1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager"

Transkript

1 Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik, har Norges Bank behov for å holde e lager av konaner. Hvor sor dee lagere skal være, må vurderes både u fra en normal siuasjon og mer eksraordinære siuasjoner. For å kunne forusi eerspørselen og redusere usikkerheen rund lagerbehove, er de behov for gode modeller som kan øke forsåelsen av endringene i konanomløpe. Forklaringsvariablene for eerspørselen eer konaner kan deles i re ulike grupper: generelle makroøkonomiske variable, variable som fanger opp konkurransen mellom konaner og konopenger, og variable som kan gi innsik i den illegale økonomien. En nyuvikle modell for konaneerspørselen viser a eerspørsel eer realkonaner avhenger av reel konsum på salgssed, bankenes innskuddsrene og en negaiv lineær rend som fanger opp uviklingen i bealingssyseme, i illegg il hisoriske verdier av konanene selv. Modellens anslag viser a eerspørselen eer konaner vil øke de nese kvaralene for så å ava mo sluen av 26 og videre uover i Innledning Norges Bank er gjennom senralbankloven pålag å usede pengesedler og myner (usederpliken). Senralbankloven gir også banken ansvare for a samfunne har ilgang på konaner (forsyningspliken). Usederpliken og seddelmonopole innebærer en plik il å usede sedler og myner i de omfange behove ilsier, og å påse a sedler og myner er ilgjengelig i samfunne (se Eklund, Solberg og Veggum, 25). Norges Bank har som mål å ivarea disse forplikelsene på en økonomisk, effekiv og sikker måe. I 21 ukonrakere Norges Bank de flese jenesene knye il lagring av konaner og håndering av innskudd og uak av konaner fra senralbankdepoene. Norges Bank sår forsa for anskaffelsen av sedler og myner, sam lagerhold og ranspor knye il senralbankdepoene. Analyser av fremidig konanbehov er derfor en vikig oppgave. Arikkelen gir i avsni 2 en kor innføring i organiseringen av konanforsyningen i Norge. I avsni 3 gis en begrunnelse for behove for å holde lager av sedler og myner. Avsni 4 drøfer fakorer som påvirker konanomløpe, og i avsni 5 begrunnes oppbyggingen av en modell for eerspørsel eer konaner. Dereer vises bruk av modellen i avsni 6. Avsni 7 omhandler modellens beydning i logisikkplanleggingen. og fem depoer lokaliser rund om i lande. Disribusjonshvelve drifes av Norges Bank, mens Norsk Konanservice AS (NOKAS) drifer depoene på vegne av Norges Bank. Den mengden sedler og myner som il enhver id finnes ue i samfunne, kalles gjerne omløpe av sedler og myner eller konanomløpe. 2 Nivåe på konanomløpe endres når banker har behov for konaner og gjør uak, eller har overskudd av konaner og gjør innskudd i Norges Bank. Bankene opprer i denne sammenheng i all hovedsak som e mellomledd mellom publikum og Norges Bank. I praksis vil dee si a de er publikums behov for sedler og myner som syrer nivåe på konanomløpe. Figur 1 Organisering av konanflyen Norges Banks Seddelrykkeri Desruksjon Uak Produksjon Lagerhold Disribusjonshvelv Depoer 5 sk Konanomløpe Banker De Norske Mynverke Innskudd 2 Organisering av konanforsyningen Publikum Publikum Den fysiske flyen av konaner kan deles i re rinn: produksjon, lagerhold og omløp, se figur 1. Produksjon av myner skjer ved De Norske Mynverke, mens Norges Bank sår for seddelproduksjonen. I løpe av 27 vil seddelrykkerie i Norges Bank bli lag ned, og denne produksjonen vil dereer skje eksern. Lagerholde er organiser ved e senral disribusjonshvelv 3 Behov for å holde lager Norges Bank har som mål å oppfylle forsyningspliken på en mes mulig sikker og kosnadseffekiv måe. Dee innebærer a Norges Bank må kunne imøekomme 1 Takk il Gunnvald Grønvik og Karsen Gerdrup for nyige kommenarer og innspill. Analysen er baser på Aasvei (25). En sor akk rees il Terje Skjerpen (SSB) for god veiledning. Analysen er ufør ved bruk av PcGive 1,1 (Hendry og Doornik 21). 2 Mengden av sedler og myner i omløp defineres som summen av beholdningen bankene og pengeholdende sekorer (publikum og andre finansielle foreak enn banker og salige låneinsiuer) har av norske sedler og myner. Penger og Kredi 4/5

2 bankenes eerspørsel av konaner, både ved en normal siuasjon og ved mer eksraordinære siuasjoner. De oale behove for lager må vurderes i forhold il begge disse siuasjonene. Usikkerhe om fremidig eerspørsel eer konaner påvirker anslagene for nivåe på beholdningene. De er derfor vikig å ha god forsåelse av hvilke fakorer som påvirker eerspørselen eer konaner og hvordan disse vil kunne påvirke eerspørselen fremover. 3.1 Leveringsevne i en normalsiuasjon Behove for å holde lager av konaner har ulike årsaker. Eerspørselen er sesongbeon, og lagere jener il å møe disse eerspørselssvingningene. Lagere har også il hensik å dekke ulike yper usikkerheer, som øvrig variasjon i eerspørselen og forsinkelser i ransporer eller i levering fra produsen. Ved fasseelse av rikig nivå på drifslagere i en normalsiuasjon, ser en på o behov: ransaksjonslager og bufferlager. Transaksjonslagere jener il å dekke de normale behove i iden fra en leveranse il den nese fra produsenen. Baser på anslagene for eerspørselen eer konaner og forvene desruksjon, fassees ransaksjonslagere ved å minimere summen av besillings-, ranspor- og lagerholdskosnadene. En sor andel av kosnadene ved å produsere sedler og myner er fase, noe som beyr a enheskosnadene reduseres ved sørre volumer. Sore volumer vil på den annen side øke kapialbindingen i lagere. Transporer er ofe kosnadskrevende på grunn av behov for sikkerhe og lange avsander. De vil derfor være lønnsom å unye beseme kapasieer under ranspor. Ved å minimere de oale kosnadene kan man finne de opimale besillingskvanume og den resulerende sørrelsen på ransaksjonslagere. Bufferlagere fungerer som en buffer mo den usikkerheen man sår ovenfor. I all hovedsak gjelder dee usikkerheen rund eerspørselen eer konaner. All usikkerhe kan ikke elimineres. Derfor må man a silling il hvor mye av usikkerheen man skal søke å dekke. Vi beegner de som valg av leveringsevne, dvs. sannsynligheen for a man skal kunne dekke eerspørselen av en valør når ransaksjonslagere nærmer seg nivå for nyoppfylling og fram il nybesilling ankommer. Krave il bufferlageres sørrelse vokser eksponeniel i ak med krave il leveringsevne. Jo høyere leveringsevne, deso høyere bufferlager. Dee vil igjen påvirke kosnadene ved å holde lager. Opimal leveringsevne kan være vanskelig å fassee, men er en avveining mellom øke kosnader og konsekvensene av å gå om på lager. De negaive konsekvensene av å gå om på lager av konaner er vurder il å være sore i Norges Bank. Følgelig har en som mål å ha en relaiv høy leveringsevne. Lagerpoliikken i en normalsiuasjon kan følgelig urykkes som en målseing om å minimere summen av besillings-, ranspor- og lagerholdskosnader i illegg il a en seer mål for leveringsevne. 3.2 Beredskap for eksraordinære siuasjoner Behove for å holde beredskapslager er relaer il publikums konanbehov i ulike eksraordinære siuasjoner. Eksraordinære siuasjoner regnes å innreffe ved ulike former for avbrudd og forsyrrelser i den senrale samfunnsmessige infrasrukuren, for eksempel de elekroniske bealingssysemene. Hvor sore beholdninger Norges Bank skal holde for å møe slike siuasjoner, besemmes av hva en velger å ha beredskap for, og hvilken grad av beredskap som legges il grunn. 3.3 Samle lagerbeholdning Norges Banks drifs- og beredskapslager kan i ugangspunke behandles som o separae beholdninger. Norges Bank har likevel valg å se dem under e, eersom sannsynligheen for a en eksraordinær siuasjon skal oppså samidig med a hele lagere for en normalsiuasjon er oppbruk, er lien. Dee reduserer de oale lagerbehove. Samle beholdning blir da sa il konanbehove i en ordinær siuasjon pluss en minimumsbeholdning som skal dekke enkele eksraordinære siuasjoner. Ved å ha god forsåelse for hvilke fakorer som påvirker konanomløpe, vil man kunne redusere usikkerheen og dermed også nivåe på de oale beholdningene. 3.4 Anslag Beregning av konanbehove kan uføres på flere måer. Norges Bank har valg å se på konanbehove fremover både i mikro- og makroperspekiv. I e mikroperspekiv ses de på eerspørselen eer hver valør ved hver enkel depo. Eerspørselen anslås på kor sik (fra en il olv måneder) og ved hjelp av hisoriske sesongbevegelser og render. Anslag med ugangspunk i makroperspekive dekker de samlede konanbehove på lengre sik (1 3 år). Anslagene brukes ved blan anne planlegging av besillingsvolumer fra produsener. I illegg gir anslagsprosessen en forsåelse av hva som påvirker eerspørselen eer konaner. De er en modell med dee ugangspunke som preseneres i avsni 5 og 6. 4 Hva påvirker konanomløpe? Når en skal vurdere eerspørselen eer konaner, er de hensiksmessig å a ugangspunk i økonomiske eorier for pengeeerspørsel. I denne eorien er de ulike definisjoner av pengemengden, og ulike former for konopenger inngår. 3 Konaner i omløp er en lien del av de som I pengemengdesaisikken Norges Bank publiserer, defineres publikums likvidie (M2) som summen av konaner, bankinnskudd på anfordring, idsinnskudd og ubenyee kassekredier og byggelån. Konanene ugjør bare i overkan av 4 prosen av dee pengebegrepe. Penger og Kredi 4/5

3 262 vanligvis omales som penger. Konaner konkurrerer med ulike former for ilgang il konopenger 4 i elekroniske oppgjør. Jo mer likvide slike konopenger er, jo lavere vil eerspørselen eer konaner være. 5 Fordi konaner kan brukes il anonym oppgjør på sede, er de mer egne enn konopenger il bruk i den illegale økonomien. Uviklingen i, og sørrelsen på den illegale økonomien, vil derfor kunne ha beydning for eerspørselen eer konaner. Forklaringsvariablene for eerspørselen eer konaner kan dermed deles i re ulike grupper; generelle makroøkonomiske variable fra pengeeerspørselseori, variable som fanger opp konkurransen mellom konaner og konopenger, sam variable som kan gi innsik i den illegale økonomien. Hver av disse gruppene drøfes nedenfor. 4.1 Makroøkonomiske variable Penger og deres funksjoner Makroøkonomiske forklaringsvariable inneholder variable som er forankre i eoreiske modeller for pengeeerspørsel. Den empiriske lierauren har førs og frems fokuser på eerspørselen eer brede pengemengdeaggregaer. 6 Brede pengemengdeaggregaer har vis seg å være relaiv sabile funksjoner over id. I illegg har de vis seg å være en viss sammenheng mellom prisuvikling og veks i brede pengemengdeaggregaer. Eerspørselen eer penger mål med snevrere begreper har en endens il å være mer usabil over id, samidig som sammenhengen med prisuviklingen ikke er like serk. 7 Penger illegges ofe re funksjoner: som byemiddel i økonomiske ransaksjoner, som måleenhe for verdi og som verdioppbevaringsmiddel, se blan anne McCallum (1989). Når vi nå skal se nærmere på fakorer som besemmer eerspørselen eer konaner, vil vi konsenrere oss om pengenes funksjon som byemiddel i økonomiske ransaksjoner og funksjonen som oppbevaringsmiddel. De sise drøfes i sammenheng med illegal økonomi. 8 Transaksjonsmoive Konaner gir i mosening il andre finansielle formuesobjeker ingen rene eller avkasning. Publikum holder likevel konaner, blan anne fordi de forenkler ransaksjoner. De kan fremsilles som e opimeringsproblem å avveie den forvenede ransaksjonsgevinsen ved å holde en enhe eksra av konaner mo kosnaden i form av ape reneinneker. En modell for å beregne eerspørselen eer konaner bør derfor inkludere både en variabel som kan fange opp ransaksjonsgevinsen og en som viser reneape ved å holde konaner. Jo flere bealingsransaksjoner en ønsker å gjennomføre, jo mer konaner ønsker en å holde. Anall ransaksjoner vil være serk korreler med disponibel innek. Imidlerid vil de i en moderne og veluvikle økonomi som den norske, finnes en rekke ype ransaksjoner der konaner ikke lenger er e reel alernaiv som bealingsmiddel. Typisk vil konaner kun bli bruk som bealingsmiddel i ransaksjoner som foregår på selve salgssede. Disponibel innek som indikaor på ransaksjonsmengde vil derfor fange opp e for vid speker av ransaksjoner. Trolig vil ransaksjonsmoive for å holde konaner bes fanges opp ved å inkludere e smal konsumbegrep. Vi har derfor valg å fange opp ransaksjonsmoive ved en variabel som inneholder konsum på salgssed (jf. Aasvei 25). Når publikum holder konaner, bealer de en alernaivkosnad i form av ape reneinneker. Ved å plassere penger i renebærende finansobjeker, vil en kunne få reneinneker på disse. Dee beyr a jo høyere renen er, jo dyrere blir de å sie med konaner. Siden konaner hovedsakelig benyes ved ransaksjoner med oppgjør på sede, er de kun penger på ransaksjonskono som kan sies å være e reel alernaiv il bruk av konaner. Trolig vil derfor alernaivkosnaden ved å sie med konaner bes bli fange opp av e veid gjennomsni av renen bankene ilbyr for innskudd på ransaksjonskono. 4.2 Konaner eller kor? Uviklingen i bealingssyseme De sise 1 2 årene har de vær en beydelig uvikling i bealingssyseme. Spesiel har de vær en serk økning i bruken av elekronisk basere bealingsinsrumener, noe som har reduser bruken av konaner. I den empiriske økonomiske lierauren har de vær forsøk å bruke ulike forklaringsvariable for å fange opp denne uviklingen. De har imidlerid vis seg vanskelig på grunn av kore og il dels mangelfulle daaserier. E anne problem er a uviklingen har gå så rask a de kan være vanskelig å idenifisere effeken av hver og en av de nye insrumenene. E eksempel på dee er a sjekk var e hyppig benye bealingsinsrumen på sore deler av 197- og 198-alle, mens bruken har ava beydelig fra om lag 199. Dee har før il a en del forfaere, som for eksempel Fischer e al. (24), har argumener for a den eknologiske uviklingen i bealingssyseme bes fanges opp ved å inkludere en (negaiv) lineær rend. Ved å innføre en slik rend, vil en fange opp effeken av a bealingssyseme uvikler seg i en rening der mer eknologibasere ransaksjoner, og dermed i 4 Med konopenger menes bankinnskudd på ransaksjons koni. Bankinnskudd på ransaksjonskoni omfaer innskudd (i kroner eller valua) som umiddelbar kan konvereres il sedler og myner eller som de kan foreas bealinger direke fra uen a de påløper andre kosnader enn vanlige ransaksjons- og eableringsgebyrer. 5 Med likvide midler menes midler som enen direke kan brukes il, eller enkel kan omformes il å uføre umiddelbare ransaksjoner. 6 I eorimodeller defineres penger som e ikke renebærende bealingsmiddel. De er ofe hensiksmessig å olke pengemengden i disse modellene som pengeaggregae M1. Årsaken il dee er a i mange land er innskuddsrenen på ransaksjonskoni veldig lav (også hisorisk) og dermed ilnærme renefri. Alernaiv kan en også olke «renen» i de flese eoreiske modeller som renen på obligasjoner minus renen på ransaksjonskoni. 7 I Norge har smale pengemengdeaggregaer vær mer usabile på kor og mellomlang sik. 8 Pengenes funksjon som verdioppbevaringsmiddel vil også bli veklag gjennom å inkludere en rene som represenerer alernaivkosnaden ved å sie med konaner. U fra e avkasningshensyn er konaner lie egne som verdioppbevaringsmiddel. Imidlerid kan konaner være velegne som verdioppbevaringsmiddel for å skjule innek/formue fra myndigheene. Dee har vi imidlerid lie informasjon om. Penger og Kredi 4/5

4 mindre grad konaner, blir benye. En kan derfor si a en negaiv rend represenerer effeken av en gradvis subsiuering bor fra bruk av konaner. De vil likevel være på sin plass å diskuere noen spesifikke variable som kan fange opp effeken av den eknologiske uviklingen på eerspørselen eer konaner. Konanenes ilgjengelighe og konopengers likvidie En økning i anall minibanker vil i ugangspunke føre il lavere kosnader (i form av idsbruk) ved uak og leere ilgang på konaner. Dee skulle i følge Baumol (1952) og Tobin (1956) redusere den ransaksjonsmoivere eerspørselen eer konaner (dvs. som beholdning for ransaksjonsformål). Teoreisk se kan imidlerid øk anall minibanker også enkes å føre il øk eerspørsel eer konaner, fordi ilgjengeligheen av konaner økes. Konaner vil dermed enklere kunne benyes og være e bedre alernaiv il andre yper bealingsmidler, se Drehmann og Goodhar (2). Øk anall minibanker har dermed eoreisk se en veydig effek på eerspørselen eer konaner. Uviklingen i anall bealingserminaler på handelssed er en annen variabel som kan fange opp virkningen av uviklingen i bealingssyseme. Jo flere bealingserminaler, jo leere blir de å bruke bealingskor ved ransaksjoner på salgssed, noe som isoler se har en negaiv virkning på eerspørselen eer konaner. Imidlerid ble de i 1992 innfør mulighe for konanuak ved varekjøp, såkal «cashback». Teoreisk se vil konanuak ved varekjøp kunne ha fire effeker på eerspørselen eer konaner. To av effekene er de samme som effekene av en økning i anall minibanker, som alså har en veydig virkning. I illegg vil for de førse innføringen av konanuak ved varekjøp føre il en raskere resirkulering av konaner blan publikum, med andre ord vil konanenes omløpshasighe gå opp. Dee vil isoler se ha en negaiv effek på eerspørselen eer konaner u av Norges Banks kasse. For de andre er konanuak ved varekjøp grais for konohaver. De blir dermed billigere å bruke konaner i forhold il alernaive bealingsinsrumener. Dee vil isoler se ha en posiiv effek på eerspørselen eer konaner. Innføringen av konanuak ved varekjøp vil derfor, isoler se, ha en veydig effek på eerspørselen eer konaner. Den samlede effeken av øk anall bealingserminaler på eerspørselen eer konaner, vil alså være enydig negaiv fram il innføringen av «cashback» i 1992, mens i perioden eer 1992 vil effeken være usikker. Kosnad ved ransaksjoner Når en ønsker å uføre en bealing på handelssed (for eksempel i en mavarebuikk), sår en i praksis overfor o bealingsalernaiver, konaner eller kor. Velger en de sise alernaive, vil en vanligvis måe beale en lien avgif for å bruke bealingskore. 9 Hvor sor denne avgifen er, avhenger av vilkårene i den enkele bank. U fra vanlig markedseori er de rimelig å ro a en pris på bruk av alernaive bealingsinsrumener har en posiiv effek på bruken av konaner. For eksempel er en høy pris på bruk av sjekk rolig årsaken il a sjekk i svær lien grad blir bruk il å uføre bealinger ufør på handelssed i dag. Vi har derfor konsruer en variabel som angir prisen på alernaive bealingsinsrumener, jf. Aasvei (25). 4.3 Illegal økonomi Konaner har den spesielle egenskap a de kan brukes il anonym oppgjør på sede. Mens bruken av innskudd på ransaksjonskono regisreres, kan bruken av konaner ikke spores. Verken bealeren eller moakeren kan idenifiseres u fra informasjon i oppgjøre. Konanenes egenskaper gjør de derfor vanskelig å få oversik over hvor ofe og i hvilke yper ransaksjoner de brukes. Dee gjør konaner il e egne bealingsmiddel innenfor den illegale økonomien. De er eer hver bli allmen anerkjen a den illegale økonomien har en beydelig innvirkning på eerspørselen eer konaner, se for eksempel Dosey (1988). De er i hovedsak o ulike yper moiver som ligger bak bruken av konaner i den illegale økonomien. De kan derfor være hensiksmessig å skille mellom disse, og deres påvirkning på eerspørselen eer konaner. For de førse ve vi a konaner er de primære bealingsmiddele for ransaksjoner innenfor kriminelle miljøer. Sørrelsen på og ubredelsen av kriminalie, har vi svær lien informasjon om. De er også vanskelig å finne velegnede variable som kan fange opp effeken av denne ype illegal økonomi på eerspørselen eer konaner. E anne moiv for å benye konaner, er å skjule innek og dermed undra skaer og avgifer il myndigheene. De finnes også her lie informasjon om hvor ubred denne ype illegal økonomi er. I e forsøk på å fange opp effeken av skaeunndragelse på eerspørselen eer konaner, har vi se på ulike skaevariable. Skaevariable som er bli prøvd u, er: gjennomsnilig skaesas for husholdningssekoren, gjennomsnilig skaesas for lønnsakere, og ska (og pensjonsavgifer) som andel av bruonasjonalproduk (BNP). Tanzi (1982) og senere Rogoff (1998) argumenerer for a disse variablene skal ha en posiiv effek på eerspørselen eer konaner. 1 De begrunner dee med a jo høyere marginalskaen er, eller jo høyere andel ska (og pensjonsavgifer) ugjør av bruonasjonalproduke, jo sørre inseniv har akørene i økonomien il å forsøke å unndra ska ved å flye deler av sin økonomiske akivie over i den illegale økonomien. Siden konaner er de mes bruke bealingsinsrumene i den illegale økonomien, vil rolig dee føre il øk eerspørsel eer konaner. E eoreisk moiv for skaeunndragelse som de ikke er forsøk å modellere, går på effek av inflasjon og formueska. Lav inflasjon og lave bankrener kombiner De er verd å merke seg a brukeren kun bealer en slik avgif hvis debekor blir benye. Ved bruk av kredikor, bealer buikken denne avgifen. 1 I Rogoff (1998) blir også en eoreisk modell for eerspørselen eer konaner presener. Han argumenerer her blan anne for a en variabel for marginalska vil kunne fange opp effeken av denne ype illegal økonomi. Penger og Kredi 4/5

5 Figur 2 7 Illusrasjon av daaseriene Figur 2 Realkonaner. Milliarder 21-kroner Figur 3 Realkonsum på handelssed. Milliarder 21-kroner Kilde: Saisisk senralbyrå og Norges Bank Kilde: Saisisk senralbyrå og Norges Bank Figur 4 Bankenes innskuddsrene. Prosenpoeng Figur 5 Anall minibanker og anall bealingserminaler. Tusen Anall bealingserminaler, vensre akse Anall minibanker, høyre akse Figur 6 Pris på bruk av alernaive bealingsinsrumener. Kroner Figur 7 Gjennomsnilig skaesas og ska som andel av bruo nasjonalproduk. Prosenpoeng Kilde: Saisisk senralbyrå Ska og pensjoner som andel av BNP Gj.sn. skaesas for lønnsmoakere Gj.sn. skaesas husholdningssekoren Ska som andel av BNP Penger og Kredi 4/5

6 med formueska vil kunne føre il negaiv avkasning eer ska på bankinnskudd, mens avkasningen vil være ilnærme null på konaner når de ikke oppgis il formuesbeskaning. En øk realbeskaning av formue som følge av lavere inflasjon vil dermed kunne føre il øk skaeunndragelse og øk eerspørsel eer konaner. 5 En modell for eerspørselen eer konaner Vi modellerer eerspørselen eer konaner deflaer med prisuviklingen (realkonaner). 11 En årsak il dee er a de førs og frems er de reelle forbruke av varer og jeneser som har beydning for publikum. En aferdssammenheng for publikums ilpasning bør derfor relaere den eerspure reelle pengebeholdningen med de planlage reelle ransaksjonene. 12 Vi sare modelleringen med en fleksibel dynamisk modell som ok hensyn il effeker av husholdningenes konsum på handelssed, bankenes innskuddsrene, anall minibanker, anall bealingserminaler, pris på bruk av alernaive bealingsmidler, ulike skaevariable sam laggede verdier av konanene selv. Se figur 2 il 7 for en illusrasjon av daaseriene. I illegg inkludere vi en lineær rend. Denne ble inkluder i e forsøk på å fange opp den samlede effeken på eerspørselen eer konaner av uviklingen i bealingssyseme. E sor anall forklaringsvariable og kombinasjoner av variable er bli prøvd u, der kvaralsvise daa fra førse kvaral 198 il og med andre kvaral 24 er bruk. 13 Seriene for anall minibanker og anall bealingserminaler vise seg å være serk korrelere. 14 For å unngå mulikolineariesproblemer, valge vi å kun inkludere en av disse variablene av gangen som forklaringsvariabel i den esimere likningen. Imidlerid vise de seg a ingen av dem hadde signifikan effek på eerspørselen eer realkonaner. Når de gjelder prisen på bruk av alernaive bealingsinsrumener, så har heller ikke denne variabelen signifikan effek på eerspørselen eer konaner. En årsak il dee kan være målefeil knye il variabelen, i hovedsak på grunn av manglende daa, jf. Aasvei (25). E generel problem i analysen og modelleringen av eerspørselen eer konaner, har vær hvordan den illegale økonomien bør behandles. Vi har som nevn over forsøk å inkludere ulike skaevariable i e forsøk på å fange den delen av den illegale økonomien som er knye il skaeunndragelse, og dens påvirkning på eerspørselen eer konaner. Imidlerid viser de seg a ingen av variablene er signifikane. Den forerukne modellen som vi sier igjen med, er spesifiser i vedlegge. Modellen er en såkal feiljuseringsmodell for logarimen il eerspørselen eer realkonaner. 15 Modellen viser a eerspørsel eer realkonaner avhenger av reel konsum på salgssed, bankenes innskuddsrene og en negaiv lineær rend som skal fange opp uviklingen i bealingssyseme, i illegg il laggede verdier av konanene selv. 16 Urykke i klammeparenesen måler avvik fra en esimer langidssammenheng mellom realkonaner, reel konsum på handelssed og bankenes innskuddsrene. Koeffisienen på,41 sier a eerspørselen eer realkonaner øker (faller) med,41 prosen i kvaral dersom eerspørselen eer realkonaner ligger 1 prosen under (over) den esimere langidssammenhengen i kvaral 1 (alle andre forhold like). Ifølge modellen vil eerspørselen eer realkonaner øke med,53 prosen på lang sik dersom de reelle konsume på salgssed øker med en prosen og de andre forklaringsfakorene ligger fas. Den langsikige effeken på realkonaner som følge av en endring i renen er noe svakere. Ifølge modellen vil eerspørselen eer realkonaner reduseres med,2 prosen på lang sik dersom bankenes innskuddsrene øker med e prosenpoeng og de øvrige forklaringsfakorene ligger fas. Figur 8 Fakisk og anslå eerspørsel eer konaner. Milliarder kroner Fakisk eerspørsel Modeller eerspørsel Prisvariabelen som benyes for å deflaere eerspørselen eer konaner, er relaer il variabelen konsum på handelssed. Prisvariabelen er beregne som forholde mellom konsum på handelssed i løpende priser og konsum på handelssed i fase priser. Dee beyr a de individuelle prisindeksene for hver enkel underkomponen i konsumbegrepe konsum på handelssed, vil være veke med andelen den respekive underkomponenen ugjør av den oale verdien for konsum på handelssed. 12 En annen årsak il a de er mer hensiksmessig å modellere eerspørselen eer realkonaner, er a serien for realkonaner er inegrer av orden 1. Dee beyr a serien for prosenvise endringer i realkonaner er sasjonær. Serien for nominelle konaner er verken inegrer av orden eller inegrer av orden Vi har lag en såkal «general-o-specific» ilnærming il grunn for valg av modell. Se blan anne Hendry og Krolzig (21) for en nærmere beskrivelse av denne meoden. 14 Variablene hadde en korrelasjonskoeffsien på, Dee er en ype modell hvor en svær enkel kan olke både korsikige og langsikige effeker på eerspørselen eer realkonaner av en endring i en av forklaringsvariablene. For en nærmere drøfing og olking av en slik modell for eerspørselen eer konaner, se Aasvei (25). 16 Laggede verdier av konane selv er inkluder for å korrigere modellen for auokorrelasjon. Samidig vil slike lag il en viss grad fange opp evenuelle sesongeffeker. Penger og Kredi 4/5

7 266 6 Anslag og bruk av modellen Formåle med en modell for eerspørselen eer konaner er som nevn å undersøe syring av innkjøp og lagerhold av sedler og myner. For a Norges Bank i fremiden skal kunne besille konaner på en mes mulig effekiv måe, er man avhengig av gode anslag. Modellen er baser på kvaralsdaa og vil eer hver som informasjon fra ny kvaral foreligger, bli reesimer. Nye anslag vil dereer bli uarbeide. Modellen som er angi i vedlegge, er en enlikningsmodell. Dee beyr a for å kunne uføre anslag ved hjelp av denne modellen, må en basere seg på foruseninger om hvordan forklaringsvariablene vil uvikle seg i fremiden. Normal vil Norges Bank her basere foruseningene for priva konsum på salgssed og bankenes innskuddsrene på prognosene for priva konsum og rene slik disse publiseres i Norges Banks inflasjonsrapporer. Figur 9 viser modellens anslag for eerspørselen eer konaner fram il og med Fremskrivningene ble uarbeide med daa il og med andre kvaral 24. Figuren viser også den fakiske uviklingen i eerspørselen eer konaner i perioden eer a anslagene ble uarbeide. Figuren viser a modellens anslag raff god i perioden redje kvaral 24 il og med redje kvaral 25. Enese unnak er fjerde kvaral 24, der modellen overpredikere den fakiske eerspørselen eer konaner med 4 prosen. Når de gjelder uviklingen de nese o årene, anslår modellen a eerspørselen eer konaner vil øke de nese kvaralene for så å ava mo sluen av 26 og videre uover i Avsluning Øk fokus på effekivisering innen konanforsyningen har blan anne resuler i en oppdaering av lagerpoliikken og uvikling av en modell for eerspørselen eer konaner. Modellen sier kun noe om den aggregere uviklingen i konanomløpe. Videre arbeid med modellen vil derfor være å ese hvor god den fungerer på de ulike valørene eller valørgruppene, slik som minibanksedler eller myner. Vi har så lang lien erfaring med den nye poliikken og bruk av modellen. Imidlerid har vi få øk kunnskap om logisikkprosessene og en bedre forsåelse av hvilke fakorer som påvirker konanomløpe. I fremiden vil modellen ha en senral rolle ved den langsikige planleggingen ree mo blan anne anskaffelse av sedler og myner fra ekserne leverandører. Ved fakiske besillinger må imidlerid modellen kombineres med mikromodeller, hvor blan anne fordelingen på ulike regioner og valører inngår. Figur 9 Anslag for eerspørsel eer konaner. Milliarder kroner Anslå eerspørsel 5 4 Fakisk eerspørsel For å gjøre anslagene mer robuse er de lag inn en såkal konsanleddsjusering, slik a modellen reffer eksak på sise observasjon. For en grundig forklaring av konsanleddsjusering, se Clemens og Hendry (1998). Penger og Kredi 4/5

8 Referanser Aasvei, Knu Are (25): «The demand for cash in Norway». Hovedoppgave, Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo Baumol, William J. (1952): «The Transacion Demand for Cash: An Invenory Theoreic Approach», Quarerly Journal of Economics 66, s Boswijk, H. Peer og Jean-Pierre Urbain: «Lagrange- Muliplier Tess for Weak Exogeneiy: A synhesis», Economeric Reviews 16, Clemens, Michael P. og David F. Hendry (1998): Forecasing Economic Time Series. Cambridge: Cambridge Universiy Press Dosey, Michael (1988): «The Demand for Currency in he Unied Saes», Journal of Money, Credi and Banking 2, Drehmann, Mahias og Charles Goodhar (2): «Is Cash Becoming Technologically Oumoded? Or Does I Remain Necessary To Faciliae Bad Behaviour? An Empirical Invesigaion ino he Deerminans of Cash Holdings», LSE Financial Markes Group Discussion Paper 358, sepember 2. Eklund, Trond, Solberg, Ragnhild og Veggum, Leif (25): «Norges Banks rolle i konanforsyningen». Penger og Kredi nr. 3/25 (årg.33), s Fisher, Bjorn, Pera Köhler og Franz Seiz (24): «The Demand For Euro Area Currencies: Pas, Presen And Fuure», European Cenral Bank Working Paper Series, nr. 33, april 24 Hendry, David F. og Hans-Marin Krolzig (21): Auomaic Economeric Model Selecion Using PcGes 1.. London: Timberlake Consulans Press Hendry, David F. og Jurgen A. Doornik (21): Empirical economeric modelling using PcGive 1. London: Timberlake Consulans Press Kmena, Jan (1997): Elemens of Economerics 2nd ediion. Ann Arbor: The Universiy of Michigan Press McCallum, Benne T. (1989): Moneary Economics, New York: Macmillan Rogoff, Kenneh (1998): «Blessing or curse? Foreign and underground demand for Euro noes», Economic Policy 26, s Tanzi, Vio (1982): The Underground Economy in he Unied Saes and Abroad. Lexingon, US: Lexingon Books Tobin, James (1956): «The Ineres Elasiciy of Transacions Demand for Cash», Review of Economics and Saisics 38, s Penger og Kredi 4/5

9 Vedlegg: En modell for eerspørselen eer konaner cu 2,1,2rend,49cu 4,38cu 8,162c,12i 3,14 4,37 5,35 3,8 3,39 3,3,41cu1,527c1,22i3,44D1991.2,,47D1993.4,,53D 6,5 4,21 2,98 2,45 2,58 2,86,468D 2, , , R 2 =,92 =,173 AR 1 5 : F(5,71) =,84 ARCH 1 4 : F(4,68) =,95 NORM: 2 (2) = 1,86 HET: F(2,55) = 1,22 RESET: F(1,75) = 2, Esimeringsperiode: 1. kv kv. 24. Esimeringsmeode: Minse kvadraers meode Absolue -verdier er oppgi i parenes under esimaene. I langidssammenhengen er langsikige -verdier oppgi. 1 Likningen ilfredssiller krav (diagnosikk-eser) de er relevan å sille il en velspesifiser modell. Den passerer også (rekursive) Chow-eser for srukurelle brudd ved en prosen signifikansnivå over de i sise årene. Forklaringsvariablene (konsum på handelssed og rene) er svak eksogene med hensyn på alle paramerene i den srukurelle ligningen for realkonaner. 2 er en differensoperaor: X = (X X 1 ). cu c i D D D D R 2 AR 1 5 ARCH 1 4 NORM HET RESET = Logarimen il realkonaner., SSB. = Logarimen il reel konsum på handelssed. Kilde: SSB. = Veid gjennomsni a bankenes innskuddrene på ransaksjonskono.. = Dummyvariabel for 2. kvaral Inroduksjon av ny 5-kroneseddel samidig som ugave V av 1-kroneseddelen ble a u av omløp. Vi enker oss her a når publikum leverer inn sine gamle 1-kronesedler, så velger mange å see pengene inn på bankkono i sede for å veksle pengene inn i nye sedler. = Dummyvariabel for 4. kvaral Åre 1993 og førse halvår av 1994 er en usabil periode i den norske økonomien. Modellen har generel problemer med å fange opp uviklingen i eerspørselen eer konaner i denne perioden. Vi har derfor valg å innføre denne dummyvariabelen. = Dummyvariabel for 4. kvaral 1997, på grunn av særskil sor uesående beholdning av konaner blan publikum ved årsskife. = Dummyvariabel for 4. kvaral 1999 på grunn av særskil eerspørsel eer konaner ved usenårsskife. = Regresjonsresidualene (uforklar variasjon i vensresidevariabelen). = Andelen av variasjonen i vensresidevariabelen som forklares av modellen. = Sandardavvike il regresjonsresidualene. = En es for 5. ordens auo-korrelasjon i residualene. = En es for 4. orden ARCH-residualer. = En es for om residualene er normalfordele. = En es for heeroskedasisie. = En es av modellens funksjonsform. Urykke i klammeparenesen måler avvik fra en esimer langidssammenheng mellom eerspørselen eer realkonaner og reel konsum på handelssed og bankenes innskuddsrene. 1 Disse er beregne med samme meode som i Kmena (1997, s. 486). 2 Tes for svak eksogenie er ufør som foreslå av Boswijk og Urbain (1997). Penger og Kredi 4/5

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 . Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14 Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014 Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 36 Eksamensdao: 23. mai 2014 Eksamensid (fra-il): 6 imer (09.00 15.00)

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06 Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen.

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 9 36 Eksamensdao: 4. juni 05 Eksamensid (frail): 6 imer (09.005.00) Sensurdao:

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management Logisikk og ledelse av forsyningskjeder Kapiel 4 Del A - Prognoser M200 Innføring i Suin Man Rasmus Rasmussen PREDIKSJON En prediksjon (forecas forecas) er en prognose over hva som vil skje i framiden.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Usa eksamen i: ECON315/415 Inroducory Economerics Eksamensdag: Fredag 11. augus 26 Tid for eksamen: kl. 9: 12: Oppgavesee er på 5 sider Tillae hjelpemidler: Alle

Detaljer

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Besvarelsen av oppgavene nedenfor vil ugjøre de vesenlige grunnlage for karakergivningen, og ugangspunke for den munlige eksaminasjonen. De er meningen

Detaljer

MAT1030 Forelesning 26

MAT1030 Forelesning 26 MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren illegges oppgve vek,, oppgve 2 vek,5, og oppgve 3 vek,4. Oppgve Peroleumsinneker i nsjonlregnskpe Forklr kor hvordn Norges inneker fr peroleumsvirksomheen

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Humankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden

Humankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden Humankapialens rolle for den økonomiske veksen i Norden Achraf Bougroug Masergradsoppgave i Samfunnsøkonomi Ved økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 18. augus 2008 i Forord Arbeide med denne oppgaven

Detaljer

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave)

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave) Økonomisk Insiu, okober 2006 Rober G. Hansen, rom 207 Osummering av forelesningen 06.0 Hovedema: Virkninger av offenlige inngre (S & W kaiel 5 og 0 i 3. ugave og kaiel 4 og 0 i 4. ugave) Virkninger av

Detaljer

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011 Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

SNF-RAPPORT NR. 24/02. Strukturfond, strukturavgift og verdsetting av fartøy. Torbjørn Lorentzen Stein Ivar Steinshamn

SNF-RAPPORT NR. 24/02. Strukturfond, strukturavgift og verdsetting av fartøy. Torbjørn Lorentzen Stein Ivar Steinshamn SNF-RAPPORT NR. 24/2 Srukurfond, srukuravgif og verdseing av farøy av Torbjørn Lorenzen Sein Ivar Seinshamn SNF prosjek nr. 5638: Uredning av srukuravgif for fiskeflåen Prosjeke er finansier av Fiskerideparemene

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd ~/sa23/eori/bonus8.ex TN STAT 23 V28 Inrodukson il bonus og overskudd Bankinnskudd Ana a vi ønsker å see e viss beløp y i banken ved id = for å ha y n ved id = n. Med en reneinensie δ må vi see inn y =

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0 Rør og rørdeler BASAL mufferør ig / Dm Overdekn. min/max (m) Maks illa avvinkling (mm/m) 0 33 33 284 284 0,5-10,0 0,5-10,0 50 50 35 55 0 0 37 37 41 353 353 353 0,5-8,0 0,5-8,0 0,5-8,0 50 50 50 50 140 250

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før? Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning

Detaljer

Subsidier til klimavennlige teknologier.

Subsidier til klimavennlige teknologier. Subsidier il klimavennlige eknologier. En sudie av opimale yper og baner. Beae Ellingsen Maseroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 04.05.2009 I Forord Denne oppgaven er skreve

Detaljer

Sensorveiledning ECON2200 Våren 2014

Sensorveiledning ECON2200 Våren 2014 Oppgave a) Sensorveiledning ECON00 Våren 04 f( ) + ln f ( ) 6 b) ( ) ( ) f( ) + f ( ) + + + De er ikke krav om å forenkle il en besem form, alle svar er ree. c) f( ) ln g ( ) g ( ) f ( ) g ( ) d) e) f)

Detaljer

Konsekvenser ved utsettelse av klimatiltak

Konsekvenser ved utsettelse av klimatiltak Konsekvenser ved useelse av klimailak av Cecilie Skjellevik Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi Universiee i Bergen, Insiu for økonomi Juni 2008 0BForord Forord

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

BN Boligkreditt AS RAPPORT 4. KVARTAL 2012

BN Boligkreditt AS RAPPORT 4. KVARTAL 2012 BN Boligkredi AS RAPPORT 4. KVARTAL 2012 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap...5 Balanse...6 Endring i egenkapial...7 Konansrømoppsilling...8 Noer...9 Noe 1. Regnskapsprinsipper...

Detaljer

Effekten av handelsaktivitet på volatiliteten i råvarefutures. The Effect of Trading Activity on Volatility in Commodity Futures

Effekten av handelsaktivitet på volatiliteten i råvarefutures. The Effect of Trading Activity on Volatility in Commodity Futures Maseroppgave 2016 30 sp Norges miljø- og biovienskapelige universie Fakule for samfunnsvienskap Handelshøyskolen Effeken av handelsakivie på volailieen i råvarefuures The Effec of Trading Aciviy on Volailiy

Detaljer

Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 13 juni 2011 Prisbevegelser og konjunkurer i Norge en empirisk analyse av simulanie mellom konjunkurer og priser i Norge fra 1866 2006. Jørgen Mjelde Veileder: Professor

Detaljer

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring. Haral Bjørnesa: Variasjonsregning en enkel innføring. Tiligere har vi løs oppgaven me å finne eksremalveriene ( maks./min. veriene) av en gi funksjon f () når enne funksjonen oppfyller beseme krav. Vi

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSer Reledning for gjennomgang og serifisering av pelsdyrgårder i henhold il pelsdyrnæringens kvaliessandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhe... 3 3. Drif av serifiseringssyseme...

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Forelesning 14 REGRESJONSANALYSE II. Regresjonsanalyse. Slik settes modellen opp i SPSS

Forelesning 14 REGRESJONSANALYSE II. Regresjonsanalyse. Slik settes modellen opp i SPSS Forelesning 4 REGRESJOSAALYSE II Regresjonsanalyse Saisisk meode for å forklare variansen i en avhengig variabel u fra informasjon fra en eller flere uavhengige variabler. Eksempel: Kjønn Udanning Alder

Detaljer

Pengepolitikk i teori og praksis

Pengepolitikk i teori og praksis Pengepolkk Pengepolkk eor og prakss 6. mars 8 Krsne Høegh-Omdal og Kar Due-Andresen Pengepolsk avdelng Agenda. Pengepolkken Norge. Teor for pengepolsk analyse. Modeller for pengepolkk Norges Bank. Pengepolkken

Detaljer

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen Denne fil er hene fra Handelshøyskolen BIs åpne insiusjonelle arkiv BI Brage hp://brage.bibsys.no/bi Globale valuaer: er dollarens dager ale? Rober Rebnor Handelshøyskolen BI Universiee i Bergen Erling

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1410

Forelesning nr.9 INF 1410 Forelesning nr.9 INF 141 29 espons il generelle C- og -kreser 3.3.29 INF 141 1 Oversik dagens emaer Naurlig espons respons il generelle C- og -kreser på uni-sep funksjonen Naurlig og vungen respons for

Detaljer