2 O. J U LI

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 2 O. J U LI

2 fi~ktt~ GANG 20. JULI ÅRGANG 29 AV INN HOLDET DETTE NR.: Verdi av utførse av fisk og fis<eprodu<ter, hvafangstprodu<ter Side og produkter av sefangt Fiskeriinspektørenes kvartasberetning Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket i apri 967 og jan, apri966 og Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass O Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 525/82 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE 500 Fiskerioversikt for uken som endte 5. jui 967. Det var overveiende bra værforhod i norske farvann i uken som, endte 5. jui. Det går bra med bankfisket og annen fiskefangst i Nord-Norge og de forøvrig viktige distrikter. Garn- og dorgefisket etter makre er nå avtagende. de tre nordige fyker be det i øpet av 32 ti mer fra 2. jui k. 24 fisket såpass meget sid, at ny stans i fisket be påbudt. Trøndeag har en i uken hatt en de tigang på småsid i Lekafjord, og sørpå medes det de aer siste dager om mussafiske på Bjørnefjorden. Nordsjøsidfisket og brisingfisket er innstiet grunnet ferier. Et ganske betydeig kvantum sid er bitt evert i Nord-Norge fra Bjørnøyfetet, hvor forøvrig også satevirksomhet pågår. På de egentige isandske sidefet er forekomstene ennå ubetydeige, men noen norske drivere er kommet derti i ukens øp. Fis< m.v. utenom sid og øyepå. Finnmark: Det focreigger en ikke het uttømmende ukeoppgave, som vis,er at det be andet tonn fisk og 8,7 tonn reke mot 809 og 9 tonn uken før. Fisket og værforhodene beskrives som bra. Det detok 62 fartøyer, hvorav 20 tråere, 552 motorfarkoster og 38 åpne båter med tisammen 624 mann. Uken før detok 73 båter med 665 mann. Ukefangsten fordete seg på føgende fiskesorter: Torsk 846,5 tonn, hyse 877,2 tonn, sei 462 tonn, brosme 3,4 tonn, kveite tonn, fyndre 2,4 tonn, steinbit,5 tonn, uer 36,2 tonn, båkveite 88,6 tonn. Leverutbyttet oppgis å ha vært 24 h og det be produsert 59 h tran. Troms: Fiskeriinspez,tørens oppgave for uken viser at det i kystkommunene i fyket be andet 53 tonn fisk og reke mot 983 tonn uken før. Det be andet 203,4 tonn torsk, 367,5 tonn sei, 7 tonn brosme, 9,7 tonn hyse, 898,5 tonn båkveite, 8,9 tonn uer, 0,7 tonn steinbit,,2 tonn ange og 5,8 tonn reke. Vesteråen: Andenes meder om bra fiske med ukeutbytte på 80 tonn, hvorav 03 tonn sei (notfangster oppti 20 tonn), 20 tonn torsk, 3 tonn båkveite, 4,5 tonn ange, 4,5 tonn uer og 5,5 tonn hyse. BØ meder mn ukefangst av sei på 4,6 tonn, som er bitt tatt tned not og juksa. Det var gode forhod. Sør-Hegeand-Sør-Trøndeag: Distriktet hadde i uken ti 8. jui andinger på i at 48 tonn, hvorav 773.,5 tonn torsk, 29 tonn sei,,6 tonn yr, 2,7 tonn ange, 4,5 tonn båange, 9,5 tonn brosme, 4,5 tonn hyse, 5,6 tonn kveite, 3,8 tonn uer og itt fisk av andre sorter. F. G. nr. 29, 20. jui 967

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar- 5. jui 967. Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising og frysing S tng Hongng H=o- Opp- Rund Fiet tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme _, Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk I at j 77 ossj7 84 j3 so7j4 637 j «pl6/ «pr.7 / j46 794j Lever 4698 h. 2 Tran 79 h, rogn 249 h, herav satet 22 h og fersk 27 h. 3 Herav rotskjær av oddetorsk 926 tonn av annen torsk 32 tonn, og av sei 26 tonn. 4 Tran 3622 h. Rogn 74 h, herav sahet 62 h, fersk 2 h. 5 Ti dyrefor. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim O tonn evende småsei, ti' Hordaand 9,5 tonn og ti Bergen 8 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane tonn evende torsk og fra Rogaand 8 tonn evende småsei. Hordaand, som hadde ukeutbytte på 4 tonn evende smås!ei og tonn diverse evende fisk, fikk dessuten fra Sogn og Fjordane tiført 42 tonn evende småsei. I Rogaand var ukens evendefiskutbytte 5 tonn. vøre og Romsda: I uken som endte 8. jui be det på Nordmøre andet 823 tonn fersk fisk, hvorav 9, tonn torsk, 766 tonn sei,,4 tonn yr, 8,2 tonn ange, 5, tonn brosme, 3,3 tonn hyse,,2 tonn kveite, 2, 7 tonn rødspette, 4, tonn uer, itt steinbit m. rn. Det har uken gjennmn vært forbud mot notfiske etter sei, idet behodningene i ås har vært betydeige. I forøpne uke kom det inn en bankbåt fra Eggakanten med 9 tonn ange og brosme. Sunnmøre og Romsda meder om fortsatt gode inefangster fra bankene. I siste uke be det andet 785,5 tonn fisk, hvorav 44 tonn torsk, 7,5 tonn sei, 498 tonn ange, 7 tonn båange, 84 tonn brosme, 5 tonn hyse, 9,5 tonn kveite,,5 tonn hå, 7 tonn skate og 2 tonn diverse. F. G. nr. 29, 20. jui 967 Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar- 5. jui 967. Fiskesort Skrei... Annen torsk. Sei... Lange... Brosme Hyse o Kveite... Båkveite... Fyndre... u er... Steinbit... A nnen... R eke... tonn Anvendt ti] Sa- Hen- Dyreting ging tij~ ~ for Meng- de Rund Fiet ng og try,ing Her-~ tonn tonn tonn tonn tonn tonn I at... j js 09 jo S6js 0 js «pr. 6/7-66j3 827js Is «pr. 7/7-65/25 22sj7 70 js 486 j3 26 Is Damptran 889 h, ever 773 h. Rogn 683 h. Herav satet 52 h og fersk 53 h. Fjerne farvann: Det kmn tre båter fra Grønand og Newfundand. De hadde 270, 375 og 420 tonn satfisk = 065 tonn og 2-8 tonn kveite = 3 tonn. Dessuten hadde en av båtene også 40 tonn fross'en fiet. Sogn og Fjordane: Det medes om ukefangst på 264,9 tonn. Det be andet,2 tonn torsk, 0,7 tonn hyse, 75,9 tonn sei,, tonn yr, 40,2 tonn ]ange. 9,7 tonn brosne,,5 tonn kveite,,7 tonn fyndre, 2,6 tonn skate, 96,5 tonn pigghå og 3.7 tonn diverse. Hordaand: I fyket be ukefangsten 8 tonn, hvorav 4 tonn evende småsei og tonn diverse evende fisk, samt 4 tonn søyd ange og brosme, 2 tonn diverse fisk, tonn hå og 6 tonn reke. Rogaand: Her be det i ukens øp andet 5 tonn evende og 25 tonn død fisk. Swgerakky.sten hadde ukeutbytte på t)o tonn fisk, og i Osofjorden be fangsten som be evert Fjordfisk 3,5 tonn. Utenom vanig fisk everte Fjordfisk 6 tonn å. J\ahrefishet: Nakreaget oppyser, at drivgarnog dorgefisket har vært avtakende. Ukeutbyttet be på 259 tonn. Swdyr: Av reke hadde Fjordfisk 2,5 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 6 og 4 tonn, Rogaand 50

4 24 fisk brakt i and i Vesteråen- Nord-Hegeand. Januar-. jui 967. tiden Fisk orakt and i området Sør-Hegeand-Sør-Trøndeag Uken ti /7 967 I at pr. 24/6 967 I at pr. /7 967 Mengde Fersk tonn tonn Fryst Anvendt ti Sat- Heng- ing ing tonn tonn tonn Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Her- Oppme- matikk ing tonn tonn Dessmen av sjøtivirket fisk: pr. 24/6 62 tonn tørrfisk og tonn satfisk pr. /7 204 tonn tørrfisk og tonn satfisk. Fiskesasag 20 og O tonn. Enn videre meder Hordaand om 6 tonn reke. Troms om 5,8 og Finnmark om 8,7 tonn. Sogn og Fjordane hadde 624 kg hummer. Sid og øyepå. Feitsid- og småsidfishet: I Nord-Norge be det gitt adgang ti fiske fra midnatt den 2. jui, og det be i Øpet av 32 timer fisket h, hvoretter ny fiskestans be etabert 4. jui k. 8. Imidertid har d~striktet ved siden av fangstene fra kystområdet også hatt tigang på fangster av Isandssid fra Bjørnøyfetet. I Øpet av de 32 timene hadde Finnmark h, som be tatt på et fet 8 ti 20 n.n. av Vardø. Troms hadde 900 h på Storfjord!en, Lyngen, 650 h på Tranøyfjord, 200 h på M::dangen, 500 h på Gue:~fjord og h på Soberg fjnrd. I Nordand be det tatt h, hvorav 650 h i Nord-Foa og h på Hegeand. Fangsten på bankene utfor VardØ besto av feitsid. Nord-Trøndeag: Det be andet 3 24 ht hvorav ti ferskbruk 2 og ne og oje h. Buhomsråsa-Stad: Det be fisket 727 h feitsid og 7 37 h småsid, hvorav evert ti fabrikk henhodsvis 95 og 284 h, ti agn 329 og 94 h. Dessuten be 00 h feitsid satet og 203 h sogt fersk innenands, mens:. 359 h småsid gikk ti hermetikk. Sør for Stad be det tatt 43 h småsid, hvorav 76 h be evert ti me og oje, resten ti konsumformå. Nettene ti 7. og 8. jui kom det i gang SO i tiden. januar-s. jui 967. Skrei Anvendt ti o o. o - Her- Fiskerne Fiskesort M eng d e Ising Sa- Henog. fry- me- og smg ting ging tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk Sei Lyr Lange o ~ Båange.. o.. Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer. o o '/ Steinbit Skate og rokke Håbrann o. - Pigghå o Makrestøtje Annen fisk o. o I at ! «9/ I føge oppgaver fra Norges Råfisdag, Trondheim. 2 Lever 242 h. Tran 5 hl R0gn 522 h. nussafiske på Bjørnøyfjorden, hvorav bant annet to bruk medte inn 500 skjeppe r hver. Fisken sies å være av høveig størrese for hermetisering. Sidefishet i N ousjøen er for tiden innstiet. I distriktet Buhom.sråsa-Stad er imidertid foregående ukes kvantum bitt Økt ved ettermeding av h nordsjøsid og 30 h makre. Sidefishet ved Isand: Oppsynsskipet «Nornen» har uken gjennom avsøkt fet ved Aust-Isand uten at forekomster er bitt påvist. Imidertid kom det noen norske drivgarnsbåter ti fetet, og natt ti 8. jui var det ti ti stede. Det be gjort drivgarnforsøk med fangst fra s!varte garn ti tønne. Både isandske og norske snurpere opererer på et fet, som igger nordøst for Jan Mayen, ikke angt fra Bjørnøya. Derfra be det i siste uke evert 0-5 snurpefangster på tisammen h ti nordnorske met og ojefabrikker. Fabrikkskipet «Kosmos IV» er også på dette fet. Brising: Det mede~! om ukeopptak i :Noregs Sidesasags distrikt på 5 60 skjepper, hvorav skjepper ti hermetikk, skjepper ti me F. G. nr. 29, 20. jui 967

5 Her-~Fiskeme Fisk brakt and Møre og Romsda i tiden. Januar S. jui 967. Fiskesort Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... A.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Krabbe.... Mengde tonn Anvendt ti Isifng Sa- Hen- og ry-,. me-.og sing j tmg ging tikk dyrefor tonn tonn tonn ' tonn tonn ~------~------~--~----~~.--~--- I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 9/ (( O / ' ' o77!2 7 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72%. 2 Lever 767 h. 3 Damptran 02 h. Rogn 807 h: herav satet 577 h, fersk 230 h. 4 Herav 826 tonn satfisk o: 42 tonn råfisk. 5 Herav 368 tonn satfisk o: 5448 tonn råfisk. og oje, 99 skjepper ti dyrefor og 8 skjepper ti eksport. Øyepå: Ti mefabrikker be det av denne vare evert 559 h i distriktet Buhomsråsa-Stad og 432 h sør for Stad. Summary. The weather conditions were mosty good in the week ending ]uy 5th. Finnmark had wet fish andings of tons compared with 809 tons the preceeding week.. Pisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. Januar - 8. jui 967. Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng-~ her opp-. satm... frysmg g mg mettkk mahng tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer Kveite Rødspette Skate Pigghå Makrestørje Å Hummer Krabbe Annenfisk I at «pr. 9/ «pr. O / o 696! Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 2 Lever 79 h. Rogn 458 h. TToms had 53 tons compared with 983 tons. Niost of the Finnmark andings consisted of cod) haddock and saithe) whie Greenand haibut was rominating in Troms. The Nord møre processors were engaged in fiet production from catches of saithe) taken during the previous week and kept aive in specia ock nets. The Sunnmøre and Romsda district had andings of 7 85 tons of wet fish from the North Sea deep Sea grounds) mainy by onginers. Three vesses arrived from Greenand waters with aggregate andings of 065 tons of sated cod) 3 tons of haibut and 40 tons of frozen fish fiets. No dogfish has be en anded in Sogn og Fjordane for same time. However) this week's andings of 264 tons incuded 97 tons of dogfish. A baut hectoitres) mainy fat herring from grounds off Vat rø (Finnmark), were anded in North Norway_, the fishing further south was ess notabe. T here is sti no herring on the traditiona grounds off East Iceand. A number of Norwegian and Iceandic purse seine vesses operates_. however) in an area not far from the Bear Isand. From this area about hectoitres were anded in North 'orway. F. G. nr. 29, 20. jui

6 Makrefisket. Anvendese 967 i tiden I at 3/7-8/7 8/7 tonn tonn F~rsk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing. fietert Frysing, søyg Sating... Hermetikk.... Agn Dyre og fiskef6r Røking.... Diverse Me og oje I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. 2 Levert ti sidemeindustrien. Rogaand, Hordaand, Sogn og Fjordane,. kvarta 967. Fiskeriinspektør Oa Haaand, Kopervik. 966 I at pr. 9/7 tonn O Værforhodene har vært særs stormfue og har hemmet fiskeriene svært meget dette kvarta. Ringnotfisket. Den store og effektive ringnotfåte gjenopptok fisket på fetene utfor sørvestkysten straks på nyåret etter fiskestoppen som be iverksatt. november f. å. Det be utover i januar, når værforhodene ga anedning ti drift, tatt riktig gode fangster, hovedsakeig makre SOi in'idjertid var noe småfaen og vanskeig å berge. Nordsjøsid forekom nesten ikke ti stor skuffese for eksportørene SOi har etabert s,eg i Egersunds distrikt. Årets vintersidsesong be dessverre en stor skuffese for de feste ringnotsnurpere. De eendige værforhod med nærmest rekordanta av kuing- og stonivarser får nok ta hovedskyden for at Iiinst to tredjedeer av snurperne ikke hadde regning ssvarende drift under vinten;idsesongen. Detakesen fra dette distrikt i drivgarns- og settegarnsfisket minker fortsatt, og kun et ganske fåta fartøyer hetfra detok i dette fisket i år. Sev om vintersiden i år hadde en sydigere gang be det ikke noe innsig i dette distrikt. Kva i teten på siden var 504 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodukter og produkter av sefangst Mai J an.-mai J an.-mai Fisk ogfiskeprodukter: 000 kr. 000 kr. 000 kr. Fersk, frossen, tørket, satet eer røykt fisk, krepsdyr og bøtdyr Rå sidoje Tran Raffinert og anneredes bearbeidd sjødyroje Hermetikk og hav konserver av fisk, krepsdyr og bøtdyr Sideme Annet me av fisk, krepsdyr og bøtdyr Tangme Andre fiskeprodukter Huafangstprodukter: I at Hva- og kobbekjøtt Rå hvaoje Rå sperm- og bottenoseoje Degras Herdet fett Kjøttme Andre hvafangstprodukter Sefangstprodukter: I at Rå seoje Rå og tiberedte pesskinn av se, kobbe, kappmyss, isbjørn Andre sefangstprodukter I at Taet for januar-apri rettet ti fin og avsetningen har gått bra, sev Oi nan nok i stigende grad har fått merke den betydeig sterkere konkun anse for ae våre sideprodukter på ek~portmarkedene. Den neget drastiske og for fiskerne sterkt føbare prisreduksjon på ca. 30 <Ja på råstoff ti me og O'je fra 23. januar førte ti massemøte og protester med krav om ninstepris. \an har nok vært forberedt på veksing og nedgang i bestanden og denned i fangstene under fisket i Nordsjøen, men en så betydeig prisreduksjon s:om denne kom nok uventet på de feste, og har også ført ti en viss bekymring på nange hod. Rekefisket har også vært meget værhindret i vinter og de iandbrakte kvanta noe mindre både i Rogaand og Hordaand enn tisvarende kvarta i fjor. \ot sutten av kvartaet be det imidertid tatt en de ovende fangster for både Jæren, Revet og Fadengrund, nen rekefisket er dessverre ikke enger hva det var. Rogaand er dette kvarta tiført 34 tonn og Hordaand 7,5 tonn. Avsetningen har gått fint ti brukbare priser, og en de snåreke i fangsrtene er oppm-cmtrende. Chienske piede F. G. nr. 29, 20. jui 967

7 fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 0/7-5/7 og pr. 5; I uken I at Fersk, ising Frysing Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H Harstadkontoret Eksport Innen. Konsum Agn Brukt ti S. Herme-~ Dyre- og Me og a tmg tikk fiskef6r oje H H H H H H (Grense Jakobsev - Buhomsråsa) Feitsid... Småsid Lodde Øyepå = Tobis I at go Feitsidjiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (Buhomsråsa-Stad) ! Nordsjøsid Feitsid Småsid... ' Øyepå ~ - = 9~ = Tobis , - I at j Noregs Sidesasag 80 (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid ~ Øyepå ~ = = ! 348 8~ To bis I at I at: Nordsjøsid I Feitsid , Småsid !" Vintersid , !j Isandssid Fjordsid Sid i at. _..., J »» pr. 2/ ~--~----~,------~,------~------~---- Lodde... ~ Øyepå Tobis ! >~Itp;.. '2ii~ i 99! If; ~~~~ Brising, skjepper » pr. 2/ Makre, tonn ,» pr. 2/ = ~ = d = = 37 oos Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. 2 Herav h ti røking. reker begynner imidertid å bi temmeig sterke konkurrenter på det engeske marked. Kyst- og bankfisket. Det har vist seg å være gode forek0nster av de vanige fiskesorter, og spesiet godt ned sei i Rogaand og Sogn og Fjordane, men værforhodene har hemmet fisket meget. Bortsett fra sei fra mer skjennede farvann er der stort sett bitt iandført itt mindre kvanta i distriktet enn i samne kvarta i fjor. Avsetningen har vært F. G. nr. 29, 20. jui 967 brukbar i betraktning av de vanskeige eksportforhod, men prisene står dessverre på angt nær i forhod ti prisnivået eers. Pigghåfisket. Når værforhodene har tiatt drift har det vært tatt brukbare fangster av pigghå utenfor kysten av Fjordane. Det er ti Sogn og Fjordane iandført ve tonn dette kvarta, hviket er 4 7 tonn ner enn sanme kvarta i fjor, og atskiig mer kunne bitt iandført under bedre driftsfo>t - sos

8 hod. Bådt Rogaand og Horda and har derimot bare fått tiført mindre kvanta dette kvarta. Avsetningen har gått bra ti brukbare priser, men også når det gjeder pigghå er vi dessverre ikke enger aene om markedene, og konkurransen er sterkt Økende både på Engand og Tyddand. Industri- og f6rfisk. Værforhodene har også hemmet dette fisket sterkt, og de avere priser på industrifisken og noe mindre etterspørse etter forfisk har medført at detakesen i dette fisket har avtatt noe. Produksjonsanegg. Både Hordaand og Rogaand Fiskesagsag har angt framskredne paner om bygging av mindre uktefrie fiskemefabrikker for b. a. utnyttese av avfaet av fietproduksjonen og avfasfisk. Fabrikkene ska anegges henhodsvis på Fedje og Egersund. Isforsyning Nordrevågen på Utsira. Det har vært arbeidet en de med å få øst spørsmået om isforsyning ti fiskemottakanegget i N ordvevågen på Utsira. Isen har hitti vært fraktet over Sirafjoi'den fra Haugesund, hviket er svært tungvint og kostbart. Myndighetene må derfor nå være økonomisk behjepeig med å få isforsyningen ordnet så snart vannforhodene bir Øst, formentig i øpet av høsten. Fiskeriteingen 966. Teingen har medført betydeig arbeid for undertegnede og fumektigen dette kvarta, ved at teingsistene er innsamet, gjennomgått og kontroert, og ikke få ister har en måttet retumere for korrigering. I føge våre oppgaver - som imidertid ikke er offisiee - viser teingsistene at det i Rogaand pr.. januar 966 var 3 55 aktive fiskere. Det er en nedgang fra fis:keriteingen 960 på 802 fiskere, 506 Bing D.Johansen & Co 4 /s Kjøeageret, Trondheim Etabert 930 Teefon Bing Johansen privat Pau Johansen» Teegrams: «Bingjo» - Bankers: A.s Forretningsbanken Export of a kinds of fresh fish end fiets. Cod, Haddock. Fresh and frozen Samon. Speciaity: Whaemeat, anima food. Fresh and frozen Haibut. tisvarende 8,6 %. I Rogaand var det nå 535 eneyr<jefiskere, 74 hovedyrke- og 230 biyrkefiskere. For Hordaand viser teingen fiskere, nedgangen fra 960 er derimot her bare 29 fiskere, tisvarende 6,3 %. Der er i Hordaand 726 eneyrke-, 064 hovedyrke- og 560 biyrkefiskere. For Sogn og Fjordane viser teingen fiskere, en nedgang fra 960 på bare 249 fiskere, tisvavende 6, 7 %. Der er i Sogn og Fjordane 494 eneyrke-, 759 hovedyrke- og 244 biyrkefiskere. Stønadsån bank- og havfiskefartøyer. I samråd ned fykesfiskaraget har en dette kvarta behandet. søknader om ån og stønadsån ti bygging av nye større bankinebåter i Sogn og Fjordane. Den ene søknad er senere innviget, den andre er avsått, mens den tredjes søknad ennå ikke er avgjort. JYierheregistret. Det er i Øpet av kvartaet behandet 340 innberetninger fra tisynsmennene. Det er b. a. innregistrert 40 nye fiskefartøyer, hvorav 6 nye ringnotsnurpere. Tråkonsesjoner. Den minkende interesse for konsesjonspiktig tråing viser også igjen i antaet konsesjonssøknader. Dette kvarta' er det bare be handet 2 stk., en fra Hordaand og en fra Rogaand. Fytting fra utvær. Det er dette kvarta arbeidet med tre nye fyttesaker fra Bremanger. Den noe game fyttesaken fra Sund er stiet i bero innti videre, etterat den nå var ferdigbehandet, idet vedkomnende forhander om sag av eiendommen ti ferie bustad. Troms,. kvarta 967. Fiskeriinspektør BJørn Berg, Tromsø. Værforhodene må sies å ha vært mindre tifredsstiende for sjødrift, sik at kysthåten i visse perioder har hatt uvanig mange andiggedager. Havfiskefåten har derimot hodt kontinuerig drift om nok også denne har hatt visse vanskeigheter å kjempe med. Særig har ugunstige strømforhod skapt betydeige hindringer. Temperaturen har imidertid igget betydeig over det normae for årstiden. Forhodene har såedes agt meget gunstig an for ti virkning av fisk og da spesiet for tørrfiskproduksjonen. F. G. nr. 29, 20. jui 967

9 Bank- og kystfisket. I ikhet med de senere år tok bank- og kystfisket ti straks nyttårsheger var over. Bankfåten gikk ut på de vanige feter på Tromsøyfaket og Bjørnøyfetet. Det be tatt fangster fra ti kg, vesentig torsk pr. sjøvær. Detakesen i årets bankinefiske har stort sett vært den samme som foregående år ti samme tid. Den reativ gode fortjeneste har gjort sitt ti at bankfiskerne ikke har funnet det formåstjenig å egge om driften th f. eks. sidefis<-e. Resutatet av bankfisket i årets første tre måneder be meget tifredsstiende både kvantummessig og Økonomisk. Dette ti tross for at det ikke har vært betat overpriser på fisk i rapportperioden. Kystfisket uten om skreifisket har heer gitt mindre tifredsstiende resutat i første kvarta 967. I føge foreøpige oppgaver utgjør det iandbrakte kvantum fisk utenom skreifisket tonn tit en ansagsvis førstehåndsverdi av 6,2 mi. kroner, mot ti samme tid i fjor tonn ti en førstehåndsverdi av 9,3 mi. kroner. Skreifisket. Skreioppsynet for Senja be satt for Øyfjord og Hiesøy oppsynsdistrikt den 6. januar og for Berg og Torsken oppsynsdistrikt den 2 3. januar 967. Skreifisket har i rapportperioden stort sett gitt bra utbytte driftsforhodene tatt i betraktning. De beste forekomster har i år i ikhet med i fjor vært i Storjupta og her har også beegget vært størst. Det detakende båtanta har hitti i år igget noe tibake for foregående år idet detakesen bare har vært 69 båter med 007 mann, mot i fjor ti samme tid 87 båter med 944 mann. Som det fremgår av foranstående tah har det i år detatt fere større fakoster. Jfr. mannskaps.beegget. På grunn av den utviking fisket har tatt de senere år ved at fisken står engre fra and har fiskerne bitt nødt ti å skaffe seg større fartøyer for b. a. å få med tistrekkeige bruksmengder for kontinuerig og ønnsom drift. Det er her som i ae andre fiskerier at bruksmengden og innsatsen for Ø vrig øker i intensitet fra dag ti dag for om muig å føge med i den vestandsutviking som har vært de senere år. Det største beegg av båter hitti i år var i uken.-8. februar med i at 78 båter med 936 Jann, mot i fjor i uken 26. februar-5. mars med i at 87 båter med 944 mann. Oppfisket kvantum skrei i dette distrikt pr. 3. mars utgjorde tonn som ink. biprodttktene representerer en ansagsvis førstehåndsverdi av 8)5-9 mi. kroner, mot ti samme tid i fjor tonn ti en førstehåndsverdi av 3,4 mi. kroner. Feit- og små.sidfisket har i motsetning ti tidigere år vært meget godt. Det er såedes iandbrakt i at h feit- og småsid ti en samet førstehåndsverdi av 4,3 mi. kroner, mot ti samme tid i fjor ingen kvantum. Det be tatt fangster på forskjeige områder i fyket, men det vesentig av kvantumet be nok oppfisket på fjordene i Nord Troms. Av det oppfiskede kvantum utgjør feitsida h ti en førs:tehånds.verdi av kr , hvorav 965 h ti en førstehåndsverdi av kr er gått ti sidoje og sideme, mens resten 433 h ti en førstehåndsverdi av kr er anvendt ti agn. Det øvrige kvantum h småsid er gått ti sidoje og sideme. Stor- og vårsidfisket. At ved årsskiftet gikk et betydeig anta av fykets største sidefarkos:ter sydover for å starte fiske i Skagerak. En vesentjg de av fartøyene tok ti des bra fangster føt de i sutten av januar gikk ti storsidfetene på ~ØTekysten. StoT- og vårsidfiske ga ti des bra fangstutbytte for en betydeig de av fåten herfra, men sett på bakgrunn av den korte sesong, ugunstige værfor hod og de prismessige forhod må det økonomiske utbytte betegnes som middes. Om oddefisket ikke hadde skapt en de forviking i fisket vie muigens det fangstmessige og økonomiske utbytte bitt angt bedre enn tifee var. Loddefisket i Finnmark. Omkring den O. februar tok at de første farkostene herfra på tur ti Finn Inark og før utgangen av måneden var hee fåten i drift på Øs,t-Finnmark. Det fangstmessige utbytte av oddefisket har vært over a forventning i omhandede periode. Om ikke avsetningsforhodene skue bi at for vanskeige synes årets oddesesong å stå foran nytt rekord- F. G. nr. 29, 20. jui

10 nessig fangstutbytte. Ti denne tid har avsetningsforhodene vært reativ bra mn nok en stor de av fåten har vært nødt å gå ti des ange veier. Det sier seg sev at med den kapasitet snurpefåten har i dag vi det ikke være muig å skaffe avsetning i Finnmark og Troms for kontinuerig drift av fåten. Fra enkete hod har det vært rettet kritikk mot at snurpefåten nå gå ange veier for evering. Dette er imidertid den eneste øsning for å få en noenunde kontinuerig utnyttese av fåt,en. Den måten sagsstyret i Feitsidfiskernes Sagsag avviket onsetningen på i år er den enestte måte å gå frem på for å utnytte farkostene på beste måte. De fei son be begått i fjor og som det be pekt på har sagsstyret fustendig fugt opp i år. Det vi si at satntige fabrikker fra VadsØ i øst ti Kristiansund i syd har vært i fu produksjon at fra fisket tok ti. Det synes imidertid som sidojeindustrien i and ikke har maktet å modernisere og rasjonaisere fabrikkene i satnme tempo som fiskerne har rasjonaisert snurpefåten. Imidertid er det å håpe at fabrikkene kan få de mider som måtte vise seg nødvendig for å gjennomføre en modernisering av fabrikkene som i høyeste grad synes å være av neget stor nas:~onaøkonomisk interesse. Lofotfisket. Detakesen i dette fisket har også i år ti denne tid vært nindre enn vanig tidigere år. Et ikke ubetydeig anta garnbåter fra Senjamnrådet som vanigvis detar i Lofotfisket har unnatt å deta ti denne tid i år. De uike brukskasser synes stort sett å ha gjo'rt det bra i Øpet av rapportperioden. T-råfisket har i årets første kvarta gitt et reativt bra fangstutbytte og da særig den.-:iiste de av kvartaet. Det økonomiske utbytte er nok bitt noe nindre enn fanstutbyttet skue tisi, men dette har sin årsak i at fangstene for en vesentig de har bestått av neget småfaen fisz. Rehefishet. Den vesentige de av fåten tok ti tned fiske noe senere enn vanig tidigere år. Dette da fiskerne var opptatt på andre fiskefeter som syntes å igge bedre an hva fortjeneste angår. Rekeforekomstene synes ikke å være ti stede i samme nengder som foregående år ti satnme tid. Det oppfiskede kvantum i. kvarta i år utgjør 64 tonn tnot i fjor 838 tonn. Av årets parti er anvendt 532 tonn ti piede frossen vare og 09 tonn her- 508 tnetisert, tnot foregående år henhodsvi~s 674 og 64 tonn. Som diet fremgår av foranstående ta igger årets rekekvantum ca. 200 tonn under fjoråret ti sanme tid. Ishavsfangsten. New-Foundand. I ikhet med i fjor be det også. kvarta i år ti dette fet utkarert i at 6 skuter med ti sammen 92 mann fra Troms. Etter de medinger smn foreigger v,ed kvartaets utøp synes fangstforhodene å igge bra ti for en god fangstsesong. Ett fartøy herfra har ti denne tid medt om skade og anmodet om assistanse. VesteTisen. Ti d!ette fet er det fra Troms:Ø tosted utkarert i at 3 skuter med 99 mann, mot 6 skuter med 240 mann i fjor. Som det vi fretngå av foranstående ta er det også i år en betydeig nedgang i skuteantaet og nannskap ti Vesterisen. Dette skydes i ikhet tned i fjor det gode side- og oddefisket. Det er bare å håpe at ikke nedgangen fortsetter ytterigere i de kommende år. De få dager fangsten har pågått synes å gi uttrykk for bra fangstforhod. Det skue såedes være nuigheter for et godt fangstutbytte for samtige skuter om da ikke uforutsette omstendigheter skue inntreffe, under resten av fangstsesongen. Østisen. For dette fangstfet har det nå i noen år vært utferdiget fredningsbestemneser. Senest be det ved kg. resousjon av O. februar i år best emt at Øst for 20 østig engde (Østisen) er fangst av grønandsse og kappmyss tiatt bare for personer og seskaper med fartøyer på 00 br. reg. tonn og derunder, som detok i sefangsten i området i 966. Fiskeridepartenentet kan, når særige forhod er ti stede, dispensere fra denne bestemmese. Fangsttiatese fra Fiskeridirektøren ska foreigge ombord på fangstfartøyet og ska forevises ved utkareringen fra norsk havn. V ed kvartaets utøp var det ti Østis'en fra Tromsø tosted utkarert i at 4 skuter med 44 nann. Det er medt om to skuter ti' som forutsetter utkarering først i neste kvarta om disse d:: bir kar for avgang. I 966 var det ti samne tid bare utkarert 2 skuter med 26 mann. Fiskemottahsaneggene og sideindustrien. Fryseri- og kjøeaneggene har stort sett hatt bra tigang på råstoff i perioden, om nok enkete anegg ikke har fått dekket sin kapasitet fut ut. F. G. nr. 29, 20. j.i 967

11 HVA KOSJER TRANSPORT? Transport er et edd.i den totae distribusjon. Når De ska vege den gunstigste transportmåte ti et gitt distribusjonsoppdrag, har De derfor rett ti å forange at Deres forespørse bir behandet på den bakgrunn. Det gjør vi. Bergenske. Når De spør oss hva transport koster, kan vi ikke bare fortee Dem hva vår de av transporten koster, vi kan også ved hjep av for- og etterfrakter fortee Dem hva transporten av Deres varer koster het frem ti bestemmesesstedet. Fisketivirkningsaneggene har ti des hatt bra tigang på råstoff, men angt fra nok ti å dekke det dagige behov. Dette har imidertid sin årsak i at ae fartøyet med noenunde Tadius søker ti industrianeggene der produktene kan omsettes ti beste anvendese. Sidoje- og sidemeindustrien. Denne industri har hatt meget god tigang på råstoff. A usetningsforhodene for sidefåten. For å sikte sidefåten en noenunde kontinuerig avsetning er det å an.ta at det må innføres kvotefordeing i sidefisket. Dette anses for Øyebikket å være den eneste reee øsning. Det et sevsagt meningsøst at en så tidsmessig fåte ska igge uvirksmn en stor de av året. Issituasjonen. De tivirkningsanegg som har eget kunstisanegg hat ikke hatt probemer med å dekke isbehovet, men en de mindre tivirkningsanegg har derimot fortsatt sine probemer med å skaffe nødvendig is ti diekning av det dagige behov. Det et såedes nødvendig å gjenta tidigere uttaese om at noe må forsøkes gjott sik at også de nindre anegg kan skaffe seg nødvendig kapita for anskaffese av nødvendig kunstisanegg f. eks. med ån i Statens FiskaTbank. Dette vi sikkert være ti stor nytte for å bedre kvaiteten på fisken. Foris m. v. Takket være en fothodsvis bra fiskefåte og ikke minst dyktig sjønannskap har det ti ttoss for meget ugunstige værforhod og mørke, ikke forekommet noen uykker eer foris smn har ført ti tap av menneskeiv i omhandede periode. TIL ENGLAND Ti Newcaste fra Bergen - fere ganger for uken. Fryserom, kjøerom. Ti London fra vestnorske havner meom Bergen og Stavanger - 4-dagig. Ti London fra vestnorske havner meom Bergen og Trondheim - ca. hver 2. uke. Ti havner i Nordøst-Engand fra vestnorske havner - 4-dagig. Ti vestengeske, irske og skotsk~ havner etter avtae fra Bergen - 8-dagig. Store uker. MED BERGENSKE A rbeicssituasjonen. Tigangen på arbeidskraft har i Tapportperioden stort sett vært tifredsstiende både i fiskeriindusrtrien og fiskefåten. Det er nok fortsatt en de edre, meomstore fiskefarkoster som har visse vanskeigheter med å skaffe seg tistrekkeig mann"ikap, men i de feste tifeer er det nok fartøyenes bekvemmeigheter og drifts sikkerhet som er årsaken ti nevnte vanskeigheter. Den forhodswise bra fortjeneste som har vært ombord i side- og bankfåten har nok sin grunn i at tigangen på mannskap er reativt stabi. Vannforsyningen i fiskeværene hat stort sett vært meget tifredsstiende i år for samtige fiskeværs vedkmnmende, når jeg unntar Sommarøy og Hies Øy som også i år har hatt visse vanskeigheter med vannforsyningen. De utbedringene s0m be foretatt i fjor sommer og utover høsten førte ti at situa-

12 sjonen har vært angt bedre i år enn vinteren 966. Det er såedes å håpe at vannverksaget kan få nødvendig støtte for anskaffese av kapita sik at anegget kan bi reparert fut ut i Øpet av somneren 967. De arbeider som er i gang for å få aneggene i fiskeværene Senjahopen og Burøysund utbygget håper jeg kan se sin øsning i Øpet av 967/68. Panene for Kristoffervaen vannanegg er nå godkjent av Havnedirektøren og finansieringen synes å gå i orden om kort tid, sik at aneggets arbeid kan settes i gang ti våren. Havnefodwcene. Disse har stort sett vært tifredsstiende for de fest:e havner hvor arbeide er fuført, når jeg unntar et mindre uhe i Fjordgården på ytre Senja, der en bunnkjetting sitnet i bunnfestene. Men hedigvis be dette arbeid utført av Statens Havnevesen 5. distrikt på en neget hurtig og hensiktsmessig måte. Transporten av nødvendig materie og arbeidskraft be besørget med fy, sik at at be kart i Øpet av et par dager. Dette avverget uten tvi betydeige skader som stedets fiskefåte eers vi Ie ha bitt utsatt for, under de meget uroige værforhod som oppsto kort tid etter at skaden var utbedret. 2\ierkeregistret. I rapportperioden er det foruten forannevnte ekspedisjoner mottatt og ekspedert i at 52 innberetning ti hovedregistret. Disse fordeer seg såedes: 66 nyinnmedinger. overføringer fra andre distrikter innen fyke. 40 setteser. 6 eierskifte. 9 motorskifte og navneskifte. Den nødvendige kontakt med merkeovens tisynsmenn har som vanig foregått skriftig, muntig og teefonisk etter smn de foirskjeige spørsmå har artet seg. JYierking i forbindese med bruksvakthodet. Fiskerne fra dette distrikt hoder - så vidt jeg forstår av fiskerioppsynet - sine fiskeredskaper merket i overensstemmese med gjedende bestemmeser. Fisherteingen 966/67. Det har i rapportperioden vært arbeidet meget med denne sak, b. a. måtte jeg søke kontakt med en rekke personer i Tromsø by for om muig å få disse å forstå den nødvendige teing innen d!e forskjeige roder. Dette da Tromsø Fiskerinemnd som skue forestå arbeidet, som kjent fant arbeidet at for omfattende for nemnda i et så forhodsvis stort distrikt. Den eneste måte var derfor gjennom diverste bekjentskap å få det hee ordnet på beste måte. På grunn av det forhodsvis store arbeid som teingen har medført og dessuten diet Øvrige utaige andre dagige gjøremå har det ikke vært muig å få arbeide med teingen fuført i rapportperioden. Isands sidefiske på Nord- og Østandet og på Sydandet. Fiskifeag Isands meder at det i uken som suttet 8. ds. be fanget tonn sid på fetene utenfor Nord- og Østandet. Totafangsten er dermed kommet opp i tonn, som at sammen er gått ti me og oje. Av totafangs,ten er 478 tonn andet i Færøyene. Ti sømme tid i fjor Yar totafangsten kommet opp i tonn, eer dobbet så meget som i år. I forhod ti fmegående uke fyttet fisket seg ytterigere noe Øst- og nordover. Ved siste ukesutt oppgis de feste fangster å -være tatt ca. 240 sjømi NE av Jan Mayen, rundt posisjon 72 05' N og 2 E. Fra fetene på Sydandet be det i uken som suttet 8. ds. iandført i at 8 48 tonn sid. Totafangsten på disse feter er dermed kommet opp i tonn. Dette er noe mer enn ti samme tid i fjor, da totafangsten var tonn. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 8. jui be det i hoandske hayner andet tnr. fiskepakket, satet nordsjøsid, mens det i motsyarende uke i fjm be andet tn.r. Siden fisket begynte har det vært andet tnr. matjessid og 925 tnr. rundsatet sid = tisammen tnr., som sammenikner seg med en samet produksjon i fjor på samme tid på tnr. Kombinert hekktråer og snurper ti tysk rederi. Av «AFZ» (27. mai) fremgår det, at Rickmers v\terft, Bremerhaven, bygger en kombine~t tråer og snurper ti rederiet Hanseatischen Hochseefischerei AG, son tihører Oetker-gruppen. Det nye skips navn er «Seefahrt». Lengden er 64 m, bredden på spant 0,8 m og høyde ti overdekk 7,48 m. Det instaeres to K0ckner-Humbodt-Deutz diesemaskiner hver ytende 320 hk ved 500 r.p.m. De driver via gir, en enket prope, som med omdreiningsta på 200 gir fart av 5,5 knop. I<'iskerommet på 600 ma rommer omag zentner fisk eer sid. Tråvinsjen er av type Brusee og er en spittvinsj. Det egenartede ved denne hekktråer etr, < t den også er innrettet for snurpenotfiske. Noten føres på en pattform akter og aktetmasten er f0rsynt med bom for opphengning av powerbock. To fiskepumper benyttes ti ombordtaing av fangsten. For å øke manøvredyktigheten under snurpefiske er det instaert styrepropeer forut ug akter, hvet på 250 hk. På de eektroniske instrumenters område n fartøyet bant annet utstyrt med somr, o?; to ekkoodd, at Eac-fabrikater. Rederiet er ogs,å eiere av sidetråeren «Schefisch», som i fjor i Norge be rigget for ringnotfiske. 50 F. G. nr. 29, 20. jui 967

13 Stor økning i Japan. tråkapasiteten Frigende artikke er tatt fra Pacific Fisherman' s Yearbook Number, 25. januar 967: En stor Økning i tråkapasiteten markerer Japans ~tore fiskerier i 966. Tråingen søkte også å oppnå høyere økouomisk avkastning ved so'terte produkter, spesiakonstruerte fartøyer og forandringer i transporten, Lakse-, krabbe- og tunfiskbransjen tjente mer på prisene og en gunstig markedsforing, enn på økt produksjon. Geografisk ekspansjon av japansk dypv:mnsfiske be tikjennegjort i 967 da det be gitt isens for prøvefiske angs Stiehavskysten i Nord-Amerika så angt sør som ti det nordige Mexico, og angs kysten av Forida i Atanterhavet. Tråing. Siden 964 har antaet av moderskip i Beringshavet vært konstant 4 stykker, mens anta tråere som fisker for dem, har steget ti 205 i 966. Det største av Iioderskipene var Hoku Maru, 4. brutto tonns og det minste Koooshiro Maru, 479 brutto tonns. Fire av moderskipene var i Beringshavet ved begynnesen av 966 som edd i operasjonspanen for heårsdrift som begynte i 965. To av moderskipene var engasjert i kombinert produksjon av fiskeme og oppmat fisk, mens to andre var engasjert i a pakke frossen oppmat fisk i stor skaa. Noen få skip drev fiske og tiberedning av fusid, særig i de sibirske områder. Et trekk ved operasjonen i 966 var at bare ett fartøy var engasjert i hermetisering av eker. Ti tross for dette var produksjonen bare 35 o/o mindre enn det som var satt som årets må på dette område. Mengden av hermetiserte reker i 966 var kasser ti den 30. september, mens den i hee 963 var kasser. Likeedes var produksjonen av fiskeme i 966 bare tonn mens den i tidigere år hadde nærmet seg tonn. Totafangsten av fisk fra Beringshavet ti sutten av september var tonn. Når en ser bort fra nedgangen i rekefisket, antar en at dypvannsfisket i Beringshavet er godt stabiisert. Omeggingen fra fiskeme :ti mat fisk har edet oppmerksomheten fra fyndre ti yr. I tiegg ti hovedfisket i Beringshavet er det bitt vanig at tre av!akse-fabrikkskipene, etter at aksesesongen er over, går ti områdene på vestky~ten av Kamtsjatka for å fryse fyndre som er fanget av edsagende fangstbåter. Hver an disse fabrikk- F. G. nr. 29, 20. jui 967 skipene har kapasitet ti å fryse 200 metric tonn pr. døgn. Tråing i Aaskagufen. Farvannene i Aaskagufen og sydover };;e i 966 driftsskuepassen for Japans største tråere. Fra prøveforsøk som begynte i 960, har dette fisket gradvis ekspandert. SkjØnt the Japan Fishery Agency godkjente tokter med I tråere, har bare seks vært aktive. 966 var imidertid ae I tråerne aktive. (En enhet anses som en stm integrert hekktråer på 500!Ji brutto tonn, samt en mindre tråer på 30 ti 550 brutto tonn). Av de I tråerne i 966 var tre nyig bygget kun for dette bruk. Operasjonsområdet for disse I tråerne var opprinneig nord for 50 nordig bredde og vest for 35 vestig engde, unntatt Beringshavet. Men i august 966 ga the Japan ese Fishery Agency isens for prøvefiske for tre tråere no rd for 30 breddegrad og øst for 35 vestig engde. Dette omr,ådet dekker nå Stiehavskysten i Nord-Amerika fra Rosario på vestkysten av Baja Caifornia (Mexico) og nordover, og vest så angt som ti engdegraden ved Juneau, Aaska. Rockfish er den største posten i dagens fangster ti de japanske tråerne. Denne gruppe av fiskesor:ter har etter hvert oppnådd betydeig etterspørse fra konsumenter i Japan. Andre viktige f-iskesorter er yr, sabefish og fyndre. I 965 var totafangsten fra Aaskagufen Jg fisket sydover metric tonn, hvor :nr 83 o/o va~r rockfish. Ti 30. september!966 hadde fangsten nådd tonn, IGvoxav 80 o/o rockfish. Grunnen ti at somnerfangstene i 966 ikke var større skydtes devis at fem av de største tråerne tok tmot guvernør '\Tiiam Egans invitasjon d å gå ti Cook Inet, Aasika, for å kjøpe verskuddsaks Dette a.vbrøt deres tråriske, og ga ite aks. dndre fajjanske tråemetoder. I mange årtier har japansk tråing etter den såkate «teguri» -metoden og senere etter britisk otertråmåtc vært drevet i Det gue hav og i Den østkinesiske sjø. I en årrekke var dette den eneste tråetrbanken japanske fiskefartøyer benyttet seg av utenfor det egentige japanske kystfarvann. Fremdees drives det i s tor uætrekning «tegn ri» eer tobåttråing, men otertråingen har i stor utst:n:ekn.ing vært forskjøvet ti fjernere farvann, som Beringshavet, Aaskagufen og Vest-Afrika. Fra gamme tid av har maksimumsstør esen på «teguri»-tråerne vært omkring 90 brutto tonn. I 965 inntrådte imidertid en forandring, som i 966 har hatt en forbausende ekspansjon. I 965 bygget Taivo Gyogyo ICK. to 75-tonnere for «teguri»-tråing, og i 966 to 200-tonnere og to 250-tonnere, ae av hekktråertypen hviket var het nytt Eor «teguri»-tråingen. Nichiro Gyogyo K.K. bygget 60-tonnere, og Nippon SuisUJn ILK. ot bygge to 70- tonnere. Disse nye fartøyer viste seg meget veykkete, da en kunne redusere arbeidsstyrken betrakteig «teguri» -tråingen. Dette utøste en reaksjon henimot større fartøyer bant mindre fiskerederiet. Hovedsentrene for japansk t'ået a< ti vi tet utenfor den mies ange kystinje på A.frikast vestkyst var Sahara-Banca-grunnene nord for 20. nordige breddegrad og Cape fiskegrunnene syd for 30. sørige breddegrad. Disse fåtene bruker henhodsvis Las Pamas, Kanariøyene og Cape Town, Sør-Afrika, som baser. Der bir fangstene osset, sogt, frosset og skipet. Med minst 4 nasjoner som fisker der, bir Afrika-fetene og basene benyttet meget sterkt, kanskje hinsides deres økonomiske kapasitet. Japans angtrekkende fartøyer som er i stand ti å fiske i disse fjerne fa.rvann, bix kat «entoro»-tåere. I 965 ga the Japan Fishery Agency nye isenser ti 22 «cntoro» -tråere, og brakte da det totae anta, beregnet ti afrikansk farvann, opp j 80, ae av hekktråertypen og fra 300 ti brutto tonn. I Øpet av 966 be disse båtene som nyig hadde fått isens, ferdige og dro ut for å fiske, en etter en. Imidertid vodte denne økning i antaet av «en.toro»-tråere og fisokekapasitet bekymringer for at den kraftige fåten skue overbeskatte de tidigere anvendte bankene som igger vest for Afrika. I overensstemmese med dette bestemte sammensutningen av finnaene som driver «entoro»-tråfiske i fjerne farvann, seg for å foreta '"mdersøkeser for å finne nye tråfiskeområder. Sent i 966 be det bestemt at som et første skritt i dette forehavende, skue en 500-tonn tråer bi sendt ti farvannene utenfor Forida, sørøst i De Forente Stater i øpet av våren 967. På grunn av den økende «entoro»-tråing i fjerne farvann og det fjerne tunafiske, har det vokst frem bestrebeser for å gjøre transporten av fangstene ti Japan eer andre markeder, foptere og mer effektiv for dermed bedre å bevare kvaiteten. Dette vi føre ti at fiskefartøyene kan f0 tsette å fiske, og egge transportanwaret på fartøyer bygget Jbr sik transport. Såedes vi det i 967 sannsynigvis bi bygget et stort anta store, hurtiggående fisketranspou.:tbåter, som bir satt i tjeneste me- 5

14 om fiskebankene utenfor Afrika og Japan. Likeedes Ønsker en å bedre fiske transporten~ av fangstene fra det heårs tråfiske som foregår i Nord-Stiehavet nord Øst for Japan. Her opererer «hokuten>> tåerne på omkring 300 brutto tonn i et fiske som en i da,g antar er Japans gunstigste. Sike fartøy kan arbeide sammen med fabrikktråere en de av året, og dernest gå i skyttefart og frakte yr meom Kamtsjakta og Hokkaido. Fere sike fartøy be tatt i bruk i 966. De nyeste har to dekk, store vinsjer og avansert fiskesøkeutstyr og radarinstrumenter. Laks. I betraktning av at driften foregikk med den aveste kvote siden Northwest Pacific fiskeriavtaen be inngått meon Sovjet og Japan, må aktiviteten innen aksefisket i 966 bi betraktet som ganske veykket. Dette ti tmss for at hennetikk-kvantumet var kasser, mot kasser i 965. Mye av tibakegangen kan tiskrives det faktum at 966 var et meget df.rig år fotr Pink Samon. På samme tid virket kvoten på metric tonn restriktivt. Videre be fiskesesongen stoppet Area A en hav måned tidigere enn i 965, og i Area B tre dager tidigere. Imidertid betydde ikke denne sesongbegrensningen at produksjonen be mindre. Kvote-kvantumet be nemig fanget før sesongens utøp. Noe som gjmde at aksefisket be veykket i 966 var godt vær og gode fangstforhod, som gjorde at kvoten kunne bi tatt tidig med rea tivt ave kostnader. Også det begrensete kvantumet gjorde Bt omsetningen var god, og størstedeen av produksjonen, i hvert fa av Red Samon, gikk ti Storbritannia. Havfisket etter aks begynte med av JJeisen fra Hakodate den 5. mai med bermetikkmoderskip og 369 drivgarnsbåter. De kunne vende hjem den 20. jui med fyte kvoter idet værforhodene var gunstige under sesongen og fiskeforekomstene vedvarende. Havtemperautren var av og dette sammen med forhodene i havet for øvrig, påvirket aksens vandring og dens fiskbarhet. Reds og Chums av asiatisk opprinnese be påtruffet tidig i det disse sorter be,,eget seg vestover, og fåten fyttet etter dem..japanske observatører rapporterte at Red aks, som stammet fra Aaska, tok en kort rute ti Bristobukta. Denne fisk viste seg ikke vest for avhodesesinjen ved 77 vestig engde (the Abstention ine). Som ventet, be bare noen få Pink aks tatt. Forekomstene av Siver aks så en nesten ikke noe ti, da fiskeoperasjonene suttet tidig, og dessuten var temperaturen i vannet så av at denne sorten ikke viste seg i noe anta i tide og på de rette steder for japansk fiske. Sa:mmensetnringen av aksefangstene foreå ennå ikke da dette be skrevet. En av fåteenhetene rapporterte sine akseeveringer sik: Red ':0,3 %, Chum 47,0 Ofo, Pink 8,4 Ofo, Siver og King bandet 4,3 Ofo. En annen fåteenhet :rapporterte av Reds op.; Chums var tamessig ike, hver sort ntgjorde 44,5 0/0 av fangsten..japanske forskere mener at tistanden for stammen av Red aks av asiatisk opprinnese er ganske gunstig. Laksefisket med garn og iner fra andfas,te baser i Area B be også bra. KontTOen besuttet å stanse fisket før den egentige avsutning, da fangstkvoten var nådd. Fangsten i Amea B besto for det meste av Chums, skjønt en antar at inebåter tok en god de av Pink aks. GaTnfisket i det japanske hav var avorig hemmet av storm sammen med dårige forekomster, og bare 70 O/o av kvoten be tatt. Repubikken Koreas besutning om å gå inn for aksefisket i Nord-Stiehavet be virkeiggjort i 966. Om sommeren gjorde ROK forsøksskipet Paek Kyung Ho, 380 tonn, en omfattende undersøkeses- og p:røvefisketokt angs.a eutian Chain. I august kjøpte sez.s. fiskefartøyer eid av et firma i Korea, aksegarn og trånøter i Shimonoseki og begynte fiskeoperasjoner utenfor Cape Erimo, Hokkaido, under edese av en japansk fiskeekspert. De få aksefangstene be andet og sogt Hakodate. Fok i Hokkaido reagerte på dette, og en nasjona bevegde mot sik aktivitet av utenandske fiskefartøyer utviket seg i en sik gr ad at Sato-regjeringen i september kunngjorde en nasjona poitikk som forbød fremmede fiskefartøyer å gå inn i japanske havner. Endeig be det kart at repubikken Korea hadde agt en femårspan for detakese i havfisket, og særig aksehavfisket i det nordige Stiehav. I samsvar med denne panen skue ett moderskip bi utsendt i 967, og det skue finne sted en økning ti fem skip i 97. Noen medinger sier at så mange som tre skip skue bi sendt avsted det fø:nste året. (Et moderskip hestår av et stort hermetikkfabrikk- og forsyningsskip i ag med tistrekkeige mange fangstbåter ti å hode det forsynt med fisk. I de japanske moderskipoperasjonene er gjennomsnittstaet for fangstbåter pr. moderskip 33,5). Imidertid viste det seg at noen japanske firmaer hemmeig hjap koreanske firmaer med å fremme deres aksefiskepaner, og det gikk rykter om at De Forente Stater hadde anerkjent ROK aksefiskeforetagende s<crskit og som en takk for Koreas samarbeid med De Forente Stater i krigen i Sør-Vietnam. På the Internationa North Pacific Fisheries Commission's konferanse i november i Vancouver, Canada, ga kommisjonen på fomnedning av De Forente Stater uttrykk overfor de tre regjeringer (Canada, Japan og De Forente Stater) for sin avorige bekymring over de koreanske aksefiskepanene. Erkæringen beroiget japanerne, men koreane~rne syntes å bi skuffet. I Japan tvier en på om panen er bitt oppgitt. Det betraktes som sannsynig a.t koreanske aksefiskefartøy vi fiske i Area B av det russisk-japanske avtaeområde i 967. Tuna. Den ukare tistand som preget den japanske tunafiskeindustrien 964 og 965 karnet devis i 966, men skarpe observatører mener at dette bare skydes den høye førs>tehåndsprisen for tuna. Denne tendens ti stigende priser be sterkere på grunn av forbedringer i everings- og frysemetodene ombord. Øyebikkeig frosset tuna ved temperaturer så ave som --;- 40 C, eer avere, er vesmakende og ser deikat ut når den everes i opptint tistand. Sik tuna oppnår en høy pris i sushi- og sashmi-handeen i Japan, og fiskerne nøer ikke med å reaisere de fordeene de kan oppnå gjennom investeringer i noderne frysemetoder. P risene på frossen tuna for eksport var også høye i 966. Instaasj,oner av fryseutstyr ombord i japanske tunafartøy vi bi tarike i 967, enten fartøyene er nye eer de må undergå forbedringer og moderniseringer. Automatiseringen av tuna-inefiskemetodene med henbikk på å redusere mannskapsstyrken og kostnadene gjorde store femskritt i 966. Mange nye oppfinneser be forsøkt, men sneesystemer ti ineredskaper som Hokoku Suisan ICK. og Hoko Suisan ICK. utviket var spesiet bemerkesesverdige. På nr. 5 Hoko Maru, eid av dette rederiet, viste mekanisk behandingsmåte av tuna gjennom fryseprosessen seg i det hee tatt også å være bemerkesesverdig. Ved sneesystemet er det rapportert at det vanige mannskap som kmeves, nemig 30 personer, kan bi redusert ti 20 eer 22. Skipjacktisket oversteg i 966 ae japatiske rekorder, men sommerfangstene i abacorefisket be mindre enn normat, 52 F. G. nr. 29, 20. jui 967

15 noe som iafa forhindret de prisfa som ofte oppstår. I september ga the Japan 'ishery Agency ordre ti at japanske tunafartøyer som opererte i det Østige tropiske Stiehav skue rette seg etter avsutningsdatoen for yeowfinfisket, unntatt begrensete tifedige fangster som be tatt under fisket etter andre sorter. Dette siste er i oveænsstemmese med tirådingen fra Inter-American Tropica Tuna Commission. Den er bitt gjort gjedende av de nasjoner som har titrådt overenskomsten. I oktober bestemte den japanske regjering fonet å titre the Internationa Convention for Conservation of Atantic Tuna. Den japanske ambassadør i Roma underskrev denne. Man antar at overenskomstene vi bi ratifisert av Japan på det cmdinære Biet-møte i 967. Sent i 966 sendte den japanske fiskeindustri, representert av Nikkatsuren, et forsag ti tunafiskeindustrien i repubikken Korea og Taiwan, hvor den foreso en internasjona konferanse i 967 for å diskutere fees fiskeriprobemer. De to and har nå en stor tunafiskefåte i det indiske hav og i Atanterhavet og seger tuna på de samme markeder som Japan. Av Japans tunafangster, rundt regnet tonn årig, går omtrent 60 Ofo ti innenandsforbruk, for det meste i fersk tistand. Resten eksporteres. I 966 be det tradisjonee fiske etter tuna i nærheten av Fiji-Øyene, med frysemoderskip hjupet av inebåter, avbrutt. Dette skydtes for en stor de vanskeighetene med å få passende fangstbåter ti ft operere i dette området. FØgeig be det ikke noe japansk aktivitet i denne sektoren i 967, og en venter heer ikke noen i en overskueig fremtid. Krabbe. Den store etten~pørseen etter hermetisk japansk King crab oppveiet den reativt ave produkjon i 966. Årets eksporthande skjedde på et absoutt «Seers market», kvantumet var begrenset, innenandshandeen Økte og interessen utenfra Økte. I 966 be eksportprisen for King crab fordobet. De japanske King crab operasjonene i P.erringshavet be i 966 edet av de to fabtikkskipene Tainichi Maru og Keiko \faru i samarbeid med 0 uavhengige fartøyer og 7 portabe båter, som bir tatt ombord i fabrikkskipet under forfytninger. Fangstsesongen varte fra mars og ut oktober. Keiko Maru be satt inn i stedet for veteranen Tokei Maru, som gikk tapt uneer en brann i sutten av 965. I tiegg ti de japanske fartøyer var der F. G. nr. 29, 20. jui 967 tre sovjetiske fabrikkskip på fetet, og disse be forsynt av uavhengige fangstfartøyer. Disse var kommet ti fetene før de japanske båtene. Den 0. apri satte noen av sovjetbåtene sine redskaper i samme området som japanerne aerede hadde tatt i bruk og da de den 6. apri trakk redskapene fikk de ikke bare en stor krabbefangst men også ca japanske enker. Det er bitt rapportert om sike hendeser hvert år i den senere tid. Et tidig krabbefiske i 966 be hindret av av temperatr og drivis, sik at det trengtes engre tid enn vanig ti å fye kvoten på kasser, som var bitt avtat meom De F'orente Stater og Japan for årene 965 og 966. Da overensko.tnsten Øp ut i det siste året, møttes deegasjoner fra De Forente Staters og Japans regjeringer og industrier i \Vashington i november 966 og forhandet otn en overenskomst for 967 og 968. Den japanske pakningskvoten be da satt enda avere ned, nemig ti kasser. Samtidig anmodet Japan De Forente Stater om, under etterføgende krabbekonferanse med Sovjetunionen, å egge frem Japans ønske om et møte meom japanske eg sovjetiske fåterepresentanter før operasjonene i Beringshavet i 967. Ved et sikt rnøte håpet en å kunne gjøre en «på stedet avtae» om på hviken måte, tid og sted en skue sette enkene for å unngå redskaptap og konfikter av den art som tifeet har vært i den senere tid. I Okhotsksjøen vest for Kamtsjatka ape Terte fire japanske fabrikkskip, hver med en kvote på kasser som skue tas fra apri ti ut august. Totakvoten på kasser var den samme som i 965. Værfomhodene var gode men i begynnesen var vannet så kadt at krabbetisiget be forsinket. En trengte derfm- to uker mer enn i 965 for å fye kvoten. Senere, som i 965, fyttet ett av de fire fabrikkskipene ti Oyutorskii på asiakysten i Beringshavet og pakket Abura.gani, en sort som igner King-krabben, men som russerne ikke nyttiggjør seg. Isands e<sport av fis<eprodu<ter ti de en<ete and i tiden /- 3/ Kippfz'sk : Tota Brasi o. Storbritannia Panama... 5 U.S.A. Begia.. o.. 23 Satjz'sk, utivirket : Tota o o Storbritannia Danmark.... Heas.... Itaia.... Vest-Tyskand.... Begia...,.... Spania.... Brasi.... Norge.... Tørifisk: Tota.... Storbritannia.... Itaia.... Nigeria.... Færøyane.... Sverige.... Iset fisk: Tota..., Storbritannia Vest-Tyskand Frossen fiskefiet: Tota U.S.A Storbritannia Begia...,.... Frankrike Romania Austraia...,. Danmark.... Sovjet.... Tsjekkosovakia.... Nederand.... Rhodesia.... Frosset fiskeavfa : o Tota..., Finand.... Norge..., 45 Sverige...,. Fiskehermetikk : Tota.., U.S.A Storbritannia Danmark...,.. Finand Frankrike Romania.... Sovjet.,.... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand..,... 2 Sverige o Heas O Japan... O Libanon O Fiskeme: Tota Danmark.... Finand.,..., Sverige O Vest-Tyskand., Irand.... Storbritannia 446 Sideme: Tota Begia...,.,.., 807 Storbritannia Danmark...,, Finand Heas Irand Poen Sverige o o o

16 Tsjekkosovakia... Vest-Tyskand Ungarn.... Øst-Tyskand.... Itaia.... Spania.... Frankrike.... Nederand.... Jugosavia.... Uerme: Tota.... Danmark.... Torsketran : Tota.... Danmark.... Poen.... Sverige.... U.S.A.... Finand.... Sveits.... Tsjekkosovakia.... Romania.... Brasi.... Andre and.... Sidoje: Tota Danmark Ned erand Begia.... Sverige Øst-Tyskand Storbritannia... O 545 Frankrike Poen Norge Iset sid: Tota.... Vest-Tyskand.... Storbritannia Frossensid : Tota.... U.S.A.... Storbritannia.... Begia.... Frankrike.... Israe.... Poen.... Romania.... Nederand.... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Færøyane.... Sovjet.... Rhodesia.... Satet sid : Tota.... U.S.A.... Danmark.... Nederand.... Norge.... Sverige.... Israe.... Poen.... Romania.... Sovjet.... Sveits.... Vest-Tyskand I o o Rundfrossenfisk : Tota.... U.S.A.... Begia.... Storbritannia.... Frankrike.... Sveits.... Sverige.... Austraia.... Itaia.... Danmark.... Nederand.... Sovjet.... Vest-Tyskand Det nye amerikanske havforskningsfartøy «Mier Freeman». o Av en foder fra US Department of the Interior, Fish and Widife Service fremgå.r det, at «Mier Freeman» er De Forente Staters siste havgående fiskeriforskuingsfartøy, at det vi få basis i Seatte og at det Ska opeære i Nord-Stiehavet og Beringsjøen. Sitt navn har skipet fra den kjente utgiver Mier Freeman ( ), som nødt stor anseese i fiskeridistriktene på Stiehavskysten, og som aktivt støttet tanken om fredningstforanstatninger for fiskeriene gjemom internasjonae traktater. «Mier Freeman» er konstruert som forskningsfartøy og har bekvemmeigheter fd'' 0 forskere og et mannskap på 26. Det er utstyrt med bioogiske, oceanografiske og eektroniske aboratorier og kan operere urestigert på havet innenfor en aksjonsradius på mies. Skipets spesiet konstruerte hekkrampe gir adgang ti detakese i bunntråing. Finnaet Phiip F. Spauding andassociates, Inc., Seatte, har tegnet skipet og American Shipbuiding Company, Lorain, Ohio, har bygget skipet, som kostet $ 4 miioner. Lengden o. a. er 25 ft. 0 t., bredden i riss (at draft oad wa,ter eve!) 42 ft., dybde i riss midtskips 6 ft. 2 t., depasement 782 tonn, topp fart 5,5 knob, fart under vanig gange 4 knob. Hovedmaskinen er en diese som yter ~z 50 a.hk. ved 800 r.p.m., som gjennom gear er kobet ti en vribar prope. Hjepemotorene er to, hver ytende 500 hk., som er kobet ti genertttorer, hver på 350 kw. «Mie-r Freeman» er i fere henseender særpreget. Eksempevis skaffes Økt stabiitet ved hjep av en senkekjø, som kan senkes ned ti en dybde av 2 fot under kjøen. Dette er det første større skip, som er sik utstyrt. Modeforsøk indikerer at senkekjøen på,effektiv måte vi bevirke reduksjon i ruingen, når skipet er på. stasjon for innhenting av oceanografis.ke data. Vribare propeere er meget aminneige 5 8 i Europa, sjeden i USA. Den manøvreres hydrauisk fra broen. Manøvrering av prope og hovedmaskin kan skje fra begge brovingene, fra manøvneringsstasjon akter og fra rorhuset. To evaporatorer fremstier ferskvann av sjøvann og deres kapasitet er gaans pr. døgn. Et satvann&inntak forut ska,ftfer konstant forsyning av ubesmittet sjøvann ti kjemiske anayser og ti skipets akvarier. Levendefisktanken, som er ike stor som en dagigstue av gjennomsnittsstørres.e, kan fyes het med vann og settes under trykk, sik at evende eksemparer kan føres med. FartØyet er utstyrt med radar og oran, sonarutstyr og ekkoodd. Eektronisk prøving av sathetsg,rttd og temperatur vi gjøre hur,tig undersøkese av vannforhodene muig. Computere vi tiate forskerne å foreta data-anaysering straks, og en unngår denned å utsette arbeidet ti havn nftes. En tibake trekk bar «bow thruster» for bruk ti å hode skipet på posisjon har en propeer, som kan sties i ae retninger. Den vi være i stand ti å gi skipet en fart av 4 knoib uten hjep av hovedmaskineriet. 'Tråvinsjer, hjepevinsjer og en bevegbar hydrauisk gantry-kran er også instaert. Skipet ska beskjeftige seg med Stiehavsaksen, dens fordeing og dens vandringer,, Det ska prøvefiskes om natten med drivgarn av varierende maskestørrese sik at en får fisk av forskjeig aderssammensetning. Bunnfiskun:dersøkeser står også på programmet, fortrinsvis vedrørende sorter som bir ite utnyttet av am,erikanske fiskere eer som er gjenstand for internasjona etterstrepese. I så måte tas det i første rekke &ikte på Stiehavsysing og Stiehavsuer. Disse sorter har økende betydning for amerikansk fiske og beskattes under Japans og Sovjetunionens fiskerier i fjerne farvann. Ti oceanografi vi også forskjeig nytt t~tstyr bi tatt i bruk. Automatisk virkende sathetsgrad- og temperaturmåere, som er Litt instaert i frittfytende radiobøyer vi bi satt ut fra «Mier Freeman». Disse høyer vi gi oceanografene ombord adgang ti å overvåke mhjøforhodene på ang avstand. Et inter.essant trekk ved disse bøyer er, at det vi bi i stand ti å oppfange sdgnaer fra utsendte sateitter, som sirker rundt jorden. Når det er fustendig vi dette system av bøyer, som driver med havstrømmene virke som reeer for sa,teittsignaer, hviket vi sette forskerne i stand ti å bestemme de nøyaktige posisjoner, hvorpå bøyenes informasjoner bir samet. 54 F. G. nr. 29, 20. jui 967

17 Mengde- og verdi utbyttet av det norske fisket i apri 967 og januar-apri 966 og 967. Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in Apri 967 and January-Apri 966 and 967. Av dette ti Of which for ising og Fiskesorter og sagsag Januar- Apri Januar- fersk her- opp- Species and saes organisations Apri Apri 967 bruk frysing henging sating meti- maing agn fresh freezing drying sating se ring reduction ba it consump- canning Fiskesorter.!Jpecies : tonn 000 kr tonn 000 kr tonn 000 kr tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn AI Ee Strømsid og stavsid Siver smet Lodde Capein Laks, sjøaure Samon, Sea trout.. o o - - o 2 o Kveite Haibut o - Båkveite Greenand haibut Marefyndre Witch Rødspette Paice o - Annen fyndrefisk Fatfisk, other o Brosme Torsk o o - Hyse Haddock Skrei Spawning cod Vårtorsk Finnmark young cod Annen torsk God, other Øyepå Norway pout Hvitting Whiting o - Lyr Poack Sei Saithe Lysing Hake B;itange Bue ing Lange Ling o o - A~nen torskefisk Other cod species Skreiever Liver, spawning cod Vårtorskeever Liver, Finm.y.cod Annen torskeever Liver, other cod Seiever Liver, saithe Skreirogn Roe spawning cod Annen torskerogn Roe, other cod Vintersid Winter herring Feitsid Fat herring Småsid Sma herring o Fjordsid Fjord herring o - Nordsjøsid North Sea herring Isandssid ceandic herring Brising Sprat Makre Mackere Pir Young mackere... O Makrestørje Tuna.... o o Størjeever, Liver, tuna Tobis Sandee U er Redfish Steinbit Catfish o - o 20 - Horngje Garfish o ti on o o o o o o - Breifabb Monk Pigghå Dogfish Håbrann Porbeage Brunhai Brown Shark Sverdfisk Swordfish Diverse haiarter Shark, other Skate, rokke Skate, ray o - Krabbe Crab Hummer Lobster Sjøkreps Norway obster o 2 O Reke Deep water prawn Akkar Squid o Hoder Heads Tang og tare Seaweed, dried Annen fisk Fish, other o o Annen ever Liver, other Annen rogn Roe, other I at Tota J Sagsag Saesorganizations : Fjordfisk S/L Skagerakfisk S /L Rogaand Fiskesagsag S /L O 60 - S fl Hordafisk Sogn og Fjordane Fiskesasag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag Norges Råfiskag Norges Makreag S/L Håbrandsfiskernes Sasag Norges Levendefiskag S/L Noregs Sidesasag Feits.fiskernes Sag., Trondheim Feitsidfiskernes Sagsag, Harstad Omsatt utenom sagsagene I at Tota j Av dette tonn ti dyrefor. Ofwhich tons used as animafeeding sttif.fs.

18 U' -0.. ;n p ::: ;s tv ~ tv? =-"' ~ Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 24. juni og uken som endte 24. juni 967. Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Forsk sid Fersk og sid og Fersk Fersk rød- Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre- F=k F=k skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann - rokke å Annen fisk - i at storsid vårsid eers i at ' TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. m.istat. m Fredrikstad Oso Kristiansand ! Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund , Mode Kristiansund Trondheim O Bodø Svovær Tromsø O Hammerfest Varrø Andre I at ! 52 I uken i MERK: På grunn av avrunding av taene ti mermeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte vare sag over et tosted heer ikke: atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. Rund- Rund- Rund- Rund- Rund- Rund. Annen Rund- [ Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet Frossen Frossen frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund- frossen d. kjøt e. kjøt hyse- torske- sei- steinbit- uer- sid- fiet fiet torskesid sid aks kveite makre makre- pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at eers i at størje fisk hyse eers TOLLSTEDER X 5 x X ~- Stat. m.istat. m.istat. m. Stat. m.istat. n<. -s--stat. nr.-s Stat. nr. Stat. nr. Stat. m.istat. m. Stat. m. tat. nr. 030 tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr o3ot. 45 4s9 o3ot _ Fredrikstad = Oso O Kristiansand ~ Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy O Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø ' Svovær Tromsø Hammerfest Vardø z 64 Andre O I at I32560I44 I uken o6o