Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?"

Transkript

1 Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen Med Saoils Snøhvi-prosjek i Hammerfes har flyende naurgass, eller LNG som de også kalles, komme i skudde som aldri før i Norge. Men de er ikke bare i Norge LNG opplever e oppsving. Kosnadene ved å produsere LNG har fal krafig siden sluen av 1990-alle. Mange forvener a de skal falle yerligere, og dee har gi en hel ny opimisme i bransjen. Vi siller likevel spørsmål om kosnadene vil forsee å falle. For å kunne spå om fremidig kosnader er de vikig å vie hva som har dreve kosnadsuviklingen hisorisk. Vår forskning yder på a de er øk konkurranse mellom leverandører av LNG eknologi, og ikke øk erfaring eller eknologisk uvikling. Effeken av øk konkurranse avar i seg selv rask. Dermed kan de virke som poensiale for forsa kosnadsfall er lie. 1. Innledning Hva har dreve falle i kosnader for produksjon av flyende naurgass (LNG), og er de sannsynlig a kosnadene vil forsee å falle? I denne arikkelen vil vi gi en økonomisk analyse av uviklingen i kosnader for LNG-produksjonsanlegg siden kommersialiseringen av denne indusrien i En sor del av verdens kjene gassressurser ligger for lang unna poensielle brukere il a ranspor via rørledning kan bli lønnsom. Dee gjelder sorparen av gassressursene i Asia, Sør-Amerika og Midøsen, sam ressurser i arkiske srøk som f.eks. de norske gassforekomsene i Barenshave. I slike ilfeller er ranspor av flyende gass på skip den mes akuelle muligheen for å få solg gassen il slubrukere. Flyende gass omales gjerne som LNG, dvs. forkorelsen for Liquefied Naural Gas. For å omgjøre naurgass fra e gassfel il LNG må gassen kjøles ned il C. Dee er en kosbar og svær kapialkrevende prosess med inveseringer på flere ialls milliarder kroner. Likevel synes usikene for LNG å være bedre enn noensinne. Gassbransjen ror på kosnadsfall i produksjonen, se f.eks. EIA (2003). Hisorisk har mange LNG-prosjeker bli kanseller eller usa neopp pga. for høye kapialkosnader. Nå som kapialkosnadene per produser enhe for e ny LNG produksjonsanlegg har bli halver, er opimismen definiiv komme ilbake. Gass som e renere brensel enn kull opplever dessuen en serk økende popularie som energibærer. Videre medfører dereguleringen av de sore gassmarkedene Mads Greaker er forsker ved gruppe for peroleum og miljøøkonomi i Saisisk senralbyrå (mgr@ssb.no) a de blir sadig leere å få solg LNG. De nordamerikanske markede blir også mer og mer avhengig av LNG-impor når egenproduksjonen på dee koninene sagnerer. LNG er en forholdsvis ny eknologi. Til ross for a de førse anlegge kom i drif så idlig som i 1964, var de ikke mer enn 18 anlegg i drif på verdensbasis i 1999 (hver anlegg inneholder rikignok ofe flere selvsendige produksjonsenheer). E sor anall empiriske sudier viser a produksjonskosnadene for nye eknologier gjerne faller dramaisk eer hver som akkumuler produksjon av den nye eknologien øker. Denne sammenhengen urykkes ofe ved såkale lærings- eller erfaringskurver. F.eks. viser erfaringskurver for vindkraf a prisen på vindenergi har fal med 18 prosen for hver dobling av akkumuler produksjon, se IEA (2000). Dersom kosnadene for LNG følger en slik erfaringskurve er de anakelig god grunn il å forvene fremidig kosnadsfall. Vår hypoese har vær a produksjonskosnadene for LNG følger en erfaringskurve. Vi har derfor esimer en erfaringskurve for LNG produksjonsanlegg baser på hisoriske kosnadsall. 2. Erfaringskurver Erfaringskurver bygger generel på en anagelse om a de er læring ved akkumuler produksjon som forårsaker falle i kosnader. Mao. er de ikke f.eks. anall år med produksjon av LNG-anlegg som er avgjørende. De virker på mange måer opplag a bare erfaring med fakisk konsruksjon av anlegg gir rom for innsparinger i form av mer effekive ansae, mer rasjonelle byggemeoder, kunnskap om alernaive prosesser, mer rene ledelse ec. Erik Lund Sagen er førsekonsulen ved gruppe for peroleum og miljøøkonomi i Saisisk senralbyrå (saa@ssb.no) 45

2 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Økonomiske analyser 6/2004 Imidlerid er erfaringskurver også en svar boks som skjuler mange mekanismer. For de førse er ofe daaene som benyes i sudier av erfaringskurver prisdaa, dvs. prisen som er beal for produke, og ikke fakiske kosnadsall. E fall i prisen kan dermed skyldes øk konkurranse, og ikke mer kunnskap slik de gjerne anas. For de andre kan vi ha skalafordeler i produksjonen. Eersom markede uvides, gir de rom for sørre produksjonsenheer og lavere kosnader pr. enhe. De vil være gal å olke dee som en effek av øk erfaring. Til slu, generell eknologisk uvikling som er uavhengig av hva som skjer i LNG markede, kan også ha påvirke kosnadene ved LNG produksjon. De er vikig å konrollere for fles mulig av disse fakorene da de vil kunne ha samme forløp og påvirkning på kosnadene som akkumuler produksjon. Uelaes fakorene, vil vi kunne overdrive effeken av læring, og anagelig få e for opimisisk syn på fremidige kosnadsfall. Effeken på kosnadene fra erfaring og eknologisk uvikling vil kunne vare i lang id, mens effeken fra øk produksjonsskala og/eller øk konkurranse vil ava lang raskere. 3. Beskrivelse av LNG-eknologien og daasee Den førse produksjonen av flyende gass i sor skala fan sed i Arzew, Algerie i I LNG-produksjonen blir ørrgass (mean) separer fra den ubehandlede felgassen, dereer nedkjøl il flyende form via kompresjon il -161 C i en energikrevende prosess. I flyende form krymper gassen ned il 1/600 av de opprinnelige volume, noe som muliggjør ranspor med skip 1. E ypisk LNG-anlegg besår av flere uavhengige prosess-og («rains»), hvor hver og kan senges uen a produksjonen fra de andre ogene i anlegge påvirkes. Vår sudie begrenser seg il å se på kapialkosnader ved LNG produksjon da disse ugjør omren 95 prosen av oale annualisere kosnader ved e LNGanlegg (IEA (2001) og DiNapoli (1986)). De rene drifskosnadene er alså ubeydelige i forhold il kapialkosnadene. For selve nedkjølingsprosessen har flere uavhengige eknologier vær inroduser på markede, men analle eknologier som fakisk har bli benye har varier serk gjennom årenes løp. En sor majorie av levere prosess-og har benye seg av eknologien uvikle av Air Producs and Chemicals Inc. (APCI). Inkluder og under oppføring har APCI konsruer 59 av oal ca. 81 og med yerligere flere og på planleggingssadie. Figur 1. Anall nye LNG prosess-og fordel på benye eknologi og oppsarsår Shell Linde BVP Technip Philips APCI De førse fem LNG-anleggene i verden, som kom mellom 1964 og 1972, benye seg imidlerid av fire ulike eknologier represener ved APCI, Philips, Technip og Black and Veach Prichard (BVP). Eer denne idlige fasen var APCI enerådende leverandør frem il 1999, da Philips i ledog med Bechel reinrodusere sin eknologi med oppsar av LNG-produksjon på Trinidad. Siden 1999 har både yske Linde med framidig LNGproduksjon ved Snøhvi-fele og LNG-produksjon i Ausralia, sam Shell med LNG-produksjon ved russiske Sakhalin, inroduser sine egne nedkjølingseknologier 2. Figur 1 viser hvordan APCI har vær en dominerende akør i en årrekke. Figuren viser anall nye prosessog pr. år fordel på de ulike produsenene av LNG eknologien. De førse årene, fra 1964 il 1972 har vi 4 ulike leverandører av prosess-og. Derefer er APCI ilsynelaende alene om leveransene av prosessog frem il Fra 1999 har vi eer hver igjen 4 leverandører av prosess-og, hvorav bare én delok i markede før Vår daase besår av 40 observasjoner (nye LNGanlegg), hvor hver anlegg besår av e eller flere prosess-og. For alle observasjonene dividerer vi oalkosnaden for anlegge på anlegges kapasie for å få enheskosnader dvs. kosnad pr. onn LNG. Alle kosnadsopplysningene sammer fra skriflige kilder dvs. arikler i bransjeidskrifer, spesielle bokugivelser om LNG, web-sider med presenasjon av LNG anlegg ec. 1 For mer om nedkjølingsprosessen, se Insiue for law, energy and enerprise, «Inroducion o LNG» (2003) og hp:// STATOILCOM/snohvi/svg02699.nsf/UNID/4FCE3D C1256BDB C 2 For mer om de ulike eknologiene, se Thomas (1997) og Shukri (2004). 46

3 Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Figur 2. Daaplo over produksjonskapasie (vensre akse) og enheskosnader (høyre akse) Mill. onn LNG per år Tabell 1. Kapasie Enheskosnad 2003 mrd$/mill onn LNG per år Deskripiv saisikk for hele daasee 2003 mrd$ / mill. onn Mill. onn LNG LNG per år per år Gjennomsni 0,3231 2,6918 Sandardavvik 0,1305 1,2994 For å esimere indusriell læring må daasee organiseres kronologisk i en idsserie. Vi bruker dao for oppsar av anlegge som ugangspunk for sorering i ilfeller hvor kosnadsopplysningen er publiser eer oppsar, mens vi bruker dao for publisering av kosnaden hvis denne er før oppsar. For å undersøke om vi også har en ren idsrend i kosnadene, har vi nummerer observasjonene u fra anall måneder påløp fra førs oppsar (anlegge i Arzew, Algerie, 1964). Alle kosnadsallene er videre inflasjonsjuser il 2003 US$. I figur 2 har vi ploe uviklingen i kapasie per prosess-og (presener i søyler ved vensre skala) og enheskosnader over id (presener i punker ved høyre skala). Tabell 1 viser gjennomsnilige kosnader per millioner onn LNG produksjonskapasie årlig og gjennomsnilig produksjonskapasie i mill. onn LNG per år per prosess-enhe (og). Tabellen viser også sandardavvik for de samme variablene i daasee. Vi ser a renden fra sluen av 1970-alle og fram il i dag har vær sadig redusere priser på LNG-kapasie samidig som prosess-ogene har bli sadig sørre. Årsakene il dee kan både være øk konkurranse, kosnadsreduksjoner som følge av læring og/eller skalafordeler i produksjonen av LNG-anlegg. 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 4. Fakorer som kan påvirke prisen på LNG-anlegg 4.1 Organisaorisk læring De er i dag 20 LNG-anlegg med il sammen 80 og i drif eller under oppføring. For mange av disse anleggene har de bli gjor uvidelser med eksra og flere år eer oppsaren av anlegge. Vår hypoese er a organisaorisk læring skjer som e resula av konsruksjon av nye og, uavhengig av om dee oge er en uvidelse eller saren på e ny anlegg. Vi anar videre a sørrelsen på oge (prosess-kapasieen) ikke har beydning for læringsraen. Læring kan skje på mange ulike måer. Anlegge produser av Philips i Kenai, Alaska, har kun e og, men har produser med over 95 prosen av årlig kapasie i mer enn 30 år. Dee har anagelig bidra il a illien il e-ogs anlegg har bli syrke, og vi ser a flere anlegg eer 1999 er bli baser på e prosessog. Øk illi il sabile leveranser gjennom erfaring med produksjonen kan også ha medfør a radisjonell overdimensjonering av LNG-anlegg for å sikre levering i henhold il konraksforplikelser har bli one ned med reduksjoner i kapialkosnader for senere anlegg som en konsekvens. 4.2 Erfaringsbaser FoU For mange eknologier har hisorien vær prege av e eller flere eknologiske skif hvor kosnadene faller drasisk. Til ross for sadig fokus på eknologisk framgang ved LNG-produksjonen i bransjeidskrifene har vi ikke funne noen sore eknologiske gjennombrudd som kan ha før il slike drasiske skif i kosnadene. Vi har derfor ikke med noen egne variable for erfaringsbaser FoU. Mange av de eknologiske nyvinningene de snakkes om ser u il å ha vær prosessoriener, da de førs og frems har reduser drifskosnadene. En gradvis reduksjon av energiinensie gjennom uvikling av kompressordesign og mer effekive urbiner er kanskje de vikigse eksemple på dee. Mens energibehove il verdens førse LNG-anlegg i Arzew, Algerie, var 509 kwh per onn LNG, har dagens anlegg e energibehov rund kwh per onn LNG. Vår sudie fokuserer imidlerid kun på kapialkosnader ved nedkjøling da disse ifølge våre kilder ugjør 95 prosen av kosnadene, og vil ikke a inn over seg slike effeker. 4.3 Skalafordeler E LNG-anlegg har en gi kapasie mh. hvor mye LNG anlegge kan produsere årlig, ofe angi i millioner onn LNG per år. De er ikke uvanlig a de for mange yper av produksjon eksiserer skalafordeler i produksjonen, dvs. a enheskosnaden faller med økende produksjonskapasie. I e LNG-prosjek kan de være skalafordeler både mh. anlegges oale 47

4 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Økonomiske analyser 6/2004 kapasie og kapasieen il hver enkel prosess-og. Siden hver og er en selvsendig produksjonsenhe, vil vi ana a skalafordeler i selve nedkjølingen førs og frems er knye il og sørrelse. Vi observerer a eldre LNG-anlegg gjerne besår av mindre og flere og, mens nyere anlegg besår av sørre og færre og, ofe bare e. Årsaken il a eldre anlegg ikke ble konsruer med sørre og kan være fokus på leveringssikkerhe hvis e og svike i indusriens sarfase. En annen årsak kan være a daidens eknologi ikke illo sørre og, da spesiel effekivieen og yeevnen il enkelkomponener, f.eks. gassurbiner, har forbedre seg berakelig siden 1970, se Troner (2001). 4.4 Generell eknologisk uvikling Som nevn har enkele eknologier ved LNG-produksjon, f.eks. gassurbiner, forbedre seg uavhengig av uviklingen i selve LNG-indusrien. De samme vil rolig også gjelde for prosessyringseknologi generel iom. uviklingen vi har ha innenfor informasjonseknologi. Dee implemeneres i analysen ved å inkludere en ren idsrend i vår erfaringskurve modell. Denne ville plukke opp evenuelle kosnadsreduksjoner som ikke kan knyes il akkumuler anall og eller skalafordeler. 4.5 Konkurranse mellom ulike leverandører av LNG-eknologi I likhe med de flese idligere sudier av erfaringskurver inneholder daasee vår heller ikke fakiske kosnadsall, men prisen på sluproduke (prosessog) beal av kjøper il produsen. Dee innebærer a vi må a hensyn il evenuelle endringer i påslage på variable kosnader over id, dvs. såkal «mark-up prising». Mark-up prising er mulig dersom konkurransen, dvs. anall ilbydere, i e gi marked er lav, noe som har vær ilfelle for ilbude av nedkjølingsenheer il produksjon av LNG (se figur 1). Vi har derfor inkluder en eksplisi modellering av markedsmak og prispåslag i vår sudie med bruk av o ulike modellvarianer for konkurransen i markede. I den førse varianen modellerer vi såkal «Cournokonkurranse», dvs. vi anar for hver idsperiode a e gi anall leverandører av LNG eknologi konkurrerer om markedsandeler ved å besemme anall oppdrag de er villig il å påa seg gi eerspørselen eer LNGkapasie. Denne eerspørselen anar vi avhenger av prisen på råolje dvs. a høyere pris på råolje fører il øk eerspørsel eer LNG al anne lik. Prediksjonene fra en slik modell ilsier a sørrelsen på prispåslage vil være posiiv avhengig av nivåe på oljeprisen, og negaiv avhengig av analle konkurrener. I de andre alernaive il konkurranse i markede for LNG-nedkjøling går vi mer direke på den fakiske observere siuasjonen hvor flere akører forlaer markede i begynnelsen av 70-alle. Dee kan ligne på en såkal «war of ariion» siuasjon (se Tirole 1997) ((hereer; uholdenheskrig)). En uholdenheskrig kjenneegnes av øff priskonkurranse i en iniial periode, og ender med a kun én ilbyder blir igjen i markede slik vi har se for APCI i sore deler av perioden. For å modellere uholdenheskrig anar vi Berrandkonkurranse med perfeke subsiuer i perioder med mer enn en leverandør av kjøleeknologi, dvs. de ulike kjøleeknologiene anas å ha like egenskaper som f.eks. egnehe i ulike klima, slik a bare pris avgjør hvilken eknologi som velges. Hisorien har f.eks. ikke vis noen merkbar forskjell i ermodynamisk effekivie mellom de ulike nedkjølingseknologiene, se Troner (2001). Berrand konkurranse med perfeke subsiuer medfører a når anall konkurrener er o eller flere, vil prisen være lik variable kosnader i produksjonen av en enhe nedkjølingskapasie. Dersom vi har konsane marginalkosander, og produsenene også har fase kosnader, vil kun én produsen kunne overleve slik konkurranse. Dee rimer bra med APCIs monopolsiuasjon i perioden Andre fakorer I illegg il selve nedkjølingsenheen vil ofe feluvikling, rørledninger fra gassfele og havneanlegg for lagring og lasing av LNG på spesielle LNG-skip være sore ugifskomponener i e LNG-prosjek. Dee gjelder spesiel for nye prosjek, såkale «greenfields», og i mindre grad for uvidelser av eksiserende anlegg. Spesiel fasilieer og infrasrukur direke relaer il LNG-anlegge, f.eks. havneanlegg, er noen ganger inkluder i de offisielle kosnadene og gjør de nødvendig å konrollere for i denne analysen. På grunn av daamangel gjør vi dee indireke ved å bruke en såkal dummyvariabel for anlegg hvor infrasrukur er inkluder i kosnadene. Miljø- og sikkerhesreguleringer kan være vikige inceniver for å redusere drifskosnader gjennom f.eks. å redusere uslipp av klimagasser ved mer effekiv forbrenning av gass il drif av anlegge. Vi mangler imidlerid gode nok daa for å konrollere for effeker fra ekserne reguleringer. Dee gjelder også for ulike kosnader forbunde med ulik kvalie på felgassen, f.eks. svovelinnhold, sam CO 2 -håndering, noe som kan kreve særegne og fordyrende behandlingsanlegg. 5. Modell og resulaer 5.1 Modellen Vi har ønske å a hensyn il fles mulig av kosnadselemenene nevn i punk 4.1 il 4.6. Baser på lierauren om erfaringskurver har vi benye flg. modell for enheskosnadene ρ (mål i US $ pr. kapasiesenhe): (1) ρ = α mu 0 α 1 g α2 α3 exp α4( da ) ( w, m ) exp Q ( ) n q 48

5 Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass hvor mu(w,m ) er en mark-up funksjon som ar hensyn il de o formene for konkurranse som nevn under punk 4.5. Argumene w er oljeprisen (regne som sise 5 års gjennomsni på idspunke for anlegg ), og argumene m er anall LNG kjøleeknologi konkurrener på idspunke for inngåelsen av konraken om anlegg. Mark-up funksjonen ser videre slik u: (2) β 1 β Courno ilfelle: 2 mu ( w, m ) = w m, Berrand ilfelle: 3 w exp mu( w, m ) = 1, β β. 4, m = 1 m 2 I Courno ilfelle vil mark-up en variere koninuerlig med anall konkurrener m, mens den for Berrand ilfelle vil skife og bli lik 1 dersom anall konkurrener m er 2 eller flere. Foregne på parameerene β i, i=1,4 foreller oss direke hvordan kosnadene blir påvirke. F.eks. vil β 2 < 0 bey a flere konkurrener senker enheskosnaden for ubygger. Nese variabel i ligning (1) er g som ar verdien 1 når infrasrukurkosnader er med i oalkosnaden for anlegge, og verdien 0 ellers. (Se punk 4.6 over). Organisaorisk læring og erfaringsbaser FoU plukkes begge opp av variabelen Q som måler anall konsruere prosessog på idspunke for inngåelse av konrak (se punk 4.1 og 4.2 over). En negaiv α 2 beyr a vi har en erfaringskurve effek dvs. enheskosnadene faller med akkumulere anall og. Evenuelle skalafordeler dekkes av variabelen (q /n ) som angir kapasieen pr. og for anlegg, se punk 4.3 over. En negaiv α 3 innebærer a enheskosnadene blir lavere jo sørre kapasie hver enkel og i e anlegg har. Tilslu har vi variabelen (da ) som søker å fange opp generell eknologisk uvikling (se punk 4.4 over). Variabelen måler anall måneder som har gå siden de førse anlegge ble bygge for anlegg. Vi har også se på varianer av modellen over f.eks. med egne eknologi-dummier, og vi har forsøk å dele opp daasee på ulike måer. Hovedresulaene er som følger: 5.2 Resula ved Courno-konkurranse Overraskende nok finner vi hverken robuse effeker fra læring eller skala på prising av LNG-kapasie. Samidig finner vi heller ikke noe som anyder sysemaisk ulik prisseing mellom de ulike eknologiene. Derimo finner vi serke effeker fra variasjoner i oljepris og anall konkurrener. Som forvene u fra modellen har oljepris en posiiv innvirkning på prisseingen av LNG-produksjonskapasie, mens anall konkurrener har en negaiv effek. Videre kan vi idenifisere en generell eknologisk uvikling som har medfør gradvis lavere priser. Selv om denne effeken er signifikan, er den ikke sørre enn ca. 0,5prosen årlig i perioden 1970 il Ved uelaelse av variable for både læring og skala forklarer vår modell ca. 84 prosen av variasjonen i fakisk observere priser, mo 85,5 prosen hvis disse inkluderes. Fravære av robuse effeker fra læring og skala må sies å være overraskende, da disse elemenene ofe er knye il uviklingen av nye eknologier. Særlig gjelder dee skala, som gjerne omales i forbindelse med kosnadsreduksjoner i LNG-indusrien. 5.3 Resula esimering av modellen på kun LNG-anlegg med APCI-eknologi Siden APCI var den enerådende leverandøren av LNGeknologi i nærmere 30 år, vil dee selskape kunne ha ha en selskapsspesifikk læring mh. kosnadsreduksjoner. Vi har derfor også ese Courno modellen på e daase besående uelukkende av LNG-anlegg lever av APCI. Resulaene fra denne modellen er imidlerid ilnærme lik resulaene fra modellen med Courno-konkurranse og full daase, dvs. både anall konkurrener og en generell idsrend har robuse effeker på prising av LNG-anlegg. Oljeprisen har også nå en posiiv effek, men den er ikke lenger signifikan. 5.4 Berrand-konkurranse med bruk av hele daasee Til slu forsøke vi med modellen av uholdenheskonkurranse på hele daasee. Resulaene ga imidlerid ingen avvik mh. variablenes effek og robushe sammenligne med resulaene fra Courno modellen (se avsni 5.2 over). Dessuen hadde denne modellen en generel mindre forklaringskraf enn Courno modellen. Ingen av kjøringene ga alså noen sammenheng mellom erfaring eller skala i produksjonen av LNG-anlegg og enhesprisen på produksjonskapasie. For en mer uførlig og dealjer beskrivelse av modellen, den økonomeriske meoden og resulaene, se Greaker og Sagen (2004). 6. Konklusjon I vår arbeid viser de seg a svingningen i anall konkurrener forklarer meseparen av de «ilsynelaende» kosnadsfalle ved produksjonen av såkale prosess-og for produksjon av flyende gass (LNG). Fakisk klarer vi ikke å påvise noe læring overhode. Årsaken kan være a monopolilsanden i markede har gi for dårlige inceniver il organisaorisk og eknologisk uvikling. Alernaiv kan de samlede anall anlegg ha vær for få il å see i gang læreprosessen. De 49

6 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Økonomiske analyser 6/2004 kan selvfølgelig også hende a lærepoensiale re og sle ikke er il sede. Vi kan imidlerid påvise en viss kosnadsreduksjon som skyldes generell eknologisk fremgang, dvs. fremgang som har skjedd hel uavhengig av anall produksjonsenheer. Når de gjelder usikene for fremidig kosnadsfall, er disse dermed usikre. Effeken av den generelle eknologiske fremgangen er mege svak ca. 0,5 prosen pr. år. Videre er effeken av øk konkurranse i seg selv forbigående. Prisen faller når markede går fra monopol il flere konkurrener, men vil anagelig ikke falle mye mer selv om konkurransen mellom ulike leverandører av LNG eknologi øker yerligere. Fremidig kosnadsfall avhenger dermed av a de skjer læring. Læring har imidlerid ikke skjedd idligere, så å spå om fremidig læring blir kun spekulasjoner. 7. Referanser DiNapoli, R. (1986): Evoluion in LNG Projec Coss and Esimaion Techniques for New Projecs, The LNG Conference, Los Angeles. Greaker, M. og E. L. Sagen (2004): Explaining experience curves for LNG liquefacion coss: Compeiion maers more ha learning, Discussion Paper No.393, Saisisk senralbyrå. Insiue for Energy, Law and Enerprise (2003): Inroducion o LNG, Universiy of Houson Law Cener, Inernaional Energy Agency (2000), Experience Curves for Energy Technology Policy, OECD/IEA Inernaional Energy Agency (2001), World Energy Oulook 2001, OECD/IEA EIA (2003): The Global Liquefied Naural Gas Marke: Saus and Oulook, Energy Informaion Adminisraion, U.S. Deparmen of Energy, December Shukri, T. (2004): LNG echnology selecion, Reprin from Hydrocarbon Engineering, February 2004, p (hp:// publicaions/ ech_papers2/files/tariqlng) Thomas, V. (1997): Compeiion and Technology, Peroleum Economis, Augus Tirole, J. (1997): The Theory of Indusrial Organizaion, The MIT Press. Troner, A.. (2001): Technology and Liquefied Naural Gas: Evoluion of Markes, James A. Baker III Insiue for Public Policy, Rice Universiy, November

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 . Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14 Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom»)

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom») 1 Jon Vislie; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesningsnoa #2 Virkninger av ubalanser produkiviesveks («Baumols sykdom») I Forelesningsnoa #1 så vi på generelle likevekseffeker i en o-sekor-økonomi,

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014 Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Løsningsforslag øving 6, ST1301

Løsningsforslag øving 6, ST1301 Løsningsforslag øving 6, ST1301 Oppgave 1 Løse Euler-Loka ligningen ved ruk av Newon's meode. Ana a vi har en organisme med maksimal alder lik n år. Vi ser kun på hunnene i populasjonen. La m i være anall

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

MAT1030 Forelesning 26

MAT1030 Forelesning 26 MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I

Eksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3001 Økonomeri I Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdao: 1. desember 2017 Eksamensid (fra-il): 5 imer (09.00-14.00) Sensurdao:

Detaljer

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Besvarelsen av oppgavene nedenfor vil ugjøre de vesenlige grunnlage for karakergivningen, og ugangspunke for den munlige eksaminasjonen. De er meningen

Detaljer

Humankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden

Humankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden Humankapialens rolle for den økonomiske veksen i Norden Achraf Bougroug Masergradsoppgave i Samfunnsøkonomi Ved økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 18. augus 2008 i Forord Arbeide med denne oppgaven

Detaljer

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management Logisikk og ledelse av forsyningskjeder Kapiel 4 Del A - Prognoser M200 Innføring i Suin Man Rasmus Rasmussen PREDIKSJON En prediksjon (forecas forecas) er en prognose over hva som vil skje i framiden.

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06 Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen.

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Konsekvenser ved utsettelse av klimatiltak

Konsekvenser ved utsettelse av klimatiltak Konsekvenser ved useelse av klimailak av Cecilie Skjellevik Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi Universiee i Bergen, Insiu for økonomi Juni 2008 0BForord Forord

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar

Detaljer

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007. Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke

Detaljer

Subsidier til klimavennlige teknologier.

Subsidier til klimavennlige teknologier. Subsidier il klimavennlige eknologier. En sudie av opimale yper og baner. Beae Ellingsen Maseroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 04.05.2009 I Forord Denne oppgaven er skreve

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 36 Eksamensdao: 23. mai 2014 Eksamensid (fra-il): 6 imer (09.00 15.00)

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Sensorveiledning ECON2200 Våren 2014

Sensorveiledning ECON2200 Våren 2014 Oppgave a) Sensorveiledning ECON00 Våren 04 f( ) + ln f ( ) 6 b) ( ) ( ) f( ) + f ( ) + + + De er ikke krav om å forenkle il en besem form, alle svar er ree. c) f( ) ln g ( ) g ( ) f ( ) g ( ) d) e) f)

Detaljer

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web NTNUs elefonsvar-jenese: Bruksanvisning for NTNUs elefonsvar-jenese på web 1 Pålogging For å logge deg inn på web-siden, beny adressen: hp://svarer.lf.nnu.no Lag bokmerke/legg il siden i Favorier, slik

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Usa eksamen i: ECON315/415 Inroducory Economerics Eksamensdag: Fredag 11. augus 26 Tid for eksamen: kl. 9: 12: Oppgavesee er på 5 sider Tillae hjelpemidler: Alle

Detaljer

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013 Kor om ny reguleringskurvelogikk Trond Reian 19/8-2013 Hensik Hensiken med en reguleringskurver er å angi sammenhengen mellom en angi minimumsvannføring (apping) og nødvendig magasinvolum på årlig basis.

Detaljer

Norsk prosessindustri ved utvidelsen av EUs kvotesystem etter 2012

Norsk prosessindustri ved utvidelsen av EUs kvotesystem etter 2012 Norsk prosessindusri ved uvidelsen av EUs kvoesysem eer 2012 En eoreisk ilnærming il endringene i bedrifenes rammebeingelser Liv Mari Halen Maseroppgave ved Økonomisk Insiu UNIVERSITETET I OSLO November

Detaljer

SNF-RAPPORT NR. 24/02. Strukturfond, strukturavgift og verdsetting av fartøy. Torbjørn Lorentzen Stein Ivar Steinshamn

SNF-RAPPORT NR. 24/02. Strukturfond, strukturavgift og verdsetting av fartøy. Torbjørn Lorentzen Stein Ivar Steinshamn SNF-RAPPORT NR. 24/2 Srukurfond, srukuravgif og verdseing av farøy av Torbjørn Lorenzen Sein Ivar Seinshamn SNF prosjek nr. 5638: Uredning av srukuravgif for fiskeflåen Prosjeke er finansier av Fiskerideparemene

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd ~/sa23/eori/bonus8.ex TN STAT 23 V28 Inrodukson il bonus og overskudd Bankinnskudd Ana a vi ønsker å see e viss beløp y i banken ved id = for å ha y n ved id = n. Med en reneinensie δ må vi see inn y =

Detaljer

Distriktsrådsmøte nr 1/10-11

Distriktsrådsmøte nr 1/10-11 1 c Ledermøe - Roarydisrik 2260 Disriksrådsmøe nr 1/10-11 19.8.2010 kl 1815-21.10 Sed: Mjerskaug, Enebakk Innkal av: DG Lena J. Mjerskaug Ordsyrer: DG Lena J. Mjerskaug Delakere: Forfall: Referen: Jan

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1410

Forelesning nr.9 INF 1410 Forelesning nr.9 INF 141 29 espons il generelle C- og -kreser 3.3.29 INF 141 1 Oversik dagens emaer Naurlig espons respons il generelle C- og -kreser på uni-sep funksjonen Naurlig og vungen respons for

Detaljer

Rådgiver ikke portvakt

Rådgiver ikke portvakt KARINE NYBORG 1 Professor ved Økonomisk insiu, Universiee i Oslo, og rådgiver ved Frischsenere TEMA SYKEFRAVÆR Rådgiver ikke porvak Hvem voker poren il sykelønnsordningen? Her er e mulig svar: Ingen. Faslegen

Detaljer

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011 Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Forelesning 14 REGRESJONSANALYSE II. Regresjonsanalyse. Slik settes modellen opp i SPSS

Forelesning 14 REGRESJONSANALYSE II. Regresjonsanalyse. Slik settes modellen opp i SPSS Forelesning 4 REGRESJOSAALYSE II Regresjonsanalyse Saisisk meode for å forklare variansen i en avhengig variabel u fra informasjon fra en eller flere uavhengige variabler. Eksempel: Kjønn Udanning Alder

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

Effekten av handelsaktivitet på volatiliteten i råvarefutures. The Effect of Trading Activity on Volatility in Commodity Futures

Effekten av handelsaktivitet på volatiliteten i råvarefutures. The Effect of Trading Activity on Volatility in Commodity Futures Maseroppgave 2016 30 sp Norges miljø- og biovienskapelige universie Fakule for samfunnsvienskap Handelshøyskolen Effeken av handelsakivie på volailieen i råvarefuures The Effec of Trading Aciviy on Volailiy

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

Løsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er

Løsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er Gruppeøving 6 Elekrisie og magneisme Flervalgsoppgaver 1. Dersom en kondensaor har en kapasians på på 7.28 µf, hvor mye må plaene lades opp for a poensialdifferansen mellom plaene skal bli 25.0 V?. 15

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon Bevegelse i én dimensjon 15.1.214 FYS-MEK 111 15.1.214 1 Malab: mulig å bruke på egen PC med UiO lisens hjelp med insallasjon på daa-verksed eller i forkurs Forsa ledige plasser i forkurs: Fredag kl.1-13

Detaljer