Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005"

Transkript

1 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: Fax: Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei Okober 2005

2 Forord For andre åre på rad er elgens påvirkning av ungskog i vinerbeieområder nå regisrer og analyser. Prosjeke er e samarbeid mellom de re regionene/valdene Ljørdalen Vilsellområde, Elgregion Trysil Øs og Sve-Nor-Älg. Beieregisreringsprosjeke er lag opp med anke på oppfølging/overvåkning gjennom flere år. Gjennom dee samarbeidsprosjeke har vi nå e nyig verkøy il å vurdere sørrelse på elgsammen opp mo maressursene for å oppreholde en bærekrafig samme. Taksresulaene vil også på sik kunne indikere hvor sor effek enkele ilak har for eksempel: å høyne/ senke avskyningen, fôre elgen vinersid, vinerhogs på furu i vinerbeieområdene eller andre skoglige ilak. I denne rapporen foreligger også enkele resula fra lignende regisreringer andre seder i Norge. Meoden baseres på den såkale Solbraa-meoden eer Knu Solbraa som har uvikle verkøye gjennom 30 års forskning gjennom si arbeid ved Norges Landbrukshøyskole på Ås. Meoden er a i bruk i sore deler av lande fra Agder-fylkene i sør il Troms fylke i nord. Vi vil også benye anledningen il å få ree en sor akk il Knu Solbraa for å sille aksresulaa fra andre akser il disposisjon for sammenligning. Disse resulaa er fra Solbraa si arbeide ved Skogforsk og Norges Landbrukshøgskole (UMB). Prosjeke er finansier gjennom vilfondsmidler, egeninnsas og egenandel for den enkele elgregion. Trysil og Engerdal Umarksråd (TEUR) har ha prosjekansvare. Syringsgruppa har beså av: o Frank Rober Lund (Sve-Nor-Älg) o Hans Hage (Ljørdalen Vilsellområde) o Frode Knuzen Midlund (Ljørdalen Vilsellområde) o Rolf Kvile (Elgregion Trysil Øs) Taksaorer i 2005 har vær: Jan Foss, Runa Elisabeh Skyrud, og Chrisian Sære. Vi akker disse spesiel for sor engasjemen og god ufør arbeid. Vi vil også ree en sor akk il kjenmennene Jon Egil Bekkevold, Ljørdalen og Sig Halvarsson, Sverige sam grunneiere for planlegging av leeområder og framlegging av kargrunnlag og skogbruksplaner. Trysil 20.okober 2005 Rune H Aamold prosjekleder Fra Faun På vegne av Faun Naurforvalning AS vil underegnende akke for oppdrage med å føre rapporen i pennen. Vi håper rapporen vil være il nye for oppdragsgiver og lesere. Fyresdal 20. okober Lars Erik Gangsei Forsidefoo: Ole Roer 2

3 Innhold Sammendrag... 4 Bakgrunn... 5 Meode... 6 Resula... 7 Hele Trysil, (samla) og sammenligninger mellom regionene Ljørdalen vilsellområde Sve-Nor Älg Trysil Øs Elgregion Diskusjon Konklusjon Lieraur

4 Sammendrag I Trysil er de gjennomfør beieregisreringer eer Knu Solbraa sin meode (overvakingsaks) på 87 besand i 2004 og 84 besand i Beieregisreringene er begge åra gjennomfør innenfor de idligere avgrensede vinerbeieområde i regionene Ljørdalen Vilsellområde (17 besand i 2005), Sve-Nor Älg (31 besand i 2005) og Elgregion Trysil Øs (36 besand i 2005). Resulaa fra 2005 bekrefer de man så i De vikige fôrressursene i ungskogen i vinerbeieområdene ugjøres av furu og bjørk. Beiepresse i Trysil er mindre enn beiepresse observer blan anne på Øvre Romerike (ØRE) 1 og Telemark/ Sørlande 2, men også sammenligne med naboområder i Heark 3 Man har samidig unngå nedgangen i kondisjon i elgbesanden. Der er sore forskjeller i de re regionene i Trysil. Beiepresse er klar sørs i Trysil Øs Elgregion, hvor furu blir klar overbeia og også bjørk i sor grad blir unya. Beiepresse er mins i Sve-Nor Älg, hvor de bare er hel lokal a noe furu blir overbeia. Ljørdalen Vilsellområde ligger i ei mellomsilling, men skiller seg u med noe mindre planeehe på de aksere besanda. 1 Gangsei, Gangsei, Ausjor & Nygaard, Solbraa,

5 Bakgrunn Trysil og Engerdal Umarksråd er ansvarlige for gjennomføringa av beieregisreringa. Innenfor område er der 4 elgregioner, Ljørdalen Vilsellområde, Elgregion Trysil Øs, Sve- Nor Älg og Elgregion TRÅ. Av disse regionene delok de re førsnevne i beieregisreringene i 2004 og Man ønsker gjennom beieregisreringer å se på beierykke og beiepoensiale i vinerbeieområda og følge uviklinga i dee. I 2004 var målseingen for beieregisreringen definer som følger: Beieakseringen skal i førse rekke besvare spørsmåle om vi i dag har e sørre beiepress enn de bør være se u fra e ønske om opimal beieproduksjon, biologisk mangfold og redusere skadevirkninger for skogbruke. I illegg vil vi få e målbar (allfese) grunnlag il å gjennomføre enkle overvåkninger i åra som kommer. De ble uarbeide en egen rappor eer beieregisreringa i hvor de ulike momenene ble vurder. Konklusjonen i 2004 ble oppsummer som følger: Resulaa viser a på dei uvale flaene i dei re vinerbeieområda er beieilbode furu og bjørk. I mosenad il område lenger ves og sør i Noreg ugjer ROS ikkje noen sor fôrressurs. Beiepresse i Trysil er mindre enn beiepresse observer i ØRE og Telemark/ Sørlande. Ein har samidig unngå nedgangen i kondisjon i elgbesanden. Ein har behov for sørre kunnskap om elgen sine fôrvanar om sommaren i ulike delar av lande for å kunne fasslå med sørre ryggleik kva elgehe ei område kan ha uan a kondisjonen reduseras beydeleg. Oppfølging av beieregisreringa i Trysil vil vere ein verdfull del av dee arbeide. I illegg vise regisreringene i 2004 a de var sor forskjell i beiepress mellom de ulike områdene i Trysil, hvor beiepresse var mins i Sve-Nor Älg, og hardes i Trysil Øs Elgregion. Ljørdalen Vilsellområde er i ei mellomsilling. For aksen i 2005 knyer de seg sørs spenning il hvordan beiepresse har uvikla seg fra 2003/ 04 il 2004/ 05. Resulaa vil og gi grunnlag for å uale seg sikrere om planehe og gjennomsnishøyder il de ulike reslaga. 4 Gangsei,

6 Meode Beieakseringa skjer på besand i hogsklasse II, dvs. ungskog. Trær og busker akseres. De blir regisrer anall, høyde og beiegrad for furu, bjørk, vier, ROS (rogn osp og selje) og einer. Resulaa viser dermed i hvor sor grad disse planene ugjør fôrgrunnlag for elgen, og i hvilken grad de er beie sise år. Siden elgen har ulik preferanse for de ulike arene foreller aksen oss mye om beiepresse i e område. For eksempel er de slik a e høy beiepress på bjørk som er en lie forerukke beieplane viser a beierykke er hard, mens e lav beiepress på furu som er en mer forerukke beieplane indikerer lav beiepress. ROS er ei gruppe med sor ubredelse i sore deler av Norge. ROS er svær høy preferer av elgen. Teheen av ROS er svær lien i Trysil, noe som reduserer verdien beiegraden for ROS som grunnlag for å vurdere beiepress og for sammenligning med andre områder. Beiegradene blir oppgi i %. Beiegraden angir hvor sor andel av de nye skuddene som ble beie sise viner (henholdsvis vinrene 2003/ 04 og 2004/ 05). Man regner med a planene åler en gjennomsnilig beiegrad på 35 % uen a deres produksjonsevne reduseres. 35 % er derfor sa som grensa for overbeiing. For beskrivelse mer nøyakig beskrivelse av aksmeoden og uregninger vises de il fjoråres rappor 5 og Veiledning i elgbeieaksering 6. Felarbeid Felarbeide ble gjennomfør i perioden il Regisraorene var Jan Foss (J/ JF), Chrisian Sære (C/ CS) og Runa Elisabeh Skyrud (RES). Ploing og rapporering Faun Naurforvalning AS mook daa ferdig ploa i Excel-filer, og har benye dee il olking og rapporering. Resulaa er lever i form av denne rapporen i elekronisk form, sam Excel-fil med rådaa for 2004 og Gangsei Solbraa,

7 Resula Figur 1: Oversik over elgregionene og aksområda. 7

8 Tabell 1: Diverse informasjon om de 84 besanda akser i Besand med løpenummer il og med 87 er akser både i 2004 og 2005, mens besand med høyere løpenummer bare er akser i Løpenr. Region Besnr. i plan A r e a l ( d a a ) B o n i e Pl./ m.be P l a n e H ø y d e ( d m ) R e g i s r a o r D a o Område 1 Ljørdalen Vilsellområde F11 P F 18 JF Bolagskog 2 Ljørdalen Vilsellområde F11 P F 27 JF Ljørdalen øs 3 Ljørdalen Vilsellområde F11 P F 20 JF Bolagsskog 4 Ljørdalen Vilsellområde F6 P/M F/K 16 JF Ljørdalen øs 6 Ljørdalen Vilsellområde F11 14 JF Ljørdalen øs 7 Ljørdalen Vilsellområde F8 10 JF Ljørdalen øs 9 Ljørdalen Vilsellområde F8 P F 12 JF Foss 9/7 10 Ljørdalen Vilsellområde F11 M 11 JF Ljørdalen ves 11 Ljørdalen Vilsellområde F11 P/M F 14 JF Ljørdalen ves 12 Ljørdalen Vilsellområde F11 M 9 JF Ljørdalen ves 14 Ljørdalen Vilsellområde F8 17 JF Ljørdalen øs 15 Ljørdalen Vilsellområde F8 P F/K 11 JF Ljørdalen øs 17 Ljørdalen Vilsellområde F11 M 10 JF Ljørdlalen øs 120 Ljørdalen Vilsellområde 9/290 8 F11 P F 18 JF Ljørdalen ves 128 Ljørdalen Vilsellområde F14 M 12 JF Ljørdalen øs 130 Ljørdalen Vilsellområde Sleåsen 55 F11 M 14 JF Ljørdalen ves 133 Ljørdalen Vilsellområde F11 M 25 JF Ljørdalen øs 19 Sve-Nor Älg F12 14 CS Kuvan 23 Sve-Nor Älg F12 P/M F 16 J Vinnåsarna 26 Sve-Nor Älg F13 P/M F 16 J Husberge 29 Sve-Nor Älg F11 P F 20 J Röknölen 30 Sve-Nor Älg F12 P/M F 19 J Kuvan 32 Sve-Nor Älg F11 12 CS Orrleksmyren 34 Sve-Nor Älg F12 F 24 J Tennåsfalle 35 Sve-Nor Älg F11 P/M F 25 J Høljenese 37 Sve-Nor Älg F12 P/M F 17 CS og J Høljåsen 38 Sve-Nor Älg F11 P/M F 17 CS og J Taaråsen 39 Sve-Nor Älg F12 18 CS Långfloberge 40 Sve-Nor Älg 30 8 F11 P F 14 J /29 41 Sve-Nor Älg F11 P F 16 J /29 42 Sve-Nor Älg 51 8 F11 P F 16 J /4 44 Sve-Nor Älg 4 11 F11 P F 32 J /1 49 Sve-Nor Älg 7 8 F11 12 J /3 51 Sve-Nor Älg F11 P F 35 J /52 92 Sve-Nor Älg F12 M 12 J Tallåsen 93 Sve-Nor Älg (del av 9 F11 P F 20 J Harsjöberg 94 Sve-Nor Älg (del av) 110 F12 P/M F 14 J Råknipen 95 Sve-Nor Älg (del av) 57 F11 P F 14 J Säerknipen 97 Sve-Nor Älg F11 14 CS Bränna Tallåsberge 104 Sve-Nor Älg Se kar 30 F11 M 14 J Uggleheden 105 Sve-Nor Älg se kar 30 F11 M 16 J Vihammaren 106 Sve-Nor Älg se kar 35 F11 P/M F 16 J Klaråsen ved Høljån 107 Sve-Nor Älg F14 P/M F 16 J /3 110 Sve-Nor Älg F11 P/M F 20 J /1 114 Sve-Nor Älg Se kar 90 F11 P F 32 J /4 115 Sve-Nor Älg Se kar 7 F11 P F 16 J /2 Skjærberge 116 Sve-Nor Älg se kar 7 F11 P F 23 J / Sve-Nor Älg se kar 10 F11 23 J /50 8

9 Løpenr. Region Besnr. i plan A r e a l B o n i e Pl./ m.be P l a n e H ø y d e R e g i s r a o r D a o Område 68 Elgregion Trysil Øs F11 15 CS HBK 136 Elgregion Trysil Øs 30 20,5 F11 12 RES PA 137 Elgregion Trysil Øs RES HT 138 Elgregion Trysil Øs F11 M 23 RES TKS Elgregion Trysil Øs F14 M 28 RES TKS Elgregion Trysil Øs F13 F 35 RES TKS Elgregion Trysil Øs 3 10 F11 30 RES TBH 142 Elgregion Trysil Øs F11 F 20 RES OG Elgregion Trysil Øs F11 M 25 RES ML Elgregion Trysil Øs F 30 RES TB Elgregion Trysil Øs F11 5 RES TKS Elgregion Trysil Øs F14 M 15 RES TKS Elgregion Trysil Øs F14 15 RES SF Elgregion Trysil Øs F11 15 CS LHN Elgregion Trysil Øs F11 16 CS LHN Elgregion Trysil Øs F11 11 CS LHN Elgregion Trysil Øs F11 18 CS SG Nese 152 Elgregion Trysil Øs 85 9 F11 16 CS HBK Kahøgda 153 Elgregion Trysil Øs F11 17 CS TKS 106 Grønlia 154 Elgregion Trysil Øs F11 13 CS TKS 109 Nygårdseigen 155 Elgregion Trysil Øs 1 59 F11 14 CS AG Kjelkmyreigen 156 Elgregion Trysil Øs F11 13 CS RK Kokkora 157 Elgregion Trysil Øs F8 14 CS RK Neseigen 158 Elgregion Trysil Øs F11 11 CS RK Buskneseigen 159 Elgregion Trysil Øs F11 14 CS RK Kokkora 160 Elgregion Trysil Øs F11 13 CS AG Tandeigen 161 Elgregion Trysil Øs F8 15 CS TKS 205 Tandeigen 162 Elgregion Trysil Øs 18 F8 16 CS TKS 206 Hansseereigen 163 Elgregion Trysil Øs CS HBK 164 Elgregion Trysil Øs 8 (se kar) 12 CS FS - Flermoen Sameieskog 165 Elgregion Trysil Øs F8 16 CS HBK 166 Elgregion Trysil Øs F11 17 CS HBK 168 Elgregion Trysil Øs F8 17 CS TKS 209 Løvåseigen 169 Elgregion Trysil Øs 31/32 F8 11 CS AK 170 Elgregion Trysil Øs 15 F11 13 CS AK 171 Elgregion Trysil Øs 24 4 F8 13 CS AK 9

10 Tabell 2: Anall planer per daa, snihøyde og beiegrader i de 84 besanda akser i Furu Bjørk Vier ROS Einer Løpenr. Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Sni Ljørdalen Sni Sve-Nor

11 Løpenr. Furu Bjørk Vier ROS Einer Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Sni Trysil Øs Sni alle besand

12 Hele Trysil, (samla) og sammenligninger mellom regionene. Planeehe Planeehe furu 400 Planer per daa Sve-Nor Ljørdalen Trysil Øs Trysil Samla Planeehe bjørk 400 Planer per daa Sve-Nor Ljørdalen Trysil Øs Trysil Samla Planeehe ROS 400 Planer per daa Sve-Nor Ljørdalen Trysil Øs Trysil Samla Figur 2: Gjennomsnilig anall planer per daa for furu (øvers), bjørk (miden) og ROS (neders) i de re regionene og for Trysil samla. Resulaa fra 2004 med hvie søyler og resulaa fra 2005 med svare søyler. Furu og bjørk er de o dominerende indikaorarene i Trysil. Vier, ROS og einer er bare il sede i lien grad (jamfør abell 2). Figur 2 viser a resulaa fra 2004 og 2005 er svær samsvarende med hensyn il planeehe. Besanda i Ljørdalen skiller seg u med laves ehe av både bjørk og furu, mens besanda i Sve-Nor har høyes ehe av bjørk. 12

13 Planehøyder Planehøyde furu Sve-Nor Ljørdalen Trysil Øs Trysil Samla Planehøyde bjørk Sve-Nor Ljørdalen Trysil Øs Trysil Samla Planehøyde ROS Sve-Nor Ljørdalen Trysil Øs Trysil Samla Figur 3: Gjennomsnilig høyde for furu (øvers), bjørk (miden) og ROS (neders) i de re regionene og for Trysil samla. Resulaa fra 2004 med hvie søyler og resulaa fra 2005 med svare søyler. Figur 3 viser a furu er li høyere enn bjørk i gjennomsni. ROS er beydelig lavere, noe som klar viser a de lille som finnes av ROS er bli hard beia gjennom flere år. Furu blir hardere beia enn bjørk (jamfør for eksempel figur 4), og man skulle derfor vene a bjørka var høyere. Figur 3 viser a de mosae er ilfelle. Trolig skyldes forskjellen a furu er de skogbruksmessig ineressane reslage og a løvrea (bjørk) med jevne mellomrom blir rydda som en del av skogkulurarbeide. 13

14 Beieindekser Tabell 3: Beieindeksene for Trysil samla. Hele Trysil % overbeia furu * * Beiegrad furu * * % overbeia bjørk 16 8 * * Beiegrad bjørk 10 8 * * 100 Beieindekser hele Trysil 80 % % overbeia furu Beiegrad furu % overbeia bjørk Beiegrad bjørk År Figur 4: Beieindekser for hele Trysil samla. Svare beieindekser gjelder furu, og grå gjelder bjørk. Beieindeksene med ruer viser gjennomsnilig beiegrad, mens x-ene viser andelen (i %) av besanda hvor henholdsvis furu og bjørk er overbeia. Figur 4 viser a beiepresse ser u il å ha vær ganske sabil fra 2003/ 04 il 2004/ 05. De ser u il a beiepresse er reduser på bjørk men øk for furu. Beiepresse på bjørk er i alle ilfeller lav, mens furu fakisk gikk fra en siuasjon hvor den i gjennomsni ikke var overbeia i 2004 (31 % gjennomsnilig beiegrad) il en siuasjon med gjennomsnilig overbeiing i 2004/ 05 (39 %, grensa for overbeiing er sa il 35 %). Også andelen av besand med overbeiing er økende. 14

15 Sammenligning med andre områder Figur 5: Sammenligning av beiegrad for furu (øvre) og bjørk (nedre) mellom regionene i Trysil (røde søyler) og 22 andre områder (Solbraa, 2005) 7 (hvie søyler). 7 Tall fra 21 av områdene er hena fra Solbraa (2005), mens alla fra Øvre Romerike Elgregion (2005) er fra Gangsei (2005). 15

16 Figur 5 bygger på resula fra Trysil i 2005, sam resula oversend fra Knu Solbraa (2005) sam fra Øvre Romerike Elgregion (Gangsei, 2005). Figuren viser a beiepresse på furu og særlig bjørk i Trysil ser u il å være noe lavere enn i de flese andre områder hvor de er gjor regisreringer. Man skal være klar over a i Trysil ser de u il å være en klar endens a furu blir forerukke fremfor bjørk som vinerfôr av elgen. I andre deler av lande kan dee forholde være noe forskjellig. For eksempel ser ikke forskjellen u il å være like sor i Telemark og Agder, sam a bjørk i høyereliggende områder også ser u il å være høy preferer av elgen (jamfør Solbraa, 2005). Bonieer 100 Boniesfordeling 75 % Ljørdalen Sve-Nor Trysil Ø. Trysil Samla Uregisrer Figur 6: Boniesfordeling. % av de aksere besanda i bonie 6-8, 11 og 14. Svenske bonieer omgjor il nærmese norske bonie. Ljørdalen med hvi, Sve-Nor med svar, Trysil Øs med grå og samla for hele Trysil med svare ruer. Boniesfordelinga er svær lik boniesfordelinga fra De er bare akser furubonieer. 16

17 Ljørdalen vilsellområde Beieindekser Tabell 4: Beieindeksene for Ljørdalen. Ljørdalen % overbeia furu * * Beiegrad furu * * % overbeia bjørk 12 0 * * Beiegrad bjørk 7 4 * * 100 Beieindekser Ljørdalen 80 % % overbeia furu Beiegrad furu % overbeia bjørk Beiegrad bjørk År Figur 7: Beieindekser for Ljørdalen. Svare beieindekser gjelder furu, og grå gjelder bjørk. Beieindeksene med ruer viser gjennomsnilig beiegrad, mens x-ene viser andelen (i %) av besanda hvor henholdsvis furu og bjørk er overbeia. Tabell 4 og figur 7 viser a beiepresse i Ljørdalen ikke har endra seg av beydning fra 2003/ 04 il 2004/ 05. Figur 2 viser a planeeheen i Ljørdalen er lavere enn for Sve-Nor og Trysil Øs både for furu og bjørk. Der er henholdsvis 170 furu og 45 bjørk per daa, svær nær ilsvarende all i Dee kan ha sammenheng med a de gjennomgående er noe lavere bonieer på de aksere besanda i Ljørdalen (figur 6). Beiepresse i Ljørdalen ligger på ca. samme nivå som for hele Trysil samla. Beiepresse i Sve-Nor er lavere enn i Ljørdalen, men i Trysil Øs er de høyere enn i Ljørdalen. Furu ligger ca. på grensa for overbeiing i Ljørdalen. Man ser også a ca 35 % av besanda er overbeia med hensyn il furu. Erfaringsmessig fører dee il beydelige skader på skogen i vinerbeieområde. De lave beiepresse på bjørk indikerer a elgen fremdeles har ilsrekkelig (viner-)fôr av ilfredssillende kvalie. 17

18 Sve-Nor Älg Beieindekser Tabell 5: Beieindeksene for Sve-Nor Älg. Sve-Nor % overbeia furu 3 13 * * Beiegrad furu * * % overbeia bjørk 3 0 * * Beiegrad bjørk 7 4 * * 100 Beieindekser Sve-Nor 80 % % overbeia furu Beiegrad furu % overbeia bjørk Beiegrad bjørk År Figur 8: Beieindekser for Sve-Nor. Svare beieindekser gjelder furu, og grå gjelder bjørk. Beieindeksene med ruer viser gjennomsnilig beiegrad, mens x-ene viser andelen (i %) av besanda hvor henholdsvis furu og bjørk er overbeia. Tabell 5 og figur 8 viser a beiepresse i Sve-Nor ikke har endra seg mye fra 2003/ 04 il 2004/ 05. Figur 2 viser a planeeheen i Sve-Nor er lavere enn i Trysil Øs, men høyere enn Ljørdalen for furu. For bjørk skiller Sve-Nor seg klar u med en høyere ehe. Der er henholdsvis 208 furu og 183 bjørk per daa, li lavere enn ilsvarende all i Beiepresse i Sve-Nor er lavere enn for de o andre vinerbeieområdene. Forskjellen er særlig markan for furu. Man ser også a andelen av besanda som er overbeia med hensyn il furu øke fra 3 il 13 %. Selv om beiegraden fremdeles er lav indikerer dee a skogskadene på enkele besand kan være av beydning, selv om skadenivåe gjennomgående må være modera. De lave beiepresse på bjørk viser a elgen fremdeles har (viner-)fôr av bedre kvalie. 18

19 Trysil Øs Elgregion Beieindekser Tabell 6: Beieindeksene for Trysil Øs. Trysil Øs % overbeia furu * * Beiegrad furu * * % overbeia bjørk * * Beiegrad bjørk * * 100 Beieindekser Trysil Øs 80 % % overbeia furu Beiegrad furu % overbeia bjørk Beiegrad bjørk År Figur 9: Beieindekser for Trysil Øs. Svare beieindekser gjelder furu, og grå gjelder bjørk. Beieindeksene med ruer viser gjennomsnilig beiegrad, mens x-ene viser andelen (i %) av besanda hvor henholdsvis furu og bjørk er overbeia. Tabell 6 og figur 9 viser a beiepresse i Trysil Øs har endra seg noe fra 2003/ 04 il 2004/ 05. De ser u il a furu er bli mer beia, mens bjørk er mindre beia. Figur 2 viser a planeeheen i Trysil Øs er høyere enn i Sve-Nor og Ljørdalen for furu, men a der er eere med bjørk i Sve-Nor enn i Trysil Øs. Der er henholdsvis 291 furu og 82 bjørk per daa, svær nær ilsvarende all i Beiepresse i Trysil Øs er høyere enn for de o andre vinerbeieområdene. Forskjellen er markan både for furu og bjørk. Furu blir nå hard overbeia og hele 75 % av besanda har overbeiing av furu. Dee beyr e sor skadeomfang for skogbruke. Den relaiv høye beiegraden på bjørk indikerer også a elgen i mange områder er vunge over på fôr av dårligere kvalie. 19

20 Diskusjon Felarbeide er gjennomfør av flere personer. Man må regne med a individuelle forskjeller kan finne sed, særlig med hensyn il vurdering av beiegrad. Erfaringsmessig er beiegraden for furu leere å vurdere enn bjørk. De er noe forskjell mellom område i hvor sor grad de er de samme besanda som ble akser i 2004 og I Ljørdalen og Sve-Nor, hvor der er sor overlapp er man sikrere på a en evenuell uvikling de o åra i mellom skyldes reelle endringer i beiepress og ikke ilfeldige forskjeller mellom ulike besand. De knyer seg også usikkerhe il om beiepresse i vinerbeieområdene kan være påvirke av a snøen kom sein og a der var lie snø vineren En del elg kan ha bli sående igjen i sommerområdene, noe som vil føre il e reduser beiepress i vinerbeieområdene uavhengig av evenuelle endringer i elgeheen. Ved nye akser anbefaler vi på de serkese a de for enkelhes skyld blir regisrer om de aksere besanda er akser idligere, evenuel hvilke år. Ellers synes resulaa fra 2005 å bekrefe resulaa med hensyn il planeeheer og beiegrader både se mellom regionene i Trysil og i forhold il andre deler av lande. Trysil skiller seg klar u i forhold il ØRE og Telemark ved lavere beiepress på bjørk og mye lavere ehe av ROS. Ellers synes de som om Trysil har e lavere beiepress enn naboområder de er naurlig å sammenligne seg med som f. eks. Elverum. 20

21 Konklusjon Resulaa fra 2005 bekrefer de man så i De vikige fôrressursene i ungskogen i vinerbeieområdene ugjøres av furu og bjørk. Beiepresse i Trysil er mindre enn beiepresse observer i ØRE og Telemark/ Sørlande. Man har samidig unngå nedgangen i kondisjon i elgbesanden. Der er sore forskjeller i de re regionene i Trysil. Beiepresse er klar sørs i Trysil Øs, hvor furu blir klar overbeia og også bjørk i sor grad blir unya. Beiepresse er mins i Sve-Nor, hvor de bare er hel lokal a noe furu blir overbeia. Ljørdalen ligger i ei mellomsilling, men skiller seg u med noe mindre planeehe på de aksere besanda. 21

22 Lieraur Gangsei, L.E Elgbeieregisrering i Trysil og omegn Faun Naurforvalning AS, 3870 Fyresdal. 28s. Gangsei, L.E Elgbeieregisrering i Øvre Romerike Elgregion Faun Naurforvalning AS, 3870 Fyresdal. Gangsei, L.E., Ausjord, T.G. & Nygaard, Å Elgbeieregisrering i Nedre Telemark Faun Naurforvalning As, 3870 Fyresdal. Goehus, A. & Hellerslien, E Elgeieregisrering i Agder og Telemark. Beieilsand og evaluering av meodikk. Masergradsoppgave Insiu for Naurforvalning Noregs landbrukshøyskole 1432 Ås. Solbraa, K Veiledning i Elgbeieaksering. Temahefe. Skogbrukes Kursinsiu. Solbraa, K Regisrere beieuak andre akser. Noa il Telemark og Engerdal Umarksråd. 22

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Elgbeitetaksering i Trysil og Omegn 2006

Elgbeitetaksering i Trysil og Omegn 2006 Faun rapport 040-2006 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 Elgbeitetaksering i Trysil og Omegn 2006 post@fnat.no VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 . Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Elgbeitetaksering i Trysil og omegn Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal utmarksråd

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Elgbeitetaksering i Trysil og omegn Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal utmarksråd Faun rapport 037-2007 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 Elgbeitetaksering i Trysil og omegn 2007 Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal utmarksråd

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007. Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Fiskeri og havbruk AS Posadresse: Posboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Noa Produksjon av sor seefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg Senralbord: 40005350

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon

Detaljer

Trafikktellinger mai 2013 i vegkrysset Nygårdsvikveien/ Johan Berentsens vei.

Trafikktellinger mai 2013 i vegkrysset Nygårdsvikveien/ Johan Berentsens vei. INNHOLD. Dags siuasjon..... Resula fra rafikkellinger..... ÅDT i dag... 4. midig siuasjon... 4 3. Kilder... 5 4. Vedlegg: Trafikkellinger og kar over ellepunk... 6 Trafikkellinger mai 03 i vegkrysse /

Detaljer

MAT1030 Forelesning 26

MAT1030 Forelesning 26 MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rappor 5-211 Aldersregisrering og besandsvurdering for elg i Søndre Land eer jaka 21 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfaer: Lars Erik Gangsei Ole Bjørn Bårnes Forord I fjoråres rappor gikk de

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rappor 006-2011 Aldersregisrering og besandsvurdering for elg og hjor i Sør-Aurdal eer jaka 2010 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Forfaer: Lars Erik Gangsei 1 Forord Dee åre blir de lag li mer vek

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06 Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen.

Detaljer

'-ri \ \ I I. t ( \ I I I -!.1. \-S tr i* r-,i r.\ii. \r 9{ l(l. ! r. {} t \ (, \,H

'-ri \ \ I I. t ( \ I I I -!.1. \-S tr i* r-,i r.\ii. \r 9{ l(l. ! r. {} t \ (, \,H l : l i- -!. i i:,( v : l, r! E c rl -S r i* r-,i r.ii r 9{! r i o u (} o l(l? j l {} {J,H N- '-r, -l (! (, Forslag il ny fordeing av konsesjoner p6 lokalieer NG 5 NG 6 NG 20 NG 5 NG 59 NG 60 undervisning

Detaljer

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom»)

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom») 1 Jon Vislie; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesningsnoa #2 Virkninger av ubalanser produkiviesveks («Baumols sykdom») I Forelesningsnoa #1 så vi på generelle likevekseffeker i en o-sekor-økonomi,

Detaljer

Løsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter.

Løsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter. TFE4110 Digialeknikk med kreseknikk Løsningsforslag il regneøving 5 vårsemeser 2008 Løsningsforslag il regneøving 5 Ulever: irsdag 29. april 2008 Oppgave 1: a) Tegn egningen for en eksklusiv eller por

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2004

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2004 Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 24 Hauggrend 387 Fyresdal Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Oppdragsgjevar: Oktober 24 Trysil og Engerdal Utmarksråd

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,

Detaljer

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011 Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Avdeling for ingeniørutdanning. Faglig veileder: Per Ola Rønning Eksamenstid, fra - til: Antall vedlegg: 2

EKSAMENSOPPGAVE. Avdeling for ingeniørutdanning. Faglig veileder: Per Ola Rønning Eksamenstid, fra - til: Antall vedlegg: 2 Avdeling for ingeniørudanning EKSAENSOPPGAVE Fag: INSTUENTELL ANALYSE Gruppe(r): 3KA Eksaensoppgaven besår av Tillae hjelpeidler: Anall sider inkl. forside: 5 Fagnr: SO 437 K Dao: 07.1.99 Anall oppgaver:

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på

Detaljer

Distriktsrådsmøte nr 1/10-11

Distriktsrådsmøte nr 1/10-11 1 c Ledermøe - Roarydisrik 2260 Disriksrådsmøe nr 1/10-11 19.8.2010 kl 1815-21.10 Sed: Mjerskaug, Enebakk Innkal av: DG Lena J. Mjerskaug Ordsyrer: DG Lena J. Mjerskaug Delakere: Forfall: Referen: Jan

Detaljer

Faun rapport 042-2009

Faun rapport 042-2009 Faun rapport 042-2009 Elgbeitetaksering i Froland og Arendal 2009 Oppdragsgiver: Arendal og Froland kommuner Lars Erik Gangsei & Lars Egil Libjå Forord Undertegnende ønsker å takke Arendal og Froland kommuner

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014 Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I

Eksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3001 Økonomeri I Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdao: 1. desember 2017 Eksamensid (fra-il): 5 imer (09.00-14.00) Sensurdao:

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

Løsningsforslag øving 9 Betongkonstruksjoner 2-2010

Løsningsforslag øving 9 Betongkonstruksjoner 2-2010 Norges eknisk- Naurvienskaplige universie Insiu for konsruksjonseknikk side 1 Løsningsforslag øving 9 Beongkonsruksjoner - 010 Deformasjonsberegning av hulldekkelemen i messanineasje L = 1,0 10,0 mm m

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 36 Eksamensdao: 23. mai 2014 Eksamensid (fra-il): 6 imer (09.00 15.00)

Detaljer

FYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse

FYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse FYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse Innhold Enkle fourieranalyse oppgaver... 1 1) egn frekvensspeker for e sammensa sinus signal... 1 2) Fra a n og b n il c n og θ... 2 Fourier serieanalyse... 2 3) Analyse

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Att.: Kari Valberg Kr.sand Uttalelse vedr. saksnummer 2013/370 - planforslag til områdereguleringsplan for Mørkvedbukta Skoleområde.

Att.: Kari Valberg Kr.sand Uttalelse vedr. saksnummer 2013/370 - planforslag til områdereguleringsplan for Mørkvedbukta Skoleområde. I '7 /3*rc»"3r\ F0rValningsP-arner - AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP- Bodø Kommune Posboks 319 8000 Bodø A.: Kari Valberg Kr.sand 27.01.2015 Ualelse vedr. saksnummer 2013/370 - planforslag il områdereguleringsplan

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS Elgbeitetaksering Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS 1. Velg tema. Tema: Naturforvaltning- elgbestanden i Fyresdal

Detaljer

Faun rapport 004-2009

Faun rapport 004-2009 Faun rapport 004-2009 Beitetaksering i Gjerstad 2008 Oppdragsgiver: -Gjerstad Viltlag Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til Gjerstad Viltlag ved Helge Rød for oppdraget med å behandle data fra beitetakseringa

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave)

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave) Økonomisk Insiu, okober 2006 Rober G. Hansen, rom 207 Osummering av forelesningen 06.0 Hovedema: Virkninger av offenlige inngre (S & W kaiel 5 og 0 i 3. ugave og kaiel 4 og 0 i 4. ugave) Virkninger av

Detaljer

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Besvarelsen av oppgavene nedenfor vil ugjøre de vesenlige grunnlage for karakergivningen, og ugangspunke for den munlige eksaminasjonen. De er meningen

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1410

Forelesning nr.9 INF 1410 Forelesning nr.9 INF 141 29 espons il generelle C- og -kreser 3.3.29 INF 141 1 Oversik dagens emaer Naurlig espons respons il generelle C- og -kreser på uni-sep funksjonen Naurlig og vungen respons for

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 9 36 Eksamensdao: 4. juni 05 Eksamensid (frail): 6 imer (09.005.00) Sensurdao:

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Vedteke forprosjekt i Hallingdal

Vedteke forprosjekt i Hallingdal Vedeke forprosjek i Hallingdal Hallingdal lokalmedisinske sener Samhandlingsreformen uvikling og organisering i Hallingdal Prosjekplan Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol kommune Ringerike sykehus, Vesre

Detaljer

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek -

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek - SAGA-omen I denne mulighessudien har vi vurder ombygging/påbygg og nybygg på SAGA-omens for å belyse poensiale il ny kulurhus og biblioek. De er lag vek på byplanmessige forhold og føringer på samme måe

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Usa eksamen i: ECON315/415 Inroducory Economerics Eksamensdag: Fredag 11. augus 26 Tid for eksamen: kl. 9: 12: Oppgavesee er på 5 sider Tillae hjelpemidler: Alle

Detaljer

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013 Kor om ny reguleringskurvelogikk Trond Reian 19/8-2013 Hensik Hensiken med en reguleringskurver er å angi sammenhengen mellom en angi minimumsvannføring (apping) og nødvendig magasinvolum på årlig basis.

Detaljer

Endeleg avgjerd i klagesak - klage på løyve til utsetting av lutzgran i på gnr./bnr. 61/1 og 61/2 Leirfjord kommune

Endeleg avgjerd i klagesak - klage på løyve til utsetting av lutzgran i på gnr./bnr. 61/1 og 61/2 Leirfjord kommune «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Trondheim, 28.05.2019 Dykkar ref.: [Dykkar ref.] Vår ref. (bes oppgi ved svar): 2018/13347 Sakshandsamar: Johan Danielsen Endeleg avgjerd i klagesak - klage

Detaljer

Elgbeitetaksering i Vinje 2006

Elgbeitetaksering i Vinje 2006 Faun rapport 34-26 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 post@fnat.no Elgbeitetaksering i Vinje 26 Oppdragsgivar: Vinje kommune VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

Faun rapport Elgbeitetaksering i Nedre Telemark Faun rapport Lars Erik Gangsei

Faun rapport Elgbeitetaksering i Nedre Telemark Faun rapport Lars Erik Gangsei Faun rapport 39-27 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Elgbeitetaksering i Nedre Telemark 23-7 Oppdragsgivere: Bamble-, Drangedal-, Kragerø-, Nome-, Porsgrunn-,

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Rundskriv ETØ-1/2013 Om berekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2012

Rundskriv ETØ-1/2013 Om berekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2012 Rundskriv Til: Omseningskonsesjonærar med inneksramme Frå: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarleg: Siri H. Seinnes Dao: 4.2.2013 Vår ref.: NVE 201106593 Arkiv: 621 Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks 5091

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

Modellering av bestandsutvikling hos stor- og småsalamander og frosk. Kim Magnus Bærum, Børre K. Dervo

Modellering av bestandsutvikling hos stor- og småsalamander og frosk. Kim Magnus Bærum, Børre K. Dervo 1638 Modellering av besandsuvikling hos sor- og småsalamander og frosk Kim Magnus Bærum, Børre K. Dervo NINAs publikasjoner NINA Rappor Dee er NINAs ordinære rapporering il oppdragsgiver eer gjennomfør

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering Insiu for fysikk Eksamensoppgave i TFY49 Insrumenering Faglig konak under eksamen: Seinar Raaen Tlf.: 482 96 758 Eksamensdao:. juni 26 Eksamensid (fra-il): 9: 3: Hjelpemiddelkode/Tillae hjelpemidler: Alernaiv

Detaljer

Rundskriv 1/ Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Rundskriv 1/ Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011 Rundskriv 1/2012 nynorsk Til: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk Frå: regulering Ansvarleg: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Saknr. 14/1946-14 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1 Navn: Ønske formkurve Årsplan sykkel 2007 / 2008 Hovedmål: Inn i seedinggruppe 1 på Birken ( ca. 03.05.00 ) Delmål: Øke maks syrke 50% Delmål: Øke aerob uholdenhe 25% Treningsmengde ( oal reningsbelasning

Detaljer

Forord Statens vegvesen Region Øst har satt i gang planlegging og utbygging av E18 som sammenhengende motorveg gjennom Østfold og Akershus fylker.

Forord Statens vegvesen Region Øst har satt i gang planlegging og utbygging av E18 som sammenhengende motorveg gjennom Østfold og Akershus fylker. Forord Saens vegvesen Region Øs har sa i gang planlegging og ubygging av E18 som sammenhengende moorveg gjennom Øsfold og Akershus fylker. I forbindelse med konsekvensuredning og kommunedelplan for srekningen

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer