Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08."

Transkript

1 E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Anbefal reguleringsmodell gi forskjellige konraksyper (med ulike godgjørelseselemener) Forskjellige konraksyper Konraksype A...5 A, Varian A, Varian A, Varian Konraksype B...8 B, Varian B, Varian B, Varian Førsegangsregulering (ved bruk av kvaralsindekser) Prinsipper/Premisser Vedlegg Formler for reguleringsalernaivene Kilder

3 1. Innledning «Indeksveileder 2014, Indeksregulering av busskonraker» er uarbeide gjennom e samarbeid mellom Kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor. Veilederen skal være e hjelpemiddel både for fylkeskommunene/adminisrasjonsselskapene som lyser u anbud og for busselskapene. Denne indeksveilederen må ikke forveksles med den såkale bussindeksen som ble uarbeide av SSB på oppdrag fra NHO Transpor. Denne veilederen («Indeksveileder 2014, Indeksregulering av busskonraker») ersaer den idligere veilederen fra Hovedformåle med den nye veilederen er å lage en modell der de er sandardisere valg og indekser 1 som reguleres auomaisk. Slik sandardisering kan gi redusere adminisrasjonskosnader og sørre sikkerhe i operaørens beregningskalkyle. De er både ønskelig og mulig a gevinsen i form av spare kosnader kan gi mer kollekivranspor for de ressursene man bruker og a de derfor gir mer fornøyde kunder. Denne veilederen bygger på funn fra SSB si arbeid med å lage en bussindeks. 1.1 Bakgrunn Kollekivransporen er fra 1994 gradvis bli konkurranseusa i Norge 2 og har ersae framforhandlede neokonraker som var vanlig idligere. I alle anbudskonraker er indeksregulering en vikig del. Dee fordi en konrak gjennom en konraksperiode på 7-10 år må jusere prisnivåe. Prisene både på varer og jeneser øker vanligvis gjennom perioden, og prisen på de ulike kosnadselemenene vil uvikle seg forskjellig. En måe å jusere konraken på må avales før konraksinngåelse, og den regulerer derfor konraksprisen baser på uviklingen av avale kosnadsindekser. Operaør vil derfor få kompenser for kosnadsøkningen gjennom øk årsgodgjørelse. I idligere såkale «framforhandlede neokonraker» eller «kvaliesavaler» var de årlige ilskuddsforhandlinger mellom busselskap og fylkeskommune som regulere operaørens økonomi 3. I dagens anbudskonraker er dee nå bli ersae med klausuler om juserings-/ endringsordre og indeksregulering. Indeksreguleringen som avales ved konraksinngåelse får sor beydning for prisingen av konraken. Kosnader påløper underveis i konraksperioden (som i de flese ilfellene ligger på mellom 6-10 år), mens indeksreguleringsmodellen konraksfeses før oppdrages oppsar. Dee legger e ansvar på operaører som ved beregningsidspunke av ilbude må verdsee den fremidige konansrømmen fra reguleringen. Dersom operaøren kan ana a indeksreguleringen gir 1 En indeks er e sammensa saisisk mål som sammenfaer flere variabler. Hensiken er å kunne sammenfae allinnformasjon fra flere kilder for å gi bedre innsik i e absrak sammensa fenomen. 2 Anbudsuseings formål er å «effekivisere produksjonen slik a en kan få mer igjen for hver krone benye il disse jenesene» (Kommunal- og Moderniseringsdeparemene; NOU 2000: 19) Offenlige anskaffelser er reguler eer Anskaffelsesloven. Ifølge anskaffelsesloven paragraf 5 er de grunnleggende krav il oppdragsgiver å oppre i samsvar med god forreningsskikk, sikre høy forreningseisk sandard i den inerne saksbehandling og sikre a de ikke finner sed forskjellsbehandling mellom leverandører. En anskaffelse skal så lang de er mulig være baser på konkurranse. Oppdragsgiver skal sikre a hensyne il foruberegnelighe, gjennomsikighe og eerprøvbarhe ivareas gjennom anskaffelsesprosessen. Uvelgelse av kvalifisere anbydere og ildeling av konraker skal skje på grunnlag av objekive og ikke-diskriminerende krierier. 3 Disse avale er ofe baser på ALFA-modellen/Busskos. 2

4 inndekning for framidig kosnadsinflasjon 4, vil de ikke være grunnlag for risikoprising. Men forvener operaøren a indeksreguleringen over- eller underkompenserer operaørens kosnader, vil de prøve å a høyde for denne økonomiske risikoen 5. En operaør vil allid søke å minimalisere risiko. Dersom de blir e gap mellom forvenede kosnader og indeksreguleringen, gir de grunnlag for a operaøren gir e høyere prisilbud. Kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor er enige om a indeksreguleringen skal være kosnadsnøyral og balanser. Indekser som ikke gjenspeiler fakisk kosnadsuvikling skaper en usikkerhe som da prises inn i ilbude, og bidrar il øke priser i kollekivanbud. Denne indeksveilederen vil synliggjøre poensiale for reduser risiko for operaør, noe som igjen kan gi lavere årsgodgjørelser for oppdragsgiver. Fordelingen av risiko i anbude mellom oppdragsgiver og operaør er noe oppdragsgiver må vurdere, de er e konraksraegisk spørsmål. Når de gjelder risikodeling, er de e spørsmål som i sor grad handler om hvor god valge indekser reflekerer kosnadsuviklingen. De er vikig å merke seg a mindre avvik og feil i indeksreguleringene kan samle se og over en lengre konraksperiode uvikles il å få sørre konsekvenser. Indeksveilederen vil gjennom en nasjonal harmonisering bidra il å redusere risikoen for både fylkeskommune og operaør. Norske fylkeskommuner har i dag mulighe il å uforme anbudsgrunnlag ilpasse den enkele lokale konkurranse. Dee gir fylkeskommunen fleksibilie, men kan føre il veldig mange ulike reguleringsmodeller både innad i fylkeskommunen og imellom ulike fylkeskommuner. Operaører må i dag forholde seg il alle de ulike reguleringsmodellene som har uvikle seg i løpe de sise 10 år. Kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor anbefaler bruk av SSB sin kosnadsindeks ( borse fra lønnselemene) for buss. Bussindeksen normal-veking bør brukes i sørs mulig grad. For lønnselemene foreslås: Kollekivrafikkforeningen foreslår samferdselsindeksen (innil en bedre indeks blir ilgjengelig). NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). Kollekivrafikkforeningen har lage veiledere knye il en rekke andre vikige ema, og ønsker sammen med NHO Transpor med dee dokumene å ilby bransjen e verkøy for å implemenere mer balanser indeksregulering i norske busskonraker. Indeksveilederen er lage av hele bransjen og omhandler kosandsregulering av busskonraker. SSB har uvikle Bussindeksen, som også omhandles i veilederen. De er uanse vikig å få il en harmonisering av indeksbruken generel. 4 Kosnadsinflasjon omfaer her prisinflasjon, men omfaer ikke kosnadsendringer grunne produksjonsendringer. 5 Risiko defineres her som avvik mellom operaørens kosnadsinflasjon og konansrømmen fra indeksreguleringen. Avvike kan være posiiv eller negaiv. 3

5 2 Anbefal reguleringsmodell gi forskjellige konraksyper (med ulike godgjørelseselemener) 2.1 Forskjellige konraksyper Når de gjelder prising av busskonraker i Norge, så er de i hovedsak o konrakmodeller som brukes i dag. A. I den førse konrakypen prises hele anbude gjennom (kun) en årsgodgjørelse beregne u fra a de kun er ruekilomeer som godgjøres. Kosnadskaegorier lønn, drivsoff, kapial og anne inngår denne årsgodgjørelsen. I illegg er de aval endringspriser som ofe er km-priser i denne konrakypen. Konraksypen brukes ofe i disriksområder, der anall produsere km ansees som en relevan kosnadsdriver. B. Den andre konrakypen brukes ofe i nyere bykonraker, og der prises rueproduksjon separa i kilomeer og/eller rueimer og vogninnsas. Begge konrakdelene summer gir konrakens oale årsgodgjørelse. De avales vanligvis km- og/eller imepriser for endring av rueproduksjonen, mens vognleiepriser avales for endring av vogninnsasen. Vogninnsasen ugjør kapialkosnadene som omfaer avskrivninger og renekosnader. Avhengig av hvordan oppdragsgiver ønsker å uforme busskonraken, vil indeksreguleringen måe ilpasses konraksypen. Noen fylkeskommuner velger eksempelvis å ikke regulere renekosnader særskil, som medfører øk risiko for operaøren dersom den velger å ikke sikre renen i banken. Avskrivninger sår ofe fas gjennom hele anbude på grunn av a bussene anskaffes il en gi pris og avskrives lineær over en fas leveid (noe som ofe faller sammen med anbudes løpeid). De vil si a alernaivene A,2 og B,2 har hiil vær veldig akuelle konrak-kombinasjoner. Dersom leseren er usikker på hvilken konraksype som er lag il grunn/bør legges il grunn i anbudsgrunnlage, kan kollekivrafikkforeningen rådspørres. Beny følgende oversik for å finne reguleringsmodellen som passer di anbudsgrunnlag: Henvisning Konraksype Rue km/imer/vogninnsas (godgjørelseselemener) Kapialkosnader (avskrivninger og renekosnader) A, 1 Én konraksum (uen særskil vognprising) Ruekilomeer eller rueimer Reguleres ikke A, 2 Én konraksum (uen særskil vognprising) Ruekilomeer eller rueimer Kun renekosnader reguleres, avskrivninger reguleres ikke A, 3 Én konraksum (uen særskil vognprising) Ruekilomeer eller rueimer Både renekosnader og avskrivninger reguleres B, 1 Konraksum der rueproduksjon og Ruekilomeer og/eller rueimer + vogninnsas Reguleres ikke vogninnsas er prise separa B, 2 Konraksum der rueproduksjon og vogninnsas er prise separa Ruekilomeer og/eller rueimer + vogninnsas Kun renekosnader reguleres, avskrivninger reguleres ikke B, 3 Konraksum der rueproduksjon og vogninnsas er prise separa Ruekilomeer og/eller rueimer + vogninnsas Både renekosnader og avskrivninger reguleres 4

6 2.2 Konraksype A Én konraksum uen særskil vognprising Indeksveileder 2014 A, Varian 1 Kapial: Avskrivninger og renekosnader ligger fas i konraksperioden Kosnadskaegori Ana kosnadsandel av den oale årlige konraksummen Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 55,9 % Reguleres SSB lønnsindeks/samferdsel (kildeabell 07219) * Drivsoff 12,9 % Reguleres SSB bussindeks delindeks drivsoff baser på enen diesel eller gjennomsni av diesel og gass ** Kapial Ingen 11,5 % Fas, reguleres ikke (avskrivninger og rener) Reparasjon & Vedlikehold 10,6 % Reguleres SSB bussindeks delindeks rep&vedl Adminisrasjon 9,1 % Reguleres SSB bussindeks delindeks admin * NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). ** SSBs kosnadsindeksen for buss publiserer foreløpig o delindekser for drivsoff. Den førse går på rene dieselpriser og den andre går på e veke sni av diesel- og gasspriser. Andel av anall busser som benyer en av de o drivsoffypene brukes som vekgrunnlag ved beregning av den sisnevne drivsoffindeksen. Anbud med dieselbusser bør benye seg av dieselindeksen. 5

7 A, Varian 2 Kapial: Avskrivninger ligger fas i perioden, men renekosnader reguleres Kosnadskaegori Ana fakisk kosnadsandel i den oale årlige konraksummen Ana fakisk kosnadsandel av hovedkaegori Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 55,9 % Reguleres SSB lønnsindeks/samferdsel (kildeabell 07219) * Drivsoff 12,9 % Reguleres SSB bussindeks delindeks drivsoff baser på enen diesel eller gjennomsni av diesel og gass** Kapial 73% avskrivninger Fas Ingen (avskrivninger og 11,5 % rener) 27% rener Reguleres SSB bussindeks delindeks kapial (reneelemen) Reparasjon & SSB bussindeks delindeks rep&vedl 10,6 % Reguleres Vedlikehold Adminisrasjon 9,1 % Reguleres SSB bussindeks delindeks admin * NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). ** SSBs kosnadsindeksen for buss publiserer foreløpig o delindekser for drivsoff. Den førse går på rene dieselpriser og den andre går på e veke sni av diesel- og gasspriser. Andel av anall busser som benyer en av de o drivsoffypene brukes som vekgrunnlag ved beregning av den sisnevne drivsoffindeksen. Anbud med dieselbusser bør benye seg av dieselindeksen 6

8 A, Varian 3 Kapial: Avskrivninger og renekosnader reguleres Kosnadskaegori Ana fakisk kosnadsandel i den oale årlige konraksummen Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 55,9 % Reguleres SSB lønnsindeks/samferdsel (kildeabell 07219) * Drivsoff 12,9 % Reguleres SSB bussindeks delindeks drivsoff baser på enen diesel eller gjennomsni av diesel og gass** Kapial SSB bussindeks delindeks kapial 11,5 % Reguleres (avskrivninger og rener) Reparasjon & Vedlikehold 10,6 % Reguleres SSB bussindeks delindeks rep&vedl Adminisrasjon 9,1 % Reguleres SSB bussindeks delindeks admin * NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). ** SSBs kosnadsindeksen for buss publiserer foreløpig o delindekser for drivsoff. Den førse går på rene dieselpriser og den andre går på en veke sni av diesel- og gasspriser. Andel av anall busser som benyer en av de o drivsoffypene brukes som vekgrunnlag ved beregning av den sisnevne drivsoffindeksen. Anbud med dieselbusser bør benye seg av dieselindeksen. 7

9 2.3 Konraksype B To konrakdelsummer med prising av både rueproduksjon og vogninnsas. Vekmarisen for konraksype B er kalibrer slik a 55,9% av den oale årsgodgjørelsen ugjør lønnskosnader, 12,9% drivsoffkosnader, 10,6% reparasjon & vedlikehold, 9,1% adminisrasjonskosnader. Kapialkosnader ugjør dermed 11,5% av den oale årsgodgjørelsen. Dee foruseer a vogninnsasen ugjør cirka 11,5% av den oale konraksummen. Dersom kapialkosnader ugjør en sørre andel av den oale konraksummen, gir kalibrering av veksmarisen for rueproduksjon avvikende prosensaser. I ilbude må de komme frem beløpene for de o konrakdelsummene. B, Varian 1 Kapial: Avskrivninger og renekosnader ligger fas i konraksperioden RUTEPRODUKSJON Kosnadskaegori Ana fakisk kosnadsandel i den årlige konrakdelsummen Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 63,1 % Reguleres SSB lønnsindeks/samferdsel (kildeabell 07219) * Drivsoff 14,6 % Reguleres SSB bussindeks delindeks drivsoff baser på enen diesel eller gjennomsni av diesel og gass** Reparasjon & Vedlikehold 12 % Reguleres SSB bussindeks delindeks rep&vedl Adminisrasjon 10,3 % Reguleres SSB bussindeks delindeks admin VOGNINNSATS Kosnadskaegori Kapial (avskrivninger og rener) Ana fakisk kosnadsandel i den årlige konrakdelsummen Reguleres eller fas i konraksperioden 100 % Fas, reguleres ikke Ingen Anbefal(e) kosnadsindeks(er) * NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). ** SSBs kosnadsindeksen for buss publiserer foreløpig o delindekser for drivsoff. Den førse går på rene dieselpriser og den andre går på en veke sni av diesel- og gasspriser. Andel av anall busser som benyer en av de o drivsoffypene brukes som vekgrunnlag ved beregning av den sisnevne drivsoffindeksen. Anbud med dieselbusser bør benye seg av dieselindeksen. 8

10 B, Varian 2 Kapial: Avskrivninger ligger fas i perioden, men renekosnader reguleres Vekmarisen for konraksype B er kalibrer slik a 55,9% av den oale årsgodgjørelsen ugjør lønnskosnader, 12,9% drivsoffkosnader, 10,6% reparasjon & vedlikehold, 9,1% adminisrasjonskosnader. Kapialkosnader ugjør dermed 11,5% av den oale årsgodgjørelsen. Dee foruseer a vogninnsasen ugjør cirka 11,5% av den oale konraksummen. Dersom kapialkosnader ugjør en sørre andel av den oale konraksummen, gir kalibrering av veksmarisen for rueproduksjon avvikende prosensaser. I ilbude må de komme frem beløpene for de o konrakdelsummene. RUTEPRODUKSJON Kosnadskaegori Ana fakisk kosnadsandel i den årlige konrakdelsummen Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 63,1 % Reguleres SSB lønnsindeks/samferdsel (kildeabell 07219)* Drivsoff 14,6 % Reguleres SSB bussindeks delindeks drivsoff baser på enen diesel eller gjennomsni av diesel og gass** Reparasjon & SSB bussindeks delindeks rep&vedl 12 % Reguleres Vedlikehold Adminisrasjon 10,3 % Reguleres SSB bussindeks delindeks admin VOGNINNSATS Kosnadskaegori Kapial (avskrivninger og rener) Ana fakisk kosnadsandel i den årlige konrakdelsummen 100 % Ana fakisk kosnadsandel av hovedkaegori Reguleres eller fas i konraksperioden 73% avskrivninger Fas Ingen Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 27% rener Reguleres SSB bussindeks delindeks kapial (reneelemen) * NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). ** SSBs kosnadsindeksen for buss publiserer foreløpig o delindekser for drivsoff. Den førse går på rene dieselpriser og den andre går på en veke sni av diesel- og gasspriser. Andel av anall busser som benyer en av de o drivsoffypene brukes som vekgrunnlag ved beregning av den sisnevne drivsoffindeksen. Anbud med dieselbusser bør benye seg av dieselindeksen. 9

11 B, Varian 3 Kapial: Avskrivninger og renekosnader reguleres Vekmarisen for konraksype B er kalibrer slik a 55,9% av den oale årsgodgjørelsen ugjør lønnskosnader, 12,9% drivsoffkosnader, 10,6% reparasjon & vedlikehold, 9,1% adminisrasjonskosnader. Kapialkosnader ugjør dermed 11,5% av den oale årsgodgjørelsen. Dee foruseer a vogninnsasen ugjør cirka 11,5% av den oale konraksummen. Dersom kapialkosnader ugjør en sørre andel av den oale konraksummen, gir kalibrering av veksmarisen for rueproduksjon avvikende prosensaser. I ilbude må de komme frem beløpene for de o konrakdelsummene. RUTEPRODUKSJON Kosnadskaegori Ana fakisk kosnadsandel i den årlige konrakdelsummen Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 63,1 % Reguleres SSB lønnsindeks/samferdsel (kildeabell 07219) * Drivsoff 14,6 % Reguleres SSB bussindeks delindeks drivsoff baser på enen diesel eller gjennomsni av diesel og gass** Reparasjon & Vedlikehold 12 % Reguleres SSB bussindeks delindeks rep&vedl Adminisrasjon 10,3 % Reguleres SSB bussindeks delindeks admin VOGNINNSATS Kosnadskaegori Kapial (avskrivninger og rener) Ana fakisk kosnadsandel i den årlige konrakdelsummen* Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 100 % Reguleres SSB bussindeks delindeks kapial * NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). ** SSBs kosnadsindeksen for buss publiserer foreløpig o delindekser for drivsoff. Den førse går på rene dieselpriser og den andre går på en veke sni av diesel- og gasspriser. Andel av anall busser som benyer en av de o drivsoffypene brukes som vekgrunnlag ved beregning av den sisnevne drivsoffindeksen. Anbud med dieselbusser bør benye seg av dieselindeksen. 10

12 2.4 Førsegangsregulering (ved bruk av kvaralsindekser) Ved besemmelse av førse regulering er de vikigse a man kjenner ugangspunke for reguleringen. Dersom ilbudsleveringsidspunke er så bør ugangspunk for reguleringen være 1.kvaral eller idligere. Grunnen il de er a ved så er indeksverdien for 1.kvaral den sise kjene indekspubliseringen. Kvaralsindekser publiseres som regel med e kvaral forsinkelse. Som idligere nevn under premissene, så bør halvårlige eller årlige indeksreguleringer legge il grunn punker beregne som e gjennomsni av innbefaee kvaraler. Dee på grunn av a operaøren har kosnader forløpende hver kvaral. Se følgende eksempel med halvårlig regulering for illusrasjon. Eksempel: Førsegangsregulering ved halvårlig regulering I en gi konrak reguleres dieselprisen baser på uviklingen fra gjennomsni av 4. kvaral 2013 og 1. kvaral 2014 il sni 2. og 3. kvaral Alså reguleringsfakor RF = 2014K K3 2013K4+2014K1 Anbudsbesvarelsen skal leveres inn i løpe av 4. kvaral 2013 med oppsar og førse regulering 1. januar Probleme her er a vi ikke kjenner dieselprisen i 4. kvaral 2013 eller 1. kvaral Om operaøren legger inn en dieselpris som viser seg å være annerledes enn de den fakisk blir vil de få konsekvenser som vil følge gjennom hele anbudsperioden. Se figur under for korrek regulering. 1. regulering 1/ regulering 1/1-15 INNLEVERING OPPSTART 1/ K K K K K K K K1 Dieselpris per lier 9,5 9,5 9,6 10,2 9,7 9,8 9,6 9,5 Ukjen v/innlevering 11

13 La oss se på konsekvensene av a operaør legger inn en lavere dieselpris enn de fakisk blir. Operaør anslår dieselprisen il å bli omren de samme som hiil i år og legger seg på NOK 9,5 per lier. Gjennomsnilig pris i 2013K4 og 2014K1 ender opp med å bli 9,9 og de vil si a beregne kosnad for operaør er lavere enn inngangsverdi. Når man skal reguleres er gjennomsnie for 2014K2 og 2014K3 9,75. Dee er høyere enn beregne kosnad, men lavere enn inngangsverdi. Regulering -1,5 % Fakisk kosnadsveks 2,6 % Eksempler med gevins for oppdragsgiver. Resulae er a operaør får en kosnadsøkning samidig som man får en reduksjon av godgjørelsen. Eer dee vil man få kompenser endring i dieselpris, men man vil hele iden bære med seg en differanse på 4,1% (-1,5% - 2,6%). Om man enker seg en konrak med en godgjørelse på MNOK 100 og der drivsoff ugjør 15% av konrakssummen ilsvarer de e ap på NOK per år. Over en konraksperiode på 8 år ugjør dee NOK For å besemme hvordan de ville være fornufig å regulere førse gang må vi vie hvilke kosnader operaør kjenner ved innlevering og når oppsar er. I dee kv 1 kv eksempele kjenner operaør kosnader frem il 2013K3 og oppsaren er Vi anar a man reguleres eer følgende formel RF der er de kv kv sise kjene kvarale før oppsar. Ved oppsar vil 2014K3 være de sise kjene kvarale og i vår eksempel blir formelen RF= K K3 2013K4+2014K1. Når man reguleres ved denne formelen finner man førse regulering ved å jusere formelen ilbake o kvaraler (e halv år på grunn av halvårlige regulering)hel il man kjenner nevneren i formelen. I vår eksempel begynner vi med kv 3 og kv 2 = 2013Kv4 og 2014Kv1. Da ilbude skulle leveres i løpe av 2013kv4, så er 2013Kv4 og 2014kv1 ukjen. Vi juserer den e halv år ilbake og får kv 5 og kv 4 = 2013Kv2 og 2013Kv3. Vi kjenner begge disse ved ilbudsleveringsidspunke og kan dermed forea en regulering i o rinn før oppsar hvor reguleringsfakoren er slik: kv kv kv kv RF x kv kv kv kv kv kv kv RF x kv 2013kv2 2013kv3 2013kv4 2014kv1 9,6 10,2 9,7 9,8 RF x 9,5 9,5 9, 6 10, 2. Seer en inn indeksverdier for dieselpris fra eksempele så får en: 12

14 RF 1,026 Indeksveileder 2014 Mulipliserer man den ilbude årsgodgjørelsen for drivsoff med RF, så har en indeksreguler kosnadene fram mo sise kjene kosnadsnivå før oppsar. 13

15 3. Prinsipper/Premisser Indeksveileder 2014 Premisser Hvorfor? Udypning Harmonisering av indeksregulering I ugangspunke gjelder avalefrihe. Dee gir fleksibilie i enkele konraker. Indeksregulering er e område hvor sandardisering kan gi gevinser ved a den reduserer kompleksie og usikkerhe i anbude for både fylkeskommune og operaør. De finnes i dag ulik praksis vedrørende indeksregulering. De finnes ulike reguleringsmodeller i de ulike delene i Norge. Ved hjelp av en undersøkelse blan medlemmene i kollekivrafikkforeningen ble de idenifiser ulikheer knye il eksempelvis bruk av forskjellige indekser, ulik reguleringsfrekvens, ulike beregningsmeoder for indeksuvikling og ulik veking av kosnadsgrupper i anbude. Indeksregulering skal i sørs mulig grad gjenspeile fakisk/reell kosnadsuvikling hos operaør Indeksreguleringen skal være kosnadsnøyral og balanser. Indekser som ikke gjenspeiler fakisk kosnadsuvikling hos operaør, skaper en usikkerhe som da bør prises inn i ilbude Kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor er enige om a borse fra lønn er bussindeksen ilfredssillende kosnadsnøyral. For å regulere lønn benyes de i mange konraker en indeks som ar med seg lønnsuviklingen for samferdsel, der også f.eks. flygere, flygeledere osv. er med som grunnlag. En indeks som påvirkes av kosnadsuviklingen i eksempelvis inernasjonal fly- og shippingbransje er i mindre grad relevan for norsk bussnæring. Uviklingen av mannskapskosnadene hos busselskape gjenspeiles derimo i SSB sin saisikk for lønn i bussindeksen. Kollekivrafikkforeningen mener de er en ulempe a denne indeksen ikke er nøyral for oppdragsgiverne. forhandles mellom arbeidsakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene (normal NHO Transpor). For oppdragsgiverne er de vikig a ikke indeksreguleringen medfører a de økonomiske konsekvensene av forhandlingsresulae kan videreføres il oppdragsgiverne uen a operaørene som arbeidsgivere 14

16 har særlig risiko. Oppdragsgiverne ønsker a lønn reguleres eer en modell som gir en balanser fordeling av risiko. Kollekivrafikkforeningen ønsker i prinsippe en indeks som er baser på lønnsuvikling innenfor landranspor, pos og disribusjonsvirksomhe. Denne blir pr. dag kun publiser som årssaisikk og som delindekser. Kollekivrafikkforeningen mener denne bør legges il grunn så snar den blir publiser som kvaralssaisikk. I mellomiden bør den kjene samferdselsindeksen legges il grunn. NHO Transpor mener a bussindeksens lønnsindeks bør legges il grunn. Ønskes de å veke denne opp mo generell lønnsuvikling bør de gjøres mo «fronfage» dvs. uviklingen for indusrien. De er uviklingen i «fronfage» som er syrende for lønnsuviklingen i Norge. I nye konraker bør oppdragsgiver også vurdere å a med en opsjon om å bye den innil videre anbefale lønnsindeksen u med en mer hensiksmessig indeks når den evenuel ilgjengelig gjøres av SSB. Bying av lønnsindeksen i løpende konraker bør skje gjennom en endringsordre. De kan også vurderes å endre indekseringen i eksiserende/løpende konraker der opsjon for indeksbye ikke var aval i ugangspunke. Gjennom en evenuell indeksgruppe bør de ses spesiel på hvordan ulike drivsoff kan påvirke veking og prisuvikling. 15

17 Indeksregulering bør skje mins 2 ganger i åre. NHO Transpor anbefaler a reguleringen bør skje 4 ganger i åre. Indeksregulering bør være baser på hisorisk og gjennomsnilig indeksuvikling Førse regulering bør gjelde fra og med oppsardao for oppdrage og dekke hele kosnadsuviklingen i perioden mellom ilbudsberegnings- og oppsarsidspunk Hyppigere reguleringer gir bedre samsvar mellom kosnader og inneker hos operaør. Dee gir posiive effeker for operaørens likvidie i perioder med posiiv kosnadsinflasjon. Posiiv kosnadsinflasjon kan imidlerid legges il grunn da inflasjonsmåle il Norges Bank er på 2,5% per år. Bedre finansiell sabilie gir operaøren lavere finansieringskosnader i anbude og i virksomheen oal se. Dersom øk adminisrasjonsarbeid og øk usikkerhe i årlige budsjeprosesser grunne flere reguleringer le kan hånderes av parene kan lavere finansieringskosnader gi lavere anbudspriser. Grunnlag for regulering bør være uviklingen av endelige og hisoriske indeksverdier. Ved bruk av endelige indekspublikasjoner unngår fylkeskommunene og operaørene merarbeid knye il eksraavregninger ved periodens ugang. Parene får også en bedre forusigbarhe knye il periodens konansrøm/økonomi. Videre anbefales de å basere seg på gjennomsnilig indeksuvikling for å a høyde for reelle kosnadsforskjeller fra periode il periode. Konrakens priselemener årsgodgjørelse sam evenuelle endringspriser bør være indeksreguler slik a verdiene ved ilbudsberegningsidspunke blir juser slik a de gjenspeiler kosnadsnivåe ved oppsar. De å ikke regulere priselemenene for førse drifsår anbefales ikke. Øk reguleringsfrekvens kan gi øk adminisrasjonsarbeid og ufordrer fylkeskommunen med hensyn il budsjeprosesser. Merarbeide og den resulerende usikkerheen i budsjeprosessen er vurder hånderbar. Bruk av SSBs kvaralsindekser åpner for regulering opp il 4 ganger i åre. Å basere seg på hisorisk indeksuvikling medbringer de nevne fordelene som bedre forusigbarhe og færre arbeidsøker. Foruseer vi eksempelvis halvårlig regulering og en indeks som publiseres kvaralsvis, anbefales de ved beregningen av indeksuviklingen å benye seg av punker beregne som e gjennomsni av 2 kvaraler. På den måen veker man kosnadsnivåe i førse kvaral like mye som kosnadsnivåe i andre kvaral. Dee er ønskelig da operaøren har en variabel konansrøm knye il kosnader hver kvaral. Operaør beregner ilbud med ugangspunk i kjene kosnader. Fjerner oppdragsgiver kosnadsreguleringen for førse drifsår, vil operaøren prøve å esimere kosnadsendringen i førse drifsår. Esimae vil ved ilbudsberegningsidspunke være usikker operaører vil muligens prise inn e risikopåslag som i de flese ilfellene vil gjør ilbude dyrere enn nødvendig. Uformingen av førsegangsreguleringen bør også spesifiseres i anbude. Her er de veldig vikig a førsegangsreguleringen baseres på indeksverdier som 16

18 Ikke bruk dempingsfakorer som demper effeken av den prosenmessige indeksuviklingen Vekingen av enkele kosnadskaegorier i anbude må ilpasses konraksypen som er lag il grunn. Indeksveileder 2014 Noen anbudsgrunnlag sier a bare 90% av indeksuviklingen skal inngå indeksreguleringen. Dee øker usikkerheen for i hvilken grad fakiske kosnadsendringer i framiden vil kompenseres med reguleringer. En vekmarise foreller hvor høy andel av årsgodgjørelsen enkele kosnadskaegorier har. De flese konraker deler årsgodgjørelsen opp i lønns-, drivsoff-, kapial- og andre kosnader. Andre kosnader omfaer da hovedsakelig adminisrasjons- og vedlikeholdskosnader. Har operaøren besem seg for hvilke elemener som skal prises i konkurransen, bør oppdragsgiveren flee inn en regulering som gjør a vekingen av kosnadsgruppene i anbudsgrunnlage gjenspeiler den reelle kosnadsfordelingen i anbude. operaøren er kjen med ved ilbudsberegningsidspunke. For mer informasjon om førsegangsregulering se punk førsegangsregulering. Undersøkelsen blan kollekivrafikkens medlemmer har vis a de benyes dempingsfakorer som reduserer effeken av indeksreguleringen. Velger oppdragsgiver en dempingsfakor på 0,9 eller 90% for begning av indeksendringene, er dee ensbeydende med a 10% av kosnadene ikke reguleres. Usikkerheen ilknye variable kosnader som ikke reguleres i konraken bør operaør da prise inn i anbude. Noen oppdragsgiver kan komme bor i spørsmåle om man skal regulere en forjenesemargin som operaøren vanligvis baker inn i årsgodgjørelsen. En margin bør operaøren ha da han skal få lov å jene penger. Den bør også være grunnlag for regulering da marginen skal kunne beholde sin kjøpekraf under konraksperioden. Dagens forskjellige anbudsgrunnlag varierer gjerne med hensyn il om oppdragsgiver ønsker hele anbude prise gjennom en oal årsgodgjørelse eller o ulike årsgodgjørelser hvor den ene knyer seg il rueproduksjon og den andre il vogninnsas. Velger man en og samme vekmarise for disse o konraksypene, så kan dee gi uønskee resulaer. Vekes eksempelvis lønn med nominell 55% i konraksype A og B (se forskjellige konraksyper), så vekes lønn i konraksype B reel med bare 45% uen a dee var hensiken. Derfor bør reguleringsmodellen ilpasses valg konraksype. Denne veilederen gir muligheen il å velge re reguleringsmodell baser på definere konraksyper. Denne anbefalingen gjelder ikke konraker som ikke er spesifiser i denne veilederen. 17

19 Bruk av SSB sin kosnadsindeks for buss anbefales i sørs mulig grad De er behov for en faggruppe for å gi råd om hvordan endringer kan hånderes i indekssammenheng Bussindeksen er lage av saisisk senralbyrå (SSB) på oppdrag fra NHO Transpor, og har benye seg av en referansegruppe besående av medlemmer fra NHO Transpor og kollekivransporforeningen. Bussindeksen siker på å avbilde kosnadsuviklingen i bussbransjen. Bussindeksens oalindeks gjenspeiler per i dag kosnadsuviklingen i busskonraker der kosnadene er fordel 55,9% lønn, 12,9% drivsoff, 11,5% kapial, 10,6% reparasjon/vedlikehold og 9,1% adminisrasjon. Bussindeksens normal-veking bør brukes i sørs mulig grad. Avvik bør kun skje ved bruk av maeriell med dyr eknologi eller eksraordinær dyr drivsoff. Endringen av vekmarisen bør da være e resula av en dialog mellom oppdragsgiver og markede. Bussindeksen er en kvaralsindeks og åpner derfor for regulering av oppil 4 ganger åre. Se SSB s «Kosnadsindeks for buss», som publiseres hver kvaral. De anbefales a behov og manda for ei slik faggruppe uredes nærmere før eablering, og den må evenuel eableres i samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor SSBs indekser er i sor grad ransparene og offenlig ilgjengelige. Oppdragsgiver bør unngå bruk av indekser som ikke er offenlig ilgjengelige. Daagrunnlage for bussindeksen bygger i sor grad på eksiserende regiserdaa i SSB og il dels på ekserne regisre for innhening av pris og vekinformasjon. For mer info angående daagrunnlage for kosnadsindeksen for buss, se hp://ssb.no/ranspor-ogreiseliv/arikler-og-publikasjoner/kosnadsindeks-forbuss. NHO Transpor og Kollekivrafikkforeningen ønsker å forsee arbeide med å finne en bedre lønnsindeks som kan ersae den her foreløpig anbefale lønnsindeksen for hele samferdsel. Reneelemene i bussindeksens delindeks for kapial som idligere var reguler med 3 måneds nominell NIBOR er imidlerid endre il 10 års norsk sasobligasjonsrene som skal være mer i råd med inveserings- og avskrivningssyklusen i bussnæringen ifølge SSB. 18

20 Vedlegg Indeksveileder 2014 Formler for reguleringsalernaivene Henvisning Konraksype Rue km/imer/vogninnsas Kapialkosnader (godgjørelseselemener) A, 1 Én konraksum (uen særskil vognprising) Ruekilomeer eller rueimer Reguleres ikke A, 2 Én konraksum (uen særskil vognprising) Ruekilomeer eller rueimer Kun renekosnader reguleres, avskrivninger reguleres ikke A, 3 Én konraksum (uen særskil vognprising) Ruekilomeer eller rueimer Både renekosnader og avskrivninger reguleres B, 1 Konraksum der rueproduksjon og vogninnsas er Ruekilomeer og/eller rueimer + Reguleres ikke prise separa vogninnsas B, 2 Konraksum der rueproduksjon og vogninnsas er prise separa Ruekilomeer og/eller rueimer + vogninnsas Kun renekosnader reguleres, avskrivninger reguleres ikke B, 3 Konraksum der rueproduksjon og vogninnsas er prise separa Ruekilomeer og/eller rueimer + vogninnsas Både renekosnader og avskrivninger reguleres Variabler: = Periode I = Indeksverdi i periode for lønnsindeksen = Indeksverdi i periode for drivsoffindeksen I Drivsoff = Indeksverdi i periode for adminisrasjonsindeksen = Indeksverdi i periode for reparasjon & vedlikeholdsindeksen I Adminisraion I Reparaion = Indeksverdi i periode for kapialindeksen I Kapial Årsgodgjørelse = Årsgodgjørelsen i periode Endringspriser +1 = Endringspriser i periode Årsgodgjørelse_rueproduksjon = Årsgodgjørelsen for rueproduksjon i periode Årsgodgjørelse_vogninnsas = Årsgodgjørelsen for vogninnsas i periode Endringspriser_rueproduksjon = Endringspris for rueproduksjon i periode Endringspriser_vogninnsas = Endringspris for vogninnsas i periode 19

21 A, 1 Formel for regulering av årsgodgjørelse: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse (55,9% I I 1 Endringspriser reguleres lik årsgodgjørelsen: Endringspriser +1 = Endringspriser (55,9% I I ,9% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 12,9% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 11,5% ,6% IAdminisraion 1 1 I Adminisraion + 11,5% ,6% IAdminisraion 1 1 I Adminisraion + 9,1% IReparaion 1 ) I Reparaion + 9,1% IReparaion 1 ) I Reparaion A, 2 Formel for regulering av årsgodgjørelse: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse (55,9% I I 1 I Adminisraion I 1 Adminisraion + 9,1% I Reparaion I 1 ) Reparaion Endringspriser reguleres lik årsgodgjørelsen: Endringspriser +1 = Endringspriser (55,9% I I 1 I Adminisraion 1 I Adminisraion + 9,1% I Reparaion 1 ) I Reparaion + 12,9% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 12,9% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 11,5% 73% ,5% 27% IRene 1 I ,6% Rene + 11,5% 73% ,5% 27% IRene 1 I ,6% Rene 20

22 A, 3 Formel for regulering av årsgodgjørelse: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse (55,9% I I 1 Endringspriser reguleres lik årsgodgjørelsen: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse (55,9% I I ,9% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 12,9% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 11,5% IKapial 1 I Kapial + 11,5% IKapial 1 I Kapial + 10,6% IAdminisraion 1 I Adminisraion + 10,6% IAdminisraion 1 I Adminisraion + 9,1% IReparaion 1 ) I Reparaion + 9,1% IReparaion 1 ) I Reparaion B, 1 Formel for regulering av årsgodgjørelse: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse_rueproduksjon +1 + Årsgodgjørelse_vogninnsas +1 Årsgodgjørelse_rueproduksjon +1 = Årsgodgjørelse_rueproduksjon (63,1% I I 1 10,3% I Reparaion 1 ) I Reparaion + 14,6% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 12,0% IAdminisraion 1 + I Adminisraion Årsgodgjørelse_vogninnsas +1 = Årsgodgjørelse_vogninnsas (100% 1 1 ) 21

23 Endringspriser reguleres lik de respekive konrakdelsummene: Endringspriser_rueproduksjon +1 = Endringspriser_rueproduksjon (63,1% I I 1 10,3% I Reparaion 1 ) I Reparaion + 14,6% I Drivsoff I 1 Drivsoff + 12,0% IAdminisraion I 1 + Adminisraion Endringspriser_vogninnsas +1 = Endringspriser_vogninnsas (100% 1 1 ) B, 2 Formel for regulerings av årsgodgjørelsen: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse_rueproduksjon +1 + Årsgodgjørelse_vogninnsas +1 Årsgodgjørelse_rueproduksjon +1 = Årsgodgjørelse_rueproduksjon (63,1% I I 1 10,3% I Reparaion I 1 ) Reparaion + 14,6% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 12,0% IAdminisraion 1 + I Adminisraion Årsgodgjørelse_vogninnsas +1 = Årsgodgjørelse_vogninnsas (100% 73% % 27% I Rene 1 I 1 ) Rene 22

24 Endringspriser reguleres lik de respekive konrakdelsummene: Endringspriser_rueproduksjon +1 = Endringspriser_rueproduksjon (63,1% I I 1 10,3% I Reparaion 1 ) I Reparaion + 14,6% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 12,0% IAdminisraion 1 + I Adminisraion Endringspriser_vogninnsas +1 = Endringspriser_vogninnsas (100% 73% % 27% I Rene 1 I 1 ) Rene B, 3 Formel for regulering av årsgodgjørelsen: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse_rueproduksjon +1 + Årsgodgjørelse_vogninnsas +1 Årsgodgjørelse_rueproduksjon +1 = Årsgodgjørelse_rueproduksjon (63,1% I I 1 10,3% I Reparaion I 1 ) Reparaion + 14,6% I Drivsoff I 1 Drivsoff + 12,0% IAdminisraion I 1 + Adminisraion Årsgodgjørelse_vogninnsas +1 = Årsgodgjørelse_vogninnsas (100% + I Kapial 1 ) I Kapial 23

25 Endringspriser reguleres lik de respekive konrakdelsummene: Endringspriser_rueproduksjon +1 = Endringspriser_rueproduksjon (63,1% I I 1 10,3% I Reparaion 1 ) I Reparaion + 14,6% I Drivsoff I 1 Drivsoff + 12,0% IAdminisraion I 1 + Adminisraion Endringspriser_vogninnsas +1 = Endringspriser_vogninnsas (100% + I Kapial I 1 ) Kapial Kilder (Kommunal- og Moderniseringsdeparemene; NOU 2000: 19). hp:// Anskaffelsesloven. hp://lovdaa.no/dokumen/nl/lov/

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 . Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011 Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014 Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013 Kor om ny reguleringskurvelogikk Trond Reian 19/8-2013 Hensik Hensiken med en reguleringskurver er å angi sammenhengen mellom en angi minimumsvannføring (apping) og nødvendig magasinvolum på årlig basis.

Detaljer

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14 Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSer Reledning for gjennomgang og serifisering av pelsdyrgårder i henhold il pelsdyrnæringens kvaliessandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhe... 3 3. Drif av serifiseringssyseme...

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

MAT1030 Forelesning 26

MAT1030 Forelesning 26 MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand

Detaljer

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007. Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom»)

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom») 1 Jon Vislie; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesningsnoa #2 Virkninger av ubalanser produkiviesveks («Baumols sykdom») I Forelesningsnoa #1 så vi på generelle likevekseffeker i en o-sekor-økonomi,

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06 Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen.

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

KOMMUNIKASJONS strategi Tynset kommune

KOMMUNIKASJONS strategi Tynset kommune i g e a r s S N JO S A K I N e U M M O K Tynse kommun VISJON: Tynse for alle VERDIER: TRYGGHET : OPTIMISME : PULS : INKLUDERING TRYGGHET mmunikasjon Vi ilpasser ko se for andres Vi viser forsåel mmunikasjon

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Distriktsrådsmøte nr 1/10-11

Distriktsrådsmøte nr 1/10-11 1 c Ledermøe - Roarydisrik 2260 Disriksrådsmøe nr 1/10-11 19.8.2010 kl 1815-21.10 Sed: Mjerskaug, Enebakk Innkal av: DG Lena J. Mjerskaug Ordsyrer: DG Lena J. Mjerskaug Delakere: Forfall: Referen: Jan

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1410

Forelesning nr.9 INF 1410 Forelesning nr.9 INF 141 29 espons il generelle C- og -kreser 3.3.29 INF 141 1 Oversik dagens emaer Naurlig espons respons il generelle C- og -kreser på uni-sep funksjonen Naurlig og vungen respons for

Detaljer

SNF-rapport nr. 21/04

SNF-rapport nr. 21/04 SNF-rappor nr. /04 PRISIN V FORSIKRINSKONRKER MED RENERNI av Roger F. Peersen Eirik M. Samnøy SNF-Prosjek nr. 7000 SMFUNNS- O NÆRINSLIVSFORSKNIN S Bergen, November 004 Dee eksemplar er fremsil eer avale

Detaljer

Rundskriv ETØ-1/2013 Om berekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2012

Rundskriv ETØ-1/2013 Om berekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2012 Rundskriv Til: Omseningskonsesjonærar med inneksramme Frå: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarleg: Siri H. Seinnes Dao: 4.2.2013 Vår ref.: NVE 201106593 Arkiv: 621 Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks 5091

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Norsk prosessindustri ved utvidelsen av EUs kvotesystem etter 2012

Norsk prosessindustri ved utvidelsen av EUs kvotesystem etter 2012 Norsk prosessindusri ved uvidelsen av EUs kvoesysem eer 2012 En eoreisk ilnærming il endringene i bedrifenes rammebeingelser Liv Mari Halen Maseroppgave ved Økonomisk Insiu UNIVERSITETET I OSLO November

Detaljer

Distriktsrådsmøte nr 2/10-11

Distriktsrådsmøte nr 2/10-11 1 klc Ledermøe - Roarydisrik 2260 Disriksrådsmøe nr 2/10-11 18.11.2010 kl 1700-21.00 Sed: Ignarbakke, Enebakk Innkal av: DG J. Mjerskaug Ordsyrer: DG J. Mjerskaug Delakere: Forfall: Referen: Jan Eddie

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Besvarelsen av oppgavene nedenfor vil ugjøre de vesenlige grunnlage for karakergivningen, og ugangspunke for den munlige eksaminasjonen. De er meningen

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd ~/sa23/eori/bonus8.ex TN STAT 23 V28 Inrodukson il bonus og overskudd Bankinnskudd Ana a vi ønsker å see e viss beløp y i banken ved id = for å ha y n ved id = n. Med en reneinensie δ må vi see inn y =

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Fiskeri og havbruk AS Posadresse: Posboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Noa Produksjon av sor seefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg Senralbord: 40005350

Detaljer

Subsidier til klimavennlige teknologier.

Subsidier til klimavennlige teknologier. Subsidier il klimavennlige eknologier. En sudie av opimale yper og baner. Beae Ellingsen Maseroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 04.05.2009 I Forord Denne oppgaven er skreve

Detaljer

1. Tiltaksplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø (IFN)

1. Tiltaksplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø (IFN) 1. Tilaksplan for idre, frilufsliv og nærmiljø (IFN) 2018 2021 Tilak 2018 Pri. 1 2 Kyssi Nordsranda pling og eablering. Søndre del Skaepark på Seisersen Tilaks 8519 Videreføring av HC ilgjengelighe fra

Detaljer

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE YTELSE OG UTVIKLING 50 ÅRS ERFARING Trovac Indusries ble grunnlag i 1960, og er kjen for sin høye kvalie, høye yelser og lave søynivå, i e elegan burgunder design. Cyclo Vac er i dag en av verdens sørse

Detaljer

SNF-RAPPORT NR. 24/02. Strukturfond, strukturavgift og verdsetting av fartøy. Torbjørn Lorentzen Stein Ivar Steinshamn

SNF-RAPPORT NR. 24/02. Strukturfond, strukturavgift og verdsetting av fartøy. Torbjørn Lorentzen Stein Ivar Steinshamn SNF-RAPPORT NR. 24/2 Srukurfond, srukuravgif og verdseing av farøy av Torbjørn Lorenzen Sein Ivar Seinshamn SNF prosjek nr. 5638: Uredning av srukuravgif for fiskeflåen Prosjeke er finansier av Fiskerideparemene

Detaljer

'-ri \ \ I I. t ( \ I I I -!.1. \-S tr i* r-,i r.\ii. \r 9{ l(l. ! r. {} t \ (, \,H

'-ri \ \ I I. t ( \ I I I -!.1. \-S tr i* r-,i r.\ii. \r 9{ l(l. ! r. {} t \ (, \,H l : l i- -!. i i:,( v : l, r! E c rl -S r i* r-,i r.ii r 9{! r i o u (} o l(l? j l {} {J,H N- '-r, -l (! (, Forslag il ny fordeing av konsesjoner p6 lokalieer NG 5 NG 6 NG 20 NG 5 NG 59 NG 60 undervisning

Detaljer

Kort om Tide. Et av landets største busselskaper. Representert i dialogkonferansen av. 5 oppdragsgivere i Norge. 2 oppdragsgivere i Danmark

Kort om Tide. Et av landets største busselskaper. Representert i dialogkonferansen av. 5 oppdragsgivere i Norge. 2 oppdragsgivere i Danmark 1 Kort om Tide Et av landets største busselskaper 5 oppdragsgivere i Norge Kolombus (Nord Rogaland) Skyss AtB (Trondheim) Møre og Romsdal - Fram (Nordmøre) Starter i disse dager ny kontrakt i Vestfold

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management Logisikk og ledelse av forsyningskjeder Kapiel 4 Del A - Prognoser M200 Innføring i Suin Man Rasmus Rasmussen PREDIKSJON En prediksjon (forecas forecas) er en prognose over hva som vil skje i framiden.

Detaljer

Torstein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnsstatistikk og årslønn Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn

Torstein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnsstatistikk og årslønn Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn Noaer 2/20 Torsein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnssaisikk og årslønn Dokumenasjon av beregningsopplegg for årslønn Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Noaer I denne serien publiseres

Detaljer

BN Boligkreditt AS RAPPORT 4. KVARTAL 2012

BN Boligkreditt AS RAPPORT 4. KVARTAL 2012 BN Boligkredi AS RAPPORT 4. KVARTAL 2012 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap...5 Balanse...6 Endring i egenkapial...7 Konansrømoppsilling...8 Noer...9 Noe 1. Regnskapsprinsipper...

Detaljer

Trafikktellinger mai 2013 i vegkrysset Nygårdsvikveien/ Johan Berentsens vei.

Trafikktellinger mai 2013 i vegkrysset Nygårdsvikveien/ Johan Berentsens vei. INNHOLD. Dags siuasjon..... Resula fra rafikkellinger..... ÅDT i dag... 4. midig siuasjon... 4 3. Kilder... 5 4. Vedlegg: Trafikkellinger og kar over ellepunk... 6 Trafikkellinger mai 03 i vegkrysse /

Detaljer

Rundskriv 1/ Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Rundskriv 1/ Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011 Rundskriv 1/2012 nynorsk Til: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk Frå: regulering Ansvarleg: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Prospekt. ETN ("Exchange Traded Notes") med Marine Harvest ASA, Brent og Gull. som underliggende

Prospekt. ETN (Exchange Traded Notes) med Marine Harvest ASA, Brent og Gull. som underliggende Prospek for ETN ("Exchange Traded Noes") med Marine Harves ASA, Bren og Gull som underliggende ugjør sammen med Grunnprospek for DNB Bank ASA daer 27. mai 2015 og Tillegg nr 1 il Grunnprospeke av 25. juni

Detaljer

DRIFTSHÅNDBOK. Innendørsanlegg for system med luft-til-vann-varmepumpe og tilleggsutstyr EKHBRD011ADV1 EKHBRD014ADV1 EKHBRD016ADV1

DRIFTSHÅNDBOK. Innendørsanlegg for system med luft-til-vann-varmepumpe og tilleggsutstyr EKHBRD011ADV1 EKHBRD014ADV1 EKHBRD016ADV1 DRIFSHÅNDBOK Innendørsanlegg for sysem med luf-il-vann-varmepumpe og illeggsusyr EKHBRD011ADV1 EKHBRD014ADV1 EKHBRD016ADV1 EKHBRD011ADY1 EKHBRD014ADY1 EKHBRD016ADY1 EKHBRD011ADV1+Y1 EKHBRD014ADV1+Y1 EKHBRD016ADV1+Y1

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 36 Eksamensdao: 23. mai 2014 Eksamensid (fra-il): 6 imer (09.00 15.00)

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer