Kartlegging av eid bygningsmasse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av eid bygningsmasse"

Transkript

1 RAPPORT Kartlegging av eid bygningsmasse Teknisk tilstand og teknisk oppgraderingsbehov, tilpasningsdyktighet og felles infrastruktur og områdeforhold OPPDRAGSGIVER EMNE multimap-kartlegging DATO / REVISJON: 20. oktober 2014 DOKUMENTKODE: RIFDV-RAP-002

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIFDV-RAP oktober 2014 Side 2 av 39

3 RAPPORT OPPDRAG Kartlegging av eid bygningsmasse - Teknisk tilstand og teknisk oppgraderingsbehov, felles infrastruktur og områdeforhold og tilpasningsdyktighet DOKUMENTKODE EMNE multimap-kartlegging TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER Heidi Stien RIFDV-RAP-002 KONTAKTPERSON Egil Vier UTARBEIDET AV Amin Haddadi og Heidi Stien ANSVARLIG ENHET 1064 Oslo Eiendomsledelse Kartlegging av eid bygningsmasse. Amin Haddadi og Heidi Stien Heidi Stien Heidi Stien REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 Kartlegging av eid bygningsmasse multimap 0 Sammendrag Sammendrag I dette prosjektet er ca kvadratmeter av s sin eide bygningsmasse kartlagt med hensyn til teknisk tilstand, og ca kvadratmeter er kartlagt med hensyn til bygningsstrukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet). Alle innmeldte lokasjoner er kartlagt med hensyn til felles infrastruktur og områdeforhold. Den kartlagte bygningsmassen har et teknisk oppgraderingsbehov estimert til ca. 1,29 milliarder kroner. Omtrent 30 % av oppgraderingsbehovet er relatert til bygninger og bygningsdeler med så dårlig tilstand at tiltak for oppgradering bør skje i løpet av de nærmeste fem år. Resten av oppgraderingsbehovet bør tas igjen i løpet av den neste tiårsperioden. Kartleggingen av det tekniske oppgraderingsbehovet omfatter ikke behov for utvidelser eller ombygging av arealer som ikke er hensiktsmessige for brukerne. Det omfatter heller ikke nybygg, riving eller totalrehabilitering av bygninger. Bakgrunn og formål I samarbeid med har Multiconsult bistått i kartlegging av bygningsmassen. Kartleggingen har omfattet basisdata som areal, bygningstype og alder, i tillegg til registreringer av data for teknisk tilstand og strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet). Det er også gjort en vurdering av de ulike lokasjonenes felles infrastruktur og områdeforhold. Formålet med arbeidet kan kort oppsummeres som: Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand, både ved de enkelte lokasjonene og for bygningsmassen som en helhet. Benytte opplysninger om teknisk tilstand som underlag for å estimere behovet for teknisk oppgradering av bygningsmassen. Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på tilstand for de største lokasjonenes felles infrastruktur og områdeforhold. Fremskaffe et overordnet bilde av bestemte bygningers egenskaper som underlag og verktøy i videre vurderinger av bygningenes potensial for funksjonelle endringer/ tilpasninger. Bruke sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet til å fremskaffe et bilde av hvor levedyktige enkelte bygninger er. Arbeidet er ment å gi et bilde av nåsituasjonen på et overordnet nivå, som underlag for strategiske og taktiske valg og prioriteringer. Innhentede opplysninger og resultater vil imidlertid også ha nytteverdi som styringsinformasjon i det daglige arbeidet med bygg- og eiendomsforvaltningen. Metode Den strategiske eiendomskartleggingen er gjennomført i samarbeid mellom og Multiconsult. Med bakgrunn i verktøyet multimap, som Multiconsult selv har utviklet, og et innledende opplæringsmøte med v/ Egil Vier, har det blitt gjennomført en prosess der selv har innhentet opplysninger og angitt tilstandsgrader for teknisk tilstand, strukturelle egenskaper og fellesområde og infrastruktur. Multiconsult har mottatt, sammenstilt, behandlet og vurdert de kartlagte forhold. Ved kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Det innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er RIFDV-RAP oktober 2014 Side 4 av 39

5 Kartlegging av eid bygningsmasse multimap 0 Sammendrag best og 3 er dårligst. Den samme type skala er benyttet til gradering av tilpasningsdyktighet og fellesområde og infrastruktur. Prosess og metode er nærmere presentert avsnitt 2 Prosess og metode. Bygningsmassen I Tabell 0-1 er det gitt en oversikt over den kartlagt bygningsmassen. Tabell 0-1 Oversikt over kartlagt bygningsmasse. Lokasjon Antall bygninger Vurdert bruttoareal [m2] teknisk tilstand Vurdert bruttoareal [m2] tilpasningsdyktighet Egersund Forus Gausel Klepp Lassa Sola Våland Samlet Tabellen viser at det totalt er kartlagt 46 bygninger, fordelt på syv ulike lokasjoner. Teknisk tilstand er kartlagt for et bruttoareal som til sammen utgjør ca kvadratmeter. I forbindelse med kartlegging og vurdering av strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet), er det identifisert bygninger der tilpasningsdyktighet anses som irrelevant, og som følgelig ikke har blitt vurdert i denne forbindelse. Dette gjelder blant annet garasjer og lager. Totalt kartlagt bruttoareal som er vurdert med tanke på tilpasningsdyktighet er ca kvadratmeter. Tilstand for lokasjonenes Felles infrastruktur og områdeforhold er vurdert for alle de syv ulike lokasjonene. Teknisk tilstand Samlet arealvektet teknisk tilstand er vist i Tabell 4-1, i avsnitt 4.1 Samlet tilstandsgrad. For den kartlagte bygningsmassen til er den samlede vektede tilstandsgraden beregnet til 1,4. På porteføljenivå er 47 % av den kartlagte bygningsmassen vurdert til god eller tilfredsstillende (TG 0 og 1). Hele 52 % er imidlertid vurdert med vesentlige avvik (TG 2) og har et oppgraderingsbehov. 1 % av bygningsmassen er vurdert med stort avvik (TG 3, dvs. akutt behov for oppgradering). Strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Samlet arealvektet tilpasningsdyktighet er vist i tabell 5-1, i avsnitt 5.1 Bygningsmessig tilpasningsdyktighet. For den kartlagte bygningsmassen til er samlet arealvektet tilpasningsdyktighet beregnet til 1,3. Det påpekes at grad av tilpasningsdyktighet er mest relevant å kjenne til på enkeltbygningsnivå, slik den er gitt i avsnitt 8 Utdypende resultater på bygningsnivå. Fellesområde og infrastruktur En oppsummering av tilstanden til de ulike lokasjonenes felles infrastruktur og områdeforhold er gitt i Tabell 6-1 i avsnitt 6 Felles infrastruktur og områdeforhold RIFDV-RAP oktober 2014 Side 5 av 39

6 Kartlegging av eid bygningsmasse multimap 0 Sammendrag Teknisk oppgraderingsbehov «Teknisk oppgraderingsbehov» tilsvarer kostnadsestimatet for å heve tilstanden på bygningsmassen til et definert ambisjonsnivå. I dette tilfellet er ambisjonsnivået definert å tilsvare tilstandsgrad 1 (TG1) iht. Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt, og at bygningsmassen fremstår med god/tilfredsstillende teknisk tilstand. Bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 eller 3 representerer per definisjon dermed en kostnad for oppgradering. Teknisk oppgraderingsbehov er altså ikke å forstå som kostnad for totalrehabilitering. Vurdering av behov for totalrehabilitering bør være en del av arbeidet med en utviklingsplan. Teknisk oppgraderingsbehov er estimert for to kategorier, henholdsvis: 1. Det som utgjør det mest akutte behovet for oppgradering (relatert til TG 3). Det vil si kostnader relatert til oppgradering, samt utskifting av bygningsdeler som har store eller alvorlige avvik. 2. Det som utgjør et noe mer langsiktig behov for oppgradering (relatert til TG 2). Det vil si kostnader relatert til utskiftning av komponenter med vesentlige avvik. Summen av de to kategoriene, altså det samlede estimerte tekniske oppgraderingsbehovet, er et estimat for kostnader relatert til å bringe bygningsmassen opp til en gjennomgående god og tilfredsstillende tilstand. Samlet teknisk oppgraderingsbehov utgjør således ikke et akutt behov, men kan ved riktig prioritering forsvarlig innhentes over flere år. I dette prosjektet er denne perioden vurdert å være 10 år, slik at oppgraderingsbehovet for de to kategoriene er prioritert og fordelt på periodene 0 5 år og 6 10 år. I Tabell 0-2 fremkommer det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet. Tabell 0-2 Samlet teknisk oppgraderingsbehov. Lokasjon Areal [m2] Må-tiltak (0-5 år) [kr] Bør-tiltak (6-10 år) [kr] Samlet oppgraderingsbehov [kr] Oppgraderingsbehov [kr/kvm] Egersund Lassa Våland Øvrige Sum Estimert teknisk oppgraderingsbehov er å oppfatte som totale prosjektkostnader iht. NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt», altså alle kostnader, inklusiv MVA. Kostnadene presentert i tabellen er estimerte prosjektkostnader, inkl. mva. Prisnivå fra mai 2014 er lagt til grunn. Oppgraderingsbehovet omfatter en andel av normale og planlagte vedlikeholdstiltak i den samme perioden, og må følgelig ses i sammenheng med dette. Kostnadene er nærmere kommentert, og også fordelt mellom virksomhetstype og eieforhold, i avsnitt 7 Teknisk oppgraderingsbehov RIFDV-RAP oktober 2014 Side 6 av 39

7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Formål... 9 Omfang Avgrensing Prosess og metode Verktøyet Arbeids- og kartleggingsprinsipper Kartlegging av teknisk tilstand Fastsettelse av samlet tilstandsgrad Estimering av teknisk oppgraderingsbehov Kartlegging av bygningsstrukturelle egenskaper Fastsettelse av tilpasningsdyktighet Kartlegging av felles infrastruktur og områdeforhold Fremstilling av forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Kartlagt bygningsmasse Overordnede resultater Teknisk tilstand Samlet tilstandsgrad Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Bygningsstrukturelle egenskaper Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Felles infrastruktur og områdeforhold Teknisk oppgraderingsbehov Kommentarer til estimert teknisk oppgraderingsbehov Usikkerhet og følsomhet Utdypende resultater på bygningsnivå Utdypende resultater på bygningsnivå Våland Egersund Øvrige lokasjoner VEDLEGG: Vedlegg 1: Kartlagte data Teknisk tilstand Vedlegg 2: Kartlagte data Bygningsstrukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Vedlegg 3: Kartlagte data Felles infrastruktur og områdeforhold RIFDV-RAP oktober 2014 Side 7 av 39

8 INNHOLDSFORTEGNELSE TABELLER Tabell 0-1 Oversikt over kartlagt bygningsmasse Tabell 0-2 Samlet teknisk oppgraderingsbehov Tabell 2-1 Gruppering av bygningsdeler for registrering av teknisk tilstand Tabell 2-2 Gruppering av parametere for registrering av bygningsstrukturelle egenskaper Tabell 2-3 Bygningsstrukturelle egenskaper tilknyttet parametere for strukturelle egenskaper Tabell 2-4 Gruppering av parametere for registrering av felles infrastruktur og områdeforhold Tabell 3-1 Oversikt over den kartlagte bygningsmassen Tabell 4-1 Prosentvis arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på lokasjoner Tabell 5-1 Vektet grad av tilpasningsdyktighet (TPD), fleksibilitet, generalitet og elastisitet, per lokasjon Tabell 5-2 Vektet grad av tilpasningsdyktighet (TPD), fleksibilitet, generalitet og elastisitet, per virksomhetstype Tabell 6-1 Tilstanden til de ulike lokasjonenes felles infrastruktur og områdeforhold Tabell 7-1 Teknisk oppgraderingsbehov for kartlagt bygningsmasse Tabell 8-1 Vektet teknisk tilstandsgrad og vektet grad av tilpasningsdyktighet for bygningene på Våland Tabell 8-2 Vektet teknisk tilstandsgrad og vektet grad av tilpasningsdyktighet for bygningene i Egersund Tabell 8-3 Vektet teknisk tilstandsgrad og vektet grad av tilpasningsdyktighet for bygningene ved øvrige lokasjoner.. 38 FIGURER Figur 2-1 Muligheter med multimap Figur 2-2 Typisk kartlegging i multimap Figur 2-3 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet (Multiconsult) Figur 4-1 Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet), på porteføljenivå Figur 4-2 Nyansene i samlet arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad Figur 4-3 Vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode Figur 4-4 Vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode, og virksomhetstype Figur 5-1 Sammenheng mellom vektet tilpasningsdyktighet og alder for bygningsmassen Figur 5-2 Sammenheng mellom vektet tilpasningsdyktighet og alder for bygningsmassen, per virksomhetstype Figur 7-1 Eksempel på sammenheng mellom usikkerhet i anslagene (y-aksen) og antall bygninger (x-aksen) Figur 8-1 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på Våland Figur 8-2 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene i Egersund Figur 8-3 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for bygningene på de øvrige lokasjonene RIFDV-RAP oktober 2014 Side 8 av 39

9 1 Innledning 1 Innledning På oppdrag for, og i samarbeid med, har Multiconsult gjennomført en overordnet bygningsteknisk kartlegging og vurdering av s eksisterende bygningsmasse. 1.1 Formål Formålet med kartleggingen har vært å gi et bilde av nåsituasjonen på et overordnet nivå som underlag for strategiske og taktiske valg og prioriteringer. Innhentede opplysninger og resultater vil imidlertid også ha nytteverdi som styringsinformasjon i det daglige arbeidet med bygg- og eiendomsforvaltningen. Formålet med arbeidet kan kort oppsummeres som: Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand, både ved de enkelte lokasjonene og for bygningsmassen som en helhet. Benytte opplysninger om teknisk tilstand som underlag for å estimere behovet for teknisk oppgradering av bygningsmassen. Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på tilstand for de største lokasjonenes felles infrastruktur og områdeforhold. Fremskaffe et overordnet bilde av bestemte bygningers egenskaper som underlag og verktøy i videre vurderinger av bygningenes potensial for funksjonelle endringer/ tilpasninger. Bruke sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet til å fremskaffe et bilde av hvor levedyktige enkelte bygninger er. Der det er vurdert som hensiktsmessig, er det ved fremstillinger av resultater skilt mellom somatikk og psykiatri. 1.2 Omfang Kartleggingen har omfattet basisdata som areal, bygningstype og alder, i tillegg til registreringer av data for teknisk tilstand og strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet). Det er også gjort en vurdering av de største lokasjonenes fellesområder og infrastruktur. Følgende elementer er nærmere beskrevet i denne rapporten: Bygningsmassens tekniske tilstand og behov for teknisk oppgradering Omhandler bygningsmassens tekniske tilstand i dag og kostnadsestimatet for å heve bygningsmassen opp til et akseptabelt nivå (her definert som tilstandsgrad 1 - TG1). Teknisk oppgraderingsbehov omfatter ikke Felles infrastruktur og områdeforhold. Bygningsmassens strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Omhandler fysiske muligheter/begrensninger, bestemt gjennom konstruksjonsprinsipper og byggemåter, som et uttrykk for og indikasjon på bygningsmassens generelle tilpasningsdyktighet. Kartlagte forhold vil kunne fungere som verktøy/oppslag i videre mulighetsstudier og vurderinger av konkrete tiltak RIFDV-RAP oktober 2014 Side 9 av 39

10 1 Innledning Bygningsmassens levedyktighet (sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet) Omhandler å se teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet i sammenheng, for lettere å kunne vurdere bygningens potensial for videre bruk, og for å synliggjøre hvor det vil være mest fordelaktig og langsiktig å foreta investeringer. Felles infrastruktur og områdeforhold 1.3 Avgrensing Omhandler tilstanden og egenskapene til de ulike lokasjonenes felles infrastruktur og områdeforhold, altså forhold som ikke tilhører enkeltbygninger. Kartleggingen vil gi et bilde av nåsituasjonen i forhold til eventuelle behov for teknisk oppgradering, samt forhold ved området som er av betydning for videre utvikling. Data for teknisk tilstand er kartlagt for hele den innmeldte, eide bygningsmassen til Sykehuset Stavanger HF som er eid. Data for strukturelle egenskaper er kartlagt for de bygningene hvor tilpasningsdyktighet har relevans, dvs. at blant annet boliger, garasjer, tekniske sentraler og lager, er unntatt fra vurdering av tilpasningsdyktighet. Tilstand på lokasjonenes felles infrastruktur og områdeforhold er vurdert for alle lokasjoner. Det påpekes at kostnadene som er presentert i denne rapporten kun gjelder teknisk oppgraderingsbehov, og at de ikke er å forstå som samlet investerings- og vedlikeholdsbehov. Tallene som er presentert bør derfor ikke brukes direkte i budsjetteringsprosessen. Det samlede investeringsbehovet vil, i tillegg til det tekniske oppgraderingsbehovet, gjelde blant annet hovedombygginger (dvs. at TEK-10 må tilfredsstilles for samtlige komponenter), utvidelser, riving og nybygg. Teknisk oppgraderingsbehov omfatter heller ikke Felles infrastruktur og områdeforhold. Multiconsult vil anbefale at det samlede investeringsbehovet blir identifisert i en utviklingsplan. Multiconsult har ikke hatt som mandat å foreslå prioriteringer av enkelttiltak eller identifisere konkrete behov og/eller muligheter for funksjonelle tilpasninger, omrokkeringer, funksjonelle endringer og liknende RIFDV-RAP oktober 2014 Side 10 av 39

11 2 Prosess og metode 2 Prosess og metode I dette avsnittet presenteres prosessen og metodikken som ligger til grunn for kartlegging av Helse Stavanger HF sin bygningsmasse. 2.1 Verktøyet multimap er et verktøy som er utviklet av Multiconsult, for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv måte. Verktøyet har et detaljeringsnivå som er tilpasset behovet for porteføljestyring og som en skanning av enkeltbygg. Det er lagt til rette for at kompleks informasjon kan presenteres på en måte som kommuniserer lett med beslutningstakere og andre interessenter. Figur 2-1 illustrerer hvilken informasjon som kan kartlegges i multimap, og hvordan analyser av denne informasjonen kan brukes videre til å sikre riktige beslutningsgrunnlag for videre strategier for bygningsmassen. Kartegging av bygningsforhold Teknisk tilstand Strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Funskjonell egnethet Fellesområde og infrastruktur Andre relevante forhold Benytt analyser av karlagt informasjon til å: Utvikle portefølje- og forvaltningsstrategier Etablere langsiktige utviklingsplaner Synliggjøre tekniske verdier, arealkostnader og vedlikeholdsetterslep Vurdere hva som er optimal fremtidig bruk av bygninger Gjøre økonomiske anslag på oppgraderingsbehov og langsiktige investeringer Gi et godt grunnlag for benchmarking og oppfølging av tilstandsutvikling over tid Figur 2-1 Muligheter med multimap. Ved kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Det innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst RIFDV-RAP oktober 2014 Side 11 av 39

12 2 Prosess og metode 2.2 Arbeids- og kartleggingsprinsipper Den strategiske eiendomskartleggingen som er gjort i denne forbindelse er gjennomført i samarbeid mellom og Multiconsult. Ved bruk av det web-baserte verktøyet multimap, og gjennomføring av opplæringsmøter, har det blitt gjennomført en prosess der selv har innhentet opplysninger og angitt tilstandsgrader. Multiconsult har bidratt med faglig support, mottatt, sammenstilt, behandlet og vurdert kartlagte forhold. En typisk kartlegging i den web-baserte versjonen av multimap gjennomføres som vist i Figur 2-2. Figur 2-2 Typisk kartlegging i multimap. 2.3 Kartlegging av teknisk tilstand Ved kartlegging av bygningenes tekniske tilstand er prinsippene nedfelt i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Dette innebærer at tilstanden er angitt ved bruk av tilstandsgrader, som et uttrykk for i hvilken tilstand en bygning/bygningsdel befinner seg i, i forhold til et definert referansenivå. I NS 3424 opereres det med 4 tilstandsgrader (TG), fra 0 til 3, som kort kan oppsummeres som: TG 0: Ingen avvik TG 1: Mindre eller moderate avvik TG 2: Vesentlig avvik TG 3: Stort eller alvorlig avvik I kartleggingen er tilstandsgrader registrert for i alt 18 grupperinger av bygningsdeler (omtalt som bygningskomponenter) per etasje. Oppdelingen i bygningskomponenter er basert på Norsk Standard 3451 Bygningsdelstabellen RIFDV-RAP oktober 2014 Side 12 av 39

13 2 Prosess og metode I Tabell 2-1 er de ulike bygningskomponentene presentert. Tabell 2-1 Gruppering av bygningsdeler for registrering av teknisk tilstand. Gruppering av bygningsdeler/bygningskomponenter Bygningskropp 1. Grunn, fundamenter og bæresystem 2. Vinduer, ytterdører 3. Utvendig kledning og overflate 4. Yttertak, takrenner, nedløp 5. Innvendig kledning, overflater (gulv, vegg, himling) 6. Fast inventar VVS 7. Vann og sanitær 8. Varme 9. Kjøling 10. Brannslokking 11. Luftbehandling / ventilasjon Elkraft 12. Generelle anlegg/fordeling 13. Lys, el-varme, driftsteknikk Tele og auto 14. Generelle anlegg, svakstrømanlegg Andre 15. Heiser installasjoner 16. Avfall Utendørs 17. Utendørs VAR og el-tekniske anlegg 18. Drenasje, terrengbehandling Referansenivået for de 18 ulike bygningskomponentene er definert av Multiconsult i egne hjelpematriser, som er benyttet av dem som har foretatt registreringen Fastsettelse av samlet tilstandsgrad Tilstandsgradene per bygningskomponent blir internt vektet per bygning, og videre arealvektet mellom bygningene for å synliggjøre vektet tilstandsgrad på et aggregert nivå. Det understrekes at en slik aggregering gjør at interne variasjoner mellom underliggende enkeltbygninger og komponenter ikke kommer til syne. Den vektede tilstandsgraden (TG) avrundes på en slik måte at: Bygninger med samlet TG bedre enn 0,75 er avrundet til tilstandsgrad 0 Bygninger med samlet tilstandsgrad mellom 0,75 og 1,49 er avrundet til TG 1 Bygninger med samlet TG mellom 1,5 og 2,24 er avrundet til TG 2 Bygninger med samlet TG dårligere enn 2,25 er avrundet til TG Estimering av teknisk oppgraderingsbehov Teknisk oppgraderingsbehov er definert som: «den innsats som kreves for å heve den tekniske kvaliteten til et definert ambisjonsnivå». «Teknisk oppgraderingsbehov» tilsvarer kostnadsestimatet for å heve tilstanden på bygningsmassen til et definert ambisjonsnivå. I dette tilfellet er ambisjonsnivået definert å tilsvare tilstandsgrad 1 (TG1) iht. Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt, og at bygningsmassen fremstår med god/tilfredsstillende teknisk tilstand. Bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 eller 3 representerer per definisjon dermed en kostnad for oppgradering. Teknisk oppgraderingsbehov er altså ikke å forstå som kostnad for totalrehabilitering RIFDV-RAP oktober 2014 Side 13 av 39

14 2 Prosess og metode Et vanlig ambisjonsnivå for teknisk tilstand i en bygningsportefølje er tilstandsgrad 1, dvs. tilfredsstillende tilstand. Dette ambisjonsnivået er også lagt til grunn i denne sammenheng. Dette innebærer at bygningskomponenter som avviker negativt fra ambisjonsnivået, dvs. er angitt med tilstandsgrad 2 eller 3, representerer en kostnad for oppgradering. Kostnaden vil naturligvis være høyere ved dårligere tilstand, dvs. høyere for tilstandsgrad 3 enn tilstandsgrad 2. Kostnadene for oppgradering beregnes ut fra en vurdering av hva utbedringer normalt vil omfatte og erfaringspriser for dette. Det tekniske oppgraderingsbehovet fremkommer følgelig som: Teknisk oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 og 3. Estimert teknisk oppgraderingsbehov må ikke oppfattes som et akutt behov knyttet til utbedring, men representerer en samlet kostnad for å heve den tekniske tilstanden på bygningsmassen til et gjennomgående tilfredsstillende nivå. Nødvendige tiltak kan således, ved riktig prioritering, forsvarlig gjennomføres over en fornuftig periode, anslagsvis 6 10 år. Det tekniske oppgraderingsbehovet må således ses i sammenheng med det normale årlige/planlagte vedlikeholdet i samme periode. På bakgrunn av dette er det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet fordelt og periodisert i to kategorier, henholdsvis: Det som utgjør det mest akutte behovet, og som må gjennomføres innen 0-5 år (MÅtiltak) Det vil si det som vurderes som et minimum av nødvendig oppgradering og gjennomføring av tiltak. Omfanget består i praksis av komponenter med tilstandsgrad 3. Det som utgjør et mer langsiktig behov for oppgradering, og som må gjennomføres i løpet av 6 10 år (BØR-tiltak) Det vil si kostnader relatert til utskiftning av komponenter med tilnærmet endt levetid og/eller behov for ekstraordinært vedlikehold for å innhente slitasje og/eller mangler. Sammen med det kortsiktige (0 5 år) behovet, vil oppgraderingen bringe bygningsmassen opp til en gjennomgående god og tilfredsstillende tilstand. Omfanget består i praksis av komponenter med tilstandsgrad 2. Estimert teknisk oppgraderingsbehov er å oppfatte som totale prosjektkostnader iht. NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt», altså alle kostnader, inklusiv MVA. Det påpekes at teknisk oppgraderingsbehov ikke må forveksles med forventede kostnader for totalrehabilitering, og at det heller ikke inkluderer behov for ombygginger eller utvidelser. Det samlede investeringsbehovet for bygningsmassen vil derfor være større enn kun det tekniske oppgraderingsbehovet. 2.4 Kartlegging av bygningsstrukturelle egenskaper I forbindelse med strategiske prioriteringer og utarbeidelse av langsiktige utviklingsplaner for bygningsmassen, er det viktig å ta hensyn til i hvilken grad de eksisterende bygningene har egenskaper som bidrar til eller begrenser mulighetene for funksjonelle tilpasninger, slik at eventuell omfordeling av funksjoner kan gjøres i de mest levedyktige/tilpasningsdyktige bygningene. For å kunne gjennomføre ovennevnte vurderinger, foretas det kartlegging av bygningenes strukturelle egenskaper. Med strukturelle egenskaper menes her de forhold som er bestemt av konstruksjonsprinsipp og byggemåte, det vil si de forhold som oppfattes som faste/statiske RIFDV-RAP oktober 2014 Side 14 av 39

15 2 Prosess og metode (eksempelvis etasjehøyde, bygningsbredde og lastkapasitet). Disse faste/statiske parameterne danner rammeverket i forhold til hva man kan gjøre av større funksjonelle tilpasninger eller hvilke typer funksjoner som kan innpasses på bakgrunn av sine krav til lokaler. Kartlegging av de faste/statiske parameterne vil først og fremst være et hjelpemiddel for å synliggjøre forskjeller mellom bygningene i forhold til tilpasningsdyktighet, og videre underlag for å ekskludere bygninger med dårlig tilpasningsdyktighet. Det understrekes at det kreves mer detaljerte vurderinger før man kan konkludere endelig om bygningenes egnethet for fremtidig bruk. I forbindelse med kartlegging og vurdering av strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet), har identifisert bygninger der tilpasningsdyktighet anses som irrelevant, og som følgelig ikke har blitt kartlagt i denne forbindelse. Dette gjelder blant annet arealer som boliger, garasjer, lager, loft og tekniske arealer. Ved kartlegging av bygningenes strukturelle egenskaper i denne forbindelse, ses det hovedsakelig på følgende parametere: Installasjonsplass og utstyr Arealdisponering og tilgjengelighet Utvidelsesmuligheter I Tabell 2-2 er de ulike parameterne presentert. Tabell 2-2 Gruppering av parametere for registrering av bygningsstrukturelle egenskaper. Gruppering av parametere for strukturelle egenskaper Installasjonsplass og 1. Netto etasjehøyde utstyr 2. Vertikale sjakter/ installasjonsplass 3. Mulighet for hulltaking i dekker 4. Lastkapasitet, dekke Arealdisponering og tilgjengelighet Utvidelsesmuligheter 5. Arealmengde per etasje 6. Mulighet for fri flate 7. Bredde på kommunikasjonsveier 8. Innervegger 9. Bygningsbredde 10. Heis 11. Tomteforhold 12. Lastkapasitet bæresystem/ fundament Referansenivået for de 12 ulike parameterne er definert av Multiconsult i egne hjelpematriser som er benyttet av dem som har foretatt registreringen. I kartleggingen opereres det med 4 tilstandsgrader (TG), fra 0 til 3, som kort kan oppsummeres som: TG 0: Svært god TG 1: God TG 2: Dårlig TG 3: Svært dårlig RIFDV-RAP oktober 2014 Side 15 av 39

16 2 Prosess og metode Fastsettelse av tilpasningsdyktighet Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes de egenskaper bygningen har til å endre planløsning (fleksibilitet), endre bruk til annen funksjon (generalitet) eller mulighet til utvidelse (elastisitet). I denne sammenheng er tilpasningsdyktighet belyst på bakgrunn av kartlegging av de 12 parametere som er presentert i tabell 2-2 over. Tabell 2-3 illustrer hvilke parametere som er tilknyttet hhv. fleksibilitet, generalitet og elastisitet. Tabell 2-3 Bygningsstrukturelle egenskaper tilknyttet parametere for strukturelle egenskaper. Parameter Fleksibilitet Generalitet Elastisitet 1. Netto etasjehøyde X 2. Vertikale sjakter/ installasjonsplass x X 3. Mulighet for hulltaking i dekker x X 4. Lastkapasitet, dekke X 5. Arealmengde per etasje X 6. Mulighet for fri flate x X 7. Bredde på kommunikasjonsveier x X 8. Innervegger x X 9. Bygningsbredde X 10. Heis X 11. Tomteforhold x 12. Lastkapasitet, bæresystem/ fundament x I denne forbindelse, og på dette stadiet, er det vurdert generell tilpasningsdyktighet basert på samtlige 12 parametere. I praksis, når behovene for endring er definert, vil det kunne være enkeltparametere som er av betydelig større betydning enn øvrige. Behovet for tilpasningsdyktighet vil variere mellom ulike bygningstyper og funksjonsområder. Det vil si at dynamiske virksomheter med hyppige innslag av organisatorisk og/eller teknisk utvikling vil ha størst behov for tilpasningsdyktige bygninger. Tilpasningsdyktighet bidrar til at lokalene kan være funksjonelle, også over tid. De økonomiske konsekvensene av ikke-funksjonelle lokaler kan bli betydelige. 2.5 Kartlegging av felles infrastruktur og områdeforhold Kartlegging av felles infrastruktur og områdeforhold omfatter en overordnet kartlegging av den tekniske tilstanden og egenskaper for forhold som ikke tilhører enkeltbygninger, men som inngår som en del av infrastrukturen på et område/en lokasjon og som er felles for flere/alle bygninger. Kartleggingen av disse forholdene vil gi et bilde av nåsituasjonen i forhold til eventuelle behov for teknisk oppgradering, samt forhold ved området som er av betydning for videre utvikling. Kartleggingen vil synliggjøre hvilke hovedkomponenter og/eller områdeforhold som bør utbedres. Resultatene fra kartleggingen kan danne grunnlag for prioriteringer av tiltak, og eventuelt igangsetting av nærmere undersøkelser. De vektede tilstandsgradene vil også kunne benyttes som styringsparameter/måltall som kan følges opp over tid og ses i lys av vedlikeholdsstrategi og risikoog sårbarhetsanalyser. Kartleggingen kan også brukes direkte som underlag for utarbeidelse av tiltakog vedlikeholdsplaner RIFDV-RAP oktober 2014 Side 16 av 39

17 2 Prosess og metode Ved kartlegging av felles infrastruktur og områdeforhold i denne forbindelse, ses det hovedsakelig på følgende parametere: Forsyning Transport og logistikksystemer Tomt og områdeforhold I Tabell 2-2 er de ulike parameterne presentert. Tabell 2-4 Gruppering av parametere for registrering av felles infrastruktur og områdeforhold Gruppering av parametere for felles infrastruktur og områdeforhold Forsyning 1. Hovedvannforsyning 2. Strøm (hovedforsyning) 3. Nødstrøm (batteri, UPS «sømløs overgang») 4. Reservekraft (aggregat) 5. Varme 6. Kjøling 7. Gass Transport og logistikksystemer Tomt og områdeforhold 8. AGV 9. Rørpost 10. Tøyhåndteringssystem 11. Avfallhåndteringssystem 12. IKT 13. Kulvert 14. Veier, opparbeidede plasser 15. Adkomst, tilgjengelighet 16. Helikopterlandingsplass 17. Tomt og grunnforhold Referansenivået for de 17 ulike parameterne er definert av Multiconsult i egne hjelpematriser som er benyttet av dem som har foretatt registreringen. I kartleggingen opereres det med 4 tilstandsgrader (TG), fra 0 til 3, som kort kan oppsummeres som: TG 0: Svært god TG 1: God TG 2: Dårlig TG 3: Svært dårlig RIFDV-RAP oktober 2014 Side 17 av 39

18 2 Prosess og metode 2.6 Fremstilling av forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Det er hensiktsmessig å se en bygnings tekniske tilstand og tilpasningsdyktighet i sammenheng for å kunne vurdere bygningens potensial for videre bruk. Bygninger med dårlig tilpasningsdyktighet vil lettere kunne bli uegnet på sikt, dersom behovene til kjernevirksomheten endrer seg. Dersom bygningene har god tilpasningsdyktighet, ligger forholdene til rette for å kunne tilpasse lokalene slik at disse blir funksjonelle. En slik tilpasning bør naturligvis ses i sammenheng med øvrig behov for oppgradering/vedlikehold. Hvor egnet en bygning er for dagens virksomhet, i kombinasjon med tilpasningsdyktighet og teknisk tilstand, gir følgelig grunnlag for å vurdere hvilke bygninger som har størst mulighet til å være gode, funksjonelle bygg på lang sikt. En slik vurdering vil følgelig bidra til å synliggjøre hvor det vil være mest fordelaktig og langsiktig å foreta investeringer. Figur 2-3 gir en generell karakteristikk av ulike kombinasjoner av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet. Figur 2-3 Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet (Multiconsult). En oversikt over sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for Helse Stavanger HF sin bygningsmasse er gitt i avsnitt 8 Utdypende resultater på bygningsnivå RIFDV-RAP oktober 2014 Side 18 av 39

19 3 Kartlagt bygningsmasse 3 Kartlagt bygningsmasse I Tabell 3-1 er det gitt informasjon om den kartlagte bygningsmassen til fordelt på lokasjoner. Tabell 3-1 Oversikt over den kartlagte bygningsmassen. Lokasjon Antall bygninger Vurdert bruttoareal [m2] teknisk tilstand Vurdert bruttoareal [m2] tilpasningsdyktighet Egersund Forus Gausel Klepp Lassa Sola Våland Samlet I denne sammenheng er det kartlagt totalt 46 bygninger, fordelt på syv ulike lokasjoner. Blant disse er teknisk tilstand vurdert for et bruttoareal på ca kvadratmeter. Det vurderte bruttoarealet for tilpasningsdyktighet utgjør ca kvadratmeter. Tilstand på lokasjonenes Felles infrastruktur og områdeforhold er kartlagt for alle lokasjonene. Tabell 3-1 viser at det er stor variasjon i størrelse (både antall bygninger og areal) på de ulike lokasjonene. Våland utpeker seg som den lokasjonen med flest bygninger (28 bygninger), deretter finner vi Klepp (9 bygninger) og Egersund (4 bygninger). De resterende lokasjonene har kun én eller to bygninger. Lokasjonen Lassa ( kvadratmeter) utpeker seg som den lokasjonen med størst areal blant lokasjonene med to eller færre bygninger RIFDV-RAP oktober 2014 Side 19 av 39

20 0 Overordnede resultater Overordnede resultater RIFDV-RAP oktober 2014 Side 20 av 39

21 4 Teknisk tilstand 4 Teknisk tilstand For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan teknisk tilstand er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt 2.3 Kartlegging av teknisk tilstand Videre følger en oppsummering av den overordnede tekniske tilstanden til sin eide bygningsmasse. 4.1 Samlet tilstandsgrad I Tabell 4-1 vises den prosentvise arealfordelingen per arealvektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på lokasjoner. Tabell 4-1 Prosentvis arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på lokasjoner. Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet) Lokasjon TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Samlet vektet tilstandsgrad Totalt bruttoareal [m2] Antall bygninger Egersund 9 % 91 % 0 % 0 % 1, Forus 0 % 100 % 0 % 0 % 1, Gausel 0 % 0 % 100 % 0 % 1, Klepp 0 % 12 % 71 % 17 % 1, Lassa 59 % 41 % 0 % 0 % 0, Sola 100 % 0 % 0 % 0 % 0, Våland 9 % 30 % 61 % 0 % 1, Sum 14 % 33 % 52 % 1 % 1, Det fremkommer av Tabell 4-1 at det er store variasjoner blant de kartlagte lokasjonene. Den store lokasjonen Våland, utpeker seg med en dårlig samlet vektet tilstandsgrad på 1,5 og har hele 61 % av komponentene innen TG2-området. Klepp utpeker seg med dårligst samlet vektet tilstandsgrad på 1,9. Klepp er dessuten den lokasjonen med flest komponenter innen TG3-området (17 %), og med hele 71 % av komponentene i TG2-området. Egersund utpeker seg med en god samlet vektet tilstandsgrad på 1,1, uten komponenter i TG2- og TG3-området. Lassa fremstår også med en god samlet vektet tilstandsgrad, på 0,5. I Tabell 4-2 vises den prosentvise arealfordelingen per arealvektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på virksomhetstype. Tabell 4-2 Prosentvis arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på virksomhetstype. Virksomhetstype TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Samlet vektet tilstandsgrad Totalt bruttoareal [m2] kartlagt Antall bygninger Annet 1 % 68 % 28 % 3 % 1, Psykiatri 30 % 40 % 29 % 1 % 1, Somatikk 12 % 22 % 66 % 0 % 1, Sum 14 % 33 % 52 % 1 % 1, Tabell 4-2 viser at somatikkbygningene utmerker seg med dårligst samlet vektet tilstandsgrad på 1,5, sammenliknet med psykiatribygningene, som har en samlet vektet tilstandsgrad på 1, RIFDV-RAP oktober 2014 Side 21 av 39

22 4 Teknisk tilstand Figur 4-1 illustrerer samlet arealfordeling per vektet tilstandsgrad for hele porteføljen til Helse Stavanger HF. Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet) 1 % 14 % TG 0 52 % 33 % TG 1 TG 2 TG 3 Figur 4-1 Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet), på porteføljenivå. For den kartlagte bygningsmassen til er den samlede vektede tilstandsgraden beregnet til 1,4. På porteføljenivå er 47 % av den kartlagte bygningsmassen vurdert til god eller tilfredsstillende (TG 0 og 1). Hele 52 % er imidlertid vurdert med vesentlige avvik (TG 2) og har et oppgraderingsbehov. 1 % av bygningsmassen er vurdert med stort avvik (TG 3, dvs. akutt behov for oppgradering) RIFDV-RAP oktober 2014 Side 22 av 39

23 4 Teknisk tilstand I Figur 4-2 vises den samme dataen som i Figur 4-1, men med de ulike nyansene innenfor de fire kategoriene av tilstandsgrader Avrundet til TG = 0 Avrundet til TG = 1 Avrundet til TG = 2 Avrundet til TG = ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,7 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 2,0 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3,0 Figur 4-2 Nyansene i samlet arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad. Figur 4-2 viser at hovedvekten av arealet ligger innenfor TG1 og TG2. Det er imidlertid viktig å merke seg at en stor andel av komponentene med avrundet TG1 ligger i «øvre del» av TG1-området og at de således har et oppgraderingsbehov. Dette indikerer dessuten at de er på vei inn i TG2-området. Også blant komponentene som ligger i TG2-området, ser vi at en stor andel ligger i det «øvre sjiktet», med et stort oppgraderingsbehov. Det må derfor forventes at disse vil bevege seg inn i TG3-området om få år, dersom vedlikeholdsetterslepet ikke hentes inn RIFDV-RAP oktober 2014 Side 23 av 39

24 4 Teknisk tilstand 4.2 Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent I tabell 4-3 er kartlagte tilstandsgrader presentert for bygningenes 6 hovedkomponenter iht. oppdelingen på ensifret nivå i NS 3451 Bygningsdelstabellen, per lokasjon. Tabell 4-3 Samlet vektet tilstandsgrad per hovedkomponent per lokasjon. Lokasjon Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utendørs Egersund 1,1 0,9 1,5 1,3 1,3 1,0 1,4 Forus 1,3 1,1 2,0 1,0 1,0 1,0 1,5 Gausel 1,6 1,5 1,4 2,0 1,0 3,0 2,0 Klepp 1,9 1,7 2,4 2,2 2,0 2,1 2,3 Lassa 0,5 0,5 0,6 0,4 0,8 0,2 0,2 Sola 0,3 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 Våland 1,5 1,3 1,8 1,7 1,6 2,0 1,4 Sum 1,4 1,2 1,6 1,6 1,5 1,8 1,3 Resultatene fremstilt i Tabell 4-3 viser at det samlet sett er hovedkomponentene Andre installasjoner, VVS og Elkraft som er de dårligste, med vektede tilstandsgrader på hhv. 1,8, 1,6 og 1,6. Hovedkomponenten Tele og auto utmerker seg også som dårlig, med tilstandsgrad på 1,5. Det påpekes at tilstanden varierer stort både mellom områdene og innad i samme område, på enkeltbygningsnivå. Bak de gjennomsnittlige vektede tilstandsgradene kan det følgelig ligge både meget gode og svært lite gode bygninger. Det fremkommer at det på Våland, den største lokasjonen, er hovedkomponentene Andre installasjoner, VVS og Elkraft som utmerker seg som aller dårligst, med vektede tilstandsgrader på hhv. 2,0, 1,8 og 1,7. I Tabell 4-4 er kartlagte tilstandsgrader presentert for bygningenes 6 hovedkomponenter iht. oppdelingen på ensifret nivå i NS 3451 Bygningsdelstabellen, for virksomhetstype. Tabell 4-4 Samlet vektet tilstandsgrad per hovedkomponent per virksomhetstype. Virksomhetstype Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utendørs Annet 1,5 1,3 1,8 2,0 1,2 1,6 1,7 Psykiatri 1,0 0,7 1,4 1,1 1,3 1,4 1,1 Somatikk 1,5 1,3 1,7 1,6 1,6 1,9 1,4 Sum 1,4 1,2 1,6 1,6 1,5 1,8 1,3 Tabell 4-4 viser at det er størst forskjeller mellom somatikk- og psykiatribygningene for hovedkomponentene Andre installasjoner (1,9 vs. 1,4), Elkraft (1,6 vs. 1,1) og Bygning (1,3 vs. 0,7) RIFDV-RAP oktober 2014 Side 24 av 39

25 Bruttoareal [m2] Vektet tilstnadsgrad Kartlegging av bygningsmassen multimap 4 Teknisk tilstand 4.3 Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Figur 4-3 viser vektet teknisk tilstand i forhold til areal og byggeår for bygningsmassen , ,0 2,0 2,0 1, ,6 1,5 1, ,1 1, ,3 0,5 0 Før Etter 2000 Byggeperiode 0,0 Areal Tilstandsgrad Figur 4-3 Vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode. Figur 4-3 viser at: Bygningene oppført før 1960 Bygningsmassen som er oppført før 1960 (totalt ca kvadratmeter) har en samlet vektet tilstandsgrad på 2,0. Dette tyder på at disse bygningenes komponenter allerede har nådd sin tekniske levetid og det indikerer et stort oppgraderingsbehov for denne delen av bygningsmassen. 60-tallsbygningene 60-tallsbygningene er vurdert med en samlet vektet tilstandsgrad på 1,7. Dette indikerer et stort behov for større oppgraderinger. 70- og 80-tallsbygningene 70- og 80-talls-byggene utgjør en betydelig andel av totalarealet (totalt ca kvadratmeter). Den kartlagte bygningsmassen er oppført med en klar topp på 80-tallet. 70- tallsbygningene har en samlet vektet tilstandsgrad på 1,6, mens 80-tallsbygningene har en samlet vektet tilstandsgrad på 1,5. Dette indikerer at denne bygningsmassen har behov for større oppgraderingsarbeider, og at en del komponenter allerede har passert sin tekniske levetid RIFDV-RAP oktober 2014 Side 25 av 39

26 Brutto areal[m2] Vektet tilstandsgrad Kartlegging av bygningsmassen multimap 4 Teknisk tilstand Bygningene oppført etter 1990 En stor andel av bygningsmassen er oppført etter 1990 (totalt ca kvadratmeter). Det er i all hovedsak bygningsmassen oppført på og etter 90-tallet som utmerker seg med best teknisk tilstand. 90-tallsbygningene har en samlet vektet tilstandsgrad på 1,1, mens bygningsmassen som er oppført etter årtusenskiftet ligger på 0,3. Dette indikerer at disse bygningenes komponenter i all hovedsak enda ikke har nådd sin tekniske levetid. Bygningsmassen fra tidlig 90-tall nærmer seg imidlertid en alder der det typisk melder seg behov for større tiltak. Med bakgrunn i normale tekniske levetider er det vanlig å gjennomføre oppgraderinger, spesielt tekniske anlegg, når bygningene er år gamle. Figur 4-4 viser i likhet med Figur 4-3 vektet teknisk tilstand i forhold til areal og byggeår for bygningsmassen, men her fremkommer også arealfordelingen på virksomhetstype , , , , ,5 0 Før Etter 2000 Byggeperiode 0,0 Areal Somatikk Areal Psykiatri Areal Annet Tilstandsgrad somatikk Tilstandsgrad Psykiatri Tilstandsgrad Annet Figur 4-4 Vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode, og virksomhetstype RIFDV-RAP oktober 2014 Side 26 av 39

27 5 Bygningsstrukturelle egenskaper 5 Bygningsstrukturelle egenskaper For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan bygningsstrukturelle egenskaper er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt 2.4 Kartlegging av bygningsstrukturelle egenskaper. Videre følger en oppsummering av den overordnede tilpasningsdyktigheten til sin eide bygningsmasse. I forbindelse med kartlegging og vurdering av strukturelle egenskaper er det foretatt en utvelgelse av bygninger/etasjer hvor tilpasningsdyktighet anses som irrelevant, og som følgelig er utelatt. Dette utgjør arealer som blant annet boliger, tekniske sentraler, garasjer og lager. 5.1 Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Det påpekes at en aggregering av opplysninger om tilpasningsdyktighet og presentasjon på porteføljenivå kun gir indikasjoner på den gjennomsnittlige tilpasningsdyktigheten til bygningsmassen. Bak dette gjennomsnittet kan det ligge både meget tilpasningsdyktige og svært lite tilpasningsdyktige bygninger, slik at en eventuell samlet middels tilpasningsdyktighet sier lite om egenskapene innenfor en bygningsportefølje. Resultatene er følgelig primært interessante på bygningsnivå, og gjerne også i sammenheng med teknisk tilstand, slik de er gitt i avsnitt 8 Utdypende resultater på bygningsnivå. I Tabell 5-1 fremkommer samlet vektet grad av tilpasningsdyktighet (TPD), også inndelt i henholdsvis fleksibilitet, generalitet og elastisitet for de arealer som er kartlagt, fordelt på de ulike lokasjonene. Tabell 5-1 Vektet grad av tilpasningsdyktighet (TPD), fleksibilitet, generalitet og elastisitet, per lokasjon. Lokasjon Bruttoareal [m2] vurdert for TPD Vektet grad av TPD Grad av fleksibilitet Grad av generalitet Grad av elastisitet Våland ,3 1,4 1,3 2,4 Forus ,0 0,9 1,2 2,0 Egersund ,6 1,8 1,5 0,5 Gausel ,6 2,5 2,6 2,5 Sola ,3 1,1 1,4 0,0 Lassa ,9 1,1 0,8 1,8 Samlet ,3 1,4 1,3 2,1 Av tabellen fremkommer det at det er store forskjeller mellom lokasjonene. Lokasjonene med best samlet vektet grad fleksibilitet, generalitet og elastisitet er Lassa og Forus. Tallene tyder på at på at det for disse lokasjonene er gjennomgående gode muligheter for å endre planløsning og å bygge om til en annen funksjon. Det ser derimot ut til å være vanskelig å bygge på eller til bygningsmassen. Generelt kan man si at om tilpasningsdyktighetsindikatorene som vist i Tabell 5-1 er 1,3 eller høyere, så vil den underliggende bygningsmassen bestå av et stort omfang av bygninger og enkeltkomponenter som vurderes som begrensende med tanke på endringer og potensial for ulik bruk. Oversikten i tabellen over indikerer et stort omfang av rigid bygningsmasse hos Helse Stavanger HF, som det kan være vanskelig og kostnadskrevende å gjøre endringer i. Man kan på grunnlag av kartleggingen konkludere med at dette generelt gjelder for de fleste av de større lokasjonene til RIFDV-RAP oktober 2014 Side 27 av 39

28 Bruttoareal [m2] vektet grad av tilpasningsdyktighet Kartlegging av bygningsmassen multimap 5 Bygningsstrukturelle egenskaper I Tabell 5-2 fremkommer samlet vektet grad av tilpasningsdyktighet (TPD), også inndelt i henholdsvis fleksibilitet, generalitet og elastisitet for de arealer som er kartlagt, fordelt på virksomhetstype. Tabell 5-2 Vektet grad av tilpasningsdyktighet (TPD), fleksibilitet, generalitet og elastisitet, per virksomhetstype. Virksomhetstype Bruttoareal [m2] vurdert for TPD Vektet grad av TPD Grad av fleksibilitet Grad av generalitet Grad av elastisitet Annet ,9 1,8 2,0 2,2 Psykiatri ,7 1,7 1,8 2,0 Somatikk ,1 1,3 1,0 2,2 Sum ,3 1,4 1,3 2,1 Tabell 5-2 indikerer at kategorien «psykiatri» sin underliggende bygningsmasse fremstår som mer rigid enn somatikkbygningene, med et stort omfang av bygninger og enkeltkomponenter som vurderes som begrensende med tanke på endringer og potensial for ulik bruk. Dette er også naturlig da bygninger brukt til psykiatri typisk har mindre behov for store og hyppige ombygginger enn bygninger brukt til somatikk. Figur 5-1 illustrerer sammenhengen mellom vektet grad av tilpasningsdyktighet og byggeperiode, for hele bygningsmassen , ,6 2,3 2, ,7 1,4 1,6 2,0 1, ,9 1,0 1, ,5 0 Før Etter 2000 Byggeperiode 0,0 Areal Tilpasningsdyktighet Figur 5-1 Sammenheng mellom vektet tilpasningsdyktighet og alder for bygningsmassen. Kartleggingen av bygningsstrukturelle egenskaper viser at det er store forskjeller mellom bygninger som er oppført på ulike tidspunkt. De ulike byggeperiodenes byggeskikk har hatt stor innvirkning på i hvilken grad bygningene er egnet for endringer og funksjonelle tilpasninger. Ikke unaturlig viser kartleggingen at bygninger som er bygget etter 1970 har generelt bedre tilpasningsdyktighet enn de eldre bygningene. Dette henger både sammen med byggeskikk og økt fokus på å tilrettelegge for fremtidige endringer, samt at bygningene inneholder flere egenskaper som vurderes som gode ut fra dagens tenkning om bygningsmessige behov i sykehus. På 90-tallet er den vektede graden av RIFDV-RAP oktober 2014 Side 28 av 39

Kartlegging av kommunens skoler

Kartlegging av kommunens skoler RAPPORT Kartlegging av kommunens skoler Teknisk tilstand, teknisk oppgraderingsbehov og tilpasningsdyktighet OPPDRAGSGIVER EMNE multimap-kartlegging DATO / REVISJON: 22. mai 2015 DOKUMENTKODE: 127453-RIFDV-RAP-001

Detaljer

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse 1.1 Verktøyet multimap multimap er et verktøy som er utviklet av Multiconsult, for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Teknisk tilstand ved Møre og Romsdal

Teknisk tilstand ved Møre og Romsdal RAPPORT Teknisk tilstand ved Møre og Romsdal Teknisk tilstand 2016 Videregående skoler i Møre og Romsdal OPPDRAGSGIVER EMNE Kartlegging av teknisk tilstand DATO / REVISJON: 16. februar 2017/ 00 DOKUMENTKODE:

Detaljer

Oppdatert kartlegging av bygningsmassen

Oppdatert kartlegging av bygningsmassen RAPPORT Oppdatert kartlegging av bygningsmassen Teknisk tilstand OPPDRAGSGIVER EMNE Kartlegging av teknisk tilstand DATO / REVISJON: 25.april 2017/ 01 DOKUMENTKODE: 130293-TVF-RAP-001 Denne rapporten er

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 SAK NR 026-2008 NR 3 ORIENTERINGSSAK: OMSTILLINGSPROGRAMMET. INNSATSOMRÅDE 3.1: TILSTANDSVURDERING AV BYGNINGSMASSEN I

Detaljer

Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen

Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet, både ved de enkelte lokasjonene og for helseforetaket som helhet.

Detaljer

Kartlegging av Solneset skole - Paviljongen, Tromsø kommune

Kartlegging av Solneset skole - Paviljongen, Tromsø kommune RAPPORT Kartlegging av Solneset skole - Paviljongen, Tromsø kommune Teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet OPPDRAGSGIVER Tromsø kommune EMNE Tilstandsvurdering ved hjelp av multimapkartlegging DATO /

Detaljer

Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012

Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012 Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012 Møte i Byggruppen for utviklingsplan 2030 16. januar 2012 Teknisk sjef Øystein Tharaldsen Hva er Multimap? Web-basert verktøy og systematikk for å

Detaljer

Bygningsmessig kartlegging

Bygningsmessig kartlegging R a p p o r t Oppdrag: Helse Fonna HF bmoppdragsnavn1 bmemne1 Emne: bminit1 Rapport: 29. april 2011 Oppdragsgiver: Nåsituasjonsanalyse Helse Fonna HF Dato: 1. November 2011 Oppdrag / Rapportnr. 1 2 1 8

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater 1 MultiMap Innholdsfortegnelse Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer Eksempler på resultater 2 Hva er MultiMap? Formål, de ulike modulene, litt historikk og oversikt over kartlagte

Detaljer

Igangsetting av idéfase for Nye Hammerfest sykehus

Igangsetting av idéfase for Nye Hammerfest sykehus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1971 Anne Grethe Olsen Hammerfest, 19.10.2015 Saksnummer 87/2015 Saksansvarlig: Utviklingssjef Anne Grethe Olsen Møtedato: 28. oktober

Detaljer

Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS

Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS Hvorfor er godt vedlikehold viktig? Bedre tjenester og bedre arbeidsmiljø Langsiktig bedre økonomi for kommunene Bedre omdømme for

Detaljer

N o t a t 1 M U L T I C O N S U L T. Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011. Emne: Resultater og innspill til utviklingsplan Oppdr.nr.

N o t a t 1 M U L T I C O N S U L T. Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011. Emne: Resultater og innspill til utviklingsplan Oppdr.nr. N o t a t 1 Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011 Emne: Oppdr.nr.: 120461 Til: Hospitalitet Svein Petter Raknes Kopi: Utarbeidet av: Anette Kampesæter Kontrollert av: Godkjent av: Sign.: Sign.:

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Bygningsstatus og videre planer for bygningsmassen ved ST Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 91-2014 Eiendomssjef Einar Ramsli/ Økonomidirektør

Detaljer

Tilstandsbasert vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging

Tilstandsbasert vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging Tilstandsbasert vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging Anne Kathrine Larssen Rådgiver Eiendomsledelse og FM Tema i dag Hvorfor Helseforetakenes oppgraderingsbehov Konsekvenser Hva Begreper og definisjoner

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 10.05.16 Sak nr: 022/2016 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Henry Dallager Vedlikeholdsbehov for bygg- og tekniske anlegg de neste 10 år Hensikten med saken: Orientere

Detaljer

Kartlegging og vurdering av skolebygg. 1 04.03.08 21 akl anek anl akl Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Kartlegging og vurdering av skolebygg. 1 04.03.08 21 akl anek anl akl Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Stokke kommune Rapport: Oppdragsgiver: Stokke kommune Dato: 4. mars 2008 Oppdrag / Rapportnr. 117796 / Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Anne Kathrine Larssen, Anette Kampesæter

Detaljer

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Adm. levekår/osk/helsesenter INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad...

Detaljer

Alternativanalyse og tilstandsvurdering Nordland Fylkeskommune

Alternativanalyse og tilstandsvurdering Nordland Fylkeskommune Oslo, 30.05.2017. Vedlegg 9 Kalkylenotat Kalkyler Kalkylen for basiskostnader, konto 1-6, er basert på ovenfra og ned vurderinger med basis i dels gjennomførte og dels planlagte referanseprosjekter (erfaringstall

Detaljer

Vedlikeholdsetterslepet i vegsektoren

Vedlikeholdsetterslepet i vegsektoren Vedlikeholdsetterslepet i vegsektoren Rapport for Tromsø kommune Gjennom deltagelse i prosjektet Vedlikehold i vegsektoren, som er gjennomført i regi av KS - Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon,

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket.

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. Utarbeidet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Juni 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak.

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak. Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak FSTL 2010 16 Juni av Elin S. Berggren Organisasjon Regjering HSØ RHF OUS

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Kommunal og fylkeskommunal sektor OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001

Detaljer

Rapport- LCC kalkyle Dato 01.07.2013 Adresse 0 Foretak 0 Kontaktinfo 0 Beregning utført av Prosjektnavn Scenario 1

Rapport- LCC kalkyle Dato 01.07.2013 Adresse 0 Foretak 0 Kontaktinfo 0 Beregning utført av Prosjektnavn Scenario 1 Rapport- LCC kalkyle Dato 1.7.213 Adresse Foretak Kontaktinfo Beregning utført av ah Prosjektnavn Scenario 1 Bygningstype Barneskole/ungdomsskole Bruttoareal [m2 BTA] 1584 Prosjektkostnad [kr] 2372 Kommentarer

Detaljer

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon FoU Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov Hovedsammendrag KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Administrasjonsbygg INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad...

Detaljer

Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold

Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold Formannskapet 08.03.2016 Eiendomsdirektør Kristine Hjellup Horne Enhetssjef Eiendomsforvaltning Bjørn Fredrik Kristiansen Bakgrunn Eiendomsstrategi

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HADSEL SYKEHJEM Kostnads- og nyttevurdering med levetidskostnader.

TILSTANDSANALYSE HADSEL SYKEHJEM Kostnads- og nyttevurdering med levetidskostnader. TILSTANDSANALYSE HADSEL SYKEHJEM Kostnads- og nyttevurdering med levetidskostnader. Hadsel kommune Innhold 1 Anbefalte tiltak, beskrivelse og kostnadsberegning... 2 1.1 Generelt... 2 1.2 Arealer... 2 1.3

Detaljer

Vedlegg til styresak Investeringsbudsjett utdrag fra styresak ØLP , kap.3 side

Vedlegg til styresak Investeringsbudsjett utdrag fra styresak ØLP , kap.3 side Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 Vedlegg til styresak 013-2014 Investeringsbudsjett 2014 - utdrag fra styresak 042-2013 ØLP 2014-2017, kap.3 side 16-19. Investeringer Overordnet vurdering De store

Detaljer

Tilstandskartlegging - MultiMap. Kartlegging av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Hordaland Fylkeskommune

Tilstandskartlegging - MultiMap. Kartlegging av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Hordaland Fylkeskommune R a p p o r t Oppdrag: Emne: Oppdragsgiver: Tilstandskartlegging - MultiMap Kartlegging av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Dato: 30. mars 2012 Oppdrag / Rapportnr. 1 2 3 0 0 6 / 1 Tilgjengelighet

Detaljer

Værøy skole - Mulighetsstudie. WSP Norge, Tromsø og Bergen

Værøy skole - Mulighetsstudie. WSP Norge, Tromsø og Bergen Værøy skole - Mulighetsstudie WSP Norge, Tromsø og Bergen 22.05.2017 Bakgrunn Bakgrunn for Mulighetsstudiet er at Værøy skole som har ca. 90 elever for skoleåret 2016 2017 mangler arealer for viktige spesialfunksjoner.

Detaljer

NORSK STANDARD NS 3424:2012

NORSK STANDARD NS 3424:2012 NORSK STANDARD NS 3424:2012 Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring 1. Omfang Angir krav til hvordan en tilstandsanalyse skal gjennomføres, og hvordan tilstand skal beskrives, vurderes og

Detaljer

Hegrenesveien 2 - måling av støy fra treningssenter

Hegrenesveien 2 - måling av støy fra treningssenter RAPPORT Hegrenesveien 2 - måling av støy fra treningssenter OPPDRAGSGIVER Nyhavn Eiendom AS EMNE DATO / REVISJON: 13. mai 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615909-RIA-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult

Detaljer

LCC-beregning for Bokollektiv Ytre Enebakk Metodikk og inndata

LCC-beregning for Bokollektiv Ytre Enebakk Metodikk og inndata Dato: 23. nov 2015 LCC-beregning for Ytre Enebakk Metodikk og inndata Livssykluskostnader er summen av kapitalkostnader og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling i brukstiden og

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 12.04.2016 15/153354 16/52286 Saksbehandler: Liv Birgit Hansteen Saksansvarlig: Kristine Hjellup Horne Behandlingsutvalg Møtedato

Detaljer

Oppgradering av eksisterende bygg metode og verktøy

Oppgradering av eksisterende bygg metode og verktøy Oppgradering av eksisterende bygg metode og verktøy Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innlegg ved kursdagene NTNU januar 2011 Professor II / FoU-leder Svein Bjørberg 1 Stikkord fra programmet Optimal

Detaljer

Overordnet utviklingsplan

Overordnet utviklingsplan RAPPORT Overordnet utviklingsplan OPPDRAGSGIVER Møre og Romsdal fylkeskommune EMNE Utarbeidelse av utviklingsplan for Møre og Romsdal fylkeskommune DATO / REVISJON: Februar 2016 / 00 Denne rapporten er

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Kartlegging av Sandnes Barneskole i Sandnessjøen, Øysteins Gate

Kartlegging av Sandnes Barneskole i Sandnessjøen, Øysteins Gate RAPPORT Kartlegging av Sandnes Barneskole i Sandnessjøen, Øysteins Gate Teknisk tilstand og teknisk oppgraderingsbehov, tilpasningsdyktighet. OPPDRAGSGIVER Alstahaug kommune EMNE Tilstandsvurdering ved

Detaljer

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Manger kirke OPPDRAGSGIVER Radøy sokneråd EMNE DATO / REVISJON: 18. desember 2014 / 0 DOKUMENTKODE: 615689-RIB-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget UNDERLAG FOR PRISESTIMAT STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget Riving og avfallshåndtering 300.000 Ny ventilasjon Nye vinduer (59 stk. a kr 8000,00 kr )

Detaljer

Strategisk styring av eiendomsporteføljen

Strategisk styring av eiendomsporteføljen Strategisk styring av eiendomsporteføljen IK-BYGG konferanse 2013 Tidligere eiendomssjef 1 Tore Justad Foredraget baseres bl.a. på erfaringer fra stilling som eiendomssjef i: Drammen Eiendom KF: 1997-2007

Detaljer

Tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse.

Tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse. Tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse. Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn for arbeidet... 2 3. Forventninger og målsetting for arbeidet... 3 4. Metode... 4 5. Tidligere gjennomførte registreringer...

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/ Gausdal kommune oversikt registrerte tilstandsgrader.

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/ Gausdal kommune oversikt registrerte tilstandsgrader. Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/1406-1 Saksbehandler: Bjørn Helge Johansen VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG OG EIENDOMMER Vedlegg: Forslag til vedlikeholdsplan 2014-2017.

Detaljer

TILSTANDSANALYSE NAMDALSTUN Vikna kommune

TILSTANDSANALYSE NAMDALSTUN Vikna kommune TILSTANDSANALYSE NAMDALSTUN Vikna kommune RAPPORT 03.11.2015 SAMMENDRAG Bygget er i dårlig stand og har behov for betydelige vedlikehold og oppgradering. Taket på bygget er så dårlig at det er lekkasjer

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka

Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka RAPPORT Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka OPPDRAGSGIVER Prosjektil AS EMNE DATO / REVISJON: 24. april 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 216962-RIA-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN

HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN Kristiansund Molde Ålesund HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN Volda Mulighetsstudier September 2012 INNHOLD: Dagens situasjon 2012... 03 Løsningsmodell 0... 09 Løsningsmodell 1A... 23 Løsningsmodell

Detaljer

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering Prosjekt: PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB Tittel: Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering Dokumentnummer: PGCAas-RIB-RAP-103 Til: Statsbygg Sammendrag: Det skal bygges ny barnehage

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 10. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Prosjektdirektør Vedlegg: Ingen SAK 7/2010 KARTLEGGING AV BYGNINGSMASSEN VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Vedlikeholdsplaner og tilstandsvurderinger

Vedlikeholdsplaner og tilstandsvurderinger Vedlikeholdsplaner og tilstandsvurderinger 1 av 31 Prosjektinformasjon Innsatsområde Prosjekt Fase Prosjekteier Prosjektleder Del-prosjektleder Innsatsområde Bygg og eiendom Vedlikeholdsplaner og tilstandsvurderinger

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

STATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag

STATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag Dato: 2016-06-15 00:23 STATUSRAPPORT 408 Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den detaljerte

Detaljer

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 29. Mai 2013 NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 2012-VERSJONEN - HVA ER NYTT? MERETE H. MURVOLD, STANDARD NORGE Hva får du høre om? 1. STANDARDER FOR TILSTANDSANALYSER 2. NS 3424 BAKGRUNN OG SYSTEMATIKK

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Styrking av vedlikehold av kommunale bygninger Arkivsaksnr.: 10/35925

Saksframlegg. Trondheim kommune. Styrking av vedlikehold av kommunale bygninger Arkivsaksnr.: 10/35925 Styrking av vedlikehold av kommunale bygninger Arkivsaksnr.: 10/35925 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar saken til orientering. ::: Sett inn

Detaljer

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT 1 NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Langtidsplanen for vedlikehold, rehabilitering og utvikling av NTNUs bygninger

Detaljer

Scenarioutredning barneskolestruktur for nåværende Husnes ungdomskolekrets. Utarbeidet på oppdrag for Kvinnherad kommune

Scenarioutredning barneskolestruktur for nåværende Husnes ungdomskolekrets. Utarbeidet på oppdrag for Kvinnherad kommune Scenarioutredning barneskolestruktur for nåværende Husnes ungdomskolekrets Utarbeidet på oppdrag for Kvinnherad kommune FORORD Denne rapporten er utarbeidet av Analyse & Strategi og Multiconsult på oppdrag

Detaljer

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser RAPPORT E6 Hvam-Gardermoen N. OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen EMNE Foreløpig rapport - Sammenstilling av grunnundersøkelser E6 Skedsmovollen - Grankrysset DATO

Detaljer

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Formål og hovedmål Bystyret har vedtatt følgende formål og hovedmål for Boligbygg: Foretaket

Detaljer

Beregning av støy fra massehåndtering

Beregning av støy fra massehåndtering RAPPORT Beregning av støy fra massehåndtering OPPDRAGSGIVER Bergneset Pukk & Grus AS EMNE DATO / REVISJON: 6. mars 2014 / 01 DOKUMENTKODE: 217401-RIA-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult

Detaljer

UTSKIFTING OG UTVIKLINGS PROSESSEN

UTSKIFTING OG UTVIKLINGS PROSESSEN UTSKIFTING OG UTVIKLINGS PROSESSEN ARBEIDSPROSESS OG ORGANISERING 3 JUNI 2013 HÅKON KVÅLE GISSINGER SENIORRÅDGIVER, RAMBØLL SEKSJON FM UTSKIFTING OG UTVIKLINGSPROSESSEN Vi har fått status for mange som

Detaljer

Fjerdingby Sentrum RAPPORT. Rælingen kommune. Grunnundersøkelser - Geoteknisk datarapport G-RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Fjerdingby Sentrum RAPPORT. Rælingen kommune. Grunnundersøkelser - Geoteknisk datarapport G-RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Fjerdingby Sentrum OPPDRAGSGIVER Rælingen kommune EMNE Grunnundersøkelser - Geoteknisk datarapport DATO / REVISJON: 27. april 2016 / 0 DOKUMENTKODE: 128744-G-RIG-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG DEL III-A ORIENTERING OM OPPDRAGET NS Linderud leir Rehabilitering av Vardøhus og Bergenhus

KONKURRANSEGRUNNLAG DEL III-A ORIENTERING OM OPPDRAGET NS Linderud leir Rehabilitering av Vardøhus og Bergenhus KONKURRANSEGRUNNLAG DEL III-A ORIENTERING OM OPPDRAGET NS 8407 Linderud leir Prosjektnummer: 2435144 Kontraktsnummer: 430379 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 ORIENTERING OM OPPDRAGET (KONTRAKTEN)... 3 2.1 Entrepriseform...

Detaljer

ing Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no)

ing Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no) Hva er boligsalgsrapport? Boligsalgsrapport er en teknisk gjennomgang av en bolig eller leilighet. Er laget av fire(nå 2) takstorganisasjoner sammen for å tilfredsstille markedets behov for enhetlig tilstandsanalyse.

Detaljer

Oppgradering. Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås

Oppgradering. Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås Oppgradering Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås 1 Oppgradering hva er det? Noen vanlige uttrykk Rehabilitering sette i stand uten å endre Restaurering tilbakeføre til en bestemt tidsepoke. Ikke

Detaljer

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE 1.Innledning Bømlo kommunens bygningsmasse utgjør store verdier, og kommunen er gjennom kommuneloven pålagt å utnytte disse verdiene

Detaljer

RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01

RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01 RAPPORT Granmo gård OPPDRAGSGIVER Stig O. Bakken EMNE DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde.

Detaljer

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Sandnes brannstasjon OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune EMNE Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved DATO / REVISJON: 27.august 2014 DOKUMENTKODE: 217213-RIVA-RAP- 001_Overvannshåndtering

Detaljer

NORDRE KONGSVEI, OMSORGSBOLIGER FREDRIKSTAD KOMMUNE

NORDRE KONGSVEI, OMSORGSBOLIGER FREDRIKSTAD KOMMUNE RAPPORT NORDRE KONGSVEI, OMSORGSBOLIGER FREDRIKSTAD KOMMUNE OPPDRAGSGIVER Fredrikstad kommune EMNE DATO / REVISJON: 3. november 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 512294-RIG-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG NORDRE FINSTAD I SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 MANDAT: Prosject AS er av styret i Nordre Finstad I

Detaljer

FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk

FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk Tilstandsanalyse NS-EN 16096 Vedlikeholdsstrategi for Museumssektoren 6.6.13 Håvard Christiansen Enhetlig forvaltning av 14 nasjonale festninger og 22 grensebefestninger

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad...

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad... ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad... 4 2 DRIFT-

Detaljer

Revisjon 6 1.2.2012. Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus 2025. Beregning av investeringsbehov i ulike scenarier

Revisjon 6 1.2.2012. Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus 2025. Beregning av investeringsbehov i ulike scenarier Revisjon 6 1.2.2012 Sykehuset Innlandet HF Strategisk fokus 2025 i ulike scenarier Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 0 Utarbeidet etter møte m T. Strøm 3.11.11 1 Bearbeidet

Detaljer

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Idrettsbygg INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad... 4 2 DRIFT-

Detaljer

Rapport. Rv.110 Simo Ørebekk. Statens Vegvesen. Prosjektering av konstruksjonssikkerhet for rivning av Mosseveien 106 OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport. Rv.110 Simo Ørebekk. Statens Vegvesen. Prosjektering av konstruksjonssikkerhet for rivning av Mosseveien 106 OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport Rv.110 Simo Ørebekk OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen EMNE Prosjektering av konstruksjonssikkerhet for rivning av Mosseveien 106 DATO: 17. NOVEMEBER 2014 DOKUMENTKODE: 511927 RIB RAP 002 Med mindre

Detaljer

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader US-SAK NR: 144/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD, TROND LANGSETH ARKIVSAK NR: 12/2062 Kvantitative

Detaljer

EVENES KOMMUNE NY SKOLE. Kostnadsvurderinger

EVENES KOMMUNE NY SKOLE. Kostnadsvurderinger NY SKOLE Kostnadsvurderinger Utgave: 1 Dato: 22.03.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kostnadsvurdering Utgave/dato: 1/22.03.2017 Filnavn: Skisseprosjekt.docx Arkiv ID Oppdrag: 613234-01

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM TILSTANDSRAPPORT VÅTROM Matrikkel: Gnr 38: Bnr 2693 Kommune: 1103 STAVANGER KOMMUNE Betegnelse: Leilighet Adresse: Sandalssvingen 5, 4022 Stavanger Dato befaring: 10.06.2014 Utskriftsdato: 11.06.2014 Oppdrag

Detaljer

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Eiganes skole Inneklimavurderinger DOKUMENTKODE 217661 RIBfy NOT 002 EMNE Fukt og muggsoppkartlegging TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Stavanger Eiendom OPPDRAGSLEDER Svein Kyllingstad

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM TILSTANDSRAPPORT VÅTROM Matrikkel: Gnr 35: Bnr 442 Kommune: 1124 SOLA KOMMUNE Betegnelse: Leilighet Adresse: Myklabergbakken 44, 4052 RØYNEBERG Dato befaring: 22.08.2016 Utskriftsdato: 22.08.2016 Oppdrag

Detaljer

Felles innsats for forbedrede ROS-analyser og - metodikk, innen teknisk, bygg og eiendom

Felles innsats for forbedrede ROS-analyser og - metodikk, innen teknisk, bygg og eiendom Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Felles innsats for forbedrede ROS-analyser

Detaljer

Slik har vi gjort det

Slik har vi gjort det Slik har vi gjort det Erik Mathiassen, eiendomssjef Nedre Eiker kommune Nøkkeltall for kommunen Eiendomsmasse, ca 100.000 kvadratmeter Ca 24.000 innbyggere 4,2 kvadratmeter per innbygger Nøkkeltall forts.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/6 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 20.11.2008 N-99.1 08/24606 08/95196 Saksbehandler: Inger-Marie Nygård Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Eierstyring og eiendom

Detaljer

Oppgradering er noe mer enn teknisk utbedring Tilpasningsdyktighet og brukbarhet Bygningers potensiale

Oppgradering er noe mer enn teknisk utbedring Tilpasningsdyktighet og brukbarhet Bygningers potensiale Oppgradering av eksisterende bygninger - Utfordringer og muligheter Oppgradering er noe mer enn teknisk utbedring Tilpasningsdyktighet og brukbarhet Bygningers potensiale NBEF 29.mai 2013 Scandic Vulkan

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

Vedlikeholdsplan Lunner kommune

Vedlikeholdsplan Lunner kommune Vedlikeholdsplan Lunner kommune Vedlegg til Teknisk plan 1 Forord Vedlikeholdsplanen er ett vedlegg til Teknisk Plan og skal således rullere i takt med den. Vedlikeholdsplanen er bygd opp med basis i Norsk

Detaljer

1. Vedlikehold - formål og omfang

1. Vedlikehold - formål og omfang 1. Vedlikehold - formål og omfang Innledning Dokumentet definerer strategien for utarbeidelse og gjennomføring av vedlikeholdsplaner for Ås kommunes bygningsmasse. Gode og effektive bygninger må være funksjonelle

Detaljer

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - r INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad... 4 2 DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSBUDSJETT

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLAN 2014-2017

VEDLIKEHOLDSPLAN 2014-2017 VEDLIKEHOLDSPLAN 2014-2017 Innledning Innhold Innledning 3 Kartlegging av bygningsmassen 4 Fordeling av ansvar for drift og vedlikehold 5 Bakgrunn og begrep 6 Historisk tilbakeblikk 7 Nøkkeltall, bevilgninger

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM TILSTANDSRAPPORT VÅTROM Matrikkel: Gnr 11: Bnr 297 Andre oppl.: Andelsnr: 519 Kommune: 1103 STAVANGER KOMMUNE Betegnelse: Leilighet Adresse: Oscar Mathisensgate 11, 4021 STAVANGER Dato befaring: 05.10.2015

Detaljer

Tysnes skule - Grovkalkyle - lett rehabilitering

Tysnes skule - Grovkalkyle - lett rehabilitering ISY Calcus Expert Prosjektbok Versjon 6.1.1 24.09.2013 ( 14:07 ) 1 Felleskostnader 178 2 Bygning 1 621 3 VVS 858 4 Elkraft 87 5 Tele og automatisering 6 Andre installasjoner 7 Utendørs 8 Generelle kostnader

Detaljer

Rapport_. Rosendal Turisthotell KPR av brannprosjektering. Hotell Rosendal AS. Uavhengig kontroll av Brannsikkerhet kontrollrapport OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport_. Rosendal Turisthotell KPR av brannprosjektering. Hotell Rosendal AS. Uavhengig kontroll av Brannsikkerhet kontrollrapport OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport_ Rosendal Turisthotell KPR av brannprosjektering OPPDRAGSGIVER Hotell Rosendal AS EMNE Uavhengig kontroll av Brannsikkerhet kontrollrapport DATO: 4. APRIL 2014 DOKUMENTKODE: 217221-RIBr-RAP-001

Detaljer

NTNU O-sak 28/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T

NTNU O-sak 28/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T NTNU O-sak 28/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.11.2014 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Vedlikehold og vedlikeholdsetterslep

Detaljer

N o t a t M U L T I C O N S U L T. Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk. Sammendrag: Sammendraget fremkommer på side 2 4.

N o t a t M U L T I C O N S U L T. Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk. Sammendrag: Sammendraget fremkommer på side 2 4. N o t a t Oppdrag: Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal HF Dato: 2. juli 2010 Emne: Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk Oppdr.nr.: 119857 Til: Helse Midt Norge RHF Nils Arne Bjordal Kopi:

Detaljer

1 PRISBETINGELSER Generelt Kontraktssum Opsjoner 2 2 PRISTILBUD TILBUDSSAMMENDRAG NIVÅ 1 4 TILBUDSSKJEMA NIVÅ 2 5

1 PRISBETINGELSER Generelt Kontraktssum Opsjoner 2 2 PRISTILBUD TILBUDSSAMMENDRAG NIVÅ 1 4 TILBUDSSKJEMA NIVÅ 2 5 Støahagen Totalentreprise side 1 Innholdsfortegnelse 1 PRISBETINGELSER 2 1.1 Generelt 2 1.2 Kontraktssum 2 1.3 Opsjoner 2 2 PRISTILBUD 4 2.1 TILBUDSSAMMENDRAG NIVÅ 1 4 TILBUDSSKJEMA NIVÅ 2 5 2.2 Opsjoner

Detaljer

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 SØRLANDET SYKEHUS ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG NOTAT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 TEKNISKE ROM OG SJAKTER,

Detaljer