Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ordrestrømsanalyse av valutakurser"

Transkript

1 Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling av en ny valuahandelssaisikk 2. Saisikken gir oversik over hva forskjellige akører kjøper og selger av valua mo norske kroner. I ordresrømsanalyser er akørenes kjøp og salg (ordresrøm) en vikig variabel. Ordresrømsanalyse har vis seg nyig for å forså kursuvikling på kor sik, og den nye saisikken er egne for slik analyse. Denne arikkelen gir en oversik over eorien som ligger bak ordresrømsanalyse, og bruker daamaeriale som er samle inn så lang som en illusrasjon Hvorfor ordresrømsanalyse? Valuakurser besemmes av en rekke makroøkonomiske forhold. Teori om kjøpekrafsparie foreller oss a nivåe på kursen mellom o land skal være lik de relaive prisnivåe for de o landene. Teori om udekke reneparie foreller oss a kursen i dag ikke skal være sysemaisk ulik kurs og reneforskjell fra «en id ilbake» (avhengig av forfall på renene). Når dee sees inn i en makro-modell, som for eksempel Mundell-Fleming modellen, avhenger valuakurser også av BNP-veks. Vi kaller gjerne rener, inflasjon og økonomisk veks for «makro-fundamenaler». Empiriske arbeider viser a makro-fundamenaler kan forklare valuakursuviklingen rimelig god, spesiel over li lengre horison, som halvårlig eller årlig. For daglige og ukenlige horisoner er de li verre. Tilsynelaende lever valuakurser si ege liv il ider, som om de var hel frikoble fra makro-fundamenaler. 3 Avvikene kan både bli beydelige og vedvare ilsrekkelig lenge il å ha beydning. Hva skaper disse avvikene, og hvorfor «virker» ikke makro-fundamenalene på kor sik? Denne arikkelen diskuerer kursbesemmelse på kor sik, og dermed hvorfor valuakurser kan avvike fra hva man ror er makroøkonomisk likevekskurs. Ordresrømsanalyse har vis seg nyig i så henseende, og diskusjonen ar derfor ugangspunk i ordresrømsanalysens eorigrunnlag: eorien om finansmarkeders mikrosrukur. Mikrosrukureori suderer akørene i markede og skrankene de sår overfor. Mikrosrukureori anvend på valuamarkede er e relaiv ny forskningsfel (sen 1990-all). De vikigse bidrage så lang har vær å fokusere på mulige forskjeller i forvenningene il akørene. Forskjeller i forvenninger om verdipapirpriser er ikke noe ny. Innsidere i aksjemarkede har vær suder lenge. Forskjellige forvenninger i valuamarkede kan imidlerid virke li pussig. Tross al viser mye empirisk analyse, og de aller mese av eori, a valuakurser på sik avhenger av makro-fundamenaler. Makro-fundamenaler er vel noe som alle markedsakører kan observere like bra? Vi må derfor gå li inn på hva som kan skape forskjeller i forvenninger, og hvordan ordresrømmer kan fange opp dee. Teorien vil dereer bli illusrer ved en empirisk analyse baser på daa rapporer il Norges Bank i den nye valuahandelssaisikken (se Meyer og Skjelvik, 2006). 2 Forskjellige forvenninger = forskjellig informasjon? For å diskuere mulige kilder il forskjeller i forvenninger kan følgende relasjon for valuakursen være nyig. En valuakurs er besem ved: 4 ( F ) E P P = 1+ r + ρ I hvor P er valuakursen (f.eks. kroner pr. euro), som er en funksjon av forvenningen om fremidige makro-fundamenaler F og informasjonssee I som en baserer sin forvenning på. E er forvenningsoperaoren, r er en rene, er en risikopremie. Ligningen sier a prisen i dag er neddiskoner verdi av forvene pris i morgen, hvor forvene pris i morgen avhenger av informasjonen man har ilgjengelig, og hvordan man ror makro-fundamenaler vil uvikle seg. Å besemme hva som er rikig valuakurs i dag, er en urolig vanskelig oppgave. De er så mye en markedsakør vanskelig kan vie: Hva er BNP akkura i dag? Eller inflasjonen? Hvem ve hva som er «forvene», eller hva (1) 1 Vi vil akke Ben Vale og Knu Funderud Syrvei for nyige kommenarer. 2 Den nye valuasaisikken er nærmere beskreve av Meyer og Skjelvik (2006), i Penger og Kredi 1/ Lierauren om de såkale «kursbesemmelsesprobleme» (exchange rae deerminaion puzzle) er sor og går ilbake il idlig på 80-alle (Meese og Rogoff, 1983; Cheung, Chinn og Pascual, 2003). Den ineressere leser henvises il oversiksariklene av Frankel og Rose (1995) eller Taylor (1995). For en grundig bok om valuakurser henvises leseren il Sarno og Taylor (2002), og for en innføringsbok i ordresrømsanalyse bør en se på Lyons (2001). 4 * Udekke reneparie kan skrives på denne formen: P [ ]( 1 ) ( 1 = E P+ 1 I + r + r+ ρ ) hvor r er norsk rene, r* er uenlandsk rene og risikopremien er krav il meravkasning hjemme for å ikke invesere ue. (årg. 34)

2 de evenuel vil implisere for BNP eller inflasjon i morgen, eller om en måned? Vanskelig? Vi forseer: Hvem ve rikig diskoneringsrae for valuakurser? For å gjøre de enda verre: Hvordan vie hvordan valuakurser reagerer på makro-fundamenaler (funksjonsformen i forvenningen, den «ree» modellen) så lenge de er lie empiri å søe seg il? Til sis: Hvem kjenner informasjonssee som brukes for å svare på disse spørsmålene? En rekke skuffende empiriske resulaer viser a de er få forun å vie svare på alle disse spørsmålene (se oversiksarikler nevn i noe 3). Markedsakørene må likevel hver dag lande på noe for å gjøre sin prisbesluning (prissillere) eller a en posisjon (invesorer). Hvordan de kan enkes å gjøre sine besluninger, ser vi mer på i nese avsni, mens resen av dee avsnie vies il kilder il mulige forskjeller i forvenninger. La oss førs avklare én ing: Gi a de er så vanskelig å besemme valuakursen, er de da nødvendigvis forvenningsforskjeller som bes kan forklare avvik i kurser fra hva makro-fundamenaler ilsier? Med svær mangelfull og usikker, men lik informasjon om makro-fundamenaler kan en god forså a de er vanskelig å reffe den makro-fundamenale kursen. Men hvis akørene har rasjonelle forvenninger, skal de ikke bomme sysemaisk, noe de virker som de gjør på kor sik i valuamarkede (når en ikke bruker informasjonssee som markede selv bruker). De kan være a ikke alle markedsakørene har rasjonelle forvenninger. I så fall virker de også rimelig a de kan ha forskjellige forvenninger. Mikrosrukureori baserer seg på rasjonelle forvenninger, men de vikigse resulaene kan også gjelde med ikke-rasjonelle forvenninger som kan modelleres. En annen begrunnelse for forskjellige forvenninger er de følgende: Hvis de er slik a offenlig ilgjengelig informasjon, informasjon som er lik for alle, primær er lie nyig på kor sik (noe empiri ilsier), vil en naurlig søke eer andre informasjonskilder, som ikke nødvendigvis er offenlig ilgjengelig. Dee er neopp hva de flese valuabanker i verden gjør i dag, og som også er en bakgrunn for a Norges Bank har begyn med en ny valuahandelssaisikk. Informasjonen banker bearbeider og inveserer i, heer kunders ordresrømmer og er hva bankenes kunder kjøper og selger i uenlandsk valua. I Norges Banks valuahandelssaisikk har vi oversik over hvor mye forskjellige kundegrupper kjøper og selger. Hvis en kunde kjøper euro mo kroner, sier vi a de er en posiiv ordresrøm, og hvis han selger euro er de en negaiv ordresrøm. Summeres ransaksjonene opp, kan en på denne måen måle om de er kjøps- eller salgspress i markede, selv om de selvfølgelig er e kjøp for hver salg og vice versa. 5 Ideen er a parene i handelen har forskjellige roller. Én ilbyr likvidie, og én kjøper likvidie. Banken siller priser, og ilbyr dermed likvidie (de ar seg beal for jenesen ved å selge dyrere enn de kjøper). Kundene er villige il å beale for likvidieen, og en anar derfor a de har en gjennomenk grunn for å gjøre de. De er denne gjennomenke grunnen vi håper å kunne hene u ved å sudere ordresrømmer. Siden de ikke er noen rapporeringsplik i valuamarkede, er informasjon om kunders ordresrømmer priva informasjon for bankene. De er vel og bra a informasjonen om kunders ordresrømmer er priva informasjon for bankene, men informasjonen må også være nyig for å forsvare inveseringen i innsamling og bearbeiding av den. For å forså hva vi kan lære fra ordresrømmer, kan vi gå ilbake il ligning (1). Vi kan inndele de vi lærer, eer om de gir oss informasjon om elleren (informasjonsse, funksjonsform, ec.), eller nevneren (risikopremie). De førse er de mes fundamenale, eersom de er informasjon om avkasninger i en verden befolke med risikonøyrale mennesker. Vi kaller de derfor avkasningsrelevan informasjon. Informasjon om relevan risikopremie kalles diskoneringsinformasjon. Priva informasjon om avkasning eller diskoneringsraer kan enen være konsenrer på noen få hender, som innsideinformasjon i aksjemarkeder, eller spred rund blan akørene. Vi får dermed en o ganger o marise over hva vi kan lære, om noe, av ordresrømmer (se abell 1). Cellene i figuren viser hva vi enker på. En lekkasje hos myndigheer om fremidig økonomisk poliikk vil være avkasningsrelevan informasjon, og lekkasjer er 111 Tabell 1. Mulige yper av informasjon i ordresrømmene Avkasningsinformasjon Diskoneringsinformasjon Konsenrer priva informasjon Lekkasje hos myndigheer Ikke så relevan Bank med monopol i vikige kundesegmener Spred priva informasjon Mikroelemener i handelsbalansen Risikovurdering Adferdsmønsre rund makroannonseringer Risikokompensasjon 5 Ordresrøm er forskjellig fra overskuddseerspørsel. Overskuddseerspørsel renger ikke gi seg uslag i fakiske ransaksjoner. Ordresrøm måler reningen på de fakiske ransaksjonene.

3 112 som ofes ree mo noen få (øvre vensre hjørne). Dee vil ilsvare innsideinformasjon i aksjemarkede, og selv om slik informasjon regnes som lie relevan i valuamarkede, kan de brukes il å illusrere hvordan ordresrømmer påvirker valuakurser. La oss si a prissiller i en bank har misanke om a han sår overfor en kunde med slik innsideinformasjon. Vedkommende kunde ønsker å handle valua, og prissilleren gir ham kjøps- og salgskurser. Hvis vedkommende kjøper euro, ar prissilleren de som e (usikker) signal om a informasjonen vedkommende har, impliserer a euro skal bli mer verd relaiv il norske kroner (euro appresierer, krona depresierer). Baser på denne nye informasjonen oppjuserer han de kursene han siller. Prissilleren har prøvd å rekke informasjon om kundens grunn for å handle ved å se på hva han fakisk gjør. De flese ror imidlerid ikke konsenrer priva informasjon i valuamarkede er særlig relevan. Snarere er de forskjellige informasjonsbiene som kan bringe oss il rikig valuakurs spred blan mange akører. Probleme er å aggregere de forskjellige biene for å få en rikig kurs. De er prissillernes oppgave. 6 Evans og Lyons har i en serie arbeider se på neopp dee. I en arikkel i Journal of Poliical Economy i 2002 foruseer de a ordresrømmer gir informasjon om de nødvendige risikopremier som rengs for å klarere markede (nedre, høyre hjørne). Dee er de andre yerpunke (innside-informasjon var de førse): La oss ana a noen selger norske kroner og kjøper euro av grunner som ikke har noe med fundamenale økonomiske forhold å gjøre. Evans og Lyons viser a også da kan ordresrømmer ha informasjonsverdi, ved å avsløre nødvendig risikopremie for å komme il likevek. Prissillerne, som ar imo kronene i førse omgang, har ofe resriksjoner og vil ikke holde posisjonen selv. Til de gjeldende valuakurser er de ingen kunder som eerspør kroner, og for å få disse kundene ineresser i kronene og il å selge euro, må kursen endre seg. Hvis valuakursen går li opp, kan andre kunder bli ineresser i å selge euro og kjøpe kroner, fordi de føler den høyere kursen de får solg il, vil kompensere dem for risikoen ved å holde kroner de i ugangspunke ikke ønske. Evans og Lyons (2003) viser a ordresrømmer også kan reflekere avkasningsrelevan informasjon spred blan akørene. La oss igjen a e enk eksempel, denne gang relaer il nedre vensre hjørne i abell 1: Sise all for produkiviesuviklingen er høy. I en verden uen forskjellige forvenninger og informasjon skal valuakursen ganske enkel hoppe il si nye likeveksnivå. Men i en verden med forskjellige forvenninger må prissillernene olke nyheene. Var de over forvenning, under forvenning, og hva er implikasjonene for valuakursen? En mulig likevek er a den dominerende oppfaning rund implikasjonene for kursen vil være den som il slu besemmer kursen. Hvordan lærer prissillernene hva den dominerende oppfaningen er? Ved å elle semmer i markede! De som mener kursen skal opp kommer mes sannsynlig il å kjøpe euro, de som mener den skal ned, vil selge euro. Hvis de er en neo posiiv ordresrøm (flere kjøp enn salg) foreller de prissillernene a den dominerende oppfaning i markede er a kursen skal opp baser på den nye informasjonen. Evans og Lyons finner neopp a ordresrømmer viser seg å forklare mye rund slike annonseringer, i mosening il hva en skulle ro om markede var enig i hvordan en skulle olke annonseringen. E sise eksempel er suder i Evans og Lyons (2005), og ar ugangspunk i a makroall er e aggrega av mye mikroinformasjon og offenliggjøres med eerslep. Kan de for eksempel enkes a en bank med mange imporog eksporbedrifer som kunder kan få e idlig signal om hva de nese handelsbalanseallene blir? Hvis banken har ilnærme monopol i e kundesegmen som er vikig for handelsbalansen, for eksempel har monopol på ransaksjonene il oljebedrifer, så kan de enkes a den har konsenrer priva informasjon om de nese handelsbalanseallene (øvre vensre hjørne i abell 1). Hvis banken derimo er en blan mange i markede, så er de snarere snakk om a ordresrømmer kan reflekere sprede mikro-elemener av de som skal bli aggreger og publiser som makro-fundamenaler (nedre vensre hjørne). Evans og Lyons viser, ved å bruke daa fra CiiBank, a finansielle kunders ordresrøm kan predikere makro-«sjokk» e kvaral fram! Noen innvendinger mo de ovensående er følgende: Kjøp og salg av valua er bare de gode gamle om ilbud og eerspørsel, og evenuelle prisjuseringer er bare for å skape likevek. Noe rikig er de naurligvis i dee, men en glemmer a en verdipapirpris også fyller rollen som informasjonsaggregaor. De er rollen som informasjonsaggregaor vi har fremheve over, og som vi mener er den vikigse. I de flese modeller for valuamarkede hvor informasjonen er lik for alle parer, vil valuakurser hoppe når de kommer ny informasjon. Ny likevek skapes ved hoppe uen a de er behov for noe valuahandel (ilbuds- og eerspørselskurver hopper like mye). De er ganske enkel for mye handel i valuamarkede il a e perspekiv baser på lik informasjon virker rimelig. En annen innvending mo olkningen av ordresrømmers korrelasjon med valuakurser er a de bare er handel baser på eknisk analyse som driver kursen. I eknisk analyse baseres handlebesluningen på hisorisk informasjon, og slik feedback-handel kan selvfølgelig være en del av forklaringen på beydningen av ordresrømmer. Imidlerid viser flere arbeider a årsakssammenhengen går fra ordresrømmer il valuakurser. De mosae ville vær ilfelle hvis eknisk analyse var de dominerende som lå bak. 7 6 Med prissiller mener vi dealerne i inerbankmarkede og dealerne som moar kundeordrer. 7 Danielsson og Love (2006) viser a hvis en ar hensyn il muligheen for eknisk analyse når en måler ordresrømmers beydning, blir effeken av ordresrømmer som ikke er baser på eknisk analyse, fakisk sørre!

4 3 E eksempel baser på valuahandelssaisikken Figur 1 NOK/EUR-kursen og kumulaiv ordresrøm fra finansielle kunder Kumulaiv finanskunde srøm NOK/EUR (vensre akse) 05M10 05M11 05M12 06M01 06M02 06M03 Kilder: EcoWin og Norges Bank. Vi har uela verdier på høyre aksen for finansielle kunder eersom dee ikke er offenlig ilgjengelige daa Eksemplene nevn over gir en enkel empirisk prediksjon: Hvis de er neo kjøpspress for valua mo norske kroner (posiiv ordresrøm) skal valuakursen gå opp (kronen depresierer). I Evans og Lyons sin JPE-arikkel fra 2002 var resulaene slående: Ved å bruke daglige daa over en 3-måneders periode kunne de forklare over 60 prosen av kursuviklingen i yske mark mo amerikanske dollar. Valuakurser drives naurligvis ikke bare av ordresrømmer, så de inkludere også renedifferansen i sin regresjonsligning. Renedifferansen kunne imidlerid bare forklare 1 prosen av uviklingen. Andre analyser har bekrefe Evans og Lyons sine funn, om enn ikke med like serke resulaer. 8 For å være nyig informasjon i en finansiell forsand kan imidlerid ikke effeken av ordresrømmen «forsvinne», den må være permanen. For å forså dee, kan en enke på en random walk-modell for verdipapirpriser. I en slik modell vil e sjokk ha permanen virkning. Når sjokke kommer, hopper prisen, og eer sjokke er forvenede priser de samme som dagens. Effeken fra sjokke forsvinner ikke. Prisen i en random walk-modell er en funksjon av de akkumulere sjokkene. På samme måe må nivåe på valuakursen være en funksjon av de akkumulere kundeordresrømmene. Vi sier da a valuakursen og akkumulere kundeordresrømmer er koinegrer. Random walk-sammenligningen over gir oss flere prediksjoner: Ny informasjon er pr. definisjon uvene. De skal være informasjonen som driver valuakursen, ikke kursen som driver informasjonen. Kundeordresrømmer skal være eksogene i forhold il kursen. Videre er de de uvenede delene av ordresrømmen som skal være kursdrivende. De venede elemenene skal være bak inn i prisen allerede. Den sise prediksjonen er følgende: Er de ingen usikkerhe, er de heller ingening å lære fra ordresrømmer, og ordresrømmer vil følgelig heller ikke ha noen forklaringskraf. Dee impliserer a effeken fra ordresrømmen vil variere med usikkerheen i markede, noe som kan gjøre de vanskelig å finne sabile koeffisiener over lange perioder. I lengre daaserier enn de vi bruker her, kan de være vikig å a hensyn il slik mulig usabilie. Med dee i bakhode prøver vi u modellapparae på de førse 129 daglige observasjonene fra den nye valuahandelssaisikken. Uvalge er relaiv lie, så dee er bare å berake som en illusrasjon, og ikke en ferdig modell klar il bruk for analyser. En rekke norske og uenlandske banker rapporerer hva de kjøper og selger av uenlandsk valua mo norske kroner, i handel med en rekke definere grupper. Eersom idligere arbeider viser a handel iniier av kunder i finansiell sekor (eksklusiv banker) har god forklaringskraf, vil vi her fokusere på denne gruppens handel i norske kroner mo euro. 9 Ordresrømsvariabelen vi bruker, er summen av spo- og erminransaksjoner. Deler av spo-ransaksjonene kan være sikre med mosae erminransaksjoner, og ved å korrigere for dee får vi en proxy for usikrede spo-ransaksjoner. Andre variabler er kronekursen og 3- måneders renedifferanse mo euroområde for å fange opp makroforhold. Vi viser for øvrig il Meyer og Skjelvik (2006) for nærmere beskrivelse av den nye saisikken. Figur 1 viser uviklingen i valuakursen mellom norske kroner og euro og kumulaiv ordresrøm fra finansielle kunder. Fra figuren kan de se u som ordresrøm og kronekurs er koinegrer, og a de dermed er en langsikig sammenheng mellom dem. Depresieringen fram il sluen av januar ble fulg av en oppbygging av eurobeholdninger, mens disse beholdningene er bli bygd ned eer hver som kursen har appresier (akkumuler kroner). Teser bekrefer a ordresrømmer og valuakurs er koinegrer, a renedifferansen (ikke-sasjonær i dee uvalge) og valuakurs er koinegrer, og a valuakurs, ordresrømmer og renedifferansen er koinegrer sammen. 10 Den forerukne modell er gjengi i abell 2. Koinegrasjonssammenhengen er gjengi øvers i abellen, og feilkorrigerings-varen i nederse del. Alle all i parenes er -verdier. I koinegrasjonssammenhengen har renen en serk effek. Hvis den norske renen øker med 0,25 prosenpoeng mens eurorenen er uendre, vil NOK/EUR-kursen appresiere med 4 prosen. Effeken fra ordresrømmer er mindre. Hvis finansielle kunder kjøper euro for 1 milliard kroner, depresierer valuakursen med 0,27 prosen. Er de lie? En milliard er selvfølgelig mye penger, men samle for en gruppe er de lang fra e uenkelig beløp. Sammenligne med en Payne (2003), Evans (2002), Froo og Ramadorai (2005), Bjønnes og Rime (2005), Bjønnes, Rime og Solheim (2005), Killeen, Lyons, Moore (2006), Rime (2001a,b), Danielsson og Love (2006), Marsh og O Rourke (2005), Rime, Sarno og Sojli (2006). 9 Se Fan og Lyons (2003), Bjønnes, Rime og Solheim (2005) og Marsh og O Rourke (2005). 10 Renedifferansen for lange rener er derimo ikke koinegrer med kursen i dee uvalge.

5 Tabell 2. Koinegrerende sammenheng og vekor-feilkorrigeringsmodell log(nok/eur) = 2,09 0,16. ReneDiff + 0,0027. FinansOrdresrøm 0,0002. rend ( 9,52) (2,37) (4,09) Δlog(NOK/EUR) Δ ReneDiff Δ FinansOrdresrøm Feilkorrigering 0, , ,20015 ( 5,02) ( 1,07) (1,80) ΔlogNOK/EUR ( 1) 0, , ,20678 (3,68) (0,53980) (2,96) ΔReneDiff( 1) 0, , ,16451 (2,26) ( 0,21) (1,12) ΔFinansOrdresrøm ( 1) 0, , ,46771 ( 0,09) ( 1,17) ( 6,00) Konsanledd 0, , ,00506 (0,56) ( 1,36) (0,11) 114 Forklaringsgrad (adj. R2) 0,19 0,01 0,26 Obs/uvalg Noe: log(nok/eur) er logarimen il NOK/EUR-kursen ved sluen av dagen (kilde EcoWin). ReneDiff er norsk 3-måneders rene minus 3-måneders rene for euro-område. FinansOrdresrøm er kumulaiv ordresrøm for finansielle kunder. Gresk Δ indikerer førsedifferansen. Tall i parenes er -verdier. gjennomsnilig daglig kursendring på 0,01 prosen, er de relaiv mye. Sammenligne med andre sudier er de også relaiv mye. Trenden er her men som en variabel som fanger opp effeken av andre variabler som ikke er med i modellen. Førse linje i feilkorrigerings-varen er feilkorrigeringsledde. De er resledde fra koinegrasjonsligningen fra gårsdagen. De negaive foregne på feilkorrigeringsledde innebærer a hvis kursnivåe var høyere i går enn hva renedifferansen, ordresrømmen, og renden implisere, så vil de bli en korreksjon nedad i dag. Siden feilkorrigeringsledde ikke er signifikan i ligningen for renedifferansen, responderer ikke renedifferansen på avvik fra koinegrasjonsligningen. Vi sier da a renedifferansen er svak eksogen. Ordresrømmen er muligens også svak eksogen, men en skal likevel være forsikig med en slik konklusjon, eersom den ikke er eksogen i andre modeller, som ikke er rapporer her. Fra nes sise linje ser vi a modellen kan forklare 19 prosen av de daglige flukuasjonene i krone/euro-kursen. De er ikke svær mye, men god i forhold il hva en ofe ser i sudier av valuakurser. Resulaene her er baser på ordresrømmer uen å skille u en vene komponen av ordresrømmen, uen a de vise seg å ha sor beydning. En måe å angripe probleme med usabile koeffisiener på, er å jusere ordresrømmen med en variabel som fanger opp usikkerheen i markede. Selv om usikkerheen i markede ikke er en observerbar sørrelse, finnes de flere slike kandidaer. Vi har her mulipliser ordresrømmen med forskjellen mellom høyese og lavese noere valuakurs i løpe av dagen, del på gjennomsnilig forskjell for hele uvalge. Tanken er a dager med sørre avsand mellom høyese og lavese kurs enn gjennomsnie er kjenneegne av sørre usikkerhe. Resulaene vil ikke være kvaliaiv forskjellige om vi uelaer en slik jusering. 4 Oppsummering Ordresrømsanalyse har de senere år vis lovende resulaer for å forklare kursuviklingen. Med den nye valuahandelssaisikken har Norges Bank få en saisikk av høy kvalie som blan anne kan anvendes il ordresrømsanalyse av de norske valuamarkede. I mikrosrukureori har ordresrømmer en senral plass, da en enker seg a de er en variabel som avslører «moive» il den som iniierer en handel. Ved å observere ordresrømmene kan prissillerne som seer kurser, få del i informasjonen il dem som handler. De kan dermed aggregere informasjon de idligere ikke hadde, inn i valuakursen. Ordresrømsanalysen er anvend på de førse daasee fra valuahandelssaisikken. Serien er relaiv kor, men resulaene gir delvis søe il eorien og gir håp om a fremidige analyser kan hjelpe il med å forså valuamarkedes virkemåe på en bedre måe.

6 Referanser Bjønnes, G.H.; D. Rime og H.O.Aa. Solheim (2005): «Liquidiy provision in overnigh foreign exchange marke», Journal of Inernaional Money and Finance Bjønnes, G.H. og D. Rime (2005): «Dealer Behavior and Trading Sysems in Foreign Exchange Markes», Journal of Financial Economics Cheung, Y.-W.; M.D. Chinn, og A.G. Pascual (2003): «Recen Exchange Rae Models: In-Sample Fi and Ou-of-Sample Performance», i P. De Grauwe (red.) Exchange Rae Modelling: Where Do We Sand? Cambridge Universiy Press, Cambridge Danielsson, J. og R. Love (2006): «Feedback rading», Inernaional Journal of Finance and Economics Evans, M.D.D. (2002): «FX rading and exchange rae dynamics», Journal of Finance Evans, M.D.D. og R.K. Lyons (2002): «Order flow and exchange rae dynamics», Journal of Poliical Economy Evans, M.D.D. og R.K. Lyons (2003): «How is macro news ransmied o exchange raes», NBER WP 9433 Evans, M.D.D. og R.K. Lyons (2005): «Exchange rae fundamenals and order flow», UC Berkeley WP Fan, M. og R.K. Lyons (2003): «Cusomer Trades and Exreme Evens in Foreign Exchange», i P. Mizen (red.), Moneary Hisory, Exchange Raes and Financial Markes: Essays in Honour of Charles Goodhar, Edward Elgar: Norhampon, MA, USA Frankel, J.A. og A.K. Rose (1995): «Empirical research on nominal exchange raes», i G.M. Grossman og K. Rogoff (red.), Handbook of Inernaional Economics, vol. 3, kap. 33, Norh-Holland, Amserdam Froo, K. og T. Ramadorai (2005): «Currency Reurns, Insiuional Invesor Flows, and Exchange Rae Fundamenals», Journal of Finance Killeen, W.P.; R.K. Lyons og M.J. Moore (2006): «Fixed versus Flexible: Lessons from EMS Order Flow», kommer i Journal of Inernaional Money and Finance Lyons, R.K. (2001): The Microsrucure Approach o Exchange Raes, MIT Press, Cambridge, MA, 2001 Marsh, I. og C. O Rourke (2005): «Cusomer Order Flows in Foreign Exchange Markes: Do They Really Conain Informaion?» Working Paper, Cass Business School Meese, R.A. og K. Rogoff (1983): «Empirical Exchange Rae Model of he Sevenies: Do They Fi Ou of Sample», Journal of Inernaional Economics Meyer, E. og J. Skjelvik (2006): «Valuahandelssaisikken ny innsik i valuamarkede», Penger og Kredi, 1/2006 Payne, R. (2003): «Informed Trade in Spo Foreign Exchange Markes: An Empirical Invesigaion», Journal of Inernaional Economics Rime, D. (2001a): «Privae or Public Informaion in Foreign Exchange Markes? An Empirical Analysis», upubl. noa Rime, D. (2001b): «US exchange raes and currency flows», upubl. noa Rime, D; L. Sarno og E. Sojli (2006): «Exchange rae microsrucure predicion and forecasing», upubl. noa, Norges Bank og Warwick Business School Sarno, L. og M. Taylor (2002): The Economics of Exchange Raes, Cambridge Universiy Press Taylor, M. (1995): «The economics of exchange raes», Journal of Economic Lieraure 115

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Kapittel 8 Hva kan vi lære om valutakurser av finansiell økonomi?

Kapittel 8 Hva kan vi lære om valutakurser av finansiell økonomi? Kapittel 8 Hva kan vi lære om valutakurser av finansiell økonomi? Dagfinn Rime 1 Artikkelen drøfter to nye retninger innen finansiell økonomi adferdsbasert finansteori og mikrostrukturtilnærmingen til

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt NB: Dee er sise ugave på papir av Penger og Kredi Se mer på side Penger og Kredi 8 M a r s Til abonnenene: Penger og Kredi opphører i papirversjon, men forseer som web-publikasjon Norges Bank har veda

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen Denne fil er hene fra Handelshøyskolen BIs åpne insiusjonelle arkiv BI Brage hp://brage.bibsys.no/bi Globale valuaer: er dollarens dager ale? Rober Rebnor Handelshøyskolen BI Universiee i Bergen Erling

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før? Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

SNF-rapport nr. 21/04

SNF-rapport nr. 21/04 SNF-rappor nr. /04 PRISIN V FORSIKRINSKONRKER MED RENERNI av Roger F. Peersen Eirik M. Samnøy SNF-Prosjek nr. 7000 SMFUNNS- O NÆRINSLIVSFORSKNIN S Bergen, November 004 Dee eksemplar er fremsil eer avale

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Rådgiver ikke portvakt

Rådgiver ikke portvakt KARINE NYBORG 1 Professor ved Økonomisk insiu, Universiee i Oslo, og rådgiver ved Frischsenere TEMA SYKEFRAVÆR Rådgiver ikke porvak Hvem voker poren il sykelønnsordningen? Her er e mulig svar: Ingen. Faslegen

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk

Detaljer

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene?

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Finansmarkedsfondet ga i 2004 støtte til et prosjekt som skulle gi i ny innsikt i hvordan adferden til aktørene i finansmarkedene

Detaljer

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013 Krefer og beinge beegelser Arbeid og kineisk energi 9..3 YS-MEK 9..3 obligaoriske innleeringer programmering er en esenlig del a oppgaen i kan ikke godkjenne en innleering uen programmering analyiske beregninger

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer

Detaljer

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE YTELSE OG UTVIKLING 50 ÅRS ERFARING Trovac Indusries ble grunnlag i 1960, og er kjen for sin høye kvalie, høye yelser og lave søynivå, i e elegan burgunder design. Cyclo Vac er i dag en av verdens sørse

Detaljer

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Fiskeri og havbruk AS Posadresse: Posboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Noa Produksjon av sor seefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg Senralbord: 40005350

Detaljer

Estimering av kostnader i IT-prosjekter

Estimering av kostnader i IT-prosjekter Planleggingsfasen.. Esimering av kosnader i IT-prosjeker Jo Hannay Simula Research Laboraory Deparmen of Sofware Engineering 2 Gjennomføringen. Overskridelser Beydelig underesimering av kosnader. 70-80%

Detaljer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer Iveseriger og ska Løsomhe av fiasiveseriger før og eer ska Løsomhe av realiveseriger eer ska Avhedelse (salg) av aleggsmidler Egekapialavkasig eer ska Joh-Erik Adreasse 1 Høgskole i Øsfold Skaesaser med

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Eksempel på symmetrisk feil: trefase kortslutning på kraftlinje.

Eksempel på symmetrisk feil: trefase kortslutning på kraftlinje. HØGSKOLE AGDER Faule for enoloi Elrafeni 1, løsninsforsla øvin 9 høs 004 Oppave 1 En feil i rafsyseme er enhver ilsand som forsyrrer den normale drifen av syseme. Esempler på dee an være refase orslunin

Detaljer

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1 Navn: Ønske formkurve Årsplan sykkel 2007 / 2008 Hovedmål: Inn i seedinggruppe 1 på Birken ( ca. 03.05.00 ) Delmål: Øke maks syrke 50% Delmål: Øke aerob uholdenhe 25% Treningsmengde ( oal reningsbelasning

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015 Newons loer i o og re dimensjoner 9..5 FYS-MEK 3..4 Innleering Oblig : på grunn a forsinkelse med deilry er frisen usa il onsdag,.., kl. Innleering Oblig : fris: mandag, 6.., kl. Mideiseksamen: 6. mars

Detaljer

Prising av Kraftderivater SIS 1101

Prising av Kraftderivater SIS 1101 Prising av Krafderivaer SIS 1101 I Prising av Krafderivaer SIS 1101 Forord Denne prosekoppgaven er uarbeide av o sudener fra Insiu for indusriell økonomi og eknologiledelse høssemesere år 001. Rapporen

Detaljer

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9 [ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008 Ny lederduo i NTL NAV side 9 Redakøren Hva vil vi med NAV? I dee nummere har vi fokus på NAV-konor. Hvordan skal vi følge opp brukerne? Skal vi jobbe som

Detaljer

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 1) Panamagikkoffisiel over frausgallons il lier den30. apriliår. Bensinprisenvardaca4USdollar prus gallon. Hva ilsvarer dee i kroner prlier, når 1

Detaljer

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014 Ladrappor fra Norge NBO:s syremöe 18. ovember 2014 Nyckelal för Norge ovember 2014. Folkmägd 5 138 000 Förväad BNP-uvecklig 2,2 % Iflaiosak 2,5 % Arbeslöshe 3,4 % Syrräa 1,5 % Bolåeskuld i förhållade ill

Detaljer

Repetisjon 20.05.2015

Repetisjon 20.05.2015 Repeisjon 0.05.015 FYS-MEK 1110 0.05.015 1 Eksamen: Onsdag, 3. Juni, 14:30 18:30 Tillae hjelpemidler: Øgrim og Lian: Sørrelser og enheer i fysikk og eknikk eller* Angell, Lian, Øgrim: Fysiske sørrelser

Detaljer

Tobin-skatten: Perspektiver fra mikro-finans*

Tobin-skatten: Perspektiver fra mikro-finans* TEMA FINANS DAG HENNING JACOBSEN Konsulent i Norges Bank DAGFINN RIME Forsker i Norges Bank Tobin-skatten: Perspektiver fra mikro-finans* Tobin-skatten er en skatt på valutatransaksjoner for å begrense

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

Nr. 4 2010. Aktuell kommentar

Nr. 4 2010. Aktuell kommentar Nr. 4 2010 Aktuell kommentar Formuespriser, investeringer, kreditt og finansiell utsatthet Av: Magdalena D. Riiser, seniorrådgiver i Norges Bank Finansiell stabilitet *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerudanning Eksamensoppgave Ny/usa eksamen høs 004 Eksamensdao: 07--004 Fag: NAT0-FY Naur og miljøfag 60sp. ALN modul fysikk 5 sp. Klasse/gruppe: UTS/NY/ALN

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSer Reledning for gjennomgang og serifisering av pelsdyrgårder i henhold il pelsdyrnæringens kvaliessandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhe... 3 3. Drif av serifiseringssyseme...

Detaljer

1.A INTRODUKSJON. Norwegian Business School. BST 1612 ANVENDT MAKROØKONOMI MODUL 5 Foreleser: Drago Bergholt E-post: Drago.Bergholt@bi.

1.A INTRODUKSJON. Norwegian Business School. BST 1612 ANVENDT MAKROØKONOMI MODUL 5 Foreleser: Drago Bergholt E-post: Drago.Bergholt@bi. Norwegian Business School 1.A INTRODUKSJON BST 1612 ANVENDT MAKROØKONOMI MODUL 5 Foreleser: Drago Bergholt E-post: Drago.Bergholt@bi.no 10. november 2011 MOTIVASJON - I makroøkonomi er vi opptatt av spørsmål

Detaljer

Økonometrisk modellering av forholdet mellom boligpriser og gjeld i Norge

Økonometrisk modellering av forholdet mellom boligpriser og gjeld i Norge Maser hesis for he Maser of Philosophy in Economics degree Økonomerisk modellering av forholde mellom boligpriser og gjeld i Norge Finner vi informasjon som bør as hensyn il ved inflasjonssyring? Cahrine

Detaljer

Arbeidsnotat. Trigonometri. Kyrre Johannesen. Ver. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 215

Arbeidsnotat. Trigonometri. Kyrre Johannesen. Ver. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 215 Arbeidsna Ver Trignmeri Kyrre Jhannesen Høgslen i Nrd-Trøndelag Arbeidsna nr 5 Seinjer 007 Trignmeri Kyrre Jhannesen Høgslen i Nrd-Trøndelag Arbeidsna nr 5 Avdeling fr syepleier- ingeniør- g lærerudanning

Detaljer

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek -

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek - SAGA-omen I denne mulighessudien har vi vurder ombygging/påbygg og nybygg på SAGA-omens for å belyse poensiale il ny kulurhus og biblioek. De er lag vek på byplanmessige forhold og føringer på samme måe

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer