SNF-RAPPORT NR. 24/02. Strukturfond, strukturavgift og verdsetting av fartøy. Torbjørn Lorentzen Stein Ivar Steinshamn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SNF-RAPPORT NR. 24/02. Strukturfond, strukturavgift og verdsetting av fartøy. Torbjørn Lorentzen Stein Ivar Steinshamn"

Transkript

1 SNF-RAPPORT NR. 24/2 Srukurfond, srukuravgif og verdseing av farøy av Torbjørn Lorenzen Sein Ivar Seinshamn SNF prosjek nr. 5638: Uredning av srukuravgif for fiskeflåen Prosjeke er finansier av Fiskerideparemene SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, AUGUST 22 Dee eksemplar er fremsil eer avale med KOPINOR, Senergae, 5 Oslo. Yerligere eksemplarfremsilling uen avale og i srid med åndsverkloven er sraffbar og kan medføre ersaningsansvar. i

2 ISBN ISSN ii

3 Innhold Forord...iv Innledning og bakgrunn... Hva er verdien av farøye?...2 Beskrivelse av beregningsmodellen...3 Beskrivelse av flåegrupper og variabeloversik...5 Modifisering av beregningsmodellen... Srukurendringer...2 Hvilke valg vil fiskeren gjøre?...4 Beregningsresulaer: Gruppe...5 Srukurfonde...9 Beregningsresulaer: Gruppe Beregningsresulaer: Gruppe Beregningsresulaer: Gruppe Beregningsresulaer: Gruppe Beregningsresulaer: Gruppe Beregningsresulaer: Gruppe...36 Oppsummering og kommenarer...39 Vedlegg : Avgifsbelasning for farøygruppene...47 iii

4 Forord Foreliggende rappor fra SNF inngår som underlagsmaeriale il Fiskerideparemenes videre arbeid med srukurfond for kapasiesilpasning av fiskeflåen som eer planen skal eableres i 23. Oppdrage vår har beså i å beregne hhv. verdien av farøy som delar i adgangsbegrensede fiskerier, sørrelsen på srukurfonde og opimal avgifssas. I forbindelse med prosjekarbeide har vi ha fire arbeidsmøer, inkluder oppsaringsmøe i Fiskerideparemene den 29. januar 22. Møene har vær svær konsrukive. Vi vil benye anledningen il å akke parene som har vær involver i arbeide, hhv. Line H. Dyb (Fiskerideparemene), Eirin Roaldsen (Fiskerideparemene), Ania Kjeilen Seinseide (Fiskeridirekorae), Anne Kjos Veim (Fiskeridirekorae), Jan Frederik Danielsen (Fiskerideparemene) og Jørn Pedersen (Norges Fiskarlag). Analyseopplegge og vurderingene sår for forfaernes egen regning, og kan ikke nødvendigvis ilskrives Fiskerideparemene, Fiskeridirekorae eller Norges Fiskarlag. Bergen 9. augus 22 Torbjørn Lorenzen og Sein Ivar Seinshamn iv

5 v

6 Srukurfond, srukuravgif og verdi på farøy Innledning og bakgrunn De er en ana overkapialisering i de flese flåegrupper. Overkapialiseringen eller overkapasieen gir seg urykk i a lønnsomheen er lavere enn den alernaiv ville ha vær hvis flåen kunne fiske e sørre kvanum. Probleme synes i denne omgang ikke å være a besandene er overbeskae, men a fangskapasieen anas å være for sor i forhold il TAC (Toal Allowable Cach). Fangskvoene vil neppe øke over id, og fordelingen av kvoene mellom de ulike flåegruppene er mer eller mindre gi. De beyr a hvis lønnsomheen skal øke som e resula av a de enkele farøyene skal få fiske e sørre kvanum, så er de nødvendig med srukurilak i form av reduksjon i anall farøy. De er denne ype resonnemen som ligger bak eableringen av srukurfonde. Srukurfonde skal medvirke il å redusere kapasieen i fangsledde i kysfiskeflåen. Målseingen er å få il en bedre, langsikig balanse mellom fangskapasie og ressursgrunnlag. Srukurfonde skal redusere kapasieen ved å kjøpe u farøy i adgangsbegrensede fiskerier. Srukurfonde får dermed en rolle som kjøper av farøy med reigheer eller delakeradganger, og ilbudssiden besår av alle farøyer eller redere som virkemidle er ree mo. For å få il frivillige ransaksjoner mellom kjøper og selger må de eksisere en pris på de ulike reigheene (delakeradgangene) som er knye il farøyene. Den enkele fiskers vurdering mellom de å forsee fiske eller de å gå u, er avhengig av forvene innek og velferd mellom disse o ilsandene. For å få personen il å gå u av fiske må virkemidlene oppreholde e velferdsnivå som er mins like god som forvenes ved å forsee som fisker. Ufordringen for fonde vil være å operere med incenivrikige priser og kompensasjonsordninger som får en viss andel fiskere il å gå u av fiske. Ordningen må fungere slik a de er de med laves verdseing av reigheene som går førs u av fiske. Dee ilsier a fonde bør bruke en differensier premie eller kompensasjonsordning, men syseme kan også fungere om de anvendes en felles sas. Srukurfonde skal finansiere si kapialbehov ved å avgifsbelegge førsehåndsomseningen av fisk, men de er også snakk om a myndigheene skal ilføre fonde e like sor beløp. De er videre foreslå a fonde skal virke over fem år. Srukurendringen som følger av fondes virke forusees å ikke påvirke besandssørrelsen. I forbindelse med oppreelsen av srukurfonde er de naurlig å sille følgende spørsmål: Hva er verdien av fiskefarøy som

7 skal kjøpes u av næringen? Hvor sor skal fonde være, og hvilken avgifsas skal brukes? Nedenfor skal vi se nærmere, eoreisk og empirisk, hvordan vi kan beregne verdien av fiskefarøy, og u fra dee beregne kapialbehove for fonde og opimal avgifssas. Noae er del opp i følgende deler. Førse del gjør rede for hvordan vi kan beregne verdien eller grunnrenen av de fiske som e farøy driver. Andre del beskriver hvilke flåegrupper analysen omfaer og hvilke variable som inngår i de beregningsmodellene som vi anvender. I del re gjør vi nærmere rede for hvordan vi vil måle verdien av gjennomsnisfarøye i de ulike gruppene. I denne delen gjør vi også rede for sammenhengen mellom srukurilak og verdseing av gjennomsnisfarøye. I fjerde del presenerer vi resulaene fra analysen. I den avsluende delen oppsummerer vi våre funn, og vi gjør i illegg rede for hvordan vi beregner hhv. sørrelsen på fonde og srukuravgifen. Hva er verdien av farøye? I og med a srukurfonde skal kjøpe u kapasie, vil de være nødvendig å operere med en pris på farøye. For a rederen skal være ineresser i å selge farøy med delakeradgang, må prisen ikke være lavere enn reservasjonsprisen il reder. I de følgende skal vi se nærmere på verdseing av e represenaiv farøy. Vi skal være klar over a verdien vil variere mellom farøy innen en og samme gruppe. Dee skyldes bl.a. geografiske forskjeller i ilgjengeligheen av fisk langs kysen. For å beregne verdien eller prisen er de nødvendig å neddiskonere de fremidige neoinnekene av fiske. Denne verdien represenerer prisen på den eksklusive reigheen il å fiske e besem anall onn. Hvis de viser seg a nåverdien av de fremidige innekene er null, vil også prisen bli null. Nåverdien lik null viser kor og god a med e gi avkasningskrav på kapial og arbeid, vil personen jene like mye dersom han ikke fisker. I dee ilfelle vil personen være indifferen eller likegyldig mellom å fiske eller å bruke kapialen og arbeidskrafen il andre ing. På den annen side hvis nåverdien er posiiv, beyr dee a avkasningen il fiskeren er sørre enn hva han ville ha realiser ved å benye kapialen og arbeidsinnsasen i bese alernaive anvendelse. Denne eksraavkasningen kalles for economic ren eller grunnrenen. Konklusjonen som vi kan rekke er a prisen på x- anall onn fisk vil være besem av sørrelsen på den neddiskonere fremidige neoinneken av å fiske. 2

8 Beskrivelse av beregningsmodellen I de følgende skal vi se på modellen som anvendes i denne analysen. Inveseringene som vi definerer som I skjer på idspunk =. Bruoinneken av fiske, dvs. produke mellom pris og kvanum på idspunk kan skrives som: R = p q. Kvanume fra de enkele farøy påvirker ikke prisen på fisken. Vareinnsasen og lønnskosnadene på idspunk beegnes med C = C q ), og er en funksjon av oppfiske kvanum per idsenhe. Vedlikehold av ( farøye på idspunk kan skrives som M = M ( q, ) og vi enker oss a denne ugifsposen både er en funksjon av hvor mye som blir fiske og alderen på farøye. Leveiden il farøye vil være begrense. Ana a leveiden er T-år og a skrapverdien kan urykkes som S = S(T ). Hvis vi går u fra a fiskeren allerede har inveser, vil han så overfor e odel opimeringsproblem. På den ene siden må han besemme hvor mye vareinnsas, arbeidsinnsas han vil bruke, og hvor mye som er opimal å fiske i hver periode. For de andre må fiskeren besemme den opimale leveiden på farøye. Hvis vi går u fra a renekrave il fiskeren sees il r, vil nåverdien av neoinneken eller profien π kunne urykkes som: π T r = [ pq C( q ) M ( q, )] e d I + S( T ) e rt Men de er opplag a dee urykke underesimerer verdien av x-anall onn fisk. Grunnen il dee er a fiskeressursen forsa kan beskaes eer idspunk = T. Grunnen il dee er a her er de snakk om å unye en fornybar ressurs. Vi foruseer a de eksiserer e bærekrafig reguleringsregime, i beydning a beskaningen ikke er sørre enn ilveksen. San nok er farøye nedsli, og kan urangeres på idspunk = T, men de uelukker ikke fiskeren fra å invesere i ny farøy slik a han kan forsee å fiske. Implikasjon av dee er følgende: Prisen på x-anall onn fisk er dermed en funksjon av verdien som skapes på grunnlag av alle fremidige inveseringer. Ana a reigheen il å fiske gir mulighe il k sekvensielle inveseringer, dvs. k anall farøy. Men førs definerer vi p q C( q ) M ( q, ) Z( ). Her = foruseer vi ingen eknisk framgang. Grunnrenen π j fra farøy j = 2,3,..., k kan urykkes på følgende vis: 3

9 π 2T r rt r 2T 2 = Z( T ) e d I e + S( T ) e = π T e rt π.... π 3T r r 2T r3t 3 = Z( 2T ) e d Ie + S( T ) e = π 2T T r rt r( k ) T k = [ Z( ) e d I + S( T ) e ] e = π e e r 2T r ( k ) T De fremgår av urykkene ovenfor a den neddiskonere profien summer over alle farøy danner en konvergerende geomerisk rekke. Den samlee neddiskonere profien kan derfor skrives på følgende måe: Π = k = π k = T Z( ) e r d I ( e rt + S( T ) e ) rt De sise urykke viser alså verdien av den eksklusive reen il å fiske x-anall onn fisk. Dee ilfelle urykker Π = π verdien av å fiske kvanum q =, dvs. k k x = q. Generel kan de hevdes a sørrelsen på srukurfonde vil være avhengig av anall farøy som skal ufases og verdien eller prisen på disse farøyene. Senere i noae skal vi komme inn på hvordan anall farøy som as u av fiske påvirker verdien av farøyene som blir igjen. De har vær uryk ineresse i a de farøy som rekkes u av fiske, skal være farøy som har hel årlig drif. Begrunnelsen for dee er a når denne ype farøy as u av fiske, frigjøres en viss mengde fisk som i nese omgang blir fordel på de gjenværende farøyene. I ugangspunke ser vi på gjennomsnisfarøye. Dee vil gi oss en pekepinn på hva verdien av fangsreigheene represenerer. Hvis de er gjennomsnisfarøye som skal u, vil de også være farøy som har svakere lønnsomhe og som kan kjøpes u av fiske. Gjennomsnisfarøye viser il en middelverdi for en besem variabel, men denne verdien 4

10 deler ikke uvalge i o slik medianverdien gjør. Hvis de er en del ouliers eller eksremverdien i uvalge, vil disse verdiene påvirke gjennomsnismåle. Vi skal nå gå over il å diskuere hvilke variable vi må ha for å kunne gjennomføre disse beregningene. La oss innledningsvis kommenere e ledd i urykke for nåverdien av T fiskereigheene. Ledde er Z( ) e r d. Hvis kvasirenen Z() av fiske, kan defineres som en konsan, dvs. T r rt Z ( ) = Z, får vi a Z( ) e d = Z ( e ). Sørrelsen Z kan for r eksempel beregnes som e gjennomsni baser på hisorisk daa. Disse allene må diskoneres il for eksempel 2 eller 2 verdier al eer ilgjengeligheen på allene. Vi har idligere definer overskudde per periode som Z( ) = p q C( q ) M ( q, ). I analysen har vi anvend hisorisk daa fra perioden 994 il 2 il å beregne gjennomsnisverdien av Z. Nedenfor kommer vi nærmere inn på hvilke økonomiske sørrelser som ligger bak disse urykkene. Beskrivelse av flåegrupper og variabeloversik Nedenfor blir de gjennomfør beregninger som illusrerer verdien av x-anall onn fisk. Beregningene ar ugangspunk i all fra Fiskeridirekoraes årlige lønnsomhesundersøkelser for helårsdrevne fiskefarøy. For å definere hvilke farøy som inngår i lønnsomhesundersøkelsene (helårsdrevne fiskefarøy) er de e reningsgivende, men ikke ufravikelig krav a farøyene må ha dreve fiske i mins 3 uker. De er også minimumskrav i forhold il fangsinnek. For farøy i sørrelsesgruppen 8-2,9 meer skal fangsinneken være sørre eller lik kr 5. For farøy i sørrelsesgruppen 3-2,9 meer skal fangsinneken være sørre eller lik kr 25. De er vikig å undersreke a de finnes en god del farøy som har delakeradganger i lukkede fiskerier men som ikke inngår i lønnsomhesundersøkelsen il Fiskeridirekorae, fordi de ikke ilfredssiller krave il helårsdrif. De er å forvene a disse farøyene har en lavere økonomisk akivie, og a verdien av disse er lavere enn de farøyene som denne analysen omfaer. Flåen er del opp i grupper, og vi ser nærmere på syv av disse. Tabell viser hvilke grupper de er snakk om. Tallene er for år 2. 5

11 Tabell : Farøygruppene GRUPPE G G2 G3 G4 G5 G6 G7 G8 G9 G G FARTØYTYPE DRIFTSFORM Farøy: 8-2,9m. Garn, juksa, snurrevad, linefiske i N-Norge, pluss div. fiske eer orskeare fisk i 92 S-Norge. Farøy: 8-2,9m. Ren rekeråling, rekeråling med kombinasjon og nofarøy. 87 Farøy: 3-2,9m. Garn, juksa, snurrevad, linefiske i N-Norge, pluss div. fiske eer orskeare fisk i 425 S-Norge. Farøy: 2-27,9m. Snurrevadfiske i N-Norge, pluss 65 div. fiske eer orskeare fisk. Farøy: 3m og over. Ren rekeråling, rekeråling med kombinasjon, havrekerålere men ikke rekefrysere. 6 Farøy: 3m og over. Nofiske eer sei, sild, makrell, 3 brisling m.m. Farøy: 28m eller sørre. Konvensjonelle farøy linefiske, div. fiske eer orskeare fisk. 57 Farøy: 5 BRT og over. Ferskfiskrålere, rundfryserålere og orskerålere med 8 ombordproduksjon, plass andre rålere og smårålere. Farøy: Rekefryserålere som delar og som ikke delar i rekefiske ved Grønland. 34 Farøy: Indusrirålerflåen. Trålfiske eer øyepål, obis, lodde m.m. 52 Farøy: Ringnosnurpere eer sild, lodde, makrell og havfiske eer brisling (også ringnosnurpere med 95 kolmulesesong). ANTALL FARTØY I HVER GRUPPE 2 Med ugangspunk i 29 farøygrupper eer drifskombinasjon som inngår i Fiskeridirekoraes årlige lønnsomhesundersøkelser har en sammensil il hovedgrupper. Ved sammenslåingen av farøygrupper har en i hovedsak a hensyn il farøysørrelse og redskapsbruk. De er forskjell mellom undergruppene bl.a. med hensyn il fangsmeode, farøysørrelse, drifsid og kvoe for å nevne noe. Konsekvensen av a gruppene inneholder undergrupper er a de ikke blir mulig å fange opp eller måle inerne srukurelle forskjeller og egenskaper. Vi miser alså en del informasjon ved å aggregere forskjellige grupper sammen. Med hensyn il de beregningene som vi skal gjøre, vil esimae for verdien av reigheen kun reflekere gjennomsnisverdien for reguleringsgruppen. De er gruppene G, G2, G3, G5, G6 og G som blir analyser nærmere. Dee skyldes a de er i disse gruppene a de anas a overkapasiesprobleme er sørs. I illegg il dee blir også gruppe 4 (G4) analyser. 6

12 På grunn av svingninger i ressursilgangen og dermed i både innekene og ugifene er de ikke mulig å basere beregningene på e besem år. For å redusere effekene fra svingningene bygger alle inneks- og ugifsanslagene på gjennomsnie over årene 994 il og med 2. Tallmaeriale er mer begrense for gruppe 4 og gruppe 7, hvor de bare finnes sammenliknbare all for perioden 998 il 2. Alle allene er bearbeide for de enkele år dereer diskoner il 2-verdier. Konsumprisindeksen ligger il grunn for beregning av diskoneringsfakorene. For å kunne beregne den samlee neddiskonere profien, må de gjøres anslag på hhv. bruoinneken R, de løpende ugifene il vareinnsas C, arbeidskrafkosnader, vedlikeholdskosnadene M ( q, ), inveseringsugifer I, skrapverdi S (T ), leveid på farøye T sam kalkulasjonsrenen r. Tallene som blir bruk urykker gjennomsnie pr. farøy og omfaer farøy fra hele lande. Hvilke sørrelser de ulike variablene omfaer er nærmere spesifiser i abell 2. Tabell 2: Variabeloversik SPESIFIKASJON AV VARIABLE SOM INNGÅR I MODELLEN R()=p q c(q ) M(q,) I O T,r Pos R.: Sum inneker fra fiske. Pos R4 minus posene R3, R5, R8, R2 og R3. Dvs: Drivsoff, agn, is, sal, emballasje, leid arbeidshjelp, elefon og havneavgif, diverse assuranser, diverse uspesifisere kosnader, assuranse på redskap, vedlikehold og kjøp av redskap, assuranse på farøy. Pos R8 Vedlikehold på farøy. Pos B Gjenanskaffelsesverdi. Leveiden på farøy: 2 år. Kalkulasjonsrene: 7% Disse as ikke med i kosnadsbegrepe: hhv. sosiale ugifer, produkavgif, avskrivninger på farøy, reneugifer, fakisk arbeidsgodgjørelse, kalkuler egenkapialavkasning (*). Kilde: Fiskeridirekoraes (994-2): Lønnsomhesundersøkelser for fiskefarøyer. (*) I beregningene er godgjørelse il arbeidskrafen medregne. Her er de ikke bruk fakisk ubeal lønn, men en kalkuler lønn som avspeiler en ana alernaivinnek il de som fisker. c(q ) omfaer ikke arbeidskrafkosnader. Noen kommenar il variablene som brukes i beregningene: Budsjenemnda har endre noe på oppsee på sine lønnsomhesanalyser, for eksempel i 998. Tabellene ovenfor prøver å a hensyn il disse endringene, slik a de ulike variablene måler de samme ingene se over id. Merk spesiel a produkavgifen (R3) og sosiale kosnader (R5) er hold uenfor 7

13 kosnadsmåle C q ). Dee er kosnader som er knye il arbeidskrafen, men er finansier ( ved en avgif på omseningsverdien. I beregningene er de a hensyn il denne ype avgifer ved å ilegge bruo omseningsverdien en generell avgifssas på 5%. Kosnadsmåle C( q ) inneholder heller ikke arbeidsgodgjørelse il mannskap (R2). Denne kosnadsposer beregnes separa. Beregningene bygger som idligere nevn på flere foruseninger. Noen av disse vil være svær vikige. For de førse går vi u fra a bruoinneken, dvs. innekene fra fiske R er konsan over id. For de andre ser vi bor fra a fiskefarøyene har noen skrapverdi ved urangeringsidspunke eller erminalidspunke = T, dvs. S ( T) =. For de fjerde benyer vi e avkasningskrav på 7% som forøvrig blir benye i offenlige prosjeker. For de feme opererer vi med en gi leveid på farøyene, og denne gjelder for alle gruppene. Ovenfor ble de nevne a Π = π k, represenerer den neddiskonere profien il = k gjennomsnisfarøye. De er også grunn il å påpeke a dee er en verdi som avspeiler gjeldende srukur i fiskerinæringen. Tabellen nedenfor viser hvilke gjennomsnisverdier variablene har for gruppe og. Tallene er gi i 2-kroner. De ulike variablene som er beskreve ovenfor er bli beregne for de ulike gruppene. Tabell 3: Variabelesimaer for gruppe og ANSLAG PÅ VARIABLENE FOR GJENNOMSNITTSFARTØYET I GRUPPE Tallene er gi i 2-priser INNTEKT AV FISKE R(q ) VAREINNSATS C(q ) Ekskl. Lønnsugifer VEDLIKEHOLD AV FARTØY [M(q,)] GJENANSKAFFELSES- KOST PÅ FARTØY (I O) 4885 kr kr kr kr. ANSLAG PÅ VARIABLENE FOR GJENNOMSNITTSFARTØYET I GRUPPE Tallene er gi i 2-priser INNTEKT AV FISKE R(q ) VAREINNSATS C(q ) Ekskl. Lønnsugifer VEDLIKEHOLD AV FARTØY [M(q,)] GJENANSKAFFELSES- KOST PÅ FARTØY (I O) kr kr kr kr. Tar vi ugangspunk i modellen fremgår de a beregningsresulaene vil være avhengig av hvilke verdier vi opererer med når de gjelder avkasningskrav, dvs. hvilken sørrelse vi velger på kalkulasjonsrenen r. Videre vil resulaene være avhengig av hvilken gjennomsnilig 8

14 leveid vi velger på drifsmidlene. Generel se er de grunn il å ro a den gjennomsnilige leveiden ligger e sed mellom 2 og 3 år. I våre beregninger har vi forusa a leveiden er 2 år, men den kan variere fra gruppe il gruppe. E anne punk som har sor beydning er hva arbeidskrafen koser. I beregningene har vi bruk anall årsverk mulipliser med en ana skyggepris per årsverk. Skyggeprisen eller alernaivavkasningen på arbeidskrafen er relaer il bruo gjennomsnislønn i indusrien for år 2. De er imidlerid ikke uproblemaisk å benye årslønnen il indusriarbeideren som alernaivpris på årsverke i fiske. Grunnen il dee er a e årsverk i fiske, slik de preseneres i Fiskeridirekoraes lønnsomhesundersøkelser, som ofes er sørre enn e årsverk i indusrien. For de minse gruppene, spesiel gruppene, 2 og 3 er de derimo rimelig god samsvar mellom årsverk, anall personer og anall arbeidsimer og årsverke i indusrien som i dag er 85 imer. Rikig nok er de en endens il a arbeidsimer i gjennomsni per mann er noe høyere i fiske enn i indusrien [Fiskeridirekorae (2): Lønnsomhesundersøkelser for helårsdrevne fiskefarøy 8 meer sørse lengde og over abell F side 65]. For de sørre farøy i gruppene G4, G5, G6 og G er de flere enn en person bak hver årsverk i fiskeriene, og bak hver årsverk i fiske er de flere imer enn anall imer i årsverke i indusrien. For disse gruppene må vi korrigere fiskeårsverke slik a skyggeprisen på arbeidsinnsasen blir rikig. Vi har gjor de på følgende måe: Vi har bruk resulaene i abell F (se referanse ovenfor). For å beregne anall indusriårsverk har vi mulipliser anall årsverk i fiske med gjennomsnilig arbeidsid per årsverk i fiske, og dereer divider dee produke på 85 imer som er anall imer per årsverk i indusrien. Denne meoden er bruk for gruppene G4, G6 og G. For G5 har vi mulipliser arbeidsid per mann med anall mann, og dereer divider på 85. For G5 har vi o målinger i abell F, slik a snie av disse allene blir bruk som mål på anall indusriårsverk. Beregningene bygger på 2- undersøkelsen il Fiskeridirekorae. Resulae av beregningene er presener i abellen nedenfor. 9

15 Tabell 4: Korreksjonsfakorer GRUPPE ANTALL ÅRSVERK KORREKSJONS- FAKTOR ANTALL ÅRSVERK I FISKE I INDUSTRIEN G4 6,5 8,4 8,4/6,5 =,29 G5 2,4 3,4 3,4/2,4 =,42 G6 5,9 9,7 9,7/5,9 =,64 G 4,9 8,2 8,2/4,9 =,67 Fiskeridirekoraes lønnsomhesundersøkelser er e årsverke i fiske definer som:,. gir urykk for den veide gjennomsnilige bemanningen om bord i farøye i løpe av åre. Som veker benyes drifsiden i de enkele sesonger. I foreliggende undersøkelse har vi ikke anledning il å gjøre noe nærmere analyse av dee probleme enn de som kommer il urykk i abell 4. For å oppsummere; i beregningene bruker vi gi skyggelønn per årsverk, for eksempel gjennomsnilig indusriarbeiderlønn, mulipliser med anall indusriårsverk. I og med a alernaivinneken il arbeidskrafen varierer geografisk og verdseingen av ressursen blir vurder u fra en samfunnsøkonomisk innfallsvinkel, kan de være nyig å la skyggeprisen på arbeidskrafen variere. Analog med a kapialen blir prise eer alernaivkosnadsankegangen, finner vi de på ilsvarende vis rimelig a arbeidskrafen også blir prise eer alernaivkosnadsprinsippe. For å få frem beydningen av alernaivverdien av arbeidskrafen (w) opereres de med fire forskjellige verdien på årsverke i fiske, hhv. w = kr, w = 5 kr, w = 2 kr og w = 29 kr. Sisnevne skyggepris represenerer gjennomsnilig indusriarbeiderlønn i 2. Gjennomsnilig bruolønn i fiskeindusrien (NHO-område) er ca. 24 kr og e årsverk er 85 imer. Blan de minse farøygruppene observerer vi a lønnsomheen er lav. Innjeningen er såpass lav a de ikke er i sand il å beale gjennomsnilig indusriarbeiderlønn. De er ikke sikker a denne skyggelønnen eller alernaivverdien er represenaiv for mange fiskere. De er full mulig a de også illegger andre forhold som bl.a. konroll over egen arbeidsdag, sedes beydning, osv. verdi slik a lønnsomhesbegrepe som vi opererer med ikke hel reffer eller avspeiler siuasjonen for noen av fiskerne. En annen grunn il å operere med en skyggelønn er a lønnen i fiske er en direke funksjon av omseningsverdien og lønnsomhe. Den fakiske lønnen ugjør derfor sannsynligvis en del av grunnrenen. For å eliminere denne effeken opererer vi med en eksogen, gi lønn. Vi avrunder avsnie med å repeere a den neddiskonere profien, dvs. Π = π k= k, er e mål på gjennomsnisfiskerens realisere grunnrene eller "economic ren". Hvis fiskeren

16 ønsker å selge kvoen, vil den neddiskonere profien represenere den prisen som en kjøper må beale for kvoen. Modifisering av beregningsmodellen Modellen ovenfor går u i fra a vi ser på probleme på lang sik, dvs. når rekken av anall farøy (k) går mo uendelig. I dee ilfelle går også iden mo uendelig, og følgelig har vi å gjøre med en uendelig idshorison. I denne modellen forusees de a akørene ikke har gjennomfør noen form for invesering i fiske. Man kan se de slik a inveseringsprobleme er på egnebree. For a vi skal kunne nyiggjøre oss modellen må vi gjøre noen modifiseringer. Vi må a hensyn il a fiskerne allerede har inveser i farøy og redskap, og de flese har fiske i mange år. La oss se dee u fra e samfunnsøkonomisk perspekiv. Farøy som er i drif har ingen alernaiv anvendelse. Farøy har kun verdi hvis de kan brukes i fiske. Noe eknisk kan vi si a inveseringen er ikke reversibel, og de er derfor snakk om såkale sunkne kosnader. I beregningen av grunnrenen forusees de alså a alernaivverdien på inveser kapial er null. Vi må huske på a farøy som fases u er overflødig kapial, og de som forseer å fiske, ja, de har allerede farøy og usyr. Poenge med srukurilakene er å få u en viss andel farøy, frigjøre kvana, og fordele dee på de gjenværende farøyene. Samfunnsøkonomisk se er de ingen grunn il å operere med e avkasningskrav på denne kapialen. Noe anne vil de være for nyinveseringer som følger eer idspunk T, dvs. idspunke eer a allerede inveser kapial er nedsli. Tabellen nedenfor gir en oversik over oalkapialen og gjeldssiuasjonen i 2 for gjennomsnisfarøye i hver gruppe. Tabell 5 Oversik over oalkapialen og gjelden il gjennomsnisfarøye i hver gruppe GRUPPE TOTALKAPITAL (mill.kr) GJELD (mill.kr) Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Kilde: Fiskeridirekorae 22.

17 Legg merke il a oalkapialen ikke reflekerer verdien av delakeradgangen i fiske, og a gruppe og gruppe 4 har negaiv egenkapial. Hvis vi ar ugangspunk i eksiserende farøyer i hver gruppe, vil verdien av disse kunne urykkes som den neddiskonere verdien av Z = p q C( q ) M ( q, ), og resleveiden på farøyene represenerer anall diskoneringsperioder. I beregningene er resleveiden sa il hhv T = og alernaiv T = 5. Verdien av farøye kan urykkes som V ( Z : r, w, T T =, x) ( + r) = Tegnforklaring: Z : kvasirenen av fiske på kor sik på for periode r : kalkulasjonsrenen T : resleveiden på farøye x : anall farøy som fases u av fiske på permanen basis Z Vi bruker denne formelen il å beregne verdien av gjennomsnisfarøye gi a ingen farøy er a u av fiske, dvs. x =. Legg merke il a i denne fasen av beregningen as de ikke hensyn il a reder på e eller anne idspunk i fremiden T må fornye kapialusyre fordi de gamle er sli ned. Srukurendringer Analysen og beregningen av verdien av farøyene må a hensyn il effekene fra srukurendringen. Dee følger av a srukurendringene påvirker forvene oppfiske kvanum sam kosnadene, og dermed får dee beydning for verdien av farøye. I beregningene forusees de a srukurendringen skjer momenan, men anall farøy som går u av fiske vil variere. To modeller anvendes il å beregne hvordan verdien av gjennomsnisfarøye varierer med anall farøy som går u av fiske. Modell anvendes il å se hvordan verdien endres i dag, på idspunk. Modell beregninger hvordan konansrømmen endres per år når e gi anall farøy x går u av fiske. Modellen har følgende argumener: Z [ R + R( x) ] [ C + C( x) + M + M ( x) + L + L( )] + Z( x; w) = ( ) x 2

18 Hvor : beyr endring i variabelen, x : anall farøy som as u av fiske, w : arbeidsgodgjørelse per årsverk i fiske, R : bruo omsening, C: variable kosnader, M : vedlikeholdskosnader, L : arbeidskrafkosnader og : avgifssas for å dekke produkavgif il Folkerygden og salgslagkosnader. Her er denne sasen sa il 5%. Vi har anvend regresjonsanalyse il å beregne hvordan de ulike variablene på kosnadssiden endres som følge av srukurpoliikken. De er bruk verrsnisdaa for år 2. Logarimisk ransformere β poensfunksjoner av ypen y = β q er anvend for å esimere elasisieene. De er β - verdien som er ineressan i denne sammenheng. Modell 2 er idenisk med den idligere beskrevne modellen Π = π = k, men den ar i illegg hensyn il a fiskerne allerede har inveser, og a farøye har en resleveid på T år. De esimere paramerene i Z + Z(x) -funksjonen inngår også i denne modellen. Modell 2 gir () informasjon over behove for srukurendringer i gruppen som analyseres, dvs. hvor mange farøy x som bør rekkes u av fiske for å øke lønnsomheen opp il e viss nivå, modellen gir (2) informasjon hvor rask verdien av gjennomsnisfarøye endres når farøyer går u av fiske, og modellen gir ikke mins (3) informasjon om verdien av farøye. Dee esimae vil være senral i beregningen av maksimalprisen på farøy som skal kjøpes u av fiske og il å beregne srukurfondes sørrelse. Dee kommer vi ilbake il nedenfor. k Modell og modell 2 kombineres når verdien av gjennomsnisfarøye blir beregne, gi a srukurendringen fører il a x = x farøy blir a u av fiske. V ( x = x * : r, T, T, w) = 2 * Z + Z( x ) r ( + r) T I ( e rt2 ) * hvor r: kalkulasjonsrenen og I er inveseringsverdien av farøye. V x = x : r, T, T, w) besår ( 2 av o ledd. De førse ledde urykker den neddiskonere verdien av konansrømmen eer a x = x anall farøy er a u av fiske. De andre ledde urykker den neddiskonere verdien av en uendelig sekvens av inveseringer i nye farøy med leveid T 2. T urykker anall perioder før førse invesering innrer. T urykker derfor resleveiden på allerede invesere farøy. I disse beregningene forusees de a resleveiden på gjennomsnisfarøye er år, 3

19 dvs. T =. I alle beregningene forusees de a omseningsverdien ilegges en avgif på 5% som dekker avgif il salgslag og produkavgif. I en analyse er de mulig å ploe V- funksjonen, og la hhv. r, T, T 2, w være variable sørrelser. De er videre mulig å pariellderivere V-funksjonen for å analyser hvordan verdien påvirkes av små endringer i en av variablene, inkluder x. Hvilke valg vil fiskeren gjøre? Ovenfor har vi se a verdien av farøye, inkluder de effekene som følger av resrukureringen av gruppen, kan urykkes ved bruk av V-funksjonen. Vi kan se de slik a V- funksjonen reflekerer verdien av å forsee og fiske, gi a gruppen gjennomgår en viss resrukurering. V-funksjonen er også en funksjon som avbilder den neddiskonere verdien av å fiske, gi a vi beraker probleme på svær lang sik. Hvis vi ser probleme u fra resleveiden il eksiserende farøy, dvs. T, vil verdien av farøye være T = ( + r) Z = V, og her er de ikke a hensyn il resrukureringseffeker. La oss gjøre en generell, privaøkonomisk vurdering: Akører som vurderer å gå u av fiske, kan selge farøye og reigheene i annen håndsmarkede il prisen V V. Noen av akørene som går u av fiske kan selge arbeidskrafen sin il annen virksomhe. Legg merke il a dee resonnemene ar kun hensyn il fiskerne som eier farøy og reigheer. Mange fiskere er eiendomsløse. De selger sin arbeidskraf il reder. Når de snakkes om a fonde kompenserer de som går u av fiske, så gjelder de kun de av fiskerne som har eier farøy med delakerreigheer. Ana a dee gir en bruolønn lik p R > A w per periode. Ana a resarbeidsiden er T A perioder. Økonomisk se har akøren inceniv il å gå u av fiske dersom den neddiskonere verdien av å arbeide i annen virksomhe pluss salge av farøye med delakeradganger er sørre enn den neddiskonere verdien av å fiske, dvs. T A A = w + + > > r) pr V V (. Vensre siden av ulikheen kan berakes som alernaivkosnaden av å forsee å fiske. U fra dee ser vi a fiskeren vil gå u av fiske dersom nåverdien av å slue er sørre enn å forsee som fisker. Ana a myndigheene opererer med en kondemneringspris eller premie lik p K. For a myndigheenes virkemiddel skal fungere, dvs. lykkes med å få fiskere il å gå u av fiske, er 4

20 de e krav om a krierium som før bare de a p p. Hvis de ikke eksiserer e annen håndsmarked, vil vi ha samme K R p R skifes u med p K. U fra disse berakningene kan vi formulere minimumsverdien som myndigheene må ye som pris eller kondemneringspremie for å få fiskere il å gå u av fiske, dvs. p K V T A = w A ( + r) Vi ser av urykke a jo sørre alernaivinneken er for fiskeren, jo mindre blir minimumsverdien som skal il for å få akøren il å gå u av fiske. Vi skal være klar over a i beregningen av V-funksjonen, slik vi anvender den i den videre analyse, opererer vi med en skyggelønn. U fra de privaøkonomiske perspekive som er valg i dee avsnie ser vi på fakisk ubeal lønn i fiske. De er alså o forhold som ilsier a skyggelønnen i V-funksjonen og A w er forskjelllig. De ene er a akøren p er fisker, og jener de han fakisk jener, og de andre er a idshorisonen i V-funksjonen er uendelig, mens for akøren dee gjelder er idshorisonen endelig, dvs. T A. I analysen beregner vi exi -prisen, eller kompensasjonsverdien for de som går u av fiske u fra V-funksjonen. Dee fører il a vi overesimerer (overvurderer) sørrelsen på kompensasjonen som fonde må ye for å få akører il å selge seg u av fiske. Generel bør fonde kompensere slik a de av akørene som går førs u av fiske, er de som har laves minimumsverdi A p, dvs. hvor differansen V = w ( + r) er mins. K T A Beregningsresulaer: Gruppe Tabellen nedenfor viser hvordan verdien ellers ressursrenen på farøye varierer med resleveiden T og lønnskosnadene w per årsverk. Tallene er gi i millioner 2-kroner. Kalkulasjonsrenen er som idligere nevn 7%, som den også vil være i alle andre beregninger. For kalkulasjonslønn w = 29 kr per årsverk ser vi a verdien av farøye blir negaiv. Vi vil ro a de er mes realisisk å operere med en kalkulasjonslønn per årsverk som ligger e sed mellom 5 og 2 kroner. Kolonnene il høyre i abell 6 gir informasjon om verdien per kg fisk. 5

21 Tabell 6: Grunnrene gruppe kor sik GRUPPE VERDI KORT SIKT Farøy: 8-2,9m. Garn, juksa, snurrevad, linefiske i N-Norge, pluss div. fiske eer orskeare fisk i S-Norge. Anall årsverk:,4 Anall farøy: 92 T V = Snifangs: 6,5 onn = ( + r) Z Verdi per kg Verdi per årsverk (mill.kr) T = T = 5 T = T = 5 w =.,78 mill.kr,528 mill.kr 9,6 kr 24,8 kr w = mill.kr.89 mill.kr,7 kr 4,5 kr w =.2.95 mill.kr.253 mill.kr 3,7 kr 4, kr w = mill.kr mill.kr - - Legg merke il a verdiene i abellen kun avspeiler de korsikige perspekive. Verdiene reflekerer ikke a reder på e senere idspunk må invesere i ny usyr og farøy. Verdiene i abellen reflekerer derfor ikke ressursrenen på lang sik. Merk også a Z-funksjonen ikke ar hensyn il ubealinger il fremmedkapialen, og de skyldes a vi ser på disse inveseringene som såkale sunkne kosnader. Vi ser a konansrømmen er for lav, selv om vi ser bor fra finansielle ubealinger, il å beale en skyggelønn lik 29 kr. Toalkapialen for gjennomsnisfarøye er 45 kr, og gjelden er 27. For 2 beale gruppe ca. 2 kr il fremmedkapialen. Figur viser hvordan Z + Z(x) -funksjonen endres med anall farøy som as u av fiske. y- aksen angir verdien i millioner kroner mens x-aksen viser anall farøy som as u av fiske. Nederse kurve er skyggeprisen på årsverke lik 29 kroner, mens i øverse kurve er årsverke prise il 2 kroner. 6

22 Figur : Z + Z(x) -funksjonen for gruppe.5 Mill.kr w = 2..5 w = Anall farøy -. Den nederse kurven er baser på en skyggepris per årsverk på 29 kr, mens den øverse kurven går u fra 2 kroner i kompensasjon per årsverk. Gjennomsnilig årsverk i denne gruppen er,4. Den nederse kurven indikerer overkapasie, gi nevne avkasningskrav. Med en årsverkkompensasjon på 29 kr er de nødvendig å redusere anall farøy med minimum 3, dvs. x = 3. Tabell 7 viser de esimere elasisieene som er anvend i beregningene. Tabell 7 Esimere parameerverdier: Gruppe Parameerverdi -verdi F-verdi R 2 C, ,26 297,55 L,3226,69 36,56,36 M, ,78 22,86,9 Fra abellen ser vi a alle koeffisienene er signifikan forskjellig fra null. F-verdien er høy, og de beyr a modellen har forklaringskraf, dvs. a både konsanledde og koeffisienene il høyreside variabelen er simulan forskjellig fra null. R 2 viser hvor sor andel av variasjonen i vensreside variabelen som modellen kan forklare. Koeffisienen il de variable kosnadene er 7

23 esimer il,78. De beyr a når omsa kvanum fisk øker med for eksempel %, så øker de variable kosnadene med,78%. R 2 =,55. De beyr a 55% av variasjonen i de variable kosnadene kan forklares med variasjon i kvanume. Merk her a så lenge koeffisienen er mindre enn, er dee en indikasjon på a farøyene i gruppen har ledig kapasie, og/eller a gjennomsniskosnadene er fallende med økende volum. I esimeringen av arbeidsinnsas er anall årsverk bruk som uavhengig variabel, og ikke fakisk lønnsubealing. Dee er gjor fordi ubeal lønn er direke knye il omseningsverdien. Figur 2 viser V (x) -funksjonen for gruppe, gi a årsverkkosnaden w er hhv. 2 og 29 kroner. I figuren er anall farøy som as u av fiske en variabel. Dee represenerer de langsikige perspekive. Figur 2: V-funksjonen for gruppe 4 Mill.kr 3 2 w = 2 w = Anall farøy 6-2 Figuren viser a de er nødvendig å redusere anall farøy i gruppen for å oppnå høyere lønnsomhe. Omfange av srukurendringen vil selvsag være avhengig av de avkasningskrave som sees. La oss se på e eksempel: Ana a x = 3, dvs. a 3 farøy rekkes momenan u av fiske på idspunk =. De beyr a gruppe reduseres med ca. 3%. Hver farøy som rekkes u av fiske frigjør e kvanum på 62 onn som blir fordel på de reserende. Z + Z -funksjonen viser a verdien på gjennomsnisfarøye øker il 3 7 kr per år, gi a årsverke beales med w = 2 kr. Ana a om år uløper resleveiden på eksiserende 8

24 farøy, dvs. T = og reder må invesere i ny farøy, og dereer må reder invesere i ny farøy hver 2. år, dvs. T 2 = 2. Innsa disse foruseningene i V-funksjon får vi: V x : r, T, T2, w) =.7 ( +.7) ( e * ( =.7(2). ) Vi ser a eer resrukureringen er verdien på farøye. mill kroner. Verdien per kg blir kr per onn, dvs. ca. 3 kroner per kg. Hvis vi ser på en saus quo siuasjon hvor de ikke blir gjennomfør en srukurendring, vil den langsikige neddiskonere verdien på farøy være kroner, gi foruseningene ovenfor. Den negaive verdien indikerer a i saus quo alernaive vil ikke gjennomsnisfarøye ha høy nok innjening il å kunne beale 7% realrene og w = 2 kr per årsverk for hhv. innsasfakorene arbeid og kapial. Hvis vi ser dee u fra e langsikig perspekiv, beyr de a gjennomsnisfarøye må få ilfør søe på mins.375 mill. kr i dag for å kunne drive bedrifen på marginen. Resrukureringen har dermed gi en verdigevins G som kan urykkes som [ V ( x = 3) V ( = ) ] G = x. G =. - (-.374) =.47, dvs. hvis 3 farøy rekkes u av fiske vil den neddiskonere gevinsen ugjøre ca..5 millioner kroner per farøy. Prisen som srukurfonde må beale for gjennomsnisfarøye vil i dee ilfelle være i område, mill. kr. Srukurfonde Gi a 3 farøy fases u av fiske, og a verdien av farøye er ca. millioner kroner. De beyr grov se a fonde maksimal må ha ca. 3 millioner kroner i kapial for å få løs srukurprobleme i gruppe. I beregningene er de forusa momenan ufasing. I praksis vil neppe dee skje. Ufasingen vil srekke seg over flere år, og dermed vil også finansieringsbehove for fonde kunne fordeles over flere år. En bedre og mer reffende ilnærming il å beregne fondes sørrelse er å bruke kg-verdien på fisken slik de ble illusrer ovenfor. Fondes sørrelse F(x * ) kan beregnes som summen av produke mellom verdi per kg fisk v( x * ) mulipliser med gjennomsnilige oppfiske kvanum de sise årene q j for alle farøy ovenfor operere vi med en kg-verdi på ca. 3 kroner. * j x som er akuelle å kondemnere. I eksemple 9

25 * x * * F ( x ) = = v( x ) q j j Figur 3 viser hvordan verdien per kg fisk varierer med anall farøy i gruppe som rekkes u av fiske. Her er de forusa a kalkulasjonslønnen per årsverk er 2 kroner. Figur 3: Verdi per kg gruppe 5 Kr/kg w = Anall farøy Beregningsresulaer: Gruppe 2 Tabell 8 viser hvordan verdien på farøye varierer med resleveiden T og lønnskosnadene w per årsverk på kor sik. Tallene er gi i millioner 2-kroner. 2

26 Tabell 8: Grunnrene gruppe 2 kor sik GRUPPE 2 VERDI KORT SIKT Farøy: 8-2,9m. Ren rekeråling, rekeråling med kombinasjon og nofarøy. Anall årsverk:,5 Anall farøy: 87 T V = Snifangs: 55,3 onn = ( + r) Z Verdi per kg Verdi per årsverk T = T = 5 T = T = 5 w =..982 mill.kr.274 mill.kr 7,76 kr 23,3 kr w = mill.kr.59 mill.kr 8,23 kr,68 kr w = mill.kr -.92 mill.kr - - w = mill.kr mill.kr - - Tabellen viser a gruppe 2 har lav konansrøm, og evnen il å beale for arbeidsinnsasen er ikke høy. Dee bør as i berakning når opimal srukur skal vurderes for denne gruppen. De bør nevnes a de verdiene som er før opp i abellen ovenfor kun reflekerer verdien av eksiserende farøy. De ses derfor bor fra a reder en gang i fremiden må invesere i nye drifsmidler pga nedsli usyr og farøy. Hvis vi kun ser på de korsikige ilfelle reflekerer allene verdien gi a fiske som økonomisk virksomhe ble soppe eer T -perioder. De sanne, langsikige verdiene fremkommer kun når vi ar hensyn il a fiske krever invesering i ny kapialusyr. Dee kommer vi ilbake il nedenfor. Gjennomsnisfarøye i denne gruppen har ca. 35 kr i gjeld, og verdien av oalkapialen (ekskl. verdien av reigheene) er 59 kr for 2. Tabell 9 viser de esimere elasisieene som er anvend i beregningene. Tabell 9 Esimere parameerverdier: Gruppe 2 Parameerverdi -verdi F-verdi R 2 C,335,743 3,4, L,2846 6,34 36,4,57 M,38454,749,562,2 2

27 For vedlikehold ser vi a koeffisienen ikke er signifikan forskjellig fra null, slik a i beregningene lar vi denne variabelen være uavhengig av volumøkningen. Koeffisienesimae er også svak for kosnadsparameeren C, men H -hypoesen: β, kan forkases på 5% nivå. Vi behandler derfor ikke denne kosnadsvariabelen som en konsan. = Figur 4 viser V (x) -funksjonen for gruppe 2, gi a årsverkkosnaden w er hhv. 2 og 29 kroner. I figuren er anall farøy som as u av fiske en variabel. Figur 4: V-funksjonen gruppe Mill.kr w = 2 w = Anall farøy - 3 Figuren viser a de er nødvendig å redusere anall farøy i gruppen med mellom 5 og 3 farøy for å oppnå høyere lønnsomhe, gi a årsverkkompensasjonen ligger mellom 2 og 29 kr. Ovenfor så vi a lønnsomheen var lav for denne gruppen. La oss se på e eksempel: Ana a x = 2, dvs. a 2 farøy rekkes momenan u av fiske på idspunk =. De beyr a gruppe 2 reduseres med ca. 23%. Hver farøy som rekkes u av fiske frigjør 55,3 onn som blir fordel på de reserende. Z + Z -funksjonen viser a verdien på gjennomsnisfarøye øker fra il 2 3 kr per år. Ana a om år uløper resleveiden på eksiserende farøy, dvs. T = og reder må invesere i ny farøy, og dereer må de inveseres i ny farøy hver 2. år, dvs. T 2 = 2. Innsa våre foruseninger i V-funksjon får vi: 22

28 V : r, T, T2, w) =.7 ( +.7) ( e * ( x =.7(2).663 ) Vi ser a eer resrukureringen har verdien på farøye øk il 663 kroner. Verdien per kg blir.663 7, kr per onn, dvs. 9,24 kroner per kg. Hvis vi ser på saus quo siuasjonen hvor de ikke blir gjennomfør en endring i srukuren, vil verdien på farøye være lik V-funksjonen V ( x = ) =. 96 millioner kroner, gi foruseningene ovenfor. I praksis beyr de a verdien er null med de avkasningskrav som her er bruk. Uen resrukurering må alså denne flåegruppen på lang sik subsidieres, og de neddiskonere søeilakene ugjør 2 mill. kroner. Resrukureringen har dermed gi en verdigevins G = [ V ( x = 2) V ( x = ) ] som kan urykkes som G =,663 - (-,96) = 2.6 mill.kr, dvs. hvis 2 farøy rekkes u av gruppe 2 vil den neddiskonere gevinsen ugjøre 2,6 mill. kr. per farøy. Figur 5 viser hvordan verdien per kg fisk varierer med anall farøy i gruppe 2 som rekkes u av fiske. Her er de forusa a kalkulasjonslønnen per årsverk er 2 kroner. Figur 5: Verdi per kg gruppe 2 3 Kr/kg 2 w = Anall farøy - 2 Beregningsresulaer: Gruppe 3 Tabell viser hvordan verdien på farøye varierer med resleveiden T og lønnskosnadene w per årsverk. Tallene er gi i millioner 2-kroner. 23

29 Tabell : Grunnrene gruppe 3 kor sik GRUPPE 3 VERDI KORT SIKT Farøy: 3-2,9m. Garn, juksa, snurrevad, linefiske i N-Norge, pluss div. fiske eer orskeare fisk i S-Norge. Anall årsverk: 3,7 T V = Anall farøy: 425 = ( + r) Z Verdi per kg Snifangs: 293 onn Verdi per årsverk T = T = 5 T = T = 5 w =. 6.9 mill.kr 7.89 mill.kr 2,77 kr 26,95 kr w = mill.kr 6.2 mill.kr 6,35 kr 2,2 kr w = mill.kr 4.53 mill.kr,9 kr 5,45 kr w =.29.5 mill.kr.49 mill.kr 3,93 kr 5, kr Fra abellen ser vi a konansrømmen er såpass sor a den på kor sik kan bejene en skyggepris på arbeidsinnsasen lik 29 kr. Gjennomsnisfarøye har.4 mill. kr i samle gjeld, og verdien av oalkapialen er.6 mill. kr i 2. Tabell viser de esimere elasisieene som er anvend i beregningene. Tabell Esimere parameerverdier: Gruppe 3 Parameerverdi -verdi F-verdi R 2 C,465 7,34 53,87,5 L, ,672 44,5,47 M,4936 3,534 2,49,2 Alle koeffisienene er signifikan forskjellig fra null. Figur 6 viser V (x) -funksjonen for gruppe 3, gi a årsverkkosnaden w er hhv. 2 og 29 kroner. I figuren er anall farøy som as u av fiske en variabel. 24

30 Figur 6: V-funksjonen for gruppe Mill.kr w = 2 2 w = Anall farøy 5 6 Ploingen av V-funksjonen viser a behove for resrukurering førs melder seg når avkasningskrave per årsverk nærmer seg 29 kr. Hvis avkasningen per årsverk er 2 kr, ser vi a de ikke kan idenifiseres noe resrukureringsbehov med mindre beseme nåverdikrav innføres. Som idligere nevn vil omfange av resrukureringen være beinge av avkasningskrave. Ana a 5 farøy fases u av fiske i denne gruppen. De beyr a anall farøy i gruppen reduseres med ca. 2%. Ana a x = 5, og avkasningskrave per årsverk er 29 kr. Z + Z - funksjonen viser a verdien på gjennomsnisfarøye øker fra 63 il kr per år. Ana a om år uløper resleveiden på eksiserende farøy, dvs. T = og reder må invesere i ny farøy, og dereer må de inveseres i ny farøy hver 2 år, dvs. T 2 = 2. Innsa våre foruseninger i V-funksjon får vi: V : r, T, T2, w) =.7 ( +.7) ( e * ( x =.7(2).83 ) Vi ser a eer resrukureringen er verdien på farøye øk il 83 kroner. Verdien per kg blir ,7, 249 per onn, dvs. 2,5 krone per kg. Hvis avkasningskrave er 2 kr. per årsverk, vil verdien øke fra.83 mill. kr. il 5.8 millioner kroner eller 7,5 kr. per kg. Dee viser a verdseingen av farøye er svær sensiiv mh. hvilke foruseninger som blir gjor. Hvis vi ser på en saus quo siuasjon hvor de ikke blir gjennomfør en 25

31 srukurendring, vil verdien på farøye være lik V-funksjonen V ( x = ) =. 49 millioner kroner, gi foruseningene ovenfor. I praksis beyr de a verdien er null med de avkasningskrav som her er bruk. Resrukureringen har dermed gi en verdigevins [ V ( x = 5) V ( = ) ] G = x som kan urykkes som G =.83 - (-.49) = 2.32, dvs. hvis 5 farøy rekkes u av gruppe 3 vil den neddiskonere langsikige gevinsen ugjøre 2.5 mill kr. per farøy. Srukurfonde vil eksempelvis bruke 83 kroner som pris per farøy som fases u, eller 2,5 kr per kg. Hvis de er mer realisisk å operere med en alernaivlønn lik 2 kr, blir verdien på farøye 5.8 mill. kroner eller 7,5 per kg. Figur 7 viser hvordan verdien per kg fisk varierer med anall farøy i gruppe 3 som rekkes u av fiske. Her er de forusa a kalkulasjonslønnen per årsverk er 29 kroner. Figur 7: Verdi per kg gruppe Kr/kg w = Anall farøy

32 Beregningsresulaer: Gruppe 4 Tabell 2 viser hvordan verdien på farøye varierer med resleveiden T og lønnskosnadene w per årsverk. Tallene er gi i millioner 2-kroner. Tabell 2: Grunnrene gruppe 4 kor sik GRUPPE 4 VERDI KORT SIKT Farøy: 2-27,9m. Snurrevadfiske i N-Norge, pluss div. fiske eer orskeare fisk. Anall årsverk: 6,5 T V = Korreksjonsfakor:,29 = ( + r) Z Verdi per kg Anall farøy: 65 Snifangs: 4 onn Verdi per årsverk T = T = 5 T = T = 5 w = mill.kr 23.3 mill.kr 7.3 kr kr w = mill.kr 9.3 mill.kr 4.3 kr 8.54 kr w =.2.95 mill.kr 5.49 mill.kr.47 kr 4.88 kr w = mill.kr 8.62 mill.kr 6.38 kr 8.28 kr Tabellen viser a konansrømmen er høy. Tar vi hensyn il a ubealing il fremmedkapialen var 667 kroner i år 2, ser vi a konansrømmen per år er ca. 28 kroner. I den videre delen av analysen vil vi bruke 29 kroner som alernaivverdi på arbeidsinnsasen. Gjelden il gjennomsnisfarøye er 8. mill. kr, og den bedrifsøkonomiske verdien av oalkapialen er ca. 7 mill. kroner i 2. Vi ser a egenkapialen er negaiv for gjennomsnisfarøye i denne gruppen. Tabell 3 viser de esimere elasisieene som er anvend i beregningene. Tabell 3 Esimere parameerverdier: Gruppe 4 Parameerverdi -verdi F-verdi R 2 C, ,468 6,89,2 L,796 2,355 5,54,8 M,232,4897,24,9 27

33 Alle koeffisienene, borse fra vedlikeholdskosnadene, er signifikan forskjellig fra null. I analysen er vedlikeholdskosnadene behandle som en konsan, uavhengig av kvanum. De viser seg a for gruppe 4 er årsverke ca. 3% høyere sammenlikne med årsverke i indusrien. De er derfor nødvendig å korrigere årsverke i denne gruppen med fakoren,29 (se idligere presener abell). Figur 4 viser V (x) -funksjonen for gruppe 4, gi a årsverkkosnaden w er hhv. 29, 3 og 4 kroner. I figuren er anall farøy som as u av fiske en variabel. Figur 8: V-funksjonen for gruppe 4 2 Mill.kr 5 w = 29 w = 3 5 w = Anall farøy Ploingen av V (x) - funksjonen viser a behove for resrukurering ikke er ilsede, gi avkasningskrave per årsverk er oppil 29 kr. Men figuren viser a uen srukurilak vil verdien av gjennomsnisfarøye være marginal posiiv. Avkasningskrave besemmer som idligere nevn omfange av resrukureringen. De er førs når skyggelønnen ligger mellom 3-4 kroner eller mer a behove for resrukurering er ilsede, og gi a avkasningskrave il kapialen er 7%. Vi har vurder de slik a srukuren bør være slik a avkasningen på arbeidskraf og kapial skal være såpass høy a oalkapialen skal kunne forrenes. Med en skyggepris på w = 29, vil de kreve a ca. farøy fases u av fiske. Ana a skyggeprisen på arbeidskrafen er 29 og a mellom 5 og farøy fases u. De beyr a srukurfonde kjøper mellom 7 og 4% av farøyene i gruppen. 28

34 Hvis de fases u x = farøy, viser Z + Z - funksjonen a verdien på gjennomsnisfarøye øker fra.94 mill. kr il.75 mill. kr. Hvis x = 5, får blir verdien.3 mill. kr. Ana a om år uløper resleveiden på eksiserende farøy, dvs. T = og reder må invesere i ny farøy. Dereer må reder invesere i ny farøy hver 2. år, dvs. T 2 = 2. Innsa våre foruseninger i V-funksjon får vi: V : r, T, T2, w) =.7 ( +.7) ( e * ( x =.7(2) 2.3 ) Vi ser a eer resrukureringen er den langsikige verdien på farøye øk fra.3 il 2.3 mill. kr. Verdien per kg blir , kr per onn, dvs. kroner per kg. Hvis vi ser på en siuasjon hvor de fases u x = 5 farøy, blir verdien lik 6.2 mill. kr, og dee gir 5, 5 kr i verdi per kg. Resrukureringen har dermed gi en langsikig verdigevins mellom 5 og mill. kr avhengig av om 5 eller farøy fases u. Når srukurfonde skal kjøpe u kapasie i denne gruppen vil prisen per kg ligge mellom 5 og kroner. Figur 9 viser hvordan verdien per kg fisk varierer med anall farøy i gruppe 4 som rekkes u av fiske. Her er de forusa a kalkulasjonslønnen per årsverk er 29 kroner. Figur 9: Verdi per kg gruppe Kr/kg w = Anall farøy 29

35 Beregningsresulaer: Gruppe 5 Tabell 4 viser hvordan verdien på farøye varierer med resleveiden T og lønnskosnadene w per årsverk. Tallene er gi i millioner 2-kroner. Tabell 4: Grunnrene gruppe 5 kor sik GRUPPE 5 VERDI KORT SIKT Farøy: 3m og over. Ren rekeråling, rekeråling Med kombinasjon, havrekerålere men ikke rekefrysere. Anall årsverk: 2,4 T V = Korreksjonsfakor:,4 = ( + r) Z Verdi per kg Anall farøy: 6 Snifangs: 67,3 onn Verdi per årsverk T = T = 5 T = T = 5 w = mill.kr 4.78 mill.kr 22,5 kr 28,6 kr w = mill.kr 3.24 mill.kr 4,95 kr 9,38 kr w =.2.3 mill.kr.7 mill.kr 7,85 kr,7 kr w = mill.kr -.7 mill.kr - - Tabellen viser a konansrømmen er såpass lav a gjennomsnisfarøye ikke er i sand il å beale indusrilønnen il arbeidsinnsasen. I den videre delen av analysen vil vi derfor ikke bruke 29 som alernaivverdi på arbeidsinnsasen, men heller w = 2. Den samlee gjelden for gjennomsnisfarøye var.2 mill. kr i 2, og verdien på oalkapialen var.4 mill. kr. Tabell 5 Esimere parameerverdier: Gruppe 5 Parameerverdi -verdi F-verdi R 2 C,5558 5,28 27,88,58 L,374 6,53 42,64,68 M,5795 5,47 29,89,6 Alle koeffisienene er signifikan forskjellig fra null. De viser seg a for gruppe 5 er årsverke vel 4% høyere sammenlikne med årsverke i indusrien. De er derfor nødvendig å korrigere 3

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 . Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06 Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen.

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014 Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige

Detaljer

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14 Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur

Detaljer

Sensorveiledning ECON2200 Våren 2014

Sensorveiledning ECON2200 Våren 2014 Oppgave a) Sensorveiledning ECON00 Våren 04 f( ) + ln f ( ) 6 b) ( ) ( ) f( ) + f ( ) + + + De er ikke krav om å forenkle il en besem form, alle svar er ree. c) f( ) ln g ( ) g ( ) f ( ) g ( ) d) e) f)

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

MAT1030 Forelesning 26

MAT1030 Forelesning 26 MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd ~/sa23/eori/bonus8.ex TN STAT 23 V28 Inrodukson il bonus og overskudd Bankinnskudd Ana a vi ønsker å see e viss beløp y i banken ved id = for å ha y n ved id = n. Med en reneinensie δ må vi see inn y =

Detaljer

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011 Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1410

Forelesning nr.9 INF 1410 Forelesning nr.9 INF 141 29 espons il generelle C- og -kreser 3.3.29 INF 141 1 Oversik dagens emaer Naurlig espons respons il generelle C- og -kreser på uni-sep funksjonen Naurlig og vungen respons for

Detaljer

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,

Detaljer

Konsekvenser ved utsettelse av klimatiltak

Konsekvenser ved utsettelse av klimatiltak Konsekvenser ved useelse av klimailak av Cecilie Skjellevik Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi Universiee i Bergen, Insiu for økonomi Juni 2008 0BForord Forord

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 36 Eksamensdao: 23. mai 2014 Eksamensid (fra-il): 6 imer (09.00 15.00)

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Er en Pareto-forbedrende pensjonsreform mulig?

Er en Pareto-forbedrende pensjonsreform mulig? i Maseroppgave for profesjonssudie Er en Pareo-forbedrende pensjonsreform mulig? Sigbjørn Aabø 9. november 2007 Økonomisk Insiu Universiee i Oslo ii Forord Jeg vil benye anledningen il å ree en sor akk

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

Løsningsforslag øving 6, ST1301

Løsningsforslag øving 6, ST1301 Løsningsforslag øving 6, ST1301 Oppgave 1 Løse Euler-Loka ligningen ved ruk av Newon's meode. Ana a vi har en organisme med maksimal alder lik n år. Vi ser kun på hunnene i populasjonen. La m i være anall

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

Hovedoppgave for cand.polit-graden. Industribygg. En studie av nyinvesteringer i industribygg. Kristoffer Eide Hoen. 3. mai 2004

Hovedoppgave for cand.polit-graden. Industribygg. En studie av nyinvesteringer i industribygg. Kristoffer Eide Hoen. 3. mai 2004 Hovedoppgave for cand.poli-graden Indusribygg En sudie av nyinveseringer i indusribygg risoffer Eide Hoen 3. mai 2004 Økonomisk insiu Universiee i Oslo i Forord Denne oppgaven er komme i sand som en direke

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring. Haral Bjørnesa: Variasjonsregning en enkel innføring. Tiligere har vi løs oppgaven me å finne eksremalveriene ( maks./min. veriene) av en gi funksjon f () når enne funksjonen oppfyller beseme krav. Vi

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

SNF-rapport nr. 21/04

SNF-rapport nr. 21/04 SNF-rappor nr. /04 PRISIN V FORSIKRINSKONRKER MED RENERNI av Roger F. Peersen Eirik M. Samnøy SNF-Prosjek nr. 7000 SMFUNNS- O NÆRINSLIVSFORSKNIN S Bergen, November 004 Dee eksemplar er fremsil eer avale

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave)

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave) Økonomisk Insiu, okober 2006 Rober G. Hansen, rom 207 Osummering av forelesningen 06.0 Hovedema: Virkninger av offenlige inngre (S & W kaiel 5 og 0 i 3. ugave og kaiel 4 og 0 i 4. ugave) Virkninger av

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Humankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden

Humankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden Humankapialens rolle for den økonomiske veksen i Norden Achraf Bougroug Masergradsoppgave i Samfunnsøkonomi Ved økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 18. augus 2008 i Forord Arbeide med denne oppgaven

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO De maemaisk-naurvienskapelige fakule Eksamen i INF3320 Meoder i grafisk daabehandling og diskre geomeri Eksamensdag: 2. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesee er på

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

t [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet

t [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet FAO 9 Forberedelse il skoleprøve Del Prakisk bruk av inegral Oppgave parikkelfar Hasigheen il en parikkel ved iden er gi ved v () = i m/min. Tiden er ( + ) + regne i min, for angivelse av posisjon. [,

Detaljer

Vedlegg 1. Utledning av utbyttebrøken Eksempler på egenkapitaltransaksjoner med utbyttebrøk Tilbakeholdelse av overskudd

Vedlegg 1. Utledning av utbyttebrøken Eksempler på egenkapitaltransaksjoner med utbyttebrøk Tilbakeholdelse av overskudd Vedlegg. ledning av ubyebrøken...2 2. Eksempler på egenkapialransaksjoner med ubyebrøk...5 2. Tilbakeholdelse av overskudd...7 2.2 Emisjon...2 2.3 Erverv av egne grunnfondsbevis...6 2.4 Donasjon il grunnfonde

Detaljer

Subsidier til klimavennlige teknologier.

Subsidier til klimavennlige teknologier. Subsidier il klimavennlige eknologier. En sudie av opimale yper og baner. Beae Ellingsen Maseroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 04.05.2009 I Forord Denne oppgaven er skreve

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Arbeidsnotat nr. 25/03 Råstofftilgang og sysselsetting i fiskeindustrien Av Torbjørn Lorentzen

Arbeidsnotat nr. 25/03 Råstofftilgang og sysselsetting i fiskeindustrien Av Torbjørn Lorentzen Arbeidsnoa nr. 25/3 Råsoffilgang og sysselseing i fiskeindusrien Av Torbørn Lorenzen SNF-prosek nr. 538: Kapasiesilpasning i fiskeindusrien Proseke er finansier av Fiskerideparemene SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management Logisikk og ledelse av forsyningskjeder Kapiel 4 Del A - Prognoser M200 Innføring i Suin Man Rasmus Rasmussen PREDIKSJON En prediksjon (forecas forecas) er en prognose over hva som vil skje i framiden.

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Usa eksamen i: ECON315/415 Inroducory Economerics Eksamensdag: Fredag 11. augus 26 Tid for eksamen: kl. 9: 12: Oppgavesee er på 5 sider Tillae hjelpemidler: Alle

Detaljer

Rundskriv EØ 1/ Om berekning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/ Om berekning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarleg: Omseningskonsesjonærar med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 01.02.2011 Vår ref.: NVE 200904925 Arkiv: Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om berekning

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

Jernbaneverket. OVERBYGNING Kap.: 8 t Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket. OVERBYGNING Kap.: 8 t Regler for prosjektering Utgitt: e Hovedkonore Helsveis spor Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV... 3 2.1 Hovedspor... 3 2.1.1 Varig ufesing... 3 2.1.2 Minse kurveradius... 3 2.1.3 Ballas... 3 2.1.4 Sviller... 3 2.1.4.1 Svilleype...

Detaljer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer Iveseriger og ska Løsomhe av fiasiveseriger før og eer ska Løsomhe av realiveseriger eer ska Avhedelse (salg) av aleggsmidler Egekapialavkasig eer ska Joh-Erik Adreasse 1 Høgskole i Øsfold Skaesaser med

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer

Detaljer

, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s.

, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s. eegelse øsninger på blandede oppgaer Side - Oppgae Vi kaller lengden a en runde for Faren il joggerne er da: A = m/s = m/s 6 6 + 48 48 = m/s = m/s 7 6 + 4 Når de møes, ar de løp like lenge Da er + 5 m

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Løsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter.

Løsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter. TFE4110 Digialeknikk med kreseknikk Løsningsforslag il regneøving 5 vårsemeser 2008 Løsningsforslag il regneøving 5 Ulever: irsdag 29. april 2008 Oppgave 1: a) Tegn egningen for en eksklusiv eller por

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

Forelesning 14 REGRESJONSANALYSE II. Regresjonsanalyse. Slik settes modellen opp i SPSS

Forelesning 14 REGRESJONSANALYSE II. Regresjonsanalyse. Slik settes modellen opp i SPSS Forelesning 4 REGRESJOSAALYSE II Regresjonsanalyse Saisisk meode for å forklare variansen i en avhengig variabel u fra informasjon fra en eller flere uavhengige variabler. Eksempel: Kjønn Udanning Alder

Detaljer

VISTA ANALYSE AS RAPPORT. Økonomiske parametere og forventete verdier av petroleumsressurser og reserver. Oljedirektoratet 2015/61

VISTA ANALYSE AS RAPPORT. Økonomiske parametere og forventete verdier av petroleumsressurser og reserver. Oljedirektoratet 2015/61 VISTA ANALYSE AS RAPPORT 15/61 Økonomiske parameere og forvenee verdier av peroleumsressurser og reserver Seinar Srøm, Michael Hoel og Pernille Parmer Oljedirekorae Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappor

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer