på tørrfisk. ma.kkfluen. BERGE.N

Transkript

1 .. på tørrfisk. ma.kkfuen. BERGE.N

2 INNLEDNING Resutatene av de undersøkeser og forsøk som har vært utført de siste årene med sikte på å bekjempe makkfuen på tørrfisk er presentert i den stensierte rapporten nr. 84/64 fra Fiskeridirektoratets Kjemisk-Tekniske Forskningsinstitutt. Denne rapporten viser at det er muig å oppnå en betydeig reduksjon av makkskade ved insekticidbehanding av fisken. Sommerens forsøk tok sikte på å føre undersøkesene ti en endeig avsutning. Hovedhensikten var å få undersøkt muighetene for å redusere behandingsomkostningene, des ved en mer Økonomisk utnyttese av badet, des ved å nytte en svakere synergistisering, eventuet ved å sprøyte i stedet for å dyppe fisken. Retningsinjene for gjennomføringen av forsøkene be trukket opp i avtae med Norges TØrfiskeksportØrers Landsforening, som pekte ut 3 tivirkere, henhodsvis i Lofoten, Troms og Finnmark, der forsøkene skue utføres. Fiskerinæringens ForsØksfond stite ti disposisjon de nødvendige mider ti garantier og ti dekning av utgifter forbundet med forsøkene. ANVENDTE PYRETHRUMPREPARATER I tidigere forsøk har det vært nyttet et pyrethrumpreparat der forhodet pyrethrum/piperonybutoksyd har vært :0, også betegnet pybuthrin :0. For oversiktens skyd ska det gis en oppstiing over sammensetningen av de preparater som har vært nyttet ved sommerens forsøk:. Pybuthrin :0, dvs. pyrethrum/piperonybutoksyd = :0 2. Pybuthrin :5, dvs. pyrethrum/piperonybutoksyd = :5 3. Pybuthrin :2, dvs. pyrethrum/piperonybutoksyd.. :2 4. SP50-5E, der pyrethrum/synepirin 500 = :0. De 3 første preparatene innehoder emugatoren nony-fenoetyenoksyd. I preparatene 2 og 3 er mengdene emugator Øket ti erstatning for de reduserte mengder piperonybutoksyd. Preparat 4 innehoder synergisten Synepirin 500, men det er ikke oppgitt hviken emugator som er brukt. ForsØk A, Stamsund. DE ENKELTE FORSØK Behanding og henging fant sted i tiden jui. ForsØket omfatter: a. Rund torsk, dyppet pybuthrin :0, kg b. Rund se, 3.00 c Rund hyse, " 50 d. Rund torsk, ubehandet.000 e. Rund se, ubehandet 420 " Tisammen k~

3 - 2 - '----~-u_s ] Råvedhje (' 0 Merket fisk (= kontrofisk) i! Ubehandet fisk trer- ro r- 'I"J.i: ro Q) > o ro ()::i Hesje 2 Behandet fisk Ubehande fis~. Hesje Behandet fisk j Hus Hus Fig.. Hengeposisjon av forsøksfisk, Stamsund. Behandingsmetode. Fisken be behandet ved dypping i et 200 iters bad med startkonsentrasjon 0,2 % pybuthrin :0. Dette badet be brukt forsøket ut. Tap av pyrethrum be søkt kompensert ved tisetning av kg pybuthrin :0 for hvert 5000 kg fisk dyppet. Ti behanding av de nær kg fisk gikk det med 8,5 kg 5,3 %-ig pybuthrin :0~ Henging. De første 9500 kg som be dyppet be hengt i hessje (Fig. og 4), de neste 3500 kg be hengt i hesje 2, og resten, 3600 kg, be hengt på råvedhje. Hesjene sto over gressvokst stein- og jordbunn. Råvedhjeen var pasert over steingrunn og med en høyde på 2,5-3 m. Råstoffet. Småseien, gjennomsnittsvekt ca. kg, be tatt direkte fra steng, mens torsken var utsortert tråfisk og derfor ikke noe kvaitetsråstoff. Fiskepartiet som be hengt på råvedhje be ytterigere forringet ved at fisken, etter pyrethrumbehanding, be stående i kasser fra Ørdag ti mandag før henging. ForsØk B, Ersfjordbotn. Behanding og henging fant sted i tiden jui. ForsØket omfatter: a. Rund sei, dyppet i pybuthrin :0 b. Rotskjær sei, dyppet i pybuthrin :0 Co Rund sei, dyppet i pybuthrin :2, d. Rund torsk, dyppet i pybuthrin :5 e. Rund hyse, dyppet i pybu~hrin :5 f. Rund sei, ubehandet g. Rund torsk, ubehandet h. Rund hyse, ubehandet Tisammen 2.50 kg 3.50 " " ".600 " 750 " " kg

4 - 3 - S ~----~ N, r Behandet hyse :5 H~.. ~- Ubehandet hyse og torsk ~ -.--~: hubehandet sei og..._ B_~_y_e_d_h_J"'-. _e -:-... i.-:--+;..,----r--, fr t or s k Vei ~ f_;esj;; i Beha~det sei :2 ---,---.., ~.. He s J e f._=o ~j Be~ andet Behan~et! se :2 Merket fsk. Behandet (= kontrofsk) råskjær sei :0 Behandet hyse og torsk :5 sei : O Fig. 2. Hengeposisjon av forsøksfisk~ Ersfjordbotn. Behandingsmetode. For hvert av pybuthrin-preparatene :0, :5 og :2 be det aget et 200 iters bad på 0,2 %-ig pyrethrum. CaG 5000 kg råfisk be dyppet i hvert bad. Henging. Fisken be hengt des på hesjer, des på råvedhjeer som vist på Fig. 2 og 5. Råvedhjeene sto tett sammen over gressvokst jord og egnet seg neppe ti bruk høysommers. Råstoffet. Sei som be behandet med pybuthrin :2 var av noe bedre kvaitet enn sei behandet med pybuthrin :0. Sistnevnte parti var dessuten utsatt for sterk so og varme under tivirkingen, noe som gjorde den meget bøt. Som hehet ga seien ikeve et adskiig bedre inntrykk enn torsken og hysen som var tråfisk. ForsØk C og E, Gjesvær. Behanding og henging fant sted den 4. august. omfatter: ForsØkene a. Rund sei, sprøytet med o,o6 %-ig pybuthrin : kg b. " 0, " It c. " 0,24 " " " d. ubehandet.000 e " dyppet pybuthrin :0.000 " It f. dyppet SP50-5E.000? Tisammen k~

5 - 4 - Fisk dyppet i pyb u t h ri n : O Merket fisk (= kontrofisk) t~ j Fisk dyppet i SP5 0-5 E Vei Ubehandet..!.~-----~--~~8-p; Øy~-:tfisk.. _ 0,24 % ~;---- r, -- SprØytet '! SprØytet _o,o6 %,, 0,2 % / s Fig. 3. Hengeposisjon av forsøksfisk, Gjesvær. Behandingsmetoder. Ti dypping i de to preparatene be anvendt bad på 50 med konsentrasjon 0,2 % pyrethrum. SprØytingen be utført etter at fisken var hengt på hje. Den anvendte Ginge bøttesprøyten ga en væskeevering på ca. 2 i minuttet. Dysen be hodt nær oppunder fisken for best muig å få sprøytet inn i fiskebuken og dessuten for å hindre væsken i å forsvinne med den noe sterke vinden. Henging. Fisken be hengt på råvedhjeer med en høyde på,5-3,5 m over steingrunn (Fig. 3 og 6). Råstoffet. Seien, av gjennomsnittsstørrese ca. kg, var av bra kvaitet. ForsØk D, Ersfjordbotn og Gjesvær. Etter forsøksoppegget skue de 3 bruk gjennomføre dette forsøket på egen hånd, hvert bruk med innti kg fiskq I Ersfjordbotn be det behandet ca. 3/4 og i Gjesvær ca. /4 av tidet kvote, i Stamsund ingenting. I forsøket inngår: a~ Rund hyse, Ersfjordbotn.200 kg b. Rund torsk, " " c. Rotskjær torsk, " d. Rund torsk, Gjesvær " Tisammen: kg Behandingsmåten var den samme som angitt for ForsØk A. Råstoffet. Tråtorsken var av mindre bra kvaitet.

6 -5- Fig. 4. Fra Stamsund Fig. 5. Fra Ersfjordbotn Fig. 6. Fra Gjesvær

7 - 6 - GENERELT FOR FORSØKENE Merking. De enkete grupper forsøksfisk be markert med skiter og imbånd ved hengingen. Et mindre anta fisker fra hvert forsøk be dessuten merket individuet. Fisk ti individue merking be pukket ut vikårig fra sprøyteforsøk C og dyppeforsøk D, mens det fra de Øvrige dyppeforsøk be tatt ut fisk fra bestemte dyppenummer. Etter ferdig tørking be a merket fisk, og dessuten ende ubehandet fisk av hvert fiskesag som inngikk forsøkene, sendt Fiskeriaboratoriet for anayse. Tidsstudie. For beregning av arbeidsomkostninger be det etappevis notert medgått tid og behandet kvantum. Observasjoner. Temperatur, nedbør og vindforhod be notert i den tiden fisken be behand~et. Observasjonene dekker bare en iten de av hengeperioden. Et utdrag fra de kimatoogiske månedsoversikter fra Det Norske Meteoroogiske Institutt er derfor gjengitt i Tab., der værstasjonene BodØ, TromsØ og Henes fyr, henhodsvis svarer ti forsøksstedene Stamsund, Ersfjordbotn og Gjesvær. Det be også gjort notater om fueaktiviteten i fisken be behandet og hengt. den tiden Inspeksjon. 8-4 dager etter at behanding og henging hadde funnet sted, foretok ingeniør K. Bakken en inspeksjonsrunde ti de 3 forsøkssteder for å få et inntrykk av forsøksfiskens generee tistand og de okae forhod. I Stamsund be inspeksjonen foretatt sammen med førstekontroør Jac. Nissen. Vraking. ForsØksfisken i Stamsund og Ersfjordbotn be, etter ferdig tørking, vraket av oven~evnte førstekontroør Jac. Nissen, mens førstekontroør R. Bomstad vraket fisken i Gjesvær. Sortering og vraking be foretatt etter disse kriteriene:. Fisk med makkskade. 2. Fisk med annen kvaitetsforringese. 3. Fisk uten kvaitetsforringese. Sistnevnte gruppe be videre inndet i prima vare og Afrikavare. Vrakerne uttate seg i sine rapporter om de forhod som hadde innvirket på ferdig-produktets kvaitet, så som råstoffkvaitet, tivirking og værforhod. Anayser. Restmengdeanaysene er som tidigere utført av Avebury Research Laboratories, Engand, etter en bioogisk anaysemetode8 Ved opparbeiding av prøver for anayse be vanigvis 4 fisker mat sammen. I noen få tifeer var fiskene så små at det be tatt 6-8 stykker i hver prøve. Bestemmese av vanninnhod, tot~t fyktig N, trimetyamin N og ammoniakk N i prøver fra Gjesvær-fisken er utført av teknisk assistent G. Tertnes. De praktiske forsøk er utført av ingeniør N. Losnegard og forsøksassistent P. Hansen,

8 - 7 - RESULTATER Væroversikt er gitt i Tab.. Generet sett å temperaturen i Nord-Norge under det normae i jui~ august og september, men høyere enn normaen i oktober. Bortsett fra september som ga omtrent norma nedbør, var nedbøren over det normae med størst reativ nedbør i Lofoten og i ytre strøk av Troms, henhodsvis i jui og oktober. Ved forsøkets start i Stamsund var dagtemperaturen 6, men sank ti i Øpet av forsøkstiden. Det var regn de feste dager og vinden skiftet fra bris ti kuing fra sørvest. Noen dager etter henging var det varmt vær, etterfugt av mye regn og tåke. De per at urer fra 8 ti retningen mye regn. to første dagene i Ersfjordbotn var det karvær med temover 20. I resten av tiden varierte temperaturen sterkt 9. Det var også stor variasjon i vindstyrke. Hovedvar sørvest, men mot sutten var det nordvest kuing med Også et par andre dager kom det mye regn. I Gjesvær var det vindstie mesteparten av tiden, temperaturen omkring, overskyet, itt tåke og yr. Fueaktiviteten var iten i Stamsund og Gjesvær i den tiden fisken be behandet. Under inspeksjonen be det konstatert makkskade på Stamsund-fisken, og ubehandet fisk var mye sterkere angrepet enn behandet. På de varme, stie dagene i Ersfjordbotn var det sterk fueaktivitet. Omfanget av fueaktiviteten som hehet kommer eers ti uttrykk i Tab. 2, der den prosentvise makkskade er angitt. Foruten prosentvis makkskade gir Tab. 2 også beskjed om hvor stor prosent av fisken som har annen kvaitetsforringese og hvor mye som er sagsvare. For Gjesvær-fisken er det bare ført opp ta for makkskadet fisk, men vrakeren sier i sin rapport at fisk uten kvaitetsforringese forekom ikke. For seiens vedkommende synes de usedvanig dårige tørkefjrhod å være årsaken, mens torsken ikke vie bitt bra vare sev med gunstige tørkeforhod, da råstoffet var for dårig. Det ska nevnes noen andre forhod som har hatt innfytese på kvaiteten av det endeige produkt. Torsken fra ForsØk A var ikke vetivirket vare iidet bukene devis var sammenkemte og fiskenakkene mørke. Det var ikke kuttet bort nok av rygghvirveen og Øverste de av svømmebæren. Fisken bar preg av å ha igget en tid før den be satt i produksjone I rundfisken fra ForsØk B var svømmebæren revet opp. Ved innstaping på ager burde fisken vært agt opp fra guvet sik at uften fikk sirkuere, det dårige været tatt i betraktning. Fisken var ikke presstørr og vekten vi gå ned under agring.

9 Tab.. Kimatoogisk oversikt. Middetemperatur ) Midere re. fuktighet Midere vindstyrke, Beaufort Midere skydekke, 8.-deer MånedsnedbØr, mm ) Anta dager med: Jui 2,4 (3,6) 70 2,9 6,2 56 (70) BodØ August 2, (2,7) 80 3,0 5,9 23 (87) Sept. 7,9 ( 9' 4) 84 3 h ' ' 6,8 226 (23) TromsØ Hene s fyr ) ' i t Ju August i Sept. Aug. ; Sept.. ; Okt ~ ~-----~ ,2 0,2 5,8 9,6 6,4 4,9 (2,4) (,O) (7,2) (9,8) (7,0) (3) ,7,4,7 2,6 ' 3,0 2,4 5,7 5,5 6,3 5,7 6,4 5, (56) t (80) (09) (38) (5) (~6)! DagsnedbØr > 0, mm j DagsnedbØr >,0 mm DagsnedbØr :; 0,0 mm o 2 o of 2 Vindstyrke :; 6 Beaufort 3 J O O 2! 5 f 2 f K ar vær O j O 3 Overskyet! j ~ ~------J ~-----~----- ) Taene i parantes er normata. OJ

10 Tab. 2. Vrakeresutater....!TØrr. Sted og IFskesagi Behandngsmetode ifsk --~~~~~~----~ _::_ ForsØk A. Stamsund Hesje Dyppet i 0,2 % P :0 684 Hesje 2 Dyppet i 0,2 % P :0, 266 Hesje 2 Ubehandet Råvedhje Rund T Dyppet i 0,2 % p :0 Hesje Rund T Dyppet i 0,2 % p :0 Hesje Rund T Ubehandet Hesje 2 Hesje 2 Hesje Rund T Rund T Rund H ForsØk B. Ersfjordbotn Rund H Rund H Rund T Rund T Rotskj. ForsØk C. Gjesvær ForsØk E. Gjesvær Dyppet i 0,2 % P :0 Ubehandet Dyppet i 0,2 % P :0 Dyppet i 0,2 % P :5 Ubehandet Dyppet i 0,2 % P :5 Ubehandet Dyppet i 0,2 % P :2 Dyppet i 0,2 % P :0 SIDyppet i 0,2 % P :0 Ubehandet SprØytet med 0,24 % P :0 SprØytet med 0,2 % P :0 SprØytet med 0,06 % P :0 Ubehandet Dyppet Dyppet 0,2 % p :0 i 0,2 % SP50-5E ' Prima vare kgj % ---.J.---- o o o o o o o o 65 2,3 o o 0,4 o o o o o o o o OI o o o o o Afrika- Makk- Annen vare skade skade kg % ~:--+--~---~: ~ o ,6 86, 6,4 28,4 7,9 47, o 8, f 53,2 2 59,5! 7 4,8i 38 2, ,8 6 95,\ 3 94,2 4 56, i ,4, o o 3,9 o o. 38' 6 o o 7' 6 o o 52,4 o o 4,8 3,0 23,3 54 2, 00 o o 8,7 o o 5,460 0,! 2 6, , 320 0,5 22 0,6 23 0, ,9 24! 2,8! 3,6J 0,2 59,2 i 0,2 0, 4 7 For s Øk D i j ' otn H Dyppet i 0,2% P :0 278 Oi O 25 77,3! 3,j 60 2,6 Ersfjordbotn RundT Dyppet i 0,2% P : of O ,5!486 2,338f33,4 ErsfjordbotnjRotskj. T Dyppet i 0,2% P : !0,!260 8,9i 8,2 04j 6,8 Gjesvær -~ RundT Dyppet i 0,2 %P :0 547f,,5 0,!, r! ~-~ ~ ~ ~---~----~---- S = sei, T = torsk, H = hyse, P = pyrethrum. 4,4 30,4 78,7 69,,7 4,3 5,3 2,6 \0

11 - O - I at er 3 fiskeprøver bitt anaysert på restmengder pyrethrum (Tab. 3). 4 prøver er fra ubehandet fisk, resten fordeer seg med 6, 0, 3, 4 og 4 fra de respektive forsøk A, B, C, D og E. Tab. 3. Restmengdeanayser. Tid fra i PrØve tatt jrestmengder henging PrØve, fiskesag, behanding fra pyrethrum, ti p.p.m. anayse ~ uker jforsøk A: A rund sei dyppet :0. dypping 5,0 A 2 rund torsk dyppet :0 90. dypping 4,4 A 3 rund torsk dyppet :0 9. dypping 6,4 A 4 rund torsk dyppet : dypping 3,8 A 5 rund torsk dyppet :0 24. dypping 6,4 A 6 rund torsk dyppet : dypping 5,6 A 7 rund sei ubehandet 0,5 ) A 8 rund torsk ubehandet,-3,6 ) ForsØk B: B rund se dyppet :0. dypping 3,9 B 2 rund se dyppet :0 88. dypping 2,9 B 3 rotskjøsei dyppet :0 4. dypping 4,8 B 4 rotskj.sei dyppet :0 97 dypping 3,7 B 5 rund se dyppet :2. dypping 6, 5 uker B 6 rund se dyppet :2 9. dypping 2,7 B 7 rund torsk dyppet :5 2. dypping 3, B 8 rund torsk dyppet :5 8. dypping 4,6 B 9 rund hyse dyppet :5 o dypping 0,5 B O rund hyse dyppet :5 82. dypping 2,8 B rund hyse ubehandet 0,03 ) 4 uker ForsØk c og E: c rund sei sprøytet 0,06 % vikårig 0,8 c 2 rund se sprøytet 0,2 % vikårig 0,6 c 3 rund se sprøytet 0,24 % vikårig,5 CE rund se ubehandet 0,2 ) E rund se dyppet SP50-5E. dypping, E 2 rund se dyppet SP5 0-5E 7. dypping 3,7 E 3 rund se dyppet :0. dypping,3 E 4 rund sei dyppet :0 7. dypping 2,6 ForsØk D: D rund torsk dyppet :0 vikårig 0, 4 uker D 2 rotskj.torsk dyppet :0 vikårig 0, D 3 rund hyse dyppet :0 vikårig 8,0 3 uker D 4 rund torsk dyppet :0 vikårig 2, ~-----~-----~-~~ ) Toksisk virkning som svarer ti de angitte mengder pyrethrum.

12 - - På grunnag av vrakerens uttaese at ikke noe av Gjesværfisken var konsumvare be det foretatt anayser av denne fisken, og resutatene er presentert i Tab. 4. Tab. 4. Anayser av fisk fra forsøkene i Gjesvær. PrØve Vann f~;!~t: N~! Trimetyamin N Ammoniakk N % mg/00 g mg/00 g mg/00 g J ! C, behandet se 23, C 2, behandet se 23, C 3, behandet se 22, C E, ubehandet se 22, E, behandet se 24~ E 2, behandet sei 23, E 3, behandet se 22, E 4, behandet se 23, ~-~~-~~~~~~~~~-~~~~~J-~~:~-----~~~ ~~ ~~~---- Under forsøkene be det søkt å beyse de faktorer som har betydning for en beregning av behandingsomkostningene. Anvendt tid og behandet kvantum fisk be etappevis notert. Resutatene av denne tidsstudien går frem av Tab. 5. Tab. 5. Tidsstudie~ F ForsØk Behandingsmetode i Råstoff Behandet kg fisk/time A dypping rund torsk 50 A dypping rund torsk 200 A dypping rund torsk 500 A dypping rund torsk 250 B dypping rund sei 00 B dypping rotskjær sei 850 B dypping rund se 000 B dypping rund se 2000 E dypping rund se 500 E dypping rund se ~ j ~:~~:~~~: ~~~~-~~~ ~~~~---- Tab. 6 viser forbruk av pyrethrum ved dyppebehanding i sammenikning med sprøytebehanding. Det ska innskytes at ForsØk A tok sikte på en best muig Økonomisk utnyttese av badet, mens det ved sprøytingen be brukt noe større væskemengder enn nødvendig, sik at overskuddsvæske rant av.

13 - 2 - Tab. 6. Pyrethrumforbruk. ForsØk; Behandet Medgått kvantum kg 5,3 %-ig pyrethrum/ D!kvantum fsk~ kg pyrethrum 000 kg rafsk --~---~-----;~:~~~----- :~~~:~::-~:~:%~~i: ~:~~~ c iter 0,2 %-ig 0,47 C j5 iter 0,24 %-ig 0, ~----~-~ ~----~----~ ~----- Pyrethrumpreparatene everes som 5,3 %-ig konsentrat. Pris pr. kanne a 4,5 kg er 4oo, 350 og 300 kr. for de respektive pybuthrinpreparatene :0, :5, og :2. Tab. Omkostninger ved behanding med pyrethrum. Øre pr. kg råfisk ti:! Totae utgifter Behandingsmetode i Øre pr. kg: ~:~~:~~~~~~~~~~~~:~~:~~--~~:~~~J=~~~:~~~ Dypping i 0,2 %-ig ) pybuthrin :0 2) pybuthrin :2 SprØyting med 0,2 %-ig ) pybuthrin :0 2) pybuthrin :2 3,02 2,27,3 0,98 0,53 0,53 0,0 0,0 3,55 2,80,4, På grunnag av Tabo 5 og 6 og den angitte pris på pyrethrum er det i Tab. 7 utarbeidet en kakye for behandingsomkostningene. Under forsøkene var 2 mann engasjert. I praksis vi dyppingen kunne utføres av mann. Med egnet sprøyteutstyr vi også sprøytingen kunne utføres av mann. I Tab. 7 er det derfor regnet arbeidspenger for mann a kr. 8 pr. time. Videre er det regnet med dyppebehanding av 500 kg fisk pr.time. Dette er gjennomsnittstaet for rundfisk etter Tab. 5. DRØFTING AV RESULTATENE En rekke variabe faktorer som f.eks. værforhod, råstoffkvaitet, fiskesag, hengesteder og tidspunkt for henging, vi gjøre en direkte sammenikning meom forsøkspartiene umuig. Resutatene er, etter Tab. 2, ikeve entydige i det henseende at pyrethrumbehanding har redusert makkskaden sett i forhod ti bindprøven ved samtige enketforsøk. Ved ForsØk A er makkskaden (Tab. 2) adskiig mindre bant den fisken som be dyppet først (hesje ) enn bant den som be dyppet sist (hesje 2 og råvedhje). Dette gjeder både for torsk og sei. De funne restmengder pyrethrum (Tab. 3) tyder ikke på at badet er bitt svekket i Øpet av brukstiden. Et moment som kan ha spit inn er at de uike hengesteder ikke er ike utsatt for

14 - 3 - fueangrep. Hengingen foregikk over fere dager, og variasjon i værforhodene kan også ha innvirket. Den vesentigste årsaken antas ikeve å igge i råstoffets gradvise kvaitetsforringese som synes å gjøre fisken mer titrekkende for fueneo Makkskaden er spesiet stor bant den sist hengte torsken (råvedhje). Som det aerede er pekt på, sto denne fisken i kasser i to dager etter at den var behandetv Ved ForsØk B be pybuthrinpreparatene :0 og :2 anvendt på sei og kan derfor sammeniknes med hensyn ti effekt. Begge preparatene gir meget god beskyttese (Tab. 2), med prosentvis makkskade på henhodsvis 0,6 og 0,5, mens taet for bindprøven er 30,9 %. Sev om det ikke bør trekkes noen genere sutning på dette grunnaget, skue muigheten etter dette være ti stede for å redusere omkostningene ved å nytte pybuthrin :2. Det synes ikke å være grunn ti å tro at en svakere synergistisering skue Øke faren for resistensdannese hos fuene. De to handespreparatene pybuthrin :0 og SP50-5E som be sammeniknet ved ForsØk E ga begge meget god beskyttese. Prosent makkskade var henhodsvis 0, og,7, mens taet for bindprøven var 59,2% (Tab. 2)o StØrre interesse knytter seg ti en jevnføring meom ForsØk E og det samtidig utførte sprøyteforsøk C (Tab. 2). Råstoffet var det samme for begge forsøkene og bindprøven var fees. Ti sprøyteforsøk be anvendt pybuthrin :0 i konsentrasjonene 0,06, 0,2 og 0~24 %, og de respektive ta for makkskade var 0,2, 3,6 og 2,8 % og for bindprøven 59,2 %. Konsentrasjonene 0,2 og 0,24 gir begge tifredsstiende beskyttese med iten innbyrdes forskje i effekt, mens konsentrasjonen 0,06 synes å være for svak. Den prosentvise makkskade kan muigens indikere en noe svakere effekt ved sprøyting enn ved dypping. Om denne forskje er ree eer tifedig er et åpent spørsmå. Ser en på dyppete partier under ett, varierer den prosentvise makkskade en god de. Tab. viser at nedbørsmengdene i hengeperioden stort sett har vært over det normae og at den reative fuktighet har vært høy, spesiet ved ForsØk C og E. Disse ugunstige tørkeforhodene har, ti des sammen med dårig råstoff, forårsaket det som i Tab. 2 er kat "annen skade". Fisk fra ForsØk A har svært ite "annen skade". Ved de Øvrige forsøkene er en betydeig større de av fisken forringet av "annen skade" enn av makkskadeo Behanding med pyrethrum vi ikke kunne hindre eer dekke over kvaitetsforringese som skydes dårig råstoff eer dårig tivirkning og heer ikke seipe og muggdannese forårsaket av dårige tørkeforhod. Det går frem av Tab. 3 at 5 av 27 prøver fra behandet fisk har en toksisk virkning overfor moskitoarver som svarer ti høyere restmengder pyrethrum enn 3 p.p.m. Den anvendte anaysemetoden skier ikke meom uike toksikanter. Taene representerer derfor pyrethrum puss eventuee andre bioogisk aktive stoffer, f.eks. organokoriner, som kan forefinnes i en rekke matvarer, deribant fisk. PrØve A VIII fra ubehandet fisk har en "egentoks i s it et s om svarer t i i n n t i 3 :~ 6 p p m p yret hr um Trekke s dette taet fra som bindprøveverdi, vi bare 2 prøver innehode mer enn 3 p.p.m6, prøve E I med 7,7 og prøve DI med 4,4 pop.m. pyrethrum. De Øvrige bindprøver har avere verdier enn 3,6 pqp.m.

15 - 4 - På den annen side er det ingen grunn ti å tro at taet 3,6 skue være noen ekstremverdi for bindprøvero De funne restmengder skue derfor ikke gi noen grunn ti bekymring. Spesiet bør nevnes de ave restmengder i sprøytebehandet fisk, prøvene C I - C III (Tab. 3). Anaysene i Tab. 4 viser at fisken fra ForsØk C og E har meget høyt vanninnhod, fra 2,2 ti 24,2 %. Vanigvis igger vanninnhodet på 4-7 %. HØye ta for totat fyktig kvestoff vi indikere et dårig fiskeprodukt. De funne kvestoffta er ikke høyere enn de en kan finne i tørrfisk av god kvaitet. Det går kart frem av Tab. 5 at sprøytebehanding er mye hurtigere å utføre enn dyppebehanding. Spesiet sent går det å dyppe rotskjær fisk, mens det ved sprøyting ikke gjør noen forskje om fisken er rotskjær eer rund. Også med hensyn ti pyrethrumforbruk (Tab. 6) viser sprøytingen seg som den mest fordeaktige behandingsmetode når konsentrasjon i bad og sprøytevæske er den samme, 0,2 %. Det burde dessuten a seg gjøre å Økonomisere mer med sprøytevæsken enn tifeet var ved de utførte forsøk. Muigheten for å nytte tåkesprøyte bør nevnes. Den betydeige innsparing i væskevoum en etter at å dømme kunne oppnå, vie tiate en Økning i konsentrasjonen opp ti f.eks. 0~24 %. Resutatene som er oppnådd ved disse forsøkene skue gjøre det muig å foreta et vag av metode. Restmengder pyrethrum og virkningsgrad er aerede drøftet. De Økonomiske aspekter er beyst i Tab. 7. Forutsettes at pybuthrin :2 bir anvendt, utgjør arbeidsomkostninger og utgifter ti pyrethrum tisammen ca. 3 Øre/kg tørrfisk ved dypping, mens tisvarende ta for sprøyting er ca. 5 Øre/kg tørrfisk. Det kan innskytes at det anvendte sprøyteutstyr kostet ca. kr. 50. Disse taene evner ingen tvi om at sprøytemetoden må foretrekkes. Som et vesentig moment bør nevnes at sprøyting kan settes inn mens fisken henger på hje når som hest det måtte være fare for fueangrep. Dypping må derimot gjøres før fisken henges, og etterpå kan det kanskje vise seg at behanding kunne vært søyfet. For ordens skyd ska det nevnes at Hesedirektoratet har vurdert det materiaet som har vært fremagt på grunnag av de tidigere utførte forsøk og har på anmodning gått med på å søyfe restmengdeanaysene, forutsatt at instruksen eers bir oppretthodt. Endring i behandingsmetode eer i sammensetning av nsektmidde ska meddees Hesedirektoratet ti nyvurdering. Det er derfor riktig å peke på at sprøytemetoden først kan tas praktisk bruk når Hesedirektoratets godkjenning foreigger.

16 - 5 - SAMMENDRAG En serie forsøk er utført der iat kg fisk er behandet med pyrethrum ti beskyttese mot makkfuen. Dessuten har forsøkene omfattet 4000 kg ubehandet fisk som bindprøver. ForsØkene har hatt ti hensikt å sammenikne forskjeige behandingsmetoder og forskjeige preparater med hensyn ti virkningsgrad, restmengder pyrethrum og behandingsomkostninger. Ved samtige enketforsøk har behanding redusert makkskaden, ti des betydeig. Dårig råstoff synes å bi sterkere angrepet enn godt råstoff. ForsØk viste at pybuthrin :2 ga ike god beskyttese som det sterkere synergistiserte pybuthrin :0. Da pybuthrin :2 er det biigste preparatet, bør dette komme ti anvendese. Pybuthrin :0 har vært sammeniknet med SP50-5E, et annet handespreparat av pyrethrum. Begge preparatene hadde god effekt. Resutatene syntes å indikere en noe bedre effekt ved dypping enn ved sprøyting, men begge metoder ga tifredsstiende beskyttese. SprØyting ga ave restmengder pyrethrum. PrØve av ubehandet torsk hadde en "egen-toksistet" som svarte ti innti 3,6 p.p.m. pyrethrum. Behandingsomkostningene var betydeig avere ved sprøyting enn ved dypping, henhodsvis ca. 5 og ca. 3 Øre pr. kg tørrfisk. Det er pekt på den åpenbare fordeen ved sprøyting at behanding kan settes inn når som hest det er fare for fueangrep, mens fisken henger på hje. Det konkuderes med at sprøyting bør bi den behandingsmetoden som må anvendes i praksis, forutsatt Hesedirektoratets godkjenning.

17