1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Transkript

1 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger

2 Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser fra de enkele forsknings- og saisikkområder. Også resulaer av ulike enkelundersøkelser publiseres her, ofes med ufyllende kommenarer og analyser. This series conains saisical analyses and mehod and model descripions from he differen research and saisics areas. Resuls of various single surveys are also published here, usually wih supplemenary commens and analyses. Saisisk senralbyrå, desember 1999 Ved bruk av maeriale fra denne publikasjonen, vennligs oppgi Saisisk senralbyrå som kilde. ISBN ISSN Emnegruppe Meoder, modeller, dokumenasjon Design: Enzo Finger Design Trykk: Saisisk senralbyrå Sandardegn i abeller Symbols in ables Symbol Tall kan ikke forekomme Caegory no applicable. Oppgave mangler Daa no available.. Oppgave mangler foreløpig Daa no ye available... Tall kan ikke offenliggjøres No for publicaion : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den bruke enheen Mindre enn 0,05 av den bruke enheen Less han 0.5 of uni employed 0 Less han 0.05 of uni employed 0,0 Foreløpige all Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddree serien Break in he homogeneiy of a verical series Brudd i den vannree serien Break in he homogeneiy of a horizonal series Ree siden forrige ugave Revised since he previous issue r

3 Sammendrag Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Rapporer 1999/37 Saisisk senralbyrå 1999 Bedrifene innenfor dealjhandel hadde en samle bruoforjenese på 22,1 prosen i 1996 se i forhold il salgsinnekene. Dee er den samme marginen som i en ilsvarende undersøkelse gjennomfør i Saisisk senralbyrå for åre Selv om den samlede bruoforjenesen er den samme i de o undersøkelsene, har de skjedd beydelige endringer i marginen for mange bransjer og varegrupper. Ulike næringssandarder og endringer i varegrupperingen gjør de imidlerid vanskelig å sammenligne resulaene i de o undersøkelsene. De ble omsa handelsvarer for 250 milliarder kroner (eksklusive merverdiavgif) innenfor dealjhandel i Av dee var 73,4 milliarder eller 29,3 prosen nærings- og nyelsesmidler, mens 76,5 milliarder eller 30,6 prosen av omseningen var kjøreøy og usyr, drivsoff og brensel. Av næringshovedgruppene var bruoforjenesen høyes innenfor buikkhandel med bruke varer med en margin på 52,5 prosen, mens bruoforjenesen var laves innenfor dealjhandel med moorkjøreøyer, deler og moorsykler med 10,7 prosen. For de definere varehovedgruppene var bruoforjenesen sørs på bekledningsvarer med 43,0 prosen, mens marginen var laves for varehovedgruppen kjøreøy og usyr, drivsoff og brensel med 10,1 prosen. For moorkjøreøyer og drivsoff har de vær en beydelig nedgang i marginen. For nye personbiler, varebiler og lee lasebiler har bruoforjenesen gå ned fra 13 prosen i 1986 il 9 prosen i 1996, mens marginen på bensin har gå ned fra 8 prosen il 6 prosen i samme periode. For klesbuikkene og skoforreningene har marginen gå opp. For begge disse næringsundergruppene øke bruoforjenesen fra 38 prosen i 1986 il 44 prosen i Avanseundersøkelsen for dealjhandel vise en samle bruoforjenese for dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) på 19 prosen, noe som er idenisk med ilsvarende undersøkelse for åre Men for nærings- og nyelsesmidler, som sår for 81,7 prosen av omseningen, har dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) reduser marginen fra 20 il 18 prosen, dvs. en nedgang i bruoforjenesen på 10 prosen fra 1986 il Sørs nedgang i marginen var de på mineralvann og leøl, mens bruoforjenesen har øk mes på brød, kaker, boller o.l. kondiorvarer. Dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) har også øk marginen på andre varer enn nærings- og nyelsesmidler fra 1986 il

4

5 Rapporer 1999/37 Avanseundersøkelse for dealjhandel Innhold 1. Innledning Bakgrunn Definisjoner Daagrunnlage Bruouvalg og neouvalg Revisjon og konroller Esimering for bedrifer uenfor uvalge og frafallsbedrifer Feilkilder Hovedresulaer Samle forjenesemargin er den samme som i Høyes bruoforjenese for buikkhandel med bruke varer og posordrehandel Nærings- og nyelsesmidler, kjøreøy og drivsoff for 150 milliarder Dagligvarebuikkenes beydning innenfor dealjhandel Nærings- og nyelsesmidler Innledning Nærings- og nyelsesmidler i ulike næringingsundergrupper Dagligvarebuikker (inkl. kiosker) Mavarer i spesialforreninger og dagligvarebuikker Bensinsasjoner har re ganger så høy bruoforjenese på mineralvann Nærings- og nyelsesmidler i 1996 og Bekledningsvarer og skoøy Bekledningsvarer Skoøy Teksilvarer Kjøreøy og usyr, drivsoff og brensel Elekriske husholdningsapparaer og lamper Elekriske husholdningsapparaer Lamper TV, musikkanlegg, video-, saelli- og kommunikasjonsproduker, foo usyr, daa og musikk Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper Omsae varer for 13,3 milliarder Buikkhandel med bred vareuvalg av jern-, farge- og andre byggevarer Varer for spor og friid (unna bekledningsvarer) Kjøkkenusyr, serviser, pyne- og usyrsvarer og møbler Kjøkkenusyr Serviser, pyne- og usyrsvarer Møbler Diverse varer Blomser, planer og busker Bøker Kosmeikk og hygieneproduker...35 Vedlegg...37 A. Bruouvalg, frafall og neouvalg eer næringsundergruppe...37 B. Resulaer fra avanseundersøkelsen for dealjhandel Tidligere ugi på emneområde...54 De sis ugie publikasjonene i serien Rapporer

6 Avanseundersøkelse for dealjhandel Rapporer 1999/37 Figurregiser 4. Nærings- og nyelsesmidler 4.1. Nærings- og nyelsesmidler i ulike næringesundergrupper Prosen Salgsinneker i dagligvarebuikker (inkl. kiosker), eer varegruppe Millioner kroner Bruoforjeneser i dagligvarebuikker (inkl. kiosker) og i spesialforreninger Prosen Bruoforjenese i dagligvarebuikker (inkl. kiosker) og bensinsasjoner Prosen Bekledningsvarer og skoøy 5.1. Bekledningsvarer, eer næringsundergruppe og salgsinneker Prosen Teksilvarer 6.1. Teksilvarer, eer næringsundergruppe og bruoforjenese Prosen Kjøreøy og usyr, drivsoff og brensel 7.1. Moorkjøreøyer og drivsoff, bruoforjenese og Prosen Elekriske husholdningsapparaer og lamper 8.1. Elekriske husholdningsapparaer innenfor næringsundergruppen Buikkhandel med elekriske husholdningsapparaer, radio og fjernsyn TV, musikkanlegg, video-, saelli- og kommunikasjonsproduker, foo usyr, daa og musikk 9.1. TV, musikkanlegg, video-, saelli- og kommunikasjonsproduker, foousyr, daa og musikk. Salgsinneker, eer næringsundergruppe Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper Næringsundergruppen Buikkhandel med bred vareuvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer. Bruoforjenese Prosen Varer for spor og friid (unna bekledningsvarer) Varer for spor og friid, bruoforjenese Prosen Kjøkkenusyr, serviser, pyne- og usyrsvarer og møbler Kjøkkenusyr, eer næringsundergruppe og salgsinneker Prosen Salg av møbler i møbelforreninger Diverse varer Kosmeikk og hygienearikler, eer næringsundergruppe og salgsinneker Prosen Tabellregiser 3. Hovedresulaer 3.1. Salgsinneker, varekosnad og bruoforjenese, eer næringshovedgrupper Salgsinneker, varekosnad og bruoforjenese, eer varehovedgrupper Salgsinneker og bruoforjenese i dagligvarebuikker (inkl. kiosker), eer ulike vare(hoved)grupper Nærings- og nyelsesmidler 4.1. Daglivarebuikker (inkl. kiosker): Bruoforjenese, eer varegruppe Bruoforjenese i dagligvarebuikker (inkl. kiosker) i 1986 og Vedlegg A1. Bruouvalg, frafall og neouvalg eer næringsundergruppe B1. Salgsinneker, varekosnad og bruoforjenese, eer næringsundergrupper B2. Salgsinneker, varekosnad og bruoforjenese, eer varehovedgrupper B3. Salgsinneker, varekosnad og bruoforjenese, eer næringsundergrupper og varegrupper

7 Rapporer 1999/37 Avanseundersøkelse for dealjhandel 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Bakgrunnen for avanseundersøkelsen for dealjhandel 1996 var behove for ny informasjon i nasjonalregnskape om bruoforjeneser og salgsinneker for ulike handelsvarer. De var dessuen e serk ønske fra Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) om a de ble gjennomfør en ny avanseundersøkelse for dealjhandelen. En ilsvarende undersøkelse ble gjennomfør i Saisisk senralbyrå for referanseåre Avanseundersøkelsen for dealjhandel for 1996 viser salgsinneker, varekosnad og bruoforjeneser for ulike handelsvarer. Undersøkelsen viser dessuen bransjeblandingen innenfor dealjhandelen, dvs. i hvilken grad en besem handelsvare selges i ulike næringer. Hovedresulaene fra undersøkelsen ble publiser i Ukens saisikk nr. 46 i Denne rapporen vil for de førse være en dokumenasjon på daafangs, konrollruiner, usikkerhe og meodevalg i undersøkelsen. Videre vil resulaene fra undersøkelsen bli presener, med hovedvek på nærings- og nyelsesmidler. De blir også gjor en del sammenligninger med resulaer fra ilsvarende undersøkelse for Ulike næringssandarder, og en del avvik i varegrupperingen, gjør de imidlerid vanskelig å sammenligne resulaene i de o undersøkelsene Definisjoner Handelsvarer Med handelsvarer menes varer som kjøpes inn og selges videre uen å bli bearbeide i bedrifen. Saisikken omfaer kun handelsvarer som er solg i ege navn og for egen regning, ikke agenurhandel og kommisjonssalg. Varer som er bearbeide i bedrifen blir regne som egenprodusere varer og ikke handelsvarer Salgsinneker Som salgsinneker regnes all omsening fra handelsvarer. Salgsinneker føres bruo, dvs. uen frarekk for varekosnad og frakkosnader. Offenlige særavgifer, rabaer og reurer er likevel rukke fra, og ilskudd for salg av handelsvarer er lag il. Verdien av handelsvarer som er lever il andre bedrifer i samme foreak (inernleveranser) er verdsa il markedspris og inngår i salgsinnekene Varekosnad Med varekosnad menes vareforbruk av innkjøpe handelsvarer. Dee omfaer solge varers innakskos og svinn. Innkjøpe varer som ligger på lager er ikke med i bedrifens varekosnad for solge handelsvarer. Verdien av handelsvarer som er moa fra andre bedrifer i samme foreak (inernleveranser) er verdsa il innkjøpspris og inngår i varekosnaden. Varekosnad omfaer også frak og oll Bruoforjenese Bruoforjenese er den realisere avansen ved salg av handelsvarer, og ugjør marginen mellom salgsinneker og varekosnad for solge handelsvarer. I prosen viser bruoforjenesen hvor sor del av salgsprisen (eksklusive merverdiavgif) som dealjisene sier igjen med ved salg av ullike handelsvarer Dealjhandel Dealjhandel omfaer virksomheer som driver salg av nye og bruke varer i ege navn og for egen regning, vesenlig il personlig bruk eller il privae husholdninger, fra fas usalgssed eller fra orgplass, ved omførsel eller ved posordre. Her grupperes også virksomheer som driver auksjonssalg og kommisjonssalg ellers il privapersoner og husholdninger, dvs. salg for annens regning, men i ege navn. Bedrifene innenfor dealjhandel grupperes eer Sandard for næringsgruppering (SN94) eer hva slags varer de selger. En bedrif er definer som en lokal avgrense funksjonell enhe, hvor de hovedsakelig drives akivieer som faller innenfor en besem næringsgruppe. I dealjhandelen faller bedrif sor se sammen med buikk, forrening, usalgssed e.l. Ofe selger bedrifene varer som hver for seg beinger gruppering i ulike næringsgrupper, og bedrifene grupperes da eer den vare eller varegruppe som har sørs omsening. 7

8 Avanseundersøkelse for dealjhandel Rapporer 1999/37 2. Daagrunnlage 2.1. Bruouvalg og neouvalg Avanseundersøkelsen for dealjhandel 1996 ble gjennomfør som en skjemabaser uvalgsundersøkelse bedrifer fikk ilsend spørreskjema med spørsmål om salgsinneker og bruoforjenese for solge handelsvarer. Bedrifene i undersøkelsen hadde oppgaveplik i henhold il saisikkloven. Uvalge ble rukke slik a de ble fullelling blan de sørse bedrifene i hver næring. Videre ble de rukke e uvalg blan mellomsore og små bedrifer. Ved selve rekkingen ble de benye e rekkeprogram der populasjonen var inndel eer næringsundergruppe, alder, bedrifsype og omseningssørrelse. I undersøkelsen ble de rukke e bruouvalg på bedrifer, dvs. 14 prosen av alle bedrifene innenfor dealjhandel. Samle dekningsgrad 1 var på 32,8 prosen, med en dekningsgrad på mins 30 prosen for hver av næringsundergruppene. Med e frafall i bruouvalge på 32 prosen, ble de endelige uvalge (neouvalge) i undersøkelsen på bedrifer. Samle dekningsgrad i neouvalge var på 24 prosen, men med sore variasjoner mellom de ulike næringsgruppene. For næringsgrupper med sor frafall og lav dekningsgrad er de knye sørs usikkerhe il resulaene fra undersøkelsen, jf. vedlegg A. De relaiv sore frafalle i uvalge skyldes for de førse fordelingsproblemer i bedrifer med bred vareuvalg og uen elekronisk vareregisrering. 470 bedrifer i uvalge klare ikke å fordele salgsinnekene og bruoforjenese på de ulike varegruppene. Dee var imidlerid ikke overraskende. En piloundersøkelse gjennomfør i forkan av avanseundersøkelsen vise nemlig a 20 prosen av bedrifene ville få problemer med å fordele salgsinneker og bruoforjenese u på varegrupper. Med fordeling av bedrifenes oale salgsinneker på ulike varegrupper, avdekke avanseundersøkelsen a hele 430 av de bedrifene i bruouvalge var klassifiser i feil næring i henhold il Sandard for næringsgruppering (SN94). Dee var ikke forusa, og føre il e sørre frafall i enkele næringer enn de som var forvene på forhånd. Av de 430 bedrifene var de 160 bedrifer som skulle ha vær klassifiser i andre næringer enn dealjhandel. Disse bedrifene ble derfor frafallsbedrifer i uvalge, il ross for a oppgavene var besvar ilfredssillende. De reserende 270 bedrifene kunne likevel inngå i neouvalge, men i andre næringsundergrupper enn der de opprinnelig var klassifiser. I illegg il frafall som skyldes fordelingsproblemer og feil næring, var de en del bedrifer som ikke svare på undersøkelsen il ross for oppgaveplik og flere purringer. De var også e viss frafall for bedrifer som var opphør, overdra av andre foreak, slå konkurs, ec Revisjon og konroller For å sikre kvalieen på de moae oppgavene ble de gjennomfør en rekke konroller, både logiske konroller og vurderingskonroller. Logiske konroller idenifiserer direke feil i daasee. Sumkonroller mellom underposer og sumposer i spørreskjemae er e eksempel på logiske konroller. Bedrifer som hadde logiske feil ble ree opp maskinel dersom de var mindre avvik, f.eks. avrundingsfeil eller mindre feil som skyldes anslag. Bedrifer med sørre avvik i de logiske konrollene ble gjennomgå manuel. Vurderingskonroller skal fange opp verdier som er lie sannsynlige eller misenkelige. I avanseundersøkelsen for dealjhandel ble de blan anne gjor vurderingskonroller på bedrifens omsening og bruoforjenese for ulike handelsvarer. Bedrifer som hadde verdier u over e fassa inervall, ble lise u for vurdering. En annen ype vurderingskonroll som har bli gjennomfør var næringskonroller baser på fordeling av salgsinneker på varegrupper i spørreskjemae. Denne næringskonrollen avdekke en rekke feil i bedrifenes næringskoder (jf. kapiel 2.1.). 1 Med dekningsgrad menes omseningen i uvalge i prosen av omseningen i populasjonen (alle bedrifer). 8

9 Rapporer 1999/37 Avanseundersøkelse for dealjhandel 2.3. Esimering for bedrifer uenfor uvalge og frafallsbedrifer For bedrifer som ikke var med i uvalge på avanseundersøkelsen, og for frafallsbedrifer i uvalge, ble de esimer all med ugangspunk i omsening fra varehandelssaisikken for 1996 og nøkler i uvalge i avanseundersøkelsen. Daagrunnlage i varehandelssaisikken er Alminnelig næringsoppgave og e spørreskjema for e uvalg av varehandelsforeak, årsregnskap fra Brønnøysundregisrene (kilde: DMhuse AS) og daa fra De senrale bedrifs- og foreaksregisere i Saisisk senralbyrå. Dersom i = bedrif, j = sraum og d = næring, anok vi følgende sammenheng definer i en modell: Y ijd = a * X ijd + ³ der: Yijd X ijd jd ijd = salg av handelsvarer = samle omsening ³ ijd = ilfeldige feil a = fakor jd En bedrifs salg av handelsvarer ble esimer ved å muliplisere bedrifens oalomsening med en fakora som var felles for de akuelle sraume. Denne fakoren ble beregne som forholde mellom sum salgsinneker for solge handelsvarer og sum omsening il alle bedrifer i uvalge innenfor sraume. Vi definerer: Y Ê = salg av handelsvarer i populasjonen X = jd Y ijd i = Ê jd X ijd i = samle omsening i populasjonen y = Ê = salg av handelsvarer i uvalge jd y ijd i (observer i spørreskjemaene) x = Ê = samle omsening i uvalge (observer i jd x ijd i spørreskjemaene) Raeesimaoren for y Ŷ jd = a ˆ jd * X jd, der aˆ jd = x < ble definer ved: MG På samme måe definere vi en modell for bedrifens salg av en varegruppe ved: jd jd ijd jd Y = w * Y + ³ der: Yijd Yijd ijd ijd = salg av varegruppe = samle salg av handelsvarer ³ ijd = ilfeldige feil w = fakor En bedrifs salg av en handelsvare ble alså definer som bedrifens oale salg av handelsvarer mulipliser med en fakorw som var felles for hele sraume. Vi definerer: jd Y Ê Y = salg av varegruppe i populasjonen y jd = i = Ê y i ijd ijd = salg av varegruppe i uvalge (observer i spørreskjemaene) y = Ê = salg av handelsvarer oal i uvalge jd y ijd i (observer i spørreskjemaene) Ŷ = Ê = salg av handelsvarer oal i jd Y ijd i populasjonen (esimer sørrelse) Raeesimaoren for Y jd jd jd jd Ŷ = w ˆ * Ŷ, der wˆ = ble definer ved: jd y y jd Dersom i = bedrif, j = sraum, d = næring og = varegruppe, ble følgende sammenheng definer i en modell: ijd jd ijd A = B * Y + ³ der: ijd ijd A = bruoforjenese (i kroner) for vare ijd Y = salg av handelsvare ³ ijd = ilfeldige feil jd B = fakor = bruoforjenese (andel av salgsinneker) for varegruppe En bedrifs bruoforjenese i kroner for salg av en handelsvare ble alså definer som bedrifens salg av handelsvarer mulipliser med en fakor B jd, som var felles for hele sraume. jd 9

10 Avanseundersøkelse for dealjhandel Rapporer 1999/37 Vi definerer: = jd i ijd A Ê A = bruoforjenese (i kroner) for varegruppe i populasjonen Y = Ê Y = salg av varegruppe i populasjonen jd jd i ijd a = Ê a = bruoforjenese (i kroner) for i ijd varegruppe i uvalge (observer i spørreskjemaene) y = Ê y = salg av varegruppe i sraum j i jd i ijd uvalge (observer i spørreskjemaene) En esimaor for raen B jd ble definer ved: reledningen. Ulike olkninger av hva slags varer som inngår i hver varegruppe fører derfor il en viss usikkerhe omkring resulaene på varegruppenivå. De samme gjelder for oppgavegivere som har fordel salgsinneker og bruoforjenese på varegrupper eer anslag. Til ross for a de har bli gjennomfør logiske konroller og vurderingskonroller i uvalge, så kan de likevel forekomme feil i daagrunnlage, f.eks. feil som ikke har vær mulig å fange opp med de konrollruinene som ble benye, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Saisisk senralbyrå. De er også knye en viss usikkerhe il de maskinelle oppreingene som er gjor i daagrunnlage. jd A Bˆ jd = = Y jd a y jd jd 2.4. Feilkilder Uvalgsfeil Uvalgsfeil er ikke feil i vanlig forsand, men e urykk for mulige ilfeldige feil, dvs. den usikkerhe en får i resulaene fordi de bygger på opplysninger om bare en del av populasjonen. I alle uvalgsundersøkelser er de knye en viss usikkerhe il om uvalge er represenaiv Frafall i uvalge I avanseundersøkelsen for dealjhandel ble de rukke e bruouvalg på bedrifer. Neouvalge var på bedrifer, dvs. e frafall på bedrifer eller 32 prosen. De relaiv høye frafalle i avanseundersøkelsen for dealjhandel fører il sørre usikkerhe omkring resulaene enn de som er vanlig i uvalgsundersøkelser. Dee gjelder spesiel for næringer som har e relaiv sor frafall og lav dekningsgrad i neouvalge (jf. vedlegg A) Målings- og bearbeidingsfeil Resulaene fra en saisisk undersøkelse vil som regel inneholde visse målings- og bearbeidingsfeil. Målingsfeil oppsår ved a oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforsåelse av spørsmål o.l. gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er f.eks. feil som oppsår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema il maskinlesbar medium, gale vurderinger eller feil i uføring av ulike konroller i uvalge. Spørreskjemae i avanseundersøkelsen for dealjhandel er uforme i nær samarbeid med en rekke bransjeorganisasjoner, og er på forhånd ese u i en piloundersøkelse. Likevel er de knye en viss usikkerhe il oppgavegivernes olkning av posene i spørreskjemae. Med hele 175 varegrupper er de ikke funne hensiksmessig å definere de enkele varegruppene i 10

11 Rapporer 1999/37 Avanseundersøkelse for dealjhandel 3. Hovedresulaer 3.1. Samle forjenesemargin er den samme som i 1986 Bedrifene innenfor dealjhandel solge for 250 milliarder kroner i handelsvarer (eksklusive merverdiavgif) i Med 195 milliarder i varekosnad var den samlede bruoforjenesen på 55 milliarder eller 22,1 prosen se i forhold il salgsinnekene. Dee er den samme marginen som i en ilsvarende undersøkelse gjennomfør i Saisisk senralbyrå for referanseåre Selv om den samlede bruoforjenesen er den samme i de o undersøkelsene, har de skjedd beydelige endringer i marginene for mange bransjer og varegrupper. Ulike næringssandarder i de o undersøkelsene, og forskjeller i varegrupperingen, gjør de imidlerid vanskelig å sammenligne resulaene i de o undersøkelsene. Også i dagligvarebuikker (inkl. kiosker) er bruoforjenesen den samme i de o undersøkelsene, med en samle margin på 19 prosen både i 1986 og Men for nærings- og nyelsesmidler, som ugjør 81,7 prosen av salgsinnekene i næringsgruppen, har bruoforjenesen gå ned fra 20 prosen i 1986 il 18 prosen i 1996, dvs. en nedgang på 10 prosen. Dee beyr også a dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) har øk forjenesemarginen på salg av andre varer enn nærings- og nyelsesmidler. Sørs nedgang i bruoforjenesen var de på salg av moorkjøreøyer og drivsoff. For varegruppen nye personbiler, varebiler og lee lasebiler gikk marginen ned fra 13 prosen i 1986 il 9 prosen i 1996, mens bruoforjenesen på diesel i samme periode gikk ned fra 13 prosen il 6 prosen. Klesbuikkene og skobuikkene hadde sørs økning i marginen fra 1986 il 1996, med en økning i bruoforjenesen fra 38 prosen il 44 prosen i begge disse næringsundergruppene Høyes bruoforjenese for buikkhandel med bruke varer og posordrehandel Av de definere næringshovedgruppene (jf. abell 3.1) var bruoforjenesen høyes innenfor buikkhandel med bruke varer med en forjenesemargin på hele 52,5 prosen. Med 368 millioner i salgsinneker, sa brukbuikkene igjen med 193 millioner i bruoforjenese. Bruoforjenesen var sørs innenfor buikkhandel med bruke klær med en forjenesemargin på hele 77,2 prosen. Tabell 3.1. Salgsinneker, varekosnad og bruoforjenese, eer næringshovedgrupper Solge handelsvarer NACE Salgsinneker 1 Varekosnad 1 Bruoforjenese kr Bedrifer Prosenandel kr kr Prosen av salgsinneker Dealjhandel i al , , Dealjhandel med moorkjøreøyer, deler og moorsykler , , Dealjhandel med drivsoff il moorkjøreøyer og moorsykler , , Buikkhandel med bred vareuvalg , , Buikkhandel med nærings- og nyelsesmidler i spesialforreninger , , Buikkhandel med apoekvarer, sykepleiearikler, kosmeikk og oalearikler , , Buikkhandel med andre nye varer , , Buikkhandel med bruke varer , , Dealjhandel uenom buikk , ,4 1 Tallene er eksklusive merverdiavgif. 2 NACE

12 Avanseundersøkelse for dealjhandel Rapporer 1999/37 De var også høye bruoforjeneser innenfor dealjhandel uenom buikk, med en samle margin på solge handelsvarer på 44,4 prosen i Posordrebedrifene sod for 2,6 milliarder eller 84 prosen av de oale salgsinnekene i denne næringshovedgruppen. Samle bruoforjenese innenfor posordrehandel var på 45,4 prosen, med sørs margin innenfor posordrehandel med belysningsusyr, kjøkkenusyr, møbler og innredningsarikler med 71,2 prosen. Bruoforjenesen var laves innenfor dealjhandel med moorkjøreøyer, deler og moorsykler. Av 54,4 milliarder i omsae handelsvarer, sa bedrifene igjen med 5,8 milliarder eller 10,7 prosen i samle bruoforjenese. De var imidlerid sore variasjoner i forjenesemarginen innenfor denne næringshovedgruppen. Laves var bruoforjenesen innenfor dealjhandel med moorkjøreøyer med 9,2 prosen, mens de var høyes margin innenfor dealjhandel med deler og usyr il moorkjøreøyer med 31,4 prosen. De ble solg for henholdsvis 50,2 milliarder og 3,6 milliarder i disse o næringsundergruppene i Bedrifene innenfor dealjhandel med moorsykler, deler og usyr omsae for 598 millioner, med en samle bruoforjenese på 15,8 prosen. Også innenfor dealjhandel med drivsoff med drivsoff il moorkjøreøyer og moorsykler var de lave bruoforjeneser. Av oale salgsinneker på 26 milliarder, hadde bensinsasjonene en samle forjenesemargin på 12,5 prosen. Men som de fremkommer av kapiel 7, så er de sore forskjeller i bruoforjenesen mellom varegruppene på bensinsasjonene. De ble omsa for il sammen 76,4 milliarder innenfor buikkhandel med bred vareuvalg i 1996, med en samle bruoforjenese på 19,6 prosen. Av dee ble 72,2 milliarder solg i dagligvarebuikker og kiosker (buikkhandel med bred vareuvalg med hovedvek på nærings- og nyelsesmidler) og 4,2 milliarder innenfor buikkhandel med bred vareuvalg ellers. Bruoforjenesen i disse o næringsgruppene var på henholdsvis 18,7 prosen og 35,4 prosen. Innenfor buikkhandel med nærings- og nyelsesmidler i spesialforreninger ble de solg for 9,8 milliarder i handelsvarer i 1996, med en samle bruoforjenese på 20,1 prosen. Sørs bruoforjenese var de innenfor buikkhandel med kaffe og e med 44,6 prosen, mens forjenesemarginen var laves i næringsgruppen buikkhandel med vin og brennevin med 13,3 prosen. Avanseundersøkelsen for dealjhandel vise en samle bruoforjenese for næringshovedgruppen Buikkhandel med apoekvarer, sykepleiearikler, kosmeikk og oalearikler på 26,9 prosen. Av il sammen 8 milliarder i salgsinneker, ble 6,5 milliarder omsa innenfor buikkhandel med apoekvarer. Mens apoekene hadde en samle bruoforjenese på 24 prosen i 1996, var marginen 34,6 prosen innenfor buikkhandel med medisinske og oropediske arikler og 41,4 prosen innenfor buikkhandel med kosmeikk og oalearikler. De ble videre solg for 72,1 milliarder innenfor buikkhandel med andre nye varer i Bedrifene i denne næringshovedgruppen, som besår av en rekke næringsgrupper og næringsundergrupper, hadde en samle bruoforjenese på 35,3 prosen. Forjenesemarginen var sørs innenfor buikkhandel med reiseeffeker av lær og lærimiasjoner og varer av lær med 46,8 prosen og laves innenfor buikkhandel med elekriske husholdningsarikler, radio og fjernsyn med 21,2 prosen Nærings- og nyelsesmidler, kjøreøy og drivsoff for 150 milliarder Av oal 250 milliarder i omsae handelsvarer innenfor dealjhandel i 1996, ble de solg for 73,4 milliarder i nærings- og nyelsesmidler og 76,5 milliarder i kjøreøy og usyr, drivsoff og brensel (jf. abell 3.2). Disse o varehovedgruppene sod il sammen for 150 milliarder eller nesen 60 prosen av den samlede omseningen av handelsvarer. Med 19,2 prosen i bruoforjenese på nærings- og nyelsesmidler, og en margin på 10,1 prosen på kjøreøy og usyr, drivsoff og brensel, sod disse o varehovedgruppene for 39,6 prosen av den samlede marginen innenfor dealjhandel i Avanseundersøkelsen for dealjhandel viser a de ble solg for 17,7 milliarder i bekledningsvarer i 1996, noe som ilsvarer vel 7 prosen av omsae handelsvarer innenfor dealjhandel. Samle bruoforjenese på bekledningsvarer var på 43 prosen. De ble videre solg for 4,5 milliarder i eksilvarer og 3,3 milliarder i skoøy, med bruoforjeneser på henholdsvis 38,7 prosen og 41,3 prosen for disse varehovedgruppene. Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper sod for 5,3 prosen av solge handelsvarer i Med salgsinneker på 13,4 milliarder sa dealjhandelsbedrifene igjen med en samle forjenesemargin på 3,7 milliarder eller 27,8 prosen fra denne varehovedgruppen. De ble videre omsa for 4,6 milliarder i varer for spor og friid (unna bekledningsvarer), med en samle bruoforjenese på 33,7 prosen. I 1996 ble de solg for 1,1 milliarder i kjøkkenusyr og 3,4 milliarder i serviser, pyne- og usyrsvarer. Samle margin på kjøkkenusyr var 36,5 prosen, mens ilsvarende all for serviser, pyne- og usyrsvarer var 41,4 prosen. Innenfor dealjhandel ble de solg for 9,3 milliarder i TV, musikkanlegg, video-, saelli- og kommunikasjonsproduker, foousyr, daa og musikk i 1996, med en samle margin på 23,1 prosen for denne varehovedgruppen. De ble videre omsa elekriske husholdningsapparaer for 3,9 milliarder og lamper med ilbehør for nesen 1 milliard. Bruoforjenesen for disse o varehovedgruppene var på henholdsvis 22,9 prosen og 36,9 prosen. 12

13 Rapporer 1999/37 Avanseundersøkelse for dealjhandel Tabell 3.2. Salgsinneker, varekosnad og bruoforjenese, eer varehovedgrupper Solge handelsvarer Salgsinneker 1 Varekosnad 1 Bruoforjenese 1 Varehovedgrupper kr Prosenandel kr kr Prosen av salgsinneker Dealjhandel i al , ,1 110 Nærings- og nyelsesmidler , ,2 210 Skoøy , ,3 220 Bekledningsvarer , ,0 240 Varer for spor og friid (unna bekledningsvarer) , ,7 260 Kjøkkenusyr (unna serviser og elekriske husholdningsapparaer) , ,5 270 Serviser, pyne- og usyrsvarer (unna kjøkkenusyr) , ,4 290 Lamper med ilbehør , ,9 310 Møbler , ,2 340 Teksilvarer , ,7 410 Elekriske husholdningsapparaer , ,9 510 TV, musikkanlegg, video-, saelli og kommunikasjonsproduker, foousyr, daa og musikk , ,1 610 Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , ,8 710 Kjøreøy og usyr, drivsoff og brensel , ,1 810 Diverse varer , ,9 1 Tallene er eksklusive merverdiavgif. Av oale salgsinneker på 32,3 milliarder innenfor varehovegruppen diverse varer, ble de omsa for 6,4 milliarder i apoekervarer og 4,2 milliarder i kosmeikk og hygieneproduker 2. Samle bruoforjenese på disse o varegruppene var på henholdsvis 23,8 prosen og 33,3 prosen. De ble videre solg for 3 milliarder i blomser, planer og busker, med en samle margin på 40 prosen. Innenfor dealjhandel ble de dessuen omsa bøker for om lag 3 milliarder i 1996, med 37,1 prosen i bruoforjenese for denne varegruppen Dagligvarebuikkenes beydning innenfor dealjhandel Bedrifene innenfor buikkhandel med bred vareuvalg med hovedvek på nærings- og nyelsesmidler, dvs. dagligvarebuikker og kiosker, omsae for 72,2 milliarder i handelsvarer i Denne næringsgruppen sod dermed for 28,9 prosen av den oale omseningen av handelsvarer innenfor dealjhandel (jf. abell 3.3). Dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) omsae for 59 milliarder i nærings- og nyelsesmidler i 1996, noe som ilsvarer 80,4 prosen av de samlede salge av disse varene og 81,7 prosen av den oale omseningen i næringsgruppen. Men de er ikke bare for nærings- og nyelsesmidler a dagligvarebuikker sår for de mese av omseningen innenfor dealjhandel. Bedrifene i næringsgruppen sod for hele 95,2 prosen av omseningen av vaske- og rengjøringsarikler og 2 Omsening av kosmeikk og hygieneproduker fra frisører, annen skjønnhespleie, helsesudio-, massasje- og solsudiovirksomhe vil ikke være med, da denne ype virksomhe klassifiseres under personlig jeneseying og ikke under dealjhandel. 90,8 prosen av solge bleier, salver o.l. barnearikler i Dagligvarebuikkene hadde en margin på 19 prosen for vaske- og rengjøringsarikler og kun 8 prosen på bleier, salver o.l. barnearikler. De ble omsa oalepapir, servieer og anne husholdningspapir for 1,2 milliarder i dagligvarebuikkene i Dee ilsvarer 1,6 prosen av omseningen i næringsgruppen, men hele 93,3 prosen av den samlede omseningen av disse varene. Dagligvarebuikkene sa igjen med en bruoforjenese på 20 prosen for oalepapir, servieer og anne husholdningspapir. Bedrifene innenfor buikkhandel med bred vareuvalg med hovedvek på nærings- og nyelsesmidler (dagligvarebuikker og kiosker) solge for 1,5 milliarder i kosmeikk og hygieneproduker i 1996, og sod dermed for 35,7 prosen av den oale omseningen av disse varene 2. Marginen på kosmeikk og hygienearikler var 24 prosen i denne næringsgruppen. Dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) sår også for en beydelig del av omseningen av aviser, idsskrifer og blader. Med en omsening på 1,6 milliarder i 1996, sod denne næringsgruppen for 70,1 prosen av solge aviser, idsskrifer og blader. Bruoforjenesen på disse varene var 18 prosen i dagligvarebuikkene (inkl. kiosker). De ble omsa kjøkkenusyr for 350 millioner i dagligvarebuikkene i Denne næringsgruppen sår dermed for hele 30,9 prosen av de samlede salge av kjøkkenusyr. Kjøkkenusyr sår imidlerid for kun 0,5 prosen av omseningen i dagligvarebuikkene i

14 Avanseundersøkelse for dealjhandel Rapporer 1999/37 Tabell 3.3. Salgsinneker og bruoforjenese i dagligvarebuikker (inkl. kiosker), eer ulike vare(hoved)grupper Vare(hoved)grupper kr Salgsinneker 1 Bruoforjenese Næringsgruppens Prosenandel andel innenfor dealjhandel i al Prosen av salgsinneker I al ,0 28, Nærings- og nyelsesmidler ,7 80, Skoøy ,4 9, Bekledningsvarer ,9 3, Varer for spor og friid (unna bekledningsvarer) ,7 11, Kjøkkenusyr (unna serviser og el. husholdningsappara) ,5 30, Serviser, pyne- og usyrsvarer (unna kjøkkenusyr) ,4 9, Lamper med ilbehør ,1 4, Teksilvarer ,6 9, Elekriske husholdningsapparaer ,6 10, TV, musikkanlegg, video-, saelli- og komm.prod., foousyr, daa og musikk ,9 6, Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskap ,1 11, Kjøreøy og usyr, drivsoff og brensel ,2 0, Apoekervarer ,1 1, Bleier, salver, pudder o.l. barnearikler ,9 90, Kosmeikk og produker for personlig hygiene ,1 35, Skrivemaeriell og konorrekvisia ,1 4, Bøker ,0 1, Aviser, idsskrifer, blader ,2 70, Leker, hobbyarikler, formingsmaeriell ,3 13, Toalepapir, servieer og anne husholdningspapir ,6 93, Vaske- og rengjøringsarikler ,0 95, Blomser, planer, busker ,5 11, Gjødning og såvarer ,1 40, Lyspærer, sikringer og baerier ,4 61,8 30 Øvrige varer ,8 1, Tallene er eksklusive merverdiavgif De ble videre omsa byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper for 1,5 milliarder i dagligvarebuikkene, noe som ilsvarer 11,3 prosen av den oale omseningen for denne varehovedgruppen. Når de gjelder varer for spor og friid og elekriske husholdningsapparaer, sår dagligvarebuikkene for henholdsvis 11,2 prosen og 10,5 prosen av omseningen innenfor dealjhandel. Bedrifene i næringsgruppen har dessuen en andel av skosalge på 9,7 prosen, mens dagligvarebuikkene sår for 9,4 prosen av omseningen av eksilvarer. De ble dessuen solg for 304 millioner i serviser, pyne- og usyrsvarer i dagligvarebuikkene i 1996, noe som ilsvarer 9,1 prosen av den oale omseningen av disse varene. Bruoforjenesen for de ulike varehovedgruppene er gjennomgående lavere i dagligvarebuikkene enn for dealjhandel se under e (jf. kapiel 4-12). Dee skyldes blan anne a spesialforreninger vanligvis har e sørre vareuvalg enn dagligvarebuikkene, som i sørre grad selger noen få "billigmerker" i sore kvana. Dessuen besår den enkele varehovedgruppe av en rekke ulike produker, som blir solg med ulik yngde i de ulike næringsgruppene. Dagligvarebuikkene omsae for 619 millioner i bekledningsvarer og for 629 millioner i TV, musikkanlegg, video-, saelli- og kommunikasjonsproduker, foousyr, daa og musikk i Bedrifene i næringsgruppen sod for henholdsvis 3,5 og 6,8 prosen av de oale salgsinnekene innenfor disse varehovedgruppene. 14

15 Rapporer 1999/37 Avanseundersøkelse for dealjhandel 4. Nærings- og nyelsesmidler 4.1. Innledning Nærings- og nyelsesmidler blir omsa både i dagligvarebuikker, kiosker, spesialforreninger, på bensinsasjoner og i en del andre næringsgrupper. Eer Sandard for næringsgruppering (SN94) vil dagligvarebuikker, varehus med hovedvek på nærings- og nyelsesmidler og kiosker med bred vareuvalg være klassifiser i næringsgruppen (Buikkhandel med bred vareuvalg med hovedvek på nærings- og nyelsesmidler). I resen av noae vil vi omale bedrifene i denne næringsgruppen som dagligvarebuikker (inkl. kiosker). Spesialforreninger som selger næringsog nyelsesmidler blir klassifiser i næringshovedgruppe 52.2 (Buikkhandel med nærings- og nyelsesmidler i spesialforreninger), som igjen er bru ned i næringsgrupper og næringsundergrupper. Bensinsasjoner er eer SN94 klassifiser i næringsgruppe (Dealjhandel med drivsoff il moorkjøreøyer). SSB gjennomføre også en ilsvarende avanseundersøkelse for dealjhandel for referanseåre På grunn av en annen næringssandard i den undersøkelsen (ISIC Rev. 2), og en del forskjeller i varegrupperingen, vil de for enkele næringer og varegrupper være vanskelig å sammenligne resulaene i de o undersøkelsene. Eer ISIC Rev. 2 vil varehus med hovedvek på nærings- og nyelsesmidler være klassifiser i næringsgruppe (Varehushandel med nærings- og nyelsesmidler) og dagligvarebuikker i næringsgruppe (Dealjhandel med dagligvarer). Kiosker vil eer ISIC Rev. 2. være klassifiser i en egen næringsgruppe (Dealjhandel med obakk, sjokolade, fruk og iskrem). Disse re næringsgruppene eer ISIC Rev. 2 er lag il grunn ved sammenligning av marginer på nærings- og nyelsesmidler i 1986 med resulaene fra 1996 for næringsgruppe eer SN94 (Buikkhandel med bred vareuvalg med hovedvek på nærings- og nyelsesmidler). Når de gjelder spesialforreninger, dvs. næringshovedgruppe 52.2 eer SN94, så vil resulaene fra de o undersøkelsene ikke være sammenlignbare. Bensinsasjoner vil eer ISIC Rev. 2 være klassifiser i næringsgruppe (Dealjhandel med bensin og smøreoljer) og i næringsgruppe (Dealjhandel med drivsoff il moorkjøreøyer) eer SN94. For bensinsasjonene vil de være god samsvar mellom de o næringssandardene Nærings- og nyelsesmidler i ulike næringsundergrupper De ble omsa for 73,4 milliarder i nærings- og nyelsesmidler i 1996 (ekskl. merverdiavgif), noe som ugjorde 29,3 prosen av de samlede salgsinnekene innen dealjhandel. Av dee ble 59 milliarder eller 80,4 prosen solg innenfor buikkhandel med bred vareuvalg med hovedvek på nærings- og nyelsesmidler, dvs. dagligvarebuikker (inkl. kiosker). Bensinsasjonene omsae for 4,7 milliarder i nærings- og nyelsesmidler i 1996, og hadde med dee en markedsandel på 6,4 prosen. Enda sørre var salge innenfor buikkhandel med vin og brennevin, med en omsening av nærings- og nyelsesmidler på 5,2 milliarder. Dagligvarebuikker (inklusive kiosker), bensinsasjoner og bedrifer innenfor buikkhandel med vin og brennevin sod for 68,9 milliarder eller 93,8 prosen av de samlede salge av nærings- og nyelsesmidler innenfor dealjhandel i 1996 (jf. abell 4.1). For dealjhandel se under e var den samlede bruoforjenesen på nærings- og nyelsesmidler 19,2 prosen. Marginen varierer imidlerid mye mellom de enkele næringene. Dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) hadde en samle forjenesemargin på 18 prosen på disse varene i Tilsvarende all for bensinsasjonene var 30 prosen. Høyes bruoforjenese hadde bedrifene i næringsgruppen Buikkhandel med kaffe og e med 45 prosen, mens marginen var laves innenfor buikkhandel med vin og brennevin med 13 prosen. De sore forskjellene i marginen mellom næringene skyldes både ulike bruoforjeneser på de samme varene mellom bransjene, men også forskjeller i varesorimene innenfor nærings- og nyelsesmidler. 15

16 Avanseundersøkelse for dealjhandel Rapporer 1999/37 Figur 4.1. Nærings- og nyelsesmidler i ulike næringesundergrupper Prosen Figur 4.2. Salgsinneker i dagligvarebuikker (inkl. kiosker), eer varegruppe Millioner kroner Bensinsasjoner 6,4% Buikkhandel med vin og brennevin 7,0 % Øvrige næringer 6,2 % Poeer, grønnsaker, fruk og bær mill. Brød, kaker, boller o.l. kondiorvarer mill. Os, melk, andre meieriproduker og egg mill. Andre varer enn næringsog nyelsesmidler mill. Øvrige nærings- og nyelsesmidler mill. Dagligvarebuikker (inkl. kiosker) 80,4 % Tørrvarer mill. Konsumenpakkede frysevarer mill. Kjø og kjøvarer mill. Fisk og fiskevarer mill. Kioskvarer mill. Øl (klasse C-F) mill Dagligvarebuikker (inkl. kiosker) Ti milliarder i omsening fra os, melk, andre meieriproduker og egg Bedrifene innenfor buikkhandel med bred vareuvalg med hovedvek på nærings- og nyelsesmidler, dvs. dagligvarebuikker (inkl. kiosker), solge for 72,2 milliarder i handelsvarer i 1996, hvorav 81,7 prosen var nærings- og nyelsesmidler. 10 milliarder av omseningen var fra salg av os, melk, andre meieriproduker og egg, noe som ugjorde 13,8 prosen av de samlede salgsinnekene (jf. figur 4.2). De ble videre omsa for 6,3 milliarder i ørrvarer og 5,7 milliarder i poeer, grønnsaker, fruk og bær. Brød, kaker, boller o.l. kondiorvarer sod for 3,2 milliarder eller 4,4 prosen av den oale omseningen i dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) i Avanseundersøkelsen viser også a dagligvarebuikkene solge re ganger så mye kjø og kjøvarer som fisk og fiskevarer i 1996, med en omsening på henholdsvis 4,6 milliarder og 1,5 milliarder for disse varegruppene. De ble videre omsa for 3,3 milliarder i pizza og andre konsumenpakkede frysevarer. Kioskvarer sod for hele 18,4 prosen av salgsinnekene innenfor buikkhandel med bred vareuvalg med hovedvek på nærings- og nyelsesmidler i Av omsae kioskvarer for 13,3 milliarder, ble de solg for 4,3 milliarder i sjokolade, sukkerøy, poegull o.l. snacks og for 4 milliarder i mineralvann og leøl. Videre omsae bedrifene i denne næringsgruppen for 4,2 milliarder i obakksvarer og 757 millioner i iskrem. A kiosker med bred vareuvalg er klassifiser sammen med dagligvarebuikker eer SN94, er en medvirkende årsak il den høye omseningen av kioskvarer i denne næringsgruppen. Øl (klasse C-F) har også bli en sor varegruppe for dagligvarebuikkene. Avanseundersøkelsen viser a bedrifene i næringsgruppen omsae for 3,1 milliarder i øl i 1996, noe som ilsvarer 4,3 prosen av den samlede omseningen i næringsgruppen. Dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) har også e beydelig salg av andre varer enn nærings- og nyelsesmidler. Med en omsening på 13,3 milliarder, sår disse varene for 18,3 prosen av de samlede salgsinnekene i dagligvarebuikkene, hvorav aviser, idsskrifer og blader sår for 1,6 milliarder av omseningen Sore variasjoner i bruoforjeneser mellom varegruppene Avanseundersøkelsen for dealjhandel viser a dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) hadde en samle bruoforjenese på 19 prosen. På nærings- og nyelsesmidler, som sår for 81,7 prosen av omseningen, var marginen 18 prosen. De er imidlerid sore forskjeller i bruoforjenesen mellom de ulike varegruppene (jf. abell 4.1). Av mavarene var bruoforjenesen høyes på helsekos og diabeikervarer med 24 prosen. Marginen var nesen like høy på dyrema, der bruoforjenesen var 23 prosen. Men med en relaiv lav omsening, bidrar disse re varegruppene il kun 1,7 prosen av den samlede bruoforjenesen i dagligvarebuikkene. Avanseundersøkelsen for dealjhandel vise a dagligvarebuikkene hadde en margin på 22 prosen på poeer, grønnsaker, fruk og bær (ferskvarer). Også på brød, kaker, boller o.l. kondiorvarer var bruoforjenesen 22 prosen. Disse o varegruppene sod for 16

17 Rapporer 1999/37 Avanseundersøkelse for dealjhandel Tabell 4.1. Daglivarebuikker (inkl. kiosker): Bruoforjenese, eer varegruppe Bruoforjenese kr 1 Andel Prosen av salgsinneker I al , Nærings- og nyelsesmidler , Mavarer , Kaffe, e , Hermeikk , Tørrvarer , Konserver , Juice, saf , Helsekos , Diabeikervarer , Barnema , Dyrema , Os, melk, andre meieriproduker og egg , Poeer, grønnsaker, fruk og bær (ferskvarer) , Brød, kaker, boller o.l. kondiorvarer , Konsumenpakkede frysevarer og konserver (fisk, kjø, grønnsaker, ec.) , Kjø og kjøvarer (unna konsumenpakkede frysevarer og konserver) , Fisk og fiskevarer (unna konsumenpakkede frysevarer og konserver) , Andre nærings- og nyelsesmidler , Kioskvarer , Iskrem , Sjokolade, sukkerøy, poegull o.l. snacks , Mineralvann og leøl (klasse A-B) , Tobakksvarer , Øl (klasse C-F) , Alkoholfrie viner, likør- og spriessenser ,2 25 Øvrige varer enn nærings- og nyelsesmidler , Tallene er eksklusive merverdiavgif. 12,2 prosen av de samlede salgsinnekene, men bidrog il 14,5 prosen av den samlede marginen i dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) i For varegruppene konserver og ørrvarer var bruoforjenesen på henholdsvis 23 prosen og 20 prosen i denne næringsgruppen. Av mavarene var bruoforjenesen laves på os, melk, andre meieriproduker og egg med 14 prosen. Men med 10 milliarder i salgsinneker, sod denne varegruppen for 10,3 prosen av den samlede marginen i dagligvarebuikkene i Bruoforjenesen var også 14 prosen på kaffe og e, mens marginen på konsumenpakkede frysevarer og juice/ saf var på henholdsvis 16 prosen og 17 prosen. Den samlede marginen på kjø og kjøvarer (unna konsumenpakkede frysevarer) var på 18 prosen i I denne varegruppen var de sørs bruoforjenese på kjøpålegg med 20 prosen, mens marginen var laves på innma, deiger og farser med 13 prosen. For fisk og fiskevarer (unna konsumenpakkede frysevarer) hadde bedrifene en samle bruoforjenese på 20 prosen. I denne varegruppen var marginen 21 prosen på fisk, 20 prosen på fiskekaker, fiskeboller, fiskepudding o.l. fiskevarer og 16 prosen på skalldyr. De var også sore forskjeller i bruoforjenesen på kioskvarer i Mins påslag ok dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) på obakksvarer og mineralvann/leøl. Bruoforjenesen på disse o varegruppene var på henholdsvis 13 og 14 prosen. På andre kioskvarer var forjenesemarginen beydelig høyere, med 23 prosen på sjokolade, sukkerøy, poegull o.l. snacks og 22 prosen på iskrem. Dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) solge for il sammen 13,3 milliarder i kioskvarer i 1996, med en samle bruoforjenese på 17 prosen. Kioskvarer sod for 16,8 prosen av den samlede marginen i dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) Mavarer i spesialforreninger og dagligvarebuikker A bruoforjenesen på mavarer generel er høyere i spesialforreninger enn i dagligvarebuikkene er ikke spesiel overraskende. Spesialforreninger har vanligvis e sørre vareuvalg enn dagligvarebuikkene, og selger ofe i mindre kvanum. Avanseundersøkelsen for dealjhandel viser imidlerid a forskjellene i bruoforjenese mellom spesialforreninger og dagligvarebuikker (inkl. kiosker) varierer mellom de ulike varegruppene (jf. figur 4.3). Sørs forskjell i bruoforjenesen var de for kaffe og e. I spesialforreningene (Buikkhandel med kaffe og e) var marginen hele 45 prosen. Dee er over re ganger så mye som i dagligvarebuikkene, der bruoforjenesen var 14 prosen. I 1996 ble de omsa for 32 millioner i kaffe og e i spesialforreninger og 1,7 milliarder i dagligvarebuikker. 17

18 Avanseundersøkelse for dealjhandel Rapporer 1999/37 Figur 4.3. Bruoforjeneser i dagligvarebuikker (inkl. kiosker) og i spesialforreninger Prosen Figur 4.4. Bruoforjenese i dagligvarebuikker (inkl. kiosker) og bensinsasjoner Prosen Kaffe,e Nærings- og nyelsesmidler ial Mavarer Fisk og fiskevarer Brød, kaker, boller o.l. kondiorvarer Tobakksvarer Mineralvann og leøl (klasse A-B) Dagligvarebuikker (inkl. kiosker) Bensinsasjoner Kjø og kjøvarer Poeer, grønnsaker, fruk og bær Spesialforreninger Dagligvarebuikker (inkl. kiosker) Sjokolade, sukkerøy, poegull o.l. snacks Iskrem Prosen Prosen De var også sor forskjell i marginen på fisk og fiskevarer. I spesialforreningene (Buikkhandel med fisk og skalldyr) var bruoforjenesen 38 prosen, mens marginen i dagligvarebuikkene var 20 prosen på disse varene. Dagligvarebuikkene omsae for 1,5 milliarder og spesialforreningene for 274 millioner i fisk og fiskevarer i Bakeriene (Buikkhandel med bakervarer og kondiorvarer) omsae for 797 millioner i brød, kaker o.l. kondiorvarer i 1996, med 39 prosen i bruoforjenese for disse varene. Av omsae brød, kaker o.l. kondiorvarer for 3,2 milliarder, sa dagligvarebuikkene igjen med en margin på 22 prosen. På kjø og kjøvarer var bruoforjenesen 18 prosen i dagligvarebuikkene og 23 prosen i spesialforreninger. De ble omsa kjø og kjøvarer for 210 millioner i spesialforreninger i 1996, mens dagligvarebuikkene solge for 4,6 milliarder i kjø og kjøvarer. For poeer, grønnsaker, fruk og bær var de lien forskjell i bruoforjenesen, med en margin på 22 prosen i dagligvarebuikker (inkl. kiosker) og en bruoforjenese på 23 prosen i spesialforreningene (Buikkhandel med fruk og grønnsaker). Mens dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) omsae for 5,7 milliarder i poeer, grønnsaker, fruk og bær i 1996, solge spesialforreningene for 188 millioner i disse varene. Relaiv få bedrifer og lave dekningsgrader i neouvalge for næringsgruppene Buikkhandel med kjø og kjøvarer og Buikkhandel med fruk og grønnsaker gir sor usikkerhe omkring resulaene for disse o næringsgruppene Bensinsasjoner har re ganger så høy bruoforjenese på mineralvann Bedrifene i næringsgruppen Dealjhandel med drivsoff il moorkjøreøyer, alså bensinsasjoner, hadde 30 prosen i bruoforjenese på salg av nærings- og nyelsesmidler i Dee er nesen dobbel så mye som i dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) der forjenesemarginen var 18 prosen (jf. figur 4.4). Sørs bruoforjenese hadde bensinsasjonene på mineralvann og leøl med 42 prosen. Dee er re ganger så mye som i dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) der marginen var 14 prosen. Bensinsasjonene hadde videre 35 prosen i bruoforjenese på iskrem og 33 prosen på sjokolade, sukkerøy, poegull o.l. snacks. Tilsvarende all for dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) var på henholdsvis 22 prosen og 23 prosen. I begge næringsgruppene var de lave marginer på obakksvarer, med 22 prosen på bensinsasjoner og 13 prosen i dagligvarebuikkene (inkl. kiosker). Bensinsasjonene omsae for 614 millioner i mavarer og 4,1 milliarder i kioskvarer i Tilsvarende all for dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) var 42,5 milliarder og 13,3 milliarder. Nærings- og nyelsesmidler sod for 18 prosen av omsae handelsvarer på bensinsasjonene i

19 Rapporer 1999/37 Avanseundersøkelse for dealjhandel Tabell 4.2. Bruoforjenese i dagligvarebuikker (inkl. kiosker) i 1986 og 1996 Bruoforjenese i prosen av salgsinneker Absolu endring Prosenvis endring I al (inkl. andre varer enn nærings- og nyelsesmidler) Nærings- og nyelsesmidler i al Brød, kaker, boller o.l. kondiorvarer Sjokolade, sukkerøy, poegull, o.l. snacks Poeer, grønnsaker, fruk og bær (ferskvarer) Hermeikk, ørrede varer og konserver Iskrem Kjø og kjøvarer (unna frysevarer og konserver) Fisk og fiskevarer (unna frysevarer og konserver) Juice, saf Konsumenpakkede frysevarer Os, melk, andre meieriproduker og egg Kaffe, e Tobakksvarer Mineralvann og leøl (klasse A-B) Næringsgruppene ( ) eer ISIC Rev.2 ligger il grunn 2 Næringsundergruppe eer SN94 ligger il grunn 4.6. Nærings- og nyelsesmidler i 1996 og Mange endringer i marginen i dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) En avanseundersøkelse gjennomfør i SSB for referanseåre 1986 viser a de ble solg for il sammen 46,5 milliarder i nærings- og nyelsesmidler dee åre. Tilsvarende all for 1996 var 73,4 milliarder, dvs. en økning i omseningen på 58 prosen på disse i årene. Bedrifene i næringsgruppen (Varehushandel med nærings- og nyelsesmidler) omsae for 3,8 milliarder i nærings- og nyelsesmidler i Tilsvarende all for næringsgruppe (Dealjhandel med dagligvarer) var 31,2 milliarder. Videre solge bedrifene i næringsgruppe (Dealjhandel med obakk, sjokolade, fruk og iskrem) for 2,9 milliarder i nærings- og nyelsesmidler i Disse re næringsgruppene, som vi senere vil sammenligne med næringsgruppe eer SN94, sod for 81,5 prosen av de oale salge av nærings- og nyelsesmidler i Bedrifene i næringsgruppe (Dealjhandel med vin og brennevin) omsae for 3,7 milliarder i nærings- og nyelsesmidler dee åre. I 1986 var den samlede bruoforjenesen i dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) på 19 prosen. Dee er idenisk med resulae fra den sise avanseundersøkelsen for For mange varegrupper har de imidlerid skjedd beydelige endringer i marginene i løpe av disse i årene (jf. abell 4.2). Bruoforjenesen på nærings- og nyelsesmidler har gå ned fra 20 prosen i 1986 il 18 prosen i 1996, dvs. en nedgang i marginen på 10 prosen. Dee beyr også a dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) hadde en høyere bruoforjenese på andre varer enn næringsog nyelsesmidler i 1996 enn i år idligere. Med unnak av iskrem, der bruoforjenesen gikk ned fra 23 prosen i 1986 il 22 prosen i 1996, så har de skjedd beydelige endringer i bruoforjenesen på kioskvarer på disse i årene. Sørs nedgang har de vær på salg av mineralvann og leøl. Mens dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) i 1986 hadde en margin på 22 prosen, var bruoforjenesen på mineralvann og leøl kun 14 prosen i Bedrifene i næringsgruppen har alså reduser marginen på mineralvann og leøl med hele 36 prosen på i år, noe som blan anne kan forklares med a mineralvann har bli en lokkevare for dagligvarebuikkene. Også for obakksvarer har de vær en beydelig reduksjon i bruoforjenesen, fra 20 prosen i 1986 il 13 prosen i Vi kan imidlerid ikke fasslå a bruoforjenesen generel har gå ned for kioskvarer. Dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) har nemlig øk bruoforjenesen på sjokolade, sukkerøy, poegull o.l. snacks fra 20 prosen i 1986 il 23 prosen i 1996, dvs. en økning på 15 prosen. Av mavarene som er sammenlignbare i de o undersøkelsene, så har bruoforjenesen gå mes opp for brød, kaker, boller o.l. kondiorvarer. For denne varegruppen har marginen gå opp fra 19 prosen i 1986 il 22 prosen i 1996, dvs. en økning i bruoforjenesen på 16 prosen. Dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) har også øk den realisere avansen på salg av poeer, grønnsaker, fruk og bær (ferskvarer), fra 20 prosen il 22 prosen på disse i årene. Den øke bruoforjenesen for disse varegruppene kan i en viss grad forklares med e sørre vareuvalg i buikkene i 1996 sammenligne med Av mavarene var de sørs nedgang i bruoforjenesen på kaffe og e. Forjenesemarginen i dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) har gå ned fra 19 prosen i 1986 il 14 prosen i 1996, dvs. en nedgang på hele 26 prosen. De har også vær en beydelig 19

20 Avanseundersøkelse for dealjhandel Rapporer 1999/37 nedgang i marginen på os, melk, andre meieriproduker og egg. For disse varene gikk bruoforjenesen ned fra 18 prosen i 1986 il 14 prosen i år senere. Også for konsumenpakkede frysevarer, juice og saf, fisk og fiskevarer og kjø- og kjøvarer har bruoforjenesen gå ned fra 1986 il 1996, mens marginen på hermeikk, ørrede varer og konserver var den samme i de o undersøkelsene. Tabell 4.2 viser også a de er sørre forskjeller i bruoforjenesen mellom varegruppene i 1996 enn i For de varegruppene vi har sammenligne, så variere bruoforjenesen i dagligvarebuikkene (inkl. kiosker) mellom 18 prosen og 23 prosen i 1986, dvs. innenfor e inervall på 6 prosenpoeng. For de samme varegruppene variere bruoforjenesen i 1996 innenfor e inervall på hele 11 prosenpoeng, fra 13 prosen il 23 prosen Bensinsasjonene har øk salge av nærings- og nyelsesmidler med 124 prosen på i år Bensinsasjonene omsae for 2,1 milliarder i næringsog nyelsesmidler i 1986, og hadde med dee en markedsandel på 4,5 prosen. I 1996 solge bensinsasjonene for 4,7 milliarder, noe som gir en markedsandel på 6,4 prosen. På i år har alså bensinsasjonene øk omseningen fra nærings- og nyelsesmidler med hele 124 prosen. Til sammenligning øke oalomseningen for disse varene med 58 prosen i samme periode. Bensinsasjonene har øk marginen på nærings- og nyelsesmidler fra 24 prosen i 1986 il 30 prosen i 1996, dvs. en økning på hele 25 prosen. Til sammenligning gikk bruoforjenesen på nærings- og nyelsesmidler i dagligvarebuikkene ned fra 20 prosen i 1986 il 18 prosen i