Infoskriv ETØ-5/2016: Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2017

Transkript

1 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: Vår ref.: NVE Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks 5091 Majorsua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-pos: Inerne: Org. nr.: NO MVA Bankkono: Infoskriv ETØ-5/2016: Om beregning av inneksrammer og kosnadsnorm for 2017 I dee infoskrive beskrives de kor hvordan inneksrammen blir beregne for De er ingen endringer i meoden siden inneksrammen for Hvilke foruseninger og beregninger som ligger il grunn for referanserene, krafpris og KPI er beskreve i sluen av skrive. Om beregningene av inneksrammene Neselskapenes årlige inneksrammer blir fassa eer besemmelsene i forskrif av nr. 302 om økonomisk og eknisk rapporering, inneksramme for nevirksomheen og ariffer (forskrif om konroll av nevirksomhe). Av denne følger de a inneksrammen skal beregnes eer følgende formel: IR 0,4K 0,6K * IR er inneksramme i år. K er kosnadsgrunnlage for de enkele neselskap. K * er kosnadsnormen for selskape som fremkommer som e resula av sammenlignende analyser av selskapene baser på daa fra år -2, og som inkluderer KILE-kosnader. Kosnadsgrunnlage, K i formelen over, fremkommer eer følgende formel: K KPI lønn DV KPI lønn 2 KILE KPI KPI 2 NT 2 P AVS 2 AKG 2 r NVE DV sår for drif- og vedlikeholdskosnader, og er inklusive ubealinger il kunder ved svær langvarige avbrudd og individuelle KILE-avaler. KILE omfaer ordinær KILE med unnak av individuelle KILEavaler. KPI sår for konsumprisindeksen. DV er juser for KPI-lønn 1 mens KILE er juser for ordinær KPI 2. NT er overføringsap (i MWh), og P er referansepris på kraf. AVS sår for avskrivninger, AKG er avkasningsgrunnlag (inkluder 1 % for arbeidskapial) og r er referanserena. Inflasjonsjusere pensjonskosnader inngår som e gjennomsni for perioden i kosnadsgrunnlage for 2017 på følgende måe: for hver år i perioden inngår e gjennomsni av årene (alle de re årene er like i gjennomsnisberegningen borse fra 1 Tabell 03363, ssb.no 2 Tabell 03014, ssb.no

2 inflasjonsjuseringen) og 2015 er dermed de enese årene som gjør a gjennomsnie avviker fra snie for På NVEs inernesider ligger også ege noa med veiledning il hvordan selskapenes økonomiske og ekniske rapporering i erapp benyes når kosnadsgrunnlage og kosnadsnormen skal beregnes. Der fremgår de blan anne hvilke poser i erapp de ulike kosnadselemenene er hene fra. Om beregning av kosnadsnormen, K* Kosnadsnormene beregnes i o rinn: e rinn som benyer DEA og e rinn som benyer regresjonsanalyse. I DEA måles forholde mellom neselskapenes oppgaver og kosnader for 2015 mo gjennomsnilige kosnader og oppgaver for perioden De oale kosnadene er summen av DV, KILE, avskrivinger, neap og avkasning på bokfør kapial. Neapskosnaden beregnes ved a de fysiske neape mulipliseres med e volumveid gjennomsni av sysemprisen på NordPool for Videre er NVE-renen for 2015 lag il grunn ved beregning av avkasning på bokfør kapial. Merkosnadene for neselskapene som er pålag ansvar for krafsysemuredninger eller KDS holdes uenfor kosnadene som inkluderes i DEA. I regionalnee holdes også neapskosnadene uenfor kosnadene som inkluderes i DEA. I disribusjonsnee beregnes en normkosnad for anlegg i grensesni opp mo regionalnee, og denne rekkes fra kosnadene som inkluderes i DEA. Normkosnaden er beregne med ugangspunk i de oppdaere veksyseme. De er den vekede verdien som rekkes fra selskapes oalkosnad, noe som innebærer a prisen per enhe grensesni er lik 1. Om rinn 2 I rinn 2 korrigeres DEA-resulaene for ulike yper rammevilkår. E selskap vil få en oppjusering av si DEA- resula dersom selskape har vanskeligere rammevilkår enn mønserselskape. Dersom selskape har leere rammevilkår enn mønserselskape vil DEA-resulae bli ilsvarende nedjuser. Parameerne i korrigeringen besemmes ved regresjonsanalyse og resulaene fra disse er gjengi i abell 4 og abell 5. Tabell 1. Kosnadsnormmodell for disribusjonsne Trinn 1 DEA- modell Anall kilomeer høyspenne Anall nesasjoner Anall abonnemener Forkorelse d_hs d_ns d_ab Trinn 2 regresjoner Andel jordkabler Andel luflinjer i barskog med høy og særs høy bonie Geo 1: Helning, småkraf og andel luflinjer i løvskog Geo 2: (Referansevind / kysavsand), anall øyer og andel sjøkabel Geo 3: Snø, mørkeid, islas og emperaur dr_hsjordand dr_s4 dr_geo1 dr_geo2 dr_geo3

3 Tabell 2. Kosnadsnormmodell for regional- og senralne Trinn 1 DEA- modell Veke verdi luflinjer inkl. merking av luffarshinder Veke verdi jordkabler Veke verdi sjøkabler Veke verdi grensesni: ransformaorer, bryere og kompenseringsanlegg Forkorelse r_vluf r_vjord r_vsjo r_vgrs Trinn 2 regresjoner Geo 3R: Helning og skog med høy og særs høy bonie rr_geo3 Fakoranalyse NVE har benye fakoranalyse for å beregne de sammensae geografiindeksene i de o modellene. Fakoranalyse er en samlebenevnelse for saisiske meoder som analyserer samvariasjon mellom variabler. Slike analyser brukes blan anne for å redusere lineær korrelere variabler. Vi har benye principal componen analysis (PCA) hvor de uledes en fakor som maksimal unyer variasjonen i de underliggende enkelvariablene. I abell 3 viser vi koeffisienene som variablene er veke sammen med i hver geografiindeks. Tabell 3. Oversik over sammensening av geografiindeksene Geo1 «Fjellbekk» Koeffisien Helning, dr_he1 0,167 Løvskog, dr_s7 6,672 Småkraf, dr_skysz 1080,130 Konsan -1,611 Geo2 «ØyVind» Koeffisien Vind divider med avsand il kys, dr_vr2_k2lukk 0,838 Anall øyer, dr_aeoy1sz 3615,106 Andel sjøkabel, dr_hssjoand 11,763 Konsan -0,655 Geo3 «Fros» Koeffisien Gjennomsnilig nedbør som snø, dr_snog 0,004 Mørkeid, breddegrad >= 65,9, dr_brgrad_gjsn 0,391 Gjennomsnilig islas, dr_is_gjsn 0,018 Gjennomsnilig årsmiddelemperaur (negaiv), dr_empneg 0,254 Konsan -26,809

4 Geo3R «HelSkog» Koeffisien Samle skog, rr_s12 0,189 Helning, rr_he1 4,787 Konsan -3,345 Trinn 2 koeffisiener I beregningen av rinn 2 koeffisienene er selskaper som kan karakeriseres som uligger uela fra regresjonen i rinn 2. I abell 4 og abell 5 vises resulaene fra regresjonsanalysene i rinn 2. Tabell 4. Resula fra rinn 2-modell for disribusjonsne For noen selskaper har rammevilkårsvariablene bli oppdaer som følge av oppdaer informasjon om neanlegg. Tabell 5. Resula fra rinn 2-modell for regionalne NVE vil oppdaere beregningene som ligger il grunn både for geografiindeksene og for rinn 2 regresjonene når de endelige inneksrammene skal vedas i NVE begrunner dee med a fakorene og koeffisienene i rinn 2 på lik linje med DEA-resulaene vil kunne påvirkes ved endringer i

5 grunnlagsdaa. For fakoranalysen besår grunnlagsdaa hovedsakelig av geografiske daa, men også daa på småkraf og kabelandeler inngår i rammevilkårsvariablene. Krierier for DEA-analysene NVE opererer hovedsakelig med o yper særbehandling: enen holde selskape uenfor evaluering i DEA eller evaluere selskape i egen modell. I illegg er de en redje ilnærming i regionalnesanalysene der selskaper evalueres i DEA, men ikke får lov å definere fronen for andre selskaper. Selskaper som holdes uenfor evaluering i DEA De er selskaper med 0 i definer oppgavemengde eller selskaper med sore endringer i daa fra år il år som holdes hel uenfor evaluering. For 2017 dreier dee seg om oal 11 selskaper. Selskaper som evalueres i egen modell NVE har definer krierier for selskaper som skal evalueres i alernaiv kosnadsnormmodell. I disribusjonsnee er dee selskaper med færre enn 500 abonnemener eller mindre enn 100 km høyspenne. I regionalnee inngår selskaper med mindre enn 4000 i oal oppgave eller har 0 km luflinjer. Disse selskapene blir mål mo si ege gjennomsni, og i 2017 er de oal 24 selskaper som evalueres med denne modellen. Selskaper som ikke får definere fron i DEA-modellen i regionalne Krierie for a e selskap skal kunne definere fron i regionalnesmodellen er a selskape har en oal kosnad (baser på femårig gjennomsni) il DEA på minimum 15 millioner kroner. Selskaper som ville bli fronselskaper uen dee krierie as u og evalueres i en separa DEA-modell slik a selskape ikke påvirker andre selskapers DEA-resula. Selskaper med en gjennomsnilig oalkosnad på under 7 millioner kroner og som ikke blir fronselskap beholdes i den ordinære DEA-modellen, men inkluderes ikke i rinn 2. Selskaper med en gjennomsnilig oalkosnad mellom 7 og 15 millioner kroner og som ikke blir fronselskaper beholdes i den ordinære DEA-modellen og inngår i rinn 2-regresjonen. Dee bidrar il e bredere daagrunnlag og bedre esimaer på beydningen av rammevilkår. De er 19 selskaper som ikke får definere fron eller inngå i rinn 2 i modellen ved beregning av kosnadsnormer for NVE har publiser en Excel-bok på inerne som viser hvilke selskaper som evalueres på de ulike måene. Re-kalibrering av avvik mellom fakisk kosnadsgrunnlag for 2015 og kosnadsgrunnlag fra vedak 2015 Ved fasseelse av inneksrammene for 2015 ble de benye KPI-jusere 2013-kosnader som e esima på forvenede kosnader i På samme måe som idligere vil derfor inneksrammen for 2017 rekalibreres for avvike mellom bransjens samlede fakiske kosnader i 2015 og kosnadsgrunnlage som er benye i vedake om inneksrammer for Korrigeringen kommer o år forsinke, og er derfor illag rene for 2015 og For 2015 er NVE-rena benye. For 2016 er de benye e anslag på NVE-rena på 6,25 %. Bransjens fakiske kosnadsgrunnlag er lavere enn kosnadsgrunnlage som ble lag il grunn ved vedak om inneksrammer for 2015.

6 Referanserene, referansepris på kraf, sysempris il DEA og inflasjon Referanserenen Referanserene for 2017 Renemodellen ser slik u: r = (1 G) [ Rf + Infl + β e MP ] + G (Swap + KP) 1 s G: fas gjeldsandel fassa il 60 prosen Rf: fas nøyral realrene fassa il 2,5 prosen Infl: årlig jusering for inflasjon beregne som gjennomsnie av de o sise årenes fakiske inflasjon baser på KPI og anslag for inflasjon de o nese årene. Alle all publiser av SSB. Dersom beregne gjennomsni er negaiv sees de il null. β e: egenkapialbea fassa il 0,875 MP: fas markedspremie fassa il 5 prosen Swap: årlig gjennomsni av 5-årig swaprene hos o av de sørse bankene i Norge KP: årlig gjennomsnilig bransjespesifikk kredirisikopremie, som fremkommer av spreaden mellom 5-årige krafobligasjoner og 5-årige swaprener beregne av o av de sørse bankene i Norge. Krafobligasjonene skal ilhøre krafselskaper med en raing på minimum BBB+ s: skaesas lik gjeldende skaesas for neselskaper Inflasjon (KPI-veks), swaprene og kredipåslag for 2017 må esimeres. Inflasjon fassees på bakgrunn av e gjennomsni av de o sise årenes fakiske inflasjon og anslag for de o nese årene. For 2017 vil de være e gjennomsni av årene 2016, 2017, 2018 og Til varsel 2017 er ingen av disse parameerne kjen. SSB har anslå en inflasjon på 3,4 % i 2016, 2 % i 2017, 2,1 % i 2018 og 2 % i Anslagene er sis oppdaer sepember Gjennomsnilig inflasjon for årene blir da 2,38 %. For å esimere swaprenen for 2017 benyer NVE de nyese daaene. Vi mener disse gir de bese bilde på hva man kan forvene a swaprenen vil ligge på i fremiden og man vil uanse ikke reffe på hva renen for 2017 fakisk blir. NVE har benye swaprenen fra Nordea og DNB per 30. sepember 2016 på 1,25 %. Til sammenligning var gjennomsnilig swaprene i perioden jan-sep 2016 på 1,09 %. Vi bruker samme ilnærming som swaprenen il å esimere kredipåslage for 2017: kredipåslage fra Nordea og DNB per 29. sepember 2016 var i gjennomsni på 0,78 %. De gjennomsnilige kredipåslage for perioden jan-sep 2016 var 1,09 %. Kredipåslage har fal gjennom åre.

7 Skaesasen i referanserenen skal ilsvare selskapsskaen fassa i Soringes årlige skaevedak. I Sasbudsje for 2017 er de foreslå å endre denne sasen fra 25 il 24 prosen, men siden dee ikke er veda, bruker vi 25 prosen i varsle referanserene. Baser på de esimere sørrelsene får vi en referanserene for 2017 før ska på 6,15 %. Referanserene for 2016 Avvike mellom kosnadsgrunnlage som ble lag il grunn i vedak om inneksrammer for 2015 og de fakiske kosnadene i 2015 blir illag rener for 2015 og Renen for 2015 var på 6,32 %. Renen for 2016 er ennå ikke kjen, men vi har esimer den på bakgrunn av daa i perioden jan-sep 2016: Månedlige sni 2016 Kredipåslag SWAP Jan 1,16 1,30 Feb 1,10 1,34 Mar 1,03 1,33 Apr 1,05 1,15 Mai 1,19 1,04 Jun 1,04 0,98 Jul 0,94 0,97 Aug 1,10 0,85 Sep 1,21 0,80 Gjennomsni jan-sep 1,09 1,09 Esimer referanserene 6,25 Referansepris på kraf I henhold il forskrif om konroll av nevirksomheen skal de som årlig referansepris på kraf benyes en volumveid månedspris illag e påslag på 11 NOK/MWh. Månedspris er gjennomsnilig akuell lokal områdepris fra markedsplasskonsesjonæren. Den endelige prisen er ikke kjen før eer ugangen av 2017, og de må derfor gjøres e esima for denne. NVE benyer forwardpriser for 2017 som e esima på referanseprisen. I esimae legges kvaralsvise sysempriser (ikke områdepriser) for 2017 il grunn. De vil ikke være mulig å predikere fremidige områdepriser fordi en ikke har informasjon om flaskehalser og andre løpende forhold i krafsyseme som er avgjørende for områdeprisene. NVE har i forhåndsberegningen benye kvarals-forwardpriser for 2017 (ENOQ ) slik de er noer per Disse vekes så sammen med kvaralsvis forbruk, der de benyes e sni for bruo forbruk per kvaral i alminnelig forsyning for Dee gir følgende resulaer:

8 Forwardkonrak Pris per , Euro/MWh Pris per , NOK/MWh Sys.pris inkl. påslag Vek Veke pris 1. kvaral ENOQ ,52 337,52 0,32 107,75 2. kvaral ENOQ ,4 230,38 241,38 0,21 50,63 3. kvaral ENOQ ,65 205,44 216,44 0,18 38,76 4. kvaral ENOQ ,78 233,82 244,82 0,29 71,47 268,61 1 Euro = 9,07 NOK per NVE har dermed lag il grunn en referansepris på kraf på 268,61 kr/mwh, inkluder påslag på 11 kr/mwh, i denne forhåndsberegningen av varsel om inneksrammer for Inflasjonsjusering KPI I vedak om inneksramme for 2017 skal vi benye konsumprisindeks (KPI) for 2017 og 2015, KPI 2017/KPI 2015, for inflasjonsjusering av KILE ( 9-2) og for normen knye il grensesnie i disribusjonsne. KPI for 2017 er ikke kjen ved usendelse av varsele, og de må derfor benyes e esima. De er KPI oalindeks som benyes. KPI for 2015: 139,8 KPI for 2016: 144,6 (baser på SSBs prognoser for KPI-veks i 2016 på 3,4%) KPI for 2017: 147,4 (baser på SSBs prognoser for KPI-veks i 2017 på 2,0 %) NVE benyer en esimer KPI for 2017 på 147,4. Prisjusering av drif- og vedlikeholdskosnader (KPI-lønn) I vedak om inneksramme for 2017 skal vi benye prisindeksen «Andre jeneser med arbeidslønn som dominerende prisfakor 3» (hereer omal som KPI-lønn) for 2017 og 2015, KPI-lønn 2017/KPI-lønn 2015, for inflasjonsjusering av drif- og vedlikeholdskosnader (DV) sam uredningskosnader. KPI-lønn for 2017 er ikke kjen ved usendelse av varsele, og de må derfor benyes e esima. NVE mener a SSBs prognose på uvikling i årslønn 4 er mes hensiksmessig for å fremskrive KPI-lønn. KPI-lønn for 2015: 215,7 KPI-lønn for 2016: 220,7 (baser på SSB prognoser for veks i årslønn i 2016 på 2,3 %) KPI-lønn for 2017: 226,6 (baser på SSB prognoser for veks i årslønn i 2017 på 2,7 %) NVE benyer en esimer KPI-lønn for 2017 på 226,6. 3 hps:// guage=0&checked=rue 4 hp://

9 Sysemprisen for 2015 Neapskosnaden for 2015 som inngår i de sammenlignende analysene (DEA) for disribusjonsnee baseres på sysemprisen for kraf for 2015 slik den fremkommer hos Nord Pool Spo AS. NVE har i dee varsele benye månedlige sysempriser for 2015 og benye disse for de respekive månedene i åre. Disse vekes med månedlig bruoforbruk i alminnelig forsyning 5. Dee gir følgende resulaer: 2015 Elspo månedlige priser Bruoforbruk i alminnelig forsyning Veke forbruk Veke pris jan 269, ,11 30,08 feb 250, ,10 24,90 mars 219, ,10 21,69 apr 216, ,08 17,56 mai 188, ,07 14,04 juni 126, ,06 8,16 juli 85, ,06 5,11 aug 120, ,06 7,27 sep 162, ,07 10,68 ok 205, ,08 17,07 nov 230, ,09 21,74 des 177, ,11 18,83 Sum Veke gjennomsnilig sysempris ,13 Sysempris inkl. illegg på 11 NOK 208,13 NVE vil dermed legge il grunn en sysempris på kraf for 2015, illag e påslag på 11 NOK, på 208,13 kr/mwh i varsel om inneksrammer for hps://