1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77"

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Astrid Nesland, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 24. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Kristiansand kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,3 2,9-4,5-4,4 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg 1,3-6,1-0,4 Oversk før lån I 2014 var Kristiansands brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 456 mill. kroner, noe som utgjorde 7,3 prosent av driftsinntektene. Dette var litt lavere enn i 2013 da brutto driftsresultat utgjorde 7,4 prosent. Nedgangen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mer enn driftsinntektene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 og tidligere år. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,1 pst lavere enn figur 1 viser. Det betyr at brutto driftsresultat økte med 1,0 pst av driftsinntektene fra 2013 til 2014 når refundert investeringsmoms holdes utenfor begge årene. I 2014 hadde Kristiansand renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 182 mill. kroner. Dette utgjorde 2,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2013 da renteinntektene utgjorde 3,2 prosent av driftsinntektene. I 2014 sto utbytte for 50 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 44 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter økte fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene på 282 mill. kroner, noe som utgjorde 4,5 prosent av driftsinntektene. I 2013 utgjorde renteutgiftene 4,4 prosent av driftsinntektene. Kristiansand hadde netto avdrag på 273 mill. kroner i Dette utgjorde 4,4 prosent av driftsinntektene, noe som var lavere enn i 2013 da netto avdrag utgjorde 4,5 prosent av driftsinntektene. Kristiansand hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til I 2014 hadde Kristiansand et netto driftsresultat på 83 mill. kroner, noe som tilsvarte 1,3 prosent av driftsinntektene. I 2013 var netto driftsresultat på 101 mill. kroner eller 1,7 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes lavere renteinntekter, lavere brutto driftsresultat og høyere renteutgifter, mens lavere netto avdrag trakk i motsatt retning. Dersom vi holder refundert investeringsmoms utenfor 5

6 driftsinntektene i 2013, gir det et netto driftsresultat på 0,6 prosent og en økning med 0,7 pst av driftsinntektene fra 2013 til I 2014 hadde Kristiansand netto investeringsutgifter på 378 mill. kroner, noe som utgjorde 6,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2013 da netto investeringsutgifter utgjorde 11,7 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2014 hadde Kristiansand et underskudd før lån på 23 mill. kroner eller 0,4 prosent av driftsinntektene, mens Kristiansand i 2013 hadde et underskudd før lån på 5,5 prosent av driftsinntektene. Reduksjonen av underskudd før lån kom som følge av reduserte netto investeringsutgifter, mens lavere brutto driftsresultat, reduserte renteinntekter og økte renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /14 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,6 4,7 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,6 4,8 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,5-3,1 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,5 8,5 Herav fin tap Nto avdrag ,4 2,1 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,0-3,4 9. Tilskudd, refusjon, salg ,1 147,4 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Kristiansand. I 2014 ga premieavviket isolert sett Kristiansand et økt finansieringsbehov på 12 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 17 mill. kr i 2013 og økt finansieringsbehov på 36 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Kristiansand og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Kristiansand enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På 6

7 tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Kristiansand har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Kristiansand hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden og at Kristiansands brutto driftsresultat gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Kristiansands brutto driftsresultat 2,9 prosentenheter eller om lag 180 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Kristiansand kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 6 4 2,9 4,3 5, , ,6-1,0-1, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Kristiansand hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Renteinntektene endret seg ikke i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteinntektene i Kristiansand 0,6 prosentenheter eller om lag 40 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2012-i 2014, og Kristiansands renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene i Kristiansand 1,0 prosentenheter eller om lag 65 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var netto avdrag i Kristiansand 1,0 prosentenheter eller om lag 60 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Kristiansand hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og Kristiansands netto driftsresultat økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Kristiansands netto driftsresultat 0,3 prosentenheter eller om lag 15 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat, mens lavere renteinntekter, høyere renteutgifter og høyere netto avdrag trakk i motsatt retning. Kristiansand hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og Kristiansands netto investeringsutgifter gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra

8 til I 2014 var Kristiansands netto investeringsutgifter 4,3 prosentenheter eller om lag 270 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i I 2014 var Kristiansands underskudd før lån 5,5 prosentenheter eller om lag 340 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter og høyere brutto driftsresultat, mens lavere renteinntekter og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Når Kristiansands underskudd før lån økte i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2013 til 2014, skyldtes dette at Kristiansands netto investeringsutgifter gikk ned og at brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at Kristiansands renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Kristiansand et finansieringsbehov i 2014 som var om lag 30 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 var Kristiansands finansieringsbehov om lag 20 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2012 var om lag 40 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Kristiansand kommunes regnskaper i perioden 2012 til Utviklingen i Kristiansand sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Kristiansand som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Kristiansand i 2014 er Kristiansand havn KF, Kristiansand parkeringsselskap KF, Kristiansand boligselskap KF, Tronstadvann interk vann IKS (85 prosent) 1, Interkomm arkiv i Vest-Agder IKS (12,64 prosent), Kilden teater og konserthus IKS (60 prosent), Kristiansand revisjonsdistrikt IKS (73,3 prosent), Agder naturmuseum botanisk hage IKS (50 prosent), Vest-Agder museet IKS (20 prosent), Kristiansandsregionen brann og redning IKS (65,1 prosent), Etablerersenter Vest-Agder IKS (40 prosent) og Konsesjonskraft IKS (0,07 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Kristiansand kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Kristiansand fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Kristiansand innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Kristiansand sammenliknes med seg selv, er Kristiansand utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Kristiansand med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2.1 Inntektssammensetning 2014 Når vi fordeler Kristiansand kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Kristiansand 67,5 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 70,1 prosent, mens andelen i resten av landet var på 69,2 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,3 27,3 27,5 3,2 2,6 3,3 30,1 26,3 35,7 37,3 43,7 33,4 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Kristiansand kommune hadde i 2014 lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSSkommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I Kristiansand utgjorde skatter i alt 37,3 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,7 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten utgjorde 4,4 prosent av samlede driftsinntekter og 11,7 prosent av skatteinntektene i Kristiansand. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,8 prosent av driftsinntektene og 4,2 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,4 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Kristiansand kommune hadde høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 30,1 prosent av inntektene i Kristiansand kommune, 26,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,7 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Kristiansand i 2013 og 2014 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Kristiansand hadde i 2013 noe høyere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene, mens samme vekst som kommunene i resten av landet. I 2014 var veksten noe sterkere i Kristiansand enn i de øvrige ASSSkommunene og resten av landet. I 2013 økte de frie inntektene i Kristiansand og kommunene utenom ASSS med 5,0 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 5,3 prosent. I 2014 hadde Kristiansand en vekst på 4,1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3,7 prosent. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2012 til 2014 under ett hadde Kristiansand en vekst på 9,4 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 9,2 prosent og kommunene i resten av landet 8,9 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Kristiansand, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Kristiansand forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,1 3,7 3,7 Skatt i alt ,3 2,4 1,9 Inntekt/formue ,4 2,3 1,2 Eiendom ,6 7,0 8,9 Andre ,0 17,4 4,1 Rammetilskudd ,5 5,9 5,5 Vi ser at Kristiansand hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 2,4 prosent fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 2,3 prosent. Kristiansand hadde videre en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 1,6 prosent, og samlet økning i skatteinntekter utgjorde 2,3 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 7,0 prosent og en økning i skatter i alt på 2,4 prosent. Kristiansand hadde en vekst i rammetilskuddet på 6,5 prosent, det vil si høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue med 1,2 prosent og inntekter fra eiendomsskatt med 8,9 prosent. 11

12 I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Kristiansand påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Kristiansand. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Kristiansands nominelle vekst i frie inntekter på 5,0 prosent i 2013 blir redusert til 1,4 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten hadde Kristiansand en nedgang i frie inntekter på 0,1 prosent pr innbygger. I 2014 hadde Kristiansand en vekst i frie inntekter på 1,1 prosent når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 0,9 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Kristiansand en økning i frie inntekter på 2,5 prosent korrigert for prisstigning, noe som ga en nedgang på 1,0 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2013 og 2014 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2014 økte utgiftene til lønn like mye i Kristiansand som i de øvrige ASSS-kommunene, men mer enn kommunene i resten av landet. I Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene økte utgiftene til lønn med 3,9 prosent i 2014, mens økningen var 3,3 prosent i kommunene i resten av landet. 12

13 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,9 3,9 3,3 Sosiale utgifter ,2 8,1 4,6 Lønn inkl. sos utg ,2 4,8 3,5 I 2014 hadde Kristiansand høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene men høyere enn kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i For 2014 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,3 prosent 2. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Kristiansand har hatt en årsverksvekst i 2014 på ½ prosent og det samme i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til ½ prosent i 2014 og 2½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til null i 2014 og 1 prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= ,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Kristiansand en samlet årsverksvekst på om lag 1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3 prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Kristiansand hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2014 var brutto driftsresultat i Kristiansand 7,3 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 4,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 5,2 prosent. 2 Årslønnsveksten for 2013 er hentet fra TBUs rapport november Årslønnsveksten for 2014 er hentet fra Prop. 1S KMD for

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 8 7,4 7,4 7,3 7,2 6,4 6,5 6, ,4 5, Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Kristiansands brutto driftsresultat gikk svakt ned fra 2013 til 2014, mens det var større nedgang i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Kristiansand i 2013 vært 1,1 prosent lavere enn figuren viser. Når Kristiansand hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014, gjenspeiler dette at driftsutgiftene økte noe mer enn driftsinntektene. Kristiansand hadde en økning i driftsinntektene på 4,7 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 2,8 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,8 prosent i Kristiansand og 5,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Kristiansand sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,2-3,3-3,8-3,8-3,8-3,9-5,6-5,7-6,0 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet

15 Figur 8 viser at Kristiansand i 2014 hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. I 2014 hadde Kristiansand netto finansutgifter tilsvarende 6,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 5,7 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,3 prosent av driftsinntektene i 2014 og 3,2 prosent 2013, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,9 prosent i 2014 og 3,8 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Kristiansands økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2013 til 2014, skyldtes reduserte renteinntekter, redusert utbytte og økte finansielle tap, mens reduserte avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter reduksjon i finansielle gevinster og økte netto avdrag, mens reduserte renteutgifter og økt utbytte trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er det reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdrag som forklarer økningen i netto finansutgifter. Figuren viser videre at Kristiansand i 2014 hadde høyere finansielle gevinster enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Kristiansand hadde finansielle gevinster i 2014 tilsvarende 0,7 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,5 prosent og 0,4 prosent av inntektene. 15

16 Kristiansand hadde i 2014 finansielle tap som utgjorde 0,3 pst av driftsinntektene i 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2014 utgjorde Kristiansands inntekter fra utbytte 0,8 prosent av driftsinntektene, noe lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 1,2 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytteinntektene 0,8 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,4 3,2 3 2,7 2, ,8 1,7 1,3 1,1 1, Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Kristiansand hadde i 2014 hadde et netto driftsresultat i 2014 tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 1,1 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,2 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Kristiansand i 2013 vært 1,1 prosent lavere enn figuren viser. Kristiansand hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014, men nedgangen var langt mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Kristiansands nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes både nedgang i brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 16

17 Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 3. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 4. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2012 og 2013 er derfor momsrefusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal moms-refusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut momsrefusjonen for investeringsutgiftene i 2012 og Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,8 1,7 1,3 3,4 3,2 1,1 2,7 2,6 1,2 Bruk/avsetn bundne fonds ,2 0,2-0,1-0,4-0,2 0,0-0,3-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,1 0,0 0,0-0,2-0,2-0,1 Avvik avdrag/avskr ,0-0,8-1,1-1,3-1,3-1,4-0,9-0,9-1,0 Investeringsmoms ,4-1,1 - -1,3-1,4 - -1,5-1,6 - Handlingsrom ,8 0,0 0,1 0,4 0,4-0,3-0,1-0,3-0,2 Nto drres u. inv.moms ,4 0,6 1,3 2,2 1,8 1,1 1,3 1,0 1,2 Vi ser at Kristiansand hadde et handlingsrom på 0,1 prosent av driftsinntektene i Fra 2013 til 2014 økte handlingsrommet i Kristiansand med 0,1 prosentenheter. Dette kan forklares med økning i netto driftsresultat etter korreksjon for bortfall av investeringsmoms, jf. siste linje i tabell 4. Høyere netto avsetning til bundne fond og høyere negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning. 3 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 4 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 Figur 11 Handlingsrom. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 0,5 0,4 0,4 0,0-0,5 0,0 0,1-0,3-0,1-0,2-0, ,0-0,8 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Kristiansand hadde handlingsrom tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde negativt handlingsrom på -0,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,2 prosent. Når Kristiansand hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Kristiansand hadde høyere netto driftsresultat og lavere negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2012 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,6 15,0 13,9 15,0 13,9 12,7 12,1 12,4 13, Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Kristiansand i 2014 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene men høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2014 tilsvarte investeringsutgiftene i Kristiansand 13,9 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,0 og 13,2 prosent av driftsinntektene. Fra 2013 til 2014 hadde Kristiansand nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,1 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,1 prosentenheter i forhold til inntektene, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på 0,8 prosentenheter. 18

19 Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage 6 Bolig Kristiansand 2012 Kristiansand 2013 Kristiansand 2014 Øvrige ASSS 2014 Andre komm 2014 Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Kristiansand hadde høye investeringer innenfor administrasjon sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Kristiansand var i 2014 lavet sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor grunnskole. I 2014 hadde Kristiansand beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole, mens det var beløpsmessig nedgang innenfor administrasjon. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR og grunnskole, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,0-6,8-7,2-7,3-8,4-9,1-10,3-11,0-10,0 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Kristiansand gikk betydelig ned fra 2013 til 2014, og at Kristiansand hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i I 2014 utgjorde Kristiansands finansieringsbehov 5,0 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 10,0 og 9,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Kristiansand i 2014 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Kristiansand hadde høyere investeringsinntekter, lavere investeringsutgifter, høyere netto driftsresultat og lavere negativt premieavvik. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,0-10,3-5,0-6,8-7,3-10,0-8,4-7,2-9,1 Nto driftsres ,8 1,7 1,3 3,4 3,2 1,1 2,7 2,6 1,2 Investutgift ,6-15,0-13,9-12,7-13,9-15,0-12,1-12,4-13,2 Investinntekt ,4 3,3 7,8 3,7 3,3 4,7 2,5 2,5 4,1 Premieavvik ,6-0,3-0,2-1,3 0,0-0,7-1,5 0,1-1,2 Nedgangen i finansieringsbehovet i Kristiansand fra 2013 til 2014 skyldtes økte investeringsinntekter, reduserte investeringsutgifter og lavere negativt premieavvik, mens redusert netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Kristiansand hadde nedgang i finansieringsbehovet fra 2013 til 2014 mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde økning. Forskjellen mellom Kristiansand og de øvrige ASSSkommunene skyldes først og fremst at investeringsinntektene økte mer i Kristiansand, men også de andre faktorene trakk i samme retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 20

21 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -6,2-5,5-0,4-2,3-4,0-5,9-3,8-4,2-4,6 Bto driftsres 7,4 7,4 7,3 7,2 6,4 4,4 6,5 6,3 5,2 Nto renteinnt -1,5-1,2-1,6-0,5 0,1 0,0-0,6-0,6-0,7 Nto inv.innt -12,2-11,7-6,1-9,0-10,6-10,4-9,7-9,9-9,1 Vi ser at Kristiansand hadde et underskudd før lån tilsvarende 0,4 prosent av driftsinntektene i Dette var klart lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 5,9 prosent og 4,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 5 har vært i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2012 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,410,6 7,3 9,0 12,2 7,5 7,4 7,9 8, Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet I 2014 hadde Kristiansand netto bruk av lån på 7,3 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 12,2 og 8,2 prosent. Netto bruk av lån gikk ned i Kristiansand mens det gikk opp for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 5 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Kristiansand Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -11,0-10,3-5,0-6,8-7,3-10,0-8,4-7,2-9,1 Nto lån 10,4 10,6 7,3 7,5 9,0 12,2 7,4 7,9 8,2 Nto anskaff -0,6 0,2 2,4 0,6 1,7 2,2-1,0 0,7-0,8 Vi ser at Kristiansand hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,4 prosent av driftsinntektene i 2014 og netto anskaffelse av midler på 0,2 prosent av driftsinntektene i I 2014 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,2 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 6. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Kristiansand hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene alle år i perioden , men en nedgang i netto fordringer fra 2013 til I 2014 hadde Kristiansand netto fordringer som tilsvarte -86 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer som utgjorde henholdsvis -57 prosent og -58 prosent av driftsinntektene. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,9-51,2-54,0-56,9-54,2-58,1-84,8-85,7-88,3 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 6 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,7 61,6 61,4 64,7 64,5 65,0 51,9 53,7 53,6 Gjeld ,5 149,9 147,1 114,7 115,6 121,9 105,8 107,9 111,8 Netto fordr ,8-88,3-85,7-49,9-51,2-56,9-54,0-54,2-58,1 I 2014 hadde Kristiansand netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2013 til 2014 var det en nedgang 7 i netto fordringer på om lag 90 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 160 mill. kroner og økt gjeld på om lag 250 mill. kroner. Kristiansand hadde lavere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på -29 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -4 prosentenheter skyldtes at Kristiansand hadde lavere fordringer og -25 prosentenheter skyldtes at Kristiansand hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSSkommunene. 7 Netto fordringer i Kristiansand gikk ned målt i beløp, men økte som andel av driftsinntektene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2014 er basert på data i Grønt hefte for 2015 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Kristiansand har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Kristiansands utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Kristiansands utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,976 Grunn skole 0,919 0,919 Pleie og oms Helse tjenest 0,956 Komm medfin 1,171 Sos tjenest 1,039 Barne vern 1,061 Barne hage 0,873 Admin 0,970 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Kristiansand i 2014 hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 3,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 2,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2013 til 2014 var det nedgang i utgiftsbehov per innbygger i sosiale tjenester og pleie og omsorg. Det var innenfor administrasjon at Kristiansand hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 12,7 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2013 var utgiftsbehovet 12,7 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Kristiansand har sammenheng med at Kristiansand er en kommune med relativt mange innbyggere. Det var innenfor sosiale tjenester at Kristiansand hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 17,1 prosent over landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 18,1 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Kristiansand har sammenheng med at Kristiansand har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd og at Kristiansand er en kommune med relativt mange innbyggere. Innenfor grunnskole hadde Kristiansand et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 2,4 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 2,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Kristiansand har sammenheng med at Kristiansand er en kommune med relativt mange innbyggere og relativt korte reiseavstander. Innenfor pleie og omsorg hadde Kristiansand et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 8,1 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 7,2 prosent under landsgjennomsnittet. 25

26 Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Kristiansand har sammenheng med at Kristiansand har relativt få innbyggere 67 år og over og at Kristiansand er en kommune med relativt mange innbyggere og relativt korte reiseavstander. Innenfor barnehager hadde Kristiansand et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 6,1 prosent over landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 6,4 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Kristiansand har sammenheng med at Kristiansand har relativt mange innbyggere 2-5 år og relativt mange innbyggere med høy utdanning. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Kristiansand kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2015 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2021 forventes det at befolkningsveksten i Kristiansand vil være litt høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I perioden 2009 til 2015 hadde Kristiansand litt lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene fra 2009 til 2015, og forventes også å få svakere vekst frem mot Kristiansand forventes å få en befolkningsvekst på 8 ½ prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Kristiansand tilsvarer dette en økning i innbyggertallet frem mot 2021 på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2009 til 2015 økte folketallet i Kristiansand med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 26

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 16 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 290 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 11 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 200 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 125. Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 7 prosent fra 2015 til Dette tilsvarer en økning på om lag 460 barn eller om lag 75 per år. Fra 2009 til 2015 gikk aldersgruppen 0-5 år opp med 593. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år

28 Antall personer i aldersgruppen år forventes å øke med 21 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 270 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 13 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 80 personer eller om lag 15 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer 90 år og over med 105 personer. Frem mot 2021 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med om lag 2 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 70 personer eller om lag 10 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer år opp med 79 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Kristiansand. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2015, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Kristiansand går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Kristiansand. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,12 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 28

29 Frem til 2021 tilsier forventet befolkningsutvikling i Kristiansand at brutto driftsutgifter må øke med om lag 9 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor grunnskole er det forventet en økning på om lag 11 prosent, innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 10 prosent og det er forventet en økning på 6 prosent innenfor barnehager. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2015-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Kristiansand Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 68 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 27 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 24 mill. kroner til grunnskole, om lag 9 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 8 mill. kroner til barnehager. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Kristiansand. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,4 Pleie og omsorg ,5 Helsetjeneste ,4 Sosiale tjenester ,4 Barnevern ,2 Barnehager ,2 Sum ,4 Samlet sett kan demografikostnadene i 2016 for disse sektorene anslås til om lag 64 mill. kroner. Av dette utgjør grunnskole om lag 31 mill. kroner, pleie og omsorg om lag 24 mill. kroner, mens det er anslått en nedgang innenfor barnehager på om lag 1 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 29

30 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Kristiansand sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Kristiansand avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det fra og med denne rapporten også korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede, og således har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Kristiansand og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er fra og med denne rapporten gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorer, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2014 og tidligere år, har vi trukket mvarefusjonen fra netto driftsresultat for årene 2012 og I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Kristiansand og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 30

31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Kristiansand kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm 91 Admin 240 Sum andre sekt Nto rente avdrag 243 Premie avvik 39 Nto drift res Vi ser at i 2014 var Kristiansands disponible inntekt om lag 700 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Kristiansand hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 60 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Kristiansand et disponibelt inntektsgrunnlag i 2014 som var 1,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Kristiansands netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Kristiansands netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Kristiansand og landsgjennomsnittet. Kristiansands netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2014 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 250 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 140 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Kristiansand ned med om lag 100 kroner per innbygger fra 2013 til Netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 680 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 570 kroner i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med om lag 560 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Kristiansand netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand kommunes netto 31

32 driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Kristiansand hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 250 mill. kroner. Figur 24 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Kristiansand lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 170 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Kristiansand høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosiale tjenester. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosiale tjenester i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 160 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 15 mill. kroner. I Kristiansand utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 60 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 5 mill. kroner. I Kristiansand utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 500 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 45 mill. kroner. Fra 2013 til 2014 gikk Kristiansands netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 500 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg med om lag 250 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor sosiale tjenester og administrasjon med om lag 180 kroner per innbygger i hver av sektorene. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 32

33 Figur 25 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0-10,0-12,0-14,0-16,0-18,0-20,0-8,4 Sum IS -0,5 Grunn skole -13,9 Pleie og oms -12,3 Helse tjeneste -6,0 Komm medfin 4,7 Sosial tjeneste -15,1 Barne vern -6,2 Barne hage 2,8 Admin Samlet sett lå Kristiansands netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 8,4 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til barnevern lå 15,1 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til pleie og omsorg lå 13,9 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til sosiale tjenester 4,7 prosent over beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til administrasjon lå 2,8 prosent over Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Kristiansand ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Kristiansand fremgår av figur

34 Figur 26 Kristiansand. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre 324 VAR 1 Fysisk plan 242 Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 4 Inter komm -22 Ikke komm ansv -199 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Kristiansands netto driftsutgifter var om lag 240 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 20 mill. kroner eller 8,5 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2013 til 2014 på om lag 570 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor næring med om lag 250 kroner per innbygger. I 2014 hadde Kristiansand beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR, bolig og kultur og idrett. Kristiansands netto driftsutgifter til VAR var om lag 320 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 30 mill. kroner. Kristiansand hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2014 innenfor samferdsel. Kristiansands netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 250 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 20 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Kristiansand i 2014 hadde disponible inntekter som var om lag 700 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag 700 kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Kristiansand har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Kristiansand bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Kristiansand må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 27 viser at i 2014 anvendte Kristiansand en større andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 140 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Kristiansand en 34

35 mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter i pleie og omsorg. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg om lag kroner per innbygger eller om lag 150 mill. kroner i alt. Figur 27 Kristiansand kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Kristiansand hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Kristiansand en nedgang i andelen som gikk til netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Kristiansands netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2014 var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Kristiansands inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2014, var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Kristiansand hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Kristiansands produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Kristiansands produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 35

36 Figuren nedenfor viser at Kristiansands produksjon innenfor disse tjenestene i 2014 var 0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor sosiale tjenester med 10,8 prosent under ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg med 2,4 prosent over ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,939 1,183 1,111 0,827 1,086 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,056 1,056 Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2014 var effektiviteten i Kristiansand 5,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg og kommunehelsetjenesten at Kristiansand hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2014, mens det var innenfor sosiale tjenester at Kristiansand hadde minst effektiv produksjon. Kristiansands produksjon innenfor pleie og omsorg var 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 13,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 18,3 prosent over ASSS-snittet. Kristiansands produksjon innenfor sosiale tjenester var 10,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosiale tjenester lå 17,3 prosent under ASSS-snittet. Kristiansands produksjon innenfor grunnskole var 3,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,0 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 6,1 prosent under ASSS-snittet. Kristiansands produksjon innenfor barnehager var 1,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,1 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 5,6 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Kristiansand hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Kristiansand 3,8 prosent over ASSS-gjennomsnittet, Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Produksjonen i Kristiansand gikk opp med 1,4 prosent fra 2013 til Produksjonen gikk mest opp innenfor grunnskole med 3,7 prosent, mens produksjonen gikk ned med 0,8 prosent innenfor barnevern. 36

37 Tabell 10 Kristiansand. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 3,7 2,6 1,1 0,9 2,8 Pleie/oms 0,4 1,4-0,9-5,1 5,6 Helsetjen 1,9 1,6 0,2 2,8-0,9 Barnevern -0,8 1,1-1,8-3,7 3,0 Barnehager 1,2 1,5-0,3 3,2-2,1 Sum 1,4 1,7-0,3-1,7 3,1 Fra 2013 til 2014 økte beregnet utgiftsbehov i Kristiansand med 1,7 prosent. Det vil si at produksjonen i Kristiansand økte 0,3 prosent mindre enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor grunnskole med 2,6 prosent. Innenfor grunnskole gikk produksjonen opp med 1,1 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor barnevern gikk produksjonen ned med 1,8 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Kristiansand gikk opp med 1,4 prosent gikk brutto driftsutgifter 8 reelt sett ned med 1,7 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2013 til 2014 på 3,1 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 5,6 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned innenfor barnehager med 2,1 prosent. 8 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Kristiansand for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Kristiansands score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,05 1,00 0,976 0,984 0,977 1,001 0,999 0,967 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,748 Kristiansand 0,70 ASSS-snitt 0,65 0,60 0,55 0,50 Nasj prøver Nasj prøver 5. trinn 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 39

40 I 2014 var Kristiansands produksjon innenfor grunnskole 3,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret lavest på indikatoren andel innbyggere 6 9 år med plass i SFO som lå 25,2 prosent under ASSS-snittet. Kristiansand scoret høyest på indikatoren grunnskolepoeng som lå 0,1 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Kristiansand har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 3,7 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren elever og grunnskolepoeng mest opp med 3,7 prosent. Endringen i indikatoren elever og grunnskolepoeng er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i grunnskolepoeng. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og eksamen og på elever og læringsmiljø. Når det gjelder indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn, er det gjort en endring i skala i Dette gjør at vi ikke kan måle endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Det endringstallet som står i tabellen under, viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til 2014 Kristiansand ASSS Elever og nasj 5.tr 2,6 1,6 Elever og nasj 8.tr 2,6 1,6 Elever og eksamen 4,2 0,2 Elever og grskpoeng 5,0 2,8 Elever og lærmiljø 4,3 3,0 SFO 3,0 1,9 Sum 3,7 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt 40

41 norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. Fra 2014 innførte Utdanningsdirektoratet ny skala og målemetode for å kunne følge utvikling av resultater over tid. Dette innebærer at tallene før 2014 ikke er helt sammenlignbare På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 2014, blant alle elever i kommunale grunnskoler. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. ASSS-rapporten bruker indeksen "Vurdering for læring", og viser et snitt av resultatene på 7. og 10. trinn Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Kristiansand Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,044 1,000 0,840 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,6 15,2 14,1 16,5 Andel elever som får spesialundervisning 6,9 7,5 6,5 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 6,8 8,1 6,8 9,6 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,9 78,9 74,3 85,6 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,4 74,5 68,5 86,0 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,2 83,4 79,3 91,2 Eksamen snitt engelsk, matematikk og norsk 3,4 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,5 3,8 41

42 Figur 30 Tjenesteprofil Kristiansand 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Kristiansand Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Kristiansand har høyere netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning enn gjennomsnittet Årstimer til spesialundervisning er høyere enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene Kommunen har det laveste sykefraværet i nettverket Kristiansand har de siste årene hatt en nedgang i netto driftsutgifter som er langt større enn gjennomsnittet for nettverket. Det siste året har nedgangen, prisjustert til 2014-kroner vært på 2,75 prosent, mens gjennomsnittet for nettverket er på 0,04 prosent. Det som i stor grad kan si noe om størrelsen på driftsutgifter per elev, generelt for skole, er skolestørrelse, gruppestørrelse, sykefravær og alderssammensetningen i personalet. Kristiansand har noe lavere antall elever per skole enn gjennomsnittet, med 280 elever per skole. Kun Tromsø har færre. De laveste trinnene har gruppestørrelser over snittet, mens for trinn er gruppestørrelsen på samme nivå som gjennomsnittet. Sykefraværet er det laveste i nettverket med 6,8 prosent, mens gjennomsnittet er 8,1 prosent. Andelen lærere som er 50 år og eldre, er som gjennomsnittet for ASSS kommunene. Få elever per skole kan gi høyere netto driftsutgifter, mens større gruppestørrelser enn gjennomsnittet for nettverket vil ha motsatt effekt. Det lave sykefraværet er med på å senke utgiftene. Av de faktorene vi har tilgang på, er det lite som kan forklare nivået på netto driftsutgifter utover noe færre elever per skole. Men når vi korrigerer for prisvekst, er utgiftene betydelig redusert fra 2012 til Ressursbruksindikatoren er en annen indikator for å synliggjøre forholdet mellom kommunene. Den tar hensyn til ulikheter i utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er også alle KOSTRA-funksjonene (202, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Den viser at når utgiftsbehovet inkluderes og utgiftene korrigeres, har Kristiansand likevel en ressursbruk som er 4 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andel elever med spesialundervisning samlet sett, ligger under gjennomsnittet i nettverket. Kommunen har kun 3,9 prosent på trinn mot gjennomsnittet som er 4,9, samtidig er andelen 10 prosent på trinn, noe som er omtrent som snittet. Kommunen har en lavere andel barn med innvandrerbakgrunn enn gjennomsnittet for nettverket. Befolkningen i Kristiansand har en høyere andel personer med videregående eller høyere utdanning enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er samtidig høyere enn landet som helhet. Læringsresultatene er noe svakere i Kristiansand enn snitt ASSS, men for nasjonale prøver på 5. trinn har det vært framgang de tre siste årene. Resultatene på 8. trinn er stabile. Læringsmiljøet målt 42

43 ved elevenes svar på spørsmål knyttet til vurdering for læring viser at Kristiansand har en score som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev ligger 1 837,- kroner over snittet mot kr over gjennomsnittet i Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev 2 297,- kroner lavere enn i Kostnader til skolelokaler ligger over gjennomsnittet og har økt noe fra 2013 til Ressursbruksindikatoren, som tar hensyn til utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, viser at Kristiansand bruker 4 prosent mer enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Kristiansand har gruppestørrelse 0,4 prosent over snitt ASSS når vi ser på alle trinn under ett. På har gruppestørrelsen økt med 0,1 prosent siste året trinn og trinn har liten nedgang i gruppestørrelsen. Kristiansand har forholdsvis små skoler med 280 elever per kommunal grunnskole. Gjennomsnittet er 331 elever per skole. Totalt var det 28 flere elever per skole i 2014 enn i 2012, og kommunen fortsetter å øke kapasiteten på skolene for å få flere elever per skole. Spesialundervisning: 6,9 prosent av elevene i Kristiansand får spesialundervisning, dette er under gjennomsnittet på 7,5 prosent. Andelen er noe lavere enn i Andel elever med spesialundervisning øker med alderen. På trinn er andelen 3,9 prosent, mens den på trinn er over dobbelt så høy med 10 prosent. I gjennomsnitt får elever med spesialundervisning 130 timer hver, dette er nær snitt ASSS på 128 timer. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Kristiansand har sunket fra 8,1 prosent i 2013 til 6,8 prosent i Snitt sykefravær i nettverket er 8,1 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene på 5. trinn i Kristiansand har en klar framgang fra 2012 til 2014 på alle områder. Totalt sett har Kristiansand noe svakere læringsresultater enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene, men for nasjonale prøver er det en forbedring siste året. På 8. trinn er det forbedring for lesing og regning. På 9. trinn er det forbedring for begge prøvene, lesing og regning. Elevenes karakterer på eksamen har gått opp både for norsk og matematikk i forhold til tidligere. Kristiansand er den eneste kommunen i nettverket som hadde en forbedring i eksamensresultatene i matematikk fra 2013 til Læringsmiljø, elevundersøkelsen Kristiansand scorer som gjennomsnittet for ASSS-nettverket når det gjelder elevenes opplevelse av «vurdering for læring». Det betyr at elevene mener lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Bruk av assistenter Grunnskolen i Kristiansand har 15,3 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet på 13,7, men en nedgang fra

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og førskolelærere. Det er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer. I Rapporten blir det derfor brukt førskole og førskolelærer der KOSTRA-funksjonene siteres direkte i tabeller og figurer, men for øvrig brukes barnehage og barnehagelærer Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2013 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø har tall for brukertilfredshet Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer 9 i kommunale og privat barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. 9 I produksjonsindeksen måler vi gjennomsnitt av korrigerte oppholdstimer 2013 og 2014 for å få bedre samsvar mellom antall oppholdstimer (som måles per 15.12) og sum utgifter (som måles gjennom året). 44

45 Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,10 1,05 1,009 1,033 1,025 1,013 1,00 0,95 0,90 Kristiansand ASSS 0,85 0,80 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2014 var Kristiansands produksjon innenfor barnehager 1,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret høyest på indikatoren andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 3,3 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand scoret over ASSS-snittet på alle indikatorene. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Kristiansand har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 1,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest opp med 3,3 prosent. Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til 2014 Kristiansand ASSS Korr oppholdstimer 0,9 0,5 Antall m/pedagogisk utd 3,3 3,9 Leke/oppholdsareal 0,0 0,8 Sum 1,2 1, Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager Kroner (201,211 og 221) Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt (201,211 og 221) Dekningsgrader ,954 1,00 0,923 1,088 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 76,8 80,0 74,9 91,0

46 Indikator Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 97,8 96,8 93,6 99,7 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 73,0 77,5 66,0 93,0 44, ,1 50, ,0 35,6 28,5 42,7 41,6 41,0 33,6 46,6 9,2 10,9 6,6 15,8 Sykefravær PAI-registeret % 14,8 12,4 8,3 16,5 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø) Figur 32 Tjenesteprofil Kristiansand Ikke data 5,3 4,9 5,6 ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Oppsummering / særlige trekk ved kommune Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år er 6 prosent under gjennomsnittet Voksentettheten i kommunale barnehager er 5 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSSnettverket Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH KRI Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) 46

47 Kristiansand har en 7 prosent høyere andel med godkjent barnehagelærerutdanning enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Netto driftsutgifter er lavere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Ressursindikatoren viser at Kristiansand bruker mindre ressurser i forhold til gjennomsnittet i ASSS-nettverket, også når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter Faktorer som kan forklare lave utgifter er lav voksentetthet, lav dekningsgrad for 1-2-åringer. På den annen side kan høy andel med barnehagelærerutdanning og høyt sykefravær gi høyere utgifter. Det altså indikasjoner som trekker i begge retninger, men lav voksentetthet kan være utslagsgivende for lavere utgifter enn gjennomsnittet. Kvaliteten i barnehagen er vanskelig å måle direkte. De indikatorene vi har er andel med godkjent utdanning, voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet. For Kristiansand sin del vil den høye andelen barnehagelærere være en god indikator på god kvalitet. Det som kan bidra til lavere kvalitet er lav voksentetthet og høyt sykefravær. Foreldrenes vurdering av kvaliteten har vi ikke data for. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer i barnehage er 76,8 prosent. Det er 3,2 prosent lavere enn gjennomsnittet. Dekningsgraden for 3-5-åringer er 97,8 prosent. Det er noe høyere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 73 prosent. Det er lavere enn gjennomsnittet ASSS-nettverket, som har et gjennomsnitt på 77,5 prosent. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 44,7 kroner. Enhetskostnadene har økt med en krone fra 2013, samtidig har gjennomsnittet for ASSS-kommunene økt med to kroner. Det er flere korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i 2014 enn i Det betyr at voksentettheten har sunket noe. Den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har økt noe. Det er færre årstimer per årsverk i 2014 enn i Men det er ikke snakk om store endringer her. Andelen med barnehagelærerutdanning er 38 prosent i Kristiansand og gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 35,6 prosent. Andelen barnehagelærere har gått ned med ett prosentpoeng fra 2013 til 2014, etter flere år med økning. Kristiansand har en andel faglærte i barnehagene som er omtrent som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Voksentettheten i de private barnehagene i Kristiansand er høyere enn i de kommunale barnehagene. Korrigerte oppholdstimer per årsverk er noe over gjennomsnittet for private barnehager i ASSSkommunene. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 9,0 prosent, 0,5 prosent lavere enn i

48 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,15 1,10 1,113 1,067 1,076 1,05 1,018 1,00 0,964 0,95 0,90 0,85 0,80 0,884 Kristiansand ASSS 0,75 0,70 0,65 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2014 var Kristiansands produksjon innenfor barnevern 1,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 11,3 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand scoret lavest på indikatoren andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan som lå 11,6 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Kristiansand har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand ned med 0,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,4 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet mest ned med 5,4 prosent. Indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk mest ned med 14,8 prosent, mens det var klar vekst i indikatorene undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder, barn omfattet av barnevernsundersøkelse og barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan. 48

49 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til 2014 Kristiansand ASSS Undersøkelser 15,0 7,5 Tiltak ikke plassert 3,7 0,9 Tiltak plassert -14,8-3,6 Undersøk < 3 mndr 19,5 9,8 Barn m/tiltak m/plan 13,4 1,1 Sum -0,8 1, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser grunnlaget for denne indikatoren er endret. SSB skriver på sine sider: «Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert.» Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Ingen av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Kristiansand Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,887 1,000 0,791 1,211 Net. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år Produktivitet/enhetskostnad 3,4 3,8 2,2 4,7 4,4 4,3 2,4 5,5 1,5 1,5 0,9 2,2 65,2 63,8 51,5 71,2 25,9 23,9 21,2 26,7 Brutto driftsutgifter pr barn (244)

50 Indikator Kristiansand Snitt ASSS Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Lavest ASSS Høyest ASSS Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 15,7 11,6 8,3 15,7 Figur 34 Tjenesteprofil Kristiansand ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plass. ifht alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 50 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) KRI Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr. 0 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Barneverntjenesten i Kristiansand fremstår som lavt prioritert ut fra ressursbruksindikatoren. Kommunen har få undersøkelser sammenlignet med nettverket, men hadde likevel en stor økning i andel undersøkelser i Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder er blant de høyeste i nettverket og dette er et godt resultat når vi vet at antall undersøkelser har økt. Bruk av samarbeidspartnere og nettverk fremfor kjøp og egenproduksjon av hjelpetiltak gir svært lave enhetskostnader til barn som ikke er plassert (f 251). Prioritering og behov Kristiansand kommune har en ressursindikator på 89, noe som betyr at kommunen bruker 11 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen er også lavere enn snittet i nettverket, 14 % under snitt. Dette indikerer en lav prioritering av barneverntjenester. Lave netto driftsutgifter pr innbygger skyldes i hovedsak lave enhetskostnader til tiltak. Dekningsgrad Kommunen har i lang tid vært blant kommunene i nettverket med lavest andel barn med undersøkelse. En økning på 13 % fra 2013 til 2014 har ikke endret på dette, og kommunen ligger nå 9 % under snittet i ASSS-kommunene. Økningen i andel barn med undersøkelser er en styrt endring ut fra klare signaler fra fylkesmannen om at færre meldinger skal henlegges. I 2014 ble derfor en høyere andel meldinger undersøkt. Flere undersøkelser har ikke ført til økt andel barn med tiltak, tvert i mot ser vi at færre undersøkelser fører til tiltak. Det kan tyde på at saker som tidligere ble henlagt når meldingen kom, nå 50

51 blir undersøkt før de blir henlagt. Samtidig er det slik at en del undersøkelser blir henlagt på tross av at barneverntjenesten mener at det er grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Går vi bak tallene ser vi at hele 24 % av undersøkelsene som ble henlagt, ble henlagt fordi foreldre og/eller barnet ikke ønsket å motta tiltak barneverntjenesten tilbød og 11 % ble henlagt fordi familien flyttet fra kommunen. Undersøkelsesarbeid er ressurskrevende og det blir viktig å se på hvordan man kan differensiere undersøkelsene slik at ressursutnyttelsen blir bedre og flere av ressursene i stedet kan nyttes i tiltaksarbeidet. Andel barn som har barneverntiltak ligger nær snittet av nettverket og er en liten reduksjon fra Andel barn som er plassert i forhold til innbyggere i målgruppa er vesentlig redusert fra 2013, og Kristiansand ligger nå rett under ASSS-snitt på denne indikatoren. Årsaken til reduksjonen er ifølge kommunen delvis et økt fokus på å finne andre løsninger enn plassering, et spesielt fokus på tiltaksarbeid i familiens nettverk og dels tilfeldigheter. Om lag 10 % av de plasserte barna er enslige mindreårige flykninger. Reduksjonen i antall plasserte barn har også gitt en forsiktig dreining av kommunenes tiltaksprofil og andelen barn som får hjelp i hjemmet er nå økende. Arbeidet med spe- og småbarn er prioritert høyt i barneverntjenesten i Kristiansand etter at det ble etablert et spe- og småbarnsteam for fem år siden. Vi ser en jevn økning i «Andel barn 0-5 år med tiltak», og kommunen er blant de med høyest andel i nettverket, noe som viser at kommunens satsing på denne gruppen lykkes. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barneverntjenesten (f 244) har holdt seg på samme nivå over flere år og ligger på snittet for nettverket. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) er svært lavt, 50 % under ASSS-snitt og lavest i nettverket. Dette er en ytterligere reduksjon fra Kommunen har et tett samarbeid med andre hjelpeinstanser som benyttes fremfor å kjøpe tiltak eksternt eller produsere tiltakene selv, dette gjelder spesielt ungdom. Kommunen har hatt fokus på å ikke bruke dyre kompenserende tiltak, men satser på nettverksarbeid. Dette er hovedforklaringen på hvordan kommunen har så lave brutto driftsutgifter. Tjenesten fremstår således som kostnadseffektiv på dette området. Kommunen er i ferd med å bygge opp en egen tiltaksavdeling og vil ha mer fokus på å selv drive forebyggende arbeid. Dette kan generere økte kostnader på denne funksjonen på sikt. Kristiansand har lave netto driftsutgifter pr barn som er plassert, 10 % under ASSS-snitt. Kommunen har hatt en økning i disse utgiftene, i likhet med nettverket, dette skyldes hovedsakelig økte egenandeler ved kjøp av institusjonsplasser, samt et stort press på økte forsterkninger i fosterhjem. Nettverket er i en prosess med å avdekke hva som kan være forskjeller mellom kommunene når det gjelder føring av utgifter knyttet til Enslige mindreårige flyktninger. Vi ser nå at ulike finansieringsmodeller, ulik kostraføring av utgifter og tilskudd, samt ulikheter i sammensetning av tjenestetilbudet for denne gruppen har innvirkning på kostnadsbildet. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Andel barn med utarbeidet plan ligger noe lavere enn nettverket, og dette er en økning fra Høy oppmerksomhet på omsorgsplaner har ledet til at over 93 % av barna som er plassert har utarbeidet plan, dette er gode resultater. Størst utfordring har kommunen i forhold til barn med hjelpetiltak, der har barna 70 % av barna utarbeidet plan. Kommunen kommenterer at de i er i gang med å utvikle et internt kontrollsystem blant annet for å følge opp dette arbeidet. 51

52 Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder har vært stabilt høyt de siste tre år, og kommunen ligger nå 11 % over ASSS-snitt. Dette er et godt resultat når vi vet at antall undersøkelser har økt, og tjenesten holder dermed kvaliteten på et høyt nivå samtidig som produktiviteten øker. Tjenesten har hatt et høyt sykefravær over flere år, og ligger nå 35 % over snittet i nettverket. Det arbeides systematisk for å redusere sykefraværet, og det er gjort flere grep for å bedre arbeidsmiljøet. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer kommunen til å bruke disse da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 52

53 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/habilitering Ressursbruksindikatoren har også med funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste ,40 1,30 1,299 1,260 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 1,067 0,996 0,942 0,912 0,983 0,838 1,016 Kristiansand ASSS 0,70 0,60 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio Årsv ergo timer per terapeut uke Svanger skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund Helseund Sum helse opptil 4 år 1. skole trinn I 2014 var Kristiansands produksjon innenfor kommunehelse 1,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand hadde høyest score på indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 29,9 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 26,0 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand hadde lavest score på indikatoren andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn som lå 16,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Kristiansand har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 1,9 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,3 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren timer per uke av fysioterapeuter mest opp med 11,5 prosent. Indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll gikk mest ned med 13,2 prosent. 53

54 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til 2014 Kristiansand ASSS Legetimer -1,4 1,9 Res kapasitet fastleger 1,0 0,3 Timer fysioterapeut 11,5-0,6 Årsverk ergoterapeut 1,2 3,0 Svangerskapskontroll -13,2 0,6 Hjemmebesøk nyfødt -3,0 0,5 Helseundsøk opptil 4 år -0,6 3,9 Helseundersøk 1. trinn 2,6 7,1 Sum 1,9 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Seks av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Veksten i nettoutgiften mellom 2013 og 2014 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon er presentert i tre tabeller i Hovedrapport ASSS-nettverket Disse tabellene finnes i kapitlet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» og er grunnlag for KS sine vurderinger i hver kommune. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på KUHR-basen; fastlegenes fakturering. 54

55 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2014 Indikator Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,921 1,000 0,873 1,170 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,8 4,0 3,6 4,5 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 34,8 28,8 17,6 41,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,8 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,8 3,6 2,5 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,8 4,9 3,0 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,7 8,2 6,9 9,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Medarbeidertilfredshet (6 kommuner har aktuelle data) 4,8 4,4 5,2 Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,3 7,9 5,3 11,2 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man rapp. 4,23 3,90 3,02 5,55 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man rapp. 2,13 1,46 0,99 2,13 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,8 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,8 3,6 2,5 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,7 8,2 6,9 9,7 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,6 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,28 0,25 0,20 0,36 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 5,1 4,6 2,2 9,8 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) Ikke data 5,1 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) Ikke data 5,1 4,7 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 55

56 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av Årsv helsest tot pr. Årsv ergoter pr. sum nto dr.utg innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Medarb.tilfredshet Sykefravær KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Kons legevakt/sykebesøk pr innb 48 Ledig listekap % ant innb 113 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Kristiansand er en kommune som synes å prioritere kommunehelsetjenester lavere enn ASSSgjennomsnitt. Dette er basert på ressursbruksindikator, samt at kommunen ligger lavere enn gjennomsnittet på indikator for driftsutgifter. Utviklingen viser at kommunen har redusert siden 2012/2013. Indikatorer for årsverk viser at kommunen gjennomgående har bemanning tilgjengelig for målgruppene om lag som ASSS-snittet, med unntak av årsverk til helsestasjons- og skolehelsetjenesten der kommunen var over snittet. Særlig for skolehelsetjenesten ser vi at kommunen ligger vesentlig høyere enn gjennomsnitt ASSS. Produksjonsindeksen viser at Kristiansands produksjon innenfor kommunehelsetjenesten er noe høyere enn snittet. Tjenesteprofilene viser at målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år er betydelig lavere enn snitt og at andel gjennomførte hjemmebesøk til familier med nyfødte er høyest i nettverket. Kristiansand hadde lavest sykefravær i nettverket og fraværsprosenten var vesentlig lavere enn gjennomsnitt ASSS Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Kommunen brukte 159,9 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelsetjenesten i Dersom kommunen skulle hatt samme ressursinnsats pr. innbygger som gjennomsnittet for ASSS, hadde utgiften vært ca. 11 millioner høyere. Tilsvarende avstand i 2013 på 7,6 mill. kroner. Fra 2013 til 2014 har kommunen økt avstanden til ASSS-gjennomsnittet. 56

57 Kristiansand er fortsatt den kommunen i nettverket som har høyest prioritet på helsestasjons- og skolehelsetjenesten vurdert ut fra årsverk totalt. Årsverk på helsestasjonen 0-5 år er 8 % høyere enn ASSS-snitt og årsverk i skolehelsetjenesten høyest i nettverket; 46 % over snittet. Fysio- og ergoterapitjenesten Kommunen var lavere enn ASSS-snittet for årsverk ergoterapeuter. Det er ingen økning i årsverksinnsatsen fra 2013 til Kommunale fysioterapeuter pr innbyggere er økt med 0,8 årsverk siste år. Kommunen opplyser i tilbakemeldingen at årsverk til ergo- og fysioterapeuter vil bli styrket i 2015, og dette begrunnes med utrulling av hverdagsrehabilitering. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten I 2014 ble innsatsen på helsestasjonen 0-5 år økt med 2,3 årsverk, og i skolehelsetjenesten økte antall årsverk med 3,0. I 2014 var årsverksinnsatsen til helsestasjonen 0-5 år i Kristiansand 8 % over ASSSsnittet, og i skolehelsetjenesten var innsatsen 46 % høyere enn snittet. Rapporterte kontroller og besøk var gjennomgående på et høyt nivå i 2014, med unntak av andel barn med fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen gjennomførte skolestartundersøkelser var 76 % og Kristiansand hadde lavest dekningsgrad i nettverket. Kristiansand anfører at helsestasjonen 0-5 år har hatt ansvaret for skolestartsundersøkelsen frem til Skolehelsetjenesten fikk overført dette ansvaret fra helsestasjonen 0-5 år som en ny oppgave i Kommunen hevder dette forklarer at det var færre gjennomførte konsultasjoner til aldersgruppen 0-5 år i 2014, men viser også til tilsvarende flere konsultasjoner i skolehelsetjenesten. De økte ressursene ble ikke satt inn før i august 2014, og det innebærer ca. et halvår uten full uttelling for årsverksveksten. Kommunen har sterkt fokus på at alle skal få tilbud om hjemmebesøk av helsesøster etter fødsel. Det har ført til at 99 % av familiene fikk hjembesøk i Ellers har styrkingen i helsestasjon 0-5 år ført til at veilederen følges i forhold til antall konsultasjoner. Den lave andelen gjennomførte skolestartundersøkelser (76 %) i 2014 skyldes i følge kommunen at flere undersøkelser ble gjennomført før årsskiftet. Dette betyr at helseundersøkelser av flere av de aktuelle undersøkelsene ikke er med i tallene for Kommunen hevder også at det ble oppdaget feilregistrering på enkelte skoler og mener at riktig dekningsgrad skal være rundt 91 %. Kommunen har hatt høyest årsverksinnsats til skolehelsetjenesten både i 2013 og i som gir kommunen anledning til å tilby mer forebyggende arbeid på skolene. Eksempler på dette er bl.a. «Vanlig men vondt» (skilsmissegrupper i ungdomsskolen), Seksualundervisning i ungdomsskolen, «Friskus» i hele kommunen - et tilbud for familier der barn (6-10 år) er overvektige, sorggrupper og smilgrupper - tilbud til barn som lever i familier med rus/psykisk sykdom. Kommunen opplyser at alle helsesøstre i skolehelsetjenesten har fått opplæring i «psykologisk førstehjelp» - et redskap som brukes direkte mot målgruppen i barneskolene. Ettersom helsesøstrene har større stillinger, er de mer til stede for samtaler og oppfølging av enkeltelever. Dette har ført til flere meldinger til barnevernstjenesten, flere tverrfaglige møter omkring enkeltelever og flere samtaler med foreldre/foresatte. Antall henvendelser til familiesenteret angående elever som strever har økt. KS oppfatter dette som gode tiltak og at muligheten for å avdekke behov systematisk er bedre enn før. Kommunen har ikke gjort undersøkelser om brukertilfredshet i kommunehelsetjenesten. Kristiansand kommune har ikke noen konkrete planer for brukerundersøkelser på området i 2015, men det er planlagt undersøkelser på enkelte områder innenfor kommunehelse løpet av

58 Kristiansand har lavest sykefravær i nettverket i 2014, og kommunen var nest lavest i I tilbakemeldingen på fjorårets utfordringsnotat anførte kommunen at de har jobbet mye med å få sykefraværet ned og etablert tiltak som f.eks. sykefraværsprosjekt, utvidet antall dager ansatte kan bruke egenmelding og opplæring av ledere. Kommunen undersøker medarbeidernes tilfredshet jevnlig. Kommunen mener tiltakene gir positiv effekt og at de medvirker til lavt sykefraværet. Legetjenesten Årsverk av leger pr innbyggere har vært omtrent på samme nivå de to siste årene, dvs. 6 % over ASSS-snittet i 2014 og 9 % over det samme snittet i Det er presentert tre nye indikatorer til utprøving i tjenesteprofil 2. Vi viser til kommentarer under avsnittet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» i ASSS Hovedrapport. 58

59 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Kristiansands indeks på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,50 1,40 1,372 1,337 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,663 0,832 0,879 0,549 1,026 1,163 1,099 1,061 1,024 Kristiansand ASSS 0,50 0,40 0,30 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2014 var Kristiansands produksjon innenfor pleie og omsorg 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand hadde høyest indeks på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 37,2 prosent over ASSSsnittet og indikatoren timer støttekontakt som lå 33,7 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand hadde lavest indeks på indikatorene fysioterapeuttimer i forhold til antall sykehjemsbeboere som lå 45,1 prosent under ASSS-snittet og oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold på institusjon som lå 33,7 prosent under ASSS-snittet. 59

60 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Kristiansand har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 0,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,7 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren legetimer per uke mest opp med 82,7 prosent. Indikatoren timer dagsenter gikk mest ned med 47,6 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til 2014 Kristiansand ASSS Tidsbegr opphdøgn -8,2-2,1 Langtid opphdøgn 0,3 1,5 Legetimer 82,7 14,4 Timer fysioterapeut 15,2 1,7 Enerom 1,3 1,5 Timer prakt bistand 7,1 7,5 Timer hjsykepleie 8,4 0,9 Timer omsorgslønn -0,6-2,9 Timer dagsenter -47,6-5,0 Timer støttekontakt 8,7-0,2 Sum 0,4 2, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2012 og 2013 sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f261) nå er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre», samt «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr 60

61 tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2014 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres gjennomsnittlig bistandsbehov fordelt på aldersgrupper. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær, «langtidsfravær», mens PAI-tallene viser både egenmeldt, «korttidsfravær» og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansette i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. Tallene for 2012 gjelder fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal 2013 Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær Indikatorene for brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær viser samlet verdi for hele pleie og omsorgstjenesten og presenteres både i tjenesteprofil for tjenestemottakere under og over 67 år. Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2014 Indikator Prioritering/behov KRI Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,841 1,000 0,841 1,152 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,92 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ 1,69 1,71 1,58 1,92 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Dekningsgrader 70,8 % 82,4 % 68,3 % 94,4 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 14,5 % 13,3 % 9,4 % 19,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 31,1 % 30,8 % 27,9 % 36,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 14,4 % 16,9 % 13,2 % 21,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 21,3 % 23,2 % 16,1 % 33,7 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år

62 Indikator KRI Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 4,9 4,7 5,2 Andel årsverk med fagutdanning* 77 % 74 % 70 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,46 0,57 0,40 0,85 Sykefravær 11,2 % 11,6 % 7,9 % 14,7 % *Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad tatt med i snitt, laveste eller høyeste verdi på denne indikatoren. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Kristiansand har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 84 % av ASSS-gjennomsnitt når utgiftene ses i forhold til beregnet utgiftsbehov. Dette er lavest av ASSSkommunene. Tjenesteprofilene for Kristiansand viser at kommunen har lavere ressursinnsats til hjemmetjenester både for aldersgruppene 0-66 år og for de som er 67 år og eldre. De lave rammene kommer i hovedsak til uttrykk i lavere utgifter pr bruker. Kommunen har en høyere andel under 67 år som mottar tjenester enn snitt ASSS og en høyere andel i gruppen mellom 67 og 79. I gruppen over 80 år har Kristiansand en lavere andel tjenestemottakere enn snitt ASSS. Profilbildet for Kristiansand har vært uendret over flere år. Kristiansand har igangsatt en prosess med å rette opp feilregistreringer/manglende funksjonsvariabler i IPLOS på langtidsplassene og i bofellesskapene. Full effekt av arbeidet vil først ses i tallmaterialet for Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov fremkommer derfor fremdeles for lavt. Figur 39 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Innbyggere under 67 år Kristiansand hadde i 2014 en ressursinnsats til hjemmetjenester på 84 % av gjennomsnitt ASSS. IPLOSregistreringen viser at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestebrukerne under 67 år var 5 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, altså at tjenestemottakerne er mer hjelpetrengende i Kristiansand enn i andre ASSS-kommuner. Netto utgifter pr mottaker av hjemmebaserte tjenester under 67 år var på 56 % av gjennomsnitt ASSS. Dette er lavest av ASSS-kommunene. Grunnlagstallene viser at Kristiansand tildeler ca. 5 timer mindre 62 Andel beboere inst. under 67 Årsverk med fagutd. KRI Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær

63 tjenester pr uke pr bruker under 50 år og 3 timer mindre pr uke for brukere mellom 50 og 67 år, enn gjennomsnitt ASSS. Blant innbyggere 0-66 år er det en høyere andel innbyggere som mottar hjemmetjenester og tjenester i institusjon i Kristiansand enn gjennomsnitt ASSS. KS kan ikke se noen klar sammenheng mellom tjenestemottakernes bistandsbehov og tildelte timer pr uke. Figur 40 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel Andel 80+ inst.beboere som mottar langtid hj.tj. m omf. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Andel inst. Beboere på tidsbegr. opphold Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem KRI Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år er det et særtrekk ved profilen at Kristiansand ligger lavere enn gjennomsnitt ASSS på de fleste av indikatorene. IPLOS-registreringen viser at hjemmetjenestemottakerne over 67 år i Kristiansand har et gjennomsnittlig bistandsbehov som er helt likt gjennomsnitt ASSS. Kristiansand har en ressursbruk til hjemmetjenester for innbyggere 67 år og eldre på 83 % av snitt ASSS. Netto driftsutgift til hjemmetjenester pr bruker er på 76 % av gjennomsnitt ASSS. Årsverk med fagutd. Derved er bildet for hjemmetjenester til innbyggere over 67 omtrent det samme som for innbyggere under 67 år. Lavere ressursbruk til hjemmetjenester ser ut til å få størst betydning for utgift pr bruker fordi kommunen tildeler færre timer hjemmetjenester pr uke, mens dekningsgrad (andel innbyggere som mottar tjenester) ligger noe høyere for de yngre brukerne og omtrent på snittet for de eldre brukerne sammenlignet med snitt ASSS. Kristiansand kommune kommenterer at ressursbruken innenfor hjemmetjenestene er i tråd med hvordan tjenestene er organisert. Det er en god samhandling mellom bestiller og utfører. Resultatet gjenspeiler en praksis hvor målet er å gi brukerne en tilmålt «god nok» omsorgstjeneste. Kristiansand kommune oppgir at det er politisk vedtatt satsning på hjemmetjenestene. Kommunen ønsker at flest mulig skal bo hjemme, alternativt i bolig med heldøgns bemanning. For innbyggere 80 år og eldre viser profilen at Kristiansand ligger omtrent på gjennomsnittet for andel som mottar hjemmetjenester, og 14 % lavere andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Ser vi på samlet dekningsgrad for innbyggere 80 år og eldre så var det i ,4 % som mottok hjemmetjenester eller bodde i institusjon i Kristiansand mot gjennomsnitt ASSS på 45,3 %. Kommunen kommenterer at det ikke er press på sykehjemsplasser og at det er god sirkulasjon på langtids- og korttidsplassene. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass ligger på 93 % av gjennomsnitt ASSS, altså noe lavere. Blant institusjonsbeboere på langtidsplass er andelen med omfattende bistandsbehov lavere i Kristiansand enn snitt ASSS - indikatoren viser at nivået i 2014 var på 86 % av gjennomsnittet. Brukertilfredshet Sykefravær 63

64 Kvalitet Kvalitetsindikatorene viser at Kristiansand har 4 % høyere andel årsverk med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS. Andelen fagutdannede er uendret fra 2013 til 2014 mens gjennomsnittet for ASSS har økt fra 73 % til 75 %. I tjenesteprofilen fremkommer Kristiansand som den av ASSS-kommunene med blant de med lavest tilgang på lege i sykehjem. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet var så vidt lavere i Kristiansand enn gjennomsnitt ASSS, og PAI-registeret viser at kommunen i 2014 hadde et fravær på 11,2 % i PLO. Kommunen har hatt en reduksjon i sykefraværet siste år. 64

65 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Kristiansands skåre på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 1,178 0,508 0,855 0,681 0,395 0,892 Kristiansand ASSS Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2014 var Kristiansands produksjon innenfor sosiale tjenester 10,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Kristiansand hadde lavest skåre på indikatoren andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning som lå 60,5 prosent under ASSS-snittet. Kristiansand hadde høyest skåre på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 17,8 prosent over ASSS-snittet. 65

66 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser her derfor på indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (her målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Vedrørende kommunal livsoppholdsytelse/etableringstilskudd til flyktninger Nettverket har våren 2014 tatt opp spørsmål om forholdet mellom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18 og 19 og en kommunal livsoppholdsytelse til flyktninger og hvordan disse skal regnskapsmessig rapporteres i KOSTRA i samme skjema/funksjon. Ulik praksis mellom kommunene kan her ha medført redusert sammenlignbarhet mellom kommunene. Korreksjoner i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt flere korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Dette gjelder for eksempel korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand som også innvirker på ressursbruksindiatoren for 2012 og I tillegg er det foretatt enkelte justeringer i indikatorer som viser dekningsgrader - 66

67 dette gjelder særlig for Bergen. 10 Oslo-tallene er som tidligere år, korrigert for mottakere som mottar støtte i flere bydeler. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator KRI Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,000 1,000 0,819 1,157 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,5 3,8 2,6 4,6 Sos.hjelpsmott år per innb år 7,3 5,6 3,3 7,3 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,9 3,4 2,4 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet 2,6 2,9 0,7 5, Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 3,9 4,4 3,9 5,1 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 5,0 6,3 4,7 7,7 20,6 20,2 13,5 27,2 20,0 45,8 18,2 59,5 Sykefravær 10,7 10,8 8,9 13,8 10 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 67

68 Figur 42 Tjenesteprofil Kristiansand ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. 115 Stø.lengde mott år Kristiansand Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 122 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Kristiansand ligger også i 2014 nært snittet for ASSS-kommunene på de aller fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år er høyest i nettverket. Avgangen til KVP er blant de laveste i nettverket. Etter en kraftig økning i sykefraværet frem mot 2013, er det igjen i 2014 nede på nivå med ASSS-snittet. Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) viser at Kristiansand har et utgiftsnivå akkurat på snittet for ASSS, en økning siden I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kristiansand lå i 2013 noe under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år med et beløp på kr. I 2014 er nivået økt til kr per innbygger (i 2012 var det tilsvarende beløp kr 3 678). Kommunen ligger nå 5 % over snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Her har det skjedd en økning fra kr i 2012 til kr i 2013 til kr i Kommunen viser til en sterk vekst i antallet mottakere av sosialhjelp i perioden Veksten er på 50 % blant voksne mottakere og på 10 % blant ungdom. Utbetalingene i økonomisk sosialhjelp har også økt i perioden. Kommunen har iverksatt et større analysearbeid for å finne forklaringer på utviklingen. Til tross for dette viser ressursbruksindikatoren at Kristiansand kommune ikke bruker mer ressurser på de sosiale tjenestene enn snittet for ASSS. Dekningsgrad Kristiansand ligger 18 % over ASSS-snittet på andel innbyggerne år som mottar sosialhjelp. Det var 4,5 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i Det er en økning, da 3,9 % av innbyggerne mottok økonomisk sosialhjelp i 2013 mot 3,4 % i Kommunen ligger i 2014 høyest i ASSS-nettverket og 30 % over snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 7,3 % i 2014 og 7,1 % i 2013 (mot 6,9 % i 2012). Kristiansand ligger 14 % over snittet på andelen mottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er på samme nivå som foregående år (2,6 i 2014). Dette er 12 % under ASSS-snittet og en stor nedgang fra 2011 og 2012 hvor antallet var hhv. 4,7 og 4,0. 68

69 Produktivitet og enhetskostnader Kristiansand ligger lavest i nettverket, 12 % under ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Fra 2013 til 2014 har det vært en nedgang i enhetskostnadene i Kristiansand, fra kr til kr pr mottaker. Kvalitet og andre indikatorer Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år er 3,9 mnd og lavest i nettverket. Gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er 5,0 mnd, det er 21 % under snittet for ASSS-kommunene. Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre er 20,6 % og omtrent på ASSSsnittet. Et høyt tiltaksfokus kan være en vesentlig bidragsfaktor til den lave gjennomsnittlige stønadslengden og kommunen peker på kvaliteten på tiltakene som et avgjørende ledd i å føre brukerne bort fra sosialhjelp på en varig måte. I 2013 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 45 %, en nedgang fra 2012 hvor andelen var 49 %. I 2014 er det kun 20 % av deltakerne som oppnår samme resultat. Kommunen ligger blant de laveste i nettverket, 56 % under snittet for ASSS-kommunene. Kommunen lå i 2013 bekymringsfullt høyt og høyest i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275) med 14,4 %. I 2014 er tallet redusert og kommunen ligger på ASSS-snittet for sykefravær nå 10,7 %. 69

70 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utviklet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Etter en prosess i byggesaksnettverket i 2014/15 godkjente Programkomiteen en revisjon av indikatorsettet på sitt møte 18/6/2015. Dette ligger til grunn i denne rapporten. Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 70

71 Det er dessverre betydelige mangler ved de publiserte data for Bærum kommune og enkelte mangler for Drammen og Fredrikstad kommuner Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere (med deling/seksjonering) Dekningsgrader Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 16,30 16,53 8,52 27,76 Tilsyn i % av nye byggesaker 0,7 7,5 0,7 17,6 Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. 7,1 5,9 1,6 13,2 Godkj. ann. areal pr 1000 innb Ant.tils. m/ikke oms. byggev Ant. mangelfulle søkn. % av vedt. 27,2 29,6 21,2 40,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist (3 og 12 ukers frist) i prosent Gjennomsn. saksbeh.tid ett-trinnssøknader, 12- uker Sykefravær (PAI-registeret) 7,0 8,1 2,7 14,0 Andre indikatorer Tot.geb.innt. pr vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Figur 43 Tjenesteprofil Kristiansand ASSS Byggesak ASSS= Nye søkn. pr 1000 innb Tilsyn i % av nye bygges. Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. Godkj. ann. areal pr 1000 innb. Ant.tils. m/ikke oms. byggev. Ant.ma.fulle søk. % av vedt. 198 Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Andel vedtak innenfor frist Gjennomsn. saksbehandlingst. Sykefravær Tot.geb.innt. pr f.g.vedtak KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a. 71

72 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Byggesaksavdelingen i Kristiansand kommune hadde i 2014 et saksvolum noe under gjennomsnitt i nettverket, men det var stigende fra kommunens egne tall fra Kostnadsnivået ligger samtidig under gjennomsnitt og godkjent antall boliger og annet areal ligger godt over gjennomsnitt. Innsatsen på tilsyn er svært lav. Prioritering og behov I 2014 var det 16,30 søknader pr 1000 innbyggere i kommunen. Dette er litt under nettverkssnittet, som var 16,53 søknader pr 1000 innbyggere. I treårsperioden har kommunens tall vært 0,72 (sannsynligvis feil data) i 2012, 14,51 i 2013 og altså 16,30 i Nettverkssnittet har økt fra 13,51 i 2012, 15,07 i 2013 og 16,53 i Kristiansand har hatt en stigende søknadsmengde, og dette er også i tråd med nettverkets gjennomsnittstall. Kommunen informerer om at de nå har flere større leilighetsbygg som favner mange boliger innen én og samme sak. Kommunen har også flere saker som favner flere bygg eller riving og oppføring i samme. Dekningsgrad Gjennom byggesaksarbeidet skal kommunen sørge for at søkers interesser ivaretas innen rammen av regelverk og andre samfunnsinteresser. Kommunen vil oftest bidra til at det klargjøres flere boliger og næringsareal. I byggesaksnettverket er det i gjennomsnitt i 2014 godkjent 5,9 boligenheter og 865 m2 areal til annet formål, alt beregnet pr 1000 innbyggere. For Kristiansand er de samme tallene henholdsvis 7,1 boligenheter og 1046 m2. I nettverket har andelen godkjente boliger pr 1000 innbyggere vært relativt stabil omkring 6 pr 1000 i treårsperioden For kommunen har antallet vært svakt økende i perioden. Etter Plan og bygningslovens 25 skal kommunen føre tilsyn med at tiltak gjennomføres i tråd med gitte tillatelser og bestemmelser. Kommunen avgjør selv hva som er forsvarlig. I byggesaksnettverket har erfaring vist at dette ofte ligger i området 5 10 % av antall byggesaker. Kristiansand kommune har en tilsynsandel på 0,7 % i Nettverkssnittet er 7,5 %. For å fange opp mulige ulovligheter skal kommunen også kunne gjennomføre tilsyn ved ikke omsøkt byggevirksomhet. I Kristiansand er omfanget av slike tilsyn oppgitt til 7 tilfeller. I nettverket varierer oppgitt faktisk antall pr kommune fra 7 (Kristiansand) til 353 (Bergen). Kristiansand kommune informerer om at noen få ulovlighetssaker har tatt uforholdsmessig mye tid. Kommunen bør vurdere om tilsynsnivået er tilstrekkelig. For å gjennomføre en forsvarlig byggesaksbehandling er det nødvendig at søknaden tilfredsstiller ulike krav. Jo bedre og mer komplett søknaden er, jo enklere kan ofte saksbehandlingen være. Kommunen må gi informasjon og etablere rutiner som bidrar til dette, og søker må oppfylle sin del av arbeidsdelingen. For å få et bilde av merarbeid for kommune og søker, har vi etablert en indikator som viser prosentandelen av søknader som er mangelfulle. I ASSS-nettverket er det i 2014 rapportert 29,6 % mangelfulle søknader, varierende fra 21,2 % (Stavanger) til 40,8 % (Tromsø). For Kristiansand er andelen 27,2 %. Produktivitet og enhetskostnader Byggesaksnettverket vil flytte fokuset over på «faktisk produksjon», uttrykt i antall vedtak. Tidligere er produktivitet beregnet på grunnlag av antall søknader mv. Når vi fordeler brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet sak (f304), koster hver sak i Kristiansand kr i 2014, mot kr i I byggesaksnettverket er gjennomsnittet sunket til kr i 2014 mot kr året før. Kommunens kostnader er redusert merkbart fra 2013 til 2014, fra over nettverkssnitt til solid under snittet. Kvalitet I lov og regelverk har flere og flere sakstyper faste saksbehandlingsfrister. Vi har derfor valgt en indikator som viser hvor stor prosent av alle vedtak med frist som er avgjort innen denne går ut. I Kristiansand er prosenten for %, i Byggesaksnettverket 94 %. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknad i kommunen var 41 kalenderdager i 2014, i 2013 var den 43 72

73 kalenderdager. I nettverket har den sunket fra 55 kalenderdager i 2012 til 45 kalenderdager i Kristiansand kommune har hatt fokus på å få ned saksbehandlingstiden, og tallene viser at dette har positive resultater. Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 7,0 % i Kristiansand og 8,5 % for nettverket i Andre indikatorer Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr I nettverket er gjennomsnittet kr i 2014, varierende fra kr (Bergen) til (Bærum). Om vi fordeler totale gebyrinntekter (F304) på hvert vedtak, er gjennomsnittet i 2014 kr i Kristiansand og kr i byggesaksnettverket. 73

74 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand på byggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Det samme gjelder til dels vedlikehold, der det er krevende å skille på hva som er planlagt vedlikehold, og hva som ev. er investeringer/ oppgraderinger. Her er nok tolkningen i noen grad avhengig av hvor det finnes budsjettmidler. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det har vært noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Dette ser ut til å ha blitt langt bedre i 2014 enn tidligere år. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. I årets tjenesteprofil er sykefravær beregnet fra KS Personal Administrative Informasjonssystem fra 4.kvartal 2013 tom 3. kvartal Det er denne indikatoren som er tatt med i tjenesteprofilen. Unntak er Kristiansand og Trondheim der vi har tatt inn de to kommunenes manuelt innrapporterte tall for sykefravær, ettersom avviket fra PAIregisteret her var på over 5 pst-poeng. Tall for disse to kommunene er imidlertid lagt inn manuelt, og vil dermed ikke være i tråd med PAI. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet også i 2015, og ASSS mener nå å være nærmere å kunne anslå en andel av bygningsmassen med tilstandsgrad 0 og 1 for 74

75 å gi en indikasjon på kvalitet. En slik indikator vil basere seg på kommunenes tilstandsvurderinger, og det antas at dette kan være på plass innen rapportering for 2015 i Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 8,8 9,0 7,8 10,2 4,6 4,1 3,2 4, Utgifter eks avskr per kvm eiet formålsbygg Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning, egne bygg, per kvadratmeter Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal , Figur 44 Tjenesteprofil Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Kristiansand kommunes prioritering av eiendomsforvaltning ligger nær nivå for snittet i nettverket, målt som andel av kommunens samlede driftsutgifter. Kommunens areal av formålsbygg per innbygger var 14 pst høyere enn snittet, og høyest av kommunene i nettverket i Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold per kvm var på nivå med snittet i nettverket, også når vi 75

76 ser FDV-kostnader eks avskrivninger per kvm eide bygg. På grunn av regnskapsmessige feilføringer er tallene for drift for lave og vedlikehold for høye. Årsakene til dette er beskrevet tidligere i rapporten i forbindelse med sammenligning av indikatorene på tvers av kommunene. Kort oppsummert skulle indikatoren for driftsutgifter vært 16 kr høyere (612) og vedlikehold skulle vært 48 kr lavere (63). Dette vil ha betydning for øvrige kommuners tall også. Energikostnadene var 7 pst lavere enn snittet i ASSS og kommunene hadde lavest energiforbruk per kvm, med 115 kwh per kvm, eller 28 pst lavere enn snittet i nettverket. Kristiansand har hatt store investeringer i formålsbygg de senere år og gjennomsnittlig årlige investeringer fra var høyest i Kristiansand, som lå 37 pst høyere enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene for dette nøkkeltallet Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand eiendom har en god beskrivelse av tilstand, mål og plan for eiendoms-forvaltningen i eget kapittel i kommunens økonomiplan. Kommunen har hatt høye investeringer senere år, men veksten avtar. De høye investeringer i formålsbygg de senere år, har medført høy gjeldsgrad, men også en bra standard på store deler av bygningsmassen. Det beregnes livssykluskostnader for nye bygg og det avsettes midler på disposisjonsfond til verdibevarende vedlikehold for byggene fremover. Noe som trolig bidrar til en ytterligere standardheving på bygningsmassen på sikt, og dermed en langt bedre forvaltning av kommunens realkapital. Dette vil også ha betydning for bedre tjenester til innbyggerne- og øke trivsel blant brukere og ansatte. Kommunen legger vekt på brukertilfredshet i byggene sine og foretar brukerundersøkelser jevnlig og følger opp resultatene av disse. Midler til vedlikehold av nye bygg blir satt av på disposisjonsfond for bruk til fremtidig planlagt vedlikehold. Kommunen har gjennomført en rekke energisparetiltak senere år og Kristiansand hadde i 2014 det laveste energiforbruket per kvm blant kommunene i nettverket. Kristiansand kommune startet sitt energiprogram i 2007og målet er utvidet fra 10 pst reduksjon til 27 pst ved utgangen av Dette er nådd, og vel så det. Energikostnadene var 7 pst lavere enn snittet i ASSS og kommunen hadde lavest energiforbruk, med 115 kwh per kvm, eller 28 pst lavere enn snittet i nettverket, så her er det muligens potensiale for innsparinger ved bedre avtaler på energisiden. Kristiansand Eiendom har utstrakt kontakt med alle enheter om energivennlig drift og fjernstyrer driftstider m.m. fra egen driftssentral. Arealeffektivisering kan være en vei å gå for å redusere kostnadene fremover. Dette krever imidlertid langsiktig planlegging, ettersom kommunen allerede sitter på en betydelig bygningsmasse for tjenesteområdene. 76

77 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 77

78 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Kristiansand kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Figur 5 Kristiansand. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og Figur 18 Utvikling i folketall i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Kristiansand. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Kristiansand Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Kristiansand kommune. Kr per innbygger Figur 24 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Kristiansand. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Kristiansand kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune,

79 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 43 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Kristiansand. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer Tabell 10 Kristiansand. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand

80 80

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2016 Foreløpige tall per 15. mars 2017 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til:

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: ASSS PK 9-10 september 2015 Referat Tid: 9-10 september 2015 Sted: Quality Hotel Gardermoen Til stede: Bergen kommune

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer