Kartlegging av kommunens skoler

Transkript

1 RAPPORT Kartleggig av ommues soler Teis tilstad, is oppgraderigsbehov og tilpasigsdytighet OPPDRAGSGIVER Kviherad ommue EMNE multimap-artleggig DATO / REVISJON: 22. mai 2015 DOKUMENTKODE: RIFDV-RAP-001

2 Dee rappor er utarbeidet av Multicosult i ege regi eller på oppdrag fra ude. Kudes rettigher til rappor er regulert i oppdragsavtale. Tredjepart har ie rett til å avede rappor eller deler av dee u Multicosults sriftlige samtye. Multicosult har it asvar dersom rappor eller deler av dee brues til adre formål, på ae må eller av adre e det Multicosult sriftlig har avtalt eller samtyet til. Deler av rappors ihold er i tillegg besytt av opphavsrett. Kopierig, distribusjo, edrig, bearbeidelse eller ae bru av rappor a ie sje u avtale med Multicosult eller evetuell ae opphavsrettshaver RIFDV-RAP mai 2015 Side 2 av 39

3 RAPPORT OPPDRAG Kartleggig av soler - Teis tilstad, is oppgraderigsbehov og tilpasigsdytighet DOKUMENTKODE EMNE multimap-artleggig TILGJENGELIGHET Åpe RIFDV-RAP-001 OPPDRAGSGIVER Kviherad ommue OPPDRAGSLEDER Christia Lisrud KONTAKTPERSON Kut Bjørgvi UTARBEIDET AV Christia Lisrud ANSVARLIG ENHET 1064 Oslo Eiedomsledelse Kartleggig av bygigsmasse Christia Lisrud Ae Kathrie Larsse Ae Kathrie Larsse REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Søye vei 2 Postbos 265 Søye, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 0 Sammedrag Sammedrag I det prosjet er ca vadratmer av Kviherad ommue sie solebygiger artlagt med hesy til is tilstad og bygigsstruturelle egesaper (tilpasigsdytighet). De artlag solebygigee har et is oppgraderigsbehov estimert til ca. 129 millioer roer. Omtret 20 % av oppgraderigsbehovet er relart til bygiger og bygigsdeler med så dårlig tilstad at tilta for oppgraderig bør sje i løpet av de ærmes fem år. Res av oppgraderigsbehovet bør tas igje i løpet av de es tiårsperiode. Kartleggige av det ise oppgraderigsbehovet omfatr ie behov for utvidelser eller ombyggig av arealer som ie er hesitsmessige for bruere. Det omfatr heller ie ybygg, rivig eller totalrehabilirig av bygiger. Bagru og formål I samarbeid med Kviherad ommue har Multicosult bistått i artleggig av solebygigee. Kartleggige har omfatt basisdata som areal, bygigstype og alder, i tillegg til registreriger av data for is tilstad og struturelle egesaper (tilpasigsdytighet). Formålet med arbeidet a ort oppsummeres som: Fremsaffe et bilde av åsituasjo med tae på is tilstad, både ved de eel sole og for solebygigsmasse som e helhet. Beyt opplysiger om is tilstad som uderlag for å estimere behovet for is oppgraderig av solebygigee. Fremsaffe et overordet bilde av solees struturelle egesaper som uderlag og vertøy i videre vurderiger av bygigees posial for fusjoelle edriger/ tilpasiger. Brue sammehege mellom is tilstad og tilpasigsdytighet til å fremsaffe et bilde av hvor levedytige de eel solebygigee er. Arbeidet er met å gi et bilde av åsituasjoe på et overordet ivå, som uderlag for stragise og tatise valg og prioririger. Ihede opplysiger og resultar vil imidlertid også ha ytverdi som styrigsiformasjo i det daglige arbeidet med bygg- og eiedomsforvaltige. Metode De stragise eiedomsartleggige er gjeomført i samarbeid mellom Kviherad ommue og Multicosult. Med bagru i vertøyet multimap, som Multicosult selv har utvilet, og som Kviherad ommue også ved tidligere alediger har beytt seg av, har det blitt gjeomført e prosess der Kviherad ommue selv har ihet opplysiger og agitt tilstadsgrader for is tilstad og struturelle egesaper. Multicosult har mottatt, sammestilt, behadlet og vurdert de artlag forhold. Ved artleggig av bygigsmasse er prisippee i Nors Stadard 3424 Tilstadsaalyse av byggver lagt til gru. Det iebærer agivelse av tilstadsgrader fra 0 til 3, hvor tilstadsgrad 0 er best og 3 er dårligst. De samme type sala er beytt til graderig av tilpasigsdytighet og fellesområde og ifrastrutur. Prosess og metode er ærmere presert avsitt 2 Prosess og metode RIFDV-RAP mai 2015 Side 4 av 39

5 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 0 Sammedrag Bygigsmasse I Tabell 0-1 er det gitt e oversit over de artlag solebygigee. Tabell 0-1 Oversit over artlagt bygigsmasse. Loasjo Atall bygiger [st] Totalt bruttoareal [m2] is tilstad Vurdert bruttoareal [m2] tilpasigsdytighet Bree sule Brigedalsbygda oppvestser Halsøy sule Hatlestrad oppvestser (sule) Huses ugdomssule Malmager Oppvestser Maurager oppvestser Omvidale oppvestser (sule) Rosedal ugdomssule Sarvelad sule Sude oppvestser (sule) Trå oppvestser Udarheim sule Usedale oppvestser Vale oppvestser (sule) Øyatu ugdomssule Åra oppvestser Samlet Tabelle viser at det totalt er artlagt 43 bygiger(eller deler av bygiger), fordelt på 17 loasjoer. Teis tilstad er artlagt for et bruttoareal som til samme utgjør vadratmer. I forbidelse med artleggig og vurderig av struturelle egesaper (tilpasigsdytighet), er det idetifisert bygiger der tilpasigsdytighet ases som irrelevat, og som følgelig ie har blitt vurdert i dee forbidelse. Det gjelder blat aet garasjer og lager. Totalt artlagt bruttoareal som er vurdert med tae på tilpasigsdytighet er vadratmer. Teis tilstad Samlet arealvet is tilstad er vist i Tabell 4-1, i avsitt 4.1 Samlet tilstadsgrad. For de artlag solebygigsmasse til Kviherad ommue er de samlede vede tilstadsgrade bereget til 1,1. 75 % av de artlag bygigsmasse vurdert til god eller tilfredsstillede (TG 0 og 1). 25 % er imidlertid vurdert med vesetlige avvi (TG 2) og har et oppgraderigsbehov. Uder det ligger også ompoer med tilstadsgrad 3. Det vil si at det er behov for tilta iefor e femårs periode RIFDV-RAP mai 2015 Side 5 av 39

6 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 0 Sammedrag Struturelle egesaper (tilpasigsdytighet) Samlet arealvet tilpasigsdytighet er vist i tabell 5-1, i avsitt 5.1 Bygigsmessig tilpasigsdytighet. For de artlag solebygigsmasse til Kviherad ommue er samlet arealvet tilpasigsdytighet bereget til 1,5. Det påpees at grad av tilpasigsdytighet er mest relevat å se på eeltbygigsivå, sli de er gitt i apitl 6. Teis oppgraderigsbehov «Teis oppgraderigsbehov» tilsvarer ostadsestimat for å heve tilstade på bygigsmasse til et defiert ambisjosivå. I det tilfellet er ambisjosivået defiert å tilsvare tilstadsgrad 1 (TG1) iht. Nors Stadard 3424 Tilstadsaalyse av byggver. Det vil si at lover og forsrifr er oppfylt, og at bygigsmasse fremstår med god/tilfredsstillede is tilstad. Bygigsompoer med tilstadsgrad 2 eller 3 represerer per defiisjo dermed e ostad for oppgraderig. Teis oppgraderigsbehov er altså ie å forstå som ostad for totalrehabilirig. Vurderig av behov for totalrehabilirig bør være e del av arbeidet med e utviligspla. Teis oppgraderigsbehov er estimert for to agorier, heholdsvis: 1. Det som utgjør det mest aut behovet for oppgraderig (relart til TG 3). Det vil si ostader relart til oppgraderig, samt utsiftig av bygigsdeler som har store eller alvorlige avvi. 2. Det som utgjør et oe mer lagsitig behov for oppgraderig (relart til TG 2). Det vil si ostader relart til utsiftig av ompoer med vesetlige avvi. Summe av de to agoriee, altså det samlede estimer ise oppgraderigsbehovet, er et estimat for ostader relart til å brige bygigsmasse opp til e gjeomgåede god og tilfredsstillede tilstad. Samlet is oppgraderigsbehov utgjør således ie et autt behov, me a ved ritig prioririg forsvarlig ihes over flere år. I det prosjet er dee periode vurdert å være 10 år, sli at oppgraderigsbehovet for de to agoriee er priorirt og fordelt på periodee 0 5 år og 6 10 år RIFDV-RAP mai 2015 Side 6 av 39

7 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 0 Sammedrag I Tabell 0-2 fremommer det estimer ise oppgraderigsbehovet for ommues soler. Tabell 0-2 Samlet is oppgraderigsbehov. Loasjo Areal Samlet oppgraderigsbehov Oppgraderigsbehov Kr/vm Bree sule Brigedalsbygda oppvestser Halsøy sule Hatlestrad oppvestser (sule) Huses ugdomssule Malmager Oppvestser Maurager oppvestser Omvidale oppvestser (sule) Rosedal ugdomssule Sarvelad sule Sude oppvestser (sule) Trå oppvestser Udarheim sule Usedale oppvestser Vale oppvestser (sule) Øyatu ugdomssule Åra oppvestser Samlet Basert på bygigsmasses størrelse vil e treffsierhetsmargi på +/- 15 % for de artlag porfølje gi et forvet irvall for samlet is oppgraderigsbehov for Kviherad ommue på ca mill r. Estimert is oppgraderigsbehov er å oppfat som totale prosjetostader iht. NS 3453 «Spesifiasjo av ostader i byggeprosjet», altså alle ostader, ilusiv MVA. Kostadee presert i tabelle er estimer prosjetostader, il. mva. Prisivå pr mars 2015 er lagt til gru. Oppgraderigsbehovet omfatr e adel av ormale og plalag vedlieholdstilta i de samme periode, og må følgelig ses i sammeheg med det. Kostadee er ærmere ommert i avsitt 7 Teis oppgraderigsbehov RIFDV-RAP mai 2015 Side 7 av 39

8 Kartleggig av bygigsmasse multimap Kviherad ommue INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Sammedrag Iledig Formål... 9 Omfag Avgresig Prosess og metode Vertøyet Arbeids- og artleggigsprisipper Kartleggig av is tilstad Fastsetlse av samlet tilstadsgrad Estimerig av is oppgraderigsbehov Kartleggig av bygigsstruturelle egesaper Fastsetlse av tilpasigsdytighet Fremstillig av forholdet mellom is tilstad og tilpasigsdytighet Kartlagt bygigsmasse Resultar is tilstad Samlet tilstadsgrad Samlet tilstadsgrad per hovedompoet Samlet tilstadsgrad fordelt på areal og byggeperiode Bygigsstruturelle egesaper Bygigsmessig tilpasigsdytighet Forholdet mellom is tilstad og tilpasigsdytighet Bree sule Brigedalsbygda oppvestser Halsøy sule Hatlestrad oppvestser Huses ugdomssule Malmager oppvestser Maurager oppvestser Omvidale oppvestser Rosedal ugdomssule Sarvelad sule Sude oppvestser Trå oppvestser Udarheim sule Usedale oppvestser Vale oppvestser Øyatu ugdomssule Åra oppvestser Teis oppgraderigsbehov Kommetarer til estimert is oppgraderigsbehov Usierhet og følsomhet VEDLEGG: Vedlegg 1: Kartlag data Teis tilstad Vedlegg 2: Kartlag data Bygigsstruturelle egesaper (tilpasigsdytighet) RIFDV-RAP mai 2015 Side 8 av 39

9 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 1 Iledig 1 Iledig På oppdrag for, og i samarbeid med, Kviherad ommue har Multicosult gjeomført e overordet bygigsis artleggig og vurderig av Kviherad ommue esisrede solebygigsmasse. 1.1 Formål Formålet med artleggige har vært å gi et bilde av åsituasjoe på et overordet ivå, som uderlag for stragise og tatise valg og prioririger. Ihede opplysiger og resultar vil imidlertid også ha ytverdi som styrigsiformasjo i det daglige arbeidet med bygg- og eiedomsforvaltige. Formålet med arbeidet a ort oppsummeres som: Fremsaffe et bilde av åsituasjo med tae på is tilstad, både ved de eel sole og for solebygigsmasse som e helhet. Beyt opplysiger om is tilstad som uderlag for å estimere behovet for is oppgraderig av solebygigee. Fremsaffe et overordet bilde av solees struturelle egesaper som uderlag og vertøy i videre vurderiger av bygigees posial for fusjoelle edriger/ tilpasiger. Brue sammehege mellom is tilstad og tilpasigsdytighet til å fremsaffe et bilde av hvor levedytige de eel solebygigee er. 1.2 Omfag Kartleggige har omfatt basisdata som areal, bygigstype og alder, i tillegg til registreriger av data for is tilstad og struturelle egesaper (tilpasigsdytighet). Følgede elemer er ærmere besrevet i dee rappor: Solebygigsmasses ise tilstad og behov for is oppgraderig Omhadler bygigsmasses ise tilstad i dag og ostadsestimat for å heve bygigsmasse opp til et aseptabelt ivå (her defiert som tilstadsgrad 1 - TG1). Teis oppgraderigsbehov omfatr ie felles ifrastrutur og områdeforhold. Solebygigsmasses struturelle egesaper (tilpasigsdytighet) Omhadler fysise muligher/begresiger, besmt gjeom ostrusjosprisipper og byggemår, som et uttry for og idiasjo på bygigsmasses geerelle tilpasigsdytighet. Kartlag forhold vil ue fugere som vertøy/oppslag i videre mulighetsstudier og vurderiger av ore tilta RIFDV-RAP mai 2015 Side 9 av 39

10 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 1 Iledig Solebygigsmasses levedytighet (sammehege mellom is tilstad og tilpasigsdytighet) 1.3 Avgresig Omhadler å se is tilstad og tilpasigsdytighet i sammeheg, for letre å ue vurdere bygiges posial for videre bru, og for å syliggjøre hvor det vil være mest fordelatig og lagsitig å foreta ivesriger. Data for is tilstad er artlagt for hele de imeld solebygigsmasse til Kviherad ommue. Data for struturelle egesaper er artlagt for de bygigee hvor tilpasigsdytighet har relevas, dvs. at blat aet boliger, garasjer, ise setraler og lager, er utatt fra vurderig av tilpasigsdytighet. Det påpees at ostadee som er presert i dee rappor u gjelder is oppgraderigsbehov, og at de ie er å forstå som samlet ivesrigs- og vedlieholdsbehov. Tallee som er presert bør derfor ie brues dire i budsjetrigsprosesse. Det samlede ivesrigsbehovet vil, i tillegg til det ise oppgraderigsbehovet, gjelde blat aet hovedombyggiger (dvs. at TEK-10 må tilfredsstilles for samtlige ompoer), utvidelser, rivig og ybygg. Teis oppgraderigsbehov omfatr heller ie Felles ifrastrutur og områdeforhold. Multicosult vil abefale at det samlede ivesrigsbehovet blir idetifisert i e utviligspla. Multicosult har ie hatt som madat å foreslå prioririger av eelttilta eller idetifisere ore behov og/eller muligher for fusjoelle tilpasiger, omroeriger, fusjoelle edriger og liede RIFDV-RAP mai 2015 Side 10 av 39

11 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 2 Prosess og metode 2 Prosess og metode I det avsitt preseres prosesse og metodie som ligger til gru for artleggig av Kviherad ommue si solebygigsmasse. 2.1 Vertøyet multimap er et vertøy som er utvilet av Multicosult, for eelt å samle og aalysere relevat bygigsiformasjo på e ressurseffetiv må. Vertøyet har et detaljerigsivå som er tilpasset behovet for porføljestyrig og som e saig av eeltbygg. Det er lagt til ret for at omples iformasjo a preseres på e må som ommuiserer lett med beslutigstaere og adre iresser. Figur 2-1 illustrerer hvile iformasjo som a artlegges i multimap, og hvorda aalyser av dee iformasjoe a brues videre til å sire ritige beslutigsgrulag for videre stragier for bygigsmasse. Karggig av bygigsforhold Teis tilstad Struturelle egesaper (tilpasigsdytighet) Fusjoell egethet Fellesområde og ifrastrutur Adre releva forhold Beytt aalyser av arlagt iformasjo til å: Utvile porfølje- og forvaltigsstragier Etablere lagsitige utviligsplaer Syliggjøre ise verdier, arealostader og vedlieholdsetrslep Vurdere hva som er optimal fremtidig bru av bygiger Gjøre øoomise aslag på oppgraderigsbehov og lagsitige ivesriger Gi et godt grulag for bechmarig og oppfølgig av tilstadsutvilig over tid Figur 2-1 Muligher med multimap. Ved artleggig av bygigsmasse er prisippee i Nors Stadard 3424 Tilstadsaalyse av byggver lagt til gru. Det iebærer agivelse av tilstadsgrader fra 0 til 3, hvor tilstadsgrad 0 er best og 3 er dårligst RIFDV-RAP mai 2015 Side 11 av 39

12 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 2 Prosess og metode 2.2 Arbeids- og artleggigsprisipper De stragise eiedomsartleggige er gjeomført i samarbeid mellom Kviherad ommue og Multicosult. Ved bru av det webbaser vertøyet multimap, som Multicosult selv har utvilet, og som Kviherad ommue også ved tidligere alediger har beytt seg av, har det blitt gjeomført e prosess der Kviherad ommue selv har ihet opplysiger og agitt tilstadsgrader for is tilstad og struturelle egesaper. Multicosult har bidratt med faglig og is support, mottatt, sammestilt, behadlet og vurdert de artlag forhold. E typis artleggig i de web-baser versjoe av multimap gjeomføres som vist i Figur 2-2. Figur 2-2 Typis artleggig i multimap. 2.3 Kartleggig av is tilstad Ved artleggig av bygigees ise tilstad er prisippee edfelt i Nors Stadard 3424 Tilstadsaalyse av byggver lagt til gru. Det iebærer at tilstade er agitt ved bru av tilstadsgrader, som et uttry for i hvile tilstad e bygig/bygigsdel befier seg i, i forhold til et defiert referaseivå. I NS 3424 opereres det med 4 tilstadsgrader (TG), fra 0 til 3, som ort a oppsummeres som: TG 0: Ige avvi TG 1: Midre eller modera avvi TG 2: Vesetlig avvi TG 3: Stort eller alvorlig avvi I artleggige er tilstadsgrader registrert for i alt 18 grupperiger av bygigsdeler (omtalt som bygigsompoer) per etasje. Oppdelige i bygigsompoer er basert på Nors Stadard 3451 Bygigsdelstabelle. I Tabell 2-1 er de ulie bygigsompoee presert RIFDV-RAP mai 2015 Side 12 av 39

13 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 2 Prosess og metode Tabell 2-1 Grupperig av bygigsdeler for registrerig av is tilstad. Grupperig av bygigsdeler/bygigsompoer Bygigsropp 1. Gru, fudamer og bæresysm 2. Viduer, ytrdører 3. Utvedig ledig og overfla 4. Ytrta, tareer, edløp 5. Ivedig ledig, overflar (gulv, vegg, himlig) 6. Fast ivetar VVS 7. Va og saitær 8. Varme 9. Kjølig 10. Brasloig 11. Luftbehadlig / vetilasjo Elraft 12. Geerelle alegg/fordelig 13. Lys, el-varme, driftsi Tele og auto 14. Geerelle alegg, svastrømalegg Adre 15. Heiser istallasjoer 16. Avfall Udørs 17. Udørs VAR og el-ise alegg 18. Dreasje, rregbehadlig Referaseivået for de 18 ulie bygigsompoee er defiert av Multicosult i ege hjelpematriser, som er beytt av dem som har foretatt registrerige Fastsetlse av samlet tilstadsgrad Tilstadsgradee per bygigsompoet blir irt vet per bygig, og videre arealvet mellom bygigee for å syliggjøre vet tilstadsgrad på et aggregert ivå. Det uderstrees at e sli aggregerig gjør at ire variasjoer mellom uderliggede eeltbygiger og ompoer ie ommer til sye. De vede tilstadsgrade (TG) avrudes på e sli må at: Bygiger med samlet TG bedre e 0,75 er avrudet til tilstadsgrad 0 Bygiger med samlet tilstadsgrad mellom 0,75 og 1,49 er avrudet til TG 1 Bygiger med samlet TG mellom 1,5 og 2,24 er avrudet til TG 2 Bygiger med samlet TG dårligere e 2,25 er avrudet til TG Estimerig av is oppgraderigsbehov Teis oppgraderigsbehov er defiert som: «de isats som reves for å heve de ise vali til et defiert ambisjosivå». «Teis oppgraderigsbehov» tilsvarer ostadsestimat for å heve tilstade på bygigsmasse til et defiert ambisjosivå. I det tilfellet er ambisjosivået defiert å tilsvare tilstadsgrad 1 (TG1) iht. Nors Stadard 3424 Tilstadsaalyse av byggver. Det vil si at lover og forsrifr er oppfylt, og at bygigsmasse fremstår med god/tilfredsstillede is tilstad. Bygigsompoer med tilstadsgrad 2 eller 3 represerer per defiisjo dermed e ostad for oppgraderig. Teis oppgraderigsbehov er altså ie å forstå som ostad for totalrehabilirig RIFDV-RAP mai 2015 Side 13 av 39

14 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 2 Prosess og metode Et valig ambisjosivå for is tilstad i e bygigsporfølje er tilstadsgrad 1, dvs. tilfredsstillede tilstad. Det ambisjosivået er også lagt til gru i dee sammeheg. Det iebærer at bygigsompoer som avvier egativt fra ambisjosivået, dvs. er agitt med tilstadsgrad 2 eller 3, represerer e ostad for oppgraderig. Kostade vil aturligvis være høyere ved dårligere tilstad, dvs. høyere for tilstadsgrad 3 e tilstadsgrad 2. Kostadee for oppgraderig bereges ut fra e vurderig av hva utbedriger ormalt vil omfat og erfarigspriser for det. Det ise oppgraderigsbehovet fremommer følgelig som: Teis oppgraderigsbehov = Kostad ved å utbedre bygigsompoer med tilstadsgrad 2 og 3. Estimert is oppgraderigsbehov må ie oppfats som et autt behov ytt til utbedrig, me represerer e samlet ostad for å heve de ise tilstade på bygigsmasse til et gjeomgåede tilfredsstillede ivå. Nødvedige tilta a således, ved ritig prioririg, forsvarlig gjeomføres over e foruftig periode, aslagsvis 6 10 år. Det ise oppgraderigsbehovet må således ses i sammeheg med det ormale årlige/plalag vedlieholdet i samme periode. På bagru av det er det estimer ise oppgraderigsbehovet fordelt og periodisert i to agorier, heholdsvis: Det som utgjør det mest aut behovet, og som må gjeomføres ie 0-5 år (MÅtilta) Det vil si det som vurderes som et miimum av ødvedig oppgraderig og gjeomførig av tilta. Omfaget består i prasis av ompoer med tilstadsgrad 3. Det som utgjør et mer lagsitig behov for oppgraderig, og som må gjeomføres i løpet av 6 10 år (BØR-tilta) Det vil si ostader relart til utsiftig av ompoer med tilærmet edt levetid og/eller behov for estraordiært vedliehold for å ihe slitasje og/eller magler. Samme med det ortsitige (0 5 år) behovet, vil oppgraderige brige bygigsmasse opp til e gjeomgåede god og tilfredsstillede tilstad. Omfaget består i prasis av ompoer med tilstadsgrad 2. Estimert is oppgraderigsbehov er å oppfat som totale prosjetostader iht. NS 3453 «Spesifiasjo av ostader i byggeprosjet», altså alle ostader, ilusiv MVA. Det påpees at is oppgraderigsbehov ie må forvesles med forvede ostader for totalrehabilirig, og at det heller ie iluderer behov for ombyggiger eller utvidelser. Det samlede ivesrigsbehovet for bygigsmasse vil derfor være større e u det ise oppgraderigsbehovet. 2.4 Kartleggig av bygigsstruturelle egesaper I forbidelse med stragise prioririger og utarbeidelse av lagsitige utviligsplaer for bygigsmasse, er det vitig å ta hesy til i hvile grad de esisrede bygigee har egesaper som bidrar til eller begreser mulighee for fusjoelle tilpasiger, sli at evetuell omfordelig av fusjoer a gjøres i de mest levedytige/tilpasigsdytige bygigee. For å ue gjeomføre oveev vurderiger, foretas det artleggig av bygigees struturelle egesaper. Med struturelle egesaper mees her de forhold som er besmt av ostrusjosprisipp og byggemå, det vil si de forhold som oppfats som fas/statise RIFDV-RAP mai 2015 Side 14 av 39

15 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 2 Prosess og metode (esempelvis etasjehøyde, bygigsbredde og lastapasit). Disse fas/statise paramere daer rammeveret i forhold til hva ma a gjøre av større fusjoelle tilpasiger eller hvile typer fusjoer som a ipasses på bagru av sie rav til loaler. Kartleggig av de fas/statise paramere vil først og fremst være et hjelpemiddel for å syliggjøre forsjeller mellom bygigee i forhold til tilpasigsdytighet, og videre uderlag for å esludere bygiger med dårlig tilpasigsdytighet. Det uderstrees at det reves mer detaljer vurderiger før ma a oludere edelig om bygigees egethet for fremtidig bru. Ved artleggig av bygigees struturelle egesaper i dee forbidelse, ses det hovedsaelig på følgede paramere: Istallasjosplass og utstyr Arealdispoerig og tilgjegelighet Utvidelsesmuligher I Tabell 2-2 er de ulie paramere presert. Tabell 2-2 Grupperig av paramere for registrerig av bygigsstruturelle egesaper. Grupperig av paramere for struturelle egesaper Istallasjosplass og 1. Netto etasjehøyde utstyr 2. Vertiale sjar/ istallasjosplass 3. Mulighet for hulltaig i deer 4. Lastapasit, dee Arealdispoerig og tilgjegelighet Utvidelsesmuligher 5. Arealmegde per etasje 6. Mulighet for fri fla 7. Bredde på ommuiasjosveier 8. Iervegger 9. Bygigsbredde 10. Heis 11. Tomforhold 12. Lastapasit bæresysm/ fudamet Referaseivået for de 12 ulie paramere er defiert av Multicosult i ege hjelpematriser som er beytt av dem som har foretatt registrerige. I artleggige opereres det med 4 tilstadsgrader (TG), fra 0 til 3, som ort a oppsummeres som: TG 0: Svært god TG 1: God TG 2: Dårlig TG 3: Svært dårlig RIFDV-RAP mai 2015 Side 15 av 39

16 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 2 Prosess og metode Fastsetlse av tilpasigsdytighet Med bygigsmessig tilpasigsdytighet mees de egesaper bygige har til å edre plaløsig (flesibilit), edre bru til ae fusjo (geeralit) eller mulighet til utvidelse (elastisit). I dee sammeheg er tilpasigsdytighet belyst på bagru av artleggig av de 12 paramere som er presert i tabell 2-2 over. Tabell 2-3 illustrer hvile paramere som er tilytt hhv. flesibilit, geeralit og elastisit. Tabell 2-3 Bygigsstruturelle egesaper tilytt paramere for struturelle egesaper. Paramer Flesibilit Geeralit Elastisit 1. Netto etasjehøyde X 2. Vertiale sjar/ istallasjosplass x X 3. Mulighet for hulltaig i deer x X 4. Lastapasit, dee X 5. Arealmegde per etasje X 6. Mulighet for fri fla x X 7. Bredde på ommuiasjosveier x X 8. Iervegger x X 9. Bygigsbredde X 10. Heis X 11. Tomforhold x 12. Lastapasit, bæresysm/ fudamet x I dee forbidelse, og på det stadiet, er det vurdert geerell tilpasigsdytighet basert på samtlige 12 paramere. I prasis, år behovee for edrig er defiert, vil det ue være eeltparamere som er av betydelig større betydig e øvrige. Behovet for tilpasigsdytighet vil variere mellom ulie bygigstyper og fusjosområder. Det vil si at dyamise virsomher med hyppige islag av orgaisatoris og/eller is utvilig vil ha størst behov for tilpasigsdytige bygiger. Tilpasigsdytighet bidrar til at loalee a være fusjoelle, også over tid. De øoomise osevesee av ie-fusjoelle loaler a bli betydelige. 2.5 Fremstillig av forholdet mellom is tilstad og tilpasigsdytighet Det er hesitsmessig å se e bygigs ise tilstad og tilpasigsdytighet i sammeheg for å ue vurdere bygiges posial for videre bru. Bygiger med dårlig tilpasigsdytighet vil letre ue bli ueget på sit, dersom behovee til jerevirsomhe edrer seg. Dersom bygigee har god tilpasigsdytighet, ligger forholdee til ret for å ue tilpasse loalee sli at disse blir fusjoelle. E sli tilpasig bør aturligvis ses i sammeheg med øvrig behov for oppgraderig/vedliehold. Hvor eget e bygig er for dages virsomhet, i ombiasjo med tilpasigsdytighet og is tilstad, gir følgelig grulag for å vurdere hvile bygiger som har størst mulighet til å være gode, fusjoelle bygg på lag sit. E sli vurderig vil følgelig bidra til å syliggjøre hvor det vil være mest fordelatig og lagsitig å foreta ivesriger RIFDV-RAP mai 2015 Side 16 av 39

17 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 2 Prosess og metode Figur 2-3 gir e geerell araristi av ulie ombiasjoer av is tilstad og tilpasigsdytighet. Figur 2-3 Sammehege mellom is tilstad og tilpasigsdytighet (Multicosult). E oversit over sammehege mellom is tilstad og tilpasigsdytighet for Kviherad ommue si solebygigsmasse er gitt i apitl RIFDV-RAP mai 2015 Side 17 av 39

18 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 3 Kartlagt bygigsmasse 3 Kartlagt bygigsmasse I Tabell 3-1 er det gitt iformasjo om de artlag solebygigsmasse til Kviherad ommue. Tabell 3-1 Oversit over de artlag bygigsmasse. Loasjo Atall bygiger [st] Totalt bruttoareal [m2] is tilstad Vurdert bruttoareal [m2] tilpasigsdytighet Bree sule Brigedalsbygda oppvestser Halsøy sule Hatlestrad oppvestser (sule) Huses ugdomssule Malmager Oppvestser Maurager oppvestser Omvidale oppvestser (sule) Rosedal ugdomssule Sarvelad sule Sude oppvestser (sule) Trå oppvestser Udarheim sule Usedale oppvestser Vale oppvestser (sule) Øyatu ugdomssule Åra oppvestser Samlet I dee sammeheg er det artlagt totalt 43 bygiger, fordelt på 17 loasjoer. Blat disse er is tilstad vurdert for et bruttoareal på m2. Det vurder bruttoarealet for tilpasigsdytighet utgjør m2. Tabell 3-1 viser at det er variasjo i størrelse på de ulie loasjoee. Udarheim utpeer seg som de størs loasjoe med m2 bygigsmasse. Bree sule er mist med 346 m2 bygigsmasse RIFDV-RAP mai 2015 Side 18 av 39

19 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 4 Resultar is tilstad 4 Resultar is tilstad For besrivelse av metode og prosess ytt til hvorda is tilstad er fastsatt i dee forbidelse, se avsitt 2.3 Kartleggig av is tilstad. Videre følger e oppsummerig av de overordede ise tilstade til Kviherad ommue si solebygigsmasse. 4.1 Samlet tilstadsgrad I Tabell 4-1 vises de prosetvise arealfordelige per arealvet og avrudet tilstadsgrad fordelt på loasjoer. Tabell 4-1 Prosetvis arealfordelig per vet og avrudet tilstadsgrad fordelt på loasjoer. Loasjo TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Samlet vet tilstadsgrad Bree sule 0 % 0 % 100 % 0 % 1,8 Brigedalsbygda oppvestser 0 % 10 % 90 % 0 % 1,7 Halsøy sule 100 % 0 % 0 % 0 % 0,2 Hatlestrad oppvestser (sule) 0 % 55 % 45 % 0 % 1,3 Huses ugdomssule 26 % 74 % 0 % 0 % 0,9 Malmager Oppvestser 0 % 100 % 0 % 0 % 1,1 Maurager oppvestser 0 % 0 % 100 % 0 % 1,5 Omvidale oppvestser (sule) 0 % 89 % 11 % 0 % 1,4 Rosedal ugdomssule 84 % 0 % 16 % 0 % 0,3 Sarvelad sule 0 % 0 % 100 % 0 % 1,6 Sude oppvestser (sule) 0 % 90 % 10 % 0 % 1,3 Trå oppvestser 0 % 0 % 100 % 0 % 1,6 Udarheim sule 0 % 55 % 45 % 0 % 1,4 Usedale oppvestser 33 % 67 % 0 % 0 % 0,9 Vale oppvestser (sule) 0 % 75 % 25 % 0 % 1,3 Øyatu ugdomssule 0 % 100 % 0 % 0 % 1,2 Åra oppvestser 0 % 100 % 0 % 0 % 1,1 Samlet 22 % 53 % 25 % 0 % 1,1 Det fremommer av Tabell 4-1 at det er store variasjoer blat de artlag loasjoee. Blat loasjoee, utpeer Brigedalsbygda oppvestser seg som de loasjoe med dårligst samlet vet tilstadsgrad på 1,7. Loasjoe har hele 90 % av ompoee i TG2-området. Udarheim, de størs loasjoe målt i atall vadratmer, har e middels samlet vet tilstadsgrad på 1,4 og har 45 % av ompoee ie TG2-området. Figur 4-1 illustrerer samlet arealfordelig per vet tilstadsgrad for hele soleporfølje til Kviherad ommue RIFDV-RAP mai 2015 Side 19 av 39

20 Kartleggigav soler multimap Kviheradommue 4 Resultaristilstad Figur4-1 Adelarealpr. vettilstadsgrad(avrudet),på artlagt porføljeivå. Fordeartlagsolebygigsmassetil Kviheradommueer desamledevede tilstadsgradeberegettil 1,1. Påporføljeivåer 75 %av de artlagbygigsmassevurdert til godeller tilfredsstillede(tg0 og 1). 25%er imidlertid vurdert medvesetlige avvi(tg2) og har et oppgraderigsbehov. I Figur4-2 visesde sammedataesomi Figur4-1, me med de ulie yasee ieforde fire agorieeavtilstadsgrader. Figur4-2 Nyaseei samletarealfordeligper vetog avrudettilstadsgrad. Figur4-2 viserat hovedveav arealetliggeriefor TG1og TG2.Det er imidlertid vitig å mere segat e stor adelav ompoeemed avrudettg1liggeri «øvredel»av TG1-områdetog at de såledeshar et oppgraderigsbehov.det idiererdessuat de er på vei i i TG2-området RIFDV-RAP mai 2015 Side20 av39

21 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 4 Resultar is tilstad 4.2 Samlet tilstadsgrad per hovedompoet I tabell 4-4 er artlag tilstadsgrader presert for solebygigees 6 hovedompoer iht. oppdelige på esifret ivå i NS 3451 Bygigsdelstabelle, per loasjo. Tabell 4-4 Samlet vet tilstadsgrad per hovedompoet per loasjo. Loasjo Samlet vet is tilstad Bygig VVS Elraft Tele og auto Adre istallasjoer Udørs Bree sule 1,8 1, Brigedalsbygda oppvestser 1,7 1,5 2,7 1,9 1,9-2 Halsøy sule 0,2 0,2 0, ,5 Hatlestrad oppvestser (sule) 1,3 1,3 1,5 0,9 2-1,4 Huses ugdomssule 0,9 0,7 1,3 1,2 1 0,5 1,4 Malmager Oppvestser 1,1 1,1 1,1 1,1 1-1,2 Maurager oppvestser 1,5 1,7 1, ,5 Omvidale oppvestser (sule) 1,4 1,4 1,2 1,3 1,3-1,5 Rosedal ugdomssule 0,3 0,2 0,4 0,2 0,3 0 0,2 Sarvelad sule 1,6 1,6 2,7 1,3 1-1,5 Sude oppvestser (sule) 1,3 1,3 1,2 1,3 1,4-1,3 Trå oppvestser 1,6 1,6 2 1,3 2-1,5 Udarheim sule 1,4 1,4 1,8 1,3 1,5 1,1 1,6 Usedale oppvestser 0,9 0,8 1,1 0,9 1-1,4 Vale oppvestser (sule) 1,3 1,2 1,4 1,4 1,2-1,4 Øyatu ugdomssule 1,2 1 1,8 1,3 1,5 0,5 1,5 Åra oppvestser 1,1 1 1,3 1,3 2-1,5 Samlet 1,1 1,0 1,4 1,0 1,2 0,2 1,3 Resultae fremstilt i Tabell 4-4 viser at det samlet sett er hovedompoee VVS og Udørs som er dårligst, med vet tilstadsgrad på heholdsvis 1,4 og 1,3. Det påpees at tilstade varierer stort både mellom områdee og iad i samme område, på eeltbygigsivå. Ba de gjeomsittlige vede tilstadsgradee a det følgelig ligge både meget gode og svært li gode bygiger RIFDV-RAP mai 2015 Side 21 av 39

22 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 4 Resultar is tilstad 4.3 Samlet tilstadsgrad fordelt på areal og byggeperiode Figur 4-3 viser vet is tilstad i forhold til areal og byggeår for solebygigsmasse , , ,8 2, ,4 1,3 1,2 0,9 1,5 1, ,5 0 0,0 0,0 Før Etr 2000 Byggeperiode Tilstadsgrad Figur 4-3 Vet tilstad for bygigsmasse, fordelt på areal og byggeperiode. Figur 4-3 viser at: Bygigee oppført før 1950 og på 50-tallet De lille bygigsmasse som er oppført før 1950 har e samlet vet tilstadsgrad på 1,8, mes 50-tallsbygigee har e samlet vet tilstadsgrad på 1,4. Det tyder på at deler av disse bygigees ompoer allerede har ådd si ise levetid og det idierer et oppgraderigsbehov for dee dele av bygigsmasse. 60-tallsbygigee 60-tallsbygigee er vurdert med e samlet vet tilstadsgrad på 1,3. Det tyder på at deler av disse bygigee er vedlieholdt gjeom tidee, me at behovet for større oppgraderiger igje har meldt seg. 70- og 80-tallsbygigee De artlag bygigsmasse er oppført med e lar topp på 70-tallet. Ige solebygg som er artlagt her ble bygget på 80- tallet. 70-tallsbygigee har e samlet vet tilstadsgrad på 1,2. Det idierer at dee bygigsmasse er godt vedliehold, me at det fortsatt er behov for større oppgraderigsarbeider, og at e del ompoer allerede har passert si ise levetid RIFDV-RAP mai 2015 Side 22 av 39

23 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 4 Resultar is tilstad Bygigee oppført etr 1990 E li adel av bygigsmasse er oppført etr Det er i all hovedsa bygigsmasse oppført på og etr 90-tallet som utmerer seg med best is tilstad. 90-tallsbygigee har e samlet vet tilstadsgrad på 0,9, mes bygigsmasse som er oppført etr årtusesift ligger på 0,0. Det idierer at disse bygigees ompoer i all hovedsa eda ie har ådd si ise levetid. Bygigsmasse fra tidlig 90-tall ærmer seg imidlertid e alder der det typis melder seg behov for større tilta. Med bagru i ormale ise levetider er det valig å gjeomføre oppgraderiger, spesielt ise alegg, år bygigee er år gamle RIFDV-RAP mai 2015 Side 23 av 39

24 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 5 Bygigsstruturelle egesaper 5 Bygigsstruturelle egesaper For besrivelse av metode og prosess ytt til hvorda bygigsstruturelle egesaper er fastsatt i dee forbidelse, se avsitt 2.4 Kartleggig av bygigsstruturelle egesaper. Videre følger e oppsummerig av de overordede tilpasigsdytighe til Kviherad ommue si solebygigsmasse. 5.1 Bygigsmessig tilpasigsdytighet Det påpees at e aggregerig av opplysiger om tilpasigsdytighet og presetasjo på porføljeivå u gir idiasjoer på de gjeomsittlige tilpasigsdytighe til solebygigsmasse. Ba det gjeomsitt a det ligge både meget tilpasigsdytige og svært li tilpasigsdytige bygiger, sli at e evetuell samlet middels tilpasigsdytighet sier li om egesapee iefor e porfølje. Resultae er følgelig primært iressa på bygigsivå, og gjere også i sammeheg med is tilstad, sli de er gitt i apitl 6. I Tabell 5-1 fremommer samlet vet grad av tilpasigsdytighet (TPD), også idelt i heholdsvis flesibilit, geeralit og elastisit for de arealer som er artlagt, fordelt på de ulie loasjoee. Tabell 5-1 Vet grad av tilpasigsdytighet (TPD), flesibilit, geeralit og elastisit, per loasjo. Loasjo Vet grad av TPD Grad av flesibilit Grad av geeralit Grad av elastisit Bree sule 2,4 2,0 2,5 2,0 Brigedalsbygda oppvestser 1,9 1,2 1,9 1,4 Halsøy sule 0,9 0,6 1,0 1,2 Hatlestrad oppvestser (sule) 1,2 0,8 1,3 - Huses ugdomssule 1,3 0,7 1,4 1,4 Malmager Oppvestser 1,2 0,6 1,3 1,6 Maurager oppvestser 1,5 0,7 1,6 2,0 Omvidale oppvestser (sule) 2,1 1,8 2,1 1,7 Rosedal ugdomssule 1,1 0,9 1,0 - Sarvelad sule 1,4 1,1 1,3 0,5 Sude oppvestser (sule) 1,9 1,4 2,0 1,8 Trå oppvestser 2,0 1,1 2,2 2,0 Udarheim sule 1,8 1,4 1,9 1,6 Usedale oppvestser 1,4 0,7 1,5 1,6 Vale oppvestser (sule) 1,9 1,4 2,0 2,1 Øyatu ugdomssule 1,4 1,2 1,5 - Åra oppvestser 1,6 1,1 1,8 2,0 Samlet 1,5 1,0 1,5 - Geerelt a ma si at om tilpasigsdytighetsidiatoree som vist i Tabell 5-1 er 1,3 eller høyere, så vil de uderliggede bygigsmasse bestå av et stort omfag av bygiger og eeltompoer som vurderes som begresede med tae på edriger og posial for uli bru. Oversi i tabelle over idierer et omfag av rigid solebygigsmasse hos Kviherad ommue, som det a være vaselig og ostadsrevede å gjøre edriger i RIFDV-RAP mai 2015 Side 24 av 39

25 Kartleggigav soler multimap Kviheradommue 5 Bygigsstruturellegesaper Figur5-1 illustrerersammehegemellomvet gradav tilpasigsdytighetog byggeperiode,for de artlagtsolebygigsmasse. Figur5-1 Sammehegmellomvettilpasigsdytighetogalderfor solebygigsmasse. Kartleggigeavbygigsstruturell egesaperviserat det er store forsjellermellom solebygigersomer oppført på ulie tidsput.deulie byggeperiodeesbyggesihar hatt stor ivirigpå i hvilegradsolebygigeeer egetfor edrigerog fusjoelletilpasiger.ie uaturligviserartleggigeat solebygigersomer byggetr 2000har geereltbedre tilpasigsdytighe de eldre solebygigee. Det hegerbådesammemed byggesiog øt fouspå å tilretleggefor fremtidigeedriger,samtat solebygigee ieholderflere egesapersomvurderessomgodeut fra dagesigom bygigsmessigebehovi soler RIFDV-RAP mai 2015 Side25 av39

26 Kartleggigav soler multimap Kviheradommue 6 Forholdetmellomistilstad og tilpasigsdytighet 6 Forholdet mellom istilstad og tilpasigsdytighet Resultarpr loasjo Videre følgere oppsummerigav deoverordedelevedytighe til Kviheradommuesi solebygigsmasse. Forbesrivelseavmetodeog prosessytt til hvordasolebygigsmasses levedytigher (forholdet mellomistilstad og tilpasigsdytighet)er fastsatti deeforbidelse,seavsitt 2.5 Fremstilligav forholdet mellomistilstad og tilpasigsdytighet. 6.1 Breesule Figur6-1 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigepå Breesule. Deer vurdert somli levedytig,og med behovfor isoppgraderig. Figur6-1 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee I avsitt2.5fremstilligavforholdet mellomistilstad og tilpasigsdytighet, er det gitt e iførigi hvordamatoler deemodelle.geereltamasi at bygigesomliggerøversti høyrehjørefremstårmed begresetlevedytighet.fordeebygigevil det trolig være vaseligå gjøreombyggiger,og evt. iseoppgraderigeraderfor bli ostbare. Evetuellebygigersomhaveri edersti høyrehjøre fremstårmed begresetlevedytighet,da de er li tilpasigsdytige.hvisdissebygigeehuservirsomhersomer forvet å få store behovsedrigeri fremtide,bør vedlieholdsisatsesomevt. leggesedher vurderesi lysav tidshorisotil virsomhe.bygigeesomevetuelthaveri modellesvestredel fremstår sommer tilpasigsdytige,og evt. isoppgraderigeller vedlieholdsisatsbør her sesi sammehegmed evt. ombyggigsbehovsomvirsomhehar RIFDV-RAP mai 2015 Side26 av39

27 Kartleggigav soler multimap Kviheradommue 6 Forholdetmellomistilstad og tilpasigsdytighet 6.2 Brigedalsbygdaoppvestser Figur6-2 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee på Brigedalsbygdaoppvestser. Figur6-2 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee 6.3 Halsøysule Figur6-3 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee på Halsøysule.Resultaetyder på at bygigeeer sværtlevedytigemed bådegod tilpasigsdytighetog tilstadsgrad. Figur6-3 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee RIFDV-RAP mai 2015 Side27 av39

28 Kartleggigav soler multimap Kviheradommue 6 Forholdetmellomistilstad og tilpasigsdytighet 6.4 Hatlestradoppvestser Figur6-4 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee på Hatlestradoppvestser.Resultaetyder på at fløy Cog Eer sværtlevedytigemed både godtilpasigsdytighetog tilstadsgrad.fløya er tilpasigsdytig,me har e dårligis tilstadsgrad.deter e bygigma typisbør satsepå med taepå oppgraderig.fløybhar oe dårligeretilpasigsdytighet,me bør fortsatt vurderesærmerei forhold til fremtidig bru. FløyD utpeersegmed dårligsttilpasigsdytighet,oesomtyder påat edrigeravære vaseligereher e i de øvrigebygigee. 3 d tilsta is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vet gradavtilpasigdytighet FløyA FløyC FløyB FløyE FløyD Figur6-4 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee 6.5 Husesugdomssule Figur6-5 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee på Husesugdomssule.Resultaetyder på at bygigeeer levedytigemed bådegod tilpasigsdytighetog tilstadsgrad RIFDV-RAP mai 2015 Side28 av39

29 Kartleggigav soler multimap Kviheradommue 6 Forholdetmellomistilstad og tilpasigsdytighet 3 d tilsta is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vet gradavtilpasigdytighet Figur6-5 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee 6.6 Malmageroppvestser FløyA FløyC FløyB Figur6-6 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee på Malmageroppvestser.Resultaetyder på at bygigeeer levedytigemed bådegod tilpasigsdytighetog tilstadsgrad.fløyd utpeersegsomdebygigesomer mist tilpasigsdytigblat bygigeepå loasjoe. 3 d tilsta is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vet gradavtilpasigdytighet FløyA FløyC FløyB FløyD Figur6-6 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee RIFDV-RAP mai 2015 Side29 av39

30 Kartleggigav soler multimap Kviheradommue 6 Forholdetmellomistilstad og tilpasigsdytighet 6.7 Maurageroppvestser Figur6-7 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee på Maurageroppvestser.Resultaetyder på at bygger relativt godt med taepå både tilpasigsdytighetog tilstadsgrad. 3 d ta tils is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vetgradavtilpasigdytighet 2220Oppvestser Figur6-7 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee 6.8 Omvidaleoppvestser Figur6-8 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighet for bygigee på Omvidaleoppvestser.Tilpasigsdytighepå bygigeeer vurdert somdårlig,og dermedadet værefare for dårliglevedytighet.fløya er dårligstmed e tilpasigsdytighetpå 2,9.Det tyder på at det vil værevaselig å tilpassebygigetil y bru eller yerav RIFDV-RAP mai 2015 Side30 av39

31 Kartleggigav soler multimap Kviheradommue 6 Forholdetmellomistilstad og tilpasigsdytighet 3 d tilsta is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vet gradavtilpasigdytighet Figur6-8 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee 6.9 Rosedalugdomssule FløyA FløyC FløyB Figur6-9 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee på Rosedalugdomssule.FløyBer dårligstmed e tilpasigsdytighetpå 1,9.Det tyder på at det vil værevaseligå tilpassebygigetil y bru eller yerav.fløya har derimot e god tilpasigsdytighet. 3 d tilsta is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vet gradavtilpasigdytighet FløyA FløyB Figur6-9 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee RIFDV-RAP mai 2015 Side31 av39

32 Kartleggigav soler multimap Kviheradommue 6 Forholdetmellomistilstad og tilpasigsdytighet 6.10 Sarveladsule Figur6-10 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygige på Sarveladsule.Deer vurdert somlevedytig,memed behovfor isoppgraderig. 3 d ta tils is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vet gradavtilpasigdytighet Figur6-10 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee 6.11 Sudeoppvestser 2220Sule Figur6-11 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee på Sudeoppvestser.Tilpasigsdytighepå bygigeeer vurdert somdårlig,og dermed adet værefare for dårliglevedytighet.fløya er dårligst med e tilpasigsdytighetpå 2,1. Det tyder på at det vil værevaseligå tilpassebygigetil y bru eller yerav. 3 d tilsta is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vet gradavtilpasigdytighet FløyA FløyC FløyB Figur6-11 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee RIFDV-RAP mai 2015 Side32 av39

33 Kartleggigav soler multimap Kviheradommue 6 Forholdetmellomistilstad og tilpasigsdytighet 6.12 Tråoppvestser Figur6-12 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygige på Tråoppvestser.Deer vurdert somli levedytig,og med behovfor isoppgraderig. 3 d tilsta is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vet gradavtilpasigdytighet Figur6-12 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee 6.13 Udarheimsule 2220Oppvestser Figur6-13 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee på Udarheimsule.Tilpasigsdytighepå bygigeeer vurdert somdårlig,og dermedadet værefare for dårliglevedytighet.fløyd er dårligstmed e tilpasigsdytighetpå 2. Dettyder på at det vil værevaseligå tilpassebygigetil y bru eller yerav RIFDV-RAP mai 2015 Side33 av39

34 Kartleggigav soler multimap Kviheradommue 6 Forholdetmellomistilstad og tilpasigsdytighet 3 d tilsta is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vet gradavtilpasigdytighet FløyA FløyC FløyB FløyD Figur6-13 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee 6.14 Usedaleoppvestser Figur6-14 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee på Usedaleoppvestser.FløyA og B er vurdert somlevedytigemed godtilpasigsdytighet og istilstad.tilpasigsdytighepå FløyCer vurdert somdårligere,og dermedadet værefare for dårliglevedytighet.deisetilstadeer imidlertid godpå FløyC. 3 d tilsta is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vet gradavtilpasigdytighet FløyA FløyC FløyB Figur6-14 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee RIFDV-RAP mai 2015 Side34 av39

35 Kartleggigav soler multimap Kviheradommue 6 Forholdetmellomistilstad og tilpasigsdytighet 6.15 Valeoppvestser Figur6-15 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee på Valeoppvestser.Tilpasigsdytighepå bygigeeer vurdert somdårligfor FløyA-C, og dermedadet værefare for dårliglevedytighet.fløyd er de somer vurdert sommest tilpasigsdytig.fløyb-d er vurdert med bra istilstad. 3 d tilsta is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vet gradavtilpasigdytighet FløyA FløyC FløyB FløyD Figur6-15 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee 6.16 Øyatuugdomssule Figur6-16 illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee på Øyatuugdomssule.FløyA er vurdert somlevedytigmed godtilpasigsdytighetog is tilstad. Tilpasigsdytighepå FløyB er vurdert somdårligere,og dermedadet værefare for dårligerelevedytighet.deisetilstadeer imidlertid godpå FløyB RIFDV-RAP mai 2015 Side35 av39

36 Kartleggigav soler multimap Kviheradommue 6 Forholdetmellomistilstad og tilpasigsdytighet 3 d tilsta is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vet gradavtilpasigdytighet FløyA FløyB Figur6-16 Sammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigee 6.17 Åra oppvestser Figur6-17illustrerersammehegemellomistilstad og tilpasigsdytighetfor bygigepå Åraoppvestser.Deer vurdert med dårligtilpasigsdytighet,me med godistilstad. 3 d ta tils is 1,5 t e V 0 0 1,5 3 Vet gradavtilpasigdytighet 2220Oppvestser Figur6-17 Sammehegemellomistilstadog tilpasigsdytighetfor bygigee RIFDV-RAP mai 2015 Side36 av39

37 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 7 Teis oppgraderigsbehov 7 Teis oppgraderigsbehov For besrivelse av metode og prosess ytt til hvorda is oppgraderigsbehov er fastsatt i dee forbidelse, se avsitt Estimerig av is oppgraderigsbehov. Tabell 7-1 illustrerer samlet estimert is oppgraderigsbehov i r og i r/ vm fordelt på de to priorir tidsperiodee, og fordelt mellom loasjoer. Prisivået er pr mars Tabell 7-1 Teis oppgraderigsbehov for artlagt bygigsmasse. Loasjo Areal Må tilta (0-5 år) Bør-tilta (6-10 år) Samlet oppgraderigs -behov Oppgraderigs -behov Kr/vm Bree sule Brigedalsbygda oppvestser Halsøy sule Hatlestrad oppvestser (sule) Huses ugdomssule Malmager Oppvestser Maurager oppvestser Omvidale oppvestser (sule) Rosedal ugdomssule Sarvelad sule Sude oppvestser (sule) Trå oppvestser Udarheim sule Usedale oppvestser Vale oppvestser (sule) Øyatu ugdomssule Åra oppvestser Samlet Av Tabell 7-1 fremommer det at samlet is oppgraderigsbehov for de artlag bygigee er på ca. 129 mill. r. Loasjoe som utpeer seg med størst oppgraderigsbehov er Udarheim sule, med et samlet oppgraderigsbehov på ca. 30 mill. r, hvorav ca. 10 mill. r. er «Må-tilta» som bør utføres ila. de es fem åree. Loasjoe Hatlestrad oppvestser har et samlet is oppgraderigsbehov på ca. 20 mill r, der hele summe er tilta som bør gjøres iefor e ti års periode. Samlet is oppgraderigsbehov de es 10 åree, målt i r/vm, er størst for loasjoee Bree sule (9 700 r/m2) og Brigedalsbygda oppvestser (9 300 r/vm). Det gjøres oppmersom på at r/vm er oppgraderigsbehovet fordelt på u de arealer med behov for oppgraderig. Oppgraderigsbehovet er her bereget på ompoetivå. Det vil si at totalrehabilirig ie bereges med midre alle ompoer har dårlig tilstad. Ihetig av det ise oppgraderigsbehovet over tid forutsetr at dages tilstad opprettholdes tilærmet lit i periode og ie forriges ytrligere. Dersom bygigee ie er gjestad for tilstreelig vedliehold, vil det over tid gi et større oppgraderigsbehov e hva som er estimert her RIFDV-RAP mai 2015 Side 37 av 39

38 Kartleggig av soler multimap Kviherad ommue 7 Teis oppgraderigsbehov 7.1 Kommetarer til estimert is oppgraderigsbehov Videre følger ommetarer til det estimer ise oppgraderigsbehovet for Kviherad ommue si artlag bygigsmasse. Gru, fudamer og bæresysm Presert is oppgraderigsbehov omfatr ie evetuell oppgraderig/utbedrig av dårlig tilstad på gru, fudamer og bæresysm. Årsae er ytt til stor variasjo/omplesit i utbedrig av slie forhold og det er dermed vaselig (umulig) å geeralisere ødvedige tilta for utbedrig og dermed å agi e forvet erfarigsostad. Overlapp med vedliehold Det ise oppgraderigsbehovet må ses i sammeheg med det ormale vedlieholdet i samme periode. Årsae er at de ompoer som pr i dag har dårligst tilstad, ormalt også vil være priorir og plalag oppgaver i ommede års vedlieholdsplaer. Det betyr samtidig at det vil være ormalt at bygigsporføljer har e viss grad av "oppgraderigsbehov" i form av ormale, ommede års vedlieholdstilta. Med bagru i foreliggede artleggig er det ie mulig å agi adel av oppgraderigsbehov som overlapper med det plalag vedlieholdet, da det vil avhege av vedlieholdsbudsjetr og hvile tilta som priorires. Uavhegig av adel overlapp med ormalt vedliehold, har artleggige avdeet et behov for estraordiære tilta/bevilgiger dersom de atuelle bygigsmasse sal heves til det ambisjosivået som er lagt til gru her (TG1). Bevisst ulalse av vedliehold og oppgraderig I større bygigsporføljer vil det ue være aturlig at eeltbygiger bevisst ie vedlieholdes eller oppgraderes og således fremstår med utilfredsstillede is tilstad. Typise årsaer a være at bygigee pr i dag står tomme og fremtidig bru er usier, det a være beslutiger om utfasig, odemerig eller ae avhedig på ort sit eller øse om å gjeomføre oppgraderiger samtidig med ae foreståede fusjoell tilpasig og/eller utbyggig (for esempel ye bruere eller edret fusjo). Det betyr at hele oppgraderigsbehovet ødvedigvis ie a tilsrives magel på ressurser eller ae forsømmelse, me a være e oseves av beviss valg. Ambisjosivå Valg av ambisjosivå for is tilstad i porfølje er avgjørede for estimert oppgraderigsbehov. Ambisjosivå vil ue variere ut fra type virsomhet og bygigsmasses formål. For å gi gode rammebetigelser for virsomhe, samt e målsetig om e verdibevarede, effetiv og ritig bygigsmessig drift, er Multicosult av de oppfatig at valgt ambisjosivå (TG 1) vil være ritig. Det vil si at lover og forsrifr er oppfylt og bygigsmasse fremstår med geerelt god tilstad RIFDV-RAP mai 2015 Side 38 av 39