ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012"

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Innhold INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER HOVEDTREKK I KRISTIANSAND KOMMUNES ØKONOMI SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I KRISTIANSAND KOMMUNES ØKONOMI OG DE ØVRIGE ASSS-KOMMUNENE (EKSKL. OSLO) REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON NÆRMERE OM BEREGNET UTGIFTSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV I KRISTIANSAND KOMMUNE UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK PRODUKSJON OG EFFEKTIVITET TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLE BARNEHAGE BARNEVERN KULTUR OG IDRETT KOMMUNEHELSE PLEIE- OG OMSORG SOSIALE TJENESTER BYGGESAK EIENDOMSFORVALTNING FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

3 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans-Ole Rolfsen, leder... Øyvind Hognestad Karlsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Irene Jørgensen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 23. september

4 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Kristiansand kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt I 2012 var Kristiansands brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 430 mill. kroner, noe som utgjorde 7,4 prosent av driftsinntektene. Dette var litt lavere enn i 2011 som var på 7,5 prosent. Reduksjon i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene økte prosentvis noe mer enn driftsinntektene. I 2012 hadde Kristiansand renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 166 mill. kroner. Dette utgjorde 2,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en litt lavere andel enn i 2011 da renteinntektene utgjorde 3,0 prosent av driftsinntektene. I 2012 sto utbytte for 48 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 21 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk også ned fra 2011 til I 2012 var renteutgiftene på 251 mill. kroner, noe som utgjorde 4,3 prosent av driftsinntektene. Av dette utgjorde finansielle tap 3 mill. kroner. I 2011 var renteutgiftene på 257 mill. kroner, noe som utgjorde 4,6 prosent av driftsinntektene. Kristiansand hadde netto avdrag på 242 mill. kroner i Dette utgjorde 4,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning i forhold driftsinntektene fra 2011 til Kristiansand hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2011 til I 2012 hadde Kristiansand et netto driftsresultat på 103 mill. kroner, noe som tilsvarte 1,8 prosent av driftsinntektene. I 2011 var netto driftsresultat på 118 mill. kroner eller 2,1 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene, lavere renteinntekter og høyere netto avdrag. Lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. I 2012 hadde Kristiansand netto investeringsutgifter på 706 mill. kroner, noe som utgjorde 12,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en klar nedgang fra 2011 da netto investeringsutgifter var på 20,8 prosent av driftsinntektene.

5 Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2012 hadde Kristiansand et underskudd før lån på 360 mill. kroner eller 2,4 prosent av driftsinntektene. Dette var klart lavere enn i Nedgangen i underskudd før lån fra 2011 til 2012 kom i hovedsak som følge av lavere netto investeringsutgifter, mens litt lavere brutto driftsresultat og renteinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,5 5,0 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,1 5,1 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,0 1,7 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,9-2,1 Herav fin tap Nto avdrag ,4 18,3 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,6-37,8 9. Tilskudd, refusjon, salg ,0-35,1 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Kristiansand. I 2012 ga premieavviket isolert sett Kristiansand et økt finansieringsbehov på 36 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 35 mill. kroner i 2011 og på 47 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Kristiansand enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Kristiansand har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Kristiansand hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men at forskjellen de to siste årene bare var på 0,2 prosent av driftsinntektene. Kristiansands brutto driftsresultat endret seg altså ikke i forhold 5

6 til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Kristiansands brutto driftsresultat 0,2 prosentenheter eller om lag 10 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Kristiansand kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Kristiansand hadde noe lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Kristiansands renteinntekter gikk noe ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var renteinntektene i Kristiansand 0,4 prosentenheter eller om lag 25 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Kristiansand hadde noe høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Kristiansands renteutgifter gikk litt ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2012 var renteutgiftene i Kristiansand 0,5 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene i både i 2012 og i 2011, og Kristiansands netto avdragsutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var netto avdrag i Kristiansand 0,9 prosentenheter eller om lag 55 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012 og 2011, etter å ha hatt høyere i 2010, og Kristiansands netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Kristiansands netto driftsresultat 1,7 prosentenheter eller om lag 95 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde høyere netto avdrag, høyere renteutgifter og lavere renteinntekter, mens noe høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Kristiansand hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Kristiansands investeringsutgifter gikk klart ned i forhold til de øvrige 6

7 ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Kristiansands netto investeringsutgifter 3,2 prosentenheter eller om lag 180 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Kristiansands underskudd før lån gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2012 var Kristiansands underskudd før lån 3,9 prosentenheter eller om lag 230 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter, høyere renteutgifter og lavere renteinntekter, mens noe høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Når Kristiansands underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2011 til 2012, var dette en følge av at Kristiansands netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, mens det at Kristiansands renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Kristiansand et finansieringsbehov i 2012 som var om lag 40 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 og 2010 var Kristiansands finansieringsbehov henholdsvis om lag 2 og 15 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Kristiansand kommunes regnskaper i perioden 2010 til Utviklingen i Kristiansand sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSSsamarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Kristiansand som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Kristiansand i 2012 er Kristiansand havn KF, Kristiansand parkeringsselskap, Kristiansand boligselskap KF, Knutepunkt Sørlandet, Tronstadvann interk vann IKS (85 prosent) 1, Interkomm arkiv i Vest- Agder IKS (12,3 prosent), Kilden teater og konserthus IKS (60 prosent), Kristiansand revisjonsdistrikt IKS (73,3 prosent), Agder naturmuseum botanisk hage IKS (50 prosent), Vest- Agder museet IKS (20 prosent), Kristiansandsregionen brann og redning IKS (65,1 prosent) og Etablerersenter Vest-Agder IKS (40 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Kristiansand kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Kristiansand fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Kristiansand innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Kristiansand sammenliknes med seg selv, er Kristiansand utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSSkommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Kristiansand med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2010 til 2012 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 410 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2012 Når vi fordeler Kristiansand kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Kristiansand 66,2 prosent i Dette var noe lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,7 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,9 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning Kristiansand kommune hadde en andel av inntektene fra skatt som var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I Kristiansand utgjorde skatter i alt 37,1 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,5 prosent, mens skattene utgjorde 33,5 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten utgjorde 4,5 prosent av samlede driftsinntekter og 12,0 prosent av skatteinntektene i Kristiansand. For de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,7 prosent av driftsinntektene og 3,9 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,9 og 8,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Kristiansand kommune hadde noe høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 29,1 prosent av inntektene i Kristiansand kommune, 26,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,4 prosent i andre kommuner. Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene hadde en større 9

10 del av inntektene fra skatt enn fra rammetilskudd, mens det var motsatt for kommunene i resten av landet Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Kristiansand i 2011 og 2012 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= 100 Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til Kristiansand hadde noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2011 og Sammenliknet med resten av landet, hadde Kristiansand høyere vekst i 2011 men noe lavere i I 2012 økte de frie inntektene i Kristiansand med 7,1 prosent, mens veksten var på 8,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 8,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2010 til 2012 under ett hadde Kristiansand en vekst på 32,7 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 36,7 prosent og kommunene i resten av landet 30,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Kristiansand, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Kristiansand forskjellig fra de andre kommunene. 10

11 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,1 8,6 8,4 Skatt i alt ,5 7,1 7,3 Inntekt/formue ,4 7,4 7,4 Eiendom ,3-0,3 8,0 Andre ,0 0,0 1,9 Rammetilskudd ,0 11,1 9,4 Vi ser at Kristiansand hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 3,4 prosent fra 2011 til 2012, og samtidig en økning i eiendomsskatt på 4,3 prosent, noe som ga en økning på 3,5 i samlede skatteinntekter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 7,4 prosent i skatt på inntekt og formue og en nedgang på 0,3 prosent i eiendomsskatt. Samlet ga dette en økning i skatteinntekter på 7,1 prosent. Kristiansand hadde svakere vekst i skatt på inntekt og formue og i samlede skatteinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og landet for øvrig. Kristiansand hadde en vekst i rammetilskuddet på 12,0 prosent, noe som var høyere enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Kristiansand påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Kristiansand. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst

12 Kristiansand hadde en nominell vekst i frie inntekter på 23,9 prosent i Denne blir redusert til 19,3 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 17,8 prosent. I 2012 hadde Kristiansand en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 3,6 prosent, noe som tilsvarte 2,3 prosent per innbygger. Når vi ser perioden under ett hadde Kristiansand en økning i frie inntekter på 23,5 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 20,6 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2011 og 2012 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2012 økte utgiftene til lønn svakere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Kristiansand økte utgiftene til lønn med 4,6 prosent i Utgiftene til lønn økte med 5,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,5 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,6 5,3 5,5 Sosiale utgifter ,7 9,7 6,5 Lønn inkl sos utg ,4 6,2 5,7 I 2012 var veksten i de sosiale utgiftene i Kristiansand betydelig høyere enn den prosentvise veksten i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene. Også i kommunene i resten av landet økte de sosiale utgiftene mer enn utgiftene til lønn, men forskjellen var mindre enn i ASSS-kommunene. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,3 prosent i 2011 og 4,1 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Kristiansand har hatt en årsverksvekst på 3 prosent i

13 og en vekst på ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1½ prosent både i 2011 og Også for resten av landet kan årsverksveksten anslås til 1½ prosent begge årene. Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= 100 Når vi ser på veksten i 2011 og 2012 under ett hadde Kristiansand en samlet årsverksvekst på om lag 3½ prosent, mens årsverksveksten i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en årsverksvekst på 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Kristiansand hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet alle år i perioden I 2012 var brutto driftsresultat i Kristiansand 7,4 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,2 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,5 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at brutto driftsresultat gikk litt ned i Kristiansand fra 2011 til De øvrige ASSSkommunene hadde også en liten nedgang, mens kommunene i resten av landet hadde en økning i brutto driftsresultat. Nedgangen i brutto driftsresultat for Kristiansand fra 2011 til 2012 skyldes at driftsutgiftene økte noe mer enn driftsinntektene, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene. For Kristiansand utgjorde økningen i driftsinntektene 5,0 prosent og økningen i driftsutgiftene 5,1 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde 7,3 prosent økning i driftsinntektene og 7,4 prosent økning i driftsutgiftene Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Kristiansand sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Kristiansand hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden Videre ser vi at netto finansutgifter økte for Kristiansand, mens de øvrige ASSS-kommunene og landet for øvrig hadde reduksjon fra 2011 til Kristiansand hadde netto finansutgifter tilsvarende 5,6 prosent av driftsinntektene i 2012, og tilsvarende tall i 2011 var 5,4 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,8 prosent av driftsinntektene i 2012 og 4,3 prosent i 2011, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent i 2012 og 4,1 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figuren viser at Kristiansands økning i netto finansutgifter fra 2011 til 2012 skyldes lavere utbytte og høyere netto avdragsutgifter. Høyere finansielle gevinster og lavere finansielle tap trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene var det økte finansielle gevinster, lavere finansielle tap og reduserte netto avdrag som ga reduserte netto finansutgifter. Lavere utbytte trakk i motsatt retning. For kommunene i resten av landet var høyere finansielle gevinster og lavere finansielle tap hovedforklaringene på nedgangen i netto finansutgifter. Kristiansands finansielle gevinster i 2012 utgjorde 0,4 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,6 og 0,4 prosent av inntektene. I 2012 utgjorde inntekter fra utbytte 0,8 prosent av driftsinntektene i Kristiansand. Dette var det samme som i de øvrige ASSS-kommunene og litt lavere enn i kommunene i resten av landet hvor utbytteinntektene utgjorde 0,9 prosent. 16

17 3.6. Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 10 viser at Kristiansand hadde netto driftsresultat i 2012 tilsvarende 1,8 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,4 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,7 prosent. Kristiansand hadde en reduksjon i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde en økning. Reduksjonen for Kristiansand i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes dels reduksjon i brutto driftsresultat og dels økning i netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 17

18 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,9 2,1 1,8 2,0 3,0 3,4 2,6 1,9 2,7 Bruk/avsetn bundne fonds ,3 0,4-0,2 0,1-0,1-0,4-0,2-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,3 0,0-0,1-0,3-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,2-1,0-1,0-1,2-1,1-1,3-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,5-2,9-1,4-1,6-1,5-1,3-1,6-1,5-1,5 Handlingsrom ,5-1,3-0,8-0,9 0,2 0,4-0,5-0,9-0,1 Vi ser at Kristiansand hadde et negativt handlingsrom på 0,8 prosent av driftsinntektene i 2012, en økning fra 2011 på 0,5 prosentenheter. Endringen kan forklares med lavere investeringsmoms. Økt netto avsetning til bundne fond og nedgang i netto driftsresultat trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 11 viser at Kristiansand hadde negativt handlingsrom tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom på 0,4 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,1 prosent. Forskjellen mellom Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene kan i hovedsak forklares med at Kristiansand hadde svakere netto driftsresultat. Også når man sammenlikner med kommunene i resten av landet, er svakere netto driftsresultat hovedforklaringen på forskjellen i handlingsrom. Kristiansand hadde negativt handlingsrom de tre siste årene, mens handlingsrommet for de øvrige ASSS-kommunene var positivt både i 2011 og Også kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom de tre siste årene Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2010 til

20 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Vi ser at investeringsutgiftene i Kristiansand i 2012 var noe høyere enn i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I 2012 tilsvarte investeringsutgiftene i Kristiansand 15,6 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 12,7 og 12,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2011 til 2012 hadde Kristiansand nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 10,6 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang på 0,5 prosent, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet gikk ned med 0,3 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Kristiansand 2010 Kristiansand 2011 Kristiansand 2012 Øvrige ASSS 2012 Andre komm 2012 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole 20

21 Vi ser at Kristiansand hadde høye investeringer innenfor kultur og idrett og administrasjon sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Kristiansand var i 2012 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor grunnskole. I Kristiansand var det i 2012 beløpsmessig størst økning innenfor administrasjon, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor kultur og idrett. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig, VAR og helse og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Vi ser at finansieringsbehovet i Kristiansand gikk klart ned fra 2011 til 2012 etter å ha gått opp fra 2010 til Kristiansand har hatt høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden I 2012 hadde Kristiansand et finansieringsbehov på 11,0 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 6,8 og 8,4 prosent. 21

22 I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2012, skyldtes dette at Kristiansand hadde høyere investeringsutgifter, lavere netto driftsresultat og lavere investeringsinntekter, mens et mindre negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,5-19,3-11,0-10,4-7,7-6,8-9,1-8,1-8,4 Nto driftsres ,9 2,1 1,8 2,0 3,0 3,4 2,6 1,9 2,7 Investutgift ,0-26,2-15,6-14,0-13,2-12,7-13,2-12,4-12,1 Investinntekt ,5 5,5 3,4 2,8 3,2 3,7 2,2 2,5 2,5 Premieavvik ,9-0,6-0,6-1,2-0,7-1,3-0,6-0,2-1,5 Nedgangen i finansieringsbehovet i Kristiansand fra 2011 til 2012 skyldtes i sin helhet lavere investeringsutgifter. Lavere investeringsinntekter og lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Finansieringsbehovet gikk også ned i de øvrige ASSS-kommunene, mens det gikk opp i kommunene i resten av landet. Når Kristiansand hadde større nedgang i finansieringsbehovet fra 2011 til 2012 enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette i hovedsak at Kristiansand hadde større nedgang i investeringsutgiftene. Kristiansand hadde dessuten nedgang både i netto driftsresultat og investeringsinntekter mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning, og disse faktorene trakk i samme retning som investeringsutgiftene. I motsatt retning trakk det at Kristiansand ikke hadde noen endring i premieavvik mens de øvrige ASSS-kommunene fikk større negativt premieavvik. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -13,3-14,9-6,2-5,8-3,6-2,3-5,3-4,7-3,8 Bto driftsres 7,2 7,5 7,4 5,5 7,3 7,2 6,0 6,1 6,5 Nto renteinnt -1,0-1,7-1,5-0,1-0,9-0,5-0,3-1,0-0,6 Nto inv.innt -19,5-20,8-12,2-11,2-10,0-9,0-11,0-9,8-9,7 Vi ser at Kristiansand hadde et underskudd før lån tilsvarende 6,2 prosent av driftsinntektene i Dette var klart høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 2,3 prosent og 3,8 prosent. 22

23 (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Kristiansand, de øvrige ASSSkommunene og i andre kommuner i perioden 2010 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt I 2012 hadde Kristiansand netto bruk av lån på 10,4 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 7,5 og 7,4 prosent. Kristiansand hadde redusert netto bruk av lån fra 2011 til 2012, i likhet med de øvrige kommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Kristiansand Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -17,5-19,3-11,0-10,4-7,7-6,8-9,1-8,1-8,4 Nto lån 19,4 17,6 10,4 10,8 8,1 7,5 9,5 8,2 7,4 Nto anskaff 1,8-1,7-0,6 0,4 0,4 0,6 0,4 0,2-1,0 Vi ser at Kristiansand i 2012 hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene og netto bruk av midler på 1,7 prosent i I 2012 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,0 prosent av driftsinntektene. 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 23

24 (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Kristiansand hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet hadde Kristiansand en nedgang fra 2011 til I 2012 hadde Kristiansand netto fordringer som tilsvarte -85 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet for øvrig hadde netto fordringer på henholdsvis -50 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 24

25 Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,8 63,0 62,7 67,9 68,6 64,3 56,9 56,5 52,3 Gjeld ,0 144,7 147,5 114,2 116,8 114,2 105,9 107,6 106,1 Netto fordr ,2-81,7-84,8-46,3-48,2-49,9-49,1-51,1-53,8 I 2012 hadde Kristiansand netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 3600 mill. kroner og gjeld på om lag 8500 mill. kroner. Fra 2011 til 2012 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 410 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 560 mill. kroner og økte fordringer på om lag 150 mill. kroner. Kristiansand hadde høyere gjeld og noe lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene i 2012 på -35 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -33 prosentenhet skyldtes at Kristiansand hadde høyere gjeld og -2 prosentenheter skyldtes at Kristiansand hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 25

26 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1. Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2012, mens tallene for 2011 og 2010 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. På grunn av samhandlingsreformen har vi slått sammen sektornøklene for pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og samhandling 6 til én sektornøkkel for helse- og omsorgstjenester. 6 Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. 26

27 Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2012 er basert på data i Grønt hefte for 2013 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Kristiansand har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Kristiansands utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Kristiansands utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er lik 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og ,20 1,15 1,152 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,978 0,934 1,034 1,047 0,872 0, ,80 0,75 Gj.sn 0,70 0,65 Grunn skole Helse og oms Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Kristiansand hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 97,2 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Kristiansand i 2012 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 2,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette er en svak økning fra 2011 da utgiftsbehovet var på 96,9 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialtjenesten og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon og helse og omsorg. Fra 2011 til 2012 var det barnehager som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens det var grunnskolen som hadde størst nedgang. Det var innenfor sosialtjenesten at Kristiansand hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 15,2 prosent over landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 14,6 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Kristiansand hadde sammenheng med at Kristiansand har mange flyktninger uten integreringstilskudd og at Kristiansand er en kommune med mange innbyggere. 27

28 Det var innenfor administrasjon at Kristiansand hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 12,8 prosent under landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 13,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst det høye innbyggertallet i Kristiansand som gjør at utgiftsbehovet per innbygger er beregnet lavt. Innenfor helse og omsorg hadde Kristiansand i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 6,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Også i 2011 var utgiftsbehovet 6,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig den relativt lave andelen innbyggere 67 år og over pluss det høye innbyggertallet som trekker ned utgiftsbehovet i Kristiansand. Innenfor grunnskole hadde Kristiansand i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 2,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 1,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig de korte reiseavstandene og det at Kristiansand har mange innbyggere som trekker ned utgiftsbehovet Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Kristiansand kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2013 = SSB har ikke publisert ny framskrivning i I beregningene har vi lagt til grunn samme økning i innbyggertall innenfor de ulike alderstrinnene fra et år til et annet som i framskrivningen fra juni I tillegg har vi erstattet SSBs framskrivning for med faktisk innbyggertall dette året. 28

29 Figur 18 Utvikling i folketall i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem til 2019 forventes det at befolkningsveksten i Kristiansand vil være litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2007 til 2013 hadde Kristiansand lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet har hatt svakere vekst enn Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene fra 2007 til 2013, og forventes også å få lavere vekst enn Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene frem mot Kristiansand forventes å få en befolkningsvekst på 8 ½ prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 9 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Kristiansand tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2007 til 2013 økte folketallet i Kristiansand med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + 29

30 Det forventes sterkere vekst i antall personer 67 år og over i løpet av de neste 6 årene enn det som var tilfelle i de foregående 6 årene. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 300 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer 67 år og over opp med 798 personer. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 12 prosent fra 2013 til Dette tilsvarer en økning på om lag 810 barn eller om lag 130 per år. Fra 2007 til 2013 økte aldersgruppen 0-5 år med 688. Fra 2013 til 2019 forventes antall barn 6-15 år å øke med 8 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 900 barn eller om lag 150 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år ned med 369. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 24 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 280 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer år med 633 personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 15 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 90 personer eller om lag 15 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer 90 år og over med 122 personer. Frem mot 2019 forventes antall personer i aldersgruppen år å holde seg stabilt. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 20 personer eller om lag 3 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer år opp med 43 personer. 30

31 I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2019 påvirker utgiftsbehovet i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2013, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2019 tilsier forventet befolkningsutvikling i Kristiansand at brutto driftsutgifter må øke med om lag 10 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er det samme som i de øvrige ASSS-kommunene, mens kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 7 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2013-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. 31

32 Figur 22 Kristiansand Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 69 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 22 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 20 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år, om lag 17 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år og om lag 10 mill. kroner til aldersgruppen år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2014 på de ulike sektorene. Tabell 9 Kristiansand. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,0 Helse og omsorg ,8 Sosialtjenesten ,1 Barnevern ,9 Barnehager ,7 Sum ,3 Samlet sett er demografikostnadene i 2014 for disse sektorene anslått til om lag 55 mill. kroner. Av dette står helse og omsorg for om lag 33 mill. kroner og barnehager for om lag 19 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 32

33 4.4. Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Kristiansand sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Kristiansand avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Kristiansand og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Kristiansand og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 33

34 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Kristiansand kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2012 var Kristiansands disponible inntekt om lag 880 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Kristiansand hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 75 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Kristiansand et disponibelt inntektsgrunnlag i 2012 som var 1,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Kristiansand netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Kristiansand netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Kristiansand og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Kristiansand er 880 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være 880 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Kristiansands netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2012 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 170 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 120 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Kristiansand ned med om lag kroner per innbygger fra 2011 til Netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk ned med om lag kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag opp med om lag 430 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. 34

35 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Kristiansand netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Kristiansand hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 240 mill. kroner. Figur 24 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Kristiansand høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosialtjeneste og grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosialtjeneste i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 55 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 5 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Kristiansand lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor helse og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til helse og omsorg i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 150 mill. kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 15 kroner per innbygger, noe som tilsvarte i alt om lag 1 mill. kroner. Fra 2011 til 2012 gikk Kristiansands netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor helse og omsorg og administrasjon med en nedgang på henholdsvis om lag 660 og 520 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor barnevern med en økning på om lag 20 kroner per innbygger. 35

36 I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 5,0 0,0 0,1 2,0-5,0-2,0-10,0-15,0-8,5-11,3-9, , ,0-30,0-27,0-35,0 Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Kristiansand netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 8,5 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 27,0 prosent under beregnet utgiftsbehov, mens netto driftsutgifter til sosialtjeneste lå 2,0 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Kristiansand ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 89 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 11 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Kristiansand fremgår av figur

37 Figur 26 Kristiansand. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre Barne hage 2010 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Kristiansands netto driftsutgifter var om lag kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 110 mill. kroner eller om lag 25,5 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2011 til 2012 på om lag 60 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor samferdsel med om lag 470 kroner per innbygger og eiendom med om lag 160 kroner per innbygger. Det var størst nedgang innenfor bolig med om lag 200 kroner per innbygger. I 2012 hadde Kristiansand beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor samferdsel og VAR. Kristiansands netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 430 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 35 mill. kroner. Kristiansands netto driftsutgifter til VAR var om lag 410 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 35 mill. kroner. Kristiansand hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2012 innenfor eiendom. Kristiansands netto driftsutgifter til eiendom var om lag 160 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 25 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Kristiansand i 2012 hadde disponible inntekter som var om lag 880 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag 880 kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Kristiansand har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene 37

38 i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Kristiansand bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Kristiansand må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2012 anvendte Kristiansand en større andel av sine disponible inntekter på netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 120 mill. kroner. Motsatt anvendte Kristiansand en mindre andel av sine disponible inntekter til helse og omsorg. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 130 mill. kroner. Figur 27 Kristiansand kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Helse og oms Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie Netto drifts avvik mm resultat Vi ser at Kristiansand hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2011 til 2012 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto renteutgifter og avdrag og sektorene utenfor inntektssystemet. Motsatt hadde Kristiansand en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat og netto driftsutgifter til administrasjon. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Kristiansands netto driftsutgifter til helse og omsorg i 2012 var om lag kroner lavere per 38

39 innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Kristiansands inntekter som gikk til helse og omsorg i 2012, var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Kristiansand hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Kristiansands produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Kristiansands produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Kristiansands produksjon innenfor disse tjenestene i 2012 var på 100,0 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor barnehager med 109,1 prosent av ASSS-snittet og lavest innenfor sosialtjeneste med 82,5 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 1,166 1,149 1,071 1,077 1,063 0,990 0,912 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2012 var effektiviteten i Kristiansand 6,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg og helsetjeneste at Kristiansand hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2012, mens det var innenfor grunnskole at Kristiansand hadde minst effektiv produksjon. Kristiansands produksjon innenfor pleie og omsorg var 3,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 16,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 16,6 prosent over ASSS-snittet. Kristiansands produksjon innenfor grunnskole var 3,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 8,8 prosent under ASSS-snittet. 39

40 Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Produksjonen i Kristiansand økte med 6,3 prosent fra 2011 til Produksjonen økte mest innenfor pleie og omsorg med 12,7 prosent, mens produksjonen gikk ned med 2,1 prosent innenfor sosialtjeneste. Tabell 10 Kristiansand. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 1,2-0,2 1,3-1,2 2,4 Pleie/oms 12,7 1,4 11,2-1,5 14,5 Komhelse 2,3 1,0 1,2-2,7 5,2 Sosialtjen -2,1 0,7-2,8-15,3 15,6 Barnevern 7,3-0,4 7,7 5,8 1,4 Barnehager 1,6 0,9 0,7 2,1-0,5 Sum 6,3 0,8 5,4-0,8 7,1 Samtidig økte beregnet utgiftsbehov med 0,8 prosent. Det vil si at produksjonen i Kristiansand økte 5,4 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,4 prosent, mens utgiftsbehovet til barnevern gikk ned med 0,4 prosent. Innenfor pleie og omsorg økte produksjonen 11,2 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor sosialtjeneste gikk produksjonen ned med 2,8 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Kristiansand økte med 6,3 prosent gikk brutto driftsutgifter 8 ned med 0,8 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2011 til 2012 på 7,1 prosent. Innenfor sosialtjeneste økte effektiviteten med 15,6 prosent og innenfor pleie og omsorg økte effektiviteten med 14,5 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 0,5 prosent innenfor barnehager. 8 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3,0 prosent). 40

41 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i all hovedsak i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2012 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg ut fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Tabell med valgte styringsindikatorer for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figurene i kommunerapportene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver av indikatorene og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for nær sagt alle tjenesteområdene (dersom data finnes). Dette er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at KS har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA-tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kapittel 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle KOSTRA-tallene rene KOSTRA tall, dvs. slik de fremkommer gjennom KOSTRA-rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes med andre kommuner, men kun brukes for kommunen selv for å se på utviklingen over tid. Sykefravær er i ASSS-rapportene for 2013 hentet fra KS PAI-register, hvor de ansatte er plassert etter KOSTRA-funksjon. Bruk av PAI-tall gjør det mulig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. 41

42 Det har vist seg å være vanskelig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. Kommunene benytter ulike metoder når de beregner sykefraværet. Ulikhetene gjelder hvilke ansatte som er med i statistikken, hvilken beregningsmåte som brukes, hvilke typer fravær som er med samt hvilken periode sykefraværet dekker. KS bruker en ensartet beregningsmåte for alle kommuner som omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær. Fraværsdatabasen til KS er bygget opp slik at den inneholder en person per stilling, dvs. at den som fungerer som vikar for en som er syk, ikke skal være med. Beregningsmetoden regner i størst mulig grad tapte arbeidsdager i forhold til mulige arbeidsdager. KS statistikk gir dermed et godt bilde på tapt ressursinnsats som følge av sykefravær. I og med at data samles inn på ensartet måte, den inkluderer alt fravær og statistikken utarbeides på samme måte for alle kommuner, kan den brukes til å sammenligne sykefravær kommuner i mellom. Ensartethet og sammenlignbarhet forutsetter at kommunene innrapporterer data i tråd med veiledningen. I og med at beregningsmåten for sykefravær kan avvike fra hvordan kommunene gjør sine beregninger, kan det være avvik mellom tallene i ASSS-rapporten og kommunens egne tall. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke slike resultat da undersøkelsene er for ulike til å kunne brukes til sammenligning mellom kommunene. Flere kommuner har heller ikke gjennomført slike undersøkelser Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for ressursbruksindikatoren, 222 inngår heller ikke i tjenesteprofilen Forklaring til noen av indikatorene for skole Produksjonsindeks: Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av grunnskoletjenester (output) sett i forhold til behov. Effektivitet: Når vi ser på produksjonen av grunnskoletjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, får vi effektivitet (value for money). Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for 42

43 forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. Det er også tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Her er spesialundervisning holdt utenfor. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet i denne rapporten baserer seg de seks kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og/eller Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. og 9. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. To 43

44 indekser er tatt med i denne rapporten, Trivsel med lærer og Faglig veiledning Tjenesteprofil skole for Kristiansand Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Kristiansand kommune, 2012 Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 214, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 1,064 1,000 0,894 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,2 15,2 14,1 15,9 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning 7,1 7,4 6,5 8, Medarbeidertilfredshet 4,8 4,7 4,6 5,0 Sykefravær 7,7 8,1 6,7 9,7 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen, snitt engelsk matematikk og norsk 3,5 3,5 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 4,0 4,0 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,1 3,3 3,1 3,5 Figur 29 Tjenesteprofil skole, Kristiansand kommune, ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = , Res.bruk Net.utg. per Gr.st Andel spes. ifh. til behov elev u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 Kristiansand Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS NP8 snitt andel 3-5 NP snitt andel 3-5 Eksamen snitt Trivsel med lærer Faglig veiledning Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Kristiansand har høyest netto driftsutgifter per elev av ASSS-kommunene. Elevenes læringsresultater under gjennomsnittet. 44

45 Kristiansand har færre elever per skole enn de andre kommunene i nettverket, bortsett fra Tromsø. I Kristiansand får en lavere andel av elevene spesialundervisning enn gjennomsnittet. Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,05 1,00 0,95 0,951 0,959 0,994 0,991 0,992 0,963 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0, ASSS-snitt 0,65 0,60 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2012 var Kristiansands produksjon innenfor grunnskole 3,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Kristiansand lå høyest på eksamen med 0,6 prosent under ASSS-snittet. Kristiansand lå lavest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 18,6 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Kristiansand har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Kristiansand med 1,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Kristiansand økte antall innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 5,1 prosent, mens det var en nedgang i elever og nasjonale prøver 5. trinn på 1,6 prosent. Endringen i elever og nasjonale prøver 5. trinn er beregnet lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i score på nasjonale prøver 5. trinn. 45

46 Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til 2012 Kristiansand ASSS Elever og nasj 5.tr -1,6 0,2 Elever og nasj 8.tr 2,3 1,6 Elever og eksamen 3,0-0,6 Elever og grskpoeng 0,5 1,3 Elever og lærmiljø -0,2 0,9 SFO 5,1 4,5 Sum 1,2 1,0 Effektivitet: Kristiansands produksjon innenfor grunnskole var 3,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6 prosent høyere. Dette gir en effektivitet innenfor grunnskole på 8,9 prosent under ASSS-snittet. Driftsutgifter: Kristiansand har høyeste netto driftskostnader per elev i nettverket, 3704 kr over gjennomsnittet. Når vi justerer for prisutviklingen, har det vært en liten reduksjon i netto driftsutgifter per elev siden Kristiansand har en ressursbruksindikator på 1,064. Det viser at kommunen har høye driftsutgifter i forhold til de andre ASSS-kommunene også når vi korrigerer for utgiftsbehovet. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen i Kristiansand ligger samlet for alle trinn helt på gjennomsnittet for nettverket. Kristiansand har små skoler i forhold til de andre ASSS-kommunene. Skolestørrelsen er uendret fra 2011 med 253 elever per skole, snitt ASSS er 324. Antall elever totalt i grunnskolen har gått ned med 93 fra 2010 til Spesialundervisning: Når vi ser alle trinn samlet, får 7,1 prosent av elevene i Kristiansand spesialundervisning, snitt ASSS er 7,4 prosent. Det har vært en nedgang i andelen med spesialundervisning fra 7,3 i Andel med spesialundervisning på trinn er 4,0 prosent, mens den på trinn er 10,3 prosent. Elever som får spesialundervisning får i snitt 133 timer hver. Dette er en nedgang på 6 timer i forhold til 2011, men kommunen ligger fortsatt over gjennomsnittet på 127 timer. Andel timer til spesialundervisning av antall lærertimer totalt har gått ned med 2 prosentpoeng fra 2011 til prosent av alle lærertimer i Kristiansand går til spesialundervisning. Dette koster anslagsvis 139 millioner kroner. (18 prosent av netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning). 46

47 Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Kristiansand skårer under snitt ASSS på nasjonale prøver både for 5., 8. og 9. trinn. Når vi ser på fordeling på ulike mestringsnivåer på nasjonale prøver, har Kristiansand forholdsvis mange på nivå 1 og 2. Dette gjelder særlig 8. trinn. På 5. trinn har det vært en nedgang i andel elever på mestringsnivå 2 og 3 for lesing og regning. For engelsk har det vært en økning i andel på de høyeste mestringsnivåene både på 5. og 8. trinn. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Karakterene på eksamen er helt på gjennomsnittet når vi ser norsk, matematikk og engelsk under ett. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Kristiansand ligger litt under gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet. Elevenes vurdering av sin trivsel med lærerne er som gjennomsnittet, men noe under når det gjelder faglig veiledning. Medarbeidertilfredshet: Kommunen har gjennomført medarbeiderundersøkelse i barneskolen i Resultatene viser en generell tilfredshet på 4,8 på en skala fra 1 til 6. Resultatet er litt bedre enn gjennomsnittet for de 7 kommunene i nettverket som har gjennomført medarbeiderundersøkelser de siste to årene. Sykefravær: Kristiansand har sykefravær på 7,7 prosent i skolen. Gjennomsnitt i nettverket er 8,1 prosent. Andel innvandrere: Kristiansand har 15,5 prosent innvandrere i aldersgruppa 0-16 år. Dette er 1,5 prosentpoeng under gjennomsnittet for nettverket. Andelen innvandrere har økt fra 11,9 prosent i Assistentbruk: Kristiansand bruker i større grad assistenter i skolen enn gjennomsnittet av ASSSkommunene. I 2012 var det 15,2 assistentårsverk per 100 lærerårsverk mot gjennomsnitt 13,5. Bruken av assistenter har gått litt ned siste året. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Kommunen har høye kostnader til grunnskolen i forhold til de andre ASSS-kommunene. Elevenes læringsresultater er svakere enn gjennomsnittet. Kommunen har tatt tak i begge disse problemstillingene og er i gang med endringsprosesser. Skolestruktur og høye kostnader til administrasjon er viktige tema. Prosjektet FLiK har som mål å øke andelen elever som har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring. Satsingen omfatter både barnehage, skole og støttetjenester som PPT. Også private barnehager er med i satsingen. Sammenheng mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Kristiansand har høyest driftsutgifter til grunnskole av ASSS-kommunene, men samtidig lav 47

48 produksjonsindeks. Det gir lavest effektivitet i nettverket. Aktuelle utviklingsområder: - Høye kostnader til grunnskolen er fortsatt en utfordring for kommunen. Det er viktig at arbeidet med vurdering av ressursbruken videreføres. Gruppestørrelsen ligger helt på gjennomsnittet, så årsaken til høye kostnader har andre årsaker enn at det er få elever per lærer. - Kontinuerlig oppmerksomhet på elevenes læringsutbytte er viktig, mulige årsaker til stor forskjell mellom skolene er et spesielt aktuelt tema Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i tjenesteprofilen) Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har satt ned en arbeidsgruppe knyttet til hvordan kommunene kan rapportere direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Målet er å gjøre det på en måte som gir relevant styringsinformasjon og sammenlignbarhet mellom kommunene. Arbeidsgruppen vil presentere et forslag på samlingen og kommunene er bedt om å forberede seg til en drøfting for å få felles forståelse av hvordan rapportere og bruke disse dataene. Det inkluderer å stille med fagpersoner som kan bidra inn i en slik drøfting. Tall på brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2012 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, og Tromsø har tall for brukertilfredshet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø har data for medarbeidertilfredshet Tjenesteprofil Kristiansand Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Kristiansand, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Basert på tall fra 2011 Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 48 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,985 1,00 0,929 1,045 79,6 80, ,

49 Indikator Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala Sykefravær (Eksklusiv Oslo), hentet fra PAI, i % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,8 4,8 4,4 5 14, , ,4 10,7 7,6 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala Ikke data 4,9 4,6 5,3 15,9 Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Kristiansand, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Dekningsgraden for barn 3-5 år er 3 % høyere enn snittet og den høyeste i nettverket 49

50 Korr. oppholdstimer per årsverk er 5 % over snittet for de kommunale barnehagene. Kommunen har den laveste voksentettheten i nettverket. Andel ansatte med førskolelærerutdanning er 14 % over snittet Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehager ,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 1,027 Korr opphold timer 1,148 And ledere m/utdann 1,873 And assist m/utdann 1,027 Leke/oppholds areal 1,091 Sum barnehage 2012 ASSS-snitt I 2012 var Kristiansands produksjon innenfor barnehager 9,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand lå høyest på andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 87,3 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand lå lavest på antall korrigerte oppholdstimer og antall m 2 leke- og oppholdsareal som begge lå 2,7 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Kristiansand har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 1,6 prosent, mens ASSSsnittet gikk opp med 2,3 prosent. I Kristiansand økte antall styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning med 5,5 prosent, mens antall m 2 leke- og oppholdsareal gikk ned med 3,8 prosent. 50

51 Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til 2012 Kristiansand ASSS Korr oppholdstimer 1,5 1,5 Ledere m/førskoleutd 5,5 4,6 Assist m/ relevant utd 4,4 10,4 Leke/oppholdsareal -3,8 2,0 Sum 1,6 2,3 Dekningsgrader: Andelen 1-2 åringer har gått ned med 1 prosentpoeng fra 2011 til I 2012 har kommunen en lavere dekningsgrad enn snittet, samtidig har snittet økt med 2 prosentpoeng fra Andelen 3-5 åringer i barnehage i Kristiansand er på 99,4 % og høyeste i nettverket. Andelen barn (1-5 år) fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i 2012, er 1 % over gjennomsnittet. 75 % av disse barna går i barnehage. Andelen fra 2010 til 2012 økte i alle kommunene. I Kristiansand har andelen økt med 2 prosentpoeng fra 2010 til Kristiansands kommentarer: Lavere dekningsgrad for barn 1-2 år i 2012, skyldes nok at færre plasser enn tidligere tilbys utover høsten. Den høye andelen 3-5 åringer skyldes sannsynligvis at barn fra nabokommunene i stor grad har fått plass i Kristiansand. Prioritering og ressursbruk: Netto driftsutgifter er 5 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når vi prisjusterer nettodriftsutgifter er netto driftsutgifter i 2012 tilnærmet likt i Ressursbruk, i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASS-snitt er 0,985. Det indikerer at Kristiansands ressursbruk til barnehage ligger noe under gjennomsnittet for ASSS-kommunene også når vi korrigerer for utgiftsbehovet og sosiale utgifter (se forklaring på ressursbruksindikatoren tidligere i kapittelet). Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet: Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager har økt fra 2010 til Snittet for nettverket har økt med 2 kroner. Kristiansand som ikke hadde noen økning fra 2010 til 2011, har fra 2011 til 2012 en økning på 3 kroner. De korr. oppholdstimene per årsverk i kommunale barnehager har økt fra 2011 til 2012 og er 5 % over gjennomsnittet. Det betyr at voksentettheten har gått noe ned. Voksentettheten er, sammen med Drammen, den lavest i nettverket. Noe som vanligvis indikerer lavere utgifter. De private barnehagene har omentrent samme antall oppholdstimer per årsverk i 2012 som i De ligger 1 % over snittet hva gjelder antall oppholdstimer per årsverk, og har m.a.o. en lavere voksentetthet enn snittet for de private barnehagene i ASSS nettverket. Målt kvalitet: Andelen faglærte, og særlig førskolelærere har økt fra 2011 til 2012 og er nå hhv 7 % og14 % over snittet. Andelen ansatte med førskolelærerutdanning er 39,4 %. Andelen menn i barnehagene er 12 % lavere enn snittet og er på 8,4 %. Sykefraværet i Kristiansand er på 14,8 %, 13 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Medarbeidertilfredsheten er på 4,8, og på snitt nettverk. Kristiansands kommentarer: Kristiansand har økte korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager ifra 2011 til Kommunen har relativ høy andel førskolelærere og fagarbeidere. Førskolelærerne hadde et spesielt godt lønnsoppgjør i 2012, 51

52 samtidig som kommunale barnehageledere fikk samordnet tidspunkter for lokalt oppgjør som førte til 2 lokale lønnsoppgjør i Økt sykefravær i barnehagene har også bidratt til høyere utgiftsnivå. Kristiansand hadde høyest korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet i kommunale barnehager. Ettersom kommunale barnehager er 100 % ansvarlig for over- eller underskudd i regnskapet er et optimalt opptak viktig for å få overskudd eller nedbetale tidligere års underskudd. Private barnehager har også et noe høyere antall oppholdstimer per årsverk enn gjennomsnittet av private, men en del barnehager driver sannsynligvis fremdeles etter mer avdelingsbasert drift. Kristiansand har en betydelig høyere andel førskolelærere og fagarbeidere enn gjennomsnittet, samtidig som avstanden opp til kommuner med høyest andel har økt. Det er riktig som påpekt i utfordringsnotatet at økt sykefravær medfører at utgiftene øker og kvaliteten reduseres med økt vikarbehov/lavere aktivitetsnivå. Sykefraværet var i 2012 høyere enn gjennomsnittet, som også kan skyldes stort arbeidspress på grunn av høyt barneopptak/mange oppholdstimer per årsverk samt flere barn med utfordringer som ikke får ekstraressurser. Kristiansand har fremdeles en lavere andel menn i barnehagene enn gjennomsnittet, selv om det er foretatt ulike tiltak for å bedre kjønnsbalansen i barnehagene. Det er også store kommunale og private barnehager som har klart å rekruttere og beholde en stor andel menn i sine barnehager, som indikerer at det er lettere å rekruttere menn til barnehager som har menn fra før. Oppsummering Sterke sider: Økningen i andelen ansatte med førskoleutdanning og annen relevant utdanning Den høye andelen minoritetsspråklige barn i barnehage ift innvandrerbarn 1-5 år Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Ut i fra det vi kan se er dekningsgraden omentrent som gjennomsnittet. Men kommunen oppgir at de har full barnehagedekning. Barnehagen har netto driftsutgifter/ prioritert under snittet for nettverket og ressursbruken er under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Voksentettheten er den laveste i ASSS-nettverket, mens andelen førskolelærere er langt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Sykefraværet er høyt. Kommunen har ikke data for brukertilfredshet for 2012 og medarbeidertilfredsheten er som gjennomsnittet. Resultatbegrepet er vanskelig å definere for barnehagetjenesten. Det handler om barns utvikling og i siste instans hvordan barnets helhetlige selvfølelse og mestring på ulike områder er når barnet har avsluttet barnehagetiden. Her er det mange faktorer som påvirker resultatet og det interessante i denne sammenheng er kanskje hvilke positive bidrag barnehagen har stått for. Dette er vanskelig å utlede, men forskning viser at førskoletilbud med kvalifiserte voksne bidrar til å øke barns muligheter for å gjennomføre videregående utdanning. Den mest direkte kvalitetsindikatoren vi har for kvalitet i barnehagen er brukerundersøkelser. Her måles foreldres tilfredshet og opplevelse av barnets trivsel i barnehagen. Generelt er foreldre godt fornøyd. Kristiansand har ikke data for brukertilfredshet i Mer indirekte kan vi argumentere for at voksentetthet, utdanningen til personalet og sykefravær kan påvirke kvaliteten og resultatet i form av å styrke barns sosiale, psykiske og fysiske utvikling. Her gir tjenesteprofilen positive indikasjoner på andel med fagutdanning. Samtidig har kommunen lave driftskostnader og noe høyere enhetskostnader en snittet. Men det er ingen direkte og lineære sammenhenger her. Det avgjørende er hvilket tilbud barna får og hvordan de voksne møter barna i den enkelte barnehage. 52

53 Aktuelle utviklingsområder: Fortsette arbeidet med å beholde og rekruttere førskolelærere og andre med fagutdanning Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Nærmere om enkelte indikatorer Andel barn 0-5 år med tiltak Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Brukertilfredshet Denne blir presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Det er kun to kommuner som har gjennomført brukerundersøkelse siste to år Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Kristiansand, 2012 Indikator 53 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator 0,912 1,000 0,791 1,189 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn med barneverntiltak 2,8 3,3 2,0 4,4 4,6 4,3 2,6 5,6 1,7 1,5 0,8 2,0 62,8 64,6 51,5 75,1 23,9 23,4 20,9 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252)

54 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder Sykefravær 14,8 11,0 4,7 14,8 Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 3,9 4,5 3,9 5,2 Brukertilfredshet (skala 1-6) Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Kristiansand, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn m/ tilt. u hj. ift ib år And. barn m/ til. -i fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn- i oppr. fam. (251) KRI Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Br. dr.utg. pr barn- u/ oppr. fam. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr. Brukertilfr. 0 Særlige trekk ved Kristiansands tjenesteprofil Lav andel barn med undersøkelse, 16 % under snitt. Høy andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie, 15 % over snitt. Lave brutto driftsutgifter pr barn med tiltak i opprinnelig familie, 41 % under snitt, og lavest i nettverket. Høy andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder, 12 % over snitt. Høyt sykefravær, 34 % over snitt, og høyest i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan 54

55 Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 34 Produksjonsindeks barnevern ,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,899 1,147 1,257 1,094 0,868 1, ASSS-snitt Barn m/ undersøk Barn m/ tiltak i fam Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr Andel barn Barnevern m/tiltak og plan I 2012 var Kristiansands produksjon innenfor barnevern 8,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand lå høyest på antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie med 25,7 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand lå lavest på andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan med 13,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Kristiansand har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 7,3 prosent, mens ASSSsnittet gikk opp med 1,7 prosent. I Kristiansand gikk antall barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan opp med 31,5 prosent. Antall barn med tiltak i opprinnelig familie gikk ned med 1,2 prosent. Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til 2012 Kristiansand ASSS Undersøkelser 5,2 0,8 Tiltak i familie -1,2-1,0 Tiltak utenfor familie 2,5 2,5 Undersøk < 3 mndr 10,3 6,0 Barn m/tiltak m/plan 31,5 0,6 Sum 7,3 1,7 Kristiansand har en ressursbruksindikator på 91 som betyr at kommunen bruker 9 % mindre på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. 55

56 Dekningsgrader Kommunen har i de siste årene vært blant kommunene i nettverket med lavest andel barn med undersøkelse, og til tross for en svak økning i 2012 ligger kommunen 16 % under ASSS-snitt. Den lave andelen skyldes kommunens metode for meldingsgjennomgang som er svært grundig. Kommunen sier at dette er en klar og tydelig prioritering de har foretatt knyttet til å sikre at frister blir overholdt. Andel barn med tiltak ligger 7 % over snitt, mens andel barn med tiltak utenfor hjemmet er 15 % over snitt i nettverket. I siste treårsperiode ser vi en svak økning i andel barn med undersøkelse, helt stabil andel barn med tiltak og en svak økning andel barn med tiltak utenfor hjemmet. Dette kan tyde på en høyere terskel for å få tiltak fra barneverntjenesten. Kommunen skriver i sin tilbakemelding til KS: «Dette er en ønsket og styrt utvikling. Kommunen har mange gode tjenester for barn og familier, og et tett samarbeid sikrer at familiene får bistand utenfor barnevernet. Dette innebærer at barneverntjenesten jobber med de familier hvor sakene grenser opp mot 4-12.» Andel barn i aldersgruppen 0-5 år blir brukt som en indikator på hvorvidt tjenesten kommer tidlig inn med tiltak. Kristiansand ligger nær snitt for nettverket, men hadde en økning på nær 10 % siste år. Dette tallet er ikke kommentert spesielt fra kommunen. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn til «saksbehandling» (f. 244) ligger på snitt med nettverket. Utviklingen over tid har vært jevnt stigende, dette gjelder for øvrig de fleste ASSS-kommunene. En årsak til dette vil være økt antall saksbehandlere som følge av regjeringens satsing på barnevern. Kristiansand har laveste brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie, 41 % under snitt. Kommunen skriver i sitt tilsvar til KS at «Barneverntjenesten i Kristiansand kommune har tilpasset seg et svært stramt budsjett. Det er satt i verk flere tiltak for å redusere utgifter. Bl.a. er det få kjøp av private hjelpetiltak. Det er tett og forpliktende samarbeid med andre kommunale instanser ( ) Når det gjelder tiltak innenfor egen familie, er dette det området som har størst utfordringer knyttet til ressurser.» Kommunen oppgir at barneverntjenesten jobber med familier som grenser opp mot 4-12, noe KS vil anta betyr at disse barna og familiene vil ha behov for komplekse og omfattende tiltak, disse vil ofte være kostnadskrevende. Slik sett ser enhetskostnadene noe lave ut, og KS vil gjenta spørsmålet fra fjorårets rapport; Kan økonomien bli for stram, slik at tjenesten ikke har nødvendig fleksibilitet i tiltaksarbeidet? Siste tre år har brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) hatt en jevn økning, på samme måte som de fleste kommunene i nettverket. Økningen fra 2011 til 2012 er imidlertid høyere enn de øvrige kommunene (15 %). Kommunen oppgir at økning i utgifter til enslige mindreårige er hovedforklaringen til denne utgiftsøkningen. I tillegg skriver de at «Det er blitt merkbart vanskeligere å få fosterhjem hvor det ikke kreves forsterkningstiltak. Tidligere har Kristiansand kommune hatt større andel fosterhjem hvor det kun er gitt ordinær fosterhjemssats. Dette er ikke lenger tilfelle.» 56

57 Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Kristiansand ligger 11 % under snitt med andel barn som har tiltaksplan, dette er en betydelig forbedring fra Kommunen satte fokus på tiltaksplaner i 2012 og dette gav gode resultater. Kristiansands målsetting er en ytterligere økning på denne indikatoren. Kommunen ligger 12 % over snitt på andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder. Dette resultatet bør ses i sammenheng med metoden for meldingsgjennomgang som gir færre undersøkelser og kan gi bedre kapasitet til å få gjennomført undersøkelser raskt. I tillegg bemerker kommunen i sin tilbakemelding til KS at er det en klar og tydelig prioritering knyttet til å sikre at frister blir overholdt. Sykefraværet er blant de høyeste i ASSS med14,8 %. Tidligere har Kristiansand vært blant kommunene med lavest sykefravær i nettverket. For første gang er sykefraværet hentet ut fra PAI-registeret og tallene er således ikke direkte sammenlignbare med tidligere målinger. Kommunen skriver i sin tilbakemelding til KS at deres interne systemer gir et sykefravær på 11,2 %. Dette er også en økning fra tidligere målinger. Kristiansand ligger 12 % under ASSS-snitt på medarbeidertilfredshet. Dette er lavest i nettverket. Økende sykefravær og lav medarbeidertilfredshet bør etter KS oppfatning ses som en utfordring og bli møtt med tiltak. KS er ikke kjent med hvordan Kristiansand jobber med sykefravær/nærvær. Oppsummering Kristiansand har lavere andel barn med undersøkelser enn nettverket for øvrig, dette skyldes i hovedsak en grundig meldingsgjennomgang som gir færre saker videre til undersøkelse. Denne praksisen medvirker til gode resultater knyttet til gjennomføringstid av undersøkelser. Kommunen har flere barn i tiltak enn snittet, og andel barn med tiltak utenfor hjemmet er økende. Barneverntjenesten har en stram økonomi, noe som særlig gir seg utslag i driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie. KS stiller spørsmål om økonomien kan bli for stram. Kommunen har jobbet målrettet med å øke andel barn med tiltaksplan og forbedret resultater fra 2011 til Tjenesten har et økende sykefravær, noe som KS anser som en utfordring for kommunen Kultur og idrett Tjenesteområde kultur og idrett omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 57

58 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Endringer i indikatorer i tjenesteprofilen kultur og idrett for 2012: Etter innspill fra kommunene er det foretatt en opprydding/ oppsplitting av flere indikatorer. Nye og flere indikatorer gir forhåpentligvis et mer dekkende bilde på kommunenes aktiviteter innenfor kultur og idrett. Samtidig får dette betydning for årets rapport fordi det er første gang at disse nye indikatorene brukes og dermed ikke vil vise et fullstendig sammenligningsbilde fra år til år i den enkelte komune eller i ASSS sammenheng. Prioritering/behov Tidligere år har kultur og idrett vært slått sammen i to indikatorer «Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter» og «Netto driftutgifter «ren kultur» per innbygger (f373/f377/f375/f385/f386)». Etter innspill fra kommuene, er indikatoren nå splittet opp i henholdsvis: Netto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/f381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/ f386) Netto driftsutgifter folkebiblitek per innbygger (f370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (f375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (f377) Indikatoren «Netto driftsutgifter musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn /unge per innbygger 6-20 år (f231/f383)» er nå : Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (f383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (f231) Produktivitet /enhetkostnader Indikatoren»Brutto driftutgifter kultursektoren per innbygger» er nå splittet i: Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrad Indikatoren «Andel barn i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikk og kulturskole», er tatt bort for Kvalitet «Brukertilfredshet i bibliotek» er tatt bort for Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Kristiansand, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 5,2 4,5 3,2 5,9 Netto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381)

59 Indikator Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370) Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Netto driftsutgifter museer per innbygger (F375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377)* Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (F383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (F231) Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere* , Besøk folkebibliotek per innbygger (F370) 6,0 5,1 2,5 8,0 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole målt som andel av innbyggere 0-20 år (F383) 6,3 7,3 3,8 14,3 Kvalitet Sykefravær 9,0 7,5 4,9 11,1 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,5 5,0 * Uten Oslo i snitt, laveste og høyeste verdi. Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Kristiansand, Nto. dr. utg. kultur og idrett % av kom totale nto. dr. utg. ASSS - Kultur og idrett Snitt nettverk = 100 Nto. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Nto. dr. utg. kultur per innb. Nto. dr. utg. bibl. per innb. (F370) Nto. dr. utg. museer per innb. (F375) Nto. dr. utg. kunstformidl. per innb. (F377) Nto. dr. utg. kultursk. per innb år (F383) Nto. dr. utg. akt. tilb. b/u per innb år (F231) Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Kristiansand ligger over ASSS-snittet på de fleste av styringsindikatorene. Dette gjelder særlig netto driftsutgifter per innbygger til kunstformidling, kultur, bibliotek og museer og. I tillegg gjelder dette brutto utgifter per innbygger til kultur. Kommunen ligger klart under ASSS-snittet 130 Brt. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Brt. dr.utg. kultur per innb. Kristiansand Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Flerbrukshall, fotball-, svømmeog badeanl. per innb. Besøk bibl. per innb. 157 Elevpl. kultursk. ift. innb år 197 Sykefravær Medard. tilfr. 59

60 på netto driftsutgifter per innbygger til idrett, dekningsgrad i kulturskolen og på brutto driftsutgifter per innbygger til idrett Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/ressursbruk Av de totale netto driftsutgiftene i Kristiansand gikk 5,2 % til kultur og idrett i Dette er en liten økning fra 2011, da var andelen 5,0 %. Med dette ligger kommunen klart over snittet i ASSS. Fra 2011 til 2012 har kommunens nettoutgifter til idrett per innbygger blitt redusert fra 574 kr til 511 kr, dvs.ca 11 %. I ASSS sammenheng ligger Kristiansand med det 24 % under snittet. I 2010 var utgiftene per innbygger 518 kr. Tas det hensyn til pris- og lønnsveksten som har vært på 7,4 % fra 2010 til 2012 blir nedgangen fra 2010 til 2012 (dvs. målt i faste kroner) 8,2 %. 9 Kommunen melder her tilbake at dette henger sammen med bygging av ett nytt bade- og svømmeanlegg i byen (åpnet våren 2013). Lavere utgifter i 2012 følger av bruken av det midlertidige svømmebassenget. Bassenget (som ble leid av kommunen og utgiftene føres i driften) ble anskaffet i Størsteparten av kostnadene ifm. anleggingen av anlegget kom i 2011, og noe i Dette var kostnader for grunnarbeid, installasjon og oppsett mm. Ellers i perioden har det løpt faste leiekostnader (med full årseffekt i 2011 og 2012). Kostnadene var dermed vesentlig høyere i 2011 enn hav de var i 2012 (kostnader til svømmehall var ca. 66 kr høyere i 2011 enn i basert på ett innbyggertall på slik at korrigert for dette er nettoutgiften ellers her ganske nøyaktig den samme). Netto driftsutgifter til kultur per innbygger er på kr, noe 12,5 % høyere enn i 2011 hvor utgiften var kr. I 2010 var utgiften kr. Målt i faste kroner er endringen fra 2010 til en økning på 6,9 %. Kristiansand ligger i % over snittet for ASSS. Netto driftsutgifter til bibliotek per innbygger er i kr. Dette er omtrent på samme nivå som i 2011 og Kristiansand ligger i % over snittet i ASSS. Kristiansands netto driftsutgifter til museer var kr per innbygger. Dette er omtrent det samme som i 2011 og Kommunen ligger i 2012 hele 64 % over snittet i ASSS-nettverket. Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbyggere har økt kraftig fra 2011 til Økningen har vært på hele 79,1 % (358 kr i 2011, 641 kr i 2012 og 332 kr i 2010). Kristiansand ligger her klart høyest i ASSS-nettverket. Kristiansand påpeker at når kommunen ligger høyt på utgifter til F377 kunstformidling (som igjen skyldes kulturhuset Kilden) så bidrar dette også til høye utgifter på kultur generelt. Trekker en ut kunstformidling av kultur vil kommunens plassering endres. Det bør derfor fremkomme tydelig at kommunens utgifter til kultur er høy som følge av høy kostnad på kulturformidling. Kommunen påpeker også at kunstformidling er såpass høy sammenlignet med de andre kommunene pga. kulturhuset Kilden (organisert som ett interkommunalt selskap) som kommunen eier 60 % og som dermed slår rett inn i regnskapet til kommunen. Kilden består av 4 ulike virksomheter som er fusjonert sammen hvor opera, symfoniorkester og teater mottar statsstøtte og i tillegg kulturdriften holder til der (som i praksis er alt annet fra profesjonelle 9 Beregnet ved hjelp av den kommunale kostnadsdeflatoren (Kilde: TBU). 60

61 konserter til konferanser etc.). Denne organisasjonsmodellen er unik i Europeisk sammenheng foreløpig og slår dermed kraftig ut her på dette feltet da Kilden mottar betydelig beløp fra Staten som igjen kommer inn i kommunens regnskap på denne måten her. Det har vært en opptrapping her i kommunal og statlig støtte de siste par årene, men den største delen av økningen til kommunen på denne tjenesten må tilskrives endring av organisering av virksomheten og ikke økning i de kommunale tilskuddene. Ser en på KOSTRA-tallene og om en ganger opp forskjellen i tall for 2011 og 2012 med innbyggertall får man anslagsvis en økning mellom 23 og 24 millioner, mens økningen i kommunens tilskudd til disse 4 organisasjonene har vært ca. 5,3 mill. kr (21 % økning). Når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 0-20 år så ligger Kristiansand på snittet for ASSS-nettverket. Nivået er omtrent det samme i 2011 og 2012 (715 kr) det vil si en økning fra 680 kr per innbygger (0-20 år) i Kristiansand ligger litt over ASSS snittet i 2012 når det gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 0-20 år. Nettoutgiftene til denne funksjonen (målt per innbygger 0-20 år), var 857 kr i 2010, 927 kr i 2011 og 890 kr i Produktivitet/enhetskostnad Fra 2011 til 2012 har brutto driftsutgifter per innbygger til idrett (f380/f381) i kommunen gått litt ned fra 783 kr i 2011 til 762 kr i I ASSS sammenheng ligger Kristiansand omtrent på snitt for nettverket. Brutto driftsutgifter til kultur per innbygger viser en kraftig økning fra 2011 til 2012, og er nå på kr en økning på 33,6 %. Her ligger Kristiansand langt over snitt og høyest av ASSS-kommunene. Økningen fra 2010 til 2011 var her på 25,7 %. Kristiansand påpeker her at forklaringen på dette henger sammen med halvårsdrift av Kilden i 2011 (som forklarte den store økningen fra 2010 til 2011), mens overgangen til helårsdrift i 2012 forklarer det ytterligere hoppet fra 2011 til Dekningsgrader Kommunen har høy anleggsdekning målt ut fra indikatoren «flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere». For 2012 er dekningsgraden 112,2 per innbyggere. Kristiansand ligger med det 21 % over snittet i ASSS-nettverket. Bibliotekbesøk i snitt per innbygger var 6,0 i Dette er en nedgang fra 2011hvor antall besøk per innbygger var 6,7, i 2010 var besøksfrekvensen 6,3. Kristiansand ligger i % over snittet for ASSS-nettverket. I Kristiansand utgjør i 2012 antall elevplasser i kulturskoler 6,3 % av innbyggerne i alderen 0-20 år. Dette er under snittet for ASSS (7,3 %). Kommunen har hatt en liten nedgang fra 2011 (6,3 %) og 2010 (6,6 %). Driftsinntekter Tidligere år har vi sett på driftsinntekter for kultursektoren under ett. Etter ønske fra kommunene er nå indikatorene i større grad delt inn etter idrett og kultur det er derfor også naturlig å se på driftsinntekter for disse hver for seg. I forhold til driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) idrett per innbygger, har Kristiansand hatt en økning fra 2011 til 2012 på 19,8 %. I 2010 var inntektene 244 kr, i kr og i kr. Snittet for ASSS er 161 kr. Kristiansand påpeker at ny ishall har medført ekstra inntekter. Hallen ble offisielt åpnet etter sommeren

62 Kommunen skriver i sin tilbakemelding at når det gjelder driftsinntekter innenfor idrettsfunksjonene, så er det slik at spillemidler betales inn til kommunen (i driftsbudsjettet) før midlene videreformidles ut igjen. Dette bidrar til at driftsinntektene her svinger noe fra år til år. Dette utgjør en forskjell på 21 kr per innbygger fra 2011 til 2012 og utgjør 10 % økning i inntektene i forhold til 2011-nivået. Det forklarer dermed litt over halvparten av «økningen» i inntektene. I 2010, 2011 og 2012 så har midlertidig svømmehall trukket ned inntektene fra tidligere år, mens åpning av ny ishall i 2011 har økt inntektene i 2011 og ytterligere i Det store hoppet i økte driftsinntekter på kultur på hele 84,2 % skyldes nok en gang hovedsakelig kommunens nye kulturhus Kilden hvor 2012 var første hele driftsår her. For driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) kultur per innbygger har kommunen hatt en kraftig økning fra 2011 til Økningen er på 84,2 %. Inntektene per innbygger i 2102 var kr i 2011: 695 kr og 2010: 246 kr. Beløpet i 2012 er langt over snittet for og høyest i ASSSnettverket. Kvalitet Sykefraværet i Kristiansand er på 9 %. Dette er høyere enn snittet i ASSS som er på 7,4 % (Kilde: KS PAI-register - Kommunenes Personaladministrative informasjonssystem). Kommunens resultat for medarbeidertilfredshet innen kultur i 2011/2012 var 4,7. Dette er det samme som snittet for ASSS. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Kristiansand kommune ligger på snittet og godt over snittet på de fleste styringsindikatorene. Dette viser seg særlig på netto driftsutgifter til kultur og netto driftsutgifter til museer. Kommunen ligger høyest i nettverket når det gjelder driftsutgifter per innbygger til kunstformidling. Kommunen har god anleggsdekning og ligger over snittet for ASSS, samtidig er dekningsgraden i kulturskolen lavere enn snittet. I forhold til antall besøk bibliotek, ligger Kristiansand over snittet for nettverket. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet ASSS har få gode kvalitetsindikatorer på kulturområdet, og det er følgelig vanskelig å gi en dekkende vurdering av kvaliteten. Kristiansand ligger på snittet for ASSS i forhold til medarbeidertilfredshet (tall fra 2011). Sykefraværet er høyere enn snittet i ASSS (9,0). Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Resultatene for 2012 viser stor grad av endring fra Dette er særlig merkbart for kommunens driftsutgifter til kunstformidling hvor økningen fra 2011 til 2012 har vært 79,1 %. Også for netto driftsutgifter kultur per innbygger har det skjedd en endring fra Kommunen bruker 208 kr mer per innbygger i 2012 enn i Dette er også det høyeste snittet i ASSS. Mens netto driftsutgifter til bibliotek per innbygger er omtrent uendret fra 2011 til 2012, viser besøksfrekvensen i biblioteket en nedgang fra 2011 til Besøksfrekvensen for biblioteket er nå på snittet for ASSS. Aktuelle utviklingsområder Sykefraværet er høyt i tjenesteområdet. Kommunen opplyser at de følger dette opp. 62

63 ASSS nettverket jobber videre med å finne relevante indikatorer for kultur og idrett. Det er blant annet behov for å få mål og felles forståelse for kulturskoletimen. Dette vil gi bedre analyse- og vurderingsgrunnlag for kommunene Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Rapporten viser utvalgte styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten i hver kommune. I år som i fjor presenteres to tjenesteprofiler for hver kommune. Arbeidsgrupper innenfor hver av de tre deltjenestene arbeider med utvikling av nye og bedre styringsindikatorer. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten presenteres arbeidet i et eget utfordringsnotat og en egen rapport. I årets tjenesteprofil 2 er det flere nye indikatorer til utprøving. To av dem vedrører legetjenesten og en er hentet fra rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Input-indikatorene i profilen viser i år årsverksinnsats for alle deltjenestene. Nytt i årets tjenesteprofil 1 er at grunnlaget for indikatoren sykefravær er hentet fra personaladministrativt informasjonssystem, PAI-registeret. Oversikt over indikatorer som inngår i diagrammene Tjenesteprofil 1 og Tjenesteprofil 2 for kommunehelsetjenesten finnes i et eget kapitel. Indikatorene som var til utprøving i 2012 ble gjennomgått på samlingen i fagnettverket i Oslo høsten 2012, og flere ble forkastet. En arbeidsgruppe med representanter fra kommunene ble nedsatt for å vurdere indikatorer som skulle prøves ut i 2013, og i møte 7. mars besluttet de hvilke. Disse indikatorene ble presentert i utfordringsnotatet og gjennomgått på vårsamlingen i Trondheim i mai Under hver kommune beskrives tjenesteprofilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Den særskilte rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenester foreligger i 2013 samtidig med rapporten for ASSS kommunehelse. Den inneholder et sett av styringsindikatorer for denne deltjenesten og presenterer en egen tjenesteprofil Tjenesteprofil helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Programkomitéen skal vurdere om rapporten skal offentliggjøres i Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikatoren Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i 63

64 inntektssystemet for kommunene. Høsten 2013 er det beregnet nye ressursbruksindikatorer for pleie og omsorg og kommunehelse hver for seg, der kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp er holdt utenom. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Sju av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Indikatorer for legetjenesten Helsedirektoratet la ut aktivitetsdata for legevakt og fastleger i mars I samråd med legegruppen i ASSS Kommunehelse er noen indikatorer for legetjenesten valgt ut. Foreløpig har vi bare data for Følgende indikatorer er brukt: Konsultasjoner/enkeltkontakt pasient til stede/sykebesøk hos fastleger, 80 år og eldre pr innbyggere (Legekontakt pr. innb. 80 år +) Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, dvs. hvor mange legekontakter som hver kommune hadde i 2011 sammenlignet med antall pasienter på fastlisten. For konsultasjoner med videre betyr dette at følgende aktiviteter ikke er inne i datagrunnlaget for indikatoren: Enkeltkontakt brev/tlf, Sykebesøk, Tverrfaglig samarbeid, Administrativ kontakt og Annet. I beregningen er antall beboere på sykehjem i 2011 i samme aldersgruppe trukket ut. Årsaken til dette er at beboere bruker egen sykehjemslege og ikke fastlege. Indikatoren legekontakt pr. pasient på fastliste er de samme tre kontaktene som er beskrevet over. Antallet pasienter på fastlisten er hentet fra KOSTRA Indikatoren måler derfor samlet pasientrettet aktivitet/kontakter sammenlignet med hvor mange pasienter som er på listene. Det er viktig å understreke at det ikke er korrigert for at pasienter på fastlisten ikke bruker egen fastlege/bruker legetjenesten på markedet. Aktiviteter/kontakter som utføres i regi av legevakten er heller ikke tatt inn i indiaktoren. Samlet kan indikatorene ha begrenset verdi. De viser små forskjeller mellom kommunene. Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år Indikatoren viser produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år. Det er viktig å understreke at det bare er aktiviteter som er rapportert i KOSTRA som telles med. Indikatoren viser derfor ikke andre aktiviteter som hver av kommunene har ut over dette, f.eks. åpen helsestasjon, kurs, lavterskeltilbud, oppfølging av enkeltfamilier med videre. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene har rapportert manuelt til KS om antall egne årsverk fordelt på fire aldersgrupper. Disse fire aldersgruppene er: helsestasjon 0-5 år skolehelse barnetrinn skolehelse ungdomstrinn skolehelse videregående trinn 64

65 Ved beregningen av indikatoren «Målt produksjon 0-5 år» er det kun årsverk og aktiviteter knyttet til aldersgruppen 0 5 år som inngår. Det er årsverk totalt eksklusiv ledelse som legges til grunn. Tabellen nedenfor viser hvilken vekt hver aktivitet har i beregningen. Vekten er basert på tidsforbruk/bruk av personalressurser. Anslått vekt tar utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder og korrigeringer foretatt i samråd med faggruppen for denne tjenesten i ASSS. Sum vektet produksjon i hver kommune er deretter delt på totalt antall årsverk som er brukt til denne aldersgruppen, og indikatoren viser målt produksjon pr. årsverk. Aktiviteter Vekt Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll 21,0 Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt 31,0 Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 16,0 Sum 100,0 Indikatorer fra brukerundersøkelser Tilfredshet helsestasjon Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Tilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten: I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser En egen figur i rapporten viser veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon innenfor kommunehelsetjenestene. Den er brukt i KS sine kommentarer og vurderinger knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune Øvrige nøkkeltall og indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. 65

66 Kommunene arbeider med å utvikle bedre styringsindikatorer for hver av de tre deltjenestene innen kommunehelsetjenesten. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store mangler i hvilke data som registreres i hvert fagsystem. Det blir utarbeidet egen rapport for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Arbeidsgruppen arbeider nå spesielt med å finne gode kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten. For ergo- og fysioterapitjenesten er det foreløpig konkludert med at de ulike fagsystemene teller brukere/mottakere på så ulik måte at det ikke er mulig å bruke manuell rapportering fra kommunene til nye relevante indikatorer. Arbeidet med å utvikle indikatorer for legetjenesten har startet i Legegruppen drøftet aktuelle indikatorer på vårsamlingen i Trondheim, og deres forslag til hvilke indikatorer som skal utprøves foreligger Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 2012 Kommunehelse 0,953 1,000 0,908 1,178 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,6 3,8 3,2 4,6 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år 52,9 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,3 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,9 3,4 2,6 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,0 5,0 2,8 7,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,1 8,1 6,9 9,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (8 kommuner har aktuelle data) 4,8 4,8 4,4 5,1 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal ,7 8,2 5,9 10,9 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen pr innbygger 0-5 år 185,5 110,9 85,0 198,4 Årsverk helsestasjonen pr innbyggere 0-20 år 52,9 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,3 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,9 3,4 2,6 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,1 8,1 6,9 9,3 Legekontakt pr. innb. 80 år og eldre (NY) 7,2 7,0 6,5 7,6 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste (NY) 2,9 2,8 2,5 3,2 66

67 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker e hjemkomst Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år (FRE ikke i snitt/lavest) Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (7 kommuner) Ikke data 5,1 5,0 5,3 Brukertilfredshet fysioterapi- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (6 kommuner) Ikke data 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene i diagrammene er forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv helsest Årsv helsest innb. 0-5 år innb 0-20 år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 67

68 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 1 Ressursbruksindikatoren for kommunehelse viser at Kristiansand er 5 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Indikatoren netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger i kroner er i % under ASSS-gjennomsnittet. Indikatoren årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år viser at Kristiansand er 59 % over ASSS-gjennomsnittet og en av kommunene som har høyest nivå. Årsverksinnsats av ergoterapeuter pr innbyggere er 30 % lavere enn ASSS-snittet. Indikatoren årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr viser at kommunen ligger 16 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For årsverk leger pr innbyggere var innsatsen 13 % over gjennomsnittet i Brutto driftsutgifter pr. innbygger er 6 % under ASSS-gjennomsnitt i Kommunehelsetjenesten i Kristiansand har hatt 18 % lavere sykefravær enn ASSS-snittet. Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 2 Årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenester totalt pr innbyggere 0-5 år i Kristiansand er 67 % høyere enn ASSS-gjennomsnittet i Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre i 2011 var 2 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste i 2011 var 4 % over ASSSgjennomsnitt. Kristiansand kommune er 12 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene på indikatoren andel familier med nyfødte som har hatt hjemmebesøk i Indikatoren for målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. På denne indikatoren er Kristiansand kommune 4 % lavere enn gjennomsnittet for kommunene i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter i fht behovskorrigert innbyggertall Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn 68

69 Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste ,0 3,5 3,186 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1,080 0,991 1,004 0,642 1,398 1,196 1,018 1,018 1,045 0,872 1, ASSS-snitt I 2012 var Kristiansands produksjon innenfor kommunehelsetjeneste 6,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand lå høyest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs med 216,6 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand lå lavest på årsverk ergoterapeut med 35,8 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Kristiansand har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Kristiansand med 2,3 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Kristiansand økte antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder med 12,9 prosent, mens antall barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk ned med 21,3 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til 2012 Kristiansand ASSS Legetimer 5,6 1,5 Kapasitet fastleger 1,5 1,4 Timer fysioterapeut 4,0 0,1 Årsverk ergoterapeut 2,9 4,1 Fødselsforbered kurs -7,9-6,9 Svangerskapskontroll 1,2-1,1 Hjemmebesøk nyfødt -3,6 3,9 Helseundersøk 8. uke -4,9-1,0 Helseundersøk 2-3 år -5,6-0,3 Helseundersøk 4 år 12,9 2,8 Helseundersøk 1. trinn -21,3-0,8 Sum 2,3 1,0 69

70 Kristiansand kommune har relativt lavt nivå både på netto og brutto driftsutgifter. Kommunen er hhv. 5 % og 6 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Avstanden til snittet er økt fra Kommunen brukte 141,8 mill. kroner til kommunehelsetjenesten samlet i Dette måtte økt med 7 mill. kroner hvis Kristiansand skulle hatt samme gjennomsnittsnivå som ASSSkommunene. Indikatoren årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenestene totalt viser at kommunen har et svært høyt nivå på denne innsatsen. Veksten i nettoutgiften til kommunehelsetjenesten totalt fra 2011 til 2012 er 3,1 %. Gjennomsnittet for nettverket var en vekst på 5,2 %. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har isolert hatt en vekst på 4,4 %. Her var veksten for alle kommunene gjennomsnittlig 11, 4 %. Veksten i utgiftsnivået til helsestasjonen og skolehelsetjenesten er betydelig lavere i Kristiansand enn gjennomsnittet for alle kommunene. Kommunen påpeker at ressursrammene er knappe, at bildet stemmer og at dette er en bevisst politisk prioritering. Ellers nevner de at kommunen har satset på tre større helsestasjoner, og de mener dette kan ha gitt en mer kostnadseffektiv drift. Ressursbruksindikator som omfattet både helse og omsorg, viste at Kristiansand har lavest ressursinnsats til helse- og omsorgstjenester av ASSS-kommunene. Kommunen sier i sin tilbakemelding til KS at skole og barnehage over flere år har vært prioritert fremfor helse- og omsorgstjenester, og oppgir dette som årsak til at ressursinnsatsen til både helse og omsorg har vært lav over tid. De viser til at dette gjenspeiles i de lave driftsutgiftene pr. innbygger. Kommunen påpeker at de lave ressursrammene har ført til at de har måttet prioritere strengt. Lovpålagte tjenester har hatt høyest prioritet, men samtidig fremhever Kristiansand at de har klart å prioritere noe forebyggende helse i tjenestene til barn og unge, blant annet helsestasjon/familiesenter, men at tilbudet er på et lavt nivå. Kommunen gjennomførte i 2012 hjemmebesøk til 93 % av alle familier med nyfødte og dette er 12 % høyere enn snittet. Nivået i 2011 var omtrent det samme. Kommunen er betydelig lavere enn ASSS-gjennomsnittet for årsverk ergoterapeuter og kommunale fysioterapeuter. Samtidig er årsverk private fysioterapeuter på snittet, og årsverk leger er betydelig over. Kristiansand anfører at den lave årsverksinnsatsen av ergoterapeuter og kommunale fysioterapeuter er velkjent og at det er et problem. Kommunen skriver at dette er et satsingsområde i , og opplyser at det i handlingsprogrammet for Kristiansand kommune er vedtatt at fysioterapi- og ergoterapitjenesten skal styrkes med henholdsvis 6 nye årsverk til ergoterapi og 4 nye årsverk til fysioterapi. For øvrig skriver kommunen i sin tilbakemelding til KS at de driver tjenesten kostnadseffektivt og klarer å produsere en tjeneste av god kvalitet selv med knappe ressurser. Kommunen opplyser at de gjennomfører en større omstillingsprosess i ; de omorganiserer for å sikre mer samhandling, godt koordinerte tjenester og mer fokus på forebygging og rehabilitering. Kristiansand har et relativt høyt nivå på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre. Kommunen har ikke vurdert nivået nå, men anfører at indikatoren varierer lite fra kommune til kommune, og at de antar at fastlegene styrer dette selv. 70

71 De fremhever imidlertid at de mener kommunen har mye å hente på å sikre bedre samarbeid mellom fastlegen og øvrig tjenesteapparat, f. eks. hjemmesykepleie. Videre er Kristiansand opptatt av at de bør se på hvordan sykebesøk i hjemmet blir benyttet fra fastlegenes side; om dette fordeler seg jevnt eller om det er ulik praksis. Kommunen har flere legekontakter pr. pasient på fastlegelisten enn ASSS-gjennomsnittet, og Kristiansand oppfatter det som positivt at pasientene bruker sin fastlege til legekonsultasjoner. Kommunen opplyser at antall konsultasjoner på legevakt har hatt en liten nedgang det siste året og fremhever også at det er lite bruk av private legetjenester i Kristiansand. Kommunehelsetjenesten i Kristiansand har lavt sykefravær sammenlignet med de øvrige ASSSkommunene. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Kommunen ligger lavt på indikatorene netto driftsutgifter og brutto driftsutgifter og tallene viser en mindre reduksjon fra Ressursbruksindikator som omfattet både helse og omsorg viste at Kristiansand har lavest nivå av alle ASSS-kommunene for disse to tjenesteområdene samlet. KS ser at netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten totalt har hatt lavere vekst fra 2011 til 2012 enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og for helsestasjons- og skolehelsetjenestene isolert har veksten vært betydelig lavere en snittet. Årsverksinnsatsen totalt i helsestasjons- og skolehelsetjenestene har et svært høyt nivå. Årsverk av ergoterapeuter og kommunale fysioterapeuter er på laveste nivå i nettverket. Men denne ressursen kan bli styrket i , jfr. handlingsprogrammet. Kommunen er 12 % høyere enn ASSS-gjennomsnittet på indikatoren hjemmebesøk til familier med nyfødte. Årets profil i forhold til tidligere år Grunnlagstallene for indikatoren sykefravær er for første gang hentet fra PAI-registeret. Det er derfor ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Jevnt over er indikatorene i tjenesteprofil 1 mye lik fjorårets, men så godt som alle unntatt årsverk helsestasjons- og skolehelsetjenester totalt er på et lavere nivå i 2012 enn i I tjenesteprofil 2 er det flere nye indikatorer som presenteres for første gang i Det er ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Aktuelle utviklingsområder KS anbefaler at registrerings- og rapporteringsrutinene for gjennomførte hjemmebesøk kontrolleres. Det er viktig at tallene i KOSTRA blir korrekte. Tjenesteprofilen viser at årsverksinnsatsen totalt innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten er høy i Kristiansand. Kommunen bør kontrollere rapporteringen av årsverk til KOSTRA. KS ser at årsverksinnsatsen innen kommunale fysio- og ergoterapitjenester er lav i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kristiansand bør gjøre en kvalitets- og ressursbruksanalyse for denne deltjenesten. 71

72 5.6. Pleie- og omsorg Tjenesteområde pleie- og omsorgstjenester omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler For hver kommune vises tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenester, fordelt på to figurer (profiler). Grunnlaget for rapporten er innholdet i tjenesteprofilen og kommunenes tilbakemeldinger på utfordringsnotatet. Indikatorene i tjenesteprofilene er i hovedsak de samme som tidligere år Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i IPLOS-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold. 72

73 Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Kristiansand Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 0,889 1,000 0,889 1,109 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov ,94 1,82 1,61 1,97 1,70 1,71 1,54 1,92 65,8 % 76,5 % 65,8 % 86,5 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 14,9 % 12,9 % 8,2 % 18,2 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr bruker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre 32,7 % 32,1 % 27,4 % 38,3 % 14,2 % 16,9 % 13,9 % 19,8 % 21,2 % 24,5 % 17,4 % 35,8 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,0 5,1 4,8 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 78 % 73 % 67 % 78 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,39 0,46 0,35 0,64 Sykefravær 11,7 11,4 8,2 14,5 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,4 4,9 73

74 Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Kristiansand ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet KRS Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Kristiansand ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. Pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet KRS Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til helse- og omsorgstjenester og helse samlet er på 89 % av gjennomsnitt ASSS. For hjemmetjenester til innbyggere under 67 år ligger kommunen lavere enn gjennomsnitt ASSS på ressursinnsats (netto driftsutgifter pr innbygger) og på utgifter pr bruker. For hjemmetjenester til innbyggere over 67 har Kristiansand netto driftsutgift pr innbygger over gjennomsnitt ASSS, og utgift pr bruker likt gjennomsnitt. Kommunen har høyest andel årsverk med fagutdanning av ASSS-kommunene Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon 74

75 Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,20 2,00 1,959 1,80 1,60 1,40 1,281 1,268 1,20 1,00 0,80 0,60 0,673 0,841 0,864 0,531 1,061 0,840 1,064 0, ASSS 0,40 0,20 Tidsbegr opphold døgn Langtid Lege Fysio Andel opphold timer pertimer per ene rom døgn beboer beboer Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer Timer oms lønn dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2012 var Kristiansands produksjon innenfor pleie og omsorg 3,0 prosent lavere enn ASSSsnittet. Kristiansand lå høyest på timer dagsenter med 95,9 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand lå lavest på fysioterapeuttimer med 46,9 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Kristiansand har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Kristiansand med 12,7 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. Da Kostra bare har 2012-tall for oppholdsdøgn i institusjon, er det i beregningene for endringstall brukt beboere i institusjon i stedet. I Kristiansand økte timer praktisk bistand med 36,0 prosent, mens timer støttekontakt gikk ned med 14,8 prosent. 75

76 Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til 2012 Kristiansand ASSS Beboere i instit 8,9 4,1 Legetimer -0,4 5,6 Timer fysioterapeut 16,7 0,0 Enerom -3,1 1,5 Timer prakt bistand 36,0 5,2 Timer hjsykepleie -6,1 3,6 Timer omsorgslønn 1,9 1,6 Timer dagsenter 9,3-1,0 Timer støttekontakt -14,8 0,4 Sum 12,7 3,7 Tjenesteprofilen for Kristiansand synes å være uendret fra tidligere år dvs. at forholdet mellom Kristiansand og gjennomsnitt ASSS er det samme i 2012 som det var i Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. Dette innebærer at vi for denne indikatoren ikke kan sammenlikne nivå 2011 med Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 11 % lavere ressursinnsats til helse- og omsorgstjenester enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kristiansand har sendt KS utfyllende og relevante svar på utfordringsnotatet, og KS har hatt nytte av disse ved utarbeidelse av rapporten. For hjemmetjenester til innbyggere under 67 år ligger Kristiansand på 84 % av gjennomsnitt når det gjelder netto driftsutgifter pr innbygger. Indikatoren netto driftsutgifter pr tjenestemottaker viser en økning siste år, men Kristiansand ligger fortsatt vesentlig lavere enn gjennomsnitt ASSS; 64 %. For denne indikatoren tar KS forbehold om feil i datagrunnlaget, jf. tidligere informasjon fra Kristiansand om endret registreringspraksis. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere under 67 år er rapportert 7 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og isolert sett underbygger dette at kommunen bør ha noe høyere utgift pr bruker enn gjennomsnitt ASSS. For aldersgruppa 0-66 år har Kristiansand en høyere dekningsgrad på hjemmetjenester enn gjennomsnitt ASSS (indikatoren inngår ikke i tjenesteprofilen). Høy dekningsgrad gir ofte utslag på bistandsbehov og utgift pr bruker: Dersom det er mange innbyggere som mottar tjenester, er det sannsynlig at flere av tjenestemottakerne har lavere bistandsbehov, og derved kan også utgift pr bruker reduseres. Denne forklaringen synes imidlertid ikke å være tilfellet for Kristiansand. For hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre viser tjenesteprofilen at Kristiansand i 2012 hadde netto driftsutgift pr innbygger i målgruppa som var 9 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og utgift pr bruker var lik gjennomsnittet. Begge indikatorene viser nedgang fra 2011 til 2012, og dette er en fortsettelse av utviklingen de siste årene hvor Kristiansand nærmer seg gjennomsnitt ASSS for denne brukergruppa. Kristiansand sin praksis for hjemmetjenester til yngre - med lav terskel for å tildele tjenester, og at tildeles et lavt antall vedtakstimer til personer som har lite/begrenset behov kan ha flere fordeler. 76

77 Samtidig vil KS peke på at en slik innretning kan ha betydning for effektiviteten i form av at tid til reise, rapportering, administrasjon etc. øker på bekostning av netto-tid til brukere. Gitt at ett brukerbesøk genererer den samme tidsbruk til reise/rapportering/administrasjon uavhengig av vedtakstiden så vil effekten av mange korte besøk tære på den disponible tiden for brukeren; Kapasiteten på «ansikt-til-ansikt»-tid blir redusert. Det kan være gode grunner for å tildele tjenester til brukere med lite tjenestebehov, men KS anbefaler bevissthet om den samlede kostnaden knyttet til hvert besøk. Enkelte hevder også at det å «komme inn i tjenesteapparatet» kan virke selvforsterkende når en bruker først er tildelt en tjeneste så er «vegen kortere» for å få andre tjenester, hyppigere, fler timer osv. Dette taler for å ha høy terskel for tildeling og å stimulere til egenomsorg og aktivitet fremfor kommunal bistand. Dette gjelder særlig for tildeling av praktisk bistand, jf. også det offentlige ordskiftet om hverdagsrehabilitering og mestring. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere over 67 er rapportert omtrent likt i Kristiansand som gjennomsnitt ASSS, og det er godt «samsvar» med enhetsutgiftene til disse brukerne. Indikatorer for dekningsgrader hjemmetjeneste (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Kristiansand ligger høyest av ASSS-kommunene for hjemmetjenester til aldersgruppen 67-79, og omtrent som gjennomsnittet for innbyggere 80 år og eldre. Ser vi på dekningsgrader totalt (andel av innbyggere som mottar enten hjemmetjeneste eller institusjonstjenester), så ligger Kristiansand høyere for aldersgruppen opp til 66 år og for gruppen år, men så vidt lavere enn ASSS gjennomsnitt for innbyggere over 80 år. Av profilen fremgår at Kristiansand har 16 % lavere dekningsgrad på indikatoren som viser andel 80 år og eldre som bor i institusjon eller omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Mer detaljerte tall for dekningsgrader (inngår ikke i tjenesteprofilen) viser at Kristiansand ligger lavere enn gjennomsnitt på begge tjenester. Ser vi på dekningsgrad "samlet" for innbyggere 80 år og eldre ligger Kristiansand så vidt litt lavere enn gjennomsnitt ASSS; Det er altså like stor andel innbyggere som mottar tjenester, men i fht andre ASSS-kommuner gir Kristiansand hjemmetjenester til flere og bolig/institusjonstjenester til færre. I og med at kommunen gir hjemmetjenester til fler (og institusjonstjenester til færre) eldre så er det naturlig at kommunen har høyere enhetskostnader i hjemmetjenestene. KS antar at det for en del av brukerne i aldersgruppen år tildeles forholdsvis lite tjenester, mens det for en del av de eldste tildeles mer tjenester, og at dette trekker gjennomsnittsutgiften opp. Kristiansand kommenterer til KS at man er usikker på om registreringspraksis av bistandsbehov for institusjonsbeboere på langtidsplass er god nok. Tjenesteprofilen viser at andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov er 14 % lavere i Kristiansand enn gjennomsnitt ASSS. Kristiansand skriver i kommentarer til utfordringsnotatet at kommunen prioriterer langtidsplasser til brukere med kognitiv svikt. KS er kjent med at IPLOS ikke er et godt verktøy for kartlegging av bistandsbehov hos brukere med sosiale eller adferdsmessige utfordringer. Dette er brukere som kan fremstå med lavt bistandsbehov i hht IPLOS, men hvor det reelle bistandsbehovet er mer omfattende. Dersom Kristiansand har flere institusjonsbeboere (enn andre kommuner) med demens, sosiale eller kognitive utfordringer så kan dette være en mulig forklaring på at institusjonsbeboere i Kristiansand fremstår med lavere bistandsbehov. Brutto driftsutgift pr institusjonsplass er 3 % lavere enn gjennomsnitt ASSS. Kristiansand lå tidligere år noe høyere enn gjennomsnitt ASSS på denne indikatoren, men har både i 2011 og 2012 ligger noe lavere. Indikatorer for kapasitet og dekningsgrad (inngår ikke i profil) viser at Kristiansand har like mange institusjonsplasser pr innbyggere som gjennomsnitt ASSS (7,9), men kommunen bruker en høyere andel av plassene på beboere under 67 år. 77

78 Kvalitetsindikatorene viser at Kristiansand ligger 7 % høyere enn gjennomsnittet ASSS for andel årsverk med fagutdanning. Dette er omtrent som i Verdiene bak tjenesteprofilene viser at andel med fagutdanning fra 2011 til 2012 har økt fra 77 til 78 % i Kristiansand, mens gjennomsnitt ASSS har økt fra 71 til 73 %. Fra 2011 til 2012 har Kristiansand hatt nedgang av legekapasitet i sykehjem, og i 2012 var nivået på 84 % av gjennomsnitt ASSS. Kristiansand hadde i 2012 et sykefravær i pleie- og omsorgstjenestene som var så vidt høyere enn gjennomsnitt ASSS. Tallgrunnlaget viser at Kristiansand hadde et sykefravær på 11,7 %, mot ASSS gjennomsnitt på 11,4 %. Tall for brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet viser en skår likt som gjennomsnitt ASSS. KS anbefaler at resultater av slike kartlegginger brukes til vurdering av egne resultater over tid fremfor sammenlikning med gjennomsnitt ASSS. KS har bedt kommunen om kommentarer på forholdet mellom årets resultater/kvalitet sett i forhold til ressursinnsats og egne målsettinger. I sitt svar til KS peker kommunen på viktigheten av å arbeide videre med felles forståelse og lik praksis mellom ASSS-kommunene for å få bedre datagrunnlag - særlig i IPLOS-registeret. Kristiansand gir ellers reflekterte og gode kommentarer til KS når det gjelder måloppnåelse og resultater i Kommunen viser til at satsing på hjemmetjenester er politisk vedtatt. Kommunen melder at de ikke har press på sykehjemsplasser, og at det er god sirkulasjon på langtids- og korttidsplasser. Dette medfører blant annet at kommunen tar i mot sine utskrivningsklare pasienter og ikke har «overliggere» på sykehus. Et ledd i hjemmetjenestestrategien vil være aktiv bruk av omsorgsboliger samt tilstrekkelig kapasitet på korttidsplasser, og Kristiansand melder at de i 2012 nådde målet om at 20 % av plassene skal være korttidsplasser. For yngre brukere med omfattende bistandsbehov er det særlig mennesker med psykiske lidelser, rus/psykiatri- og atferdsproblematikk som omfattes av bo- og omsorgstilbudet. Blant eldre innbyggere prioriteres langtidsplassene i institusjon til brukere med kognitiv svikt. Oppsummering Samlet ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester er lavest av ASSS-kommunene. Kommunen har en politisk valgt tjenesteinnretning med å satse på hjemmetjenester fremfor institusjonsdekning. Kristiansand synes å lykkes med å kombinere stram økonomi i hjemmetjenestene til eldre med tilstrekkelig kapasitet og rullering av korttidsplasser samt god tilgang på omsorgsboliger. Den lave ressursinnsatsen synes først og fremst å ha betydning for tildeling av hjemmetjenester til innbyggere opp til 67 år. Kommunen tildeler tjenester til flere innbyggere enn andre ASSSkommuner, men hver bruker koster i gjennomsnitt nær 40 % mindre. Innenfor eldreomsorgen har Kristiansand en ressursinnsats som er høyere enn gjennomsnitt ASSS, og gjennomsnittlig utgift pr bruker er lik ASSS. For aldersgruppa tildeler Kristiansand tjenester til flere innbyggere enn andre kommuner. KS er imidlertid ikke sikker på om den høye dekningsgraden er en del av satsingen på hjemmetjenester eller om det er andre begrunnelser som ligger bak. 78

79 Det kan altså se ut til at brukergruppen representerer en stor del av utgiftene som går til eldreomsorg/hjemmetjenester, og selv om hver av disse i gjennomsnitt tildeles mindre tjenester enn de eldste, så representerer de en betydelig andel av tjenestemottakerne. For aldersgruppen 80 år og eldre er bruksraten av kommunale pleie- og omsorgstjenester på samme nivå som de andre ASSS-kommunene. KS vil anbefale Kristiansand å arbeide videre, analysere og ev. justere tildelingspraksis og dekningsgrader til ulike bruker-/aldersgrupper. Hensikten er å sikre at høye dekningsgrader til brukere i aldersgruppen (0-66 og 67-79) ikke går på bekostning av tjenester til de eldste brukerne. KS opplever Kristiansand som en positiv og solid deltakerkommune i ASSS-nettverket, som stiller forberedt og er villig til å bidra i fellesskapet. Kommunen stiller fra ulike tjenester og med ulik kompetanse, og har bra kontinuitet og faste representanter som utgjør et godt team i møtet med de andre ASSS-kommunene og med KS sine representanter Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Korreksjon for utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Ressursbruksindikator for sosiale tjenester inkluderer følgende funksjoner: f242/f243/f273/f276/f281 Medarbeidertilfredshet: Tall for medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2011/12 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av sosiale tjenester (output) sett i forhold til behov. Produksjon innenfor sosialtjenesten måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i forhold til behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) 79

80 Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste ,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,838 Mottak 25 år+ 0,481 Mottak år 1,293 Mottak > 6 mnd 0,714 Soshj hvdinnt 1,083 Deltak KVP 1,003 KVP til jobb/ utdan 0,825 Sum sostjen 2012 ASSS-snitt I 2012 var Kristiansands produksjon innenfor sosialtjeneste 17,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Kristiansand lå høyest på sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp 6 måneder eller mer, med 29,3 prosent over ASSS-snittet, noe som indikerer at Kristiansand har få mottakere i denne gruppen. Kristiansand lå lavest på sosialhjelpsmottakere år med 51,9 prosent under ASSS-snittet, noe som indikerer at Kristiansand har mange mottakere i denne gruppen. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosialtjeneste i Kristiansand har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand ned med 2,1 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,6 prosent. I Kristiansand gikk antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning opp med 130,1 prosent. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad gikk ned med 13,5 prosent. 80

81 Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til 2012 Kristiansand ASSS Mottakere 25 år + -6,9-5,2 Mottakere år -1,8 4,4 Mottakere 6 mnd + -4,6 2,7 Mottakere hvdinnt -0,9 5,2 Kvalifiseringsstønad -13,5-7,0 Antall jobb /utdann 130,1 22,3 Sum -2,1-0, Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Kristiansand, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,978 1,000 0,861 1,153 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,4 3,5 2,7 4,6 Sosialhjelpsmott år per innb år 6,9 5,3 3,3 7,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 33,2 22,5 12,9 33,2 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år 4,0 3,6 1,4 6,2 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) ,0 6,1 4,4 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer 30 37,4 23,5 45,6 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 49 45,8 28,6 55,4 Andre indikatorer Sykefravær 10,2 11,0 5,9 16,5 Medarbeidertilfredshet 4,4 4,6 4,3 4,8 81

82 Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Kristiansand, Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov: På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f275/f276/f281) ligger Kristiansand noe over snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kristiansand ligger på snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Per innbygger er utgiftene kr i 2012, i 2011 var det tilsvarende beløpet kr Kommunen ligger derimot under snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Her har det skjedd en liten økning fra 2011 til 2012 fra kr i 2011 til kr i Målt i faste kroner (korrigert vha. den kommunale deflatoren for 2012 på 3,2 %, Kilde: TBU) er det her snakk om en økning på 0,9 %. Dekningsgrader: Kristiansand ligger omtrent på ASSS-snittet på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. 3,4 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2012 mot 3,6 % i Kommunen ligger høyt over ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 6,9 % i 2012 (mot 7 % i 2011). Kristiansand ligger høyest i ASSS på andelen mottakere år av alle mottakere. Andelen er dessuten økende; 28 % i 2010, 31 % i 2011 og 33 % i Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Kristiansand 4, Dette er klart over ASSS-snittet. I 2011 var antallet 4,7. Produktivitet: ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. (f242/f243/ f273/f276/ f281) Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott år per innb år Sos.hj. mott år av alle mott. 174 Mott. KVP (f276) per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. (f281) Stø.lengde (mnd) mott. m/sos.hj. h.innt. Kristiansand Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS And. mott. m/stønad 6 mnd + Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders. Kristiansand ligger noe under ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Fra 2011 til 2012 har det vært en økning i utgiftene i Kristiansand med 5,9 % til kr

83 Kvalitet: Kristiansand ligger godt under ASSS-snittet for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere var 5 måneder i 2012, mot 4,9 måneder i Kommunen ligger i 2012 også langt under ASSS-snittet på andel sosialhjelpsmottakere som har støtte i 6 måneder eller mer. I Kristiansand hadde 30 % av mottakerne i 2012 støtte i 6 måneder eller mer, mot i 28 % i I 2012 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP I Kristiansand 49 %, en liten oppgang fra 2011 hvor andelen var 44 %. Kommunen ligger her over snittet for ASSS-kommunene. Andre indikatorer: Kommunen ligger under snittet for nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Medarbeidertilfredsheten er med 4,4 noe under som snittet for ASSS. Kommunens kommentarer Vi merker oss at stønadslengden i Kristiansand er relativt kort, og det har den vært lenge. Dette kan være en indikasjon på godt arbeid med mottakerne; stort fokus på rett ytelse og aktivitet. Til tross for at Kristiansand var sist ut med etableringen av NAV-kontor, viser tallene for 2012 at andel mottakere samlet sett og ressursbruk samlet ligger på snittet for sammenligningskommunene. Det økte arbeidslinjefokuset som følge av sammenslåingen til NAV vil forhåpentligvis bli mer synlig i tallene i tiden fremover og bidra til bedre resultater. Så langt i 2013 der det derimot en vekst i antall sosialhjelpsmottakere som er bekymringsfull, og arbeidet med å avklare årsak og iverksette tiltak har pågått en stund. Vi merker oss at det er samme utvikling i mange av ASSS-kommunen. Veksten i 2013 er i liten grad knyttet til ungdomsgruppen. KS viser til at Kristiansand er en av de kommunene som har lavest stønadslengde og lavest andel på langtidsytelser. Det er positivt for utgiftsbildet siden begge indikatorene er drivende for kostnadsutviklingen i tjenesten. Kommunen er imidlertid blant de med flest unge blant mottakerne. KS har i år utfordret Kristiansand på å si noe om hvem disse ungdommene er, og hva som kjennetegner dem? Hva skyldes det at andelen unge mottakere er så stor, og hva skal til for at tilby denne målgruppen noe annet enn sosialhjelp til livsopphold? Gjennomgangen av mottakere av sosialhjelp i mai 2013 for gruppen mellom 18-25, viser at det er en sammensatt gruppe. Gjennomsnittsalderen er på 21 år. Det er en overvekt av personer med flerkulturell bakgrunn både i forhold til den totale befolkningen, og i forhold til aldersgruppen. Det er ikke foretatt nasjonalitetssjekk, men basert på navn, har 55 % av unge mottakere av sosialhjelp i mai 2013 ikke-vestlig bakgrunn. Den største gruppen av unge sosialhjelpsmottakere er de som får arbeidsrettet oppfølging og som i hovedtrekk får sosialhjelp som supplering til annen inntekt. Disse utgjør 77 personer, eller 32,5 % av utvalget. Disse fordeler seg på 13 i arbeidspraksis, 20 på Ung Inn / Jobbskolen, 13 personer med delvis sysselsetting og 29 personer med ordinær arbeidsoppfølging. De to neste gruppene i utvalget er brukere som p.t. får oppfølging utenfor NAV: 40 brukere, 17 % får kommunale oppfølgingstjenester av ulikt slag (rus, psykisk helse, barnevern ol). 27 brukere, 11,5 % er tilknyttet NAV Intro. 83

84 16 personer, ca. 7 % av brukerne, stod på det aktuelle tidspunktet uten utvidet aktivitet/oppfølging. Ser man nærmere på tallene får 5 av disse oppfølging som ordinære arbeidssøkere, 3 har akkurat avsluttet tiltak av ulike årsaker. Flere av disse brukerne er også mellom tiltak. I forhold til de andre kommunene i ASSS samarbeidet, utgjør aldersgruppen i Kristiansand en høyere andel av det totale innbyggertallet. Utvalget (18-25 år) utgjør i Kristiansand 10,5 % av den totale befolkningen, mens den i Stavanger kun utgjør 8,2 %. Dvs. at det er 29 % flere personer i aldergruppen i Kristiansand enn i Stavanger. Denne forskjellen kan bidra til å trekke indikatoren Sosialhjelpsmottakere år av alle mottakere opp for Kristiansand sin del. By Innbyggertall Innbyggertall % andel av total 1 Oslo kommune ,32 % 2 Bergen ,47 % 3 Trondheim ,81 % 4 Stavanger ,18 % 5 Bærum ,43 % 6 Kristiansand ,55 % 7 Fredrikstad ,98 % 8 Tromsø ,47 % 9 Sandnes ,40 % 10 Drammen ,78 % Kilde: ssb.no Arbeidsmarkedet har stor betydning for antall mottakere av sosialhjelp. Aldersgruppen har i liten grad hatt mulighet til å opparbeide seg rett til ytelser etter folketrygdloven, og det fleste har dermed rettigheter etter lov om sosiale tjenester. Med en ungdomsledighet på 5,48 % (registrert) har Kristiansand den tredje største ledigheten av ASSS kommunene. 84

85 Total ledighet personer % andel av utvalg Heltid Deltid Tiltak Tiltaksintensitet Oslo kommune ,59 % ,40 % Bergen 708 2,52 % ,32 % Trondheim 634 3,73 % ,46 % Stavanger 262 2,57 % ,65 % Bærum 183 1,86 % ,26 % Kristiansand 488 5,48 % ,66 % Fredrikstad 583 8,46 % ,61 % Tromsø 308 4,18 % ,48 % Sandnes 190 2,89 % ,00 % Drammen 471 8,19 % ,25 % Kilde: Datavarehus NAV Et virkemiddel for å redusere sosialhjelpen både på kort og lang sikt, er å benytte seg av det statlige tiltaksregimet. Oversikten over arbeidssøkerne viser at Kristiansand har en tiltaksintensitet på 27,6 %, som er godt over snittet. Dette tallet viser at det jobbes godt med gruppen sett i forholdt til resten av ASSS området. Dette er med på å redusere de kommunale ytelsene da tiltaksdeltakere kvalifiserer til statlig individstønad eller dagpenger, og styrker den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. Det jobbes kontinuerlig med å avdekke årsaker til det høye antallet unge på sosialhjelp og å finne nye arbeidsmåter rundt denne gruppen. Særlig gruppen som i tillegg til sosialhjelp får oppfølgingstjenester utenfor NAV (rus, psykisk helse, barnevern) og gruppen knyttet til introduksjonsprogrammet, som til sammen utgjør nesten 30 % av ungdommene, vil det bli et sterkere fokus på fremover. Det er et mål at antallet unge sosialhjelpsmottakere i disse gruppene reduseres. Kristiansand kommune viste i fjorårets ASSS-rapport til et satsingsområde på ungdom og tett oppfølging av disse. KS har i år utfordret kommunen på å si noe om hvilke konkrete mål det arbeides etter overfor denne målgruppen, og hvilke effekter kommunen ser av arbeidet så langt. En egen ungdomsavdeling ble etablert i slutten av 2011, og det ble satt i gang flere eksternt finansierte prosjekter mot ungdomsgruppen. Disse prosjektene pågår fortsatt. Det er for tidlig å si noe sikkert om varig effekt, men prosjektene viser så langt at tettere oppfølging og en oppfølging av mindre grupper mer intensivt har god effekt. Kristiansand var en av de siste kommunene i nettverket som etablerte NAV-kontor. Allikevel kom kommunen raskt i gang med at få deltakere inn i KVP. Allerede samme år rapporterte kommunen svært gode resultater hvor nesten halvparten av deltakerne kom i arbeid eller utdanning etter endt KVP. Kommunen er en av de få hvor andelen fortsetter å øke. KS Skyldes dette at 85

86 kommunen fortsatt har noe å hente ut her (jf. erfaringen fra andre kommuner som synes å ha «uttømt» målgruppen)? Eller har kommunen andre forklaringer på den fortsatte økningen? Med all sannsynlighet er årsaken til dette at Kristiansand kom sent i gang og dermed er ikke målgruppen «uttømt» ennå. Vi har relativt få ungdommer på KVP i dag, men det er satt et høyt mål om 60 ungdommer i KVP innen 2013 som utgjør en dobling av antallet fra i dag. Dette høye fokuset er et uttrykk for ønske om at KVP skal være et virkemiddel også for ungdom på lik linje med øvrige virkemidler. KS oppsummering Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 2 % lavere ressursinnsats til sosiale tjenester enn gjennomsnittet i ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kristiansand ligger i 2012 nært snittet for ASSS-kommunene på de aller fleste av styringsindikatorene, og sammenlignet med de foregående årene har det vært små endringer. Andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år er høyest i nettverket. Andel langtidsmottakere av sosialhjelp er derimot blant de laveste i ASSS. Kommunen gjør i kommentarene ovenfor godt rede for hvordan arbeidsledighet og andelen unge i befolkningen påvirker tallene, og gir samtidig en særdeles god innsikt i hvordan det arbeides tiltak og innsatser overfor denne målgruppen. Stønadslengden har over tid vært relativt kort i Kristiansand, noe som kan tyde på at kommunen lykkes godt med målet om å gi rett ytelse og aktivitet til rett tid. Kristiansand har gitt en konkret og svært innholdsrik tilbakemelding på KS utfordringer til kommunen. Kommunens kommentarer tydeliggjør både innhold og retning på arbeidet og det går klart frem at Kristiansand arbeider med differensierte tiltak overfor godt kartlagte målgrupper, i tillegg til raskt å ta i bruk og utnytte nye og mer hensiktsmessige velferdsløsninger for brukerne gjennom for eksempel KVP og NAV. KS ønsker også å fremheve at kommunen har ytt en ekstra innsats gjennom å delta i den arbeidsgruppe som i samarbeid med KS har utviklet nåværende ressursbruksindikator for sosialtjenesten Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles. 86

87 Tjenesteprofil byggesak for Kristiansand Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Kristiansand kommune, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 302) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) 4,9 9,0 4,2 29,5 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 17,6 15,7 10,0 20,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn/meld Årsv. pr 100 søkn/meld F302 (kostn. pr årsverk på kr i % i 2011) 1,21 1,48 1,05 2,23 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 5,3 8,2 3,2 17,4 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,8 4,7 4,4 5,2 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 0,0 4,1 3,6 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.302) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn.+meld. (f.302) Figur 44 Tjenesteprofil byggesak, Kristiansand kommune, ASSS Byggesak ASSS= Nye søknader pr 1000 innb (m seksjonering) Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) Br. dr.utg. bygge-, dele- og 128 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 80 seksjonering pr innb. (funksjon 302). KRI Årsv. pr 100 søknad og melding (funksj. 302) Br.utg. f302 pr. mottatt søkn Antall nye «byggesaker» - søknader om byggetiltak, dele- og seksjonering pr 1000 innbyggere var 12 % over snitt i ASSS-nettverket. 144 Tot. geb.innt. byg.sak. mm pr. søkn. (f302) Tot. geb.innt. pr. innbygger (f302) Snitt ASSS 88 Selvkostgrad i % (man. Rapp.) Saksgeb. for oppf. av enebolig 200m Sykefravær Medarb. tilfr.het Gj. Saks beh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Brukertilfr.het

88 Tilsyn i % av nye byggesaker var 46 % under snitt. Brutto driftsutgifter pr innbygger var 8 % under snitt. Årsverksinnsats pr 100 ny «byggesak» var 18 % under snitt. Brutto driftsutgift pr ny byggesak var 23 % under snitt. Totale gebyrinntekter pr ny byggesak var 14 % under snitt. Saksbehandlingstiden for ett-trinns byggesaker med 12-ukers frist var 20 % over snitt. Medarbeidertilfredsheten var 1 % over snitt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov Ved ellers like forhold bør brutto driftsutgifter konsern til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) ligge på samme nivå i forhold til gjennomsnitt i ASSS som summen av antall nye «byggesaker» og andel nye byggesaker som får tilsyn. Kristiansand har søknader pr innbygger noe over snitt og et lavt tilsynsvolum. Utgiftene fordelt pr innbygger ligger under snitt. Kommunen peker på at man nå teller saker mer presis enn før, men et skifte av saksbehandlersystem gjør at de tar et lite forbehold om kvaliteten. Dekningsgrader I Kristiansand har antall nye saker pr 1000 innbygger falt fra 18,2 i 2011 til 17,6 i I ASSSnettverket har gjennomsnittet falt fra 18,2 i 2011 til 15,7 i Tilsyn var 4 % i 2011 og 4,9 % i Dette er under gjennomsnitt i ASSS. Kommunen påpeker selv at man bruker for lite ressurser på dette. Produktivitet/enhetskostnad I Kristiansand har brutto driftsutgifter pr mottatt søknad gått ned fra gjennomsnittlig kr i 2011 til kr i I ASSS-nettverket har gjennomsnittet økt fra kr i 2011 til kr i Produktiviteten i Kristiansand uttrykt som beregnet årsverk pr 100 søknader har sunket fra 1,17 årsverk i 2011 til 1,21 årsverk i I gjennomsnitt har produktiviteten i ASSS-nettverket sunket fra 1,26 årsverk i 2011 til 1,48 årsverk i Kristiansand har ikke iverksatt spesielle effektiviseringstiltak. Men man peker på at en årsak til økende kostnad pr sak er tidligere feilrapportering. Om dette har stor betydning gjør dette utviklingen fra 2011 til 2012 enda bedre? Kommunen har forventninger til at nytt sakssystem fra februar 2013 vil gi bedre styringsdata. I vurdering av arbeidsinnsats og produktivitet pr sak er det en rekke forhold som må balanseres. Vi har sett at mange kommuner har hatt vansker med å oppfylle ambisjonene om tilsyn. Dette er en innsats som koster, eller som man «slipper». Sakene har rent faktisk ulik kompleksitet og dermed ulik arbeidsbelastning. Eksempelvis arbeid med fortetting, saker med mange boenheter, strandsonesaker og høyt konfliktnivå i enkeltsaker gir merkbart større arbeidsbelastning. I noen grad påvirkes også dette av medarbeidernes lønnsnivå, da dette er en beregnet faktor ut fra lønnskostnad. Vi ser at ulike kommuner har ulik tilnærming til variasjon i saksmengde og 88

89 arbeidsbelastning. Dette kunne gi rom for endring i stillingsvolum for byggesak, eller gi rom for å bygge kapasitet, styrke kvalitet og ta inn etterslep. Kvalitet Selvkostgrad for byggesak i Kristiansand var på 98 % i 2012 (manuelt rapportert). Snittet i ASSS-nettverket var 97 % i 2012 og 98 % i Gjennomsnittlig behandlingstid for søknad om tiltak, ett-trinns-søknad, var 55 kalenderdager i 2012 og 57 kalenderdager i For ASSS-nettverket var snittet 48 kalenderdager i 2011 og 46 kalenderdager i Medarbeidertilfredshet i kommunen i 2012 var 4,8 (skala 1-6) og 4,8 i I ASSS-nettverket var gjennomsnittet 4,7 i 2012 og 4,5 i Kommunen har ikke kartlagt brukertilfredshet i 2011 eller Andre indikatorer Kommunens totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger (f302) var kr 221 i 2012 og kr 279 i Gjennomsnittet i ASSS-nettverket var falt til kr 220 i 2012 fra kr 230 i Fordelt pr byggesak var kommunens gebyrinntekter (f302) kr i 2012 og kr i I ASSS-nettverket var gjennomsnittsgebyret steget til kr i 2012 mot kr i Inntektene fordelt pr innbygger påvirkes av variasjon i byggesaksantall, mens gebyrinntektene fordelt pr byggesak i større grad kan fange opp produktivitet og arbeidsbelastning. Sykefraværet i tjenesten i 2012 var 5,3 %. Gjennomsnitt i ASSS-nettverket var 8,2 %. Kommunens nærværsprosent kan forstås som en positiv indikator for arbeidsmiljøet. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten For 2012 har Kristiansand et saksvolum som ligger noe over gjennomsnitt i ASSS-nettverket. Samtidig er kostnadsnivået gjennomgående lavere enn for nettverket. Tilsynsaktiviteten er lav og saksbehandlingstiden ligger markert over snitt i nettverket. Det er et positivt trekk at sykefraværet er lavt. Medarbeidertilfredsheten er litt over snitt. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Indikatorene viser saksvolum over snitt i nettverket, samtidig er kostnadene lavere enn gjennomsnitt. Dersom tilsynsaktiviteten hadde vært på et høyere og mer naturlig nivå, ville også kostnadene økt. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger For 2011 ble Kristiansand beskrevet som en kommune med mange saker, få tilsyn, lang saksbehandlingstid og lave kostnader. Denne beskrivelsen passer også for data for Aktuelle utviklingsområder Kommunen har innført nytt saksbehandlingssystem og dette må tas i bruk slik at det også bidrar til mer presis rapportering. Kommunen bør vurdere om tilsynsaktiviteten kan sikres stabil ressurs og oppmerksomhet. Det ville være verdifullt om det ble skaffet data på brukertilfredshet. Det er fortsatt en aktuell utfordring å få ned saksbehandlingstiden. 89

90 5.9. Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Nærmere om enkelte indikatorer Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Når en ser på energiforbruket i de ulike typene formålsbygg, er det viktig å se om dette er reelle forskjeller eller om kommunen kan ha regnskapsført noen av energikostnadene til feil bygningstype. Energiforbruk skulle første gang registreres for 2012, men publisering av disse forelå ikke før nettverket hadde samling i slutten av mai. Dette er derfor en indikator som det vil jobbes mer med i nettverket til neste år. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer er ikke tatt med i tjenesteprofilen, fordi den har for mange svakheter til å brukes som sammenligningsgrunnlag. Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet vil variere betydelig mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene innen eiendomsforvaltning: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil kunne ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. 90

91 Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 25 Styringsindikatorer Kristiansand, 2012 Kommune Indikator 2012 Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi ,7 9,0 11,0 8,0 4,6 4,0 4,6 3, Gjennomsnitt av investeringer foregående fem år Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sjukefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt) Figur 45 Tjenesteprofil Kristiansand, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Antall kvadratmeter bygg per innbygger var høyest i Kristiansand kommune i 2012, og lå 14 pst høyere enn snittet i nettverket 91

92 Kristiansand hadde de høyeste investeringsutgiftene per innbygger, både siste år og gjennomsnittet de siste fem årene, og var 73 pst høyere enn snittet i nettverket i 2012 Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold samlet, lå rundt snittet i nettverket Energiutgiftene per kvm var 14 pst lavere enn gjennomsnittet i ASSS i 2012, og nest lavest i nettverket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand eiendom har en god beskrivelse av tilstand, mål og plan for eiendoms-forvaltningen i eget kapittel i kommunens økonomiplan Kommunen har hatt rekordhøy investeringsvekst og en stor andel av midlene er lånefinansiert. I planen foreslås en økning av ordinært vedlikeholdsbudsjett på 3,5 mill. utover lønns- og prisvekst og det var satt av 20 mill. kr til ekstraordinært vedlikehold i driftsbudsjettet. Kommunens høye investeringstakt siste fem år, ser ikke ut til å ha hatt betydning for kvm bygg per innbygger. Det skal imidlertid betydelig økning til for å få utslag per innbygger og samme dekningsgrad kan tyde på at investeringene skjer i takt med befolkningsveksten og at deler av investeringene er oppgradering og erstatning for gamle, utidsmessige bygg. Forvaltningsutgiftene i Kristiansand er fortsatt svært lave i forhold til resten av nettverket, men i hht KOSTRA vesentlig høyere enn i Den viktigste endringen i 2012(i forhold til året før) er at kommunen nå fører utgifter til forsikringer av bygg på KOSTRA-funksjon 121. Eiendomsledelse og administrasjon føres også på denne funksjonen og kommunen mener at føringer i KOSTRA-veilederen nå blir fulgt på dette området i Kristiansand kommune, med unntak av administrasjonskostnader i boligselskapet, som skulle vært ført på F 121. Dette vil bli rettet f.o.m og trolig bety at Kristiansand nærmer seg gjennomsnittet i nettverket for indikatoren «forvaltningsutgifter per kvm». Kommunen har gjennomført en rekke energisparetiltak senere år og Kristiansand har nest lavest energiutgifter per kvm av kommunene i nettverket. Innrapporterte tall på energiforbruk ble innført f.o.m. 2012, og viser at Kristiansand hadde lavest forbruk av kommunene i nettverket. Disse tallene er imidlertid ikke kvalitetssikret og diskutert i nettverket, ettersom de ikke var tilgjengelige da nettverket hadde samling i mai Kristiansand kommune startet sitt energiprogram i 2007og målet er utvidet fra 10 pst reduksjon til 27 pst ved utgangen av Kommunen har allerede oppnådd en reduksjon på 28,5 pst i gjennomsnitt i sine skoler, helsebygg og administrasjonsbygg!! I disse tallene er også medregnet tiltak for sikring mot radon, som har bidratt i negativ retning i energisammenheng, med ca. 2,4 pst. Energiprogrammets trinn 2 tar for seg barnehager, idrettsbygg og grendehus, samt verkstedbygg. Her er målsettingen satt til 25 % ved utgangen av Resultatet allerede ved utgangen av 2012 er 25,6 %. Kristiansand Eiendom har utstrakt kontakt med alle enheter om energivennlig drift og fjernstyrer driftstider m.m. fra driftssentralen sin. Vi driver også aktiv oppfølging av energiforbruk og administrerer investeringer og optimaliseringsjobber. I tillegg investerer kommunen i ny og bedre teknikk i byggene ut fra en tverrfaglig tilnærming. Besparelsene fordeles mellom rådmann (80 %) og enheter (20 %). Det føres oversikt over oppnådde besparelser. Tilstand i kommunal bygningsmasse i Kristiansand. Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå som innbefatter både rehabilitering og nybygg, noe som har resultert i en høy kvalitet på mange bygg. Manglende vedlikehold virker derimot som en korrigerende faktor på den samlede bygningstilstanden. 92

93 Oversikt over endringer i tilstand på den kommunale bygningsmassen er foretatt og kommunen satte seg mål for antall bygg som skal være innenfor de ulike tilstandskategoriene i løpet av Oppgraderinger og konsekvens av manglende vedlikehold har gitt følgende resultater: 4 flere bygg enn målsettingen har fått tilstandsgrad (TG) 0, dvs. «Ingen symptomer /meget bra stand» 9 færre bygg enn målet har fått TG 1, dvs. «Svake symptomer/bra forfatning» 1 bygg mer enn målsettingen har TG 2, dvs. «Middels symptomer/tvilsom» Ingen bygg har TG 3, dvs. «Kraftige symptomer/uakseptabel tilstand» Kommunen har gjennomført brukerundersøkelser på området drift og vedlikehold i 2012, der målet var at 80 pst av brukerne av formålsbyggene til enhver tid skulle være godt fornøyd med Kristiansand eiendoms leveranse. Resultatet var 65 pst, som er lavere enn målet, men 2 pst-poeng høyere enn siste brukerundersøkelse fra Tilsvarende er det foretatt brukerundersøkelser for å undersøke brukernes tilfredshet med vaktmestertjenester, Renholdstjenester og tjenester knyttet til sentrale driftsanlegg. Tjenester knyttet til sentrale driftsanlegg fikk bedre score enn målet, mens renhold- og vaktmestertjenester scoret noe lavere enn målsettingen. Det er store variasjoner i brukertilfredsheten mellom de enkelte renholdsteamene. Variasjonene er fra 100 % fornøyde brukere til ned mot 40 %. Hvert enkelt team har utarbeidet egne handlingsplaner for å nå sine mål for kundetilfredshet. Det vil også bli gjennomført en ny brukerundersøkelse innenfor renholdstjenestene høsten 2013 for å se om iverksatte tiltak får effekt. Kristiansand Eiendom har i tillegg ansvar for, og mål knyttet til, å sikre tilgang til friområder i strandsonen og sentrumsnære områder, å styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen og å øke antall standard båtplasser. Målene for 2012 er så godt som oppnådd når det gjelder antall dekar friareal i kommunal eie, ervervet grunn innenfor boligpolitisk ramme og antall båtplasser. For nye boenheter lagt ut i markedet, var målet 85 boenheter i 2012, mens resultatet var 85. Oppsummering Kristiansand har hatt store investeringer i formålsbygg de senere år. Dette har medført høy gjeldsgrad, men også en høy standard på store deler av bygningsmassen. For nye bygg, er det beregnet livssykluskostnader og det er avsatt midler til verdibevarende vedlikehold for nye bygg. Som kvalitetsindikatorer i kommunens eiendomsdrift, benyttes tilstandsgrader og brukertilfredshet. Mål for tilfredshet er nær oppnådd for kommunen sett under ett, men varierer mye fra sted til sted. Det jobbes med oppfølging av de ulike team Årets tjenesteprofil skiller seg ikke vesentlig fra fjorårets profil, men energiutgiftene ble vesentlig redusert fra 2011 til 2012 i Kristiansand, og er resultat av målrettet arbeid for energieffektivisering i kommunens bygningsmasse. Kristiansand kommune har langt mer sammenlignbare forvaltningsutgifter i 2012 enn tidligere år. F.o.m. 2013, vil kommunen også ta med utgifter til forvaltning av boligmassen og dermed styrke kvaliteten på KOSTRA-tallene ytterligere. Med kommunens høye investeringstakt de senere år, både for nybygg og omfattende rehabiliteringstiltak, vil kommunen står overfor utfordringer med å avsette tilstrekkelig midler til drift og vedlikehold for å opprettholde dagens standard på nyere bygg og å redusere etterslepet på gammel bygningsmasse. 93

94 6. Figur- og tabelloversikt 6.1. Figurer Figur 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Kristiansand kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= Figur 5 Kristiansand. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og Figur 18 Utvikling i folketall i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Kristiansand Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Kristiansand kommune. Kr per innbygger Figur 24 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Kristiansand. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Kristiansand kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Tjenesteprofil skole, Kristiansand kommune, Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Kristiansand, Figur 32 Produksjonsindeks barnehager

95 Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Kristiansand, Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Kristiansand, Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Kristiansand Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Kristiansand Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Kristiansand, Figur 44 Tjenesteprofil byggesak, Kristiansand kommune, Figur 45 Tjenesteprofil Kristiansand, Tabeller Tabell 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Kristiansand. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer Tabell 10 Kristiansand. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Kristiansand kommune, Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Kristiansand, Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Kristiansand, Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Kristiansand, Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Kristiansand Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Kristiansand, Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Kristiansand kommune, Tabell 25 Styringsindikatorer Kristiansand,

96 96

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Fra: Tina Skarheim Dato: 10.09.2013 Til: Dokument nr.: 13-3811 Kopi til: ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Tid: 17.-18.september 2013 Sted: Tilstede: Fravær: Scandic Kristiansand

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer