Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen."

Transkript

1 NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon il innskuddspensjon akselerer. Dee medfører sore konsekvenser, men er ikke vie så mye oppmerksomhe og blir omal som den den sille pensjonsreformen. Elisif Mellingen Veileder: Fred Schroyen Maseruredning innen økonomisk analyse Denne uredningen er gjennomfør som e ledd i masersudie i økonomisk-adminisraive fag ved Norges Handelshøyskole og godkjen som sådan. Godkjenningen innebærer ikke a høyskolen innesår for de meoder som er anvend, de resulaer som er fremkomme eller de konklusjoner som er rukke i arbeide.

2 2 Sammendrag Denne Uredningen beskriver og analyserer endringene ved innføringen av e ny pensjonssysem i Norge med hovedfokus på innføringen av obligaorisk jenesepensjon. I Kap. gir jeg en generell beskrivelse av pensjonssparing og av ulike pensjonssysemer. I Kap.2 beskriver jeg den norske folkerygden og hvordan pensjonsyelsene beregnes i dag. Kap.3 oppsumerer innføringen av obligaorisk jenesepensjon. I kap.4 beskriver jeg de o hovedformene for jenesepensjon, innskuddspensjon og yelsespensjon. I kap.5 drøfes endringene i pensjonsmarkede eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon. Fokuse her er på den sille pensjonsreformen, overgangen fra yelsespensjon il innskuddspensjon, og hvilke konsekvenser denne overgangen medfører. I kap.6 presenerer jeg en livssyklusmodell som illusrerer endringene i valg av konsum eer lønnsnivå og beregninger som viser konsekvensene av en overgang fra yelsesordning il innskuddordning. I avsni 7 drøfer jeg hvordan individer bør ilpasse sin sparing ved endringer i pensjonsordningen og gir en oversik over sparemarkede. I konklusjonen kommer de en oppsummering av drøfingen og analysen.

3 3 Innholdsforegnelse SAMMENDRAG 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 FORORD 5. ALDRINGSPROBLEMATIKKEN OG ULIKE PENSJONSSYSTEMER. 6. SAMSPILLET MELLOM OFFENTLIGE PENSJONSYTELSER OG TJENESTEPENSJONSORDNINGER I ET INTERNASJONALT PERSPEKTIV. 6.2 PENSJONSSPARING SOM ALDERDOMSSIKRING..3 LIVSSYKLUSHYPOTESEN 4.4 PRIVATISERING AV PENSJONSSYSTEMET 7.5 INFLASJONSIKREDE PENSJONSORDNINGER PENSJONSSYSTEMET I NORGE FOLKETRYGDEN PENSJONSREFORMEN OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON HENSIKTEN MED OTP LOVEN OM OTP TJENESTEPENSJONSORDNINGER YTELSESBASERTE PENSJONSORDNINGER INNSKUDDSBASERTE PENSJONSORDNINGER FORSKJELLENE MELLOM YTELSESBASERT- OG INNSKUDDSBASERT PENSJONSORDNING FRIPOLISER HVILKE ORDNINGER TILBYS AV DE ULIKE AKTØRENE I DET NORSKE MARKEDET ETTER INNFØRINGEN AV OTP? DEN STILLE PENSJONSREFORMEN : FLUKTEN FRA YTELSESBASERT TIL INNSKUDDSBASERT PENSJONSORDNING KONSEKVENSENE AV OVERGANGEN TIL INNSKUDDSORDNINGER BEDRIFTENE: ARBEIDSTAKER: LEVERANDØRENE AV TJENESTEPENSJONSORDINGER: MODELL FOR Å VISE SAMLET LIVSINNTEKT OG VALG AV KONSUMPROFILER. 7

4 4 6. FORUTSETNINGER FOR MODELLEN UTLEDNING AV MODELLEN BEREGNING AV LIVSINNTEKT BEREGNING AV KONSUMPROFILER KONSUMVALG FOR PERSON UTEN HØYERE UTDANNELSE KONSUMVALG FOR PERSON MED HØYERE UTDANNELSE HVOR MYE SKAL EN SELV SPARE TIL ALDERDOMMEN? HVORDAN SKAL MAN SPARE? 92 KONKLUSJON 99 LITTERATURLISTE 03 VEDLEGGSLISTE: 07

5 5 Forord Mi mål med oppgaven var å få innsik i de norske pensjonssyseme og hvilke endringer innføringen av de nye pensjonssyseme vil påføre pensjonsyelsene. De førse ledde i innføringen av dee nye pensjonssyseme skjedde allerede i fjor, da ble de innfør obligaorisk jenesepensjon, senere forkore med OTP. I skyggen av innføringen av de nye pensjonssyseme skjer de sore endringer i jenesepensjonsmarkede. Disse endringene var lenge vie lie oppmerksomhe og omales ofe som Den sille pensjonsrevolusjonen. Denne revolusjonen skjer ved a flere og flere bedrifer som har yelsesordninger nå velger å omdanne disse il innskuddsordninger. Denne overgangen bringer med seg en rekke endringer for de individene som rammes av omdanningene som f. eks endring i risikodeling mellom individe og arbeidsgiver. Endringene i jenesepensjonsmarkede har vær e he diskusjonsema i økonomiske idsskrifer de sise halve åre og jeg synes de har vær spennende å følge uviklingen og diskusjonene dee har før med seg. Prosessen med å skrive uredningen har vær eksreme spennende og lærerik. Pensjon er e svær omfaende ema og pensjonssyseme er i koninuerlig endring slik a jeg underveis i prosessen også har måe være på vak eer nye endringer. De finnes uendelig mye lieraur om pensjon og de har vær krevende å finne frem il de jeg ønske av informasjon. Mye av lierauren jeg har bruk er hene fra arikler fra ulike økonomiske idsskrif og dermed prege av subjekive meninger av eksperer som ønsker å belyse sak, og da er de ikke allid al som blir sag er hel i råd med virkeligheen. Likevel håper jeg og ror jeg a uredningen bærer preg av en uforming som har få belys endringene i jenesepensjonsmarkede og gjennom modellen få vis med gode eksempler hva overgangen fra innskuddspensjon il innskuddspensjon kan medføre for e enkel individ. I begynnelsen av arbeidsprosessen var jeg så heldig å få møe o som arbeider med pensjon, Torunn Adolfsen i Handelsbanken Liv og Mikkel Berg direkør i Silver fripolise, som jeg vil akke for gode ideer og inspirasjon il arbeide. Jeg vil også akke for god hjelp og gode råd på veien av veilederen min Fred Schroyen. Bergen, juni 2007 Elisif Mellingen

6 6. ALDRINGSPROBLEMATIKKEN OG ULIKE PENSJONSSYSTEMER. I de flese veslige land er pensjonsfondene av vesenlig sørrelse og har vikige roller i landenes økonomi. En sor andel av nasjonal sparing spares gjennom pensjonsordninger og denne andelen vil bare øke eer som befolkningssrukuren endres ved a en sørre og sørre andel av befolkingen eldres. De er flere forskjellige måer å argumenere for pensjonssparing, men hovedargumene se fra e makroøkonomisk såsed er a pensjonssparing skal være med å rygge levesandarden eer pensjoneringsalder, alså være en form for alderdomsforsikring. Andre vikige formål med pensjonssparing kan være å hindre høy frekvens av urnover i arbeidsmarkede, skape inseniver il øk arbeidsinnsas og påvirke idspunke for valg av pensjonsalder. Pensjonssparing kan også ha skaemessige fordeler, og siden de er forsikre av myndigheene er pensjonssparing også en form for offenlig finansiering.. Samspille mellom offenlige pensjonsyelser og jenesepensjonsordninger i e inernasjonal perspekiv. De er inernasjonal økende fokusering på de offenlige pensjonsugifene, som på grunn av forvenede demografiske endringer vil kunne føre il beydelig ugifsveks i de nese iårene. Alle EU landene har sare reformprosesser og flere land har allerede implemener reformer i løpe av 990- årene. Anall eldre over 65 år i forhold il anall yrkesakive i alderen 5-64 år er beydelig og i økning i årene frem mo 2050 i samlige land. Selv om reformer i pensjonssyseme og andre velferdsordninger ree mo eldre arbeidsakere er vikige som bidrag il å øke den gjennomsnilige avgangsalderen, undersreker OECD a dee ikke er ilsrekkelig for å sikre lange arbeidskarrierer. De er også nødvendig med ilak i arbeidsmarkede for å movirke usøing av arbeidsakere. OECD legger vek på a eldre arbeidsakeres problemer i arbeidsmarkede kan skyldes manglende kompeanse og gjennomgående lavere udanning. Følgelig er de eer OECDs mening vikig å sikre a rammebeingelsene legges il ree for «livslang læring». Organisasjonen peker på a dee er en sor ufordring både for myndigheene og parene i arbeidslive. I OECD- landene er de i

7 7 dag gjennomsnilig ca. re yrkesakive per pensjonis og selv om yrkesakivieen holder seg på samme nivå som i dag vil de kunne være mindre enn o yrkesakive per pensjonis i Norge vil også oppleve denne reduksjonen i anall yrkesakive per pensjonis. Beregninger baser på Saisisk Senralbyrås fremskrivninger viser a anall yrkesakive per pensjonis vil kunne reduseres il ca.,75 i 2030, se figur. under. Figur.. viser endringen i anall yrkesakive per pensjonis i Norge. Nesen alle land sår overfor svimlende økninger i pensjonsugifene og pensjonsugifene ugjør en sørre og sørre andel av BNP. For de aller flese landene er pensjonsreformer en koninuerlig prosess, og ser behov for yerligere ilak i årene fremover. Samspille mellom offenlige pensjonsordninger og privae ordninger gjennom jenesepensjoner i Kilde: Saisisk Senralbyrå.

8 8 arbeidsforhold, sår senral i alle reformprosessene i Europa, se ugifsøkningen for uvalge land i abell. under. Tabell. Alderspensjonsugifer i uvalge land, mål i prosen av BNP 2 Land År 2000 År 2050 Norge* 4,5 4,8 Danmark 6, 8,8 Sverige 9,2 0,8 Finland 8, 2,9 Tyskland,8 6,8 Nederland 5,2 0,0 Øserrike 9,5,7 Sorbriannia 4,3 3,6 Ialia 4,2 3,9 * i forhold il faslands- Norge er alle hhv. 5,9 % og 5,2 % Dee siller alle land overfor sore økonomiske ufordringer i årene som kommer og ilak bør derfor iverksees for å begrense de sore ugifsøkningene. Flere land har iverksa ilak som å simulere il eablering av privae ordninger, og noen har også innfør obligaoriske jenesepensjonsordninger, noe som også Norge har gjorde i Man ser en ubred rend a de fremidige kosnadsøkningene knye il pensjonsubealinger blir overfør il jenesepensjonsordninger. De er sore forskjeller i avgifssrukuren mellom de forskjellige europeiske landene. Danmark skiller seg u ved å finansiere pensjonsugifene gjennom den generelle beskaningen, borse fra illeggspensjonssyseme si. Nederland har relaiv høy avgifsnivå på arbeidsakers hånd som skal finansiere den salige alderpensjonen. Den 2 Kilde: EU (2003), Pensjonskomisjonen (2004).

9 9 inneksrelaere illeggspensjonen som dekker omkring 90 prosen av befolkningen, er finansier av arbeidsgiver. Generel er finansieringen i de flese land baser på øremerkede arbeidsgiveravgifer og individuelle rygdepremier, men overføringer fra sasbudsjeene er i mange ilfeller nødvendig for å finansiere de løpende ugifene. De vesenlige spørsmåle som ofe silles er om hva som er den rikige definisjonen på offenlige pensjonsugifer. Ifølge OECD går skille mellom priva og offenlig pensjon på hvem som syrer inn og ubealinger. Når de offenlige konrollerer innskudd og ubealing på pensjon, defineres de dermed som offenlig, mens når arbeidsgiver er pålag gjennom ariffavale eller lov, å ha pensjonsforsikring, oppfaes de som en obligaorisk, men priva ordning. En avalebaser pensjon anses som offenlig når myndigheene pålegger a den skal være obligaorisk og gjelde for hele arbeidsmarkede. Myndigheene i de flese land simulerer il eablering av jenesepensjonsordninger, dee gjøres ved å ilreelegge for eablering eller uvidelse av jenesepensjonsomfange i priva sekor, med begrunnelse i å redusere de direke offenlige pensjonsugifene. Simuleringen skjer førs og frems gjennom skaesyseme. For å kunne gjøre en sammenligning av kompensasjonsnivåe mellom ulike land mulig, må man benye samme urykkform. Kompensasjonsgraden kan urykkes på o måer: bruo eller neo. Forskjellen mellom bruosørrelsen og neosørrelsen har blan anne med skaeeffeker å gjøre. Kompensasjon i forhold il idligere arbeidsinnek vil variere med inneksnivåe. Man kan u fra sammenligninger se a yelsene i Norge ikke er spesiel sjenerøse sammenligne med hva som er normal inernasjonal. En samle kompensasjon på o redjedeler av idligere arbeidsinnek er nærmere regelen enn unnake.

10 0 Figur.2 bruokompensasjonsgrad i offenlige pensjonsordninger, mål i prosen for en fullidsansa lønnsaker med gjennomsnislønn 3. Land Bruokompensasjonsgrad Norge 54 Danmark 40 Sverige 55 Finland 60 Tyskland 45 Nederland 32 Øserrike 70 Sorbriannia 44 Ialia 78 De som e ineressan i e inernasjonal reformperspekiv er hvordan uviklingen vil bli vedrørende samspille mellom offenlig og jenesepensjon. U fra de inernasjonale sraegirapporene synes de rimelig klar a de samlede skaenivåe ikke reduseres selv om ugifene reduseres, noe som da medfører øke lønnskosnader for arbeidsgivere. Redusere offenlige pensjonsyelser vil føre il øk arbeidskrafkosnad for arbeidsgivere dersom jenesepensjonsordningene skal kompensere for denne reduksjonen i offenlige yelser. Toal se ser man beydelige forskjeller mellom europeiske land om vi ser på bruken av jenesepensjon isoler se, men når de gjelder jenesepensjonsordingenes ubredelse innad i de enkele land kan man se en rekke fellesrekk. Offenlige ansae har ypisk en mege høy dekning med gode jenesepensjonsordninger uavhengig av innreningen på de offenlige 3 Kilde: Disney (200), OECD (2003), nasjonale rapporer.

11 pensjonssyseme og ubredelsen av jenesepensjon i priva sekor. I de landene der jenesepensjon ikke har bli gjor obligaorisk eller er knye il senrale ariffavaler, er de e ypisk mønser a dekningen er bes i bransjer med høy udanne og høy lønne arbeidskraf blan sore bedrifer mer generel. De er også grunn il å ro a deler av de offenlige pensjonsugifene presses over il fundere ordninger i arbeidsmarkede. Dee vil igjen kunne føre il a de presser seg frem krav om forsa høy samle kompensasjonsnivå, og dermed skal arbeidsgiverne kompensere for de redusere offenlige yelsene. I flere land, spesiel Sorbriannia, signaliserer arbeidsgiverne redusere yelser gjennom jenesepensjonsordningene, og a arbeidsgiverne i sørre grad må bidra il finansieringen for å oppreholde de eksiserende kompensasjonsnivåe. De er også grunn il å ro a de gode pensjonsordningene for de offenlige ansae også eer hver vil komme under press for reduksjoner i yelsesnivåene..2 Pensjonssparing som alderdomssikring. Ifølge Zvi Bodie 4 Når en skal se på pensjonssparing som en form for alderdomssikring kan man se på dee gjennom fire ulike perspekiver: - Arbeidsakers økonomiske perspekiv: Pensjonsyelser er kompensasjon, og pensjonsordninger er designe for å øke insenivene il å oppnå effekivie i langsikige forholde mellom arbeidsgiver og arbeidsaker. - Skaeskjoldsperspekive: Man vil kun ved ubealinger av pensjon beskaes, og den andelen av inneken som spares il pensjonsinnek vil dermed ikke bli beskae når den oppjenes. Av de o ulike jenesepensjonsordningene vi har vil yelsesordninger gi bedre løsninger for skaeskjerming enn hva innskuddsordninger kan. - De finansielle perspekive: De forvenes gjerne a selskaper vil adminisrere pensjonssparingen il de ansae på bes mulig måe og særskil i forhold il skaeskjermingen. De eksiserer også forsikringer fra myndigheene som kan påvirke finansieringsplanen il pensjonsmidlene. E selskap som opplever finansielle 4 Zvi Bodie: Pensions as reiremen income insurance. Journal of Economic Lieraure, March 990.

12 2 ubalanser kan ha inseniver il å underfundere pensjonsordingen og ha en veldig risikofyl inveseringssraegi. Dee kan bedrifene gjøre siden de ve a myndigheene vil sikre pensjonen il delakerne i ordningen dersom bedrifen skulle gå konkurs. - Forsikringsperspekive: Pensjonssparing skal være en forsikring om en økonomisk rygg alderdom. Hovedårsakene il a en risikoavers person vil ønske å forsikre seg økonomisk il pensjonisilværelsen forklares ved a han/hun ønsker a de oppspare midlene skal være en ersaning for a en ikke lengre har en innek. Ved å spare vil han/hun dermed kunne oppreholde samme levesandard som når han/hun var yrkesakiv. De er også en risiko knye il fryk for a de sosiale sønadene fra de offenlige vil reduseres i fremiden og man a man selv må a mer ansvar for egen økonomi som pensjonis. Risikoen knye il levealder er også en vikig forklaringsfakor. Usikkerheen om egen forvene levealder og ønske om a midlene skal vare live u uavhengig av hvor lenge en vil leve vil øke incenivene il å spare. Inveseringsrisiko innebærer a man er redd for a en selv ikke vil være i sand il å invesere midler rikig i henhold il risiko og avkasning fordi man selv ikke sier med nok kunnskap om sparemuligheene. De eksiserer også en risiko om inflasjon og a inflasjon kan spise opp de forvenede yelsene sparemidlene ville ellers gi i pensjonsyelser. En risikoavers person vil dermed gjerne ha e ønske om å kunne sikre seg mo inflasjonsrisiko og vie hvilke reelle yelser den vil moa i fremiden. For de flese mennesker vil de å spare il alderdom være vanskelig fordi de er vanskelig å kalkulere hvor mye en vil måe renge for å kunne oppreholde den samme levesandarden som en har som yrkesakiv. Tjenesepensjon kan sees på som en illeggspensjon il de man kan forvene seg av de offenlige sosialsysem, lage slik a de skal være med på å bidra a den kombinere inneken fra begge ordningene sammen skal oppreholde levesandarden. Med en jenesepensjon vil en sikre a de vil bli oppspar nok midler i illegg il de offenlige yelsene og dermed unngå a noen ikke selv vil ha nok disiplin il å spare il egen pensjonisilværelse. Mange er usikre på hva de kan forvene seg av de offenlige jenesepensjonene når de selv går av med pensjon. Siden de flese land opplever a en sørre og sørre andel av befolkningen eldres vil man kunne enke seg a yelsene fra de offenlige i fremiden gjerne

13 3 reduseres fordi de blir flere og flere å fordele pengene på. Tjenesepensjon er en meode å sikre a selv med nedgang i de offenlige yelsene vil pensjonsubealingene il hver enkel kunne oppreholdes på e ilsrekkelig nivå. Risikoen for a man vil bruke opp sparemidlene før en dør er også en vikig årsak il a en ønsker å forsikre seg. Dee kan gjøres gjennom sparing som f. eks i livrene som vil gi deg en fas ubealing så lenge du lever og dermed slippe å gå om for midler. De skapes problemer ved denne form for sparing fordi markede for priva sparing er prege av advers seleksjon som gjør a forsikringsselskapene ve a de som ønsker å kjøpe livs annuieer vil ha en forvening om a de vil leve lengre enn en gjennomsnis nordmann, og dermed blir ubealingene lang fra akuariske. Som e eksempel er forvene levealder for en kvinne høyere enn for en mann, og dee resulerer i a kvinner må beale en høyere premie enn hva en mann må for den samme pensjonssparingen. Dersom markede klarer å observere disse differansene i forvene levealder, ville forsikringsselskapene vær i sand il å prise disse premiene som reflekerer differansen i forvene levealder. De er i de flese ilfeller likevel svær vanskelig å kunne skille mellom de som har høyere og lavere forvene levealder. Dersom forsikringsselskapene ikke kan diskriminere individer i forhold il risikoen vil andre problemer dukke opp. I e konkurrerende marked må premieubealingen reflekere gjennomsnie av de som kjøper pensjonsforsikring. De beyr a de som lever korere subsidierer for dem som lever lengre, fordi de som lever korere får lavere oal ubealing, mens de som lever lenge får en høyere oal ubealing. Pensjonsforsikring er dermed en dårlig gambling for dem som har lav forvene levealder. Når de med lav forvene levealder velger å ikke kjøpe pensjonsforsikring, vil de være slik a premien som beales av de som velger forsikring øker. Pensjonsforsikringen kjøpes kun av dem som har høy forvene levealder og vi får dermed dee probleme med advers seleksjon. Tjenesepensjon vil være med på å hindre advers seleksjon fordi den vil pålegge alle å spare og ikke bare de som har forveninger om en høy levealder. Ironisk nok kan en jenesepensjon også ha umene konsekvenser for den nasjonale økonomien. De som arbeider for obligaoriske jenesepensjoner argumenerer for a dee vil øke nasjonal sparing ved å pålegge alle som gjerne ellers ikke ville spar il å spare, men ved å ilby en lavkosnads måe å spare på for alderdomsforsikring vil de kunne medføre redusere inseniver il husholdningene il å selv forsikre seg gjennom sørre privae sparinger. Dermed er de noe usikker om en innføring av obligaorisk jenesepensjon vil

14 4 medføre samle øk eller reduser sparing. De var på 980-alle sore diskusjoner blan en rekke økonomer og er drøfe i blan anne en arikkel av Feldsein 5..3 Livssyklushypoesen Ved å se på en enkel modell kan man enkel illusrere hvordan e individ ville ønske å fordele den oale livsinneken på konsum gjennom live. Modellen kan også illusrere e land som ønsker å fordele sin formue og inneker mellom ulike generasjoner. Resulae av denne modellen kalles gjerne for permaneninnekshypoesen 6. Teorien bygger på en absraksjon om en represenaiv innbygger eller e land med en uendelig idshorison. Innbyggeren eller lande ønsker å maksimere nyen av dagens og fremidens konsum, gi en budsjebeingelse som innebærer a nåverdien av konsume er lik nåverdien av alle fremidige neoinneker. Beegnelsen for konsum er gi ved C, hvor er lik periode. Funksjonen veier samle velferd i dag og fremiden som avhenger av sørrelsen på ρ, personens idspreferanserae (anar a ρ>0) og sørrelsen på r, realrenen. Individes nyefunksjon, u (С ), urykker nyen av konsum i periode. Vi har dermed følgende maksimeringsproblem: C = 0 ( + ρ) MAX U u( ) s.. C = ( + ρ ) = 0 ( + r) = 0 Y + B o Ω ρ, urykker personenes idspreferanserae. Jo høyere ρ, jo mer veklegges dagens konsum på bekosning av framidens konsum. Nyefunksjonen er voksende i konsum (C ), mens funksjonens grensenye er avakende i C, og dermed får vi sammenhengen u`> 0, u < 0. r urykker en posiiv realrene, og er i den ineremporale nyefunksjonen eksogen gi. 5 Feldsein, Journal of Poliical Economy 974, s og i The Geneva Papers on Risk & Insurance, Permaneninnekshypoesen ble uforme Modigliani & Brumberg (954), videreuvikle av Milon Friedman i 957 og av Ando Modigliani i 963 (American Economic Review).

15 5 Realrenen brukes il å diskonere de ulike konansrømmene. Anar også e perfek inernasjonal kapialmarked og a B o er verdien av iniialformuen. Maksimeringsprobleme presener ovenfor kan løses ved å formulere en Lagrange ligning:. L = ( ) ( ) ( ) ( ) = = = B Y r C r C u λ ρ Vi får følgende førseordens beingelser: 2. ( ) ( ) ' 0 ' C u C u C L = = = λ λ 3. ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ' 0 ' C u p r r C u C L + + = = + + = λ λ ρ ved å generalisere får vi a: 4. ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) C u r r C u C L ' 0 ' + + = = + + = ρ λ λ ρ og vi har a: 5. ( ) ( ) C u r C U + + = +, ' ' ρ Vi kan ana a forholde mellom r og ρ kan omskrives il: 6. ρ ρ r r Vi har fra Taylors approksimasjon 7, sammenhengen ( ) ( ) ( ) ( ) x y x f x f y f + ' 7 Sydsæer Knu, Srøm Arne & Berck Peer (998): Maemaisk Formelsamling For Økonomer, Universiesforlage, 3.ugave, s.44.

16 6 Dermed kan jeg skrive sammenhengen mellom C og C + som 7. u ( ) ( ) ( ) ( ) C C C u C u C ' ' ' Denne kan skrives om il: u ( ) ( ) ( ) + + C C C u C u C u C ) ( ' ) ''( ' og jeg får: ( ) ( ) ( ) ( ) = + + C C C C C u C u C u C u ' '' ' ' R ( )= C ( ) ( ) C C u C u ' ' ', urykker grad av relaiv risikoaversjon. R ( ) ( ) C C σ = hvor σ(c ) er den ineremporelle subsiusjonselasisieen. Vi kan med ligning 6 og 7 skrive om på ligning 5: 8. ( ) ( ) ( ) ( ) C u r C u r C u = + ρ ρ ' ' ( ) ( ) ( ) r C u C u C u + ρ ' ' ' ( ) C C C R Δ Og dermed har vi sammenhengen 9. ( ) ( ) ( ) ρ σ ρ = = Δ r C r C R C C ) ( Dee viser a konsume vokser lineær og er avhengig subsiusjonselasisieen, valg av konsum i dag i forhold il konsum i morgen, og av forholde mellom ρ og r. Velger vi en sasjonær løsning med r = ρ, får vi a grensenye av konsum i periode er like grensenye av konsum i periode +. Dee impliserer a: u (C ) = u (C + )

17 7 Gi a u (C ) fallende for alle C medfører dee: C 0 = C = = C = C*. Vi får her en sasjonær likevek med opimal konsum (C*) som innbærer konsumglaing. Jeg vil komme ilbake il en slik ineremporell konsummodell i kapiel 6. Der vil jeg også dra inn forvene livsinnek og pensjonsyelser for å illusrere a individer får ulik livsinnek gjennom forskjeller i pensjonsinnekene som avhenger også av hvilken jenesepensjon de er dekke med..4 Privaisering av pensjonssyseme En privaisering av pensjonssyseme kan gjøres på forskjellige måer, og den mes eksreme versjonen vil være å avslue all offenlig innflyelse på pensjonsinnekene. For å forsikre seg mo a pensjonssyseme er bes mulig har Verdensbanken anbefal flere pilarer som bør ivareas ved oppreelse av flerkomponen pensjonssysem, hvor hver pilar avhenger av ulike meoder for å sikre re syring og fordeling av pengene i e pensjonssysem. De ulike pilarene skal samle se forsikre innbyggerne i e gi land a de vil ha gode inneker som pensjonis. 8 For de førse bør alle pensjonssysem som inkluderer en ordning hvor penger aes fra de generelle innekene for å forsikre a ingen pensjoniser blir faige. Den førse pilaren er en inneksrelaer ordning, ofe ufundere yelsesordninger som i e Pay-as-yougo-sysem. Den andre pilaren er en ordning som fremmer vungen sparing, som ofes innskuddsordninger for de ansae. Den redje pilaren dekker en rekke ulike ordninger hvor de som ofes er bedrifene som eablerer en spareplan og normal i form av en funder innskuddsordning. Den fjerde pilaren er priva sparing, de er ofe knye skaefordeler il denne ype sparing som f. eks skaefavorisering ved sparing i livrene eller IPA. Den feme og sise pilaren er eerlae forsikringer som ubeales ved død dersom de eerlae ikke har egen innek. 8 Kilde: Verdensbanken, hp://web.worldbank.org, Terms behind Pension Discussion.

18 8 Ifølge Michell & Zeldes (996) 9 underliggende formål: har de offenlige pensjonssyseme har generel fem. Gi forsikring mo inneksap, uførhe og levealderusikkerhe. 2. Skal omfordele innek fra de som har høy livsinnek il de med lavere livsinnek. 3. Ordningen skal konrolleres og adminisreres av myndigheene. 4. Ordningen skal være en yelsesordning. 5. Skal fremvinge er vunge sparing ved å faslåse en andel av inneken som ikke kan brukes før pensjonering. Pensjonsordningen i Chile har f. eks lenge vær e velfungerende privaiser pensjonssysem. Syseme fungerer slik a arbeiderne bealer inn 0 % av lønnen, pluss 3 % il adminisrasjonskosnader og il uførhesforsikring, il e reguler priva organiser fond av deres ege valg. Som pensjonis vil de moa yelser på samme måe som fra en indekser annuie. Siden Chile sare si full fundere, priva syr innskuddsordning i 98, har ialls av land fulg deres eksempel og i hver fall konverer deler av pensjonssyseme si på samme måe. 0 De har i Norge vær mange oppfordringer fra myndigheene om å oppree frivillig pensjonssparing for de ansae de sise årene, og fra 2006 ble de innfør obligaorisk jenesepensjon for alle yrkesakive. På den andre siden har de vær lie oppfordring om hvilken ype pensjonsordning som bør velges dvs. om de skal opprees yelses- eller innskuddsordninger. De er derimo en rekke regler for hvordan de o ordningene skal være og de er sa minimumskrav il hver av disse for å kunne sikre a en minimums yelse blir gi il alle arbeidsakere i pensjonsinneker uavhengig av hvilke løsning de har. De er forskjellige løsninger som vil være mes økonomisk effekiv for ulike bedrifer. Tendensen 9 Michell & Zeldes: Social Securiy privaizaion: a srucure for analysis. American Economic Review 86, 996 s Kilde: Verdensbanken, hp://web.worldbank.org/.

19 9 vi ser er a de sore bedrifene ofe velger en yelsesordning for sine ansae som en basisordning gjerne suppler med en frivillig innskuddsordning i illegg, mens man ser a i mindre bedrifer er de i sørre grad innslag av innskuddsordninger. Denne forskjellen mellom sore og små bedrifer oppsår fordi i en yelsesbaser ordning lønner de seg med mange delakere i forhold il forskiringsperspekive for å gjøre hver enkel ansa il en passende delaker. De er dermed en grad av sordrifsfordeler ved en yelsesbaser pensjonsordning. De er også vis en posiiv korrelasjon mellom yelsespensjoner og en serk fagorganisasjon. I de bedrifene med sreke fagorganisasjoner er de mye vanligere med yelsespensjoner enn i de bedrifene med lien akivie av fagforeninger. Dee har også selvfølgelig en sammenheng av sørrelsen på bedrifene, de sore bedrifene har jo som regel sørre innslag av fagorganisasjoner en de små bedrifene. Ordninger før faslønnede arbeidere er som ofes veldig forskjellig fra ordningene il de ime beale arbeiderne, spesiel når de imelønnede ikke er fagorganisere. De fasløne arbeiderne har vanligvis yelser som sår i forhold il gjennomsnilig lønn de fem sise årene i arbeid. Ordninger for uorganisere arbeidere er som regel flae yelsesordninger hvor yelsene er fassa per år i arbeid, men uavhengig av lønnsnivå. Bedrifenes ledelse er som ofes delakere i ordningen for de fasløne arbeiderne og dermed forvener man a disse ordningene ofe er mer sjenerøse enn ordninger som ikke omfaer dem. For de andre vil fasløne arbeidere vanligvis jene mer enn de imeløne arbeiderne slik a skaefordelene av å moa kompensasjon gjennom en pensjonsordning ofe er sørre for disse. Fagforeningen jobber for sine medlemmer og gir dermed medlemmene fordeler. Ledelsen vil måe forhandle med fagforeningen om den oale kompensasjonspakken og siden fagforeningen innbefaer mange ansae vil den ypisk ha mer mak i forhandlinger enn hva en enkel arbeider har alene. Ifølge Michell & Zeldes (996) vil en privaisering av pensjonssyseme medføre flere ulike endringer som jeg vil kommenere i kore rekk: Michell & Zeldes: Social Securiy privaizaion: a srucure for analysis. American Economic Review 86, 996 pp

20 20 A: konsekvensene for de enkele husholdningene: E offenlig sysem beskyer husholdningene mo innekssjokk, leveidsrisiko og inflasjon. Offenlige yelser blir ubeal på samme måe som en annuie, inkluder forsikringer mo usikkerheen om levealder og mo inflasjon, annuiesubealingene er indeksere noe som gir forsikring mo inflasjonssjokk Probleme med e offenlig er a man kan bli usa for poliisk risiko, dee kan skje fordi myndigheene kan velge å endre yelsesnivåe eller skaenivåe. Mellomgenerasjons risikodeling vil bli bore i e privaiser sysem siden den privae sekoren ikke vil kunne ilby dee fordi konrakinngåelse er en umulighe med uføde generasjoner. Ved e priva sysem vil man også få problemer med advers seleksjon. De offenlige syseme unngår advers seleksjonsprobleme siden de er pålag å spare pensjonsmidler og alle husholdninger er samle i en ordning med lik risikoaking. Moralsk hasard vil også være e problem, men dee gjelder også for de offenlige sysem. Selv om privae markeder kan ilby annuieer er de ikke sikker a deres yelser vil være indeksere mo inflasjon. Med e priva pensjonssysem vil de være mer valgfrihe for hver enkel om hvor og hvordan en vil plassere pensjonsmidlene sine. Spørsmåle som man da kan sille seg er om e priva sysem kan ersae denne redusere offenlige forsikringen, og i så måe vil de være mer eller mindre effekiv? B. konsekvensene for disribusjonen: De offenlige sysem fungerer slik a de skjer en omfordeling av midler fra de med høy innek il de med lav innek. De er observer en posiiv sammenheng mellom livsinnek og levealder, syseme er dermed gjerne ikke så progressiv som de høres u som siden de med høy livs innek vil moa yelser lengre enn de med lav livs innek. Ved å privaisere syseme forvenes de sannsynligheer for a de vil bli redusere overføringer fra høyinneks arbeidere il lavinneks arbeidere. C. Endringer i husholdningenes oppførsel: Dersom de offenlige sysemes yelser kan bli sammenligne med nåværende finansielle aksjer og a husholdningene er urokkelig i deres porefølje valg, vil ikke en privaisering ha noen effek. Dee er usannsynlig siden de flese husholdninger vil ønske å kunne plassere sine pensjonsmidler annerledes enn hva de blir i e offenlig sysem. Dermed gir en privaisering øk valgmuligheer, og muliggjør a hver enkel husholdning kan selv velge mer effekive poreføljer som kan resulere i bedre avkasning.

21 2 Siden alle er forskjellig og er villig il å a forskjellig risiko, vil dee være en av de sørse fordelene med e privaiser sysem. Men på den negaive siden, om husholdningene ikke er god nok informer om risiko og avkasning, eller av andre grunner ikke klarer å a fornufige avgjørelser, vil denne øke konrollen kunne medføre reduser velferd. Husholdningene vil endre spareandelen deres som respons il endringer i risikonivå og usikkerhe om fremidig inneksnivå som kommer av en privaisering av pensjonssyseme. Den oale usikkerheen vil falle i forhold il elimineringen av den poliiske risikoen, men vil øke i forhold il den redusere forsikringen, og neoeffeken er vanskelig å si noe om. Jo serkere linken er mellom innskudd og yelser, jo mindre vil både arbeidsilbud desorienering og inneksforsikringen være. En privaisering vil redusere denne linken med f. eks å fjerne den opimale oppjeningsperioden, eliminere den akuariske ureferdige juseringen for å usee pensjoneringsidspunke og kredieringen av single i forhold il par. Noen konkluderer med a er privaisering vil øke delakernes avkasning, men dee argumene er missledende. Ved å holde aksjer i individuelle konoer vi de flese oppnå en forvene avkasning som er høyere enn den implisere forvenede avkasningen på offenlige midler. Men disse avkasningene er ikke direke sammenlignbare av o årsaker:. en del av høyere priva avkasning vil være en kompensasjon av å bære høyere risiko og 2. en del av de offenlige innskuddene søer ufundere løfer il pensjoniser, en las som må bæres uavhengig om syseme er priva eller ikke. De må dermed med en privaisering innføres øke skaer for å dekke disse ufundere løfene. Generel vil en kunne ana a de privae sysemes risikojusere forvenede avkasning, selv for nye skaer, vil overgå de love under e offenlig sysem. E anne argumen for å oppree obligaorisk jenesepensjon er bedre ilgang il kapialmarkedene. Individer har på egen måe som regel mye mindre ilgang il kapialmarkedene enn hva arbeidsgiveren deres har. Gjennom oppreelse av en jenesepensjonsordning vil man også kunne redusere noe av leveidsrisikoen ved a de da vil bli en risikodeling og de vil være mange ulike medlemmer i den samme ordningen. Ved å kunne ilby en basis ordning som vil spare opp nok midler il å kunne ye som en ersaningsinnek for sine ansae, kan arbeidsgiveren spare mer effekiv enn hva den enkele arbeider kan gjøre på egenhånd. Arbeidsgiveren sier som ofes på mer informasjon og om pensjonssparingen il flere blir samle i samme ordning vil kosnadene med å finne u hvilke løsninger som gir rygges og bes avkasning av de oppspare midlene reduseres per delaker. Selv om arbeidsgiver og arbeidsaker ofe har ulike økonomiske ineresser vil de

22 22 også være vikig å oppreholde illi og godvilje hos de ansae slik a dee kan moiveres il øk innsas. Arbeidsgiveren har dermed inseniver il handle i bese ineresse for sine ansae. Tillien il arbeidsgiveren vil bare forserkes gjennom å oppree like pensjonsordninger for ledelsen som for de øvrige ansae, og dee ser man mye bruk i praksis. D. Makroøkonomiske effeker ved en overgang fra e offenlig il e privaiser pensjonssysem: Når de offenlige pensjonssyseme ble oppree fikk den førse generasjonen av pensjoniser ubeal yelser selv om de ikke hadde dela med innskudd il ordningen, i alle fall ikke over mange år. En generasjons yelse har dermed bli ubeal ved å skaelegge nese generasjon. Dee offenlige syseme er e ufunder sysem, e såkal Pay-As-You-Og sysem, noe som gjør en overgang mer kompliser siden e priva pensjonssysem vil være e funder sysem. Yelser il nåværende pensjoniser må bli ubeal, uavhengig spareandelene de har opparbeide seg før pensjoneringsalder. En naurlig benchmark er a en overgang ikke vil ha noen effek på nasjonal sparing. Ved å ana a offenlig konsum vil forbli uendre, og a de privae husholdningene vil ha uendrede moiv for å spare, de vil moa den samme forvenede verdi av fremidige yelser sam e uendre skaenivå, vil nasjonal sparing forbli uendre ved privaisering av pensjonssyseme Dee er srenge anagelser og man må forvene seg endringer ved en privaisering, f. eks endring i myndigheenes inceniver. Siden innskuddene ikke lengre vil regnes som offenlige inneker, vil en privaisering medføre dramaiske endringer i offenlig gjeld. Dee kan påvirke poliikerne il å redusere offenlige ugifer eller il å øke skaenivåe som begge vil være handlinger som vil øke nasjonal sparing. De vil også kunne være endringer i nasjonal sparing som en effek av endre risiko for de privae husholdningene. Adminisrasjonskosnadene for e priva sysem er forvene il å bli høyere enn for e offenlig sysem, men a privae sysemer vil kunne ilby andre funksjoner som f. eks selvhåndering av egne midler, noe som de offenlige syseme ikke gir ilgang il. Selv med egne privaisere konoer vil de være kosnads effekiv med e offenlig samle sysem på grunn av skalaubye. Så oppsummer kan man konkludere med a hovedfordelene med e privaiser flerpilar sysem er elimineringen av den poliiske risikoen, økningen i husholdningenes egne poreføljevalg og økning i arbeidsinsenivene. Ulempene med en privaisering er de redusere omfordelingene, reduksjonen i nasjonal risikodeling i forhold il avkasningen og økningen i adminisrasjonskosnadene som en privaisering vil medføre.

23 23.5 Inflasjonsikrede pensjonsordninger De finnes svær få pensjonsordninger som ilbyr inflasjonsforsikring og de ordningene som eksiserer er heller ikke gode nok, de er flere årsaker il dee og som jeg kor vil nevne. En av årsakene er a de ikke er full mulig for ilbyderne av pensjonsordninger å kunne forsikre seg mo inflasjonsrisiko, grunnen il dee er a de ikke eksiserer noen muligheer il å hegde bor denne risikoen gjennom passende inveseringssraegier. En annen årsak er a i land med lav inflasjonsrae vil mange behandle nominelle sørrelser som om de var reelle. Dee probleme kalles ofe for pengeillusjonsprobleme 2 og dee medfører lav eerspørsel eer inflasjonssikring. Selv om de offenlige ubealingene il pensjonsyelser er på forskjellige måer forsikre mo inflasjonsrisiko, vil ikke de flese privae ordninger ilby en slik forsikring. Ved å ilby en inflasjonsforsikring i en yelsesbaser ordning, uen å redusere yelsene, vil en måe øke pensjonskosnadene for yngre ansae. Dee er den gruppen som i ugangspunke er mins villige il å spare. For unge mennesker vil pensjonsinnekene være srek neddiskoner slik a variasjoner i inflasjonsraen bare vil ha andreordens effeker for sparing il pensjon. Inflasjon vil redusere realavkasningen av en yelsesbaser pensjonsordning fordi pensjonsyelsene er fassa i nominelle sørrelser sraks den ansae går av med pensjon. Yelsesbasere pensjonsordninger er dermed hevde å ikke være ransporerbare, men dee er ikke hel i råd med virkeligheen. Når de ansae har dela i en pensjonsordning kan de ikke mise sine oppjene midler. Probleme er heller a de er vanskelig å kunne selvinvesere disse midlene slik a de vil få samme avkasning som om de hadde vær i samme ordning hel frem il pensjoneringsidspunke, i Norge vil de arbeidsakere som sluer i en jobb før pensjoneringsalder få ubeal en såkal fripolise. De er heller ikke bare de yelsesbasere ordningene som ikke ilbyr inflasjonssikring, dee gjelder også for de flese innskuddsordninger. I innskuddsbasere ordninger har ikke delakerne mulighe il å kunne velge å låse sine pensjonsmidler il en risikofri realrene avkasning. 2 Se f. eks: Shafir Eldar, Diamond Peer & Tversky Amos (997): Money Illusion, The Quarerly Journal of Economics, May 997 (issue 2), s

24 24 2. PENSJONSSYSTEMET I NORGE De samlede pensjonssyseme i Norge, i likhe med mange andre land besår av en rekke ulike ordninger. De ulike ordningene har ulik organisering og ulike oppgaver enkele ar sike på å gi fullverdige pensjonsyelser mens andre ar sike på å supplere yelser fra andre ordninger. De blir gjerne sag a de offenlige pensjonsordningene har o hovedoppgaver. De skal for de førse sikre en minsepensjon il de som ikke lengre kan arbeide. For de andre skal de sikre mo a levesandarden går for mye ned når en forlaer arbeidslive. Minsesikringen blir ivarea av Folkerygden gjennom grunnpensjonen og sær illegge, mens sandardsikringen blir ivarea av illeggspensjonen. De er også innfør lov om obligaorisk jenesepensjon som skal yerlige sikre mo velferdsap når en går av som pensjonis sam på sik redusere de øke offenlige kosnadene som medfølger av eldrebølgen. Eldrebølgen medfører a de blir flere pensjoniser, pensjonisene vil ha øk oppjening il pensjonsreigheer og de blir også færre delakere i arbeidslive. I illegg il disse o pensjonsordningene har man selvfølgelig mulighe il å spare selv il egen alderdom. En persons oale alderspensjon vil være summen av: - folkerygden som en vil moa fra saen - jenesepensjonen (OTP) som en moar gjennom arbeidsgiver - Sam de en selv har spar. Alle skaeyere passer 40 år vil ved hver likningsoppgjør moa en uskrif fra kommunekassereren med opplysninger om oppjene pensjonspoeng de foregående år og en beregning over ana pensjon fra Folkerygden dersom inneksnivåe oppreholdes frem il pensjonsalder. Summen av de du får fra folkerygden og jenesepensjon vil ofe ikke ugjøre mer enn 60 % av inneken en har som yrkesakiv. Ved ønske om eksra midler uover dee må en selv se il å spare il egen pensjon gjennom privae spareordninger. Før var dee en skaemessig måe å spare på, men skaefradrage er bli fjerne og dee

25 25 svekker insenivene il egen sparing. Dee er bli en svær omdiskuer endring og med målene som pensjonsreformen har ved å øke bevissheen om hvor vikig de er å sikre en god økonomisk alderdom vil nok mulig denne endringen falle bor og de vil bli som før skaemessige fordeler med priva pensjonsordning. 2. Folkerygden Folkerygden ble eabler i 967 er de obligaoriske sosialforsikringssyseme i Norge og alle som er bosa i Norge omfaes av dee syseme. Folkerygden yer basispensjon uavhengig av idligere innek og også en illeggsyelse som skal så forhold il inneken. Pensjonene i Folkerygden fassees og reguleres i forhold il folkerygdens grunnbeløp, G 3, og hver enkels inneksnivå. De kreves 40 års oppjening for å få fulle pensjoner, og de er de 20 bese årene som er avgjørende for pensjonens sørrelse. Lønn som oversiger 2G (kr ) medregnes ikke i beregningen av pensjonene. Re il alderspensjon har en fra og med fyle 67 år. Alderspensjonen ugjør summen av grunnpensjonen og illeggspensjonen. Grunnpensjonen ugjør som hovedregel G for enslige og 0,85G for gife og samboende pensjoniser og full pensjon krever a man har bodd i Norge i 40 år. Sørrelsen på illeggspensjonen er avhengig av innek og anall år en har vær i arbeid. De kreves 40 års oppjening for å få fulle pensjoner, og de 20 bese av disse besemmer sørrelsen på pensjonen. De blir gi sær illegg il de som ikke har oppjen illeggspensjon i Folkerygden eller som har en illeggspensjon som er lavere enn sær illegge. Sørrelsen på dee sær illegge fassees av soringe som en viss prosensas av grunnbeløpe. For de som av ulike årsaker ikke kan eller ikke lengre kan dela i arbeidslive blir de fra Folkerygden ubeal en uførepensjon. I prinsippe ugjør uførepensjonen de samme beløpe som uførepensjonisen ville ha få i alderspensjon dersom han/hun hadde arbeide frem il fyle 67 år. Uførepensjonen gis ved mins 50 % livs varig uførhe og ubealingene graderes eer uførhesgrad. Før uførepensjonen blir ubeal vil den rygdende ha moa sykepenger i 52 uker, dereer rehabilieringspenger og/eller aføringspenger sam evenuel en idsbegrense uføresønad frem il avgjørelsen blir a om de vil bli gi uførepensjon. 3 Regjeringen har foreslå a grunnbeløpe i Folkerygden reguleres fra il 66.82, og økningen skal gjelde fra.mai Gjennomsnilig G for 2007 er dermed

26 26 Folkerygden siller også med barnepensjon for barn yngre enn 8 år som miser en av foreldrene sine. Denne pensjonen ugjør 40 % av G for førse barn og 25 % av G for hver av de øvrige barna, men skal fordeles lik mellom alle barna. Dersom begge foreldre faller fra vil de gjelde gunsigere beingelser. Folkerygden bealer også sønader som sykepenger, aføringssønad, søe il enslige forsørgere, arbeidsledighesrygd og gravferdshjelp. Den rygdede gjennom Folkerygden kan også søke om illegg i pensjoner og andre sønader. De vil gjennom den nye pensjonsreformen bli en rekke endringer i hvordan folkerygden fungerer, og disse kommer jeg ilbake il under virkningene av pensjonsreformen. Alderspensjonen er inneksavhengig og alle alderspensjoniser er imidlerid garaner en minsepensjon. Minsepensjonen har øk vesenlig siden folkerygden ble innfør i 967, og spesiel sors var økningen i 998. Minsepensjon ugjør summen av grunnpensjonen, særillegge og evenuel forsørgerillegge. Forsørgingsillegg gis il pensjonis som forsørger ekefelle eller barn under 8 år. Forsørgingsillegge er inneksprøvd og ugjør maksimal 0,5G for ekefelle og 0,4G pr. barn. Grunnepensjonen er G for enslig og normal 0,85G hvis vedkommende er gif eller har samboer. I abell 2. nedenfor ser man noen enkle beregninger for minsepensjonen. Har bruk gjennomsnilig G for 2007 i beregningene 4. Tallene er i anall kroner. enslig pensjonis Pensjonis med forsørgerillegg Grunnpensjon Særillegg (G * 0,7933) Forsørgingsillegg (G *0,5) minsepensjon ,5 En pensjonis som har vær yrkesakiv moar illeggspensjon. Pensjonsyelsen besår da av grunnpensjonen, illeggspensjonen pluss e evenuel forsørgerillegg. Tilleggspensjonen er 4 Gjennomsnilig G for 2007 er på kr Kilde: hp://www.ska.no/ska/nyheer_arkiv/ideell_innek/

27 27 avhengig av pensjonsgivende innek som yrkesakiv. Pensjonsgivende innek er lønnsinnek og beregne pensjonsinnek som selvsandig næringsdrivende eller akiv eier i selskap som er gjensand for deling. Forusening for full illeggspensjon er a de må være minimum oppjeningsid på 40 år. Tilleggspensjon skal for dem som er yrkesakive eer 992 beregnes på denne måen: (Anall oppjeningsår il og med 99)/40 * 0,45 * G* slupoengall + (anall oppjeningsår fra og med 99)/40 * 0,42*G*slupoengall Maksimal illeggspensjon for en som blir yrkesakiv eer 992 med grunnbeløpe som gjelder fra mai 2007, (0,42*66.82*7 = ). Så dersom personen er enslig vil maksimal illeggspensjon ugjøre ( ). I abell 2.2 under viser beregningsmeoden for slupoengall, og som man ser er disse avhengig av sørrelsen på arbeidsinneken. pensjonsgivende innek (PI) beregninger av pensjonspoeng PI mindre enn 6G (PI - G)/G PI mellom 6G og 2G (6G + /3 (PI - 6G) - G) / G PI over 2G 7 Som man ser av abellen vil slupoengallene beregnes forskjellig eer inneksnivåe. De er egne beregningsregler for de som har jen under 6G, mellom 6G og 2G og il de som har jen over 2G. De er ikke mulig å oppnå slupoengall over 7, så dermed vil alle de som har en innek på over 2G ha slupoengall 7, som gir maksimal illeggspensjon fra Folkerygden.

28 28 I abell 2.3 får man en oversik over sammenhengen mellom innek og alderspensjon fra folkerygden 2007 kroner. 5 Innek alderspensjon pensjon i % av innek ,5 % ,0 % ,0 % ,0 % ,8 % ,8 % Fra abellen ser man a pensjonens prosenvise andel av inneken vil reduseres eer hver som inneken øker. For de som er medlem i Saens Pensjonskasse vil full alderspensjon ugjøre 66 % av pensjonsgrunnlage og dee oppnås eer 30 års jeneseid. Saens Pensjonskasse ble eabler i 97 og har vær en forvalningsbedrif siden 200. Saens Pensjonskasse adminisrerer pensjonsordningen for sasansae sam sore deler av undervisnings- og forskningssekoren. Saens Pensjonskasse har nærmere en million personkunder fordel på 600 bedrifskunder og forvaler oppjene pensjonsreigheer på en verdi av 330 mrd. kroner. I pensjonsgrunnlage eller lønn innil 2G med 00 %, og lønn uover 2G eller ikke med. Disse pensjonene vil også økes i ak med grunnbeløpe i Folkerygden, og har også en samordning med Folkerygden ved full oppjeningsid. Tilleggspensjonen samordnes bor og 0,75G av grunnbeløpe samordnes bor. For pensjonis, samordnes hele pensjonen fra Folkerygden bor, med unnak fra 0,05G. I de flese ordninger med avalefese føridspensjon kan arbeidsakeren gå av ved fyle 62 år, men de eksiserer noe forskjellig regelverk i offenlig og priva sekor. 5 Tallene er hene fra Vial Forsikrings pensjonskalkulaor, og baseres på G= (Grunnbeløp juni 2006 frem il mai 2007).

29 29 Tabell 2.4 oppsummerer forskjellene mellom pensjonene i priva og offenlig sekor. Priva sekor: Pensjonen ubeales fra Folkerygden. Pensjon = uførepensjon vedkommende ville ha få dersom han hadde bli ufør på pensjoneringsidspunke + e skaefri beløp på kr 950 pr mnd. Dersom føridspensjonisen har arbeidsinnek som oversiger 5000 avkores føridspensjonen, og denne avkoringens svarer il ny arbeidsinneken sørrelse i forhold il idligere personinnek. Offenlig sekor: Til fyle 65 år ubeales føridspensjon fra Folkerygden. Pensjon = uførepensjon vedkommende ville ha fra Folkerygden dersom han hadde bli ufør på pensjoneringsidspunke + e skaeplikig beløp på kr pr år. Fra fyle 65 å ubeales føridspensjon eer saens pensjonskasses regelverk, dersom dee gir en høyere ubealing. Pensjon = 67 % av pensjonsgrunnlage på pensjoneringsidspunke, og har samme avkorningsregler som i priva sekor. Ordninger som kommer i illegg il Folkerygden har som formål å ye illeggsyelser, og disse er noe forskjellig uforme for offenlig og priva sekor. Innføringen av obligaorisk jenesepensjon som råde i kraf fra. juli 2006 hadde som formål å ye illeggsyelser. De finnes også ulike former for føridspensjonsordninger for de som har re eller velger å gå av før fyle 67 år. En av de vikigse frivillige føridspensjonsordningene er ordningen om avalefese pensjon (AFP) som i dag omfaer ca.60 % av alle yrkesakive. AFP gir arbeidsakerne re il å moa pensjon oppil fem år før den ordinære pensjonsalderen og pensjonen som da ubeales beregnes som om man hadde dela i arbeidslive il fyle 67 år. De er også en sørre og sørre andel av AFP pensjonisene som velger idlig avgang og dee medfører redusering i den oale arbeidsyrken og de er mange som ønsker å avvikle denne ordningen fordi den gir dårlige inceniver il å arbeide selv med god helse. I illegg il yelsene fra de obligaoriske pensjonssyseme og de supplerende ordningene kan man egne individuelle pensjonsavaler gjennom sparing eller kjøp av pensjonsforsikringer.

30 Pensjonsreformen De ble av Regjeringen Solenberg i 200 nedsa en pensjonskommisjon med fylkesmann Sigbjørn Johnsen som leder. Oppgaven denne kommisjonen fikk var å avklare hovedmål og prinsipper for e samle pensjonssysem i Norge, og denne rapporen ble lag frem januar med e forslag il ny pensjonsreform. Soringe vedok hovedprinsippene for pensjonsreformen mai 2005, og som førse ledd i reformen ble obligaorisk jenesepensjon innfør fra og med juli Den oale pensjonsreformen forvenes ikke å re i kraf før 200 og den vil hovedsakelig gjelde for de som er fød eer 965. De som er fød før 950 vil ikke berøres av reformen, personer fød i årene vil få en kombinasjon av dagens sysem og den nye reformen. Endringene som pensjonsreformen medfører har perspekiver mo Som e eksempel for de lange linjene i pensjonssyseme vil de førs i år (2007) skje a de førse pensjonisene med full oppjening i Folkerygden går av med pensjon. Pensjonssyseme har som mål å gi inspirasjon il arbeid og ree opp skjevheer. E god velferdssysem skal beskye de svakese og den nye oppjeningsmodellen i folkerygden skal gi de med lave og middels inneker mer å leve for enn dagens sysem. Grunnlage for pensjonsreform kommer av a Norge som alle andre OECD land opplever en radikal endring i befolkningssrukuren med a en sadig sørre andel av befolkingen eldres, og derfra urykke eldrebølgen. Fremidens alderspensjoniser vil være flere, leve lengre og ha sørre reigheer il illeggspensjoniser enn dagens pensjoniser som er en naurlig følge av a folkerygden modnes som pensjonssysem. Forholdsalle mellom personer over 66 år og personer i aldersgruppen år, som skal finansiere pensjonene med skaeinnbealinger, forverres fra i dag 4,6 il 2,7 i år 2050 i følge beregninger fra Saisisk senralbyrå 7. I dag er analle alderspensjoniser i Norge ca og de anas a dee analle vil være doble i år Denne sore endringen i befolkningssrukuren vil ha beydelige konsekvenser for de offenlige ugifene som pensjonsugifer, sykehusjeneser og eldreomsorg. Folkerygdens ugifer il alderspensjon er anslå il å øke fra dagens 0 % il i overkan av 20 % av 6 NOU 2004: Moderniser folkerygd- bærekrafig uvikling for framida. Se hp://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2004/nou hml 7 allene er hene fra uviklingen i middelalderalernaive i fremskrivningene il Saisisk Senralbyrå, 2005

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

SNF-rapport nr. 21/04

SNF-rapport nr. 21/04 SNF-rappor nr. /04 PRISIN V FORSIKRINSKONRKER MED RENERNI av Roger F. Peersen Eirik M. Samnøy SNF-Prosjek nr. 7000 SMFUNNS- O NÆRINSLIVSFORSKNIN S Bergen, November 004 Dee eksemplar er fremsil eer avale

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9 [ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008 Ny lederduo i NTL NAV side 9 Redakøren Hva vil vi med NAV? I dee nummere har vi fokus på NAV-konor. Hvordan skal vi følge opp brukerne? Skal vi jobbe som

Detaljer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer Iveseriger og ska Løsomhe av fiasiveseriger før og eer ska Løsomhe av realiveseriger eer ska Avhedelse (salg) av aleggsmidler Egekapialavkasig eer ska Joh-Erik Adreasse 1 Høgskole i Øsfold Skaesaser med

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

Rådgiver ikke portvakt

Rådgiver ikke portvakt KARINE NYBORG 1 Professor ved Økonomisk insiu, Universiee i Oslo, og rådgiver ved Frischsenere TEMA SYKEFRAVÆR Rådgiver ikke porvak Hvem voker poren il sykelønnsordningen? Her er e mulig svar: Ingen. Faslegen

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSer Reledning for gjennomgang og serifisering av pelsdyrgårder i henhold il pelsdyrnæringens kvaliessandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhe... 3 3. Drif av serifiseringssyseme...

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere Innskuddspensjon Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere SKAGEN Fondene Etablert i 1993 63 ansatte i Stavanger, Ålesund, Oslo, Bergen, Trondheim og Stockholm Uavhengig Formelt Stavanger Fondsforvaltning

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer