Olje og skip verst på NO

Transkript

1 De Nr / ISSN: Staten råkjører mot naturvern sde 3 Olje og skp verst på NO SFTs NO-analyse anbefaler en tltakspakke der Jav-NO-teknolog for skp, bler og gassturbner på oljeplattformer er noen av de vktgste tltakene. Utgftene er på rundt en mllard kroner, samfunnsbesparelsene er foreløpg kke beregnet. Tltakspakken mot NO sde 4 LØmsomme NOK-tltak Oppklarng sde 5 om ozonmålnger Regnskog fondets sde 7 avmerkng har startet sste sde ANDERS (;JESvIK Norge har forplktet seg tl å stablsere utslppene av NO (ntrogenoksyder) nnen 1994 og redusere utslppene med 30 prosent nnen Norge har svært store NO-utslpp per nnbygger, nesten femt pro sent mer enn gjennomsnttet Europa. SFT har utarbedet en analyse som konkluderer med at stablserngen trolg nås ved bare å gjennomføre allerede vedtatte tltak. Analysen vser også hvordan reduksjonen kan nas. men det forutsetter dver se nye tltak. SF1 foreslår 28 tltak, av dsse er det laget en tltakspakke med 18 tltak (se sde 4) som vl oppfylle reduk sjonen. Den mest effektve må ten å nå fram er bruk av CO.. avgft. Tltakspakken er derfor laget tre versjoner. Tltaks pakke 1, 2 og 3 er henholdsvs basert på dagens avgftsnvå, og KL0KTs nasjonale (800 kroner per tonn CO,) og nter nasjonale (600 kr pr tonn CO,) alternatver. En 30 prosents NO-reduk sjon vl trolg overoppfylle 2-målsettngcn. og redusere utslppene av SO med prosent. C0 Motstand NO-analysen var ferdg allere de fjor, men ble unndratt fra offentlghet. Mljøverndeparte mentet (MD) har det faglge ansvar for å gjennomføre NO reduksjonen, men alle de tyng ste tltakene skal gjennomføres under andre departementer. Det gjelder særlg oljeutvn nng, vannkraft, sjøfart, bl- og jernbanetrafkk. I år 2000 vl oljevrksomheten og skpsfar ten stå for over 45 prosent av de norske NO-utslppene. MD har allerede møtt motstand. En representant for Sjøfartsdrek toratet har uttalt at det kke er mulg, verken teknsk eller Økonomsk, å gjennomføre de foreslåtte NO-tltakene for skpstrafkken. MD arbeder nå med å få de andre departementene med på å gjennomføre tltakene. Dette skal munne ut en «revdert NO-plan». departementene som har ansvaret for vrkemdlene som utløser de aktuelle tltake ne skal delta det vdere utred nngsarbedet. Målet er at de skal ansvarlggjøres og få et eerforhold tl tltakene, ser avdelngsdrektør Terje Kro nen MD. Kronen vl kke skssere noen tdsplan for dette arbe det, ettersom den avhenger av flere departementer. Mljø vernmnster Thorbjørn Bernt sen har sagt at Norge står ved sn forplktelse om en NO-rc duksjon pa 30 prosent. og at det skal avklares så raskt som mulg hvordan dette skal skje. Også nnsparelser Alle kostnadene ved tltaks pakkene er kke beregnet, men kostnadene for tltakspakke 1,2 og 3 er anslått tl henholdsvs 1040, 970 og 960 mlloner kro ner. Flere av tltakene er lønn somme, det gjelder blant annet enøk-tltak. varmepumper og overgang fra desel tl naturgass for tyngre kjøretøyer. Men NO-analysen slår bare fast utgftene ved å gjennomfø re tltakene. samfunnsbespa relser som mndre trafkkulyk ker, bedret helse, tdsbesparel ser, redusert oljeforbruk og mndre forsurng er kke bereg net. SF1 og Statstsk Sentralbyrå skal nå utrede hvlke økono mske nnsparelser v får ved å gjennomføre redukjonen. En SFT-stude fra 1987 vste at en tltakspakk-e for å bedre lufta Oslo kostet rundt 200mlloner kroner, men ga samfunnsbc sparelser som var verdt det f redobbelte. Se sde 4 og 5

2 Et De Dere Hvordan V V \N:\H. L Norges Naturvernforbund Postboks 2113 GrOnerlkka 0505 Oslo 5 Bankgro: Postgro: Ansv. red. Gunnar Ilolstad UTC, TT V J< I- JFOFF4UFL,[ T Ler-suksess NU Her får v masse Tl tross for sørlandsdyllen pa Tromøya utenfor Arendal er leren ment å vare mye mer enn et fereopphold for delta kerne. Fra n om morgenen tl sen ettermddag er det fullpak ket program med saksarhed og arbesverksteder. er en flott mulghet tl å vrkelg sette seg nn ulke emner. og det er fnt ä fa skjer pet argumentasjonen, ser Marte. Malet med denne leren er å g lokallagsmedlemmer en sterk nsprasjon tl høstens nnsats, forteller NUs organsa sjonssekretær Nls Tore Skog land. Temaene pa leren er og sa stor grad rettet mot saker som er sentrale NUs arbed tl høsten. av hovedtemaene har vært energ og oljefyrng. et an net markerngen av 500 ars motstand Amerka. Dette er saker lokallagene vl arbede mye med utover høsten. Ved a ga grundg nn dsse sakene pa sommerleren blr det lettere å få gang aktvteten for lokalla gene høst, mener Nls Tore. Lær med teater Selv om sommerler-deltaker ne skal sette seg nn mye nytt, betyr kke det nødvendgvs bare paprarbed og puggng. Pa oljefyrngssemnaret ble deltakerne rustet tl å mpte be drftsledere gjennom rollespll. NU erne matte hanskes med vanskelge hedrftsledere som kke første omgang var vllge tl a bytte ut oljefyren. Semnaret om bologsk mangfold ble nnledet med en tur fjæra med en marnbolog, som fortalte om tang og tare: ogsa hvordan det kan brukes matlagngen. Deretter var det skogstur med en ekspert på skogens nyttevekster. / som begynner sn Na tur og Ungdom-karrere med en sommerler. tror jeg blr mange år NU. Pa en slk ler far ferske medlemmer en fn mulghet tl å sette seg nn mljøproblematkken på en spennende mate, ser Nls Tore. Godal og Bondevk Torsdag fkk Kjell Magne Bon devk og Tore Godal kjørt seg hardt da de matte forsvare stt E0S-standpunkt mot 200 ung dommer som er mer eller mndre skeptske tl en E0Savtale. Bondevks argumenter om at en EØS-avtale fører tl at Nor ge far bedre mulghet tl a pa vrke EFs mljøpoltkk vant k ke gehør hos mljøaktvstene. snakker om et nter nasjonalt rammeverk. men ser ngentng om nnholdet, sa NUleder Åsne Berre Persen tl de E0S-vennlge poltkerne. Det ble vrkelg fart over de batten da lerdeltakerne fkk stlle spørsmal. Carsten Eg fra Kongsberg NU lurte pa hv. dan Bondevk kunne mene at EØS vlle redusere arbedsle dgheten. tror du Norges <seks prosents ledghet og EFs t prosent tlsammen kan bl to prosent? har jeg aldr sagt. og har jeg sagt det så har jeg forsnakket meg. svarte Bondevk. I tllegg tl debatt kunne sommerleren by pa rockekon sert. folkedans. lvsbldefore drag og mye mer utenom den faglge delen. GUNNAR BOLSTAD er faglg umulg fra Mljødepartementets sde t godkjen ne den konsekvensutrednngen som forelgger. Prosessen rundt utrednngen har vært et rent skuespll, ser Jens Gram Na turvernforhundet Oslo og Akershus (NOA). Det var lenge uvsst om det vlle bl noen konsekvensutred nng om Rkshosptalet (RH). slk utrednng skal lages ( Ennhold tl de nye forskrftene plan- og bygnngsloven, men statlge myndgheter mente at saken var kommet for langt et ter at Stortnget 198$ vedtok at sykehuset skulle lgge pa de fne frluftsomradene pa Gaustad. Det poltske presset for a fa satt utbyggngen gang har vært me get sterkt, sa sterkt at det ble oppvask Mljøverndeparte mentet da Thorbjørn Berntsen fant ut at det lkevel var sendt ut et krav om konsekvensutred nng. Internt MD gr Berntsen uttrykk for at han RH-saken er under sterkt press fra andre re gjerngskolleger og ber stt de- Tove Strand Gerhardsen var avdelngsdrektør og peroder fungerende drektør ved Rks hosptalet den forberedende fasen 1980-arene. Mens ledel se og medsnsk ekspertse de øvrge sykehusmljøene Nor ge tok sterkt tl orde mot byg gng av et nytt ggantsk rks hosptal, talte Strand Gerhard sen varmt for et nytt sykehus. En eventuell sammenslang med Ullevål sykehus, som mange medsnere mente var en rasjonell løsnng, var helt uakseptabelt for Strand Ger partement om å lgge lavt. En nnsgelse tl utrednngen fra Rksantkvaren blr plutselg trukket tlbake, etter sgende etter press fra «poltsk hold». Det hersker bred enghet om at konsekvensutrednngen som Statens bygge- og eendomsd rektorat (SI3DE) har laget for stt eget prosjekt er apenhart mangelfull pa en rekke punk ter. Det er derfor påfallende hvordan protester mot utred nngen enten er trukket tlbake eller tonet ned. er redde for at staten kan komme tl a bygge ut et nytt rkshosptal gjennom en statlg regulerngsplan, er den offsel le forklarngen fra byradssekre tær Ingunn Stangeby (SV). Andre poltkere framholder l ke gjerne de arsverkene under byggeperoden og de faste arbedsplassene pa et nytt rkshosptal som vel sa gode argumenter for å la konse kvensutrednngen slppe gjen nom uten nevneverdg krtkk. En rekke Oslo-poltkere gr lkevel uttrykk for ergrelse og frustrasjon over statens rakjør. hardsen da hun var avdelngs drektør (Aftenposten, 10. ja nuar 1986). Høsten 1986 overtok Strand Gerhardsen som sosalmns ter. der hun straks satte fortgang planleggngen av et nytt Rkshosptal. I 1988 vedtok Stortnget å legge det nye Rks hosptalet tl Gaustad. I 1989 tlytter Strand Ger hardsen tlbake tl Rkshospta let for en kort perode. Hun når kke opp nar hun søker stl lngen som toppsjef, og slutter kort etter for å begynne som Betenkelg er særlg betenkelg at det er staten selv som nå etablerer en darlg standard for konse kvensutrednngene, sa kort td etter at forskrftene plan- og hygnngsloven er tradt kraft. Det apner for en tvlsom prak ss, mener Jens Gram, som nå klager saken nn for svlom hudsmannen. N&M Bulletn har forsøkt å få en begrunnelse fra MD om hvorfor de har kunnet godkjen ne utrednngen. Det har depar tementet kke vært vllg tl a g. er gjort flere formelle fel. Utrednngsprogrammet, som nneholder flere tvlsomme krterer, er kke sendt pa h rng. Utrednngen tar kke opp aktuelle alternatver slk den skal gjøre. Den sendes ut med altfor kort hørngsfrst og det utelates hørngsmøte. Dessuten ser den ntet om konsekvenser for natur og mljø. slk forutset nngen er. ser Gram. prosjektleder ved Handelshøv skolen/bi. Der er hun noen maneder tl hun gjen blr kal let tl regjerngen, na som ar beds- og admnstrasjonsmn ster. Her blr hun sjef for Sta tens bygge- og eendomsdrek torat (SBDE). som er ansvarlg for den praktske gjennomfø rngen av sykehusutbyggngen. SBDE drver et åpenbart rå kjør saken, og det er lte trolg at Strand Gcrhardsen legger noen demper pa tempoet. I Rkshosptal-saken har mljøpoltkerne sttet på sdelnja mens sosalpoltkerne har behandlet mljø- og byutvklngspoltkk, ser SV-veteranen Per Eggum Mauseth. Han har fulgt RH-saken både på Stortnget og bystyret. Staten har opptradt som om den skulle være en hvlken som helst uthygger, fullstendg uten hensyn tl at den også burde gløtte tl nteressene tl den halve mllonen norske borgere som bor hovedstaden. Oslopoltkerne har pa sn sde kke maktet a vareta sn befolk nngs nteresser, ser Per Eg gum Mauseth. er sosal- og helsepol tkerne som har ført hele ds kusjonen om nytt Rkshosptal. mens mljø- og byutvklngspo ltkere er bltt satt en tvangs stuasjon. Konsekvensutred nngen som SBDE laget er helt utlstrekkelg. Den er kke god nok nar det gjelder selve utbyg gngsomradet, den er mangel full nar det gjelder vesystemet tlknytnng tl utbyggngen og den nevner overhodet kke hva som skal skje med den gamle Rkshosptaltomta sentrum. ser Mauseth. gamle Rkshosptalet er det vktgste restarealet v har gjen tl bolgutvklng Oslo sentrum. Det er helt uak septabelt dersom staten akter å la utbyggere utvkle det tl en da et kremmersenter for å skaf fe penger tl nvesternger nytt sykehus. Det gamle sykehuset har gred seg med svært få par kerngsplasser, og en kommer sell utbyggng kan få dramats ke konsekvenser for Oslo sen trum. er dessverre nødt tl er kjenne at det nye sykehuset vl lgge på Gaustad. Det vktgste mljøbdraget nå er å skre en kollektvdeknng pa mnst 50 prosent og tllegg fa lagt veen gjenom Blndern-området tunnel, ser Mauseth.

3 Hvs Fransk atomskandale I den franske alpebyen Freney, lke sør for Albertvlle, har lokale myndgheter oppdaget en dumpngplass for radoaktvt avfall. Radoaktvteten stammer fra kassert beryllum fra franske atomkraftverk. Ifølge avsen «The European» har en kvnne landsbyen dødd av skader hun kan ha ptdratt seg fra radoaktv stralng. Det aktuelle omradet har lgget ubevoktet 30 tr mens avfalls mengdene har hopet seg opp. For to uker sden rykket polt et nn og forseglet omrdet med to meter høye gjerder. Dumpngplassen lgger lke ved et populært utfartssted utkan ten av Freney. Etter kvnnens dødsfall ryk ket strlngseksperter nn og oppdaget svært høye stralngs verder omrdet rundt dum pngplassen. Avfallet befant seg sernentheholdere og un dersøkelsene er foreløpg stop pet, slk at man kan fnne ut hva slags hlsrsko eksperte ne kan komme tl a utsette seg for nar de apner beholderne. Under teppet Statlge myndgheter og den ansvarlge statsede bedrften. Pechney. gjør alt deres makt for à fee saken under teppet. Fvlkesmannen omradet. Jean Gauther, har et brev tl alpe landshvens ordfører og tl loka le avsredaktôrer gtt beskjed om «kke ä spre pankk blant befolknngen». I temmelge re ne ordelag gjør Gauther det klart at tursmen omradet ma prortercs foran eventuelle helseskader som stralngen for arsaker: «Stralngsfaren vl ha en mndre betydnng for be folknngen enn et fall turs men. Darlg publstet kan true vr lvsform». skrver Gauth er. MOBILE KILDER Skp og godstransport Avgasskrav skp (13,3): Innført fra Det er lagt fram fre ambsjonsnvaer: 1. 40% reduksjon av utslppe ne fra nye skp. 2. I tllegg 25% reduksjon ek ssterende ferger og lskelar tøy. 3. Som nva 2, men ogsa om fatte godstrafkk. 4. Gassdrft for alle nye ferger og halvparten av nye gods fraktere. Samme utslpps krav som nva 2 og 3 for øvrge skp. Energeffektvtet skp (5.3): Redusere drvstofforbruk ved bedre form pa skrog og pro pell. Utnytte spllvarme fra motor og senke brennoljefor bruk. Trafkale tltak for godstran sport (4,6): Effektvsere god stransport tl sjøs og pa ve. Overføre gods fra ve tl jernbane. Oljevrksomhet Energproduksjon Nordsjøen (35.0): Redusere NO-utslpp fra gassturbner og deselmoto rer p offshoreanlegg med prosent. De vktgste deltl takene er drft med elektrsstet fra land og nstallasjon av tørr lav-no-brennere pa gassturb ner. Krav kan nnføres fra Redusert faklng (3,0): Re dusere bruken av naturgass fakkelen som brenner pa olje plattformer. Teknske krav tl bl El-bler (1,0): 5% av personh lene elektrsk drevet ar 2000, 10% ar Naturgass (0.3): Overgang tl naturgass for 9 prosent av Norges busser ar Avgasskrav tl varebler (2.9): USA-90 krav peroden Strengere avgft enn EFs drektv tllater fra for at nær 100% av nye bler skal oppfylle kravet. En E0Savtale vl forhndre dette tlta Avgasskrav personbl (2.9): Innføre krav Caltorna-95 fra Vl redusere NO>-utslp pet per bl ytterlgere 40%. Avgasskrav tunge kjøretdy (0,5): Innføre en relatvt streng avgft for at 20% av nye kjøretøy skal overholde kravet USA-91. Kravet reduse re NO-utslppet med 40% per kjøretøy. Avgasskrav traktor og an leggsmaskner (0,9): Fra 1997 Energsparng/varmepumper (7,0): Potensalet for energ sparng det elektrske tl gangssystemet og stasjonært energbruk (produksjon, opp varmng osv.) er pa 25 TWh. Tltaket er samfunnsøkono msk lønnsomt, men ofte kke bedrftsøkonomsk. Derfor ma det brukes sterke vrkemdler for å utløse hele potensalet. Bruke varmepumper tl å ut nytte varmen luft og jords monn. Potensale er beregnet tl 15 TWh, men dette er delvs konkuranse tl potensalet for energsparng. nnføre krav pa lnje med EFs krav for tunge kjøretøy. Redu serer utslpp med 25% per kjø retøy. Kontroll og planleggng trafkk økt kontroll av bler (0.5) Kan gjennomføres allerede ar. Reduserer utslppene fra en gjennomsnttsbl med 5%. Transportplanleggng (1.7): Mer mljøvennlg transport de 10 største hyomradene ved bedret kollektvtlbud. nye gang- og sykkelveer. redusert veutbyggng. endret areal bruk. bompenger. økte bensnavgfter og parkerngsrestrk sjoner. Energrktg kjøremønster (1,9): Unnga høye hastgheter og tomgangskjørng, kjøre pa rktg turtall og bruke motorvarmer. Skal stmulcres gjen nom nformasjonskampanjer, økt trafkkovervaknng og ko nomske vrkemdler. NO\-krav tl fyrkjeler (0.3): In stallere lav-no>-brennere de 25 største ( over 30 MW) fyr kjelene ndustren, som halve rer utslppet per kjele. Kan nnføres allerede år. NO>-krav tl ndustrproses ser (0,1): Stlle krav om ut slppsreduskjoner tl særlg se ment-. ferrolegerng- og petro kjem-ndustren. Installere lav-no,-hrennere og endre produksjonsprosessen. Tltaket kan pabegynnes ar. I rapporten «Naturressurser og mljø 1990>. har Statstsk Sen tralbyra (SSB) anslått verden av reduserte NOK-utslpp tl 89,80 kroner per klo NOK. Grunnlaget for denne summen er reduserte helseskader, skogskader og fskedd. Tltakspakken SFFs NO analyse legger opp tl at Norge ( redusere NO>-utslppene med tonn for å oppfylle forplktelsen om en reduksjon pa 30 prosent. Denne mengden ganget opp med SS13s tall gr Naturvårdsverket krever tlba kekallng av 1989-modellene av Ford Festa 1.4 og Mercedes med 2.3-lters motor for repa rasjon. skrver Dagens Nyhe ter. Tlhakekallngen nnebæ rer at samtlge bler av de aktu elle modellene blr kalt nn tl verksted og reparert, uavhen gg av om den enkelte bl har utslpp som overskrder ut slppskravene. Norge har samme utslppkrav tl bler som Sverge. det såkalte USA-kravet. Her lan det er det Vegdrektoratet som har ansvaret for at avgasskra vet overholdes. Først vl v studere den svenske undersøkelsen. Hvs en samfunnshesparelse på 7273 mlloner kroner. SFT har an slatt at det vl koste 1040 mllo ner kroner å gjennomføre tl takspakken. Denne summen er kke komplett. kostnadsover slaget for flere av enkelttltake ne mangler og overslaget nklu derer bare de drekte kostna der for bedrfter og hushold fnger. Men det er langt gjen før kostnaden overgår bespa relsen. Faglg uenghet Mljoverndepartementet legger opp tl at SSB sammen med SFT skal utarbede et langt den gr grunnlag for å vurdere tlbakekallng av enkelte mo deller, vl v først teste de aktu elle modellene selv, ser kon torsjef Ivar Fjeldberg ved type godkjennngsavdelngen Vegdrektoratet. Omfattende test Svensk blprovnng har under søkt 141 bler, 86 med katalysa tor og 55 bler uten. Av blene uten katalysator har 56 prosent større utslpp av avgasser enn tllatt. For blene med kataly sator er strvkprosenten 41. Re sultatet er nedslaende for både blbransje og poltkere som har brukt katalysatoren som argument for at blen kke er så verst lkevel. De modellene med katalysator som strøk testen var: Peugot 205, Lada Samara. VW Golf GTI, Nssan grundgere overslag for bespa relsene ved å gjennomføre NO-tltakenc. Forsknngssjef Knut II. Alfsen ved SSB un derstreker at det er knyttet en klar uskkerhet tl anslaget over besparelser per klo redu sert NO. er alltd stor uskker het knyttet tl slke anslag. Men her er uskkerhcten ekstra stor ford det er vanskelg å få faglg enghet om hvor stor ska de NO-utslppene står for, ser Alfsen. Tallet bygger på en forutset nng om at NO-reduk.sjonen skjer prosentvs jevnt fordelt over hele landet. og forholdet mellom land og sjø. en høyere prosent av reduksjonen skjer byene. vl samfunnsbesparelsen øke ford tett be- NO gjør størst skade Mcra, Ford Festa, Ctröen CX 25 turbo og Buck Park Avenue. Tdlgere tester har vst at katalystoren fungerer bra. Denne undersøkelsen skulle påvse hva som skjer når kata lysatoren eldes, og det er tatt med flere eldre bler utvalget. Blene har gjennomsntt gatt mellom og klo meter. De er undersøkt etter servce på merkeverksted, og har gjennomgått meget omfat tende prøver ved Blprovnn gens motortestcentrum Ha nnge. Testene er langt mer grundge enn de som gjennom føres ved vanlg kontroll hos bltlsynet. Lten norsk erfarng

4 Man Solvaner om Bommen ned for E-18? Bostrd - konvensjon USA nektet å undertegne kon vensjonen om bologsk mang fold, blant annet ford man me ner at overførngen av teknolo g fra rke tl fattge land vl true opphavsrettghetene og nntektene tl boteknolog-n dustren. Presdenten for Den ndustrelle boteknolog-sam menslutnngen Washngton. Dck Godown, applauderer den amerkanske avgjørelsen. På oss vrker det som lan dcvesrøver at et u-land skulle ha rett tl en patentert oppfn nelse, bare ford det først har skaffet en blle, en plante eller et dyr. ser Godown tl New Scentst. Den brtske bondustr sammenslutnngen (BIA) for står kke den amerkanske frykten. og ber USA om å un dertegne konvensjonen. V har vurdert konvensjo nen, og deler kke USAs be kymrnger. ser Lous Da Ga ma, drektør for BIA. OLE P. 1EDERSEN Trafkknedgangen har frt tl at kombnasjonslnja gjennom Vestfold kke lenger er et lønn somt prosjekt. Samtdg har NSB klare planer for opprust nng av Vestfoldbanen. Tdlgere undersøkelser v ser at når trafkken på Vest foldhanen Øker, går det pa be kostnng av bltrafkken. Vart anslag går ut på at v kan Øke trafkken fra 1,5 tl 2,5 mllo ner resende hvert ar, ser d rektør Yngve Pedersen NSI3. Han er kke tvl om at NSBs planer om høyhastghetstog var en medvrkende årsak tl at Opseth stanset det ggantske veprosjektct. V er på banen med en V te»ker m Opprustng av Vestfoldbanen og nedgangen trafkken kan bl banesårene for E-18 gjennom Vestfold. Departementets utsettelse av utbyggngen har skapt forventnnger både hos NSB, lokale myndgheter og mljøbevegelse. Alle har begynt et ntensvt arbed for å hale veseeren helt land. MIDTRE NAMDAL AVFALLSSELSKAP meldng om Vestfoldhancn. Planutrednngen vl være klar ar, og m ser v konturene av noe helt nytt: Samordnng mel lom ve og bane. Vesden har vært helt eneradende tl nå. Samferdselsmnster Kjell Opseth har gtt Vegdrektora tet frst tl slutten av november for å vurdere F-18 prosjektet gjennom Vestfold på nytt. Ml jøorgansasjonene har vært skeptske tl den korte frsten. kan aldr fa td nok. Men det er bedre a arbede hardt og konsentrert, enn at sa ken trekker ut td. Det ser ordfører Holmestrand kom mune. Olaf Brastad, som har arbedet aktvt mot kombna sjonslnja. Strategen vår framover vl jeg kke s noe om. V er selvfølgelg svært fornøyde med vedtaket, og det er tydelg at samferdselsmnsteren har ak septert mange av vare argu menter. Mljøbevegelsens nn sats, bade lokalt og sentralt, har hatt stor betydnng for ut settelsen, som seg selv borger for en ny td vesaker. Brastad er kke redd for tl bakeslag når saken kommer tl bake tl departementet fra Vegdrektoratet. Denne saken startet 197. Da hadde man helt andre nor mer for sarnferdsel. Vestfold trenger en ny ve og en ny jernbane. Far v kke en kombnert utbyggng, vl det ene gå pa be kostnng av det andre. V skal vse maksmal vlje tl samar bed. Tlbakeslag frykter v kke. V skal gjøre vart. V tar mot de fleste typer uorgarsk avfall V hor t (åtelse tl a heh,ndle og deponere de fles te typer uorg.nsk ndustrv Slt. Blnt dsse er syrer. lkl, met-lloksder og slter V hr konsesjon for mottk v tonn avfallssyre tonn alkalsk avfall tonn metalloksder Adm. MnnO d,msv n Vk, 0Il4 Oslo Telefon (02) Telef,x (02) Utrv r dette hår v ttt l o t) t mot en n ku spesf s ro vllstyp r htnt nn t tonn m thodq svov (syn Kont,kt oss for en nerm re vurderng Du n skr 1 n IS ktv, b( tryr(r nd øko nomsk løsnng. Mljendustr a.s Et Ak6r selskap Langøya Uenghet om ozon oppklart Ozonlaget stratosfæren over Oslo er fortynnet mcd seks prosent på t år. Det fastslår NILU en rapport som har vurdert sprket mellom norske og nternasjonale ozonmålnger. Forskere ved Unverstet Oslo har tdlgere konkludert med at ozonlaget fortynnes mnmalt på våre breddegrader. Det har tdlgere vært vesentlg sprk mellom de ozonmalnge ne som er utført av bakke nstrumentet tl fyssk nsttutt ved Unverstetet Oslo, og malngene tl satelltten tl NASA. Bakkemålngene har malt en mnmal fortynnng av ozonlaget over Oslo, mens sa tellttmålngene har vst en arkant nedbrytnng av ozon. [ ( 1 h r gtt Norsk Insttutt for Luftforsknng (NILU) opp drag å oppklare sprket ma lngne. Rapporten er utarbe det samarbed med Unvers tetet Oslo. Lokal forurensnng Rapporten konkluderer med at sprket malngene delvs skyl NILU-forsker: Ozonproblemet Over Antarkts fortynnes ozonlaget med rundt 50 pro sent per tår om vnteren og vå ren. I dag er den tlsvarende re duksjonen over den nordlge halvkule på over 6 prosent. Forsker Frode Stordal frykter at v kan oppleve en akselera sjon ozonfortynnngen over vår halvkule. Fra Antarkts har v lært at ozonfortynnngen plutselg ak selererer. Da skjer fortynnn gen raskere enn Øknngen av klor og brom atmosfæren, ser Stordal. Selv om nternasjonale avta ler sørger for en klar nedgang des at det er målt forskjellge luftlag. Atmosfæren består av troposfæren nederst og av stra tosfæren Øverst.Satellttmåln gen regsterer bare ozonmeng den stratosfæren. Det er her at klor og brom fra særlg kjoleanlegg og brannsluknngsan legg (KFK og halloner) har ført tl drastsk fortynnng av ozon laget. Derfor har satelltten målt en nedgang på 6 prosent er tår vnterstd ozonlaget over Oslo. I troposføren har dermot ozonmengden økt. Det skyldes utslpp av NO og hydrokarbo ner fra blant annet bltrafk ken. Bakkenstrumentet regs terer den totale ozonmengden både troposfære og stratosfæ re. Da oppvees noe av reduk sjonen av ozon stratosfæren av Øknngen troposfæren. utslppene av klor og brom, vl mengden av gassene atmosfæ ren fortsette å øke flere år, og antakelg nå et maksmum slutten av 90-årene. Det skyl des blant annet at det tar flere år fra gassene slppes ut tl de når opp den delen av atmo sfæren der ozonnedbrytnngen skjer. I en fersk rapport fra NILU blr det anslått at ozonhullet over Antarkts først vl være fullstendg reparert rundt år Da vl klornnholdet at mosfæren ha sunket ned tl det nvået som utløste ozonfortyn nngen. Skader plankton Ozonfortynnngen over An tarkts fører tl økt UV-strålng Derfor gr hakkemåleren bare 3 prosent reduksjon per tår ozonlaget. Bakkenstrumentet har tdl gere regstrert enda svakere re duksjoner enn dette. Det skyl des delvs en fel ved tolknn gen av måleresultatene og delvs kan det fortsatt kke for klares. To mljøprohlemer Det er ngen grunn tl å glede seg over at ozonmengden øker det nederste luftlaget. Ozon er en gftg gass som så nær bakken skader mennesker, dyr og planter. er et mljøprohlem seg selv at ozonmengden tro posfæren øker. Og v kan aldr tllate at et mljøproblem skal løse et annet. ser forsker Fro de Stordal ved NILU. kan akselerere Ozonmengden over Antarkts er halvert løpet av et tår. Nå vser nye forsknngsresultater en reduksjon planktonproduksjonen havet. Jeg frykter at v kan få en akselerasjon ozonfortynnngen på den nordlge halvkule også, ser forsker Frode Stordal ved NILU. som kan skade en rekke orga nsmer. En ny forsknngsrap port som er presentert tds skrftet Scence vser en re duksjon planktonproduksjo nen havet. Plankton er første ledd nærngskjeden, og dette kan føre tl katastrofale økolo gske konsekvenser. I Norge er det mest fokusert på faren for hudkreft fra den økte UV-strålngen. Stordal mener at den eksplosve øknn gen hudkrefttlfeller hovedsa kelg skyldes at folk soler seg mye mer enn før. kan endres. Jeg er langt mer bekymret for and re mljøskader. Fra utlandet vet v at økt UV-strålng kan svekke veksten hos planter, ser Stordal. Takk for støtten! TOYOTA NORGE A/S P.b. 665 Tangen 3002 DRAMMEN NO-HA HOLDING AJS r,,,b.n 48. Ik,Ibok FORIS. SORWSS P GJENSIDIGE 1J Vestoppland xa-at spesarafal1 A Fnnmark Spesalavfall as Postboks 2178, 9501 Afta Agder Returpapr a/s BRATTVAAG., Z 6 7 s,,,,.

5 te Avmerkngen skal RETURADRESSE: Norges Naturvernforbund, Postboks 2113 Grünerløkka, 0505 Oslo HASTEBLAD Nye landemerker for Regnskogsfondet: Indanerreservatene avmerkes Brasl I Brasl er Regnskogsfondet gang med avmerkngen av et av verdens største ndanerreservater. Takket være nye metoder blr prsen for avmerkngen lavere GUNNAR BOLSTAD Denne uka gtr startskuddet for avmerkngcn av det kvadratklometer store Mc kragnot-terrtoret for Kaya pô-ndanerne delstaten Para, sørvest for byen Belem. Omra det ble vernet av presdent Fer nando Collor etter betydelg press fra det nternasjonale regnskogsfondet og er dentsk med det omradet som artsten Stng og ndanerhøvdngen Raon satte søkelyset på da Regnskogsfondet startet sn vrksomhet. av Mekrag not-terrtoret er slutten pa Regnskogsfondets første etap pe og en stor seer, ser daglg leder det norske regnskogs fondet, antropologen Lars LOvold. I alt dollar over føres na fra Norge tl avmer kngsoperasjonen Brasl. Kobberplater omradet vlle kke bltt et ndansk reservat hvs kam pen kke var bltt tatt opp av Rcgnskogsfondet. V har ogsa fatt gjennomslag for en ny av merkngsmetode. Regnskogs fondet har patatt seg å fnans ere avmerkngen. I stedet for å benytte den tradsjonelle meto den en fre meter bred gate gjennom skogen langs hele grenselnja det apnes 25 rydnnger pa 80 ganger 80 me ter pa nøkkelpunkter rundt re servatet. Her skal det reses se mentblokker med kobbcrpla ter pa toppen som gjør hele reservatgrensen avlesbar og observerbar fra sateltt. Det tradsjonelle alternatvet er dyrt og naturødeleggende og l te effektvt ford tropeskogen løpet av fa ar gjør denne gaten usynlg, ser Løvold. Den nye netoden betyr en samlet prslapp pä dol lar stedet for 1.2 mlloner mer enn 50 prosent reduksjon. I tllegg vl det bl enkelt og bl lg å foreta en kontnuerlg overvaknng av terrtoret gjen enn tdlgere antatt. Det norske Regnskogsfondet bdrar med 30 prosent av summen. nom satelttblder. Det braslanske ndanerde partementet. FUNAI. har et ter harde forhandlnger aksep tert denne metoden og sagt at den skal danne modell for framtdg avmerkng dersom den blr vellykket. Mekragnot-terrtoret vl nar de er ferdg avmerket nnga et sammenhengende ndansk omrade pa tlsammen kvadratklometer. Besøk Lars Løvold har nettopp kom met hjem fra et besøk ved to av de norske regnskogsprosjekte ne Brasl. økologske dyrkngs prosjektet vart Acre er godt sg. Dette prosjektet utvkler prakss en modell for hvordan gummtappere kan leve godt regnskogen. selv nar gumm prsene raser helt bunn. Ved hjelp av grønngjødslng og for nuftg samplantng samt bruk av ntrogenfkserende vekster. har man oppnadd en raskt økende produktvtet et tdl gere degradert omrade. Matplanter som bønner og mas gr na langt over dobbelt sa mye som vanlg for regonen tl tross for at det brukes lokale sakorn. Frukttrærne prosjek tet gr frukt pa rundt halvpar ten av den tden som er nor malt for regonen. Det plantes med hell to masavlnger aret mens det er alment kjent at det regonen kun er mulg a moden mas regntden. Det kommer m en jevn strøm av besøkende gummtap pere tl prosjektomradet o.g de har begynt pa ta med seg kaffe frø og stklnger tl fruktrær og lgnende, ser Løvold. som og så kan fortelle om postv framgang for Regnskogsfondets n danerutdannngsprosjekt. som kommer tl a fa ytterlgere framgang og med støtten fra Operasjon Dagsverk høst. N avn/bed rft: Adresse: Postn r./sted: JA, jeg vl abonnere på N&M Bulletn Naturvernforbundets nyhetsbrev N&M Bulletn kommer annenhver uke. Abonnement gjelder for ett år. Jeg vl abonnere på eksemplar(er) av hvert nummer. Abonnementstype (sett kryss): Insttusjoner/bedrfter kr. 500, 1J Prvatpersoner (kke-medlemmer) kr. 350, Prvatpersoner (medlemmer) kr. 180, j Jeg vl bl medlem, kr. 200, SVARSENDING Avtale nr /5 Pb. Kan sendes utrankert Norge. Adressaten vl betale portoen. Grünerlokka postkontor 0505 OSLO 5 8