[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber Ny lederduo i NTL NAV side 9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9"

Transkript

1 [ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008 Ny lederduo i NTL NAV side 9

2 Redakøren Hva vil vi med NAV? I dee nummere har vi fokus på NAV-konor. Hvordan skal vi følge opp brukerne? Skal vi jobbe som nok i forhold il egne eiske sandarder. Dee er som er frusrere over å ikke få gjor jobben god spesialiser eller generaliser? Eller reere sag, veldig akuelle ema for oss i NAV, men også for hvordan skal vi sare organiseringen av NAVkonore? Forsker Lars Klemsdal påpeker a valg Jens Solenberg var innom og snakke om sys- den øvrige del av offenlig sekor. Roar Flåhen og av modell kun er e valg av hvordan vi skal ilnærme selseing og finanskrise, mens ilbakemeldinger oss den nye måen å jobbe med brukerne på. Videre fra illisvalge i saen viser sor frusrasjon over ser vi på hvordan brukeroppfølging vil påvirkes av privaisering. våre nye kolleger fra kommunen. Sosialeaen har Spesielle eller ikke? Vi er i alle fall inne i den jobbe mye eere med oppfølging, og vil kunne sørse omsillingen i offenlig sekor, og de merker vi. De er bli sag a 2008 ville bli de aller øff- ilføre oss mye posiiv i møe med brukerne. Jeg gleder meg il å få være med å uvikle oppfølgingsfage sammen med nye kolleger. ende. Vi kom gjennom de på e vis. Jeg ror og ese åre i NAV-prosessen. Nå er dee åre ved veis De å forene forskjellige faggrupper vil kunne by håper arbeidspresse blir noe mer normaliser på ufordringer. FO, som organiserer mange av de nese år, og a 2009 blir åre for spennende faguvikling. Før dee ar vi oss en god og velforjen sosialfaglige medarbeiderne i kommunene, ønsker en sosialfaglig bemanningsnorm på NAV-konor juleferie. Med dee ønsker jeg dere alle en god jul og a alle brukere med sammensae behov skal og e rikig god ny år. ha re il en sosialfaglig konakperson. Dee er noe som vil være vanskelig for NTL å goda. Vi senrale illisvalge får evenuel a denne diskusjonen. Lokal er de vikigere å ha fokus på å Hanne Nordhaug, jobbe god sammen, få il gode arbeidsmiljø hvor redakør man respekerer og lærer av hverandre. Sosialeaen har jobbe grundigere med brukeroppfølging enn de salig del av NAV har ha mulighe il de sise årene. I saen har man vær gode besillere, men ikke ha rammer il selv å drive avklarings- og oppfølgingsarbeid. Nå har vi en gyllen mulighe il å a kampen for å få dee arbeide ilbake il eaen. NTL er oppa av en serk offenlig sekor. Dee er også ema i Gaiden. Åres sise nummer av Gaiden er ferdig skreve. Jeg sier på LO Sas karellkonferanse på Gol og reflekerer. Vi er i en hel spesiell siuasjon i NAV, men jeg opplever a våre ufordringer kan sees inn i en sørre sammenheng. Ulrik Sverdrup fra Universiee i Oslo ordner mo New Public Managmen, sosialmedisiner Per Fugelli roper e varsko om a arbeide ikke må gå på bekosning av de øvrige live vi lever, FAFO-forskere snakker om folks holdninger il saen, og om offenlige ansae «De er ikke fordi ingene er vanskelige a vi ikke våger. De er fordi vi ikke våger a de er vanskelige.» Seneca 6 8 Jaken på NAV-fage: Forskjellig kompeanse og kulur forenes på NAV-konorene. Ny meode for brukeroppfølging skal uvikles. Tjeneseuseing: Offenlige oppgaver blir i økende grad lever av privae akører. NTL kjemper for en serk offenlig sekor. På sasrådens konor Send inn din mening (maks 35 linjer) e-pos: - Tlf: Mobil: Posadresse: NAV Larvik Arbeid, PB 143, 3251 Larvik 4 Foo: erje evensen Redakøren 2 Brukeroppfølging i uvikling 6 Arbeidsevnevurdering 6 Spesialiser eller generaliser 7 Besiller- eller oppfølgerkompeanse 7 Med ryggen mo brukeren 10 Hvor ble de av opplæringen? 12 De gode arbeidsliv 13 Mange vil jobbe i NAV 14 Kronikk Ebba Wergeland 14 Leserinnlegg 15 Tillisvalges rolle 16 Kryssord & sudoku 18 Sise sikk 19 De sosiale hjørne 20 [ gaiden ] BLAD for medlemmer i NTL NAV Ugis av NTL NAV Opplag: 9.000, fire ganger årlig Redakør Hanne Nordhaug, NAV Larvik Arbeid Posboks 143, 3251 Larvik Telefon: Mobil: Redaksjonsuvalge: Terje Evensen Mobil: Hans Olav Kirknes Mobil: Redaksjonen avslue: 1. desember 2008 Layou og rykk: Akuell, Oslo Tlf: MILJØMERKET Trykksak 683 Innhold 2 [ GAIDEN ] DESEMBER 2008 DESEMBER 2008 [ GAIDEN ] 3

3 STATSRÅD Dag Terje Andersen Poliisk bakgrunn Arbeids- og inkluderingsminiser Nærings- og handelsminiser Soringsrepresenan for Vesfold Leder av kommunal- og forvalningskomieen Medlem av Arbeiderparies senralsyre Leder av finanskomieen Medlem av finanskomieen Landbruksminiser Parisekreær i Arbeiderparie 1992 Sassekreær i Sosialdeparemene 1992 Poliisk rådgiver i Uenriksdeparemene , Ordfører i Lardal kommune Medlem av Lardal kommunesyre Leder av Lardal Arbeiderpari Førse dag som nærings- og handelsminiser. Foo: Arvid Sandum, NHD. På sasrådens konor I juni ble de forea endringer i regjeringslokalene. Arbeids- og velferdseaen fikk med dee en ny øverse poliiske leder. Terje Evensen (eks og foo) Den nye sasråden i arbeids- og inkluderingsdeparemene er på ingen måe e ubeskreve blad i poliikken. Dag Terje Andersen bør være e kjen navn for alle med e snev av poliisk ineresse og de er unekelig en erfaren poliiker som har a over deparemene som Bjarne Håkon Hanssen idligere besyre. Soringskarrieren il Andersen sare allerede i 1985, mens han i 1996 fikk sin førse sasrådspos. En i på hans CV foreller også a han gjennom mange år jobbe som skogsarbeider. Da Andersen ar imo Gaidens usende i deparemenes lokaler mid i Oslo senrum, lurer denne innledningsvis på han savner skogen. Jeg savner il ider skogen, foreller Andersen. Dee har på ingen måe sammenheng med a jeg er uilpass som arbeids- og inkluderingsminiser. Men en som har vær så mye i skogen som jeg, vil besandig ha en ilknyning il nauren. Andersen legger il a han bruker mye av friiden sin i skogen og på fjelle. Oppover på karrieresigen?.ved å få ansvare for arbeids- og velferdspoliikken i Norge, er de nærliggende å enke seg a dee innebærer e seg opp på den poliiske karrieresigen. Andersen ser ikke slik på de. Mange, mediene inkluder, enker på arbeids- og inkluderingsdeparemene som e sørre og yngre deparemen, ikke mins i forhold il pengene vi forvaler. Men alle deparemenene spiller en vikig rolle i samfunne og alle har sin egen sjarm. Derfor ser jeg ikke min nye rolle som en forfremmelse, bedyrer Andersen. Krevende reform. A NAV-reformen får mye omale og oppmerksomhe, viser eer sasrådens syn hvor krevende denne er. Men deler av denne omalen viser også a reformen er vikig og rikig, mener Andersen. De var ikke perfeke forhold i de gamle eaene. De er heller ingen overraskelse a dee er krevende. Allerede da den opprinnelige soringsproposisjonen ble lag fram i 2006, ok man innover seg a de var en kompliser reform. Is i magen. Dag Terje Andersen finner de uidig å kriisere a NAV-reformen ikke er i mål. De gjensår eablering av over 200 NAV-konorer og de er mye av de innholds- og kompeansemessige som ikke er på plass. Selvfølgelig ar de id å gjennomføre dee, de ville være en urimelig å forvene noe anne og derfor må vi ha is i magen, sier Andersen. De er vel også is i magen som ligger il grunn for a pensjonsreformen nå er usa? Når pensjonsreformen skal iverksees, må al være kvaliaiv i orden. Om de lovmessige er på plass, er de ikke gi a alle fagsysemene er klare, noe som ville medfør risiko for feilubealing av pensjoner. Derfor er de rikig å forskyve gjennomføringsidspunke il 1. januar 2011, mener Andersen. Tilleggsbevilgninger. Tidligere i år ble de bevilge 40 millioner kroner il NAV, og i høs nye 60 millioner kroner, som ble øremerke il resansenedbygging. Dee er ikke penger som kommer av seg selv. Overfor de poliiske miljøe må jeg argumenere for slike bevilgninger, men jeg fikk gjennomslag for a dee var vel anvende penger, foreller Andersen. Tusener av ansae i NAV legger en formidabel innsas for dagen i krevende reformider og vi var i en siuasjon hvor mange so i fare for å måe avspasere eksrainnsas uen å få ubeal overid. Tilleggsbevilgningene, som har bli god moa, har gjor de mulig å gi en lønnsmessig kompensasjon for denne innsasen. I sepember så vi for førse gang en nedgang i resansene, så eaen er på re veg. Mange konorer fungerer bra. Sasråden er glad for a NAV-reformen får mye oppmerksomhe, noe anne ville vær underlig i e demokrai. Men han har også e ønske om a kriikken som NAV får kunne vær mer nyanser. Mange konorer fungerer veldig bra og vi ser for eksempel gjennom kvalifiseringsprogramme mye som er vellykke. De er mye enheene kan lære av hverandre, derfor er jeg oppa av a vi i sørre grad må løfe fram de gode hisoriene, mener Andersen. Når vi kommer il 2010 forvener han a NAV-konorene i all hovedsak er ferdig eabler og a kvalifiseringsilakene gir e bedre ilbud for brukerne. Og de er neopp brukernes opplevelse av NAV som vil være eaens bunnplanke. Jeg er ikke oppa av a arbeids- og velferdseaen har e oppsplie organisasjonskar. Jeg er oppa av a brukeren ikke skal behøve å forholde seg il dee, men forholde seg il e konor og få gode ilak og god service derfra. Hver og én en vikig brikke. Andersen foreller a han omren daglig har direke konak med NAV. Jeg har mye konak med ledelsen i direkorae og også enheer på fylkesnivå og på lokal nivå. Jeg akker ja il ganske mange inviasjoner, men har dessverre ikke kapasie il å imøekomme alle forespørsler, foreller han og gir en anmodning il alle de han ikke rekker å møe. De vi driver med er veldig vikig og vi ser a eaen er på re veg. Hver og én i NAV er en vikig brikke i gjennomføringen av reformen. Forse med innsasen og så på, så skal vi få il dee. 4 [ GAIDEN ] DESEMBER 2008 DESEMBER 2008 [ GAIDEN ] 5

4 JAKTEN PÅ NAV-FAGET JAKTEN PÅ NAV-FAGET Arbeidsevnevurdering Arbeidsevnevurdering skal innføres som ny verkøy i avklaringsarbeide. Mange av eaens medarbeidere har nå få opp læring i denne meodikken. Hanne Nordhaug (eks) Arbeidsevnevurdering inngår som en del av en helhelig brukeroppfølging. Brukerne har en lovfese re og plik il å få en arbeidsevnevurdering ved vurdering av aføring, ids ubesem lønnsilskudd og kvalifiseringsprogramme. Den vil bli obligaorisk ved søknad om arbeidsavklaringspenger. Arbeidsevnevurdering kan også benyes for andre brukergrupper. - Nyig verkøy. For Fagforbundes Helen Kvam blir ikke dee en ny måe å jobbe på. Hun har lang erfaring fra sosialeaen og har jobbe mye med Karlegging i Sosialjenesen (KIS). Mye er gjenkjennelig fra dee. Kvam jobber nå ved NAV Svelvik. Med de gode erfaringene hun har med KIS, ror hun den nye arbeidsevnevurderingen vil bli e nyig verkøy. De har komme inn noen nye vurderingskrierier, men hun ser også noen mangler. Arbeidsevnevurderingen ser li for snever på siuasjonen slik den er akkura nå. Kvam savner mer hisorikk, slik a man kan se mer sammenheng med hva som er forsøk eller gjennomfør idligere. I illegg hadde hun ønske a vurderingen innehold noe om ilknyning il behandlingsapparae. Tro på meoden. NTLs idligere plassillisvalg ved NAV Tønsberg, Gerd Berge har gjennomfør kurs i arbeidsevnemeodikk, og selv a i bruk verkøye som saksbehandler innen aføring. Hun foreller a de er idkrevende å gjennomføre arbeidsevnevurderingen, og a de også er noen ekniske ufordringer. Til ross for dee har hun sor ro på meoden. Dee vil gi en sørre helhesforsåelse. Flere fakorer blir illag vek ved vurdering. Berge ser allerede nå a hun har flye fokus fra diagnoser og begrensninger il arbeid og muligheer. På sik ser hun a dee verkøye vil gjøre de leere å jobbe med andre brukergrupper, bl.a. de nye brukerne som kommer fra sosialeaen. Nå får vi en felles meodikk som gir oss sørre helhesforsåelse. Berge har ro på a dee vil bidra il å bygge felles kulur og fagforsåelse. En grundigere arbeidsevnevurdering krever mer id i saren. Hun ror likevel dee blir idsbesparende ved a mye blir avklar idlig. Dessuen er de ikke uen beydning a dee vil gi våre brukere bedre service, avsluer Gerd Berge. Brukeroppfølging i uvikling Forskjellig kompeanse og kulur forenes nå i NAV-konorene. Dee beyr nye muligheer for uvikling av brukeroppfølging som fag. Hanne Nordhaug (eks) Terje Evensen (foo) De ligger poliiske føringer om a NAVreformen skal resulere i nye måer å jobbe med brukerne på. Innføring av ny arbeidsevnevurdering og kvalifiseringsprogramme er områder som påvirker brukeroppfølgingen. Når medarbeidere fra rygd, arbeid og sosial samles blir de en vesenlig sørre bredde i formal- og realkompeanse. Felles faglig uvikling. Per Inge Langeng er fungerende direkør i avdeling for levekår og sosiale jeneser i Arbeids- og velferdsdirekorae. Han ser mange posiive konsekvenser av å få samle mye forskjellig kompeanse på NAV-konore. Dee blir en hel annerledes koneks, og alle må påregne å måe enke og jobbe annerledes enn idligere. Sosialfage kommer il å få en senral plass i oppfølgingsarbeide. Medarbeiderne fra rygd og arbeid vil kunne dra nye av den sosialfaglige kompeansen. Man må i fellesskap forme og uvikle brukeroppfølging, fremhever Langeng. De å ha forskjellig bakgrunn og kompeanse vil gjøre a eaen samle sår serkere, samidig som hver enkel vil kunne få en faglig uvikling gjennom å lære av hverandre og få sørre perspekiv på sakene. Langeng påpeker også a Kvalifiseringsprogramme er e posiiv bidrag il uviklingen av NAV. Dee er vår sore fellesprosjek. Programme er uvikle for NAV-konor, og forpliker il felles løsning mellom sa og kommune. Forskjellig kompeanse. LO-forbunde FO organiserer mange av medarbeiderne med sosialfaglig udanning i kommunene. Leder Randi Reese foreller il Gaiden a de er vikig å uvikle lagånd på NAV-konore. Medarbeiderne sier med forskjellig kompeanse. Denne må benyes il de bese for brukerne. Kompeansen må beholdes og videreuvikles. Kunnskaps- og mulighesområdene blir sørre i NAV. Ved å jobbe god sammen vil man uvikle gode arbeidsmiljø hvor man har respek og kan lære av hverandre. Reese har ingen ro på a alle skal jobbe med al, men a man blir flinkere il å jobbe sammen. Hun fremhever a de bør være en minimumsnorm på hvor mye sosialfaglig kompeanse de skal være på e NAV-konor. Reese mener også a alle brukere med sammensae behov skal ha re il en fas sosialfaglig konakperson. Hun ror de vil være posiiv for de salige ansae å få flere kolleger med sosialfaglig kompeanse. Disse er van il å jobbe e med brukerne, være ilgjengelig og jobbe Spesialiser eller generaliser Brukerne skal ha en dør og en konakperson i NAV. Hvordan dee organiseres er opp il hver enkel NAV-konor. Hanne Nordhaug (eks) oppsøkende. Dee er noe som vil være simulerende for alle og bidra il uvikling av NAV, avsluer FO-leder Randi Reese. Teamarbeid. Å få inn sosialfag i NAV kan bidra il a vi jobbe mer helhelig med oppfølging, ualer nesleder i NTL NAV, Esher van Veen. For å få dee il må vi våge å gi slipp på noen av våre gamle arbeidsmeoder. Vi må a vare på de som har vær bra, samidig vurdere Arbeidsforskningsinsiue har få i oppgave å følge NAV-reformen. Forsker Lars Klemsdal har undersøk inegreringsprosessen på NAV-konor. NAV-konorene har valg ulike modeller for inegrering av jenesene fra de re idligere eaer. Ved oppfølgingsarbeid eer generalismodellen skal alle kunne løse alle oppgaver, og biså brukerne på hele regisere av virkemidler, kompeanse og ressurser som NAV-konore kan ilby. Spesialismodellen er den andre yerligheen hvor de ansae fra de gamle eaene beholder sine oppgaver. Inegrasjon skjer her gjennom verrfaglig samarbeid. Arbeidsforskningsinsiue har få i oppgave å evaluere NAV-reformen, og forsker Lars Klemsdal har undersøk hvordan valg av organisasjonsmodell påvirker inegreringsprosessen på de lokale NAV-konor. Hans casesudie viser a uanse hvilken modell som blir valg må oppgavene juseres underveis. Ved generaliskonore hadde man e ydelig mål om a alle skulle kunne jobbe med alle yper oppfølgingsoppgaver, uavhengig av idligere easilknyning og idligere arbeidsoppgaver. Den sørse ufordringen her var å få ilsrekkelig kompeanse il å beherske nye arbeidsoppgaver. Underveis ble de derfor nødvendig med noe spesialisering. Konore som valge spesialismodellen hadde som målseing å jobbe noe på vers av idligere eaer, men i praksis sare medarbeiderne med å beholde sine gamle arbeidsoppgaver. Over id lære man av hverandre, og overok nye oppgaver. De var imidlerid vanskelig å se hvilken rening konore uvikle oppfølgingsoppgavene, og de variere veldig mellom hvordan medarbeider påok seg nye oppgaver. Fordelen med denne modellen er a i en hekisk oppsarperiode kan medarbeiderne konsenrere seg mes om de oppgavene de behersker. De ansae modnes gradvis for nye ideer og endringer før de iverksees. Ved Foo: Solveig Egeland denne organiseringen blir ikke bare veien, men også måle il mens man går. På generaliskonore er man mer målbeviss og ydelig på hvordan konore skal fungere som e NAV-konor. Klemsdal presiserer a valg av modell er å velge hvordan konore skal ilnærme seg den nye måen å jobbe med brukerne på. I begge ilfeller er de nødvendig med gradvise juseringer og ilpasninger. De må improviseres og as grep underveis. De vikigse er ikke hvilken modell som blir valg, men en god endringsledelse i inegreringsprosessen. om de finnes andre måer å jobbe på. Noen oppgaver bør løses av medarbeidere med sosialfaglig kompeanse, men de bryer med hele NAV-ankegangen a alle med sammensae behov skal uløse re il sosialfaglig konakperson. De vikigse er a man deler kunnskap og jobber god sammen i eam for å finne gode løsninger for brukeren, avsluer van Veen. Besiller- eller oppfølgerkompeanse Oppfølging av brukere i NAV er i sor grad lag u il ekserne leverandører. De ansae i NAV har en sor rolle som be sillere av opp følgingsjeneser. Oppfølgingsarbeide forsvinner u av eaen. Hanne Nordhaug (eks) For noen år ilbake hadde aføringskonsulenene i Aea selv ansvar for avklaring og oppfølging av brukerne. En sor del av arbeidsdagen ble bruk il konak med arbeidsgivere og brukere som gjennomføre ilak. Nå ligger svær lie av oppfølgingsarbeide igjen i NAV, og både avklaring og oppfølging blir kjøp av ekserne leverandører. De er sor fokus på besillerkompeanse. I sosial eaen blir forsa avklarings- og oppfølgingsarbeide i all hovedsak gjennomfør av egne ansae. Leder Randi Reese i FO, fagforeningen som bl.a. organiserer sosionomer, liker ikke a regjeringen har gi urykk for a avklaringsog oppfølgingsjeneser i NAV i sor grad skal kjøpes fra kommersielle akører. Hun mener a jenesene må ligge il de lokale NAV-konore. Brukerne skal slippe å forholde seg il flere personer og sysemer enn nødvendig. De ligger en enorm kunnskap blan de ansae, og de er vikig a oppgaver som idligere ble gjor av Aea nå legges il NAV. Anne Birgi Nilsen er syremedlem i landsforeningen og aføringskonsulen med lang erfaring. Hun synes de er synd a medarbeidernes kompeanse på oppfølging ikke benyes, og a jenesene blir kjøp eksern. Blir ikke kompeansen benye, vil den forsvinne. Nå opplever hun lien konak med både brukere og leverandører, og resulae er ikke allid god nok. Nilsen mener a eaens medarbeidere kunne gjennomfør avklaring og oppfølging på en vel så god måe som ekserne akører. Men dee krever ilsrekkelige ressurser. Hun mener nå iden er moden for å a e veivalg. Hva skal NAV være? Hvilke oppgaver skal ligge i NAV? Nilsen er klar il å være med å bygge opp opp følgingsfage sammen med nye kolleger fra kommunen. Vi må gripe denne muligheen, og a fage ilbake il eaen. 6 [ GAIDEN ] DESEMBER 2008 DESEMBER 2008 [ GAIDEN ] 7

5 PRIVATISERING NYTT LEDERDUOEN FRA NAV Josein Hegli er klar i sin melding il poliikerne: Velferdsoppgaver skal ikke legges u på anbud. Offenlige oppgaver blir i økende grad lever av privae akører. I NAV er brukeroppfølging allerede konkurranseusa. Nå vurderes de om poshåndering skal legges u på anbud. Tjeneseuseing Ny lederduo A NTL NAV skulle få ny leder i disse dager, har ligge i korene nærmere halvanne år. Nye ledere i NTL NAV. Esher van Veen, nesleder og Jarle Berge, leder. Hanne Nordhaug (eks) Terje Evensen (foo) NTL har i si prinsipp- og handlingsprogram ydelige krav overfor myndigheene. De skal kjempes for en serk offenlig sekor for å sikre en referdig fordeling av verdiskapningen og en god bruk av felles ressurser. Vikige primæroppgaver skal løses i offenlig regi, og de offenlige jeneseilbude skal forsa løses ved bruk av offenlige ansae. Privaisering, konkurranseuseing og ousourcing kan ikke løse de ufordringene samfunne sår ovenfor. Rådgiver i NTL NAV, Josein Hegli, er også klar i sin ale når han omaler jeneseuseing. De er vikig a velferdsoppgaver uføres av de offenlige, og han liker ikke uviklingen der sadig flere offenlige oppgaver legges u på anbud. Hegli har idligere hør argumener om a oppgaver som ikke er eaenes kjerneoppgaver kan privaiseres. Dee er Hegli serk uenig i. Vi har e ansvar for å ha e varier arbeid i egen ea, og eaen har e eksra sor ansvar som IAbedrif. Han liker heller ikke holdningen om a arbeid som krever mindre formalkompeanse ikke er verdig å være en del av de offenlige oppgavene, og enda mindre a oppgaver som ikke anses passende nok for en salig ea som NAV kan ilbys ilsae i priva sekor. Tjeneseuseing av offenlige oppgaver skal i ugangspunke gi økonomisk gevins i form av lavere offenlige ugifer og forjenese il bedrifen. For a dee regnesykke skal gå opp, må de bey dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansae. Priva monopolisme. De er dessuen fare for a vi bidrar il uvikling av priva monopolisme på denne ype oppgaver, noe som senere kan slå negaiv ilbake på eaen i form av øke ugifer. Vi har nok av grensesni- og personvernufordringer i eaen om vi ikke skal dele oppgaveløsningen også på dee område med privae leverandører. Dee er noe vi som fagforening vanskelig kan goda, påpeker Hegli. De vil også være ufordringer knye il å oppree og bemanne enheer som posmoak innen eaen. Her er de snakk om sørre eller mindre grad av senralisering, sam a de forvenes e serk reduser volum av papirbaser pos i løpe av få år. Dee er ufordringer som NAV bør besrebe seg på å løse innen en easinern ramme, avsluer Hegli. NTL kriisk. NTL-leder Turid Lilleheie foreller il Gaiden a forbunde jobber koninuerlig for å hindre privaisering. Gjennom brev il poliikere, høringer og via LO har vi hele iden fokus på dee. Lilleheie har klar oppfaning om hvorfor de er vikig a offenlige oppgaver forblir løs av offenlige ansae, og henviser il NTLs prinsipp- og handlingsprogram. Hun synes de er beenkelig a saen ønsker ousourcing av oppgaver som ikke defineres som kjerneoppgaver. Dee er oppgaver hvor de ikke er krav om høyere udanning og som ofe blir ufør av kvinner og folk med innvandrerbakgrunn. De er beenkelig hvis saen blir en av få arbeidsgivere som ikke har disse arbeidsoppgavene. De nyer. Lilleheie foreller a NTL har vær akive i prosessen med å få Saskonsul ilbake il forvalningen. Likeledes var de forslå å jeneseusee pos, kopiering og renhold i skaeeaen. Dee gikk NTL serk i mo, og de er nå beslue a disse oppgavene forsa skal ligge i eaen. Lilleheie er også svær beenk over forslage om å jeneseusee poshåndering i NAV. Her finnes de svær mye sensiive opplysninger som skal hånderes, og hun liker ikke anken på a dee skal u på anbud. A de kom en ny nesleder på banen, var derimo en overraskelse for mange. Terje Evensen (eks og foo) Da NTL NAV ble eabler i juni 2007, ble de veda a lederskape i den førse reårsperioden skulle deles mellom Erling Mahisen og Jarle Berge. Gjennom vedake ble Mahisen valg il leder og Berge nesleder fra begynnelsen, men med e bye av posisjoner eer halvgå løp i reårsperioden. Jeg føler meg forbered il å a over lederskape og har få id il å reflekere over hva jeg vil fylle lederrollen med, foreller Berge, som undersreker a de ikke er al han kan foruse og planlegge. Lagspiller. De kom som en overraskelse på Berge a Erling Mahisen valge å rekke seg ilbake fra ledelsen i NTL NAV. Men jeg skjønner hans begrunnelse og har respek for den avgjørelsen han ok, sier Berge. Hva kan NTL NAV forvene av ham som leder? Som jeg har uryk overfor arbeidsuvalge, har jeg e mål a fles mulig skal ha ei hånd med på rae. Jeg er oppa av å rekke inn andre og bruke mennesker u fra deres kunnskap og kompeanse. På denne måen ønsker jeg å være en ypisk lagspiller, bedyrer den nye lederen. Bra læringskurve. Esher Van Veen var for innil e år siden e ubeskreve blad for NTL NAV på senral nivå. Da ble hun en av landsorganisasjonens illisvalge og kan alså noere seg for en relaiv rask karriereuvikling. Van Veen synes dee er li rar. For e år siden hadde jeg ingen foresilling om a jeg skulle bli organisasjonens nesleder og har ikke enk på dee som noen karriereuvikling, foreller hun. De har vær e veldig spennende og lærerik år. Læringskurven har vær bra og jeg har en misanke om a den blir enda braere nå. Men jeg ser en mulighe il å påvirke organisasjonen mer enn jeg har gjor og ville ikke akke nei da jeg ble forespur om å a dee verve. Jeg akke ja fordi jeg mener jeg kan gjøre en god jobb, erklærer Van Veen. Arbeidsforholdene for de ansae sår høy på dagsorden for den nye lederduoen. Berge og Van Veen mener a NAV ikke kan leve med e dårlig omdømme. Dee vil i alfor sor grad påvirke arbeidsmiljøe. NAV må få konroll på resansesiuasjonen og sase serk på kompeanse og kulur, men Van Veen undersreker a HMS-arbeide er de sise hun ville lag il side. De vil også følge med på om NAV har ilsrekkelig med ressurser il å oppfylle sine samfunnsoppgaver. Takhøyde. Berge og Van Veen er oppa a de skal gjøre hverandre gode som leder og nesleder. Vi vil nok il ider ha ulike meninger og priorieringer, men dee skal vi akle på en profesjonell måe. Vi må være romslige overfor hverandre og ha sor akhøyde for ulike meninger, urykker de nærmes med felles røs. Samme akhøyde vil vi bidra il i de fora vi er il sede, som for eksempel i arbeidsuvalge, syre og på avdelingsledermøene. Te på. NTL NAVs nye lederduo er offensiv i forhold il egen organisasjon. Vi må være il sede for avdelingen og medlemmene og bidra il å skolere lokale illisvalge. Når vi er ue skal vi fange opp vikige signaler og gjennom dee være gode på å see dagsorden. Medbesemmelsesapparae på alle nivåer er vikige organer og der skal NTL NAV være en ydelig organisasjon. Vi må være e på, både NAV og egen organisasjon. 8 [ GAIDEN ] DESEMBER 2008 DESEMBER 2008 [ GAIDEN ] 9

6 Arena er e vikig og god hjelpemiddel i opp- følgingen av brukerne. Eer om leggingen av fagsyseme i miden av okober opplever imidlerid Jørund O. Gusavsen ved NAV Oslo Sør Arbeid a de nå er veldig ree mo de som har e yngre behov for oppfølging. Brukere med kun enkle ilaksbehov er vanskelig å kjøre gjennom syseme. I regisre ringen er de i illegg mange undervalg il oppgavene som er gjengi i skissen på disse sidene, som gir nye arbeidsoppgaver. Gusavsen mener han bruker for mye id il regisrering som han heller ville bruk il direke dialog med brukeren. REGISTRERING I ARENA Moa person Kompeansekarlegging og jobbsøk BEHOVS- VURDERING SELV- REGISTRERING Moa selvregisrer person Planlegg oppfølging Planlegg oppfølging Individuell oppfølging Individuell oppfølging Med ryggen il brukerne Kompeansekarlegging og jobbsøk Behovs- Akiviesplan vurdering Akiviesplan Ressursprofil og arbeidsevne vurdering Vurder ilaksbehov 10 [ GAIDEN ] DESEMBER 2008 DESEMBER 2008 [ GAIDEN ] 11

7 OPPLÆRING ARBEIDSLIV Hvor ble de av opplæringen? De gode arbeidsliv Jørund O. Gusavsen ane fred og ingen fare da han møe opp på konore den 13. okober. De skulle vise seg å bli en besværlig arbeidsdag. Norsk Tjenesemannslag i Rogaland arrangere nylig konferanse for sine medlemmer. Med variasjoner rund emaene rivsel, helse og arbeidsliv dele blan anne Per Fugelli sine berakninger med ilhørerne. Terje Evensen (eks og foo) Terje Evensen (eks og foo) Gusavsen arbeider ved NAV Oslo Sør Arbeid og med sin bakgrunn fra Aea er han naurlig nok god kjen med Arena som arbeidsverkøy. I forkan av 13. okober var de kjen a Arena ville bli a ned, men de som Gusavsen rodde skulle være alminnelig eknisk vedlikehold, vise seg i realieen å handle om sore endringer i fagsyseme. Jeg kom på jobb som vanlig og logge meg på Arena, foreller Gusavsen. Jeg fan for så vid brukerne, men kjene ikke igjen oppgavene. Oppgaver som er vesenlige i oppfølgingen av brukerne hadde gjennomgå sore endringer. Mine kolleger og jeg famle inens i syseme og måe gjee oss il hva de ulike oppgavene innebar. Manglende opplæring. På Gusavsens arbeidsplass var de ikke gjennomfør noen opplæring i de nye Arena. En dag eller o med opplæring ville vær veldig grei, mener han. Den 1. mai nese år kommer den nye NAV-loven, blan anne med innføring av arbeidsavklaringspenger. Med dee blir skille mellom ordinære og yrkeshemmede brukere mye mer uviske. Når fagsyseme Arena nå er endre, er dee en prakisk ilnærming il den nye NAV-loven. Men jeg siller meg serk undrende il a dee skjer nå. De er fremdeles lenge il lovendringen rer i kraf og vi burde således benye iden il opplæring. De ville vær mer naurlig å koble endring i fagsyseme, direke il endringen i lovverke, mener Gusavsen. Beklagelig fokusendring. Gusavsen siller seg også kriisk il sider ved de nye Arena. Arena er e god arbeidsverkøy, men de er veldig ree mo de som har e yngre behov for oppfølging. De er vanskelig å kjøre de med enkle ilaksbehov gjennom syseme. Jeg opplever a de er mye regisrering som skjer kun for regisreringens skyld og bruker mye id på Arena som jeg heller ville bruk på dialog med brukeren. På denne måen har de skjedd en beklagelig fokusendring fra bruker il sysem. Vi får ikke gi brukerne den servicen de skal ha og blir dermed sa i forlegenhe overfor disse. Kor id il implemenering. De er NAV Drif og uvikling (NDU) som har ansvare for a al nødvendig søemaeriell for kompeanseuvikling i eaen er uarbeide og løpende vedlikehold. Dernes vil linjen ha e selvsendig ansvar for å sikre a medarbeidere har rikig kompeanse og gjennomfører kompeanseilak. NDU har gjor rede for a de på leveransen il de nye Arena udanne 220 kompeanseveiledere og 250 superbrukere i forkan av produksjonsseingen. Men grunne den kore iden il implemenering og de sore endringsrykke i fylkene, kan de være grupper som ikke har få ilsrekkelig opplæring i forkan av produksjonssar, noe som selvsag er beklagelig. Dee er en erfaring NDU vil bruke il å forberede implemeneringen ue i samarbeid med moakerapparae i linjene. Gaiden har ikke klar å bringe på de rene hva som har gå feil med opplæringen på NAV Oslo Sør Arbeid. Jørund O. Gusavsen mener a denne hisorien er e umerke eksempel på hvor gal de kan gå når vesenlig opplæring sviker i flere ledd og håper a den ikke vil være represenaiv for kompeanseuviklingen som er så vikig for gjennomføringen av NAV-reformen. I si foredrag beskrev professor i sosialmedisin, Per Fugelli, helse som overskudd il å mesre hverdagens krav. Trivsel bygger helse, noe som også arbeidslive kan a innover seg. Fugelli hevde en rivelig arbeidssiuasjon vil bidra il a de små plager nesen vil bli fraværende. De meningsbærende ved å være i arbeid ble også lag vek på. De er vanskelig å oppleve god helse hvis ilværelsen er uen mening og arbeide vil i sor grad være en kilde il mening. Nokpunke. Fugelli ree imidlerid en advarende pekefinger il forsamlingen. Arbeide må ikke overkolonialisere ilværelsen. Hvis de blir for mye arbeid, vil dee gå på bekosning av de øvrige live vi lever. NTL NAVs nesleder, Esher Van Veen, var ilhører på konferansen og merke seg disse ordene. De sise åre har jeg flere ganger opplevd a NAV-ansae lang på veg seer helsen på spill gjennom sin arbeidsinnsas, foreller Van Veen. Mange er svær lojale og jobber mye uover normal arbeidsid. Dee er forsåelig. Men vi skal også ha friid og overskudd il friiden. Ellers kan arbeide i verse fall gå på helsen løs. Begeisre for NAV-konsepe. I en id da NAV-reformen får mye kriikk, var de befriende a Per Fugelli hadde en annen innfallsvinkel. Han uryke a NAV er e konsep som en sosialmedisiner kan forelske seg i. Gjennom arbeide som kilde il helse, gav han også all ære il de inkluderende arbeidsliv. Esher Van Veen mener a dee var vikige budskap. Fugelli sa a de å få en jobb dreier seg om verdighe. De er e apropos il kriikken vi har få fra andre om a arbeidslinjen er for individfokuser. Bare du får de vanskelig nok, så får du nok arbeid. Samidig minne han oss om a arbeidslinjen ikke bør bli arbeidsmaslinjen. Uanse er arbeide en vikig kilde il mening gjennom å være il nye, bidra og få unye sine evner, sier Van Veen. Fellesskap og frihe. De var også e vikig budskap fra Fugelli som handler om menneskes behov for fellesskap. Her beskrev han arbeiderbevegelsen, gjennom sin forsåelse for fellesskapsbehove, som en sosialmedisinsk kraf og han siere Marcel Prouss om skriving En advarende pekefinger fra Per Fugelli. Arbeide må ikke overkolonialisere ilværelsen. av e berøm Shakespeare-sia: «To belong or no o belong». Alså å høre il eller ikke. Fugelli ønsker å få legeringen fellesskap og frihe il å skinne. Ufullkomne mennesker. Enda lenger ilbake i hisorien gikk Fugelli da han var inne på filosofen Seneca si budskap om a vi må forsone oss med oss selv som ufullkomne mennesker. Vi må innse a live besår av både gleder og sorger. Esher Van Veen føle gjenkjennelse i dee. Per Fugelli sa a menneske ikke er skap som «all ime high»-maskiner. Jeg er redd mange av de ansae i NAV begynner å merke dee nå. 12 [ GAIDEN ] DESEMBER 2008 DESEMBER 2008 [ GAIDEN ] 13

8 DEBATT DEBATT Mange vil jobbe i NAV NAV har få hard kriikk i media. De ansae slier med sor arbeidspress. Til ross for dee er de sor søkning il ledige sillinger i NAV. Hanne Nordhaug (eks) Tilbakemeldinger Gaiden har få fra både spesialenheer og fylkene er enydige. Gjennomgående er de sor anall god kvalifisere søkere il de aller flese sillingene som lyses u. De meldes om a en søkermasse på personer ikke er uvanlig il saksbehandlersillinger. Dee gjelder både på NAV-konor og ved spesialenheer. De er bra med søkere il flese NAV-ledersillingene. De er kun i de minse kommunene de har vær noen vansker med å rekruere medarbeidere. Søkerne er gjennomgående god kvalifiser. Noen seder, bl.a. ved Klage- og anke, har arbeidserfaringen blan søkerne vær li variabel. Fra Troms melder avdelingsdirekør Chrisin Reinholdsen a ungdom viser sor ineresse for NAV. Under næringslivsdagene ved Universiee i Tromsø var de sor pågang av sudener som ønske informasjon om arbeid i NAV. Eaens HR-direkør Johan Wroldsen er svær fornøyd med den sore ineressen folk viser for arbeid i NAV. Vi har sor søkermasse og mange god kvalifisere søkere. Drivkrafen for mange er nok a de ønsker å være med på de spennende nybrosarbeide som er i NAV. Folk rigges av ufordringer og e ønske om å være med der de skjer. Wroldsen ser de heller ikke som usannsynlig a konjunkurendringer vil føre il yerligere økning av anall søkere il sillinger i NAV. Selv om de er sor søkning il ledige sillinger mener HR-direkøren eaen bør bli enda flinkere il å ydeliggjøre hvor ineressan de er å jobbe i NAV. I forrige nummer av Gaiden ble de sil spørsmål om arbeidslinja er il de bese for NAVs brukere. NTL illisvalg Khursid Ahmad uale a han gjerne ønske en diskusjon rund dee ema. Spesialis i arbeidsmedisin Ebba Wergeland er svær kriisk il arbeidslinja. Her foreller hun hvorfor. Arbeidslinja bringer skammen ilbake Arbeidslinja i norsk sosialpoliikk ble presener i Aføringsmeldinga (S.meld.39, ). Der so de (s.40-41) a mens man idligere hadde regne uførhe som ufrivillig, og i hovedsak en følge av fakorer uenfor individe, var man nå mer oppa av individuelle årsaker. I følge arbeidslinja var de snarere viljen, enn muligheen il arbeid, som de var noe gal med. Eer Aføringsmeldinga kom Velferdsmeldinga (S.meld.35, ). Regjeringen skulle «gjøre arbeid il førsevalg», sa de. Folk som ikke visse bedre, måe jo ro a rygdesøkere i ugangspunke ikke hadde arbeid som førsevalg. Velferdsmeldinga sa også a rygdene måe kues for å gi folk «inciamen» il å søke jobb. Folk som ikke visse bedre, måe ro a rygdesøkere gikk uen arbeid fordi rygden var for god. Fordommene blomsre, og de ble skambelag å søke rygd. Professor Espen Dahl ved Høgskolen i Oslo kale i 2005 «arbeidslinja» for en skamprodusen. I en arikkel om holdninger il arbeidsløse i Skandinavia (Søkelys på arbeidsmarkede 1/2005), skriver professor Knu Halvorsen ved samme læresed om den nye sosialpoliikken i og uenfor Norge: «Av poliiske og økonomiske grunner har alle lands myndigheer innenfor OECD-område lede folkemeningen i rening av e negaiv syn på velferdssaen og de sønadsavhengige.» Sigmaisering og skam er ilbake i sønadssyseme. Eerkrigsidas sosialpoliikk bygde fram il 80-alle på a saen hadde ansvar for full sysselseing. NTLs prinsipprogram er prege av dee syne. De sier a folk må gis mulighe il å bruke arbeidsevnen sin, «også de med lavere og variabel arbeidsevne». Saens ansvar for full sysselseing beydde a de som ble vrake av arbeidsmarkede, måe få ersaning i form av offenlig sønad. I NTLs prinsipprogram sår de a rygdeyelsene «må opp på e nivå som gjør de mulig å leve e fullverdig liv». Til gjengjeld hadde folk plik il å forsørge seg med arbeid hvis de kunne. Men den vanlige oppfaningen var også a de var de folk ville, hvis de bare fikk mulighe. Teorien bak arbeidslinja er sikk mosa. Den bygger på a de må dårligere rygd og skjerpe konroll il for å få oss i arbeid. Ellers forier vi vår arbeidsevne og «velger» rygd. NAV-reformen skal syrke arbeidslinja og skjerpe konrollen med rygdesøkerne. De sår å lese i Rasøuvalges uredning (NOU 2004:13). Jeg håper a NTL i NAV holder fas ved NTLs prinsipprogram i møe med arbeidslinjas slagord. Arbeidslinja vil presse fles mulig økonomisk il å melde seg som jobbsøkere. Prinsipprogramme krever i sede e arbeidsliv der fles mulig får dela, uanse arbeidsevne, og e økonomisk ryg liv for dem som ble sående uenfor. Ebba Wergeland Foo: Hanne Nordhaug Uredninga om fagpos i NAV - når skal rød-grønn regjering soppe blårussens raiding av NAV-skua? Arikkelforfaeren mener blårussen raider NAV-skua. Illusrasjonsfoo: Colourbox.com NAV-reformen; en reform som begyne med anker om en bedre samhandling mellom velferdseaene i sa og kommune, en dør for medlemmene i folkerygden og fulljenese med myndige og kompeene forvalere av velferdsordningene ansik il ansik med de enkele medlem i hver kommune, en gryende enusiasme blan oss som ufører forvalningsoppgavene, som møer folke. Soringe ga - dessverre - adminisrasjonen vid fullmak il å uforme løsningene: en adminisrasjon og senralisiske organisasjonskararkieker omgi horder av profisugne konsulenfirmaer summende som fluer omkring en varm kuruke, med hjerer og hoder full av de ankegrums som «New Public Managemen» innebærer. Orwellsk NYTALE brer seg u over NAV-landskape. Trøse og bære oss i som e slik endringsklima skal uføre forvalningens oppgaver og møe den enkele som renger råd og hjelp re yelse il re id iverksee arbeidslinjas bese inensjoner. Senralisering, divisjonering i sadig nye syringslinjer, rendyrking av «forreningsområder», ansaes fremmedgjøring for oaloppgaven (fremmedgjøring; se nesed Wikipedia: Karl Marx definisjon). E NAV som ender i de man eer hver kan kalle organiser ansalmakeri. Hvem ør si a de er Keiserens nye klær som preseneres? Havarer ankegods, prakiser bl.a. på New Zealand, som ende i regjeringshavari der. NAV har nå høyes avlønna leder i norsk forvalning, med dio hoff av nye overbeale oppledere som ødelegger organisasjonen. En hver evaluering synes å ha en forhåndsskreve fasi, som skal fremme oppledernes videre karriereløp, mens de ansae er «kanonføde» i prosessen? Nå har man srukurer og senraliser arbeide innenfor NAV i den grad a mengden videreforsendelser av pos som ikke behandles innenfor den ENE døra der OLA og KARI NORDMANN skal få sine jeneser, er bli så sor og usikkerheen og folks misilli il a papirene blir a vare på dio, a man også der må y il nye knep, under slagorde «Enklere å realisere poensielle gevinser» og raske gevinser må vie». Fjellvereglene gjelder åpenbar ikke hos våre oppledere. Presisjen i galskapen de har sara driver dem videre. Nå oppsår en ny anledning il ousourcing av oppgaver. Har dee ligge i korene lenge? Hva er nese rekk fra lederne? NTL må nå, som en LO-organisasjon, med de ideologiske fundamen vi bygger på, see foen krafig ned for blårussen som herjer i NAV! Sasråd Heidi Grande Røys skal vissnok nå sare opplæring av lederne i saen om den rød-grønne føringa for sasforvalninga de er ikke på ide, de er fakisk 3,5 år for sein! NTL-leder Turid Lilleheie har i sise lederarikkel i Tjenesemannsblade berør noe av kjernen i problemaikken: gå videre og gå serkere u, og bruk medlemssyrken i faglig-poliisk kamp mo den nyliberalisiske radden og deres forvrenge samfunnssyn før eaen er oal radbrukke! John Helmersen nesleder i NTL NAV Nordland Samlebåndvang Terje Evensen (eks) Jeg kose meg med en film på DVD forleden. En av Charlie Chaplins udødelige klassikere, Modern Times. I denne filmen er Chaplin fabrikkarbeider. Han sår ved e samlebånd hele dagen og har én arbeidsoppgave, å sramme en muer på en komponen. Nedenfor på samlebånde sår andre arbeidsakere og ufører andre oppgaver på samme komponen. Fabrikkledelsen overvåker arbeide koninuerlig og jager sørre effekivie for innjeningens skyld. Dee går ikke bra. Charlie Chaplins karaker får nervøs sammenbrudd av dee arbeide. De er bemerkelsesverdig a Chaplins moderne ider, som fakisk skriver seg fra 1936, ikke føles mindre umoderne i dag. I denne sammenheng kan jeg heller ikke unngå å skjenke NAV en anke. Ordbruken ligner indusriens. De handler om øk produksjon og effekivie og sordrifsfordeler er en hedersbeegnelse som sadig blir nevn i eaens sraegidokumener. Med dee blir arbeidsoppgaver senraliser. Arbeidsoppgaver som hver for seg ikke er omfaende, verken i idsbruk eller kompleksie, og som ue i hver enkel enhe kunne bidra il variasjon i arbeidsdagen. Men gjennom senraliseringen blir oppgavene lag i sore enheer hvor arbeidsakerne kan bli spesialiser på disse oppgavene. Jeg håper ledere, vernejenese og illisvalge arbeider for å unngå a eaens arbeidsakere blir «muersrammere» som Charlie Chaplin var de i Modern Times. Dersom dee skjer, kan sordrifsfordeler heller vise seg å bli sordrifsulemper. Jeg husker også en annen lien hisorie. Kirkvaag, Lysad og Mjøen hadde i sin id en skesj der de kom kransekaker på samlebånd. En sakkars arbeidsaker sa med en skrivemaskin ved samlebånde og skulle produsere viser il kransekakepynen. Heller ikke dee kunne gå bra. Men de var veldig morsom. I realieenes verden er de ikke gi a samlebånde er il å le av. 14 [ GAIDEN ] DESEMBER 2008 DESEMBER 2008 [ GAIDEN ] 15

9 TILLITSVALGTE TILLITSVALGTE Vakbikkje eller pådriver? Rollen som illisvalg er både spennende og krevende. En av NTL NAVs illisvalge deler sine erfaringer med Gaiden. Terje Evensen (eks) Hanne Nordhaug (foo) For fagbevegelsen er de en opples og veda sannhe a illisrepresenanen i dee årusene er krumappen i en hver virksomhes sunne og fornufige uvikling. Dee er en sannhe som parene i arbeidslive har a inn over seg gjennom avaleverke som er uvikle. For 100 år siden ble arbeidsgiverne i sørre grad berake som en fiende som grov unye arbeidsakerne, en fiende som skulle bekjempes. I nyere id vil mange illisvalge anse a de har felles ineresser med ledelsen og føle e ansvar for uviklingen av arbeidsplassen. Krysspress. Sven Ivar Skodjevåg har vær fylkesillisvalg og avdelingsleder for NTL NAV i Møre og Romsdal siden avdelingen ble eabler for e drøy år siden. Gaiden har spur ham hvordan han oppfaer evenuelle moseninger i rollen som illisvalg. Han bekrefer a de ligger e krysspress der. Som fylkesillisvalg opprer jeg på vegne av alle NTLs medlemmer og skal ivarea ineressene il disse. Samidig vil arbeidsgiversiden ha en forvenning om a vi som illisvalge skal oppre ansvarlig, foreller Skodjevåg og eksemplifiserer dee. Med den innsasen som de ansae legger for dagen, vil jeg a eksrainnsasen skal kompenseres økonomisk. Mens Min lojalie ligger hos NTLs medlemmer. Sven Ivar Skodjevåg. en rang budsjemessig siuasjon kan gjøre de vanskelig å selge e slik budskap il arbeidsgiver. Trå på bremsene. Skodjevåg erfarer a de il ider, fra medlemmenes side, blir forvene a han som illisvalg må bidra il a bremsene blir sa på i reformarbeide. De er lage spilleregler for NAV-reformen, men de er ledere som ikke allid har disse spillereglene i ryggmargen og gjerne vil ha e høy empo i prosessene. Da er jeg nød il å mane il besinnelse og være en pådriver il a ledelsen kommuniserer med alle ansae, sier Skodjevåg. Men han merker også a han il ider må være en pådriver overfor medlemmene. Jeg må bidra il søe og oppmunring og på denne måen bidra il a refor- Sven Ivar Skodjevåg men går framover, men i denne sammenhengen må jeg være eksrem beviss på å ikke bli e alibi overfor arbeidsgiver. Jeg har e innrykk av a ledere il ider kan finne de behagelig a de er organisasjonene som forklarer de ilsae hva som skjer. Kommunikasjon. Grensesni er e kjen begrep i NAV. Skodjevåg merker a han også må anvende dee begrepe i si arbeid som illisvalg. Som illisvalg skal jeg påse a prosessene blir gjennomfør eer spillereglene. De ansaes velferd er veldig vikig. Her må jeg også ha e god samspill med vernejenesen og her kommer grensesnie inn i bilde. Jeg må voke meg for å ikke råkke for mye i bede il vernejenesen, men samidig ivarea rollen som illisvalg. De er eksrem vikig å ha åpen og god kommunikasjon, både innad i organisasjonen og mo ledelsen. Lojalieen ligger hos medlemmene. Skodjevåg mener a de ligger li i rollenes naur a de skal være en viss uenighe mellom ledelse og illisvalge. I kommunikasjonen med ledelsen er han beviss på å ha innfallsvinkelen «NTL mener» og ikke «jeg mener». Direkøren benevnes med iel og ikke med navn. For Skodjevåg handler dee om bevisshe på rollene. Selv om han er oppa av å ha e god samspill med ledelsen, er han ikke i vil om hvor hans lojalie ligger. Min lojalie ligger hos NTLs medlemmer. Dee kan også direkøren i mi fylke bekrefe. Og selv om de er en krevende rolle å være illisvalg, urykker Skodjevåg e eke engasjemen. De er fanasisk morsom å være fylkesillisvalg. Jeg får e eksrem god innblikk i virksomheen og får øve en innflyelse på de som skjer. Jeg ville ikke vær dee foruen. The bli medlem av NTL (NB! Skriv med ydelige boksaver) Sendes il Norsk Tjenesemannslag, Møllergaa 10, 0179 Oslo, eller fakses il: Navn: Adresse: fødsels- og personnummer (11 siffer): Posnr. /Sed: E-posadresse: Tlf. priva: Tlf. arbeid: Tlf. mobil: Arbeidssed: Adresse arbeidssed: Får lønn ubeal av: Er du medlem i anne LO-forbund/eller forbund uenfor LO? Ja Nei Verve av (navn og adresse): Sed/dao: Foo: jørund o. gusavsen NTL NAV: Jarle Berge LO Sa: Moren Øye LO: Roar Flåhen ok Hvis ja hvilke og når opphører medlemskape: Underskrif: Foo: Jan Erik Øslie, Akuell Når Jarle Berge nå har ilråd som leder av NTL NAV, er de nærliggende å ana a de er i ferd med å skje en ensreing av frisyren for ledere i LOfamilien. Kor i nakken, kor ved ørene og svær snau pannelugg. Gaiden vil oppfordre andre ledere il å holde sand mo denne ensreingen. lønnsrinn/årslønn: Ønske vervepremie: Foo: Jan Erik Øslie, Akuell 16 [ GAIDEN ] DESEMBER 2008 DESEMBER 2008 [ GAIDEN ] 17

10 Hjernerim - Vinnere av forrige kryssord: GUNNAR STEFFENSEN, Fyllingsdalen HARALD SØFTELAND, Søfeland INGER-JOHANNE SKOBBA, Kongsberg Fris for innsending av kryssordløsning er 1. februar Konvoluen merkes med «Gaiden desember -08» og sendes il: NTL NAV v/hanne Nordhaug, NAV Larvik, PB 143, 3251 Larvik. Vi rekker u 3 vinnere som får henholdsvis 5, 3, og 2 flax-lodd. Her kan de være sore gevinser å hene. Lykke il. Sudoku Fyll inn de omme felene slik a hver rad og rekke inneholder alle all fra 1 il 9. Hver sorfel på 3x3 feler må også inneholde alle all fra 1 il 9. Tallene kan kun en gang per rekke, rad eller sorfel. Leiarskife Frå 1. november var de leiarskife i NTL NAV. Eg, Jarle Berge, overok safepinnen eer Erling Mahisen. Planen var a Erling og eg skulle bye roller og a han skulle overa som nesleiar. Slik blei de ikkje! Eer å ha gå i enkeboksen ville Erling gå u av akiv illisvalsarbeid og finne nye arbeidsoppgåver. Både eg og syre i NTL NAV har sor forsåing for Erling si val og ønskjer Erling lukke il i sin nye «sivile» karriere. Eg vil samsundes nye høve il å akke Erling for sor og god innsas for NTL gjennom mange år, førs i NTL 105 Aea og no for NTL NAV. Som ny nesleiar har vi val Esher van Veen. Eg ser fram il ei spennande og god samarbeid med Esher. NTL NAV er ei ung landsforeining, knap halvanna år. På denne knappe ida har vi bruk mykje energi på å byggje den nye landsforeininga med nye srukurar og byggje nye relasjonar. Vi skal ikkje sikke under ein sol a de er kulurelle ufordringar når o god eablere landsforeiningar, som NTL i arbeid og rygd, blir slå saman. Likevel må vi seie a dei kulurelle ufordringane har vore mykje mindre enn de skepikarane på førehand hadde spådd. Vi har meir il felles enn de som skil oss. Kulurbygging er likevel vikig og ein kjen organisasjonspsykolog har sag a leiaren er kulursjefen. Dee ansvare har eg enk å vere meg beviss. NTL NAV er heldigvis ikkje ei soloprosjek. Leiaren er sjølvsag vikig og har kanskje den vikigase rolla i landsforeininga, men heldigvis har eg 8000 medlemmer i ryggen! NTL NAV rekruerer mange nye medlemmer og sise medlemsoversik viser a vi er knap 6000 bealande medlemmer. I illegg har eg mange dykige og nære illisvale og mange dykige illisvale i fylka og i spesiallinjene. Samla se represenerer vi NTL på ein god måe. Eg er oppeken av a NTL NAV skal fungere god som ei lag og a vi gjer kvarandre gode i dei ulike rollene vi har i organisasjonen. Eg er også oppeken av a vi fokuserer på kvarandre sine serke sider, framfor å fokusere på våre svake sider. Eg meiner de vil føre il meir uvikling og auka rivsel for den enkele og for landsforeininga samla se. NAV er mid i ein svær ufordrande og krevjande omsillings prosess. Media, poliikarane og brukarar har se ei kriisk søkjelys på oss. Ofe kan kriikken opplevas som ureferdig, men kriisk søkjelys må vi likevel ole. NAV er ein vikig samfunns akør og vi spelar ei vikig rolle i mange menneske si liv. Til no har de bli fokuser mykje på misnøye blan brukarar og lie på korleis vi som jobbar i NAV opplever reforma. Derfor er eg glad for a Arbeidsilsyne har varsla ilsyn med NAV i Arbeidsilsyne vil med dee fokusere på arbeidsmiljøe i NAV. Vi er spen på konklusjonane i rapporane som blir lag fram. Vi frykar a bilde ikkje er «rosenraud» alle sader i vår ea. Eg vil ønskje alle medlemmer ei god og velforen julehøgid og ønskje på gjensyn il ei akiv og ufordrande Sise sikk Navn:... Adresse: Posnr./Sed:... Løsning: Jarle Berge Leder NTL NAV 18 [ GAIDEN ] DESEMBER 2008 DESEMBER 2008 [ GAIDEN ] 19

11 B-PosAbonnemen Reuradresse: NTL NAV c/o Arbeids- og velferdsdirekorae, Posboks 5, S.Olavsplass 0130 Oslo De sosiale hjørne ransen har gå lang over dee. Nå ble de ikke noe opp-plassering på NAV-lagene, men effeken har vær sor. Dee har vær med på å bygge eamfølelse, og de har vær sor konkurranse mellom lagene inern i NAV. Brynjar Rolandsen ved NAV Skien foreller a rund om i gangene skule konkurrenene på hverandre og ellerne. De oppso mange morsomme episoder rund skrielleren. Når vi oppdage a noen av de andre lagene hadde gå forbi oss var de bare å få fram pisken. Vi ble egenlig ganske heka på ellingen, men når dee både er sosial og fremmer akivie er de bare posiiv. Dee har vær gøy. Selv om konkurransen er over beyr ikke dee a skoene og ellerne er lag på hylla. Konkurranseinsinke er der forsa. Mange har forsa å elle skri. Medarbeiderne konkurrerer med seg selv og med kolleger. Selve konkurransen ga e spark il å komme i gang. De spreke medarbeiderne i Telemark oppfordrer andre NAV ansae rund i lande il å see i gang med ilsvarende konkurranser. Topp humør og konkurranseinsink hos denne gjengen fra Telemark. De er ikke få skri disse har ilbakelag de sise månedene. Foo: Reidar Peersen, Varden Når hver skri eller Hanne Nordhaug (eks) I Telemark har de i høs vær kjempe en innbi kamp om å gå fles mulig skri. De er bedrifsidreen som har så bak prosjeke. Toal 537 lag og delakere har dela i den landsomfaende aksjonen. NAV i Telemark har sil med 11 lag i konkurransen. Hele 138 ansae har inveser i skri-eller og de ivrige delakerne har benye enhver anledning il å samle skri. Folk har gå frem og ilbake på jobb. Ved å være li beviss er de også full mulig å samle noen usen skri i løpe av en arbeidsdag. De er e møe der og enda e her. De springes fra konor il konor i skikkelig NAV-ånd. Gaiden har også en misanke om a Telemarks heiser har så ganske ubenye i høs. De er heller ikke få skri som er bli gå eer arbeidsid. De er anbefal å gå skri pr dag. De aller flese delakerne i konkur-

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web NTNUs elefonsvar-jenese: Bruksanvisning for NTNUs elefonsvar-jenese på web 1 Pålogging For å logge deg inn på web-siden, beny adressen: hp://svarer.lf.nnu.no Lag bokmerke/legg il siden i Favorier, slik

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSer Reledning for gjennomgang og serifisering av pelsdyrgårder i henhold il pelsdyrnæringens kvaliessandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhe... 3 3. Drif av serifiseringssyseme...

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

PLANNUMMER: PLANNAVN:

PLANNUMMER: PLANNAVN: Areal- og byggesaksjenesen 01.01.2008 Versjon 1.1 Formål Dokumenasjon Øke kvalieen på arealplaner og effekivisere planprosessen. Sjekklisa deles u på oppsarsmøe (er på kommunens hjemmeside i digial form),

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013 Krefer og beinge beegelser Arbeid og kineisk energi 9..3 YS-MEK 9..3 obligaoriske innleeringer programmering er en esenlig del a oppgaen i kan ikke godkjenne en innleering uen programmering analyiske beregninger

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Fiskeri og havbruk AS Posadresse: Posboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Noa Produksjon av sor seefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg Senralbord: 40005350

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE YTELSE OG UTVIKLING 50 ÅRS ERFARING Trovac Indusries ble grunnlag i 1960, og er kjen for sin høye kvalie, høye yelser og lave søynivå, i e elegan burgunder design. Cyclo Vac er i dag en av verdens sørse

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

Rådgiver ikke portvakt

Rådgiver ikke portvakt KARINE NYBORG 1 Professor ved Økonomisk insiu, Universiee i Oslo, og rådgiver ved Frischsenere TEMA SYKEFRAVÆR Rådgiver ikke porvak Hvem voker poren il sykelønnsordningen? Her er e mulig svar: Ingen. Faslegen

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015 Newons loer i o og re dimensjoner 9..5 FYS-MEK 3..4 Innleering Oblig : på grunn a forsinkelse med deilry er frisen usa il onsdag,.., kl. Innleering Oblig : fris: mandag, 6.., kl. Mideiseksamen: 6. mars

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt NB: Dee er sise ugave på papir av Penger og Kredi Se mer på side Penger og Kredi 8 M a r s Til abonnenene: Penger og Kredi opphører i papirversjon, men forseer som web-publikasjon Norges Bank har veda

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

K o n f e r a n s e s e l s k a p S p A & F i t n e s s r e s t a u r a n t

K o n f e r a n s e s e l s k a p S p A & F i t n e s s r e s t a u r a n t K o n f e r a n s e s e l s k a p S p A & F i n e s s r e s a u r a n Ved inngangsporen il sagnomsuse Krokskogen, ligger e av Norges mes radisjonsrike hoell - Sundvolden Hoel. I nærmere e usen år har konger,

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0 Rør og rørdeler BASAL mufferør ig / Dm Overdekn. min/max (m) Maks illa avvinkling (mm/m) 0 33 33 284 284 0,5-10,0 0,5-10,0 50 50 35 55 0 0 37 37 41 353 353 353 0,5-8,0 0,5-8,0 0,5-8,0 50 50 50 50 140 250

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

FG-111:4. Håndbok i innbruddssikring

FG-111:4. Håndbok i innbruddssikring FG-111:4 Håndbok i innbruddssikring Innholdsforegnelse Kapiel Side 1 Innledning 3 2 Hensik 3 3 Li om FNO og FG 3 4 FG og myndigheene 4 5 Lov om forsikringsavaler (FAL) 4 6 Den fysiske sikringen gir den

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek -

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek - SAGA-omen I denne mulighessudien har vi vurder ombygging/påbygg og nybygg på SAGA-omens for å belyse poensiale il ny kulurhus og biblioek. De er lag vek på byplanmessige forhold og føringer på samme måe

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1 Navn: Ønske formkurve Årsplan sykkel 2007 / 2008 Hovedmål: Inn i seedinggruppe 1 på Birken ( ca. 03.05.00 ) Delmål: Øke maks syrke 50% Delmål: Øke aerob uholdenhe 25% Treningsmengde ( oal reningsbelasning

Detaljer

Repetisjon 20.05.2015

Repetisjon 20.05.2015 Repeisjon 0.05.015 FYS-MEK 1110 0.05.015 1 Eksamen: Onsdag, 3. Juni, 14:30 18:30 Tillae hjelpemidler: Øgrim og Lian: Sørrelser og enheer i fysikk og eknikk eller* Angell, Lian, Øgrim: Fysiske sørrelser

Detaljer

Forord Statens vegvesen Region Øst har satt i gang planlegging og utbygging av E18 som sammenhengende motorveg gjennom Østfold og Akershus fylker.

Forord Statens vegvesen Region Øst har satt i gang planlegging og utbygging av E18 som sammenhengende motorveg gjennom Østfold og Akershus fylker. Forord Saens vegvesen Region Øs har sa i gang planlegging og ubygging av E18 som sammenhengende moorveg gjennom Øsfold og Akershus fylker. I forbindelse med konsekvensuredning og kommunedelplan for srekningen

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerudanning Eksamensoppgave Ny/usa eksamen høs 004 Eksamensdao: 07--004 Fag: NAT0-FY Naur og miljøfag 60sp. ALN modul fysikk 5 sp. Klasse/gruppe: UTS/NY/ALN

Detaljer

Prop. 65 L (2012-2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Prop. 65 L (2012-2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Nosk mal: Saside (ilak mo kenkelse av opphavse m.m. på Inene) Sian Fagenæs og Espen Anebeg Bøse Opphavsesfoeningen elg. 1 Poposisjon om ilak mo opphavseskenkelse på Inene Inngå som del av helhelig evisjon

Detaljer

SNF-rapport nr. 21/04

SNF-rapport nr. 21/04 SNF-rappor nr. /04 PRISIN V FORSIKRINSKONRKER MED RENERNI av Roger F. Peersen Eirik M. Samnøy SNF-Prosjek nr. 7000 SMFUNNS- O NÆRINSLIVSFORSKNIN S Bergen, November 004 Dee eksemplar er fremsil eer avale

Detaljer

takpanner fra Ruukki 129,- Be om komplett takpakke pris! Ditt hus er verdt et vakkert tak NYHET! Finnera Informasjon om

takpanner fra Ruukki 129,- Be om komplett takpakke pris! Ditt hus er verdt et vakkert tak NYHET! Finnera Informasjon om Informasjon om akpanner fra Ruukki NYHET! Finnera 129,- pr m 2 oin qliy oin qliy oin qliy 40 Di hus er verd e vakker ak Ruukkis akpanner har eglakes useende og såles syrke og fordeler. Takpanner kan du

Detaljer

FRISKLIVSSENTRALEN. Bø & Sauherad LIVSSTIL - HELSE - TRENING. Frisklivssentralen

FRISKLIVSSENTRALEN. Bø & Sauherad LIVSSTIL - HELSE - TRENING. Frisklivssentralen FRISKLIVSSENTRALEN Bø & Sauherad LIVSSTIL - HELSE - TRENING Frislivssenralen D d o s K i Foo: colourbox.com T m e h Kven er ilbode for? Frislivssenralen er ein ommunal helsejenese som er ufa på ei samarbeid

Detaljer

Leggeanvisning. Veiledning om bruk av rør og kummer av betong. Tilpasset krav gitt i NS 3420-U: 2008 og Vegnormalene Håndbok 018: 2005

Leggeanvisning. Veiledning om bruk av rør og kummer av betong. Tilpasset krav gitt i NS 3420-U: 2008 og Vegnormalene Håndbok 018: 2005 Leggeanvisning Veiledning om bruk av rør og kummer av beong Tilpasse krav gi i NS 3420-U: 2008 og Vegnormalene Håndbok 018: 2005 Generel Basal leggeanvisning 2010 2 Basal-bedrifene er ledende i Norge innen

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Gleden ved å skape! Spennende Enebolig og innholdsrike eneboliger. Enebolig Luftig utsikt Luftig Nærhet utsikt til barnehage

Gleden ved å skape! Spennende Enebolig og innholdsrike eneboliger. Enebolig Luftig utsikt Luftig Nærhet utsikt til barnehage Spennende Enebolig innholdsrike eneboliger Sore, Lufig Enebolig usjenere usik errasser Enebolig Fanasiske Enebolig Nærhe Lufig usik il barnehage solforhold Lufig usik Lufig Nærhe usik il barnehage Nærhe

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer Iveseriger og ska Løsomhe av fiasiveseriger før og eer ska Løsomhe av realiveseriger eer ska Avhedelse (salg) av aleggsmidler Egekapialavkasig eer ska Joh-Erik Adreasse 1 Høgskole i Øsfold Skaesaser med

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Skien kirkelige fellesråd

DEN NORSKE KIRKE Skien kirkelige fellesråd DEN NORSKE KRKE Skien kikelige fellesåd Gjepen menighesåd, sam saben i Gjepen Håvundvn.7 3715 SKEN Posboks 350,3701 SKEN Tlf: 3558180,Faks: 35581181 E-pos:kikevegen@skien.kommune.no Hjemmeside: www.skien.kiken.no

Detaljer

Eksempel på symmetrisk feil: trefase kortslutning på kraftlinje.

Eksempel på symmetrisk feil: trefase kortslutning på kraftlinje. HØGSKOLE AGDER Faule for enoloi Elrafeni 1, løsninsforsla øvin 9 høs 004 Oppave 1 En feil i rafsyseme er enhver ilsand som forsyrrer den normale drifen av syseme. Esempler på dee an være refase orslunin

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Falstadsenterets gjenstandssamling

Falstadsenterets gjenstandssamling Falsadseneres gjensandssamling uviling 98 008 Arne Langås Maseroppgave i ulurminneforvalning NTNU, Trondheim Våren 008 Forord Mi masergradssudium i ulurminneforvalning ved NTNU har nå nådd sin sise milepæl.

Detaljer

JUBILEUMSLOTTERIET 2013-20 ÅR

JUBILEUMSLOTTERIET 2013-20 ÅR 1994-13 år JUBILEUMSLOTTERIET 13 - ÅR Kr 30,1994-13 år og vi Skrap frem 3 like og vi! di lokale foballklubb! ES 1 Se spilleregler på bakside! X X- 0 0 0 0 0-0 0 0 2 3 4 5 6 7 8 Kr 50,- 24 9 23 22 Skrap

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer