NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN I NORGE 1971 RAPPORT NR VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING OSLO JAN. 1973

Transkript

1 NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRSTETSVESEN GLASOLOGSKE UN DERSOKELSER NORGE 1971 RAPPORT NR VASSDRAGSDREKTORATET HYDROLOGSK AVDELNG OSLO JAN. 1973

2 NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRSTETSVESEN GLASOLOGSKE UNDERSOKELSER NORGE 1971 Redigert av Arve M. Tvede Bidragsytere: Lars Kr. Dyrkorn~ Oav Liesta, Sigmund Messe J Lars Road og Arve M. Tvede RAPPORT NR VASSDRAGSDR EKTORATET HYDROLOGSK AVDELNG OSLO JAN. 1973

3 FORORD Foreiggende rapport er i ikhet med rapporten for 1970 redigert av cando rea. Arve M. Tvede ved Brekontoret, Hydroogisk avdeing. Årets rapport skier seg i hovedtrekkene ikke særig ut fra tidigere gasioogiske årsrapporter, men det kan spores en mer markert todeing av innhodet. Farste deen omfatter resutatene av ae massebaansemåinger foretatt i Norge under det gasioogiske året Totat gis en beskrivese av utfart arbeid og resutater fra iat 15 breenheter - det storste anta som hitti er måt samtidig. For 8 av breene utfares arbeidet ved Brekontoret, mens 3 inngår i Svarti spro sjektets arbeid soppgave r, 2 breer måe s av Nor sk Poarinstitutt mens de 2 siste er utfart som en de av Arve M. Tvedes egen hovedfagsoppgave. Rapportens annen de innehoder 4 enketartiker som, i motsetning ti den farste deen, ikke uteukkende ba sere s på data innsamet i Måinger av energibaansen be igang satt på 2 breer i 1970 og er fortsatt også i Re sutatene er nå sammen stiet med tisvarende måinger utfart tidigere og på andre breer. Videre er snadekkets fordeingsmanster på en utvagt bre sammeniknet gjennom 2 vintre ved å forsake nye metoder i anaysen. De to siste artikene må begge sees som innedende for sak på å etabere forenkete måerutiner på breene. En av artikene behander korreasjoner meom meteoroogiske måinger på de enkete brestasjoner og observasjoner ved utvagte offisiee værstasjoner, mens den siste artikkeen tar for seg korreasjoner meom nettobaansen måt på enkete staker på en bre og resutatet for hee breen, utregnet på konvensjone måte. nnhodsfortegnesen informerer om hvem som har skrevet de enkete artiker og av innedningen framgår det hvem som finansierer de enkete undersakeiser. Som vanig har Bård Braskerud tegnet de feste iustrasjoner og Agneta Hertzberg har renskrevet manuskriptet. Rapporten er trykt i Statskraftverkenes hustrykkeri. Tikomsten av rapporten er også i hay grad et resutat av det grundige fetarbeid som be utfart av hydrooger, teknikere og en rekke sommerassistenter. Oso i februar 1973 Gunnar Ostrem

4 NNHOLD Side Materiahushodningen, meteoroogiske og hydroogiske undersokeser ved utvagte breer (Arve M. Tvede). nnedning Metodikk Numerisk beregning av massebaansen (Lars Road) Åfotbreen Fogefonni Vesedasbreen Tunsbergdasbreen Nigardsbreen Hardangerjokuen (Oav Lie sto) Hestugubreen Vestre Memurubre Austre Memurubre Gråsubreen Hq,gtuvbreen Engabreen Trobergdasbreen (Lars Kr. Dyrkorn) En sammenikning av materiahushodningen på de enkete breer " " Snoens fordeing smonster på Midtre Fogefonni vinterene og (Arve M. Tvede) 68 Gasia-meteoroogiske undersokeser i (Sigmund Me s se) nnedning Metoder og instrumenter Re sutater Diskusjon En undersokese over sambandet meom nettobaansen måt på enkete staker og den totae nettobaanse. (Lars Road) nnedning Metodikk Re sutater Diskusjon Konkusjon

5 Side Litt om sambandet rneorn værparametre rnåt ved breene og pti faste værstasjoner i nærheten. (Lars Road) 90 nnedning 90 Metodikk 90 Resutater 93 Diskusjon 97 Konku sj on 99 Surnrnary Ma s s baanee studie s, rneteoroogica and hydroogica investigations at seected gaeiers Snow pattern variations on Fogefonni Specia radiation studie s Net baanee s cacuated from singe stake vaue s Correations between rneteoroogica data rneasured near the gaeiers and at standard weather stations Litteratur 109

6 4 MATERALHUSHOLDNNGEN, METEOROLOGSKE OG HYDROLOGSKE UNDERSØKELSER VED UTVALGTE BREER nnedning 1971 er det av Norges vassdrags- og eektrisitetsvesen foretatt gasioogiske undersøkeser på 8 breer i Sør-Norge (fig. ). Disse breene faer naturig i 4 grupper, ) Åfotbreen, 2) utøpere fra Jostedasbreen og 3) breer i Jotunhei men. På Åfotbreen foretas undersøkesene på en nordvendt brearm. Denne drenerer ti store Åskåra som nå er ferdig utbygd av Sogn og Fjordane fyke. Undersøkesene her er påagt utbyggeren ved konsesjon, og utgiftene dees ike meom Eektrisitetsforsyningen i Sogn og Fjordane fyke og Hydroogisk avdeing. Måingene har pågått siden høsten Foruten materiabaansemå inger er det foretatt ende spesiee meteoroogiske måinger. På Jostedasbreen er det i 1971 foretatt materiabaansemåinger på 3 forskjeige brearmer, Vesedasbreen, Tunsbergdasbreen og Nigardsbreen. På Nigardsbreen og Vesedasbreen er det dessuten foretatt meteoroogiske observasjoner, og avøpet i breevene er registrert. Arbeidet begynte på Nigardsbreen i be måinger igangsatt på Tunsbergdasbreen, og i 1967 på Vesedasbreen. Undersøkesene bekostes av Statskraftverkene. På Hardangerjøkuen er materiabaansen måt på Rembesdasskåki som drenerer ti Simadaen og inngår i Eidfjord-aneggenes interesseområde. Undersøkesene, som be igangsatt i 1963, er fra og med 1971 finansiert av Norsk Poarinstitutt. Jotunheimen er materiabaansen måt på Hestugubreen, Vestre og Austre Memurubre og Gråsubreen. På Austre Memurubre er det ogs6 foretatt meteoroogiske observasjoner og avøpet fra breen er registrert. Måingene på Hestugubreen og Gråsubreen har pågått siden 1962, på Austre Memurubre siden 1967 og på Vestre Memurubre siden Arbeidet bekostes devis av Statskraftverkene og devis av Hydroogisk avdeing. Arbeidene på Jostedasbreen og i Jotunheimen inngår i forundersøkesene for generapanen for utbygging av Jotunheimen Vesti, som nå er under utarbeidese av Statskraftverkene be det satt igang måinger av Engabreen og Trobergdasbreen i Svartisområdet, Nordand fyke. Disse be suppert med en utøper av Høgtuvbreen Undersøkesene er en de

7 + Fig.1 MASS BALANCE STUDES OF NORWEGAN GLACERS j, \ ~ TROLLHEMEN. \) ~ :,. ".,.... Dombås. ~ ' 'u.. ',.~ een.,.. ~\.stor!ue. n' " ~. ~ - ~i '" "t- das- 1..,... '. ~, t -.., LEGEND... Performed by NVE <J Performed by others o S 30 4S 60 km ~'--~'----~' --~'--~' : SOO 000 N ber gdu\,sbreen + ~.

8 6 av Svartisunderscpkesene som edes av statshydroog Lars Kr. Dyrkorn og bekostes av Statskraftverkene. For sammenikningens skyd er det i denne rapport også tatt med resutater av massebaansemåinger på Storbreen i Jotunheimen, Midtre Fogefonni og Bomsterskardbreen. Storbreen måes av Norsk Poarinstitutt og måeserien går her het tibake ti 1948 (Liestcp, 1967). Midtre Fogefonni og Bomsterskardbreen (scprige Fogefonni) underscpkes av cand. mag.arve M. Tvede og måingene er et edd i en hovedfagsoppgave ved Geografisk nstitutt, Universitetet i Oso. Tisammen er det i 1971 foretatt massebaansemåinger på 15 breer i Norge. Dette er det hcpyeste anta som ti nå er måt og samtidig det hcpyeste anta massebaansemåinger foretatt samtidig innen et nasjonat område. Metodikk Metodikken som brukes ved massebaansemåinger av norske breer er utfcprig beskrevet i tidigere års rapporter fra Hydroogisk avdeing, se f.eks. Pytte, 1969 og Arbeidsprosedyrer og måeteknikken som anvendes bygger i hovedtrekkene på en arbeidsmanua utarbeidet av G. østrem og A. Staney. nteresserte henvises ti denne (Østrem & Staney, 1969). Måingene er i 1971 fortsatt etter tidigere års prinsipper som en har funnet hensiktsmessig ved praktisk bruk. Terminoogien bygger på de retningsinjer som er utarbeidet av "Commission on Snow and ce of the nternationa Association of Scientific Hydroogy" og offentiggjort av Unesco i Betydningen av de forskjeige termer og symboer er iustrert på fig. 2. Vinterbaansen måes normat i månedene apri og mai ved sondering av sncpdypet i fere punkter utover brefaten. Sonderi ngene refererer seg a ti d ti forri ge års sommeroverfate som kan bestå av breis eer firn at etter hvor på breen en befinner seg. det fcprste tifeet er det normat ingen vanskeighet å kjenne sommeroverfaten med sonden, mens det kan være vanskeig og ofte umuig å okaisere forrige års sncpoverfate dersom denne er dårig utviket. sike tifeer er en avhengig av måinger på staker nedboret i breen. Ved å ta opp sncpprcpver med et kjernebor er det også muig å okaisere siste sommers sncpoverfate dersom denne framstår som en distinkt horisont. Dette er en meget arbeidskrevende prosess, hvis den må benyttes i mange punkter.

9 7 u c o :; " E :;J u o o t~ + O - r~ o o.o o c o J u c o ":> E :;J U u o... 2! c.~ c... 0 ar.;:; -o =15 ~o 'i ~ c.2.,:>-...- E E ~ " E"u u- :>u 1110, SS.f7 ---,, Obat ' , On {a summer season ~-~-,---~ \ winter season \ ~ ~~~~~ ~~ " ~ c: " ~~ - \ E~ ; \ ~~ -~ Lb~a~a~nc~e~y~e~ar~ \, ~--~ , '".. \ O u C o.o Qj c Fig.2 SS=time of formotion of a summer surface Baansen i et punkt er vist som funksjon av tiden, og den terminoogi som benyttes i det stratig rafiske system er angitt. The baanee as measured at a point is iustrated in reation to time. The terms used in the stra tigraphic s y stem are indicated in the diagram. SnØens tetthet måes bare i noen få punkter på breen, og fortrinnsvis i forskjeige høydenivåer. Den vanigste metoden er å grave seg ned ti sommeroverfaten og måe voum og vekt av snødekket med en ståsyinder som sås vertikat ned i snøen. Er snødypet over 4-5 m bir denne arbeidsmåten vanskei ig å praktisere og en er nødt ti å ta opp snøprøver med et kjernebor for å kunne foreta tetthetsbestemmese. SnØens vannverdi kan deretter bestemmes i en rekke punkter utover breoverfaten. Ae punktene pottes over på et kart og breens totae vinterbaanse (b ) kan bestemmes ved å panimetrew re dette kartet. Som oftest vi det akkumuere ende snø på breen også etterat hovedmåingene er foretatt. Denne tieggsakkumuasjonen kan enkete ganger måes direkte ved måestakene, men vanigvis må den beregnes ut fra nedbør og temperaturobservasjoner på meteoroogiske stasjoner nær breen. årets resutater er vinterbaansen angitt som baansen måt ved hovedmåingene dersom i kke annet er nevnt i teksten. Sommerbaansen måes i utvagte punkter på breen ved at de horisontae forandringer ved stakene registreres gjennom sommeren. Dette gjøres ved å ta paraee måinger av stakenes

10 8 engde over breoverfaten og tettheten i den gjenværende sncj> og firn. Siste måing foretas norma t etterat neste baanseårs akkumuasjon har startet. Sommerbaansen må t ved stakene, overfcj>res ti et kart over det aktuee breområdet og isoinjer gjennom punkter med ik sommerbaanse kan trekkes. Kartet kan så panimeterbehandes og de scj>kte verdier B og b beregnes. s s Sommerbaansen fordeer seg normat mer regemessig over brefaten enn vinterbaansen ved at den nesten atid vi synke med stigende hcj>yde. Særig utpreget er dette på de maritime breene hvor konveksjon fra varm uft yter et vesentig bidrag ti smeteprosessen. En ncj>yaktig måing av sommerbaansen kan derfor basere seg på angt færre punktmåinger enn vinterbaansen. Nettobaansen beregnes som den agebraiske sum av vinterbaansen og sommerbaansen (b = b + b ) og er positiv i det tifeet at breen har cj>ket sin masse i cj>pet av baanseåret, nen w s gativ dersom breens masse er bitt mindre. Gjennom de punkter på breen hvor nettobaansen er nu kan trekkes en såkat ikevektsinje. Bearbeiding av måingene. Meget av utregningsarbeidet er tidkrevende når det ska gjcj>res for hånd. En prcj>ver derfor å a den maskinee bearbeiding overta panimetreringsarbeidet i stcj>rst muig grad. Et dataprogram utarbeidet av,siviingenicj>r P.Soberg er tipasset NVE's dataanegg. Dette programmet vi panimetrere kartene over vinter- og sommerbaansen etterat disse er ferdig tegnet og beregne de tihcj>rende verdier. Programmet og dets anvendese presenteres nærmere på s. 9. Eers kan nevnes at Hestugubreen iår er beregnet og presentert på et nytt kart, utarbeidet etter fyfotografier fra Meteoroogiske og hydroogiske observasjoner og beregninger Disse er stort sett foretatt etter samme mcj>nster som forrige år ved at måinger av stråingsbaansen på den maritime Åfotbreen og den mer kontinentae Austre Memurubre i Jotunheimen er fortsatt. Måingene er ment å skue danne basis for en beregning av de forskjeige meteoroogiske faktorers innfytese på smeteprosessen, både som et gjennomsnitt for hee sommeren og i kortere perioder med forskjeige værforhod. Beregninger og presentasjon av materiaet er utfcj>rt av cand. rea. S. Messe og finnes på s. 72 i denne rapport. Eers er registreringer av skydekket, vindretning og styrke, ufttemperaturen og nedbcj>r foretatt etter omtrent det samme mcj>nster som tidigere år (se Pytte, 1970). Erfaringene fra den dårige sommeren 1970 viste at sevregistrerende instrumenter ett kan komme ti å fungere dårig når de ikke ettersees dagig. Sommeren 1971 vagte en derfor å utvide bemanningen sik at ae meteoroogiske stasjoner var under kontinuerig ettersyn.

11 9 Nytt av året er måinger av sn<t>ens frie vanninnhod. Dette be utf<t>rt på Austre Memurubre og Vesedasbreen deer av sommeren ved den såkate ka iometrimetoden. Å rets måinger må ansees mer som et fors<t>k på å finne fram ti en brukbar arbeidsmetodikk som gir påiteige data. Resutatene vi ikke bi presentert i årets rapport. Måingene har interesse ved beregninger av varmebaansen og ved en n<t>yaktigere registrering av sn<t>ens tetthet. Også for avrenningsstudiene kan mengden av fritt vann i sn<t>dekket vise seg å være en fruktbar parameter. Av<t>pet fra ende av de unders<t>kte breene registreres ved imnigrafer. D<t>gnav<t>pet er beregnet og satt inn i observasjonsdiagrammene sammen med de ti h<t>rende meteoroogiske observasjoner. Korreasjonsberegninger meom de meteoroogiske faktorer og avrenningen fra breen er ikke utf<t>rt iår da resutatene i fjorårets rapport fore<t>pig må ansees som endeige. Anaysene vi bi tatt opp igjen når nye resutater foreigger. Ae observasjonsdiagrammer er også iår tegnet maskinet med kurvepotteren på NVE's dataanegg. Programmet som utfører pottingen er utarbeidet av statshydroog J.Andersen og metoden er arbeidssparende sev om ende ettertegning a tid vi være n<t>dvendig for pubikasjonsøyemed. Numerisk beregning av massebaansen Da arbeidet med å panimetrere kartene for vinter- og sommerbaansen kan være reativt omfattende, har man forsøkt å få utført dette automatisk be massebaansen beregnet av AS BYGGEDATA, jfr. Pytte (1970). Programsystemet som be anvendt, var meget komp i sert. Kjøretiden og omkostningene var av en s ik st<t>rresesorden at disse beregningene be oppgitt. Ønsket om å få et enkere program,. som kan kjøres på NVE's CDC-3200 maskin, har derfor f<t>rt ti utprøvning av to nye datarutiner i Brekontorets regi. Begge programmene baseres på at et aksekors egges inn på arbeidskartet over breen. Koordinatene ti punkter angs brekonturen aveses og punches på datakort. Begge programmene beregner massebaansen for et høydeinterva om gangen og summerer opp resutatene ti sutt. Det ene programmet, SNVL, er skrevet av M. H. Diskin. Programmet utfører beregning av massebaansen på grunnag av punktverdier av vannverdien. Om hvert punkt egges så inn et Thiessen-poygon. Areaet ti de deene av poygonene som igger innenfor det betraktete

12 10 Fig. 3 Pottekart over fordeingen av vinterbaansen på Vesedasbreen Pottingen er utført aven datamaskin. Sammenikn med fig. 12 Map showing distribution of winter baanee on Veseda1sbreen 1971, drawn by a compute r. Compare the draftsman' s map in Fig. 12. høydeintervaet, bir bestemt. Devoumene framkommer ved mutipikasjon av deareaene med punktenes vannverdier. En nærmere beskrivese er gitt i Diskin (1970). Det andre programmet, BALANSE, er skrevet av siv.ing. P.C.Soberg, EDB-KonsuentAS. Programmet forutsetter at nunatakkens omriss, kotene og isoinjene også er digitaisert. Areaet ti hvert deområde som avgrenses av isoinjene innenfor hvert høydeinterva bir bestemt ved numerisk integrasjon. Baansetaene framkommer ved at deareaet mutipiseres med midere vannverdi ti de to avgrensende isoinjene. De to programmene arbeider prinsipiet på to forskjeige måter. Sammenikner man de to agoritmene for areaberegningen vi man finne at SNVL's agoritme er beheftet med en viss regneunøyaktighet som ikke finnes i BALANSE. Denne unøyaktigheten kan reduseres vesentig, men da økningen i kjøretiden er proporsjona med kvadratet av forbedringsgraden, vi man i praksis måtte operere med en viss feimargin. Av større betydning for suttresutatet i begge programmene er digita iseringsmåten. Er punkttettheten iten angs sterkt krumme konturer, vi man få en under-eer overestimering av areaet avhengig av om krumningen er konveks eer konkav. Betrakter man beregningsresutatene for enkete høydeintervaer vi man finne fei av størresesorden 6% for BALANSE og 10% for SNVL. Da fei som sky des digitaiseringen av kotene, systematisk vi oppheve hverandre på breen, bir avviket meom panimetrert og beregnet nettobaanse vesentig mindre, for BALANSE 1% og for SNVL 5%. Disse resutatene må begge sies å være meget tifredsstiende sett i forhod ti de usikkerhetsgrenser Pytte (1970) angir.

13 11 SNVL er et ite program som ett får pass i core i NVE ' s datamaskin. Den vesent ige uempen ved dette programmet er kjøretiden. For en fustendig beregning av vinterbaansen på Åfotbreen var kjøretiden ca. 30 min. BALANSE derimot er meget hurtig. På 15 minutters kjøretid vi man kunne få behandet ae breene i Sør-Norge. Programmet er imidertid meget passkrevende, i dets nåværende form har man måttet uteate to sekundære subrutiner. Det er videre ett å foreta digitaiseringer av isoinjene som strider mot programmets forutsetninger. For å unngå sike digitaiseringsfei har.road ved Brekontoret utarbeidet en potterutine, BAL PLOT, som potter breenes omriss, koter, nunatakker og evt. isoinjer, sik at feiene kan påvises visuet. Fig. 3 viser en potting av vinterbaansen på Vesedasbreen det fortsatte arbeidet vi man anvende program BALANSE og BALPLOT som nå er innagt i VH's programbibiotek under navnene VHBB3 og VHBB2. Åfotbreen Materia husho dni ngen Vinterbaanse. Breen be besøkt 15. desember, 18. februar og mars. Snømengden økte forhodsvis jevnt utover vinteren, i desember var det kommet meom 2,5 og 3 meter og i februar å snødypet ved stakene på fra 5,5 ti 7 meter. Sev om 15 staker be funnet og skiøtt i desember, var ae forsvunnet i februar. Hovedmåingene be utført så tidig som mars fordi en fryktet at store snømengder vi e vanskeiggjøre arbeidet seinere på våren. 195 sonderinger be tatt jevnt fordet over hee brefaten, fig. 4, og snødypet å meom 5 og 8 meter. Den markerte sommeroverfaten fra 1970 gjorde at sonderingsarbeidet be ettere å..,tføre enn ventet. Ut fra temperaturobservasjoner i Førde er det beregnet at nedbøren akkumuerte som snø på deer av breen fram ti 21. mai, med avbrudd for perioden 4. ti 12. mai. Ved å bruke det tidigere beregnete forhodsta meom nedbøren måt i Svegen og nedbøren i brefetet (Tvede, 1971) kan en beregne tieggsakkumuasjonen på breen. Dette er gjort fra 19.mars ti 21.mai for 3 forskjeige høydenivåer. Verdiene varierer fra ca. 80 cm nederst ti 95 cm på toppen av breen. Totat er da vinterbaansen beregnet ti 20, m 3 eer 4,29 meter spesifikt fordet 2 (135 s km ).

14 12 Part of ÅLFOTBREEN Position of stakes, pits and sounding profie's Part of ÅLFOTBREEN 1971 Winter baanee in cm of water equ ivaent o stake pi _ sounding profi Bi ii Fig. 4 Beiggenheten av staker, sjakter o g sonderinger på Åfotbreen J 971. The ocation of stake s, Rits and soundings on Åfotbreen Fig. 5 Kart over vinterbaansen Map showing the winter baanee Sommerbaansen. Da stakene be avest 2. juni, var smetingen kommet godt igang. En fant fra ti 65 cm sncp akkumuert over pater utagt ved stakene i mars. Utover sommeren be stakene kontroert forhodsvis hyppig og siste gang 5. september. Ae fjorårets staker dukket etterhvert fram med unntak av de hcpyestiggende, nr. 39, 47, 48 og 49. Sommeren var reativt kjcp ig med hyppige sncpfa. Viktig for abasjonshastigheten er det også at disse sncpfaene kom med jevne meomrom gjennom hee sommeren. Abedoen hodt seg av den grunn forhodsvis hcpy, hviket medfcprte stor stråingsrefeksjon og fcpgeig mindre abasjon. Se forcpvrig kapiteet om varmebaansen for en mer inngående beskrivese av abasjonsforhodene på Åfotbreen sommeren Sncpfaene be måt såpass ncpyaktig at et kart over den totae sommerakkumuasjonen kan utarbeides, se fig. 6 og middetaet for hee breen beregnes. Fordeingen er meget jevn og i at vesentig avhengig av hcpyden. Sommersncpfaene fordeer seg atså mer regemessig enn vintersncpen fordi vinddriften hindres om sommeren. Totat becpp sommerakkumuasjonen seg ti 0, m 3 eer 19,6 cm vann jevnt fordet. Ende abasjon forekom også etter 5.september sik at totaabasjonen er beregnet ut fra må-

15 13 Part of ÅLFOTBREEN 1971 Distribution of summer accumuation in cm of water equivaent. ~~~~~ ~~=~~ ES] ;-5 10 Fig. 6 Fordeingen av summert sommerakkumuasjon på Åfotbreen i øpet av sommeren FordeingsmØnsteret baseres på måinger ved stakene. Distribution of tota summe r accumuation on Åfotbreen. summe r m i, 5, Åfotbreen km' L_. J gac1c r Mei --t h:=,------t JOO :.OO *iBi" * 'c------"t'- 900 o - 6 -s s m water equivaent 10'm water ba\ance Fig. 7 Variasjonene med hoyden over havet av vinter-, sommer- og nettobaanse, samt breens areafordeing og areaverdier av netto- baansen i hvert 50 m hoydeinterva. Winter, summer and net baances in reation to eevation. Gaeier area and area vaue s of net baanee for every 50 m height interva are iustrated. finger 24. november. Sommerbaansen beøp seg ti 16,0. 106m3, jevnt fordet 3,35 m eer km 2.

16 14 Nettobaanse. Åfotbreen hadde i 1971 positiv nettobaanse og 4, m 3 vann be hodt tibake på breen tisvarende 0,94 m vann (30 s km 2 ). Likevektsinjen å 1140 m o.h. Breis var ved sommersesongens s utt syn i g bare i et området rundt og nedenfor st. 24. Meteoroogiske og hydroogiske observasjoner Ae meteoroogiske observasjoner fra 1971 er framstit visuet på fig. 8. Her ska som suppement gis ende resutater av mer kvantitativ art. Sky- og vindforhod. Observasjonene kom igang 2. juni og be avsuttet 4. september, tota t anta observasjonsd<t>gn er 95. Het kart var det bare 5 dager, havskyet eer karere 20 dager mens det var het overskyet 31 dager. Midere skydekke i juni var 6,9, i jui 7,6 og i august 7,2. Middetaet for hee perioden be 7,3. Vindstyrken var i midde 6,9 ms - det samme som for sommeren Juni hadde 3,5 ms, jui 7,6 ms og august 7,5 ms. St<t>rste vindhastighet 15,6 ms be måt 24.august mens aveste verdi, ms forekom både 3. og 29. juni. 8 dager be det måt vind av kuing styrke, st<t>rre enn 10,8 ms. Temperaturforhod. Midde temperaturen for hee observasjonsperioden be 5, 8 0 C. August be den varmeste måned med middeverdien 6,6 0 C, jui hadde 5, 2 0 C og juni 4, 5 0 C. ngen dager hadde negative d<t>gnmider, aveste verdi O, ~C forekom 15. juni mens h<t>yeste d<t>gnmiddetemperatur, 13,OoC, be måt 30.jui. Utpreget kade perioder hadde en fra juni og fra jui. Det var særig disse dagene nedb<t>ren kom som sn<t> i området. Sommeren 1971 var generet sett karakterisert ved en regemessig veksing meom kade og varme perioder, hviket tydeig kan eses ut av fig. 8. Fenomenet var enda tydeigere på Nigardsbreen, fig. 23, og Memurubreen, fig. 36, hvor brevind ikke påvirker termografen nevneverdig, sik tifeet er på Åfotbreen. Temperaturgradienten meom observasjonsstedet (905 mo. h.) og F<t>rde er som van ig beregnet og verdiene for h.h.v. juni, jui og august be 0,94,0,77 og O, 81 0 C100 m. Middeverdien fra 2. juni ti 4.september var O, 83 0 C100 m. Nedb<t>rsforhod. Som foregående sommer be nedb<t>ren også i 1971 bare måt i 9 punkter på eer ike ved breen. pkt. 1 (observasjonshytta) og pkt. 8 var det montert puviografer som kontinuerig registrerte nedb<t>rsintensiteten. Ved observasjonshytta be nedb<t>ren måt både i en normamåer, en puviograf og en pwiusmåer. Som vanig er verdiene fra normamåeren

17 15 ÅLFOTBREEN 1971 DALY MEAN CLOUDNESS JOO 50 o S. JO. 5. o DALY MEAN WND UELOCJTY S. ~ - -j JO. 5. o ÆL 3D. 20. DALY PRECPTATON E r t - ~_~ i-l_ -, D. + o D J~ DALY MEAN UAPOR PRE55URE - -:---r-~- ' f----- o 0,6 0,4 0,2 0,0 ~E DAL Y DSCHARGE ~;: ---.L. no o ~ JULY O AUGUST Fig. 8 Resutatene av de dagige meteoroogiske observasjonene ved o bserva sjonshytta. The resuts of the daiy meteoroogica and hydroogica observations at Åfotbreen.

18 16 Part of ÅLFOTBREEN Precipitation measurements 1971 mm Beiggenheten av nedbbrmåere og de måte nedbbrhbyder i 5 perioder i bpet av sommeren. The ocation of precipitation gauges and the observed precipitation in 5 periods during the summer. ÅLFOTBREEN 1971 Høyde Area Vinterbaanse Sommerbaanse Nettobaanse inte r va! S B b b B b B s : 3 \~s km 2 2 n m O.h. km m 10 6;3 106:n3 m skm m s km ti O O O O O O O O O O presentert i observasjonsdiagrammet. De tre måerne viser, også som vanig, store interne forskjeer fordi puviusen oppfanger mer nedb<>r enn puviografen som igjen fanger itt mer enn normamåeren. En forkaring på dette forhodet kan en sannsynigvis oppnå ved å anaysere måernes eksposisjon mot vindretning og hastighet. En sik anayse vi bi fors<>kt gjennomf<>rt i neste års rapport.

19 17 Totat fat det i juni 87 mm, i jui 163 mm, i august 199 mm og fra 2. juni ti og med 4.september 538 mm nedb~r. Under de ki~ige periodene i juni og jui fat det ende sn~ og sudd også ved observasjonshytta. p uviografen ved pkt. 8 (1325 mo. h.) fa t store deer av nedb~ren i fast form og måingene herfra be derfor mindre påiteige denne sommeren. Nedb~rsmåerne på breen be t~mt forhodsvis regemessig, men de mange dager med sn~fa gi~r at påiteige nedb~rsobservasjoner bare forekommer i 5 perioder. Av disse kan igjen 3 ansees som sn~frie. Nedb~rsfordeingen i de 5 periodene er framstit visuet på fig. 9 mens de 3 gode periodene er behandet mer kvantitativt sik at gjennomsnittig nedb~r i hee dreneringsområdet kan beregnes. For å finne nedb~rsmengden pr. fateenhet i det brefrie området, er samme framgangsmåte som beskrevet i forrige års rapport brukt. tabeform er satt opp en sammenikning med nedb~rsverdier måt på stasjonene Svegen (P ), s Davik (P O), Å foten (PÅ) og middenedb~ren ved disse 3 stasjonen (P ). De 3 aktuee periodene for 1971 er behandet separat ved siden aven tabe som viser koeffisientene for ae anayserte nedb~rsperioder fra 1965 ti Det kan bemerkes at koeffisientvariasjonene fra periode ti periode og fra år ti år muigens kan forkares bedre dersom en foretar en oppdeing på grunnag av forskjeige værsituasjoner. P P' P Periode P Ps P P D P po A - P ~ D mm mm mm mm PÅ mm P' i! ( ) i! (2) O 1.7 i (3) Sum O S J Nedborskoeffisienter P P P Periode ~~ Ps P D PÅ p' O O S Z 5

20 18 Luftfuktighet. Sommeren 1971 var det bare 5 døgn hvor vanndamptrykket var avere enn 6, mb. 4 av disse forekom i den kade perioden fra 8. ti 20. juni. De resterende 90 dager var uften derimot så mettet med vanndamp at noen subimasjon fra en smetende snøfate ikke kunne foregå. Ti svarende var det samtidig store muigheter for kondensasjon på breen. Se forøvrig S. Messes artikke, s. 72, som mer inngående behander disse og besektede probemstiinger. Midere vanndamptrykk for juni ju i og august be 7,2 mb, 8, O mb, 8, mb og for hee måeperioden 7,8 mb. Avrenning. Limnigrafen i Breeva \:VM 1775) fungerte bra fra 26. juni ut observasjonssesongen med unntak for et avbrudd 4 dager i jui. Dagig avøp er pottet inn i observasjonsdiagrammet fig. 8. Tota avrenning for 67 observasjonsdøgn be 22, m 3 hviket gjennomsnittig gav 6 3 0,234' 10 m pr.døgn. Fogefonni nnedning Massebaansemåinger på Fogefonni be utført av Brekontoret 6 år i perioden Det undersøkte området som måer 19,8 km 2, omfattet Søndre Fogefonnis nordre de, se f.eks. Pytte 1969, s. 18. Området dekket både øst- og vestvendte breområder. Som et edd i en genere undersøkese av hee Fogefonnis gasio-kimatiske forhod, utførte Arve Tvede i baanseårene og massebaansemåinger av Midtre Fogefonni og Bomsterskardbreen, se fig. 1. Undersøke sene dannet noe av grunnaget for en hovedfagsoppgave i geografi ved Universitetet i Oso (Tvede 1972). Midtre Fogefonni er en iten, sevstendig patåbre som totat omfatter 12.6 km 2 massebaansemåingene er det kuttet ut noen områder i nord- og sørenden av breen som ikke er deer av seve patåformen. Det undersøkte området b ir da 8,8 km 2 stort og er sammensatt aven nordvestig, en nordøstig, en østiig og en sørig utøper, se fig. 54. Midtre Fogefonni spenner over et høyde interva 1\ fra 1580 ned ti 1100 mo. h. Bomsterskardbreen omfatter et 45, 7 km 2 stort dreneringsområde på sørsiden av Søndre Fogefonni. Breutøperen er sammensatt av to bretunger hvor hovedtunga går ned i Bådaen og drenerer ti Bådasvassdraget. Den andre bretunga ender i Bomsterskardvatn (1030 m o.h.)

21 i 19 Fig. a Bomste rskardbreen fotografe rt 10. september Fotoretningen er mot nord. Bomsterskardbreen and Southern part of the F ogefonni ice - cap, September a, The gader surface is smooth and suitab1e for fie1d work. og drenerer naturig ti Sandviksvassdraget, men fra desember 1970 er aveppet kunstig overfeprt ti Bådasvassdraget. Bomsterskardbreen som er Fogefonnis steprste breutepper, har et topppunkt på 1640 mo. h. og strekker seg ned ti 820 meter. Brefaten er overat meget jevn, se fig. 10, og heer gjennomsnittig ~ mot sepr. Resutater. baanseåret be vinterbaansemåingene foretatt i feprste havde av apri. På Bomsterskardbreen be det tatt 160 sonderinger. Fordeingsmepnsteret viser et jevnt stigende snepdyp opp ti 1550 mo. h., men med en ubetydeig senkning herfra mot toppunktet. Snepmengder rundt 7 meter var vanig på de hepyeste partiene. Abasjonen be måt på 10 staker som ae be avest og kontroert 5 ganger ieppet av sommeren og siste gang 18. september. Spesifike verdier for vinterbaansen på Bomsterskardbreen be 2,85 meter, for sommerbaansen 1,87 og fepgeig viste nettobaansen et overskudd på 0,98 meter (31 s km 2). Likevektsinjen å 1240 m o.h. På Midtre Fogefonni be det tatt 460 sonderinger av sn<{>dypet. Fordeingsmepnsteret er på denne breen meget uregemessig (fig. 55) og sterkt betinget av eksposisjonen mot vindretningen. Sommerbaansen be må t på 14 staker, jevnt fordet over brefaten. Vinterbaansen på Midtre Fogefonni er spesifikt beregnet ti 2,33 m. Sommerbaansen be

22 20 1,96 m og fq,geig kom breen ut med et overskudd på 0,37 meter som igjen tisvarer 121s km 2. Ae desektorene på Midtre Fogefonni hadde overskudd i baanseregnskapet, stq,rst var dette på nordq,stsiden med 0,65 m og minst på sq,rsiden med O, 14 meter. Likevektsinjen å gjennomsnittig 1285 m o.h., men varierte fra 1180 meter på nordq,stsiden ti 1385 meter på sq,rsiden. Diskusjon Massebaansemåingene på Fogefonni be utfq,rt for å kunne kvantifisere hvike kimafaktorer som forårsaker regionae variasjoner i ikevektsinjens hq,yde angs dette breområdet. Ved å overfq,re den temporære snq,grensen på en gitt dato (O.august 1959) fra fybider ti et kart over breen, v i ser det seg nem i g at hq,yden av denne temporære snq,grensen steg fra ca mo. h. i området ved Bomsterskardbreen ti over 1500 meter på Midtre Fogefonni og områdene rundt denne breen. Hevingen av snq,grensen fra sq,r mot nord kunne tenkes å ha årsak i en av fq,gende faktorer: a) q,kende vinternedbq,r i sq,rige deer, b) minkende sommerbaanse mot sq,r eer c) en kombinasjon av a og b. Massebaanseresutatene viste for året 1971 at ved å sammenikne ike hif>ydeintervaer ( m o.h.) kunne en skie ut aternativ c som den forkarende årsak. Sommerbaansen var i dette hq,ydeintervaet 8% avere på Bomsterskardbreen enn på Midtre Fogefonni, mens vinterbaansen var hee 26% stif>rre på Bomsterskardbreen. Økende nedbif>r på Sif>rsiden av Fogefonni betyr atså 3 ganger så mye som minkende abasjon. At abasjonen avtar mot sq,r er også, ihvertfa devis, en funksjon av den q,kende nedbq,ren. Mengden av nedbq,r som faer som sommersnq" vi tita med q,kende totanedbq,r. Dette vises tydigst ved at forskjeen i abasjonsverdier er stq,rst i de hq,yeste nivåene hvor en har hyppige snq,fa om sommeren. intervaet m o.h. er f.eks. forskjeen hee 22% meom Bomsterskardbreen og Midtre Fogefonni. Hviken bremsende innvirkning sommerakkumuasjon har på abasjonshastigheten kan forq,vrig eses ut av fig.14 Resutater av massebaansemåingene på Fogefonni sammeniknes med tisvarende verdier for andre breer på s. 63 og fig, 50 Ves eda sbreen Materiahushodningen Vi nterbaanse. På Vesedasbreen be stakene skjq,tt 6.januar. 9 staker be da funnet og snif>dypet ved disse å meom 1,5 og 3 meter. Hovedmåingene foregikk apri og 5 av

23 21 VESLEDALSBREEN 1971 Position af stakes J pits and sounding profies VESLEDALSBREEN 1971 Winter baanee in cm of water equivaent o stake pit - sounding profie [J ~_---,O,~5 ~j ><m '\S (m Fig. Beiggenheten av staker, sjakter og sondering sprofi1er. Fig, 12 Kart som vi ser vinterbaansen The ocation of stakes, pits and sounding profie s. Map showing the winter ba1ance orginastakene var fremdees synige. 147 sonderinger be tatt angs et representativt mønster, fig. 11 og arbeidsforhodene viste seg å være meget gode over hee brefaten. Snødypet varierte meom 2,5 og 6 meter. FordeingsmØnsteret, fig. 12, avvek heer ikke fra tidigere års resutater. En kan muigens stusse over det markerte avbåste partiet ike under Strynekåpa. Dette iustrerer et tifee hvor en rent intuitivt kunne vente motsatte forhod - nemig en oka ~nøoppsaming i e av fjeryggen. Het oka1e vindforhod vi muigens kunne forkare dette fenomenet. Vi nterbaansen er på grunnag av må i ngene i s utten av apri beregnet ti 9, m 3 vann hviket tisvarer et ag 2,21 m tykt (70 s km 2 ). Sommerbaanse. Første stakeavesing i sommersesongen be tatt 10. juni. Utover sommeren be stakene forhodsvis hyppig avest og kontroert. Ae fjorårets staker med unntak av nr. 80, smetet etterhvert fram. Fra 24. juni ti. september var en observatør også stasjonert på Øvre hytte. En av observatørens arbeidsoppgaver var å utføre en dagig avesning av stake nr. 116, 110 og 115. Kumuativ endring ved nr. 110 er vist grafisk i fig. 14 og kurven iustrerer godt abasjonsforhodene sommeren 1971, ikke bare på Vesedasbreen, men også ti en viss grad på ae Sør-Norges breområder. Utpreget kade perioder ga sommerakkumuasjon og sinket dermed

24 22 VESLEDALSBREEN 1971 Høyde Area Vinterbaanse Sommerbaanse Nettobaanse interva S B b B b B b w s 2 106;;:3 2 3 s n n m o.h. km 1 s 10 6 m s km m 3 2 rn km!t rn skm o O O 41 O. 671:i O : O O B - o. O - o O o o O VESLEDALSBREEN 1971 mas t r m WQ ter equivaent ) O.B 1.2 1, m 3 water baane!!' Fig. 13 Variasjonene med høyden over havet av vinter-, sommer- og netto - baansen, samt breens areafordeing o g area ve rdie r av netto-baansen i hvert 50 m høyde inte rva. The reation to the eevation of winter, the are a distribution of the gacie rand in every 50 m height interva. summe rand net baanee s, area vaues of net baanee

25 23 VESLEDALSBREEN 1971 CUMULATV MASS VARATON 1560mo.5.1. o ~~r _ ~ ~ r---r ~ ~ ~- -200r---~ _ _ ~--~~--~-- cm Snow 15 J U LY AUGUST 31 Fig. 14 Kumuativ masseforandring ved st. 110, sommeren Verdiene regnes i cm. snøhøyde. Baanee rate on Ve sedasbreen, summer abasjonshastigheten betydeig. F.eks. var det ingen nettoabasjon i tidsrommet fra 11. ti 27. jui. Også fcpr 24.juni var det en periode med sncpfa som ikke oppfanges av fig. 14. Det er for Vesedasbreen ikke muig å konstruere et kart over tota sommerakkumuasjon ik for Åfotbreen, men ved de dagige stakene ca m o.h. kom det fra 1O.juni ti 31.august tisammen 150 cm sncp, ti svarende ca. 50 cm nedbcpr. Sommerbaansen becpp seg totat ti 7, m 3 eer 1,80 cm (571s km 2 ) spesifikt fordet. Nettobaanse. Denne be i 1971 positiv sik at breen cpket sin masse med 1, m 3. Jevnt fordet bir dette et vannag på 0,41 m, sik at vassdraget nedenfor er bitt unndratt 131s km 2 fra hee breområdet. Likevektsinjen å 1375 m o.h. Eers vi baanseresutatene kunne eses ut fra tabeene s. 22 og fig. 13 Meteoroogiske og hydroogiske observasjoner På nedre hytte kom observasjonene igang 3. juni og strakk seg ti. september - ia t 90 observasjonsdcpgn. Den 23. juni be som nevnt, en observatcpr stasjonert på cpvre hytte. Hans ve-

26 ~- ~_.. 24 sentigste oppgave var å avese og etterse de meteoroogiske instrumentene her. Erfaringene fra 1970 viste som nevnt i fjorårets rapport, at måingene kan bi av tvisom kvaitet når ikke instrumentene får stadig tisyn. Et utvag av de meteoroogiske observasjonene er framstit i fig. 15. Sky- og vindforhod. Midere skydekke på nedre hytte be 6,8 (90 observasjonsd«t>gn) og 7,4 på «t>vre hytte (70 observasjonsd«t>gn). På nedre hytte hadde juni midere skydekke ik 6,2, jui 7,5 og august 6,6. Het kart var det 5 dager, havskyet eer bedre 29 dager mens 28 dager be notert som het overskyet. På «t>vre hytte å skyprosenten hee tiden noe h«t>yere, men her vi hyppig tåkedannese innvirke på taene. Vindstyrken be bare registrert på «t>vre hytte og observasjonene strakk seg derfor fra 23. juni ti.september. Middevindstyrken for denne perioden be 6, ms med d«t>gnmaksimum, 16,9 ms,26.august. Laveste verdi, 1,2 ms, be måt 23.juni. Jui hadde i midde 5,6 ms og august 6,8 ms..september be det notert 31 ms k. O, en verdi som igger nær grensen meom sterk storm og orkan. På «t>vre hytte hadde en også montert et såka t kontaktanemometer av F uess fabrikat. nstrumentet er sevregistrerende og vi for hver 1000 m vindveg avtegne en strek på en roterende skrivetromme. En kan på denne måten få en kontinuerig registrering av vindstyrken. Temperaturforhod. Temperaturobservasjonene fra Oppstryn, nedre hytte og «t>vre hytte på Vesedasbreen er pottet sammen i fig. 15. På nedre hytte be middetemperaturen for juni, jui, august og hee perioden h.h.v. 3,OoC, 5,5 0 C, 6,2 0 C og 5, 10C. Laveste d«t>gnmidde, -O,3 0 C be må t 14. juni, dette er også eneste døgn med negative verdier. H«t>yeste temperatur 10,oC, forekom 26.august. På Øvre hytte be middetemperaturen for jui og august 2,9 0 C og 2,8 C og for hee perioden fra 23. juni ti.september 2, SOC. Her var aveste døgnmidde -,9 0 C (16.jui) og h«t>yeste 10,3 0 C (4.jui). Hee S dager be det måt negativ middetemperatur på «t>vre hytte sommeren Som tidigere år er det nedenfor satt opp en tabe over temperaturgradientene meom stasjonen Oppstryn og måerne ved Vesedasbreen. Temperaturgradienter (oe100 m) 3 ~30. juni Jui August Hee måeperioden (se teksten)..- Oppstrynnedre hytte , Oppstrynøvre hytte O 79 0,79 O. 79 øvrenedre hytte O 72 O,7Z ~--~.._._~

27 25 VESLEDALSBREEN 1971,00 t DAL V 1EAN CLOUDNE55, ower hut sa o o r DALY MEAN TE1PERATURE ' t i -- \ _ '" ~_" Oppstryn -1 \,j _ j -, f" \ i\. - f\,,," ~."; --i - J~:' '~ \j(, ~ \~,. ~v-'v _\~. -,;;f'q1;, t- v, \ ~~ "......, '.'" V\---+ i- --+ j ~ o f' \ DA L Y MEAN W ND JELOC!TY, upper h ut AD L L ~ DALY PRECPTATON, ower hut +- --, i. f- L -t "- 10. O JO. 6, 5. t DALY J MEAN JAPOR PRE55URE,upper hut O o :Le) 0.00 G 15 Fig, 15 Resutatene av de dagige meteoroogiske observasjoner fra Øvre og nedre hytte, samt beregnet døgnavøp ved imnigrafen ved utøpet av Vesedasvatn, The daiy meteoroogica observations at the upper and ower hut, and computed daiy discharge at the outet of Vesedasvatn.

28 26 Nedb<pr. Nedb~ren be må t både på nedre og ~vre hytte, men i observasjonsdiagrammet er bare verdiene fra nedre hytte vist. Totat fat det i hee observasjonsperioden 366 mm på nedre hytte. Av dette kom 112 mm i juni, 143 mm i jui og 101 mm i august. St~rst d~gnverdi, 49 mm, kom 28.juni i forbindese med et kaduftframst~t. På ~vre hytte fat deer av denne nedb~ren som sn~. Sammeniknes nedb~ren på de tre stasjonene i området i perioden fra 23. juni ti.september, finner en at det be måt 326 mm på ~vre hytte, 319 mm på nedre hytte og 186 mm i Oppstryn. Det er atså bare en ubetydeig forskje meom stasjonene ved breen mens nedb~ren må t i dabunnen viser vesentig avere verdier. Forhodet nedre hytteoppstryn b i r 1,72 og ~vre hytteoppstryn, 75. Faktorene i gger ri me i g nær verdi ene som er funnet tidigere sommere. Luftfuktighet. Hygrografen var som tidigere år montert på ~vre hytte, og fungerte tifredsstiende. Av diagrammet, fig.15 vi en se at vanndamptrykket i ange perioder var avere enn 6, 1 mb hviket skue tyde på at subimasjon fra brefaten kunne ha forekommet. En sammenikning med temperaturkurvene vi derimot vise at disse periodene sammenfaer med perioder hvor også ufttemperaturen var negativ. Metningstrykket b ir da avere enn 6, 1 mb. Ved -,SoC vi f.eks. subimasjon ikke kunne foregå hvis vanndamptrykket er st~rre enn 5,4 mb. Av iat 33 dager med vanndamptrykk på 6, mb eer avere var det bare 14 dager som hadde positiv d~gnmiddetemperatur. Sammeniknet med Åfotbreen er det ikeve grunn ti å hevde at uftfuktigheten synker noe fra denne breen ti Vesedasbreen. Midere vanndamptrykk for jui, august og hee perioden be h. h.v. 6,7 mb, 6,4 mb og 6,6 mb. Avrenning. Observasjonsdiagrammet viser av~pet fra VM 1656, Vesedasvatn. Den sykiske temperaturgangen en oppevet sommeren 1971, gjenspeier seg også tydeig i vannf~ringen som i de kadeste periodene be meget av. Totat av~p fra 3. juni ti. september var 11, m 3 eer gjennomsnittig 0, m 3 pr. d~gn. T unsbergda sbreen Materiahushodningen Vinterbaanse. Breen be ikke bes~kt i1~pet av vinteren Fra 23. ti 26.apri be 8 staker smeteboret ca. S meter ned i isen på bretunga. Arbeidet be utf~rt i vintersesongen for å ette transporten med det tunge boreutstyret rundt i området. Samtidig be vinterbaansen

29 27 TUNSBERGDALSBREEN 1971 Position of stakes, pits and sounding profies "< 11100"-.. ØOO"~- ' Fig. 16 Beiggenheten av staker, sjakter og sonderingsprofier. The ocation of stakes, pits and sounding profies. ' o sta ke pi _sounding profie måt på de avere deer av breen, under 1200 m o.h. Sn<t>dypet varierte her fra 2 meter nederst ti itt over 4 meter 9'J"erst på tunga. På brepatået be måingene utf<t>rt 14. mai. Sonderings forhodene viste seg å være vanskeige på de aer <t>verste deer av patået og da sn<t>dypet var 7 meter kunne ikke noe påiteig fordeingskart tegnes direkte ut fra sonderingene. En vagte derfor å konstruere et kart over den reative fordeing av vinterbaansen for ae årene fra måingene startet i 1966 ti og med 1970, se fig. 18. Et sikt kart er utarbeidet for Nigardsbreen tidigere og be presentert i fjorårets rapport (T vede 1971, s. 34). Metodi kken ved utarbeide sen er beskrevet samme sted og denne prosedyre be fugt også for Tunsbergdasbreens vedkommende. Arbeidet var ettere å utf<t>re på Tunsbergdasbreen fordi sn<t>en her fordeer seg jevnere enn på Nigardsbreen og ia t vesentig bare endres med h<t>yden. Området på Austerdasfjeet er ikke tatt med da måingene her f<t>rst kom igang i Ved å kombinere påiteige sonderinger med kartet over gjennomsnittig vinterbaanse , er vinterbaansekartet for 1971 konstruert, fig. 17. Vinterbaansen er beregnet ti 116, m 3, spesifikt brdet 2,36 meter (751s km 2 ).

30 28 TUNSBERGDALSBREEN 1971 Winter baanee in cm of water equivaent TUNSBERGDALSBREEN Mean winter ba anee distrbuton e.pressed in pereent of average winter baane, by,) for the whoe gae,r '--_-'-_--- "m '50-'60 '40-'50 b '00-'50 irr ' :;:$ !J! !!!Ø! ' R r::::: Ld 90-' '00 '3D-HO '20-' Fig. 17 Kart over vinterbaansen på Tunsbergdasbreen Map showing the winter baance on Tunsbergdasbreen Fig. 18 Den gjennomsnittige fordeing av vinterbaansen fra 1966 ti1970 uttrykt i prosent av den midere spesifike vinterbaanse (b w ) for hee breen. Mean winter baanee distribution , expressed in percent of average spesific winter baanee (b w ) for the who1e gaeier.

31 29 TUNSBERGDALSBREEN 1971 H0yde interva mo. h Area Vinterbaanse Sommerbaanse \' et to ba ans e S B b B b B b n 2 n s km 10 6 m 3 2 T m m sknn km 2 106~3 ~s km :n 3 s O O O d8 8. O i " O O. 18 o TUNSBERGDALSBREEN 1971 mo S.t ~~~~--+~~---<+--B +-1 ~:: ~\~X:~)~~J~!;;-,' Lf~~<~~"'--~~~~~ ',r--~ 1000, 800 t----rr'r :-~2km2 600 L J Q\Qc.r ::req ~ ~ e O O m water equvctent 20 10~m]wat.r baonee Fig. 19 Variasjonene av vinter-, sommer- og netto-baanse med høyden over havet, breens areafordeing og areaverdier av netto-baansen i hve rt 50 m høydeinte rva. Winter, summer and net baances in reation to eevation. Gacier area and area vaues of net baanee for every 50 m height interva are iustrated.

32 30 Sommerbaanse. Abasjonsforhodene sommeren 1971 er beskrevet under kapi teet for Nigardsbreen og iknende tistander har også bestemt smeteforøpet på Tunsbergdasbreen. Stakene på brepatået be siste gang avest 29.august og på bretunga 3. september. Evt. sme ting etter disse tidspunktene må ha vært het ubetydeig. Som på Nigardsbreen, var det på de høyeste partiene svært iten abasjon sommeren 1971, se fig. 19 Totatersommerbaansenberegnetti88, m 3 vann, hviket jevnt fordet bir 1,79m 2 eer 57 s km. Nettobaanse. Tunsbergdasbreen øket i baanseåret sin masse med 28, m 3, spesifikt fordet 0,57 m og hodt dermed tibake 10 s pr. km 2 brearea fra vassdraget. Likevektsinjen dette året be iggende 1290 m o.h. Nigardsbreen Materiahusho dni ngen Vinterbaanse. Det var p.g.a. dårige værforhod ikke muig å få inspisert stakene på Nigardsbreen før 6. januar. Bare 4 staker be da gjenfunnet og kunne skjøtes. Snødypet ved disse å i overkant av 3 meter. Vinterbaansemåingene be utført fra 3. ti 10.apri. Sonderingsforhodene var reativt gode untatt på de aer høyeste partiene hvor sommeroverfaten fra 1970 be dårig utviket. Sonderingsprofiene be agt etter et mønster bestemt ut fra kartet over gjennomsnittig vinterbaanse , pubisert i fjorårets rapport (Tvede 1971, s. 34). En tok etter dette oppegget sikte på å få en grovrnasket dekning av hee brepatået og heer fye inn de udekte områdene på grunnag av det nevnte kartet. En beregning av den feien en begår ved uteukkende å basere seg på dette kartet, er gjort på føgende måte: Langs 100% isoinjen på kartet er det tatt ut 15 sonderinger utført i apri Middeverdien av disse 15 måingene gir en verdi på 100% = b = 217 cm vann. Ved å konstruere det fustendige vinw terbaansekartet, fig. 21, og panimeterbehande dette på tradisjone måte får en at b = 211 cm. En Seregning basert på 15 utvagte sonderinger gir atså bare 6 cm eer ca. 3% w avvik fra den angt mer arbeidskrevende, normae beregningsmetodikk. Resutatet tisier derfor at en i framtiden kan oppnå påiteige resutater for vinterbaansen sev om sonderingsforhodene på brepatået skue være vanskeige. Vinterbaansen er på grunnag av fig. 21 beregnet ti 98, m 3. Dette bir som nevnt, spesifikt fordet 2, 11 m eer 67 s km 2.