Oslo universitetssykehus HF

Transkript

1 Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 10. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Prosjektdirektør Vedlegg: Ingen SAK 7/2010 KARTLEGGING AV BYGNINGSMASSEN VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Bakgrunn Som et første trinn i planleggingen for å effektivisere driften ved sammenslåing av funksjoner ved Oslo universitetssykehus, er det gjennomført en kartlegging av den totale bygningsmassen. Kartleggingen har hatt som formål å belyse bygningenes beliggenhet, størrelse og kvalitet, samt egnethet for fremtidig anvendelse. Regulerings- og trafikkforhold ved de største lokasjonene er også belyst. I tillegg er forslaget til verneplan sett i sammenheng med bygningenes tekniske tilstand. Resultatet av kartleggingen er presentert i en rapport. Beskrivelsen av bygningsmassen er i stor grad hentet fra tidligere gjennomførte kartlegginger/utredninger. Sentralt i informasjonsunderlaget er den overordnede gjennomgangen som ble utført i 2007 for Helse Sør-Øst RHF, hvor alle helseforetak og alle bygninger ble vurdert med hensyn til alder, arealstørrelse, teknisk tilstand og strukturelle egenskaper ( tilpasningsdyktighet ). Arbeidet er oppsummert i en rapport fra Multiconsult; Overordnet bygningstekniske vurderinger til bruk i strategisk planlegging, datert 21. februar Beskrivelsen av bygningsmassen ifm. hovedstadsprosessen i rapporten Sykehusområde Sentrum, delprosjekt 1, lokalisering, oktober 2008 ble basert på den samme gjennomgangen. Der det er utført bygningsmessige oppgraderinger eller nybygging siden 2007, er det foretatt oppdateringer av beskrivelsene i den nå foreliggende rapporten. Resultat av kartleggingen Rapporten gir en sammenfatning av kartleggingen, og belyser de utfordringene

2 Oslo universitetssykehus HF styresak 7/2010 Side 2 av 5 som Oslo universitetssykehus står overfor mht. å kunne utvikle en kostnadseffektiv og behandlingsmessig god bygningsstruktur. Når man ser bort fra bygninger til ikke kliniske støttefunksjoner (boliger, barnehager, parkeringsanlegg etc.), eier Oslo universitetssykehus i underkant av m 2 brutto bygningsareal. I tillegg kommer i overkant av m 2 leide arealer. Virksomheten er fordelt på 39 geografisk adskilte lokasjoner. Gjennomgangen av bygningenes tekniske tilstand har som utgangspunkt Norsk Standard (NS) 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. For hver av i alt 18 bygnings-komponenter er tilstanden vurdert etter en skala med fire verdier fra 0 til 3: 0 meget god 1 tilfredsstillende 2 utilfredsstillende 3 dårlig Siden kartleggingen av bygningsmassens tilstand ble gjennomført i 2007, er den faktiske tilstanden i dag dårligere enn hva som fremkommer i rapporten. Et aspekt som påpekes i den sammenheng er at dersom vedlikeholdet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad, vil bygningsmassen i løpet av få år kunne fremstå med en betydelig dårligere tilstandsgrad enn hva som er presentert. Tilstandsgraden har i stor grad sammenheng med alderen på tekniske installasjoner. En del tekniske installasjoner har begrenset levetid, og disse må da erstattes for å kunne videreføre driften. Det presiseres at den vektede tekniske tilstandsgraden som benyttes for å angi bygningsmassens beskaffenhet kun gir en indikasjon på situasjonen for det enkelte bygg, og for bygningsmassen totalt sett. I og med at tilstandsgraden er et beregnet gjennomsnitt, vil tilstanden til enkeltkomponenter i byggene ikke fremkomme. Et bygg med en tilfredsstillende vektet teknisk tilstandsgrad kan således også ha behov for oppgradering av enkeltkomponenter. Det er stor forskjell mellom sykehusene i Oslo universitetssykehus med hensyn til andelen med vektet teknisk tilstandsgrad mellom 2 og 3, dvs. bygg som samlet karakteriseres som utilfredsstillende eller dårlige. Ved Ullevål er andelen 58 %, mens den ved Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Aker er hhv. 3 % og 17 %. I den videre planleggingen av bygningsmassens fremtidige utvikling, er det viktig at investeringsmidler ikke blir benyttet for å oppgradere de dårligste byggene, men at disse i stedet erstattes med nybygg. Oppgradering av den dårligste bygningsmassen vil være svært kostnadskrevende, og vil i mange tilfeller heller ikke gi fullverdige arealer ut fra driftsmessige hensyn.

3 Oslo universitetssykehus HF styresak 7/2010 Side 3 av 5 Også ivaretakelse av tilsynskrav vil kreve betydelige midler i årene som kommer. Særlig vil ivaretakelse av tilsynskrav kunne bli omfattende når man foretar en ombygging eller tilpasning av bygninger til ny virksomhet, da dette ofte utløser behov for å imøtekomme dagens lover og forskrifter. En annen utfordring ved store deler av bygningsmassen er at det må påregnes at bygg som er oppført før 1980 inneholder asbest. Dette vil ha økonomiske og tidsmessige konsekvenser ved ombygging. Konsekvenser av bygningsmassens kapasitet og tekniske tilstand Ullevål Det foreligger et stort oppgraderingsbehov av bygningsmassen ved Oslo universitetssykehus. Særlig er situasjonen utfordrende ved Ullevål sykehus, som foreslås som lokalisering for storbysykehuset. En overføring av lokalsykehus- og områdefunksjoner fra Aker sykehus til Ullevål sykehus vil kreve omfattende tilpasning og oppgradering av arealer. Det foreligger ikke nok ledige arealer med tilstrekkelig kvalitet ved Ullevål i dag, slik at virksomheten fra Aker kan innplasseres direkte. Å etablere hensiktsmessige arealer vil kreve betydelige investeringsmidler. På kort sikt vil dette være midler til tilpasninger og oppgraderinger for å kunne gjennomføre samlokaliseringer. På noe lengre sikt vil etablering av ny bygningsmasse være nødvendig for å oppnå en kostnadseffektiv drift. I planene for storbysykehuset inngår en samling av psykiatrisk virksomhet ved Ullevål. Tidligere planer for en samling av psykiatrien må bearbeides videre, og ses i sammenheng med den totale utviklingen av bygningsmassen ved Ullevål sykehus. Dette omfatter også hvor barnepsykiatrien bør ivaretas i fremtiden. For å kunne fraflytte bygningsmassen på Dikemark, må det etableres en ny bygning for regional sikkerhetsavdeling. Det foreligger et forslag om at dette realiseres ved Gaustad sykehus. En slik løsning vil kreve investeringsmidler både til planlegging og gjennomføring. Radiumhospitalet Bygningsmassen ved Radiumhospitalet har en del tekniske og strukturelle mangler, men det forventes at sykehuset vil kunne videreføre sin virksomhet på kort sikt uten store oppgraderingstiltak. Investeringsmidler vil imidlertid måtte stilles til disposisjon for å kunne gjennomføre nødvendige tilpasninger ved ønsket samlokalisering av funksjoner. Kapasiteten ved sykehuset vurderes å kunne gi rom for ivaretakelse av flere kreftrelaterte lands- og regionsfunksjoner, inntil en samling av slike funksjoner eventuelt kan realiseres på Gaustad. I første halvår 2009 ble det gjennomført en konseptfaseutredning for gjenbruk av fristilt areal ved Radiumhospitalet som følge av nytt forskningsbygg. Planen omfatter riving av noe av den dårligste bygningsmassen for å redusere uegnede arealer og redusere driftskostnader. Det ble samtidig gjort en vurdering av behovet for oppgradering og vedlikehold av flere av byggene på Montebello. Alle disse tiltakene vil kreve investeringsmidler.

4 Oslo universitetssykehus HF styresak 7/2010 Side 4 av 5 Rikshospitalet Overføring til Rikshospitalet av regionsfunksjoner fra Aker og Ullevål vil på kort sikt legge beslag på ledig kapasitet i dagens bygningsmasse. For å gjennomføre dette kreves imidlertid investeringsmidler for tilpasning og ombygging av arealer. En samling av alle lands- og regionsfunksjoner på Gaustad vil kreve et nybygg i tilknytning til Rikshospitalet. Sentralt i dimensjoneringen av dette er overføringen av multitraumefunksjonen fra Ullevål. I tillegg vil et nybygg måtte romme andre regionsfunksjoner fra Ullevål, og eventuelt overført virksomhet fra Radiumhospitalet. Dersom et nybygg skal kunne stå ferdig i 2016, må planleggingsmidler fremskaffes umiddelbart. Administrerende direktørs vurdering Som det fremkommer av beskrivelsen ovenfor, vil gjennomføringen av Helse Sør- Øst sitt vedtak om utviklingen av Oslo universitetssykehus i styresak 108/2008 kreve betydelige investeringsmidler. Både for å komme i gang med flyttinger på kort sikt, for å gjennomføre nødvendige oppgraderingstiltak og for å starte planleggingen av den fremtidige sykehusstrukturen er det behov for ny kapital. Den tekniske tilstanden til bygningsmassen er på en del områder så dårlig at store påkostninger uansett vil måtte gjennomføres de neste årene, både for oppgraderinger og for å kompensere for manglede vedlikehold over lengre tid. Særlig gjelder dette flere av bygningene ved Ullevål sykehus. Ved innflytting av ny/utvidet virksomhet for etablering av storbysykehuset vil behovet for å gjennomføre tiltak fremskyndes. For å kunne effektivisere driften ved Oslo universitetssykehus er det både behov for en sentralisering av virksomheten og en erstatning av den minst hensiktsmessige bygningsmassen. Til en viss grad vil dette kunne ivaretas gjennom tilpasning av eksisterende ledige arealer. Omfanget av ledige godt egnede lokaler er imidlertid lite, og kostnadene for oppgraderinger betydelig. En del av de ledige bygningsarealene er dessuten av en beskaffenhet som tilsier at de ikke bør oppgraderes men erstattes. Virksomheten ved Oslo universitetssykehus drives til dels i leide arealer, som ligger spredt. Som et ledd i å forbedre driftseffektiviteten vil det være nødvendig å få til en betydelig samlokalisering. Dette vil også kreve investeringer. Til tross for at bygningsmassen ved Ullevål sykehus til dels faller i kategorien utilfredsstillende eller dårlig, viser en sammenligning med Aker sykehus at Ullevål besitter et langt større bygningsareal av god og tilfredsstillende kvalitet. Dessuten finnes det en del nyere bygningsmasse som ikke vil kunne fraflyttes. Dette bekrefter tidligere anbefaling om at den best egnede lokaliseringen for storbysykehuset vil være Ullevål, der også tomten representerer gode muligheter for en langsiktig utvikling av sykehuset. Med de lempninger som nå foreligger i Landsverneplanen mht. bygningsmassen på

5 Oslo universitetssykehus HF styresak 7/2010 Side 5 av 5 Ullevål ligger det godt til rette for å kunne etablere en hensiktsmessig sykehusstruktur på området over tid. Forslag til vedtak 1. Styret tar administrerende direktørs redegjørelse til etterretning. 2. Styret tar videre til etterretning at den samlede bygningsmassen vil kreve betydelige investeringsmidler de nærmeste årene for å danne grunnlag for en kostnadseffektiv og behandlingsmessig god driftssituasjon. 3. Styret ser det som nødvendig å skaffe likviditet til utvikling av bygningsmassen og komme ut av en uhensiktsmessig driftssituasjon. Styret ber om å få seg forelagt en oversikt over eiendommer det er mulig å avhende på kort sikt, med estimert salgsverdi og eventuelle begrensninger knyttet til realisering. 4. Styret forventer at det snarest mulig settes i gang en prosess med å planlegge en langsiktig utvikling av den samlede bygningsstrukturen ved Oslo universitetssykehus. I den sammenheng ber styret om å få seg forelagt en vurdering av driftseffektivitet knyttet til nåværende bygningsmasses geografiske plassering og sammensetning, og en vurdering av kostnader knyttet til ombygging av den dårligste bygningsmassen vs. nybygg. Oslo den 9. februar 2010 Siri Hatlen