Kartlegging av kommunens skoler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av kommunens skoler"

Transkript

1 RAPPORT Kartlegging av kommunens skoler Teknisk tilstand, teknisk oppgraderingsbehov og tilpasningsdyktighet OPPDRAGSGIVER EMNE multimap-kartlegging DATO / REVISJON: 22. mai 2015 DOKUMENTKODE: RIFDV-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIFDV-RAP mai 2015 Side 2 av 39

3 RAPPORT OPPDRAG Kartlegging av skoler - Teknisk tilstand, teknisk oppgraderingsbehov og tilpasningsdyktighet DOKUMENTKODE EMNE multimap-kartlegging TILGJENGELIGHET Åpen RIFDV-RAP-001 OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER Christian Listerud KONTAKTPERSON Knut Bjørgvik UTARBEIDET AV Christian Listerud ANSVARLIG ENHET 1064 Oslo Eiendomsledelse Kartlegging av bygningsmassen Christian Listerud Anne Kathrine Larssen Anne Kathrine Larssen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 0 Sammendrag Sammendrag I dette prosjektet er ca kvadratmeter av sine skolebygninger kartlagt med hensyn til teknisk tilstand og bygningsstrukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet). De kartlagte skolebygningene har et teknisk oppgraderingsbehov estimert til ca. 129 millioner kroner. Omtrent 20 % av oppgraderingsbehovet er relatert til bygninger og bygningsdeler med så dårlig tilstand at tiltak for oppgradering bør skje i løpet av de nærmeste fem år. Resten av oppgraderingsbehovet bør tas igjen i løpet av den neste tiårsperioden. Kartleggingen av det tekniske oppgraderingsbehovet omfatter ikke behov for utvidelser eller ombygging av arealer som ikke er hensiktsmessige for brukerne. Det omfatter heller ikke nybygg, riving eller totalrehabilitering av bygninger. Bakgrunn og formål I samarbeid med har Multiconsult bistått i kartlegging av skolebygningene. Kartleggingen har omfattet basisdata som areal, bygningstype og alder, i tillegg til registreringer av data for teknisk tilstand og strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet). Formålet med arbeidet kan kort oppsummeres som: Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand, både ved den enkelte skole og for skolebygningsmassen som en helhet. Benytte opplysninger om teknisk tilstand som underlag for å estimere behovet for teknisk oppgradering av skolebygningene. Fremskaffe et overordnet bilde av skolenes strukturelle egenskaper som underlag og verktøy i videre vurderinger av bygningenes potensial for funksjonelle endringer/ tilpasninger. Bruke sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet til å fremskaffe et bilde av hvor levedyktige de enkelte skolebygningene er. Arbeidet er ment å gi et bilde av nåsituasjonen på et overordnet nivå, som underlag for strategiske og taktiske valg og prioriteringer. Innhentede opplysninger og resultater vil imidlertid også ha nytteverdi som styringsinformasjon i det daglige arbeidet med bygg- og eiendomsforvaltningen. Metode Den strategiske eiendomskartleggingen er gjennomført i samarbeid mellom og Multiconsult. Med bakgrunn i verktøyet multimap, som Multiconsult selv har utviklet, og som også ved tidligere anledninger har benyttet seg av, har det blitt gjennomført en prosess der selv har innhentet opplysninger og angitt tilstandsgrader for teknisk tilstand og strukturelle egenskaper. Multiconsult har mottatt, sammenstilt, behandlet og vurdert de kartlagte forhold. Ved kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Det innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst. Den samme type skala er benyttet til gradering av tilpasningsdyktighet og fellesområde og infrastruktur. Prosess og metode er nærmere presentert avsnitt 2 Prosess og metode RIFDV-RAP mai 2015 Side 4 av 39

5 0 Sammendrag Bygningsmassen I Tabell 0-1 er det gitt en oversikt over de kartlagte skolebygningene. Tabell 0-1 Oversikt over kartlagt bygningsmasse. Lokasjon Antall bygninger [stk] Totalt bruttoareal [m2] teknisk tilstand Vurdert bruttoareal [m2] tilpasningsdyktighet Brekke skule Bringedalsbygda oppvekstsenter Halsnøy skule Hatlestrand oppvekstsenter (skule) Husnes ungdomsskule Malmanger Oppvekstsenter Mauranger oppvekstsenter Omvikdalen oppvekstsenter (skule) Rosendal ungdomsskule Skarveland skule Sunde oppvekstsenter (skule) Trå oppvekstsenter Undarheim skule Uskedalen oppvekstsenter Valen oppvekstsenter (skule) Øyatun ungdomsskule Åkra oppvekstsenter Samlet Tabellen viser at det totalt er kartlagt 43 bygninger(eller deler av bygninger), fordelt på 17 lokasjoner. Teknisk tilstand er kartlagt for et bruttoareal som til sammen utgjør kvadratmeter. I forbindelse med kartlegging og vurdering av strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet), er det identifisert bygninger der tilpasningsdyktighet anses som irrelevant, og som følgelig ikke har blitt vurdert i denne forbindelse. Dette gjelder blant annet garasjer og lager. Totalt kartlagt bruttoareal som er vurdert med tanke på tilpasningsdyktighet er kvadratmeter. Teknisk tilstand Samlet arealvektet teknisk tilstand er vist i Tabell 4-1, i avsnitt 4.1 Samlet tilstandsgrad. For den kartlagte skolebygningsmassen til er den samlede vektede tilstandsgraden beregnet til 1,1. 75 % av den kartlagte bygningsmassen vurdert til god eller tilfredsstillende (TG 0 og 1). 25 % er imidlertid vurdert med vesentlige avvik (TG 2) og har et oppgraderingsbehov. Under dette ligger også komponenter med tilstandsgrad 3. Det vil si at det er behov for tiltak innenfor en femårs periode RIFDV-RAP mai 2015 Side 5 av 39

6 0 Sammendrag Strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Samlet arealvektet tilpasningsdyktighet er vist i tabell 5-1, i avsnitt 5.1 Bygningsmessig tilpasningsdyktighet. For den kartlagte skolebygningsmassen til er samlet arealvektet tilpasningsdyktighet beregnet til 1,5. Det påpekes at grad av tilpasningsdyktighet er mest relevant å se på enkeltbygningsnivå, slik den er gitt i kapittel 6. Teknisk oppgraderingsbehov «Teknisk oppgraderingsbehov» tilsvarer kostnadsestimatet for å heve tilstanden på bygningsmassen til et definert ambisjonsnivå. I dette tilfellet er ambisjonsnivået definert å tilsvare tilstandsgrad 1 (TG1) iht. Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt, og at bygningsmassen fremstår med god/tilfredsstillende teknisk tilstand. Bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 eller 3 representerer per definisjon dermed en kostnad for oppgradering. Teknisk oppgraderingsbehov er altså ikke å forstå som kostnad for totalrehabilitering. Vurdering av behov for totalrehabilitering bør være en del av arbeidet med en utviklingsplan. Teknisk oppgraderingsbehov er estimert for to kategorier, henholdsvis: 1. Det som utgjør det mest akutte behovet for oppgradering (relatert til TG 3). Det vil si kostnader relatert til oppgradering, samt utskifting av bygningsdeler som har store eller alvorlige avvik. 2. Det som utgjør et noe mer langsiktig behov for oppgradering (relatert til TG 2). Det vil si kostnader relatert til utskiftning av komponenter med vesentlige avvik. Summen av de to kategoriene, altså det samlede estimerte tekniske oppgraderingsbehovet, er et estimat for kostnader relatert til å bringe bygningsmassen opp til en gjennomgående god og tilfredsstillende tilstand. Samlet teknisk oppgraderingsbehov utgjør således ikke et akutt behov, men kan ved riktig prioritering forsvarlig innhentes over flere år. I dette prosjektet er denne perioden vurdert å være 10 år, slik at oppgraderingsbehovet for de to kategoriene er prioritert og fordelt på periodene 0 5 år og 6 10 år RIFDV-RAP mai 2015 Side 6 av 39

7 0 Sammendrag I Tabell 0-2 fremkommer det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet for kommunens skoler. Tabell 0-2 Samlet teknisk oppgraderingsbehov. Lokasjon Areal Samlet oppgraderingsbehov Oppgraderingsbehov Kr/kvm Brekke skule Bringedalsbygda oppvekstsenter Halsnøy skule Hatlestrand oppvekstsenter (skule) Husnes ungdomsskule Malmanger Oppvekstsenter Mauranger oppvekstsenter Omvikdalen oppvekstsenter (skule) Rosendal ungdomsskule Skarveland skule Sunde oppvekstsenter (skule) Trå oppvekstsenter Undarheim skule Uskedalen oppvekstsenter Valen oppvekstsenter (skule) Øyatun ungdomsskule Åkra oppvekstsenter Samlet Basert på bygningsmassens størrelse vil en treffsikkerhetsmargin på +/- 15 % for den kartlagte porteføljen gi et forventet intervall for samlet teknisk oppgraderingsbehov for på ca mill kr. Estimert teknisk oppgraderingsbehov er å oppfatte som totale prosjektkostnader iht. NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt», altså alle kostnader, inklusiv MVA. Kostnadene presentert i tabellen er estimerte prosjektkostnader, inkl. mva. Prisnivå pr mars 2015 er lagt til grunn. Oppgraderingsbehovet omfatter en andel av normale og planlagte vedlikeholdstiltak i den samme perioden, og må følgelig ses i sammenheng med dette. Kostnadene er nærmere kommentert i avsnitt 7 Teknisk oppgraderingsbehov RIFDV-RAP mai 2015 Side 7 av 39

8 Kartlegging av bygningsmassen multimap INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Formål... 9 Omfang Avgrensing Prosess og metode Verktøyet Arbeids- og kartleggingsprinsipper Kartlegging av teknisk tilstand Fastsettelse av samlet tilstandsgrad Estimering av teknisk oppgraderingsbehov Kartlegging av bygningsstrukturelle egenskaper Fastsettelse av tilpasningsdyktighet Fremstilling av forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Kartlagt bygningsmasse Resultater teknisk tilstand Samlet tilstandsgrad Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Bygningsstrukturelle egenskaper Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Brekke skule Bringedalsbygda oppvekstsenter Halsnøy skule Hatlestrand oppvekstsenter Husnes ungdomsskule Malmanger oppvekstsenter Mauranger oppvekstsenter Omvikdalen oppvekstsenter Rosendal ungdomsskule Skarveland skule Sunde oppvekstsenter Trå oppvekstsenter Undarheim skule Uskedalen oppvekstsenter Valen oppvekstsenter Øyatun ungdomsskule Åkra oppvekstsenter Teknisk oppgraderingsbehov Kommentarer til estimert teknisk oppgraderingsbehov Usikkerhet og følsomhet VEDLEGG: Vedlegg 1: Kartlagte data Teknisk tilstand Vedlegg 2: Kartlagte data Bygningsstrukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) RIFDV-RAP mai 2015 Side 8 av 39

9 1 Innledning 1 Innledning På oppdrag for, og i samarbeid med, har Multiconsult gjennomført en overordnet bygningsteknisk kartlegging og vurdering av eksisterende skolebygningsmasse. 1.1 Formål Formålet med kartleggingen har vært å gi et bilde av nåsituasjonen på et overordnet nivå, som underlag for strategiske og taktiske valg og prioriteringer. Innhentede opplysninger og resultater vil imidlertid også ha nytteverdi som styringsinformasjon i det daglige arbeidet med bygg- og eiendomsforvaltningen. Formålet med arbeidet kan kort oppsummeres som: Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand, både ved den enkelte skole og for skolebygningsmassen som en helhet. Benytte opplysninger om teknisk tilstand som underlag for å estimere behovet for teknisk oppgradering av skolebygningene. Fremskaffe et overordnet bilde av skolenes strukturelle egenskaper som underlag og verktøy i videre vurderinger av bygningenes potensial for funksjonelle endringer/ tilpasninger. Bruke sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet til å fremskaffe et bilde av hvor levedyktige de enkelte skolebygningene er. 1.2 Omfang Kartleggingen har omfattet basisdata som areal, bygningstype og alder, i tillegg til registreringer av data for teknisk tilstand og strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet). Følgende elementer er nærmere beskrevet i denne rapporten: Skolebygningsmassens tekniske tilstand og behov for teknisk oppgradering Omhandler bygningsmassens tekniske tilstand i dag og kostnadsestimatet for å heve bygningsmassen opp til et akseptabelt nivå (her definert som tilstandsgrad 1 - TG1). Teknisk oppgraderingsbehov omfatter ikke felles infrastruktur og områdeforhold. Skolebygningsmassens strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Omhandler fysiske muligheter/begrensninger, bestemt gjennom konstruksjonsprinsipper og byggemåter, som et uttrykk for og indikasjon på bygningsmassens generelle tilpasningsdyktighet. Kartlagte forhold vil kunne fungere som verktøy/oppslag i videre mulighetsstudier og vurderinger av konkrete tiltak RIFDV-RAP mai 2015 Side 9 av 39

10 1 Innledning Skolebygningsmassens levedyktighet (sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet) 1.3 Avgrensing Omhandler å se teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet i sammenheng, for lettere å kunne vurdere bygningens potensial for videre bruk, og for å synliggjøre hvor det vil være mest fordelaktig og langsiktig å foreta investeringer. Data for teknisk tilstand er kartlagt for hele den innmeldte skolebygningsmassen til Kvinnherad kommune. Data for strukturelle egenskaper er kartlagt for de bygningene hvor tilpasningsdyktighet har relevans, dvs. at blant annet boliger, garasjer, tekniske sentraler og lager, er unntatt fra vurdering av tilpasningsdyktighet. Det påpekes at kostnadene som er presentert i denne rapporten kun gjelder teknisk oppgraderingsbehov, og at de ikke er å forstå som samlet investerings- og vedlikeholdsbehov. Tallene som er presentert bør derfor ikke brukes direkte i budsjetteringsprosessen. Det samlede investeringsbehovet vil, i tillegg til det tekniske oppgraderingsbehovet, gjelde blant annet hovedombygginger (dvs. at TEK-10 må tilfredsstilles for samtlige komponenter), utvidelser, riving og nybygg. Teknisk oppgraderingsbehov omfatter heller ikke Felles infrastruktur og områdeforhold. Multiconsult vil anbefale at det samlede investeringsbehovet blir identifisert i en utviklingsplan. Multiconsult har ikke hatt som mandat å foreslå prioriteringer av enkelttiltak eller identifisere konkrete behov og/eller muligheter for funksjonelle tilpasninger, omrokkeringer, funksjonelle endringer og liknende RIFDV-RAP mai 2015 Side 10 av 39

11 2 Prosess og metode 2 Prosess og metode I dette avsnittet presenteres prosessen og metodikken som ligger til grunn for kartlegging av sin skolebygningsmasse. 2.1 Verktøyet multimap er et verktøy som er utviklet av Multiconsult, for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv måte. Verktøyet har et detaljeringsnivå som er tilpasset behovet for porteføljestyring og som en skanning av enkeltbygg. Det er lagt til rette for at kompleks informasjon kan presenteres på en måte som kommuniserer lett med beslutningstakere og andre interessenter. Figur 2-1 illustrerer hvilken informasjon som kan kartlegges i multimap, og hvordan analyser av denne informasjonen kan brukes videre til å sikre riktige beslutningsgrunnlag for videre strategier for bygningsmassen. Kartegging av bygningsforhold Teknisk tilstand Strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Funskjonell egnethet Fellesområde og infrastruktur Andre relevante forhold Benytt analyser av karlagt informasjon til å: Utvikle portefølje- og forvaltningsstrategier Etablere langsiktige utviklingsplaner Synliggjøre tekniske verdier, arealkostnader og vedlikeholdsetterslep Vurdere hva som er optimal fremtidig bruk av bygninger Gjøre økonomiske anslag på oppgraderingsbehov og langsiktige investeringer Gi et godt grunnlag for benchmarking og oppfølging av tilstandsutvikling over tid Figur 2-1 Muligheter med multimap. Ved kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Det innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst RIFDV-RAP mai 2015 Side 11 av 39

12 2 Prosess og metode 2.2 Arbeids- og kartleggingsprinsipper Den strategiske eiendomskartleggingen er gjennomført i samarbeid mellom og Multiconsult. Ved bruk av det webbaserte verktøyet multimap, som Multiconsult selv har utviklet, og som også ved tidligere anledninger har benyttet seg av, har det blitt gjennomført en prosess der selv har innhentet opplysninger og angitt tilstandsgrader for teknisk tilstand og strukturelle egenskaper. Multiconsult har bidratt med faglig og teknisk support, mottatt, sammenstilt, behandlet og vurdert de kartlagte forhold. En typisk kartlegging i den web-baserte versjonen av multimap gjennomføres som vist i Figur 2-2. Figur 2-2 Typisk kartlegging i multimap. 2.3 Kartlegging av teknisk tilstand Ved kartlegging av bygningenes tekniske tilstand er prinsippene nedfelt i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Dette innebærer at tilstanden er angitt ved bruk av tilstandsgrader, som et uttrykk for i hvilken tilstand en bygning/bygningsdel befinner seg i, i forhold til et definert referansenivå. I NS 3424 opereres det med 4 tilstandsgrader (TG), fra 0 til 3, som kort kan oppsummeres som: TG 0: Ingen avvik TG 1: Mindre eller moderate avvik TG 2: Vesentlig avvik TG 3: Stort eller alvorlig avvik I kartleggingen er tilstandsgrader registrert for i alt 18 grupperinger av bygningsdeler (omtalt som bygningskomponenter) per etasje. Oppdelingen i bygningskomponenter er basert på Norsk Standard 3451 Bygningsdelstabellen. I Tabell 2-1 er de ulike bygningskomponentene presentert RIFDV-RAP mai 2015 Side 12 av 39

13 2 Prosess og metode Tabell 2-1 Gruppering av bygningsdeler for registrering av teknisk tilstand. Gruppering av bygningsdeler/bygningskomponenter Bygningskropp 1. Grunn, fundamenter og bæresystem 2. Vinduer, ytterdører 3. Utvendig kledning og overflate 4. Yttertak, takrenner, nedløp 5. Innvendig kledning, overflater (gulv, vegg, himling) 6. Fast inventar VVS 7. Vann og sanitær 8. Varme 9. Kjøling 10. Brannslokking 11. Luftbehandling / ventilasjon Elkraft 12. Generelle anlegg/fordeling 13. Lys, el-varme, driftsteknikk Tele og auto 14. Generelle anlegg, svakstrømanlegg Andre 15. Heiser installasjoner 16. Avfall Utendørs 17. Utendørs VAR og el-tekniske anlegg 18. Drenasje, terrengbehandling Referansenivået for de 18 ulike bygningskomponentene er definert av Multiconsult i egne hjelpematriser, som er benyttet av dem som har foretatt registreringen Fastsettelse av samlet tilstandsgrad Tilstandsgradene per bygningskomponent blir internt vektet per bygning, og videre arealvektet mellom bygningene for å synliggjøre vektet tilstandsgrad på et aggregert nivå. Det understrekes at en slik aggregering gjør at interne variasjoner mellom underliggende enkeltbygninger og komponenter ikke kommer til syne. Den vektede tilstandsgraden (TG) avrundes på en slik måte at: Bygninger med samlet TG bedre enn 0,75 er avrundet til tilstandsgrad 0 Bygninger med samlet tilstandsgrad mellom 0,75 og 1,49 er avrundet til TG 1 Bygninger med samlet TG mellom 1,5 og 2,24 er avrundet til TG 2 Bygninger med samlet TG dårligere enn 2,25 er avrundet til TG Estimering av teknisk oppgraderingsbehov Teknisk oppgraderingsbehov er definert som: «den innsats som kreves for å heve den tekniske kvaliteten til et definert ambisjonsnivå». «Teknisk oppgraderingsbehov» tilsvarer kostnadsestimatet for å heve tilstanden på bygningsmassen til et definert ambisjonsnivå. I dette tilfellet er ambisjonsnivået definert å tilsvare tilstandsgrad 1 (TG1) iht. Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt, og at bygningsmassen fremstår med god/tilfredsstillende teknisk tilstand. Bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 eller 3 representerer per definisjon dermed en kostnad for oppgradering. Teknisk oppgraderingsbehov er altså ikke å forstå som kostnad for totalrehabilitering RIFDV-RAP mai 2015 Side 13 av 39

14 2 Prosess og metode Et vanlig ambisjonsnivå for teknisk tilstand i en bygningsportefølje er tilstandsgrad 1, dvs. tilfredsstillende tilstand. Dette ambisjonsnivået er også lagt til grunn i denne sammenheng. Dette innebærer at bygningskomponenter som avviker negativt fra ambisjonsnivået, dvs. er angitt med tilstandsgrad 2 eller 3, representerer en kostnad for oppgradering. Kostnaden vil naturligvis være høyere ved dårligere tilstand, dvs. høyere for tilstandsgrad 3 enn tilstandsgrad 2. Kostnadene for oppgradering beregnes ut fra en vurdering av hva utbedringer normalt vil omfatte og erfaringspriser for dette. Det tekniske oppgraderingsbehovet fremkommer følgelig som: Teknisk oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 og 3. Estimert teknisk oppgraderingsbehov må ikke oppfattes som et akutt behov knyttet til utbedring, men representerer en samlet kostnad for å heve den tekniske tilstanden på bygningsmassen til et gjennomgående tilfredsstillende nivå. Nødvendige tiltak kan således, ved riktig prioritering, forsvarlig gjennomføres over en fornuftig periode, anslagsvis 6 10 år. Det tekniske oppgraderingsbehovet må således ses i sammenheng med det normale årlige/planlagte vedlikeholdet i samme periode. På bakgrunn av dette er det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet fordelt og periodisert i to kategorier, henholdsvis: Det som utgjør det mest akutte behovet, og som må gjennomføres innen 0-5 år (MÅtiltak) Det vil si det som vurderes som et minimum av nødvendig oppgradering og gjennomføring av tiltak. Omfanget består i praksis av komponenter med tilstandsgrad 3. Det som utgjør et mer langsiktig behov for oppgradering, og som må gjennomføres i løpet av 6 10 år (BØR-tiltak) Det vil si kostnader relatert til utskiftning av komponenter med tilnærmet endt levetid og/eller behov for ekstraordinært vedlikehold for å innhente slitasje og/eller mangler. Sammen med det kortsiktige (0 5 år) behovet, vil oppgraderingen bringe bygningsmassen opp til en gjennomgående god og tilfredsstillende tilstand. Omfanget består i praksis av komponenter med tilstandsgrad 2. Estimert teknisk oppgraderingsbehov er å oppfatte som totale prosjektkostnader iht. NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt», altså alle kostnader, inklusiv MVA. Det påpekes at teknisk oppgraderingsbehov ikke må forveksles med forventede kostnader for totalrehabilitering, og at det heller ikke inkluderer behov for ombygginger eller utvidelser. Det samlede investeringsbehovet for bygningsmassen vil derfor være større enn kun det tekniske oppgraderingsbehovet. 2.4 Kartlegging av bygningsstrukturelle egenskaper I forbindelse med strategiske prioriteringer og utarbeidelse av langsiktige utviklingsplaner for bygningsmassen, er det viktig å ta hensyn til i hvilken grad de eksisterende bygningene har egenskaper som bidrar til eller begrenser mulighetene for funksjonelle tilpasninger, slik at eventuell omfordeling av funksjoner kan gjøres i de mest levedyktige/tilpasningsdyktige bygningene. For å kunne gjennomføre ovennevnte vurderinger, foretas det kartlegging av bygningenes strukturelle egenskaper. Med strukturelle egenskaper menes her de forhold som er bestemt av konstruksjonsprinsipp og byggemåte, det vil si de forhold som oppfattes som faste/statiske RIFDV-RAP mai 2015 Side 14 av 39

15 2 Prosess og metode (eksempelvis etasjehøyde, bygningsbredde og lastkapasitet). Disse faste/statiske parameterne danner rammeverket i forhold til hva man kan gjøre av større funksjonelle tilpasninger eller hvilke typer funksjoner som kan innpasses på bakgrunn av sine krav til lokaler. Kartlegging av de faste/statiske parameterne vil først og fremst være et hjelpemiddel for å synliggjøre forskjeller mellom bygningene i forhold til tilpasningsdyktighet, og videre underlag for å ekskludere bygninger med dårlig tilpasningsdyktighet. Det understrekes at det kreves mer detaljerte vurderinger før man kan konkludere endelig om bygningenes egnethet for fremtidig bruk. Ved kartlegging av bygningenes strukturelle egenskaper i denne forbindelse, ses det hovedsakelig på følgende parametere: Installasjonsplass og utstyr Arealdisponering og tilgjengelighet Utvidelsesmuligheter I Tabell 2-2 er de ulike parameterne presentert. Tabell 2-2 Gruppering av parametere for registrering av bygningsstrukturelle egenskaper. Gruppering av parametere for strukturelle egenskaper Installasjonsplass og 1. Netto etasjehøyde utstyr 2. Vertikale sjakter/ installasjonsplass 3. Mulighet for hulltaking i dekker 4. Lastkapasitet, dekke Arealdisponering og tilgjengelighet Utvidelsesmuligheter 5. Arealmengde per etasje 6. Mulighet for fri flate 7. Bredde på kommunikasjonsveier 8. Innervegger 9. Bygningsbredde 10. Heis 11. Tomteforhold 12. Lastkapasitet bæresystem/ fundament Referansenivået for de 12 ulike parameterne er definert av Multiconsult i egne hjelpematriser som er benyttet av dem som har foretatt registreringen. I kartleggingen opereres det med 4 tilstandsgrader (TG), fra 0 til 3, som kort kan oppsummeres som: TG 0: Svært god TG 1: God TG 2: Dårlig TG 3: Svært dårlig RIFDV-RAP mai 2015 Side 15 av 39

16 2 Prosess og metode Fastsettelse av tilpasningsdyktighet Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes de egenskaper bygningen har til å endre planløsning (fleksibilitet), endre bruk til annen funksjon (generalitet) eller mulighet til utvidelse (elastisitet). I denne sammenheng er tilpasningsdyktighet belyst på bakgrunn av kartlegging av de 12 parametere som er presentert i tabell 2-2 over. Tabell 2-3 illustrer hvilke parametere som er tilknyttet hhv. fleksibilitet, generalitet og elastisitet. Tabell 2-3 Bygningsstrukturelle egenskaper tilknyttet parametere for strukturelle egenskaper. Parameter Fleksibilitet Generalitet Elastisitet 1. Netto etasjehøyde X 2. Vertikale sjakter/ installasjonsplass x X 3. Mulighet for hulltaking i dekker x X 4. Lastkapasitet, dekke X 5. Arealmengde per etasje X 6. Mulighet for fri flate x X 7. Bredde på kommunikasjonsveier x X 8. Innervegger x X 9. Bygningsbredde X 10. Heis X 11. Tomteforhold x 12. Lastkapasitet, bæresystem/ fundament x I denne forbindelse, og på dette stadiet, er det vurdert generell tilpasningsdyktighet basert på samtlige 12 parametere. I praksis, når behovene for endring er definert, vil det kunne være enkeltparametere som er av betydelig større betydning enn øvrige. Behovet for tilpasningsdyktighet vil variere mellom ulike bygningstyper og funksjonsområder. Det vil si at dynamiske virksomheter med hyppige innslag av organisatorisk og/eller teknisk utvikling vil ha størst behov for tilpasningsdyktige bygninger. Tilpasningsdyktighet bidrar til at lokalene kan være funksjonelle, også over tid. De økonomiske konsekvensene av ikke-funksjonelle lokaler kan bli betydelige. 2.5 Fremstilling av forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Det er hensiktsmessig å se en bygnings tekniske tilstand og tilpasningsdyktighet i sammenheng for å kunne vurdere bygningens potensial for videre bruk. Bygninger med dårlig tilpasningsdyktighet vil lettere kunne bli uegnet på sikt, dersom behovene til kjernevirksomheten endrer seg. Dersom bygningene har god tilpasningsdyktighet, ligger forholdene til rette for å kunne tilpasse lokalene slik at disse blir funksjonelle. En slik tilpasning bør naturligvis ses i sammenheng med øvrig behov for oppgradering/vedlikehold. Hvor egnet en bygning er for dagens virksomhet, i kombinasjon med tilpasningsdyktighet og teknisk tilstand, gir følgelig grunnlag for å vurdere hvilke bygninger som har størst mulighet til å være gode, funksjonelle bygg på lang sikt. En slik vurdering vil følgelig bidra til å synliggjøre hvor det vil være mest fordelaktig og langsiktig å foreta investeringer RIFDV-RAP mai 2015 Side 16 av 39

17 2 Prosess og metode Figur 2-3 gir en generell karakteristikk av ulike kombinasjoner av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet. Figur 2-3 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet (Multiconsult). En oversikt over sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for Kvinnherad kommune sin skolebygningsmasse er gitt i kapittel RIFDV-RAP mai 2015 Side 17 av 39

18 3 Kartlagt bygningsmasse 3 Kartlagt bygningsmasse I Tabell 3-1 er det gitt informasjon om den kartlagte skolebygningsmassen til. Tabell 3-1 Oversikt over den kartlagte bygningsmassen. Lokasjon Antall bygninger [stk] Totalt bruttoareal [m2] teknisk tilstand Vurdert bruttoareal [m2] tilpasningsdyktighet Brekke skule Bringedalsbygda oppvekstsenter Halsnøy skule Hatlestrand oppvekstsenter (skule) Husnes ungdomsskule Malmanger Oppvekstsenter Mauranger oppvekstsenter Omvikdalen oppvekstsenter (skule) Rosendal ungdomsskule Skarveland skule Sunde oppvekstsenter (skule) Trå oppvekstsenter Undarheim skule Uskedalen oppvekstsenter Valen oppvekstsenter (skule) Øyatun ungdomsskule Åkra oppvekstsenter Samlet I denne sammenheng er det kartlagt totalt 43 bygninger, fordelt på 17 lokasjoner. Blant disse er teknisk tilstand vurdert for et bruttoareal på m2. Det vurderte bruttoarealet for tilpasningsdyktighet utgjør m2. Tabell 3-1 viser at det er variasjon i størrelse på de ulike lokasjonene. Undarheim utpeker seg som den største lokasjonen med m2 bygningsmasse. Brekke skule er minst med 346 m2 bygningsmasse RIFDV-RAP mai 2015 Side 18 av 39

19 4 Resultater teknisk tilstand 4 Resultater teknisk tilstand For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan teknisk tilstand er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt 2.3 Kartlegging av teknisk tilstand. Videre følger en oppsummering av den overordnede tekniske tilstanden til sin skolebygningsmasse. 4.1 Samlet tilstandsgrad I Tabell 4-1 vises den prosentvise arealfordelingen per arealvektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på lokasjoner. Tabell 4-1 Prosentvis arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på lokasjoner. Lokasjon TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Samlet vektet tilstandsgrad Brekke skule 0 % 0 % 100 % 0 % 1,8 Bringedalsbygda oppvekstsenter 0 % 10 % 90 % 0 % 1,7 Halsnøy skule 100 % 0 % 0 % 0 % 0,2 Hatlestrand oppvekstsenter (skule) 0 % 55 % 45 % 0 % 1,3 Husnes ungdomsskule 26 % 74 % 0 % 0 % 0,9 Malmanger Oppvekstsenter 0 % 100 % 0 % 0 % 1,1 Mauranger oppvekstsenter 0 % 0 % 100 % 0 % 1,5 Omvikdalen oppvekstsenter (skule) 0 % 89 % 11 % 0 % 1,4 Rosendal ungdomsskule 84 % 0 % 16 % 0 % 0,3 Skarveland skule 0 % 0 % 100 % 0 % 1,6 Sunde oppvekstsenter (skule) 0 % 90 % 10 % 0 % 1,3 Trå oppvekstsenter 0 % 0 % 100 % 0 % 1,6 Undarheim skule 0 % 55 % 45 % 0 % 1,4 Uskedalen oppvekstsenter 33 % 67 % 0 % 0 % 0,9 Valen oppvekstsenter (skule) 0 % 75 % 25 % 0 % 1,3 Øyatun ungdomsskule 0 % 100 % 0 % 0 % 1,2 Åkra oppvekstsenter 0 % 100 % 0 % 0 % 1,1 Samlet 22 % 53 % 25 % 0 % 1,1 Det fremkommer av Tabell 4-1 at det er store variasjoner blant de kartlagte lokasjonene. Blant lokasjonene, utpeker Bringedalsbygda oppvekstsenter seg som den lokasjonen med dårligst samlet vektet tilstandsgrad på 1,7. Lokasjonen har hele 90 % av komponentene i TG2-området. Undarheim, den største lokasjonen målt i antall kvadratmeter, har en middels samlet vektet tilstandsgrad på 1,4 og har 45 % av komponentene innen TG2-området. Figur 4-1 illustrerer samlet arealfordeling per vektet tilstandsgrad for hele skoleporteføljen til RIFDV-RAP mai 2015 Side 19 av 39

20 4 Resultater teknisk tilstand Figur 4-1 Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet), på kartlagt porteføljenivå. For den kartlagte skolebygningsmassen til er den samlede vektede tilstandsgraden beregnet til 1,1. På porteføljenivå er 75 % av den kartlagte bygningsmassen vurdert til god eller tilfredsstillende (TG 0 og 1). 25 % er imidlertid vurdert med vesentlige avvik (TG 2) og har et oppgraderingsbehov. I Figur 4-2 vises den samme dataen som i Figur 4-1, men med de ulike nyansene innenfor de fire kategoriene av tilstandsgrader. Figur 4-2 Nyansene i samlet arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad. Figur 4-2 viser at hovedvekten av arealet ligger innenfor TG1 og TG2. Det er imidlertid viktig å merke seg at en stor andel av komponentene med avrundet TG1 ligger i «øvre del» av TG1-området og at de således har et oppgraderingsbehov. Dette indikerer dessuten at de er på vei inn i TG2-området RIFDV-RAP mai 2015 Side 20 av 39

21 4 Resultater teknisk tilstand 4.2 Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent I tabell 4-4 er kartlagte tilstandsgrader presentert for skolebygningenes 6 hovedkomponenter iht. oppdelingen på ensifret nivå i NS 3451 Bygningsdelstabellen, per lokasjon. Tabell 4-4 Samlet vektet tilstandsgrad per hovedkomponent per lokasjon. Lokasjon Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utendørs Brekke skule 1,8 1, Bringedalsbygda oppvekstsenter 1,7 1,5 2,7 1,9 1,9-2 Halsnøy skule 0,2 0,2 0, ,5 Hatlestrand oppvekstsenter (skule) 1,3 1,3 1,5 0,9 2-1,4 Husnes ungdomsskule 0,9 0,7 1,3 1,2 1 0,5 1,4 Malmanger Oppvekstsenter 1,1 1,1 1,1 1,1 1-1,2 Mauranger oppvekstsenter 1,5 1,7 1, ,5 Omvikdalen oppvekstsenter (skule) 1,4 1,4 1,2 1,3 1,3-1,5 Rosendal ungdomsskule 0,3 0,2 0,4 0,2 0,3 0 0,2 Skarveland skule 1,6 1,6 2,7 1,3 1-1,5 Sunde oppvekstsenter (skule) 1,3 1,3 1,2 1,3 1,4-1,3 Trå oppvekstsenter 1,6 1,6 2 1,3 2-1,5 Undarheim skule 1,4 1,4 1,8 1,3 1,5 1,1 1,6 Uskedalen oppvekstsenter 0,9 0,8 1,1 0,9 1-1,4 Valen oppvekstsenter (skule) 1,3 1,2 1,4 1,4 1,2-1,4 Øyatun ungdomsskule 1,2 1 1,8 1,3 1,5 0,5 1,5 Åkra oppvekstsenter 1,1 1 1,3 1,3 2-1,5 Samlet 1,1 1,0 1,4 1,0 1,2 0,2 1,3 Resultatene fremstilt i Tabell 4-4 viser at det samlet sett er hovedkomponentene VVS og Utendørs som er dårligst, med vektet tilstandsgrad på henholdsvis 1,4 og 1,3. Det påpekes at tilstanden varierer stort både mellom områdene og innad i samme område, på enkeltbygningsnivå. Bak de gjennomsnittlige vektede tilstandsgradene kan det følgelig ligge både meget gode og svært lite gode bygninger RIFDV-RAP mai 2015 Side 21 av 39

22 4 Resultater teknisk tilstand 4.3 Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Figur 4-3 viser vektet teknisk tilstand i forhold til areal og byggeår for skolebygningsmassen , , ,8 2, ,4 1,3 1,2 0,9 1,5 1, ,5 0 0,0 0,0 Før Etter 2000 Byggeperiode Tilstandsgrad Figur 4-3 Vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode. Figur 4-3 viser at: Bygningene oppført før 1950 og på 50-tallet Den lille bygningsmassen som er oppført før 1950 har en samlet vektet tilstandsgrad på 1,8, mens 50-tallsbygningene har en samlet vektet tilstandsgrad på 1,4. Dette tyder på at deler av disse bygningenes komponenter allerede har nådd sin tekniske levetid og det indikerer et oppgraderingsbehov for denne delen av bygningsmassen. 60-tallsbygningene 60-tallsbygningene er vurdert med en samlet vektet tilstandsgrad på 1,3. Dette tyder på at deler av disse bygningene er vedlikeholdt gjennom tidene, men at behovet for større oppgraderinger igjen har meldt seg. 70- og 80-tallsbygningene Den kartlagte bygningsmassen er oppført med en klar topp på 70-tallet. Ingen skolebygg som er kartlagt her ble bygget på 80- tallet. 70-tallsbygningene har en samlet vektet tilstandsgrad på 1,2. Dette indikerer at denne bygningsmassen er godt vedlikehold, men at det fortsatt er behov for større oppgraderingsarbeider, og at en del komponenter allerede har passert sin tekniske levetid RIFDV-RAP mai 2015 Side 22 av 39

23 4 Resultater teknisk tilstand Bygningene oppført etter 1990 En liten andel av bygningsmassen er oppført etter Det er i all hovedsak bygningsmassen oppført på og etter 90-tallet som utmerker seg med best teknisk tilstand. 90-tallsbygningene har en samlet vektet tilstandsgrad på 0,9, mens bygningsmassen som er oppført etter årtusenskiftet ligger på 0,0. Dette indikerer at disse bygningenes komponenter i all hovedsak enda ikke har nådd sin tekniske levetid. Bygningsmassen fra tidlig 90-tall nærmer seg imidlertid en alder der det typisk melder seg behov for større tiltak. Med bakgrunn i normale tekniske levetider er det vanlig å gjennomføre oppgraderinger, spesielt tekniske anlegg, når bygningene er år gamle RIFDV-RAP mai 2015 Side 23 av 39

24 5 Bygningsstrukturelle egenskaper 5 Bygningsstrukturelle egenskaper For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan bygningsstrukturelle egenskaper er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt 2.4 Kartlegging av bygningsstrukturelle egenskaper. Videre følger en oppsummering av den overordnede tilpasningsdyktigheten til sin skolebygningsmasse. 5.1 Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Det påpekes at en aggregering av opplysninger om tilpasningsdyktighet og presentasjon på porteføljenivå kun gir indikasjoner på den gjennomsnittlige tilpasningsdyktigheten til skolebygningsmassen. Bak dette gjennomsnittet kan det ligge både meget tilpasningsdyktige og svært lite tilpasningsdyktige bygninger, slik at en eventuell samlet middels tilpasningsdyktighet sier lite om egenskapene innenfor en portefølje. Resultatene er følgelig primært interessante på bygningsnivå, og gjerne også i sammenheng med teknisk tilstand, slik de er gitt i kapittel 6. I Tabell 5-1 fremkommer samlet vektet grad av tilpasningsdyktighet (TPD), også inndelt i henholdsvis fleksibilitet, generalitet og elastisitet for de arealer som er kartlagt, fordelt på de ulike lokasjonene. Tabell 5-1 Vektet grad av tilpasningsdyktighet (TPD), fleksibilitet, generalitet og elastisitet, per lokasjon. Lokasjon Vektet grad av TPD Grad av fleksibilitet Grad av generalitet Grad av elastisitet Brekke skule 2,4 2,0 2,5 2,0 Bringedalsbygda oppvekstsenter 1,9 1,2 1,9 1,4 Halsnøy skule 0,9 0,6 1,0 1,2 Hatlestrand oppvekstsenter (skule) 1,2 0,8 1,3 - Husnes ungdomsskule 1,3 0,7 1,4 1,4 Malmanger Oppvekstsenter 1,2 0,6 1,3 1,6 Mauranger oppvekstsenter 1,5 0,7 1,6 2,0 Omvikdalen oppvekstsenter (skule) 2,1 1,8 2,1 1,7 Rosendal ungdomsskule 1,1 0,9 1,0 - Skarveland skule 1,4 1,1 1,3 0,5 Sunde oppvekstsenter (skule) 1,9 1,4 2,0 1,8 Trå oppvekstsenter 2,0 1,1 2,2 2,0 Undarheim skule 1,8 1,4 1,9 1,6 Uskedalen oppvekstsenter 1,4 0,7 1,5 1,6 Valen oppvekstsenter (skule) 1,9 1,4 2,0 2,1 Øyatun ungdomsskule 1,4 1,2 1,5 - Åkra oppvekstsenter 1,6 1,1 1,8 2,0 Samlet 1,5 1,0 1,5 - Generelt kan man si at om tilpasningsdyktighetsindikatorene som vist i Tabell 5-1 er 1,3 eller høyere, så vil den underliggende bygningsmassen bestå av et stort omfang av bygninger og enkeltkomponenter som vurderes som begrensende med tanke på endringer og potensial for ulik bruk. Oversikten i tabellen over indikerer et omfang av rigid skolebygningsmasse hos Kvinnherad kommune, som det kan være vanskelig og kostnadskrevende å gjøre endringer i RIFDV-RAP mai 2015 Side 24 av 39

25 5 Bygningsstrukturelle egenskaper Figur 5-1 illustrerer sammenhengen mellom vektet grad av tilpasningsdyktighet og byggeperiode, for den kartlagt skolebygningsmassen. Figur 5-1 Sammenheng mellom vektet tilpasningsdyktighet og alder for skolebygningsmassen. Kartleggingen av bygningsstrukturelle egenskaper viser at det er store forskjeller mellom skolebygninger som er oppført på ulike tidspunkt. De ulike byggeperiodenes byggeskikk har hatt stor innvirkning på i hvilken grad skolebygningene er egnet for endringer og funksjonelle tilpasninger. Ikke unaturlig viser kartleggingen at skolebygninger som er bygget etter 2000 har generelt bedre tilpasningsdyktighet enn de eldre skolebygningene. Dette henger både sammen med byggeskikk og økt fokus på å tilrettelegge for fremtidige endringer, samt at skolebygningene inneholder flere egenskaper som vurderes som gode ut fra dagens tenkning om bygningsmessige behov i skoler RIFDV-RAP mai 2015 Side 25 av 39

26 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Resultater pr lokasjon Videre følger en oppsummering av den overordnede levedyktigheten til sin skolebygningsmasse. For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan skolebygningsmassens levedyktighet er (forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet) er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt 2.5 Fremstilling av forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet. 6.1 Brekke skule Figur 6-1 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningen på Brekke skule. Den er vurdert som lite levedyktig, og med behov for teknisk oppgradering. Figur 6-1 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene I avsnitt 2.5 Fremstilling av forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet, er det gitt en innføring i hvordan man tolker denne modellen. Generelt kan man si at bygningen som ligger øverst i høyre hjørne fremstår med begrenset levedyktighet. For denne bygningen vil det trolig være vanskelig å gjøre ombygginger, og evt. tekniske oppgraderinger kan derfor bli kostbare. Eventuelle bygninger som havner i nederst i høyre hjørne fremstår med begrenset levedyktighet, da de er lite tilpasningsdyktige. Hvis disse bygningene huser virksomheter som er forventet å få store behovsendringer i fremtiden, bør vedlikeholdsinnsatsen som evt. legges ned her vurderes i lys av tidshorisonten til virksomheten. Bygningene som eventuelt havner i modellens venstre del fremstår som mer tilpasningsdyktige, og evt. teknisk oppgradering eller vedlikeholdsinnsats bør her ses i sammenheng med evt. ombyggingsbehov som virksomheten har RIFDV-RAP mai 2015 Side 26 av 39

27 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 6.2 Bringedalsbygda oppvekstsenter Figur 6-2 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Bringedalsbygda oppvekstsenter. Figur 6-2 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.3 Halsnøy skule Figur 6-3 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Halsnøy skule. Resultatene tyder på at bygningene er svært levedyktige med både god tilpasningsdyktighet og tilstandsgrad. Figur 6-3 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene RIFDV-RAP mai 2015 Side 27 av 39

28 Vektet teknisk tilstand Kartlegging av skoler multimap 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 6.4 Hatlestrand oppvekstsenter Figur 6-4 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Hatlestrand oppvekstsenter. Resultatene tyder på at fløy C og E er svært levedyktige med både god tilpasningsdyktighet og tilstandsgrad. Fløy A er tilpasningsdyktig, men har en dårlig teknisk tilstandsgrad. Dette er en bygning man typisk bør satse på med tanke på oppgradering. Fløy B har noe dårligere tilpasningsdyktighet, men bør fortsatt vurderes nærmere i forhold til fremtidig bruk. Fløy D utpeker seg med dårligst tilpasningsdyktighet, noe som tyder på at endringer kan være vanskeligere her enn i de øvrige bygningene. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Fløy A Fløy C Fløy B Fløy E Fløy D Figur 6-4 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.5 Husnes ungdomsskule Figur 6-5 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Husnes ungdomsskule. Resultatene tyder på at bygningene er levedyktige med både god tilpasningsdyktighet og tilstandsgrad RIFDV-RAP mai 2015 Side 28 av 39

29 Vektet teknisk tilstand Vektet teknisk tilstand Kartlegging av skoler multimap 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Fløy A Fløy C Fløy B Figur 6-5 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.6 Malmanger oppvekstsenter Figur 6-6 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Malmanger oppvekstsenter. Resultatene tyder på at bygningene er levedyktige med både god tilpasningsdyktighet og tilstandsgrad. Fløy D utpeker seg som den bygningen som er minst tilpasningsdyktig blant bygningene på lokasjonen. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Fløy A Fløy C Fløy B Fløy D Figur 6-6 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene RIFDV-RAP mai 2015 Side 29 av 39

30 Vektet teknisk tilstand Kartlegging av skoler multimap 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 6.7 Mauranger oppvekstsenter Figur 6-7 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Mauranger oppvekstsenter. Resultatene tyder på at bygget er relativt godt med tanke på både tilpasningsdyktighet og tilstandsgrad. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet 2220 Oppvekstsenter Figur 6-7 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.8 Omvikdalen oppvekstsenter Figur 6-8 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Omvikdalen oppvekstsenter. Tilpasningsdyktigheten på bygningene er vurdert som dårlig, og dermed kan det være fare for dårlig levedyktighet. Fløy A er dårligst med en tilpasningsdyktighet på 2,9. Dette tyder på at det vil være vanskelig å tilpasse bygningen til ny bruk eller nye krav RIFDV-RAP mai 2015 Side 30 av 39

31 Vektet teknisk tilstand Vektet teknisk tilstand Kartlegging av skoler multimap 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Fløy A Fløy C Fløy B Figur 6-8 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.9 Rosendal ungdomsskule Figur 6-9 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Rosendal ungdomsskule. Fløy B er dårligst med en tilpasningsdyktighet på 1,9. Dette tyder på at det vil være vanskelig å tilpasse bygningen til ny bruk eller nye krav. Fløy A har derimot en god tilpasningsdyktighet. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Fløy A Fløy B Figur 6-9 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene RIFDV-RAP mai 2015 Side 31 av 39

32 Vektet teknisk tilstand Vektet teknisk tilstand Kartlegging av skoler multimap 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 6.10 Skarveland skule Figur 6-10 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningen på Skarveland skule. Den er vurdert som levedyktig, men med behov for teknisk oppgradering. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Figur 6-10 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.11 Sunde oppvekstsenter 2220 Skule Figur 6-11 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Sunde oppvekstsenter. Tilpasningsdyktigheten på bygningene er vurdert som dårlig, og dermed kan det være fare for dårlig levedyktighet. Fløy A er dårligst med en tilpasningsdyktighet på 2,1. Dette tyder på at det vil være vanskelig å tilpasse bygningen til ny bruk eller nye krav. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Fløy A Fløy C Fløy B Figur 6-11 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene RIFDV-RAP mai 2015 Side 32 av 39

33 Vektet teknisk tilstand Kartlegging av skoler multimap 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 6.12 Trå oppvekstsenter Figur 6-12 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningen på Trå oppvekstsenter. Den er vurdert som lite levedyktig, og med behov for teknisk oppgradering. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Figur 6-12 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.13 Undarheim skule 2220 Oppvekstsenter Figur 6-13 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Undarheim skule. Tilpasningsdyktigheten på bygningene er vurdert som dårlig, og dermed kan det være fare for dårlig levedyktighet. Fløy D er dårligst med en tilpasningsdyktighet på 2. Dette tyder på at det vil være vanskelig å tilpasse bygningen til ny bruk eller nye krav RIFDV-RAP mai 2015 Side 33 av 39

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse 1.1 Verktøyet multimap multimap er et verktøy som er utviklet av Multiconsult, for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv

Detaljer

Kartlegging av eid bygningsmasse

Kartlegging av eid bygningsmasse RAPPORT Kartlegging av eid bygningsmasse Teknisk tilstand og teknisk oppgraderingsbehov, tilpasningsdyktighet og felles infrastruktur og områdeforhold OPPDRAGSGIVER EMNE multimap-kartlegging DATO / REVISJON:

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen

Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet, både ved de enkelte lokasjonene og for helseforetaket som helhet.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 SAK NR 026-2008 NR 3 ORIENTERINGSSAK: OMSTILLINGSPROGRAMMET. INNSATSOMRÅDE 3.1: TILSTANDSVURDERING AV BYGNINGSMASSEN I

Detaljer

Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012

Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012 Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012 Møte i Byggruppen for utviklingsplan 2030 16. januar 2012 Teknisk sjef Øystein Tharaldsen Hva er Multimap? Web-basert verktøy og systematikk for å

Detaljer

Teknisk tilstand ved Møre og Romsdal

Teknisk tilstand ved Møre og Romsdal RAPPORT Teknisk tilstand ved Møre og Romsdal Teknisk tilstand 2016 Videregående skoler i Møre og Romsdal OPPDRAGSGIVER EMNE Kartlegging av teknisk tilstand DATO / REVISJON: 16. februar 2017/ 00 DOKUMENTKODE:

Detaljer

Igangsetting av idéfase for Nye Hammerfest sykehus

Igangsetting av idéfase for Nye Hammerfest sykehus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1971 Anne Grethe Olsen Hammerfest, 19.10.2015 Saksnummer 87/2015 Saksansvarlig: Utviklingssjef Anne Grethe Olsen Møtedato: 28. oktober

Detaljer

Kartlegging av Solneset skole - Paviljongen, Tromsø kommune

Kartlegging av Solneset skole - Paviljongen, Tromsø kommune RAPPORT Kartlegging av Solneset skole - Paviljongen, Tromsø kommune Teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet OPPDRAGSGIVER Tromsø kommune EMNE Tilstandsvurdering ved hjelp av multimapkartlegging DATO /

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater 1 MultiMap Innholdsfortegnelse Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer Eksempler på resultater 2 Hva er MultiMap? Formål, de ulike modulene, litt historikk og oversikt over kartlagte

Detaljer

Oppdatert kartlegging av bygningsmassen

Oppdatert kartlegging av bygningsmassen RAPPORT Oppdatert kartlegging av bygningsmassen Teknisk tilstand OPPDRAGSGIVER EMNE Kartlegging av teknisk tilstand DATO / REVISJON: 25.april 2017/ 01 DOKUMENTKODE: 130293-TVF-RAP-001 Denne rapporten er

Detaljer

Bygningsmessig kartlegging

Bygningsmessig kartlegging R a p p o r t Oppdrag: Helse Fonna HF bmoppdragsnavn1 bmemne1 Emne: bminit1 Rapport: 29. april 2011 Oppdragsgiver: Nåsituasjonsanalyse Helse Fonna HF Dato: 1. November 2011 Oppdrag / Rapportnr. 1 2 1 8

Detaljer

Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS

Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS Hvorfor er godt vedlikehold viktig? Bedre tjenester og bedre arbeidsmiljø Langsiktig bedre økonomi for kommunene Bedre omdømme for

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Bygningsstatus og videre planer for bygningsmassen ved ST Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 91-2014 Eiendomssjef Einar Ramsli/ Økonomidirektør

Detaljer

Rapport- LCC kalkyle Dato 01.07.2013 Adresse 0 Foretak 0 Kontaktinfo 0 Beregning utført av Prosjektnavn Scenario 1

Rapport- LCC kalkyle Dato 01.07.2013 Adresse 0 Foretak 0 Kontaktinfo 0 Beregning utført av Prosjektnavn Scenario 1 Rapport- LCC kalkyle Dato 1.7.213 Adresse Foretak Kontaktinfo Beregning utført av ah Prosjektnavn Scenario 1 Bygningstype Barneskole/ungdomsskole Bruttoareal [m2 BTA] 1584 Prosjektkostnad [kr] 2372 Kommentarer

Detaljer

N o t a t 1 M U L T I C O N S U L T. Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011. Emne: Resultater og innspill til utviklingsplan Oppdr.nr.

N o t a t 1 M U L T I C O N S U L T. Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011. Emne: Resultater og innspill til utviklingsplan Oppdr.nr. N o t a t 1 Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011 Emne: Oppdr.nr.: 120461 Til: Hospitalitet Svein Petter Raknes Kopi: Utarbeidet av: Anette Kampesæter Kontrollert av: Godkjent av: Sign.: Sign.:

Detaljer

Tilstandsbasert vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging

Tilstandsbasert vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging Tilstandsbasert vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging Anne Kathrine Larssen Rådgiver Eiendomsledelse og FM Tema i dag Hvorfor Helseforetakenes oppgraderingsbehov Konsekvenser Hva Begreper og definisjoner

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 10.05.16 Sak nr: 022/2016 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Henry Dallager Vedlikeholdsbehov for bygg- og tekniske anlegg de neste 10 år Hensikten med saken: Orientere

Detaljer

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Manger kirke OPPDRAGSGIVER Radøy sokneråd EMNE DATO / REVISJON: 18. desember 2014 / 0 DOKUMENTKODE: 615689-RIB-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak.

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak. Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak FSTL 2010 16 Juni av Elin S. Berggren Organisasjon Regjering HSØ RHF OUS

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket.

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. Utarbeidet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Juni 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon FoU Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov Hovedsammendrag KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Alternativanalyse og tilstandsvurdering Nordland Fylkeskommune

Alternativanalyse og tilstandsvurdering Nordland Fylkeskommune Oslo, 30.05.2017. Vedlegg 9 Kalkylenotat Kalkyler Kalkylen for basiskostnader, konto 1-6, er basert på ovenfra og ned vurderinger med basis i dels gjennomførte og dels planlagte referanseprosjekter (erfaringstall

Detaljer

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Adm. levekår/osk/helsesenter INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad...

Detaljer

Scenarioutredning barneskolestruktur for nåværende Husnes ungdomskolekrets. Utarbeidet på oppdrag for Kvinnherad kommune

Scenarioutredning barneskolestruktur for nåværende Husnes ungdomskolekrets. Utarbeidet på oppdrag for Kvinnherad kommune Scenarioutredning barneskolestruktur for nåværende Husnes ungdomskolekrets Utarbeidet på oppdrag for Kvinnherad kommune FORORD Denne rapporten er utarbeidet av Analyse & Strategi og Multiconsult på oppdrag

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2013/2327-1 Magne Øyre Saksgang Saksnr Utval Møtedato Formannskapet Ny skulestruktur - utgreiing Innstilling frå rådmannen: Saksutgreiing: Historikk Kommunestyret gjorde

Detaljer

Hegrenesveien 2 - måling av støy fra treningssenter

Hegrenesveien 2 - måling av støy fra treningssenter RAPPORT Hegrenesveien 2 - måling av støy fra treningssenter OPPDRAGSGIVER Nyhavn Eiendom AS EMNE DATO / REVISJON: 13. mai 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615909-RIA-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult

Detaljer

Kartlegging og vurdering av skolebygg. 1 04.03.08 21 akl anek anl akl Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Kartlegging og vurdering av skolebygg. 1 04.03.08 21 akl anek anl akl Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Stokke kommune Rapport: Oppdragsgiver: Stokke kommune Dato: 4. mars 2008 Oppdrag / Rapportnr. 117796 / Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Anne Kathrine Larssen, Anette Kampesæter

Detaljer

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Administrasjonsbygg INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad...

Detaljer

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT 1 NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Langtidsplanen for vedlikehold, rehabilitering og utvikling av NTNUs bygninger

Detaljer

NORSK STANDARD NS 3424:2012

NORSK STANDARD NS 3424:2012 NORSK STANDARD NS 3424:2012 Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring 1. Omfang Angir krav til hvordan en tilstandsanalyse skal gjennomføres, og hvordan tilstand skal beskrives, vurderes og

Detaljer

Tilstandskartlegging - MultiMap. Kartlegging av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Hordaland Fylkeskommune

Tilstandskartlegging - MultiMap. Kartlegging av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Hordaland Fylkeskommune R a p p o r t Oppdrag: Emne: Oppdragsgiver: Tilstandskartlegging - MultiMap Kartlegging av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Dato: 30. mars 2012 Oppdrag / Rapportnr. 1 2 3 0 0 6 / 1 Tilgjengelighet

Detaljer

Vedlikeholdsetterslepet i vegsektoren

Vedlikeholdsetterslepet i vegsektoren Vedlikeholdsetterslepet i vegsektoren Rapport for Tromsø kommune Gjennom deltagelse i prosjektet Vedlikehold i vegsektoren, som er gjennomført i regi av KS - Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon,

Detaljer

Hordaland fylkeskommune Postboks 7900, 5020 BERGEN Agnes Mowinckels gate 5, 5020 BERGEN

Hordaland fylkeskommune  Postboks 7900, 5020 BERGEN Agnes Mowinckels gate 5, 5020 BERGEN 1 Fr 06.01.2017 1 Sø 08.01.2017 2 Ma 09.01.2017 10:30 12:00 Førde skule Sveio Førde skule 4-5 16 16 Tidspunkta er retningsgjevande 2 Ma 09.01.2017 12:30 14:00 Førde skule Sveio Førde skule 6-7 21 21 2

Detaljer

Tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse.

Tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse. Tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse. Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn for arbeidet... 2 3. Forventninger og målsetting for arbeidet... 3 4. Metode... 4 5. Tidligere gjennomførte registreringer...

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Kommunal og fylkeskommunal sektor OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001

Detaljer

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE 1.Innledning Bømlo kommunens bygningsmasse utgjør store verdier, og kommunen er gjennom kommuneloven pålagt å utnytte disse verdiene

Detaljer

TILSTANDSANALYSE NAMDALSTUN Vikna kommune

TILSTANDSANALYSE NAMDALSTUN Vikna kommune TILSTANDSANALYSE NAMDALSTUN Vikna kommune RAPPORT 03.11.2015 SAMMENDRAG Bygget er i dårlig stand og har behov for betydelige vedlikehold og oppgradering. Taket på bygget er så dårlig at det er lekkasjer

Detaljer

Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold

Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold Formannskapet 08.03.2016 Eiendomsdirektør Kristine Hjellup Horne Enhetssjef Eiendomsforvaltning Bjørn Fredrik Kristiansen Bakgrunn Eiendomsstrategi

Detaljer

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG NORDRE FINSTAD I SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 MANDAT: Prosject AS er av styret i Nordre Finstad I

Detaljer

Vedlegg til styresak Investeringsbudsjett utdrag fra styresak ØLP , kap.3 side

Vedlegg til styresak Investeringsbudsjett utdrag fra styresak ØLP , kap.3 side Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 Vedlegg til styresak 013-2014 Investeringsbudsjett 2014 - utdrag fra styresak 042-2013 ØLP 2014-2017, kap.3 side 16-19. Investeringer Overordnet vurdering De store

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HADSEL SYKEHJEM Kostnads- og nyttevurdering med levetidskostnader.

TILSTANDSANALYSE HADSEL SYKEHJEM Kostnads- og nyttevurdering med levetidskostnader. TILSTANDSANALYSE HADSEL SYKEHJEM Kostnads- og nyttevurdering med levetidskostnader. Hadsel kommune Innhold 1 Anbefalte tiltak, beskrivelse og kostnadsberegning... 2 1.1 Generelt... 2 1.2 Arealer... 2 1.3

Detaljer

Værøy skole - Mulighetsstudie. WSP Norge, Tromsø og Bergen

Værøy skole - Mulighetsstudie. WSP Norge, Tromsø og Bergen Værøy skole - Mulighetsstudie WSP Norge, Tromsø og Bergen 22.05.2017 Bakgrunn Bakgrunn for Mulighetsstudiet er at Værøy skole som har ca. 90 elever for skoleåret 2016 2017 mangler arealer for viktige spesialfunksjoner.

Detaljer

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget UNDERLAG FOR PRISESTIMAT STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget Riving og avfallshåndtering 300.000 Ny ventilasjon Nye vinduer (59 stk. a kr 8000,00 kr )

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/ Gausdal kommune oversikt registrerte tilstandsgrader.

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/ Gausdal kommune oversikt registrerte tilstandsgrader. Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/1406-1 Saksbehandler: Bjørn Helge Johansen VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG OG EIENDOMMER Vedlegg: Forslag til vedlikeholdsplan 2014-2017.

Detaljer

Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka

Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka RAPPORT Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka OPPDRAGSGIVER Prosjektil AS EMNE DATO / REVISJON: 24. april 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 216962-RIA-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Oppgradering. Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås

Oppgradering. Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås Oppgradering Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås 1 Oppgradering hva er det? Noen vanlige uttrykk Rehabilitering sette i stand uten å endre Restaurering tilbakeføre til en bestemt tidsepoke. Ikke

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 10. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Prosjektdirektør Vedlegg: Ingen SAK 7/2010 KARTLEGGING AV BYGNINGSMASSEN VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Sandnes brannstasjon OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune EMNE Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved DATO / REVISJON: 27.august 2014 DOKUMENTKODE: 217213-RIVA-RAP- 001_Overvannshåndtering

Detaljer

LCC-beregning for Bokollektiv Ytre Enebakk Metodikk og inndata

LCC-beregning for Bokollektiv Ytre Enebakk Metodikk og inndata Dato: 23. nov 2015 LCC-beregning for Ytre Enebakk Metodikk og inndata Livssykluskostnader er summen av kapitalkostnader og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling i brukstiden og

Detaljer

Kartlegging av Sandnes Barneskole i Sandnessjøen, Øysteins Gate

Kartlegging av Sandnes Barneskole i Sandnessjøen, Øysteins Gate RAPPORT Kartlegging av Sandnes Barneskole i Sandnessjøen, Øysteins Gate Teknisk tilstand og teknisk oppgraderingsbehov, tilpasningsdyktighet. OPPDRAGSGIVER Alstahaug kommune EMNE Tilstandsvurdering ved

Detaljer

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Eiganes skole Inneklimavurderinger DOKUMENTKODE 217661 RIBfy NOT 002 EMNE Fukt og muggsoppkartlegging TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Stavanger Eiendom OPPDRAGSLEDER Svein Kyllingstad

Detaljer

Beregning av støy fra massehåndtering

Beregning av støy fra massehåndtering RAPPORT Beregning av støy fra massehåndtering OPPDRAGSGIVER Bergneset Pukk & Grus AS EMNE DATO / REVISJON: 6. mars 2014 / 01 DOKUMENTKODE: 217401-RIA-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult

Detaljer

Hordaland fylkeskommune Postboks 7900, 5020 BERGEN Agnes Mowinckels gate 5, 5020 BERGEN

Hordaland fylkeskommune  Postboks 7900, 5020 BERGEN Agnes Mowinckels gate 5, 5020 BERGEN 7 Sø 21.02.2016 8 Ma 22.02.2016 09:15 09:50 Sunde skule Kvinnherad Sunde skule 3-4 41 41 Tidspunkta er rettningsgjevande då vi ikkje har alle 8 Ma 22.02.2016 10:30 11:05 Sunde skule Kvinnherad Sunde skule

Detaljer

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering Prosjekt: PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB Tittel: Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering Dokumentnummer: PGCAas-RIB-RAP-103 Til: Statsbygg Sammendrag: Det skal bygges ny barnehage

Detaljer

Vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier

Vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier Vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier KS FoU-Prosjekt nr. 154018 Om prosjektet Multiconsult og Analyse & Strategi har på oppdrag fra KS kartlagt tilstanden på det kommunale veinettet - Oppdatering

Detaljer

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 29. Mai 2013 NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 2012-VERSJONEN - HVA ER NYTT? MERETE H. MURVOLD, STANDARD NORGE Hva får du høre om? 1. STANDARDER FOR TILSTANDSANALYSER 2. NS 3424 BAKGRUNN OG SYSTEMATIKK

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 12.04.2016 15/153354 16/52286 Saksbehandler: Liv Birgit Hansteen Saksansvarlig: Kristine Hjellup Horne Behandlingsutvalg Møtedato

Detaljer

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3)

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) TROMØY Sandnes skole Roligheten skole 4847 Arendal Org.nr.992 162 295 Innholdsfortegnelse OVERSIKT DAGENS SKOLEBYGG.... 3 GENERELT.... 4 ALT.1. STRUKTUR

Detaljer

Overordnet utviklingsplan

Overordnet utviklingsplan RAPPORT Overordnet utviklingsplan OPPDRAGSGIVER Møre og Romsdal fylkeskommune EMNE Utarbeidelse av utviklingsplan for Møre og Romsdal fylkeskommune DATO / REVISJON: Februar 2016 / 00 Denne rapporten er

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Formål og hovedmål Bystyret har vedtatt følgende formål og hovedmål for Boligbygg: Foretaket

Detaljer

Detaljregulering Sagodden småbåthavn

Detaljregulering Sagodden småbåthavn RAPPORT Detaljregulering Sagodden småbåthavn OPPDRAGSGIVER Sagodden SA EMNE Gjennomgang av innspill til 1.g behandling DATO / REVISJON: 6. mars 2015 / 02 DOKUMENTKODE: Rapport Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser RAPPORT E6 Hvam-Gardermoen N. OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen EMNE Foreløpig rapport - Sammenstilling av grunnundersøkelser E6 Skedsmovollen - Grankrysset DATO

Detaljer

STATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag

STATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag Dato: 2016-06-15 00:23 STATUSRAPPORT 408 Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den detaljerte

Detaljer

Turnéplan: FOLK til ROCK H16 Kontaktperson DKS: Hanne Brit Iversen Kontaktperson utøver: Øystein Fosshagen

Turnéplan: FOLK til ROCK H16 Kontaktperson DKS: Hanne Brit Iversen Kontaktperson utøver: Øystein Fosshagen Høsten 2016 Mandag 14.11 Bergen - Gjermundshamn, 81 km - 1t,25 Ferge til Årsnes: 25 Årsnes -, 5 km 10 fjordhotell 46 Ti 15.11.2016 09:15 09:55 Malmanger skule Kvinnherad Malmanger skule 1-7 56 Mauranger

Detaljer

Rapport fra PricewaterhouseCoopers til Stokke kommune: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité.

Rapport fra PricewaterhouseCoopers til Stokke kommune: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Rapport fra PricewaterhouseCoopers til Stokke kommune: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Illustrasjonsfoto fra Stokke ungdomsskole. Foto: PwC Stokke / Tønsberg,

Detaljer

Revisjon 6 1.2.2012. Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus 2025. Beregning av investeringsbehov i ulike scenarier

Revisjon 6 1.2.2012. Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus 2025. Beregning av investeringsbehov i ulike scenarier Revisjon 6 1.2.2012 Sykehuset Innlandet HF Strategisk fokus 2025 i ulike scenarier Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 0 Utarbeidet etter møte m T. Strøm 3.11.11 1 Bearbeidet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/6 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 20.11.2008 N-99.1 08/24606 08/95196 Saksbehandler: Inger-Marie Nygård Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Eierstyring og eiendom

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM TILSTANDSRAPPORT VÅTROM Matrikkel: Gnr 14: Bnr 1434 Kommune: 1103 STAVANGER KOMMUNE Betegnelse: Leilighet Adresse: Traktbegerveien 6, 4032 STAVANGER Dato befaring: 27.07.2017 Utskriftsdato: 01.08.2017

Detaljer

Hordaland fylkeskommune Postboks 7900, 5020 BERGEN Agnes Mowinckels gate 5, 5020 BERGEN

Hordaland fylkeskommune  Postboks 7900, 5020 BERGEN Agnes Mowinckels gate 5, 5020 BERGEN 4 Sø 29.01.2017 5 Ma 30.01.2017 09:30 10:15 Nore Fusa oppvekstsenter Fusa Nore Fusa oppvekstsenter 1-4 30 30 Framsyninga varar ein skuletime. 5 Ma 30.01.2017 11:45 12:30 Fusa Oppvekstsenter avd. skule

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Heggtoppen 5, Lier DOKUMENTKODE 126686-RIA-NOT-001. EMNE Støyberegninger iht. reguleringsplanskisse TILGJENGELIGHET Åpen

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Heggtoppen 5, Lier DOKUMENTKODE 126686-RIA-NOT-001. EMNE Støyberegninger iht. reguleringsplanskisse TILGJENGELIGHET Åpen NOTAT OPPDRAG Heggtoppen 5, Lier DOKUMENTKODE 16686-RIA-NOT-001 EMNE Støyberegninger iht. reguleringsplanskisse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Arkitekt Bengt G. Michalsen AS OPPDRAGSLEDER Vidar Støen

Detaljer

RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01

RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01 RAPPORT Granmo gård OPPDRAGSGIVER Stig O. Bakken EMNE DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde.

Detaljer

NORDRE KONGSVEI, OMSORGSBOLIGER FREDRIKSTAD KOMMUNE

NORDRE KONGSVEI, OMSORGSBOLIGER FREDRIKSTAD KOMMUNE RAPPORT NORDRE KONGSVEI, OMSORGSBOLIGER FREDRIKSTAD KOMMUNE OPPDRAGSGIVER Fredrikstad kommune EMNE DATO / REVISJON: 3. november 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 512294-RIG-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

UTSKIFTING OG UTVIKLINGS PROSESSEN

UTSKIFTING OG UTVIKLINGS PROSESSEN UTSKIFTING OG UTVIKLINGS PROSESSEN ARBEIDSPROSESS OG ORGANISERING 3 JUNI 2013 HÅKON KVÅLE GISSINGER SENIORRÅDGIVER, RAMBØLL SEKSJON FM UTSKIFTING OG UTVIKLINGSPROSESSEN Vi har fått status for mange som

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Rapport_. Rosendal Turisthotell KPR av brannprosjektering. Hotell Rosendal AS. Uavhengig kontroll av Brannsikkerhet kontrollrapport OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport_. Rosendal Turisthotell KPR av brannprosjektering. Hotell Rosendal AS. Uavhengig kontroll av Brannsikkerhet kontrollrapport OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport_ Rosendal Turisthotell KPR av brannprosjektering OPPDRAGSGIVER Hotell Rosendal AS EMNE Uavhengig kontroll av Brannsikkerhet kontrollrapport DATO: 4. APRIL 2014 DOKUMENTKODE: 217221-RIBr-RAP-001

Detaljer

Oppgradering av eksisterende bygg metode og verktøy

Oppgradering av eksisterende bygg metode og verktøy Oppgradering av eksisterende bygg metode og verktøy Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innlegg ved kursdagene NTNU januar 2011 Professor II / FoU-leder Svein Bjørberg 1 Stikkord fra programmet Optimal

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Forutsetninger SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Forutsetninger SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Beregning varmegjenvinning DOKUMENTKODE 130854-RIEn-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER GEHØR Strategi og Rådgivning AS OPPDRAGSLEDER Trond Ivar Bøhn KONTAKTPERSON Gunnar Grini

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 28.04.2009 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 28.04.2009 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rakkestad Kommune Postboks 264 1891 RAKKESTAD RAKKESTAD KOMMUNE, ADMINISTRASJONEN V/RÅDMANNEN

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader US-SAK NR: 144/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD, TROND LANGSETH ARKIVSAK NR: 12/2062 Kvantitative

Detaljer

Gjennomføring av drift og vedlikehold hva skal til for å få fornøyde kunder? Sole Christian Moan og Bjørn Fredrik Kristiansen

Gjennomføring av drift og vedlikehold hva skal til for å få fornøyde kunder? Sole Christian Moan og Bjørn Fredrik Kristiansen Gjennomføring av drift og vedlikehold hva skal til for å få fornøyde kunder? Sole Christian Moan og Bjørn Fredrik Kristiansen Innhold Kort om ISS Hvem er kunden? Hva forventer kunden? Hva gjør vi? Kundetilfredshetsmåling

Detaljer

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland NOTAT OPPDRAG E134 Ørvella bru DOKUMENTKODE 313152-RIA-NOT-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen ANSVARLIG ENHET 2041 Sør Kristiansand Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad...

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad... ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad... 4 2 DRIFT-

Detaljer

Fjerdingby Sentrum RAPPORT. Rælingen kommune. Grunnundersøkelser - Geoteknisk datarapport G-RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Fjerdingby Sentrum RAPPORT. Rælingen kommune. Grunnundersøkelser - Geoteknisk datarapport G-RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Fjerdingby Sentrum OPPDRAGSGIVER Rælingen kommune EMNE Grunnundersøkelser - Geoteknisk datarapport DATO / REVISJON: 27. april 2016 / 0 DOKUMENTKODE: 128744-G-RIG-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Sykehusbygg: Teknologi og medisinske innovasjoner utfordrer planleggerne Strategisk eiendomsledelse med hovedvekt på offentlig sektor

Sykehusbygg: Teknologi og medisinske innovasjoner utfordrer planleggerne Strategisk eiendomsledelse med hovedvekt på offentlig sektor Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Sykehusbygg: Teknologi og medisinske innovasjoner

Detaljer

Planlagt boligfelt ved Kleppelundvegen

Planlagt boligfelt ved Kleppelundvegen RAPPORT Planlagt boligfelt ved Kleppelundvegen OPPDRAGSGIVER GK Boligutvikling AS v/prosjektil AS EMNE DATO / REVISJON: 28. april 2015 / 01 DOKUMENTKODE: 217676-RIA-RAP-001-rev01 Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum Sammendrag: Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum TØI rapport 1182/2011 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen og Michael W J Sørensen Oslo 2011 72 sider Denne studien har

Detaljer

Strategisk styring av eiendomsporteføljen

Strategisk styring av eiendomsporteføljen Strategisk styring av eiendomsporteføljen IK-BYGG konferanse 2013 Tidligere eiendomssjef 1 Tore Justad Foredraget baseres bl.a. på erfaringer fra stilling som eiendomssjef i: Drammen Eiendom KF: 1997-2007

Detaljer

NTNU O-sak 28/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T

NTNU O-sak 28/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T NTNU O-sak 28/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.11.2014 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Vedlikehold og vedlikeholdsetterslep

Detaljer

VEDLIKEHOLDSSTRATEGI FOR KOMMUNENS BYGNINGSMASSE OG AKTUELLE UTEOMRÅDER

VEDLIKEHOLDSSTRATEGI FOR KOMMUNENS BYGNINGSMASSE OG AKTUELLE UTEOMRÅDER Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO JEL1-13/6629-3 39209/13 28.05.2013 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / Stavanger

Detaljer

Hva saken gjelder: BBB har i sin handlingsplan for 2013 som mål å gjennomføre tilstandsanalyse av boligmassen.

Hva saken gjelder: BBB har i sin handlingsplan for 2013 som mål å gjennomføre tilstandsanalyse av boligmassen. Dato: 3. desember 2013 BBB /13 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Tilstandsanalyse av BBB's boliger 2013 MORO BBB-16-201205551-2 Hva saken gjelder: BBB har i sin handlingsplan for 2013 som mål å

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM TILSTANDSRAPPORT VÅTROM Matrikkel: Gnr 11: Bnr 297 Andre oppl.: Andelsnr: 519 Kommune: 1103 STAVANGER KOMMUNE Betegnelse: Leilighet Adresse: Oscar Mathisensgate 11, 4021 STAVANGER Dato befaring: 05.10.2015

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN

HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN Kristiansund Molde Ålesund HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN Volda Mulighetsstudier September 2012 INNHOLD: Dagens situasjon 2012... 03 Løsningsmodell 0... 09 Løsningsmodell 1A... 23 Løsningsmodell

Detaljer

Ny bruk av eldre bygg eksempler og erfaringer Geir K. Hansen, forsker SINTEF Bygg og miljø.

Ny bruk av eldre bygg eksempler og erfaringer Geir K. Hansen, forsker SINTEF Bygg og miljø. Ny bruk av eldre bygg eksempler og erfaringer Geir K. Hansen, forsker SINTEF Bygg og miljø. Prosjektet Ny bruk av eldre bygninger ble gjennomført i perioden 2000 20002. Hensikten med prosjektet har vært

Detaljer

STIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM INNHOLD RISIKOVURDERING OMBYGGING MAGASINBYGG - KNUDTZONDALEN. 1 Innledning og sammendrag 2

STIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM INNHOLD RISIKOVURDERING OMBYGGING MAGASINBYGG - KNUDTZONDALEN. 1 Innledning og sammendrag 2 STIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM RISIKOVURDERING OMBYGGING MAGASINBYGG - KNUDTZONDALEN INNHOLD 1 Innledning og sammendrag 2 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Formål 4 2.3 Definisjoner 4 2.4 Forutsetninger og

Detaljer