Pengemengdevekst og inflasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pengemengdevekst og inflasjon"

Transkript

1 Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004

2 KAPITTEL 1 INNLEDNING... 3 KAPITTEL 2 KONSUMPRISER OG INFLASJONSPROGNOSER PENGEPOLITIKK Konsumpriser Norges Bank og valg av mål på inflasjon INFLASJONSANSLAG GJORT AV NORGES BANK Inflasjonsprosessen i RIMINI-modellen Lønnsdannelsen Konsumprislikningen Sammenhengen mellom rene og inflasjon i RIMINI Eerprøving av Norges Banks anslag PREDIKSJON AV KONSUMPRISER KAPITTEL 3 TEORETISK BAKGRUNN KVANTITETSTEORIEN DEN VIDERE UTVIKLINGEN AV PENGEETTERSPØRSELEN OG KVANTITETSTEORIEN Den Keynesianske pengeeerspørselsfunksjonen Friedman og kvanieseorien Monearisene og inflasjon PENGEMENGDE OG PENGEPOLITIKK NYERE TEORETISK UTVIKLING De nykeynesianske syne Pengemengden og aggreger eerspørsel Den monearisiske ransmisjonsmekanismen

3 Inflasjonsdynamikk Inflasjon og pengepoliisk regime Oppsummering EN LITEN ÅPEN ØKONOMI KAPITTEL 4 BESKRIVELSE AV VARIABLENE OG DERES TIDSSERIEEGENSKAPER DEFINISJON AV VARIABLENE VARIABLENES TIDSSERIEEGENSKAPER Sokasisk prosess, idsserier og sasjonarie Tes for sasjonarie Dickey-Fuller-esen ADF-esen Resula av ADF-esene KAPITTEL 5 KOINTEGRASJON OG LIKEVEKTJUSTERINGSMODELLEN KOINTEGRASJON Tes for koinegrasjon Tes for svak eksogenie EN LIKEVEKTJUSTERINGSMODELL Esimeringsresulaer Tolkning av resulaene KAPITTEL 6 AVSLUTNING Appendiks Appendiks REFERANSER

4 Kapiel 1 Innledning I denne oppgaven vil jeg undersøke sammenhengen mellom pengemengdeveks og inflasjon i Norge. Hovedmåle for oppgaven er dels å eerprøve resulaene som ble dokumener i arikkelen Sammenhengen mellom pengemengdeveks og inflasjon i Norge av Kvilekval, Vaage og Vårdal (1998). Formåle med arikkelen var å undersøke om pengemengden har noen prediksjonsevne med hensyn på fremidig prisuvikling. Dee ble gjor ved a man ese den empiriske sammenhengen mellom pengemengdeveks og inflasjon i Norge baser på daa fra perioden Spørsmåle som nå silles er om funnene fremdeles er gyldige, og i så fall hvilke implikasjoner dee har for forsåelsen av inflasjonsprosessen i Norge. Dee er igjen ineressan siden Norge har lag om pengepoliikken il de som beegnes som fleksibel inflasjonssyring. Fordi inflasjonsanslagene har en senral rolle i e slik sysem, er de vikig å undersøke hvordan man skal forså og modellere inflasjonsprosessen. Oppgaven innledes derfor med a jeg går igjennom hvordan Norges Bank ser for seg inflasjonsprosessen i Norge. I illegg ser jeg på senralbankens pengepoliikk og inflasjonsanslag i den senere id. Fordi pengemengden ikke har noen senral rolle i senralbankens forsåelse av inflasjonsfasseelsen, vil jeg argumenere for a sammenhengen som undersøkes i denne oppgaven er en uvidelse av, eller e alernaiv il, Norges Banks analyse av inflasjonen. For å illusrere korrelasjonen mellom pengemengden og konsumprisene viser figur 1.1 e kryssplo mellom disse variablene. De a en slik korrelasjon eksiserer har lenge vær allmen akseper. Den brede enigheen sopper imidlerid her. På den ene siden finner man dem som ar e monearisisk sandpunk og hevder a inflasjon blir besem av pengemengdeveks. Denne oppfaningen er begrunne i kvanieseorien, en eori som vil bli udype senere i oppgaven. Mosanderne av dee syne mener de ikke er mulig å fasslå en slik kausalie. For dem er inflasjon e resula av høy økonomisk akivie som skaper press i flere markeder. Høy pengemengdeveks er en nødvendig eksernalie i en slik siuasjon, og derav følger korrelasjonen mellom variablene. 3

5 Figur 1.1 Kryssplo mellom pengemengden og konsumprisen: 4.75 kpi m Noer il figur 1.1: i) Undersøkelsesperiode 1960(1) 2001 (4) ii) Variablene er på logarimeform Pengemengdeveks er aldri bli illag noen vesenlig rolle i norsk pengepoliikk. I land som for eksempel Tyskland har man derimo la pengemengdeveksen ha en vikig funksjon. Før Tyskland gikk inn i Den Europeiske Moneære Union (EMU) føre man en pengepoliikk med pengemengdeveksmål. Moive for denne poliikken var a man ønske prissabilie. Erfaringene fra Tyskland har medfør a man innenfor EMU illegger pengemengdeveksen sor beydning i uførelsen av pengepoliikken. Som jeg skrev innledningsvis, baserer jeg en del av denne oppgaven på arikkelen il Kvilekval e. al. (1998). Hovedresulaene deres kan oppsummeres som følger: Konsumprisene (KPI) blir på lang sik besem av uenlandsprisene (P*) og pengemengden (M2). Den esimere langsikige sammenhengen kan noe forenkle skrives som: kpi = 0,363 p* + 0,480 m2 (1.1) 4

6 Små boksaver indikerer logarimisk form, slik a for eksempel kpi = ln (KPI). Med denne funksjonsformen kan koeffisienene olkes som elasisieer. Likning (1.1) sier da a konsumprisene vil øke med 0,363 prosen når imporprisene øker med 1 prosen, mens en ilsvarende økning i pengemengden øker konsumprisene med 0,48 prosen. Denne langidssammenhengen ble så bruk i en likevekjuseringsmodell (EqCM) 1 hvor den inngikk som e juseringsledd for gjenoppreelse av likevek. Modellen besod alle de diagnosiske esene. De sise 16 kvaralene ble sa av for å ese prognoseegenskapene il modellen. Igjen vise saisiske eser a modellen gjorde de god. En av konklusjonene var dermed a pengemengdeveksen kan være en nyig pengepoliisk indikaor for fremidig prisuvikling. Om modellen vil gi like gode resulaer når daasee uvides med 5 år vil fremgå av resulaene som analyseres il sis i oppgaven. Gangen i oppgaven er som følger: Kapiel 2 ar for seg inflasjon og pengepoliikk i Norge. I illegg il de emaene jeg allerede har skisser for kapiele, diskueres blan anne valg av mål på inflasjon. I kapiel 3 fremsiller jeg de eoreiske grunnlage for oppgaven. Her sår kvanieseorien senral, og denne blir drøfe opp mo den senere nykeynesianske uviklingen i fage. Avsluningsvis uledes så modellen som blir esimer sis i oppgaven. Kapiel 4 bringer en beskrivelse av variablene sam a sasjonariesegenskapene il idsseriene besemmes. I kapiel 5 preseneres den økonomeriske eorien som ligger il grunn for meoden jeg bruker. Ved hjelp av koinegrasjonsanalyse esimeres så den langsikige sammenhengen mellom variablene. Til slu esimeres likevekjuseringsmodellen og resulaene blir diskuer. Kapiel 6 gir en oppsummering av oppgavens hovedresulaer. 1 Denne er også kjen under navne Feiljuseringsmodell (ECM), men i nyere lieraur er dee bli endre. Se f.eks. Hendry og Doornik (2001) (side 144) eller Hendry og Juselius (2000/2001). 5

7 Kapiel 2 Konsumpriser og inflasjonsprognoser I dee kapiele vil jeg innledningsvis kor si li om hva som har vær, og er grunnlag for pengepoliikken i Norge. Jeg vil så definere inflasjon og presenere de ulike konsumprisindeksene som finnes i offisiell saisikk. Resen av kapiele vil omhandle Norges Banks valg av inflasjonsmål, eerprøving av deres anslag, inflasjonsprosessen slik senralbanken idligere har presener den og il slu prediksjon av konsumpriser gjor de sise årene. 2.1 Pengepoliikk Den 29.mars 2001 innføre Norge inflasjonssyring som pengepoliisk regime. Med denne omleggingen fikk Norge e offisiel syringsmål på 2,5 % inflasjon. Før dee hadde Norges Bank, ved senralbanksjef Svein Gjedrem, a il orde for å forlae den korsikige faskurspoliikken (som har prege norsk pengepoliikk) il fordel for en poliikk hvor man skulle søke å holde valuakursen sabil mo handelsparnerne på lang sik. Da Gjedrem ble senralbanksjef 1. januar 1999 he de i forskrifen a pengepoliikken skulle innrees mo sabilie i kronens verdi mål mo europeiske valuaer. Videre he de a ved vesenlige endringer i kursen, skal virkemidlene innrees med sike på a valuakursen eer hver bringes ilbake il ugangsleie. I sin førse årsale uale Gjedrem a en grunnleggende forusening for å oppnå kurssabilie er a pris- og kosnadsveksen i Norge må være på samme nivå som i eurolandene (dvs. 2 prosen, som er deres mål). Pengepoliikken må derfor innrees mo dee. Endringen av forskrifen i 2001 ble dermed en ilpassning il den pengepoliikken senralbanken hadde signaliser, og kanskje allerede føre. Syringsmåle ble sa 0,5 % høyere enn måle il våre vikigse handelsparnere. Grunnen il dee var a de skulle være rom for en innfasing av oljeinnekene i norsk økonomi. Denne innfasingen fører il en nedbygging av konkurranseusa sekor (K-sekor). For a den realappresieringen som dee krever skal foregå gradvis, har man valg e li høyere inflasjonsmål 2. 2 Se for eksempel Torvik (2003). 6

8 I e sysem med inflasjonssyring vil inflasjonsprognosen il senralbanken være de operasjonelle måle, og pengemarkedsrenen de vikigse virkemiddele for pengepoliikken. I lys av dee vil jeg se nærmere på i hvilken grad Norges Bank har lykkes med sine inflasjonsprognoser. Før jeg kommer il dee, skal jeg gi en kor gjennomgang av hvordan inflasjon defineres, både i denne oppgaven og av senralbanken Konsumpriser E vanlig mål på inflasjon er prosenvis endring i konsumprisindeksen (KPI). I Norge beregnes og publiseres KPI av Saisisk senralbyrå (SSB) hver måned. Indeksen er sa sammen med de formål å måle den fakiske prisuviklingen for varer og jeneser eerspur av privae husholdninger. Når jeg senere i oppgaven skal gjøre regresjonsanalyser vil KPI benyes som mål på prisuviklingen. KPI besår av 900 represenanvarer og jeneser som blan anne er baser på Forbrukerundersøkelsen. Forbruksandelene måles på årsbasis gjennom e uvalg av husholdninger, mens priser måles månedlig. For a indeksen skal være oppdaer er de en regelmessig uskifning av represenanvarer slik a nye varer og jeneser som ugjør en vesenlig del av konsume blir innlemme. Vekene i indeksen endres en gang i åre. For KPI er de benye fakiske usalgspriser, de vil si priser inkluder indireke skaer, avgifer og subsidier. Eer 10.okober 2001 har SSB i illegg il KPI beregne følgende indekser: KPI-JE er en indikaor hvor energivarer er hold uenfor beregningene, ellers er den idenisk med KPI. KPI-JA er en indikaor som har idenisk vekgrunnlag, og beregnes på samme måe som KPI, men her juseres de observere prisene for reelle endringer i avgifene. I al as de hensyn il 13 avgifer. KPI-JAE er KPI juser for avgifer og energivarer. Den er bygd opp av KPI-JA og KPI-JE. Når de gjelder publiseringen av konsumprisindeksene gjøres de på forskjellige måer. Talle indeksen har er i denne sammenheng av underliggende beydning. De som er ineressan er 7

9 hvordan uviklingen har vær. De preseneres re alernaive mål når konsumprisindeksen offenliggjøres hver måned: Prosenvis endring i indeksen sise olv måneder (årlig løpende veks), prosenvis endring fra forrige måned og prosenvis endring så lang i inneværende år i forhold il samme del av åre før. Ellers publiseres gjennomsnilig årlig veks og sesongjusere all for månedlig og løpende årlig veks Norges Bank og valg av mål på inflasjon Norges Bank benyer veks i KPI-JAE som mål på inflasjon. Ifølge forskrif for pengepoliikken heer de... De skal i ugangspunke ikke as hensyn il direke effeker på konsumprisene som skyldes endringer i renenivåe, skaer, avgifer og særskile midleridige forsyrrelser. Dee er bakgrunnen for valge av KPI-JAE som inflasjonsmål, og blir beegne underliggende prisuvikling. Tidligere beregne senralbanken egne indekser kal KPIX og KPIXE. Disse kan sammenlignes med henholdsvis KPI-JA og KPI-JAE. Siden SSB sare med å publisere de nye indeksene, har Norges Bank gå over il å bruke disse. De kan medføre problemer a ulike akører bruker forskjellige definisjoner på inflasjon. Svensson (1999) diskuerer dee spørsmåle. Han legger vek på a KPI har den fordelen a de er e allmen kjen mål, blir ofe publiser og publiseres uavhengig av senralbanken. Ingen annen indeks innehar samme grad av ydelighe som KPI. De som kan være e problem med bruken av KPI, er a når senralbanken seer opp renen for å redusere inflasjonen, så vil konsumprisindeksen øke på kor sik. Dee represenerer e pedagogisk problem for senralbanken i deres kommunikasjon med akørene. Ved å bruke en indeks som KPI-JAE slipper man dee probleme. En unngår også å gi innrykk av å konrollere en sørrelse man fakisk ikke har konroll over. Likevel mener Svensson a senralbanker skal være forsikig med å bruke for spesielle indekser. Hvis senralbanken og akørene har for ulik oppfaning om hva som menes med inflasjon, øker usikkerheen og roverdigheen il senralbanken kan svekkes. For å løse probleme rekker Svensson frem Sverige og England som eksempler. I disse landene anvendes en indeks hvor reneeffeker er fjerne, samidig som man forklarer forandringer i indeksen som skyldes skae- og avgifsendringer på en åpen og forsåelig måe. I Inflasjonsrappor 2/01 gir Norges Bank en udypning angående underliggende inflasjon. Dee er også den førse inflasjonsrapporen eer a inflasjonssyring offisiel ble innfør som pengepoliisk regime i Norge. I denne redegjørelsen skriver de blan anne Forsøk på å 8

10 movirke midleridige forsyrrelser i inflasjonen som likevel vil forsvinne, kan gi opphav il unødvendige svingninger i syringsrenen. og videre... Auomaisk å korrigere inflasjonsallene for direke virkninger av engangsfakorer kan være en fallgruve. Avgifsøkninger og øke elekrisiespriser kan være kimer il ilakende inflasjon, via omvelninger i andre priser og i lønninger. Norges Bank viser her a de både er argumener for og imo en indeks som KPI-JAE. De kommer også frem a direke effeker av reneendringer på KPI normal vil være neglisjerbare for Norge. De konkluderer så med a KPI-JAE 3 hisorisk har vær mer sabil enn KPI fordi energiprisene er de prisene som har varier mes. Norges Bank vil derfor legge vek på uviklingen i KPI-JAE når de vurderer resulaene av pengepoliikken. Direke reneeffeker på husleieindeksen (som inngår i KPI) blir diskuer i inflasjonsrappor 3/03 hvor man har ese dee empirisk. Igjen fasholder man a slike effeker er små. Med andre ord er ikke argumene om a KPI vil øke på kor sik når renen øker, holdbar for den norske konsumprisindeksen. Med bakgrunn i denne kore diskusjonen er de vanskelig å komme med en basan konklusjon. En finner gode argumener både for og mo ulike indekser. Jeg konsaerer a Norges Bank har valg KPI-JAE som mål. Selv som de kan reises innvendinger mo dee valge kan de forsvares med insruksen i forskrif for pengepoliikk. De skal også sies a Norges Bank publiserer anslag for KPI i sine inflasjonsrapporer, dermed kommuniserer de il markede hvordan de oppfaer a uviklingen i den generelle prissigningen blir. Så lang kan en ikke si a bruk av KPI-JAE har før il usikkerhe og mindre illi il Norges Bank. 3 Norges Bank skriver KPIXE, men jeg velger å benye én noasjon da disse er å anse som ideniske. 9

11 2.2 Inflasjonsanslag gjor av Norges Bank Siden 1994 er den makroøkonomiske modellen RIMINI 4 benye som hovedverkøy for bankens analyser. Denne modellen er uvikle av forskningsavdelingen i banken og besår av ca 350 likninger hvorav 70 er esimer på grunnlag av hisoriske daa, mens resen er definisjonsmessige sammenhenger. Modellen beregner kvaralsvise anslag for økonomien fremover gi eksogene foruseninger om uviklingen i pengemarkedsrenen, valuakursen, finanspoliikken, oljeinveseringer og inernasjonale forhold. Til sammen er e hundrealls variabler eksogene og besem uenfor modellen. Når modellen skal esimeres blir førs de enkele likningene esimer hver for seg for så å bli sa sammen il e komple sysem. Modellen sørger for konsisens i den forsand a ilbud er lik eerspørsel i de forskjellige delmarkedene. Ifølge Norges Bank søker modellen å ivarea mange av de vikigse empiriske og eoreiske sammenhenger i norsk økonomi og forklarer så vel realøkonomiske som nominelle sørrelser. I Olsen og Wulfsberg (2001) skriver de følgende om bruken av RIMINI: RIMINI represenerer ikke nødvendigvis Norges Banks oppfaning av økonomien. Modellen og vår bruk av den danner imidlerid e ugangspunk for anslagene og i særlig grad for å vurdere hvordan endringer i foruseningene vil kunne påvirke anslagene. Modellen søker å forklare de sysemaiske hovedrekkene og ikke enhver dealj i den økonomiske uviklingen. I arbeide med inflasjonsrapporen foreas de derfor regelmessig endringer i modellen i illegg il usrak bruk av informasjon fra andre modeller eller fra den løpende økonomiske uviklingen. Anslagene i inflasjonsrapporen er således ikke bare e resula av RIMINIs egenskaper. Modellbrukers vurderinger er vel så vikige. Arikkelen i sin helhe handler om hvilken rolle vurderinger og skjønn har i bruken av RIMINI. De kommer her frem a slike blir gjor ved å manipulere sammenhengene i modellen slik a de passer bedre med observere daa. Dee gjøres ved å korrigere konsanleddene og resleddene i aferdslikningene. Arikkelen bruker lønnsdannelsen og konsumprislikningen i RIMINI som eksempel. Denne delen av arikkelen gir en fremsilling av hvordan kjernen i inflasjonsprosessen er modeller i RIMINI. Jeg vil i nese avsni drøfe denne fremsillingen mer i dealj. 4 De er publiser svær lie om RIMINI. Min redegjørelse bygger hovedsakelig på Olsen og Wulfsberg (2001). 10

12 2.2.1 Inflasjonsprosessen i RIMINI-modellen I RIMINI henger lønnsdannelsen e sammen med prisdannelsen. Konsumprisene er besem av imporpriser og innenlandske produsenpriser. Produsenprisene besemmes i produkmarkede. Her har produsenene il en viss grad markedsmak slik a prisene blir fassa gjennom e påslag på lønn per produsere enhe. Dermed er de mulig for produsenene å vele høyere kosnader over på prisene. Øke lønninger vil således føre il øke priser. Lønnsdannelsen I modellen forusees de a K-sekor er lønnsleder. Lønn blir fassa ved forhandlinger mellom arbeidsgivere og fagforeninger. Dee danner grunnlag for lønnsuviklingen i offenlig og skjerme sekor (S-sekor). Langidssammenhengen for lønnsdannelsen er presener som følgende: Lønn pr. produser enhe = konsan + 0,58 kpi + 0,42 produsenpriser - 0,10 ledighesnivå Sørrelsene i likningen er i logarimer og kan således olkes som elasisieer, dvs. a når konsumprisene øker med 1 prosen så øker lønn pr. produser enhe med 0,58 prosen og likeledes for produsenpriser og ledighesnivå. Forholde mellom lønn pr. produser enhe og produsenpriser er e urykk for lønnsomheen i bedrifene. Øker lønnsomheen så øker lønnsevnen. Høy lønnsomhe over id vil dermed bidra il å øke lønnsnivåe. En ser også a når ledighesnivåe blir høyere gir dee e negaiv bidrag il lønnsdannelsen. Øker ledighesnivåe med 1 prosen vil dee redusere lønnskosnadene med 0,10 prosen. For arbeidsledighesraen er dee alså en ikke-lineær sammenheng fordi effeken på lønnsfasseelsen av en endring i arbeidsledighesraen er sørre når arbeidsledigheen er lav, enn når den er høy. Når raen endrer seg med en prosen vil dee ugjøre en reduksjon på 25 prosen når raen går fra 4 il 3 prosen, og bare 10 prosen når raen går fra 10 il 9 prosen. Sammenhengen som her er beskreve gjelder for lang sik og beskriver uviklingen når økonomien er i likevek. På kor sik beskrives lønnsveksen av en dynamisk modell hvor den langsikige sammenhengen ugjør likevekjuseringsledde. I denne likningen er lønnsveks forklar ved en periodes idsforsinke lønnsveks, konsumprisveks, produkiviesveks og endring i ledighesnivå foruen juseringsledde og resledd. 11

13 I inflasjonsrappor 1/02 er de gjor rede for en enklere lønnsmodell. Slike modeller brukes som referanse i illegg il RIMINI, når de skal gjøres anslag i veks il variabler. Denne modellen har som langsikig sammenheng a lønnsveks blir besem av prisveks og produkiviesveks. Her regnes ikke K-sekor som lønnsleder. I sede veker man produkiviesveksen i K- og S-sekor, og får således en lønnsveks som gjelder for hele økonomien. En slik modell ser u il å forklare lønnsveksen de sise årene bedre enn RIMINI. Når de endelige anslage på lønnsveksen legges inn i modellen gjøres de på bakgrunn av resulaer fra flere modeller og den løpende uviklingen i norsk økonomi. Konsumprislikningen Konsumprisuviklingen er på lang sik besem ved lønn og prisen på imporere varer. En li forenkle sammenheng er presener som følger: KPI = konsan + 0,60 lønn pr. produser enhe + 0,40 imporpris Igjen kan allene i likningen olkes som elasisieer. Man ser da a øk imporpris på 1 prosen øker KPI med 0,40 prosen. Sammenhengen forklarer uviklingen når økonomien er i likevek. De vil a id å oppnå likevek fordi de på kor sik er nominelle og reelle sivheer i prisdannelsen. Dee er de a hensyn il i den korsikige dynamiske modellen. Tregheene i ilpasningen gjør a konsumprisveksen i dag er avhengig av idsforsinkede verdier av følgende variabler: Veks i konsumprisene, lønnsveks, produksjonsgap og en selvjuserende mekanisme baser på langidssammenhengen. Veks i imporprisene og øk inernasjonal handel inngår også i modellen for konsumprisveks på kor sik, men disse er ikke idsforsinke. Grunnen il a produksjonsgape er inkluder er a de er leere å vele kosnader over i prisene når de er press i økonomien og produksjonsgape er posiiv. Variabelen øk inernasjonal handel er inkluder for å få med effeken av øk konkurranse som igjen vil presse marginene nedover. Imporprisene spiller en vikig rolle for inflasjonen da norsk økonomi er åpen. Disse er i ugangspunke eksogene, men i RIMINI blir de endogen besem i en relasjon hvor de på lang sik følger uenlandske eksporpriser i norske kroner. De uenlandske eksporprisene anas å bli besem ved en mark-up over produsenenes kosnader. På kor sik vil derfor imporprisene bli påvirke av innenlandske forhold som konkurranse fra norske produsener og konjunkurmessige forhold, som for eksempel ledighesnivå. 12

14 Dersom man konsenrerer seg om sammenhengene på lang sik ser en a lønn er den sørse forklaringsfakoren for KPI. Samidig er KPI den variabelen som har sørs effek på lønnsdannelsen. Jeg vil komme ilbake il dee når jeg skal se på inflasjonsanslagene il Norges Bank. Sammenhengen mellom rene og inflasjon i RIMINI Fra figur 2.1, som er hene fra Olsen og Wulfsberg (2001), kan en se a veien fra en reneendring il inflasjon er omfaende. I noen deler av økonomien har man effeker som virker begge veier. Når dee er ilfelle må man nødvendigvis illae en viss idsperiode for a virkningene skal få mulighe il å ha effek. I pengepoliikken sier Norges Bank a de regner med e idseerslep på o år fra en reneendring gjøres il effeken på inflasjonen er fullsendig. Figur 2.1: Transmisjonsmekanismen i RIMINI for en gi valuakurs En reneendring slår direke u i bankenes rener. Dee vil igjen påvirke produsenene og konsumenene som vil endre sin markedsilpassning. Nominelle og reelle sivheer i prisdannelsen gjør a ilpasningen mellom aggreger ilbud og eerspørsel leder il endring i produksjonsgap og arbeidsledighe. En ser a samspilleffekene her er mange. Høy arbeidsledighe vil for eksempel ilsi a de er mye ledige ressurser som impliserer lav eller 13

15 negaiv produksjonsgap. Begge disse momenene bidrar il lavere pris- og lønnsveks, og dee virker ilbake på ilbuds- og eerspørselssiden i modellen. Norge har nå flyende valuakurs. De vil si a en reneendring også vil påvirke valuakursen. Olsen og Wulfsberg fremhever a denne effeken er siuasjonsbeinge, og høys sannsynlig vil forvenningsdannelsen ha en senral rolle for uslagene. Fordi valuakursen er en eksogen variabel i RIMINI, har modelleringen av valuakursbesemmelsen ved skifbergninger beydning. Ved slike beregninger legger Norges Bank som regel udekke reneparie il grunn for uvikling i valuakursen 5. Formelen for udekke reneparie med risikopremie kan skrives som: * ( R R ) z e = Ee+ 1 + (2.1) e er valuakursen i periode og blir besem av forvene valuakurs i nese periode, * renedifferansen mellom Norge og ulande, ( R ) R og av en risikopremie,. I råd med denne likningen er de vanlig å ana a valuakursen ved en reneøkning vil appresiere umiddelbar for så å depresiere jevn. Dee resonnemene foruseer imidlerid a endre reneforskjell ikke påvirker risikopremien eller kursforvenningene over id. Dersom øk reneforskjell fører il a akørene endrer forvenninger kan dee medføre a appresieringen blir serkere og mer langvarig. Denne valuakurseffeken påvirker den imporere prissigningen (kanalen er ikke inkluder i figur 2.1). Selv om denne effeken virker mer direke på inflasjon, er de også her rigidieer. Når pris sees som e påslag på kosnader er de mulig å endre marginene når valuakursen svinger. Førs når endringene er av varig karaker eller når konkurranse ilsier de, vil prisene forandre seg. De har spesiel vis seg a når kronen er serk skal de mye il for a prisene sees ned. Her er de o virkninger jeg vil rekke frem. De ene er a man ønsker å jene mer og dermed oppreholder prisene. De andre z 5 I Inflasjonsrappor 3/03 gis de en udypning om foruseningene for valuakursen. Her skrives de a man nå vanligvis baserer anslagene for inflasjonsbanene på o ulike se av ekniske foruseninger for rene- og valuakursuviklingen. De ene er a renen og kronekursen er konsan i prognoseperioden. En konsan kronekurs er da baser på gjennomsnie over en viss periode for å unngå a hel korsikige variasjoner skal ha sor påvirkning. De andre see av anagelser er a renen og kursen følger uviklingen i erminmarkedene. Når de gjelder erminvaluakursen avspeiler denne uviklingen i renedifferansen mellom Norge og ulande. På den måen er denne anagelsen på mange måer lik foruseningen om a valuakursen følger av udekke reneparie. 14

16 er a man ikke vil endre relaive priser. E eksempel kan være bilprisene i Norge. Gjennom 2002 var kronen svær serk, og flere eerlyse en nedgang i prisene på imporere varer. For bilprisene kom denne nedgangen førs eer a privaimpor fra naboland ugjorde en beydelig andel av nybilsalge. Dee viser a konkurransen i bilmarkede, som er relaiv sor, ikke var nok il a forhandlerne endre priser. Man kan bare spekulere i om de var vegring mo å endre relaive priser, ønske om å øke forjenesen eller silliende prissamarbeid som var årsak il dee. En endring i valuakursen har også beydning for ekspor- og imporvolume og dermed for aggreger ilbud og eerspørsel. Dee har virkninger på pris- og lønnsdannelsen og har en mer indireke effek på inflasjonen enn imporpriseffeken som ble diskuer over. Formåle med denne gjennomgangen av RIMINI er å prøve å forså hvordan Norges Bank ser for seg a inflasjonsprosessen i norsk økonomi er. For å kunne evaluere inflasjonsanslagene og peke på mulige feilkilder er de av beydning a en forsår sammenhengene som ligger il grunn i modellen. De har også vær e poeng å få frem kompleksieen i modellapparae som senralbanken bruker. Med en idshorison på o år vil anagelsene man legger il grunn i modellen være av sor beydning når inflasjonsprognoser lages Eerprøving av Norges Banks anslag Hel siden RIMINI ble a i bruk har Norges Bank eerprøvd resulaene av sine anslag. Dee er publiser som arikler i Penger og Kredi med visse mellomrom. For årene er de publiser fire arikler, og for er de gi u o arikler. Disse er mer eller mindre alle bygd opp på følgende måe: Kor presenasjon av modellen, generelle årsaker il feilprediksjoner, spesifikk gjennomgang av undersøkelsesperioden, reesimering av modellen med realisere verdier og il slu en sammenligning av anslag gi av Norges Bank, SSB og Finansdeparemene. Den senese arikkelen urykker følgende årsaker som de vikigse il prognosefeil: Uviklingen i de eksogene variablene blir annerledes enn forusa, uvenede hendelser som sjokk, feil ved de økonomiske modellene, mangel på eller feil bruk av skjønn og feil i saisikken. Måle med eerprøvingene er å gi bedre innsik og forsåelse av økonomiens virkemåe i illegg il å forklare forskjellene mellom anslag og fakisk uvikling. 15

17 Når Norges Bank reesimerer modellen ser de førs på effeken av å korrigere poliikkforuseningene (dvs. valuakurs, pengemarkedsrene og offenlige ugifer) for så å korrigere alle eksogene variabler. Dee rapporeres for seks variabler: BNP for faslands-norge, sysselseing, lønnsveks, konsumprisveks, priva konsum og realinveseringer for faslands- Norge. Man reduserer alså gradvis kilder il feil for å se hvor sor del av feilen som kan ilskrives foruseninger vedrørende vikige eksogene variabler, og hva som skyldes feil ved modellen. I den sise arikkelen, Lohrmann (2003), som gjelder for årene 2001 og 2002 er dee bare rapporer for veks i KPI-JAE og årslønnsveks. Generel kan man si a samle feil i anslagene som gjelder for o år er sørre enn dem som gjelder for e år. En åpenbar forklaring er a usikkerheen er sørre når idshorisonen øker. E anne fellesrekk som ariklene peker på, er a man reffer bedre på nominelle sørrelser som pris og lønnsuviklingen, enn på realsørrelsene. Dee varierer likevel noe fra anslag il anslag. De som kanskje er mes ineressan er hvor mye anslagene samle ligger uenfor realiser verdi. Ser man på de seks variablene som ble fremheve ovenfor ligger feilene mellom 0-2 prosen både for høy og for lav. Unnake er realinveseringene hvor feilene ofe ligger vesenlig over dee. Noe som også er ineressan, er hvordan modellen gjør de når den esimeres med de realisere verdiene fremfor den forusae uviklingen. For anslag både e og o år frem, kan de se u som anslagene blir bedre når de realisere verdiene legges inn i modellen. Om anslagene blir signifikan bedre er de ikke mulig å si. Ofe blir noen bedre mens andre blir verre, hva den oale effeken er kommer ikke frem. Da er de leere å bruke beregningene sis i ariklene som sammenligning. Her fremsilles prognoser gjor av Norges Bank, SSB og Finansdeparemene. Grafisk preseneres anslagene for de ulike insiusjonene år for år. I illegg har man beregne hvor gode prognosene er over flere år. Målene som brukes er: Gjennomsnilig feil, gjennomsnilig absolufeil (AAE) og gjennomsnilig relaiv feilprosen (RRMSE). Disse foreller noe om hvor gode prognosene har vær over id. AAE er e mål på hvor sor den fakiske prognosefeilen er i prosenpoeng (her oppveier ikke feil med mosa foregn hverandre). RRMSE gir mulighe for å sammenligne sørrelsen på prognosefeil over ulike variable. Dee måle sraffer også sore feil mer enn små feil. I abell 2.1 har jeg gjengi resulaene for anslag gjor i perioden

18 Tabell 2.1: Gjennomsnilig feil, AAE og RRMSE baser på anslagene il Saisisk senralbyrå (SSB), Finansdeparemene (FD) og Norges Bank (NB). Negaive all for gjennomsnilig feil beyr a anslagene har vær for lave. Periode SSB FD NB Veks i BNP i faslands-norge Gjennomsnilig feil -1,08-0,80-0,79 AAE 1,08 1,03 0,81 RRMSE 0,55 0,41 0,35 Veks i sysselseing Gjennomsnilig feil -0,65-0,66-0,61 AAE 0,65 0,71 0,98 RRMSE 0,79 0,67 0,80 Arbeidsledighe Gjennomsnilig feil 0,12 0,21 0,07 AAE 0,36 0,26 0,28 RRMSE 0,13 0,09 0,08 Veks i eerspørsel fra faslands-norge Gjennomsnilig feil -1,35-1,34-1,41 AAE 1,38 1,39 1,41 RRMSE 0,62 0,39 0,54 Veks i årslønn Gjennomsnilig feil -0,96-1,44-0,44 AAE 1,06 1,44 0,68 RRMSE 0,24 0,33 0,16 Veks i konsumpriser Gjennomsnilig feil -0,01 0,03 0,13 AAE 0,44 0,46 0,36 RRMSE 0,22 0,28 0,27 Kilde: Lohrmann (2003). I denne arikkelen rapporeres færre variabler enn i idligere arikler. De uelae er: Impor, ekspor, realinveseringer fra faslands-norge, oljeinveseringer, priva og offenlig konsum. Ingen av insiusjonene har klar bedre prognoser enn andre. De er også slik a de variablene som har små anslagsfeil er de samme for alle. Dee gjelder spesiel lønns- og prisveksen. Siden jeg er mes oppa av inflasjon, vil jeg i nese avsni gå nærmere inn på Norges Banks prognoser av konsumprisveksen. 17

19 2.3 Prediksjon av konsumpriser Gjennomgangen av ariklene om eerprøving av Norges Banks anslag viser a konsumprisveks er en av variablene RIMINI-modellen predikerer bes. Derfor er de forsåelig a Norges Bank har føl a de har kunne sole på egne anslag. Når de nå er gå mer enn o år siden innføringen av inflasjonsmåle, er de ineressan å se om prediksjonene har vær like vellykke i de nye regime. Tabell 2.2 viser anslag gjor av Norges Bank for seks vikige variabler i perioden Drøfelsen vil a ugangspunk i anslagene gjor fra I Inflasjonsrappor 2/01 og 3/01 blir underliggende prisveks (KPI-JAE) anslå il å bli 2,5 % for Disse prognosene ble gjor under forusening om uendre rene (som da var 7,0 %). De ble også fremheve a il ross for svake usiker i den økonomiske uviklingen inernasjonal var presse i norsk økonomi serk. Grunnen il dee var e sram arbeidsmarked og en høy kosnadsuvikling. I iden mellom de o rapporene kom 11. sepemberangrepe på USA. Dee gjorde a man fikk en enda svakere uvikling inernasjonal. I Inflasjonsrappor 3/01 ble usikkerheen i inflasjonsprognosen endre slik man anså sannsynligheen for a konsumprisveksen ville bli lavere enn 2,5 % som sørre enn a den ville bli høyere. Uviklingen inernasjonal føre kun il endre oppfaning om usikkerheen i anslage. Leelser i pengepoliikken inernasjonal og en økning i anslage for kosnadsveksen nasjonal gjorde a Norges Bank fashold a prisveksen ville bli 2,5 %. Høsen 2003 vise de seg a veksen i KPI-JAE var under 1,0 %. De er uopisk å ro a inflasjonen il en hver id skal være nøyakig 2,5 %. Dee er måle, men på grunn av alle ukonrollerbare sørrelser i økonomien og usikkerheen i ilknyning il disse, er de lag inn en margin på +/- 1,0 %. Når vi over en lengre periode har opplevd a underliggende prisveks er god under dee, må de være lov å si a Norges Bank ikke har ruffe med sine prediksjoner. Hva kan så være grunnen il a dee har skjedd? 18

20 Tabell 2.2: Anslag for seks vikige variabler fra inflasjonsrapporene (IR) i IR Variabel Anslag Fakisk Anslag Fakisk Anslag Fakisk Anslag 2/2001 KPI 3, ,3 2,5 2,5 3/2001 KPI 3 3 1,5 1,3 2,5 2,5 1/2002 KPI 1,25 1,3 2,5 2,5 2,5 2/2002 KPI 1 1,3 2,25 2,5 2,75 3/2002 KPI 1,25 1,3 2 2,5 2,25 2/2001 KPI-JAE 2,75 2,6 2,5 2,3 2,5 1,1 3/2001 KPI-JAE 2,5 2,6 2 2,3 2,5 1,1 1/2002 KPI-JAE 2,25 2,3 2,5 1,1 2,5 2/2002 KPI-JAE 2,25 2,3 2,25 1,1 2,75 3/2002 KPI-JAE 2,25 2,3 2,25 1,1 2,75 2/2001 Årslønn 5,5 5,5 5 5,7 4,75 4,5 3/2001 Årslønn 5,5 5,5 5 5,7 5 4,5 1/2002 Årslønn 5 5,7 5 4,5 5 2/2002 Årslønn 5,75 5,7 5,75 4,5 5,75 3/2002 Årslønn 5,75 5,7 5,5 4,5 5,25 2/2001 Imporpriser 3,75 0,6 0-6,8 1,5 0,9 3/2001 Imporpriser 0 0,6-1 -6,8 0,5 0,9 1/2002 Imporpriser -1,25-6,8 0,5 0,9 1 2/2002 Imporpriser -0,75-6,8-0,75 0,9 0,5 3/2002 Imporpriser -1,25-6,8-2,5 0,9-0,5 1/2002 Ledighe 3,75 3,9 3,75 4,5 2/2001 Ledighe 3,25 3,6 3,25 3,9 3,25 4,5 3/2001 Ledighe 3,5 3,6 3,5 3,9 3,5 4,5 3,75 2/2002 Ledighe 3,75 3,9 4 4,5 4 3/2002 Ledighe 4 3,9 4,25 4,5 4,25 2/2001 BNP, F-N 1,5 1,2 1,75 1,3 1,75 1,9 3/2001 BNP, F-N 1,25 1,2 1,5 1,3 1,75 1,9 1/2002 BNP, F-N 1,75 1,3 2,25 1,9 2 2/2002 BNP, F-N 2 1,3 2,25 1,9 2,5 3/2002 BNP, F-N 1,5 1,3 1,75 1,9 2,25 Kilde: NB og SSB 19

21 Når inflasjonsmål som pengepoliisk sysem omales blir de ofe rukke frem vikigheen av åpenhe, roverdighe og uavhengighe. Se i lys av dee er de ingen grunn il å ro a Norges Bank ikke prøver å nå inflasjonsmåle. Dersom de er vikig for en senralbank å ha roverdighe i pengepoliikken, vil de å mislykkes med å nå måle undergrave denne roverdigheen. For en uavhengig senralbank vil de samidig være mulig å a akiske hensyn. Hvis senralbanken ønsker å fremheve sin rolle i samspille mellom finanspoliikken, inneksoppgjørene og pengepoliikken, kan inflasjonsmåle bli skadelidende. U fra redegjørelsen i avsniene idligere, ser man a kosnadsuviklingen (les: lønnsuviklingen) er de som driver inflasjonsprosessen innenlands i Norges Banks modeller. De har i denne perioden vær deba om forsåelsen av hvordan lønnsdannelsen foregår i Norge. I e innlegg 6. sepember 2002, hold på en konferanse arranger av Fafo og Mak- og demokraiuredningen, uale senralbanksjef Svein Gjedrem a de er flere rekk som kan yde på a lønnsdannelsen i Norge er i endring. Og videre Erfaringene fra åres lønnsoppgjør indikerer a lønnsomheen i konkurranseusa sekor er illag mindre vek i lønnsforhandlingene enn idligere. Dee syne er bli gjena senere, blan anne i forbindelse med Inflasjonsrappor 1/03. Dermed kan man si a Norges Bank har en ny oppfaning av siuasjonen i inneksoppgjørene, hvor K-sekor ikke lenger blir å regne som lønnsleder. SSB 6 har på sin side en annen forsåelse. Eer deres syn må uviklingen olkes som a enkele grupper har få e engangsløf for å a igjen ap erreng. Når dee nå er ree opp, vil lønnsoppgjørene igjen følge den solidariske linjen som idligere. Norges Bank har i Inflasjonsrappor 3/01 ana a årslønnsveksen for 2002 og 2003 ville bli 5,0 %. Den fakiske årslønnsveksen ble ifølge De ekniske beregningsuvalge for inneksoppgjørene noe høyere i 2002 (5,7 %), mens den i 2003 ble li lavere (4,5 %). I gjennomsni ble årslønnsveksen for disse o årene omren nøyakig lik anslagene. Dermed blir de vanskelig å begrunne feile inflasjonsprediksjoner med a man har ana for høy årslønnsveks. I Norges Bank Wach blir dee også diskuer. Ifølge denne rapporen raff inflasjonsanslagene for 2002 rimelig presis. I evalueringen av anslagene for 2003 velger rapporen å a ugangspunk i anslagene som Norges Bank gjorde i juli Eer deres syn 6 Se Økonomiske analyser 4/2002 side 17, udype eks med iel: Forsa solidariske oppgjør. 7 Norges Bank Wach er en uavhengig vurdering av pengepoliikken og Norges Bank. Oppdragsgiver er Cenre for Moneary Economics. 20

22 skyldes den krafige nedgangen i inflasjonen i 2003 hovedsakelig den serke valuakursen og fallende globale priser (vil bli diskuer senere). Disse fakorene var kjen for Norges Bank i juli 2002 og burde derfor være a hensyn il i deres anslag. I sede peker rapporen på a de høye lønnsoppgjøre i 2002 fikk senralbanken il å endre anslagene på lønnsveksen. Dee fremkommer av abell 2.2 hvor anslagene for årslønn i IR 2 og 3/2002 er rapporer å være henholdsvis 5,75 og 5,5 %. Beregninger i eerid viser a inflasjonsanslage il Norges Bank ville bli nesen 0,5 % lavere dersom fakisk lønnsveks hadde vær benye i sede for anslage på 5,75 %. Som jeg har diskuer idligere medføre lønnsoppgjøre i 2002 a senralbanken endre sin forsåelse av lønnsfasseelsen. Hevingen av både renen og anslagene for årslønnsveksen i juli 2002 kan sees på som e signal fra senralbanken om a slike lønnsoppgjør er en russel mo oppnåelsen av inflasjonsmåle. Norges Bank har ved flere anledninger a il orde for a en slik kosnadsuvikling ikke kan vare ved. De ser for seg en ikke-inflasjonsdrivende lønnsveks på 4,5 %. Tankegangen bak dee er a med en rendveks i BNP på 2,0 % og en inflasjon på 2,5 % ugjør dee en nøyral lønnsuvikling. Foruseningen her er a inflasjonen blir 2,5 %. Ved lavere inflasjon vil også lønnsuviklingen måe bli lavere. I forhold il overprediksjonene fra 2001 virker de ikke rimelig a lønnsveksanslagene er årsaken. Ser man på anslagene fra 2002 hevder Norges Bank Wach 2003 a økningen i anslagene for lønnsveksen er hovedgrunnen il a pengepoliikken ble for sram. Rapporen skriver videre a ransmisjonsmekanismen i Norges Banks modell ser u il å undervurdere en inernasjonal ilbakegang, de øke presse på marginene il forskjellige sekorer innenlands som følge av ilbakegangen og overgangseffeken dee har på lønn. Konklusjonen i forhold il inflasjonsanslagene il Norges Bank med hensyn på 2003 ser u il å bli forskjellige al eer om man ar ugangspunk i esimaene fra 2001 og Med anke på anslage fra 2001 synes konklusjonen å måe bli: Enen er de feil i sammenhengen mellom lønnsveks og inflasjon, eller så er de andre foruseninger i RIMINI som er feile og samidig movirker lønnseffeken på inflasjon. Den empiriske sammenhengen mellom lønn og konsumpriser som Norges Bank regner med, har jeg dokumener. En mulighe er a sammenhengen har svekke seg i den senere id. Innføringen av inflasjonssyring kan i så måe være en mulig forklaring. En annen mulighe er a modellen i sin helhe ikke egner seg il å lage inflasjonsanslag. I Norges Bank Wach Gruppen ansvarlig for 2002 rapporen var lede av L. E. O. Svensson, Princeon Universiy. 21

23 kommer man inn på dee probleme. En av grunnene il a denne ypen modell ikke passer il inflasjonssyring, er a den er baser på de som har vær i sede for de som skal skje. Dee kommer il urykk ved a de ikke er noen fremoverskuende variabler eller forvenningsvariabler i modellen. Anslagene gjor med RIMINI, hvor foruseningene har vær uendre rene og valuakurs (evenuel a valuakursen følger udekke reneparie), er ifølge rapporen ikke god nok for inflasjonssyring. De som er vikig er å se på ulike uviklinger i disse variablene og effeken dee har for inflasjonsanslagene. Slik Norges Bank Wach 2002 ser de, er ikke en modell som RIMINI egne il denne ypen prediksjoner. E anne problem er a modellen baserer seg på daa fra en id med andre pengepoliiske målseninger. I avsni gjorde jeg rede for hvilke foruseninger som Norges Bank nå legger il grunn for anslagene sine. I illegg il å benye uendre rene og valua, bruker de erminrene og erminkurs som grunnlag for sine esima. Dermed kan man si a de nå delvis ar hensyn il forvene uvikling i disse variablene. For å unngå problemene knye il RIMINI, anbefaler Norge Bank Wach 2002 a de legges mindre vek på denne modellen når man lager inflasjonsanslag. I sede bør Norges Bank gå over il å bruke mindre srukurelle modeller som er bedre egne il fremoverskuende analyser slik som andre senralbanker med inflasjonssyring gjør 9. De er flere fordeler med å ha mindre srukurelle modeller il ulike formål fremfor en sor modell som skal passe il al. Likningene har srukurelle olkninger og kan derfor være mindre påvirke av poliiske endringer. Dee beyr a disse modellene kan ilpasses både bakover- og fremoverskuende variabler, og således inkludere fremoverskuende forvenningsdannelser og priser på akiva. Samidig vil man leere kunne overføre erfaringer mellom miljøene i senralbankene dersom modellene som benyes ligner på hverandre. Andre ulemper med en sor al-i-e-modell som RIMINI, er a de er umulig for andre å gjøre dealjere evalueringer av modellens egenskaper. Dee fordi de ikke er publiser noen dokumenasjon for hele modellen, og fordi den er under konsan revisjon og uvikling. Ergo vil den vokse seg sørre og sørre over id, og vedlikehold og oppdaering vil binde opp sore resurser som i sede kunne vær unye il vikigere eller mer nyige oppgaver. 9 Rapporen nevner Sveriges Riksbank, Reserve Bank of New Zealand og Bank of Canada. 22

24 Tidligere nevne jeg a en mulig forklaring på de feile inflasjonsanslagene kunne komme av a foruseningene ikke semmer. Disse måe i så fall movirke lønnsveksens effek på inflasjonen. Imporprisene er en mulig slik variabel. Uviklingen inernasjonal har i flere år vær svak, med ilbakegang både i USA og Europa. Dee har medfør ledige ressurser og svak uvikling i priser på de inernasjonale markede. Likevel er den vikigse grunnen il uviklingen i imporprisene a mye produksjon er flye il lavkosland i Asia. Samidig er ollen som idligere var på impor fra disse landene fjerne. I USA har dee medfør a enkele poliiske ineresser har a il orde for en revaluering av den kinesiske valuaen, evenuel å innføre ollmurer for å verne amerikanske arbeidsplasser. For Norge sin del har ikke dee vær ema, men de er klar a øk impor fra disse landene er medvirkende il den lave imporprisveksen. I Norges Bank Wach 2003 hevder man a omren halvparen av nedgangen i inflasjonen fra 2002 il 2003 kommer av lavere imporpriser. Den andre halvparen skyldes uvikling i husleie, konkurranseusae varer produser i Norge og priser på jeneser hvor lønn ikke er dominerende prisfakor. I forhold il nedgangen i imporprisene peker man på a valuakursen var en vikig fakor. Ved å eerprøve inflasjonsanslagene med korrek valuakurs for perioden 2002 il 2003, viser de seg a inflasjonsanslage ville bli nesen 0,4 % lavere. I juli 2002 var Norges Banks anslag for underliggende inflasjon e år frem i id 2,1 %. I juli 2003 vise de seg a inflasjonen var 0,7 %. Ved å legge il grunn korrek lønns- og valuakursuvikling viser Norges Bank Wach 2003 a inflasjonsanslage ville bli ca 0,9 % lavere (dvs. 1,2 %). Dermed er mye av feilen i inflasjonsanslage forklar ved disse o fakorene. I forhold il å eerprøve anslagene fra 2001 har ikke Norges Bank Wach 2003 gjor dee. I avsnie hvor jeg diskuere lønnsveksen konkludere jeg med a anslage i gjennomsni var bra for denne variabelen. I abell 2.2 ser man a anslage for imporprisveksen fra 2001 var deso dårligere med ana veks på 0 og -1 % mens den fakisk ble -6,8 %. Man kan fasslå a en av årsakene il den lave inflasjonen kommer av uviklingen i imporprisene og a dee har ha beydning for inflasjonsanslage il Norges Bank. De er likevel ikke grunn il å ro a dee alene har før inflasjonen, mål som olv måneders prisendring i KPI-JAE, ned il 0,1 % (jan. 2004). I evalueringen av Norges Banks anslag rekker Norges Bank Wach 2003 frem flere forhold i illegg il de som har vær diskuer så lang. Valuakursens effek på innenlandsk inflasjon er e slik forhold. Spesiel nevnes påvirkningen denne effeken har på innjening og dermed lønnsevne i K-sekor. E anne forhold er foruseningene om finanspoliikken. Dee rekkes frem på grunn av poensiale som ligger i øk bruk av oljefonde. Dermed vil vurderinger av 23

25 innfasingen av disse pengene spille en vikig rolle med hensyn på innenlandsk eerspørsel. Til ross for handlingsregelen som er uarbeide for bruken av disse midlene, peker rapporen på a den poliiske siuasjonen fikk senralbanken il å ana sørre veks i offenlige ugifer for 2001 og 2002 enn de som i realieen ble ilfelle. Grunnen il a bruken av penger ble mindre enn ana, var hovedsakelig nedgangen i inernasjonale aksjemarkeder og a underskudde på handelsbalansen ble sørre enn forusa. Norges Bank har ved flere anledninger a opp bruken av disse pengene og uryke i denne perioden sor bekymring. Rapporen mener a redselen og vurderingene il Norges Bank idlig i 2002 virker noe overdreve. Rapporen ar også opp Norges Banks berakninger i forhold il inernasjonal økonomi. Selv om bankens analyser var i råd med konsensus, mener rapporen a de var flere forhold i markede som idlig signalisere a uviklingen inernasjonal var på vei ned. Eksempler som nevnes er falle i aksjemarkede på 30 % fra april il juli 2002, sam sore finansskandaler som øke risikoaversjonen il invesorer. Norges Bank Wach 2003 anbefaler a de legges mer vek på signaler fra finansmarkede da dee kan gjøre a man fanger opp uviklingen idligere enn ved å vene på a rendene blir synlig i publiser saisikk. Med anke på 2-årshorisonen mener rapporen a senralbanken bør uøve mer fleksibilie. Dee med anke på kompromisse mellom sabilie i inflasjonen og produksjonen. Når inflasjonen er lang unna måle er dee eksra vikig og som Rødseh e. al. foreslår i sin rappor, bør anslagene preseneres for lengre perioder enn 2 år. En annen grunn il behove for mer fleksibilie i idshorisonen, er syklusen for hovedlønnsoppgjørene i Norge. De sise momene som Norges Bank Wach 2003 ar opp er dannelsen av inflasjonsforvenninger. Empiri viser a de er vedvarende regheer i inflasjonsprosessen. Dersom en periode med lav inflasjon fører il endringer i forvenningene, kan dee medføre a de ar lengre id å komme ilbake il måle. I en slik siuasjon vil de være nødvendig med krafigere virkemiddelbruk av senralbanken fordi lavere forvenninger vil øke realrenen og dermed gi en srammere pengepoliisk siuasjon. I sin helhe er rapporen forsikig med å kriisere Norges Bank for deres besluninger. Se i lys av den informasjonen som var ilgjengelig når besluningene ble fae, er de eer deres syn vanskelig å kriisere senralbanken. Moforesillingene mo den poliikken som er før kommer derfor frem mer som vikige punk hvor banken kan hene lærdom og bli bedre, enn som dårlig uførelse av mandae. Slik jeg ser de er de kun på e punk rapporen fremmer direke kriikk, og de er i forhold il senralbankens bruk og olkning av informasjon fra finansmarkedene. Da Norge innføre inflasjonsmål var e av argumenene sørre frihe i pengepoliikken. De ville dermed bli mulig for Norge å drive en konjunkurpoliikk som følger våre egne 24

26 konjunkursykler. Innfasing av avkasningen il oljefonde var også e god argumen. I perioden 2001 og frem il i dag har verden opplevd en lavkonjunkur. Fram il begynnelsen av 2003 hadde Norges Bank den oppfaning a man her i lande hadde serk press i økonomien, med andre ord en høykonjunkur. Senralbanken har derfor prakiser denne friheen som inflasjonsmåle skulle gi dem. Resulae har vær a kronen ble svær serk og gjorde en vanskelig id for norsk eksporindusri enda vanskeligere. I den forbindelse har noen økonomer men a dee er e bevis på a friheen i pengepoliikken ikke har vær oss il noe nye. For å oppsummere: De er alså slik a lavkonjunkuren har komme il Norge. Dee har gjor a de er sa fokus på kosnadsuviklingen i næringslive. Lønn og andre kosnader er sa under press, mens arbeidsledigheen har øk noe. Samidig har kjøpekrafen hold seg svær serk. Norges Bank har i løpe av 2003 og begynnelsen av 2004 senke renen mye. Dee er i konras il den praksis som idligere har vær annonser med små og gradvise reneendringer. Grunnen il a en ønske å endre renen gradvis er blan anne a man skal se an effekene av endringen, og a markede skal få id il å ilpasse seg. Fordi senralbanken har vær sene med renenedseelsene sine, har de nå fraveke fra denne praksis og senke renen med sore og raske seg. Mi fokus er inflasjonsanslagene. De ser u som a disse reffer dårligere og dårligere. Samidig er de flere økonomiske indikaorer som aler for en srengere pengepoliikk. For eksempel er låneveksen for privae husholdninger så sor a enkele fryker en prisboble i boligmarkede. Dermed er de fare for a man igjen vil oppleve en bølge med gjeldsofre slik man fikk eer jappeiden på 1980-alle. Slik siuasjonen er nå kan de virke som vi er inne i en ilsand som inflasjonsmålsyseme ikke har a høyde for. Nemlig a de kan være perioder der de er naurlig med inflasjon under måle. Jeg har i dee kapiele vis hva Norges Bank mener med inflasjon og noe av ankegangen deres rund inflasjonsprosessen. Eer a de i en lengre periode har lykkes god med sine prognoser og før en pengepoliikk som har medfør sabil inflasjon rund måle, har de nå bomme krafig. Dee har jeg diskuer med bakgrunn i den debaen som har vær rund dee emae og med egne innspill baser på den fremsillingen som er gjor i idligere avsni. I de nese kapiele vil jeg se på eorien for sammenhengen mellom pengemengdeveks og inflasjon. Dee er en sammenheng som Norges Bank legger lien vek på, men som vil være senral i den videre fremsillingen i denne oppgaven. 25

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 . Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er

Detaljer

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14 Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014 Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I

Eksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3001 Økonomeri I Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdao: 1. desember 2017 Eksamensid (fra-il): 5 imer (09.00-14.00) Sensurdao:

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 36 Eksamensdao: 23. mai 2014 Eksamensid (fra-il): 6 imer (09.00 15.00)

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom»)

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom») 1 Jon Vislie; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesningsnoa #2 Virkninger av ubalanser produkiviesveks («Baumols sykdom») I Forelesningsnoa #1 så vi på generelle likevekseffeker i en o-sekor-økonomi,

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

MAT1030 Forelesning 26

MAT1030 Forelesning 26 MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand

Detaljer

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,

Detaljer

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management Logisikk og ledelse av forsyningskjeder Kapiel 4 Del A - Prognoser M200 Innføring i Suin Man Rasmus Rasmussen PREDIKSJON En prediksjon (forecas forecas) er en prognose over hva som vil skje i framiden.

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013 Kor om ny reguleringskurvelogikk Trond Reian 19/8-2013 Hensik Hensiken med en reguleringskurver er å angi sammenhengen mellom en angi minimumsvannføring (apping) og nødvendig magasinvolum på årlig basis.

Detaljer

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007. Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06 Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen.

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 9 36 Eksamensdao: 4. juni 05 Eksamensid (frail): 6 imer (09.005.00) Sensurdao:

Detaljer

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Besvarelsen av oppgavene nedenfor vil ugjøre de vesenlige grunnlage for karakergivningen, og ugangspunke for den munlige eksaminasjonen. De er meningen

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Usa eksamen i: ECON315/415 Inroducory Economerics Eksamensdag: Fredag 11. augus 26 Tid for eksamen: kl. 9: 12: Oppgavesee er på 5 sider Tillae hjelpemidler: Alle

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

KOMMUNIKASJONS strategi Tynset kommune

KOMMUNIKASJONS strategi Tynset kommune i g e a r s S N JO S A K I N e U M M O K Tynse kommun VISJON: Tynse for alle VERDIER: TRYGGHET : OPTIMISME : PULS : INKLUDERING TRYGGHET mmunikasjon Vi ilpasser ko se for andres Vi viser forsåel mmunikasjon

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

Humankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden

Humankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden Humankapialens rolle for den økonomiske veksen i Norden Achraf Bougroug Masergradsoppgave i Samfunnsøkonomi Ved økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 18. augus 2008 i Forord Arbeide med denne oppgaven

Detaljer

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011 Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Konsekvenser ved utsettelse av klimatiltak

Konsekvenser ved utsettelse av klimatiltak Konsekvenser ved useelse av klimailak av Cecilie Skjellevik Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi Universiee i Bergen, Insiu for økonomi Juni 2008 0BForord Forord

Detaljer

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd ~/sa23/eori/bonus8.ex TN STAT 23 V28 Inrodukson il bonus og overskudd Bankinnskudd Ana a vi ønsker å see e viss beløp y i banken ved id = for å ha y n ved id = n. Med en reneinensie δ må vi see inn y =

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

Inflasjonspersepsjoner

Inflasjonspersepsjoner NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 22 Inflasjonspersepsjoner David Chrisoph Andreassen Veileder: Karl Rolf Pedersen Maseruredning i fordypningsområde samfunnsøkonomi Denne uredningen er gjennomfør som

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren illegges oppgve vek,, oppgve 2 vek,5, og oppgve 3 vek,4. Oppgve Peroleumsinneker i nsjonlregnskpe Forklr kor hvordn Norges inneker fr peroleumsvirksomheen

Detaljer

Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 13 juni 2011 Prisbevegelser og konjunkurer i Norge en empirisk analyse av simulanie mellom konjunkurer og priser i Norge fra 1866 2006. Jørgen Mjelde Veileder: Professor

Detaljer

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave)

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave) Økonomisk Insiu, okober 2006 Rober G. Hansen, rom 207 Osummering av forelesningen 06.0 Hovedema: Virkninger av offenlige inngre (S & W kaiel 5 og 0 i 3. ugave og kaiel 4 og 0 i 4. ugave) Virkninger av

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt NB: Dee er sise ugave på papir av Penger og Kredi Se mer på side Penger og Kredi 8 M a r s Til abonnenene: Penger og Kredi opphører i papirversjon, men forseer som web-publikasjon Norges Bank har veda

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Hovedoppgave for cand.polit-graden. Industribygg. En studie av nyinvesteringer i industribygg. Kristoffer Eide Hoen. 3. mai 2004

Hovedoppgave for cand.polit-graden. Industribygg. En studie av nyinvesteringer i industribygg. Kristoffer Eide Hoen. 3. mai 2004 Hovedoppgave for cand.poli-graden Indusribygg En sudie av nyinveseringer i indusribygg risoffer Eide Hoen 3. mai 2004 Økonomisk insiu Universiee i Oslo i Forord Denne oppgaven er komme i sand som en direke

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før? Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning

Detaljer

Rådgiver ikke portvakt

Rådgiver ikke portvakt KARINE NYBORG 1 Professor ved Økonomisk insiu, Universiee i Oslo, og rådgiver ved Frischsenere TEMA SYKEFRAVÆR Rådgiver ikke porvak Hvem voker poren il sykelønnsordningen? Her er e mulig svar: Ingen. Faslegen

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Rapport 4/2003. Utnyttelse av vannkraftmagasiner. Finn R. Førsund Rolf Golombek Michael Hoel Sverre A.C. Kittelsen

Rapport 4/2003. Utnyttelse av vannkraftmagasiner. Finn R. Førsund Rolf Golombek Michael Hoel Sverre A.C. Kittelsen Rappor 4/2003 Unyelse av vannkrafmagasiner Finn R. Førsund Rolf Golombek Michael Hoel Sverre A.C. Kielsen Sifelsen Frischsenere for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Cenre for Economic Research

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer