Bygningsmessig Utviklingsplan

Transkript

1 1 / 58 Bygningsmessig Utviklingsplan GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Alida B. Kjellsen Hovedprosjektleder 23. mai 2016 Side 1 av 58

2 Innhold 2 / 58 1 SAMMENDRAG 6 2 INNLEDNING BAKGRUNN 9 3 OVERORDNEDE FORHOLD PORSGRUNN SKIEN NOTODDEN 12 4 TEKNISK TILSTAND [REF 2] FORMÅL MED VURDERING AV TEKNISK TILSTAND METODE FORBEHOLD OG AVGRENSNINGER LESERVEILEDNING VURDERT BYGNINGSMASSE VURDERT TEKNISK TILSTAND PÅ LOKASJONSNIVÅ Sammenstillinger på porteføljenivå Samlet vektet tilstandsgrad og prosentvis arealfordeling på tilstandsgradene Samlet vektet tilstandsgrad pr hovedkomponent Vektet teknisk tilstand for utvalgte bygninger Sammenligning med tidligere kartlegginger Illustrasjon av teknisk tilstand på noen lokasjoner Kommentarer til teknisk tilstand 20 5 VEDLIKEHOLDSBEHOV ESTIMERT TEKNISK OPPGRADERINGSBEHOV PÅ GRUNN AV TEKNISK TILSTAND (VEDLIKEHOLDSETTERSLEP) Teknisk oppgraderingsbehov Kommentarer til teknisk oppgraderingsbehov Usikkerhet og følsomhet 23 6 EGNETHET OG TILPASNINGSDYKTIGHET [REF 6] FORMÅL MED VURDERING AV TILPASNINGSDYKTIGHET OG EGNETHET METODE Parametere som inngår i vurderingene Tilpasningsdyktighet Egnethet Forholdet mellom tilpasningsdyktighet og egnethet FORBEHOLD OG AVGRENSNINGER LESERVEILEDNING 28 Side 2 av 58

3 3 / VURDERT BYGNINGSMASSE BYGNINGSMESSIG TILPASNINGSDYKTIGHET Samlede indikatorer på fleksibilitet, generalitet og elastisitet Samlet tilpasningsdyktighet for utvalgte bygninger BYGNINGENS EGNETHET Totaloversikt over potensial Gruppe A: Operasjon, oppvåkning, tung radiologi m.fl (tunge funksjoner) Gruppe B: Sengeområder Gruppe C: Poliklinikker m/spesiallab., tyngre lab., ergo/fysioterapi m.fl Gruppe D: Ulike dagområder og poliklinikker, enkle lab., kontor m.fl KOMMENTARER TIL VURDERTE BYGNINGSSTRUKTURELLE EGENSKAPER TILPASNINGSDYKTIGHET OG TEKNISK TILSTAND UTVALGTE BYGNINGER 42 7 STRATEGI FOR UTVIKLING AV EIENDOMSMASSEN 45 8 KAPASITETSBEHOV MEDISINSKE TRENDER SOM KREVER BYGNINGSMESSIGE TILPASNINGER Ettsengsrom Operasjonsrom DAGENS KAPASITET SLIK DET ER BYGGET DAGENS KAPASITET HVIS EN SKAL FJERNE 3 OG 4 SENGSROM I NORMALSENGOMRÅDET KAPASITETSBEHOV 47 9 MANGLENDE KAPASITET LØSNINGER FOR ØKT AREALMESSIG KAPASITETSBEHOV SENARIO LØSNINGER FOR ØKT AREALMESSIG KAPASITETSBEHOV SENARIO INVESTERINGSBEHOV INVESTERINGSKOSTNAD FOR HANDTERING AV KAPASITETSBEHOV Senario Senario OPPGRADERINGSBEHOV EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE Senario Likt for senario 0 og VEDLIKEHOLDSETTERSLEP (TEKNISK OPPGRADERINGSBEHOV) [REF 6 OG 7] VEDLIKEHOLDSBEHOV I PLANPERIODEN OPPSUMMERT INVESTERINGSBEHOV I PLANPERIODEN Senario Senario 1 58 Side 3 av 58

4 4 / 58 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Kapittel Endring Produsent Godkjent av aug 10 Lagt inn flere referanser. Omtalt vedlegg i HSØ styresak 30/16 vedrørende strålesenter Alida B. Kjellsen juni Skilt mellom oppgradering av eksisterende bygg og nybygg i diverse tabeller. Lagt inn tidsperspektiv i oppgraderingsbehov mai Lagt inn behov for å kartlegge nærhetsbehov mellom barsel og nyfødt intensiv mai Korrigert investeringsbeløp senario 1 samt omtalt strålesenter mer detaljert Alida. B. Kjellsen Alida B. Kjellsen Alida B Kjellsen Side 4 av 58

5 5 / 58 REFERANSER TIL ANDRE DOKUMENTER Nr. Dokumentnavn Dok.id. Versjon Dato 1 Egnethet og tilpasningsdyktighet detaljering Jun Teknisk tilstand og estimert oppgraderingsbehov Aug Kartlagt Nærhetsbehov Nov Bruk av dimensjonerende rom Jan Arealmessige konsekvenser av ulike senarioer Mai Egnethet og tilpasningsdyktighet Mars Oppgraderingsbehov - Sykehuset Telemark HF Multiconsult MM TVF-RAP Juni Egnethetsanalyse NSW arkitekter SYKEHUSET TELEMARK 1 Mai 2016 Utviklingsplan mulighetsstudie skisseutkast og kalkyle for innpassing av diverse funksjoner i eksisterende bygg Arkitema/ELN Architects og AS Bygganalyse 10 STHF Sengebygg i Skien Revidert utredningsprosjekt Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter AS 11 Strålesenter Delprosjekt bygg - Romprogram og grov kalkyle 12 Australasian Health Facility Guidelines Part B - Health Facility Briefing and Planning Radiation Oncology Unit 13 Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør- Øst - Rapport fra OUS arbeidsgruppe 26/ Konseptrapport Ny Sikkerhetssengepost Feb April Mars Juni Nov Side 5 av 58

6 6 / 58 1 SAMMENDRAG Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med sykehusets arbeid med utviklingsplan for perioden Rapporten danner grunnlaget for den bygningsmessige delen av denne planen. Rapporten er delt opp i følgende tema Innledning/bakgrunn Overordnede forhold Teknisk tilstand Vedlikeholdsbehov Egnethet og tilpasningsdyktighet Strategi for utvikling av eiendomsmassen Kapasitetsbehov 2030 Manglende kapasitet 2030 Investeringsbehov Overordnede forhold Alle lokasjoner har klare reguleringsmessige forhold som ligger til rette for utvikling av eiendommene. Med unntak av Skien er alle eiendommene høyt utnyttet og det er vanskelig å øke bebygd areal. I Skien finnes det vernede bygg og uteområder som setter noen begrensninger, spesielt på de nordlige områdene. Teknisk tilstand Gjennomsnittlig tilstandsgrad for hele eiendomsmassen er på 1,22, noe som er litt bedre enn landsgjennomsnittet. Imidlertid skjuler gjennomsnittet store variasjoner, både mellom byggene og mellom de ulike bygningselementene. Spesielt skiller den gamle bygningskroppen i Porsgrunn seg ut med dårlig tilstand. Hovedsengebygget i Skien, samt A-fløya på Notodden, peker seg også ut i negativ retning. Innenfor de tekniske installasjonene peker ventilasjonsanleggene seg dårlig ut med til dels kondemnable anlegg. Teknisk oppgraderingsbehov Sykehusets samlede tekniske oppgraderingsbehov er estimert til mill.kr (2015kr), hvorav 700 mill. knyttes til de tekniske anleggene som trenger utskifting. Oppgraderingsbehovet knyttet opp mot elementer som har den dårligste tilstand (TG3) er på vel 440 mill. Egnethet og tilpasningsdyktighet B58 i Skien er den bygningen som har klart best bygningsstrukturelle egenskaper. En samlet vektet tilpasningsdyktighet på 0,3 viser at tilnærmet alle egenskapene er vurdert med beste score ut fra de kriteriene som er satt. Det er følgelig stor sannsynlighet for at eventuell ombygging av B58 kan gjennomføres på en god og rasjonell måte, med godt sluttresultat. Den andre enden av skalaen domineres av bygningene på Rjukan, samt flere bygg i Skien nord (psykiatrisk område). Av byggene som er aktuelle for utvikling, har samtlige en tilpasningsdyktighet bedre enn 1,5. B58 tilfredsstiller alle krav en stiller til bygg for de fleste sykehusfunksjonene. Dagens sengebygg B55 tilfredsstiller ikke kravene til et moderne sengebygg, verken med hensyn til etasjehøyde, arealmengde pr etasje eller bygningsbredde. Imidlertid tilfredsstiller bygget alle krav til poliklinikk og dagområde. Strategi for utvikling av eiendomsmassen Strategien for utvikling av eiendommene består av fire elementer: Side 6 av 58

7 7 / Avhending av eiendommer som ikke benyttes, eller der arealandelen som sykehuset benytter er lav. 2. Utvikling/nybygg for å dekke endret behov avdekket gjennom framskrivning av aktivitet til 2030 og nye medisinske føringer. 3. Fjerning av 40% av vedlikeholdsetterslepet (teknisk oppgraderingsbehov), dvs et gjenværende teknisk oppgraderingsbehov i 2030 på ca 600 mill 4. Vedlikehold av eiendomsmassen i takt med forringelsen. Det er vedtatt å avhende eiendommene i Kragerø og på Rjukan. Det er igangsatt aktivitet for å få disse avhendet, og denne bygningsmassen blir derfor ikke omtalt i det videre dokumentet. Kapasitetsbehov Både senario 0 og 1 gir kapasitetsutfordringer i Skien. Spesielt gjelder dette ved oppfylling av kravet om utfasing av firesengsrommene og etablering av egne bad tilknyttet sengerommene. Det er også knyttet utfordringer til behovet for flere operasjonsstuer i Skien. I rapporten er det vist flere mulige løsninger for å løse dette kapasitetsbehovet. En videre utvikling av disse ideene vil skje i konseptfasen. Imidlertid har en valgt noen løsninger i forbindelse med kalkulasjon av investeringsbehovet. Investeringsbehov I tabellen under er det i senario 0 oppsummert følgende investeringsbehov i bygg. Lokasjon Teknisk oppgraderings behov 1 Forventet behov for teknisk oppgradering i planperioden 1 Utvikling av eiendomsmassen Eksisterende Nybygg 2 bygg Totalt Porsgrunn Skien Nordagutu Notodden Seljord Samlet bygg Med teknisk oppgradering menes her i hovedsak utskifting av bygningsdeler der den økonomiske og tekniske levetiden er utløpt. Kun aktiverbare kostnader er medtatt 2 Foreløpig vurdering av forholdet mellom eksisterende bygg og nybygg. Idefasen vil avklare dette nærmere De største oppgraderingsprosjektene er listet opp under Nytt strålesenter 110 mill Oppgradering somatiske sengepost Notodden 40 mill Oppgradering Porsgrunn 363 mill Oppgradering/utvidelse sengebygg Skien (inkl andel av konsept Fase) 540 mill Ny dagoperasjonsavdeling/flytting barsel 130 mill Ny dialyseavdeling, nyre og smertepoliklinikk 18 mill Oppgradering sikkerhetssengepost 50 mill Oppgradering og utvidelse av alderpsyk 60 mill Side 7 av 58

8 8 / 58 I tabellen under er det i senario 1 oppsummert følgende investeringsbehov i bygg. Lokasjon Teknisk oppgradering 1 Forventet behov for teknisk oppgradering i planperioden 1 Utvikling av eiendomsmassen Eksisterende Nybygg 2 bygg Totalt Porsgrunn Skien Nordagutu Notodden Seljord Samlet bygg Med teknisk oppgradering menes her i hovedsak utskifting av bygningsdeler der den økonomiske og tekniske levetiden er utløpt, kun aktiverbare kostnader er tatt med 2 Foreløpig vurdering av forholdet mellom eksisterende bygg og nybygg. Idefasen vil avklare dette nærmere De største oppgraderingsprosjektene er listet opp under Nytt strålesenter 110 mill Oppgradering somatiske sengepost Notodden 40 mill Oppgradering/utvidelse sengebygg Skien (inkl andel konsepfase) 540 mill Ombygging for poliklinikk og dagbeh (ink dialyse) i Nordfløya 210 mill Ny dagoperasjonsavdeling/flytting barsel 130 mill Oppgradering sikkerhetssengepost 50 mill Oppgradering og utvidelse av alderpsyk 60 mill Side 8 av 58

9 2 INNLEDNING 9 / Bakgrunn I vedlegg til Helsedirektoratets veileder omtales hva en bygningsmessig-utviklingsplan kan inneholde; sitat: Den bygningsmessige utviklingsplanen er en plan for utvikling av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. Utgangspunktet er den virksomhetsmessige utviklingsplanen og de endringer og krav til tiltak som er beskrevet der. Dagens bygg representerer muligheter og begrensninger for fremtidig utvikling av virksomheten. Formålet med en bygningsmessig utviklingsplan er å: Dokumentere status for dagens bygg med hensyn til teknisk tilstand, egnethet og muligheter/begrensninger i dagens og for fremtidig bruk (eiendomsforhold, reguleringsbestemmelser, vernestatus, miljøforhold), samt kostnader for FDVU Vise hvordan byggene kan utvikles for å kunne bidra til en effektiv drift av primærvirksomheten, samt ivareta krav til miljø og andre samfunnskrav Vise krav til dimensjonering av funksjoner og bygg, mulige løsninger og hvilke tiltak som kreves og investeringsbehovet Side 9 av 58

10 10 / 58 3 OVERORDNEDE FORHOLD Dette kapitlet omtaler de overordnede tomteforhold, inkludert reguleringsforhold, byggmessige strukturer og vernestatus. I denne rapporten har en valgt å begrense seg til lokasjonene Porsgrunn, Skien og Notodden. Den komplette oversikten finnes i ref 8, jfr.rapport som ble laget i forbindelse med utarbeidelse av områdeplanen. 3.1 Porsgrunn Lokalisering Sykehuset ligger sør for Porsgrunn sentrum, med god tilgjengelighet med bil fra hele Grenlandsområdet. Sykehuset betjenes av rutebuss med lav frekvens. Regulering Sykehuset ligger på egen tomt regulert for formålet. Tomtemessige forhold Sykehuset ligger på en åsrygg med veiadkomst fra østsiden, mot vest er det en bratt skrent og betydelig nivåforskjell ned til et boligområde. Bebyggelsen består av et somatisk (B85-B90 på figur 3.1) og et psykiatrisk sykehus (B91). Tomten er tilnærmet fullt utnyttet. Vernestatus Det er ingen verneinteresse 3.2 Skien Lokalisering Side 10 av 58 Figur 3.1 Situasjonsplan Porsgrunn Sykehuset ligger sør for Skien sentrum, med god tilgjengelighet med bil fra hele Grenlandsområdet. Sykehuset betjenes av to av hovedlinjene i bussystemet i Grenland. Regulering Sykehuset ligger på egen tomt regulert for formålet, og med gode utvidelsesmuligheter. Tomtemessige forhold Sykehuset er naturlig delt i to områder av Ulefossvegen. De somatiske avdelinger ligger i hovedsak sør for veien, mens de psykiatriske avdelinger ligger nord for Ulefossvegen. De to områdene er knyttet sammen med en transportkulvert.

11 11 / 58 Arealdisponering På figurene 3.2 og 3.3 vises hvordan byggene er disponert. Vernestatus Et bygg er fredet (B10) med både utvendig og innvendig vern. 5 bygg har utvendig vern. Figur 3.1 Situasjonskart Figur 3.2 Fordeling av funksjoner på somatisk del Side 11 av 58

12 12 / Notodden Lokalisering Sykehuset ligger i utkanten av Notodden, med god tilgjengelighet. Sykehuset betjenes av rutebuss med lav frekvens Regulering Sykehuset ligger på egen tomt regulert for formålet. Tomtemessige forhold Sykehuset er lokalisert på et flatt platå i terrenget, begrenset av bratte skrenter mot sørvest og sørøst, og et boligområde i åssiden mot nordvest. Mot nordøst grenser eiendommen til en kirkegård. Eiendommen er fullt utbygget, det er kun mulig å gjennomføre små utbygginger mot sørvest uten å gjennomføre omfattende rivning. All utbygging vil kreve omlegging av veier og parkering. Figur 3.4 Notodden sykehus (Google earth) Vernestatus Det er ingen verneinteresse knyttet til bygningsmassen. Side 12 av 58

13 4 TEKNISK TILSTAND [REF 2] 13 / Formål med vurdering av teknisk tilstand Kartleggingen av teknisk tilstand er foretatt på et overordnet nivå med formål å gi et helhetlig bilde av bygningsmassens slitasje, elde, feil og mangler som underlag for den langsiktige strategiske planleggingen. I tillegg vil innhentede opplysninger og resultater ha nytteverdi som styringsinformasjon for utøvelse av eiendomsforvaltningen. Poenget i denne sammenheng er ikke å avdekke alle enkeltskader og utbedringstiltak, men etablere et grunnlag for å vurdere alle bygningene i sammenheng (porteføljevurdering), synliggjøre interne forskjeller og som underlag for å gi et samlet kostnadsestimat for oppgradering. Kostnadsestimatet kan nyttes i utarbeidelse av realistiske budsjetter for vedlikehold og utbedringer i et langsiktig perspektiv. 4.2 Metode Med utgangspunkt i valgt detaljeringsnivå for den bygningsmessige vurderingen, er det lagt til grunn en metode for kartlegging og en modell for vurdering som tidligere er benyttet på ca. 18 mill. m2 offentlig bygningsmasse. Metoden er i stor grad basert på metodikken for registrering av tilstand gitt i Norsk Standard 3424 "Tilstandsanalyse av byggverk". Metodikken i NS 3424 innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og tilstandsgrad 3 er dårligst. Basert på skjematur og veiledende tekster fra Multiconsult er selve kartleggingen gjennomført av forvaltere av bygningsmassen tilknyttet STHF. Kartlagt informasjon er deretter benyttet av Multiconsult i en matematisk modell som gir et sammenstilt bilde av bygningsmassens tekniske tilstand, tilstand på innemiljø, tilpasningsdyktighet og bygningsmassens oppgraderingsbehov. Modellen er basert på forhåndsdefinerte parametere satt ut fra kunnskap om bygningstyper og byggeskikk fra ulike tidsperioder. 4.3 Forbehold og avgrensninger Vurderingene i denne rapporten er gjort på grunnlag av kartlegging på et overordnet detaljeringsnivå, tilpasset formålet med porteføljevurderingen. Bygningsmassen er følgelig ikke befart eller analysert inngående. Resultatene må derfor sees i lys av formål og det behov for detaljering som følger av formålet. De kostnadsoverslagene som er presentert i rapporten, er estimater knyttet til utbedring av kun tekniske forhold. Det vil si at behovet for eventuell ombygging ikke er tatt med i betraktningen. Kostnadsoverslagene gjelder altså behovet for å oppnå en gjennomgående teknisk god bygningsmasse, men med uendrede funksjonelle egenskaper for kjernevirksomheten. Videre påpekes at det samlede estimerte oppgraderingsbehovet ikke må oppfattes som et akutt behov. 4.4 Leserveiledning Denne rapporten omfatter de funn og vurderinger som er basert på kartleggingen av bygningsmassen. Totalt er det innhentet opplysninger for 72 bygninger med til sammen 245 etasjer, som hver er angitt med areal og funksjon, samt i prinsippet 18 tilstandsgrader. Til sammen utgjør informasjonsmengden over unike opplysninger. Som en følge av arbeidets omfang er det nødvendig å foreta en aggregering av informasjonen, slik at resultatene kan gis i et informativt og lesbart format. Ulike resultater presenteres på følgende detaljeringsnivå: Side 13 av 58 Samlet for helseforetaket Samlet pr lokasjon Samlet pr bygning Detaljer pr bygning (i ref 2)

14 14 / 58 Utviklingsplan De førstnevnte detaljeringsnivåene gir et makrobilde på nåsituasjonen og indikerer de overgripende og langsiktige behovene. I forbindelse med vurdering av konkrete tiltak, funksjonsendringer osv., vil de to sistnevnte detaljeringsnivåene gi verdifull informasjon. 4.5 Vurdert bygningsmasse Analysen av nåsituasjonen omfatter all bygningsmasse som eies av helseforetaket. Tabellen under viser samlet omfang av vurdert bygningsmasse, fordelt på de syv underliggende lokasjoner. I tillegg til samlet arealmengde (bruttoareal), vises også antall bygninger og gjennomsnittlig alder for bygningsmassen (arealvektet alder). Lokasjon Totalt bruttoareal [m2] Antall bygninger [stk] Gjennomsnitt alder [år] Nordagutu Rjukan Notodden Seljord Skien Porsgrunn Kragerø Samlet Tabell 4.1 Vurderte bygninger Som det fremkommer av tabell 4.1 er det foretatt en tilstandsvurdering av i alt 72 bygninger (206 etasjer), som til sammen utgjør ca m 2. Skien er den desidert største lokasjonen med ca m 2 bruttoareal, som utgjør ca 60 % av den totale bygningsmassen. Det poengteres at vurdert bygningsmasse også omfatter en rekke mindre bygninger knyttet til støttetjenester, teknisk drift, boliger etc. Den gjennomsnittlige alderen på bygningsmassen er ca 40 år. Dette er omtrent på landsgjennomsnittet for sykehusbygninger. Innad i bygningsporteføljen finnes bygninger i alle faser av livsløpet, og det poengteres at bygninger som er år ofte vil ha et naturlig oppgraderingsbehov som følge av høy alder på mange av de tekniske installasjonene (vurdert forhold til normal teknisk levetid). 4.6 Vurdert teknisk tilstand på lokasjonsnivå Sammenstillinger på porteføljenivå I dette kapittelet presenteres hovedresultatene fra gjennomført tilstandskartlegging.det minnes om presiseringen gitt i kap 4.3. vedrørende aggregering av informasjon. For å kunne presentere resultater på porteføljenivå, er det foretatt interne vektinger mellom bygningskomponentene per bygning og videre arealvektinger mellom bygningene. Vektede tilstandsgrader er å oppfatte som tilstandsindikatorer, og en bør være oppmersom på at det bak kan/vil være stor spredning mellom underliggende enkeltbygninger og komponenter. Side 14 av 58

15 15 / 58 Utviklingsplan Samlet vektet tilstandsgrad og prosentvis arealfordeling på tilstandsgradene I tabell 4.2 fremkommer prosentandel av bygningsmassen pr helseforetak som samlet sett er tilstandsvurdert innunder de fire tilstandsgradene fra 0 (best) til 3 (dårligst). I dette er det gjort en avrunding av hver enkelt bygnings vektede tilstandsgrad på følgende måte: Bygninger med samlet tilstandsgrad under 0,75 er avrundet til TG 0. Bygninger med samlet tilstandsgrad mellom 0,75 og 1,49 er avrundet til TG 1. Bygninger med samlet tilstandsgrad mellom 1,5 og 2,24 er avrundet til TG 2. Bygninger med samlet tilstandsgrad som er dårligere enn 2,25 er avrundet til TG 3. Lokasjon Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet) TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Nordagutu 0 % 100 % 0% 0 % 1,18 Rjukan 0 % 41 % 39 % 0 % 1,41 Notodden 12 % 57 % 28 % 2 % 1,39 Seljord 0 % 100 % 0 % 0 % 0,94 Skien 7 % 67 % 26 % 0 % 1,25 Porsgrunn 24 % 35 % 41 % 0 % 1,10 Kragerø 48 % 0 % 52 % 0 % 0,88 Samlet 11 % 59 % 29 % 0 % 1,22 Samlet vektet tilstandsgrad Tabell 4.2 Prosentandel av bygningsmassen i hver tilstandskategori Som tabell 4.2 viser, er hele 70 % av bygningsmassen totalt sett vurdert som god (TG 0) eller tilfredsstillende (TG 1), mens kun 29 % er totalt sett vurdert som utilfredsstillende (TG 2). Kun en bygning er totalt sett vurdert som gjennomgående dårlig. Det presiseres at også bygninger som totalt sett er vurdert som tilfredsstillende, vil kunne ha enkeltkomponenter med utbedringsbehov. Hele 93 % av bygningsmassen har slike behov, hvorav 53 % har kritiske behov. Diagrammet under viser en mer finmasket fremstilling, hvor arealmengde innenfor hver vektede tilstandsgrad med én desimal vises (altså ikke avrundet som i tabell 4.2). Innslagspunktene for avrunding iht. tabell 4.2, er markert med rød vertikal linje. Kun et lite bygg har vektet tilstandsgrad over 2,0, så for oversiktens skyld er den horisontale skalaen kuttet ved 2,0. Diagrammet gjelder for den samlede bygningsmassen for alle lokasjoner: Side 15 av 58

16 Brutto areal Utviklingsplan / ,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 2,0 Vektet teknisk tilstand Diagram 5.3 Arealfordeling pr vektet tilstandsgrad Resultatene viser at hovedmengden av bygningsmassen befinner seg i intervallet mellom vektet tilstandsgrad 0,8 og 1,6, dvs. innenfor det som samlet sett vurderes å være en akseptabel tilstand. Et vektet snitt på 1,4 1,5 indikerer imidlertid at flere komponenter er innenfor tilstandsgrad 2 (evt. tilstandsgrad 3) og følgelig vil ha behov for utbedringer. Diagram 5.3 viser en topp på vektet tilstandsgrad 1,2, som typisk er bygninger som er 8 15 år gamle, hvor alt vurderes å være i OK tilstand, men hvor bygget ikke lenger er å betrakte som feilfritt eller nytt, og derfor er det korrekt vurdert med tilstandsgrad 1 fremfor tilstandsgrad 0. Et vektet snitt på bygningsporteføljen på 1,22 er omtrent på landsgjennomsnittet (1,2 1,3). I flere sammenhenger er en vektet tilstandsgrad på 1,0, i kombinasjon med ingen enkeltkomponenter med tilstandsgrad 3, et uttalt ambisjonsnivå for den tekniske tilstanden i større bygningsporteføljer. I HSØ eiendomsstrategi har en følgende målformulering: Tilstandsgraden for det enkelte bygg eller bygningskompleks som utgjør primærbyggene i helseforetaket skal ha en minimumstilstand relatert til norsk standard for tilstandsklassifisering av bygg. På sikt skal det tilstrebes å fjerne vedlikeholdsetterslepet for de viktigste byggene og det må settes et mål for tilstandsklassen for hvert enkelt bygg som ansees som godt nok for formålet bygget tjener. Målet skal settes slik at det kan oppnås innen rimelig tid. Alle enkeltelement i bygg som skal brukes videre skal ha tilstandsklasse bedre enn 3. Om dette legges til grunn for STHF, er verken den samlede tilstandsindikatoren eller enkeltkomponenter innenfor ambisjonsnivået Samlet vektet tilstandsgrad pr hovedkomponent Tabell 3.4 under viser en underinndeling av den samlede vektede tilstandsgraden, dvs. splittet opp på underliggende hovedkomponenter (iht oppdelingen i NS 3451 Bygningsdelstabellen). Tabellen illustrerer den interne forskjellen mellom hovedkomponenter på makronivå. Side 16 av 58

17 B45V B91 B28 B50 N-1 C B59 B10B B10D B10E B07 B01 B10A B10C B11 N-8 B53 B05 B38 S-1 A B90 NG3 B06 NG4 NG5 S-1 B R-1A B12 B15 B19 B14 B02 B03 B84 B24 NG2 B16 B71 B22 N-6 R-1 B B88 B89 B56 B09 B25 R-1 C N-4 B85 B55L B58 B51 B65 N-1 B NG1 B72 B73 B45Ø B70 B52 B86 B04 B54 B87 R-1 D B55H B45M N-9 B57 N-1 A B51 Vaskeri N-3 Utviklingsplan / 58 Lokasjon Bygg VVS Elkraft Tele og auto Andre innst. Utendørs Kragerø 0,70 1,16 0,81 1,03 0,73 0,50 Nordagutu 1,02 1,50 1,56 2,43 1,53 1,07 Notodden 1,29 1,61 1,09 2,11 0,70 0,95 Porsgrunn 0,63 1,95 1,93 1,54 0,97 0,38 Rjukan 1,20 1,79 1,39 2,05 0,95 0,96 Seljord 0,50 1,29 1,66 2,00 2,00 1,00 Skien 1,02 1,68 1,45 1,60 1,42 1,06 Samlet 0,97 1,66 1,46 1,67 1,25 0,92 Tabell 4.4 Samlet vektet tilstand pr hovedkomponent Som tabell 4.4 viser er den tekniske tilstanden i gjennomsnitt svakere for de tekniske installasjonene enn for selve bygningskroppen. Dette er et normalt funn ved slike kartlegginger, fordi installasjoners levetid gjerne er kortere enn for de fleste bygningskomponenter. Ventilasjon, varme og sanitærinstallasjonene representerer omfattende anlegg, de er forbundet med høye kostnader og har stor innvirkning på virksomheten gjennom innemiljø, forsyning og våtrom. Disse komponentene er en gjentagende utfordring og skiller seg negativt ut med tanke på teknisk tilstand sammenlignet med øvrige komponenter Vektet teknisk tilstand for utvalgte bygninger I diagram 4.5 under er den vektede tekniske tilstanden presentert for utvalgte bygninger. De utvalgte bygningene representerer de fleste større og sentrale objektene ved de fleste lokasjonene. I diagrammet er de utvalgte bygningene sortert fra god mot dårlig teknisk tilstand. 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 - Side 17 av 58

18 18 / Sammenligning med tidligere kartlegginger Diagram 4.5 Vektet teknisk tilstand for utvalgte bygninger Denne form for kartlegging startet i Vi hadde en kartlegging i 2012 og nå i I diagram 4.6 og 4.7 vises utviklingen for totalen og for de enkelte lokasjoner. Diagram 4.6 Utvikling av tilstand for hele HF Som figuren viser, så har vi hatt en forverring i tilstandsgrad fra 2010 og fram til i dag. Unntak gjelder for tele og automatisering, der vi har gjennomført et utbedringsprogram for brannvarslingsanlegg i Skien. Det store spranget i andre installasjoner skyldes forverring på et fåtalls bygg som slår sterkt ut på grunn av at vi ikke har mange bygg med installasjoner klassifisert som andre installasjoner (heis, rørpost, avfallsanlegg etc). Side 18 av 58 Diagram 4.7 Utvikling av samlet tilstand på den enkelte lokasjon Som figuren over viser er det Notodden og Rjukan som skiller seg ut. Dette kan skyldes at vi har gått mer nøye inn på disse lokasjonene og vurdert dem strengere enn de tidligere årene.

19 19 / Illustrasjon av teknisk tilstand på noen lokasjoner I figurene under er det benyttet følgende fargeskala Tilstandsgrad Farge Kommentar 0 0,5 Nybygg status 0,6 1,0 Akseptabel standard 1,1 1,5 Begynnende forfall >1,5 Uakseptabelt, sannsynligvis minst en komponent med TG 3 Tabell 4.8 Fargeforklaring til figurene 4.9 til 4.12 Figur 4.9 Teknisk tilstand Notodden Figur 4.10 Teknisk tilstand Skien nord Side 19 av 58

20 20 / 58 Figur 4.11 Teknisk tilstand Skien sør Kommentarer til teknisk tilstand Figur 4.12 Teknisk tilstand Porsgrunn I ref 7 er den tekniske tilstand kommentert i detalj for den enkelte lokasjon og bygg Side 20 av 58

21 21 / 58 5 VEDLIKEHOLDSBEHOV Innen eiendomsfaget er det Norsk Standard NS3454-Livssykluskostnad for byggverk som definerer begrepene. Disse kan avvike noe fra regnskapslovens definisjon, spesielt i forholdet mellom aktiverbare og ikke aktiverbare kostnader. Det er imidlertid disse begrepene som ligger til grunn for det oppdragsdokumentet refererer til innen disse områdene, og som derfor danner bakgrunn for estimatene i dette dokumentet. I NS3454 er vedlikeholdskostnader (V) definert som det som er nødvendige for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå, og derved gjøre det mulig å bruke bygget til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid, eller de tiltak som må utføres for å hindre forfall som følge av jevn og normal slitasje. Planlagt vedlikehold har en preventiv virkning og forebygger skader. MERKNAD Utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold. Dette kapitlet er derfor delt i to: Estimert teknisk oppgraderingsbehov på grunn av teknisk tilstand (vedlikeholdsetterslep) Forventet vedlikeholdsbehov i planperioden 5.1 Estimert teknisk oppgraderingsbehov på grunn av teknisk tilstand (vedlikeholdsetterslep) Dette kapitlet er hentet i sin helhet fra rapport fra Multiconsult. [ref 9] Teknisk oppgraderingsbehov er definert som: «den innsats som kreves for å heve den tekniske kvaliteten til et definert ambisjonsnivå». «Teknisk oppgraderingsbehov» tilsvarer kostnadsestimatet for å heve tilstanden på bygningsmassen til et definert ambisjonsnivå. I dette tilfellet er ambisjonsnivået definert å tilsvare tilstandsgrad 1 (TG1) iht. Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt, og at bygningsmassen fremstår med god/tilfredsstillende teknisk tilstand. Bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 eller 3 representerer per definisjon dermed en kostnad for oppgradering. Teknisk oppgraderingsbehov er altså ikke å forstå som kostnad for totalrehabilitering. Et vanlig ambisjonsnivå for teknisk tilstand i en bygningsportefølje er tilstandsgrad 1, dvs. tilfredsstillende tilstand. Dette ambisjonsnivået er også lagt til grunn i denne sammenheng. Dette innebærer at bygningskomponenter som avviker negativt fra ambisjonsnivået, dvs. er angitt med tilstandsgrad 2 eller 3, representerer en kostnad for oppgradering. Kostnaden vil naturligvis være høyere ved dårligere tilstand, dvs. høyere for tilstandsgrad 3 enn tilstandsgrad 2. Kostnadene for oppgradering beregnes ut fra en vurdering av hva utbedringer normalt vil omfatte og erfaringspriser for dette. Det tekniske oppgraderingsbehovet fremkommer følgelig som: Teknisk oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 og 3. Estimert teknisk oppgraderingsbehov må ikke oppfattes som et akutt behov knyttet til utbedring, men representerer en samlet kostnad for å heve den tekniske tilstanden på bygningsmassen til et gjennomgående tilfredsstillende nivå. Nødvendige tiltak kan således, ved riktig prioritering, forsvarlig gjennomføres over en fornuftig periode, anslagsvis 6 10 år. Det tekniske Side 21 av 58

22 22 / 58 oppgraderingsbehovet må således ses i sammenheng med det normale årlige/planlagte vedlikeholdet i samme periode. Estimert teknisk oppgraderingsbehov er å oppfatte som totale prosjektkostnader iht. NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt», altså alle kostnader, inklusiv MVA. Det påpekes at teknisk oppgraderingsbehov ikke må forveksles med forventede kostnader for totalrehabilitering, og at det heller ikke inkluderer behov for ombygginger eller utvidelser. Det samlede investeringsbehovet for bygningsmassen vil derfor være større enn kun det tekniske oppgraderingsbehovet Teknisk oppgraderingsbehov For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan teknisk oppgraderingsbehov er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt 4.7 Estimering av teknisk oppgraderingsbehov. Tabell 5.1 viser samlet estimert teknisk oppgraderingsbehov i kr fordelt på lokasjoner og fag. Av tabell 5.1 ser en at VVS anleggene står for det største oppgraderingsbehovet med en estimert kostnad på ca 430 mill kr. Vel halvparten av dette er grunnet dårlig tilstand på ventilasjonsanlegg. Tabell 5.2 Samlet oppgraderingsbehov pr lokasjon Av Tabell 5.2 fremkommer det at samlet teknisk oppgraderingsbehov for hele porteføljen er på ca. 1 mrd. kr. Lokasjonen som utpeker seg med størst oppgraderingsbehov er Skien, med et samlet oppgraderingsbehov på ca. 560 mill. kr. Oppgraderingsbehovet knyttet opp mot elementer som har den dårligste tilstand (TG3) er på vel 440 mill. Side 22 av 58

23 23 / 58 Oppgraderingsbehovet er her beregnet på komponentnivå. Det vil si at totalrehabilitering ikke beregnes med mindre alle komponenter har dårlig tilstand. Innhenting av det tekniske oppgraderingsbehovet over tid forutsetter at dagens tilstand opprettholdes tilnærmet likt i perioden og ikke forringes ytterligere. Dersom bygningene ikke er gjenstand for tilstrekkelig vedlikehold, vil dette over tid gi et større oppgraderingsbehov enn hva som er estimert her. Alle kostnader er prosjektkostnader inkl. mva. og prisnivå er pr første kvartal Kommentarer til teknisk oppgraderingsbehov For videre kommentarer til det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet for Sykehuset Telemark HF sin bygningsmasse vises det til ref Usikkerhet og følsomhet Metodikken og måten kostnadene er estimert på, er av overordnet art og fører følgelig til en viss usikkerhet i presenterte tallstørrelser. Det er stor sannsynlighet for at eventuelle over- /undervurderinger vil ha motvirkende effekt og virke eliminerende på hverandre ( store talls lov ), noe som innebærer at usikkerheten er større jo mindre arealmengde som er vurdert. Basert på bygningsmassens størrelse vil en treffsikkerhetsmargin på +/- 15 % for hele porteføljen være forventet. Side 23 av 58

24 24 / 58 6 EGNETHET OG TILPASNINGSDYKTIGHET [REF 6] 6.1 Formål med vurdering av tilpasningsdyktighet og egnethet I forbindelse med langsiktige utviklingsplaner vil det være av stor betydning å ta hensyn til og vektlegge de føringer som ligger i eksisterende bygningsmasse, dvs. i hvilken grad bygningsmassen innehar egenskaper som muliggjør endringer på en rasjonell måte og i hvilken grad de er egnet for å kunne huse ulike funksjoner. Dette for å sikre god måloppnåelse ved evt. ombyggingsbehov og at eventuell omfordeling av funksjoner gjøres i de riktige bygningene. Ovennevnte er i denne omgang belyst gjennom kartlegging av utvalgte bygnings-strukturelle egenskaper. Med bygningsstrukturelle egenskaper menes her de forhold som er bestemt av konstruksjonsprinsipp og byggemåte, dvs. de forhold som oppfattes som faste/statiske (eksempelvis etasjehøyde, bygningsbredde, lastkapasitet etc). Disse parameterne danner rammeverket i forhold til hva man kan gjøre av større ombygginger eller hvilke type funksjoner som kan innpasses på bakgrunn av sine krav til lokaler. Resultatene er først og fremst et hjelpemiddel for å synliggjøre interne forskjeller mellom bygningene i forhold til fremtidig potensial, og de danner et underlag for å ekskludere bygninger med dårlig potensial. Det understrekes at det kreves mer detaljerte vurderinger før man konkluderer endelig om bygningenes egnethet for fremtidige bruk. 6.2 Metode Med utgangspunkt i valgt detaljeringsnivå for den bygningsmessige vurderingen, er det lagt til grunn en metode for kartlegging og en modell for vurdering som tidligere er benyttet på ca. 18 mill. m2 offentlig bygningsmasse. De bygningsstrukturelle egenskapene omfatter i denne omgang åtte parametere, samt to parametere knyttet til på- eller tilbyggsmuligheter. Egenskapene er kartlagt ved angivelse av tilstandsgrader i henhold til metodikken i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. I denne omgang er tilstandsgradene et uttrykk for i hvilken grad en egenskap er god eller dårlig i forhold til et definert referansenivå. Tilstandsgraderingen iht. NS 3424 går fra 0 (beste egenskap) til 3 (svakest egenskap). Referansenivået er definert av Multiconsult og danner det sentrale grunnlaget for kartleggingen. Kriterier og referansenivå er gitt i vedlegg 2 i ref Parametere som inngår i vurderingene Følgende fundamentale bygningsstrukturelle egenskaper inngår i vurderingene: Side 24 av 58 Netto etasjehøyde Etasjehøyden sier noe om muligheten for horisontal føring av teknisk infrastruktur (over himling), samt fri høyde under eventuelt takhengt utstyr. Ulike funksjoner stiller ulike krav til ønsket etasjehøyde. Lastkapasitet dekke Lastkapasiteten har betydning for hva arealene kan benyttes til, og hvorvidt man kan plassere tyngre utstyr der. Mulighet for fri flate (spennvidder) Enkelte funksjoner har behov for større åpne rom enn andre funksjoner, uten søyler og innvendige vegger. Eksempel på dette er operasjonsstuer og intensivovervåking. Bredde på kommunikasjonsveier Noen funksjoner stiller større krav til korridorbredder enn andre, feks. der det er krav til at to senger med utstyr skal kunne passere hverandre. Også krav til

25 25 / Tilpasningsdyktighet bredde i rømningsvei kan være styrende. Parameteren omfatter bredden bestemt av bæring i korridorvegger. Innervegger For størst mulig fleksibilitet, dvs. mulighet for å endre planløsning, vil innerveggskonstruksjon være en viktig parameter. Bygningsbredde Noen funksjoner vil ha større krav til bygningsbredde enn andre, og dette er således en parameter av betydning for generalitet. En bred bygnings-kropp gir flere muligheter for romstørrelser og trafikksystemer. Arealmengde pr etasje Som parameter vedrørende generalitet tas også etasjens areal med. Selv om de strukturelle parameterne over tilsier at en etasje har god tilpasningsdyktighet og/eller skulle ha potensial for en funksjon, kan likevel arealet være for lite til at det i praksis kan oppnås funksjonelle lokaler. Eksempelvis vil et etasjeareal på 300 m2 sjelden være egnet for en normal sengepost, fordi den vil bli for liten. Heis Heisstørrelser og kapasitet vil være av betydning for funksjoner med krav til transport og forflytning, ikke minst knyttet til transport av senger. I tillegg er følgende parametere kartlagt med tanke på utvidelsesmuligheter: Lastkapasitet i vertikalt bæresystem Eventuell resterende lastkapasitet i det vertikale bæresystemet gir mulighet for påbygg Tomteforhold Tomteforholdene er avgjørende for tilbyggsmuligheter. Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes de egenskaper bygningen har til å endre planløsning (fleksibilitet), endre bruk til annen funksjon (generalitet), eller mulighet til utvidelse (elastisitet). I denne sammenheng er tilpasningsdyktighet belyst på bakgrunn av kartlegging av de 10 parametere som omtalt i foranstående avsnitt. De 10 parameterne belyser henholdsvis fleksibilitet, generalitet og elastisitet, slik det er illustrert i tabellen under. Parametere Fleksibilitet Generalitet Elastisitet Netto etasjehøyde * Lastkapasitet dekke * Mulighet for fri flate (spennvidder) * * Bredde på kommunikasjonsveier * * Innervegger * * Bygningsbredde (dybde) * Arealmengde pr etasje * Heis * Lastkapasitet bæresystem/fundament * Tomteforhold * Tabell 6.1, Parametere som belyser fleksibilitet, generalitet og elastisitet Det påpekes at det i denne omgang er vurdert generell tilpasningsdyktighet basert på samtlige 10 parametere. I praksis, hvor behovene for endring er definert, vil enkeltparametere kunne ha vesentlig større betydning enn øvrige. Side 25 av 58

26 26 / 58 Dessuten kan behovet for tilpasningsdyktighet variere mellom ulike bygningstyper og funksjonsområder. Det vil si at dynamiske virksomheter med hyppige innslag av organisatorisk og/eller teknisk utvikling vil ha størst behov for tilpasningsdyktige bygninger. I utviklingsplansammenheng er vurderingen av tilpasningsdyktighet mest aktuelt der en ønsker å endre dagens funksjon. Tilpasningsdyktighet bidrar til at lokalene kan være funksjonelle, også over tid. De økonomiske konsekvensene av ikke-funksjonelle lokaler kan bli betydelige Egnethet Generelt Metoden som ligger til grunn for å vurdere bygningenes potensial innebærer i korthet å sammenligne kartlagte egenskaper med predefinerte krav til de samme parameterne. Ulike funksjoner har ulike predefinerte krav. Sammenligningen omfatter 8 parametere, dvs. eksklusive elastisitetsparametere, ref avsnitt Det vil si en skjematisk sammenligning av: Etasjenes kartlagte egenskaper for de 8 parameterne - egenskapsprofil Delfunksjoners predefinerte krav for de 8 parameterne kravprofil I hvilken grad egenskapene tilfredsstiller kravene vil således besvare hvorvidt bygningen/ etasjen har potensial for å huse de respektive funksjonene. Kravprofiler Når det gjelder de predefinerte kravprofilene gjelder følgende: Gruppering av funksjoner: I alt er 24* delfunksjoner gruppert i til sammen 5 grupper, A E. Grupperingen er foretatt med bakgrunn i forventet likhet i sine krav til bygningsstruktur og er altså ikke gruppert ut fra nærhetskrav eller organisatorisk tilhørighet. Delfunksjonene er basert på Klassifikasjonssystem for rom og funksjoner i sykehus. Oversikt over funksjonene i hver gruppe fremkommer i sin helhet i vedlegg 3. Eksempler på funksjoner pr gruppe er: o o o o o Gruppe A: Operasjon, oppvåkning, tung radiologi m.fl (tunge funksjoner) Gruppe B: De fleste typer sengeområder Gruppe C: Poliklinikker m/spesiallab., tyngre lab., ergo/fysioterapi m.fl. Gruppe D: Ulike dagområder og poliklinikker, enkle lab., kontor m.fl Gruppe E: Sentrallager, sentralkjøkken, sengehåndtering m.fl. (NB! Gruppe E omfatter spesielle støttefunksjoner som normalt legges på grunnplan/underetasjer, og som kan stille store, men svært varierende, krav til bygningsstruktur. Resultater knyttet til denne gruppen bør tillegges mindre vekt) * flere av de 24 delfunksjonene har underliggende funksjoner slik at reelt antall delfunksjoner som er gruppert overstiger 40 Foretrukken kravprofil og minimumsprofil For hver av de 5 funksjonsgruppene (A E) er det, av en ekspertgruppe ledet av Multiconsult, utarbeidet henholdsvis en foretrukken kravprofil og en minimumsprofil. Foretrukken profil gjenspeiler ønskede/optimale strukturelle egenskaper, mens minimumsprofilen er ment å illustrere muligheter for fremtidig bruk om man er villig til å inngå kompromisser (som ofte vil være nødvendig i eldre, eksisterende bygningsmasse). Oversikt over kravprofilene er gitt i vedlegg 4. Presentasjon av resultater Side 26 av 58

27 27 / 58 Resultatet av sammenligningen av kartlagte egenskapsprofiler og predefinerte kravprofiler fremkommer som trafikklys, der: Det gis grønt lys om 7 eller 8 av de 8 egenskapene tilfredsstiller kravene i foretrukken kravprofil. Etasjen vurderes da som potensiell for delfunksjonene i den aktuelle gruppen. Om antall tilfredsstillende egenskaper er 6 eller færre gis det rødt lys, som gir grunnlag for å vurdere etasjen mot minimumsprofilen. Det gis gult lys om 7 eller 8 av de 8 egenskapene tilfredsstiller kravene i minimumsprofilen. Etasjen vurderes da som potensiell for delfunksjonene i den aktuelle gruppen, men med forventet behov for kompromisser og avvik fra det som foretrekkes. Om antall tilfredsstillende egenskaper er 6 eller færre gis det rødt lys, noe som gir grunn til å forkaste etasjen for bruk til funksjonene i gruppen. Til høyre vises et prinsipielt eksempel på sammenligning av kartlagte egenskaper mot predefinerte krav. Som illustrasjonen viser er egenskapene til etasjehøyde, arealmengde og bygningsbredde svakere enn kravet noe som vil gi rødt lys. Figur 6.2 Prinsipiell sammenligning Forholdet mellom tilpasningsdyktighet og egnethet Som det fremkommer av foranstående avsnitt er de kartlagte bygningsstrukturelle egenskapene benyttet til å vurdere to forhold: Generell tilpasningsdyktighet Egnethet Forholdet mellom de to er illustrert i figuren under: Side 27 av 58

28 28 / 58 Figur 6.3, Illustrasjon av forholdet mellom vurdering av tilpasningsdyktighet og potensial 6.3 Forbehold og avgrensninger Resultatene fra vurderingen av generell tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk er først og fremst relevant på bygnings- og etasjenivå, slik det fremkommer av oversikten i vedlegg. I forbindelse med utviklingsplanen vil således disse vedleggene danne et relevant underlag og være de viktigste hjelpemidlene i vurderingen av fremtidsrettet bygningsutnyttelse. I forbindelse med tolkning av resultater påpekes følgende: 6.4 Leserveiledning Vurderingene er først og fremst et hjelpemiddel for å synliggjøre interne forskjeller mellom bygningene. Selv om resultatene fremkommer med konklusjoner gitt som trafikklys, vil den interne forskjellen være vel så relevant i planleggingen av videre utnyttelse av eksisterende bygningsmasse. Resultatet fra vurderingene er primært et underlag for å ekskludere bygninger med lite potensial, dvs. med svake bygningsstrukturelle egenskaper. Nærmere vurderinger må foretas for å konkludere med fremtidig god egnethet Vurderingen som er foretatt er kun basert på de mest fundamentale bygningsstrukturelle egenskapene. Forhold knyttet til dagens planløsning og teknisk infrastruktur vil også kunne påvirke vurderingen av tilpasningsdyktighet og fremtidig potensial, men da som et økonomisk element (de bygnings-strukturelle egenskapene avdekker hva som er mulig dagens løsninger/infrastruktur vil påvirke kostnadsbildet og omfanget av evt. ombygging/tilpasning). Forhold knyttet til dagens tekniske tilstand er heller ikke omfattet av vurderingen av potensial (dette er også et økonomisk spørsmål). Denne rapporten omfatter de funn og vurderinger som er basert på kartleggingen av bygningsmassen. Totalt er det innhentet opplysninger for 72 bygninger, med til sammen 245 etasjer som hver er angitt med areal og funksjon, samt i prinsippet 10 egenskaper. Til sammen utgjør informasjonsmengden over unike opplysninger. Som en følge av arbeidets omfang er det nødvendig å foreta en aggregering av informasjonen, slik at resultatene kan gis i et informativt og lesbart format. Ulike resultater presenteres på følgende detaljeringsnivå: Side 28 av 58

29 29 / 58 Utviklingsplan Samlet for helseforetaket Samlet pr lokasjon Samlet pr bygning Detaljer pr bygning (i ref 8) De førstnevnte detaljeringsnivåene gir et makrobilde på bygningsmassens samlede tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk, men er følgelig ikke egnet for å vurdere bruken av enkeltbygninger. Som nevnt innledningsvis er resultatene slik de fremkommer i vedlegg mest konkret og relevant informasjon i det videre planleggingsarbeidet. 6.5 Vurdert bygningsmasse I forbindelse med vurdering av tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk er imidlertid enkelte bygninger og enkelte etasjer lite relevante å vurdere. Dette gjelder for eksempel boliger, driftsbygninger etc, samt mindre etasjer som kun inneholder tekniske rom,loft, kjellere osv. Det betyr at arealmengden som er vurdert er noe redusert i forhold til det totale bruttoarealet som eies/leies av helseforetaket. Spesielt for Nordagutu er at terapibassenget ikke er vurdert. Tabellen under viser samlet omfang av vurdert bygningsmasse, fordelt på de syv underliggende lokasjoner. I tabellen fremkommer i tillegg til samlet arealmengde (bruttoareal), også antall bygninger og andelen dette utgjør av totalen. Lokasjon Totalt bruttoareal [m2] Antall bygninger/fløyer [stk] Antall etasjer [stk] Andel av totalareal [%] Nordagutu Rjukan Notodden Seljord Skien Porsgrunn Kragerø Samlet Tabell 6.4, Vurdert bygningsmasse, areal, antall bygninger Som det fremkommer av tabell 6.4 er vel m2 fordelt på 63 bygninger/fløyer vurdert med tanke på tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk. Arealet representerer det en kan regne med kan benyttes til sykehusformål inkl administrasjon. 6.6 Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Samlede indikatorer på fleksibilitet, generalitet og elastisitet En aggregering av opplysninger og presentasjon på porteføljenivå gir kun indikasjoner på den gjennomsnittlige tilpasningsdyktigheten. Bak kan det følgelig ligge både meget tilpasningsdyktige og svært lite tilpasningsdyktige bygninger, slik at en evt samlet middels tilpasningsdyktighet sier lite om egenskapene innenfor en bygningsportefølje. Resultatene er følgelig primært interessante på bygningsnivå slik de fremkommer i vedlegg. For å gi et bilde av helheten på makronivå, gi indikasjoner på den generelle tilpasningsdyktigheten og synliggjøre totale forskjeller mellom lokasjonene er det likevel utarbeidet enkelte oversikter på porteføljenivå. Side 29 av 58

30 30 / 58 I tabell 5.5 fremkommer samlet vektet grad for henholdsvis fleksibilitet, generalitet og elastisitet, ref kap Parametere Vektet Fleksibilitet Vektet Generalitet Vektet Elastisitet Nordagutu 1,2 1,9 1,0 Rjukan 1,4 1,6 2,0 Notodden 1,3 1,5 2,4 Seljord 0,9 1,2 1,0 Skien 0,9 1,2 1,7 Porsgrunn 0,8 0,9 1,9 Kragerø 0,2 1,0 1,6 Samlet 0,9 1,2 1,7 Tabell 6.5, Samlet vektet grad av fleksibilitet, generalitet og elastisitet Som tabell 6.5 viser, er det store forskjeller mellom lokasjonene. Den omfattende bygningsmassen i Skien kommer relativt bra ut på dette makronivået, selv om en vesentlig del består av mindre psykiatriske bygninger. Årsaken til den gode tilpasningsdyktigheten skyldes i stor grad nye store bygninger ved disse lokasjonene, og disse har god tilpasningsdyktighet (se for øvrig kap ). Generelt kan man si at når indikatoren for tilpasningsdyktighet (tabell 4.1) viser 1,4 1,5 eller høyere, vil den underliggende bygningsmassen bestå av mange bygninger og enkeltkomponenter som vurderes som svært begrensende med tanke på endringer og potensial for ulik bruk. Indikatoren er således tegn på et stort omfang av rigid bygningsmasse. For øvrig omtale og detaljering av utvalgte bygninger, se ref 8. I dette dokumentet er også Netto Funksjonsareal (NFA) for de ulike etasjene angitt. NFA er summen av nettoarealer for de enkelte bruksrom. Korridorer og teknisk areal er da ikke tatt med Samlet tilpasningsdyktighet for utvalgte bygninger I diagram 6.6 under er den generelle tilpasningsdyktighetsindikatoren, her som produktet av fleksibilitet og generalitet (dvs ekskl. elastisitet), presentert for utvalgte bygninger. De utvalgte bygningene representerer de fleste større og sentrale objektene ved de fleste lokasjonene. Side 30 av 58

31 31 / ,5 2 1,5 1 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 1 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,3 1,3 1,5 1,6 1,6 1,7 1,8 0,5 0,3 0 Diagram 6.6 Vektet tilpasningsdyktighet for utvalgte bygninger Som diagrammet viser er B58 i Skien den bygningen med klart best bygningsstrukturelle egenskaper. En samlet vektet tilpasningsdyktighet på 0,3 viser at tilnærmet alle egenskapene er vurdert med beste score ut fra de kriteriene som er satt i denne omgang. Bygningen vil følgelig ha stor sannsynlighet for at eventuelle ombyggingsbehov kan gjennomføres på en god og rasjonell måte, med godt sluttresultat. Bygningen vil i prinsippet (strukturelt sett), kunne innpasse samtlige moderne sykehusfunksjoner. Andre enden av diagrammet domineres av bygningene i Rjukan, samt flere av bygningene i Skien. Side 31 av 58

32 Ant etg vurdert Samlet areal Antall etg OK Areal OK Antall etg OK Areal OK Antall etg OK Areal OK Antall etg OK Areal OK Antall etg OK Areal OK Antall etg OK Areal OK Antall etg OK Areal OK Antall etg OK Areal OK Antall etg OK Areal OK Antall etg OK Areal OK Utviklingsplan / Bygningens egnethet Totaloversikt over potensial I henhold til metoden og prinsippene beskrevet i kapittel er det foretatt en vurdering av bygningenes potensial for fremtidig bruk til ulike delfunksjoner. Tabellen 6.9 under oppsummerer det samlede resultatet fra vurderingen, dvs. tabellen viser andel av bygningsmassen som teoretisk vurderes å ha potensial for delfunksjonene i funksjonsgruppe A E. Resultatene fremkommer som prosentandel og antall etasjer. Totalt Gruppe A Gruppe B Gruppe C Gruppe D Gruppe E Foretrukne krav Minimumskrav Foretrukne krav Minimumskrav Foretrukne krav Minimumskrav Foretrukne krav Minimumskrav Foretrukne krav Minimumskrav Lokasjon Kragerø Nordagutu Notodden Porsgrunn Rjukan Seljord Skien Samlet % 100 % 4 % 12 % 13 % 22 % 5 % 12 % 57 % 72 % 11 % 18 % 62 % % 43 % % 84 % % 4 % % 34 % Tabell 6.9 Totale resultater for vurdering av potensial for fremtidig bruk for funksjonsgruppene A E (funksjonene fremkommer i vedlegg 3) 39 % Side 32 av 58

33 BTA Utviklingsplan Versjonsnr: 33 / 58 Diagram 6.10 viser det samme totalresultatet grafisk for henholdsvis foretrukne og minimumskrav Foretrukne krav Minimumskrav Gruppe A Gruppe B Gruppe C Gruppe D Gruppe E Diagram 6.10, Samlet resultat av vurdert potensial Som foranstående tabell og diagram viser, er det en økende arealmengde som tilfredsstiller kravene fra gruppe A til D, samt en tydelig differanse mellom foretrukne og minimumskrav. Dette er et direkte resultat av avtagende kravnivå mellom gruppene, og reduksjon i krav fra foretrukket til minimum. Det gjøres igjen oppmerksom på at gruppe E omfatter spesielle funksjoner som normalt ligger på grunnplan eller i underetasjer og som kan stille høye krav til romstørrelser, volum og lastkapasitet som resulterer i at lite areal har potensial for disse. Resultatene viser at 22% av vurdert bygningsmasse tilfredsstiller bygningskravene i funksjonsgruppe A, som representerer de tyngste funksjonene, hvis man legger minimumskravene til grunn. Foretrukne krav i den samme gruppen er imidlertid høye og medfører at andelen reduseres til 12%. I praksis utgjøres dette av Bygg B58 i Skien og Bygg B89 i Porsgrunn. Videre ser man at hele 72 % av vurdert bygningsmassen tilfredsstiller minimumskravene som er satt for gruppe B, som representerer de fleste typer av sengeområder. Andelen som tilfredsstiller de foretrukne kravene i denne gruppen er imidlertid mer beskjedne 12 %. Resultatene viser videre at Skien har størst prosentandel og størst areal med potensial innenfor hver av de ulike kategoriene. Side 33 av 58

34 Versjonsnr: 34 / 58 Oversikt over funksjonene pr gruppe fremkommer i vedlegg 3. Eksempler er: Gruppe A: Operasjon, oppvåkning, tung radiologi m.fl (tunge funksjoner) Gruppe B: De fleste typer sengeområder Gruppe C: Poliklinikker m/spesiallab., tyngre lab., ergo/fysioterapi m.fl. Gruppe D: Ulike dagområder og poliklinikker, enkle lab., kontor m.fl Gruppe E: Sentrallager, sentralkjøkken, sengehåndtering m.fl. På de neste sidene er det vurdert bygningens egnethet fordelt i de fire første bruksgrupper over. For å få til en bedre illustrasjon av egnetheten har vi valgt å legge 0 punktet til -1 selv om dette ikke er en mulig verdi Gruppe A: Operasjon, oppvåkning, tung radiologi m.fl (tunge funksjoner) Av denne figuren ser vi at det er kun Bygg 58 Vestfløya som tilfredsstiller alle de foretrukne kravene som stilles til denne funksjonsgruppen. Den neste figuren sammenligner egenskapen opp mot en minimumspesifikasjon. Side 34 av 58

35 Versjonsnr: 35 / 58 Av denne figuren ser en at bygg 58 er godt egnet til de tyngste funksjonene i sykehus, mens både bygg 56 og 55 har mangler. Bygg 55 Nordfløya mangler både etasjehøyde og bygningsbredde, mens bygg 56 kun under-scorer på etasjehøyde. Etasjehøyde kan til en viss grad kompenseres ved å benytte etasjen over til tekniske installasjoner. Som en ser av figuren utgjør, bygningsbredden og etasjehøyden en utfordring på Notodden. Side 35 av 58

36 Versjonsnr: 36 / 58 Som en ser av figuren er det kun der vi i dag har operasjon som er i nærheten av å møte foretrukne krav. Etasjehøyden er her, som de fleste andre steder, et problem Gruppe B: Sengeområder Figurene under viser at det i utgangspunktet kun er Bygg 58 Vestfløya som tilfredsstiller alle foretrukne krav. Dersom en ser på minimumskravene, er det kun bygg 53 Moflata som peker seg ut i negativ retning. Bygg 55 Nordfløya tilfredsstiller alle minimumskravene, men ser en på bakgrunnstallene, så ligger etasjene i nedre del av akseptgrensene på bygningsbredde og arealmengde pr etasje. Dette gjør det vanskelig å oppnå tilstrekkelig antall senger pr etasje for å få en effektiv drift. Side 36 av 58

37 Versjonsnr: 37 / 58 På Notodden tilfredsstiller de to aktuelle byggene minimumskravene. Side 37 av 58

38 Versjonsnr: 38 / 58 Som en ser av figuren så er det ingen av bygningene i Porsgrunn som tilfredsstiller de foretrukne kravene, men de møter minimumskravene Gruppe C: Poliklinikker m/spesiallab., tyngre lab., ergo/fysioterapi m.fl. Av figurene på neste side så ser en at det i utgangspunktet kun Bygg 58 Vestfløya som tilfredsstiller alle foretrukne krav. For Bygg 51 er avviket kun på heis, men dette kan handteres ut fra at lokalene har tilgang til kulvert i de aktuelle etasjene For bygg 56 kun er netto etasjehøyde som er problemet. Dette er løst ved å ha en teknisk etasje over labarealene. Dersom en ser på minimumskravene er det kun bygg 53 Moflata som peker seg ut i negativ retning. Bygg 55 tilfredsstiller alle minimumskravene. Side 38 av 58

39 Versjonsnr: 39 / 58 Heis Netto etasjehøyde (overkant gulv til underkant dekke) Lastkapasitet dekke Bygningsbredde (dybde) 0-1 Arealmengde pr etasje (sammenhengende) Innervegger Mulighet for fri flate Bredde på kommunikasjonsveier Foretrukne krav Minimum krav Egenskap N1A Egenskap N1B Egenskap N1C På Notodden tilfredsstiller de tre aktuelle byggene minimumskravene. Side 39 av 58

40 Versjonsnr: 40 / 58 Som en ser av figuren så er det ingen av bygningen i Porsgrunn som tilfredsstiller de foretrukne kravene, men møter minimumskravene Gruppe D: Ulike dagområder og poliklinikker, enkle lab., kontor m.fl Av figurene på neste side så ser en at det i utgangspunktet kun Bygg 53 Moflata som peker seg ut i negativ retning. Alle byggene tilfredsstiller alle minimumskravene. Netto etasjehøyde (overkant gulv til underkant dekke) 3 Heis 2 1 Lastkapasitet dekke Bygningsbredde (dybde) 0-1 Arealmengde pr etasje (sammenhengende) Innervegger Mulighet for fri flate Bredde på kommunikasjonsveier Foretrukne krav Egenskap B53 Egenskaper B55 Egenskaper B56 Egenskap B58 Side 40 av 58

41 Versjonsnr: 41 / 58 Heis Netto etasjehøyde (overkant gulv til underkant dekke) Lastkapasitet dekke Bygningsbredde (dybde) 0-1 Arealmengde pr etasje (sammenhengende) Innervegger Mulighet for fri flate Bredde på kommunikasjonsveier Minimum krav Egenskap B53 Egenskaper B55 Egenskaper B56 Egenskap B58 Netto etasjehøyde (overkant gulv til underkant dekke) 3 Heis 2 1 Lastkapasitet dekke Bygningsbredde (dybde) 0-1 Arealmengde pr etasje (sammenhengende) Innervegger Mulighet for fri flate Bredde på kommunikasjonsveier Foretrukne krav Minimum krav Egenskap N1A Egenskap N1B Egenskap N1C På Notodden tilfredsstiller de tre aktuelle byggene foretrukne krav. Side 41 av 58

42 Versjonsnr: 42 / 58 I Porsgrunn tilfredsstiller begge de to vurderte bygningsmassene foretrukne krav. 6.8 Kommentarer til vurderte bygningsstrukturelle egenskaper I ref 6 finnes en utførlig vurdering av enkeltbygg sine bygningsstrukturelle egenskaper. 6.9 Tilpasningsdyktighet og teknisk tilstand utvalgte bygninger I forbindelse med vurdering av fremtidige bygningsmessige tiltak, bør følgende forhold vektlegges: Bygningsmessige behov: Det vil si behov for tekniske utbedringer, vurdert gjennom teknisk tilstand og estimert oppgraderingsbehov (belyst i rapporten Teknisk tilstand og estimert oppgraderingsbehov ) Virksomhetsbehov: Det vil si både fremskrevne behov i form av kapasitetsbehov, funksjonsfordelinger mellom lokasjoner og evt. nye funksjoner, samt dagens funksjonelle egnethet for virksomheten (ikke vurdert i denne omgang) Bygningsmessige muligheter: Det vil si både bygningenes tilpasningsdyktighet til å foreta ombygginger, samt hvorvidt det konstruksjonsmessige rammeverket tillater innpass av nye funksjoner, dvs potensial (belyst i denne rapporten) I denne sammenheng er det foretatt en sammenstilling av de to forholdene som er omfattet av vurderingen av bygningsmessige nåsituasjon, dvs. bygningsmassens teknisk behov og bygningsmassens muligheter. Tanken bak en slik sammenstilling kan oppsummeres slik: Dersom bygningene har god tilpasningsdyktighet, vil de i prinsippet være levedyktige på sikt, samt inneha kvaliteter som gjør det mulig å skape funksjonelle lokaler over tid og i takt med eventuelle endringsbehov. Disse bygningene bør følgelig satses på, og teknisk oppgraderingsbehov må vurderes i sammenheng med evt. funksjonelle endringsbehov. Dersom bygningene har svak tilpasningsdyktighet, vil det kunne bety begrenset levedyktighet på sikt, da det vanskelig lar seg gjøres tilpasninger i takt med eventuelle endringsbehov. Tekniske oppgraderinger bør da ses i lys av langsiktighet og primært gjennomføres der den funksjonelle egnetheten vurderes som god. Bygninger med lav Side 42 av 58

43 Versjonsnr: 43 / 58 tilpasningsdyktighet kan være egnet for funksjoner som ikke stiller så høye krav til bygningsstruktur og som samtidig ikke er dynamiske (dvs. ikke har stor endringshyppighet i sin bruk av arealer). Ovennevnte kan illustreres som i figuren under: Figur 6.11, Illustrasjon av kombinasjon av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet Som plottet på neste side viser, ligger majoriteten av bygningene nede i venstre kvadrant, dvs. har kombinasjon av relativt god tilpasningsdyktighet og teknisk tilstand. Bygningen representerer således mindre behov for teknisk oppgradering samtidig som bygningene vil kunne være levedyktige over tid. Tekniske utbedringer bør ses i sammenheng med evt ombyggingsbehov. Riktignok viser plottet at flere av bygningene ligger høyt og til høyre i den nedre venstre kvadranten, og således grenser til tilstøtende kvadranter. Side 43 av 58

44 Teknisk tilstand Utviklingsplan Versjonsnr: 44 / 58 B51 Vaskeri 1,5 Porsgrunn B87 Notodden1A Porsgrunn B85 Skien B55H Porsgrunn B86 Skien B58 Porsgrunn B88 Skien B56 Notodden1B Skien B53 Notodden1C 0 0 1,5 3 Tilpasningsdyktighet Diagram 6.12, Kombinasjon av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet, utvalgte bygninger Side 44 av 58

45 Versjonsnr: 45 / 58 7 STRATEGI FOR UTVIKLING AV EIENDOMSMASSEN Strategien for utvikling av eiendommene består av fire elementer: 1. Avhending av eiendommer som ikke benyttes, eller der arealandelen som sykehuset benytter er lav. 2. Utvikling/nybygg for å dekke endret behov avdekket gjennom framskrivning av aktivitet til Byggene skal være funksjonelle for pasientbehandlingen, og eiendomsmassen skal utvikles og tilpasses i tråd med endrede behov innen pasientbehandlingen. Jfr vedtatte eiendomsstrategi i HSØ målpunkt 1 3. Fjerning av 40% av vedlikeholdsetterslepet (teknisk oppgraderingsbehov), dvs. et gjenværende teknisk oppgraderingsbehov i 2030 på ca. 600 mill. kr. Jfr vedtatte eiendomsstrategi i HSØ målpunkt 5 4. Vedlikehold av eiendomsmassen i takt med forringelsen. Det er vedtatt å avhende eiendommene i Kragerø og på Rjukan. Det er igangsatt aktivitet for å få disse avhendet, og denne bygningsmassen blir derfor ikke omtalt i det videre dokumentet. Side 45 av 58

46 Versjonsnr: 46 / 58 8 KAPASITETSBEHOV 2030 Kapasitetsbehovet er beregnet av Sykehusbygg ut fra en framskrivning av registrert aktivitet. Framskrivingen har som utgangspunkt aktiviteten registrert i NPR i Medisinske trender som krever bygningsmessige tilpasninger Ettsengsrom Det er mange studier som viser at ettsengsrom har positiv effekt på pasientens evne til å bli friske. Roger Ulrich fra Chalmers Tekniske högskola har samlet disse forskningsrapporten i rapporten «Evidensbas för vårdens arkitektur 1.0» 1. Her er resultatene fra 32 vitenskapelige publikasjoner som understøtter fordelene for ettsengsrom innen områdene: Operasjonsrom Infeksjonsspredning Renhold Reduksjon av forflytninger Støyreduksjon Kommunikasjon mellom personal og pasient Pasienters integritet Muligheter for opphold for nærstående Pasienttilfredshet Fleksibilitet i bruk av senger Den medisinske utviklingen krever mer utstyr på operasjonsstuen. Et eksempel på dette er hybridstuer der radiologisk utstyr plasseres inne på stuen. Et annet eksempel er bruk av robot (manipulatorer) ved kirurgiske inngrep. Dette medfører behov for større stuer enn det som ble bygget på 90 tallet. 8.2 Dagens kapasitet slik det er bygget Lokasjon Normalseng og observasjonssenger Intensiv 2 og tung overvåking Dagplasser Poliklinikkrom 3 Rjukan Notodden Skien Porsgrunn Kragerø Samlet Tabell 8.1 Dagens kapasitetsbehov med 4 sengsrom Operasjonsstuer 1 Roger Ulrich; Evidensbas för vårdens arkitektur 1.0; Centrum för vårdens arkitektur Chalmers tekniske högskola; 2 Inkludert nyfødt intensiv 3 Poliklinikkrom inkluderer behandlingsrom og spesialrom, f.eks endoskopirom. Undersøkelsesrom på sengepost er ikke med 4 Her benyttes planlagt kapasitet etter ompakkingsprosjektet 5 Inkluderer senger i barsel og pasienthotell Side 46 av 58

47 47 / 58 Utviklingsplan Versjonsnr: Tabellen over viser bygde senger i de rommene som i dag benyttes til sengerom. Bemannede senger er noe lavere. For Skien betyr dette en reduksjon i normalsengsområdet på 26 senger, hvorav 10 er på barsel. 8.3 Dagens kapasitet hvis en skal fjerne 3 og 4 sengsrom i normalsengområdet En studie av Nordfløya i Skien med tanke om å redusere antall flersengsrom, viser at en får plass til 16 sengeplasser i en kombinasjon av ettsengs- og tosengsrom, alle med eget bad. Dette innebærer at vi får en kapasitetsreduksjon på 66 senger. En tilsvarende analyse for normalsengsområdet på Notodden viser en reduksjon på 5 senger Lokasjon Normalseng og observasjonssenger Intensiv 6 og tung overvåking Rjukan Notodden Skien Porsgrunn Kragerø Samlet Tabell 8.3 Dagens kapasitet hvis en bygger om 4 sengsrom til to- og en-sengsrom med bad 8.4 Kapasitetsbehov Sykehusbygg har identifisert følgende kapasitetsbehov. Lokasjon Normalseng og observasjonssenger Intensiv 6 og tung overvåking Rjukan Notodden Skien Porsgrunn Kragerø Samlet Tabell 8.4 Kapasitetsbehov 2030 I tillegg kommer behovet et strålesenter ved STHF innebærer. Dagplasser Poliklinikkrom Operasjonsstuer Dagplasser Poliklinikkrom Operasjonsstuer 9 MANGLENDE KAPASITET 2030 I senario 0 benyttes de somatiske byggene i Porsgrunn som i dag. Vi får da følgende kapasitetssituasjon 6 Inkludert nyfødt intensiv med 11 senger 7 Redusert behovet med 8 senger på nyfødt intensiv er i egen kolonne Side 47 av 58

48 48 / 58 Utviklingsplan Versjonsnr: Lokasjon Normalseng og observasjonssenger Intensiv og tung overvåking Rjukan Notodden Skien Porsgrunn Kragerø Tabell 9.1 Manglende kapasitet senario 0 I senario 1 forutsettes at all somatisk aktivitet flyttes fra Porsgrunn til Skien. Vi får da følgende kapasitetssituasjon Lokasjon Normalseng og observasjonssenger Intensiv og tung overvåking Dag-plasser Rjukan Notodden Skien Porsgrunn Kragerø Negativt tall betyr manglende kapasitet. Tabell 9.2 Manglende kapasitet senario 1 Dagplasser Poliklinikkrom Operasjonsstuer Poliklinikkrom Operasjonsstuer Sengekapasiteten i Skien er kritisk ved overgang til ett- og tosengsrom. Operasjonskapasiteten er også sprengt og må utvides. Manglende dagareal henføres i hovedsak til manglende dialysekapasitet i Skien og at polikliniske rom i Porsgrunn benyttes til dagbehandling. Det er en stor grad av usikkerhet knyttet til fordeling av kapasitetsbehov mellom Skien og Porsgrunn. En detaljanalyse av dette kan medføre arealbehov i Skien som ikke kan ses av tabellene over. Manglende poliklinikk-kapasitet på de mindre lokasjonene skyldes sannsynligvis overestimert behov for spesialrom. For Rjukan og Kragerø vedkommende håndteres dette separat i egne pågående ompakkingsprosjekter 9.1 Løsninger for økt arealmessig kapasitetsbehov senario 0 Sengebehovet i Skien ut over sengepostene i Moflata kan løses på tre måter 1. Nytt sengebygg med 30 senger pr etasje. For å erstatte eksisterende sengebygg trengs det ca 180 somatiske senger, dvs 6 etasjer. Totalt nybygd areal kvm inkludert teknisk areal. Ved denne løsningen er det kun 4 tosengsrom i normalsengsområde Side 48 av 58

49 Versjonsnr: 49 / 58 Figur 9.3, Nytt sengebygg 2. Påbygg på eksisterende bygg. Skissen under viser at det er plass til totalt 162 sengeplasser i bygget. Dette gir en manko på 25 sengeplasser. 18 av disse kan løses ved å designe flere tosengsrom. Totalt areal i dette alternativet er ca kvm, hvorav 3500 er nybygg inkl. nye tekniske arealer. Ved denne løsningen er det 34 tosengsrom i normalsengsområde Figur 9.4, Utvidelse av eksisterende sengebygg 3. Kombinasjon av rehabilitering av eksisterende sengepost og nybygg. Skissen på neste side viser at det er plass til totalt 108 sengeplasser i eksisterende sengebygg. Dette gir en manko på 79 plasser. Dette kan løses ved å etablere sengeposter i et nytt bygg. Ved denne løsningen er det 34 tosengsrom i normalsengsområde Side 49 av 58

50 Versjonsnr: 50 / 58 Figur 9.5, Endring av eksisterende sengebygg 4. Benytte dagens sengebygg i Nordfløy med dagens struktur med flersengsrom og dusj og WC i egne rom utenfor sengerommene («på gangen»). Denne løsningen innebærer 27 tosengsrom, 1 tresengsrom og 24 firsengsrom. Manglende operasjonskapasitet kan idemessig løses på to måter 1. Bruk av sentrallaboratoriets arealer i B56 3. etg. til operasjonsaktivitet. Dette alternativet innebærer at laboratoriet må flyttes, samt at pasienthotellet flyttes for eksempel til barselarealene. Denne løsningen innebærer en mulig økning av operasjonsstuer med 5, noe som muliggjør nedleggelse av umoderne stuer i 4. etg. B56. Figur 9.6, Operasjon i dagens labareal og pasienthotellareal Ombygd areal ca 1250 kvm 2. Benytte dagens barselavdeling i bygg 58 5.etg til operasjoner. Dette er i samme type arealer som dagens hovedoperasjon holder til i, og løsningen gir muligens rom til 6 stuer dersom en benytter samme planløsning som i dag. Dette krever en teknisk etasje over den nye operasjonsavdelingen. I dette alternativet må barsel flytte. Forslaget er å flytte barsel til nytt sengebygg, men dette bør studeres nærmere med hensyn på nærhetsbehov med nyfødt intensiv. Ombygd areal er på I tillegg trenger en teknisk etasje på ca 800 kvm Side 50 av 58

51 Versjonsnr: 51 / 58 Dialyse Figur 9.7, Operasjon i dagens barsel i B58, noe utvidelse Et alternativ er å kun bygge om ca 900 kvm. Dette gir en billigere løsning, men den vil ikke dekke behovet i senario 1 Dette løses ved at en bygger om dagens operasjonsarealer i B56 4. etg. Dette gjøres mulig ved begge alternative plasseringer av dagkirurgi. Ombygd areal er ca 600 kvm Senger Notodden Kravet til å redusere bruk av flersengsrom gjør at en må bygge om eksisterende sengepost. Dette er estimert til 30 mill. Deler av sengeposten etter rehabilitering er vist under. Figur 9.8 Sengeområde Notodden 9.2 Løsninger for økt arealmessig kapasitetsbehov senario 1 Kapasitetssituasjonen når det gjelder senger er lik for senario 0 og 1, slik at løsningene som er skissert i 0-senarioet gjelder også for senario 1. Håndtering av operasjonsstuekapasiteten kan være lik. Forskjellen er å ikke fjerne de tre operasjonsstuene i 4. etg B56. En slik situasjon betyr at operasjon må foregå på tre steder. Flytting av fertilitetsklinikken fra Porsgrunn til Skien medfører behov for et funksjonsareal på knappe 350 kvm. Flytting av Bryst diagnostisk senter (både klinisk undersøkelser og screening) fra Porsgrunn til Skien medfører behov for et funksjonsareal på vel 250 kvm. Flytting av radiologi fra Porsgrunn til Skien innebærer behov for en røntgenlab og ultralyd lab ekstra i Side 51 av 58