Bulk!till. Naturvernforbundet får kjeft i Finnmark. Natur & miliø. Myndighetene maktesløse mot Sellafield Nordiske myndigheter har flere.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bulk!till. Naturvernforbundet får kjeft i Finnmark. Natur & miliø. Myndighetene maktesløse mot Sellafield Nordiske myndigheter har flere."

Transkript

1 Pasvkdalen Userøst. Natur & Bulk!tll mlø nr.27,11.demb.1999 I1.wgong utgtt av Norges Naturvernforbund 4 å «Omkostnngene ve vgge ut ny vannkrafl er for høye både økonomske tenner og forhold tl naturvernet.» Lk.rrR Turs)l:RAvISA. Innholl: Regnskogen slo ut rksklysa Det første NRK-program met fra regnskogen Brasl hadde hele seere. Regnskogsfondets Lars Lø vold og Yanomam-ndan erne slo tl med den rene ut klassngen mot sport på TV2 og Robnson på TV3. sde 5 Dystre optmster på jordas vegne har loddet stemnngen sju norske mljøorgansasjoner foran rtusenskftet. De fleste er klare sn dom: Det v gjør de nærmeste åra blr avgjør ende tbr det tredje årtusen. sde 6-7 Mljøavtale kan stoppe gasskraften Norge har skrevet under en ny avtale om langtranspor tert forureasnnø. Avtalen nnebærer at None må gjennomføre krattge red uksjoner NO-utslppene. Avtalen gjør uthyggmg av gasskraftverk mndre ak tuelt enn noensnne, mener Naturvemforbundets Lars Haltbrekken. Sde 8 Vl pumpe olje på Svalbard Russerne vl starte letebor ng etter olje på Svalbard. Trust Artkgukol har fatt tllatelse tl å bore brønner området ved den nedlagte gruvebyen Pyramden. sde 11 Naturvernforbundet får kjeft Fnnmark er etflott,,aturområde som fortjener vern. Jeg skjonner kke at.vaturvernforbundet vl slppe et multnasjonalt gru veselskap nn o,nrüdet, seraudun Lona Samenes Folkeforbund. (Foto: Tor Kjetl Krstoffërsen, Saga Jeg skjønner kke at de har mage tl d komme med en slk uttalelse, ser Audun Lonu Sarnenes Folkeforbund. V er kke mot gruvedrf sa lenge utvnnngen kke kommer konlkt med verneverdg natur eller andre verneverdge tng, ser Jan Wengen, styremedlem Naturvernforbundet Fnnmark. Naturvernforbundet Fnnmark møter krass krtkk fra Samenes Folkeforbund. Mljøorgansasjonen har sagt ja tl at gruveselskapet Kenor kan etablere seg Pasvkdalen, uten at sakspaprer med dokumentasjon om prosjektets mljøkonsekvenser forelgger. Myndghetene maktesløse mot Sellafeld Nordske myndgheter har flere ganger prøvd å få brtske myndg heter tl å skjønne at radoaktve utslpp tl Nordsjøen er uaksep tabelt. Forsøkene har mslyktes, og resultatet kan spores fsk, sjødyr og tare langs norske kysten. Den radoaktve stoffet sde 4 technetum fnner du alt fra kolje tl kråkeboller. I et sste forsøk har mljøvernmnster Guro Fjellanger bedt norske kommuner og fylkeskommuner om hjelp va Dagsrevyen. Men kommunene kjenner knapt nok tl problemet, og har lte å bdra med. sde 3

2 sotoper v fakta nng. kke lykkes. kommune. resen tar omlag to år. nstallert. Neste utgave: Tf: Faks: Trykldng: GAN Grafsk AS. ar. 90-tallet. Radoaktv norsk mat? - seks Krstan Jahre mllo I I K-Idesorterng gjøre noe med problemet. Sellafeld-anlegget slpper ut radoaktvtet Men du får med deg noe pa kjøpet når du lager sjømat fra norske velsmakende mddager fra vårt ggantske kystspskarnmer er mange. på andredagen? Radoaktv rokke på nyttårsaften? Mulghetene tl Technetum-torsk tl julemddag? Strålende suppe av se og sjøkreps Tromsø N&M BuIIet!n TROMS & Natur _ langs kysten vår halvert. Men kke mer. tg fremstlt grunnstoff. stlles 20 forskjellge Technetum er et meta Technetum kan frem lsk, radoaktvt og kuns anlegg fbr radoaktvt avfall fagpressen Anlegget Sellafeld er et rense 23 (Toldnæs), 24 (Jahre) E-post: Drekte: (0k land), Norges Naturvernforbund: Skppergata 33 Web:http:J/www.naturvern.no E-post: naturveru naturvern.no Sentrum, 0101 Oslo. Samme postadresse som N&M Bulletn. Faks: Adresse: Postboks 342 Annonsert Tf: /år (bedrfter) Redaksjon: Jens Petter Toldnæs, 199/år (prvatpersoner). Trykket på 100% resrkulert papr. Redalcter Tom Erk økland Abonnement: 2 Natur & mljø Bulletn nr nr Natur & mljø Bulletn 3 kollegaer, forsøkt t fa brtene tl å stanse utslppene, men har så langt erngstd pa år. Det v prakss s at technetum kke rense techneturn. Det gftge atomavfall. Anlegget kan mdlertd behandlngsanlegg for flytende tok man bruk et nytt blr sluppet ut havet og blr der. radoaktve stoffet har en halv Utslppene Iblger havstrømmene opp gjennom Irskesjoen og runder nordspssen av Skottland før de Tromsø. Den radoaktve forurens hele norskekysten fra Ilvaler tl nngen fnnes fsk, skalldyr tang Utslppene kan spores langs setter kurs for norskekysten. Denne og tare. Norske myndgheter har, og gjennom samarbedet under dgheter, bl.a. gjennom felles dsse utslppene, og v forsøker drekte vrkemddel for å stoppe bestter selvsagt kke noe Klde: Natur- og mljølekskon samarbed med sne nordske derfor å påvrke brtske myn nordske hendvendelser om saken OSPAR-konvensjonen om for urensnng av det nordøstlge tdlgst være skapt om fem-seks år. Men engelske myndgheter har anlegget, lov tl å slppe ut 90 terra-becquerel per år. Engelske myn Hjemme Norge har mljovernmnster Guro Fjellanger nærmest sjonale og nternasjonale plan. Ikke kommunestyret Flekkefjord. lërngen: I det øyeblkk skålen for de to første tusendrene vår tdsregnng utbrnges, så tenk pa at om fattge år er technetumet den størrelsesordenen Ellers har utslppene stort sett holdt seg Så et lte tankekors tl den etter hvert så opphausede tusentrs ford de kke har renseteknolog som kan ta technetumet. Den kan Det er hennes departementet som styrer mljopoltkken på det na Mye tyder på at de heller kke kommer tl t gjøre det. gtt opp kampen mot Sellafeld-utslppene. I forrge uke oppfordret pene. Kun har kke kommet noen ve med sne brtske kolleger. langs norskekysten er strengt tatt kke en mljuvernmnster verdg. under 90-tallet. Engelske myndgheters regulerng av utslppsgrensen Utspllet blr ltt pnlg. A overlate problemstllngen tl folkevalgte kke en gang kommet med et eneste krav om technetum-rensng. hun norske kommuner og t lkeskommuner tl å protestere mot utslp I Nor,.k Rr.s As No... o.o,,o,o platyas er med andre ord lte verdt. nytter! dgheter har kun bdratt med t senke utslppstllatelsen fra 200 tl 90 terra-becquerel. På tross av at Sellafeld kun har sluppet ut mengder Enøk NORD nye klær! V er etablert som regonalt enøk-senter Tromsø med grats grats enøk-analyse. Grats? Ja, for som kjøper av elektrsk energ har du betalt for vår tjeneste lkevel - så I mellomtden får Brtsh Nuclear Fuel, eeren av Sellafeld Start mljøarbedet hjemme (I urensnng. Men en tng er garantert verre: At poltkere kke gdder å Det fnnes knapt nok noe som er verre enn radoaktv for atomer fskesuppa d. Det kan du banne på. lte at det kke en gang er helseskadelg. Men det er noen technetum anlegget på den engelske vestkysten. Ikke mye, rktgnok, kanskje st kysten. Du far med deg noen sma doser stralng. Fra Sellafeld strålende årtusener og hente varen du har betalt for? Mange hundre hvorfor kke rnge spare penger på strøm regn nga. V utfører og fra 21. november 1999 har v følgende Rng oss, og v hjelper deg gang med å P.TOLDNÆS Grønnegata 80 (ved sden av Fokus Kno) besøksadresse: telefonnummer Nordske myndgheter har ved gjentatte Sellafeld på Englands vestkyst. Så langt har dette vært tl lten nytte. kutte utslppene av det radoaktve stoffet technetum-99 fra renseanlegget anlednnger forsøkt å få England tl å utgtt av Norges Naturvernforbund forurensnng fra Sellafeld B l1lli!tll enøk-senteret Norge maktesløse mot Atlanterhavet, ser forstekonsulent Fredrk Thesen Mljuvern renseteknolog er tlgjengelg. Ifblge Brtsh Nuclear Fuel som dene at det radoaktve avfallet fort satt skal lagres på land nntl egnet departementet, tl Konkret ønsker de nordske lan Brtene bestemmer Det var et ntervju på Dagsrev yen forrge uke at mljøvern tl problemet Kystkommunene kjenner lte mnster Guro Fjellanger opp kommuner tl å protestere mot grunnen er at norske myndg heter kke har klart å påvrke pe den radoaktve forurensnn utslppene fra Sellafeld. Bak fordret norske kyst- og f lkes sne brtske kollegaer tl å stop gen som kan måles dyr og planter langs hele norskekysten. Uten Interesse det mdlertd lten oppmerk Etter det erfarer er forslag tl nye utslppsgrenser for Sellafeld. For tecnetum er utslp eer og drver Sellateld-anlegget kan slk teknolog være klar om fem psgrensen foreslått redusert fra 200 tl 90 terrabecquerel. Det vl utslppene blr redusert. Utslppene mdlertd kke s at de faktske psgrensen. Det betyr at utslppene altså lavere enn den nye utslp 1997 var på 84 terrabecquerel, kan fortsette på dagens høye nvå. kke satt noen frst for når rense Bntske myndgheter har heller Technetum er et farlg radoaktvt stoff, men mengdene som teknolog for technetum skal være kommer nn tl Norskekysten er derfor svært negatvt. Lkevel har temaet aldr vært på dagsorden. borte, ser mljøvemsjef Kåre Stangeland Egersund. somhet, kunnskap og nteresse rundt dette problemet blant kystkommunene Norge. I Flekketjord er fske og havbruk vktge nntektsklder. Radoaktv forurensnng av havet er avslører at Flekkefjord kke er alene Dette bekreftes av mljøvernsjef Inge Ryen. En lten nngerunde Leste om det I avsen teknsk etat Sveo. avsen, ser Johan Erksen ved Det har lengre td Ibrelgget et har så vdt lest ltt om det Ne, dette har v aldr vært radoaktv kan det være svært negatvt for norsk fsker-, ttmg- og Den som kan bl skadeldende er mdlertd norsk fsker- og opp kerkommune. At mljøvern mnsteren kommer med en slk oppfordrng er vanskelg å forholde seg tl. V kan kke godt saksbehandle tng bare ford det ger blr gjenfunnet matfsk eller smolt er dette naturlgvs forurensnngen fra Sellafeld kan små. Så langt er det kke påvst at er mye uskkerhet knyttet tl denne kutert hos oss, ser mljøvern forsknngen. skade mennesker Norge, men det konsulent Toralf Otues Flora drettsnærng. dersom radoaktve forurensnn nærngen er vktg Flora og et nntrykk av at norsk sjømat er dskutert radoaktv forurens ford det har vært pà ty svært betenkelg. Ne, Kan Ikke saksbehandle radoaktvt avfall Barentshavet på Da reagerte markedet på rykter Thesen vser tl dunpngen av tarenærng, ser Ihesen. om forurensnng på tross av at det Heller kke Harstad har man knapt var målbare verder mljøet. har vært på TV, ser mljø vernleder Tone Heggen Larsen. dette har kke vært ds Han bekrefter at havbruks Dersom markedet danner seg er en tradsjonell fs

3 - Naturvernforbundet Den - Poenget Personlg l Ne, Organsasjonen Ne, Sam Før Seren - I Ja, 4 Natur & mljø Bulletn nr nr Natur & mljø Bulletn 5 TOM ERIK ØKLAND Fnn mark har en årrekke drevet klappjakt på absolutt alt som medfører nngrep naturen. Nå velger de plutselg å kke s ne tl et multnasjonalt selskap som vl starte gullutvnnng et av Fnnmarks vakreste naturområd er. Det er for meg helt ufor ståelg, ser Audun Lona, poltsk sekretær Samenes Folkelbr bund. Organsasjonen er av de stør ste nteresseorgansasjonene for samer, med omtrent 1200 med lemmer. Lona har jobbet sterkt mot utnyttng av mneralressur ser Fnnmark. Ikke konsekvensutredet Kenor har allerede drevet letevrksomhet etter gull Pasvk dalen, og skal ha funnet en drvverdg forekomst. Men foreløpg er det kke søkt om tllatelse tl drft pa funnstedet. Dermed er heller kke mljokonsekvensen ene for vrksomheten vurdert. kjensgjernngen gjør Naturvernforbundets uttalelse vanskelg å forstå. En tng er at organsasjonen kan komme med en menng etter at man har dokumentert hva vrksomheten faktsk vl nnebære. En helt an nen tng er det at man ser ja tl Kenor uten at man vet noe som helst om skadevrknngene. Det vrker lettvnt, mener Lona. Flan synes også at Naturvernforbundet burde vente med å ta stllng tl gruvevrksomheten, sden Samerettsutvalgets nnstl lng kke er ferdgbehandlet, og man dermed kke har fastslått hvem som har rettghetene tl jord og vann Fnnmark. Pasvkdalen rommer blant an net nasjonalparken Øvre Pasvk. Ifølge Lona skal Kenors lete område ha vært bare noen klo metre fra denne nasjonal-parken. regner med at Natur verntbrhundet Fnnmark kjen ner Pasvkdalen. Og hvs de gjør det, burde de kke s ja tl noe som helst omradet. Pasvkdalen er vllmark nesten helt uten nn grep, ser Lona. kke ubetnget Jan Wengen, styremedlem Naturvernforbundet Fnnmark, understreker at organsasjonen kke har sagt et ubetnget ja tl Kenors gullgruveplaner. er at v kke har noen nnvendnger mot vrksom heten så lenge den kke kommer konflkt med verneverdg natur eller verneverdge tng, ser Wengen. Samenes Folke/brbund mener ogsà at Naturvernforbun det kke burde g et slkt sgnal Jur Samerettsut.alget,v nnstllng erferdgbehandlet. Er du eng? Ne, eendomsretten tl vann og jord skal kke v ha noen menng om. Vår oppgave er å verne om naturen, det vl s at v skal være mot all ødeleggelse av naturen, uansett hvem som står bak. Åjenner Natur ernforbun det Fnnmark tl Keno,; selska pet som vl starte gullgruvevrk sotnhc ten? Ne, jeg vet ngentng om selskapet. Det er faktsk første gang jeg hører navnet nevnt. Stoppet Ro Tnto Znk var blant annet Naturvern forbundet med på å forhndre det nultnasjonale gruveselskapet Ro Tnto Znk fra å etablere seg Fnnmark. Er det kke da betenkelg at man nu kke er lke konsekvl nte forhold tl gruvevrsomhet? mener jeg at det kke var N aurvernforhundet, men enkeltpersoner nnen org ansasjonen, som jobbet mot Ro Tnto Znk. Dsse vlle forhndre etablerngen ut fra selskapets n ternasjonale rykte. Det blr å tenke poltkk framfor mljovern, noe som v kke ønsker, ser Wengen. det s at det er uvesent lg for Naturvernforhundet Fnn mark at et multna.jonalt selskap har et dårlm, rekte pa sg. det er det kke. Et slkt selskap må det stlles svært strenge krav tl for de far slppe ut naturen. Et hån mot lokalbefolknngen Audun Lona Samenes Folkeforbund mener Naturvernforbun det Fnnmark baner lokalbe folknngen ved sn oppførsel. lbrfekter et syn hvor snoscooterkjørng frem deles er veldg farlg, samtdg som det er gret a slppe et multnasjonalt gruveselskap los uberørt natur. Det er en merkelg måte åjobbe på, ser Lona. Jan Wengen er kke eng: v er kke kategorsk mot snuscooterkjørng. V er mot kjørng som kun bunner for noyelse, men har aldr vært mot kjørng knyttet tl rendrftens nærngsvrksomhet. enes Folkeforbund mener Pasvkdal n har sc,n e urort natur at ngen ny vrksom het burde slppes nn omradet. Har Natunern/brbundt Fnn mark et annet syn? har store områder Pas vk hvor det tdlgere har vært drevet gruvedrft. Jeg ser kke noen grunn tl å nekte andre å drve gruvevrksomhet samme området, bare ford man skal utvnne gull stedet for jern. Sam tdg må jeg understreke at v vl ga mot selskapet hvs det vser seg at utvnnngen er tenkt lagt tl de øvre delene av dalen, der det er mye urørt natur. JENS P. TOLDNÆS Kanskje er avstanden mellom Brasls regnskoger og de norske vrkelgheten ferd med å krym pe. I det første programmet seren Det tredje artusen - tl lvets prs fulgte men nesker Regnskogsfondets leder Lars Løvold på hjertelg besøk hos Yanomam-ndanerne. Det vl, på TV-språk, s en ratng på 17, som ndkerer at Hele året gjennom sender NRK naturprogramnmer. Ett uken mnst. Hans Chr Alsvk har sett de fleste, han har også sett hvor dan denne programtypen har for andret seg de senere år. kunne v lage 50 mn utter om ekorn. Det gar kke len ger. Programmene er etter hvert bltt mye mer sofstkert nn holdsmessg, foloteknsk, fortel programmet ble sett av 17 pro sent av befolknngen over 12 ar. Programmet lgger dermed suve rent foran alle dokumentarprogrammer som ble sendt den aktu elle uken og slår tllegg Robn son-programmet tl TV3 og selv este Sportsrevyen sa det suser. Slått av håndbaljentene? Veldg hyggelg, men det var kke fullt så mange seere på de to neste programmene. Det tror v har med håndball-vm å gjøre. V lerteknsk og dramaturgsk, ser han tl. Ikke mnst har de norskprod userte programmene tatt elgsteg framover når det gjelder kvaltet. forrge uke vant det norske programmet Fjelnorges dyrelv fare en nternasjonal prs. Seks av sju norske programmer gkk tl fnalen blant 250 deltagere. Det skjedde aldr tdlgere, ser Alsvk. Malet for NRK neste ar er c sende mnst et norskprodusert naturprogram hver uke. er svært spent på oppslutnngen neste søndag, ser prosjektleder Arld hagen. Praktfullt fotografert Flagen tror det er flere grunner tl at programmet er godt motatt. er praktfullt foto grafort av Arne Nævra. Det har heller kke vært spart pa ressur sene for å få gode blder. Hel kopter og brannblkran er blant de vrkemdlene v har hatt svng Iår å få kvalteten best mulg. tllegg har NRK forhånds reklamert for seren t ganger før sendestart, noe som utvlsomt har fått folk tl å fl lyst tl a se dette. Jeg tror også seren har vakt oppskt med sn orgnaltet, ser han. tllegg vl v forsøke å plukke det beste nternasjonalt og satse pa enkelte samproduk sjoner med Norden og noen and re land. Utpå nyaret kommer det blant annet to tmer om naturen de baltske land, ser han. TV 2 satser wldlfe Det er stor forskjell på hvordan NRK og TV2 satser med hensyn tl naturflmer. TV2 sender stt faste program Globus 2 hver søn dag og her er det nternasjonale programmer som gjelder. har gjort et bevsst valg og havnet pa programmer av wldlfe og satår -typen, ser Brgtt Ee TV 2. Glad I natur-tv Nordmenn er utvlsomt glad natur-tv. Det tredje årtusen - tl jordas prs er et utradsjonelt så dant. Programmet trekker lnjer mellom kontnentene og setter søkelys på problemer som gjelder oss alle som verdensbor gere. Også sammenlgnet med naturserer som er sendt tdlgere ser dette ut tl å slå godt an. BBC-programmet Dyrenes sanser som v sendte tdlgere var svært godt lkt, lke vel hadde kke seren høyere rat ng enn 12 på det høyeste, og denne seren har foreløpg nådd 17, ser Hagen. Fem ganger Verdt å vte Ps populærvltenskapelge program Verdt å vte er bltt så populært at NRK velger å femdoble sendetden. Radoens svar på Schrødn gers katt, P1 s Verdt å vte, femdobler sendetden neste år. øker fra en sendng hver søndag tl fre ukedager pluss søndag fra og med januar, ser journalst Arld Hagen programmet. Ifølge Hagen er det et stort spekter av mennesker som hører på Verdt å vte, vet kke all verden om dette, men ut fra tlbakemel dnger og nnsendte oppgaver har jeg et nntrykk av at

4 Den Utlbrdrnga Spørsmålet hvor Lokale Organsasjonsbyggng 6 Natur & mljø Bulletn nr nr Natur & mljø Bulletn 7 Leder Norges Naturvernfor bund, Erk Solhem, spår et tøf fere klma mljødebatten. rke majortet markerer med stadg større styrke at den er pa kollsjonskurs med den fattge mnortet. Sammenbruddet WTO-forhandlngene er et ek sempel. Jeg tror v vl få se mange lgnende konflkter tda som kommer, ser Solhem. han aner at nteressen for mljøsporsmål gjen er på stgen de kurs, men understreker at ut vklngen kke går på mljø sknner. for organsas joner, aktvster og myndgheter blr å røve tlbake den makta som er forsvunnet nn bedrftsstyre Aktvserer nes rom. Det poltske styrngs behovet globalt øker, samtdg som styrngsevnen mnker, framholder forbundsederen. Noe overnasjonalt mljøorgan med mulghet tl overstyrng av nasjonale nteresser, har Solhem lten tro pa. Naturloven tlser at avstan den mellom styrende og styrte kke bør bl for stor. V må kke glemme alt mljøbevegelsen har tått tl de sste ara. Men samtdg har nye problemer dukket opp. Selv om mange nå etterlyser mljøorgansasjoner med mer avgrenset vrkefelt, tror jeg Naturvernforbundet har og vl ha en vktg rolle å splle som folkemoblsator, ser Erk Sol hem. KLAUS TVEDT har på tampen av årtusenet sjekket sju norske mljøorgansasj oners vsj oner og spådommer for de neste 100 årene. Bldet de tegner av mljøstuasjonen er dystert. Lkevel tllater kke mljøvernere seg å være pessmster. enn dystre framtdsut sktene er, må v tro på mrakler, uttaler Stenar Lem Framtden vare hender. Ingen av de spurte tror v kan unngå mljøkrser, men de tror det er mulg å redde kloden fra den defntve undergang. Enge mye Mljøorgansasjonene er enge Veksten den rke delen av verden kke kan fortsette. Fattgdommen må avskaffls. Utslppene av klmagasser må reduseres. Bologsk mangfold ma skres. Mljobevegelsen kke har utsplt sn rolle. Og lsta er skkert ganske mye lenger. Det er kke årsakene tl problemene man først og fremst krangler om, men hvordan man ()k1 løse dem. Bellonas Rune Haaland mener eksempelvs at et FN med utvdede fullmakter rollen som mljøregme. kan være en løs nng på mange globale prob lemer. Framtden våre hender ser ogsd for seg overnasjonale styrngsorganer. Naturvernfor bundets leder Erk Solhem tror dermot på nasjonalt samarbed over landegrensene. Har makt At mljobevegelsen har fått gjen nomslag tbr mange av sne standpunkter, er de fleste enge om. star overfor enorme utfordrnger, men v ser at det v gjør nytter. V har fatt en Kyoto avtale, v har mange gode løsnn ger og v er optmster, konstate rer Natur og Ungdom-leder Enar Handlykken. har også thtt en tl en l3ern-konvensjon og en Roavtale. Det vser at det går an å nå fram med argumentasjon og opplysnng, mener Erk Solhen. Så gjenstår det å se hvor lenge mljøorgansasjonene må kjempe. Rune Flaaland mener Bellona vl være lagt ned løpet a de nesten 1000 ara. Verdens regnskoger raseres høyt tempo. Regnskogsfondet går nn neste årtusen med dårlg td. dag har v fokus rettet hoved saklg mot Sorost-Asa, speselt mot Indonesa og Malaysa, hvor det skjer omfattende regn skogsodeleggelser, og hvor v har få ar gjen å gjøre tng pa, ser daglg leder Regnskogsfondet, Lars Løvold. Han mener lokal motstand er avgjørende for at utvklngen skal snus: er aldr lokale krefter som står bak odeleggelsene, men folk utenfra som ser mulgheten for økonomsk gevnst. Derfor er det avgjørende å skape motstand pa grasrota, og jobbe for at denne motstanden blr hørt og tatt på alvor. Regnskogsfondet er vant tl å se tng langsktg perspektv. Lovold peker på det paradoksale at det som naturen har brukt mlloner av ar på å frambrnge. er ferd med å forsvnne pa noen v gjør nå er avgjørende for om det bologske og kul turelle mangfoldet kommer tl å bl utarmet det tredje artusen. V tror faren for det er stor, framholder han. Regnskogsfondet etterlyser blant annet økt fokus på urbefol knngenes rettgheter, og en okt satsnng på og samordnng av norsk Verdens Naturfond/WWF Norge tror den største utfordrngen framover blr å holde fokus på mljøvern. ma nnse at mljovern kke er så sexy som det var for bare få år sden. Det vser med lemstallene. Målet nå blr å vse tl at det v har gjort har gtt resultater, og å aktvsere med lemmene våre, mener WWF Norges adnnstrasj onssjef, Frode Løvk. At det neste årtusen vl by pà Framtden våre hender sks serer opp tre hovedutfordrn ger det kommende årtusen. Forskjellene mellom fattg og rk ma kke økes. utryddelsen av arter ma stoppes og klmaba lansen kke endres. er le for å s det, men per dag går alt gal retnng. Det krser, er Lovk kke tvl om, men han håper at krsene har gjort og vl gjøre oss klokere. er: Skal man være realst eller pessmst? Be folknngsoknngen, mangelen på drkkevann... Problemene stor ku. Men forhåpentlgvs vl ver den om 100 år, være en verden som har lært, håper Løvk. WWF Norges overordnede mdl står uansett fast: Å bevare det bologske mangfoldet og g framtdge generasjoner en pla net de kan leve pä. vktgste blr å orke å se det øynene. For pa skt tror jeg v blr tvunget tl å gjøre noe, ser nformasjonsleder Stenar Lem. hans spådom er at verden om 100 ar enten vl være preget av mljokatastrofer, krg og en lten, styrtrk mnortet, eller av en okologsk skadet klode med ny, mljøforhedrende teknolog og Rune Haaland, en av dem som var med å stfte Mljøstftelsen Bellona, utroper neste årtusen tl organsasjonens sste. Jeg håper mljøproblemene vl være løst nnen den td, at det mer jamnt fordelte ressurser. Norge må forbuket ned, energen må bl dyrere og det må kke gs fellngstllatelse på tru ede dyrearter. Internasjonalt trenger v organer med større makt og mulghet tl å løse grenseoverskrdende problem Mljøskader er kke tl å Unngå, men v må tro på mrakler, kke vl være behov for oss lenger. Det vl s at hvert men neske, hver bedrft og hver stat har tatt mljotankegangen på alvor. Mer konkret ser Bellona for seg at mljøproblemene må løses med et overnasjonalt, forplkten de samarbed. problemer kan løses lokalt. Klmaproblemer og lgnende md løses globalt. FN kunne kanskje bltt et globalt mljøregme, men da må først statene avstd noe av sn makt, og det må bl mulg å sanksjonere mot brudd på mljøreglene. fort setter Haaland. Pessmst tllater Bellona stfteren seg kke å være: er kke lo V må klare d utvkle fornybare energklder, utrydde sjukdom og thttgdom. V har kke noe valg. Den største utfordrngen er å bl større, få flere lokallag og flere medlemmer, ser Natur og Ungdom-leder Enar Håndlykken. Å engasjere ungdom er ngen enkel sak, men NUs leder mener det er nødvendg: må kke feste seg noe nntrykk av at poltkerne gjør jobben godt nok. At mljøprob lemene øker, er bevs nok på at det er vktg å jobbe med mljø vern. Tl tross for dystre mljøspå dommer, mener Håndlykken det nytter å kjempe. Det som har skjedd de sste åra vser hvor stor makt v har. Det er kke uten grunn at alt framstlles som mljovennlg. V har klart å stanse to mljøven nlge gasskraftverk ved å bevse at. de vlle forurense lke mye som bler, fortsetter han. NUs rolle framover blr å fort sette å lete etter årsakene tl mljøproblemene, fnne allansepartnere og å avsløre dem som seler under falskt mljofagg. Medlemmer over 20 år skal prorteres. Det er denne aldersgruppa frafallet er størst. har Blekkulfs Mljødetektver legger kke om sn prakss ford v skrver et nytt årtusen. Men kanskje vl de bl mer synlge. vl nå flere. Tl neste år fokuserer v derfor på rovdyr problematkken, v kommer tl å vse ENØK-teater for flere tusen alltd vært vktg NU, og det skal det fortsatt være, ser Enar Flånd lykken. Om framtda er Håndlykken uskker. Men han håper på et økologsk samfunn : har tro på at v skal få tl mye. Samtdg er det klart at de barn på Østlandet, v apner bar nerom NSBs nye krengetog og v kommer tl å lage en ny barne TV-sere. Det er vktg å skape rom hvor barn kan g uttrykk for sne tanker om mljø, mener n formasjonsleder Margrete Klde Nes. I Blekkulfs verden er pess msme forbudt. Det er med natur-

5 Hvs - Med hakkenær 20 NO Bemnkonvensjonen KRISTIAN JAHRE Den nye avtalen om langtrans portert forurensnng forplkter Norge tl a redusere utslppene av NO-gasser med 28 prosent. NO er en av forurensnngene som slppes ut fra gasskraftverk. Naturvernforbundets talsmann gasskraftsaker, Lars Halt brekken, mener avtaler gjør det umulg å bygge gasskraftverk Norge. Om de fre planlagte gasskratverkene Norge bygges med best mulg tlgjengelg teknolog, anslar l-laltbrekken en øknng forhold tl dagens NOK Slk kan Norge nå målene: NO Motorteknske endrnger og rensetltak på skp Lav-NOk gassturbner Nordsjøen Effektvserng av godsbl transporten voc Gjenvnne VOC-gasser ved lastng og lagrng av råolje Nordsjøen Tltak på raffnerer Tltak mot utslpp av lesemdler Ytterlgere tltak på råoljeog gasstermnalene Gjenvnnng av bensndamp på store bensnstasjoner s02 Rensetltak ferrolegerngs ndustren Ytterlgere tltak øvrg prosessndustr Energeffektvserng og overgang tl fornybar energ. NH 3 8 Natur & mljø Bulletn nr Vanskelg å bygge gasskraftverk Norge har undertegnet en avtale om langtransportert forurensnng som gjør det vanskelg å bygge gasskraftverk. Redusere ntrogenmengden fôr tl husdyr Mndre ammonakk behandlng av halm Trykk-njeksjon av gjødsel jorda. utslpp pa omlag to prosent. de tltak som per dag er verksatt for å redusere NOK utslpp, vser prognoser c for ventet reduksjon peroden fra 1990 tl 2010 på 11 prosent. Med en ny forplktelse pa 28 prosent. blr det fryktelg dumt a bygge gasskraftverk som uker ut slppene. mener Haltbrekken Store merkostnader Norge skal oppfylle det nye målet, vl det koste så mye å pålegge andre tltak at det rett og slett blr umulg a bygge gass- SFT har regnet ut at det vl kos te mellom 500 og 700 mlloner kroner per år å gjennomføre den nye ambsøse avtalen. Selvsagt er dette mye penger, men for AS Norge kan dette vse seg å bl en lukratv nvesterng. Den sam funnsokonomske gevnsten vl følge SFT lgge på mellom en og fre mllarder kroner årlg. Årsakene tl nnsparngene er først og fremst bedre byluft, og dermed bedre helse, samt mndre forvtnng på bygnnger. Grundg foarbeld Den nye avtalen om langtran kraftverk Norge. Faktsk kan de økte NO-utslppene fra Norske Skogs planlagte gasskraftverk Skogn føre tl at prosessndust ren blr palagt å gjennomføre tl tak de ellers kke vlle være nødt tl. Dette alene v) koste 58 ml loner kroner mer året for pros essndustren. hevder Haltbrek ken. Radger Harold Leflbrtstra ved Statens forurensnngstlsyns klma- og energavdelng bekref ter at økte utslpp et sted, betyr at det m kompenseres med større reduksjoner andre steder. 1Jan tror mdlertd llaltbrekken tar vel hardt og mener nevnte gasskraft nodvendggjor andre tltak som koster mellom 10 - ml loner kroner. Reduksjonene kan komme Slk forurenser de langtransporterte gassene naturen:.jtbrsurnv - ozon overgjodslng VOC ne ja ne NO ja ja ja S0 NH 2 ja ne ne 3 ja ne ja Kan spare fre mllarder Beregnnger fra Statens foru rensnngstlsyn (8FF) vser at Norge kan spare opptl fre mllarder kroner på den nye avtalen om angtransportert forurensnng. KRISTIAN JAHRE sportert forurensnng er nesten som Knderegget. Den skal løse tre ulke mljeproblemer på en gang; forsurng, overgjødslng og bakkenært ozon. Avtalen om fatter derfor fre typer lang transportert forurensnng: svo veldoksyd (S0 tge organske forbndelser (VOC), ammonakk (NH3) og ntrøse gasser (NOx-gasser). Arbedet med å forhandle fram avtalen som nettopp er un derskrevet har følge SFT-råd gver Harold Leffertstra vært en lang, omstendelg og komplsert prosess. Nettopp det at det er gjort så grundg forarbed, gjør han tl optmst med tankè på å oppfylle de ambsose målene. 2), såkalte flyk andre sektorer, det vl s, ndustr, vettrafkk eller skpsfart. Det er klart det kan bl toft ser L.effertstra. Mulg med kvoteordnng 1Jan lorteller dessuten at NHO har sgnalsert at de ønsker kvotesystem for kjøp og salg av NOutslpp. Det tror han kan være en effektv ordnngen slk kvoteordnng har mdlertd kke Haltbrekken tro på. forurenser først og fremst lokalt, og det er derfor av stor betydnng hvor gassene slp pes ut. Dermed kan man kk kjøpe og selge utslppskvotcr pa samme måte som for klmagas ser, som er et globalt problem, slår han fast. Norges nye forplktelser: (Reduksjon forhold tl nvå parentes) NOx tonn (28%) S tonn (58%) VOC tonn (37%) NH tonn (som 1990) Kostnadseffektvtet er lagt tl grunn ved avtalens utformng. Enkelt sagt betyr dette at utslppene skal reduseres der de gjør størst mljøskade. Dette har både med lokale tålegrenser naturen å gjøre og hvor foru rensnngen kan spres, forklarer Leffertstra. Store områder stadg sure Selv om v oppfyller målsetnn gene den nye avtalen, vl store arealer Norge ha forurensnng som overskrder naturens tålegrenser. Norge hadde 25 prosent av arealet 1990 forsurende forurensnng på et nvå som overskrder naturens tålegren ser. Når avtalen er gjennomført vl denne prosentsatsen komme ned anslagsvs syv åtte prosent. Agderfylkene vl fort satt ha store overskrdelser, ser Leffertstra.. ) nr Natur & mljø Bulletn 9 Hvem forstår Bernkonvensjonen? Bernkonvensjonen ble heftg dskutert under ulverettssaken Oslo Byrett. Myndghetene har kke forstått konven sjonen, mener Forenngen Våre Rovdyr. JENS P. TOLDNÆS Rettssaken som Naturvcrntbr bundet, Forenngen Vare Rovdyr og Verdens Naturtbnd har rest mot staten for fellngstllatelsen for et ulvepar vest før Glomma. gkk Oslo Byrett forrge uke. Fa dager forut for saken kom pp, ble det klart at den sakalte faste komteen Ilernkonvensjo nen kke fant noen grunn tl å starte sak mot Norge etter ved taket om fellng av to ulver vest for Glomma januar år. Dette ble rnljøvernmnster (uro Fjel langer svært glad for. Det er gledelg at v nå har fatt stadfestet at den forvaltn ngspoltkken v har for ulven lgger nnenfor rammen av 13cmkonvensjonen, ser Fjellanger en kommentar. Lever beste velgående Uttalelsen fra!3emkonvenjonen ble heftg debattert og brukt for det den var verdt Oslo Byrett. Ikke mnst fra regjerngsadvoka ten. Vggo Ree forenngen Vare Rovdyr har forstaelse for at man er subjektv en retssal. Han mener lkevel at noen beste fall har msforstatt nar det gjelder myndghetenes offmtlge uttalel ser om saken. stter med et foreløpg reforat fra det møtet mljøvern mnsteren snakker om foran meg. I denne rapporten går det klart fram at Oslo byrett skal behandle saken ferdg først. Det Fremtdsrettet og er rktg at Bernkonvensjonen kke starter noen sak mot Norge na, men det er jo ford saken pågar og ulvene lever beste velgaende. De har jo tl og med fatt hvalper, ser Ree. Følsom Bernkonvensjon Ifølge Ree er det nnlysende og logsk at man kke går tl sak mot noen som kke har tbrbrutt seg. han mener ogsa at norske myn dgheter er svært redde t or å fr Jernbaneverket en sak l3emnkonvensjonen mot seg. ble star tet pa ntatv fra Norge. Den og I3rundtlandkommsj onen var selve klatreutstyret tl (ro. Det er klart at det vlle være speselt pnlg for Norge å bl dømt her, ser Ree. Dom rettssaken mellom sta ten og de tre organsasjonene vl entelg kke falle før over jul. V utvkler det nasjonalejernbane nettet for det2 1. århundre og for mljøvennlg transport nnovatv Jernbaneverket ABB Norge er et av landets største og mest spennende ndustrkonsern, med nesten ansatte og en omsetnng på nærmere 30 mllarder. Mer nformasjon fnner du på våre web-sder ABB har betydelg teknologkompetanse, og lønnsom vekst er selskapets hovedmål. l l I..

6 For I Deler Som Blene Krterene 10 Natur & mljø Bulletn nr Ny oljerunde på Svalbard Russerne vl gjenoppta letngen etter olje på Svalbard. For kort td sden kjøpte de rettghetene tl leteborng nær den nå forlatte gruvebyen Pyramden. TOM ERIK ØKLAND Utmalene som russerne har kjøpt tllater savel letng som produksjon av olje, forteller Johannes Vk, bergrnester for Svalbard. Bergmesteren tldeler utmål, det vl s områder for letevrk somhet. Ilvert utmal gr tllatelse tl letng et omrade pà 10 kvad ratklometer. Det betyr at sel skapet Trust Artkgukol nå kan starte letng etter olje nnenfor et område på 150 kvadratklometer. Russske optmster vår dcl har kke mljøhensyn noe å s for tllatelsen. foreløpg har man kke mottatt skrftlg materale om prosjektet. I henhold tl naturvernforskrften 15 områder for Svalbard skal oljeundersokel ser meldes tl norske myndg heter et ar for vrksomheten star tes opp. En slk meldng skal sendes tl Sysselmannen. Men mljospørsmal blr gjelden- meldngen skal selskapet de hvs russerne setter gang pro- redegjøre for aktvteten, og de duksjon av olje. Da må Syssel- ma klarlegge eventuelle mljømannen ta stllng tl om produk- konsekvenser. V vurderer saken, sjonen er forsvarlg, ser Vk. og sender den vdere tl Mljø- Det er kke forste gang det verndepartementet, som tar avblr lett etter olje på Svalbard. gjørelsen. Dessuten ma russerne Det er httl boret 17 brønner ha tllatelse fra Oljedrektoratet, omradet, fra 1965 og fram tl forhold tl skkerheten ved lete Ingen av funnene har bltt borng etter olje, ser Klander. ansett som drvverdge. Russer- Naturvernforskrften for øy nes ønske om nye letehornger er gruppen tlser at Mljøverndep et resultat av at man har funnet artmentet kan s ne tl vrksom olje ved to kullprøvebornger. het som kan skade større områ der, områder med speselle land- Konsekvenser må vurderes skapsmessge kvalteter, særpre MljøvernsjefCarl Erk Klander gede geologske, botanske og ved Sysselmannen på Svalbard zoologske forekomster eller som forteller at russerne har gtt sg- kan volde omfattende foru naler om letevrksomheten, men rensnng av jord, vann eller luft.! () () () NATR)AL[. DERE Vare naturverdter tormvay ntural rchcs NATURKALENDEREN 2000 Värenaturvercler Ved årtusenskftet konsentrerer v oss om naturens «hovedsaker». Tretten utsøkte blder fra norsk natur vser havet, kysten, vassdraget, skogen, kulturlandskapet, dyrelvet osv. Flere av Norges mest kjente naturfotografer er representert. Perfekt julegave og hlsen tl famle, venner og forretnngsforbndelser nn- og utland. Norsk og engelsk tekst. Mljøverndepartementet har td lgere sagt ja tl leteborng etter olje. Kommersell produksjon har aldr vært vurdert. Pyramden gjenoppstår Området hvor russerne vl lete etter olje lgger lke ved den tdlgere kullbyen Pyramden. Gruvevrksomheten ble lagt ned 1998, men byen står der fortsatt. I henhold tl naturvern forskrften for Svalbard skal ns tallasjoner på overflaten fjernes og området føres tlbake tl opp rnnelg stand ved nedleggelse av aktvtet. Trust Artkgukol ha fått pålegg om å rydde opp far lg avfall på stedet, men ønsker selv at byen skal bl stående. av byen er fredete kulturmnner, men russerne har selv bet om å få beholde en god del bygnnger som man kan ta opp gjen bruken av. eksemmpelvs ved oljeletng, forklarer Kolben Dahle, kulturmnnekonsulent ved Sysselmannen. Ja takk! Jeg kjøper Naturkalenderen Stort format: 29,5 x 42 cm Prs: kr 150,- Medlemsprs: kr Jeg bestller på nternett eller på tlf faks , eller på denne slppen (skrv tydelg):.ê Jeg er/er kke medlem og bestller naturkalender(e) Navn Adresse Postnr. og sted Sendes: Norges Naturvernford Boks 342 Sentrur 0101 Oslo Besøksadresse: Skppergata 33, 4.et. NATURVERNFORBUNDET -J ) nr Natur & mljø Bulletn 11 DeselgjerrgVW årets mljøbl Veet og funnet for tung, målt og funnet for rask. Sett og funnet for luksurøs. Volkswagens nye Lupo desel er lkevel kåret tl årets grønneste bl. N&M BuIIetln RUTH SCHUKALLA I mljøsjekken tl den tyske mljøorgansasjonen Verkehrs club Deutschland (VCD) framstår VW Lupo som en suveren vnner med Dahatsu Cuore Gl og Opel Corsa 1.0 på andre- og tredjeplass. Grunnen tl at den nye VW Lupo har fatt så gode karakterer er at den bruker bare 0,3 lter desel per ml. Blndus tren har gjort for lte for å be grense drvstofforbruket, mener VCD. En ny personbl bruker sntt bare en deslter mndre enn en tlsvarende bl gjorde for t år sden. Gjennomsnttlg drvstof forbruk på nye bler lgger på bortmot 0,8 lter, bytrafkk slu ker en ny bl fortsatt over 1,0 lter per ml. Best på C02 Lupo ens lave drvstofforbruk er 7. Januar: GRIP reselv En mljøkonferanse for reselvsbransjen på Rca Sjø lyst, Oslo. Arr: GRIP samar bed med Reselvsbed-rftenes Landsforenng, tlf Januar: GRIP forum 2000, Mljø som drvkraft norsk nærngslv. Konferansen består av fre parallellsem narer kl og en happenng fra kl Sted Claron Royal Chrstana Hotel, Oslo, tlf Uke 4 og 7: Etterutdannngs kurs støy og støybekjem pelse, Oslo. Arr: Høgskolen Oslo og Norsk forenng mot støy, tlf: Halrnlrrrn kke bare gunstg for forbruker en, men også for klmaet. Av de 300 blene som ble undersøkt hadde Lupo laveste utslpp av drvhusgassen CO2. Bensnslu kende mn-vans og jeeper kom dårlgst ut undersøkelsen. Også blens støynmvå er bemerkelses verdg lavt, mener VCD. Lkevel er den kke noen perfekt mljøbl: deselbl avgr Lupo en flere kreftfremkallende stoffer enn en bensnbl. Med et partkkelflter hadde Lupo en vært topp, ser Gerd Lottsepen VCD. Årets mljøbl får også krtkk for at den er for dyr, og dermed kan bl et nsjeprodukt. For tung og for rask Organsasjonens konklusjon etter årets mljøtest er at blene fort satt bruker for mye drvstoff: blr stadg tyngre, raskere og mer luksurøse. Selv jun: Den sjette ver denskongressen om mljø og helse, Oslo. Arr: The Interna tonal Federaton of Envron mental Health og Forum for mljø og helse, tlf: august - septem ber: Konferanse om naturvern storbyer, Praha, Tsjekka. Arr: Mljøverndepartementet Tsjekka,tlf: om Volkswagen har lansert den første tyske 0,3 lters-blen på markedet, sluker de beste per sonblene fortsatt nesten 0,5 lter drvstoff. Den nye Lupo en veer 150 klo mndre enn andre Lupo modeller, men det er fortsatt 100 klo mer enn en førstegeneras jons Golf. Tyngde og motorytelse opphever andre mljøfbrdeler, skrver organsasjonen en pres semeldng. Krever grenseverd for C02-utslpp Kårngen av Lupo en er omstrdt, kke bare ford den har deselmotor, men også ford under søkelsens krterer kan ds kuteres. Ifølge vurderngen av Insttut fdr Energe und Umwelt Hedelberg, som lgger tl grunn for kårngen, blr blens CO2- utslpp defnert som mljøprob 1cm rummer én. CO2-utslpp veer derfor crka 40 prosent VCDs undersøkelse. Drvhuseffekten er dag den største mljøutfordrngen. C0 2-utslppere er avhengge av drvstoforbruket. Ingen kata lysator, ngen fltre kan redusere CO2. Ved fullstendg forbren 10 på topp 1999 VW Lupo 31 TDI Dahatsu Cuore GL 3t Opel Corsa Specal V Ecotec 3t MCC Smart & Pure 33/40 kw Suzuk Swft 1.0 GLS Dahatsu Sron CX VW Lupo 1,0 Ford Focus 1,4 16V VWPoIo 1,0 Toyota Yars 1,0 Klde: Auto-Umweltlste 1999/ Verkehrsklub Deutschland. VCD. nng sklles det ut 2,3 kg CO2 per lter bensn og 2,6 klo per lter desel. Det er en skandale at det kke fnnes noen gren severder forco2-utslpp ennå, ser Lottsepen Verkehrsclub Deutsehland. Kreft mot klma? Men det er vanskelg å vee opp kreftfaren som skyldes bltrafkk byene mot globale klmaef fekter. Eller å la støybelasmngen vee dobbelt så mye som natur ødeleggelser. Krtske røster frykter at vur derngen lett kan bl emosjonell: bør stadg rev deres. Det er vktg å vse at den vtenskapelge og emosjonelle dskusjonen kke er avsluttet ennå, ser drektør Ulrch llöpf ner det tyske mljøverndepar tementet en kommentar. 90-tallets beste Opel Corsa er den blen som oftest har kommet med på VCDs t-på-topp-lste løpet av de sste t årene. N ganger var den blant de t beste, tre ganger havnet den på første plass. Andre bler som har vært gjengangere på VCDs mljøbl-lste er Fat Panda og Fat Cnquento. Best klassen: 1989: Subaru Justy 4 WD 1990: Fat Panda 1000.e. 1992: Opel Corsa Eco l,2 1993: Opel Corsa Eco 1,2 1994: Fat Cnquento 1995: Ford Festa 1,l 1996: Fat Cnquento 1997: Opel Corsa Eco 1,0 1998: MCC Smart 1999: VW Lupo 3L TDI

7 så A-BLAD Ettersendes kke ved varg adresseendrng Returadresse: Natur & mljø Bulletn Boks 342 Sentrum 0101 Oslo 11. Schhhhhhhh Våre nye fly tar av slk som andre. Du hører det bare kke lke mye. Som eneste flyselskap verden har v kjøpt 55 nye Boeng 737 med en motortype som mnsker støyen tl det halve. Dessuten reduseres utslppene av karbondoksd med 20% og forsurende ntrogenoksder med 40%. Du ser hvlke det er på den grønne frkløveren på motorene. SAS er først med å nvestere den nye mljøteknolgen og skaper derved en ny standard bransjen. Det betyr at du lang td framover kan fly med en av verdens mnst mljøbelastende fly-flåte når du flyr med SAS. For fjerde året på rad har v også produsert en omfattende mljørapport de tre første ble mottatt svært postvt og har blant annet bltt belønnet med ulke prser. Besøk oss gjerne på på Internett. Vl du vte mer om SAS mljøarbed kan du kontakte oss på telefon , fax eller e-mal sender v deg ett eksemplar av SAS Mljorapport It s Scandnavan

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status Forvaltnngsplan Lofoten- Barentshavet Utvklng og status PROOF årsmøte 2005 2 Innhold Behov Intatv Organserng Mandatet for arbedet Arbedsprosessen Noen resultater av utrednngene Vdereførng PROOF årsmøte

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK O S LO - P R Ø V E N 2003 N AT U R - O G M I L J Ø FA G STILLA MARIDALEN ELVA VÅR NAVN: SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE IDUN GJÆRFABRIKK KLASSE: MARIDALEN ELVA Informasjon STILLA SPIKERVERKET IDUN GJÆRFABRIKK

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp X Bu11tll nr.17,1t.okt.1991 9.rgon utgtt av Norges Naturvernforbund «V erpå jakt etter Petter Smart-ksnnger tradsjonellforstand.» INFORMASJONS5JIF Ov. NARvESIN NSI3 (oiru0iianen Innhhl: Øvre Otta blr flm

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Malmfuru terrasse Malmfuru er den mest mljøvennlge terrassen

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

Utvalg vil ha patent på dyr og planter

Utvalg vil ha patent på dyr og planter -- Hvs -- Slke Utvalg vl ha patent på dyr og planter Et utvalg den offent lge boteknolog nemnda går nn for at det kan gs patent på dyr og planter som har praktsk anven delse nnen produk sjon og forsknng.

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

År 2014. Protokoll. ble det gjennomført forberedende møte ifm

År 2014. Protokoll. ble det gjennomført forberedende møte ifm Protokoll År 2014 2,3,4 og 5 september HTA 2.3.3 lokale lønnsforhandlnger pr. I. august 2014. Forhandlngsornrûde Forsvaret. den 1, ble det gjennomført forberedende møte fm Tlstede på et eller flere møter:

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

Beriitsen begraver Norges NOx-mål

Beriitsen begraver Norges NOx-mål Jeg Norge Dette sde Tyskland Nr..2 28. januar 1994 G. åanj Bertsen begraver Norges NOx-mål Norge klarer kke å nå målet om 30 prosent reduksjon av ntro genoksder (NOx) nnen 1998. Det slår mljovernmnster

Detaljer

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnsk"p Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnskp Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ ' n dlbtor H ELSE TEKNOLOG I SAMFUNN M ILJØ Et forsknngsmagasn fra Kunnsk"p Oslo LIVSVITENSKAP Treffskker Ny teknolog gr forskorne mulgheten tl å treffe akkurat de cellene de skter på. Lvsvtenska psm lj

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 8

Løsningsforslag ST2301 Øving 8 Løsnngsforslag ST301 Øvng 8 Kapttel 4 Exercse 1 For tre alleler, fnn et sett med genfrekvenser for to populasjoner, som gr flere heterozygoter enn forventa utfra Hardy-Wenberg-andeler for mnst én av de

Detaljer

MEDLEMSMAGASIN mai 2011. side 8. Ryddig. side 6. ny styreleder i ohf. side 4 og 5

MEDLEMSMAGASIN mai 2011. side 8. Ryddig. side 6. ny styreleder i ohf. side 4 og 5 MEDLEMSMAGASIN ma 2011 www.ohf.no Stem på Årets Handels- Servcebedrft Oslo 2011 sde 8 Ryddg rent Gaterusken sde 6 CALLE Ferner ny styreleder ohf. Flere endrnger etter generalforsamlng sde 4 5 aprl 2011

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v

Detaljer

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport Onlne Rapport Introduksjon Onlne Rapport www.olr.ccl.com Dn trnn for trnn-gude tl den nye Onlne Rapporten (OLR) Vktg nfo tl alle mengheter og organsasjoner Ingen flere program som skal lastes ned Fortløpende

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Særskilt klagenemnd MØTEINNKALLING. Saksliste: Utvalg: Møtested: Dato:

EIGERSUND KOMMUNE Særskilt klagenemnd MØTEINNKALLING. Saksliste: Utvalg: Møtested: Dato: EIGERSUND KOMMUNE Særsklt klagenemnd MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Dato: Særsklt klagenemnd Formannskapssalen 27.04.2011 Tdspunkt: Etter avsluttet formannskapsmøte Sakslste: Sak nr. Sakstttel L Avgjøres

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat Bruksanvsnng For brukeren Bruksanvsnng eloblock Elektrsk veggmontert varmeapparat NO Innhold Innhold 1 Merknader om dokumentasjon...3 1.1 Følge andre gjeldende dokumenter...3 1.2 Ta vare på dokumenter...3

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt

Detaljer

Olje og skip verst på NO

Olje og skip verst på NO De Nr. 14 14/8 1992 ISSN: 0802-5924 0 Staten råkjører mot naturvern sde 3 Olje og skp verst på NO SFTs NO-analyse anbefaler en tltakspakke der Jav-NO-teknolog for skp, bler og gassturbner på oljeplattformer

Detaljer

Boken som natur vernets banebryter

Boken som natur vernets banebryter det tlhører Numedalslågen og med en Saltfjellet c c Vestfold Naturvern er et relatvt «ungt» fylkeslag -. laget ble stftet «Natg,rvernret l 7O». Vestfold var allerede de g:g et hardt presset fylke, ndir

Detaljer

Norges 1. Bygdekvinnelag inviterer alle medlemmer til September fellesskap 09 og inspirasjon!

Norges 1. Bygdekvinnelag inviterer alle medlemmer til September fellesskap 09 og inspirasjon! Tlsluttet Assocated Country Country Wen Wen of the World of the World Norges 1. Bygdekvnnelag nvterer alle medlemmer September fellesskap 09 På Tl kjøl studelearar gjen KØBENHAVN lokallaga! denne gang:

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet. FORELESNING I ERMOYNMIKK ONSG 29.03.00 ema for forelesnngen var arnot-sykel (arnot-maskn) og entropbegrepet. En arnot-maskn produserer arbed ved at varme overføres fra et sted med en øy temperatur ( )

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer