Arbeids- og sosialdepartementet Vår dato: Postboks 8019 Dep Deres dato: Oslo Vår referanse: NM Deres referanse: 18/ 1189

Transkript

1 N I I O Nærngslvets Hovedorgansasjon Confederaton of Norwegan Enterprse Arbeds- og sosaldepartementet Vår dato: Postboks 8019 Dep Deres dato: Oslo Vår referanse: NM Deres referanse: 18/ 1189 NOU 2018:6 VARSLING VERDIER OG VERN - HØRINGSUTTALELSE Innlednng Nærngslvets Hovedorgansasjon (NHO) vser tl NOU 2018:6 Varslng verder og vern med hørngsfrst 3. september Dette hørngssvaret er utarbedet samarbed med NHOs landsforennger. Oppsummerng NHO mener varslng har en stor samfunnsverd, og at varslere må skres et godt lovvern. NHO støtter utvalgets vurderng av at lovreglene om varslng skal vdereføres arbedsmljøloven. NHO støtter utvalgets vurderng av at personer som anses som arbedstakere etter arbedsmljøloven 1-6 skal omfattes av varslngsbestemmelsene, men at ytterlgere grupper kke skal omfattes. Varslngsbestemmelsene må følge arbedsmljølovens personelle avgrensnng. NHO er postve tl utvalgets forslag tl presserng lovteksten av "krtkkverdge forhold" og at "klage som 'elder msnøye med arbedstakers eget arbedsforhold" faller utenfor. NHO støtter mndretallets vurderng av at forsvarlghetskravet fremdeles må fremgå av lovteksten. NHO mener det kan være hensktsmessg å tydelggjøre arbedsgvers aktvtetsplkt ved en presserng av 'eldende rett lovteksten. NHO er mot å nnføre en ny bestemmelse om objektvt ansvar for økonomsk tap ved brudd på forbudet mot eneldelse. NHO er vdere mot å nnføre erstatnngs og oppresnngsansvar etter almnnelge regler ved brudd på arbedsgvers omsorgsplkt. NHO er sterkt mot opprettelse av en varslngsnemnd. Varslngssaker bør fortsatt behandles de almnnelge domstolene. NHO støtter opprettelse av et Varslngsombud, men mener ombudets oppgaver må være nformasjon om varslng og velednng varslngssaker. n Mddelthuns gate 27 PB 5250 Majorstuen & OO D Majorstuen, Oslo, Norway N 0303 Oslo, frmapost@nho.no I Org. no

2 ! l A N I IO Nærngslvets Hovedorgansasjon Confederaton of Norwegan Enterprse Overordnet NHO er eng at varslng har en stor samfunnsverd. Varsleren sparer samfunnet for betydelge summer hvert år.ennom å avdekke straffbare forhold som korrupsjon og skatteunndragelser, forebygge skader og ulykker, hndre fravær og skape et bedre og tryggere arbedsmljø. For NHOs medlemsbedrfter er de formål varslngsnsttuttet skal vareta av stor verd, og v er opptatt av at varslere skres et godt lowern. Samtdg ser NHO behov for et regelverk som større grad enn dag klar ør hva som er varslng og hva som kke er varslng. Utvalgets forslag tl pressernger loven av "krtkkverdge forhold" og at klage som.elder msnøye med arbedstakers eget arbedsforhold faller utenfor, er så måte postvt. NHO mener at varsel om krtkkverdge forhold ofte kan og bør løses på lavest mulg nvå og så tdlg som mulg. NHO oppfordrer våre medlemsbedrfter tl å etablere en åpen bedrftskultur, der krtkkverdge forhold kan tas opp, dskuteres og løses. Da blr det også mndre behov for varslng. God dalog med nærmeste leder vl ofte være tlstrekkelg for at noe krtkkverdg kan tas opp og bl tatt tak. NHO er opptatt av at dette budskapet fremheves og understøttes av regelverket. NHO mener formålet med varslng også vl oppnås på en langt bedre måte dersom varslng kke forbndes med store, komplserte ressurskrevende prosesser og noe "ekstraordnært". Arbedsgver har etter arbedsmljøloven kapttel 4 plkt tl å skre et fullt forsvarlg arbedsmljø for alle arbedstakere. En arbedsgver må følgelg vareta både varsler og den det varsles om. NHOs erfarng er at mange arbedsgvere opplever det som en krevende stuasjon, og det er vktg med et regelverk som gr arbedsgvere gode retnngslnjer her. Flere av utvalgets forslag tl opplærngs- og kommunkasjonstltak kan etter NHOs oppfatnng være fornuftge. NHO vl særlg fremheve utarbedng av en nasjonal varslngsveleder felleskap med partene arbedslvet som et godt tltak. Dette arbedet er gang, og NHO deltar den partssammensatte gruppen. Utvalget påpeker at det er behov for at arbedslvets parter øker nnsatsen for å bdra tl å øke kompetansen om varslng norske vrksomheter. NHO vl tl dette bemerke at NHO-fellesskapet allerede bdrar tl økt kompetanse på en rekke ulke måter, blant annet.ennom kurs- og foredragsvrksomhet, nformasjon og rutnebækrvelser på Arbnnl samt rådgvnng og prosessbstand tl medlemsbedrfter konkrete saker som nvolverer varslngsregelverket. I det følgende vl NHO utdype sne merknader tl Varslngsutvalgets tltak kapttel 12 og jurdske tltak utrednngens kapttel 10. forslag tl organsatorske Organsatorske tltak kapttel 12 Varslngsombud Utvalget foreslår at det skal opprettes et eget nasjonalt Varslngsombud. Utvalget uttaler at rollen tl ombudet hovedsak bør være å g velednng og støtte tl varslere og andre som opplever utfordrnger og konflkter knyttet tl varslngssaker. I tllegg bør ombudet være tydelg den F 1 Arbnn er NHO-fellesskapets dgtale arbedsgverservce 2

3 , N l lo Nærngslvets Hovedorgansasjon O Confederaton of Norwegan Enterprse offentlge debatt og bdra tl kunnskap nvolverte. om verden av varslng og behovet for vern av de NHO er eng at det kan være hensktsmessg å opprette et Varslngsombud som er dedkert tl å g velednng og støtte varslngssaker, og nformere og g økt kunnskap om varslng. NHO mener det er vktg at ombudet kan g velednng og støtte tl alle nvolverte; både varslere, tl den eller de omvarslede, men også arbedsgvere. Tdlgere evaluernger og rapporter har vst at utfordrnger knyttet tl varslng er manglende kunnskap om og kjennskap tl reglene.2 Opprettelse av et Varslngsombud vl så måte kunne være et vktg og hensktsmessg tltak for å gjøre regelverket kjent. Utvalget understreker at Varslngsombudet kke bør tllegges oppgaven med å ta stllng tl om det har skjedd "eneldelse, eller om det er grunnlag for erstatnng eller oppresnng. NHO støtter en slk avgrensnng av ombudets oppgaver. Utvalget anbefaler kke at ombudet skal kunne treffe vedtak om såkalt "varslerstatus", noe NHO støtter. Slk vedtakskompetanse vl være vanskelg å forene med en objektv velednngsrolle. Vdere vl det nnebære utfordrnger å vareta rettsskkerhetshensyn for de nvolverte. Utvalget mener det bør utredes nærmere om Varslngsombudet eller annen relevant myndghet bør ha hjemmel tl å anbefale fr rettshjelp for saker som kommer for domstolene. NHO er eng at dersom domstolene fremdeles skal behandle varslngssakene, vl det kunne være et hensktsmessg tltak at ombudet kan anbefale fr rettshjelp. Vdere foreslås utredet om ombudet bør ha en særlg kompetanse tl å kunne ta ntatv tl uavhengge undersøkelser av alvorlge varslngssaker. Selv om utvalget foreslår nærmere utrednnger, er NHO skeptsk tl at Varslngsombudet som skal g objektv velednng varslngssaker og nformasjon om regelverket, også skal ta stllng tl verksettelse av gransknng saker som kommer for domstolene. Varslngsnemnd Et flertall utvalget foreslår at det etableres en ny egen tvstenemnd for varslngssaker. NHO mener tvsteløsnng av varslngssaker fortsatt må behandles de almnnelge domstolene, og er sterkt mot etablerngen av en ny tvstenemnd for varslngssaker. NHO støtter mndretallets begrunnelse for domstolsbehandlng av varslngssaker. En velfungerende tvsteløsnng for varslngssaker forutsetter at kke rettsskkerheten for noen av de nvolverte partene settes på spll. Sakstypen tlser at rettsskkerhetshensyn må få avgjørende betydnng ved valget av tvsteløsnngsorgan. Saker om erstatnng og oppresnng på grunn av gjen-eldelse og brudd på aktvtetsplkten nnebærer vanskelge bevsvurdernger der prnspper som muntlghet, kontradksjon og bevsumddelbarhet står sentralt. I tllegg vl det dsse sakene.øre seg gjeldende vktge rettskkerhetsbehov for både varsleren, den omvarslede og 2 Arbedstlsynet: Rapport etter forprosjekt om varslng, Hvordan samordnng av statlge etater og bedre kommunkasjon kan bedre stuasjonen for varslere, 31. august 2016 og Fafo rapport 2014:05 Evaluerng av varslngsbestemmelsene 3

4 6 N l IO Nærngslvets Hovedorgansasjon Confederaton of Norwegan Enterprse vrksomheten. Tvstelovens regler for svl rettsplee og behandlng de almnnelge domstolene varetar dsse behovene best. Utvalget foreslår utvdelse av erstatnngsgrunnlagene ved en ny bestemmelse om objektvt ansvar også for erstatnng ved brudd på forbudet mot eneldelse. I tllegg foreslår utvalgets flertall at brudd på omsorgsplkten skal kunne g grunnlag for erstatnng og oppresnng etter almnnelge regler. NHO er mot en slk vdtgående utvdelse. Dersom utvdelse av erstatnngsansvaret lkevel skulle bl aktuelt, vl dette være en ytterlgere begrunnelse for at dsse sakene av rettsskkerhetshensyn skal behandles de almnnelge domstolene. Utvalgets flertall legger tl grunn at det er et behov for rmelgere og bedre tvsteløsnng for varslngssaker. NHO er ueng beskrvelsen av behovet. Etter oppdrag fra Arbedsdepartementet utførte advokatfrmaet Arntzen de Besche 2013 en evaluerng av varslngsreglene basert på en analyse av rettsprakss. Et hovedfunn rapporten var at antall saker for domstolene har økt betydelg etter at arbedsmljøloven fkk regler om varslng. Vdere at det overordnede nntrykket var at domstolene praktserte reglene tråd med formålet slk dette er uttrykt forarbedene.3 Etter NHOs oppfatnng er det vanskelg å se hva utvalgets flertall bygger på når det begrunnelsen for nemndsbehandlng legger vesentlg vekt på behovet for å skape en ny og bedre tvsteløsnng for varslngssaker enn man har erfarnger med fra domstolene. NHO mener det er paradoksalt at det samtdg som det er bred enghet om at det kke er ønskelg med særdomstoler særlg grad, foreslås at stadg flere sakstyper skal overføres fra de almnnelge domstolene tl "særnemnder" forvaltnngen. NHO vser tl at det nylg er utredet om det skal etableres særdomstoler for foreldretvster, bamevernsaker og utlendngssaker NOU 2017:8. Dette utvalget drøfter generelt om det er ønskelg med særdomstoler. Utvalget mener at Norge har et godt domstolsapparat, og støtter nnretnngen med hovedsakelg generelle domstoler og dommere som behandler saker over et bredt fagfelt.4 Utvalget vser tl at dommere med en bred fagkrets gr det beste utgangspunktet for god saksbehandlng og kvaltatvt gode avgørelser, for en helhetlg utvklng av rettssystemet, og for rekrutterng av de beste kanddatene tl dommerstllngene. Vdere er det antatt at det er generalstdommere som har de beste forutsetnngene for å vurdere bevs. Som begrunnelse for opprettelse av en nemnd for varslngssaker vser varslngsutvalgets flertall tl at domstolsbehandlng tar for lang td og kan være svært kostbart for partene. Etter NHOs oppfatnng kan begge dsse forholdene avhjelpes ved andre tltak. I lkhet med varslngsutvalget, mener NHO at et tltak kan være utvdelse av bestemmelsen arbedsmljøloven 17-1 om at retten skal påskynde saker om oppsgelser mv. mest mulg og om nødvendg beramme saken utenom tur, tl også å omfatte saker som 'elder "eneldelse, oppresnng og erstatnng knyttet tl dette. I tllegg kan en mulghet for fr sakførsel for varsleren og den omvarslede vurderes. Tvsteloven har et hovedformål om mer effektv svl rettsplee som kunne g raskere, bllgere og rktgere tvsteløsnng. Tvsteloven har klare frster som skal skre god fremdrft sakene5. 3 Rapport tl Arbedsdepartementet, Evaluerng av varslngsreglene en.ennomgang og analyse av rettsprakss og Svlombudsmannens prakss av advokatfrmaet Arntzen de Besche 1. jun NOU 2017:8 Særdomstoler på nye områder? Vurderng av nye domstolsordnnger for foreldretvster, bamevemsaker og utlendngssaker punkt For eksempel tvsteloven 9-4 (1), 9-4 (2) h og 19-4 (5) 4

5 N I IO Nærngslvets Hovedorgansasjon & Confederaton of Norwegan Enterprse Samtdg er prosessen der lagt opp for å vareta grunnleggende rettsskkerhetshensyn. De almnnelge domstolene har også et velfungerende og effektvt rettsmeklngsnsttutt som vl være egnet mange varslngssaker. Et betydelg antall saker etter arbedsmljøloven løses ved forlk rettsmeklng. Advokater NHO fellesskapet bstår mange rettslge prosesser der varslngsregelverket er påberopt. Erfarngene herfra er at sakene som regel er komplekse og sammensatte, og lte egnet for nemndsbehandlng. Dersom nemnden må.øres "domstolslgnende" for å vareta rettsskkerhetshensyn, er det grunn tl å stlle spørsmål ved hvorfor de almnnelge domstolene kke lke 'eme kan behandle sakene. Dersom man oppretter en egen nemnd ut fra den begrunnelsen som er gtt, er vel det et uttrykk for at domstolene kke fungerer optmalt. NHO stller derfor spørsmål ved om det så fall er en sak som bør behandles av Domstolskommsjonen som skal utrede domstolens organserng. Utvalget ble nedsatt 11. august 2017 og skal avg sn utrednng nnen 11. august Opprettelse av en egen nemnd vl tllegg påføre det offentlge ekstra kostnader. Ved opprettelse av en varslngsnemnd vl man få et to-sporet system ettersom stllngsvernssakene fortsatt skal behandles domstolene. I mange saker der varslngsregelverket er påberopt, er stuasjonen at arbedstaker har bltt sagt opp og hevder oppsgelsen utgjør en "eneldelse for varslng. Et slkt to-sporet system er etter NHOs oppfatnng uheldg. Utvalgets flertall legger tl grunn at en varslngsnemnd vl effektvsere behandlngen av varslngssakene. Dersom et lavterskeltlbud som en varslngsnemnd skal kunne ta stllng tl saker om erstatnng og oppresnng, er det fare for at flere av dem som får vedtak mot seg vl brnge saken nn for ny behandlng domstolene. En varslngsnemnd vl da vrke mot sn henskt. Forslag tl jurdske tltak kapttel 10 Lovplasserng Varslngsutvalget mener at lovreglene om varslng arbedslvet fortsatt skal være regulert arbedsmlj øloven. Utvalget Vser tl at varslng og vern mot gjengeldelse ved varslng har en klar sammenheng med andre deler av arbedsmljøloven, særlg 'elder det kravet tl et fullt forsvarlg arbedsmljø og reglene om systematsk hms-arbed, samt stllngsvernreglene. NHO støtter utvalgets vurderng her, og mener lovreglene som regulerer varslng må vdereføres arbedsmljøloven. Et flertall varslngsutvalget mener det er ønskelg med en egen lov om varslng. NHO kan kke se at det er behov for en egen lov om varslng, og støtter mndretallets syn. Det må alle tlfelle en særsklt utrednng tl for å vurdere om en slk ny lov eventuelt kan nnføres. Flertallet vser tl at det vl ha symboleffekt og g økt oppmerksomhet om varslng. Etter NHOs oppfatnng kan en slk begrunnelse kke være tlstrekkelg tl å nnføre en ny lov, all den td det ekssterer lovregler som dekker det alt vesentlge av sakene. NHO vser også tl at begrunnelsen tl utvalgets flertall om symboleffekt og økt oppmerksomhet om varslng kan varetas av forslagene tl opplærngs- og kommunkasjonstltak kapttel 11. De tltakene har nettopp som formål å g økt kunnskap om varslngssaker. Vdere vser utvalgets flertall tl at med en egen varslngslov vl det 5

6 1, A N l IO Nærngslvets Hovedorgansasjon Confederaton of Norwegan Enterprse på skt være lettere å bre ut tl andre områder utenfor arbedslvet. NHO kan heller kke se hvlke typer saker det er behov for å regulere en egen lov, og hvordan man tenker seg at en egen lov om varslng skal eksstere ved sden av et etablert regelverk arbedsmljøloven. Formålsbestemmelse Varslngsutvalget foreslår at arbedsmljølovens formålsbestemmelse skal utvdes tl å omfatte hensynet tl et godt ytrngsklma. * NHO mener hensynet tl et godt ytrngsklma allerede følger av arbedsmljøloven 1-1, men er kke mot at dette hensynet fremheves en egen bokstav. Forholdet mellom varslngsreglene og ytrngsfrheten Varslngsutvalget foreslår å ta nn en henvsnng tl Grunnloven 100 varslngsreglene arbedsmljøloven. Den nye lovteksten er kke ment å nnebære noen rettslg endrng. Formålet er å tydelggjøre at retten tl å varsle om krtkkverdge forhold er en del av den almnnelge ytrngsfrheten. NHO støtter mndretallets forslag tl lovtekst. Når formålet utelukkende er en tydelggjørng av at retten tl å varsle er del av den almnnelge ytrngsfrheten er det rktg med en lovtekst som nnebærer en nøytral henvsnng tl Grunnloven rdlyden " overensstemmelse med" kan skape unødvendg uklarhet. Hvem skal omfattes av varslngsreglene Varslngsreglene arbedsmljøloven kapttel 2 A omfatter arbedstakers rett tl å varsle egen arbedsgvers vrksomhet, jf. arbedsmljøloven 1-8. I tllegg ble reglene utvdet tl å omfatte nnlede arbedstakeres rett tl å varsle nnleers vrksomhet fra 1. jul I.. 1, Varslngsutvalget drøfter om ytterlgere grupper skal omfattes av varslngsbestemmelsene. Utvalget mener personer som anses som arbedstakere etter arbedsmljøloven 1-6 skal omfattes av varslngsbestemmelsene. NHO støtter utvalget og mener det er naturlg at dsse personene omfattes av varslngsreglene når de utfører arbed vrksomheten og fungerer som arbedstakere. NHO ser også at det kan oppstå vanskelge avgrensnnger ettersom varslervernet bare felder når de utfører arbed vrksomheten. Det er naturlg at forarbedene gr førnger her. ] Utvalget drøfter om tdlgere ansatte og arbedssøkere skal omfattes av varslngsbestemmelsene, og konkluderer med at det kke anbefaler en slk utvdelse. Vdere drøfter utvalget om selvstendge nærngsdrvende, entreprseforhold, utsendte arbedstakere og andre persongrupper som kunder, publkum, skal omfattes av varslngsbestemmelsene. Utvalget konkluderer med at det kke anbefaler utvdelse av varslngsbestemmelsene tl dsse gruppene. NHO støtter utvalgets konklusjon fullt ut når det kke anbefaler slk utvdelse. Arbedsmljølovens klare utgangspunkt er at den.elder forholdet mellom arbedsgver og arbedsgvers egne ansatte. Varslngsbestemmelsene er del av arbedsmljøloven, og bør følge lovens personelle avgrensnng. Da varslngsbestemmelsene ble utvdet tl å omfatte nnlede arbedstakere, var departementets begrunnelse at nnlede vl utføre arbed og for nnleevrksomheten og være underlagt dennes 6 1

7 «N l IO Nærngslvets Hovedorgansasjon & Confederaton of Norwegan Enterprse ledelse og kontroll. Vdere at rskoen for "eneldelse kunne forventes å være størst der det daglge arbedet ble utført? Dsse forholdene gjør seg kke 'eldende for de grupper utvalget vurderer. Utvalget peker speselt på at det kan være gode grunner tl å se nærmere på den type entreprse som beskrves som bemannngsentreprser med tanke på utvdelse av vrkeområde tl varslngsreglene. NHO understreker at for å karaktersere en tlknytnngsform for entreprse vl det være avgjørende at ansvaret for ledelsen og resultatet av arbedet som utføres lgger hos oppdragsgver. Oppdragsgver vl følgelg ha langt færre mulgheter for reaksjoner/ eneldelse mot en varsler som eksempelvs tldelng av ugunstge vakter og høy arbedsbelastnng ettersom dette tl forskjell fra et nnleeforhold, vl tllgge arbedstakers arbedsgver (oppdragstaker). Det sentrale er derfor at dsse arbedstakerne er omfattet av varslervernet relasjon tl sn arbedsgver. Et slk syn er også tråd med at varslngsreglene er en del av det arbedsrettslge regelverket arbedsmljøloven, som regulerer relasjonen mellom arbedsgver og arbedstaker. NHO vser for øvrg tl at dsse arbedstakerne er omfattet av den almnnelge ytrngsfrheten etter Grunnloven 100. Heller kke etter den svenske varslerloven er dsse gruppene omfattet.7 Krtkkverdge forhold Utvalget har utarbedet en sksse tl lovtekst for å tydelggjøre nnholdet begrepet "krtkkverdge forhold". NHO er eng utvalgets vurderng av at det vl være hensktsmessg med en klar.ørng av begrepet "krtkkverdge forhold" lovteksten. Vdere ser NHO det som en klar fordel at utvalget også foreslår å pressere hva som kke er krtkkverdge forhold lovteksten. NHO mener skssen tl lovtekst gr uttrykk for.eldende rett på en god måte. Etter NHOs oppfatnng vl det ha klare fordeler at lovteksten presserer at klage som.elder msnøye med arbedstakers eget arbedsforhold kke regnes som krtkkverdg forhold. NHO legger tl grunn at presserngen "msnøye med arbedstakers eget arbedsforhol " svarer tl avgrensnngene 'eldende rett mot forhold som bare berører arbedstakers eget arbedsforhold eller en ndvduell personkonflkt. NHOs erfarng er at det er mange msforståelser knyttet tl hvlke ytrnger som omfattes av varslngsreglene. Utvalgets beskrvelse av at flere oppfatter at bruken av varslngsreglene forbndelse med de ndvduelle arbedskonflktene er en av de største utfordrngene med regelverket, og som vl kunne bdra tl å sette varslng et dårlg lys, støttes fullt ut av NHO.B Kravet tl forsvarlg fremgangsmåte Utvalget legger tl grunn at det fortsatt bør gjelde et krav om forsvarlg fremgangsmåte for varslng, noe NHO er eng. Utvalget mener lovteksten bør være noe mer utfyllende og klargjørende om hva som lgger kravet tl forsvarlg fremgangsmåte. NHO ser at det kan være 6 Prop. 72 L ( ) punkt Lag ( ) om särsklt skydd mot repressaler för arbetstagare som slår larm om allvarlga mssförhållanden 1 og 2 8 NOU punkt s. 156 andre spalte 7

8 å A N l IO Nærngslvets Hovedorgansasjon Confederaton of Norwegan Enterprse hensktsmessg med en klargjørng av forsvarlg fremgangsmåte lovteksten gjennom "kjøreregler". Utvalget er delt synet på hvorvdt det tllegg tl en klar'ørng er behov for at kravet tl "forsvarlg fremgangsmåte" fortsatt skal fremgå av lovteksten. NHO støtter mndretallet fullt ut dets vurderng av at forsvarlghetskravet fremdeles må fremgå av lovteksten. Også flertallet legger tl grunn at deres forslag tl lovtekst kke nnebærer en endrng av 'eldende rett. NHO kan mdlertd kke se at flertallets forslag tl lovtekst vl være samsvar med 'eldende rett. Det følger utvlsomt av gjeldende rett at "forsvarlg fremgangsmåte" tl syvende og sst beror på en konkret og skjønnsmessg helhetsvurderng. Det kan da kke formuleres en lovtekst der de sentrale momentene vurderngen fremgår, men kke selve overbygnngen for dsse momentene. Dette aspektet er fraværende flertallets forslag tl lovtekst. Det er gode grunner tl at dagens bestemmelse bevsst er formulert skjønnsmessg ford det den skal kunne ta høyde for svært ulke stuasjoner regelen skal gjelde for. Når det 'elder kravet tl at arbedstaker må være god tro om krtkkverdge forhold, er utvalgets forslag at dette oppfylles ved lovteksten "grunn tl mstanke" om krtkkverdge forhold. NHO er ueng dette. V mener at en slk ordlyd kan skape uklarhet om kravet tl arbedstakers aktsomhet er senket, og at det på en klarere måte må fremgå av lovteksten at kravet fremdeles er aktsom god tro. Det vses den forbndelse tl medlemmet Jensens dssens der han uttaler at (...) "Dette medlemmet mener en lovendrng nnebærer en senket terskel for hva som skal regnes som legtm varslng, og at formulerngen "grunn tl mstanke" må tolkes utfra en vanlg språklg forståelse av hva som lgger begrepet. "9 NHO mener vdere det er postvt at det forslaget legges opp tl at hovedregelen om at arbedstakeren først skal varsle nternt klart skal fremgå av lovteksten. Dette bdrar tl å fremheve betydnngen av at saken skal løses nternt bedrften.? NHO er vdere av den oppfatnng at det er uheldg at kravet tl allmenn nteresse fullstendg er falt ut av lovteksten når det.elder forsvarlg fremgangsmåte ved ntern varslng. Aktvtetsplkt for arbedsgver Utvalget foreslår at aktvtetsplkten for arbedsgver skal tydelggjøres ved en presserng lovteksten både knyttet tl håndterngen av det krtkkverdge forholdet det er varslet om, og den omsorgsplkten arbedsgver har overfor varsleren. Lovteksten skal være en presserng av.eldende rett. NHO støtter en slk tydelg ørng, og mener det kan være tl hjelp for arbedsgvere som adressater for aktvtetsplkten. Når det.elder omsorgsplkten, vl NHO særlg understreke betydnngen av at kke bare varsleren skal ha rett tl et forsvarlg arbedsmljø, men også den omvarslede og andre ansatte vrksomheten. Vdere er det vktg at regelverket gr arbedsgverne god forutsgbarhet tl å kunne vurdere hva som skal tl for å utløse aktvtetsplkten. Når det 'elder arbedsgvers plkter knyttet tl varselet vl varslng tråd med nterne varslngsrutner, g slk forutsgbarhet. Dermot åpner alternatvet "når arbedsgver for øvrg har grunn tl å tro at det er varslet om krtkkverdge forhold. " for uklarhet. Når utvalget 9 NOU 2018:6 punkt s. 161 andre spalte 8

9 » N I '0 Nærngslvets Hovedorgansasjon & Confederaton of Norwegan Enterprse kke foreslår at det kke skal stlles noen formkrav tl varsel, vl en slk formulerng gjøre det uklart når arbedsgvers aktvtetsplkt skal nntre. NHO mener derfor det må komme klart frem lovteksten at man her tenker på "skkerhetsventl-tlfeller". Varslngsrutner Arbedsmljøloven 2A-3 som regulerer arbedsgvers plkt tl å utarbede rutner for varslng trådte kraft 1. jul NHO støtter varslngsutvalgets vurderng av at det kke er nødvendg med omfattende revsjon av dsse reglene nå. Det er kort td sden de trådte kraft, og endrngene var da.ennom en grundg hørng. Utvalget foreslår at rutnene skal evalueres jevnlg samarbed med arbedstakerne og deres tlltsvalgte. NHO vl stlle spørsmål ved om det er nødvendg å lovregulere en slk evaluerngsplkt. Dersom en slk lovregulerng nnføres, er det vktg at dette kan skje ved behov og tråd med hva som bestemmes den enkelte rutne. NHO har kke nnsgelser tl at rutnene også skal ang fremgangsmåte for arbedsgvers saksbehandlng. NHO har utarbedet standard varslngsrutner som på en enkel måte angr saksbehandlngen ved ntern varslng, og anser det som en naturlg del av varslngsrutnene. Anonym varslng og konfdensaltet om varslerens denttet Utvalget ønsker kke å foreslå en rett tl å kunne varsle anonymt der arbedsgver pålegges å tlrettelegge for å skre anonyme varslngsordnnger. NHO støtter utvalgets vurderng her. NHO oppfordrer bedrftsledelse medlemsbedrftene tl å jobbe for en god åpenhets og ytrngskultur. Som utvalget skrver er dette det vktgste vrkemddelet for å få frem krtkkverdge forhold, og som samtdg vl reduserer behovet for å varsle anonymt. Forbudet mot.engjeldelse og delt bevsbyrde Varslngsutvalget foreslår at begrepet "gjen-eldelse" bør beholdes lovteksten. NHO er eng at det er hensktsmessg å beholde dette begrepet, ettersom det er et kjent og nnarbedet begrep. Utvalget foreslår vdere at det tas nn eksempler på hva som anses som.engjeldelse etter 'eldende rett, noe NHO er postve tl. Oppresnng og erstatnng ved gjen. eldelse og brudd på aktvtetsplkten Varslngsutvalget foreslår å nnføre en ny bestemmelse om objektvt ansvar for økonomsk tap ved brudd på forbudet mot 'engjeldelse. Det klare utgangspunktet norsk rett er at det må fastslås uaktsomhet eller forsett før en person eller vrksomhet kan legges ansvar. Unntak fra skyldansvar krever meget sterke grunner. Et objektvt erstatnngsansvar sammenholdt med bestemmelsen om delt bevsbyrde, nnebærer et meget strengt og vdtgående erstatnngsansvar. NHOs erfarng er at mange varslngssaker er både sammensatte og komplekse. NHO mener på denne bakgrunn at den almnnelge skyldregelen fremdeles må 'elde for erstatnngsansvar etter brudd på gengjeldelsesforbudet. NHO er vdere mot at brudd på arbedsgvers omsorgsplkt skal kunne g grunnlag for oppresnng og erstatnng etter almnnelge regler. NHO støtter utvalgets mndretall som vser tl at brudd på omsorgsplkten tlstrekkelg grad fanges opp av forbudet mot gjen-eldelse, som også 9

10 A N I IO Nærngslvets Hovedorgansasjon Confederaton of Norwegan Enterprse omfatter unnlatelser. Det må være tlstrekkelg at brudd på omsorgsplkten vl kunne få betydnng ved en eventuell erstatnngsutmålng. Vennlg hlsen Nærngslvets Hovedorgansasjon Område Arbedslv N m, kar.,, Nna Melsom Drektør 10