Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG"

Transkript

1 Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

2

3 Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger

4 Noaer I denne serien publiseres dokumenasjon, meodebeskrivelser, modellbeskrivelser og sandarder. Saisisk senralbyrå Sandardegn i abeller Symbol Ved bruk av maeriale fra denne publikasjonen skal Tall kan ikke forekomme. Saisisk senralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler.. Publiser november 2012 Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offenliggjøres : Null - ISBN (ryk) Mindre enn 0,5 av den bruke enheen 0 ISBN (elekronisk) Mindre enn 0,05 av den bruke enheen 0,0 ISSN Foreløpig all * Emne: Brudd i den loddree serien Brudd i den vannree serien Trykk: Saisisk senralbyrå Desimalegn,

5 Noaer 65/2012 Rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Forord I dee noae dokumeneres en ny relasjon for rammelånsrenen i makromodellene KVARTS og MODAG. Den nye relasjonen ble innarbeide i KVARTS i begynnelsen av 2012, og Saisisk senralbyrå har fra Økonomiske analyser 1/2012 lage prognoser for denne renesasen. I MODAG er relasjonen foreløpig ikke innarbeide. Nærmere beskrivelse av makromodellene KVARTS og MODAG finnes på følgende nesider: hp://www.ssb.no/forskning/modeller/kvarts/ hp://www.ssb.no/forskning/modeller/modag/ Saisisk senralbyrå, 19. okober 2012 Hans Henrik Scheel Saisisk senralbyrå 3

6 Rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Sammendrag Fram il Konjunkuredensene i desember 2011 (Økonomiske Analyser, 6/2011) publisere SSB prognoser for bankenes gjennomsnilige ulånsrene. I førse avsni begrunnes hvorfor en ulånsrene for finansinsiusjonenes rammelån med sikkerhe i bolig er en mer ineressan renesas enn bankenes gjennomsnilige ulånsrene. Rammelån ble førs inroduser i 2005/06. For å få ilbakegående serier i modellene for denne renesasen må renesasen derfor skjøes bakover. Forslag il skjøing foreslås i avsni 2. I avsni 3 går vi inn på hvordan renesasen i KVARTS lages med bakgrunn av reneobservasjonene i SSBs renesaisikk. I avsni 4 esimeres en sammenheng mellom den nye renen og pengemarkedsrenen, mens en ilsvarende relasjon for årsmodellen MODAG preseneres i avsni 5. 4 Saisisk senralbyrå

7 Noaer 65/2012 Rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Absrac Up unil he publicaion of Economic Survey in December 2011 (Economic Survey, 4/2011) Saisics Norway repored forecass of banks' average lending rae. Secion 1 explains why he lending rae on financial insiuions' credi lines secured on dwellings is more ineresing han he banks' average lending rae. These credi lines were firs inroduced in 2005/2006. Secion 2 suggess how o obain hisorical ime series for his ineres rae. In Secion 3 we show how he ineres rae in he Norwegian macroeconomic model KVARTS (based on quarerly daa) is consruced from he ineres rae observaions in ineres rae saisics from Saisics Norway. Secion 4 documens he esimaed relaionship beween he new ineres rae and he money marke ineres rae, while a similar relaionship for MODAG - a macroeconomic model of Norway based on annual daa - is presened in Secion 5 Saisisk senralbyrå 5

8 Rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Absrac... 5 Innhold Bakgrunn Konsruksjon av rammelånsrenen bakover Rener i KVARTS Esimering Renerelasjonen i MODAG Konklusjoner Referanser Figurregiser Tabellregiser Saisisk senralbyrå

9 Noaer 65/2012 Rammelånsrenen i KVARTS og MODAG 1. Bakgrunn Fra og med Økonomisk usyn over åre 2011 (Økonomiske analyser 1/2012) har SSB publiser prognoser for gjennomsnilig ulånsrene fra finansinsiusjoner på rammelån med sikkerhe i bolig. Rammelån er e lån med en øvre ramme for hvor mye lånaker får låne, og lånaker kan selv øke eller redusere låne innenfor denne rammen. I idligere ugaver av Konjunkurendensene/Økonomisk usyn har Saisisk senralbyrå lage prognoser på gjennomsnilige ulånsrener fra banker. Denne renen har imidlerid bli mindre represenaiv eersom bankene har få en mindre andel av oale ulån. Omleggingen innebærer a vi nå lager prognose på en renesørrelse som mange husholdninger vil kunne kjenne igjen, da renen på rammelån er en god indikaor på flyende rene på boliglån med god sikkerhe. Bankene har de sise årene oppree egne krediforeak som de har overfør en del av boliglånsporeføljen il. Dee har delvis skjedd fordi banker og krediforeak reguleres forskjellig, og de har medfør a bankenes andel av ulån il hushold ningene er reduser over id. Uviklingen ble forserke i forbindelse med finanskrisen i , da myndigheene innføre en byeordning der saen låne u saspapirer mo sikkerhe i obligasjoner. Kun papirer used av krediforeak kunne benyes i ordningen. Bankene sår derfor nå bare for halvparen av finansinsiusjonenes ulån med sikkerhe i bolig. De er lån med høy sikkerhe som er flye fra bankene. Dermed er gjennomsnilig ulånsrene i finansinsiusjonene lavere enn gjennomsnilig ulånsrene i bankene. Reneallene for gjennomsnilig ulånsrene fra banker omfaer alle yper ulån og ikke bare lån il boligformål for husholdningene. Ulån som ikke er sikre med pan i bolig skjer som regel il en høyere renesas enn lån som har slik sikkerhe. Renesaisikken 1 viser a forskjellen mellom bankenes gjennomsnilige ulånsrene på rammelån med sikkerhe i bolig og den gjennomsnilige ulånsrenen generel, siden miden av 2009 har vær på over e prosenpoeng. Ulånsrenen fra banker omfaer også lån il ikke-finansielle foreak og offenlige foreak, sam kommuner. Renen som ikke-finansielle foreak bealer ligger normal over den renen husholdningene bealer. Renesaisikken viser a gjennomsnilig rene på rammelån fra finansinsiusjoner har ligge rund 0,4 prosenpoeng lavere enn gjennomsnilig rene på nedbealingslån fra finansinsiusjoner de sise årene, når begge yper lån er sikre med pan i bolig. En vikig grunn il forskjellen er a nedbealingslån også omfaer lån med høy belåningsgrad på boligen. En annen grunn il reneforskjellen mellom rammelån og nedbealingslån er a sisnevne også omfaer lån med fasrene. Vår vurdering er a finansinsiusjonenes gjennomsnilige ulånsrene på rammelån med sikkerhe i bolig gir e god bilde av renenivåe for boliglån med god sikkerhe og løpende rene. Finansinsiusjonenes rammelån med sikkerhe i bolig ugjør nå en firedel av finansinsiusjonenes ulån med sikkerhe i bolig. I renesaisikken skilles de også mellom ulike lånegrupper. For finansinsiusjonenes rammelån med sikkerhe i bolig er renen omren den samme uavhengig av om man ser på ulån il husholdninger, lønnsmoakere (som er en undergruppe av husholdninger) eller alle lånegrupper under e. Siden reneforskjellene er så små for forskjellige lånegrupper, benyer vi reneallene for ulån i al. 1 Se hp://www.ssb.no/emner/11/01/orbofren/. Saisisk senralbyrå 7

10 Rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/ Konsruksjon av rammelånsrenen bakover I renesaisikken er de all for rammelån fra og med ugangen av 3. kvaral For å kunne inkludere en ny variabel i KVARTS og MODAG er de nødvendig med allserier lengre ilbake i id. 2 Reneserien for rammelån må dermed skjøes bakover. Tabell 1 viser fire reneserier fra renesaisikken fra ugangen av 1. kvaral 2005 og fram il ugangen av 3. kvaral For rammelån finnes reneallene bare fra 3. kvaral Ved ugangen av dee kvarale var reneforskjellen mellom bankenes ulån i al og finansinsiusjonenes rammelån med boligpan på om lag 0,7 prosenpoeng. Forskjellen ble reduser i de eerfølgende kvaralene. Reduksjonen skjedde samidig som renenivåe øke. For banklån i al vil reneøkninger skje med en forsinkelse siden de er krav om å varsle eksiserende kunder. For rammelån skjedde den observere reneendringen raskere fordi nye lån ugjorde en sor andel. Siden 2009 har reneforskjellen mellom bankulån i al og finansinsiusjonenes rammelån øk. Dee må nok sees i sammenheng med a mange av bes sikrede lånene er flye u fra bankene, slik a andelen av bankenes ulånsporefølje som er god sikre med boligpan er reduser. U fra dee har vi valg å a ugangspunk i reneforskjellen mellom disse o lånerenene ved ugangen av 3. kvaral De innebærer a vi skjøer rammelånserien bakover ved å rekke fra 0,7 prosenpoeng fra bankenes ulånsrene i al. Men siden renenivåe var sigende i denne perioden, er de mulig a juseringen burde vær sørre. Tabell 1. Gjennomsnilige veide renesaser inklusive provisjoner på ulån il publikum (prosen) eer id, ulånsar og långiver (rene ved ugangen av kvarale) Alle ulån Rammelån med pan i bolig Finansinsiusjoner i al Banker Finansinsiusjoner i al Banker 2005K1... 3,81 3,93 : : 2005K2... 3,71 3,82 : : 2005K3... 3,80 3,94 : : 2005K4... 3,87 4,02 : : 2006K1... 3,90 4,06 : : 2006K2... 4,04 4,22 : : 2006K3... 4,21 4,40 3,69 3, K4... 4,49 4,70 4,09 4, K1... 4,99 5,26 4,64 4, K2... 5,31 5,58 4,97 4, K3... 5,81 6,11 5,49 5, K4... 6,31 6,65 6,10 6, K1... 6,66 7,00 6,51 6, K2... 7,03 7,41 6,85 6, K3... 7,37 7,80 7,23 7, K4... 6,91 7,28 6,82 6, K1... 5,00 5,25 4,37 4, K2... 4,14 4,40 3,39 3, K3... 3,83 4,19 3,14 3, K4... 3,85 4,28 3,23 3, K1... 3,96 4,42 3,36 3, K2... 4,08 4,56 3,49 3, K3... 4,17 4,66 3,55 3, K4... 4,13 4,61 3,54 3, K1... 4,12 4,61 3,51 3, K2... 4,16 4,67 3,51 3, K3... 4,34 4,89 3,76 3,80 2 For en dokumenasjon av MODAG, se Boug og Dyvi (2008). 8 Saisisk senralbyrå

11 Noaer 65/2012 Rammelånsrenen i KVARTS og MODAG 3. Rener i KVARTS I SSBs renesaisikk måles renene ved ugangen av kvarale. I våre beregninger benyer vi reneall som gjennomsni over hele kvarale. For reneall som er hene fra renesaisikken innebærer de a vi i våre analyser og abeller baser på kvaralsall benyer gjennomsnie av renen ved ugangen av forrige og inneværende kvaral. Figur 1. Rammelånsrene (konsruer og fakisk) og pengemarkedsrene i KVARTS, 2000(1)- 2011(3) 10 9 ramme r ramme er rammelånsrenen, r er pengemarkedsrenen. Rammelånsrenen er konsruer før 2006(3) baser på ulånsrene fra banker. 4. Esimering Renen på rammelån må følge pengemarkedsrenen med e påslag. På generell form kan man skrive syseme som (1) Δramme = 3 3 β 0 i Δramme i + β1 i Δr i + α( ramme 1 r 1 μ) + ε, i= 1 i= 0 der ramme er renesasen på rammelån mål i prosen mens r er pengemarkedsrenen mål i prosen, begge mål i periode. 3 Konsanledd fanger normal opp effeker av både drif (rend) i de inkludere variablene, sam nivåsammenhengen mellom dem. I og med a alle variablene her er renesaser, anar vi a de på lang sik ikke er noen rend i de inkludere variablene. Konsanledde μ vil da bare fange opp nivå-forskjellen mellom pengemarkedsrenen og ulånsrenen på rammelån på lang sik. Konsanledde kan derfor olkes som påslage på pengemarkedsrenen mål i prosenpoeng. 3 I forhold il variablene slik de er definer i KVARTS (der renen er mål som kvaralsrene og på raeform) innebærer dee følgende sammenhenger: r = 400 RNOK. ramme = 400 RENPF 300BO og Saisisk senralbyrå 9

12 Rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Sesongdummyer vil være unødvendig å inkludere, da de ikke er noen grunn il å ro a de skal være noe sesongmønser i noen av reneseriene. Impulsdummyer kan derimo være akuel å inkludere hvis de er noen reneendringer i ramme-ulånene som ikke forklares ilfredssillende ved endringer i pengemarkedsrenen. Relasjon (1) er esimer for perioden 2000(1) 2011(3). Ved bruk av dummy sauraion i OxMerics, se Doornik og Hendry (2006), ender vi opp med følgende relasjon: (2) Δramme = 0,504 Δramme (0,0512) 0,157 ramme (0,0289) 1 1 0,213 Δramme r (9,0237) 1 0,811 + (0,1634) 2 5 i= 1 + 0,312 Δr + 0,188 Δr ˆ δ I (0,0189) i i, + ˆ ε (0,0313) 1 Her er I i, impusdummyer. 4 Sandardavvik er rapporer i pareneser. 5 De lagsikige påslage er esimer il 0,81 prosenpoeng, de vil si a på lang sik vil rammelånsrenen ligge 0,81 prosenpoeng over pengemarkedsrenen. Relasjon (2) inneholder mange impulsdummyer og i illegg er esimer over en periode der vi bare har genuin informasjon om rammelånsrenen i sise halvdel av esimeringsperioden. Relasjon (2) er derfor også reesimer på perioden 2005(1)- 2011(3) uen impulsdummyer men med bruk av dummy sauraion i OxMerics. Dee gir om lag samme esimaer som i (2). I illegg er de med 3 impulsdummyer. Disse impulsdummyene ble også inkluder når vi esimere fra 2000(1). Impulsdummyen for 2007(2) er den mins signifikane med en -verdi på 2,2. Ved å droppe denne impulsdummyen ender vi opp med følgende relasjon: (3) Δramme = 0,565 Δramme (0,1031) 1 0,223 Δramme 2 0,154 ramme 1 r 1 0,731 (0,0394) (0,1875) 0,419 I 2009(1) + 0,464 I 2009(3) + εˆ (0,0923) (0,0307) (0,01081) + 0,308 Δr (0,0363) + 0,150 Δr (0,0553) 1 Esimaene i (3) er omren som i (2). Sandardavvikene er noe lavere, men dee skyldes nok i førse rekke a de er færre observasjoner. Konsanledde i langsikssammenhengen innebærer e renepåslag på 0,73 prosenpoeng fra pengemarkedsrenen il rammelånsrenen. Til sammenligning har dee påslage vær 0,76 prosenpoeng som gjennomsni i perioden. Føyningen il relasjon (3) må anses som god. R 2 er 99,6% og innebærer a over 99 prosen av variasjonen i reneendringen er forklar av modellen. Sandardavvike il de esimere resledde er 0,038, som kan olkes i prosenpoeng. E 95 prosen konfidensinervall for rammelånsrenen (gi eksogene variable) vil da være ugjøre e inervall på 0,15 prosenpoeng (siden både øvre og nedre grense i konfidensinervalle er 2 ganger sandardavvike). Prediksjonsusikkerheen er dermed mege lav. Men koeffisienene for impulsdummyene i 1. og 3. kvaral 2009 viser a relasjonen ville bomme med 0,4-0,5 prosenpoeng i disse kvaralene hvis ikke 4 Dee er dummyer for følgende kvaraler: 2003(1), 2004(1), 2007(2), 2009(1) og 2009(3). 5 Sandardavvike il dee konsanledde er beregne slik a -verdien (dvs. forholde mellom den esimere verdien og dens sandardavvik) er uavhengig av om konsanledde er inkluder innenfor parenesen som urykker langsikssammenhengen eller ikke. 10 Saisisk senralbyrå

13 Noaer 65/2012 Rammelånsrenen i KVARTS og MODAG disse impulsdummyene hadde vær med. De viser a usikkerheen il relasjonen er en del sørre enn de variansen il resledde isoler se indikerer. Diagnosiske eser for relasjon (2) og (3) er rapporer i Tabell 2. Generel se er dee eser for om de finnes sysemaisk informasjon i resledde. De er normal ikke ønskelig, da vi ønsker a den sysemaiske informasjonen skal være fange opp i resen av relasjonen. Tesen AR er en es for auokorrelasjon i resledde; ARCHesen sjekker om resledde kvadrer i en periode avhenger sysemaisk av kvadrere resledd i idligere perioder; Normaliy eser om fordelingen il resledde avvikre fra en normalfordeling; Heero- og Rese-esene benyes for å avsløre om resledde kvadrer avhenger av kvadrere eksogene variable (Heeroesen) og endogene variable (Rese-esen). Ingen av de overnevne esene finner søe for a de er sysemaisk informasjon i resledde, verken i relasjon (2) eller relasjon (3). Tabell 2. Diagnosiske resulaer for esimere relasjoner Relasjon (2) Relasjon (3) AR 1-3 es... 0,909 [0.470] 0,683 [0,575] ARCH 1-3 es... 0,558 [0.694] 0,418 [0,742] Normaliy es... 0,348 [0,841] 0,284 [0,868] Heero es... 1,087 [0,402] 1,422 [0,266] Rese... 0,419 [0.661] 0,799 [0,466] Figur 2. Rekursive plo Dramme_1 +/-2SE 0.5 Dramme_2 +/-2SE Consan +/-2SE Dr 1.0 +/-2SE Dr_1 +/-2SE ramme-r_1 +/-2SE Plo over esima for koeffisien ved forskjellige slupunker for esimeringen med ilhørende usikkerhe gi ved +/- 2 ganger sandardavvike. Figur 2 viser rekursive plo av koeffisienesimaene i relasjon (3) for alle variable uenom impulsdummyene. Konkre viser disse esimaer ved forskjellige slupunker for esimeringen. Disse esimaene bør være sabile over id, noe de synes å være i sluen av perioden. Ved esimeringsslu før 2010 varierer derimo esimaene mye med slupunke, men de kan skyldes a esimeringsperioden er mege kor. Dee gjenspeiles også i a usikkerheen i esimaene er sor i denne perioden. Likheen i esimaene i relasjon (2) og (3) indikerer også a esimaene i lien grad endres over id. Der er relasjon (3) som er innarbeide i KVARTS. Saisisk senralbyrå 11

14 Rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Figur 3. Gjennomslag fra pengemarkedsrenen il rammelånsrenen i KVARTS 1,2 1 0,8 Prosenpoeng 0,6 0,4 r ramme 0, Kvaraler Gjennomslage fra pengemarkedsrenen il rammelånsrenen. Figur 3 viser hvor rask en endringer i pengemarkedsrenen på e prosenpoeng slår inn på rammelånsrenen. 6 Allerede de kvarale pengemarkedsrenen øker med e prosenpoeng, øker rammelånsrenen med 0,3 prosenpoeng. I kvarale eer har rammelånsrenen øk med 0,74 prosenpoeng. I de redje kvaral eer økningen i pengemarkedsrenen er 95 prosen av juseringen i rammelånsrenen skjedd. Dereer holder den seg i område mellom 95 prosen og 99 prosen i om lag 2 år. Eer de er de idspunke er så god som hele økningen i rammelånsrenen komme. 5. Renerelasjonen i MODAG MODAG er en årsmodell. Renene i MODAG er derfor gjennomsnisrenene over åre. Disse kan derfor konsrueres som gjennomsnie av KVARTS-renene i åres fire kvaraler. Skjøingen av reneserien for rammelån i MODAG følger derfor direke fra skjøingen i KVARTS. Hungnes (2000a,b) viser hvordan kvaralsrelasjoner kan omregnes il årsrelasjoner. For årsdaa 7 der nå eller over år blir sammenhengen da 6 Husk a renesasene her er gjennomsnie i kvarale. En kan derfor enke seg a man ser på en økning i pengemarkedsrenen hel i begynnelsen av kvarale. Den førse juseringen i rammelånsrenen vil ikke skje umiddelbar eer økningen i pengemarkedsrenen (blan anne på grunn av krav il varslig av låneagerne for eksiserende lån). Hvis den førse juseringen av rammelånsrenen skjer mid i kvarale, vil for eksempel en økning på 0,3 prosenpoeng som gjennomsni over kvarale ilsvare a rammelånsrenen øker med 0,6 prosenpoeng mid i kvarale. 7 Her er variablene definer i prosen; dvs ramme år = 100* RENPF BO og 300 r år = RNOK, der RENPF300BO og RNOK er henholdsvis rammelånsrenen og pengemarkedsrenen i MODAG (begge gi på raeform i MODAG). 12 Saisisk senralbyrå

15 Noaer 65/2012 Rammelånsrenen i KVARTS og MODAG (4) Δramme år = 0,0436Δramme + 0,7466Δr år 0,7672 ramme år 1 + 0,0448Δr år 1 0,0025Δramme r år 1 år 1 år 2 + 0,0059Δr år 2 år 0,731 + ˆ ε. (0,1875) Figur 4 viser hvor rask en økning på e prosenpoeng i pengemarkedsrenen slår inn på rammelånsrenen. Allerede samme år øker rammelånsrenen med 0,75 prosenpoeng, mens den åre eer har øk med 0,95 prosenpoeng. Deree forseer økningen gradvis mo full gjennomslag. Figur 4. Gjennomslag fra pengemarkedsrenen il rammelånsrenen i MODAG 1,2 1 0,8 Prosenpoeng 0,6 0,4 r ramme 0, År Gjennomslage fra pengemarkedsrenen il rammelånsrenen. 6. Konklusjoner Saisisk senralbyrå har endre hvilken ulånsrene de gis prognoser på. Den nye renen er rammelån med sikkerhe i bolig fra finansinsiusjoner og kan olkes som boliglånsrene ved god sikkerhe. De økonomeriske relasjonene viser e rask gjennomslag fra pengemarkedsrenen il rammelånsrenen. I kvaralsrelasjonen ser vi a 75 prosen av endringen i rammelånsrenen har skjedd kvarale eer a pengemarkedsrenen øke. I årsrelasjonen slår 75 prosen av endringen u i rammelånsrenen allerede samme år. I allefseingen av sammenhengen mellom pengemarkedsrene og rammelånsrene har vi ikke a hensyn il øke krav il kjernekapial i bankene. Kravene il øk kjernekapial i bankene kan innebære a bankene må ha e sørre renepåslag på sine ulån framover. De vil i så fall innebære a rammelånsrenen kan bli noe høyere enn de overnevne relasjoner skulle ilsi. Saisisk senralbyrå 13

16 Rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Referanser Boug, P. og Dyvi, Y. (2008). MODAG En makroøkonomisk modell for norsk økonomi. SØS 111, Saisisk senralbyrå. Doornik, J.A. og Hendry, D.F. (2006). Empirical Economeric Modelling Using PcGive 11: Volume I, London: Timberlake Consulans Press. (ISBN ) (3rd ediion: 2001; 2nd ediion: 1999; 1s ediion: 1996) Hungnes, H. (2000a). Beregning av årsrelasjoner på grunnlag av økonomeriske kvaralsrelasjoner, Rapporer 2000/9, Saisisk senralbyrå. Hungnes, H. (2000b). Omregning av KVARTS-relasjoner il MODAG-relasjoner, Noaer 2000/28, Saisisk senralbyrå 14 Saisisk senralbyrå

17 Noaer 65/2012 Rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Figurregiser Figur 1. Rammelånsrene (konsruer og fakisk) og pengemarkedsrene i KVARTS, 2000(1)-2011(3)... 9 Figur 2. Rekursive plo Figur 3. Gjennomslag fra pengemarkedsrenen il rammelånsrenen i KVARTS Figur 4. Gjennomslag fra pengemarkedsrenen il rammelånsrenen i MODAG Tabellregiser Tabell 1. Gjennomsnilige veide renesaser inklusive provisjoner på ulån il publikum (prosen) eer id, ulånsar og långiver (rene ved ugangen av kvarale)... 8 Tabell 2. Diagnosiske resulaer for esimere relasjoner Saisisk senralbyrå 15

18 Avsender: Saisisk senralbyrå Posadresse: Posboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Kongens gae 6, Oslo Oerveien 23, Kongsvinger E-pos: Inerne: Telefon: ISBN (ryk) ISBN (elekronisk) ISSN B Reuradresse: Saisisk senralbyrå NO-2225 Kongsvinger Saisisk senralbyrå 65/2012 Ryggeks Design: Siri Boquis

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSer Reledning for gjennomgang og serifisering av pelsdyrgårder i henhold il pelsdyrnæringens kvaliessandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhe... 3 3. Drif av serifiseringssyseme...

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0 Rør og rørdeler BASAL mufferør ig / Dm Overdekn. min/max (m) Maks illa avvinkling (mm/m) 0 33 33 284 284 0,5-10,0 0,5-10,0 50 50 35 55 0 0 37 37 41 353 353 353 0,5-8,0 0,5-8,0 0,5-8,0 50 50 50 50 140 250

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

Torstein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnsstatistikk og årslønn Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn

Torstein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnsstatistikk og årslønn Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn Noaer 2/20 Torsein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnssaisikk og årslønn Dokumenasjon av beregningsopplegg for årslønn Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Noaer I denne serien publiseres

Detaljer

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før? Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1 Navn: Ønske formkurve Årsplan sykkel 2007 / 2008 Hovedmål: Inn i seedinggruppe 1 på Birken ( ca. 03.05.00 ) Delmål: Øke maks syrke 50% Delmål: Øke aerob uholdenhe 25% Treningsmengde ( oal reningsbelasning

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

Repetisjon 20.05.2015

Repetisjon 20.05.2015 Repeisjon 0.05.015 FYS-MEK 1110 0.05.015 1 Eksamen: Onsdag, 3. Juni, 14:30 18:30 Tillae hjelpemidler: Øgrim og Lian: Sørrelser og enheer i fysikk og eknikk eller* Angell, Lian, Øgrim: Fysiske sørrelser

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Nr. 9 Staff Memo Renter og rentemarginer Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports on key issues written by staff members of Norges Bank, the central bank of Norway - and

Detaljer

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Fiskeri og havbruk AS Posadresse: Posboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Noa Produksjon av sor seefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg Senralbord: 40005350

Detaljer

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013 Krefer og beinge beegelser Arbeid og kineisk energi 9..3 YS-MEK 9..3 obligaoriske innleeringer programmering er en esenlig del a oppgaen i kan ikke godkjenne en innleering uen programmering analyiske beregninger

Detaljer

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerudanning Eksamensoppgave Ny/usa eksamen høs 004 Eksamensdao: 07--004 Fag: NAT0-FY Naur og miljøfag 60sp. ALN modul fysikk 5 sp. Klasse/gruppe: UTS/NY/ALN

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web NTNUs elefonsvar-jenese: Bruksanvisning for NTNUs elefonsvar-jenese på web 1 Pålogging For å logge deg inn på web-siden, beny adressen: hp://svarer.lf.nnu.no Lag bokmerke/legg il siden i Favorier, slik

Detaljer

Leggeanvisning. Veiledning om bruk av rør og kummer av betong. Tilpasset krav gitt i NS 3420-U: 2008 og Vegnormalene Håndbok 018: 2005

Leggeanvisning. Veiledning om bruk av rør og kummer av betong. Tilpasset krav gitt i NS 3420-U: 2008 og Vegnormalene Håndbok 018: 2005 Leggeanvisning Veiledning om bruk av rør og kummer av beong Tilpasse krav gi i NS 3420-U: 2008 og Vegnormalene Håndbok 018: 2005 Generel Basal leggeanvisning 2010 2 Basal-bedrifene er ledende i Norge innen

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015 Newons loer i o og re dimensjoner 9..5 FYS-MEK 3..4 Innleering Oblig : på grunn a forsinkelse med deilry er frisen usa il onsdag,.., kl. Innleering Oblig : fris: mandag, 6.., kl. Mideiseksamen: 6. mars

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer Iveseriger og ska Løsomhe av fiasiveseriger før og eer ska Løsomhe av realiveseriger eer ska Avhedelse (salg) av aleggsmidler Egekapialavkasig eer ska Joh-Erik Adreasse 1 Høgskole i Øsfold Skaesaser med

Detaljer

Notater. Mona Irene Andersen og Annette Kalvøy. Prisindeks for telekommunikasjonstjenester 2009/26. Notater

Notater. Mona Irene Andersen og Annette Kalvøy. Prisindeks for telekommunikasjonstjenester 2009/26. Notater 2009/26 Noaer Mona Irene Andersen og Annee Kalvøy Noaer rsndeks for elekommunkasjonsjeneser Avdelng for nærngssaskk/seksjon for ranspor-, reselvs- og IKT-saskk Innhold. Innlednng... 2 2. Inernasjonale

Detaljer

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt NB: Dee er sise ugave på papir av Penger og Kredi Se mer på side Penger og Kredi 8 M a r s Til abonnenene: Penger og Kredi opphører i papirversjon, men forseer som web-publikasjon Norges Bank har veda

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE YTELSE OG UTVIKLING 50 ÅRS ERFARING Trovac Indusries ble grunnlag i 1960, og er kjen for sin høye kvalie, høye yelser og lave søynivå, i e elegan burgunder design. Cyclo Vac er i dag en av verdens sørse

Detaljer

Notater. Magne Holstad og Dinh Quang Pham. Sesongjustering av strømforbruket. forsyning i månedlig elektrisitetsstatistikk Metode og resultater

Notater. Magne Holstad og Dinh Quang Pham. Sesongjustering av strømforbruket. forsyning i månedlig elektrisitetsstatistikk Metode og resultater 008/46 Noaer Magne Holsad og Dinh Quang Pham Noaer Sesongjusering av srømforbruke for alminnelig forsyning i månedlig elekrisiessaisikk Meode og resulaer Avdeling for økonomi, energi og miljø/seksjon for

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

I analysen rapporteres følgende resultater basert på data for 90 regioner:

I analysen rapporteres følgende resultater basert på data for 90 regioner: Eksamen SØK3001 Vår 2011 Bokmål Oppgave 1 I en emprsk undersøkelse benyes førs verrsnsdaa for å esmere sammenhengen mellom regonale bolgprser og regonal nnek En av relasjonene som esmeres er g ved (1)

Detaljer

Estimering av kostnader i IT-prosjekter

Estimering av kostnader i IT-prosjekter Planleggingsfasen.. Esimering av kosnader i IT-prosjeker Jo Hannay Simula Research Laboraory Deparmen of Sofware Engineering 2 Gjennomføringen. Overskridelser Beydelig underesimering av kosnader. 70-80%

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

Kostnadsindeks for buss

Kostnadsindeks for buss Noaer Documens 28/213 Fw Wolday Kosnadsndeks for buss Slurappor for dokumenasjon av uvklngsoppdrage Noaer 28/213 Fw Wolday Kosnadsndeks for buss Slurappor for dokumenasjon av uvklngsoppdrage Sassk senralbyrå

Detaljer

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen Denne fil er hene fra Handelshøyskolen BIs åpne insiusjonelle arkiv BI Brage hp://brage.bibsys.no/bi Globale valuaer: er dollarens dager ale? Rober Rebnor Handelshøyskolen BI Universiee i Bergen Erling

Detaljer

Forprosjekt. Sluttrapport, Mai 2011. Ove T. Nesbo og Kristian Heide, ECgroup AS

Forprosjekt. Sluttrapport, Mai 2011. Ove T. Nesbo og Kristian Heide, ECgroup AS Frprsje Enø g nverering i mmunale bygg Slurappr, Mai 2011 Ove T. Nesb g Krisian Heide, ECgrup AS Innhld 1. Innledning 2. Hemne mmune 3. Energibru g gjennmføre ila 4. Mål, sraegi g anbefale ila 5. Viremidler

Detaljer

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014 Ladrappor fra Norge NBO:s syremöe 18. ovember 2014 Nyckelal för Norge ovember 2014. Folkmägd 5 138 000 Förväad BNP-uvecklig 2,2 % Iflaiosak 2,5 % Arbeslöshe 3,4 % Syrräa 1,5 % Bolåeskuld i förhållade ill

Detaljer

FG-111:4. Håndbok i innbruddssikring

FG-111:4. Håndbok i innbruddssikring FG-111:4 Håndbok i innbruddssikring Innholdsforegnelse Kapiel Side 1 Innledning 3 2 Hensik 3 3 Li om FNO og FG 3 4 FG og myndigheene 4 5 Lov om forsikringsavaler (FAL) 4 6 Den fysiske sikringen gir den

Detaljer

SNF-rapport nr. 21/04

SNF-rapport nr. 21/04 SNF-rappor nr. /04 PRISIN V FORSIKRINSKONRKER MED RENERNI av Roger F. Peersen Eirik M. Samnøy SNF-Prosjek nr. 7000 SMFUNNS- O NÆRINSLIVSFORSKNIN S Bergen, November 004 Dee eksemplar er fremsil eer avale

Detaljer

Prising av Kraftderivater SIS 1101

Prising av Kraftderivater SIS 1101 Prising av Krafderivaer SIS 1101 I Prising av Krafderivaer SIS 1101 Forord Denne prosekoppgaven er uarbeide av o sudener fra Insiu for indusriell økonomi og eknologiledelse høssemesere år 001. Rapporen

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 1) Panamagikkoffisiel over frausgallons il lier den30. apriliår. Bensinprisenvardaca4USdollar prus gallon. Hva ilsvarer dee i kroner prlier, når 1

Detaljer