Kostnadsindeks for buss

Transkript

1 Noaer Documens 28/213 Fw Wolday Kosnadsndeks for buss Slurappor for dokumenasjon av uvklngsoppdrage

2

3 Noaer 28/213 Fw Wolday Kosnadsndeks for buss Slurappor for dokumenasjon av uvklngsoppdrage Sassk senralbyrå Sascs Norway Oslo Kongsvnger

4 Noaer denne seren publseres dokumenasjon, meodebeskrvelser, modellbeskrvelser og sandarder. Sassk senralbyrå Sandardegn abeller Symbol Ved bruk av maerale fra denne publkasjonen skal Tall kan kke forekomme. Sassk senralbyrå oppgs som klde. Oppgave mangler.. ublser jun 213 Oppgave mangler foreløpg Tall kan kke offenlggjøres : Null - SBN (ryk) Mndre enn,5 av den bruke enheen SBN (elekronsk) Mndre enn,5 av den bruke enheen, SSN Foreløpg all * Emne: Transpor og reselv Brudd den loddree seren Brudd den vannree seren Trykk: Sassk senralbyrå Desmalegn,

5 Noaer 28/213 Kosnadsndeks for buss Forord Arbede med å uvkle en kosnadsndeks for buss sare 212 på oppdrag fra NHO Transpor. Formåle med oppdrage var å uarbede grunnlage for en ndeks som vser kosnadsuvklngen nærngen, og som kan benyes av akører nnen bussranspormarkede forbndelse med nngåelse av nye konraker og regulerng av konraksbeløp. De ble sa ned e referansegruppe for prosjeke med represenaner både fra nærngen selv og ransporbrukere, for å skre a uvklngsarbede vareok alle relevane aspeker ved kosnadsblde. Kosnadssrukuren nærngen ble karlag gjennom en analyse av nærngsoppgavene l bussnærngen, suppler med bedrfsbesøk hos uvalge bedrfer. Kosnadssrukuren fra nærngsoppgaven danner dermed vekgrunnlage for ndeksen. Dee noae dokumenerer uvklngsfasen og opplegge for en kvaralsvs kosnadsndeks. Noae er uarbede av rådgver Fw Wolday ved Seksjon for ranspor-, reselvs- og KT-saskk, som også er saskkansvarlg for produke. Gruppeleder Asbjørn Wlly Wehal og seksjonssjef Dagfnn Sve fra SSB, Terje Sundfjord fra NHO Transpor sam alle referansegruppa, har vær senrale personer under uvklngen og bså med nyge nnspll. Dokumenasjonen er lgjengelg pdf-forma på nernesden: hp:// Sassk senralbyrå, 12. jun 213 Hans Henrk Scheel Sassk senralbyrå 3

6 Kosnadsndeks for buss Noaer 28/213 Sammendrag Kosnadsndeksen for buss omfaer nærngene rueblranspor by- og forsadsområde og rueblranspor uenfor by- og forsadsområde slk de er defner Sandard for nærngsgrupperng 27. ndeksen omfaer kke urblranspor, charer- og sghseengvrksomhe med buss. Daagrunnlage bygger dels på nerne regsre SSB og ekserne regsre for nnhenng av prs og veknformasjon. llegg benyes dreke nnhenng av bussprser fra oppgavegvere mens gassprser henes fra nerne. En analyse av nærngsoppgavene for nærngen danner vekgrunnlage for ndeksen. Elemenærndeksen er beregne eer Jevons ndeksformel mens elemenærndeksene er aggreger l høyere nvå ndekser ved bruk av Laspeyres ndeksfromel. ndeksen vl bl frg hver kvaral, og beså av en oalkosnadsndeks der alle 5 kosnadsgruppene er veke sammen. De vl også bl uarbede delndekser for hver av de 5 kosnadsgruppene. llegg vl de bl publser en oalndeks med bare desel som drvsoff og en oalndeks med bare gass som drvsoff. Veknformasjon og andre dealjer om oppbyggng av ndeksene vl bl publser Om saskken, slk a foreak som ønsker de kan skreddersy sn egen ndeks. 4 Sassk senralbyrå

7 Noaer 28/213 Kosnadsndeks for buss nnhold Forord... 3 Sammendrag nnlednng lanlegge og uforme Omfang lanlegge uvalgsramme og regsre Sysem for uvalgsadmnsrasjon (SFU) Begreper og defnsjoner Bygge Samle nn Daaklder rsbegrep Veknformasjon Kosnadsgrupper Klargjøre Meodelnærmng Resula Delndeks for lønnskosnader Delndeks for drvsoff Delndeks for kapalkosnader Delndeks for reparasjon og vedlkehold Delndeks for admnsrasjon Toalkosnadsndeks for buss Formdlng Referanser Sassk senralbyrå 5

8 Kosnadsndeks for buss Noaer 28/ nnlednng mars 212 nngkk NHO Transpor og Sassk senralbyrå (SSB) en avale om å uvkle grunnlage for en kosnadsndeks for buss. Uvklngen har a ugangspunk en analyse av kosnadssrukuren l uvalge bedrfer nnen bussnærngen. Dee ble gjor gjennom analyse av nærngsoppgavene l bussnærngen, suppler med bedrfsbesøk hos uvalge bedrfer nnen nærngen. samråd med oppdragsgver ble de besem å uvkle en hovedndeks for 5 ulke kosnadsgrupper. Vdere var de e krav a ndeksberegnngene skulle gjøres med ugangspunk nernasjonal anerkjene meoder for denne ype ndekser. For å skre a uvklngsarbede vareok alle relevane aspeker ved kosnadsblde, ble de sa ned e referansegruppe med represenaner både fra nærngen selv og ransporbrukere. Uvklngsoppdrage ble formel godkjen referansegruppas sse møe 3. november 212. al ble de gjennomfør 3 møer gruppa. 2. lanlegge og uforme 2.1. Omfang Kosnadsndeksen for buss omfaer nærngsundergruppen Rueblranspor by- og forsadsområde og nærngsundergruppen Rueblranspor uenfor by- og forsadsområde Sandard for nærngsgrupperng (SN27). ndeksen omfaer følgelg kke urblranspor, charer- og sghseengvrksomhe med buss lanlegge uvalgsramme og regsre De var e mål å basere ndeksarbede på bruk av regserdaa, og mns mulg grad på skjemannhenng. For noen få kosnadsgrupper er de nødvendg å hene nn fakske observere prser, mens andre lfeller vl andre publsere ndekser benyes dreke. Bruken av en ndeks vs-à-vs dreke prsobservasjoner har ngen kvalesmessg beydnng Sysem for uvalgsadmnsrasjon (SFU) Forvalnng av undersøkelser og daannsamlng SSB krever a de eableres e sysem for å admnsrere uvalgene. Sden kosnadsndeksen for buss sor grad kke er baser på skjemannhenng, vl de bl eabler fkve foreaksenheer. Dsse enheene vl bl bruk som nngang l daa fra regsrene Begreper og defnsjoner rs og kosnad brukes om hverandre dee noae, men de er ngen beydnngsforskjell begrepene. rs er verden på en enhe av e produk/jenese se fra selgerens såsed. Den samme verden på de samme produke/jenesen blr kosnad se fra kjøperens sde. Kosnadskomponen refererer l de vkgse ugfene bussnærngen har Kosnadsgruppe er en høyere grupperng av kosnadskomponener. Kosnadsndeksen for buss er del nn 5 kosnadsgrupper: Lønn (omfaer dreke og ndreke kosnader l alle ansae bussnærngen), drvsoff, kapal, reparasjon og vedlkehold av busser og admnsrasjon. Bassprs refererer l en prs en dlgere perode som nåværende prs sammenlknes mo. Bassår også kal ndeksreferanseperode, beegner de åre ndeksen sees l 1. 6 Sassk senralbyrå

9 Noaer 28/213 Kosnadsndeks for buss Laspeyres prsndeks en ndeksype hvor bassperodens veker holdes konsan. SSB opererer med en varan av Laspeyres ndeks med beegnelsen L-ype ndeks. Denne varanen nnebærer a bassprsene flyer (f.eks. kvaralsvs) mens vekene ofe holdes fas mer enn e år. Elemenærgruppe refererer l den lavese grupperngen ndeksberegnngsherarke. En elemenærndeks er en relav prsendrng forhold l en dlgere referanseprs (bassprs). Jevons ndeks refererer l måen v beregner/aggregerer prsrelaver på de lavese nvåe (elemenær gruppen) ndeksberegnngen. En Jevons ndeks er e geomersk gjennomsn av prsrelaver. Vek vser kosnadsandelen for en kosnadskomponen, kosnadsgruppe eller nærng som nngår en ndeks. Vekandel brukes som e mål på hvor vkg en kosnadskomponen er og som avgjør hvor mye den skal elle en ndeks. NBOR (Norwegan ner Bank Offered Rae) er den renen norske banker er vllge l å låne hverandre penger for en spesfser perode. 3 måneders NBOR er renenvåe for mdler plasser over samme dshorson de norske markede Bygge Kosnadsndeksen for buss vl måle prsuvklngen for de vkgse nnsasfakorene bussnærngen. ndeksen er en ved gjennomsn av 5 delndekser: delndeks for lønnskosnader, delndeks for drvsoff, delndeks for kapal, delndeks for reparasjon og vedlkehold, og delndeks for admnsrasjonskosnader. Regserdaa og daa nnhene dreke fra oppgavegvere lases n rammeverksløsnngen for admnsrasjon av daannsamlng (DynaRev). rsopplysnngene fra regsre legges nn fkve enheer mens daa fra oppgavegvere regsreres under oppgavegvernes organsasjonsnummer. nnsamlede daa behandles dereer for fel og uregelmessgheer Dynarev. Kosnadenes vekandel, som vser hvor vkng en kosnadsgruppe er nærngen, lagres også under vekadmnsrasjon DynaRev. Vekene oppdaeres hver 5. år. Tl slu beregnes kosnadsndeksen som en veke kosnadsendrng forhold l en bassperode. ndeks beregnes eer Jevons meode for elemenærndeks og dereer aggregeres ved bruk av Lasperyres ndeksmeode for ndeksaggregernger. ndeksen har en kvaralsvs frekvens og ugs både som oalndeks og på delndeksnvå. Se mer om frgvng under formdlng. 4. Samle nn Kosnadsndeksen for buss er som nevn, sor grad baser på eksserende regserdaa SSB. rsopplysnnger på kosnadskomponenene vl bl samle nn fra akuelle regsre SSB, kodes om og lases opp ederngssyseme. Vekopplysnnger henes fra nærngsoppgaven. De vkgse kosnadskomponenene bussnærngen er lønnskosnader, drvsoffkosnader, reparasjon og vedlkehold, kapalkosnader (avskrvnng, renekosnader) forskrngskosnader, dekkosnader, leekosnader og admnsrasjonskosnader. 1 Fnansnærngens Fellesorgansasjon (FNO) Sassk senralbyrå 7

10 Kosnadsndeks for buss Noaer 28/213 Kosnadskomponenene nærngsoppgaven som hører sammen, aggregeres l en kosnadsgruppe Daaklder Opplysnnger om prs og vek er hovedelemenene en ndeksberegnng. rsopplysnngene vser rendene de vkgse kosnadskomponenene mens veken reflekerer kosnadssrukuren for nærngen. En ndeks er en veke prsendrng; en sammensenng av veker og prser. Derfor er de vkg å ha klarhe ype prs som måles, hvordan avgfer og subsder blr hånder prsmålngene og kke mns, en vekfordelng som reflekerer nærngens kosnadsblde. Følgende avsn karlegger kldene l de o daaypene som kreves for å kunne beregne en ndeks: en som vser prsopplysnngene (prsendrnger) og en annen som vser hvor mye hver prsendrng kosnadsmarsen skal elle, dvs. veknformasjon som vser hvor vkg en kosnadskomponen har å s en ndeks. 1. Ekserne daaklder a. Norges Bank. Kapalkosnader 3 måneders NBOR-rene b. rodusener av busser Avskrvnngskosnader beregnes på bass av prser på nye busser c. Gassprser Spoprser for naurgass og LNG samles nn på nerne 2. Daa fra SSBs regsre a. NO-basen - denfserng av vkge kosnadsgrupper og deres andel forhold l oale kosnader b. K. Drvsoffndeks deselndeks. Vedlkehold og reparasjon på verksed. Reparasjon og vedlkehold av bygnnger 1. roduker l vedlkehold og reparasjon av bolg og frdsbolg 2. Tjeneser for vedlkehold og reparasjon av bolg og frdsbolg v. Bolg og nnboforskrng v. os og ele, rykksaker 1. os- og elejeneser 2. Avser, bøker og skrvemaerell v. Beal huslee, bolg v. Elekrse, nkl. nelee v. K oalndeks c. KOSTRA - Renovasjon, vann, avløp. Årsgebyr for vannforsynng. Årsgebyr for avløpsjenesen. Årsgebyr for avfallsjenesen d. Tjeneseprsndekser - regnskap, revsjon og rådgvnng. rsndeks for jurdsk jeneseyng. rsndeks for regnskap og revsjon. rsndeks for bedrfsrådgvnng e. Arbedskrafsndeksen (AK). Lønnskosnadsndeks dreke og ndreke kosnader for både sjåfører og admnsrav ansae f. Kosnadsndeks for lasebl. Dekk. Forskrng på ranspormdler (bussforskrng) 8 Sassk senralbyrå

11 Noaer 28/213 Kosnadsndeks for buss 4.2. rsbegrep rsen som måles skal reflekere kosnadene l bussnærngen. Kosnadsndeksen må derfor a med avgfer (f.eks. drvsoffavgf) mnus subsder prsen men eksklusv moms. Dee mosenng l produsenprsndeksene ( eller S), der prsene måles nkl. subsder men uen moms. For og S er hensken å måle prsuvklngen for sluproduke. En kosnadsndeks skal måle uvklngen kosnadene som nngår produksjonen av en jenese/produk. rsen skal derfor beså av usalgsprser på varer og jeneser som nngår produksjonsprosessen som nnsasfakorer Veknformasjon Vekgrunnlage er uarbede på bass av kosnadsposene (kosnadskomponenene) nærngsoppgaven (NO-basen) for 21. Kosnadsndeksen vl være en veke sum av de fem kosnadsgruppene. Nærngsoppgaven ble suppler med ufyllende nformasjon fra bedrfene, særlg der kosnadskomponenene nærngsoppgaven var uskre eller vanskelg å plassere under en kosnadsgruppe. Tlleggsnformasjon fra bussforeakene var spesel vkg for å verfsere kosnadsblde nærngsoppgaven og kke mns for å omplassere eller omfordele noen vanskelge poser. Eksempelvs: os 45 varekosnader og pos 45 2 fremmedyelse og underenreprse nneholder sore verder på henholdsvs 6,6 og 4,7 prosen av oale kosnader. Baser på nformasjon fra nærngen ble pos 45 fordel mellom drvsoff og reparasjon og vedlkehold ved bruk av regresjonsanalyse. os 45 fremmedyelse og underenreprse ble flye l lønnskosnader. os 64 lee av maskner, ranspormdler, nvenar mv., nneholder kosnadskomponener som hører l både kapal og reparasjon. Den har en kosnadsandel på 5,6 prosen og ble fordel lk mellom kapalkosnader og reparasjonskosnader. Tabell vser vekfordelngen blan de 5 kosnadsgruppene. Vekandelene er vs synkende rekefølge og beegner hvor sor grad en prsendrng på hver av gruppene vl påvrke oalkosnadsndeksen for buss. Tabell Vekandel for kosnadsgruppene Vekandel, prosen Lønn Drvsoff Kapal Reparasjon og vedlkehold Admnsrasjon Toal vek (prosen) 55,9 12,9 11,5 1,6 9,1 1, 4.4. Kosnadsgrupper Kosnadsndeksen for buss omfaer 5 kosnadsgrupper. llegg l en oalndeks er de lag opp l å publsere en delndeks for hver av kosnadsgruppene. De 5 kosnadsgruppene er: Kosnadsgruppe for lønn Kosnadsgruppe for drvsoff Kosnadsgruppe for kapal Kosnadsgruppe for reparasjon og vedlkehold (av buss) Kosnadsgruppe for admnsrasjon Kosnadsgruppene må dekkes med lsrekkelge vek- og prsopplysnnger. de nese underavsnene beskrves de hvlke regsre som er klde for dverse opplysnnger som blr bruk ndeksberegnngene. 2 Under pos 45 Fremmedyelse og underenreprse føres kosnader l nnlede jeneser knye l produksjon Sassk senralbyrå 9

12 Kosnadsndeks for buss Noaer 28/213 Lønnskosnader Mål for prsuvklng Seksjon for nneks- og lønnsaskk (Seksjon 225) SSB produserer en egen arbedskosnadsndeks (AK) for denne ndeksen, som omfaer alle yper ansae (både admnsrav ansae og bussjåfører) bussnærngen (nærngsundergrupper og ). bunnen lgger lønnssaskken, som baserer seg på e uvalg på drøy 6 ansae nærngsgruppen og underkan av 2 5 ansae Arbedskrafskosnadsndeksene måler kvaralsvse endrnger gjennomsnlge arbedskrafskosnader per beale me. Både helds- og deldsansae nngår saskken. For Sassk senralbyrås AK gjelder følgende: arbedskrafskosnader nngår aval månedslønn, uregelmessge llegg, bonus, overdsgodgjørelse sam andre konanyelser, nauralyelser, sosale ugfer, arbedsgveravgf og opplærngskosnader. Tmeverk er summen av aval arbedsd og overdsmer. ndeksene har bass all fra de freårge arbedskrafskosnadsundersøkelsene, årlg og kvaralsvs lønnssaskk, opplysnnger fra Skaedrekoraes lønns- og rekkoppgaveregser og skaeregnskap sam lover/regler/saser. ndeksen måler alså hvor mye de gjennomsn koser å ha en ansa, og er bygge opp slk: Arbedskrafkosnad = dreke personalkosnad + ndreke personalkosnad Dreke personalkosnad = aval lønn + uregelm. llegg + bonuser + overdsgodgjørelse ndreke personalkosnad = nauralyelser + sosale kosnader (forskrnger og pensjonskosnader ) + opplærngskosnader + arbedsgveravgf Kosnadene måles når de har komme l ubealng, de gjøres kke noen juserng for evenuelle vrknngsdspunk lønnsoppgjør og lgnende. Uvklngen AK blr også påvrke av endrnger sysselsengsmønsere (hvor mange og hvlke grupper ansae som går u og nn av arbedsmarkede og/eller endrer arbedsd vl vrke nn på uvklngen). Mer om SSBs AK på hp:// Spesel for lønnskosnadsndeks l kosnadsndeks for buss Klden l lønnskosnadsndeks som nngår kosnadsndeks for buss er SSBs arbedskrafskosnadsndeks (AK). ndeksen er bygge opp lk som AK med unnak for speselle hensyn som beskrves vdere dee avsne. Denne lønnskosnadsndeksen omfaer nærngsundergruppene Rueblranspor by- og forsadsområde og Rueblranspor uenfor by- og forsadsområde Kosnadskomponener som er ypsk konjunkuravhengg kan gjøre a ndeksene går ned selv om den underlggende avale lønnen går opp. Derfor er de valg å benye aval månedslønn+uregelmessge llegg 1 Sassk senralbyrå

13 Noaer 28/213 Kosnadsndeks for buss som lønnsbegrepe dreke personalkosnad lønnskosnadsndeksen l kosnadsndeksen for buss. Dee beyr a bonuser og overdsgodgjørelse kke er nkluder beregnngene. AK blr beregne som kosnad per beale me, der mer er summen av aval arbedsd og overdsmer. Dee har gjennom granskng av ndeksen vs seg å g en rsko for a ndeksen kke oppfører seg sabl nok. E av formålene med lønnskosnadsndeksen er å vse en mes mulg reell lønnsuvklng (se forhold l lønnsoppgjørene), noe som kan avvkes serkere (både g høyere og lavere endrng) hvs kosnadene dvderes på beale mer. Spesel for deldsansae varerer beale mer l dels mye mellom kvaralene, mye på grunn av sørre uskfng blan deldsansae. lønnskosnadsndeks l kosnadsndeks for buss er kke arbedskrafskosnadene beregne per beale me. Både SSBs lønnsndeks og arbedskrafskosnadsndeks er knye l SSBs årlge lønnssaskk. Lønnsbegrepe lønnsndeks og årlg lønnssaskk er denske, og uvalge l ndeksene besår av foreak som også er med den årlge lønnssaskken. Uvklngen aval lønn er dreke sammenlgnbar mellom de o saskkene. Uvklngen månedslønna er dermo kke dreke sammenlgnbar mellom de o saskkene. Årsaken l dee er a uregelmessge llegg og bonuser beregnes som e sn over åre den årlge lønnssaskken mens den kvaralsvse lønnsndeksen og AK beregnes gjennomsne kun for gjeldende kvaral. lønnskosnadsndeks l kosnadsndeks for buss er uregelmessge llegg beregne som e gjennomsn over peroden fra 1. januar l ellngsdspunk for hver kvaral. AK benyes lønnsopplysnngene l deldsansae dreke med s lønnsnvå, og helds- og deldsansae vekes sammen ved a hver gruppe beyr lsvarende de andeler hver gruppe ugjør populasjonen (årlg lønnssaskk). nærngsundergruppene som nngår lønnskosnadsndeksen for buss har nnrapporerngene vs relav sor uskfng blan deldsansae. Dee har også vs skfende lønnsnvåer al eer hvem som hver kvaral er deldsansae. lønnskosnadsndeksen for buss er de deldsansae nkluder ved omregnng l heldsekvvalener. Her beregnes hva lønnen vlle ha vær for deldsansae hvs de hadde arbede lsvarende gjennomsnlg arbedsd for heldsansae. Dee skal bdra l å redusere svngnngene. De er vkg å være klar over a resulae av dee er a denne lønnskosnadsndeksen l kosnadsndeks for buss kke dreke kan sammenlgnes verken med SSBs AK eller SSBs lønnssaskk. Med e formål om å se gjen lønnsoppgjøre (senrale og lokale forhandlnger) denne lønnskosnadsndeksen for buss så er dsse avvkene uarbedelsen en valg løsnng. Men forsa vl kosnadene måles førs når de kommer l ubealng, de fnnes kke nok nformasjon for å jusere for dee, slk a ndeksene vl vse slke endrnger førs de kvarale foreakene har rapporer øke lønnsubealnger. Srukurelle forhold påvrker også ndeksene. De beyr a blan anne forskjeller mellom hvlken lønn de som kommer l nærngen forhold l de som går u av nærngen har vl påvrke gjennomsnene. Også anallene som kommer l forhold l de som går u spller nn, og om de ansae endrer arbedsd (mellom helds- og deldssllng). grafen under vses lønnskosnadsndeksen l kosnadsndeks for buss både slk den var uarbede (en dlgere kke-ferdg ndeks) og slk den er henhold l beskrvelsene over. llegg er saskk fra årlg lønnssaskk lag nn Sassk senralbyrå 11

14 Kosnadsndeks for buss Noaer 28/213 selv om denne kun har målepunk hver 3.kvaral og bærer med seg andre forskjeller fra lønnskosnadsndeksen. Fgur Lønnskosnadsndeks l kosnadsndeks for buss oale kosnader lever og endelg ndeks Lever er Årssaskk lønn Har målng kun. hver år, endrng per kvaral smuler som jevn øknng gjennom åre mellom målngene. nkl. kun heldsansae. nkl. også urblranspor. Omfaer kun dreke personalkosnader. Deknng Klden l dreke personalkosnader er lønnssaskk. Denne er uvalgsbaser, og uvalgsoversken vser for nærngsundergruppene samle: Tabell Uvalgsandel av rekkepopulasjonen År Foreak Ansae % 7 % % 63 % % 68 % Vekene Andelen kosnadene ugjør av oale kosnader er hver kosnadskomponens vek. årene har dreke personalkosnader ugjor rund 83 % av de samlede kosnadene. Yrkesgruppe De er kke mulg å lage AK for yrkesgruppe da de kun er årlg lønnssaskk som nnhener nformasjon om yrke. Derfor uarbedes de kke egen ndeks for bussjåfører lønnskosnadsndeks for buss. Fra årlg lønnssaskk ser v mdlerd følgende andel sjåfører nærngsundergruppene samle: Tabell Yrkesgrupper bussbransjen År Sjåfører Andresllnger ,7 % 15,3 % , % 14, % ,9 % 14,1 % ,9 % 13,1 % 12 Sassk senralbyrå

15 Noaer 28/213 Kosnadsndeks for buss Held- og deldsansae AK nkluderer både helds- og deldsansae. Deldsansae omregnes l heldsekvvalener. Vekene som benyes for dsse o gruppene er andelene hver gruppe ugjør mål anall daagrunnlage l den årlge lønnssaskken (holdes konsan e år av gangen): Tabell Fordelng mellom helds- og deldsansae År Heldsansae Deldsansae ,5 % 2,5 % ,4 % 2,6 % ,9 % 22,1 % ,6 % 23, ,3 % 24,7 % Uvklng ndeksen Grafen fgur vser den oppdaere uvklngen for dreke, ndreke og oal lønnskosnader. AK_samferdsel sår for lønnsuvklngen for samferdsel generel. Lønnskosnadsndeksen for buss har ha en jevn gjennomsnlg årlg veks på ca. 4 prosen med unnak av 29 da ndeksen gkk opp med ca. 6 prosen. Fgur Lønnsuvklng for bussnærngen og samferdsel generel ndeks Dreke kosnad ndreke kosnad AKbuss AKsamferdsel Vekgrunnlag Vekandelen for lønnskosnader ble uarbede på bass av følgende poser nærngsoppgaven: os 5 lønn, ferepenger mv. os 53 annen oppgaveplkg godgjørelse os 54 arbedsgveravgf os 56 arbedsgodgjørelse l eere os 59 annen personalkosnad os 45 fremmedyelse Lønnskosnadene er den desder vkgse kosnadskomponenen for nærngen, med en vekandel på 55,9 prosen. De vl s a en prosen øknng lønnskosnadene vl føre l en øknng på,56 prosen oalkosnadsndeksen for buss. Sassk senralbyrå 13

16 Kosnadsndeks for buss Noaer 28/213 Drvsoffkosnader Drvsoff er en vkg kosnadsgruppe og ugjør sor andel av den varable kosnaden nærngen. For å kunne g e rkg kosnadsblde, må ndeksen dekke de mes relevane drvsoffkomponenene nærngen. Desel og gass er de o vkgse drvsoffypene bussnærngen og SSB har lag opp l å publsere 3 oalndekser; en hvor desel nngår, en hvor gass nngår og en oal hvor desel og gass er veke sammen. Ved beregnng av oalndeksen hvor gass og desel nngår, vl en årlg oppdaer bussbesand fra moorvognregsere benyes som vekgrunnlag, dvs. anall busser med over 16 passasjerplasser. Tabell gr e udrag fra moorvognregsere for 211, og vser fordelng av busser med mer enn 16 passasjerplasser eer drvsoffype. henhold l regsere benyer 95 prosen av bussene desel, mens gassandelen ugjør ca 5 prosen. Selv om gassandelen er lav, er den vkg noen regoner lande og den er økende. Tabell Regsrere busser med mer enn 16 passasjerplasser pr eer drvsoffype al Bensn Desel Gass Elekrse Desel Anne hybrd Sum bler al Buss (Klasse 1) Buss (Klasse 2) Buss (Klasse 3) Buss (Klasse 2 og 3) Mål for prsuvklng Drvsoffndeksen beregnes som e veke gjennomsn av o delkosnadsndekser: Delkosnadsndeks for desel og delkosnadsndeks for gass. Delkosnadsndeksen for desel baserer seg på deselndeksen fra K som gjen bygger på fakske pumpeprser fra e uvalg forhandlere over hele lande. rsene blr nnhene hver måned av Seksjon for prssaskk SSB. forbndelse med kvalesskrng av daagrunnlage, sammenlkne v prsuvklngen for deselndeksen fra K og prsuvklngen fra LATTS (nklusv moms og avgfer) som vs fgur og fgur Selv om de kan være mndre forskjeller uvklngen mellom de o serene fra e kvaral l e anne, vser fguren a de over d er len forskjell mellom dem. Derfor har en valg å benye uvklngen deselprs fra K for buss, sden den allerede produseres av SSB. Fgur Sammenlknng av kvaralsvse deselndekser fra LATTS og K ndeks DeselK LATTS (nkl. moms og avgfer) Sassk senralbyrå

17 Noaer 28/213 Kosnadsndeks for buss Den månedlge prsuvklngen vser også en mege e rend selv om de månedlge svngngene blr jevnere kvaralsndeksen på fgur Fgur Sammenlknng av månedlge lasprser og K ndeks AuodeselK LATTS (nkl. moms og avgfer) 7 27M1 28M1 29M1 21M1 211M1 212M1 Delkosnadsndeks for gass: Spoprser for naurgass henes nn fra 4 vkge spomarkeder for gass Europa, nemlg: Zeeburg Belga, NB Sorbranna, nederlandske TTF og den yske NCG. llegg nnsamles spoprser for LNG for ves Europa. Akuelle prser henes fra sse dag/uke måneden Amerkansk dollar, konvereres l kroner og regnes dereer om l kvaralsgjennomsn. Delndeksen for gass beregnes dereer som e geomerskgjennomsn på bass av dsse fem prsobservasjonene. Vekgrunnlag Grunnlage for beregnng av vekandelen for drvsoff er: os 7 drvsoff for ranspormdler os 62 energ og brensel Regresjonsanalyse er benye for å beregne en andel av pos 45 varekosnad. Drvsoff har en beregne andel av oalkosnadene på 12,9 prosen. Kapalkosnader Mål for prsuvklng Drf av e busselskap krever sore nvesernger produksjonskapal. roduksjonskapalen besår hovedsak av bussene. Dee gr grunnlag for kosnader dreke knye l kapalsl (avskrvnnger), renekosnader, forskrngskosnader og avgfer. kapalkosnadene nngår kapalsl og renekosnader. Forskrngskosnader og vekårsavgf er a med under kosnadsgruppen Reparasjon og vedlkehold. Beregnng av kapalkosnadene baserer seg på gjenanskaffelsesprnsppe. Bruken av gjenanskaffelsesprnsppe vl gjenspele kapalkosnadene ved fornyng av blparken på måledspunke. Denne meoden for å beregne kapalkosnadene lgger for øvrg l grunn både den norske og svenske laseblkosnadsndeksen. A. Avskrvnnger (kapalsl) Med gjenanskaffelsesprnsppe som meode blr avskrvnngene beregne for de represenave bussene baser på neo nåverd. Fordelene med denne modellen er Sassk senralbyrå 15

18 Kosnadsndeks for buss Noaer 28/213 a kapalkosnadene vl bl mndre påvrke av hsorske forhold, dvs. hvor nveserngssyklusen de enkele busselskape er. Dermed vl de kunne være vesenlg avvk mellom de regnskapsføre kapalkosnadene og den omrenlg årlge gjenanskaffelsesverden for en buss. Meode for beregnng av gjenanskaffelsesverden kosnadsndekser er uarbede samråd med bransjen. Følgende opplysnnger danner grunnlag for avskrvnngskosnad beregne eer gjenanskaffelsesprnsppe:. 1-års avskrvnngsd uen resverd. Avskrvnngskosnaden baserer seg på bussenes anae leved på 1 år uen resverd. rs på ferdgmoner buss for uvalge represenave busser benyes som neo nåverd. rsen henes hver kvaral for represenave (sandard) busser fra de vkgse akørene de norske markede. Karakerskkene som kjenneegner en sandard buss er blan anne: ype rafkk (by rue, lang rue /ekspressbuss, regonal rafkk), busslengde (lengde meer, leddbuss osv), drvsoffype, grkasse, anall aksler, ec. Sandardbussene ble defner samråd med bussleverandørene.. Avskrvnngskosnaden er beregne l 73 prosen (vekandel) av de oale kapalkosnadene. Resverden eer 1 års bruk er ana null. De vrker formålsjenlg og med a mange busselskaper velger leasng framfor kjøp av busser. Begrepe sandard buss er e senral elemen å måle rkg prsuvklng. samråd med bransjen er de defner sandardbusser nnen segmenene byranspor, nercy/regonranspor og ekspressbussranspor. For dsse sandard bussypene blr leverandørene bed om å oppg prs på busser med de samme kjenneegnene påfølgende kvaraler. B. Renekosnader Renekosnaden reflekerer alernavkosnaden ved å bnde kapal realkapal for produksjon. Alernavkosnaden gr urykk for den kosnad de er å bnde opp fnanskapal som alernav kunne vær plasser fnansmarkede og g en løpende avkasnng. Renekosnaden beregnes som en nflasjonsjuser NBOR rene. K benyes som mål på nflasjonsnvå. For å a hensyn l avvke mellom ulånsrene og NBOR, er de lag e påslag på 1,79 prosen på NBOR-renen. Dee er e 1 års gjennomsn av avvk mellom ulånsrene for kke-fnanselle prvae foreak og NBOR. Vekgrunnlag Kapalkosnadene ugjør 11,5 prosen av oalkosnadene for bussnærngen. Kosnadsandelen er beregne på bass av: os 6 avskrnnger på varge drfsmdler os 65 nedskrvnng på varge drfsmdler Halvparen av os 64 andre leekosnader (lee av maskner, ranspormdler, osv.) os 77 annen kosnad Kapalkosnader er en veke sum av renekosnader og avskrvnngskosnader. Vekfordelngen mellom renekosnader og kapalkosnader er beregne baser på reneuvklngen for de sse 1 årene og en bussprs på 1,5 mll. kr. Tabell vser vekfordelngen mellom avskrvnngs- og renekosnader. Tabell rosenvs andel av rene- og avskrvnngskosnader Kapal Rene Avskrvnng Sassk senralbyrå

19 Noaer 28/213 Kosnadsndeks for buss Reparasjon og vedlkehold Reparasjon og vedlkeholdskosnad omfaer re kosnadskomponener: Reparasjon og vedlkehold av buss (verksedskosnader, vask, osv.) Dekkosnader Forskrngskosnader for buss Mål for prsuvklng ndeksen for reparasjon og vedlkehold er e geomersk gjennomsn av de re kosnadskomponenene nevn over. ndeksen for reparasjon og vedlkehold på verksed (for personbler) fra K fanger opp den generelle prsuvklngen på verksedsjeneser (deler og meprs) hos over 6 blverkseder over hele lande. De anas a selv om prsnvåene vl være forskjellg, så vl den relave prsuvklngen være noenlunde lk. Dee er samme opplegg som kosnadsndeksen for lasebl nå følger. Reparasjons- og servcekosnadene er hovedkomponenene delndeksen for reparasjon og vedlkehold for buss. llegg l reparasjon og vedlkehold på verksed (for personbler) fra K, nngår også dekkprser og forskrngspremer delndeksen. Dsse henes fra kosnadsndeksen for lasebl. Dekkndeksen er baser på prsuvklngen for 47 ulke dekkyper som kosnadsndeksen for lasebl samler nn hver måned. De nnhenes prser for både nye og regummere dekk. rsuvklngen for forskrngspremer henes også fra kosnadsndeksen for lasebl. Delkosnadsndeksen for forskrng er baser på prsuvklngen hos de re forskrngsselskapene som er sørs nnen laseblforskrng, og som anas å være sørs også for buss. Vekgrunnlag Vekandelen for reparasjon og vedlkehold er beregne på grunnlag av følgende 5 poser nærngsoppgaven: os 6695 reparasjon og anne vedlkehold os 72 vedlkehold av ranspormdler os 74 forskrng og avgf på ranspormdler Halvparen av os 64 andre leekosnader (lee av maskner, ranspormdler, osv.) En regresjonsanalyse er benye for å beregne andel av pos 45 varekosnad. Vekandelen for kosnadskomponenen reparasjon og vedlkehold er beregne av posene 6695, 72 og 64. Andelen for dekkosnader og blforskrng ble beregne av henholdsvs pos 74 og 45. rosenvs andel av reparasjons- og vedlkeholdskosnader blan underlggende kosnadskomponener vses abell Tabell Vekandel for kosnadskomponener nnen reparasjon og vedlkehold prosen Reparasjon og vedlkehold Reparasjon og vedlkehold Dekk Blforskrng Sassk senralbyrå 17

20 Kosnadsndeks for buss Noaer 28/213 Admnsrasjonskosnader Delndeksen for admnsrasjonskosnader er en samlng av dverse kosnadskomponener relaer l admnsrasjon. Den er beregne som veke gjennomsn av følgende 8 komponener: Reparasjon og vedlkehold av bygnnger Forskrngspreme (bygnnger) Renovasjon, vann og avløp Regnskap, revsjon, rådgvnng Konorkosnader Lee av lokale Lys og varme Annen admnsrasjon Mål for prsuvklng Hver av kosnadskomponenene under admnsrasjon har lsvarende mål for prsuvklng. Delkosnadsndeks for reparasjon og vedlkehold av bygnnger er beregne som e geomersk gjennomsn av o K-ndekser: prsndeks for produker l vedlkehold og reparasjon av bolg og prsndeks for frdsbolg og Tjeneser for vedlkehold og reparasjon av bolg og frdsbolg rsuvklngen for bolgforskrngspreme måles ved bruk av bolg- og nnboforskrngsndeks fra K. Delkosnadsndeks for renovasjon, vann og avløp beregnes som e geomersk gjennomsn av prsendrnger på årsgebyr for vannforsynng, avløpsjeneser og avfallsjeneser fra KOSTRA. Delkosnadsndeks for regnskap, revsjon og rådgvnng er e geomersk gjennomsn av av re jeneseprsndekser: prsndeks for jurdsk jeneseyng, prsndeks for regnskap og revsjon og prsndeks for bedrfsrådgvnng. Delkosnadsndeks for konorkosnader er en geomersk gjennomsn av ndeksene pos- og elejeneser og prsndeksen for avser, bøker og skrvemaerell fra K. rsuvklngen for lee av lokale måles ved bruk av lsvarende ndeks for beal huslee fra K Delkosnadsndeks for Lys og varme måles med prsndeksen for elekrse nkluder nelee fra K. Annen admnsrasjonskosnad: kosnadskomponener nnen admnsrasjon som kke kan plasseres under en av de ovennevne komponenene er samle en egen gruppe under annen admnsrasjonskosnad. Toalndeksen for K benyes som mål for prsuvklngen. Vekgrunnlag Sden delndeksen for admnsrasjonskosnader er en veke sum av de åe delkosnadsndeksene, nnebærer de a hver delkosnadsndeks får lsvarende vekandel. De åe vekgruppene (en for hver komponen) er beregne baser på nærngsoppgaven. Dsse komponenene er før under følgende poser: Reparasjon og vedlkehold av bygnnger: os 66 reparasjon og vedlkehold av bygnng Forskrngspreme (bygnnger): os 75 forskrngspreme Renovasjon, vann og avløp: os 6395 renovasjon, vann, avløp, renhold mv. Regnskap, revsjon, rådgvnng: os 67 fremmedjenese (regnskap, revsjon, rådgvnng) Konorkosnader: os 6995 elekronsk kommunkasjon og poro Lee av lokale: os 63 lee av lokale Lys og varme: os 634 lys og varme Annen admnsrasjonskosnad er summen av følgende kosnadsposer: os 65 verkøy nvenar mv. os 78 blkosnader, bruk av prva bl nærng 18 Sassk senralbyrå