Kartlegging av kommunens skoler

Transkript

1 RAPPORT Kartlegging av kommunens skoler Teknisk tilstand, teknisk oppgraderingsbehov og tilpasningsdyktighet OPPDRAGSGIVER EMNE multimap-kartlegging DATO / REVISJON: 22. mai 2015 DOKUMENTKODE: RIFDV-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIFDV-RAP mai 2015 Side 2 av 39

3 RAPPORT OPPDRAG Kartlegging av skoler - Teknisk tilstand, teknisk oppgraderingsbehov og tilpasningsdyktighet DOKUMENTKODE EMNE multimap-kartlegging TILGJENGELIGHET Åpen RIFDV-RAP-001 OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER Christian Listerud KONTAKTPERSON Knut Bjørgvik UTARBEIDET AV Christian Listerud ANSVARLIG ENHET 1064 Oslo Eiendomsledelse Kartlegging av bygningsmassen Christian Listerud Anne Kathrine Larssen Anne Kathrine Larssen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 0 Sammendrag Sammendrag I dette prosjektet er ca kvadratmeter av sine skolebygninger kartlagt med hensyn til teknisk tilstand og bygningsstrukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet). De kartlagte skolebygningene har et teknisk oppgraderingsbehov estimert til ca. 129 millioner kroner. Omtrent 20 % av oppgraderingsbehovet er relatert til bygninger og bygningsdeler med så dårlig tilstand at tiltak for oppgradering bør skje i løpet av de nærmeste fem år. Resten av oppgraderingsbehovet bør tas igjen i løpet av den neste tiårsperioden. Kartleggingen av det tekniske oppgraderingsbehovet omfatter ikke behov for utvidelser eller ombygging av arealer som ikke er hensiktsmessige for brukerne. Det omfatter heller ikke nybygg, riving eller totalrehabilitering av bygninger. Bakgrunn og formål I samarbeid med har Multiconsult bistått i kartlegging av skolebygningene. Kartleggingen har omfattet basisdata som areal, bygningstype og alder, i tillegg til registreringer av data for teknisk tilstand og strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet). Formålet med arbeidet kan kort oppsummeres som: Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand, både ved den enkelte skole og for skolebygningsmassen som en helhet. Benytte opplysninger om teknisk tilstand som underlag for å estimere behovet for teknisk oppgradering av skolebygningene. Fremskaffe et overordnet bilde av skolenes strukturelle egenskaper som underlag og verktøy i videre vurderinger av bygningenes potensial for funksjonelle endringer/ tilpasninger. Bruke sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet til å fremskaffe et bilde av hvor levedyktige de enkelte skolebygningene er. Arbeidet er ment å gi et bilde av nåsituasjonen på et overordnet nivå, som underlag for strategiske og taktiske valg og prioriteringer. Innhentede opplysninger og resultater vil imidlertid også ha nytteverdi som styringsinformasjon i det daglige arbeidet med bygg- og eiendomsforvaltningen. Metode Den strategiske eiendomskartleggingen er gjennomført i samarbeid mellom og Multiconsult. Med bakgrunn i verktøyet multimap, som Multiconsult selv har utviklet, og som også ved tidligere anledninger har benyttet seg av, har det blitt gjennomført en prosess der selv har innhentet opplysninger og angitt tilstandsgrader for teknisk tilstand og strukturelle egenskaper. Multiconsult har mottatt, sammenstilt, behandlet og vurdert de kartlagte forhold. Ved kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Det innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst. Den samme type skala er benyttet til gradering av tilpasningsdyktighet og fellesområde og infrastruktur. Prosess og metode er nærmere presentert avsnitt 2 Prosess og metode RIFDV-RAP mai 2015 Side 4 av 39

5 0 Sammendrag Bygningsmassen I Tabell 0-1 er det gitt en oversikt over de kartlagte skolebygningene. Tabell 0-1 Oversikt over kartlagt bygningsmasse. Lokasjon Antall bygninger [stk] Totalt bruttoareal [m2] teknisk tilstand Vurdert bruttoareal [m2] tilpasningsdyktighet Brekke skule Bringedalsbygda oppvekstsenter Halsnøy skule Hatlestrand oppvekstsenter (skule) Husnes ungdomsskule Malmanger Oppvekstsenter Mauranger oppvekstsenter Omvikdalen oppvekstsenter (skule) Rosendal ungdomsskule Skarveland skule Sunde oppvekstsenter (skule) Trå oppvekstsenter Undarheim skule Uskedalen oppvekstsenter Valen oppvekstsenter (skule) Øyatun ungdomsskule Åkra oppvekstsenter Samlet Tabellen viser at det totalt er kartlagt 43 bygninger(eller deler av bygninger), fordelt på 17 lokasjoner. Teknisk tilstand er kartlagt for et bruttoareal som til sammen utgjør kvadratmeter. I forbindelse med kartlegging og vurdering av strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet), er det identifisert bygninger der tilpasningsdyktighet anses som irrelevant, og som følgelig ikke har blitt vurdert i denne forbindelse. Dette gjelder blant annet garasjer og lager. Totalt kartlagt bruttoareal som er vurdert med tanke på tilpasningsdyktighet er kvadratmeter. Teknisk tilstand Samlet arealvektet teknisk tilstand er vist i Tabell 4-1, i avsnitt 4.1 Samlet tilstandsgrad. For den kartlagte skolebygningsmassen til er den samlede vektede tilstandsgraden beregnet til 1,1. 75 % av den kartlagte bygningsmassen vurdert til god eller tilfredsstillende (TG 0 og 1). 25 % er imidlertid vurdert med vesentlige avvik (TG 2) og har et oppgraderingsbehov. Under dette ligger også komponenter med tilstandsgrad 3. Det vil si at det er behov for tiltak innenfor en femårs periode RIFDV-RAP mai 2015 Side 5 av 39

6 0 Sammendrag Strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Samlet arealvektet tilpasningsdyktighet er vist i tabell 5-1, i avsnitt 5.1 Bygningsmessig tilpasningsdyktighet. For den kartlagte skolebygningsmassen til er samlet arealvektet tilpasningsdyktighet beregnet til 1,5. Det påpekes at grad av tilpasningsdyktighet er mest relevant å se på enkeltbygningsnivå, slik den er gitt i kapittel 6. Teknisk oppgraderingsbehov «Teknisk oppgraderingsbehov» tilsvarer kostnadsestimatet for å heve tilstanden på bygningsmassen til et definert ambisjonsnivå. I dette tilfellet er ambisjonsnivået definert å tilsvare tilstandsgrad 1 (TG1) iht. Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt, og at bygningsmassen fremstår med god/tilfredsstillende teknisk tilstand. Bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 eller 3 representerer per definisjon dermed en kostnad for oppgradering. Teknisk oppgraderingsbehov er altså ikke å forstå som kostnad for totalrehabilitering. Vurdering av behov for totalrehabilitering bør være en del av arbeidet med en utviklingsplan. Teknisk oppgraderingsbehov er estimert for to kategorier, henholdsvis: 1. Det som utgjør det mest akutte behovet for oppgradering (relatert til TG 3). Det vil si kostnader relatert til oppgradering, samt utskifting av bygningsdeler som har store eller alvorlige avvik. 2. Det som utgjør et noe mer langsiktig behov for oppgradering (relatert til TG 2). Det vil si kostnader relatert til utskiftning av komponenter med vesentlige avvik. Summen av de to kategoriene, altså det samlede estimerte tekniske oppgraderingsbehovet, er et estimat for kostnader relatert til å bringe bygningsmassen opp til en gjennomgående god og tilfredsstillende tilstand. Samlet teknisk oppgraderingsbehov utgjør således ikke et akutt behov, men kan ved riktig prioritering forsvarlig innhentes over flere år. I dette prosjektet er denne perioden vurdert å være 10 år, slik at oppgraderingsbehovet for de to kategoriene er prioritert og fordelt på periodene 0 5 år og 6 10 år RIFDV-RAP mai 2015 Side 6 av 39

7 0 Sammendrag I Tabell 0-2 fremkommer det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet for kommunens skoler. Tabell 0-2 Samlet teknisk oppgraderingsbehov. Lokasjon Areal Samlet oppgraderingsbehov Oppgraderingsbehov Kr/kvm Brekke skule Bringedalsbygda oppvekstsenter Halsnøy skule Hatlestrand oppvekstsenter (skule) Husnes ungdomsskule Malmanger Oppvekstsenter Mauranger oppvekstsenter Omvikdalen oppvekstsenter (skule) Rosendal ungdomsskule Skarveland skule Sunde oppvekstsenter (skule) Trå oppvekstsenter Undarheim skule Uskedalen oppvekstsenter Valen oppvekstsenter (skule) Øyatun ungdomsskule Åkra oppvekstsenter Samlet Basert på bygningsmassens størrelse vil en treffsikkerhetsmargin på +/- 15 % for den kartlagte porteføljen gi et forventet intervall for samlet teknisk oppgraderingsbehov for på ca mill kr. Estimert teknisk oppgraderingsbehov er å oppfatte som totale prosjektkostnader iht. NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt», altså alle kostnader, inklusiv MVA. Kostnadene presentert i tabellen er estimerte prosjektkostnader, inkl. mva. Prisnivå pr mars 2015 er lagt til grunn. Oppgraderingsbehovet omfatter en andel av normale og planlagte vedlikeholdstiltak i den samme perioden, og må følgelig ses i sammenheng med dette. Kostnadene er nærmere kommentert i avsnitt 7 Teknisk oppgraderingsbehov RIFDV-RAP mai 2015 Side 7 av 39

8 Kartlegging av bygningsmassen multimap INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Formål... 9 Omfang Avgrensing Prosess og metode Verktøyet Arbeids- og kartleggingsprinsipper Kartlegging av teknisk tilstand Fastsettelse av samlet tilstandsgrad Estimering av teknisk oppgraderingsbehov Kartlegging av bygningsstrukturelle egenskaper Fastsettelse av tilpasningsdyktighet Fremstilling av forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Kartlagt bygningsmasse Resultater teknisk tilstand Samlet tilstandsgrad Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Bygningsstrukturelle egenskaper Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Brekke skule Bringedalsbygda oppvekstsenter Halsnøy skule Hatlestrand oppvekstsenter Husnes ungdomsskule Malmanger oppvekstsenter Mauranger oppvekstsenter Omvikdalen oppvekstsenter Rosendal ungdomsskule Skarveland skule Sunde oppvekstsenter Trå oppvekstsenter Undarheim skule Uskedalen oppvekstsenter Valen oppvekstsenter Øyatun ungdomsskule Åkra oppvekstsenter Teknisk oppgraderingsbehov Kommentarer til estimert teknisk oppgraderingsbehov Usikkerhet og følsomhet VEDLEGG: Vedlegg 1: Kartlagte data Teknisk tilstand Vedlegg 2: Kartlagte data Bygningsstrukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) RIFDV-RAP mai 2015 Side 8 av 39

9 1 Innledning 1 Innledning På oppdrag for, og i samarbeid med, har Multiconsult gjennomført en overordnet bygningsteknisk kartlegging og vurdering av eksisterende skolebygningsmasse. 1.1 Formål Formålet med kartleggingen har vært å gi et bilde av nåsituasjonen på et overordnet nivå, som underlag for strategiske og taktiske valg og prioriteringer. Innhentede opplysninger og resultater vil imidlertid også ha nytteverdi som styringsinformasjon i det daglige arbeidet med bygg- og eiendomsforvaltningen. Formålet med arbeidet kan kort oppsummeres som: Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand, både ved den enkelte skole og for skolebygningsmassen som en helhet. Benytte opplysninger om teknisk tilstand som underlag for å estimere behovet for teknisk oppgradering av skolebygningene. Fremskaffe et overordnet bilde av skolenes strukturelle egenskaper som underlag og verktøy i videre vurderinger av bygningenes potensial for funksjonelle endringer/ tilpasninger. Bruke sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet til å fremskaffe et bilde av hvor levedyktige de enkelte skolebygningene er. 1.2 Omfang Kartleggingen har omfattet basisdata som areal, bygningstype og alder, i tillegg til registreringer av data for teknisk tilstand og strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet). Følgende elementer er nærmere beskrevet i denne rapporten: Skolebygningsmassens tekniske tilstand og behov for teknisk oppgradering Omhandler bygningsmassens tekniske tilstand i dag og kostnadsestimatet for å heve bygningsmassen opp til et akseptabelt nivå (her definert som tilstandsgrad 1 - TG1). Teknisk oppgraderingsbehov omfatter ikke felles infrastruktur og områdeforhold. Skolebygningsmassens strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Omhandler fysiske muligheter/begrensninger, bestemt gjennom konstruksjonsprinsipper og byggemåter, som et uttrykk for og indikasjon på bygningsmassens generelle tilpasningsdyktighet. Kartlagte forhold vil kunne fungere som verktøy/oppslag i videre mulighetsstudier og vurderinger av konkrete tiltak RIFDV-RAP mai 2015 Side 9 av 39

10 1 Innledning Skolebygningsmassens levedyktighet (sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet) 1.3 Avgrensing Omhandler å se teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet i sammenheng, for lettere å kunne vurdere bygningens potensial for videre bruk, og for å synliggjøre hvor det vil være mest fordelaktig og langsiktig å foreta investeringer. Data for teknisk tilstand er kartlagt for hele den innmeldte skolebygningsmassen til Kvinnherad kommune. Data for strukturelle egenskaper er kartlagt for de bygningene hvor tilpasningsdyktighet har relevans, dvs. at blant annet boliger, garasjer, tekniske sentraler og lager, er unntatt fra vurdering av tilpasningsdyktighet. Det påpekes at kostnadene som er presentert i denne rapporten kun gjelder teknisk oppgraderingsbehov, og at de ikke er å forstå som samlet investerings- og vedlikeholdsbehov. Tallene som er presentert bør derfor ikke brukes direkte i budsjetteringsprosessen. Det samlede investeringsbehovet vil, i tillegg til det tekniske oppgraderingsbehovet, gjelde blant annet hovedombygginger (dvs. at TEK-10 må tilfredsstilles for samtlige komponenter), utvidelser, riving og nybygg. Teknisk oppgraderingsbehov omfatter heller ikke Felles infrastruktur og områdeforhold. Multiconsult vil anbefale at det samlede investeringsbehovet blir identifisert i en utviklingsplan. Multiconsult har ikke hatt som mandat å foreslå prioriteringer av enkelttiltak eller identifisere konkrete behov og/eller muligheter for funksjonelle tilpasninger, omrokkeringer, funksjonelle endringer og liknende RIFDV-RAP mai 2015 Side 10 av 39

11 2 Prosess og metode 2 Prosess og metode I dette avsnittet presenteres prosessen og metodikken som ligger til grunn for kartlegging av sin skolebygningsmasse. 2.1 Verktøyet multimap er et verktøy som er utviklet av Multiconsult, for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv måte. Verktøyet har et detaljeringsnivå som er tilpasset behovet for porteføljestyring og som en skanning av enkeltbygg. Det er lagt til rette for at kompleks informasjon kan presenteres på en måte som kommuniserer lett med beslutningstakere og andre interessenter. Figur 2-1 illustrerer hvilken informasjon som kan kartlegges i multimap, og hvordan analyser av denne informasjonen kan brukes videre til å sikre riktige beslutningsgrunnlag for videre strategier for bygningsmassen. Kartegging av bygningsforhold Teknisk tilstand Strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Funskjonell egnethet Fellesområde og infrastruktur Andre relevante forhold Benytt analyser av karlagt informasjon til å: Utvikle portefølje- og forvaltningsstrategier Etablere langsiktige utviklingsplaner Synliggjøre tekniske verdier, arealkostnader og vedlikeholdsetterslep Vurdere hva som er optimal fremtidig bruk av bygninger Gjøre økonomiske anslag på oppgraderingsbehov og langsiktige investeringer Gi et godt grunnlag for benchmarking og oppfølging av tilstandsutvikling over tid Figur 2-1 Muligheter med multimap. Ved kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Det innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst RIFDV-RAP mai 2015 Side 11 av 39

12 2 Prosess og metode 2.2 Arbeids- og kartleggingsprinsipper Den strategiske eiendomskartleggingen er gjennomført i samarbeid mellom og Multiconsult. Ved bruk av det webbaserte verktøyet multimap, som Multiconsult selv har utviklet, og som også ved tidligere anledninger har benyttet seg av, har det blitt gjennomført en prosess der selv har innhentet opplysninger og angitt tilstandsgrader for teknisk tilstand og strukturelle egenskaper. Multiconsult har bidratt med faglig og teknisk support, mottatt, sammenstilt, behandlet og vurdert de kartlagte forhold. En typisk kartlegging i den web-baserte versjonen av multimap gjennomføres som vist i Figur 2-2. Figur 2-2 Typisk kartlegging i multimap. 2.3 Kartlegging av teknisk tilstand Ved kartlegging av bygningenes tekniske tilstand er prinsippene nedfelt i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Dette innebærer at tilstanden er angitt ved bruk av tilstandsgrader, som et uttrykk for i hvilken tilstand en bygning/bygningsdel befinner seg i, i forhold til et definert referansenivå. I NS 3424 opereres det med 4 tilstandsgrader (TG), fra 0 til 3, som kort kan oppsummeres som: TG 0: Ingen avvik TG 1: Mindre eller moderate avvik TG 2: Vesentlig avvik TG 3: Stort eller alvorlig avvik I kartleggingen er tilstandsgrader registrert for i alt 18 grupperinger av bygningsdeler (omtalt som bygningskomponenter) per etasje. Oppdelingen i bygningskomponenter er basert på Norsk Standard 3451 Bygningsdelstabellen. I Tabell 2-1 er de ulike bygningskomponentene presentert RIFDV-RAP mai 2015 Side 12 av 39

13 2 Prosess og metode Tabell 2-1 Gruppering av bygningsdeler for registrering av teknisk tilstand. Gruppering av bygningsdeler/bygningskomponenter Bygningskropp 1. Grunn, fundamenter og bæresystem 2. Vinduer, ytterdører 3. Utvendig kledning og overflate 4. Yttertak, takrenner, nedløp 5. Innvendig kledning, overflater (gulv, vegg, himling) 6. Fast inventar VVS 7. Vann og sanitær 8. Varme 9. Kjøling 10. Brannslokking 11. Luftbehandling / ventilasjon Elkraft 12. Generelle anlegg/fordeling 13. Lys, el-varme, driftsteknikk Tele og auto 14. Generelle anlegg, svakstrømanlegg Andre 15. Heiser installasjoner 16. Avfall Utendørs 17. Utendørs VAR og el-tekniske anlegg 18. Drenasje, terrengbehandling Referansenivået for de 18 ulike bygningskomponentene er definert av Multiconsult i egne hjelpematriser, som er benyttet av dem som har foretatt registreringen Fastsettelse av samlet tilstandsgrad Tilstandsgradene per bygningskomponent blir internt vektet per bygning, og videre arealvektet mellom bygningene for å synliggjøre vektet tilstandsgrad på et aggregert nivå. Det understrekes at en slik aggregering gjør at interne variasjoner mellom underliggende enkeltbygninger og komponenter ikke kommer til syne. Den vektede tilstandsgraden (TG) avrundes på en slik måte at: Bygninger med samlet TG bedre enn 0,75 er avrundet til tilstandsgrad 0 Bygninger med samlet tilstandsgrad mellom 0,75 og 1,49 er avrundet til TG 1 Bygninger med samlet TG mellom 1,5 og 2,24 er avrundet til TG 2 Bygninger med samlet TG dårligere enn 2,25 er avrundet til TG Estimering av teknisk oppgraderingsbehov Teknisk oppgraderingsbehov er definert som: «den innsats som kreves for å heve den tekniske kvaliteten til et definert ambisjonsnivå». «Teknisk oppgraderingsbehov» tilsvarer kostnadsestimatet for å heve tilstanden på bygningsmassen til et definert ambisjonsnivå. I dette tilfellet er ambisjonsnivået definert å tilsvare tilstandsgrad 1 (TG1) iht. Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt, og at bygningsmassen fremstår med god/tilfredsstillende teknisk tilstand. Bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 eller 3 representerer per definisjon dermed en kostnad for oppgradering. Teknisk oppgraderingsbehov er altså ikke å forstå som kostnad for totalrehabilitering RIFDV-RAP mai 2015 Side 13 av 39

14 2 Prosess og metode Et vanlig ambisjonsnivå for teknisk tilstand i en bygningsportefølje er tilstandsgrad 1, dvs. tilfredsstillende tilstand. Dette ambisjonsnivået er også lagt til grunn i denne sammenheng. Dette innebærer at bygningskomponenter som avviker negativt fra ambisjonsnivået, dvs. er angitt med tilstandsgrad 2 eller 3, representerer en kostnad for oppgradering. Kostnaden vil naturligvis være høyere ved dårligere tilstand, dvs. høyere for tilstandsgrad 3 enn tilstandsgrad 2. Kostnadene for oppgradering beregnes ut fra en vurdering av hva utbedringer normalt vil omfatte og erfaringspriser for dette. Det tekniske oppgraderingsbehovet fremkommer følgelig som: Teknisk oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 og 3. Estimert teknisk oppgraderingsbehov må ikke oppfattes som et akutt behov knyttet til utbedring, men representerer en samlet kostnad for å heve den tekniske tilstanden på bygningsmassen til et gjennomgående tilfredsstillende nivå. Nødvendige tiltak kan således, ved riktig prioritering, forsvarlig gjennomføres over en fornuftig periode, anslagsvis 6 10 år. Det tekniske oppgraderingsbehovet må således ses i sammenheng med det normale årlige/planlagte vedlikeholdet i samme periode. På bakgrunn av dette er det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet fordelt og periodisert i to kategorier, henholdsvis: Det som utgjør det mest akutte behovet, og som må gjennomføres innen 0-5 år (MÅtiltak) Det vil si det som vurderes som et minimum av nødvendig oppgradering og gjennomføring av tiltak. Omfanget består i praksis av komponenter med tilstandsgrad 3. Det som utgjør et mer langsiktig behov for oppgradering, og som må gjennomføres i løpet av 6 10 år (BØR-tiltak) Det vil si kostnader relatert til utskiftning av komponenter med tilnærmet endt levetid og/eller behov for ekstraordinært vedlikehold for å innhente slitasje og/eller mangler. Sammen med det kortsiktige (0 5 år) behovet, vil oppgraderingen bringe bygningsmassen opp til en gjennomgående god og tilfredsstillende tilstand. Omfanget består i praksis av komponenter med tilstandsgrad 2. Estimert teknisk oppgraderingsbehov er å oppfatte som totale prosjektkostnader iht. NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt», altså alle kostnader, inklusiv MVA. Det påpekes at teknisk oppgraderingsbehov ikke må forveksles med forventede kostnader for totalrehabilitering, og at det heller ikke inkluderer behov for ombygginger eller utvidelser. Det samlede investeringsbehovet for bygningsmassen vil derfor være større enn kun det tekniske oppgraderingsbehovet. 2.4 Kartlegging av bygningsstrukturelle egenskaper I forbindelse med strategiske prioriteringer og utarbeidelse av langsiktige utviklingsplaner for bygningsmassen, er det viktig å ta hensyn til i hvilken grad de eksisterende bygningene har egenskaper som bidrar til eller begrenser mulighetene for funksjonelle tilpasninger, slik at eventuell omfordeling av funksjoner kan gjøres i de mest levedyktige/tilpasningsdyktige bygningene. For å kunne gjennomføre ovennevnte vurderinger, foretas det kartlegging av bygningenes strukturelle egenskaper. Med strukturelle egenskaper menes her de forhold som er bestemt av konstruksjonsprinsipp og byggemåte, det vil si de forhold som oppfattes som faste/statiske RIFDV-RAP mai 2015 Side 14 av 39

15 2 Prosess og metode (eksempelvis etasjehøyde, bygningsbredde og lastkapasitet). Disse faste/statiske parameterne danner rammeverket i forhold til hva man kan gjøre av større funksjonelle tilpasninger eller hvilke typer funksjoner som kan innpasses på bakgrunn av sine krav til lokaler. Kartlegging av de faste/statiske parameterne vil først og fremst være et hjelpemiddel for å synliggjøre forskjeller mellom bygningene i forhold til tilpasningsdyktighet, og videre underlag for å ekskludere bygninger med dårlig tilpasningsdyktighet. Det understrekes at det kreves mer detaljerte vurderinger før man kan konkludere endelig om bygningenes egnethet for fremtidig bruk. Ved kartlegging av bygningenes strukturelle egenskaper i denne forbindelse, ses det hovedsakelig på følgende parametere: Installasjonsplass og utstyr Arealdisponering og tilgjengelighet Utvidelsesmuligheter I Tabell 2-2 er de ulike parameterne presentert. Tabell 2-2 Gruppering av parametere for registrering av bygningsstrukturelle egenskaper. Gruppering av parametere for strukturelle egenskaper Installasjonsplass og 1. Netto etasjehøyde utstyr 2. Vertikale sjakter/ installasjonsplass 3. Mulighet for hulltaking i dekker 4. Lastkapasitet, dekke Arealdisponering og tilgjengelighet Utvidelsesmuligheter 5. Arealmengde per etasje 6. Mulighet for fri flate 7. Bredde på kommunikasjonsveier 8. Innervegger 9. Bygningsbredde 10. Heis 11. Tomteforhold 12. Lastkapasitet bæresystem/ fundament Referansenivået for de 12 ulike parameterne er definert av Multiconsult i egne hjelpematriser som er benyttet av dem som har foretatt registreringen. I kartleggingen opereres det med 4 tilstandsgrader (TG), fra 0 til 3, som kort kan oppsummeres som: TG 0: Svært god TG 1: God TG 2: Dårlig TG 3: Svært dårlig RIFDV-RAP mai 2015 Side 15 av 39

16 2 Prosess og metode Fastsettelse av tilpasningsdyktighet Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes de egenskaper bygningen har til å endre planløsning (fleksibilitet), endre bruk til annen funksjon (generalitet) eller mulighet til utvidelse (elastisitet). I denne sammenheng er tilpasningsdyktighet belyst på bakgrunn av kartlegging av de 12 parametere som er presentert i tabell 2-2 over. Tabell 2-3 illustrer hvilke parametere som er tilknyttet hhv. fleksibilitet, generalitet og elastisitet. Tabell 2-3 Bygningsstrukturelle egenskaper tilknyttet parametere for strukturelle egenskaper. Parameter Fleksibilitet Generalitet Elastisitet 1. Netto etasjehøyde X 2. Vertikale sjakter/ installasjonsplass x X 3. Mulighet for hulltaking i dekker x X 4. Lastkapasitet, dekke X 5. Arealmengde per etasje X 6. Mulighet for fri flate x X 7. Bredde på kommunikasjonsveier x X 8. Innervegger x X 9. Bygningsbredde X 10. Heis X 11. Tomteforhold x 12. Lastkapasitet, bæresystem/ fundament x I denne forbindelse, og på dette stadiet, er det vurdert generell tilpasningsdyktighet basert på samtlige 12 parametere. I praksis, når behovene for endring er definert, vil det kunne være enkeltparametere som er av betydelig større betydning enn øvrige. Behovet for tilpasningsdyktighet vil variere mellom ulike bygningstyper og funksjonsområder. Det vil si at dynamiske virksomheter med hyppige innslag av organisatorisk og/eller teknisk utvikling vil ha størst behov for tilpasningsdyktige bygninger. Tilpasningsdyktighet bidrar til at lokalene kan være funksjonelle, også over tid. De økonomiske konsekvensene av ikke-funksjonelle lokaler kan bli betydelige. 2.5 Fremstilling av forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Det er hensiktsmessig å se en bygnings tekniske tilstand og tilpasningsdyktighet i sammenheng for å kunne vurdere bygningens potensial for videre bruk. Bygninger med dårlig tilpasningsdyktighet vil lettere kunne bli uegnet på sikt, dersom behovene til kjernevirksomheten endrer seg. Dersom bygningene har god tilpasningsdyktighet, ligger forholdene til rette for å kunne tilpasse lokalene slik at disse blir funksjonelle. En slik tilpasning bør naturligvis ses i sammenheng med øvrig behov for oppgradering/vedlikehold. Hvor egnet en bygning er for dagens virksomhet, i kombinasjon med tilpasningsdyktighet og teknisk tilstand, gir følgelig grunnlag for å vurdere hvilke bygninger som har størst mulighet til å være gode, funksjonelle bygg på lang sikt. En slik vurdering vil følgelig bidra til å synliggjøre hvor det vil være mest fordelaktig og langsiktig å foreta investeringer RIFDV-RAP mai 2015 Side 16 av 39

17 2 Prosess og metode Figur 2-3 gir en generell karakteristikk av ulike kombinasjoner av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet. Figur 2-3 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet (Multiconsult). En oversikt over sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for Kvinnherad kommune sin skolebygningsmasse er gitt i kapittel RIFDV-RAP mai 2015 Side 17 av 39

18 3 Kartlagt bygningsmasse 3 Kartlagt bygningsmasse I Tabell 3-1 er det gitt informasjon om den kartlagte skolebygningsmassen til. Tabell 3-1 Oversikt over den kartlagte bygningsmassen. Lokasjon Antall bygninger [stk] Totalt bruttoareal [m2] teknisk tilstand Vurdert bruttoareal [m2] tilpasningsdyktighet Brekke skule Bringedalsbygda oppvekstsenter Halsnøy skule Hatlestrand oppvekstsenter (skule) Husnes ungdomsskule Malmanger Oppvekstsenter Mauranger oppvekstsenter Omvikdalen oppvekstsenter (skule) Rosendal ungdomsskule Skarveland skule Sunde oppvekstsenter (skule) Trå oppvekstsenter Undarheim skule Uskedalen oppvekstsenter Valen oppvekstsenter (skule) Øyatun ungdomsskule Åkra oppvekstsenter Samlet I denne sammenheng er det kartlagt totalt 43 bygninger, fordelt på 17 lokasjoner. Blant disse er teknisk tilstand vurdert for et bruttoareal på m2. Det vurderte bruttoarealet for tilpasningsdyktighet utgjør m2. Tabell 3-1 viser at det er variasjon i størrelse på de ulike lokasjonene. Undarheim utpeker seg som den største lokasjonen med m2 bygningsmasse. Brekke skule er minst med 346 m2 bygningsmasse RIFDV-RAP mai 2015 Side 18 av 39

19 4 Resultater teknisk tilstand 4 Resultater teknisk tilstand For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan teknisk tilstand er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt 2.3 Kartlegging av teknisk tilstand. Videre følger en oppsummering av den overordnede tekniske tilstanden til sin skolebygningsmasse. 4.1 Samlet tilstandsgrad I Tabell 4-1 vises den prosentvise arealfordelingen per arealvektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på lokasjoner. Tabell 4-1 Prosentvis arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på lokasjoner. Lokasjon TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Samlet vektet tilstandsgrad Brekke skule 0 % 0 % 100 % 0 % 1,8 Bringedalsbygda oppvekstsenter 0 % 10 % 90 % 0 % 1,7 Halsnøy skule 100 % 0 % 0 % 0 % 0,2 Hatlestrand oppvekstsenter (skule) 0 % 55 % 45 % 0 % 1,3 Husnes ungdomsskule 26 % 74 % 0 % 0 % 0,9 Malmanger Oppvekstsenter 0 % 100 % 0 % 0 % 1,1 Mauranger oppvekstsenter 0 % 0 % 100 % 0 % 1,5 Omvikdalen oppvekstsenter (skule) 0 % 89 % 11 % 0 % 1,4 Rosendal ungdomsskule 84 % 0 % 16 % 0 % 0,3 Skarveland skule 0 % 0 % 100 % 0 % 1,6 Sunde oppvekstsenter (skule) 0 % 90 % 10 % 0 % 1,3 Trå oppvekstsenter 0 % 0 % 100 % 0 % 1,6 Undarheim skule 0 % 55 % 45 % 0 % 1,4 Uskedalen oppvekstsenter 33 % 67 % 0 % 0 % 0,9 Valen oppvekstsenter (skule) 0 % 75 % 25 % 0 % 1,3 Øyatun ungdomsskule 0 % 100 % 0 % 0 % 1,2 Åkra oppvekstsenter 0 % 100 % 0 % 0 % 1,1 Samlet 22 % 53 % 25 % 0 % 1,1 Det fremkommer av Tabell 4-1 at det er store variasjoner blant de kartlagte lokasjonene. Blant lokasjonene, utpeker Bringedalsbygda oppvekstsenter seg som den lokasjonen med dårligst samlet vektet tilstandsgrad på 1,7. Lokasjonen har hele 90 % av komponentene i TG2-området. Undarheim, den største lokasjonen målt i antall kvadratmeter, har en middels samlet vektet tilstandsgrad på 1,4 og har 45 % av komponentene innen TG2-området. Figur 4-1 illustrerer samlet arealfordeling per vektet tilstandsgrad for hele skoleporteføljen til RIFDV-RAP mai 2015 Side 19 av 39

20 4 Resultater teknisk tilstand Figur 4-1 Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet), på kartlagt porteføljenivå. For den kartlagte skolebygningsmassen til er den samlede vektede tilstandsgraden beregnet til 1,1. På porteføljenivå er 75 % av den kartlagte bygningsmassen vurdert til god eller tilfredsstillende (TG 0 og 1). 25 % er imidlertid vurdert med vesentlige avvik (TG 2) og har et oppgraderingsbehov. I Figur 4-2 vises den samme dataen som i Figur 4-1, men med de ulike nyansene innenfor de fire kategoriene av tilstandsgrader. Figur 4-2 Nyansene i samlet arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad. Figur 4-2 viser at hovedvekten av arealet ligger innenfor TG1 og TG2. Det er imidlertid viktig å merke seg at en stor andel av komponentene med avrundet TG1 ligger i «øvre del» av TG1-området og at de således har et oppgraderingsbehov. Dette indikerer dessuten at de er på vei inn i TG2-området RIFDV-RAP mai 2015 Side 20 av 39

21 4 Resultater teknisk tilstand 4.2 Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent I tabell 4-4 er kartlagte tilstandsgrader presentert for skolebygningenes 6 hovedkomponenter iht. oppdelingen på ensifret nivå i NS 3451 Bygningsdelstabellen, per lokasjon. Tabell 4-4 Samlet vektet tilstandsgrad per hovedkomponent per lokasjon. Lokasjon Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utendørs Brekke skule 1,8 1, Bringedalsbygda oppvekstsenter 1,7 1,5 2,7 1,9 1,9-2 Halsnøy skule 0,2 0,2 0, ,5 Hatlestrand oppvekstsenter (skule) 1,3 1,3 1,5 0,9 2-1,4 Husnes ungdomsskule 0,9 0,7 1,3 1,2 1 0,5 1,4 Malmanger Oppvekstsenter 1,1 1,1 1,1 1,1 1-1,2 Mauranger oppvekstsenter 1,5 1,7 1, ,5 Omvikdalen oppvekstsenter (skule) 1,4 1,4 1,2 1,3 1,3-1,5 Rosendal ungdomsskule 0,3 0,2 0,4 0,2 0,3 0 0,2 Skarveland skule 1,6 1,6 2,7 1,3 1-1,5 Sunde oppvekstsenter (skule) 1,3 1,3 1,2 1,3 1,4-1,3 Trå oppvekstsenter 1,6 1,6 2 1,3 2-1,5 Undarheim skule 1,4 1,4 1,8 1,3 1,5 1,1 1,6 Uskedalen oppvekstsenter 0,9 0,8 1,1 0,9 1-1,4 Valen oppvekstsenter (skule) 1,3 1,2 1,4 1,4 1,2-1,4 Øyatun ungdomsskule 1,2 1 1,8 1,3 1,5 0,5 1,5 Åkra oppvekstsenter 1,1 1 1,3 1,3 2-1,5 Samlet 1,1 1,0 1,4 1,0 1,2 0,2 1,3 Resultatene fremstilt i Tabell 4-4 viser at det samlet sett er hovedkomponentene VVS og Utendørs som er dårligst, med vektet tilstandsgrad på henholdsvis 1,4 og 1,3. Det påpekes at tilstanden varierer stort både mellom områdene og innad i samme område, på enkeltbygningsnivå. Bak de gjennomsnittlige vektede tilstandsgradene kan det følgelig ligge både meget gode og svært lite gode bygninger RIFDV-RAP mai 2015 Side 21 av 39

22 4 Resultater teknisk tilstand 4.3 Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Figur 4-3 viser vektet teknisk tilstand i forhold til areal og byggeår for skolebygningsmassen , , ,8 2, ,4 1,3 1,2 0,9 1,5 1, ,5 0 0,0 0,0 Før Etter 2000 Byggeperiode Tilstandsgrad Figur 4-3 Vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode. Figur 4-3 viser at: Bygningene oppført før 1950 og på 50-tallet Den lille bygningsmassen som er oppført før 1950 har en samlet vektet tilstandsgrad på 1,8, mens 50-tallsbygningene har en samlet vektet tilstandsgrad på 1,4. Dette tyder på at deler av disse bygningenes komponenter allerede har nådd sin tekniske levetid og det indikerer et oppgraderingsbehov for denne delen av bygningsmassen. 60-tallsbygningene 60-tallsbygningene er vurdert med en samlet vektet tilstandsgrad på 1,3. Dette tyder på at deler av disse bygningene er vedlikeholdt gjennom tidene, men at behovet for større oppgraderinger igjen har meldt seg. 70- og 80-tallsbygningene Den kartlagte bygningsmassen er oppført med en klar topp på 70-tallet. Ingen skolebygg som er kartlagt her ble bygget på 80- tallet. 70-tallsbygningene har en samlet vektet tilstandsgrad på 1,2. Dette indikerer at denne bygningsmassen er godt vedlikehold, men at det fortsatt er behov for større oppgraderingsarbeider, og at en del komponenter allerede har passert sin tekniske levetid RIFDV-RAP mai 2015 Side 22 av 39

23 4 Resultater teknisk tilstand Bygningene oppført etter 1990 En liten andel av bygningsmassen er oppført etter Det er i all hovedsak bygningsmassen oppført på og etter 90-tallet som utmerker seg med best teknisk tilstand. 90-tallsbygningene har en samlet vektet tilstandsgrad på 0,9, mens bygningsmassen som er oppført etter årtusenskiftet ligger på 0,0. Dette indikerer at disse bygningenes komponenter i all hovedsak enda ikke har nådd sin tekniske levetid. Bygningsmassen fra tidlig 90-tall nærmer seg imidlertid en alder der det typisk melder seg behov for større tiltak. Med bakgrunn i normale tekniske levetider er det vanlig å gjennomføre oppgraderinger, spesielt tekniske anlegg, når bygningene er år gamle RIFDV-RAP mai 2015 Side 23 av 39

24 5 Bygningsstrukturelle egenskaper 5 Bygningsstrukturelle egenskaper For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan bygningsstrukturelle egenskaper er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt 2.4 Kartlegging av bygningsstrukturelle egenskaper. Videre følger en oppsummering av den overordnede tilpasningsdyktigheten til sin skolebygningsmasse. 5.1 Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Det påpekes at en aggregering av opplysninger om tilpasningsdyktighet og presentasjon på porteføljenivå kun gir indikasjoner på den gjennomsnittlige tilpasningsdyktigheten til skolebygningsmassen. Bak dette gjennomsnittet kan det ligge både meget tilpasningsdyktige og svært lite tilpasningsdyktige bygninger, slik at en eventuell samlet middels tilpasningsdyktighet sier lite om egenskapene innenfor en portefølje. Resultatene er følgelig primært interessante på bygningsnivå, og gjerne også i sammenheng med teknisk tilstand, slik de er gitt i kapittel 6. I Tabell 5-1 fremkommer samlet vektet grad av tilpasningsdyktighet (TPD), også inndelt i henholdsvis fleksibilitet, generalitet og elastisitet for de arealer som er kartlagt, fordelt på de ulike lokasjonene. Tabell 5-1 Vektet grad av tilpasningsdyktighet (TPD), fleksibilitet, generalitet og elastisitet, per lokasjon. Lokasjon Vektet grad av TPD Grad av fleksibilitet Grad av generalitet Grad av elastisitet Brekke skule 2,4 2,0 2,5 2,0 Bringedalsbygda oppvekstsenter 1,9 1,2 1,9 1,4 Halsnøy skule 0,9 0,6 1,0 1,2 Hatlestrand oppvekstsenter (skule) 1,2 0,8 1,3 - Husnes ungdomsskule 1,3 0,7 1,4 1,4 Malmanger Oppvekstsenter 1,2 0,6 1,3 1,6 Mauranger oppvekstsenter 1,5 0,7 1,6 2,0 Omvikdalen oppvekstsenter (skule) 2,1 1,8 2,1 1,7 Rosendal ungdomsskule 1,1 0,9 1,0 - Skarveland skule 1,4 1,1 1,3 0,5 Sunde oppvekstsenter (skule) 1,9 1,4 2,0 1,8 Trå oppvekstsenter 2,0 1,1 2,2 2,0 Undarheim skule 1,8 1,4 1,9 1,6 Uskedalen oppvekstsenter 1,4 0,7 1,5 1,6 Valen oppvekstsenter (skule) 1,9 1,4 2,0 2,1 Øyatun ungdomsskule 1,4 1,2 1,5 - Åkra oppvekstsenter 1,6 1,1 1,8 2,0 Samlet 1,5 1,0 1,5 - Generelt kan man si at om tilpasningsdyktighetsindikatorene som vist i Tabell 5-1 er 1,3 eller høyere, så vil den underliggende bygningsmassen bestå av et stort omfang av bygninger og enkeltkomponenter som vurderes som begrensende med tanke på endringer og potensial for ulik bruk. Oversikten i tabellen over indikerer et omfang av rigid skolebygningsmasse hos Kvinnherad kommune, som det kan være vanskelig og kostnadskrevende å gjøre endringer i RIFDV-RAP mai 2015 Side 24 av 39

25 5 Bygningsstrukturelle egenskaper Figur 5-1 illustrerer sammenhengen mellom vektet grad av tilpasningsdyktighet og byggeperiode, for den kartlagt skolebygningsmassen. Figur 5-1 Sammenheng mellom vektet tilpasningsdyktighet og alder for skolebygningsmassen. Kartleggingen av bygningsstrukturelle egenskaper viser at det er store forskjeller mellom skolebygninger som er oppført på ulike tidspunkt. De ulike byggeperiodenes byggeskikk har hatt stor innvirkning på i hvilken grad skolebygningene er egnet for endringer og funksjonelle tilpasninger. Ikke unaturlig viser kartleggingen at skolebygninger som er bygget etter 2000 har generelt bedre tilpasningsdyktighet enn de eldre skolebygningene. Dette henger både sammen med byggeskikk og økt fokus på å tilrettelegge for fremtidige endringer, samt at skolebygningene inneholder flere egenskaper som vurderes som gode ut fra dagens tenkning om bygningsmessige behov i skoler RIFDV-RAP mai 2015 Side 25 av 39

26 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Resultater pr lokasjon Videre følger en oppsummering av den overordnede levedyktigheten til sin skolebygningsmasse. For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan skolebygningsmassens levedyktighet er (forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet) er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt 2.5 Fremstilling av forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet. 6.1 Brekke skule Figur 6-1 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningen på Brekke skule. Den er vurdert som lite levedyktig, og med behov for teknisk oppgradering. Figur 6-1 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene I avsnitt 2.5 Fremstilling av forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet, er det gitt en innføring i hvordan man tolker denne modellen. Generelt kan man si at bygningen som ligger øverst i høyre hjørne fremstår med begrenset levedyktighet. For denne bygningen vil det trolig være vanskelig å gjøre ombygginger, og evt. tekniske oppgraderinger kan derfor bli kostbare. Eventuelle bygninger som havner i nederst i høyre hjørne fremstår med begrenset levedyktighet, da de er lite tilpasningsdyktige. Hvis disse bygningene huser virksomheter som er forventet å få store behovsendringer i fremtiden, bør vedlikeholdsinnsatsen som evt. legges ned her vurderes i lys av tidshorisonten til virksomheten. Bygningene som eventuelt havner i modellens venstre del fremstår som mer tilpasningsdyktige, og evt. teknisk oppgradering eller vedlikeholdsinnsats bør her ses i sammenheng med evt. ombyggingsbehov som virksomheten har RIFDV-RAP mai 2015 Side 26 av 39

27 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 6.2 Bringedalsbygda oppvekstsenter Figur 6-2 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Bringedalsbygda oppvekstsenter. Figur 6-2 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.3 Halsnøy skule Figur 6-3 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Halsnøy skule. Resultatene tyder på at bygningene er svært levedyktige med både god tilpasningsdyktighet og tilstandsgrad. Figur 6-3 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene RIFDV-RAP mai 2015 Side 27 av 39

28 Vektet teknisk tilstand Kartlegging av skoler multimap 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 6.4 Hatlestrand oppvekstsenter Figur 6-4 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Hatlestrand oppvekstsenter. Resultatene tyder på at fløy C og E er svært levedyktige med både god tilpasningsdyktighet og tilstandsgrad. Fløy A er tilpasningsdyktig, men har en dårlig teknisk tilstandsgrad. Dette er en bygning man typisk bør satse på med tanke på oppgradering. Fløy B har noe dårligere tilpasningsdyktighet, men bør fortsatt vurderes nærmere i forhold til fremtidig bruk. Fløy D utpeker seg med dårligst tilpasningsdyktighet, noe som tyder på at endringer kan være vanskeligere her enn i de øvrige bygningene. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Fløy A Fløy C Fløy B Fløy E Fløy D Figur 6-4 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.5 Husnes ungdomsskule Figur 6-5 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Husnes ungdomsskule. Resultatene tyder på at bygningene er levedyktige med både god tilpasningsdyktighet og tilstandsgrad RIFDV-RAP mai 2015 Side 28 av 39

29 Vektet teknisk tilstand Vektet teknisk tilstand Kartlegging av skoler multimap 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Fløy A Fløy C Fløy B Figur 6-5 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.6 Malmanger oppvekstsenter Figur 6-6 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Malmanger oppvekstsenter. Resultatene tyder på at bygningene er levedyktige med både god tilpasningsdyktighet og tilstandsgrad. Fløy D utpeker seg som den bygningen som er minst tilpasningsdyktig blant bygningene på lokasjonen. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Fløy A Fløy C Fløy B Fløy D Figur 6-6 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene RIFDV-RAP mai 2015 Side 29 av 39

30 Vektet teknisk tilstand Kartlegging av skoler multimap 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 6.7 Mauranger oppvekstsenter Figur 6-7 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Mauranger oppvekstsenter. Resultatene tyder på at bygget er relativt godt med tanke på både tilpasningsdyktighet og tilstandsgrad. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet 2220 Oppvekstsenter Figur 6-7 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.8 Omvikdalen oppvekstsenter Figur 6-8 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Omvikdalen oppvekstsenter. Tilpasningsdyktigheten på bygningene er vurdert som dårlig, og dermed kan det være fare for dårlig levedyktighet. Fløy A er dårligst med en tilpasningsdyktighet på 2,9. Dette tyder på at det vil være vanskelig å tilpasse bygningen til ny bruk eller nye krav RIFDV-RAP mai 2015 Side 30 av 39

31 Vektet teknisk tilstand Vektet teknisk tilstand Kartlegging av skoler multimap 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Fløy A Fløy C Fløy B Figur 6-8 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.9 Rosendal ungdomsskule Figur 6-9 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Rosendal ungdomsskule. Fløy B er dårligst med en tilpasningsdyktighet på 1,9. Dette tyder på at det vil være vanskelig å tilpasse bygningen til ny bruk eller nye krav. Fløy A har derimot en god tilpasningsdyktighet. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Fløy A Fløy B Figur 6-9 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene RIFDV-RAP mai 2015 Side 31 av 39

32 Vektet teknisk tilstand Vektet teknisk tilstand Kartlegging av skoler multimap 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 6.10 Skarveland skule Figur 6-10 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningen på Skarveland skule. Den er vurdert som levedyktig, men med behov for teknisk oppgradering. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Figur 6-10 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.11 Sunde oppvekstsenter 2220 Skule Figur 6-11 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Sunde oppvekstsenter. Tilpasningsdyktigheten på bygningene er vurdert som dårlig, og dermed kan det være fare for dårlig levedyktighet. Fløy A er dårligst med en tilpasningsdyktighet på 2,1. Dette tyder på at det vil være vanskelig å tilpasse bygningen til ny bruk eller nye krav. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Fløy A Fløy C Fløy B Figur 6-11 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene RIFDV-RAP mai 2015 Side 32 av 39

33 Vektet teknisk tilstand Kartlegging av skoler multimap 6 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet 6.12 Trå oppvekstsenter Figur 6-12 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningen på Trå oppvekstsenter. Den er vurdert som lite levedyktig, og med behov for teknisk oppgradering. 3 1, ,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Figur 6-12 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene 6.13 Undarheim skule 2220 Oppvekstsenter Figur 6-13 illustrerer sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Undarheim skule. Tilpasningsdyktigheten på bygningene er vurdert som dårlig, og dermed kan det være fare for dårlig levedyktighet. Fløy D er dårligst med en tilpasningsdyktighet på 2. Dette tyder på at det vil være vanskelig å tilpasse bygningen til ny bruk eller nye krav RIFDV-RAP mai 2015 Side 33 av 39