Rundskriv EØ 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010"

Transkript

1 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: Vår ref.: NVE Arkiv: Kopi: Rundskriv EØ 1/ Om beregning av inneksrammer og kosnadsnorm i vedak om inneksramme for 2010 I dee rundskrive beskrives de kor hvordan de vedae inneksrammene blir beregne. NVE sende varsel om inneksramme for Selskapene har komme med merknader som har medfør endringer i daa i forhold il varslene. Noen av merknadene er av prinsipiell karaker, og i dee rundskrive ar vi opp vår behandling av disse. I forhold il varsel om inneksramme er Krødsherad Everk a u av DEAanalysene i disribusjonsne da de hefer usikkerhe ved deres daagrunnlag. Til slu beskriver vi hvordan vi har beregne foruseningene i vedake når de gjelder NVE-rene, inflasjon og krafpris. Kor om beregningene av inneksrammene Neselskapenes årlige inneksrammer blir fassa eer besemmelsene i forskrif av nr 302 om økonomisk og eknisk rapporering, inneksramme for nevirksomheen og ariffer (konrollforskrifen). Av konrollforskrifen kan man ulede følgende formel: IR = 0,4K + 0,6K * + JP IR er inneksramme i år. K er kosnadsgrunnlage for de enkele neselskap. K * er kosnadsnormen for selskape som fremkommer som e resula av sammenlignende analyser av selskapene baser på daa fra år -2, og som inkluderer KILE-kosnader. JP er illegge for inveseringer, som er åres ilgang i år -2 mulipliser med en fakor på 1,46 ganger referanserene, jf. konrollforskrifen 8-5. For 2010 vil de, på samme måe som i varsele for 2009, bli lag il e illegg for inveseringer er imidlerid sise åre dee blir gjor. Fra og med 2009 er idseerslepe i inneker knye il inveseringer fjerne, og behove for e slik illegg i inneksrammene borfaller derfor fra Kosnadsgrunnlage, K i formelen over fremkommer eer følgende formel: KPI K ( DV + KILE ) + NT P + AVS + AKG 2 rnve = KPI

2 Side 2 DV sår for drifs- og vedlikeholdskosnader, og er inklusive ubealinger il kunder ved svær langvarige avbrudd og individuelle KILE-avaler. KILE sår for KILE-beløp, unna de som er knye il individuelle KILE-avaler. KPI sår for konsumprisindeksen. NT er overføringsap (i MWh), og P er referansepris på kraf. AVS sår for avskrivninger, og AKG er avkasningsgrunnlag (inkluder 1 % for r arbeidskapial) og NVE er referanserenen. Verdier for referanserene, krafpriser og inflasjon er gi i e senere avsni. Kosnadsnormen, K* for hver selskap fremkommer eer sammenlignende analyser baser på DEAmeoden. De er benye en modell for disribusjonsnee og en for regional- og senralnee. De o modellene som er benye er kor beskreve under. På NVEs inernesider ligger e ege noa med veiledning il hvordan selskapenes økonomiske og ekniske rapporering i erapp benyes når kosnadsgrunnlage og grunnlage for kosnadsnormen skal beregnes. Der fremgår de blan anne hvilke poser i erapp de ulike kosnadselemenene er hene fra. Frem il 2009 omfae KILE-ordningen kun langvarige avbrudd, dvs. avbrudd med varighe over re minuer, og KILE ble beregne med ugangspunk i fase saser for ulike slubrukergrupper. De er denne KILE-ordningen som ligger il grunn for KILE i kosnadsgrunnlage i inneksrammen for 2010, eersom vi her benyer KILE-beløp fra NVE har varsle illegg i inneksrammen for 2010 for å kompensere for den uvidede KILE-ordningen. Dee illegge er lag il beregningen av inneksramme. Beregning av kosnadsnormen, K* Beregningene av kosnadsnormene for 2010 blir i sor grad gjennomfør på samme måen som for 2007, 2008 og 2009, slik dee er beskreve i ukas il rappor om modell for kosnadsnorm av , noa om fasseelsen av kosnadsnorm for 2007 av og EMØ rundskriv 5/2007. Neselskapenes oppgaver blir i DEA mål i forhold il selskapenes kosnader i Neselskapenes oppgaver er nærmere beskreve under. Kosnadene måles i 2008-kroner. De oale kosnadene er en sum av drif- og vedlikeholdskosnader, KILE-beløp, neapskosnader, avskrivinger og avkasning på kapial. Summen beregnes som for kosnadsgrunnlage, beskreve over. I avskrivinger og avkasningsgrunnlag i DEA-analysene inkluderes også anlegg finansier med ilskudd. I regionalnesanalysene inngår ikke neap i de oale kosnader. Merkosnadene for neselskaper som er pålag ansvar for krafsysemuredninger holdes, som i 2008 og 2009, uenfor DEA-analysene. For 2010 holdes også merkosnader knye il KDS-ansvar også uenfor analysene. Ny i 2010-inneksrammene er a neapskosnadene og KILE-beløpene ikke er glae ved hjelp av hisoriske gjennomsni, men a de fakiske verdiene for 2008 benyes. Neapskosnaden beregnes ved a e de fysiske neape mulipliseres med e volumveid gjennomsni av sysemprisen på Nordpool Spo AS fra Beregning av sysemprisen er nærmere forklar i senere i rundskrive. NVE-renen for 2008 er lag il grunn ved beregning av kapialkosnadene. Beregning av DEA-resulaene for disribusjonsne Fra og med 2010 er selskapenes DEA-resula i disribusjonsnee il kalibrering beregne ved hjelp av o rinn. I førse rinn beregnes selskapenes DEA-resulaer ved hjelp av en DEA-modell. I rinn o korrigeres DEA-resulaene ved hjelp av resulaene fra en regresjonsanalyse. DEA-resulaene på førse rinn gjøres med beregningsmeodikken som er beskreve i NVE-noa av om fasseelsen av kosnadsnorm for Modellen som benyes er endre ved a grensesnisvariabelen

3 Side 3 er a u. Fra og med 2010 får selskap som eier slike anlegg korriger DEA-resulae si for dee i andre rinn. Grensesni, småkraf, mål ved insaller yelse, og anall øyer som ligger mins én km fra fasland eller nærmese forsyne øy korrigeres ved hjelp av resulaene fra den samme regresjonsanalysen. Oppgavevariablene i disribusjonsnee er: Oppgavevariabler fra 2010 Trinn 1 DEA Anall km høyspen Anall nesasjoner Lever energi Trinn 2 - Regresjonsanalyse Grensesni Småkraf Anall øyer Abonnemener ex friidsboliger Anall friidsboliger Skog Snø Kysklima Eer varsel 2010 har de komme inn kommenarer og korrigeringer fra selskaper på daa som inngår i rinn o. Daaene for øyer og småkraf er oppdaer i henhold il disse kommenarene. Koeffisienene som er benye i rinn o er beregne på ny il vedake. Koeffisienene er funne ved hjelp av en paneldaamodell hvor DEA-resulaene uen supereffekivie over perioden er benye som vensresidevariabel. Grensesni (GRS), insaller yelse med småkraf (SKy) og anall øyer som ligger mindre enn én km fra faslande eller nærmese forsyne øy (aø1) er benye som forklaringsvariabler 1. DEA-resulaene er beregne ved bruk av daaene som ligger il grunn for beregning av de varslede inneksrammene for Disse koeffisienene benyes il å beregne en rammevilkårskorrigering for de enkele selskape, RVK i.. =,, /, /, Ø /, /100 Til sammenligning var koeffisienene i RVK-korrigeringen il varsele: =,, /, /, Ø /, /100 Med de oppdaere daagrunnlage i vedake, har grensesni få li mindre beydning, øyer li øk beydning og småkraf har få øk beydning i rammevilkårskorrigeringen. Beregning av DEA-resulaene for regional- og senralne Oppgavebeskrivelsen i regional- og senralne er den samme som i 2007 og DEA-resulaene er uavhengig av sørrelse. Forklaringsvariablene må derfor også være uavhengige av sørrelse. GRS, SKY og aø1 er ikke de. De er gjor sørrelsesuavhengige ved hjelp av en beregne neverdi (NV).

4 Side 4 Oupu Luflinjer; veke verdi av luflinjer, 185 ulike anleggskomponener Jordkabler; veke verdi av jordkabler, 44 ulike anleggskomponener Sjøkabler; veke verdi av sjøkabler, 34 ulike anleggskomponener Grensesni; Transformaorer, bryere og kompenseringsanlegg Andel linjer i skog med middels il svær høy bonie mulipliser med km luflinjer Forkorelse VLuSR VJoSR VSjoSR GrSRmva LuSR*Skog1 I inneksrammene for 2010 er grensen for a selskaper skal få lov il å være referener i regional- og senralnesanalysene a de har oalkosnader over 12 millioner. Kalibrering av kosnadsnormen Ved fasseelsen av inneksrammene for 2008 ble de benye KPI-jusere 2006-kosnader som e esima på forvenede kosnader i Kosnadsnormen for 2010 kalibreres for avvike i bransjens samlede fakiske kosnader i 2008 og kosnadsgrunnlage som er benye i vedak om inneksrammer for Korrigeringen kommer o år forsinke, og er derfor illag rene for 2008 og Vurdering av Krødsherad Everk endring fra varsel om inneksramme 2010 NVE har moa en rekke merknader knye il Krødsherad Everk i forbindelse med varsel om inneksramme for 2010 og 2011 fra selskaper som har de som referanseselskap i DEA-analysene i disribusjonsnee. NVE har derfor gjor nye vurderinger av selskapes beydning i DEA-analysene og uviklingen i selskapes kosnader de sise årene. Baser på eser beskreve i Edvardsen (2004) 2 fan vi søe for å vurdere Krødsherad Everk nærmere. En es er baser på den såkale Torgersens rho (Trho). Dee er e forholdsall mellom 0 og 1 beregnes på bakgrunn av referanseselskapenes veker, og viser hvor sor beydning e enkel selskap har for andre selskapers DEA-resula. Dersom Trho er 0 har selskape ingen beydning, og er Trho 1 er de kun e selskap som er målesokk for alle andre. Krødsherad Everk har ha en økende Torgersens rho de sise årene. I forbindelse med analysene il vedak for 2010 ble Trho beregne il 0,43. Når denne høye verdien på Trho er kombiner med høy supereffekivie, anbefaler Edvardsen (2004) å vurdere selskape nærmere. En annen es går i korhe u på a man byer om på inpu og oupu, og kjører en ny analyse med bare de opprinnelige referenene. De som nå blir mål il å være effekive ligger på yerkanen av fronen, noe som er ilfelle for Krødsherad everk når man gjør dee med 2008-daa. Krødsherad Everk har vær referen i disribusjonsnee i alle år siden den nye reguleringsmodellen ble a i bruk i NVE var på ilsyn hos selskape våren 2007 og konrollere rapporeringene for 2004 og Siden den gang har selskapes beydning som referen i analysene sadig øk. Selskape fører mye av kosnadene på felles virksomhe og andelen av felles kosnader som føres på nevirksomheen er reduser fra 67 % i 2005 il 41 % i En vesenlig andel av selskapes lønnskosnader har i 2008 bli fordel il krafomseningsvirksomheen, noe som gir grunnlag for nærmere undersøkelser. Sammenhold med de mange merknadene som har komme om spesielle 2 Four Essays on he measuremen of Producive Efficiency, Docoral Thesis av Dag Fjeld Edvardsen, Universiee i Gøeborg, 2004.

5 Side 5 forhold i Krødsherad Everk, har vi komme il a de hefer en vesenlig usikkerhe knye il om de bør kunne være referen for andre selskaper. NVE har derfor funne de hensiksmessig å holde Krødsherad everk uenfor DEA-fronen i disribusjonsnee i 2010-vedake, og vi har varsle ilsyn hos selskape våren NVEs vurdering av kommenarer il varsel om inneksramme for 2010 For selskaper som har kommener på egne eller andre selskapers daa, har vi a hensyn il de forhold der daa benye i varsel har vær feil. Av prinsipielle kommenarer har vi moa innspill fra Defo som kommenerer NVE sin bruk av neverdi som mål på selskapenes sørrelse i rinn 2 i disribusjonsnee. I følge Defo bør selskapene få samme beløp pr enhe av grensesni, øyer eller småkraf i korreksjonsrinne, og de skjer ikke med NVE sin meode. DEA-resulaene er uavhengige av selskapenes sørrelse. Rammevilkårskorreksjonen som gjøres gjennom regresjonsrinne i disribusjonsnesmodellen krever derfor a rammevilkårsvariablene også gjøres sørrelsesuavhengige. NVE benyer her neverdivariabelen (NV), som skal gi urykk for sørrelsen på neoppgaven il de enkele neselskap. Den verdseer neoppgaven u ifra anall km høyspenne, anall nesasjoner og anall abonnener, som også fanger opp lavspenne. Sammenligne med selskapes kosnadsgrunnlag, er NV uavhengig av neanleggenes alder, selskapenes kosnadseffekivie og omfange av rammevilkår, og NVE mener derfor NV er egne som skaleringsvariabel. Når man skal vurdere hvilken kompensasjon e selskap får ved en økning i en av rammevilkårsvariablene kan de være hensiksmessig å se beregningen i o deler; førs korrigering av DEA-resula, og dereer kompensasjon i kronebeløp. NVEs beregningsmåe gjør a alle like selskaper (mål i NV) får samme kompensasjon mål i prosenpoeng for samme mengde rammevilkår. Videre får små selskaper høyere kompensasjon i prosenpoeng enn sore. Årsaken il dee er a e lie selskap har færre anlegg å spre den øke kosnaden på enn e sor selskap, og dee påvirker DEA-resulae for de lille selskape mer enn de sore. De små får alså en sørre reduksjon i si DEA-resula i rinn 1 enn sore selskaper for samme mengde rammevilkår, og for å sikre likebehandling av selskapene er de derfor nødvendig med ulik kompensasjon. Når de gjelder sørrelsen på kompensasjonen i kroner vil denne avhenge av selskapes kosnadsgrunnlag, og denne uregningen følger den samme logikken som den ordinære uregningen av kosnadsnormen. Forholde mellom selskapes kosnadsgrunnlag og NV vil følgelig besemme kompensasjonen i kroner. Selskapene vil ha ulik forholdsall pga forhold som ulik kosnadseffekivie, rammevilkår, og alder på neanlegg. Dersom man i sede for de selskapsspesifikke forholdsalle beskreve over velger å benye en generell skaleringsfakor vil o ing skje. For de førse vil de være de sore selskapene med sin kosnadssrukur som besemmer skaleringsfakoren u i fra sin vek i beregningen. For de andre vil mange av de små selskapene oppleve å få for lie kompensasjon for rammevilkår i rinn 2. NVE vil arbeide med en videreuvikling av rinn 2 i disribusjonsnee frem mo sommeren Bruken av NV vil bli diskuer nærmere i dee arbeide. Referanserene, inflasjon og referansepris på kraf for 2010 I dee avsnie vises en oversik over relevane foruseninger som ligger il grunn for beregning av inneksrammen. Oversiken inkluderer også de foruseningene som ble benye il varsel om

6 Side 6 inneksramme for Dee varsele ble send selskapene i brev daer I varsele ble de benye esimere verdier på disse sørrelsene, og derfor er de differanse mellom paramerene benye i varsele i forhold il i vedake. Referanserene NVE skal ved fasseelsen av årlig inneksramme benye en referanserene som fremkommer ved 1,14 * r + 2,39 %, der r er årlig gjennomsni av effekiv rene for 5 års sasobligasjon slik denne beregnes av Norges Bank. Renen for 5 års sasobligasjoner for 2010 oppgis på Norges Bank sine hjemmesider å ha vær 2,83 ps. Referanserenen blir da: R NVE = 1,14*2,83 + 2,39 R NVE = 5,62 % Esimer verdi il varsel var 6,5 %. Referansepris på kraf I henhold il forskrif om økonomisk og eknisk rapporering skal de som årlig referansepris på kraf benyes en volumveid månedspris illag e påslag på 11 NOK/MWh. Månedspris er gjennomsnilig akuell lokal områdepris fra markedsplasskonsesjonæren. Som grunnlag for vek benyes månedlig bruoforbruk slik den fremkommer i NVEs koridssaisikk for alminnelig forsyning. Fra ble anall prisområder uvide il fire, og fra uke 11/2010 ble analle yerligere øk il fem. De månedlige gjennomsnilige områdeprisene er hene fra Nord Pool Spo AS for de fem gjeldene områdene. Den årlige referanseprisen på kraf i de fem områdene finner vi da ved å a gjennomsnie av de volumveide månedsprisene og legge il påslage på 11 NOK/MWh: Hvilken pris som er benye for de enkele selskap fremgår av vedak om inneksramme for 2010.

7 Side 7 Måned Bruo Forbruk GWh Vek NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 Jan , ,32 383,70 540,92 538,27 383,70 Feb , ,71 453,40 777,57 760,90 453,40 Mar , ,36 449,62 511,86 477,79 452,38 Apr , ,48 385,46 371,92 370,82 385,49 Mai , ,46 355,83 342,10 342,24 356,32 Jun , ,27 362,49 350,53 355,62 363,20 Jul , ,80 365,80 366,32 365,36 365,80 Aug , ,87 339,87 338,88 338,05 339,87 Sep , ,59 384,59 406,23 394,08 384,62 Ok , ,48 396,36 414,55 409,36 396,43 Nov , ,85 436,66 458,44 458,10 445,11 Des , ,90 574,49 727,66 727,66 653,21 Sum Veke pris 459,57 421,13 502,82 496,21 431,87 Inkl 11 NOK/MWh 470,57 432,13 513,82 507,21 442,87 Esimer verdi il varsel var 307 kr/mwh Inflasjon: I vedak om inneksramme skal vi benye konsumprisindeks (KPI) for 2010 og 2008, KPI 2010 /KPI 2008 for inflasjonsjusering av drifs- og vedlikeholdskosnader ( 8-1) og KILE-saser ( 9-2). De er KPI oalindeks som benyes (som for idligere år med inneksrammevedak). KPI for 2008: 123,1 KPI for 2010: 128,8 Dee gir en inflasjon fra 2008 il 2010 på 4,63 %. Esimer KPI 2010 il varsel var 127,7. De varslede illeggene i inneksramme for korvarig KILE var beregne i 2006-kr. Fakoren KPI 2010 /KPI 2006 benyes il å inflasjonsjusere dee il 2010-kroner. KPI for 2006: 117,7 KPI for 2010: 128,8 Dee gir KPI-indeks på 1,09431 Disse illeggene ble varsle i egne brev i november 2010 og inngikk ikke i varsel om inneksramme daer

8 Side 8 Rene og neapspris i DEA-analysene: I de sammenlignende analysene sammenligner vi daa fra I disse analysene benyer vi rene og krafpris fra Rene for 2008 er 7,44 %, dvs. lik den som ble benye i vedak om inneksramme for Neapskosnaden for 2008 som inngår i DEA-analysene for disribusjonsnee er baser på månedlig sysempris for 2008 slik den fremkommer hos Nordpool Spo AS. Disse vekes med månedlig forbruk. Dee gir følgende resulaer: 2008 Elspo månedlige priser Vek Veke pris Januar 364,38 0,11 40,09 Februar 306,94 0,10 30,39 Mars 236,55 0,10 23,98 April 301,55 0,08 25,60 Mai 203,16 0,07 14,06 Juni 323,26 0,06 19,30 Juli 357,58 0,06 19,98 Augus 435,59 0,06 25,93 Sepember 549,44 0,07 37,20 Okober 483,85 0,08 40,86 november 451,08 0,10 44,24 desember 419,62 0,11 46,22 Gj.sni 367,86 NVE vil dermed legge il grunn en sysempris på kraf for 2008 på 367,86 kr/mwh i DEA-analysene i vedak om inneksrammer for 2010.

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Inntektsrammereguleringen FASIT dagene 2008 5. februar 2008 Stig Olav Wiull rådgiver Seksjon for økonomisk regulering Innhold Hovedtrekkene i inntektsrammereguleringen

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Antall kilometer høyspentnett. Antall nettstasjoner. Antall abonnementer. Andel luftlinjer i barskog med høy og særs høy bonitet

Antall kilometer høyspentnett. Antall nettstasjoner. Antall abonnementer. Andel luftlinjer i barskog med høy og særs høy bonitet 2012. Disse totale kostnadene og oppgavene for 2012 måles mot gjennomsnittlige kostnader og oppgaver for perioden 2008-2012. De totale kostnadene er summen av drift- og vedlikehold, KILE, avskrivinger,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Inntektsrammereguleringen Status og videre planer EBL Nettkonferansen 2. desember 2008 Tore Langset Innhold Saksbehandling Tilsyn Forskriftsendringer Utviklingen i

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering

Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering Norges vassdrags- og energidirektorat Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering Oversikt Om inntektsrammer som virkemiddel Relevante forskjeller

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

Metode for korrigering av DEA-resultat mhp forskjeller i rammevilkår Endring for 2010

Metode for korrigering av DEA-resultat mhp forskjeller i rammevilkår Endring for 2010 Side 2 Metode for korrigering av DEA-resultat mhp forskjeller i rammevilkår Statistiske analyser basert på nye data viser at rammevilkårsvariablene som er inkludert i dagens DEAmodell fremdeles fanger

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Nettregulering - rammebetingelser

Nettregulering - rammebetingelser Nettregulering - Nettregulering - rammebetingelser rammebetingelser Kurs: Budsjettering og tariffering 15. - 16. september 2010 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING NVEs reguleringsmodell Effektivitetsmåling

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Individuelle KILE-avtaler. Ketil Sagen, Energi Akademiet

Individuelle KILE-avtaler. Ketil Sagen, Energi Akademiet Individuelle KILE-avtaler Ketil Sagen, Energi Akademiet Innhold Hvorfor individuelle KILE-avtaler? Rammeverk Datafangst og databearbeiding Registrering av avbruddskostnad Hva bør en individuelle avtale

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1 Navn: Ønske formkurve Årsplan sykkel 2007 / 2008 Hovedmål: Inn i seedinggruppe 1 på Birken ( ca. 03.05.00 ) Delmål: Øke maks syrke 50% Delmål: Øke aerob uholdenhe 25% Treningsmengde ( oal reningsbelasning

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

Prising av Kraftderivater SIS 1101

Prising av Kraftderivater SIS 1101 Prising av Krafderivaer SIS 1101 I Prising av Krafderivaer SIS 1101 Forord Denne prosekoppgaven er uarbeide av o sudener fra Insiu for indusriell økonomi og eknologiledelse høssemesere år 001. Rapporen

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer. April 2013

Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer. April 2013 Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer April 2013 Bakgrunn NVEs regulering av nettselskapene har de seneste årene blitt mer kompleks og vanskeligere å forstå Hvorfor blir effektiviteten som beregnet?

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra 2013. Næringspolitisk Verksted 21.06.2012 Svein Sandbakken

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra 2013. Næringspolitisk Verksted 21.06.2012 Svein Sandbakken Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra 2013 Næringspolitisk Verksted 21.06.2012 Svein Sandbakken Innhold Forskriftsendringer Mer-/mindreinntekt NVE-renten Tapspris Kostnadsnorm

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

SNF-rapport nr. 21/04

SNF-rapport nr. 21/04 SNF-rappor nr. /04 PRISIN V FORSIKRINSKONRKER MED RENERNI av Roger F. Peersen Eirik M. Samnøy SNF-Prosjek nr. 7000 SMFUNNS- O NÆRINSLIVSFORSKNIN S Bergen, November 004 Dee eksemplar er fremsil eer avale

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer Iveseriger og ska Løsomhe av fiasiveseriger før og eer ska Løsomhe av realiveseriger eer ska Avhedelse (salg) av aleggsmidler Egekapialavkasig eer ska Joh-Erik Adreasse 1 Høgskole i Øsfold Skaesaser med

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSer Reledning for gjennomgang og serifisering av pelsdyrgårder i henhold il pelsdyrnæringens kvaliessandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhe... 3 3. Drif av serifiseringssyseme...

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

Nettkonferansen 2009. Inntektsrammeregulering og nettpolitikk. Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS

Nettkonferansen 2009. Inntektsrammeregulering og nettpolitikk. Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS Nettkonferansen 2009 Inntektsrammeregulering og nettpolitikk Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS Disposisjon Dragefossen Kraftanlegg AS Dagens regulering Nettutfordringer Ny regulering Dragefossen

Detaljer

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift 18. mai 2015 Svein Sandbakken / Jørn Bugge / Linn Renée Naper / Helge Schroeder Innhold 1. Mandat og

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før? Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning

Detaljer

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerudanning Eksamensoppgave Ny/usa eksamen høs 004 Eksamensdao: 07--004 Fag: NAT0-FY Naur og miljøfag 60sp. ALN modul fysikk 5 sp. Klasse/gruppe: UTS/NY/ALN

Detaljer

Prop. 65 L (2012-2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Prop. 65 L (2012-2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Nosk mal: Saside (ilak mo kenkelse av opphavse m.m. på Inene) Sian Fagenæs og Espen Anebeg Bøse Opphavsesfoeningen elg. 1 Poposisjon om ilak mo opphavseskenkelse på Inene Inngå som del av helhelig evisjon

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Relevante rammevilkår i distribusjonsnettsmodellen Utvikling av distribusjonsnettsmodellen av Silje Cathrine Syvertsen Rammevilkår i distribusjonsnettsmodellen Kostnadsnormen

Detaljer

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt NB: Dee er sise ugave på papir av Penger og Kredi Se mer på side Penger og Kredi 8 M a r s Til abonnenene: Penger og Kredi opphører i papirversjon, men forseer som web-publikasjon Norges Bank har veda

Detaljer

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE YTELSE OG UTVIKLING 50 ÅRS ERFARING Trovac Indusries ble grunnlag i 1960, og er kjen for sin høye kvalie, høye yelser og lave søynivå, i e elegan burgunder design. Cyclo Vac er i dag en av verdens sørse

Detaljer

Framtidige endringer i nettreguleringen

Framtidige endringer i nettreguleringen Framtidige endringer i nettreguleringen Svein Sandbakken 02.02.2012 2 Innhold Signaliserte endringer fra 2013 Risikopremie i NVE-renten Effektivitetsberegningen Kompensasjon for fusjonstap Andre fornuftige

Detaljer

FASIT dagene 2008. Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT. Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no. www.energy.sintef.no

FASIT dagene 2008. Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT. Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no. www.energy.sintef.no FASIT dagene 2008 Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no 1 Ny beregningsmåte for KILE-kostnader

Detaljer

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen Denne fil er hene fra Handelshøyskolen BIs åpne insiusjonelle arkiv BI Brage hp://brage.bibsys.no/bi Globale valuaer: er dollarens dager ale? Rober Rebnor Handelshøyskolen BI Universiee i Bergen Erling

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

Eksempel på symmetrisk feil: trefase kortslutning på kraftlinje.

Eksempel på symmetrisk feil: trefase kortslutning på kraftlinje. HØGSKOLE AGDER Faule for enoloi Elrafeni 1, løsninsforsla øvin 9 høs 004 Oppave 1 En feil i rafsyseme er enhver ilsand som forsyrrer den normale drifen av syseme. Esempler på dee an være refase orslunin

Detaljer

Estimering av kostnader i IT-prosjekter

Estimering av kostnader i IT-prosjekter Planleggingsfasen.. Esimering av kosnader i IT-prosjeker Jo Hannay Simula Research Laboraory Deparmen of Sofware Engineering 2 Gjennomføringen. Overskridelser Beydelig underesimering av kosnader. 70-80%

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Status for NVEs arbeid med nettreguleringen EBL Næringspolitisk verksted 25. september 2008 Stig Olav Wiull Innhold Status inntektsrammer 2007, 2008 og 2009 Tillegg

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

PLANNUMMER: PLANNAVN:

PLANNUMMER: PLANNAVN: Areal- og byggesaksjenesen 01.01.2008 Versjon 1.1 Formål Dokumenasjon Øke kvalieen på arealplaner og effekivisere planprosessen. Sjekklisa deles u på oppsarsmøe (er på kommunens hjemmeside i digial form),

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Fornuftige reguleringsendringer fra NVE?

Fornuftige reguleringsendringer fra NVE? Fornuftige reguleringsendringer fra NVE? Svein Sandbakken Næringspolitisk verksted 27. September 2011 Innhold Små endringer Slanking av DEA-modellene utsatt..igjen Omhandlede/foreslåtte endringer Alderseffekter

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Kurs i NVE-rapportering

Kurs i NVE-rapportering Svein Sandbakken 07.02.2012 08.02.2012 Kursinnhold NVE rapportering Nettregulering Generelt om NVE rapporteringen - Organisering - Viktighet Gruppeoppgaver - Løsning av oppgaver - Gjenomgang - Generelt

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten

Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten Forslag til endring vedrørende KILE, referanserente, justering for investeringer, mv. Høringsdokument 5. mai 2006 3 2006 D O K U M E N T Forslag til endringer

Detaljer