Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014

Transkript

1 Ladrappor fra Norge NBO:s syremöe 18. ovember 2014 Nyckelal för Norge ovember Folkmägd Förväad BNP-uvecklig 2,2 % Iflaiosak 2,5 % Arbeslöshe 3,4 % Syrräa 1,5 % Bolåeskuld i förhållade ill ikoms: 210 % Bosadsbyggade progos för påbörjade Aal bosäder dea år Aal bosäder äsa år Aal bosäder som behöver byggas/år: NBO, Nordiska kooperaiva och allmäyiga bosadsorgaisaioer

2 Økoomisk uviklig Uviklig i bruo asjoalproduk De sise åres moderae akiviesveks vees å forsee e par år il. Reduser eerspørsel fra peroleumsærige og forsa svak ierasjoal uviklig demper vekse i orsk økoomi e id framover. Li høyere veks i eerspørsele fra Faslads-Norge er ikke ilsrekkelig il å hidre a BNP Faslads-Norge øker li midre i 2015 e i år, og a arbeidsledighee øker oe framover. SSB reger med e klar bedrig av kojukuree i Arbeidsledighee vil dermed kue syke li igje i SSBs progose for BNP-Faslads Norge 2014 er 2,2 %. For 2015 er aslage på 2,1 %. De er imidlerid gru il å udersreke a de å er sørre usikkerhe kye il uviklige e på lege. Dee skyldes sor usikkerhe kye il uviklige i ierasjoal økoomi og de seere ids uviklig i oljeprise. E serk og varig oljeprisfall ka få sore egaive virkiger for orsk økoomi. Lav iflasjo Prissigige har i de sise ide vær på e oe høyere ivå e vi har vær va med i de sise åree. De er forvee a prissigige Forsa vil være på e lav ivå. For 2014 er de forvee e prissigig mål ved KPI-JAE(kjereiflasjoe) på 2,5%. Prissigigsake i de ærmese åree forvees av SSB å ligge på i uderka av 2%. Boligpriser øker igje. Serk veks i realløigee og lave realreer har samme med høy befolkigsveks og gusig beskaig av bolig bidra il serk oppgag i eerspørsele eer boliger over flere år. Boligprisee påvirkes av dee. Eer e modera fall i boligprisee høse 2013, har prisee på bruke boliger øk gjeom førse halvår og i i redje kvaral Side ugage av 2013 og u sepember 2014, viser saisikk fra Eiedomsverdi a prisee på bruke boliger har øk med 7,6%. For samme periode åre før var ilsvarede veks 3,3%. Arbeidsmarkede I 2013 avok vekse i både sysselseig og arbeidssyrke eer o år med frisk oppgag. I følge Arbeidskrafudersøkelse (AKU) øke arbeidsledighee fra 3,2% il 3,5%. SSBs progose er arbeidsledighee for 2014 er 3,4%. De vil øke il 3,7% i 2015 ifølge SSB. De sise åree har arbeidsivadrige gi e beydelig bidrag - 2

3 il oppgage i arbeidssyrke. Uviklige i befolkige og i arbeidssyrke fremover vil bli e økkelfakor for hvorda arbeidsledighee uvikler seg. Om eoivadrige øker videre, vil arbeidsledighee rolig bli sørre. Med e oe svakere arbeidsmarked ka de være gru il å ro a eoivadrige vil ava li fra e svær høy ivå. Reeivåe Norges Bak hadde si sise reemøe 23.okober 2014, og vedok da å holde syrigsree uedre på 1,50%. Dee lave syrigsree har vær uedre side våre Mydigheskrav il bakee om øk kapialdekig har vær e serk medvirkede årsak il a bakees margier på ulå har øk de sise åre. I 2013 ble ikke ulåsreee seke selv om bakees fiasierigskosader fal. Flere baker øke også sie ulåsreer. Nå i 2014 har bakee sa ed sie ulåsreer oe, samidig som de også har reduser iskuddsreee oe. Adele som velger fas ree på sie lå er lav i Norge. De var lege e økede edes il a opp lå med fas ree, me i de sise åre har dee edese ava og adele med reebidig har suke. Adel reebidig av oale ulå fra baker og adre fiasforeak il løsakere ligger å på 9%. I salige låeisiusjoer ligger imidlerid dee adele på hele 25%. Dee adele har også fal i de sise åre Side reeivåe i Husbake er kye opp mo orske sasobligasjoer (som for ide gir lave reer), er reeivåe svær lav i Husbake selv om reemargie har bli doble il 1,0% fra 1. mars Husbake gir for ide lå med 3 års bidig il ca. 2,5% ree, mes 20 års bidig ilbys il ca 3,6% ree. Lå med 5 og 10 års bidig ligger mellom disse o yerivåee. Hvis e øsker flyede ree i Husbake ilbys de for ide (eer 1.jauar 2015) il ca. 2,3% ree. Ieksveks. Kosum og sparig Side åruseskife har orske husholdiger ha e beydelig ieksveks. Husholdigees dispoible realiek øke med 4,6% i 2011 og 3,2% i I 2013 ble økige 3,1% og i 2014 vees de e ieksveks på 3,0% e forbruksveks på 2,1%. Sparerae har vær hisorisk høy i de seere åree. I 2011 var de på 7,8%, og i 2012 på 8,6%. I 2013 ble de på 9,0% og i 2014 forvees de å sige yerligere il 9,6% og i 2015 il 10,1% Dee ka gi irykk av sore - 3

4 edriger i husholdigees spareadferd. De irykke modereres år ma ar hesy il a pesjosspariges adel har øk marker fra mide av 2000-alle. Husholdigees gjeldsbelasig. Side 1996 har husholdigees gjeld øk fra 120% il 210% av dispoibel iek. Nivåe er høy både hisorisk og sammelike med adre lad. Gjelde fordeler seg ujev mellom husholdiger. Figure edefor viser gjesåede lå fordel på de ulike husholdigsyper. Oppgage i gjelde har gå samme med e marker økig i boligprisee. Lave ulåsreer og le ilgag il lå i bakee har bidra il dee uviklige. De lave reeivåe beyr a selv om gjeldsbelasige er høy, så er belasige på husholdigees oale løpede økoomi som følge av gjelde overkommelig for de flese. Figure over viser imidlerid a de er oe grupper som vil være mer sårbare for ieksborfall og/eller eveuell reehevig e adre. - 4

5 Aall Befolkigsveks og ivadrig De sise åree har Norge opplevd e særlig serk befolkigsveks. Ved uløpe av 2.kvaral 2014 var de regisrer bosae i Norge. Dee var flere bosae e ved uløpe av 2. kvaral Norge opplever for ide oe lavere befolkigsveks e idligere, oe som skyldes e lie edgag i eoivadrige fra ulade. Mes eoivadrige fra ulade so for over 70% av folkevekse i 1. kvaral, var dee alle suke il 55% i 2.kvaral. I overka av 60% av de ueladske sasborgere som ivadrer il Norge er europeiske sasborgere; og her er de særlig polakker og balere som peker seg u, me også sveskee ugjør e sor gruppe iflyere. Sveskee flyer imidlerid også i sor grad u igje, slik a eoivadrige fra vår abo i øs pr. år ikke er på mer e i overka av Mes befolkigsuviklige i Norge har vær rekordhøy, har ikke boligbyggige på oe måe ha ilsvarede veks. I figure edefor går de fram a fra 2006 da vekse i ivadrige øke krafig, har ikke boligbyggige på oe måe hold ri med befolkigsvekse. Sadig flere peker derfor på de ufordrigee som dee fører med seg. De er særlig i og rud de sørre byee i Norge a dee ugjør e voksede problem. Igagsae boliger Befolkigsveks

6 Boligmarkede Boligbyggige I følge Saisisk Seralbyrå (SSB) ble de igagsa byggig av boliger i Norge i Dee er på samme ivå som åre før. Figur 1. Viser a rede i igagseigsallee har flae u, og vi ser å eg il økig. Sise 12 måeder er de gi igagseigsillaelser il boliger. [ S k r i v i e s i a f r a d o k u m e Salge av ye boliger har igje a seg opp eer a salge ærmes soppe opp e i Opimisme er igje ilbake i brasje, me de er sore lokale variasjoer. For eksempel opplever Savager og Krisiasad lie salg, mes i Tromsø selges ese al som legges u, umiddelbar. e l Bougifer l Dages lave e reeivå fører il forholdsvis lave bougifer, il ross for høye r boligpriser og e økige i gjeld bla husholdigee. De lave reeivåe bidrar il å holde bougifee s a m m e - 6 d r

7 ede, il ross for e krafig økig i hussadees gjeld. I høs har bakee sa ulåsree yerligere ed på gru øk kokurrase om boliglåskudee, og bakee å har bygd seg opp ilsrekkelig risikokapial i forhold il ye krav. SSBs Levekårsudersøkelse viser a bouifee (reer, avdrag og husleie) for orske husader i 2012 i gjeomsi var på De er e økig på vel 20 prose fra De høyese bougifee har barefamilier. Par med bar uder 7 år bealer kroer per år, mes par med bar over 7 år bealer kroer midre. Relaiv se har eslige de høyese bougifee. De beale i 2012 kroer per år. Boligpriser Eer e krafig boligprisveks over mage år, gikk boligprisee ed på slue av Prisee begye å sige igje i 2014, og SSBs boligprissaisikk viser e økig på 3,4 prose fra 3. kvaral 2013 il 3. kvaral De har vær e uflaig av prisee u over åre. NBBLs prissaisikk viser a a e gjeomsilig boreslagsbolig 3. Kvaral 2014 ble omsa for kroer De er e økig i prise fra 1,5 prose fra 3. Kvaral Også prisee på boreslagsboliger har flae u adre halvår eer e økig før sommere. [ S k r i v i e s i a f r a d o k u m e e - 7

8 Eiedom Norge legger fram måedlig prissaisikk, og okoberallee viser e økig på 0,9 prose sesogjuser. Prisee er å 5,3 prose høyere e for e år side i følge dee saisikke. Leieprisuviklige Bare ca. 20 prose av boligee i Norge er leieboliger, og de er sor variasjo mellom boligee. Kommuee har e del boliger de leier u il de som har progblemer med å skaffe seg ege bolig, oe få privae selskaper leier u boliger som for eksempel oe boligbygglag. De aller flese uleieboligee leies u av privae ee som e del av ege bolig eller som e eller oe få eksra boliger ma eier. SSB har uvikle e y årlig saisikk for leiepriser i leieboliger, og de viser sore variasjoer mellom de ulike ladsdelee, jf. abell 4. Høyes leie fier vi i Oslo og Bærum og i Savager der gjeomsilig leie ligger på vel kroer per måed. Saisikke er me å vise ivåe på husleie ikke uviklige i de. Gjeomsilig måedlig leie og årlig leie per kvm, eer prissoe. Kroer 2013 Gjeomsilig måedlig leie Gjeomsilig årlig leie per kvm 1 Ekskl. Oslo, Berge, Trodheim, Savager og Akershus fylke. 2 Ekskluder Akershus Oslo og Bærum kommue Akershus fylke ueom Bærum kommue Berge kommue Trodheim kommue Savager kommue Teseder med ibyggere eller flere Teseder med ibyggere Teseder med ibyggere og bosae i spredbygde srøk Kilde: SSB Boligbygg i Oslo kommue får hver kvaral uarbeide e leieprissaisikk for Oslo kommue. Uviklige i dee saisikk viser a prisee har sege ca. 5 prose årlig om vi ser uviklige over id. E uak her er 2013 og 2014 der de ser u il a uleieprise vokser oe midre. - 8

9 Akuell boligpoliikk Helblå boligbudsje Sorigsvalge i 2013 ga Norge e regjerig besåede av Høyre og Fremskrisparie (FrP). Høse 2013 «arve» i sor grad de ye regjerige budsjeopplegge fra de avroppede rød-grøe regjerige. I år derimo, er budsjeforslage for 2015 hel og holde uforme over e blå-blå mal (ble lag fram 8. okober). På de ae side er Høyre/Frp-regjerige avhegig av søe fra mellompariee, Vesre og Kriselig Folkepari (KrF), for å få gjeom budsjee i Sorige. Dee gjør a budsjee ikke ka legges for lag il høyre, ue å mise søe fra «samarbeidspariee» Vesre og KrF. Regjerigspariee har opplevd krafig ilbakegag på meigsmåligee i periode som er gå eer a budsjeforslage ble lag fra. Arbeiderparie er på de ae side de parie som har opplevd sørs framgag av opposisjospariee. For boligsekores del, ka de slås fas a budsjeforslage for 2015 på ige måe sur opp ed på orsk boligpoliikk. Noe edriger og reigsjuseriger er allikevel framredede oe vi har gjor rede for edefor. På NBBLs hjemmeside har vi lag u mye soff kye il NBBLs reaksjoer på de blå-blå budsjeforslage: hp:// Momsuake opphører! Mva-/skaeuake vedrørede forvaligsjeeser fra boligbyggelag il ilkyede boreslag er i budsjee for 2015 foreslå fjere. Dee er de ekelsake i budsjee som ue sammeligig vil ha sørs direke økoomisk effek for de orske boligsamvirke. NBBLs beregiger viser a de ye avgife vil føre il øke ugifer på ca kroer per boreslag; dvs. øke bougifer for over ½ mill beboere i boliger, berege il mill. kroer per år. NBBL har i hørigsprosesse arbeide for å beholde uake, me vi har få lie gehør for våre syspuker. Iførig av geerell mva-/omseigska på all boligforvalig, vil kue ha beydelige kosekveser på kokurrasesiuasjoe i markede for forvaligsjeeser. Hvor sore kosekvesee vil bli - og hvorda de vil slå u er de imidlerid for idlig å si oe om. - 9

10 Tilbakeog for skaefradrag på ENØK-iveseriger For boligsekore har de kyer seg sor speig il hvorda de ye regjerige ville følge opp si mål om å iføre e y ordig med skaefradrag for eergispareilak i orske husholdiger (fassa i regjerigserklærige). For NBBL har de vær spesiel vikig å få udersreke vikighee av a også de iveseriger som foreas av boreslag (og sameier) blir omfae av e eveuel y skaemessig fradragsordig. Mage akører har presse på for å få ifør e slik ordig, me ved framleggelse av budsjeforslage i okober, forear regjerige e ilbakeog på si ege forslag. I sede for e skaefradragsordig, foreslås de fra 2015 ifør e uvide og reighesbaser ilskudd il eøk-ilak gjeom Eova (e salig selskap for miljøvelig omleggig av eergibruk/-produksjo). Dee ordige foreslås ifør som e overgagsordig, fram il e skaefradrag blir klar for iførig. De ye vedige i eøk-sake har skap ye ufordriger for NBBL og adre akører: For NBBL er de å aller vikigs a boligselskaper (boreslag m.m.) blir omfae av de ye ilskuddsordige (hidre a de blir begrese il iveseriger forea av privae husholdiger). For de adre er de ikke bevilge eksramidler il e slik y reighesbaser ilskuddsordig. Fiasierigsspørsmåle og omfage på de ye ilskuddsordige er derfor gaske i de blå. For de redje siller NBBL e sor spørsmåleg ved usikee il a dee blir e «overgagsordig» mo iførig av e skaefradragsordig. Regjerige har selv lise opp e megde argumeer mo iførig av e slik skaefradrag, i si budsjeframlegg. NBBL har derfor vaskelig for å se a disse argumeee vil bli lag il side il fordel for iførig av e slik fradrag. Svare på dee vil rolig ikke foreligge før budsjee for 2016 legges fram om e år. Husbakes låeramme Husbake dispoerer grulå il oppførig av ye boliger (ikluder uleieboliger, sudeboliger, omsorgsboliger og sykehjem), ubedrig av eksiserede boliger, sarlå il vaskeligsile og byggig av barehager. For 2015 foreslås e låeramme på 20 mrd. kroer som ilsvarer ramme for På de ae side er dee 5 mrd kroer uder de som ble edelige ramme i 2011, 2012 og

11 Husbakes rolle som ybyggigsbak har a seg oe opp de aller sise åree, me dee rede er å bru. For 2014 vil de husbakfiaasiere adele av boligbyggige ligge god uder 20%, og med uedre låeramme for 2015 er de gru il å aa a dee adele vil falle yerligere. Kombiasjoe høy låeeerspørsel og redusere rammer, har gi rekordmage avslag om lå i Husbake i Både KrF og Vesre går i sie aleraive budsjeer for 2015 i for 5 mrd kr. mer i husbaklå e de regjerige har foreslå. Sarlå il boligkjøp/-eablerig er e priorier ordig i Husbake. De er i løpe av 2013/14 forea e isrammig i målgruppe for sarlåe; med øk priorie for «varig økoomisk vaskeligsile». Dee har svekke rolle sarlåe har spil for ugdoms muligheer il å kjøpe ege bolig. Ved ugage av sepember i år, hadde kommuee formidle oe over 5000 sarlå. Dee er e edgag på 25% ifh samme periode i fjor. Bosøe/bosadsbidrag De salige orske bosøordige ble i 2009 gjesad for e omfaede omleggig og uvidelse. De ble ved omleggige lag opp il a aall moakere skulle øke fra oe over i 2008 il ærmere med y ordig. Eer o-re års ifasig kom alle opp i ca moakere. Eer dee har derimo alle suke igje: De var i gjeomsi moakere av bosøe i 2013 mo vel i De legges opp il e yerligere reduksjo i aall moakere gjeom 2014 og De er sa av 2,8 mrd. kroer il bosøe De er e edgag på 200 mill. kr. fra Boligilskudd il ilpasig av bolig Dee pose er gjor overførbar fra Dee er e sak NBBL har jobbe lege med spesiel vikig er overførbarhee år ilskudde gis il heisprosjeker. Midlee går i hovedsak il ilpasig av boliger for eldre og fuksjoshemmede. I illegg omfaer ordige ilskudd il ilsadsvurderig i boreslag og sameier, sam ilskudd il heis. Husbake har side 2013 ildel alle heisprosjekee som har søk ilskudd. I 2014 er de gi ilsag il heisprosjeker for ca. 100 mill. Toal ramme for dee ilskuddspose er for 2015 omre ilsvarede som i år (178 mill kr). Uleieboliger Tilskudd il uleieboliger blir ildel kommuer, sifelser og adre akører som eablerer uleieboliger - 11

12 for vaskeligsile. Dee gjelder både ybyggig og kjøp av brukboliger. For uleieboliger som ildeles ilskudd, me som ikke eies av kommue, skal kommue sikres ildeligsre i mis 20 år. NBBL har i lag id arbeide for å uvide ordige il også omfae ugdom mer geerel, me har ikke få il dee. Heller ikke y regjerig har vær villig il å åpe opp ordige for samarbeidsprosjeker mellom boligbyggelag og kommuer. Privae som øsker å bygge uleieboliger hevises il å bruke Husbakes lå, me får ikke ilskudd dersom ikke kommue sikres ildeligsre. Regjerige foreslår å e økig av ilskuddspoe; aall ye uleieboliger vil med dee kue øke fra ca i 2014 il boliger i Gjeomsisilskudde ligger på kr. pr. bolig. I illegg kommer byggige av sudeboliger, der regjerige foreslår å øke bevilgige ilsvarede ca ye sudeboliger (opp fra ca i 2014). Tilskudd il bolig-, by og områdeuviklig Dee ilskuddsordige «skal bedre de fysiske omgivelsee, simulere il øk delakelse i og movirke egaiv uviklig i e område. Tilskudde skal bidra il å forbedre bomiljøe og løse lokale ufordriger i boligområder.» Tilskudde er ree mo områder med «dårlige levekår», og boreslagsboliger ugjør e domierede del av boligmasse i områder som moar søe. Regjerige foreslår e veselig reduksjo av salige midler il dee formåle for Kompeaseilskudd il boligkvalieer og boligsosiale formål Husbake dispoerer midler på o ulike kompease-/fouordiger, som i 2014 er på ilsamme over 100 mill kroer. For 2015 foreslår regjerige e ilærme halverig av ordigee. NBBL har også få ildel oe midler her: I 2012 mook NBBL e ilskudd på kr il arbeid med eerisallerig av heis, og i kr il e evaluerig av boligbyggelagees erfariger med omsorgsboliger. Begge prosjekee avslues i NBBL meer dee er feil priorierig og hadde se a FoU-bevilgigee var opprehold og i økede grad vridd i reig av FoU-akivie rud boligløsiger for eldre. Iveserigsilskudd il omsorgsboliger og sykehjem Målgruppe for ordige er persoer med behov for heldøgs helse- og omsorgsjeeser uavhegig av alder og diagose. Byggeakiviee av omsorgsboliger/sykehjem har varier mye, me har de o-re sise åree ligge på oe - 12

13 over eheer pr. år. NBBL arbeider for a de akuelle iveserigsilskudde også skal kue beyes il byggig av såkale «rygghesboliger»; i de mise som e forsøksordig. Nye salige plareigslijer. I sepember la regjerige fram ye salige plareigslijer for samorde bolig-, areal og rasporplaleggig : hp:// eldiger/2014/nye-reigslijer-for-bolig--areal--ograsporplaleggig.hml?id= De er e yviig a bolig er føye il som e del av samordige. Hvor sor reell effek de salige reigslijee vil ha på de kommuale plaleggige, gjesår å se. NBBL arragerer i slue av ovember e åpe frokosmøe der emaikke dreier seg om plaleggig og byuviklig. På NBBLs hjemmeside har vi også omal dee problemaikke: hp:// eid/6229/samordig-av-boliguviklig-og-ifrasrukur - 13