Subsidier til klimavennlige teknologier.

Transkript

1 Subsidier il klimavennlige eknologier. En sudie av opimale yper og baner. Beae Ellingsen Maseroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO

2 I Forord Denne oppgaven er skreve i forbindelse med avsluningen av e oårig masersudie i samfunnsøkonomi ved Universiee i Oslo. Arbeide med oppgaven har vær urolig lærerik og ufordrende. Jeg vil akke min veileder Mads Greaker for all hjelp, gode råd og e urolig engasjemen under hele prosessen. Videre vil jeg akke de jeg bor sammen med og medsudenene mine for all søe og a dere har hold u med meg. En eksra akk il Maria Holan, som har språkvaske oppgaven min. Evenuelle feil og mangler ved oppgaven sår jeg alene ansvarlig for. Beae Ellingsen Oslo, mai 2009.

3 II Sammendrag Flere sudier viser a de uslippe man har i dag av klimagasser er for høy, deriblan uslippe av karbondioksid (CO 2 ). Sudiene viser a hvis ingening gjøres for å redusere uslippe, vil man få sore globale skader. De viser a en bør redusere uslippe og sabilisere klimagassbeholdningen i amosfæren på e nivå rund ppm. CO 2 e (deler per million CO 2 -ekvivalener), innen relaiv kor id for a man skal kunne unngå de sørse skadene fra klimaendringene. For å kunne oppnå disse kravene, renger man en sorsil endring i bruken av CO 2. Dee er endringer som kan komme fra eknologisk uvikling (Sern, 2006 a). Flere av modellene som omhandler klimapoliikk ar kun for seg en eksogen eknologisk uvikling, men man observerer a når bedrifer blir pålag sanksjoner på uslippe de har, begynner bedrifene å se eer alernaive eknologier. Min oppgave ser på hvordan man skal see virkemidler som kan oppnå en opimal eknologisk uvikling over id, der jeg går nærmere inn på virkemidle subsidie. Jeg ser på hvordan subsidier il CO 2 -rensing og subsidier direke il forskning og uvikling påvirker eknologiuviklingen, og hvordan man skal see disse subsidiene opimal. I de andre kapile i oppgaven min presenerer jeg generel klimaprobleme, inernasjonale samarbeid og noen idligere sudiers resulaer. I de redje kapile ar jeg for meg eknologisk uvikling og i de fjerde kapile skriver jeg generel om virkemidlene ska, kvoe og subsidie. I kapiel fem seer jeg opp en modell som bygger på modellen il Greaker og Pade (2008), der jeg har lag il en rensesubsidie og en subsidie direke il forskning og uvikling. Når jeg la il subsidier i modellen fan jeg re resulaer. De førse resulae sier a en subsidie il rensing vil føre il a mark-upen som monopolisen i markede seer, vil bli reduser på grunn av en høyere eerspørselselasisie ved en subsidie. Mi andre resula er a verdien på en idé øker med en rensesubsidie, noe som vil gjøre de mer lønnsom å produsere nye ideer. Mi redje resula i oppsee av modellen er a en subsidie il forskning og uvikling vil føre il a flere nye ideer blir uvikle. Jeg har løs modellen min numerisk i excel, og i kapiel seks presenerer jeg resulaene og sammenligner de forksjellige uviklingsbanene il virkemidlene ska og subsidier u ifra forskjellige kosnadsfunksjoner i forskning og uviklingssekoren.

4 III Ved en fishing ou kosnadsfunksjon vil den opimale subsidien være en rensesubsidie som sees høy i de førse periodene og man vil illae en lavere skaebane enn ved en klimapoliikk uen subsidie. Løsningen viser a de blir uvikle færre ideer, de vil si a man bruker mer av de ideene man allerede har. Dee kommer av en reduser mark-up og høyere eerspørselselasiisie. Ved en sanding on shoulders kosnadsype er de derimo opimal å see en høy ska i de førse periodene og en lav rensesubsidie for å få i gang eknologiuviklingen. Begge subsidiebanene sabiliserer seg på de samme nivåe eer a man har nådd uslippsmåle. Men de er vikig å merke seg a subsidiebanen sarer forskjellig u i fra hvilke kosnadsfunksjoner man har i FoU sekoren. I kapiel 7 har jeg se på hvordan resulaene blir hvis jeg dropper anagelsen om perfek paenbeskyelse. Hvis man illaer a noen av ideene i modellen miser sin paen vil den opimale subsidien være en direke subsidie il forskning og uvikling. Subsidiebanen er sigende før den begynner å ava når man nærmer seg uslippsmåle i modellen. Denne formen på subsidiebanen kommer av a man ønsker å usee forskning og uviklingskosnadene fremover i id. Min oppgave konkluderer med a man bør innføre en subsidie for å få opimal eknologisk uvikling over id. Subsidiene bør være i form av en rensesubsidie eller en direke subsidie il forskning. Hvilken ype subsidie som er mes effekiv avhenger av markede og hvordan man skal see subsidiebanen avhenger av kosnadsfunksjonen.

5 IV Innhold 1. INNLEDNING KLIMAPROBLEMET INTERNASJONALT SAMARBEID TIDLIGERE STUDIERS RESULTATER TEKNOLOGISK UTVIKLING ENDOGEN TEKNOLOGISK VEKST VIRKEMIDLER SKATT KVOTER SUBSIDIER MODELLEN: RESULTATER Ska Ska og subsidie il rensing Ska og subsidie direke il forskning Sanding on shoulders Sammendrag av resulaene SVAKHETER VED MODELLEN PATENTER MODELLEN UTEN PERFEKT PATENTBESKYTTELSE Resulaer KONKLUSJON KILDELISTE... 47

6 1 1. Innledning Flere sudier viser a de uslippe man har i dag av klimagasser er for høy, deriblan uslippe av karbondioksid (CO 2 ). Sudiene viser a hvis ingening gjøres for å redusere uslippe, vil man få sore globale skader. De viser a en bør redusere uslippe og sabilisere klimagassbeholdningen i amosfæren på e nivå rund ppm. CO 2 e (deler per million CO 2 -ekvivalener), innen relaiv kor id for a man skal kunne unngå de sørse skadene fra klimaendringene. For å kunne oppnå disse kravene, renger man en sorsil endring i bruken av CO 2. Dee er endringer som kan komme fra eknologisk uvikling (Sern, 2006 a). I mange modeller som omhandler klimapoliikk, har man unnla å se på hvilke effeker de poliiske virkemidlene har på den eknologiske uviklingen. I Sern-rapporen, IPCCrapporen og andre lignende rapporer, ar man ugangspunk i en eksogen gi eknologiuvikling. Men man ve a hvis bedrifer blir pålag sanksjoner på deres uslipp av CO 2, vil de begynne å se eer andre løsninger deriblan bedre produksjon og renseeknologier. Derfor bør modeller som omhandler klimapoliiske virkemidler også a inn over seg hvordan virkemidlene påvirkninger den eknologiske uviklingen. Greaker og Pade uvikle en modell som ar for seg markede for renseusyr il CO 2. Modellen ar med eknologisk uvikling i form av en forskningssekor. Deres resulaer omhandler hvordan man skal see en opimal skaebane, og hvordan denne skaebanen blir påvirke av eknologisk uvikling. Greaker og Pade ser kun på virkemidle ska (Greaker og Pade, 2008). Ska er ikke de enese virkemidle som blir bruk i dagens klimapoliikk. Kvoer og subsidier brukes også. For å kunne oppfylle de uslippskravene som sees av de idligere nevne rapporene, er man nød il å bruke alle virkemidlene mes mulig effekiv. Jeg vil i denne oppgaven gå nærmere inn på virkemidle subsidie. Jeg ønsker å se på hvordan subsidier il CO 2 -rensing og subsidier il forskning og uvikling påvirker den eknologiske uviklingen og hvordan subsidiene sees for å oppnå opimal invesering i eknologi over id. I hele oppgaven foruseer jeg a subsidiebealingene blir bruk il si ree formål. Virkemidle subsidier blir bruk fordi eknologisk uvikling er i de flese ilfeller kosbar, og møer flere yper barrierer som den må over. En måe å få ideene il ny eknologi over kosnadsbarrierene er å gi subsidier. De finnes flere eksempler på slike subsidier. I Norge har vi de salige selskapene Enova SF og Gassnova SF som gir søe il områder innen

7 2 energieffekivisering og CO 2 -håndering. Men også mange av bevilgningene den norske regjeringen gjorde i ilknyning il krisepakken som ble presener er eksempler på subsidier. Jeg kommer mer inn på ilakspakken senere i oppgaven min. For å oppnå de ønskede resulaene mes mulig effekiv er de vikig a man klarer å see virkemidlene opimal, spesiel når de kommer il subsidier, siden subsidier beales av myndigheene og ikke av den som skader klimae. Dee fokuserer jeg på i min oppgave. Jeg vil se hvordan myndigheene bør see skaebanen og subsidiebanen u ifra forskjellige yper eknologisk uvikling og hvordan banene påvirkes av paenbeskyelse. Oppgaven min ar førs for seg klimaprobleme vi sår overfor, der jeg presenerer noen av konsekvensene ved e vedvarende høy uslipp av CO 2. Dee gjør jeg for å vise a de CO 2 - uslippe vi har i dag vil gi sore skader over id. Videre presenerer jeg noen resulaer og beholdningsmål som idligere sudier av klimaprobleme har komme frem il. Disse resulaene er med på å gi en pekepinn på hvordan mine løsninger bør være. I kapiel re ar jeg for meg eknologisk uvikling og hvorfor man bør ha med eknologisk uvikling i en klimamodell. Jeg presenerer en veksmodell av Romer (1990) som forklarer eknologisk veks for å vise hvor grunnlage for eknologisk veks kommer fra i min modell. I kapiel fire presener jeg de mes bruke virkemidlene i klimapoliikken: ska, kvoer og subsidier for å gi en kor beskrivelse av hvordan de enkele virkemidlene fungerer og hvordan de blir bruk. I kapiel fem seer jeg opp min modell. Jeg legger il o former for subsidie i modellen il Graker og Pade (2008), en subsidie il rensing og en subsidie direke il forskning. I kapiel seks presenerer jeg resulaer fra modellen min. Jeg finner u hvordan man bør see skaebanen og subsidiebanen ved forskjellige kosnadsfunksjoner i forskningssekoren. Jeg presenerer også noen svakheer ved modellen min. I kapiel syv seer jeg opp modellen min ved ikke perfek paenbeskyelse, fordi de å illae perfek paenbeskyelse er en svakhe ved modellen. Jeg viser hvordan skaebanen og subsidienbanen bør sees i dee ilfelle og hvordan disse uviklingsbanene avviker fra idligere løsninger av modellen.

8 3 2. Klimaprobleme De kommer sadig u nye og mer alvorlige rapporer om miljøe og klimae på jorden. Noen eksempler er Sern, FNs-klimapanel og Al Gore som alle har komme u med rapporer som har få mye oppmerksomhe. Alle konkluderer med de samme: a verden sår i dag overfor sore klimaendringer, og disse endringene er seriøse rusler mo den verden vi lever i. Samlige rapporer sier også a nyen man kan oppnå ved en krafig og idlig handling imo klimaendringene, overgår kosnadene ved ikke å handle. Klimaproblemene kommer i hovedsak fra en for sor beholdning av klimagasser i amosfæren, der den vikigse klimagassen er CO 2. Uslippe av CO 2 har øk med hele 80 prosen fra 1970 il 2004, og hadde en konsenrasjon på ca 380 ppm. i 2005 (IPCC, 2007). Den krafige økningen i uslippe skyldes i hovedsak bruken av fossilebrensler. Denne menneskeskape høye konsenrasjonen av klimagasser sår mes sannsynlig for sore deler av den globale emperaurøkningen. Man har funne u a den globale gjennomsnisemperauren har øk med 0,74 grader fra 1906 il 2005, der hvor de sise elleve årene har vær de varmese (IPCC, 2007). Resulaene fra økningen i gjennomsnisemperauren er ikke il å a feil av, luf- og havemperauren øker. Dee fører il smeling av snø og is som igjen fører il a havnivåe siger, analle og sørrelser på bresjøer endres som igjen har før il usabile forhold i fjellområder, man har også regioner med en inende permafros. De er også sannsynlig a vindmønsrene endrer seg, disse endringene vil påvirke ropiske sormer som igjen endrer emperaurmønsre. Golfsrømmen blir også berør, noe som vil påvirke klimae man har her i Norge. Mes sannsynlig har også emperaurøkningen ha en påvirkning på de mange biologiske og fysiske sysemene i nauren, ved a våregn kommer idligere og vineren senere. Både dyr og planer har rukke seg nordover, og man ser en sor endring i havområder og ferskvann ved alger og fisk som er resula av øk emperaur i vanne. I samlige rapporer er man også enige om a med den nåværende klimapoliikken vil uslippe av klimagasser forsee å øke mye mer enn den bør. I Inergovernmenal Panel of Climae Change (IPCC) sin spesialrappor angående uslipp (IPCC, 2000) esimerer de en økning av uslipp av klimagassene global il å være prosen mellom 2000 og Dee vil med all sannsynlighe føre il a man får en enda sørre endringer i klima og miljø enn hva man har observer il nå. Dee vil gi oss en økning av den globale

9 4 gjennomsnisemperauren på over 2 grader, som igjen øker sannsynligheen med hele 50 % for a den globale emperauren siger videre med hele 5 grader, noe som vil ha svær sore konsekvenser. Forskerne ror a konsekvensene ved en emperaursigning på bare 2 grader, vil være en mer eksrem verden enn den vi lever i dag, ørre områder blir ørrere, mens våe områder blir våere, kyslinjene rund i verden får problemer med den sigende havmengden. Havnivåe regner man med a kan sige mellom 18 il 59 cenimeer i de 21. århundre. Man vil få en øk vannmangel og fare for ørke i ørre regioner, som i illegg gjør de vanskelig å dyrke frem ma. De vil si a mange seder rund i verden som allerede i dag lider av vann- og mamangel kan ende opp med å få de enda verre. Generel er disse områdene allerede i dag blan de faigse delene av verden. Mange faige vil få enda dårligere levesandard enn de de har i dag. De viser seg å være en høy sannsynlighe for en økning i eksremvær, de vil si heebølger og krafig nedbør. Eksremvære vil igjen føre il øk skogbrannfare, sørre skader i kysområder eer flom og ikke mins øke dødeligheen og omfange av sykdommer, på grunn av flom og ørke. Igjen er de de faigse menneskene og de mes sårbare naurressursene som vil lide mes under denne uviklingen. I Sern-rapporen (2006 a) har de esimer seg frem il a kosnaden ved a vi ikke gjør noe med klimae i dag er den samme som a man skal ape 5 % av global bruonasjonalproduk (BNP) hver år fra nå og il evig id. Men hvis vi gjør noe nå for å redusere uslippe, kan kosnadene reduseres il å bli på rund 1 % av global BNP årlig. Hvis vi begynner å handle i sørre grad nå enn hva vi har gjor idligere, er de sannsynlig a vi får begrense den uviklingen som vi ser, om vi handler rask. Man håper a uslippsreduksjonsmekanismene er undervurder, i den forsand a man håper på a de er selvforserkende mekanismer i selve sabiliseringsprosessen i amosfæren. Dee er ikke noe vi kan basere oss på, men heller noe man bør a som en eksra bonus hvis de skulle innreffe. Uanse er de vi gjør i dag med høy sannsynlighe ikke nok for å unngå de alvorligse konsekvensene av klimaendringene. Derfor er vi nød il å forberede oss på de som kommer, og vi er nød il å gjøre de vi kan for å redusere konsekvensene mes mulig.

10 5 2.1 Inernasjonal samarbeid Klima og miljøprobleme er e global problem, noe som gjør a globale avaler er nødvendig for a man skal kunne oppnå beydelige endringer i klimae. De holder ikke a e land gjør si for å få ned uslippe hvis ikke andre land også gjør noe, men noen må sare de hele. Land må samarbeide og bli enige om mål, om hva som skal gjøres og hvilke virkemidler som skal brukes. De er vikig a man forpliker seg overfor seg selv og andre om e reduser uslipp. De gir mer roverdighe il akører i økonomien. Dessuen er de vikig a avalene er langsikige og klare slik a næringslive får muligheen il å ilpasse seg i forhold il målene som er bli sa, og virkemidlene som brukes. Ugangspunke for de klimaforhandlingene vi har i dag er FNs klimakonvensjon som ble underegne i 1992 i Rio de Janeiro. Denne konvensjonen ar for seg behove for å redusere klimagassuslippe og ilpasninger il de klimaendringene vi ikke kan unngå. Kyooprookollen ble i 2004 raifiser av 127 land som il sammen so for 55 prosen av de globale klimagassuslippe, og er en videreføring av denne konvensjonen (Sore norske leksikon, 2008). Landene som forplike seg il Kyooprookollen skal arbeide for å redusere klimagassuslippe. De er kun indusrilandene som har få e direke maksimumsmål på hvor sor uslippe de kan ha, siden disse landene må så frem og a ansvar. Måle som er sa i Kyooprookollen er a indusrilandene skal redusere sine uslipp av klimagasser med mins 5 prosen i forhold il nivåe i 1990 i perioden (Kyoo Proocol, 1998 s 3). De ligger i prookollen a i-landene skal bidra med å finansiere klimailak og eknologioverføring il faige land. I Kyooproollen kan land innfri sine mål ved bruk av re ulike fleksible mekanismer: - Felles gjennomføring: de er mulig å godkjenne uslipp i si ege land hvis man bidrar og inveserer i uslippsreduserende prosjeker i andre land som har forplike seg. - Den grønne uviklingsmekanismen: de er mulig å godkjenne uslipp i ege land ved å invesere i klimaprosjeker i u-land som ikke har forplike seg. Dee ilsvarer overføringer av penger og eknologier fra rike landene il de faige landene, noe som er veldig avgjørende for å få med u-landene i Kyoo-avalen.

11 6 - Inernasjonal kvoehandel: innenfor flere land eller innad i e land blir de used e begrense anall uslippskvoer, dee gir da e uslippsak for CO 2. Man kan da kjøpe og selge reigheer il uslipp, mer om dee under kapile om virkemidler. Kyooprookollen var en sar. Nå jobbes de videre for å inngå en ny inernasjonal klimaavale som skal a over eer Kyooavalen i Man begyne forhandlingene Bali i 2007, og man jobber nå mo e global klimaregime som skal inneholde fem hovedelemener: - E uslippsmål som sår som e felles mål om e global klimaregime. - Uslippsreduksjoner - Tilpasninger il klimaendringene som er uunngåelige - Teknologisk uvikling og overføring av eknologier mellom land - Finansiering av de forskjellige ilakene Dee er fem hovedelemener som man håper a fles mulig land skal komme il enighe om i løpe av forhandlingene som skal skje i København i 2009 (Miljøverndeparemene, 2008). Verden renger en fellesbesluning angående klimaprobleme. 2.2 Tidligere sudiers resulaer Mange forskere har uvikle modeller som omhandler klimaprobleme. Sudier har prøvd å karlegge uviklingen il beholdningen av klimagasser i amosfæren, og hvilke kosnader klimaprobleme har. De er også forskere som har se på hvordan man skal nå de forskjellige klimamålene, hvilke virkemidler man skal bruke, og hvordan de forskjellige virkemidlene skal brukes. I abell 1, som jeg har sa sammen, oppsummeres de hva noen omdiskuere forskningsarbeider har komme frem il, blan anne IPCC, Nordhaus og Sern-rapporen. Tabellen ar for seg hva de enkele sudiene ror konsenrasjonen av klimagasser vil være i år 2100 hvis ingening blir gjor med de årlige uslippe vi har i dag. Videre presenerer abellen hvilke beholdningsmål hver enkel sudie har lag il grunn og hva kvoeprisen bør være iniial og eer 50 år (ev. 100 år) for å nå disse målene. Rensekosnaden i abellen foreller kosnaden ved klimaendringene u ifra avvike il BNP i 2050, hvis man enker seg a BNP holder den veksen en har lag il grunn.

12 7 Tabell 1: Resulaer fra idligere sudier Sudie Krierier for klimapoliikken Konsenrasjon 2100 ved business as usual Kvoepris iniial Kvoepris 2050 Kvoepris 2100 Mål som ap i BNP IPCC, ppm. CO 2 e ppm. CO 2 e. < -5.5 prosen 1 IPCC, ppm. CO 2 e. - " " - US $ (år 2030) US $ (-4, -0.1) prosen Sern Repor 550 ppm. CO 2 e. > 843 ppm. CO 2 e. -1 prosen Nordhaus, Dice Nye- kosnads an. 685 ppm., kun CO 2 US $ 9 (år 2010) US $ 25 US $ 55-0,1 prosen 2 Nordhaus, Dice 420 ppm., kun CO 2 - " " - US $ 39 (år 2010) US $ 189 (år 2055) US $ 208 (år 2105) (-1.4, -1.2) prosen Kilde: IPCC, 2007, Nordhaus, 2008 og Sern, 2006 b. Hvis man ser bor ifra Nordhaus sine sudier som er noe forskjellig fra resen, blan anne på grunn av a han har baser sine sudier på en nye- kosnadsanalyse, ser man a Sern og IPCC ror a beholdningen av klimagasser i amosfæren i 2100 vil være rund 900 ppm. CO 2 e, hvis vi ikke gjør noe med uslippe, noe som er en eksrem økning med anke på a beholdningen var på rund 380 ppm. i 2005 (IPCC, 2007). Sudiene går u ifra e mål om a emperauren ikke skal sige mer enn 2-3 grader, de vil si a oalbeholdning av klimagasser i amosfæren ikke kan oversige ppm. CO 2 e for a man skal kunne nå dee måle sier IPCC a kvoeprisen bør ligge rund 50 dollar hvis man har 550 ppm. CO 2 e som mål, mens i år 2050 har de komme frem il a kvoeprisen vil ligge rund 90 dollar per kvoe. IPCC viser a de må en økning av kvoeprisene il i de førse 50 årene for a man skal kunne nå beholdningsmålene. I disse sudiene er den eknologiske uviklingen gi eksogen. De vil si a de ikke forholder seg il a den eknologiske uviklingen kan bli berør av kvoeprisen. Jeg vil påså a dee er en svakhe ved disse modellene, siden man observerer a bedrifer reagerer på sanksjonene 1 Dee er mål som prosenavvik fra verdens bruonasjonalproduk i referansebanen i Dersom ikke anne er nevn gjelder dee også de andre allene i denne kolonnen. 2 Her er kosnadene og innekene diskoner ilbake il Gjelder begge Nordhaus esimaene.

13 8 fra saen ved å se eer alernaive løsninger på uslippsprobleme si og dermed forbedre eknologiene sine. Derfor bør modeller som skal omhandler poliiske virkemidler il klimapoliikken ha en endogen eknologiskuvikling.

14 9 3. Teknologisk uvikling For å redusere uslippe av klimagasser i amosfæren renger vi eknologier i form av en mer klimavennlig produksjon eller rensing. For å nå de uslippsmålene som er ønske renger vi flere eller mer effekive eknologier enn hva vi har i dag. Uvikling av eknologier il CO 2 - rensing er noe som er mye oppe i dagens debaer, spesiel nå rund gasskrafverke på Mongsad. De er vikig a vi hele iden er ue eer nye ressursbesparende eknologier og nye løsninger på de produksjonseknologiene vi har i dag. Vi må prøve å begrense hvor avhengige vi er av uslippsinensive eknologier og infrasrukurer, spesiel innen energiforsyning. Dee er områder som har e sor uslipp over hele verden, og de er vikig a hvis nye eknologier blir uvikle, må disse eknologiene bli ilgjengelige global slik a fles mulig fores mulig kan a i bruk de uslippsreduserende eknologiene. Hele verden renger uslippsreduserende eknologier nå. Spørsmåle er hvordan man skal skaffe inseniver il å uvike disse eknologiene. Forskning og uvikling (FoU) er en prosess som er veldig kosbar over lengre id, og som har en nokså usikker avkasning, dee gjør a insenivene il å invesere i FoU er lave. De å a vare på miljøe er heller ikke noe bedrifene selv jener penger på. Men de vi ve er a næringslive reagerer på de sanksjonene som myndigheene seer opp mo uslipp av CO 2. En ønske reaksjon på uslippsska eller kvoe er a produsenene selv begynner å se eer måer å redusere uslippe si på, og a de ikke bare bealer seg u av uslippe. De vil si a myndigheene ønsker a næringslive selv begynner å invesere i FoU. For å oppnå disse insenivene hos produsenene er de vikig a myndigheene seer sine virkemidler rikig. Hvordan man skal see virkemidlene for å oppnå eknologisk uvikling avhenger av en rekke fakorer. Den vikigse er hvordan læringsmeodene for eknologien uarer seg. Man har o hovedyper av læringsmeoder innen eknologi (Graker og Pade, 2008): - Learning by doing : en læringsmeode som skjer som e illeggsproduk il produksjonen, blan anne a man lærer underveis. Kunnskapsveksen er her en funksjon av nåværende rensing av uslippe. - Forskning og uvikling: denne ypen læringsmeode beyr a man legger id og penger i å uvikle bedre eknologier, a man gjør direke inveseringer i eknologien. Men forskningen og uviklingen uarer seg på forskjellige måer u ifra hva slags kosnadsfunksjon uviklingen har:

15 10 o Sanding on shoulders : beyr a en har avagende forskning og uviklings kosnader med oal anall eknologier som allerede er ilgjengelige. Dee beyr a jo flere ideer og eknologier som allerede har bli uvikle og prøvd u, jo mindre er kosnadene for å uvikle nye ideer. De er som om man har ideer man kan bygge videre på slik a kosnadene blir mindre. o Fishing ou : er de mosae av sanding on shoulders. Her øker kosnadene jo flere eknologier som allerede har bli uvikle. De er som om man allerede har ese u de flese alernaivene, og de å skulle finne opp noe ny er vanskelig og dyr. En annen ype effek som også påvirker forskning og uviklingen er rengselseffeken sepping on oes. Deso flere forskere man har som forsøker å uvikle e ny produk, jo vanskeligere og mer kosbar blir de for alle forskerne i sekoren å drive uvikling av nye eknologier. Dee er en effek som er innenfor hver periode og er dermed saisk og ikke dynamisk slik som sanding on shoulders og fishing ou. Dee beyr a hvordan myndigheene skal see virkemidlene sine, avhenger av hvordan kosnadsfunksjonene il FoU er. Man kan få både for mye eller for lie inseniver il FoU u ifra hvordan myndigheene seer virkemidlene sine. Som nevn idligere mangler mange av modellene som omhandler klimaprobleme eknologisk uvikling. I dee delkapiele har jeg argumener for a man renger eknologisk uvikling for å oppnå de klimamålene som har bli sa, og a eknologisk uvikling er noe som er vikig for å løse klimaprobleme. Videre ser man a næringslive reagerer i rening av eknologisk uvikling på de insenivene de får fra virkemidlene myndigheene bruker. Når myndigheene skal see sine virkemidler må de derfor a med denne effeken i sine avgjørelser. For å kunne løse hvordan subsidier påvirker den eknologiske uviklingen, vil jeg nå se nærmere på endogen eknologisk veks. 3.1 Endogen eknologisk veks Paul Romer presenerer en basismodell innen neoklassisk veks i arikkelen Endogenous Technological Change, der veks hovedsakelig skjer ved eknologisk uvikling. Teknologiske endringer kommer av a folk reagerer på inensiver fra markede. Forskerne uvikler nye ideer for å jene penger. Dee gir endogen eknologisk uvikling.

16 11 Forskernes nye ideer blir i modellen se på som e gode, men ideene ar ikke form som e normal gode eller e offenlig gode. Nye ideer eller design som Romer kaller de, er ikkerivaliserende og delvis ekskluderende. Med ekskluderende menes de a man kan hindre andre i å bruke gode, i denne modellen kan man hindre andre i å bruke en ide ved å a paen på ideen. E ikke-rivaliserende gode beyr a flere kan bruke gode samidig uen å hindre andre i å bruke gode. A gode er ikke-rivaliserende har o vikige egenskaper for veks, de beyr a gode ikke er avhengig av populasjonen, og de gjør a kunnskapsspillovereffeken blir mer realisisk. Disse egenskapene il designe, gir oss allerede en pekepinn på hvorfor de ikke blir inveser opimal i forskning og uvikling. Delvis ekskluderende gjør a man bare idvis kan a seg beal for den nyen en ny idé gir. Mens spillovereffeken fører il a den som var førs ue med en idé, ikke får beal fra fremidige forskere som videreuvikler ideen. Dee er fordi man hele iden lærer av hva som er gjor idligere, og produksjonen av nye ideer blir leere. For å se nærmere på dee probleme har Romer valg å bruke re sekorer i modellen sin. De re sekorene er sluproduksekoren, mellomgodesekoren og forskningssekoren. Forskningssekoren lager nye ideer, ideer il nye varige kapialgoder som de har reigheer på. Forskning selger reigheene på de nye ideene sine il mellomgodesekoren. Mellomgodesekoren seer ideen il verden ved å produsere de varige kapialgode, videre oppfører de seg som monopoliser når de selger de videre il sluproduksekoren. Sluproduksekoren produserer konsumgode. Ved å dele opp i re sekorer så ser vi bedre hva som driver selve forskningssekoren. Modellen il Romer har fire hovedråvarer: kapial (K), arbeid (L), menneskelig kapial (H) og indeks for eknologinivåe. Menneskelig kapial blir her del inn i en rivaliserende del som er mennesker med kunnskap (H) og en ikke-rivaliserende komponen: ideer il eknologi (A) som kan bli mål i form av anall ideer. Sluproduksekoren: Sluproduke krever arbeid, menneskelig kapial og de varige kapialgode, der den varige kapialen kommer fra mellomgodesekoren. Vi har konsan skalaavkasning. Derfor enker vi oss en aggreger prisaker bedrif. Sluproduksekoren velger mengden av arbeid og kapial de renger, il de marginale produke av arbeid er lik lønna og il de marginale produke av kapial er lik leieprisen på kapial.

17 12 Mellomgodesekoren: I mellomgodesekoren finner man bedrifer som produserer en av ideene og leier de varige kapialgode u il sluproduksekoren. Deres monopolmak kommer av a de kun er en bedrif som produserer en besem idé. Mellomgodebedrifen kjøper en idé, kjøpe er en fas kosnad. Dereer så produserer de de nye varige kapialgode ved hjelp av råvarekapial. Inneken de får er leieprisen de har il sluproduksekoren. Verdien av e varig kapialgode er nåverdien av den uendelige leieinneken av gode. Leieprisen de seer på gode er den samme for alle på grunn av lik eerspørsel. Og prisen er lik marginalkosnaden pluss en "mark-up. Mark-up vil si avvike mellom prisen og marginalkosnaden. Forskningssekoren: Produksjon av nye ideer eller veks av A() er avhengig av menneskelig kapial og mengden kunnskap som er ilgjengelig. Vi anar a all kunnskap er ilgjengelig for alle. Produksjonen av ideer avhenger posiiv og lineær av innsasfakorene, nye ideer gir allid økning i mengden kunnskap sekoren har. Når en ny idé har bli produser, får forskningssekoren en paen på ideen. Denne paenen selger de videre il høysbydende i mellomgodesekoren. Den høyese prisen som vil bli gi, vil være den neddiskonere nåverdien av monopolprofien mellomgodesekoren vil jene på ideen. Likeveken for denne modellen vil være pris og kvanumsbaner som ilfredssiller følgende krierier: - Konsumenen ar rena for gi når de avgjør konsum og sparing. - De med menneskelig kapial besemmer om de vil jobbe i forskning eller indusri, gi oal mengde kunnskap, prisen på ideen og lønna il indusrien. - Sluproduksekoren anar gie priser når de velger arbeid, menneskelig kapial og forskjellige varige kapialgoder. - Hver bedrif som eier en idé og produserer e varig kapialgode, maksimerer profien gi rena og avakende eerspørsel. De seer priser slik a de maksimerer profien. - Bedrifer som vurderer å komme inn i markede, ar prisen på ideen for gi. - Tilbud er lik eerspørselen for hver gode.

18 13 Balanser veks i likeveken: Løsningen av modellen blir å finne en likevek som har en balanser veks. Balanser veks vil være der hvor variablene oppsamlede ideer (A), oal kapial (K) og produksjon (Y) vokser med en konsan eksponeniell rae. Fra grunnleggende Solow ankegang, kan vi si a dee vil skje så lenge A vokser med en konsan eksponeniell rae. Vi kan se a A vil vokse u i fra urykke A H A som foreller hvordan mengden av ideer uvikler seg over id, hvor H A A er mengden menneskelig kapial forskerne har og δ er en produkiviesparameer. Dee urykke er lineær i A, og vokser med en konsan rae så lenge menneskelig kapial er konsan. De vil si a fordelingen av menneskelig kapial mellom forskning (H A ) og sluproduke (H Y ) skal være lik i alle perioder når A, C (konsum), Y og K vokser. Fordelingen av menneskelig kapial på hver sekor avhenger av lønna. Lønna må være lik i forskningssekoren og sluproduksekoren, hvis ikke vil alle arbeiderne gå il sekoren med høyes lønn. Lønna er lik w H =P A δa hvor P A er prisen på ny design. Siden produkivieen il menneskelig kapial vokser med samme rae A i begge sekorene, vil H A og H Y være konsan hvis P A er konsan. Produksjonen vil også vokse med A hvis L (arbeidskraf), H Y og x er fase, der x er varig kapial gode. Hvis vi har produksjonsfunksjonen Y H Y L A 0 x 1 di vil felles veksrae for alle variablene være C g C Y Y K K A A H H H H A, Y A fordi arbeidskapialen er fordel over de o sekorene. Ved hjelp av beregninger hvor lønna er lik i de o sekorene finner vi u a andelen menneskelig kapial i sluproduksekoren er: H 1 Y r (1 )( ). Vi kan videre se a: g H A H r H r (1 )( ) der. ( 1 )( )

19 14 Dee gir forholde mellom veksraen og rena. Forholde foreller oss a hvis rena blir høyere, vil man bruke mindre menneskelig kapial i forskningssekoren enn i sluproduksekoren. Fordi forjenesen ved å invesere menneskelig kapial i forskning er all fremidig inneken av ideen som blir lage neddiskoner il nåverdi, hvis rena går opp vil nåverdien av inneken gå ned. Vi ser også a verken L eller η (mengden kapial som rengs for å produsere en enhe varig kapialgode) er med i likningen. Dee er fordi en nedgang i L eller en økning i η senker avkasningen på menneskelig kapial i sluproduksekoren og i forskningssekoren, med like mye. De vil si a effekene går mo hverandre og har ingen beydning. Men en økning i H vil øke veksraen. Menneskelig kapial il forskningssekoren: Urykke il forholde mellom veksraen og rena foreller oss hvor mye menneskelig kapial som blir plasser i forskningssekoren. Siden forskningssekoren i denne modellen har økende skalaavkasning, de vil si a en permanen oal økning i H vil føre il en mer enn proporsjonal økning av menneskelig kapial il forskningssekoren. Spørsmåle er om de allikevel blir fordel opimal mengde H il forskning. En har o grunner il å ro a for lie menneskelig kapial blir fordel il forskning. Den førse er a forskning har en posiiv eksern effek. Nye ideer øker produkivieen il all fremidig forskning, men fordi denne egenskapen ikke er ekskluderende så vil ikke all nyen bli avspeile i markedsprisen. Den andre grunnen er a forskningsproduke blir kjøp opp av en sekor som driver monopolisisk konkurranse. Prisen mellomgode seer, er en mark-up over marginale kosnader. Denne mark-upen gir e gap mellom marginal produke samfunne har og markedskompensasjonen. Forskningen vil bare moa deler av fordelen samfunne har fra gode. Disse grunnene vil føre il a i en modell hvor menneskelig kapial blir sa endogen, vil for lie menneskelig kapial bli fordel il forskningssekoren. Dee blir ilfelle her. Den samfunnsøkonomiske løsning på probleme viser Romer a blir: H g * hvor (1 )

20 15 Forskjellene fra idligere er a Λ er lik θ mulipliser med markupen fra monopolsekoren som da er 1. Dee vil dekke deler av forskjellen mellom den samfunnsopimale løsningen og markedsløsningen. De er også en forskjell i nevnerne i de o urykkene. Denne forskjellen kommer av den ekserne effeken ved produksjon av nye ideer. Disse o endringene fører il høyere andel menneskelig kapial il forskning og høyere veks. Dee viser igjen a probleme ligger i å få verdsa den ekserne effeken ideer har, og å få refleker nyen og verdien samfunne seer på ideen il selve forskningssekoren. Saen kan oppnå ilnærme lik samfunnsøkonomisk løsning ved å subsidiere. Subsidier kan reflekere den eksra nyen samfunne har av ideene forskningen lager, og verdisee den ekserne effeken forskningen har. De kan subsidieres direke eller man kan subsidiere menneskelig kapial. For å oppsummere: Subsidier vil være e virkemiddel som kan gi mer forskning enn hva en ren markedsløsning klarer.

21 16 4. Virkemidler For å oppnå eknologisk veks og klimamålene er de vikig a virkemidlene som myndigheene bruker er effekive. Med effekive virkemidler menes virkemidler som er sabile, brede, ilsrekkelige og differensiere. E sabil virkemiddel er forusigbar over lengre id, slik a markedsakørene har muligheen il å ilpasse seg. Med e bred virkemiddel menes de for eksempel a de skal kunne hjelpe den eknologiske uviklingen under hele produksjonsprosessen, fra idé il sluproduk. Tilsrekkelige beyr a virkemidlene skal gi de målene man ønsker il slu. Med differensier menes de a ypen og sørrelsen på virkemidlene kan være forskjellige u i fra hvilke fase man er i produksjonsprosessen. Mindre uviklede ideer, renger annen søe enn nesen ferdig produsere ideer (Teknologiråde 2009). De vanligse virkemidlene er ska, kvoer og subsidier. 4.1 Ska Prinsippe bak en klimaska er a forurenseren må beale for skaden uslippe av klimagasser gir. Herav brukes virkemiddele ska i sor grad. Skaeraen skal bli sa i samsvar med den skaden uslippe gir og den bealingsvilligheen som er i markede. Skaeraen er prisen på en enhe med uslipp. Produsenen som slipper u CO 2 får dermed en eksra kosnad som er beinge på hvor sor uslipp en har. Siden skaen er en ugif blir produksjonen i sekorene mindre lønnsom. Man kan dermed få færre produsener enn hva man hadde før skaen, fordi de bedrifene som kun var marginal lønnsomme uen ska, ikke lenger er lønnsomme med ska. Skaen gir bedrifene inseniver il å redusere uslippe, som er måle il myndigheene. Skaen er dermed med på å drive eerspørselen eer renseusyr, som igjen driver eerspørselen eer nye renseeknologier. En annen posiiv egenskap med en ska er a de er en innek for myndigheene. De vil si a de posiive effekene ved en ska som er sa opimal er; mindre uslipp, myndigheene jener penger på de uslippe som finnes og inneken fra uslippskaen kan brukes il å redusere effekiviesape ved andre vridende skaer hvis de finnes, også kal dobbel dividende. I Norge brukes CO 2 -avgifen som e hovedvirkemiddel for å redusere uslippe vi har her i lande. Om lag 68 prosen av de samlede CO 2 -uslippene blir skaelag. I Norge har man

22 17 skaelag bruken av mineralolje, bensin og uslipp fra peroleumsvirksomheen. Avgifen varierer mellom kroner per onn CO 2 der bensinbruk er høyes avgifsbelag (Finansdeparemene, 2009 b). 4.2 Kvoer En kvoe er en illaelse il å slippe u en viss mengde CO 2 i e land eller område, den oale mengden uslipp man illaer kaller man e uslippsak. Hvis man slipper u mer enn de kvoen illaer, må man kjøpe uslippskvoer av andre hvis man ikke greier å redusere uslippe si på andre måer. Dee kjøpe av illeggskvoer vil ha den samme virkningen som en ska. Hvis man derimo slipper u mindre enn hva man har illaelse il kan man selge den gjenværende kvoen og dermed få en innek. Slik gir også kvoer inseniver il høyere rensing av CO 2. Fordelen ved kvoer i forhold il en ska er a myndigheene ve hvor sor de oale uslippe vil komme il å være eersom de har sa e uslippsak, i mosening il skaen hvor bedrifenes reduksjon av uslippe er endogen. Kvoer er derfor en måe å direke regulere de oale uslippe. Men spørsmålene ved kvoer er; hvor mange kvoer skal de usedes, hvordan skal kvoene fordeles og evenuel hva skal prisen på en kvoe være. I Norge er kvoesyseme e vikig virkemiddel. Vi har ha e kvoesysem siden 2005, og syseme er avgjørende for a Norge skal holde uslippsforplikelsene ovenfor Kyooprookollen. I blir kvoepliken re ganger så omfaende som de den var idligere. Noe som skyldes a også peroleumsindusrien og andre virksomheer som driver over 20 MW (megawa) også skal gå under kvoesyseme, og ikke bare CO 2 -avgif slik som idligere. Regjeringen ønsker også å uvide kvoesyseme il å inkludere flere virksomheer eer hver (Miljøverndepaemene, 2007). Her il lands holder regjeringen fas ved prinsippe om a den som forurenser skal beale, derfor må de flese kvoene som norske bedrifer renger kjøpes i e marked for kvoer. De kvoene som blir del u fri, er baser på gjennomsnisuslippe en bedrif hadde i perioden Derfor gir også de norske kvoesyseme inneker il saen. De er nå sore diskusjoner rund kvoemarkede her i Norge. Mange vil ha de il a kvoesyseme er for usikker når de kommer il pris, a man har illa for sore uslipp, de vil si for mange kvoer i EU. Noen snakker om a de burde innføres e prisgulv på kvoene, for å forsikre seg a prisene ikke blir for lave slik a de rike landene kan beale seg u av uslippe si. De hele ser u il å komme fra a målene som ble sa i Kyooavalen illaer for høye uslipp.

23 18 Kvoer vil som sag fra bedrifenes synsvinkel fungere som en ska når man må beale for de enkele kvoene. Kun bruk av avgifsbasere virkemidler er ofe for dårlig for å kunne uvikle nye eknologiske løsninger, fordi eknologiuviklingen for møer en rekke barrierer i uviklingsprosessen. Disse barrierene kan være ids- og kosnadskrevende å komme seg over, derfor vurderes de ofe ikke som lønnsom å forsee, spesiel på korsik der innekene av hel nye ideer ikke blir regne med. Én barriere er blan anne finanskrisen. De er også feil å ro a markedskrefene selv gir nok inseniver il å uvikle nye eknologier. Man ser heller a markede blir danne eer hver som eknologiene uvikles og blir ilgjengelige, de vil si a den nødvendige drahjelpen mange håper på fra markede, førs lar seg gjelde i mo sluen av produksjonsprosessen. En løsning kan være a myndigheene gir søe il eknologiuvikling, hjelper nye eknologier gjennom kriiske faser av uviklingen, og får reduser prisen på eknologiene. Dee kan gjøres i form av subsidier. Som nevn idligere kom også Romer frem il a virkemidle subsidier kan gi mer forskning enn hva en ren markedsløsning klarer. 4.3 Subsidier Subsidier er søe fra myndigheene il bedrifer. Subsidier il reduser uslipp av CO 2 beyr a myndigheene går inn og bealer bedrifer for a de skal slippe u mindre CO 2. De kan subsidieres direke ved a saen gir penger il bedrifene, eller de kan subsidieres indireke ved a saen påvirker via for eksempel lavere priser på råvarene bedrifene renger eller skaefradrag. De er en rekke fordeler og ulemper ved subsidier. Ulempene er a myndigheene bealer for noe bedrifene selv burde a høyde for i sin produksjon. En annen svakhe er a myndigheene må forsikre seg om a subsidiene går il de de skal. Subsidier fører også il a de selskapene som idligere var marginal ulønnsomme nå vil bli lønnsomme hvis de får en eksra innek i subsidiene. Derfor kan subsidier føre il a flere bedrifer eablerer seg og a de oale uslippe fakisk øker, selv om saen har gå inn for å redusere uslippe. Siden saen også øker lønnsomheen il de forurensende bedrifene vil dee også redusere konkurranseevnen il alernaive kilder. Her er de spesiel snakk om krafselskaper. Ved a saen subsidierer rensingen il blan anne gasskrafverkene, vil de bli mindre inseniver il å uvikle alernaive måer å ilegne seg kraf på, nemlig sol- vin- og bølgekraf.

24 19 Grunnen il a myndigheene fakisk går inn og innvilger mange millioner il forskning og bruk på Mongsad, er fordi mange mener a vi bør ha krafproduksjon i lande, og produksjonen på Mongsad ville ikke vær lønnsom hvis de måe ha beal for rensingen av CO 2 og forskningen på fele selv. Derfor har saen blan anne sag a de skal så for hele 80 prosen av inveseringene i essenere som skal bygges der (Tekniskukeblad, 2008). Mongsad er som sag e eksempel på a saen går direke inn og subsidierer uviklingen og CO 2 -rensingen, men saen har i dag flere måer å søe oppunder forskning og uvikling, blan anne ved SkaeFUNN som er skaelee il næringslive for FoU, hvor de maksimal kan få 20 % fradrag i skaen på kosnader il FoU akivieer il godkjene prosjeker (Skaefunn, 2002). Dee er indireke søe og som hel klar kun skal gå il FoU. Finanskrisen E anne eksempel på direke subsidier er de den Norske regjeringen nå gjør i forbindelse med finanskrisa. Man ve a finanskrisa påvirker krafig ilgangen på kapial og gjør de vanskelig å see i gang prosjeker som ikke er lønnsomme på kor sik. De vil si a FoU siller svak, og kan nå så ovenfor sore ku. Myndigheene kan bruke de a mange bedrifer i næringslive nå renger finansiellsøe il å veilede næringslive mo en mer miljø- og klimavennlig økonomi. Dee kan de gjøre ved å gi søe il de som renger de, men kreve a midlene blir bruk på miljøvennlige ilak. Her i Norge kan vi se a saen i sor grad har enk på dee når de bevilge sine krisemidler, noen gikk så lang og kale de for den grønne ilakspakken. Tilakspakken innehold blan anne 920 mill il eknologisenere på Mongsad, 50 mill il ladesasjoner for elbiler, klimaforskningen blir syrke og ikke mins jernbanenee skal bli forserke og fikk hele 1,3 mrd. Dee er penger som gir de norske næringslive mulighe il å sase videre på miljøe (Finansdeparemene, 2009 a) De finnes hel klar argumener for eknologisk uvikling og a en måe å øke den eknologiske uviklingen er ved å subsidiere. Spørsmåle er hvordan man skal see subsidien og hvilke konsekvenser subsidieringen fakisk har på forskning og uviklingen. Dee er hovedema i oppgaven min og jeg vil nå bygge opp en modell som ser på disse spørsmålene.

25 20 5. Modellen: Min modell bygger på modellen i Greaker og Pade (2008), hvor de ser på hvordan man skal bruke virkemiddele ska for å oppnå den målseingen man har på beholdningen av CO 2 i amosfæren. Greaker og Pade ser kun på en uslippsska, hvor man blir skaelag u ifra a man skal nå e konsenrasjonsmål. Mens min modell presenerer også subsidier; hvordan bruken av subsidier som e eksra virkemiddel i illegg il ska, påvirker rensingen av CO 2 og den eknologiske uviklingen. Med rensing mener jeg alle kosbare ilak som reduserer beholdningen av CO 2 i amosfæren fra business as usual nivåe. Jeg ar for meg o forskjellige yper subsidier som myndigheene kan gi, ved siden av uslippsskaen. Den ene subsidien er a myndigheene er med på å beale rensekosnadene il uslippsekoren. De vil si a myndigheene subsidierer kosnadene ved å leie renseusyr. Den andre subsidien er a forskerne får en direke subsidie for hver idé de uvikler. Jeg velger å se bor ifra bruken av kun virkemiddele subsidie per enhe rense CO 2 -uslipp, siden dee virkemiddele vil ha akkura samme virkning som uslippsskaen i modellen il Greaker og Pade (2008). Videre i denne modellen er jeg er nød il å se på subsidier som e illeggsvirkemiddel il skaen, fordi de er skaen som driver eerspørselen eer renseusyr, som jeg viser senere i kapile. Selve modellen i Greaker og Pade (2008) bygger på Romer (1990), hvor produksjonen i økonomien blir del inn i re forskjellige sekorer. Økonomien jeg ser på er en lukke økonomi, hvor jeg enker hele verden under e. Uslippssekoren: Dee er sekoren som produserer sluproduke, som skal bli solg il konsumener i markede. Produksjon i sekoren gir uslipp av karbondioksidgasser. Min modellen anar a de er e konsan CO 2 -uslipp ved vanlig produksjon gi ved ε 0. Produsenene reduserer uslippe si ved å leie forskjellige yper renseusyr fra renseusyrssekoren. De må leie inn flere yper renseeknologier, fordi man anar a én eknologi ikke kan rense al. Teknologiene har avagende skalaubye, dee kan forklares med a hver eknologi har en begrense anvendelse, en renseeknologi som er effekiv på e kullkrafverk er ikke nødvendigvis like effekiv på alle andre kullkrafverk. E anne eksempel kan være a ikke all

26 21 elekrisiesproduksjon kan byes u med vindkraf, forskjellige eknologier har forskjellige og begrensede anvendelser. Modellen definerer oaluslippe ε slik: N i hvor ρ<1 (1) 0 u i1 hvor da i u er mengden renseusyr i som er leid inn på idspunk, og N er oal anall renseeknologier som er ilgjengelige på idspunk. Urykke viser a bedrifene leier inn alle yper renseeknologier som finnes, fordi dee er kosnadsminimerende med anke på avagende skalaubye per idé. ρ er parameere som beegner avagende skalaubye il renseusyre, fordi ρ<1. De vil si a uslippe er gi iniialuslippe minus all rensingen som skjer i hele sekoren. Videre seer jeg opp modellen slik som i Greaker og Pade (2008) hvor uslippssekoren må beale en skaerae (τ ) per enhe av CO 2 de slipper u, men jeg innfører nå den førse ypen subsidie. En rensesubsidie ( s ) som gjør leiekosnadene il renseeknologien mindre. Produsenene får en subsidie for hver enhe de leier av uslippseknologiene, dee er de i samme som å få en reduksjon i prisen på leien av eknologiene p, de vil si p s. Uslippsekoren ønsker å minimere kosnadene sine, de vil si å minimere leiekosnadene og skaebealingene. Leiekosnadene øker med hvor mye eknologi de leier inn, og skaekosnadene øker med hvor mye uslipp de har. Minimeringsprobleme blir derfor: min i u N N 0 i i i u p s u (2) i1 i1 Fra førseordensbeingelsen il minimeringsprobleme får jeg: p i 1 ( u ) s (3) i som er den inverse eerspørselen. Mens eerspørselen er lik: 1 1 u i i p s (4)

27 22 E argumen for høyere eknologisk uvikling for sluproduksekoren kan man se her, flere renseeknologier som er ilgjengelig (N ), jo lavere vil kosnadene være for å nå e viss mål på CO 2 -beholdningen. Vi kan se dee u i fra minimeringsprobleme, produsenene leier allid inn alle yper renseusyr som finnes. Når man har færre eknologier, renger man mer av hver enkel eknologi for å rense en gi mengde av uslippe, på grunn av avagende skalaubye il eknologiene. Ved høyere N kan man fordele rensingen over flere eknologier og bli mindre berør av skalaubye il eknologiene, og derfor leie inn mindre av hver enkel renseeknologi. Dee vil redusere kosnadene for sluproduksekoren. Renseusyrssekoren: Renseusyrssekoren karakeriseres ved monopolisisk konkurranse. Den monopolisiske konkurransen kommer av a hver bedrif i denne sekoren kun produserer én ype renseeknologi og hver enkel renseeknologi er unik. Alle bedrifene i sluproduksekoren ønsker derfor å leie av hver enkel bedrif i renseusyrssekoren, men hver bedrif i renseusyrssekoren sår ovenfor en avagende eerspørsel. Renseusyrssekoren maksimerer profien sin: max i u i i i i i i 1 i i i u s u b u p u b u (5) hvor man har sa inn (3) den indireke eerspørselen fra uslippssekoren. i b er periodekosnaden for å produsere renseeknologien i. Fra førseordensbeingelsen finner man eerspørselen eer en besem renseeknologi på idspunk : u i i b s (6) Som man kan se er avhengig av blan anne ska, hvis skaen er lik 0, vil eerspørselen være lik 0, og modellen gir ingen mening. Hvis man seer denne eerspørselen (6) inn i den indireke eerspørselen (3), vil en finne leieprisen som uslippssekoren må beale: p i 2 i b s i b (1 ) s s (7) Resula 1: Ved en rensesubsidie vil monopolisens mark-up bli reduser.

28 23 Ved ilfelle uen subsidie kan man naurlig nok se a hver produsen ville a en høyere pris i i b enn marginalkosnadene sine ( p ) som kommer av a de er monopoliser og kan see en mark-up. Med en rensesubsidie kan vi se a prisen blir negaiv påvirke av s, de vil si a mark-upen blir reduser. Hvis ρ<0,5 så vil de føre il a subsidien får sørre effek på prisen, og man får lavere pris. Hvis ρ>0,5 vil subsidien få en mindre effek. Uanse vil subsidien føre il a mark-upen blir reduser. De a en subsidie reduserer monopolisens mark-up, er e ineressan resula. Man skulle kanskje ro a når kjøperen il monopolisen får sørre innek, ville monopolisen ha øk prisen sin for å få solg samme kvanum il høyere pris. Men i denne modellen møer monopolisen en bra avagende eerspørsel på grunn av serk avagende skalaubye il hver eknologi. U ifra eerspørselsfunksjonen kan vi se a eerspørselen blir mer elasisk ved en rensesubsidie. Høyere eerspørselselasisie fører il a monopolisen velger å redusere prisen, noe som beyr a mark-up blir mindre og effekiviesape ved en monopolis i markede avar. Reduser effekiviesap eller reduser markedsimperfeksjon er e ønske resula. De vil si a subsidien il sluproduksekoren har o effeker. Den fører il a sluproduksekoren leier mer av hver ype renseusyr, og subsidien gir e mindre effekiviesap i renseeknologisekoren. Jeg anar, som i Greaker og Pade (2008), a alle renseeknologiene har like kosnader over id og a de sees lik b. Dee impliserer a all ilgjengelig eknologi vil bli bruk il en hver id. Den umiddelbare profien il renseeknologien er: u i s u 2 b s i 1 1 bu i b s 2 b s b s 1 (8)