Rapport fra PricewaterhouseCoopers til Stokke kommune: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra PricewaterhouseCoopers til Stokke kommune: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité."

Transkript

1 Rapport fra PricewaterhouseCoopers til Stokke kommune: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Illustrasjonsfoto fra Stokke ungdomsskole. Foto: PwC Stokke / Tønsberg, 1. april 2008

2 Innhold 1. Bakgrunn for, og gjennomføring av oppdraget... 3 Bakgrunnen for oppdraget... 3 Mandat og fremdrift... 3 Metodikk... 4 Organisering... 7 Kilder Vurdering av kommunens skolestruktur; opptaksområder og alternative løsninger... 9 Grunnlag for vurderingene... 9 Dagens skolestruktur Vurderinger og konklusjoner Flystøy a. Feen skole b. Ramsum skole c. Bokemoa skole d. Melsom skole e. Vennerød skole f. Stokke ungdomsskole g. Vear skole Prisestimat for tre hovedalternativer. Anbefaling Avklaring av hvilke skoler som må øke elevkapasiteten de nærmeste fire årene, og rekkefølge Prinsipper for utforming av fremtidige skolebygg i kommunen, og ny veiledende arealnorm Forslag til prinsipper for utforming av framtidige skolebygg Veiledende arealnorm Begrepsbruk i veiledende arealnorm Tabeller for veiledende arealnorm Prosedyre for skolebyggprosjekter Brukermedvirkning Påvirkningsmuligheter i ulike faser Inndeling av romprogram Innhold i programmeringsdokument Sammensetning av prosjektgruppe og byggekomité Oppsummering av anbefalinger vedrørende involvering Appendix Generelt om funksjonalitet og tilpasningsdyktighet (Multiconsult) Vedlegg Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 2 av 73

3 1. Bakgrunn for, og gjennomføring av oppdraget Bakgrunnen for oppdraget Stokke kommune v/ temakomité skolestruktur skal legge frem innstiling til kommunestyret med blant annet anbefalinger om hvilke skoler som må øke kapasiteten de nærmeste fire årene. Utredningsarbeidet til temakomiteen skal gjennomføres i fem faser, og fase 1 skal gjennomføres innen 1/4-08. Innholdet i denne fasen er delt inn i følgende sju hovedaktiviteter, som utgjør mandatet for PricewaterhouseCoopers oppdrag. PricewaterhouseCoopers ble tildelt oppdraget etter konkurranse med tre andre firmaer. PwC leverte tilbud til Stokke kommune sammen med Multiconsult, som med sin bygningsfaglige kompetanse har vært underleverandør for PwC. Mandat og fremdrift Stokke kommune har definert følgende mandat for oppdraget: 1. Vurdere kommunens skolestruktur; opptaksområder og antall skoler. 2. Med utgangspunkt i gjeldende normer og seneste befolkningsprognose, avklare hvilke skoler som må øke elevkapasiteten de nærmeste fire årene. 3. Med utgangspunkt i læreplanen Kunnskapsløftet og Visjon og mål for skolen i Stokke kommune utarbeide forslag til prinsipper for utforming av fremtidige skolebygg i kommunen og ny veiledende arealnorm. Normen skal også inneholde punkter om uteareal. 4. Utrede alternative løsninger for kapasitetsøkning; tilbygg eller nybygg. Herunder lokalisering av eventuelle nybygg. 5. Med utgangspunkt i nye prinsipper og ny arealnorm stipulere kostnader for alternative løsninger. (Det forventes ikke nøyaktige beregninger av kostnadsnivå. En stipulering av pris skal gi komiteen et grunnlag for å prioritere alternative løsninger.) 6. Vurdere hvilken skole som bør øke kapasiteten først. 7. Utarbeide forslag til prosedyre for utvikling/behandling av skolebyggprosjekter Stokke kommune har avgrenset tidsperspektivet for oppdraget til 4 år. Oppdraget ble påbegynt umiddelbart etter tildeling den 8. januar 2008, og avsluttet ved overlevering av denne rapporten 1. april PricewaterhouseCoopers har hatt tre formelle administrative statusmøter med Stokke kommune (21.02., og ), og to formelle statusmøter med temakomitéen ( og ) Figuren til høyre illustrerer fremdriften i Fremdriftsplan, utredning av skolestruktur Oppstartmøte, prosjektplan A Vurdere skolestruktur; opptaksområder og antall B skoler. Avklare hvilke skoler som må øke B elevkapasiteten de nærmeste fire årene. Prinsipper for utforming av fremtidige skolebygg i B kommunen og ny veiledende arealnorm. Utrede alternative løsninger for kapasitetsøkning; C tilbygg eller nybygg. Stipulere kostnader for alternative løsninger. D Vurdere hvilken skole som bør øke kapasiteten D først. Utarbeide forslag til prosedyre for B utvikling/behandling av skolebyggprosjekter E Rapportskriving Administrativt møte Møte med temakomité Januar Februar Mars /2 4/3 14/3 25/3 Utredning - skolestruktur oppdraget: PricewaterhouseCoopers Bilde 6 28/3 Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 3 av 73

4 Metodikk Følgende metoder er benyttet i oppdraget: 1. Dokumentstudier 2. Befaringer 3. Deltakelse på innbyggermøte på Den Glade Vandrer 4. Samtaler med nøkkelpersoner 5. Kartlegging av skolebyggenes tekniske tilstand, tilpasningsdyktighet og pedagogiske funksjonalitet 1. Dokumentstudier Gjennomgåtte dokumenter er Stokke kommunes dokumenter, dokumenter funnet ved søk på Internett, og PricewaterhouseCoopers egne dokumenter. 2. Befaringer PricewaterhouseCoopers har gjennomført anleggsbefaring på Stokke ungdomsskole med tilliggende idrettshall, Vennerød skole, og den bygningen på Fossnes AS som i sin tid var skolebygning ved Fossnes Sentralhjem. PricewaterhouseCoopers har også besiktiget 3 lokaliseringsalternativer for ny skole i Arnadal. På den ene lokaliteten ble det også foretatt en terrengbefaring. Befaringene ble foretatt sammen med skolefaglig ansvarlig Egil Gjerde og ved en av befaringene også sammen med temakomitéleder Torstein Luth-Hansen. Ved anleggsbefaringene på de to skolene deltok rektorene, og ved befaringen av skolebygningen ved tidligere Fossnes Sentralhjem deltok daglig leder for Fossnes AS. 3. Deltakelse på innbyggermøte PricewaterhouseCoopers deltok i Stokke kommunes innbyggermøte på Den Glade Vandrer 18. januar 2008, herunder også på gruppemøtet der skole var tema. 4. Samtaler med nøkkelpersoner PricewaterhouseCoopers har hatt flere samtaler med skolefaglig ansvarlig Egil Gjerde, temakomitéleder Torstein Luth-Hansen. Disse har også omfattet de tre statusmøtene PricewaterhouseCoopers har hatt med Stokke kommune underveis i oppdraget. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 4 av 73

5 PricewaterhouseCoopers har presentert foreløpige resultater underveis i oppdraget i to møter i kommunens temakomité. Temakomitéens medlemmer deltok aktivt i samtale om oppdraget og resultatene. I forbindelse med befaringene var det korte samtaler med rektorene og med daglig leder for Fossnes AS i forbindelse med omvisningene. I forbindelse med gjennomgang av kartleggingsmetodikken, hadde PricewaterhouseCoopers og Multiconsult møte med Johnny Freitag og Hanne Lund fra Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk, og rektor Øistein Gauslaa ved Stokke ungdomsskole og vikarierende rektor Inga Marie Faleide ved Vennerød skole. 5. Kartlegging av skolebyggenes tekniske tilstand, tilpasningsdyktighet og pedagogiske funksjonalitet Innhentet informasjon har som hensikt å gi en sammenstilt og komplett oversikt over bygningsmassen, og som underlag for å avdekke hvilke skoler som bør vurderes konkret i forhold til eventuell oppgradering og/eller ombygging/utvidelse. Kartlegging av nåsituasjon er gjort på følgende forhold: A) Teknisk tilstand B) Innemiljø C) Andre kvaliteter (dokumentasjon) D) Funksjonalitet E) Tilpasningsdyktighet Med unntak av funksjonalitet er kartleggingen gjennomgående basert på gradering (karaktergivning) av parameterne iht metodikk i NS 3424 "Tilstandsanalyse for byggverk" som er basert på skala fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er beste karakter og tilstandsgrad 3 er dårligste karakter. Kartleggingen av funksjonalitet ble foretatt gjennom eget spørreskjema for den enkelte skolen som helhet, samt pr bygning. Funksjonalitet er i etterkant også "oversatt" til graderingene iht NS 3424 (0-3) som et uttrykk for deres egnethet og som underlag for rangering. A) Teknisk tilstand Den tekniske kartleggingen har omfattet fire av kommunens syv grunnskoler. Totalt utgjør anleggene 17 bygninger på til sammen ca m2. Teknisk tilstand er kartlagt for i alt 27 grupperinger av bygningsdeler pr bygning (basert på inndelingen i NS 3451 Bygningsdelstabellen). B) Innemiljø Innemiljø er kartlagt på parameterne støy / akustikk, termiske forhold, estetikk, renhold, materialbruk, luftkvalitet og lysforhold pr bygning. Det er ikke foretatt kvantitative målinger av innemiljøet, men basert på kvalitativ oppfatning av bygningene. Tilstandsgradene Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 5 av 73

6 representerer en vekting av de 7 parameterne og arealvekting mellom de ulike bygningene pr skole. C) Andre kvaliteter I forbindelse med kartlegging av bygningsmassens tekniske tilstand, innemiljø og tilpasningsdyktighet, er det i tillegg gjort en grov kartlegging og vurdering av andre forhold ved bygningene som er/kan være av betydning for fremtidig strategisk satsing og/eller prioritering. Denne kartleggingen kan ikke sies å inneha absolutte kriterier og heller ikke gi annen informasjon enn en indikasjon på hvorvidt den enkelte skole, og bygning, har spesielle kvaliteter som må få oppmerksomhet ved eventuelle konkrete tiltak. Kartleggingen omfattet en vurdering av følgende parametere: Stedstilpasnings / betydning for området Hovedform, arealdisponering, struktur og berikende detaljer (arkitektur) Lovverk Dokumentasjon Lagerkapasitet Evt annet (bla beliggenhet) Ovenstående parametere er kartlagt etter tilsvarende skala, dvs en gradering fra 0 til 3, hvor 0 i dette tilfellet betyr meget stor betydning, høy kvalitet etc. D) Funksjonalitet Med funksjonalitet menes hvor godt egnet arealene/lokalene er for å støtte opp om kjernevirksomhetens mål og aktiviteter. Med kjernevirksomhet menes brukerorganisasjonen(e) som har sin virksomhet i bygget, i dette tilfellet undervisning. Rektor ved hver skole har fylt ut eget skjema for kartlegging av skolens funksjonalitet. Utfylte skjema er samlet i vedlegg 3. Kartleggingsskjemaet er inndelt i 18 spørsmål, hvorav 9 (nr 2-10) er vektet innbyrdes og benyttet i beregning av en funksjonalitetsgrad for skolen som helhet. De 9 spørsmålene er knyttet til hovedfunksjoner ved skolene samt rektors totalvurdering av logistikk og funksjonaliteten ved skolen. Alle skolene i Stokke kommune er kartlagt med hensyn til funksjonalitet. E) Tilpasningsdyktighet En bygnings tilpasningsdyktighet er egenskapen det har til å imøtekomme vekslende krav og behov mht funksjonalitet. Det vil si hvor enkelt og kostnadseffektivt en bygning kan ivareta nye funksjonskrav, bygges om, bygges til osv. Tilpasningsdyktigheten bestemmes av tekniske parametere som etasjehøyder, konstruksjonsprinsipp, bindinger mellom bygningsdeler etc. For å vurdere bygningsmassens tilpasningsdyktighet er det i alt kartlagt 15 parametere pr bygning, som i korthet omhandler: Bygningens lastkapasitet (mulighet for endrede laster på bygning og på dekker) Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 6 av 73

7 Bygningens konstruksjonsprinsipp (etasjehøyde, mulighet for frie flater, mulighet for føringsveier, bindinger mot innervegger og montasje av inventar mm) Kapasitet, tilgjengelighet og mulighet for utvidelse av tekniske installasjoner (VVS, elkraft og tele- og automatisering) Tomtens mulighet for fremtidig utvikling Oppgraderingsbehov På bakgrunn av kartlagt tilstand har Multiconsult estimert kostnadsbehovet for oppgradering av bygningsmassen. Oppgraderingen omfatter utbedring av både tekniske forhold og innemiljø. Oppgraderingsbehovet tilsvarer den innsats som kreves for å heve kvaliteten på bygningene til et definert ambisjonsnivå. Det vil si at bygningsdeler og innemiljøparametere som er registrert med dårligere tilstandsgrad enn ambisjonsnivået pr definisjon representerer et behov for oppgradering. Normalt ambisjonsnivå for bygningsporteføljer er ofte definert som tilstandsgrad 1 i henhold til NS Dette ambisjonsnivået tilsvarer at bygningene fremstår som godt vedlikeholdt, uten store skader, feil og mangler og hvor lover og forskrifter er ivaretatt. Dette ambisjonsnivået er også lagt til grunn i denne sammenheng, slik at bygningsdeler og innemiljøparametere med teknisk tilstandgrad 2 eller 3 er gitt en kostnad for oppgradering. De konkrete kostnadsestimatene for de fire kartlagte skolene er ikke tatt inn i hovedrapporten fra PricewaterhouseCoopers, men finnes i Multiconsults delrapport som følger som vedlegg. Organisering Prosjektorganisasjon i Stokke kommune: Prosjektansvarlig: Egil Gjerde, skolefaglig ansvarlig, Stokke kommune Temakomitéleder: Torstein Luth-Hansen, Stokke arbeiderparti Komitésekretær: Egil Gjerde, skolefaglig ansvarlig, Stokke kommune Prosjektorganisasjon hos PricewaterhouseCoopers og Multiconsult: Prosjektleder: Dag Langfjæran, PwC Prosjektmedarbeider: Anne Kathrine Larssen, Multiconsult Prosjektmedarbeider: Anders Larsen, Multiconsult Samhandling og rollefordeling i prosjektet: Prosjekteier var Rådmannen i Stokke kommune. Prosjekteier fattet de formelle vedtakene som styrer prosjektet. Prosjektansvarlig Egil Gjerde har hatt det løpende ansvaret for prosjektet i Stokke kommune. Prosjektleder Dag Langfjæran har ledet arbeidet i oppdragsteamet. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 7 av 73

8 Temakomitéen skal fremme innstilling for kommunestyret i Stokke på bakgrunn av innholdet i sluttrapporten fra PricewaterhouseCoopers, og har derfor fulgt prosjektet tett. PwC presenterte sin sluttrapport for temakomitéen før overlevering til prosjekteier. Den løpende kontakten mellom Stokke kommune og oppdragsteamet har gått mellom prosjektansvarlig Egil Gjerde og prosjektleder Dag Langfjæran. Figuren til høyre illustrerer prosjektorganiseringen, bemanningen og samhandlingen i prosjektet: Prosjekteier: Rådmannen i Stokke kommune Prosjektansvarlig Egil Gjerde Prosjektleder Dag Langfjæran PwC Anne Kathrine Larssen Multiconsult Anders Larsen Multiconsult Oppdragsteam Kilder I tillegg til Stokke kommunes dokumenter og PricewaterhouseCoopers og Multiconsults dokumenter og erfaringer, har følgende eksterne kilder blitt brukt ved løsing av oppdraget: A. Materiale på Utdanningsdirektoratets web-side B. Trondheim kommunes normgivende dokumenter vedrørende skolebygg C. Oslo kommunes normgivende dokumenter vedrørende skolebygg D. Vestre Toten kommunes praksis for utvikling av skolebyggprosjekter E. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv rrettet_helsevern_skoler_barnehager_ik-2619.pdf Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 8 av 73

9 2. Vurdering av kommunens skolestruktur; opptaksområder og alternative løsninger Grunnlag for vurderingene Ved vurdering av opptaksområder og antall skoler, legger vi følgende til grunn: o Stokke kommunes befolkningsprognoser pr skolekrets o Effektiv kapasitetsutnyttelse av skoleanleggene o Skolebyggenes tilstand o Skoleanleggenes fleksibilitet o Skoleanleggenes pedagogiske funksjonalitet o Stokke kommunes strategi for utvikling av kommunen Stor U I tillegg er flystøy fra inn/utflyvning ved Sandefjord Lufthavn Torp et aktuelt vurderingskriterium. Dette omtales generelt i et eget avsnitt. Stokke kommunes befolkningsprognoser legges til grunn, da de vurderes som tilstrekkelig oppdatert for å vurdere elevtallsutviklingen i hver skolekrets i den 4-årige tidshorisonten kommunens oppdragsbestilling har. Med effektiv kapasitetsutnyttelse menes her en utnyttelse av den kapasiteten som er dokumentert for hver skole i Stokke kommunes utredning Skolebehovet i Stokke kommune struktur, kapasitet og standard., og de utbygginger som er foretatt i tiden Strategien Stor U har i forhold til skolestrukturen særlig konsekvenser for vurderingene omkring dagens Vennerød skole, men også for Stokke sentrum dersom man velger å bygge en 1-10-skole til erstatning for Vennerød skole. Strategien har også betydning for vurderingene vedr. Feen skole, da skolens opptaksområde ikke ligger innenfor utbyggingsområdene i Stor U. Med evaluering av byggtekniske tilstand for en del av skoleanleggene menes resultatene av den kartleggingen av skolebyggenes tilstand som Virksomhet eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har foretatt i 2008 med metodikk utarbeidet og tilrettelagt av Multiconsult AS som underleverandør i PricewaterhouseCoopers oppdrag. Virksomhet eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har i forbindelse med dette oppdraget valgt å kartlegge følgende fire skoler: Stokke ungdomsskole, Vennerød skole, Bokemoa skole og Vear skole. De øvrige skolene planlegges kartlagt senere på våren Vurderinger og konklusjoner i denne rapporten baserer seg på resultatene fra kartleggingene utført av Virksomhet eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune. Med evaluering av pedagogisk egnethet og fleksibilitet for skoleanleggene menes resultatene av den kartleggingen og vurderingen av skoleanleggene som rektorene og Virksomhet eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har foretatt i 2008 med metodikk utarbeidet og tilrettelagt av Multiconsult AS som underleverandør i PricewaterhouseCoopers oppdrag. Vurderinger og Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 9 av 73

10 konklusjoner i denne rapporten baserer seg på resultatene fra kartleggingene/vurderingene utført av rektorene ved skolene i Stokke kommune. Dagens skolestruktur I dag har Stokke kommune tre barneskolekretser (1.-7. årstrinn). Hele kommunen utgjør én krets for ungdomstrinnet ( årstrinn). Figuren nedenfor illustrerer dagens skolestruktur. I Vennerød krets er det en barneskole der elevene går alle 7 årstrinnene. Elevene fra Vennerød krets overføres til Stokke ungdomsskole fom. 8. årstrinn. Feen Ramsum Bokemoa Vennerød Stokke I Bokemoa/Feen/Ramsum krets er det tre > 50 skoler med hver sine opptaksområder. På Melsom Max 50 Feen og Ramsum går elevene de 4 første årstrinnene, og overføres til Bokemoa fom. 5. årstrinn. Bokemoa har elever på alle de 7 Vear Vear laveste årstrinnene. Elevene fra Bokemoa skole overføres til Stokke ungdomsskole fom. 8. årstrinn. I Vear/Melsom krets er det to barneskoler. Vear skole har elever på alle 10 årstrinn, mens Melsom har elever på årstrinn. Elevene overføres til begge ungdomsskolene når de går ut av Melsom skole slik at 8. årstrinn på Vear skole fylles opp til maksimum 50 elever, mens de overskytende overføres til Stokke ungdomsskole. Illustrasjonsfoto: PwC Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 10 av 73

11 Elevtall ved skolene i Stokke kommune for skoleårene 2006/07 og 2007/08 var / er som vist på grafene nedenfor (Kilde, GSI): Elever 06-07, Stokke kommune Elever U Elever B Feen, 1-4 Ramsum, 1-4 Vennerød Melsom Bokemoa Vear, 1-10 Stokke u Elever 07-08, Stokke kommune Elever U Elever B Feen, 1-4 Ramsum, 1-4 Vennerød Melsom Bokemoa Vear, 1-10 Stokke u Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 11 av 73

12 Vurderinger og konklusjoner Flystøy I utredningen Helhetsplan Sandefjord lufthavn ( 2008B_Helhetsplan_96s.pdf) er bl.a. fremtidig flystøy analysert. Da konklusjonene i denne rapporten ble presentert på innbyggermøtet i Arnadal 16. januar, ble det uttalt at disse flystøyprognosene var basert på innflygingsprosedyrer som ikke lenger følges, og at man må regne med lavere flystøy ved bruk av mer moderne fly. Det ble informert om at flystøyprognosene i denne rapporten følgelig ikke er ansett som realistiske, og at utarbeiding av nye prognoser var bestilt. De nye flystøyprognosene er forventet å foreligge i løpet av mars Beskrivelsen nedenfor er til dels direkte sitater fra Helhetsplan Sandefjord lufthavn. Flystøyen er avhenging av trafikkutviklingen, som vurderes med basis i generelle prognoser og spesifikke fremtidsbilder (scenarier) for SLH. Scenariene bygger på ulik utvikling på faktorer av betydning for trafikkutviklingen, som økonomisk vekst, utviklingen i turisme, endringer i konkurransesituasjonen i forhold til andre lufthavner, flyselskapers valg av lokalisering og klimatiltak. Konkret er tre scenarier lagt til grunn: Scenario 1: Stagnasjon Scenario 2: Jevn vekst Scenario 3: Sterk ekspansjon Trafikkutviklingen i disse tre scenariene er illustrert slik i helhetsplanen: Trafikkvekst genererer flere flybevegelser. På grunn av høyere gjennomsnittlig flystørrelser, økt gjennomsnittsbelegg på flyene og et forventet stabilt nivå på ikke-kommersiell trafikk, øker imidlertid antall flybevegelser relativt mindre enn passasjerveksten. Flere flybevegelser gir mer støy, men økningen vurderes som moderat selv i scenariet med trafikkvekst opp mot 7 millioner passasjerer. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 12 av 73

13 Støy er definert som uønsket lyd og måles desibel (db). Skalaen går fra 0, som er den laveste hørbare lyd, til 140 db, som er øvre smertegrense. For å tilpasse det til personers subjektive oppfattelse av støy, i motsetning til mikrofoners evne til å differensiere, vektes lydtrykket (Avekting) og gis betegnelsen db(a). Typiske støynivåer kan illustreres på følgende måte: 30 db(a) landlig område uten vindstøy 40 db(a) bibliotek 50 db(a) kontor uten støy fra maskiner 60 db(a) normal samtale 70 db(a) støy i bil uten radio 80 db(a) støvsugerstøy 100 db(a)- trykkluftbor Desibelskalaen er logaritmisk. En endring på 8-10 db oppfattes som en dobling eller halvering av støyen. Flystøy har det særegne ved seg at den varierer mye. Flyet høres når det passerer og det er stille mellom hvert fly. Flystøy måles imidlertid som en middelverdi over et helt år. Betegnelsen er Lden (day, evening, night). Indeksen er veiet. Gul sone er det området hvor Lden ligger mellom 52 db og 62 db. I gul sone er det forutsatt at kommunen utviser varsomhet med å tillate nye bygninger med støyfølsomt bruksformål. Det skal legges vekt på en hensiktsmessig plassering så støyen også begrenses utendørs. Analysene er gjort i følgende tre alternativer: 1. Lden for 2007, dagens trafikk 2. Lden for scenario 2 i Lden for scenario 3 i 2030 Lokaliseringsalternativene for ny skole i Arnadal ligger så vidt innenfor gul sone i alle disse tre alternativene, men dette er ut fra analyseresultatene som er forkastet fordi de er basert på for gamle flymodeller og forlatte innflygingsprosedyrer. Som følge av flere fly vil støyen stige med litt under 3 db i scenario 2 i I scenario 3 vil økningen være på litt over 3 db. I miljøverndepartementets veileder er en merkbar økning i støynivået definert som en økning i Lden på mer enn 3 db. Det er gjort europeiske undersøkelser om sammenhengen mellom Lden og folks opplevelse av støyplager. Resultatet er vist i figuren til høyre: Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 13 av 73

14 Figuren nedenfor viser støysonekart for alternativet 1. Lden for 2007, dagens trafikk: Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 14 av 73

15 Figuren nedenfor viser støysonekart for alternativet 3. Lden for scenario 3 i 2030, som er alternativet med størst økning i flystøy: Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 15 av 73

16 a. Feen skole Feen skole har tidligere blitt foreslått nedlagt, og har da blitt reddet av politiske vedtak. Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har når rapporten skrives ikke prioritert kartlegging av byggteknisk tilstand og fleksibilitet ved Feen skole i denne omgangen, og PricewaterhouseCoopers har følgelig ikke tilgang på disse grunnlagsdataene. Rektor ved hver skole har fylt ut eget skjema for kartlegging av skolens funksjonalitet. Kartleggingsskjemaet er inndelt i 18 spørsmål, hvorav 9 (nr 2-10) er vektet innbyrdes og benyttet i beregning av en funksjonalitetsgrad for skolen som helhet. De 9 spørsmålene er knyttet til hovedfunksjoner ved skolene samt rektors totalvurdering av logistikk og funksjonaliteten ved skolen. Rektor skriver følgende kommentar: I forhold til dagens elevtall og prognoser fungerer skolen godt. Hvis funksjonaliteten skulle blitt karakterisert som meget god kunne det vært flere grupperom og bedre arbeidsplasser for personalet. Men alt i alt er vi fornøyd med skolen slik den er. Spesialrom trenger vi ikke på småskoletrinnet og manglende gymsal kompenseres med gode uteområder. Ved behov ryddes klasserom for kroppsøving inne. Vi kan slå sammen 2 klasserom og det gir en fleksibel løsning for ulike undervisningsformer og gruppeinndelinger. SFO bruker 1. klasserommet som sin base, men bruker alle klasserom/grupperom etter undervisningsslutt. Dermed blir alle rom på skolen brukt hele tiden fra kl til Hovedfunksjonenes funksjonalitetsvurdering for Feen skole fremgår av tabellen nedenfor, som viser vektet funksjonalitetsgrad pr. skole og pr. hovedfunksjon. (0 = meget godt egnet, 1= godt egnet, 2 = lite egnet, 3 = uegnet). Original-utfylt skjema er gjengitt i vedlegg 3 til Multiconsults delrapport. Feen skole Skolen totalt Teoriundervisning Spesialrom Kroppsøving Samlingssal, kantine,mediatek Administrasjon og personale Uteareal Beliggenhet / tilgjengelighet Logistikk. Funksjonenes innbyrdes plassering Rektors totalvurderings av skolens funksjonalitet 1,5 0,8 2,3 3,0 2,1 1,6 0,5 1,0 1,0 1,0 Skolen har tilstrekkelig kapasitet i forhold til elevgrunnlaget / elevprognosen for sitt opptaksområde. Rektor vurderer at skolen har garderobekapasitet til 52 elever, kapasitet til 50 elever for teoriundervisning i store grupper, og 72 elever for teoriundervisning i middels store grupper. Skolen har ikke egne kroppsøvingslokaler. Skolen har ikke kulturhusfunksjon, men leies/lånes ut til velllag, FAU-arrangement, elevkvelder, overnatting for kor og korps, o.l., noe som fungerer greit. Feen skole har ikke lokaler for møteaktiviteter for personalet. Skolebibliotek og arbeidsplasser for lærere vurderes som til dels egnet og dels ikke egnet. Feen skoles utearealer vurderes som godt egnet til kroppsøving, og meget godt egnet til lek/rekreasjon og til uteundervisning. Elevtallet er varierende med prognose på 50 elever som høyeste elevtall i 2010, og deretter en fallende tendens mot et nivå på 37 fra og med Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 16 av 73

17 Elevtallsprognose for Feen skole, dagens situasjon: Feen år år år år TOTALT Feen skole Skolens opptaksområde ikke ligger innenfor utbyggingsområdene i Stor U, og er følgelig utenfor kommunens strategisk prioriterte utbyggingsområder. Dersom skolen skal opprettholde elevtallet på et høyere nivå, er den avhengig av spredt boligbygging innen opptaksområdet. Foreliggende prognose er allerede basert på en forutsetning om en viss spredt boligbygging i opptaksområdet, noe som tilsier at det er lite realistisk med elevtallsutvikling på et høyere nivå enn foreliggende elevtallsprognose. PwC anser derfor elevgrunnlaget til å være for lavt til at det er grunnlag for å opprettholde Feen skole. Skolens kapasitet vil ikke bli effektivt utnyttet når elevtallet faller, med mindre Stokke kommune prioriterer å bygge ut Feen skole slik at den kan ha elever fra årstrinn. Stokke kommune har tidligere beregnet nødvendig arealutvidelse til m 2 dersom skolen skal bli en 1-7-skole, noe som med dagens prisnivå tilsvarer ca 49,5 millioner kroner. Melsom skole har i dag kapasitet til å omfatte elevene som går på Feen skole. Elevene ved Feen skole har relativt trafikkfarlig skolevei. Det er flere veier enn RV303 som av kommunen er klassifisert som farlig skolevei, og følgelig allerede i dag utløser fri skoleskyss ut over de nasjonale skyssgrensene på 2 km for førsteklassinger og 4 km for de øvrige elevene. Stokke kommune har mottatt en bekymringsmelding vedrørende farlig skoleveg for elever ved Feen skole. Denne er pr. dato til behandling i Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 17 av 73

18 Etter en helhetlig vurdering konkluderer PricewaterhouseCoopers med å anbefale avvikling av Feen skole og overføring av elevene til Melsom skole. Skolestrukturen for barnetrinnet i Stokke kommune kan da illustreres som på figuren nedenfor: Ramsum Bokemoa Vennerød Melsom Vear Illustrasjonsfoto (ikke fra Stokke kommune): PwC Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 18 av 73

19 b. Ramsum skole Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har når rapporten skrives ikke prioritert kartlegging av byggteknisk tilstand og fleksibilitet ved Ramsum skole i denne omgangen, og PricewaterhouseCoopers har følgelig ikke tilgang på disse grunnlagsdataene. Rektor ved hver skole har fylt ut eget skjema for kartlegging av skolens funksjonalitet. Kartleggingsskjemaet er inndelt i 18 spørsmål, hvorav 9 (nr 2-10) er vektet innbyrdes og benyttet i beregning av en funksjonalitetsgrad for skolen som helhet. De 9 spørsmålene er knyttet til hovedfunksjoner ved skolene samt rektors totalvurdering av logistikk og funksjonaliteten ved skolen. Rektor skriver følgende kommentar: Skolen har stor funksjonalitet for elever i 1.-4.klasse. Dersom skolen skal romme elever på høyere trinn enn 4.kl., må det bygges flere spesialrom og gymsal. Skolen ble bygd ut i 1997 og ombygd og bygd ut igjen i Skolen har et stort uteareal som rommer både tilrettelagte lekeapparater, fotballøkke, lengdegrop og naturtomt med mye trær. Det gjør at kroppsøvingsfaget og lek/aktivitet blir ivaretatt uten en gymsal. Skolen har også til tider lånt gymsal på Bokemoa skole i forbindelse med svømming og vekshuset på Gjennestad til aktiviteter. En stor gang inne har også vært brukt til egnede aktiviteter i kroppsøvingsfaget. Utearealet består av vikinggraver som hemmer utbyggingsmulighetene mot sør og øst. Skolen er utbygd for 6-åringer og SFO i Skolen ble ombygd og utbygd på nytt i 2003 for å kunne ta imot 112 elever. Ved siste utbygging ble det tenkt fleksibel løsning med skillevegg mellom to rom og grupperom til hvert klasserom. I tillegg finnes et meget stort gangareal som også benyttes til skolebruk. Det kan likevel dukke opp et behov vi ikke ser nå hvis skolen får så mange elever som den er planlagt for. Skolen har alltid vært brukt av 4H på kveldstid. Hyppigheten av bruken til 4H varierer med aktivitetsnivået deres. Skolekorpset har leid skolen til overnatting de siste to årene. Det har vært flere private leietagere de senere år; også overnatting. De private og utenbys foreninger gir skolen noe leieinntekter. Hovedfunksjonenes funksjonalitetsvurdering for Ramsum skole fremgår av tabellen nedenfor, som viser vektet funksjonalitetsgrad pr. skole og pr. hovedfunksjon. (0 = meget godt egnet, 1= godt egnet, 2 = lite egnet, 3 = uegnet). Original-utfylt skjema er gjengitt i vedlegg 3 til Multiconsults delrapport. Ramsum skole Skolen totalt Teoriundervisning Spesialrom Kroppsøving Samlingssal, kantine,mediatek Administrasjon og personale Uteareal Beliggenhet / tilgjengelighet Logistikk. Funksjonenes innbyrdes plassering Rektors totalvurderings av skolens funksjonalitet 0,9 0,2 2,0 3,0 2,2 0,7 0,0 0,6 0,0 0,0 Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 19 av 73

20 Elevtallsprognose for Ramsum skole, dagens situasjon: Ramsum år år år år TOTALT Ramsum skole PricewaterhouseCoopers anbefaler ikke endringer vedrørende Ramsum skole i det fire-års tidsperspektivet Stokke kommune har definert i mandatet for vårt oppdrag. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 20 av 73

21 c. Bokemoa skole Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har gjennomført kartlegging av byggteknisk tilstand 1 og fleksibilitet for Bokemoa skole. Bygning Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG BYGG VVS ELKRAFT TELE OG AUTO ANDRE INSTALL. UTENDØRS 1.trinn, SFO 0,6 0,3 1,0 1,0 0,2 0,9 2-4 trinn,gym+svøm 2,0 2,0 2,0 1,3 1,0 1, trinn + adm. 1,8 1,6 1,5 1,3 1,0 1,3 7.trinn+spesialrom 0,1 0,2 1,0 1,0 0,2 0,9 Samlet 1,1 1,0 1,4 1,1 0,6 1,1 For Bokemoa skole viser tabellen ovenfor at er det hhv elkraft som pr i dag har dårligst teknisk tilstand (gjennomsnittlig vektet tilstandsgrad på 1,4). Det er bygg trinn som kommer ut som det bygget med dårligst teknisk tilstand, spesielt når det gjelder hovedkomponentene bygg, VVS og elkraft. For å vurdere bygningsmassens tilpasningsdyktighet er det i alt kartlagt 15 parametere pr bygning, som i korthet omhandler: o Bygningens lastkapasitet (mulighet for endrede laster på bygning og på dekker) o Bygningens konstruksjonsprinsipp (etasjehøyde, mulighet for frie flater, mulighet for føringsveier, bindinger mot innervegger og montasje av inventar mm) o Kapasitet, tilgjengelighet og mulighet for utvidelse av tekniske installasjoner (VVS, elkraft og tele- og automatisering) o Tomtens mulighet for fremtidig utvikling I tabellen nedenfor fremkommer gjennomsnittlig kartlagt grad for tilpasningsdyktighet (TPD) pr hovedkomponent for Bokemoa skole. Skalaen er 0 3, hvor grad 0 representerer meget tilpasningsdyktig bygg, dvs "enkelt" å endre i tråd med funksjonelle krav. Gradene i tabellen nedenfor representerer et vektet gjennomsnitt av de ulike parameterne. Rektor ved hver skole har fylt ut eget skjema for kartlegging av skolens funksjonalitet. Kartleggingsskjemaet er inndelt i 18 spørsmål, hvorav 9 (nr 2-10) er vektet innbyrdes og benyttet i beregning av en funksjonalitetsgrad for skolen som helhet. De 9 spørsmålene er knyttet til hovedfunksjoner ved skolene samt rektors totalvurdering av logistikk og funksjonaliteten ved skolen. 1 Tilstandsgrader pr. skole presentert på de seks hovedgrupperingene av bygningsdeler iht. norsk standard NS 3451 "Bygningsdelstabellen". Det vil si på bygg, VVS, elkraft, tele og automatisering, andre installasjoner og utendørs. For alle forhold er nåsituasjonen oppsummert ved bruk av gradering fra 0 til 3, hvor 0 er best og 3 er dårligst. Tilstandsgradene presentert i tabellene utgjør et vektet snitt av de underliggende bygningsdeler, samt arealet på de ulike bygningene pr skole. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 21 av 73

22 Rektor skriver følgende kommentar: Skolen er bygget ut i mange etapper på et begrenset areal og bærer preg av det. Lokalitetene består i hovedsak av klasserom, grupperom, spesialrom, rom for funksjonshemmede og SFO-base. I tillegg har skolen egen svømmehall som også andre skoler i kommunen benytter. Nærhet til Bokemoa naturområde er et pre for skolen. Dette området benyttes som utvidet "skolegård" og som læringsareale for utendørsundervisning. Funksjonalitet er ivaretatt så godt som mulig innenfor de rammer som er gitt ved de ulike utbyggingsetapper, med det finnes selvsagt også enkelte svakheter. De eldste byggene bør fortsatt bedømmes som hensiktsmessige en del år framover med den planløsning som eksisterer. 55-bygget er et tradisjonelt klasseromsbygg med få grupperom, og gir minst muligheter for fleksibilitet. Det er nok dette bygget som bør renoveres og bygges om i en viss framtid. Det ligger bra til rette for utleie og sambruk med kommunale avdelinger og med lag og foreninger når det gjelder rømningsveier, låsesystemer, renhold. Hovedfunksjonenes funksjonalitetsvurdering for Bokemoa skole fremgår av tabellen nedenfor, som viser vektet funksjonalitetsgrad pr. skole og pr. hovedfunksjon. (0 = meget godt egnet, 1= godt egnet, 2 = lite egnet, 3 = uegnet). Original-utfylt skjema er gjengitt i vedlegg 3 til Multiconsults delrapport. Skolen totalt Teoriundervisning Spesialrom Kroppsøving Samlingssal, kantine,mediatek Administrasjon og personale Uteareal Beliggenhet / tilgjengelighet Logistikk. Funksjonenes innbyrdes plassering Rektors totalvurderings av skolens funksjonalitet Bokemoa skole 1,1 1,6 1,0 1,0 1,8 1,0 1,3 1,2 1,0 1,0 Tabellen under oppsummerer sentrale data fra kartleggingen av teknisk tilstand og estimering av teknisk oppgraderingsbehov Det understrekes at det knytter seg usikkerhet ved estimerte oppgraderingsbehov og at usikkerheten øker med avtagende areal. Anslått usikkerhet for hele porteføljen er anslått til +/- 15%, dvs at usikkerheten er større for understående estimater. Bygning Areal [m2 BTA] Gj. snitt alder (arealvektet) Vektet teknisk tilstand Vektet tilstand Innemiljø Estimert oppgraderingsbehov kr Estimert oppgraderingsbehov kr/m2 Tilpasningsdyktighet Funksjonalitet 1.trinn, SFO ,6 0, ,2 0 c 2-4 trinn,gym+svøm ,9 2, ,7 1 c 5.-6-trinn + adm ,7 1, ,1 2 d 7.trinn+spesialrom ,3 0, ,0 1 c Samlet ,1 1, ,3 1,1 Bygningene ved Bokemoa skole er vurdert i kategori c (1. trinn, SFO og 7. trinn) og d. Kategori C: God funksjonalitet, dårlig tilpasningsdyktighet - godt egnet for bruken i dag, men relativt vanskelig og kostnadsdrivende å endre til evt. fremtidige nye behov. Kategori D: Dårlig funksjonalitet, dårlig tilpasningsdyktighet - lite egnet for dagens bruk, ineffektiv drift, og relativt vanskelig og 3 kostnadsdrivende å endre til evt. 2,5 fremtidige nye behov. Figuren til høyre viser en samlet fremstilling av kartlagt funksjonalitet, tilpasningsdyktighet, teknisk tilstandsgrad og tilstandsgrad for innemiljø for hvert av byggene og samlet for Bokemoa skole. Skalaen for alle er 0 3, der 0 er beste score, og 3 er dårligst. 2 1,5 1 0,5 0 1.trinn, SFO 2-4 trinn,gym+svøm Funksjonalitet Vektet teknisk tilstand 5.-6-trinn + adm. 7.trinn+spesialrom Tilpasnings-dyktighet Kategori Samlet Vektet tilstand Innemiljø Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 22 av 73

23 Grafen til høyre viser et plott av enkeltbyggenes funksjonalitet og tilpasningsdyktighet ved Bokemoa skole. Funksjonalitet 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 1.t r i nn, SFO 2-4 trinn,gym+svøm 5.-6-trinn + adm. 7.trinn+spesialrom Tilpasningsdyktighet Elevtallsprognose for Bokemoa skole, dagens situasjon: Bokemoa år år år år år år år SUM Bokemoa skole PricewaterhouseCoopers anbefaler ikke endringer vedrørende Bokemoa skole i det fire-års tidsperspektivet Stokke kommune har definert i mandatet for vårt oppdrag. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 23 av 73

24 d. Melsom skole Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har når rapporten skrives ikke prioritert kartlegging av byggteknisk tilstand og fleksibilitet ved Melsom skole i denne omgangen, og PricewaterhouseCoopers har følgelig ikke tilgang på disse grunnlagsdataene. Rektor ved hver skole har fylt ut eget skjema for kartlegging av skolens funksjonalitet. Kartleggingsskjemaet er inndelt i 18 spørsmål, hvorav 9 (nr 2-10) er vektet innbyrdes og benyttet i beregning av en funksjonalitetsgrad for skolen som helhet. De 9 spørsmålene er knyttet til hovedfunksjoner ved skolene samt rektors totalvurdering av logistikk og funksjonaliteten ved skolen. Rektor skriver følgende kommentar: Skolen er fleksibelt bygd og er tidsriktig og moderne. Innbydende lokaler som skulle legge forholdene godt til rette for læring. Har rom for flere elever på trinnet som kan imøtekomme framtidig behov. Muligheter for soneinndeling ved alternativt låsesystem og vaktmester e.a. som ansvarlig for utleie. Kan leie ut mer, men for mye arbeid slik det er nå uten vaktmester ved skolen. Hovedfunksjonenes funksjonalitetsvurdering for Melsom skole fremgår av tabellen nedenfor, som viser vektet funksjonalitetsgrad pr. skole og pr. hovedfunksjon. (0 = meget godt egnet, 1= godt egnet, 2 = lite egnet, 3 = uegnet). Original-utfylt skjema er gjengitt i vedlegg 3 til Multiconsults delrapport. Skolen totalt Teoriundervisning Spesialrom Kroppsøving Samlingssal, kantine,mediatek Administrasjon og personale Uteareal Beliggenhet / tilgjengelighet Logistikk. Funksjonenes innbyrdes plassering Rektors totalvurderings av skolens funksjonalitet Melsom skole 0,4 0,0 1,2 0,0 0,0 0,5 0,8 0,4 1,0 0,0 Elevtallsprognose for Melsom skole dagens situasjon: Melsom år år år år år år år SUM Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 24 av 73

25 Melsom skole - Dagens situasjon Elevtallsprognose når elevene som i dag går på Feen skole er overført til Melsom skole: Melsom inkl. Feen år år år år år år år SUM Melsom inkl. Feen Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 25 av 73

26 Elevtallsprognoser for Melsom skole: I dag Inkl. Feen Elevtallsprognoser for Melsom skole I dag Inkl. Feen PricewaterhouseCoopers foreslår ingen endringer for Melsom skole ut over det som er foreslått i forbindelse med overføring av årstrinn fra Feen skole til Melsom skole i det fire-års tidsperspektivet Stokke kommune har definert i mandatet for vårt oppdrag. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 26 av 73

27 e. Vennerød skole Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har gjennomført kartlegging av byggteknisk tilstand 2 og fleksibilitet for Vennerød skole. Bygning Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG BYGG VVS ELKRAFT TELE OG AUTO ANDRE INSTALL. UTENDØRS Bygg A 1,7 1,1 1,1 1,0 1,2 0,4 Bygg B 1,5 1,5 1,0 2,0 2,0 0,4 Bygg C 1,0 0,4 1,0 1,0-1,7 Samlet 1,4 1,0 1,0 1,3 1,6 0,9 For Vennerød skole viser tabellen ovenfor at hovedkomponentene VVS og elkraft har veldig god gjennomsnittlig teknisk tilstand. Når det gjelder VVS er det bygg C som viser seg som det bygget med meget god teknisk tilstand.. For å vurdere bygningsmassens tilpasningsdyktighet er det i alt kartlagt 15 parametere pr bygning, som i korthet omhandler: o Bygningens lastkapasitet (mulighet for endrede laster på bygning og på dekker) o Bygningens konstruksjonsprinsipp (etasjehøyde, mulighet for frie flater, mulighet for føringsveier, bindinger mot innervegger og montasje av inventar mm) o Kapasitet, tilgjengelighet og mulighet for utvidelse av tekniske installasjoner (VVS, elkraft og tele- og automatisering) o Tomtens mulighet for fremtidig utvikling I tabellen nedenfor fremkommer gjennomsnittlig kartlagt grad for tilpasningsdyktighet (TPD) pr hovedkomponent for Vennerød skole. Skalaen er 0 3, hvor grad 0 representerer meget tilpasningsdyktig bygg, dvs "enkelt" å endre i tråd med funksjonelle krav. Gradene i tabellen nedenfor representerer et vektet gjennomsnitt av de ulike parameterne. Skole Bygning Gj.snitt TPD grad Gj.snitt TPD Bygg Gj.snitt TPD VVS Gj.snitt TPD Elkraft Gj.snitt TPD Tele og auto Gj.snitt TPD Tomt Vennerød skole Bygg A 2,2 2,2 2,0 2,0-3,0 Bygg B 2,3 1,8 2,6 2,0-3,0 Bygg C 1,7 1,1 2,6 1,0-3,0 Rektor ved hver skole har fylt ut eget skjema for kartlegging av skolens funksjonalitet. Kartleggingsskjemaet er inndelt i 18 spørsmål, hvorav 9 (nr 2-10) er vektet innbyrdes og benyttet i beregning av en funksjonalitetsgrad for skolen som helhet. De 9 spørsmålene er knyttet til hovedfunksjoner ved skolene samt rektors totalvurdering av logistikk og funksjonaliteten ved skolen. 2 Tilstandsgrader pr. skole presentert på de seks hovedgrupperingene av bygningsdeler iht. norsk standard NS 3451 "Bygningsdelstabellen". Det vil si på bygg, VVS, elkraft, tele og automatisering, andre installasjoner og utendørs. For alle forhold er nåsituasjonen oppsummert ved bruk av gradering fra 0 til 3, hvor 0 er best og 3 er dårligst. Tilstandsgradene presentert i tabellene utgjør et vektet snitt av de underliggende bygningsdeler, samt arealet på de ulike bygningene pr skole. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 27 av 73

28 Hovedfunksjonenes funksjonalitetsvurdering for Vennerød skole fremgår av tabellen nedenfor, som viser vektet funksjonalitetsgrad pr. skole og pr. hovedfunksjon. (0 = meget godt egnet, 1= godt egnet, 2 = lite egnet, 3 = uegnet). Original-utfylt skjema er gjengitt i vedlegg 3 til Multiconsults delrapport. Skolen totalt Teoriundervisning Spesialrom Kroppsøving Samlingssal, kantine,mediatek Administrasjon og personale Uteareal Beliggenhet / tilgjengelighet Logistikk. Funksjonenes innbyrdes plassering Rektors totalvurderings av skolens funksjonalitet Vennerød skole 1,5 1,9 1,8 1,0 2,2 1,6 2,8 1,2 2,0 2,0 Tabellen under oppsummerer sentrale data fra kartleggingen av teknisk tilstand og estimering av teknisk oppgraderingsbehov Det understrekes at det knytter seg usikkerhet ved estimerte oppgraderingsbehov og at usikkerheten øker med avtagende areal. Anslått usikkerhet for hele porteføljen er anslått til +/- 15%, dvs at usikkerheten er større for understående estimater. Bygning ved Vennerød skole Areal [m2 BTA] Gj. snitt alder (arealvektet) Vektet teknisk tilstand Vektet tilstand Innemiljø Estimert oppgraderingsbehov kr Estimert oppgraderingsbehov kr/m2 Til-pasningsdyktighet Funksjo-nalitet Kate-gori Bygg A ,4 1, ,2 2 d Bygg B ,4 1, ,3 2 d Bygg C ,9 0, ,7 1 c Samlet ,2 1, ,1 1,5 Bygningene ved Vennerød skole er vurdert i kategori c (bygg C) og d (bygg A og bygg B). Kategori C: God funksjonalitet, dårlig tilpasningsdyktighet - godt egnet for bruken i dag, men relativt vanskelig og kostnadsdrivende å endre til evt. fremtidige nye behov. Kategori D: Dårlig funksjonalitet, dårlig tilpasningsdyktighet - lite egnet for dagens bruk, ineffektiv drift, og relativt vanskelig og kostnadsdrivende å endre til evt. fremtidige nye behov. Figuren til høyre viser en samlet fremstilling av kartlagt funksjonalitet, tilpasningsdyktighet, teknisk tilstandsgrad og tilstandsgrad for innemiljø for hvert av byggene og samlet for Vennerød skole. Skalaen for alle er 0 3, der 0 er beste score, og 3 er dårligst. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Vennerød skole 0 Bygg A Bygg B Bygg C Samlet Funksjo-nalit et Vektet teknisk tilstand Til-pasnings-dyktighet Vektet tilstand Innemiljø Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 28 av 73

29 Grafen til høyre viser et plott av enkeltbyggenes funksjonalitet og tilpasningsdyktighet ved Vennerød skole. Funksjonalitet 3 2,5 2 1,5 1 0, ,5 1 1,5 2 2,5 3 Tilpasningsdyktighet Bygg A Bygg B Bygg C Vennerød skole har åpenbart for liten kapasitet til å romme økningen i elevtallet som prognosen tilsier. Skolen har for liten kapasitet allerede i dag, og må benytte paviljong i tillegg til skolebygningene. Elevtallet vil stige på kort sikt og stige ytterligere på lang sikt. Dersom Stokke kommunes strategi Stor U realiseres, vil Vennerød skoles opptakskrets få en sterk økning i elevtallet. Veksten vil i størst grad komme i Fossnes/Arnadal-området. Foreliggende prognose tilsier at elevtallet vil være 238 i 2020, mot 165 inneværende skoleår en økning på 44,2 %. Rektors vurdering tilsier at skolen allerede i dag har behov for flere rom og rom med plass til flere elever om gangen. Garderobeløsningen for elevene vurderes som lite egnet og til dels uegnet fordi det er for lite areal. Dette gjelder også i det nyeste bygget fra 1997 (bygg C). Garderobene til gymsal er stor, men dusjrommet er lite. Følgelig blir garderobene dårlig utnyttet. Gymsalen har omtrent ikke lagringsplass for utstyr / apparater. Andre arealer som vurderes som lite egnet er heimkunnskap som har for liten kapasitet, SFO-lokaler som har for liten kapasitet, arbeidsplasser for lærerne der behovet er teamrom, og personalgarderobe som i dag bare dekker 60 % av behovet og dessuten har en variert lagerfunksjon i tillegg. Skolen har for dårlig kapasitet med hensyn til møterom for personalet, behovet er flere rom. Skolen har ikke fleksible nok løsninger slik at man kan ha flere muligheter i forhold til organisering av elevene. Skolen har ikke storklasserom, og ikke nok grupperom. Rektor angir at de har behov for to egne rom til kunst og håndverk (gjerne fleksibel storklasseromsløsning), og eget rom til musikk og musikkutstyr. Skolens ledelse har sammen med personalet utvist kreativitet med hensyn til utnyttelse av tilgjengelige arealer. Noen av løsningene bærer imidlertid preg av at plassen er svært trang. Et eksempel på dette er skolens datalab der elevene sitter på to rekker med ryggen mot hverandre og tilnærmet ingen plass til å gå mellom de to radene. Her er mange mennesker plassert på et svært begrenset areal, og arbeidsforholdene må oppleves som vanskelige både for elever og lærere. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 29 av 73

Kartlegging og vurdering av skolebygg. 1 04.03.08 21 akl anek anl akl Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Kartlegging og vurdering av skolebygg. 1 04.03.08 21 akl anek anl akl Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Stokke kommune Rapport: Oppdragsgiver: Stokke kommune Dato: 4. mars 2008 Oppdrag / Rapportnr. 117796 / Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Anne Kathrine Larssen, Anette Kampesæter

Detaljer

Kartlegging av kommunens skoler

Kartlegging av kommunens skoler RAPPORT Kartlegging av kommunens skoler Teknisk tilstand, teknisk oppgraderingsbehov og tilpasningsdyktighet OPPDRAGSGIVER EMNE multimap-kartlegging DATO / REVISJON: 22. mai 2015 DOKUMENTKODE: 127453-RIFDV-RAP-001

Detaljer

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater 1 MultiMap Innholdsfortegnelse Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer Eksempler på resultater 2 Hva er MultiMap? Formål, de ulike modulene, litt historikk og oversikt over kartlagte

Detaljer

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 3. 30.01.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE FOLLEBU SKOLE OG FORSET SKOLE for elever fra Engjom og Fjerdum 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12

Detaljer

Arealbruk i Oslo-skolene

Arealbruk i Oslo-skolene Arealbruk i Oslo-skolene Konferanse om rehabilitering av skoleanlegg Lillestrøm, 28.10.05 Sivilarkitekt Sidsel Jerkø, Byggforsk 01.11.2005 1 Disposisjon Bakgrunn for prosjektet / hensikten Om kildemateriale

Detaljer

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse 1.1 Verktøyet multimap multimap er et verktøy som er utviklet av Multiconsult, for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv

Detaljer

Skolebehovsplan for Nittedal kommune

Skolebehovsplan for Nittedal kommune Skolebehovsplan for Nittedal kommune Utredning fra Norconsult Aller først. Det som presenteres nå, er en ekstern konsulentrapport, med utredninger og anbefalinger for en skolebehovsplan som kommunestyret

Detaljer

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3)

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) TROMØY Sandnes skole Roligheten skole 4847 Arendal Org.nr.992 162 295 Innholdsfortegnelse OVERSIKT DAGENS SKOLEBYGG.... 3 GENERELT.... 4 ALT.1. STRUKTUR

Detaljer

Tønsberg kommune. Elevtallsutvikling og rombehov ved Vear skole

Tønsberg kommune. Elevtallsutvikling og rombehov ved Vear skole Tønsberg kommune JournalpostID 19/34480 Saksbehandler: Erik Relander Tømte, telefon: 33 34 83 27 Fagenhet oppvekst skoler Elevtallsutvikling og rombehov ved Vear skole Utvalg Møteddato Saksnummer Ungdomsrådet

Detaljer

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/388

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/388 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/388 SKOLEBEHOVSANALYSE - VIDERE PROSESS Rådmannens innstilling 1. Rapport om framtidig skolebehov i Modum tas til orientering

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune

Detaljer

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027.

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027. Fra: Jørn Scholz Sendt: 1. mars 2016 17:02 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: NUS-FAU-Høringsuttalelse-skolebehovsplan.pdf Hei! Her er FAU

Detaljer

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet 2014-2030. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet 2014-2030. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1 Ås kommune Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skole 2014-2030 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 04.06.2014

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF. Foreløpig

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF. Foreløpig DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 21/15 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr 13/9587 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 23.03.2015 SAK 21/15: KONNERUD SKOLE, PROSJEKTRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012

Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012 Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012 Møte i Byggruppen for utviklingsplan 2030 16. januar 2012 Teknisk sjef Øystein Tharaldsen Hva er Multimap? Web-basert verktøy og systematikk for å

Detaljer

Vi bekrefter med våre underskrifter at møteprotokollen er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet.

Vi bekrefter med våre underskrifter at møteprotokollen er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. STOKKE KOMMUNE Formannskap Møteprotokoll Møtested: Kommunestyresalen Dato: 29.04.2009 Tidspunkt: Fra 1015 til 1200 Til stede på møtet: Medlemmer: Nils Ingar Aabol Kristin S. Kihle Clas J. Hirsch Elisabeth

Detaljer

Skolebygg. Prioritering av kapasitetstiltak og arbeidsplasser for personalet.

Skolebygg. Prioritering av kapasitetstiltak og arbeidsplasser for personalet. Arkivsak-dok. 17/00809-1 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 19.09.2017 Formannskapet 2015-2019 28.09.2017 Bystyret 2015-2019 12.10.2017 Skolebygg.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER OM LOKALISERING, STØRRELSE OG INNHOLD I SKOLEN.

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER OM LOKALISERING, STØRRELSE OG INNHOLD I SKOLEN. RISSA KOMMUNE Arkiv: L80 Dato: 05.10.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Kommunestyre 13.10.2016 Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Vedlegg til sak 17/ Skolebygg. Prioritering av kapasitetstiltak og arbeidsplasser.

Vedlegg til sak 17/ Skolebygg. Prioritering av kapasitetstiltak og arbeidsplasser. Vedlegg til sak 17/00809. Skolebygg. Prioritering av kapasitetstiltak og arbeidsplasser. Vurdering pr skole: Data er hentet fra prognoser av 23.08.17, karlegging og utredning av eksisterende arbeidsplasser

Detaljer

Forslag i økonomi plan 2015-2018. I denne saken legger rådmannen frem forslag til byggeprogram og ferdigstillelse av paviljong på Hommersåk skole.

Forslag i økonomi plan 2015-2018. I denne saken legger rådmannen frem forslag til byggeprogram og ferdigstillelse av paviljong på Hommersåk skole. Arkivsak-dok. Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 05.01.2015 BYGGEPROGRAM FOR HOMMERSÅK SKOLE Saken gjelder: I Bystyrets behandling av økonomiplan 2015-2018,

Detaljer

Ny vgs i Fredrikstad & Helhetlig vurdering skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma OKH 20/12-12

Ny vgs i Fredrikstad & Helhetlig vurdering skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma OKH 20/12-12 Ny vgs i Fredrikstad & Helhetlig vurdering skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma OKH 20/12-12 1 Mulighetsstudie barnehage- og skoleutvidelse i Fredrikstad byområde Mulighetsstudien skal vurdere fremtidig

Detaljer

RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B

RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B Målformulering Vi har fått i oppgave av Rauma kommune å utrede forskjellige alternativer for skole- og barnehagestruktur på sørsida av kommunen.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 SAK NR 026-2008 NR 3 ORIENTERINGSSAK: OMSTILLINGSPROGRAMMET. INNSATSOMRÅDE 3.1: TILSTANDSVURDERING AV BYGNINGSMASSEN I

Detaljer

Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage etter Lov om barnehager (barnehageloven)

Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage etter Lov om barnehager (barnehageloven) AGDENES KOMMUNE Mølnbukt Barnehage v/styrer Hjørdis Fremstad 7318 AGDENES LENSVIK, 02.05.2016 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 16/479-7 J07 AGK/AGK/EVS Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012 Behandles i: Finanskomitéen HØLEN SKOLE VALG AV LØSNING Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012 SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER I handlingsprogramsaken fattet kommunestyret følgende

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM

KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET 2020-2031 HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM 1. INNLEDNING PLANPROGRAM, HENSIKT OG BETYDNING Planprogrammet skal angi hvilke temaer og problemstillinger som er

Detaljer

Skolebehovsplan Perspektiv mot 2028

Skolebehovsplan Perspektiv mot 2028 Skolebehovsplan 2018-2021 Perspektiv mot 2028 Innhold Oppsummering av anbefalte investeringsprosjekter Skolebyggenes tekniske tilstand Skoletyper og skolestørrelser Pedagogiske føringer for Bodøskolen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2658-1 Arkiv: 440 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HMS-STATUS BARN OG UNGE SEKTOREN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2658-1 Arkiv: 440 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HMS-STATUS BARN OG UNGE SEKTOREN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2658-1 Arkiv: 440 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HMS-STATUS BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalget

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret 24.02.2016. Kommunereformen - forhandlinger om sammenslåing Storfjord- og Balsfjord kommune

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret 24.02.2016. Kommunereformen - forhandlinger om sammenslåing Storfjord- og Balsfjord kommune Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Nøstvik Guleng, tlf 77722033 Saksframlegg Dato 08.02.2016 Referanse 2014/657 - Arkivkode: 002 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 24.02.2016

Detaljer

HØRINGSNOTAT Skolebehovsanalyse for Ås Nord

HØRINGSNOTAT Skolebehovsanalyse for Ås Nord HØRINGSNOTAT Skolebehovsanalyse for Ås Nord 1.0 BAKGRUNN Ås kommune står overfor en kraftig befolkningsvekst de neste årene, og den største veksten vil skje i Ås sentrum. I K- sak 7/16 den 16.3.2016, vedtok

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/5259 FRAMTIDIG STRUKTUR OG INVESTERINGER I SKOLEBYGG

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/5259 FRAMTIDIG STRUKTUR OG INVESTERINGER I SKOLEBYGG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/5259 FRAMTIDIG STRUKTUR OG INVESTERINGER I SKOLEBYGG Rådmannens innstilling 1. Med utgangspunkt i arbeidsgruppas anbefaling

Detaljer

Klageadgang: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE

Klageadgang: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket.

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. Utarbeidet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Juni 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Slattum skole Samarbeidsutvalg vedrørende skolebehovsplan Vennlig hilsen

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Slattum skole Samarbeidsutvalg vedrørende skolebehovsplan Vennlig hilsen Fra: christian@christianlund.net Sendt: 29. februar 2016 19:28 Til: E-post Postmottak Kopi: Lisbeth Jørgensen; Karin Leon; ketil.eger@gmail.com; Marianne Mjelva; Frøydis Kleiven; Kristin Fossheim Emne:

Detaljer

NOTAT. Ordfører, referatsaker i formannskapet 17.04., HOK og HTM 18.04.2013, kommunestyret 02.05.2013 Fra

NOTAT. Ordfører, referatsaker i formannskapet 17.04., HOK og HTM 18.04.2013, kommunestyret 02.05.2013 Fra ÅS KOMMUNE NOTAT Til Ordfører, referatsaker i formannskapet 17.04., HOK og HTM 18.04.2013, kommunestyret 02.05.2013 Fra Rådmannen Dato 17.04.2013 Saksbehandler Arnt Øybekk og Roy Sypriansen Saken gjelder:

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Samlokalisering i Bergen:

Samlokalisering i Bergen: Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Samlokalisering i Bergen: - en presentasjon av mulige argument FOR og MOT samlokalisering samt argument FOR og MOT

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Støyberegninger. Tanfetten-Nord grustak i Stor-Elvdal kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for K.F. Stor-Elvdal Kommuneskoger.

Støyberegninger. Tanfetten-Nord grustak i Stor-Elvdal kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for K.F. Stor-Elvdal Kommuneskoger. Støyberegninger Tanfetten-Nord grustak Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for K.F. Stor-Elvdal Kommuneskoger Utarbeidet av: Knut-Olav Torkildsen Kontroll utført av: Helge Bakke Prosjekt nr: 31404 Dokument

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Bygningsstatus og videre planer for bygningsmassen ved ST Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 91-2014 Eiendomssjef Einar Ramsli/ Økonomidirektør

Detaljer

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Songdalen kommune 06.02.2014 Høring om skolestrukturen i Songdalen Innledning Ved behandling av økonomiplanen for 2012-2015 fattet kommunestyret

Detaljer

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1 Ås kommune Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.02.2016

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF. Foreløpig

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF. Foreløpig DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 35/14 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr 13/9587 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 26.05.2014 SAK 35/14: KONNERUD SKOLE, PROSJEKTRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

Saken ble behandlet i Bystyret i Bergen i bystyremøtet 18.6.2014, sak 162-14:

Saken ble behandlet i Bystyret i Bergen i bystyremøtet 18.6.2014, sak 162-14: SU: Sak 5. 9.4.2015. Klassesammenslåinger, -Skoletilbudet ved Haukedalen skole. Saksutredning: Bakgrunn Haukedalen skole ble tatt i bruk i 1973 og var i noen år en kombinert skole for 1. 9. trinn. I dag

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 28.04.2009 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 28.04.2009 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rakkestad Kommune Postboks 264 1891 RAKKESTAD RAKKESTAD KOMMUNE, ADMINISTRASJONEN V/RÅDMANNEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 19/2166-2

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 19/2166-2 RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 19/21662 Arkiv: A20 Nes barneskole, oppgradering skolebygg Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune bygger om nåværende skolebygg

Detaljer

STØYUTREDNING INNHOLD 1 INNLEDNING 2. 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2 2.1 Støy på uteområder 2 2.2 Støynivå innendørs 3

STØYUTREDNING INNHOLD 1 INNLEDNING 2. 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2 2.1 Støy på uteområder 2 2.2 Støynivå innendørs 3 AMTEDAL & HANSEN ARKITEKTKONTOR AS STØYUTREDNING STØY FRA VEITRAFIKK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER

Detaljer

Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune.

Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune. Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune. Oppvekstsektoren Audnedal kommune 1.0 Hensikten Retningslinjene tar sikte på å gi veiledning og presentere hva som skal til

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Planforum Sarpsborg. Svein Klausen februar 2013

Planforum Sarpsborg. Svein Klausen februar 2013 Planforum Sarpsborg Svein Klausen februar 2013 Hva og hvem er Klif? Tidligere SFT Fra 1.7.2013 slår vi oss sammen med Direktoratet for naturforvaltning (DN) og blir Miljødirektoratet Vi ligger under Miljøverndepartementet

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING.

RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING. RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING. COWI AS, 03.07.2009 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Cowi AS har fått i oppdrag av Ringerike kommune ved Miljø- og arealforvaltning

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang

SAKSFRAMLEGG. Saksgang SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2013/6195 Klassering: Saksbehandler:

Detaljer

Barnehagestruktur Selbu kommune

Barnehagestruktur Selbu kommune Barnehagestruktur Selbu kommune Framtidig barnehagestruktur som ivaretar framtidige behov Etter siste behandling i kommunestyret den 16.06.2014, hvor det ble vedtatt å bygge 6 avdelinger ved den nye barnehagen

Detaljer

Hei. Jeg stoler på at kommunen vil ta til fornuft i denne saken! Mvh Therese Engen

Hei. Jeg stoler på at kommunen vil ta til fornuft i denne saken! Mvh Therese Engen Fra: Therese Engen Sendt: 29. februar 2016 21:33 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelsenskolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015.docx Hei.

Detaljer

Behandling av innspill til modellforslag

Behandling av innspill til modellforslag Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det

Detaljer

Oppsummering av foreldremøte ved SUS vedr nye Øye Skule - resultat Øye skole.

Oppsummering av foreldremøte ved SUS vedr nye Øye Skule - resultat Øye skole. Oppsummering av foreldremøte ved SUS 12.02.2018 vedr nye Øye Skule - resultat Øye skole. FAU ved SUS informerte om de tre alternativene som per i dag ligger til vurdering hos kommunen, AB2, D1 og D3. AB2

Detaljer

Averøy kommune Rådmann

Averøy kommune Rådmann Averøy kommune Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/80-1 Birger Saltbones 26.01.2016 Høring - etablering av midlertidig skoleordning

Detaljer

VEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE. Versjon

VEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE. Versjon VEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE Versjon 22.05.14 1. BAKGRUNN... 3 2. GRUNNLAG FOR UTFORMING... 3 2.1. ELEVTALL... 3 2.2. ANSATTE... 4 2.3. FREMTIDIG ORGANISERING... 4 2.4. PEDAGOGISK UTFORMING...

Detaljer

BYGGEPROGRAM FOR UTBYGGING AV BUGGELAND BARNESKOLE

BYGGEPROGRAM FOR UTBYGGING AV BUGGELAND BARNESKOLE Arkivsak-dok. 48-15 Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 15.04.2015 BYGGEPROGRAM FOR UTBYGGING AV BUGGELAND BARNESKOLE Bakgrunn for saken: I Bystyrets behandling

Detaljer

1 INNLEDNING... 1 2 FORUTSETNINGER OG METODE... 3 3 REGELVERK... 4 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER... 5

1 INNLEDNING... 1 2 FORUTSETNINGER OG METODE... 3 3 REGELVERK... 4 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER... 5 Oppdragsgiver: FG Prosjekt AS Oppdrag: 515006 Reguleringsplan Ørnvika vest Del: Dato: 2010-12-08 Skrevet av: Alf Idar Småge Kvalitetskontroll: TAN REGULERINGSPLAN ØRNVIKA VEST - STØY INNHOLD 1 INNLEDNING...

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen

Detaljer

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 2. 15.01.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE NY SKOLE PÅ FJERUM NY SKOLE PÅ LINFLÅA 1 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12 utredning av nedlegging

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

SAKSFREMLEGG NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG

SAKSFREMLEGG NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG Saksbehandler: Sverre Korslund Arkiv: 14/A20/ Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Kommunestyret NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER Dokumenter Dato Trykt

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Arkivsak: 08/2937 Sakstittel: Saksfremlegg FORNYING/UTBYGGING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER. PLASSERING AV NY UNGDOMSSKOLE - MULIGHETSSTUDIE. K-kode: 036 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling:

Detaljer

Pedagogisk utviklingsarbeid i skolebyggprosjekt. Beate Aske Løtveit Cecilie Ringel og Kjerstin Samal

Pedagogisk utviklingsarbeid i skolebyggprosjekt. Beate Aske Løtveit Cecilie Ringel og Kjerstin Samal Pedagogisk utviklingsarbeid i skolebyggprosjekt Beate Aske Løtveit Cecilie Ringel og Kjerstin Samal Hvorfor bygge ny skole? Hva slags skole skal vi bygge? Hva er den gode skole? Den gode skole skal realisere

Detaljer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger

Detaljer

Værøy skole - Mulighetsstudie. WSP Norge, Tromsø og Bergen

Værøy skole - Mulighetsstudie. WSP Norge, Tromsø og Bergen Værøy skole - Mulighetsstudie WSP Norge, Tromsø og Bergen 22.05.2017 Bakgrunn Bakgrunn for Mulighetsstudiet er at Værøy skole som har ca. 90 elever for skoleåret 2016 2017 mangler arealer for viktige spesialfunksjoner.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst 11.02.2016 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

GAUTESETE SKOLE OLA ROALD. Ombygging til ungdomsskole. Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat

GAUTESETE SKOLE OLA ROALD. Ombygging til ungdomsskole. Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat GAUTESETE SKOLE Ombygging til ungdomsskole Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat. OLA ROALD 11.11.16 5.K&SiADSESTIMATER..- 7 5.1 Kostna 7 5.2Kostndrsummert 7 6. VEDLEGG

Detaljer

Ny skole i vest. Vågan eiendom KF

Ny skole i vest. Vågan eiendom KF Ny skole i vest Vågan eiendom KF Oppgradering av eksisterende skolebygg Det har vært foretatt en grov kostnadsvurdering av byggene fram til nå. Fokus: Umiddelbare behov. Konklusjon: Min. 12,2 mill. i utbedringskostnader.

Detaljer

Fet kommune. Utredning som underlag for skolebruksplan. Eksisterende forhold. Utredning som underlag for Fet skolebruksplan

Fet kommune. Utredning som underlag for skolebruksplan. Eksisterende forhold. Utredning som underlag for Fet skolebruksplan Fet kommune Utredning som underlag for skolebruksplan Part of the NIRAS Group Skandinavisk rådgiver med 2 200 ansatte Trond Dahlsveen, tda@niras.com Byggherrerådgivning, prosjektutvikling og prosjektledelse

Detaljer

KAMPESTADLIA BARNEHAGE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Definisjoner 2. 3 Myndighetskrav 3 3.1 T-1442/2012 3 3.2 NS 8175:2012 4 3.3 Kommuneplan Kongsberg 4

KAMPESTADLIA BARNEHAGE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Definisjoner 2. 3 Myndighetskrav 3 3.1 T-1442/2012 3 3.2 NS 8175:2012 4 3.3 Kommuneplan Kongsberg 4 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KKF KAMPESTADLIA BARNEHAGE STØYVURDERING FOR REGULERINGSPLAN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T gul sone (55 L den 65 L den ), er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For øvrige områder (hvit sone) vil det normalt ikke

Detaljer

NOTAT NOTAT - STØY INNHOLD

NOTAT NOTAT - STØY INNHOLD NOTAT Oppdragsgiver: Frei kommune Oppdrag: 515702 Reguleringsplan Rensvika Del: Dato: 2009-11-09 Skrevet av: Alf Idar Småge Kvalitetskontroll: NOTAT - STØY INNHOLD 1 Støyutredning... 2 2 Grenseverdier

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 04.12.08 141/08 Høring

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

OPPFØLGING AV SKOLEBRUKSPLAN: FORSLAG TIL UTBYGGINGSPLAN - STATUS OG FREMDRIFT

OPPFØLGING AV SKOLEBRUKSPLAN: FORSLAG TIL UTBYGGINGSPLAN - STATUS OG FREMDRIFT OPPFØLGING AV SKOLEBRUKSPLAN: FORSLAG TIL UTBYGGINGSPLAN - STATUS OG FREMDRIFT Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27.08.2014 Utvalg for teknikk og miljø 28.08.2014 Kommunestyret

Detaljer

Velkommen til grendemøte

Velkommen til grendemøte Velkommen til grendemøte Tema: Strategi for barnehage- og skolestruktur i Sørum kommune Presentasjon av utredning - utarbeidet av firmaet Norconsult Kommunestyret har gitt rådmannen i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Til Kommunestyrerepresentanter I Overhalla kommunestyre Rådmann i Overhalla kommune Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Skolestrukturutvalgets rapport Foreldrenes arbeidsutvalg ved Øysletta skole stiller

Detaljer

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole

Detaljer