Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Transkript

1 Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks 5091 Majorsua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-pos: Inerne: Org. nr.: NO MVA Bankkono: Rundskriv 1/ Om beregning av inneksrammer og kosnadsnorm il vedak om inneksramme 2011 Inneksrammer for 2011 ble varsle neselskapene den og veda NVE sende også u brev il selskapene den der de ble publiser nye beregninger i varsele baser på endringer knye il referanseselskapene, og disse foruseningene ligger il grunn i beregningen av vedake. I dee rundskrive beskriver vi hvordan inneksrammen for 2011 blir beregne, og vi gjør rede for hvilke krierier som er lag il grunn i DEA. Kor om beregningene av inneksrammene Neselskapenes årlige inneksrammer blir fassa eer besemmelsene i forskrif av nr 302 om økonomisk og ekniske rapporering, inneksramme for nevirksomheen og ariffer (konrollforskrifen). Av konrollforskrifen kan man ulede følgende formel: IR = 0,4K + 0,6K * IR er inneksramme i år. K er kosnadsgrunnlage for de enkele neselskap. K* er kosnadsnormen for selskape som fremkommer som e resula av sammenlignende analyser av selskapene baser på daa fra år -2, og som inkluderer KILE-beløp. Tillegge for inveseringer blir fjerne fra og med inneksrammene for 2011, jf konrollforskrifen 8-5. Kosnadsgrunnlage, K i formelen over, fremkommer eer følgende formel: KPI K ( DV 2 + KILE 2 ) + NT 2 P + AVS 2 + AKG 2 rnve = KPI 2 DV sår for drifs- og vedlikeholdskosnader, og er inklusive ubealinger il kunder ved svær langvarige avbrudd og individuelle KILE-avaler. KILE sår for KILE-beløp med unnak av de som knyer seg il individuelle avaler.. KPI sår for konsumprisindeksen. NT er overføringsap (i MWh), og P er referansepris på kraf. AVS sår for avskrivninger, og AKG er avkasningsgrunnlag (inkluder 1 % for arbeidskapial) og r er referanserenen.

2 Side 2 På NVEs inernesider ligger e ege noa med veiledning il hvordan selskapenes økonomiske og ekniske rapporering i erapp benyes når kosnadsgrunnlage og grunnlage for kosnadsnormen skal beregnes. Der fremgår de blan anne hvilke poser i erapp de ulike kosnadselemenene er hene fra. Beregning av kosnadsnormen, K* Beregningene av kosnadsnormene for 2011 blir i hovedsak gjennomfør på samme måe som fra og med inneksrammene for 2007, slik de er beskreve i ukas il rappor om normkosnadsmodell av , noa om fasseelsen av kosnadsnorm for 2007 av og EMØ rundskriv 5/2007. Endringer i modell og meode i 2011 sammenligne med 2010 er grundigere beskreve i rundskriv 4/2010 som ble publiser sammen med varsel om inneksrammer for Neselskapenes oppgaver blir i DEA mål i forhold il selskapenes kosnader i Fra og med 2010 er neapskosnadene og KILE-beløpene ikke lengre glae ved hjelp av hisoriske gjennomsni, men baser på fakiske verdier i gjeldende år. Neapskosnaden beregnes ved a de fysiske neape mulipliseres med e volumveid gjennomsni av sysemprisen på NordPool for Denne er nærmere forklar i NVE-noa om beregning av referanserene, referansepris på kraf og inflasjon som ligger på våre inernesider sammen med dee rundskrive. Videre er NVE-rena for 2009 lag il grunn ved beregning av kapialkosnadene for Merkosnadene for neselskapene som er pålag ansvar for krafsysemuredninger eller KDS holdes uenfor DEA-analysene. Beregning av DEA-resulaene for disribusjonsnee Fra og med 2010 er selskapenes DEA-resula il kalibrering i disribusjonsnee beregne ved hjelp av o rinn. I førse rinn beregnes selskapenes DEA-resulaer ved hjelp av en DEA-modell. I rinn o korrigeres DEA-resulaene med resulaene fra en regresjonsanalyse. Trinn o - meoden er beskreve i NVE-noa av som ligger på NVE sine inernesider. Neselskapenes oppgaver i disribusjonsnee beskrives med følgende modell: Trinn 1 DEA-modell Anall kilomeer høyspenne Lever energi (MWh) Anall nesasjoner Anall abonnemener ekskl. friidsboliger Anall friidsboligabonnemener Andel linjer i skog med høy / svær høy bonie mulipliser med km høyspen luflinjer Gjennomsnilig eksremvind / avsand il kys mulipliser med km høyspen luflinjer Gjennomsnilig anall mm nedbør som snø mulipliser med km høyspen luflinjer Forkorelse d_hs d_le d_ns d_abexfriid d_friidab d_skog2xhsll d_vindkxhsll d_snoxhsll

3 Side 3 Trinn 2 Regresjon Grensesni Småkraf insaller effek Anall øyer mer enn 1 km fra fasland eller forsyn øy d_grs d_sky d_aoey1 Koeffisienene som benyes i rinn o er oppdaer baser på regresjonsanalyser med en paneldaamodell hvor DEA-resulaer uen supereffekivie over perioden er benye som avhengig variabel og grensesni, småkraf og anall øyer er benye som uavhengige variabler. For å gjøre variablene sørrelsesuavhengig er alle variablene divider på en beregne neverdi (NV). Denne er beregne u fra neselskapes beholdning av nesasjoner, høyspenne og oale anall abonnener. Følgende koeffisiener benyes il å beregne rammevilkårskorrigeringen (RVK) for de enkele selskap i vedake for 2011: RVK= e 4,4735 e -005*grs/NV-0,406*sky/NV-1,135*aoey1/NV e 4,4735 Beregning av DEA-resulaene for regional- og senralnee Oppgavebeskrivelsen i regional- og senralne: Oupu Luflinjer Jordkabler Sjøkabler Grensesni: Transformaorer, bryere og kompenseringsanlegg Andel linjer i skog med middels il svær høy bonie mulipliser med km luflinjer Forkorelse rs_vluf rs_vjord rs_vsjo rs_vgrs rs_lufkm_sk og1 Krierier for DEA Til varsel om inneksrammer for 2011 formalisere NVE krieriene for å behandle selskaper særskil i beregning av kosnadsnormen. Dee er selskaper som enen ikke evalueres i DEA, men får sa kosnadsnorm lik kosnadsgrunnlag eller selskaper som flyes mellom analysene på de o ulike nenivåene eller selskaper som ikke får være referener for andre selskaper. Til vedake følger NVE i hovedsak de samme krieriene for særbehandling av selskaper. Unnake er a Skagerak Ne AS og Krødsherad Everk KF behandles annerledes i vedak enn i varsel, jf NVEs brev av Selskap som holdes uenfor analysene Noen selskaper blir ikke evaluer i DEA i de hele a, hovedsakelig fordi de har lie eller ingen neanlegg (oupu). De passer dårlig i DEA-modellene, og slike selskaper får e DEA-resula slik a kosnadsnorm blir lik kosnadsgrunnlag. Krieriene for å holdes uenfor DEA i disribusjonsnesanalysene er a selskape verken har linjer eller kabler og/eller har mindre 100 abonnemener. Baser på dee er de il sammen 10 selskaper som holdes uenfor analysene i disribusjonsnee i 2011-vedake.

4 Side 4 De er også o krierier for å holde selskap uenfor DEA i regional- og senralnesmodellen. Dee gjelder selskaper som ikke har luflinjer og/eller har lien anleggsmasse, definer il under 2500 i samle oupu (rs_vluf + rs_vjord + rs_vsjo + rs_vgrs). På grunnlag av disse krieriene er de 15 selskaper som ikke er med i i regional- og senralnesanalysene i Flying mellom nenivåer Selskaper som eier en svær begrense mengde regionalnesanlegg, med formål å forsyne si ege disribusjonsne, har få verdiene i regionalnee flye over i disribusjonsnesanalysene. De akuelle selskapene er eer NVEs vurdering så små i regionalnee, a de ikke er hensiksmessig å sammenligne dem med andre regionalne. Krieriene for å flye e selskaps kosnader og neanlegg i DEA fra regionalne il disribusjonsne, er a anleggsmassen er under en viss sørrelse. Dersom samle oupuer mindre enn , sam a kosnadene i regional- og senralnee er mindre enn kosnadene i disribusjonsnee, flyes selskape over i disribusjonsnesanalysene. Baser på disse krieriene er de i al 29 selskap som flyes il disribusjonsnee i Dersom selskaper oppfyller krieriene for å holdes uenfor DEA i e nenivå, men oppfyller kravene il å inkluderes i de andre nenivåe, flyer vi selskape il de nenivåe der de inngår i analysene for å unngå uønskede inceniver. Baser på dee er de 3 selskaper som flyes fra disribusjonsne il regional- og senralnesanalysene i 2011-vedake. Referener i DEA I regional- og senralnesanalysene er de noen selskaper vi har vurder il å være for små il å være målesokk for andre selskaper. Dee er selskaper som har oale kosnader i analysen på under 12,5 millioner kroner. Eer varsel om inneksrammer av sende NVE u e brev der vi informere om a vi hadde gå gjennom referanseseene og funne grunn il å holde flere selskaper uenfor fronen. Dee gjald Skagerak Ne AS på begge nenivåer i illegg il a Krødsherad Everk KF holdes hel uenfor DEA. Inkluder Skagerak Ne AS og Krødsherad Everk KF er de il sammen 17 selskaper som ikke får være referener for andre i regionalneanalysene og e selskap som ikke får være referen i disribusjonsnesanalysene. Krødsherad Everk KF Eer innspill fra selskaper på varsel om inneksrammer 2011 har NVE vurder om Krødsherad Everk KF burde holdes uenfor DEA-fronen for disribusjonsnee. Under ilsyn hos selskape 5. april 2011 ble de avdekke a selskape ikke har lag il grunn rikige prinsipper for fordeling av kosnader mellom sine virksomhesområder. Dee har eer NVEs vurdering medfør a den andelen kosnader som selskape har før på sin nevirksomhe er beydelig lavere enn selskapes fakiske kosnader knye il nevirksomheen. Frisen for å lukke dee avvike er sa il innrapporering av erapp for 2011.

5 Side 5 Dermed er regnskapsallene for Krødsherad Everk for 2009 lie egne som sammenligningsgrunnlag for andre selskaper. Selskape holdes uenfor DEA og får sa kosnadsnorm lik kosnadsgrunnlag. Skagerak Ne AS I forbindelse med varslene om inneksrammer for 2011 ble de fra bransjens side særlig rukke frem a de ikke virke rimelig a Skagerak Ne AS ble referen som følge av e beydelig negaiv esimaavvik knye il pensjonskosnader før mo egenkapialen i Årlig esimaavvik før mo egenkapialen inngår i selskapenes kosnadsgrunnlag og de oale kosnadene il DEA (jf. Rundskriv EMØ 1/2008). NVE kom frem il a bransjens innvending knye il Skagerak Ne AS som referen var rimelig, og a e selskap ikke bør få være referanseselskap for andre kun som følge av slike beydelige variasjoner i pensjonskosnader. Til vedak om inneksramme for 2011 er ingen selskaper bli sammenligne med Skagerak Ne AS. Kalibrering av kosnadsnormen Ved fasseelse av inneksrammene for 2009 ble de benye KPI-jusere 2007-kosnader som e esima på forvenede kosnader i På samme måe som for 2009 og 2010 blir derfor kosnadsnormen for 2011 kalibrer for avvike i bransjens samlede fakiske kosnader i 2009 og kosnadsgrunnlage som er benye i vedake om inneksrammer for Korrigeringen kommer o år forsinke, og er derfor illag rene for 2009 og For begge år er NVE-rena benye, denne er 6,19 % for 2009 og 5,62 % for 2010.