TmmsNaturvenF. Hay av oppgaver. Tips til vaig kampen. Tiâr etter Alta. Rapport fra hett landsmøte MEDLEMSBLAD FOR NATURVERNFORBUNDET TROMS. NR.

Transkript

1 TmmsNaturvenF MEDLEMSBLD FOR NTURVERNFORBUNDET I TROMS. NR.2/1991 Tps tl vaig kampen SIDE 12 Târ etter lta SIDE Rapport fra hett landsmøte 3 SIDE 15 MNGE OPPGVER: Det er nok av oppgaver a grpe fatt for de lokale naturvernagene. I Tranøy bygger v gamme, ser lokallagsleder Ingar Ottemo. Hay av oppgaver Natur- og mljøbevegelsen Norge star overfor et hay av oppgaver kampen for a redde lvs mljøet. De lokale naturvernlagene v splle en vktg rolle dette arbedet. SESIDE4OG5,70G8

2 lnje Tmms Ntnrvern _Tmm Naturvern Troms Naturvern MEDLEMSBLD FOR NTURVERNFORBUNDET I TROMS Utkommer med 3 nummer 1991 & Naturvernforbundet Troms POSTBOKS 924,9000 TROMSØ T âr etter lta REDKSJON: Roald Tobassen, Sgmund Spjelkavk, Elf Nlssen JOURNLIST/STS/LY-OIJT: dran Skogmo TRYXKKING: Talberg Trykker a/s, Moen M1selv DRESSE: Naturvernforbundet Troms, Posthoks 924, 9000 TROMSØ DRESSELISTE FOR FYLKESSTYRET o Roald Tobassen (leder) Trymsve Trornsø tif (prv)/44215/44220 (arb) telefax Kjell Conradsen (nestleder) Hatteng 9040 Oteren tlf (prv)/14514/14594 (arb) Ingunn got Holtan (kasserer) KrØkebrvejen 8a 9400 Harstad tlf (prv)/64580 (arb) Rand Hasvold Bardujord 9250 Bardu tlf (prv)/ tt 0 Peter Rvertz Hemmngsjord 9300 Fnnsnes tlf (prv)/40033 (arb) 0 Ellen Kjelsen senveen Bardufoss tlf (prv)/36300 (arh) LOKLLG: 1 NTURVERNFORBUNDET I TROMSØ Leder Øjan Hom Kvalsundveen TROMSØ 2. NTURVERNFORBUNDET I BLSFJORD OG STORFJORD Leder: Vdar Lllebo 3. NTURVERNFORBUNDET I MLSELV Leder: Ruth Tollefsen 9220 MOEN 4. NTURVERNFORBUNDET I BRDU Leder: ne Nysted Skogbrynet BRDU 5. NTURVERNFORBUNDET I LENVIK Kontakt: Evnd Dtlefsen Erlng Nlsensve FINNSNES 6. NTURVERNFORBUNDET I TRNØY Leder: Ingar Ottemo Frovlg 9392 STONGLNDSEIDET 7. NTURVERNFORBUNDET I HRSTD Leder: øysten Normann Bllskjellveen KNEBOGEN 8. NTURVFRNFORBUNDET I NORDREIS Leder: Odd Rudberg 9080 STORSLETF 9. NTURVERNFORBUNDET I KVI NNGEN Leder: Jan Isaksen Stormoveen BURFJORD 10 r er gâtt sden kampen om lta-kautokenovassdraget. I jul ble det arrangert en mnneweekend lta med tdlgere demonstanter mot ut byggngen. ltautbyggngen var en kamp mot kraft prognoser, mot poltkere, øko nomer og folk som kke hadde forsttt at den Økonomske veksten har sne etferen grenser. Men ennâ har v kke forstâtt det vktgste for vr kode - sammen hengen mellom naturen og den menneskelge aktvtet. Gjennom øko logsk nnskt er v butt ganske bevsst p hva som skjer nâr v grper nn mljøet for a bygge anlegg og veer. Na er kraftutbyggerne gjen pa offensven og v bygge Ut flere vassdrag Norge. Denne gang skal resten av var vassdragsnatur ofres for reduksjoner av C02-utslpp andre land. Eksport av vannkraft blr fremmet som den neste store eksportvaren fra Norge. Men det er totalt uakseptabelt a ofre den norske naturen for a mnske mljøskader nâr det fnnes andre mater a oppnâ samme mâsettng som bade er mer mljøvennlge og økonomsk sett blgere a gjennomføre. Mulgletene for energøkonomserng (EN0K) er mnmum 20 % av dagens samlede energforbruk nnenands, og pa lengre skt kan den økes. Vannkraftutbyggng pafører naturen ubotelge skader, selv om den kke fører drekte t luftforurensnnger. Tapt fske pa lang skt (etter en kort perode med oppgang etter regulerngen), redusert selvrensnngsevne elvene, erosjon og stygge regulerngs strender magasnene, utrygg s om vnteren regulerte vann, ødelagte økosystemer tørrlagte elver, nedsatt produksjonsevne for naturg vegetasjon og jordbruk langs regulerte elver er typske skader som opptrer alene eller kom bnasjon ved vannkraftregulernger. Om v demmer opp e ely far det konsekvenser sev for planter og dyr langt borte fra elvebredden. Vassdragssutbyggng gr ngen bdrag tl redusert forurensnng - den representerer bare en annen mate a ødelegge naturen pa. Markedslberalsmen vmer stadg sterkere fram bade Norge og verden forøvrg. Det fnnes te motforestlnger l a gjøre naturen enda sterkere grad tl en salgsvare. Men v kan kke selge verken hele jorda pa en gang eller stykkevs og delt. V bar bare en jord og en natur. Og v trenger a mnne hverandre om at det er vekstsamfunnets økende mljømessge og sosale problemer som truer Vest-Europas vestand og trygghet. Og v trenger fortsatt b mnnet om kampen mot ltautbyggngen. Mjøeksperter bar gtt verdenssamfunnet 10 r p snu utvklngen før mljø-ødeleggesene v bl totalt uopprettelge. V trenger fortsatt tenke globalt og handle lokalt for en brekraftg utvklng. ld Tobassen

3 - Troms Naturvern TrhsNatfren - Et hay av oppgaver 4 Et hay av oppgaver! Det er Ut fordrnga natur- og mljøbevegelsen Norge star overfor. I den vktge kampen mot rovdrft pa ressursene, økende forurensnng og forrngelse av lvsmljøet v de lokale naturvern lagene matte sple en vktg rolle framtda. Lokallaget Tranøy ble stftet 1988 og er fortsatt det eneste pa Senja. Fra en beskjeden start har medlemstallet vokst tl Ca. 60 med lemmer dag. Ingar Ottemo overtok som lokal lagsleder pa sste arsmøte og kan glede seg over at mange unge har kommet som medlemmer. De er ofte de mest aktve og alle fall de mest utâlmodge. Men lokallagslederen legger kke skjul p at det kan vre vanskelg tl aktv nnsats. - De engasjere medlemmene fleste ser nok behovet for a slss for mljøet, men det vrker som om altfor Stopp snauhogswn, ser lokallagsk der Otterno. mange venter p en eller annen slags by hjemmel som skal løse mljøproblemene, ser Ottemo. Hørngsnstans - Men f gjort? - Det hva kan et bokalt naturvernag egentlg er massevs av oppgaver grpe fatt p det lokale plan, fra ryddeaksjoner tl pvrknng av poltske beslutnnger. Men et hovedproblem er nok det faktum at v har sm mulgheter tl nnflytelse p poltske vedtak. Det m v prøve gjøre noe med. - Hva - Naturvernforbundet da? Øve Tranøy har entatte ganger fremmet krav overfor kommunen om hørngsnstans kommunale mljøsaker. Laget har tatt opp saken,tre ganger brev tl formannskapet, men uten respons. Det kan vrke som om kommunen overser oss fulstendg. Vel nok har v etter loven kke krav p som mljøspørsmlene er bl uttale oss, men s vktg dag, burde v vre en selvfølgelg samarbedspartner for kommunen, ser Ottemo. Han ser behovet for en dalog med kommunen utbyggngssaker og regulerngssaker - det hele tatt alle saker som har med nngrep naturen - Det gjøre. kan vrke som poltkerne er tlfredse med at v holdes p det nv v er nnflytelse. Det er dag - alle fall nrlggende uten det er slk og at de fnner det mest bekvemt. Ryddeaksjon tro at Dette betyr selvsagt kke at lokallaget kke fr gjort floe. Naturvernforbundet Tranøy gjennom fører hvert r en stor ryddeaksjon. Laget er drv kraft og pdrver, kommunen sponser med søppel sekker, og Senja vfallsselskap transporterer nn tl Botnhgen - bde grovavafall og vanlg søppel. rets aksjon nnbrakte kolossale mengder søppel. N vl lokallaget ogs rydde fjra og bekjempe forsøplnga av strendene. - Blr det det hele tatt mye repara sjonsarbed? - Ja, Bruker naturen For et naturvernlag er det kke mnst vktg bruke naturen. P lokallagets vrksomhetsplan r stod en tur marka for observere rovfugl-rer. Det er turer som m foreg sm grupper ford fuglelvet er veldg srbart. I r 1 snøen s lenge at turene mte nnstlles, men de kan kanskje gjennomføres neste r. Ingar Ottemo er forvrg opptatt av at skogs drfta m drves med mnst mulg mljø belastnng. Tendensen tl snauhogst av store flater har gjort seg gjeldende p Senja ogs. Deter økologsk sett svrt uheldg og en voldsom belastnng p terrenget. Flatehogsten var ferd med Lars Larsa-dalen som lgger delvs bre seg nn Tranøy kommune. en dal med gammel samsk bosettng med tufter og boplasser sum er fredet. - Heldgvs ble det satt en stopper for dette, og det kan n se ut som flatehogsten er ferd med ser Ottemo. det har vel lett for bl det. Det blr det mest konkrete og hndfaste. Men det er vktg komme nn p et tdlgere stadum, for fore bygge mljøskader. N er Tranøy kke belemret med forurensende ndustr, men kommunen har mange oppdrettsanlegg, og v vet Jo at de kan vre farlge mljøbomber. Laksedød og avfall er stkkord s mte. Det fnnes Jo kke oppsam lngsplasser for denne typen avfall. trappes ned, En gamme uk denne ved samemuseet Kaper dalen er det Naturvernforbundet TranØy plan legger Bygger gamme Ja, hvorfor kke. Det er en høyst akell arbedsoppgave for Naturvernforbundet Tranøy, forteller lokalagets leder, Ingar Ottemo. - Henskten er bruke gammen tl frtds og frluftsaktvteter samtdg som v tar vare p et stykke lokal byggetradsjon. Blant amet tenker v legge e løype eller en naturst tlknytnng gammen. Det kan kanskje vre med p bygge. Naturvernag som gamme-bygger? ser Ottemo. dra bde unge og eldre Ut marka, Naturvernaget v søke om byggetllatese for gammen allerede jr. Det er kke avgjort hvor den skal bygges. men bde Hofsøya Sør-Tranøy, yttersa mob Selfjorden og Lars Larsadalen er aktuele omrder. Natur vernaget ønsker samarbede bde med bvgdemuseet og sameforennga. I dstrktet fnnes folk som kan pta seg byggearbedet og som bar vrt med p bygge gammene ved samemuseet Kaperdalen, ser Ingar Ottemo. dran Skogmo

4 - Trams Nahrvrn.Troms Naturvern Lokallag er framtda Mljøvernnteressen blant folk er stgende. I Naturvernforbundet merker fylkeslag og lokallag dette pa stadg økende antall hen vendelser fra hørngsnstanser, avser, prvatpersoner, skoler etc. Mljøvern er godt stoff nyhets meda. Hvordan skal v makte a møte deme økende nteressen? De tlltsvalgte lar sne jobber som krever mye, og famle og venner skal ogsâ ha sn del av frtden var. Ofte er det slk at det er Torden skjolds soldater som drver arbedet. For lykkes mljøarbedet ma v bl flere med organsasjonen. V trenger medlenuner som kan stlle opp med det de kan bdra med og lker a holde pa med. Kontorrutner, telefonvervng, praktsk arbed forbndelse med arrangementer, deskapng m.m. krever td, og mye av dette arbedet kan gjøres av andre som kke stter styret. Medlemstallet Troms er pa ve oppover. La ogsâ antallet aktve øke. Naturvernforbundet lar utarbedet et 10-punktsprogram for egen proflerng. V skal her eng deler av denne: Slk ønsker v at Naturvernforbundet synes: 1. NTURVERNFORBUNDET VISER T DET NYTER V vnner saker. V arbeder for løsnnger v kan leve med. 2. NTURVERNFORBUNDET R BEIDER MLU FOLK V er den eneste landsdekkende mljøvern organsasjon. V er demokratske. V arbeder kke bare for folk, men med folk. 3. NTIJRVERNFORBUNDET ER EN MNGFOLDIG, BRED FOLKELIG BEVEGELSE MED MNGE SKER OG MNGE RBEIDSMETODER. V drver lobby-vrksomlet overfor myndg letene. V lager allanser med alle som kan bdra arbedet. V bestâr av alle generasjoner. V graver opp gfttønner, vandrer vllmark, stller vktge spørsmal nrbutkken. 4. NTURVERNFORBUNDET ER STØRST OG PVIRKER DER DE VIKTIGE VGJØRELSENE TS Det er oss maktlaverne tar mest alvorlg. V stter mange vktge utvalg. V er kke bare etter snar nar utslppene konmer, men føre var nâr samfunnets utvklng skal bestemmes. 5. NTURVERNFORBUNDET ER LLTID SKIKKELIG MED DET FGLIGE OG FRISKE I FORMEN V kommer kke med lettvnte utspll. V vet hva v gjør. V bruker heller kke krgstypene lver gang. Men v er drekte og frske sprâket, folkelge og humorstske. 6. NTURVERNFORBUNDET R BEIDER FOR ET NNET SMFUNN, MEN GJØR DET GJENNOM MNGE SM SKRITT V vl ha det brekraftge samfunn - det samfunn som ogsâ gr bedre medmemeske lghet og helse og mer sysselsettng, et sam funn med mer naturkvaltet og lvskvaltet NTURVERNFORBUNDET ØKER MEST OG ER I FRMGNG V er framgang. V bar doblet medlemstalet pa 4 âr (57.000). V far stadg nye lokallag. V far flere ansatte og far nye allanser og tas mer alvorlg av makthaveme. 8. NTLJRVERNFORBUNDET RE PRESENTERER FLERTLLET I NORGE I DERES BEKYMRING OG HP FOR KLODENS FRMTU) 70% tror pa naturvernorgansasjonene nâr de uttaler seg om samfunnspørsmal. Bare 20% tror pa poltkere og nrngslvsledere. V representerer kke økonomske egennteresser. V representerer de som kke er født og det lvet som kke bar stemmerett Stortnget. V er flertall. 9. NTURVERNFORBUNDET SIER BDE J OG NEI V er kke mot alt - Ne-mennesker. V er Ja-mennesker for det brekraftge samfunn. Men v tør s Ne motsetnng tl de fleste poltkere. V tør velge ve. 10. NTURVERNFORBUNDET ER EN DEL V EN RSKT VOKSENDE INTERNSJONL MILJØBEVEGELSE V arbeder med mjøproblemene over landegrensene - Europa og den fattge verden. V knytter nettverk med andre mljøorgansasjoner for a redde fskeressurser, tropeskog og klmaet. V tenker og handler bade glob alt og lokalt. I Naturvernforbundet kan du bl mljøverner. I Naturvernforbundet havner du pc et vnnerlag. I Naturvernforbundet møter v utfordrngene. BLI KTIVT MEDLEM I DITf LOKLLG! Roald Tobassen Ett lokallag for Senja? Ett lokalt naturvernlag for hele Senja bør absolutt vre en aktuell de. Spørsmalet bar vrt dskutert, om enn bare uformelt over en kopp kaffe, ser Ingar Ottemo, som er leder Naturvernforbundet Tranøy. Ennâ er man kke kommet sa langt som tl a Ia kontakt med naturvemere de andre Senja-kommunene, men tanken er a gøre det. - Ett lokalag for lele Senja v g oss større medemstlslutnng og større slagkraft. Mange av de mljøproblemene v star overfor er feles for lele Senja og v vl ha større mulghet tl a fä ennomslag for vart syn om v star sammen, ser Ottemo. Ottemo ønsker lkevel a belolde de lokale gruppene de enkelte kommunene. Mndre grupper arbeder ofte bedre med konkrete lokale saker, ser ban. Nytt forsø Lenvk Del ska gjøres et nytt forsøk pa a blase lv det lokale naturvernaget L.envk. I løpet av høsen, kanskje alerede september, blr det trommet sammen l møte pa Fnnsnes med skte pa a a lokalaget svng gjen, ser lokal kontakt Evnd Dtlefsen. Naturvernforbundet Lenvk bar lgget nede nnrmere to ar na. - En vktg arbedsoppgave lgger og venter pa vart ntatv. Jeg tenker pa vraket av Trranna. Naturvernforbundet bør prøve a pavrke tl at bade vraket og oljen blr fjernet, ser Dtlevsen.

5 Tmms Naturvern....Troms Naturvern - Vrksomhetsplan for Naturvemforbundet Troms INNLEDNING Fylkeslaget hat ansvar for at det drves et aktvt mljøvern Troms fylke. Mâlet er at fylkeslaget skal ha ansvar for at det fnnes lokallag hver kommune fylket, og fylkes laget skal ha faglg og admnstratvt ansvar for dsse. Mâlet er vdere at lokallagene hat en sentral plass styrngen av fylkeslaget og sam ordnngen fylket. Fylkeslaget skal vre bndeledd mellom NNV sentralt og lokallagene. L Fylkeslaget bar en vktg oppgave med a tlrettelegge en hen sktsmessg orgamsa sjonsform og arbeds fordelng, for et godt samarbed og kke mnst for drstglet og mälbevsst arbed. Med en fortsatt profl som en bred grasrot bevegelse som arbeder med folk overalt og en sterk organsasjon som er der og pâvrker og aksjonerer nâr makthaverne tar av gjørelser, sa lar Naturveruforbundet utrolge mulgheter pa 90-tallet. Mljøvern Norge er kke nnført før hele befolknngen vl vre med a gjøre en nnsats forhold tl aje de smâ og store tng som skal tl for a bedre mljø, helse, trvsel og holdnnger daglglvet. For a styrke mljøvernarbedet og kunne lykkes bedre trenger v a planlegge vrksonheten og sette arbedet v gjør nn en sammenheng. Med utgangspunkt NNV s formâls paragraf og vedtatte arbedsoppgaver for 1991 ma v utarbede koncrete malsettnger for hva v ønsker oppnâ tden framover. MâI settngene skal g det daglge arbedet retnng. I ly av mâlsettngene skal v kunne forberede og gjemomføre tltak som er skrtt pa veen mot et mâl. Fylkeslaget lar nâ fâtt utarbedet en vrksomhetsplan som skal vmre et handlngsredskap for de satsngsomrader som v bar prortert framover. MLSTYRING er nøkkelordet her. DET OVERORDNEDE ML: styrke naturvernforbundets arbed med natur- og mljøvern Troms. Naturvernforbundet hat egen formâlsparagraf og langsktg arbedsprogram som er grunnlaget for dette arbedet. HOVEDML: bygge Ut Naturvernforbundet som organsasjon Troms. styrke mdlrettede og faglge aktvteter arbedet,ned natur- og mljøvern. For hvert hovedmâl er det satt opp konkrete arbedsmâ/delmâl og for dsse utarbedes det egne tltak/resultatmâl som skal vre styrende for det daglge arbedet. Det er en forutsetnng at fylkesstyret løpende skal følge opp utvklngen og foreta revderng av arbedsmâl underves. MMomrtde: Organsasjon RBEIDSML: NNV-Troms tar skte pa a bygge Ut NNV som organsasjon Troms ved: a støtte og hjepe ekssterende lokallag a etablere nye lokallag I j a vurdere egnet organserng av arbedet pa fylkesplan a ta ntatvet tl og sette verk aktvteter knyttet tl konlrete mljøsaker arbedsplanen TILTK: 1. Holde kontakt med og følge opp samtlge lokallag 2. rrangere skolerngskurs for tlltsvalgte Etablere nye lokallag etter nrmere fastsatt plan 4. Utgvelse av 3 medlemsblad fram tl nytt ârsmøte (Hat dere stoff tl nummeret som kommer november/desember eler februar, sâ ta kontakt med redaksjonen.) Mãlomrde: vfallsbehandlng og forbrennngsanlegg HOVEDML: NNV-TROMS v ennom mâlrettede og faglge aktvteter arbede for: bedre ressurssutnyttelse avfallsmnmerng mndre forurensnng endrede forbruksvaner og holdnnger kldesorterng gjenbruksordnnger avfallbasert produksjon økt bruk av avfalsbaserte produkter mljøbl for spesalavfal hjemmekomposterng for a skape: mndre og frre fyllnger mndre sgevamsproblemer og utslpp av gftge gasser mndre avfallsproduksjon nye arbedsplasser og nrngsvrksomhet TILTK: 1. Kampanje overfor skoler/nsttusjoner for a fä gang komposterng (aktvtet for sløyd- og hemkunnskapslrere) (Kontaktperson: Kjel Conradsen) 2. Kampanje for størst mulg utbredelse av hjemmekomposterng som del av kommunal renovasjon vârsemesteret Informasjon tl tekusk etat kommunene og stle kravom bedre ordnnger for og nnsamlng av spesalavfall 4. Ta ntatv overfor kommunene for a komme aktvt gang med plan for kldesorterng. Lokallag tlbyr seg a delta og Fylkesstyret presenterer NV s sksse. Rundspørrng kommunene for a undersøke hvordan det gar med planarbed. Medeutspll. 5. Ta ntatvet tl nnsamlng og gjenvmng av papp og kartong for bedre ldldesorterng. Intatvet ses sammenheng med arbed for trygd, kommunale nrngsfond, lokale transportører m.m

6 .Troms Naturvern. Troms Naturvern Vrksomhetsplan for Natuvemfothundet Toms (forts.) vtaker for papp og kartong er Ranhem fabrkker 6. Ta ntatv overfor kommuner forbndelse med valget for a fà dem tl a bruke avfallproduserte produkter ( grønt forbruk). 7. rbede med nformasjon og samarbed for a fâ tl kldesorterng og hndre oppstart av forbremngsanlegg. Speset vktg Tromsø. Mlomràde: Forsvarets nngrep og aktvteter HOVEDML: NNV Troms v arbede for at mljø perspektvet fã en sterkere plass forsvarets planer og aktvteter. RBEIDSML: V tar skte pa a fremme mljøkvaltet ennom vere en naturens vaktbkkje, og føge opp kontakt melom kommune og forsvar ved a vre med panleggngsfasen av prosjekter og oppsummerng etter øveser. TILTK: 1. Motvrke og hndre sammenslàng av Mauken - Blâtnd skytefelter 2. Utvke samarbedet med Forsvaret 3. Pâvrke forsvaret t a begrense mtr aktvtet tl frrest mulg omrader 4. Pâvrke Forsvaret tl a mnske skader pa naturen og tl a forbedre rutner med oppryddng etter m1tr aktvtet 5. Pâvrke Forsvaret tl større âpenhet mtr planeggng 6. Ta ntatv tl oppfølgng av m1jøopprng I Forsvaret Mãlomrãde: Fskeoppdrett HOVEDML: (Kontaktperson: Hans Prestbakmo) NNV-Troms v arbede for at: oppdrettere som kke holder reglene, ma - mste retten tl a drve oppdrett mljøvern ma bl en overordnet ntensjon oppdrettsoven produksjon de enkelte anleggene ma avgrenses Ut fra tldelt formengde. Samtdg ma det were et maksmalarea som anleggene kan benytte. laboratorer ma kreves for a sla fast hvlken sykdom en bar fatt anlegget, før det blr skrevet ut resept pa antbotka ved bruk av antbotka/kjemoterapeutka oppdrett ma hverken avførng eler forspll bj spredd mjøet. Rester av for og avførng ma tas hand om og destrueres. Dette krever mdlertdg lukkng av matfskanlegg og rensng av avløpsvann settefskanlegg. blandng av medsnfor pa anlegget ma kke forekomme. ved bruk av kjemoterapeutka skal anegget merkes med varseflagg. Oppgaver over medsn/kjemkaleforbruk skal were oppdatert og almennt tlgjengelg. ( Vrksomhetsplan (forts.) TILTK: 1. Ta ntatv overfor Mljøavd. og oppdrettsanlegg for a undersøke hvordan krav erfulgtopp 2. ksjonere overfor anlegg som bryter forskrftene og lovverket. 3. Ta ntatv for a skre overväkng av rømt oppdrettsfsk Mãlomrãde: Fskerressurser HOVEDML: I samarbed med Barents havsutvalget(bu) v NNV-Troms ta ntatvet tl og sette verk tltak knyttet tl kon krete mljø spørsmal fskerene TILTK: 1. Styrke kontakt med BU 2. Føge opp utspll fra ârsmøtet om torskefske, loddebestand, aktve redskaper fjord og sund. 3. Undersøke status mht. forurensnng av fskedumpng C-omrder med lten evne tl a motta og bryte ned forurensnger 4. Kartegge utslpp fra fskeforedlngs ndustr (Kontaktperson: Peter Rvertz) oad Tobassen tte vevag tte vevalg for et brekraftg samfunn er tttelen pa manfestet som ble vedtatt pa landsmøtet Naturvern forbundet jun. Manfestet beskrver forbundets mâl og arbedsomrâder for peroden Det første vevag sth om den norske naturarven - ødng eler lvskraftg mangfold? Naturvernforbundet v arbede for a fâ grunn ovfestet naturens egenverd. Ogsâ vod mot naturen ma defneres som straffbart. Forbundet v ogsa skre vag vern av ale store vassdrag som deter konflkt om. ndre vevag hander om energ. Det ma nvesteres en mllard energøkonomserng. Tltakspaner for a mnske energforbruket med 20 pst. nnen âr k forsknngen og bruken av vndkraft, bgekraft, boenerg og soenerg. Samferdse er vart tredje vevag. Naturvern forbundet ser ne tl storflypass ogja tl tog og økt koektvtrafkk. Bltrafkken ned med 20 pst. nnen àr Fjerde vevag: Landbruk og fske. Norsk jordbruk ma bygge pa m1jhensyn og stedegne ressurser. Fskekvoter ma tlpasses et økoogsk forsvarg langtdsutbytte. Femte vevag: Industren - det brekraftge samfunn er den butt føre var stedet for etter snar Sjette vevag: Fnanspotkken. vgfts trykket ma flyttes fra verdskapngen t verd ødngen. økt nljøavgft - mndre nntektsskatt. Sjuende vevag: Forbruket. Forbundet v styrke alle tltak som gr mljøbevsste gjenbrukere mer makt, f.eks. Mjøhemevemet, Mjømerkng, grønn forbrukerteefon etc. ttende vevag: Internasjonae forhod. Muren er borte, den nye hovedkonflkten gar meflom rke land nord og de fattge sør. De rke forbruker mest og forurenser mest. V trenger en fly og rettferdg fordelng av verdens ressurser. Skaff deg - og es - dokumentet!

7 Troms Naturvern. Tram Naturvern Kommunevalget sats pa mljøet! - Det norske folk ser pa mljøvern som den vktste poltske oppgaven 1990-ârene og 80% av velgerne mener at mljøspørsmâl er vktg for partvalget. Naturvernforbund et med sne lokallag ma derfor vre med a bdra tl at ârets kommune- vag blr et mljøvalg. Mljøvern- spørsmâl ma synlggjøres. Poltkerne er mest opptatt av a skjule sannheten om konsekvensen av egen poltkk. Mljøvern ma bl mer enn tomme ord. Poltkere og mengmann ma mnnes om at naturmljøet setter grenser for menneskets vrksomhet. Menneskelg utslpp og forurensnng ma kke overstge naturens tâlegrense og skader pa natur og mljø ma utbedres. Det er forurenseren som skal betale og mljøavgfter ma tas bruk. Og forbrukerne ma gs mulghet tl a velge mljø og ressursvennlge varer og tjenester tl konkurransedyktge prser. Naturvernforbundet ma vre pâdrvere for at poltkere tenker glob alt og handler lokalt. Det handler om a sette Ut lvet en poltkk som kan vre med skape en felles framtd pa jorda. Det er summen av mange smâ, enkelte store nngrep og forstyrresler som blr avgjørende for naturmljøet pa skt. Mljøpoltkken trenger derfor et langsktg perspektv og nnsats pa tvers av sektorgrenser forvaltnngen. V ma utfordre poltkere og kommune admnstrasjon tl ta stllng tl mljøvern saker: Kommunale og prvate avløp og forurensnnger ma regstreres, overvâkes og under kontroll Bedrng av kollektvtrafkken og byggng av gang- og sykkelster. Naturressursene kommunen ma regstreres slk at dsse verdene kan skres en skkkelg dsponerng. vfallsbehandlngen ma baseres pa kldesorterng, og ha følgende mâl: I mnst mulg avfall I mest mulg gjenvnnng og resrkulerng I komposterng av organsk avfall I Hver kommune bør ha en mljøvernstllng I Kommunene ma ta vare pa kulturmnner KOMMUNEN TRENGER EN IINDLINGSPLN FOR MIIJØSTSING Fremfor alt ma v vre med a vekke folk tl engasjement om mljøspørsmâl og vse at det nytter a kjempe. TIPS TIE VLGKMPEN: 1. Sats pa a kommuale saker. 2. Sett sev saker pa dagsorden gjennom meda. 3. Fâ fram de poltske skllelnjene. vslør sknnuenghet. 4. Ikke glem verdene, snakk om et brekraftg og mer medmenneskelg samfunn ennom konkrete forsag tlforbedrnger. 5. Naturvemforbundet ser altd ja og ne: Ja tl postve mljøtltak, ne tl mljø-ødeleggelser. Ja tl a bruke penger pa mljøverntltak, ne tl a bruke penger tl nye veprosjekter og parkerngsplasser. 6. Ranger gjerne parter etter mljøvennlghet, men sørg for at den er skkkelg gjennomtenkt. Sørg for a bevare var ntegrtet som en tverrpoltsk bevegelse. 7. Bnk fantas og humor. /Roald Beste mljø-kommune? Hvlken kommune Troms har frrest mljøsvn pa skogen? Det er spørsmâlet UF Troms forsøker a fnne svar pa. Under rbederdagene Bardu mdten av august avslører UF resultatet av sn mljørangerng av kommunene Troms. lle de 25 kommunene fylket har fâtt brev og spørreskjema fra UF med spørsmâ om vedtatte mljøplaner blr fugt opp prakss. Blr kloakken renset før den sendes Ut sjøen eller elva og hvordan star det tl med avfallsbehandlnga? Fnnes det det hele tatt kommuner I Troms som har satset penger pa gjenvnnng og kldesorterng? Det er blant spørsmalene UF prøver a fâ svar pa, og henskten era bruke materalet valgkampen. I SKS Feghet - Hva skremmer deg mest? - t sâ mange mennesker som har nnskt mljø- og utvklngsspørsma, far gjort sa lte. - Er det evnen eller vljen det skorter pa, mener du? - Jeg tror det skyldes feghet. Dersom v ønsker rettferdghet og godt mljø, kan v ta det tl: Men det oppfattes som en poltsk belastnng a ta slke beslutnnger, for v kan kke oppna en bedre fremtd grats. V lever av at andre er fattge. Redar ndestad, Frantden v&re hender (Vrt Land) refrykt for lvet - Men de feste naturvemere har en respekt for lvsmangfodet og nrefrykt for lvet, som hos mange kommer tl uttrykk sangen Jag v tacka vet, Den samme refrykt for vet flnnerjeg KFUK-KFUM. For alle som framser den 1.trosartkke, og bekjenner troen pa Gud som hmmelens og jordens skaper, ma ogsa ta vare pa naturen Gud har skapt. Natuvernforbundet har et srlg ansvar for a konfrontere de krefter som ødelegger lvet. Gode venner Dag Harede, NNV (Ny Dag, KFUK/M) Gode venner skal tale mye av hverandre, men kke hva som hest. V skal utvkle det game vennskapet melom Nord-Norge og Russand. V ønsker âpenhet begge veer, v ska kunne besøke hverandre frtt, utvkle kutur, varer, vennskap. Men v skal kke ødeegge naturgrunnaget for hverandre. V ska ogsa kreve av hverandre - kreve - respekt for ressursene havet som et feles gode - respekt for naturen, rensng av utslppene pa Koa - stalls atomsprengnngene pa Novaja Semja Nordnorsk Magasn

8 Troms Naturvern. Lke ugler? Neda, det er kke natur vernuga var, selv om det kanskje kunne kne. I alle fall en og amen. For flgen, bortsett fra to, er helt lke. Og hvlke to er det? En Ut fordrng for dtt skarpsyn? Løsnng annetsteds hervrende bad. He, du! Ja, nettopp du. Du som dette øyebhkk snart har pøyd gjennom den ferskeste utgaven av med emsbadet vart. Og som syntes at dette var trau rge greer. Du som etter yser det aktuehe repor tasjesstoffet og den spen stge debatten. Kom gjen. Spaltene er âpne. For deg ogsâ. Har du tps ny heter efler reportasjer, eler har du noe pa hjertet, en menng efler to, sa nøl for alt del kke med ta kontakt med en eller annen redaksjonen. Lke ugler Nr. 1 og nr. 5 er belt lke. Vellykket famledag med grll ogblekkulf I forbndelse med den ârlge mljøuka Tromsø, arrangerte Tromsø Natur vernforbund jun en fa mledag Telegrafbukta. I annonser som var spon set av Mljøbutkken og Tromsbuss, slk at v unn gkk problemet med kost bar annonserng, sa v fra at v stlte med en stor grll. Pa den fkk folk grl le medbrakt eller pølser de kjøpte av oss, samtdg som de kunne snakke med oss om Naturvernforbun det og mljøvern generelt. Vret var fantastsk, og mange yule nok funnet veen dt uansett, men overrask ende(?) mange hadde med seg grlmat tl storgrllen. Stg Uvang Lokallaget stlte med to dykkere som hentet opp prøver fra havets bunn. De fant som ventet kke s mange forskjel lge arter, men speselt barna var lkevel svrt nteresserte. Og mndre nteresserte var de kke da selveste Blekkulf kom opp fra dypet. Lokallagsleder øjan Hom tok seg godt ut gnes Gammelgrds Blekkulf kostyme. Opplesnng fra Blekkulf bøkene var ogsâ velykket, og en lokal Blekkulfldubb er under planleggng. Famledagen kan for hâpentlgvs bl en ârlg be gvenhet. Det er vktg at for bundet markerer seg det mu jøet der folk flest møter na turen. Neste gang v v nok markere en utvalgt sak mer nn gâende, samtdg som v gene ret v presentere forbundet bedre. Og kanskje far v Botansk forenng og Orntologsk forenng tl a hjelpe nteresserte med a bestemme plante- og fuglearter? Støtt naturvernet! Very et medlem! Vel møtt neste gang! Naturvernforbundet Troms Postboks TROMSØ Natuvemlanthrøtet 1991: Vâtt ute Landsmøtet Naturvernforbundet sâ spennende og orgnalt Ut pa nnbydelsen: nnkvarterng telt pa e øy Tyrfjorden og mljøverksted nnlagt møtet. Men da jeg tdlg første dagen stlte tl äpnng etter a ha hutret meg gjennom e vat natt, var synet pa orgnalteten heller negatvt. Temperaturen ute var lay og skyene grâ, men june møtesalen steg temperaturen etterhvert tl høyder en uerfaren delegat erne skule vrt foruten. Dagsordenen var Iagt meget stramt opp og møtelederen var beundrngsverdg Mar og myndg, lkevel sprakk tdsramma. Dette skyldtes ene og alene delegatene fra Hordaland som vste en utrulg sans for kverulerng og selvhevdelse og gjorde dagen svert anstrengende. For en uerfaren delegat som kke bar nnskt de forhold og motsetnnger som lgger bak en slk oppvsnng mstllt, var det hele en farse som skapte uskkerhet overfor de avstemnnger som skulle foretaes. Er saksopplysnngene korrekte, eller er det mpkasjoner som kke kommer kart fram? Hva slags organsasjon er egentlg dette? Blr jeg lurt? Slke tanker spøkte afall mtt hode. Selv lederen Dag Harede var tydelg sterkt følelsesmessg berørt av de gjentatt og uthodne Hordaendngene (at den argeste av dem bar sne røtter pa Senja, gjorde ban selvsagt kke mndre strdslysten). Resultatet av denne msstemnnga ble at festmddagen om kvelden ble nntatt all hast og møtet fortsatte tl henmot mdnatt. - hett nne _Troms Naturvern Inntrykket bedret seg noe andre dagen. En hel natts ntens jobbng kulssene ga seg tydelg utsag en mer saklg og dsplnert debatt. Og det var vrkelg nteressante og vktge sakersom var oppe tl debatt. Naturvernforbundets syn pa EØS og EF var vet den saken som ble fremhevet meda, men de nye vedtektene, andre uttalelser og de 8 vegvalgene, var vel sâ vktge etter mtt syn. Det var gjort et mponerende grundg forarbede tl dsse sakene og dermed ble debatten saklg og konstruktv. Valgene, srlg tl sentrastyret, og karteggngen av sentrastyrets funksjon og myndghet, tror jeg ogsa vl vse seg a fà stor betydnng. Dessverre kunne jeg kke delta pa hele mljøverkstedet, men mye gjevt kjentfolk strømmet ettérhvert tl øya, og alle, store som sma, lot tl a fnne seg godt tlrette bant jekonvaller og vlroser. Søndag ettermddag rekonstruerte landsmøtet seg men og gjorde de endelge vedtakene vedrørende Europapoltkken, de 8 vegvalgene og uttalesene om jordbruksforhandlngene og energpoltkken, og med en bukett jekonvaller og mange refleksjoner og byggelge erfarnger forlot jeg Utøya. Helhetsnntrykket etter møtet er at Naturvernforbundet er en organsasjon med sterke ambsjoner om a vre med a bestemme Norge ogjordens fremtd. Den nye strukturen v etter mtt syn g Naturvernforbundet økt tyngde og autortet. Tl slutt et godt rad tl en eventuel fly delegat tl et Landsmøte telt: Ikke gøm underlaget!! fl Rand Rulsen 5

9 Spydspss Spydspss mljø kampen. Det er det Natur og Ungdom har tatt ma! av seg 61 a vre, men na er spssen sløv. Et Bellona pa kon- kursens rand karte nylg a stenge bedrften Nkel Olvn Ballangen. Hvor var Natur og Ungdom? V vsste kke engang at bedrften fantes. Natur og Samfunn Tmms Naturven? MEDLEMSBLD FOR NTIJRVERNFORBUNDETITROMS NR Takk for seg etter to âr Mlj 0-kamp En fersk undersøke!se vser at bare sju prosent av partmedlemmene ser m!jø vern som den vktgste po!tske saken. N&M Bulletn HonnØr Noen kommuner har skjønt betydnngen av a re dusere utslppet av drvhus gasser. Bodø er en av dem. Kommunen har planer om a redusere blsmen og styrke kol!ektvtrafkken. Honnør I! varaordfører Odd. Lund som hevder at kommunene ma ta sn del av ansvaret for reduksjon av drvhuseffekten. Folkevett Splttelse M!jøbevegelsen har konflktpotensale nok t! a gjennomga en kontnuerlg splttelse. Det betyr at hvs v er ute etter resu!tater, ma v søke enghet og kke ueng het. N&M Bulletn - Mye slt, men vel dg nteressant. Slk be dømmer han sne to âr som leder av Naturvern forbundet Troms, Hans Prestbakmo, som takket av som fylkesleder pa ârsmøtet vnter. To ar er kort td som fylkes!eder, han er eng det. Men det var en Mar forutsetnng da han steppet nn for to âr sden at han skulle stte to âr og kke!enger. Prestbakmo har lang fartstd organsasjonen, bade fylkesstyret og lands styret. - Jeg syntes kanskje at jeg hadde gjort mtt, men sa meg lkevel vllg t! a gâ pa for to ar en vanskelg stua sjon der fylkeslaget plutselg stod uten noen som var v! hg tl a ta ledervervet, ser han.!!e som fø!ger med m!jøkampen v! vte at Prestbakmo har engasjert seg sr!g sterkt de mljø messge konsekvenser av Forsvarets vrksomhet Troms. 1 - Joda, jeg har nok brukt mest td og krefter pa a slass mot Forsvaret, mot den mitre utbyggnga som raserer naturen fylket vârt, ser Prestbakmo. Noe har det da ogsâ kommet Ut av denne Davds kamp mot Gohat. - V kan nok ta noe av ren for den opp1rnga av mljøoffserer Forsvaret na starter pa Bar dufoss. Naturvernforbundet bar vrt en vktg pâdrver for a fâ e shk opplrng. Det mener avtroppende formann som e!!ers gr Ut trykk for a ha fø!t seg noksa alene mange ganger natur vernarbedet. - Kanskje bar jeg kke vrt flunk nok t! a fa andre tl a jobbe. For be skj eden? undrer han. Og kanskje for lte glød I de!oka!e naturvemlagene? GjØr noe med det, da vet!