RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-01

Transkript

1 RAPPORT Granmo gård OPPDRAGSGIVER Stig O. Bakken EMNE DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-01

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA-RAP mai 2014 / 00 Side 2 av 15

3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Akustiske definisjoner Krav og retningslinjer Beregningsprogram Beregningsforutsetninger Beregningsgrunnlag Beregningssituasjon... 6 Vegtrafikk Beregningsresultater Tiltak Konklusjon Vedlegg RIA-RAP mai 2014 / 00 Side 4 av 15

5 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn Multiconsult AS har på oppdrag fra Stig O. Bakken vurdert utendørs støy fra vegtrafikk på planområdet Granmo gård (Gnr/Bnr 21/16) i Klæbu kommune i forbindelse med omregulering til boligformål. Støyreduserende tiltak har blitt foreslått og beregnet på et overordnet nivå. 2 Akustiske definisjoner Ekvivalent lydnivå L pa,eq,t Det ekvivalente lydnivået L pa,eq,t er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. ½ time, 8 timer eller 24 timer. L den A-veid ekvivalent lydnivå med 10 db / 5 db tillegg for henholdsvis natt og kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i henhold til anbefalinger gitt av direktivet. L den - nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Ulike midlingstider kan gjelde for grenseverdiene gitt i retningslinje eller forskrift. L night A-veid ekvivalent lydnivå for natt (uten tilleggsvekting). Natt er definert som tidsintervallet kl Innfallende lydnivå Innfallende lydnivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. Maksimalt støynivå, L 5AF L 5AF er det A-veide lydnivået målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. 3 Krav og retningslinjer NS 8175 og «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442/2012) angir grenseverdier for innfallende utendørs støynivå. De aktuelle grenseverdiene er gjengitt i Tabell 1. Tabell 1. Grenseverdier for støynivå utenfor vindu og på uteoppholdsareal. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu til rom med støyfølsomt bruksformål. Støynivå utenfor soverom, kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db I tillegg deler retningslinjen i hvit, gul og rød sone. For vegtrafikkstøy er grenseverdi for gul og rød sone L den 55 db og L den 65 db RIA-RAP mai 2014 / 00 Side 5 av 15

6 4 Beregningsprogram Det anbefales ikke etablert støyfølsom bebyggelse i gul eller rød sone. Avvik fra anbefalingene kan tillates i sentrumsområder og kollektivknutepunkter, men stiller særlig krav til teknisk utførelse for å tilfredsstille innendørsverdier i henhold til TEK10 og NS Beregningsprogram Støysonekart er beregnet i Cadna-A versjon 4.4, basert på «Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, revidert 1996». 5 Beregningsforutsetninger 5.1 Beregningsgrunnlag Tegning av planområdet på dwg-format mottatt fra oppdragsgiver Tegning av planområdet på pdf-format mottatt fra oppdragsgiver Digitalt kart på sosi-format hentet fra Illustrasjonsplan av område B2 datert 2014 mottatt fra oppdragsgiver Trafikktall er hentet fra nasjonal vegdatabank (NVDB), supplert med informasjon mottatt fra Statens Vegvesen. 5.2 Beregningssituasjon Det er beregnet utvendig støy fra vegtrafikk i forbindelse med omregulering av Granmo gård (Gnr/Bnr 21/16) i Klæbu kommune til boligformål. Oversikt over planområdene er vist på Figur 13, samt et mindre utsnitt som viser planområdene og B2 i forhold til fylkesveg 921 på Figur 1. Støynivå utenfor fasade er beregnet i 4 m høyde, relativt til terreng, med plassering av byggene som på mottatt illustrasjonsplan RIA-RAP mai 2014 / 00 Side 6 av 15

7 6 Beregningsresultater B2 Fv 921 Figur 1. Planområdene og B2 i reguleringsplan for Granmo gård. 5.3 Vegtrafikk Tabell 2. Trafikktall for vegtrafikk benyttet i beregningene. Veg ÅDT 1 Tungtrafikkandel 2 Døgnfordeling 3 Fartsgrense Fylkesvei % 75/15/10 % (Gr 1) Trafikktall hentet fra nasjonal vegdatabank, NVDB, og fremskrevet med 1,5 % årlig økning til Tungtrafikkandelen er anslått av Statens Vegvesen. 3. Angir trafikkfordelingen over døgnet som %-andel for dag, kveld og natt. TA-2115, veileder til T-1442, definerer gruppe 1 (typisk riksveg) til å være 75/15/10 %. 6 Beregningsresultater Figur 3 og Figur 4 viser beregnet ekvivalent lydnivå, L den, henholdsvis 4 m og 1,5 m over bakken. Planområde B2 ligger utenfor gul sone fra vegtrafikkstøy i sin helhet, både i 4 m og 1,5 m høyde. På planområde vil omtrent 7600 m 2 (76 %) av området ha lavere enn 55 db ekvivalent lydnivå, L den, 4 m over bakken. På bakkenivå vil omtrent 9100 m 2 (91 %) ha lavere ekvivalent lydnivå enn 55 db RIA-RAP mai 2014 / 00 Side 7 av 15

8 6 Beregningsresultater Beregnet ekvivalent lydnivå i 4 m høyde på mest støyutsatte fasade for bygningene sørvest på planområde B2 er db. Samtlige planlagte bygninger på B2 får tilfredsstillende ekvivalent lydnivå, L den, fra vegtrafikk for mest støyutsatte fasade. Siden planområdene og B2 er de som ligger nærmest vegen er det ikke nødvendig å vurdere støy fra vegtrafikk på de aktuelle planområdene lenger mot nordøst. 6.1 Tiltak Dersom det ønskes full utnyttelse av planområde må området skjermes i hjørnet mot vest for å tilfredsstille grenseverdi til utendørs støy. Dette kan enten oppnås med en skjerm langs vegen eller ved at bygningsmassen skjermer uteoppholdsrommet, eller som en kombinasjon av de to metodene. En mulig løsning for å redusere støy på planområde er en skjerm med 140 m lengde langs grensen av planområde, som vist på Figur 2. Tabell 3 viser areal med beregnet ekvivalent lydnivå lavere enn 55 db for forskjellige skjermhøyder, 4 m og 1,5 m over bakkenivå. Ekvivalent lydnivå er også gjengitt på Figur 5, Figur 6, Figur 7 og Figur 8 for skjermhøyde 1, 2 og 3 m. I praksis skjermes det meste av arealet på bakkenivå tilstrekkelig med skjermhøyde 1 m, med unntak av området i hjørnet mot vest. Figur 2. Mulig løsning for skjerming av planområde. Tabell 3. Sammenheng mellom areal med beregnet ekvivalent lydnivå fra vegtrafikk under 55 db og skjermhøyde. Skjermhøyde 0 m 1 1 m 1,5 m 2 m 2,5 m 3 m Areal med L den < 55 db (4 m høyde) 7600 m 2 (76 %) 7900 m 2 (79 %) 8200 m 2 (82 %) 8500 m 2 (85 %) 8800 m 2 (88 %) 9200 m 2 (92 %) Areal med L den < 55 db (1,5 m høyde, bakkenivå) 9100 m 2 (91 %) 9400 m 2 (94 %) 9600 m 2 (96 %) 1. Uskjermet tilfelle. En annen mulig løsning for å redusere støy på planområde er å bruke bygningsmassen. En toetasjes bygning vil gi god skjermingseffekt. Ulempen med å benytte bygningsmassen som skjerm er at én eller flere av fasadene da blir støyutsatt, noe som stiller særlige krav til fasadeoppbygning og RIA-RAP mai 2014 / 00 Side 8 av 15

9 7 Konklusjon planløsning. For å tilfredsstille retningslinjens intensjon om at rom til støyfølsomt bruksformål har vindu til stille side er det viktig at planløsningen er utformet slik at dette muliggjøres. Dette kan oppnås ved at man legger støyfølsomme rom som f.eks. stue og soverom langs fasade som vender bort fra støykilden, slik at sekundære rom som f.eks. bod, bad, gang vender mot støyende side. Fasadeoppbygningen må også dimensjoneres slik at innendørs støynivå tilfredsstiller NS 8175, men dette må gjøres når endelig planløsning og bygningsplassering foreligger. Det har blitt beregnet skjermingseffekt med én og to bygg, tilsvarende de planlagte bygningene sør på B2 plassert 5 m fra områdegrensa. Tabell 4 viser fritt areal med beregnet ekvivalent lydnivå lavere enn 55 db med ett og to skjermende bygg. Ekvivalent lydnivå med ett og to skjermende bygg er gjengitt på Figur 9, Figur 10, Figur 11 og Figur 12. Med de beregnede utendørs støynivåene på testtilfellene med én og to skjermende bygningskropper er det fullt mulig å oppnå tilfredsstillende innendørs lydnivå, men nødvendig fasadedimensjonering krever at planløsning foreligger. Tabell 4. Sammenheng mellom areal med beregnet ekvivalent lydnivå fra vegtrafikk under 55 db og antall skjermende bygninger. Antall skjermende bygg Uskjermet 1 2 Areal med L den < 55 db (4 m høyde) 7600 m 2 (76 %) 8500 m 2 (85 %) 8600 m 2 (86 %) Areal med L den < 55 db (1,5 m høyde, bakkenivå) 9100 m 2 (91 %) 9200 m 2 (92 %) 8900 m 2 (89 %) Merk at arealet som dekkes av den skjermende bygningen, omtrent 240 m 2 per bygning, og området mellom byggene ikke teller med til fritt areal i tabellen. For delene av planområdet som er utenfor gul støysone, samt hele planområde B2 og planområdene nordøst for og B2, tilfredsstiller krav til utendørs lydnivå fra vegtrafikk slik de er, uten skjermingstiltak. Fasadeoppbygning og vindusvalg må i byggeplan/detaljplan prosjekteres slik at innendørs støynivå fra vegtrafikk ikke overskrider grenseverdi gitt av NS Med dagens krav til isolasjonsevne er i praksis dette tilfredsstilt for bygg utenfor gul støysone i 4 m høyde. 7 Konklusjon Det er beregnet utvendig støy fra vegtrafikk i forbindelse med omregulering av Granmo gård (Gnr/Bnr 21/16) i Klæbu kommune til boligformål. For delene av planområdet som er utenfor gul støysone, samt hele planområde B2 og planområdene nordøst for og B2, tilfredsstilles krav til utendørs lydnivå fra vegtrafikk i sin helhet. Deler av planområde ligger i gul sone og bør derfor skjermes eller bebyggelse bør tilpasses slik at rom til støyfølsomt bruksformål ligger mot stille side. Utendørs oppholdsrom kan enten skjermes med bygningsmasse eller en skjerm, eller en kombinasjon av disse. Foretatte beregninger viser at det er mulig, og realistisk, å skjerme store deler av arealet ved bruk av disse metodene, men det må beregnes støy og eventuell tilhørende nødvendig skjerming for bygningene mot vegen på planområde når endelig planløsning og utomhusplan foreligger. Beregningene er gjort ut fra å løse skjermingstiltak på egen tomt, men generelt vil støyskjermer ha større effekt om de plasseres nære støykilden. Det er derfor sannsynlig at et betongrekkverk plassert på vegskulder med høyde cm i stedet for autovern langs vegen vil kunne gi en vesentlig støyreduksjon, men en slik løsning vil kreve avklaring med kommunen og vegvesenet, og er ikke RIA-RAP mai 2014 / 00 Side 9 av 15

10 7 Konklusjon beregnet her. Alternativt kan det vurderes tilsvarende betongrekkverk eller vanlig støyskjerm på kanten av gang- og sykkelveg, men også dette krever en avklaring med kommunen, og heller ikke dette alternativet er beregnet her. En løsning med betongrekkverk som er relativt lavt og som dessuten krever enkel fundamentering, vil kunne være betydelig billigere pr. løpemeter enn en standard støyskjerm. Dersom det foretas vesentlige endringer fra beregningsgrunnlaget må det antas at lydnivå endres tilsvarende og at nye beregninger må foretas. Nødvendig fasade- og vinduskonstruksjon med tanke på innvendig støy må dimensjoneres endelig ved byggeplan. Dette må gjøres slik at NS 8175 og TEK10 tilfredsstilles RIA-RAP mai 2014 / 00 Side 10 av 15

11 8 Vedlegg 8 Vedlegg Figur 3. Beregnet ekvivalent lydnivå, L den, 4 m over bakken uten skjerming RIA-RAP mai 2014 / 00 Side 11 av 15

12 8 Vedlegg Figur 4. Beregnet ekvivalent lydnivå, L den, på bakkenivå (1,5 m) uten skjerming RIA-RAP mai 2014 / 00 Side 12 av 15

13 Granmo gård 8 Vedlegg Figur 5. Lden 4 m over bakken med skjermhøyde 1 m. Gult område indikerer Lden 55 db. Figur 6. Lden 4 m over bakken med skjermhøyde 2 m. Gult område indikerer Lden 55 db. Figur 7. Lden 4 m over bakken med skjermhøyde 3 m. Gult område indikerer Lden 55 db. Figur 8. Lden 1,5 m over bakken med skjermhøyde 1 m. Gult område indikerer Lden 55 db. Figur 9. Lden 4 m over bakken med én skjermende bygningskropp RIA-RAP-01 Figur 10. Lden 4 m over bakken med to skjermende bygningskropper. 22. mai 2014 / 00 Side 13 av 15

14 8 Vedlegg Figur 11. L den 1,5 m over bakken med én skjermende bygningskropp. Figur 12. L den 1,5 m over bakken med én skjermende bygningskropp RIA-RAP mai 2014 / 00 Side 14 av 15

15 8 Vedlegg Figur 13. Oversikt over planområdene som inngår i planlagt omregulering. Område og B2 er planområdene lengst mot sørvest. Mottatt fra oppdragsgiver RIA-RAP mai 2014 / 00 Side 15 av 15