Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen"

Transkript

1

2 Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet, både ved de enkelte lokasjonene og for helseforetaket som helhet. et Benytte opplysninger om teknisk tilstand som underlag for å estimere behovet for teknisk oppgradering. Synliggjøre endringer i tilstanden til bygningsmassen siden sist kartlegging i 2008.

3 Hva dette kan benyttes til Utvikle portefølje- og forvaltningsstrategier Etablere langsiktige utviklingsplaner l Synliggjøre tekniske verdier, arealkostnader og vedlikeholdsetterslep Vurdere hva som er optimal fremtidig bruk av bygninger Gjøre økonomiske anslag på oppgraderingsbehov og langsiktige investeringer Gi et godt grunnlag for benchmarking og oppfølging av tilstandutvikling over tid

4 Metode Samarbeid mellom SI og Multiconsult Vi har samlet data Multiconsult har bearbeidet datamaterialet Verktøy: multimap Ved kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Tilstanden angis i grader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst.

5 Gruppering av bygningsdeler/komponenter g - tilstand

6 Fastsettelse av tilpasningsdyktighet

7

8 Samlet arealfordeling

9

10

11 Teknisk oppgraderingsbehov Det som utgjør det mest akutte behovet for oppgradering (relatert til TG 3 «MÅ-tiltak»)). Det vil si det som vurderes som et nødvendig omfang av oppgradering og gjennomføring av tiltak. Det som utgjør et noe mer langsiktig behov for oppgradering g (relatert til TG 2 «BØR-tiltak»). Det vil si kostnader relatert til utskiftning av komponenter med tilnærmet endt levetid og/eller behov for ekstraordinært vedlikehold.

12 Oppgraderingsbehov 0-10 år Kostnadene er estimerte totale prosjektkostnader, inkl. mva. Oppgraderingsbehovet omfatter en andel av normale og planlagte vedlikeholdstiltak. Oppgraderingsbehovet omfatter ikke funksjonelle forhold (ombyggingsarbeider).

13

14 Sykehuset Innlandet HF Kartlegging av eiendomsporteføljen i forbindelse med strategisk og taktisk planlegging Dato: MULTICONSULT Nedre Skøyenvei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf

15 NOTAT OPPDRAG Sykehuset Innlandet HF OPPDRAG/RAPPORT NR /1 EMNE Kartlegging av eiendomsporteføljen i forbindelse med strategisk og taktisk planlegging DOKUMENT NR TVF-RAP-001 RAPPORT DATO 22. mars 2013 TILGJENGELIGHET Ikke begrenset UTARBEIDET AV Heidi Stien FAG/FAGOMRÅDE Eiendomsledelse KONTROLLERT AV Christian André Listerud ANSVARLIG ENHET Eiendomsledelse GODKJENT AV Christian André Listerud EMNEORD Strategisk eiendomskartlegging, teknisk tilstand, tilpasningsdyktighet, oppgraderingsbehov Et sammendrag av resultatene som presenteres i denne rapporten er gitt i tabellen under. Lokasjon Samlet bruttoareal [m2] Vektet alder [år] Se for øvrig sammendraget som følger videre for ytterligere kommentarer. Teknisk oppgraderingsbehov [mill kr] Vektet tilstandsgrad "MÅtiltak" 0-5 år "BØRtiltak" 6-10 Samlet Samlet [kr/m2] Vektet fleksibilitet Tilpasningsdyktighet Vektet generalitet BUP døgn Hagen behandlingsenhet Veldre , ,3 1,8 1,9 BUP døgnavd. Kringsjåtunet , ,6 2,2 3,0 BUP Gjøvik , ,6 1,7 0,5 BUP/DPS Lillehammer poliklinikk Otta , ,2 1,3 2,0 DPS Gjøvik Dag- og døgnenhet, Valdres (Aurdal) , ,1 1,4 1,0 DPS Gjøvik poliklinikk Toten (Lena) , ,1 1,7 2,5 DPS Lillehammer døgnenhet Otta (Bredebygden) , ,2 2,0 2,2 Vektet elastisitet Elverum , ,0 0,9 2,1 Gjøvik , ,9 0,7 1,0 Granheim , ,2 2,0 1,8 Hamar , ,2 1,3 2,0 Hov , ,8 1,9 1,5 Kongsvinger , ,8 1,2 2,2 Lillehammer , ,1 0,8 2,3 Ottestad , ,1 1,3 1,0 Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik , ,0 1,8 1,0 Reinsvoll psykiatri , ,6 1,7 1,2 Rundehauen , Sanderud psykiatri , ,5 1,5 1,6 Tynset , ,5 1,2 1,8 Samlet , ,2 1,1 1, For utsendelse 43 HS CAL CAL UTG. DATO TEKST ANT. SIDER UTARB. AV KONTR. AV GODKJ. AV MULTICONSULT Nedre Skøyenvei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf

16 multiconsult.no Sammendrag Videre følger et sammendrag av den bygningsmessige kartleggingen som er gjort for Sykehuset Innlandet HF. Bakgrunn og formål På oppdrag for og i samarbeid med Sykehuset Innlandet HF, har Multiconsult AS bistått med en strategisk kartlegging av helseforetakets bygningsmasse. Kartleggingen er en delvis oppdatering av et tilsvarende arbeid som ble gjennomført i I tillegg til registrering av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet, har kartleggingen også omfattet basisdata som areal, bygningstype, hovedfunksjon per etasje og alder. Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen kan kort oppsummeres som: Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet, både ved de enkelte lokasjonene og for helseforetaket som helhet. Benytte opplysninger om teknisk tilstand som underlag for å estimere behovet for teknisk oppgradering. Synliggjøre endringer i tilstanden til bygningsmassen siden sist kartlegging i Bildet av nåsituasjonen på et overordnet nivå er videre ment å benyttes som underlag for fremtidige strategiske og taktiske valg og prioriteringer. Innhentede opplysninger og resultater vil imidlertid også ha nytteverdi som styringsinformasjon i det daglige arbeidet med bygg- og eiendomsforvaltningen. Omfang og avgrensninger Det er kun data for teknisk tilstand som i denne forbindelse er oppdatert siden Teknisk tilstand er registrert også for den delen av bygningsmassen som er nyanskaffet etter Dataene for strukturelle egenskaper står uendret fra 2008 (disse endres ikke over tid), og det er ikke kartlagt strukturelle egenskaper for den delen av bygningsmassen er som nyanskaffet etter Kartleggingen omfatter altså en overordnet registrering av teknisk tilstand og strukturelle egenskaper, og omfatter ikke dagens egnethet for virksomheten i helseforetaket. De presenterte tallstørrelser for oppgradering utgjør estimater for å utbedre kun tekniske forhold, og omfatter ikke behov for ombygginger, riving/nybygging etc. for å forbedre egnetheten. I forbindelse med strategisk bygningsmessig planlegging, understreker Multiconsult at de funksjonelle forholdene for virksomheten er helt avgjørende i målsetningen om å oppnå best mulig sykehusdrift og god totaløkonomi. Bygningsmassens funksjonelle egnethet må følgelig tas i betraktning ved kommende prioriteringer og i utarbeidelsen av strategiske planer. Det understrekes at Multiconsult i denne forbindelse ikke har hatt som mandat å fremme prioriteringer av enkelttiltak eller identifisere konkrete behov og/eller muligheter for ombygginger, omrokkeringer, funksjonelle endringer og liknende. Metode Den strategiske eiendomskartleggingen er gjennomført i tett samarbeid mellom Sykehuset Innlandet HF og Multiconsult AS. Med bakgrunn i verktøyet MultiMap, som Multiconsult selv har utviklet, og opplærings- og oppfølgingsmøter, har det blitt gjennomført en prosess der Sykehuset Innlandets driftspersonell selv har innhentet opplysninger og angitt tilstandsgrader. Multiconsult har mottatt, kvalitetssikret i samråd med de som har registrert, sammenstilt, behandlet og vurdert kartlagte forhold. Ved kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Det innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst. Den samme type graderingsskala er også overført til angivelse av tilpasningsdyktighetsgrad. MultiMap-verktøyet som er benyttet er for øvrig nærmere presentert i kapittel 2 Prosess og metode. SIDE 3/43

17 multiconsult.no Bygningsmassen Tabell 0-1 som følger videre gir en oversikt over totalt areal kartlagt og vurdert bygningsmasse per lokasjon. Tabell 0-1 Kartlagt bygningsmasse for Sykehuset Innlandet HF. Lokasjon Antall bygninger [stk] Vektet alder [år] Vurdert bruttoareal [m2] teknisk tilstand Vurdert bruttoareal [m2] tilpasningsdyktighet BUP døgn Hagen behandlingsenhet Veldre BUP døgnavd. Kringsjåtunet BUP Gjøvik BUP/DPS Lillehammer poliklinikk Otta DPS Gjøvik Dag- og døgnenhet, Valdres (Aurdal) DPS Gjøvik poliklinikk Toten (Lena) DPS Lillehammer døgnenhet Otta (Bredebygden) Elverum Gjøvik Granheim Hamar Hov Kongsvinger Lillehammer Ottestad Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik Reinsvoll psykiatri Rundehauen Sanderud psykiatri Tynset Samlet Tabell 0-1 viser at det totalt er kartlagt 163 bygninger, fordelt på 20 ulike lokasjoner. Teknisk tilstand er kartlagt for et bruttoareal som til sammen utgjør m2. Bygningsmassens arealvektede gjennomsnittsalder er beregnet til 44 år. I forbindelse med kartlegging og vurdering av strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet), er det foretatt en utvelgelse av de bygninger/etasjer der tilpasningsdyktighet anses som irrelevant, og som følgelig ikke er registrert i denne forbindelse. Dette gjelder blant annet boliger, garasjer, lager og liknende. Det påpekes at det heller ikke er kartlagt strukturelle egenskaper for de bygninger som er nyanskaffede etter Totalt kartlagt bruttoareal som er vurdert ift. tilpasningsdyktighet og teoretisk mulighet for ulike bruksformål, er derfor m2. Teknisk tilstand og teknisk oppgraderingsbehov Samlet vektet teknisk tilstand er vist i tabell 4-1, i kapittel 4.1 Samlet tilstandsgrad. For den kartlagte bygningsmassen ved Sykehuset Innlandet HF er samlet vektet teknisk tilstand beregnet til 1,3. I overkant av 68 % av den kartlagte bygningsmassen er vurdert til god eller tilfredsstillende (TG 0 og 1), og 30 % er vurdert som ikke tilfredsstillende (TG 2). 2 % av bygningsmassen er vurdert som svært dårlig og har akutt behov for oppgradering (TG 3). Sammenlignet med andre lignende kartlegginger er den gjennomsnittlige tekniske tilstanden for bygningsmassen ved Sykehuset Innlandet HF gjennomsnittlig. Gjennomsnittet for sykehusbygg i Norge ligger på 1,2-1,3. SIDE 4/43

18 multiconsult.no Teknisk oppgraderingsbehov Teknisk oppgraderingsbehov tilsvarer den innsats som kreves for å heve kvaliteten på bygningsmassen til et definert ambisjonsnivå. I dette tilfellet er ambisjonsnivået definert å tilsvare tilstandsgrad 1 iht. Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt, og at bygningsmassen fremstår med god/tilfredsstillende teknisk tilstand. Bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 eller 3 representerer per definisjon dermed en kostnad for oppgradering. Teknisk oppgraderingsbehov er estimert for to kategorier, henholdsvis: 1. Det som utgjør det mest akutte behovet for oppgradering (relatert til TG 3 «MÅ-tiltak»)). Det vil si det som vurderes som et nødvendig omfang av oppgradering og gjennomføring av tiltak. 2. Det som utgjør et noe mer langsiktig behov for oppgradering (relatert til TG 2 «BØR-tiltak»). Det vil si kostnader relatert til utskiftning av komponenter med tilnærmet endt levetid og/eller behov for ekstraordinært vedlikehold. Summen av de to kategoriene, altså det samlede estimerte tekniske oppgraderingsbehovet, vil bringe bygningsmassen opp til en gjennomgående god og tilfredsstillende tilstand, utover kun nødvendige minimumstiltak. Samlet oppgraderingsbehov utgjør således ikke et akutt behov, men kan ved riktig prioritering forsvarlig innhentes over flere år. I denne sammenheng er denne perioden antatt å være 10 år, slik at oppgraderingsbehovet for de to kategoriene er prioritert og fordelt på periodene 0 5 år og 6 10 år. I tabell 0-2 fremkommer det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet for de to kategoriene. Tabell 0-2 Samlet teknisk oppgraderingsbehov for Sykehuset Innlandet HF sin bygningsmasse. Column1 Totalt Kr/m2 Estimert teknisk oppgraderingsbehov. "MÅ-tiltak" (0-5 år): 505 mill. kr. tilsv kr/m2 Estimert teknisk oppgraderingsbehov. "BØR-tiltak" (6-10 år): 1459 mill. kr. tilsv kr/m2 Samlet teknisk oppgraderingsbehov ca mill. kr. tilsv kr/m2 Oppgraderingsbehovet presentert i tabellen er nærmere kommentert i kapittel 4.4 Samlet teknisk oppgraderingsbehov. Prisnivå fra februar 2013 er lagt til grunn. Merknad: Kostnadene presentert i tabell 0-2 er estimerte totale prosjektkostnader, inkl. mva. Oppgraderingsbehovet omfatter en andel av normale og planlagte vedlikeholdstiltak i den samme perioden, og må følgelig ses i sammenheng med dette. Oppgraderingsbehovet omfatter ikke funksjonelle forhold (ombyggingsarbeider). SIDE 5/43

19 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Formål Omfang... 7 Avgrensning Prosess og metode Verktøyet... 8 Arbeids- og kartleggingsprosessen Kartlegging av teknisk tilstand Fastsettelse av samlet tilstandsgrad Fastsettelse av teknisk oppgraderingsbehov Kartlegging av bygningsstrukturelle egenskaper Fastsettelse av tilpasningsdyktighet Fastsettelse av potensial for fremtidig bruk Forholdet mellom tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk Fremstilling av forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet RESULTATER Bygningsmassens areal og alder Teknisk tilstand og teknisk oppgraderingsbehov Samlet tilstandsgrad Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Samlet teknisk oppgraderingsbehov Kommentarer til estimert oppgraderingsbehov Usikkerhet og følsomhet Bygningsstrukturelle egenskaper Vurdert bygningsmasse Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Bygningsmassens potensial for bruk til ulike funksjoner Oppsummering av resultater per lokasjon Elverum Hamar Kongsvinger Lillehammer Lillehammer, øvrige Gjøvik Gjøvik, øvrige Reinsvoll psykiatri Sanderud psykiatri Tynset Øvrige lokasjoner Konklusjon og kommentarer til resultater VEDLEGG Vedlegg 1: Bygningsoversikt inkl. vurdert teknisk tilstand Vedlegg 2: Bygningsoversikt inkl. strukturelle egenskaper og potensial for fremtidig bruk Vedlegg 3: Oversikt over bygninger med registrert dårlig tilstand på «grunn, fundamenter og bæresystemer» Vedlegg 4: Sjekklister og kommentarer fra kartleggingsmøter på lokasjonene. SIDE 6/43

20 multiconsult.no 1 Innledning På oppdrag for, og i samarbeid med, Sykehuset Innlandet HF har Multiconsult AS gjennomført en overordnet og strategisk bygningsteknisk kartlegging og vurdering av eksisterende bygningsmasse i helseforetaket. 1.1 Formål Den overordnede bygningsmessige kartleggingen er utført for å gi Sykehuset Innlandet HF et godt grunnlag for strategisk og taktisk planlegging i sin videre forvaltning og utvikling av bygningsmassen. Arbeidet er en delvis oppdatering av et tilsvarende oppdrag som ble gjennomført i I denne rapporten er følgende to hovedmomenter nærmere beskrevet: 1. Bygningsmassens tekniske tilstand og behov for teknisk oppgradering 2. Bygningsmassens strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Hensikten er altså å bruke en overordnet oversikt over bygningsmassens tekniske situasjon i dag, til å beregne kostnadsbehovet for å heve bygningsmassen opp til et akseptabelt nivå. 1.2 Omfang Det påpekes at det kun er data for teknisk tilstand som i denne forbindelse er oppdatert siden Teknisk tilstand er registrert også for den delen av bygningsmassen som er nyanskaffet etter Dataene for strukturelle egenskaper står uendret fra 2008 (disse endres ikke over tid), og det er ikke kartlagt strukturelle egenskaper for den delen av bygningsmassen er som nyanskaffet etter Kartleggingen omfatter altså registrering av teknisk tilstand og strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet). Kartleggingen, og de påfølgende vurderinger, omfatter ikke dagens egnethet for virksomheten i helseforetaket. I vurderingene er det derfor ikke tatt stilling til hvilke bygninger som er gode eller dårlig i forhold til dagens sykehusdrift. Presenterte tallstørrelser for oppgradering utgjør estimater for å utbedre kun tekniske forhold, og omfatter altså ikke behov for ombygginger, riving/nybygging etc. for å forbedre egnetheten. Estimert oppgraderingsbehov må således oppfattes som investeringsbehovet i et 0-alternativ, hvor bygningsmassen teknisk sett forbedres og vil fremstå som god, men med uendrede funksjonelle egenskaper for kjernevirksomheten. I den sammenheng understreker Multiconsult at de funksjonelle forholdene for virksomheten er helt avgjørende i målsetningen om å oppnå best mulig sykehusdrift og god totaløkonomi. Bygningsmassens funksjonelle egnethet må følgelig tas i betraktning ved kommende prioriteringer og i utarbeidelsen av strategiske planer. 1.3 Avgrensning Det er lagt vekt på å kartlegge og vurdere bygningsmassens tekniske tilstand og strukturelle egenskaper på et overordnet og hensiktsmessig detaljeringsnivå. Resultatene som fremkommer i denne rapporten synliggjør status og interne forskjeller mht. teknisk tilstand og angir estimater for teknisk oppgradering. I tillegg angis indikasjoner på fremtidig potensial for de ulike bygningene. Det påpekes imidlertid at bygningsmassen ikke er befart eller analysert inngående av Multiconsult, og at resultatene derfor må ses i lys av formål og derav behov og krav til detaljering. Ved beregning av oppgraderingsbehov er det benyttet prisnivå fra februar I forbindelse med strategisk bygningsmessig planlegging, er Multiconsult som nevnt også i kapittel 1.2 Omfang, av den oppfatning at teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet også bør ses i sammenheng med dagens funksjonelle tilstand (nåværende egnethet). Dagens funksjonelle tilstand er imidlertid ikke kartlagt eller vurdert i denne fasen. Det understrekes at Multiconsult ikke har hatt som mandat å fremme prioriteringer av enkelttiltak eller identifisere konkrete behov og/eller muligheter for ombygginger, omrokkeringer, funksjonelle endringer etc. SIDE 7/43

21 multiconsult.no 2 Prosess og metode I dette kapittelet presenteres prosessen og metodikken som ligger til grunn for kartlegging av Sykehuset Innlandet HF sin bygningsmasse. 2.1 Verktøyet multimap er et verktøy som er utviklet av Multiconsult, for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv måte. Verktøyet har et detaljeringsnivå som er tilpasset behovet for porteføljestyring og som en skanning av enkeltbygg. Det er lagt til rette for at kompleks informasjon kan presenteres på en måte som kommuniserer lett med beslutningstakere og andre interessenter. Figur 2-1 illustrerer hvilken informasjon som kan kartlegges i multimap, og hvordan analyser av denne informasjonen kan brukes videre til å sikre riktige beslutningsgrunnlag for videre strategier for bygningsmassen. Figur 2-1 Muligheter med multimap. Ved kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Det innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst. 2.2 Arbeids- og kartleggingsprosessen Den strategiske eiendomskartleggingen som er gjort i denne forbindelse er gjennomført i tett samarbeid mellom Sykehuset Innlandet HF og Multiconsult AS. Ved bruk av verktøyet multimap, og gjennomføring av et opplæringsmøte, har det blitt gjennomført en prosess der Sykehuset Innlandets driftspersonell selv har innhentet opplysninger og angitt tilstandsgrader. Multiconsult har mottatt, kvalitetssikret i samråd med de som har registrert, sammenstilt, behandlet og vurdert kartlagte forhold. En typisk kartlegging i den web-baserte versjonen av multimap gjennomføres som vist i figur 2-2. SIDE 8/43

22 multiconsult.no Figur 2-2 Typisk kartlegging i multimap. I denne omgang har imidlertid ikke Sykehuset Innlandet HF registrert sine kartlagte data på web. Med bakgrunn i en oppdatering av bygningsregisteret fra 2008, er det registrert direkte inn i et exel-ark, som videre er importert i multimap. Helseforetakets egen driftsorganisasjon har stått for selve kartleggingen, etter at et opplæringsmøte i regi av Multiconsult ble gjennomført i forkant. Som støtte i kartleggingsfasen har driftspersonellet hatt tilgang til veiledningsmateriell utarbeidet av Multiconsult. I etterkant av registreringene reiste Multiconsult rundt til de ulike lokasjonene og gikk igjennom de kartlagte dataene for å kvalitetssikre endringene som er gjort etter Med bakgrunn i den kartlagte dataen har Multiconsult gjort beregninger og analyser som er fremlagt i denne rapporten. 2.3 Kartlegging av teknisk tilstand Ved kartlegging av bygningenes tekniske tilstand er prinsippene nedfelt i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Dette innebærer at tilstanden er angitt ved bruk av tilstandsgrader, som et uttrykk for i hvilken tilstand en bygning/bygningsdel befinner seg i, i forhold til et definert referansenivå. I NS 3424 opereres det med 4 tilstandsgrader (TG), fra 0 til 3, som meget kort kan oppsummeres som: TG 0: Meget god teknisk tilstand TG 1: Tilfredsstillende tilstand TG 2: Utilfredsstillende tilstand TG 3: Dårlig tilstand I denne kartleggingen er tilstandsgrader registrert for i alt 18 grupperinger av bygningsdeler (omtalt som bygningskomponenter) per bygning. Dersom tilstanden avviker mellom de ulike etasjene i en bygning, er dette også registrert. Oppdelingen i bygningskomponenter er basert på Norsk Standard 3451 Bygningsdelstabellen. I tabell 2-1 er de ulike bygningskomponentene presentert. SIDE 9/43

23 multiconsult.no Tabell 2-1 Gruppering av bygningsdeler Gruppering av bygningsdeler/bygningskomponenter 1. Grunn, fundamenter og bæresystem 2. Vinduer, ytterdører Bygningskropp 3. Utvendig kledning og overflate 4. Yttertak, takrenner, nedløp 5. Innvendig kledning, overflater (gulv, vegg, himling) 6. Fast inventar 7. Vann og sanitær 8. Varme VVS 9. Kjøling 10. Brannslokking 11. Luftbehandling / ventilasjon 12. Generelle anlegg/fordeling Elkraft 13. Lys, el-varme, driftsteknisk Tele og auto 14. Generelle anlegg, svakstrømsanlegg Andre installasjoner Utendørs 15. Heiser 16. Avfall 17. Utendørs VAR og el-tekniske anlegg 18. Drenasje, terrengbehandling Referansenivået for de 18 ulike bygningskomponentene er definert av Multiconsult i egne hjelpematriser Fastsettelse av samlet tilstandsgrad Tilstandsgradene per bygningskomponent blir internt vektet per bygning, og videre arealvektet mellom bygningene for å synliggjøre gjennomsnittlig tilstandsgrad på et aggregert nivå. Det understrekes at en slik aggregering betyr at det kan være store interne variasjoner mellom underliggende enkeltbygninger og komponenter. Den vektede tilstandsgraden (TG) avrundes på en slik måte at: Bygninger med samlet TG bedre enn 0,75 er avrundet til tilstandsgrad 0 Bygninger med samlet tilstandsgrad mellom 0,75 og 1,49 er avrundet til TG 1 Bygninger med samlet TG mellom 1,5 og 2,24 er avrundet til TG 2 Bygninger med samlet TG dårligere enn 2,25 er avrundet til TG Fastsettelse av teknisk oppgraderingsbehov Teknisk oppgraderingsbehov er definert som: «den innsats som kreves for å heve den tekniske kvaliteten til et definert ambisjonsnivå». Normalt er altså et vanlig ambisjonsnivå definert som å tilsvare tilstandsgrad 1 i henhold til NS 3424, dvs. tilfredsstillende tilstand. Dette ambisjonsnivået er også lagt til grunn i denne sammenheng. Dette innebærer at bygningskomponenter som avviker negativt fra ambisjonsnivået, dvs. er angitt med tilstandsgrad 2 eller 3, representerer en kostnad for oppgradering. Kostnaden vil naturligvis være høyere ved dårligere tilstand, dvs. høyere for tilstandsgrad 3, grunnet behov for stor grad av utskiftning, enn tilstandsgrad 2, grunnet behov for delvis utskiftning og/eller ekstraordinært vedlikehold. Kostnadene for oppgradering settes ut fra en vurdering av hva utbedringer normalt vil omfatte og erfaringspriser for dette. Oppgraderingsbehovet fremkommer følgelig som: Oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 og 3 Det påpekes at estimert oppgraderingsbehov ikke må oppfattes som et akutt behov knyttet til utbedring, men representerer en samlet kostnad for å heve den tekniske kvaliteten på bygningsmassen til et gjennomgående tilfredsstillende nivå. Nødvendige tiltak kan således, ved riktig prioritering, forsvarlig SIDE 10/43

24 multiconsult.no gjennomføres over en fornuftig tidsperiode, anslagsvis 6 10 år. Oppgraderingsbehovet må således ses i sammenheng med det normale årlige/planlagte vedlikeholdet i samme periode. På bakgrunn av dette er det estimerte oppgraderingsbehovet fordelt og periodisert i to kategorier, henholdsvis: Det som utgjør det mest akutte behovet, og som må gjennomføres innen 0-5 år Det vil si det som vurderes som et minimum av nødvendig oppgradering og gjennomføring av tiltak. Behovet utgjøres i praksis av komponenter med tilstandsgrad 3. Det som utgjør et noe mer langsiktig behov for oppgradering, og som må gjennomføres i løpet av 6 10 år Det vil si kostnader relatert til utskiftning av komponenter med tilnærmet endt levetid og/eller behov for ekstraordinært vedlikehold for å innhente slitasje og/eller mangler. Sammen med det kortsiktige (0 5 år) behovet, vil oppgraderingen bringe bygningsmassen opp til en gjennomgående god og tilfredsstillende tilstand, utover kun nødvendige minimumstiltak. Behovet utgjøres i praksis av komponenter med tilstandsgrad 2. Estimert oppgraderingsbehov er å oppfatte som totale prosjektkostnader iht. NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt», altså alle kostnader, inklusiv MVA. 2.4 Kartlegging av bygningsstrukturelle egenskaper I forbindelse med strategiske prioriteringer og utarbeidelse av langsiktige helhetsplaner for utvikling av bygningsmassen, er det viktig å ta hensyn til i hvilken grad de eksisterende bygningene innehar egenskaper som bidrar til eller begrenser mulighetene for fremtidig bruk. Dette for å sikre god måloppnåelse ved eventuelt ombyggingsbehov og at eventuell omfordeling av funksjoner gjøres i de riktige bygningene. For å kunne gjennomføre ovennevnte vurderinger, foretas det kartlegging av bygningsmassens bygningsstrukturelle egenskaper. Med strukturelle egenskaper menes her de forhold som er bestemt av konstruksjonsprinsipp og byggemåte, det vil si de forhold som oppfattes som faste/statiske (eksempelvis etasjehøyde, bygningsbredde og lastkapasitet). Disse faste/statiske parameterne danner således rammeverket i forhold til hva man kan gjøre av større ombygginger eller hvilke typer funksjoner som kan innpasses på bakgrunn av sine krav til lokaler. Resultatene etter kartlegging av de faste/statiske parameterne, vil først og fremst være et hjelpemiddel for å synliggjøre interne forskjeller mellom bygningene i forhold til fremtidig potensial, og videre underlag for å ekskludere bygninger med dårlig potensial. Det understrekes at det kreves mer detaljerte vurderinger før man konkluderer om bygningenes egnethet for fremtidig bruk. Det påpekes at det i denne forbindelse, og på dette nivået, blir foretatt en utvelgelse av bygninger/etasjer hvor tilpasningsdyktighet anses som irrelevant, og som følgelig er utelatt. Dette utgjør arealer som boliger, garasjer, lager, loft og tekniske arealer. Ved kartlegging av bygningenes strukturelle egenskaper i denne forbindelse, ses det hovedsakelig på følgende parametere: Installasjonsplass og utstyr Arealdisponering og tilgjengelighet Utvidelsesmuligheter Parameterne, totalt 12 stk., er angitt og nærmere beskrevet i tabell 2-2, 2-3 og 2-4 som følger videre. SIDE 11/43

25 multiconsult.no Tabell 2-2 Parametere for strukturelle egenskaper; installasjonsplass og utstyr. Installasjonsplass og utstyr 1. Netto etasjehøyde Etasjehøyden sier noe om muligheten for horisontal føring av teknisk infrastruktur (over himling), samt fri høyde under eventuelt takhengt utstyr. Ulike funksjoner stiller ulike krav til ønsket etasjehøyde. 2. Vertikale sjakter/ installasjonsplass 3. Mulighet for hulltaking i dekker 4. Lastkapasitet, dekke Med tanke på fremtidige utvidelser av tekniske anlegg eller nye tekniske installasjoner er mulighetene for vertikal føring viktig, og har betydning for tilpasningsdyktigheten. Både mulighet for hulltaking, samt mulighet for innfesting av takhengt utstyr og slissing i gulv omfattes av denne parameteren. Ved behov for flytting av utstyr, montering av nytt utstyr eller ombygging vil dette være en viktig parameter for hva som er mulig å få til. Hulldekkeelementer gir for eksempel større begrensninger enn et plasstøpt dekke. Lastkapasiteten har betydning for hva arealene kan benyttes til og hvorvidt det er mulig å plassere tyngre utstyr der. Tabell 2-3 Parametere for strukturelle egenskaper; arealdisponering og tilgjengelighet. Arealdisponering og tilgjengelighet 5. Arealmengde per etasje 6. Mulighet for fri flate 7. Bredde på kommunikasjonsveier Som parameter vedrørende generalitet tas også etasjens areal med. Selv om de strukturelle parametrene tilsier at en etasje har god tilpasningsdyktighet og/eller skulle være egnet for en funksjon, kan likevel arealet være for lite til at det i praksis kan oppnås funksjonelle lokaler. Eksempelvis vil et etasjeareal på 300 m2 sjelden være egnet for en normal sengepost, grunnet at den vil bli for liten. Enkelte funksjoner har behov for større åpne rom enn andre funksjoner, uten søyler og innvendige vegger. Eksempel på dette er operasjonsstuer og intensivovervåkning. Noen funksjoner stiller større krav til korridorbredder enn andre, for eksempel der det er krav til at to senger med utstyr skal kunne passere hverandre. Også krav til bredde i rømningsvei kan være styrende. Parameteren omfatter bredden bestemt av bæring i korridorvegger. 8. Innervegger For størst mulig fleksibilitet, det vil si mulighet for å endre planløsning, vil innerveggkonstruksjon være en viktig parameter. 9. Bygningsbredde Noen funksjoner vil ha større krav til bygningsbredde enn andre. Dette er således en parameter av betydning for generalitet, som vil si hvilke funksjoner bygget ansees egnet for. En bred bygningskropp gir flere muligheter for romstørrelser og trafikksystemer. 10. Heis Heisstørrelser og kapasitet vil være av betydning for funksjoner med krav til transport og forflytning, ikke minst knyttet til transport av senger. Tabell 2-4 Parametere for strukturelle egenskaper; utvidelsesmuligheter (elastisitet) Utvidelsesmuligheter (elastisitet) 11. Tomteforhold I hvilken grad byggets plassering på tomten og tomtens størrelse tilsier muligheter for tilbygg. 12. Lastkapasitet, bæresystem/ fundament Eventuell resterende lastkapasitet i det vertikale bæresystemet gir mulighet for påbygg. SIDE 12/43

26 multiconsult.no Fastsettelse av tilpasningsdyktighet Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes de egenskaper bygningen har til å endre planløsning (fleksibilitet), endre bruk til annen funksjon (generalitet) eller mulighet til utvidelse (elastisitet). I denne sammenheng er tilpasningsdyktighet belyst på bakgrunn av kartlegging av de 12 parametere som er presentert i tabell 2-2, 2-3 og 2-4 over. Tabell 2-5 illustrer hvilke parametere som er tilknyttet hhv. fleksibilitet, generalitet og elastisitet. Tabell 2-5 Bygningsstrukturelle egenskaper tilknyttet parametere for strukturelle egenskaper. Parameter Fleksibilitet Generalitet Elastisitet 1. Netto etasjehøyde x 2. Vertikale sjakter/ installasjonsplass x x 3. Mulighet for hulltaking i dekker x x 4. Lastkapasitet, dekke x 5. Arealmengde per etasje x 6. Mulighet for fri flate x x 7. Bredde på kommunikasjonsveier x x 8. Innervegger x x 9. Bygningsbredde x 10. Heis x 11. Tomteforhold x 12. Lastkapasitet, bæresystem/ fundament x I denne forbindelse, og på dette stadiet, bør det vurderes generell tilpasningsdyktighet basert på de parameterne som sier noe om hhv. fleksibilitet og generalitet. I praksis, når behovene for endring er definert, vil det kunne være enkeltparametere som er av betydelig større betydning enn øvrige. Behovet for tilpasningsdyktighet vil variere mellom ulike bygningstyper og funksjonsområder. Det vil si at dynamiske virksomheter med hyppige innslag av organisatorisk og/eller teknisk utvikling vil ha størst behov for tilpasningsdyktige bygninger. Tilpasningsdyktighet bidrar til at lokalene kan være funksjonelle, også over tid. De økonomiske konsekvensene av ikke-funksjonelle lokaler kan bli betydelige Fastsettelse av potensial for fremtidig bruk Metoden som ligger til grunn for å vurdere bygningenes potensial innebærer i korthet å sammenligne kartlagte egenskaper med predefinerte krav til de samme parameterne. Ulike funksjoner har ulike predefinerte krav. Sammenligningen omfatter 8 parametere, dvs. eksklusive elastisitetsparametere og parameterne vertikale sjakter/installasjonsplass og mulighet for hulltaking i dekker, ref. tabell 2-2, 2-3 og 2-4. Det vil si en skjematisk sammenligning av: Etasjenes kartlagte egenskaper for de 8 parameterne - egenskapsprofil Delfunksjoners predefinerte krav for de 8 parameterne kravprofil I hvilken grad egenskapene tilfredsstiller kravene vil således besvare hvorvidt bygningen/etasjen har potensial for å huse de respektive funksjonene. SIDE 13/43

27 multiconsult.no Kravprofiler Når det gjelder de predefinerte kravprofilene gjelder følgende: 1. Gruppering av funksjoner: I alt er 24* delfunksjoner gruppert i til sammen 5 grupper, A E. Grupperingen er foretatt med bakgrunn i forventet likhet i sine krav til bygningsstruktur og er altså ikke gruppert ut fra nærhetskrav eller organisatorisk tilhørighet. Delfunksjonene er basert på Klassifikasjonssystem for rom og funksjoner i sykehus. Eksempler på funksjoner pr gruppe er: Gruppe A: Operasjon, oppvåkning, tung radiologi m.fl (tunge funksjoner) Gruppe B: De fleste typer sengeområder Gruppe C: Poliklinikker m/spesiallab., tyngre lab., ergo/fysioterapi m.fl. Gruppe D: Ulike dagområder og poliklinikker, enkle lab., kontor m.fl Gruppe E: Sentrallager, sentralkjøkken, sengehåndtering m.fl. (NB! Gruppe E omfatter spesielle støttefunksjoner som normalt legges på grunnplan/ underetasjer og som kan stille store, men svært varierende, krav til bygningsstruktur. Resultater knyttet til denne gruppen bør således tillegges mindre vekt) * flere av de 24 delfunksjonene har underliggende funksjoner slik at reelt antall delfunksjoner som er gruppert overstiger Foretrukken kravprofil og minimumsprofil: For hver av de 5 funksjonsgruppene (A E) er det utarbeidet henholdsvis en foretrukken kravprofil og en minimumsprofil. Foretrukken profil gjenspeiler ønskede/optimale strukturelle egenskaper, mens minimumsprofilen er ment å illustrere muligheter for fremtidig bruk om man er villig til å inngå kompromisser (som ofte vil være nødvendig i eldre, eksisterende bygningsmasse). Fremstilling av resultater Resultatet av sammenligningen av kartlagte egenskapsprofiler og predefinerte kravprofiler fremkommer som trafikklys, der: Det gis grønt lys om 7 eller 8 av de 8 egenskapene tilfredsstiller kravene i foretrukken kravprofil. Etasjen vurderes da som potensiell for delfunksjonene i den aktuelle gruppen. Om antall tilfredsstillende egenskaper er 6 eller færre gis det rødt lys, som gir grunnlag for å vurdere etasjen mot minimumsprofilen. Det gis gult lys om 7 eller 8 av de 8 egenskapene tilfredsstiller kravene i minimumsprofilen. Etasjen vurderes da som potensiell for delfunksjonene i den aktuelle gruppen, men med forventede behov for kompromisser og avvik fra det som vurderes som foretrukkent. Om antall tilfredsstillende egenskaper er 6 eller færre gis det rødt lys. Avstanden til normale krav til bygningsstrukturen for funksjonsgruppen er så stor at man (i et langsiktig perspektiv) bør vurdere om lokalene bør benyttes til noe annet. Merknad: Vurderingene av potensial for ulik bruk er følgelig kun basert på bygningstekniske egenskaper og innbefatter ikke vurdering av egnethet i praksis når det gjelder intern plassering av funksjoner, logistikk etc. Sammenligningen er rent skjematisk og kan resultere i grønt lys for åpenbare dårlige valg (f.eks. akuttfunksjoner i toppetasjer etc). Figur 2-3 illustrerer et prinsipielt eksempel på sammenlikning av kartlagte egenskaper mot predefinerte krav. SIDE 14/43

28 multiconsult.no Figur 2-3 Kartlegging av egenskaper for fremtidig bruk, egenskaper vs. krav. Figuren viser at egenskapene til etasjehøyde, arealmengde og bygningsbredde svakere enn kravet, hvilket vil gi «rødt lys» Forholdet mellom tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk Som det fremkommer over, er de kartlagte bygningsstrukturelle egenskapene benyttet til å vurdere to forhold: Generell tilpasningsdyktighet Potensial for fremtidig bruk Sammenhengen mellom disse to forholdene er illustrert i figur 2-4. Figur 2-4 Forholdet mellom vurdering av tilpasningsdyktighet og potensial. Merknad: De to parameterne for fleksibilitet; vertikale sjakter/installasjonsplass og muligheter for hulltaking i dekker, er ikke er med i vurderingen mot de predefinerte kravprofilene. SIDE 15/43

29 multiconsult.no 2.5 Fremstilling av forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Figur 2-5 illustrerer viktigheten av å se teknisk tilstand i sammenheng med tilpasningsdyktighet. Figur 2-5 Forholdet mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet. Figuren poengterer at man bør vurdere hvor mye man skal investere i et bygg med tanke på vedlikehold og ombygging i forhold til om bygget er tilpasningsdyktig for fremtidig drift. I tillegg er det nødvendig å se dagens egnethet i sammenheng med disse parameterne. For å illustrere dette har Multiconsult i denne sammenheng foretatt en sammenstilling av de to forholdene teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet (bygningsmassens muligheter) per lokasjon og plottet bygningene inn i tilsvarende matriser som vist i figur 2-5. Tanken bak en slik sammenstilling i matrisen kan oppsummeres i det følgende: Dersom bygningene har god tilpasningsdyktighet vil de i prinsippet være levedyktige på sikt og inneha kvaliteter som gjør det mulig å skape funksjonelle lokaler over tid og i takt med eventuelle endringsbehov. Disse bygningene bør følgelig satses på og samtidig vurdere tekniske oppgraderingsbehov i sammenheng med eventuelle funksjonelle endringsbehov. Dersom bygningene har svak tilpasningsdyktighet, vil det kunne bety begrenset levedyktighet på sikt da tilpasninger i takt med eventuelle endringsbehov vanskelig lar seg gjøre. Tekniske oppgraderingsbehov før da sees i lys av langsiktighet og primært gjennomføres der den funksjonelle egnetheten vurderes som god. For bygninger som blir plassert øverst i høyre boks, tilsier kartleggingen at disse bygningene har utilfredsstillende/dårlig teknisk tilstand, i tillegg til begrenset tilpasningsdyktighet. Det kan derfor være vanskelig og kostnadskrevende å utføre de endringene som må til for å møte kravene. Etter vurdering av dagens egnethet bør vedlikehold/oppgradering av disse bygningene sees i sammenheng med en eventuell ombygging. For bygninger som blir plassert i boksene til venstre, er tilpasningsdyktigheten relativt god og det er mulig å satse videre på disse bygningene. Dersom egnetheten i dag er dårlig vil det i de fleste tilfeller likevel være mulig å tilpasse byggene slik at de passer dagens funksjon, eller eventuelt endret funksjon. SIDE 16/43

30 multiconsult.no RESULTATER SIDE 17/43

31 multiconsult.no 3 Bygningsmassens areal og alder I tabell 3-1 er det gitt informasjon om den kartlagte bygningsmassen til Sykehuset Innlandet HF, fordelt på lokasjon. Tabell 3-1 Oversikt over den kartlagte bygningsmassens areal og alder. Lokasjon Antall bygninger [stk] Vektet alder [år] Vurdert bruttoareal [m2] teknisk tilstand Vurdert bruttoareal [m2] tilpasningsdyktighet BUP døgn Hagen behandlingsenhet Veldre BUP døgnavd. Kringsjåtunet BUP Gjøvik BUP/DPS Lillehammer poliklinikk Otta DPS Gjøvik Dag- og døgnenhet, Valdres (Aurdal) DPS Gjøvik poliklinikk Toten (Lena) DPS Lillehammer døgnenhet Otta (Bredebygden) Elverum Gjøvik Granheim Hamar Hov Kongsvinger Lillehammer Ottestad Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik Reinsvoll psykiatri Rundehauen Sanderud psykiatri Tynset Samlet For Sykehuset Innlandet HF er det i denne sammenheng kartlagt totalt 163 bygninger, som til sammen utgjør har et vurdert bruttoareal for teknisk tilstand på m2. Det vurdere bruttoarealet for tilpasningsdyktighet utgjør m2. Den gjennomsnittlige vektede alderen for bygningsmassen er beregnet til 44 år. Med bakgrunn i en normal forventet levetid på ca. 60 år (vanlig betraktningstid ved nyoppføring av offentlige formålsbygg), tilsier dette at bygningsmassen i gjennomsnitt nærmer seg tre fjerdedeler av sin levealder. Det påpekes imidlertid at bygningsmasse som er gjenstand for godt vedlikehold, teknisk sett kan ha betydelig lengre levetid enn 60 år. Til sammenlikning er landsgjennomsnittlig alder for sykehus på ca. 40 år. Sykehuset Innlandet sin bygningsmasse ligger altså noe over landsgjennomsnittet når det kommer til alder. Alderen på bygningsmassen spenner fra ca. 170 år (Forvalterboligen, Sanderud) til tre år (Fløy H, DPS Gjøvik). SIDE 18/43

32 multiconsult.no 4 Teknisk tilstand og teknisk oppgraderingsbehov For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan teknisk tilstand og teknisk oppgraderingsbehov er fastsatt i denne forbindelse, se kapittel 2.3 Kartlegging av teknisk tilstand. Videre følger en oppsummering av den gjennomsnittlige tilstanden til Sykehuset Innlandet HF sin bygningsmasse. 4.1 Samlet tilstandsgrad I tabell 4-1 vises den prosentvise arealfordelingen per vektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på lokasjon. Tabell 4-1 Prosentvis arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på lokasjoner hos Sykehuset Innlandet HF.* Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet) Lokasjon TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 * Pga. avrunding er ikke tallene presentert i tabell 4-1 og figur 4-1 helt like. Samlet vektet tilstandsgrad Totalt bruttoareal [m2] Elverum 0 % 94 % 6 % 0 % 1, BUP Gjøvik 0 % 100 % 0 % 0 % 1, Gjøvik 5 % 89 % 6 % 0 % 1, Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik 0 % 0 % 100 % 0 % 1, Hamar 1 % 66 % 33 % 0 % 1, Ottestad 0 % 0 % 100 % 0 % 1, Kongsvinger 7 % 52 % 41 % 0 % 1, Lillehammer 0 % 50 % 50 % 0 % 1, BUP døgn Hagen behandlingsenhet Veldre 0 % 98 % 2 % 0 % 1, BUP døgnavd. Kringsjåtunet 0 % 100 % 0 % 0 % 1, BUP/DPS Lillehammer poliklinikk Otta 0 % 100 % 0 % 0 % 1,1 796 DPS Gjøvik Dag- og døgnenhet, Valdres (Aurdal) 0 % 100 % 0 % 0 % 1, DPS Gjøvik poliklinikk Toten (Lena) 0 % 100 % 0 % 0 % 1, DPS Lillehammer døgnenhet Otta (Bredebygden) 0 % 27 % 73 % 0 % 1, Granheim 0 % 100 % 0 % 0 % 1, Hov 2 % 37 % 60 % 0 % 1, Reinsvoll psykiatri 1 % 69 % 28 % 2 % 1, Rundehauen 0 % 0 % 100 % 0 % 1,6 64 Sanderud psykiatri 15 % 30 % 43 % 13 % 1, Tynset 0 % 68 % 32 % 0 % 1, Samlet 3 % 65 % 31 % 2 % 1, Figur 4-1 illustrerer den samme dataen som tabell 4-1 for samlet arealfordeling per vektet tilstandsgrad, men ikke fordelt på lokasjon. Samlet arealfordeling pr. vektet tilstandsgrad 30 % 2 % 3 % 65 % TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Figur 4-1 Samlet prosentvis arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad for Sykehuset Innlandet HF. SIDE 19/43

33 multiconsult.no For den kartlagte bygningsmassen ved Sykehuset Innlandet HF er den samlede vektede tilstandsgraden beregnet til 1,3. Ca. 68 % av den kartlagte bygningsmassen er vurdert til god eller tilfredsstillende (TG 0 og 1), og 30 % er vurdert som utilfredsstillende (TG 2). 2 % av bygningsmassen er vurdert som veldig dårlig (TG 3, dvs. akutt behov for oppgradering). Sammenlignet med andre lignende kartlegginger, er den gjennomsnittlige tekniske tilstanden for bygningsmassen til Sykehuset Innlandet tilsvarende gjennomsnittet. Gjennomsnittet for sykehusbygg i Norge ligger på 1,2-1,3. I snitt er 40 % av spesialhelsetjenestens bygningsmasse i utilfredsstillende stand (TG 2 eller 3). På Sykehuset Innlandet er det 32 % som har TG 2 eller TG 3. Her ligger altså Sykehuset Innlandet noe bedre enn landsgjennomsnittet. Arealet som er kartlagt på forskjellige lokasjoner varierer stort. På lokasjoner der mindre deler av totalarealet på lokasjonen er kartlagt, vil ikke tallene nødvendigvis være representative for den totale tekniske tilstanden til lokasjonen. Gjennomsnittlig vektet alder for bygningsmassen er 44 år ved helseforetaket. Dette tilsier at flere bygninger har nådd en alder hvor de tekniske anleggene begynner å få et stort behov for utskiftning. 4.2 Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent I tabell 4-2 er kartlagte tilstandsgrader presentert for bygningenes 6 hovedkomponenter iht. oppdelingen på ensifret nivå i NS 3451 Bygningsdelstabellen. Tabell 4-2 Gjennomsnittlig vektet tilstandsgrad per hovedkomponent per lokasjon for Sykehuset Innlandet. Vektet teknisk tilstandsgrad per hovedkomponent Lokasjon Samlet vektet tilstandsgrad Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre install. Utomhus Elverum 1,2 1,1 1,5 1,1 1,1 1,2 1,1 BUP Gjøvik 1,1 1,1 1,2 1,0 1,0 1,0 1,0 Gjøvik 1,1 1,1 1,3 1,1 1,0 1,3 1,0 Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik 1,7 1,5 1,9 2,0 2,0 2,0 1,4 Hamar 1,5 1,3 1,7 1,4 1,9 2,0 1,3 Ottestad 1,6 1,5 1,7 1,4 1,0 2,6 2,0 Kongsvinger 1,3 1,0 2,1 1,7 1,0 1,3 1,5 Lillehammer 1,4 1,3 1,7 1,4 1,7 1,9 1,5 BUP døgn Hagen behandlingsenhet Veldre 1,1 1,1 1,4 1,0 1,0 1,0 1,0 BUP døgnavd. Kringsjåtunet 1,1 1,0 1,5 1,0 1,0 1,0 1,5 BUP/DPS Lillehammer poliklinikk Otta 1,1 1,0 1,0 1,0 1,0 2,0 1,0 DPS Gjøvik Dag- og døgnenhet, Valdres (Aurdal) 1,3 1,3 1,7 1,0 1,0 1,0 1,0 DPS Gjøvik poliklinikk Toten (Lena) 1,2 1,1 2,0 1,0 1,0 1,0 1,0 DPS Lillehammer døgnenhet Otta (Bredebygden) 1,6 1,4 2,0 1,8 1,8-1,5 Granheim 1,3 1,1 1,5 1,6 1,0 1,9 1,3 Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik 1,6 1,5 2,0 1,7 1,4 1,0 1,3 Reinsvoll psykiatri 1,3 1,3 1,4 1,3 1,0 1,8 1,2 Rundehauen 1,6 1,7 0,8 2, ,5 Sanderud psykiatri 1,4 1,3 1,8 1,7 0,9 1,5 1,5 Tynset 1,4 1,4 1,4 1,4 1,0 2,1 1,0 Samlet 1,3 1,2 1,6 1,4 1,2 1,6 1,3 Resultatene fremstilt i tabell 4-2 viser at det samlet sett er hovedkomponentene VVS og Andre installasjoner som er de dårligste, begge med en vektet tilstandsgrad på 1,6. Det påpekes at tilstanden varierer stort mellom både lokasjoner og bygninger. SIDE 20/43

34 Bruttoareal [m2] Vektet tilstandsgrad multiconsult.no 4.3 Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Figur 4-2 viser vektet teknisk tilstand i forhold til oppføringsår for bygningene , , , ,5 1,5 1,5 1,5 1,3 1, ,1 0,9 1, ,5 0 Før tallet 1960-tallet 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet Etter ,0 Areal fordelt på ulike byggeperioder Vektet teknisk tilstand Figur 4-2 Vektet tilstand for hele bygningsmassen til Sykehuset Innlandet HF fordelt på areal og byggeperiode. Figuren viser at den kartlagte bygningsmassen til Sykehuset Innlandet HF er oppført forholdsvis jevnt over de ulike byggeperiodene, med en liten topp på 1970-tallet, og med en liten bunn på 1990-tallet. Bygninger som er mindre enn 20 år gamle har samlet vektet tilstand på 1,1 (1990-tallet) og 0,9 (etter 2000). Videre er de år gamle bygningene (1960- og 1970-tallet) vurdert med en samlet tilstandsgrad på 1,3 og 1,5. Denne tilstandsgraden antyder at disse bygningene er vedlikeholdt, men at behovet for større oppgraderinger kommer i løpet av de nærmeste årene. Vektet tilstandsgrad for perioden før 1950 er 1,5. Dette viser at bygningene er vedlikeholdt gjennom sin levetid, men at de nå har større behov for utskiftninger og oppgraderinger om de fortsatt skal benyttes. Vektet tilstandsgrad for de andre byggeperiodene ligger på 1,5-1,3 (1950- og 1980-tallet). Ut fra normale levetider er det vanlig å gjennomføre oppgraderinger, spesielt tekniske anlegg, når de er år gamle. 4.4 Samlet teknisk oppgraderingsbehov Det samlede estimerte oppgraderingsbehovet, fordelt på de to prioriterte tidsperiodene, er vist i tabell 4-3. Prisnivå fra februar 2013 er lagt til grunn. Tabell 4-3 Samlet teknisk oppgraderingsbehov for Sykehuset Innlandet HF sin kartlagte bygningsmasse. Column1 Totalt Kr/m2 Estimert teknisk oppgraderingsbehov. "MÅ-tiltak" (0-5 år): 505 mill. kr. tilsv kr/m2 Estimert teknisk oppgraderingsbehov. "BØR-tiltak" (6-10 år): 1459 mill. kr. tilsv kr/m2 Samlet teknisk oppgraderingsbehov ca mill. kr. tilsv kr/m2 I tabell 4-4 fremkommer estimert teknisk oppgraderingsbehov for de to tidsperiodene og samlet, samt per kvadratmeter fordelt på lokasjon. SIDE 21/43

35 Mill kr Kr/m2 multiconsult.no Tabell 4-4 Estimert teknisk oppgraderingsbehov per lokasjon for Sykehuset Innlandet sin bygningsmasse * Oppgraderingsbehov [mill kr] Lokasjon Bruttoareal [m2] "MÅ-tiltak" 0-5 år "BØR-tiltak" 6-10 år Samlet Samlet [kr/m2] Elverum BUP Gjøvik Gjøvik Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik Hamar Ottestad Kongsvinger Lillehammer BUP døgn Hagen behandlingsenhet Veldre BUP døgnavd. Kringsjåtunet BUP/DPS Lillehammer poliklinikk Otta DPS Gjøvik Dag- og døgnenhet, Valdres (Aurdal) DPS Gjøvik poliklinikk Toten (Lena) DPS Lillehammer døgnenhet Otta (Bredebygden) Granheim Hov Reinsvoll psykiatri Rundehauen Sanderud psykiatri Tynset Samlet * Det gjøres oppmerksom på at estimatene er avrundet til nærmeste 1 million og dette vil gjøre at samlet oppgraderingsbehov i kr og kr/m2 i tabellen over kan ha mindre avvik. Figur 4-3 illustrerer samlet estimert oppgraderingsbehov i mill kr og kr/ m2 fordelt på lokasjon Samlet Samlet [kr/m2] Figur 4-3 Samlet estimert teknisk oppgraderingsbehov i mill kr og kr/m2 per lokasjon. SIDE 22/43

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse 1.1 Verktøyet multimap multimap er et verktøy som er utviklet av Multiconsult, for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv

Detaljer

Kartlegging av kommunens skoler

Kartlegging av kommunens skoler RAPPORT Kartlegging av kommunens skoler Teknisk tilstand, teknisk oppgraderingsbehov og tilpasningsdyktighet OPPDRAGSGIVER EMNE multimap-kartlegging DATO / REVISJON: 22. mai 2015 DOKUMENTKODE: 127453-RIFDV-RAP-001

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 SAK NR 026-2008 NR 3 ORIENTERINGSSAK: OMSTILLINGSPROGRAMMET. INNSATSOMRÅDE 3.1: TILSTANDSVURDERING AV BYGNINGSMASSEN I

Detaljer

Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012

Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012 Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012 Møte i Byggruppen for utviklingsplan 2030 16. januar 2012 Teknisk sjef Øystein Tharaldsen Hva er Multimap? Web-basert verktøy og systematikk for å

Detaljer

Kartlegging av eid bygningsmasse

Kartlegging av eid bygningsmasse RAPPORT Kartlegging av eid bygningsmasse Teknisk tilstand og teknisk oppgraderingsbehov, tilpasningsdyktighet og felles infrastruktur og områdeforhold OPPDRAGSGIVER EMNE multimap-kartlegging DATO / REVISJON:

Detaljer

Igangsetting av idéfase for Nye Hammerfest sykehus

Igangsetting av idéfase for Nye Hammerfest sykehus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1971 Anne Grethe Olsen Hammerfest, 19.10.2015 Saksnummer 87/2015 Saksansvarlig: Utviklingssjef Anne Grethe Olsen Møtedato: 28. oktober

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater 1 MultiMap Innholdsfortegnelse Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer Eksempler på resultater 2 Hva er MultiMap? Formål, de ulike modulene, litt historikk og oversikt over kartlagte

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Bygningsstatus og videre planer for bygningsmassen ved ST Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 91-2014 Eiendomssjef Einar Ramsli/ Økonomidirektør

Detaljer

Bygningsmessig kartlegging

Bygningsmessig kartlegging R a p p o r t Oppdrag: Helse Fonna HF bmoppdragsnavn1 bmemne1 Emne: bminit1 Rapport: 29. april 2011 Oppdragsgiver: Nåsituasjonsanalyse Helse Fonna HF Dato: 1. November 2011 Oppdrag / Rapportnr. 1 2 1 8

Detaljer

N o t a t 1 M U L T I C O N S U L T. Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011. Emne: Resultater og innspill til utviklingsplan Oppdr.nr.

N o t a t 1 M U L T I C O N S U L T. Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011. Emne: Resultater og innspill til utviklingsplan Oppdr.nr. N o t a t 1 Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011 Emne: Oppdr.nr.: 120461 Til: Hospitalitet Svein Petter Raknes Kopi: Utarbeidet av: Anette Kampesæter Kontrollert av: Godkjent av: Sign.: Sign.:

Detaljer

Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS

Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS Hvorfor er godt vedlikehold viktig? Bedre tjenester og bedre arbeidsmiljø Langsiktig bedre økonomi for kommunene Bedre omdømme for

Detaljer

Tilstandsbasert vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging

Tilstandsbasert vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging Tilstandsbasert vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging Anne Kathrine Larssen Rådgiver Eiendomsledelse og FM Tema i dag Hvorfor Helseforetakenes oppgraderingsbehov Konsekvenser Hva Begreper og definisjoner

Detaljer

Teknisk tilstand ved Møre og Romsdal

Teknisk tilstand ved Møre og Romsdal RAPPORT Teknisk tilstand ved Møre og Romsdal Teknisk tilstand 2016 Videregående skoler i Møre og Romsdal OPPDRAGSGIVER EMNE Kartlegging av teknisk tilstand DATO / REVISJON: 16. februar 2017/ 00 DOKUMENTKODE:

Detaljer

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon FoU Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov Hovedsammendrag KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Rapport- LCC kalkyle Dato 01.07.2013 Adresse 0 Foretak 0 Kontaktinfo 0 Beregning utført av Prosjektnavn Scenario 1

Rapport- LCC kalkyle Dato 01.07.2013 Adresse 0 Foretak 0 Kontaktinfo 0 Beregning utført av Prosjektnavn Scenario 1 Rapport- LCC kalkyle Dato 1.7.213 Adresse Foretak Kontaktinfo Beregning utført av ah Prosjektnavn Scenario 1 Bygningstype Barneskole/ungdomsskole Bruttoareal [m2 BTA] 1584 Prosjektkostnad [kr] 2372 Kommentarer

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket.

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. Utarbeidet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Juni 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppdatert kartlegging av bygningsmassen

Oppdatert kartlegging av bygningsmassen RAPPORT Oppdatert kartlegging av bygningsmassen Teknisk tilstand OPPDRAGSGIVER EMNE Kartlegging av teknisk tilstand DATO / REVISJON: 25.april 2017/ 01 DOKUMENTKODE: 130293-TVF-RAP-001 Denne rapporten er

Detaljer

Kartlegging av Solneset skole - Paviljongen, Tromsø kommune

Kartlegging av Solneset skole - Paviljongen, Tromsø kommune RAPPORT Kartlegging av Solneset skole - Paviljongen, Tromsø kommune Teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet OPPDRAGSGIVER Tromsø kommune EMNE Tilstandsvurdering ved hjelp av multimapkartlegging DATO /

Detaljer

Vedlegg til styresak Investeringsbudsjett utdrag fra styresak ØLP , kap.3 side

Vedlegg til styresak Investeringsbudsjett utdrag fra styresak ØLP , kap.3 side Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 Vedlegg til styresak 013-2014 Investeringsbudsjett 2014 - utdrag fra styresak 042-2013 ØLP 2014-2017, kap.3 side 16-19. Investeringer Overordnet vurdering De store

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 10.05.16 Sak nr: 022/2016 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Henry Dallager Vedlikeholdsbehov for bygg- og tekniske anlegg de neste 10 år Hensikten med saken: Orientere

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak.

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak. Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak FSTL 2010 16 Juni av Elin S. Berggren Organisasjon Regjering HSØ RHF OUS

Detaljer

SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN VEDTAK:

SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.09.13 SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner den fremlagte planen for finansiering og gjennomføring

Detaljer

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Adm. levekår/osk/helsesenter INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad...

Detaljer

Vedlikeholdsetterslepet i vegsektoren

Vedlikeholdsetterslepet i vegsektoren Vedlikeholdsetterslepet i vegsektoren Rapport for Tromsø kommune Gjennom deltagelse i prosjektet Vedlikehold i vegsektoren, som er gjennomført i regi av KS - Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon,

Detaljer

Alternativanalyse og tilstandsvurdering Nordland Fylkeskommune

Alternativanalyse og tilstandsvurdering Nordland Fylkeskommune Oslo, 30.05.2017. Vedlegg 9 Kalkylenotat Kalkyler Kalkylen for basiskostnader, konto 1-6, er basert på ovenfra og ned vurderinger med basis i dels gjennomførte og dels planlagte referanseprosjekter (erfaringstall

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 10. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Prosjektdirektør Vedlegg: Ingen SAK 7/2010 KARTLEGGING AV BYGNINGSMASSEN VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT 1 NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Langtidsplanen for vedlikehold, rehabilitering og utvikling av NTNUs bygninger

Detaljer

Kartlegging og vurdering av skolebygg. 1 04.03.08 21 akl anek anl akl Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Kartlegging og vurdering av skolebygg. 1 04.03.08 21 akl anek anl akl Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Stokke kommune Rapport: Oppdragsgiver: Stokke kommune Dato: 4. mars 2008 Oppdrag / Rapportnr. 117796 / Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Anne Kathrine Larssen, Anette Kampesæter

Detaljer

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Administrasjonsbygg INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad...

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Kommunal og fylkeskommunal sektor OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001

Detaljer

Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold

Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold Formannskapet 08.03.2016 Eiendomsdirektør Kristine Hjellup Horne Enhetssjef Eiendomsforvaltning Bjørn Fredrik Kristiansen Bakgrunn Eiendomsstrategi

Detaljer

Revisjon 9 16.4.2012. Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus 2025. Totaløkonomisk effekt og nåverdipr scenario

Revisjon 9 16.4.2012. Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus 2025. Totaløkonomisk effekt og nåverdipr scenario Revisjon 9 16.4.2012 Sykehuset Innlandet HF Strategisk fokus 2025 Totaløkonomisk effekt og nåverdipr scenario Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 0 Foreløpig oversendelse 09.12.11

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

TILSTANDSANALYSE NAMDALSTUN Vikna kommune

TILSTANDSANALYSE NAMDALSTUN Vikna kommune TILSTANDSANALYSE NAMDALSTUN Vikna kommune RAPPORT 03.11.2015 SAMMENDRAG Bygget er i dårlig stand og har behov for betydelige vedlikehold og oppgradering. Taket på bygget er så dårlig at det er lekkasjer

Detaljer

NORSK STANDARD NS 3424:2012

NORSK STANDARD NS 3424:2012 NORSK STANDARD NS 3424:2012 Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring 1. Omfang Angir krav til hvordan en tilstandsanalyse skal gjennomføres, og hvordan tilstand skal beskrives, vurderes og

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET BRUMUNDDAL Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

SYKEHUSET INNLANDET BRUMUNDDAL Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 31.01.2013 2011/6558 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Stein Indsetviken tlf 948 65 561 SYKEHUSET INNLANDET BRUMUNDDAL Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget UNDERLAG FOR PRISESTIMAT STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget Riving og avfallshåndtering 300.000 Ny ventilasjon Nye vinduer (59 stk. a kr 8000,00 kr )

Detaljer

Værøy skole - Mulighetsstudie. WSP Norge, Tromsø og Bergen

Værøy skole - Mulighetsstudie. WSP Norge, Tromsø og Bergen Værøy skole - Mulighetsstudie WSP Norge, Tromsø og Bergen 22.05.2017 Bakgrunn Bakgrunn for Mulighetsstudiet er at Værøy skole som har ca. 90 elever for skoleåret 2016 2017 mangler arealer for viktige spesialfunksjoner.

Detaljer

Revisjon 6 1.2.2012. Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus 2025. Beregning av investeringsbehov i ulike scenarier

Revisjon 6 1.2.2012. Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus 2025. Beregning av investeringsbehov i ulike scenarier Revisjon 6 1.2.2012 Sykehuset Innlandet HF Strategisk fokus 2025 i ulike scenarier Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 0 Utarbeidet etter møte m T. Strøm 3.11.11 1 Bearbeidet

Detaljer

Oppgradering. Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås

Oppgradering. Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås Oppgradering Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås 1 Oppgradering hva er det? Noen vanlige uttrykk Rehabilitering sette i stand uten å endre Restaurering tilbakeføre til en bestemt tidsepoke. Ikke

Detaljer

Tilstandskartlegging - MultiMap. Kartlegging av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Hordaland Fylkeskommune

Tilstandskartlegging - MultiMap. Kartlegging av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Hordaland Fylkeskommune R a p p o r t Oppdrag: Emne: Oppdragsgiver: Tilstandskartlegging - MultiMap Kartlegging av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Dato: 30. mars 2012 Oppdrag / Rapportnr. 1 2 3 0 0 6 / 1 Tilgjengelighet

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/ Gausdal kommune oversikt registrerte tilstandsgrader.

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/ Gausdal kommune oversikt registrerte tilstandsgrader. Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/1406-1 Saksbehandler: Bjørn Helge Johansen VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG OG EIENDOMMER Vedlegg: Forslag til vedlikeholdsplan 2014-2017.

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HADSEL SYKEHJEM Kostnads- og nyttevurdering med levetidskostnader.

TILSTANDSANALYSE HADSEL SYKEHJEM Kostnads- og nyttevurdering med levetidskostnader. TILSTANDSANALYSE HADSEL SYKEHJEM Kostnads- og nyttevurdering med levetidskostnader. Hadsel kommune Innhold 1 Anbefalte tiltak, beskrivelse og kostnadsberegning... 2 1.1 Generelt... 2 1.2 Arealer... 2 1.3

Detaljer

STATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag

STATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag Dato: 2016-06-15 00:23 STATUSRAPPORT 408 Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den detaljerte

Detaljer

Nytt akuttsjukehus Helse Møre og Romsdal

Nytt akuttsjukehus Helse Møre og Romsdal Konsekvensutredning Nytt akuttsjukehus Helse Møre og Romsdal Nullalternativet Side 1 Revisjon Revisjon gjelder Godkjent Dato Prosjektnummer 14920 MRØ Dokumenttittel: Revidert, mindre justeringer MRØ 28.05.2014

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Sykehusbygg: Teknologi og medisinske innovasjoner utfordrer planleggerne Strategisk eiendomsledelse med hovedvekt på offentlig sektor

Sykehusbygg: Teknologi og medisinske innovasjoner utfordrer planleggerne Strategisk eiendomsledelse med hovedvekt på offentlig sektor Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Sykehusbygg: Teknologi og medisinske innovasjoner

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG NORDRE FINSTAD I SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 MANDAT: Prosject AS er av styret i Nordre Finstad I

Detaljer

LCC-beregning for Bokollektiv Ytre Enebakk Metodikk og inndata

LCC-beregning for Bokollektiv Ytre Enebakk Metodikk og inndata Dato: 23. nov 2015 LCC-beregning for Ytre Enebakk Metodikk og inndata Livssykluskostnader er summen av kapitalkostnader og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling i brukstiden og

Detaljer

Oppgradering av eksisterende bygg metode og verktøy

Oppgradering av eksisterende bygg metode og verktøy Oppgradering av eksisterende bygg metode og verktøy Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innlegg ved kursdagene NTNU januar 2011 Professor II / FoU-leder Svein Bjørberg 1 Stikkord fra programmet Optimal

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 12.04.2016 15/153354 16/52286 Saksbehandler: Liv Birgit Hansteen Saksansvarlig: Kristine Hjellup Horne Behandlingsutvalg Møtedato

Detaljer

Strategisk styring av eiendomsporteføljen

Strategisk styring av eiendomsporteføljen Strategisk styring av eiendomsporteføljen IK-BYGG konferanse 2013 Tidligere eiendomssjef 1 Tore Justad Foredraget baseres bl.a. på erfaringer fra stilling som eiendomssjef i: Drammen Eiendom KF: 1997-2007

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

TEK10_Boligblokk over parkeringskjeller (des. 2012-priser)

TEK10_Boligblokk over parkeringskjeller (des. 2012-priser) ISY Calcus Expert Prosjektbok Versjon 6.1.1 Øyvind Bånerud 29.01.2013 ( 16:03 ) 1 Felleskostnader 2 170 2 Bygning 7 836 3 VVS 1 662 4 Elkraft 978 5 Tele og automatisering 200 6 Andre installasjoner 1 250

Detaljer

Tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse.

Tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse. Tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse. Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn for arbeidet... 2 3. Forventninger og målsetting for arbeidet... 3 4. Metode... 4 5. Tidligere gjennomførte registreringer...

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2013/2327-1 Magne Øyre Saksgang Saksnr Utval Møtedato Formannskapet Ny skulestruktur - utgreiing Innstilling frå rådmannen: Saksutgreiing: Historikk Kommunestyret gjorde

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

NTNU O-sak 28/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T

NTNU O-sak 28/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T NTNU O-sak 28/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.11.2014 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Vedlikehold og vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum Sammendrag: Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum TØI rapport 1182/2011 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen og Michael W J Sørensen Oslo 2011 72 sider Denne studien har

Detaljer

Levetider og avskrivninger Definisjoner, prinsipper og konsekvenser

Levetider og avskrivninger Definisjoner, prinsipper og konsekvenser MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Levetider og avskrivninger Definisjoner, prinsipper og konsekvenser Siv. Ing. Anders Larsen MULTICONSULT www.multiconsult.no

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM TILSTANDSRAPPORT VÅTROM Matrikkel: Gnr 14: Bnr 1434 Kommune: 1103 STAVANGER KOMMUNE Betegnelse: Leilighet Adresse: Traktbegerveien 6, 4032 STAVANGER Dato befaring: 27.07.2017 Utskriftsdato: 01.08.2017

Detaljer

ing Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no)

ing Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no) Hva er boligsalgsrapport? Boligsalgsrapport er en teknisk gjennomgang av en bolig eller leilighet. Er laget av fire(nå 2) takstorganisasjoner sammen for å tilfredsstille markedets behov for enhetlig tilstandsanalyse.

Detaljer

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE 1.Innledning Bømlo kommunens bygningsmasse utgjør store verdier, og kommunen er gjennom kommuneloven pålagt å utnytte disse verdiene

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Hva saken gjelder: BBB har i sin handlingsplan for 2013 som mål å gjennomføre tilstandsanalyse av boligmassen.

Hva saken gjelder: BBB har i sin handlingsplan for 2013 som mål å gjennomføre tilstandsanalyse av boligmassen. Dato: 3. desember 2013 BBB /13 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Tilstandsanalyse av BBB's boliger 2013 MORO BBB-16-201205551-2 Hva saken gjelder: BBB har i sin handlingsplan for 2013 som mål å

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN

HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN Kristiansund Molde Ålesund HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN Volda Mulighetsstudier September 2012 INNHOLD: Dagens situasjon 2012... 03 Løsningsmodell 0... 09 Løsningsmodell 1A... 23 Løsningsmodell

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/6 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 20.11.2008 N-99.1 08/24606 08/95196 Saksbehandler: Inger-Marie Nygård Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Eierstyring og eiendom

Detaljer

Velkommen til Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter

Velkommen til Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter Velkommen til Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter NBEF 29. og 30. mai 2013 Professor, FoU-leder Svein Bjørberg 1 Bakgrunn Siv.ing. Bygg fra NTNU 1973 Eksisterende bygg fra 1974 Ombygging,

Detaljer

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen 1 Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING Presentasjon av sammenhengen Oppgaven dreier seg om å bygge en trygg trapp for en privatbolig ved hjelp av en vanlig trekonstruksjon, slik en snekker eller tømrer

Detaljer

Arealplan for Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik risikoreduserende tiltak, oppfølging av styresak Sakspapirene var ettersendt.

Arealplan for Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik risikoreduserende tiltak, oppfølging av styresak Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 29. mars 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Tor-Arne Haug, 75 51 29 20 Dato: 22.3.2012 Styresak 36-2012 Arealplan for Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik risikoreduserende tiltak, oppfølging av

Detaljer

St. Olavs hospital Øya Kompleks

St. Olavs hospital Øya Kompleks Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St. Olavs hospital Øya Kompleks 9. april 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. GODKJENNING 3 2. BAKGRUNN 3 2.1. Forvaltningsplanens bakgrunn og formål

Detaljer

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering Prosjekt: PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB Tittel: Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering Dokumentnummer: PGCAas-RIB-RAP-103 Til: Statsbygg Sammendrag: Det skal bygges ny barnehage

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

Gruppearbeid seminar 20. oktober 2011

Gruppearbeid seminar 20. oktober 2011 Gruppearbeid seminar 20. oktober 2011 S = forkortelse scenarie Gruppe 1 Nettverksmodell Svare ut kravet i styresak 108 fra Helse Sør-Øst Modellen utløser dynamikk for å være forenelig, hva vil skje innen

Detaljer

Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse

Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse Mandat og sammensetning Arbeidsgruppe ledningsnettfornyelse ble opprettet i desember 2011, og hadde sitt første møte 27.01.2012. Gruppa

Detaljer

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Formål og hovedmål Bystyret har vedtatt følgende formål og hovedmål for Boligbygg: Foretaket

Detaljer

AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF. TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016

AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF. TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016 AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF OG TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016 1. BAKGRUNN FOR AVTALEN Tana kommune eier gnr. 13 bnr. 306 og Finnmarkssykehuset

Detaljer

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Manger kirke OPPDRAGSGIVER Radøy sokneråd EMNE DATO / REVISJON: 18. desember 2014 / 0 DOKUMENTKODE: 615689-RIB-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

Vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier

Vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier Vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier KS FoU-Prosjekt nr. 154018 Om prosjektet Multiconsult og Analyse & Strategi har på oppdrag fra KS kartlagt tilstanden på det kommunale veinettet - Oppdatering

Detaljer

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader US-SAK NR: 144/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD, TROND LANGSETH ARKIVSAK NR: 12/2062 Kvantitative

Detaljer

Vedlegg 9 Kalkyler for prosjekt og utbyggingsetappar 2015-09-01 HELSE FØRDE HF

Vedlegg 9 Kalkyler for prosjekt og utbyggingsetappar 2015-09-01 HELSE FØRDE HF Vedlegg 9 Kalkyler for prosjekt og utbyggingsetappar 2015-09-01 HELSE FØRDE HF Innhold 1. Kalkyler frå drofus... 3 1 1.1. Total kalkyle... 3 1.2. Bygningskalkyler... 4 1.2.1. Kalkyle Bygg 1 Høgblokk...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

Fagdirektør Hans Iver Børresen Dato: 08.12.11 Sak: Oppfølging av ledermøtesak 242-2011 vedrørende tiltak på kort sikt i ØLP

Fagdirektør Hans Iver Børresen Dato: 08.12.11 Sak: Oppfølging av ledermøtesak 242-2011 vedrørende tiltak på kort sikt i ØLP NOTAT Til: Kopi: Fra: Administrerende direktør Morten Lang Ree Fagdirektør Hans Iver Børresen Dato: 08.12.11 Sak: Oppfølging av ledermøtesak 242-2011 vedrørende tiltak på kort sikt i ØLP Det vises til

Detaljer

UTSKIFTING OG UTVIKLINGS PROSESSEN

UTSKIFTING OG UTVIKLINGS PROSESSEN UTSKIFTING OG UTVIKLINGS PROSESSEN ARBEIDSPROSESS OG ORGANISERING 3 JUNI 2013 HÅKON KVÅLE GISSINGER SENIORRÅDGIVER, RAMBØLL SEKSJON FM UTSKIFTING OG UTVIKLINGSPROSESSEN Vi har fått status for mange som

Detaljer

TEK07_Boligblokk over P-kjeller (des. 2007-priser)

TEK07_Boligblokk over P-kjeller (des. 2007-priser) ISY Calcus Expert Prosjektbok Versjon 6.1.1 Øyvind Bånerud 29.01.2013 ( 16:01 ) Pris Pris/BTA Andel 1 Felleskostnader 7 445 493 1 528 13% 2 Bygning 30 536 401 6 265 55% 3 VVS 5 188 945 1 065 9% 4 Elkraft

Detaljer

Verktøy for kravbeskrivelse og romprogrammering

Verktøy for kravbeskrivelse og romprogrammering Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Verktøy for kravbeskrivelse og NBEF BIM

Detaljer

N o t a t M U L T I C O N S U L T. Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk. Sammendrag: Sammendraget fremkommer på side 2 4.

N o t a t M U L T I C O N S U L T. Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk. Sammendrag: Sammendraget fremkommer på side 2 4. N o t a t Oppdrag: Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal HF Dato: 2. juli 2010 Emne: Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk Oppdr.nr.: 119857 Til: Helse Midt Norge RHF Nils Arne Bjordal Kopi:

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle (http://www.hist.no/content.ap?thisid=131) Strategiområde Hovedmål Delmål

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle (http://www.hist.no/content.ap?thisid=131) Strategiområde Hovedmål Delmål Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 16.02.2009 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS--V-006/09 Aktivering av eiendeler og fastsetting av åpningsbalanse pr 01.01.08 Saksbehandler/-sted:

Detaljer

STIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM INNHOLD RISIKOVURDERING OMBYGGING MAGASINBYGG - KNUDTZONDALEN. 1 Innledning og sammendrag 2

STIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM INNHOLD RISIKOVURDERING OMBYGGING MAGASINBYGG - KNUDTZONDALEN. 1 Innledning og sammendrag 2 STIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM RISIKOVURDERING OMBYGGING MAGASINBYGG - KNUDTZONDALEN INNHOLD 1 Innledning og sammendrag 2 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Formål 4 2.3 Definisjoner 4 2.4 Forutsetninger og

Detaljer

Scenarioutredning barneskolestruktur for nåværende Husnes ungdomskolekrets. Utarbeidet på oppdrag for Kvinnherad kommune

Scenarioutredning barneskolestruktur for nåværende Husnes ungdomskolekrets. Utarbeidet på oppdrag for Kvinnherad kommune Scenarioutredning barneskolestruktur for nåværende Husnes ungdomskolekrets Utarbeidet på oppdrag for Kvinnherad kommune FORORD Denne rapporten er utarbeidet av Analyse & Strategi og Multiconsult på oppdrag

Detaljer

Prosjekt 101: Utbedring Frøystad og rehabilitering Roa vdg skole (nye Lunner ungdomsskole)

Prosjekt 101: Utbedring Frøystad og rehabilitering Roa vdg skole (nye Lunner ungdomsskole) Eiendom og Infrastruktur Vedlegg til: Prosjekt 101: Utbedring Frøystad og rehabilitering Roa vdg skole (nye Lunner ungdomsskole) Samlehefte for alternativene, vedlegg 1 5 og bakgrunn for de økonomiske

Detaljer

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 29. Mai 2013 NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 2012-VERSJONEN - HVA ER NYTT? MERETE H. MURVOLD, STANDARD NORGE Hva får du høre om? 1. STANDARDER FOR TILSTANDSANALYSER 2. NS 3424 BAKGRUNN OG SYSTEMATIKK

Detaljer

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3)

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) TROMØY Sandnes skole Roligheten skole 4847 Arendal Org.nr.992 162 295 Innholdsfortegnelse OVERSIKT DAGENS SKOLEBYGG.... 3 GENERELT.... 4 ALT.1. STRUKTUR

Detaljer