Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Transkript

1 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Bygningsstatus og videre planer for bygningsmassen ved ST Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Eiendomssjef Einar Ramsli/ Økonomidirektør Tom Helge Rønning Orienteringssak Utrykte vedlegg: 1. Utviklingsplan STHF 2. Eiendomsstrategi HSØ 3. Teknisk tilstand 4. Egnethet og tilpasningsdyktighet Har saken betydning for pasientsikkerheten? Hvis ja, gi en kort beskrivelse. Ingress: Saken gir en overordet oversikt over sykehusets eiendomsmasse. Helhetsinntrykket er at bygningsmassen har en relativt god teknisk tilstand, men at det også finnes enkeltkomponenter som har behov for tiltak. Saken beskriver overordnet de mest kritiske områdene, samt planlagte investeringer de kommende årene. Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Skien, den 9. desember 2014 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 5

2 Bakgrunn for saken/faktabeskrivelse Eiendomsavdelingen foretar jevnlig en tilstandsvurdering av sykehusets eiendomsmasse. Sist dette ble gjort var våren Metoden som er benyttet er i stor grad basert på metodikken for registrering av tilstand gitt i Norsk Standard 3424 "Tilstandsanalyse av byggverk". Metodikken i NS 3424 innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og tilstandsgrad 3 er dårligst. TG TG beskrivelse Innebærer 0 Ingen Symptomer Meget god standard uten feil og mangler og kun ubetydelig slit og elde fra nybyggstandard 1 Svake symptomer God, tilfredsstillende standard, hvor alle lover og forskrifter er ivaretatt. Noe slitasje og elde fra nybyggstandard 2 Middels kraftige symptomer Et visst omfang av feil og mangler som krever teknisk utbedring og/eller avvik fra lover og forskrifter 3 Kraftige symptomer Omfattende skader, feil og mangler. Mye slitasje. Betydelig behov for teknisk utbedring. Avvik fra lover og forskrifter Kartlagt informasjon er deretter benyttet av Multiconsult i en matematisk modell som gir et sammenstilt bilde av bygningsmassens tekniske tilstand, tilstand på innemiljø, tilpasningsdyktighet og bygningsmassens oppgraderingsbehov. Modellen er basert på forhåndsdefinerte parametere satt ut fra kunnskap om bygningstyper og byggeskikker fra ulike tidsperioder. Overordnet status Helhetsinntrykket er at bygningsporteføljen har relativt god teknisk tilstand. Innad i porteføljen er det riktignok et visst omfang av både enkeltbygninger og ikke minst enkeltkomponenter som har presserende behov for tiltak. Det er også avdekket et betydelig antall enkeltkomponenter som har utilfredsstillende tilstand og som således representerer et behov for korrigerende tiltak og vedlikehold for å forhindre videre nedbrytning og en uholdbar situasjon. Det påpekes at sistnevnte funn er naturlig innenfor en bygningsportefølje og kartleggingen av ca komponenter, og vil være en naturlig del av kommende års vedlikeholdsplaner. Om man vurderer helheten, dvs. hvor bygningskomponenter med god tilstand veies opp mot komponenter med svak tilstand, viser resultatene at over 90 % av bygningsmassen vurderes innenfor det som samlet sett kan kalles akseptabel tilstand. I tabellen under fremkommer prosentandel av bygningsmassen pr lokasjon som samlet sett er tilstandsvurdert innunder de fire tilstandsgradene fra 0 (best) til 3 (dårligst). I dette er det gjort en avrunding av hver enkelt bygnings vektede tilstandsgrad på følgende måte: Side 2 av 5

3 Lokasjon Andel areal pr. vektet tilstandsgrad Samlet vektet (avrundet) tilstandsgrad TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Nordagutu 0 % 87 % 13 % 0 % 1,3 Rjukan 0 % 99 % 1 % 0 % 1,2 Notodden 13 % 55 % 32 % 0 % 1,1 Seljord 0 % 100 % 0 % 0 % 0,8 Skien 8 % 73 % 19 % 0 % 1,2 Porsgrunn 24 % 22 % 54 % 0 % 1,1 Kragerø 48 % 52 % 0 % 0 % 0,8 Samlet 12 % 66 % 22 % 0 % 1,0 Prosentandel av bygningsmassen i hver tilstandskategori Som tabellen viser er hele 78 % av bygningsmassen totalt sett vurdert som god (TG 0) eller tilfredsstillende (TG 1), mens kun 22 % er totalt sett vurdert som utilfredsstillende (TG 2). Ingen bygninger er totalt sett vurdert som gjennomgående dårlig. Det presiseres at også bygninger som totalt sett er vurdert som tilfredsstillende vil kunne ha enkeltkomponenter med utbedringsbehov. Hele 92 % av bygningsmassen har slike behov. Av dette har 42 % kritiske behov (elementer med tilstandsgrad 3). I henhold til HSØs vedtatte eiendomsstrategi skal ingen enkeltelement ha tilstandsgrad 3. Estimert vedlikeholdsetterslep på samtlige bygninger er på vel 700 mill. Kritiske bygninger Selv om den overordnede status synes rimelig god er det enkeltbygninger som utpeker seg i negativ retning. Dette gjelder: Store deler av den somatiske bygningsmassen i Porsgrunn Ett av sengebyggene i Skien (B55 Nordfløya) Dialysebygget i Skien (B72) Gamlebygget på somatisk del i Skien (B57) (benyttes i hovedsak til kontorer) A-fløya på Notodden 3 sengebygg på psykiatrien i Skien (B2, B3 og B4) Bygg 85,86 og 87 Porsgrunn benyttes i dag som dagområder, poliklinikker, laboratorier og radiologi. Bygningene bærer preg av sin alder og manglende fornying. Det vil kreve et betydelig løft om denne bygningsmassen skal fremstå som teknisk god i et langsiktig perspektiv. Bygningene B55 H og L er oppført i 1965 og utgjør til sammen ca m2 BTA. Bygningene benyttes til sengeposter og poliklinikker. Ingen av bygningene fremstår med store akutte utbedringsbehov, men spesielt bygg H bærer preg av alderen på 45 år og fremstår med behov for ekstraordinært vedlikehold og utskiftninger av tekniske anlegg om en gjennomgående god tilstand skal oppnås. Pr i dag fremstår de tekniske installasjonene som utilfredsstillende, samtidig som utvendig fasade, inklusiv vinduer, også har behov for tiltak Dialysebygget ble bygget som et provisorium i forbindelse med utbyggingene på 90tallet. Det bærer preg av at det kun skulle stå i 10 år. Bygg B57 utgjør den opprinnelige hovedbygningen fra 1905 og benyttes i dag i all hovedsak til støttefunksjoner som kontor etc. På lengre sikt må det påregnes utbedring av yttertak, vann- og sanitæranlegg, varmeanlegget samt tele- og automatiseringsanlegget. Bygg A er kartlagt med svært dårlige tele- og automatiseringsanlegg, samt utilfredsstillende tilstand på vann-, sanitær og varmeinstallasjoner, samt kjøling. Bygningen er også kartlagt med utilfredsstillende tilstand på grunn, fundamenter og bæresystem som bør undersøkes nærmere. For øvrig god teknisk stand. Side 3 av 5

4 Sengebygg på psykiatri B2,B3 og B4 har betydelige svakheter innen de tekniske anleggene og da spesielt ventilasjon. Byggene bærer preg av slitasje på overflater og manglende bad i tilknytning til sengerommene. For bygg 2 sitt vedkommende har vi i forbindelse med en tideligere byggesak fått utsettelse på etablering av nytt ventilasjonsaggregat. For bygg 3 Sikkerhetspsykiatri så tilfredsstiller ikke alle rommene kravene som stilles til tvangsinnleggelser. Dette kan medføre at vi kan få et krav fra fylkeslegen om ombygging. Kontrollkommisjonene for psykisk helsevern i Telemark har etter tilsynsbesøk påpek bekymringsfulle bygningsmessige fasiliteter innen alderpsykiatri (bygg 4) og Sikkerhetspsykiatri (bygg 3) og bedt sykehusets ledelse om å utbedre forholdene til beste for pasientene. Estimat for oppgraderingsbehov for kritiske bygninger I forbindelse med tilstandskartleggingen så estimerer en hva det vil koste for en teknisk oppgradering av byggene. Følgende 2012 tall for teknisk oppgradering er estimert. Bygg 85,86 og 87 Porsgrunn 220 mill B55 Nordfløya 50 mill Dialysebygget i Skien (B72) ikke estimert Gamlebygget (B57) 50 mill A-fløya på Notodden 50 mill 3 sengebygg (B2, B3 og B4) 70 mill Det gjøres oppmerksom på at en funksjonell oppgradering som gjerne er ønskelig ved en slik oppgradering ikke er med i tallene. Det beløper seg gjerne til mellom 40 og 70 % av den tekniske oppgraderingen. En oppgradering kan også utløse krav i forhold til nyeste tekniske forskrifte og da spesielt på energisiden som vil være kostnadskrevende. Total portefølje for å oppgradere teknisk og funksjonelt disse byggene vil derfor komme opp mot 800 mill. Planlagt investeringer i bygningsmassen I vår økonomiske langtidsplan fram mot 2019 er det lagt inn følgende prosjekter Ny sengefløy Ombygning Nordfløyen Sengepost Notodden (A fløy) Poliklinikk Rjukan Oppgradering alderspsyk. (B4) Oppgradering sikkerhetspost post (B3) Ombygging ny lab. Dette gjør at vi kan fraflytte somatiske delen av Porsgrunn samt å oppgradere de fleste byggene som har størst vedlikeholdsetterslep. I budsjettet for 2015 er det prioritert økning av sengekapasitet på Notodden, samt ombygging av poliklinikker på Rjukan i tråd med behov skissert i Utviklingsplanen. Det er også satt av et beløp til oppstart av oppgradering av sikkerhetspost i Skien. For å sikre et varig allsidig akuttsykehustilbud for Telemarks befolking, er det i Utviklingsplanen skissert en betydelig utbygging ved sykehuset i Skien. En slik utbygging danner også grunnlaget for flytting av all somatisk aktivitet fra Porsgrunn til Skien. Det er lenge erkjent behov for modernisering og oppgradering av dagens sengerom, da segnebygget i Skien ikke innfrir dagens krav til moderne sykehusdrift og pasientservice. I Utviklingsplanen er det planlagt et nytt sengebygg som i hovedsak skal huse nåværende sengeposter. Videre planlegges en omfattende rehabilitering av dagens sengpostbygg (Nordfløyen) til hensiktsmessige arealer for somatisk dagaktivitet fra Porsgrunn. Side 4 av 5

5 Planlagt utflytting av sengeaktiviteten i Nordfløy var i henhold til utviklingsplanen 4. kvartal 2017 og fraflytting av somatisk aktivitet fra Porsgrunn sommer Denne planen er basert på godkjent konsept sommeren 2015 og delvis regional finansiering. Det er pr. dags dato grunn til å tro at det ikke er mulig å opprettholde denne fremdriftsplanen. Helse Sør- Øst planlegger å behandle en eventuell forespørsel om oppstart av Idefase i forbindelse med behandling av økonomisk langtidsplan før sommeren Etter at Idefase arbeidet er gjennomført, skal prosjektet være gjenstand for både et konseptfasearbeid og et forprosjekt før man kan påregne at midler vil bli bevilget og prosjektet kan realiseres. Midler vil etter all sannsynlighet først kunne stilles til rådighet gjennom bevilgning over Statsbudsjettet. Med den informasjon administrasjonen nå besitter, tyder alt på at prosjektet vil måtte skyves noe ut i tid. Videre planlegging vil kunne bringe på det rene hva dette helt konkret vil bety. Imidlertid er det en betydelig risiko for at en utsettelse vil medføre et økt behov for investeringer i de eksisterende byggene, investeringer som sannsynligvis ikke vil få igjen ved et salg/ombygging til ny aktivitet. Omfanget av dette vil også måtte kartlegges i det videre arbeidet. Side 5 av 5