'-ri \ \ I I. t ( \ I I I -!.1. \-S tr i* r-,i r.\ii. \r 9{ l(l. ! r. {} t \ (, \,H

Transkript

1 l : l i- -!. i i:,( v : l, r! E c rl -S r i* r-,i r.ii r 9{! r i o u (} o l(l? j l {} {J,H N- '-r, -l (! (,

2 Forslag il ny fordeing av konsesjoner p6 lokalieer NG 5 NG 6 NG 20 NG 5 NG 59 NG 60 undervisning 80 FoU 520 FoU 80 Kommersiell ao Visning 80 cfc 80 Sum Kons.reg. pe lokaliej SUM: 20 eirviknor( Oldervika Konsesj( Konsesjonsyprls.MTB (o lok.mtb lok.mtb Sivika angholnrossoyl lok.mtb lok.mtb lok.mtb r soknad soknad s@knad soknad s@knad Hallseinh Dalsvika Skaugvoll@ Forsrand Sorevika oms@k oms@k omsok omsok omsok T, s50 s , /l-fen fls lok.mtb for 2OO kons. Sum 5 2 Svare pe a anall Fou-ilaeser ger over 6 lokalierer ligger i a flere av lokalieene har lav MTB. Dee ligger innen f5r gjeldene regelverk Gir kommersiell illaese NG 5 uover 6 lokalier m5 de s@kes om disp fra gjeldene regelverk.

3 produksjonen il andre av selskapes lokalieer i omrader som ikke er bersr av sykdomssiuasjonen. de akuelle omrade (Gildeskal) hadde Marine Harves innil nylig en lokalie pa 20 MTB ved Husadsundeuekanger, som ble rukke ilbake av Fiskeridirekorae pa grunn av passivie. den grad Marine Harves har behov for nye lokalieer, kan selskape skaffes seg denne lokalieen pa ny, ved a sende ny soknad. Marine Harves har saledes ikke like serk behov for lokalie Dalsodden/Mulnesodden som GFAS. Nar de gjelder hensyne il produksjonspoensial og bidrag il verdiskaping, lonnsomhe i produksjonen og finansiell evne il e fe igang drif pa lokalieen, ma GFAS og Marine Harves likesilles. Dog slik a virksomheen jl GFAS med Fou-prosjeker pa vegne av en rekke selskaper i havbruksnaringen, iserlig grad vil kunne ha beydning for naringens uvikling. Resipienundersokelsen for Dalsvika viser a lokalieen er serlig egne for den planlage virksomheen il GFAS. resipienundersokelsen daer , pk. 5, uales de a: "5 Vurdering av lokalieen okalieen Dalsvika har en omsok produksjonssorrelse med MTB pa 560 onn pi konsesjon NG 5 og NG 20. Sedimenundersokelsen gir lokalieen bese ilsand, i henhold il de krierier gi i "Miljoovervaking av marine mafiskanlegg" (NS 90). De ble regisrer fauna pa over halvparen alle sasjonene og gruppe l- parameeren far ilsand A. Srommalingene viser relaiv god vannuskifningssrom, men noe lavere hasigheer og lie variasjon pa bunnsrom. Reningssabilieen er middels sabil pa alle dyp. Med bakgrunn i MOM undersokelsen (NS 90) vurderes lokalieen Dalsvika a vare aksepabel for den omsoke produksjonssorrelsen. Undersokelse av lokaleens miljoforhold ma senere gjores med undersokelsesfrekvens som framgar i NS 90, idee ilfelle senes i lopel av 2 a." En helhesvurdering av hvordan de akuelle omrade kan unyes pa en samfunnsmessig opimal mae, viser a de vil vare sors samfunnsmessig gevins om GFAS ildeles lokalieen. De vises il a GFAS, i mosening il Marine Harves, ikke har alernaive geografiske omrader for drive produksjon og a dee medlarcr a selskape loper en hoy biologisk og okonomisk risiko. Denne risikoen kan avhlelpes om GFAS gis illaelse il eablering pa Dalsvika, som smiemessig ligger hel adskil fra GFAS ovrige lokalieer. Videre ma de veklegges a GFAS driver konsesjoner med sarskile vilkar og a lokalieene derfor ma ligge i ilsrekkelig narhe il infrasrukur og personell. okalie Dalsvika er en av fa mulige lokalieer som bade ligger smiemessig adskil fia ovige lokalieer, men som samidag, ligger i ilsrekkelig narhe. GFAS driver dessuen forskning- og uviklingsprosjeker pa vegne av en rekke selskaper. De vil vere av samfunnsmessig nye a oke sikkerheen for a nasjonal vikige prosjeker kan gjennomfores som planlag. En ildeling av illaelse il GFAS for lokalie Dalsvika vil i sa mae vare svar vikig. liled venn lig h ilsen f/,;"r /,". jn.- Vedlegg: Kar over Gildeskal kommune med lokalieer Rappor Argus Miljo AS: Srsmseilmalinger i Gildeskal kommune Forslag fordeling av konsesjoner pa lokalieer

4 En slik prioriering skal skle u fra en helhesvurdering av om de konkree omrade heller bor benyes il produksjon med bedre prospek for lonnsomhe. De kan for eksempel vare a omrade er s@rlig egne for en produksjon av en besem ar, mens de er mindre egne for de prosjek som er omsok. De kan ogsa veere a e besem omrade ikke bor bandlegges av en akivie med marginal samfunnsnye dersom forholdene ligger il ree for akivieer som vurderes som mer nyige i e samfunnsperspekiv. en videre vurdering kan de vare akuel a a hensyn il omkringliggende infrasrukur som vil gi serlige fordeler for beseme yper produksjon. De er ikke nodvendig a de foreligger en konkre konkurransesiuasjon mellom o sokere for a man eer en aweining av disse hensyn ikke innvilger illaelsen." en siuasjon hvor de er konkurranse om en lokalie, eller som i dee ilfelle, hvor de omsoke lokalieene ligger se ner hverandre a de i praksis gjelder samme lokalie, sa skal saken loses baser pa en avveining av selskapenes behov for lokalieen. De som skal vurderes er med andre ord GFAS si behov for lokalieen, vurder opp mo Marine Harves si behov for lokalieen. Ufalle beror pa en helhesvurdering av hvordan en oppn rr en samfunnsmessig opimal unying av de akuelle omrade. 2 GFAS HAR SToRRE BEHOV FOR OKATETEN ENN MARNE HARVEST Nordland Fylkeskommune forusees a v@re vel kjen med selskapene GFAS og Marine Harves. GFAS har hele sin operaive virksomhe lokaliser i samme omrade lnndyr - Forsranda - Femris - Morsdalsorden. Nylig foreae sromseilmalinger (rappor er vedlag) bekrefer a de er konak mellom lokalieene. Ved e evenuel virus- eller anne sykdomsangrep vil lokalieene il GFAS kunne pavirke hverandre. Pa samme mae vil evenuel smie pa en av Marine Harvess eller Nova Seas lokalieer i samme omrade kunne pavirke lokalieene il GFAS. En pavisning av smie i yre Gildeskal-omrade vil isa fall ramme GFAS krafig. lverse fall vil en slik siuasjon kunne hindre GFAS i a drive virksomhe pa sine konsesjoner. Risikoen for sykdomsubrudd vil ogsa medfore en ilsvarende hoy okonomask risiko for GFAS. GFAS ville ien slik siuasjon umiddelbar fa sore okonomiske ufordringer da seiskape ikke har alernaive omrider for A viderefore produksjonen. PA samme mae vil en evenuell fremidig smiemessig soneinndeling med felles brakklegging, kunne ramme GFAS hard. GFAS har pa denne bakgrunn e serk behov for lokalieer som i sorre grad ligger smiemessig adskil fra selskapes andre lokalieer. Dalsvika oppfyller dee. De ma ogsa veklegges a de forhold a GFAS driver konsesjoner med sarskile vilkar (FoU, undervisning og visning), begrenser hvor lang vekk fra Fou-sab, undervisningspersonell, sudener/elever og visningsfasilieer, lokalieene kan ligge. For a kunne oppfylle formel og vilkar i konsesjoner gi pa sarlige vilkar, er de vikig a lokalieene ligger i ilsrekkellg narhe. okalie Dalsvika er en av fa mulige lokalieer som bade ligger smiemessig adskil fra ovrige lokalieer, men som samidig, ligger i alsrekkelig narhe il infrasrukur og personell. Dee gjor a GFAS har e sarlig serk behov for lokalieen. Videre ma de veklegges a GFAS il enhver id gjennom sine o FOU-konsesjoner, har lopende forsknings- og uviklingsprosjeker av beydning for en rekke havbruksselskaper i Norge. Dee glor de sarlig vikig a sikre a GFAS har en ilsrekkelig og beryggende lokaliessiuas.ion. Som Nordland Fylkeskommune er gjor kjen med planlegger GFAS a bruke lokalieen pa Dalsvika il en av sine Fou-konsesjoner (NG 20, som da ikke lengre skal vare knye il lokalie angholmen). En oversik over konsesjoner sam hvilke lokalieer disse er knye il er vedlaa. Dersom GFAS gis illaelse for lokalie Dalsvika, vil lokaliessrukuren endres slik a denne hele iden er i rad med gjeldende regelverk om anall lokalieer per illaelse. lden grad analle lokalieer har beydning ma de veklegges a Gildeskal Forskningssasjons eksiserende lokalieer er sma, og a analle lokalieer selskape disponere dels skyldes sarlige behov knye il selskapes FOU-virksomhe. Til sammenligning vil e sor oppdrefsselskap som Marine Harves ien siuasjon med sykdomsubrudd ie omrade kunne ivarea den biologiske og okonomiske risikoen ved a flye 2

5 Nordland Fvlkeskommune. SVAR PA FORESPORSE OM SUPPERENDE OPPYSNNGER FE'R BEHANDNG AV SOKNAD De vises il brev fra Nordland Fylkeskommune dale 22. mai 205 med foresporsel om supplerende opplysninger for behandling av soknad. De er sa fris il. juni 205 il a gi supplerende opplysninger. De fremgar av Fylkeskommunens brev a: "De ble pa e idlig idspunk informer om a de forele o soknader i samme omrade og a eersom avsanden mellom disse er sa kor kan av soknadene evenuel innvilges. Fylkeskommunen vurdere de slik a ingen av soknadene skile seg u med e klar forrinn foran de andre. Soknadene fra henholdsvis Gildeskal Forsknjngssasjon AS pa lokalie Dalsvika og Marine Harves Norway AS pa lokalie Mulnesodden. (. ) Soknadene er na klar for slubehandling og vi vil i den forbindelse be om en lien redegjorelse fra selskapene angiende behove for lokalieen. Denne vil innga i en oalvurdering av sakene i kombinasjon med andre momener." GildeskAl Forskningssasjon AS (GFAS) mener a illaelsen ma ildeles GFAS som har e klar sorre behov for lokalieen enn Marine Harves NoMay AS (Marine Harves)., FYKESKOMMUNEN MA VURDERE HVKET AV SESKAPENE SOM HAR STE'RST BEHOV FOR OKATETEN GFAS mener a de enkeles selskaps behov for lokalieen er avgjorende iden vurderlngen Fylkeskommunen ma gjore. vurderingen av behove ma de g.iores en bred konkre vurdering, hvor biologisk- og okonomisk risiko ma veklegges. Den akuelle lovbesemmelsen for vurderingen er akvakulurloven S 6 som besemmer a: "S l6.lneresseavveining ved arealbruk il akvakulur Deparemene skal forea en aweining av arealineresser ved plassering av akvakulur. De skal sarlig legge vek pa: a) sokers behov for areal il planlag akvakulurproduksjon, b) alernaiv bruk av omrade il annen akvakulur, c) annen bruk av omrade, og d) verneineresser som ikke omfaes av S 5 boksav b og c." lokalieer il den foreliggende siuasjonen er de besemmelsene i S 6 a) og b) som ma vurderes, nemlig sokers behov for areal, sam alernaiv bruk av omrade il annen akvakulur. merknadene il besemmelsen (O.prp.nr.6 ( )), er de ual a: "Formale med besemmelsen er a bidra il en efekiv og samfunnsnyig arealunyelse. De syrende for ufalle av ineresseaweining en vil derfor vare en helhesvurderinq av hvordan de akuelle omrade kan unves pa en samfunnsmessiq opimal mae S '6 boksav a besemmer a de skal legges vek pa sokers behov for areal il planlag produksjon. Sokers anae behov for produksjonsareal og omsok lokalie/er i forhold il framlage drifsopplegg vil vare senral i ildelingsvurderingen. Areale som ildeles skal ilsvare sokers akuelle behov ie rimelig idsperspekiv. S 6 boksav b angir a sokers behov ogsa mi vurderes mo annen mulig akvakulur pe lokalieen. Dee innebarer a man vil kunne avsla soknader med begrunnelse i a andre arer eller andre drifskonsep skal priorieres foran de omsoke.