1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Bergen kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 81

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo... Pål Hernæs (leder)... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Anne- Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 22. september

4 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 2 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 3.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Bergen kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 8 6,3 4 1,7 3, ,4-2,5-4, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -9,8 Oversk før lån I 2015 var Bergens brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 1230 mill. kroner, noe som utgjorde 6,3 prosent av driftsinntektene. Dette var klart høyere enn i 2014 da brutto driftsresultat utgjorde 2,3 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 og 2015 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 Dersom tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,1 pst lavere enn figur 1 viser. I 2015 hadde Bergen renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 325 mill. kroner. Dette utgjorde 1,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2014 da renteinntektene utgjorde 3,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 sto utbytte for 191 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 1 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene på 467 mill. kroner, noe som utgjorde 2,4 prosent av driftsinntektene. I 2014 var renteutgiftene på 504 mill. kroner eller 2,8 prosent av driftsinntektene. Bergen hadde netto avdrag på 488 mill. kroner i Dette utgjorde 2,5 prosent av driftsinntektene, en økning fra 2,4 pst i Bergen hadde økning i netto driftsresultat fra 2014 til I 2015 hadde Bergen et netto driftsresultat på 600 mill. kroner, noe som tilsvarte 6,3 prosent av driftsinntektene. I 2014 var netto driftsresultat på 39 mill. kroner eller 0,2 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldtes økt brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. 4

5 I 2015 hadde Bergen netto investeringsutgifter på 1910 mill. kroner, noe som utgjorde 9,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel av driftsinntektene enn i Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2015 hadde Bergen et underskudd før lån på 822 mill. kroner eller 4,2 prosent av driftsinntektene. Underskuddet før lån var lavere i 2015 enn i Dette kom som følge av høyere brutto driftsresultat, lavere netto investeringsutgifter og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /15 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,0 7,6 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,7 3,1 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,5-41,3 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,5-7,3 Herav fin tap Nto avdrag ,0 14,3 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,2 1,7 9. Tilskudd, refusjon, salg ,4 29,0 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2015 ga premieavviket isolert sett Bergen et redusert finansieringsbehov på 194 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 44 mill. kr i 2014 og redusert finansieringsbehov på 122 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. For å unngå at Bergen sammenliknes med seg selv, er Bergen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Bergen og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bergen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bergen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 5

6 Figur 2 viser at Bergen hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Bergens brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Bergens brutto driftsresultat 1,5 prosentenheter eller om lag 290 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Bergen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 2 1 1,8 1, ,5-1,9-0,1-1, ,9-4 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Bergen hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Bergens renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteinntektene i Bergen 1,9 prosentenheter eller om lag 360 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , og Bergens renteutgifter ble redusert i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene i Bergen 1,8 prosentenheter eller om lag 350 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bergen hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var netto avdrag i Bergen 1,4 prosentenheter eller om lag 280 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bergen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men Bergens netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Bergens netto driftsresultat 0,1 prosentenheter eller om lag 20 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bergen hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter, mens lavere renteutgifter og lavere netto avdrag trakk i motsatt retning. Bergen hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Bergens netto investeringsutgifter gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Bergens netto investeringsutgifter 1,4 prosentenheter eller om lag 270 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Bergen hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, noe som også var tilfelle de to foregående årene. I 2015 var Bergens underskudd før lån 2,9 prosentenheter eller om lag 560 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat, lavere renteinntekter og høyere netto investeringsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Når Bergens underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2014 til 2015, skyldtes dette at Bergens brutto driftsresultat gikk opp og at renteutgiftene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at renteinntektene gikk ned og at netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Bergen et finansieringsbehov i 2015 som var om lag 140 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2014 var Bergens finansieringsbehov om lag 100 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2013 var om lag 160 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Bergen kommunes regnskaper i perioden 2013 til Utviklingen i Bergen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bergen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bergen i 2015 er Grieghallen IKS (50 prosent) 1, Driftsassistansen i Hordaland IKS (61,5 prosent), Bergen vann KF og Bergen og omland havnevesen. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bergen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bergen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bergen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bergen sammenliknes med seg selv, er Bergen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Bergen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2015 Når vi fordeler Bergen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Bergen 71,1 prosent i Dette var litt høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,3 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,6 prosent. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 Figur 3 Inntektssammensetning ,6 27,7 27,8 2,3 2,9 3,6 26,3 25,8 34,5 44,8 43,5 34,1 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Bergen kommune hadde høyere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Bergen utgjorde skatter i alt 44,8 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,5 prosent, mens skattene utgjorde 34,1 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Bergen sto for 3,8 prosent av inntektene og 8,5 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,5 prosent av driftsinntektene og 5,7 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Bergen kommune hadde noe høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 26,3 prosent av inntektene i Bergen kommune, 25,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,5 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bergen i 2014 og 2015 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 9

10 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Bergen hadde noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i 2014, men sterkere vekst i I 2014 økte de frie inntektene i Bergen med 3,5 prosent, mens veksten var på 3,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,7 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2015 utgjorde 8,0 pst for Bergen, 4,1 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2013 til 2015 under ett hadde Bergen en vekst på 11,8 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 8,1 prosent og kommunene i resten av landet 7,2 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bergen, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bergen forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,0 4,1 3,4 Skatt i alt ,1 5,0 6,3 Inntekt/formue ,4 4,6 5,9 Eiendom ,1 11,6 10,6 Andre ,5 1,7 Rammetilskudd ,8 2,7 0,7 Vi ser at Bergen hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 5,4 prosent fra 2014 til 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 4,6 prosent. Bergen hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt 2 på 251 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 12,1 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 11,6 prosent og en økning i skatter i alt på 5,0 prosent. Bergen hadde en vekst i rammetilskuddet på 1,8 prosent, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I Bergen økte de frie inntektene med 8,0 prosent, mens økningen var på 4,1 prosent i de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 6,3 prosent, 2 ASSS-kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med 680 mill. kr fra 2014 til Det meste av dette kan forklares med økning i Bergen og Stavanger, som økte med hhv 528 mill. kr og 120 mill. kr. 10

11 hvorav skatt på inntekt og formue økte med 5,9 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 10,6 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bergen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Bergen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Bergens nominelle vekst i frie inntekter på 3,5 prosent i 2014 blir redusert til 0,4 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en nedgang på 0,9 prosent. I 2015 hadde Bergen en vekst på 5,0 prosent når man korrigerer for prisstigning og en vekst på 3,2 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Bergen en vekst i frie inntekter på 5,4 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en vekst på 2,3 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2014 og 2015 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2015 økte utgiftene til lønn sterkere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Bergen økte utgiftene til lønn med 5,7 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,0 prosent i kommunene i resten av landet. 11

12 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,7 4,5 4,0 Sosiale utgifter ,2-0,4 1,7 Lønn inkl. sos utg ,8 3,4 3,6 I 2015 hadde Bergen lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,2 prosent i For 2015 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,2 prosent 3. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Bergen har hatt en årsverksvekst i 2015 på om lag 2½ prosent og om lag ½ prosent i En del av forklaringen på årsverksveksten i 2015 er endret periodisering dette året. Bergen kommune opplyser at driftsregnskapet er belastet med et engangsbeløp på 90 mill. i 2015 for å følge opp revisors anbefaling om periodisering av kostnader og inntekter på lønnsområdet. Dette gjelder forhold knyttet til opptjent, men ikke utbetalt variabel lønn, samt krav om sykepenger for refusjonsberettiget fravær. Dette betyr at regnskapet for 2015 omfatter en ekstra måned med utgifter og inntekter for disse postene. For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 prosent begge år. Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 pst i 2015 og null i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= ,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2014 og 2015 under ett hadde Bergen en samlet årsverksvekst på om lag 3 prosent (jf. kommentaren over), mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 2 prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter 3 Kilde for årslønnsveksten i 2014 er TBUs rapport november 2015, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2015 er Kommuneproposisjonen 2016 (Revidert nasjonalbudsjett 2015). 12

13 og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Bergen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2015 var brutto driftsresultat i Bergen 6,3 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 7,8 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,9 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,3 7,4 7,8 6,3 5,4 5,2 6, ,9 2, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Bergens brutto driftsresultat gikk klart opp fra 2014 til 2015, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Bergen i 2013 vært 1,1 prosent lavere enn figuren viser. Når Bergen hadde økning i brutto driftsresultat fra 2014 til 2015, må dette ses i sammenheng med at Bergen hadde sterkere vekst i driftsinntektene enn i driftsutgiftene. Bergen hadde en økning i driftsinntektene på 7,6 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 4,5 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 3,1 prosent i Bergen og 1,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bergen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 13

14 Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,1-2,1-3,2-3,9-4,0-3,8-3,9-4,0-4,6 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Bergen hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Bergen økning i netto finansutgifter fra 2014 til I 2015 hadde Bergen netto finansutgifter tilsvarende 3,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2,1 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,6 prosent av driftsinntektene i 2015 og 4,0 prosent i 2014, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,0 prosent i 2015 og 3,9 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 14

15 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Bergens økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015, i hovedsak skyldes nedgang i utbytte og renteinntekter. I motsatt retning trakk nedgang i renteutgiftene. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter hovedsakelig økte finansielle tap og lavere renteinntekter. I kommunene i resten av landet er endringene relativt små, men reduserte renteinntekter og reduserte utbytteinntekter bidro sterkest til økning i netto finansutgifter. Figuren viser videre at Bergen ikke hadde finansielle gevinster i 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 1,1 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. Bergen hadde ingen finansielle tap i 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde tap tilsvarende 1,1 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde Bergens inntekter fra utbytte 1,0 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 0,8 prosent og 0,6 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra 15

16 avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,5 3,1 3,2 2,6 2, ,8 1,4 1,2 0,2 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Bergen hadde netto driftsresultat i 2015 tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,8 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Bergen i 2013 vært 1,1 prosent lavere enn figuren viser. Bergen hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet en klar økning av netto driftsresultat fra 2014 til Økningen i Bergens netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldes økt brutto driftsresultat, ettersom økte netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 4. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 5. 4 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 5 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2013 er derfor moms-refusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal momsrefusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette i 2014 og fremover. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,8 0,2 3,1 3,5 1,4 3,2 2,6 1,2 2,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,2-0,2-0,3-0,1 0,1-0,1-0,2-0,3-0,4 Dekn tidl års over/undersk ,0-0,1 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,1-0,3 Avvik avdrag/avskr ,4-1,5-1,3-1,2-1,3-1,2-0,9-1,0-1,1 Investeringsmoms ,1 0,0 0,0-1,4 0,0 0,0-1,6 0,0 0,0 Handlingsrom ,9-1,6 1,5 0,7 0,1 1,9-0,3-0,2 1,1 Nto drres u. inv.moms ,7 0,2 3,1 2,1 1,4 3,2 1,0 1,2 2,8 Vi ser at Bergen hadde et handlingsrom på 1,5 prosent av driftsinntektene i Fra 2014 til 2015 har handlingsrommet i Bergen gått opp med 3,1 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto driftsresultat og redusert negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. Figur 11 Handlingsrom. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 1,5 1,0 1,5 0,7 1,9 1,1 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 0,1-0,2-0,3-0,9-1,6 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Bergen hadde et handlingsrom tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 1,9 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,1 prosent. Når Bergen hadde noe mindre handlingsrom enn de øvrige ASSSkommunene skyldes det at Bergen hadde større netto avsetning til bundne fonds, litt lavere netto 17

18 driftsresultat og litt større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. I likhet med Bergen fikk også de øvrige ASSS-kommunene økt sitt handlingsrom fra 2014 til Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2013 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,3 11,8 12,6 15,5 14,7 16,0 13,1 12,4 14, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Bergen i 2015 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Sammenliknet med kommunene i resten av landet hadde Bergen lavere investeringsutgifter i 2013 og 2015, og noe høyere i I 2015 tilsvarte investeringsutgiftene i Bergen 12,6 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 16,0 og 14,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2014 til 2015 hadde Bergen nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,7 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,5 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 1,2 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 18

19 Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Bergen 2013 Bergen 2014 Bergen 2015 Øvrige ASSS 2015 Andre komm 2015 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2015 gikk om lag 36 prosent av investeringsutgiftene i Bergen til grunnskole, om lag 26 prosent til VAR og om lag 11 prosent til samferdsel. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Bergen relativt høye investeringer innenfor grunnskole og relativt lave investeringer innenfor bolig. I 2015 hadde Bergen beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor næring og kultur og idrett. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor bolig og VAR at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole og VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,0-5,7-6,1-7,4-7,2-8,2-9,2-8,9-11,0 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Bergen gikk ned fra 2014 til 2015, og at Bergen hadde litt høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden I 2014 utgjorde Bergens finansieringsbehov 5,7 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 5,0 og 6,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Bergen i 2015 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Bergen hadde lavere investeringsinntekter og lavere netto driftsresultat, mens lavere investeringsutgifter og endringen i premieavvik trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,2-11,0-5,7-7,4-9,2-5,0-7,2-8,9-6,1 Nto driftsres ,8 0,2 3,1 3,5 1,4 3,2 2,6 1,2 2,8 Investutgift ,8-13,3-12,6-14,7-15,5-16,0-12,4-13,1-14,3 Investinntekt ,0 2,3 2,8 4,0 5,8 7,6 2,5 4,1 4,4 Premieavvik ,7-0,2 1,0-0,2-0,8 0,3 0,1-1,2 0,9 Alle faktorene som påvirker finansieringsbehovet bidro positivt til å redusere Bergens finansieringsbehov fra 2014 til 2015, og økt netto driftsresultat bidro sterkest. Også i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet gikk finansieringsbehovet ned fra 2014 til For de øvrige ASSS-kommunene kan dette forklares med økt netto driftsresultat, økte investeringsinntekter og endringen i premieavvik, mens økte investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 20

21 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -6,7-8,4-4,2-3,3-4,5-1,3-4,1-4,5-3,7 Bto driftsres 3,9 2,3 6,3 7,4 5,4 7,8 6,3 5,2 6,9 Nto renteinnt 0,2 0,3-0,7-0,1-0,2-0,7-0,6-0,7-0,7 Nto inv.innt -10,8-11,0-9,8-10,6-9,7-8,5-9,9-9,0-9,8 Vi ser at Bergen hadde et underskudd før lån tilsvarende 4,2 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 1,3 prosent og 3,7 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 6 har vært i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2013 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,1 10,0 8,8 8,8 12,4 6,6 7,9 8,2 9, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet I 2015 hadde Bergen netto bruk av lån på 8,8 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 6,6 og 9,2 prosent. Netto bruk av lån gikk ned både for Bergen og de øvrige ASSSkommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 6 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Bergen Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -8,2-11,0-5,7-7,4-9,2-5,0-7,2-8,9-6,1 Nto lån 10,1 10,0 8,8 8,8 12,4 6,6 7,9 8,2 9,2 Nto anskaff 1,9-1,0 3,1 1,5 3,2 1,6 0,7-0,7 3,1 Vi ser at Bergen hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene i 2015 og netto bruk av midler tilsvarende 1,0 prosent av driftsinntektene i I 2015 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,6 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 7. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Bergen hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en økning fra 2014 til De øvrige ASSS-kommunene hadde også økning i netto fordringer fra 2014 til I 2015 hadde Bergen netto fordringer som tilsvarte -54 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -56 prosent og -59 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,5-55,3-54,0-54,2-56,4-56,4-60,6-58,8-58,5 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 7 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,2 58,7 48,4 66,5 66,7 68,2 53,7 53,9 56,2 Gjeld ,6 114,0 102,4 122,8 127,3 124,6 107,9 112,6 114,8 Netto fordr ,5-55,3-54,0-56,4-60,6-56,4-54,2-58,8-58,5 I 2015 hadde Bergen netto fordringer på mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2014 til 2015 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 500 mill. kroner, men målt som prosent av driftsinntektene var det likevel en økning. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom redusert gjeld på om lag 700 mill. kroner og reduserte fordringer på om lag 1200 mill. kroner. Bergen hadde både lavere gjeld og lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Bergen og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på -2 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -20 prosentenheter skyldtes at Bergen hadde lavere fordringer og +22 prosentenhet skyldtes at Bergen hadde lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi til og med fjorårets rapport foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Fra og med denne rapporten bygger de sektorvise kostnadsindeksene på dokumentasjon fra Kommunaldepartementet. Dette kan medføre noen mindre avvik i de sektorvise indeksverdiene for årene 2013 og 2014 sammenliknet med tidligere rapporter. I begge beregningsmetodene er den veiede summen av de sektorvise indeksverdiene for hver kommune lik indeksverdien for den samlede kostnadsnøkkelen slik denne er beregnet i Grønt hefte. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2015 er basert på data i Grønt hefte for 2016 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Bergen kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Bergen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Bergens utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Bergens utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og ,15 1,10 1,05 1,083 1,024 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,903 0,954 0,917 0,961 0,859 0, Gj.sn 0,70 0,65 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Bergen i 2015 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,947. Det betyr at Bergen hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 5,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 5,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2014 til 2015 var det nedgang i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor barnehager og barnevern, mens det var økning innenfor sosiale tjenester. Det var innenfor administrasjon, grunnskole og kommunehelse at Bergen hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor administrasjon lå 14,1 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 14,0 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor administrasjon skyldes at Bergen er uten smådriftsulemper. Det var innenfor sosiale tjenester og barnehager at Bergen hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosiale tjenester lå 8,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 7,1 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosiale tjenester i Bergen har sammenheng med at Bergen er en stor kommune med mange innbyggere. Innenfor grunnskole hadde Bergen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 9,7 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 9,5 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Bergen har sammenheng med at Bergen har relativt få innbyggere 6-15 år, relativt korte reiseavstander og at Bergen ikke har smådriftsulemper. Innenfor pleie og omsorg hadde Bergen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 4,6 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 4,7 prosent under landsgjennomsnittet. 25

26 Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Bergen har sammenheng med at Bergen har relativt korte reiseavstander, at Bergen ikke har smådriftsulemper og at Bergen har relativt få innbyggere over 66 år. Innenfor barnehager hadde Bergen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 2,4 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 3,7 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Bergen har sammenheng med at Bergen har relativt mange innbyggere med høyere utdanning og at Bergen har relativt mange innbyggere 1 år uten kontantstøtte. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bergen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2016 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Bergen forventes å få en befolkningsvekst på 4 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,8 prosent. For Bergen vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2010 til 2016 økte folketallet i Bergen med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Bergen forventes å bli lavere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 8 prosent frem mot 2022, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2010 til 2016 hadde Bergen lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 26

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 14 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,3 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 880 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 4 prosent fra 2016 til Dette tilsvarer en årlig økning på 0,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 780 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 130 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år opp med 146 personer. Fra 2016 til 2022 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå opp med ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 0,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag 95 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 15 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med 153 personer. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 27

28 Figur 20 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 19 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,0 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 440 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 75 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere 90 år og over med 385 personer. Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 17 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 700 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere år med personer. Frem mot 2022 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 7 prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 1,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 640 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 110 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer år ned med 167 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Bergen. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2016, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 28

29 Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Bergen går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Bergen. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Frem til 2022 tilsier forventet befolkningsutvikling i Bergen at brutto driftsutgifter må øke med om lag 5 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 10 prosent, innenfor barnehager er det forventet en økning på om lag 3 ½ prosent og det er forventet en økning på ½ prosent innenfor grunnskole. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2016-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Bergen Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Bergen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 123 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 95 mill. kroner årlig henføres 29

30 til pleie og omsorg, om lag 14 mill. kroner til barnehager, om lag 11 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 2 mill. kroner til grunnskole. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Bergen. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer 2017 Pst Grunnskole 891 0,0 Pleie/oms ,5 Helsetjeneste ,5 Sosialtjeneste ,5 Barnevern ,2 Barnehager ,1 Sum ,5 Samlet sett kan demografikostnadene i 2017 for disse sektorene anslås til om lag 67 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 86 mill. kroner, mens barnehager viser nedgang på om lag 29 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bergen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bergen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bergen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bergen og beregnet utgiftsbehov for Bergen korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. 30

31 Det er fra og med fjorårets rapport gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorene, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2015, 2014 og tidligere år, har vi trukket mva-refusjonen fra netto driftsresultat for I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Bergen og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bergen kommune. Kr per innbygger Disp innt 660 Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt -712 Nto rente avdrag 66 Premie avvik -64 Nto drift res Vi ser at i 2015 var Bergens disponible inntekt om lag 260 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Bergen hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 75 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Bergen et disponibelt inntektsgrunnlag i 2015 som var 0,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Bergens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Bergens netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Bergen og landsgjennomsnittet. 31

32 Bergens netto renteutgifter og avdrag var i 2015 om lag 710 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 200 mill. kroner. Motsatt var netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet om lag 660 kroner høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 180 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Bergen opp med om lag kroner per innbygger fra 2014 til Netto driftsresultat gikk opp med om lag 710 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto renteutgifter og avdrag gikk opp med om lag 570 kroner Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Bergen netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 540 kroner høyere per innbygger enn dette. Bergen hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 150 mill. kroner. Figur 24 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS -194 Grunn skole 575 Pleie og oms -293 Helse tjeneste 0 Komm medfin 105 Sosial tjeneste 190 Barne vern 276 Barne hage -123 Admin Beløpsmessig hadde Bergen høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg og barnehager. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 570 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 160 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Bergen lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse og grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til kommunehelse i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 290 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 80 mill. kroner. I Bergen utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 190 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 55 mill. kroner. 32

33 I Bergen utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 280 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 75 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 gikk Bergens netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 190 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor barnehager med om lag 400 kroner per innbygger og innenfor grunnskole som hadde en økning på om lag 150 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor sosiale tjenester med om lag 230 kroner per innbygger og pleie og omsorg som hadde en nedgang på om lag 180 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 12,5 10,0 7,5 5,0 2,5 0,0-2,5-5,0-7,5-10,0-12,5-15,0-17,5 1,6 Sum IS -1,8 Grunn skole 3,9 Pleie og oms -13,8 Helse tjeneste 0,0 Komm medfin 3,2 Sosial tjeneste 10,8 Barne vern 3,5 Barne hage -3,8 Admin Samlet sett lå Bergens netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 1,6 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til barnevern lå 10,8 prosent over beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunehelse 13,8 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Bergen ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 33

34 Resultatene for Bergen fremgår av figur 26. Figur 26 Bergen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker -424 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Bergens netto driftsutgifter var om lag 90 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 25 mill. kroner eller 3,2 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bergen en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2014 til 2015 på om lag 210 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor fellestjenester med om lag 350 kroner per innbygger. Det var størst nedgang innenfor næring og samferdsel som begge hadde en nedgang på om lag 110 kroner per innbygger. I 2015 hadde Bergen beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor samferdsel og bolig. Bergens netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 420 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 120 mill. kroner. Bergen hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2015 innenfor fellesutgifter og kultur og idrett. Bergens netto driftsutgifter til kultur og idrett var om lag 190 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 55 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Bergen i 2015 hadde disponible inntekter som var om lag 260 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag 260 kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Bergen har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Bergen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bergen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bergen og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 34

35 Figur 27 viser at i 2015 anvendte Bergen en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjorde om lag 650 kroner per innbygger eller om lag 180 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Bergen en mindre andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag utgjorde om lag 700 kroner per innbygger eller om lag 190 mill. kroner i alt. Figur 27 Bergen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Bergen hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til 2015 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat og til netto renteutgifter og avdrag. Motsatt hadde Bergen en nedgang i andelen som gikk til netto driftsutgifter til pleie og omsorg og sosiale tjenester. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Bergens netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2015 var om lag 570 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Bergens inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2015, var om lag 650 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Bergens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse 35

36 sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bergens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Bergens produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2015 var 2,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 11,6 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor kommunehelse med 2,3 prosent under ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,983 1,041 1,035 0,999 0,958 0,992 1,010 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,80 0,75 0,70 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2015 var effektiviteten i Bergen 1,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 2,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,7 prosent høyere. Det var innenfor pleie og omsorg og kommunehelsetjeneste at Bergen hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2015, mens Bergen hadde minst effektiv produksjon innenfor barnevern. Bergens effektivitet innenfor pleie og omsorg var 4,1 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 4,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,1 prosent høyere. Bergens effektivitet innenfor barnevern var 4,2 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 11,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 16,5 prosent høyere. Bergens produksjon innenfor grunnskole var 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,2 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 1,7 prosent under ASSS-snittet. Bergens produksjon innenfor barnehager var 4,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,3 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 0,8 prosent under ASSS-snittet. 36

37 I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bergen hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bergen 0,2 prosent under ASSS-gjennomsnittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Produksjonen i Bergen gikk opp med 1,2 prosent fra 2014 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnehager med 3,2 prosent og innenfor pleie og omsorg med 1,6 prosent. Produksjonen gikk ned innenfor barnevern med 4,9 prosent. Tabell 10 Bergen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 0,3 0,7-0,4 2,1-1,8 Pleie og omsorg 1,6 1,4 0,2 0,3 1,3 Helsetjeneste 0,4 0,9-0,5 7,3-6,9 Barnevern -4,9 1,3-6,2 0,9-5,8 Barnehager 3,2-1,5 4,7 2,2 1,0 I alt 1,2 0,6 0,6 1,6-0,4 Fra 2014 til 2015 økte beregnet utgiftsbehov i Bergen med 0,6 prosent. Det vil si at produksjonen i Bergen økte 0,6 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,4 prosent og innenfor barnevern med 1,3 prosent. Innenfor barnehager gikk utgiftsbehovet ned med 1,5 prosent. Innenfor barnehager gikk produksjonen opp med 4,7 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Innenfor barnevern gikk produksjonen ned med 6,2 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Bergen gikk opp med 1,2 prosent gikk brutto driftsutgifter 8 reelt sett opp med 1,6 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2014 til 2015 på 0,4 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor kommunehelse med 6,9 prosent og innenfor barnevern med 5,8 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 1,3 prosent og innenfor barnehager med 1,0 prosent. 8 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Bergen for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,1 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 9 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Bergens score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,05 1,00 0,988 0,988 0,997 1,012 0,984 1,011 0,995 0,95 0,90 0,85 Bergen ASSS-snitt 0,80 0,75 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 9 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 39

40 I 2015 var Bergens produksjon innenfor grunnskole 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bergen scoret lavest på indikatoren læringsmiljø med 1,6 prosent under ASSS-snittet. Bergen scoret høyest på indikatoren grunnskolepoeng som lå 1,2 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 1,1 prosent over. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Bergen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 0,3 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,9 prosent. I Bergen gikk indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn mest opp med 2,0 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i nasjonale prøver 8. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og grunnskolepoeng, elever og eksamen, elever og nasjonale prøver 5. trinn og elever og læringsmiljø. Indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO gikk mest ned med 1,5 prosent. Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til 2015 Bergen ASSS Elever og nasj 5.tr -0,6 1,7 Elever og nasj 8.tr 2,0 1,9 Elever og eksamen -0,7 1,9 Elever og grskpoeng 0,7 2,2 Elever og lærmiljø 0,9 2,0 SFO -1,5 1,3 Sum 0,3 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 40

41 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bergen Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,030 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,2 15,0 13,7 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 6,8 7,4 6,3 9,1 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 8,9 8,0 6,6 10,0 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,6 79,0 74,7 86,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,7 73,8 67,3 83,2 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,5 83,0 78,6 90,5 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,5 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,6 3,8 41

42 Figur 30 Tjenesteprofil Bergen 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Bergen Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Andel elever med spesialundervisning er 8 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS Sykefraværet er langt høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene Elevenes skår på indeksen «Vurdering for læring» er lavere enn gjennomsnittet for ASSS. Struktur-, prosess- og resultatkvalitet Netto driftsutgifter per elev er som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fra 2014 til 2015 har driftsutgiftene sunket noe når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Bergen en ressursbruk tre prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det som i størst grad påvirker utgiftsnivået, er gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Gruppestørrelsen er en prosent høyere enn i ASSS-nettverket. Den er høyere enn for gjennomsnittet på alle trinn, men det er på trinn det er størst avstand til gjennomsnittet. Skolene har, i snitt, færre elever enn gjennomsnittet. Gruppestørrelser og skolestørrelser som er større enn gjennomsnittet vil trekke i retning lavere utgifter. Bergen er tilnærmet lik gjennomsnittet. Bergen har en lavere andel elever med spesialundervisning enn gjennomsnittet, andelen er på 6,8 prosent. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 7,4 prosent. Kommunen har hatt en jevn nedgang i andel elever med spesialundervisning fra 2012 fram til Fra 2014 til 2015 er det en nedgang i andelen elever med spesialundervisning på og trinn. De elevene som får spesialundervisning får færre timer enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er 9 prosent færre årstimer enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bergen har en profil på spesialundervisningen hvor relativt få elever får, og de får relativt få timer hver seg. En lav andel spesialundervisning kan gi lavere gjennomsnittlige utgifter. Sykefraværet er på 8,9 prosent, og det er 11 prosent enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 8 prosent. Høyt sykefravær kan gi høyere utgifter. Andelen av befolkningen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Kommunen har en lavere andel innvandrerbefolkning 0-16 år enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det skulle gi et godt grunnlag for læringsresultater for elevene i Bergen. Elevene i Bergen har læringsresultater som gjennomsnittet i ASSS-kommunene på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. Nasjonale prøver på 9. trinn er rett under snittet, mens på eksamen er resultatet rett over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 42

43 Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Bergen har netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning på kr per elev, dette er tilnærmet gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, har driftsutgiftene per elev gått ned fra 2014 til Ressursbruken i forhold til utgifter er likevel høyere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Bergen har høyere kostnader til skolelokaler enn gjennomsnittet. Disse kostnadene har steget de siste tre årene. Netto driftsutgifter til grunnskole (202) utgjør 17 prosent av kommunens samlede driftsutgifter. Det er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Bergen har en noe lavere andel 6-15-åringer enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 11,1 prosent av innbyggerne er 6-15 år. Snittet for ASSS-nettverket er 11,9 Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsene i skolene i Bergen er rett over gjennomsnitt for ASSS-nettverket når alle trinn sees over ett. Det er særlig på trinn gruppestørrelsen er høyere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Gruppestørrelsen har sunket for alle trinn fra 2014 til Bergen har tilnærmet like store skoler som gjennomsnittet med 335 elever per kommunal grunnskole, gjennomsnittet er 337 elever per skole. Bergen har en liten vekst i antall elever i grunnskolen, totalt har det blitt 158 flere elever siden Det er meget beskjeden vekst på 0,55 prosent. Spesialundervisning: I Bergen får 6,8 prosent av elevene spesialundervisning. Det er lavere enn gjennomsnittet, og en liten nedgang fra Samtidig har Bergen den samme fordelingen på spesialundervisning som andre kommuner. Det er 4,3 prosent av elevene som får spesialundervisning i trinn. På trinn er andelen 8,9 prosent. De siste tre årene har det vært en klar nedgang på trinn, samtidig har det vært en økning på trinn. I gjennomsnitt får elever med spesialundervisning 117 timer hver. Det er lavere enn i gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Bergen har en relativt lav andel med spesialundervisning, og elevene får relativt få timer. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Bergen var 8,9 prosent i Det er høyere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene som er 8 prosent. De siste tre årene har sykefraværet sunket, fra 9,1 til 8,9 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Andelen elever på de høyeste nivåene på nasjonale prøver er tilnærmet som gjennomsnittet i ASSSnettverket for 5. og 8. trinn. Resultatene for 5. trinn i regning er noe høyere i 2015 enn i I de andre fagene er det en lavere andel elever på de høyeste nivåene. På 8. trinn er det en økt andel på høyeste nivå både i regning og engelsk. 9. trinn har også en økning, men ligger rett under gjennomsnittet for ASSS-kommunene i Elevene i Bergen har i gjennomsnitt resultat på eksamen 10. trinn rett over gjennomsnittet for ASSS kommunene. I engelsk gjør elevene det bedre enn gjennomsnittet. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Læringsmiljøet målt ved elevenes svar på spørsmål knyttet til «Vurdering for læring» viser at Bergen har en skår som er 2 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Denne indikatoren er satt sammen av flere spørsmål hvor elevene svarer på om de opplever at lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Bruk av assistenter Grunnskolen i Bergen har 11,3 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det lavere assistentbruken enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket, som er på 13,6 årsverk. Assistentårsverk har en økning fra

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 10 : Korr. oppholdstimer i kommunale og private barnehager i fht behovskorrigert innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 1,159 1,031 1,045 0,978 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage Bergen ASSS I 2015 var Bergens produksjon innenfor barnehager 4,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen scoret høyest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 15,9 prosent over ASSS-snittet. Bergen scoret lavest på indikatoren leke- og oppholdsareal som lå 2,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Bergen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 3,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Bergen gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest opp med 18,1 prosent. 10 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 44

45 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til 2015 Bergen ASSS Korr opphold timer 0,6 0,3 Antall m/pedag utdann 18,1 15,3 Leke/ oppholds areal 0,2 0,6 Sum barne hage 3,2 2, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annen morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land)*100 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager: (Korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager) / Årsverk i alt kommunale barnehager. Teller = Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Nevner = Årsverk i alt i kommunale barnehager. Inkluderer alle stillingskategorier med unntak av "Andre personalressurser". Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Vi bruker denne indikatoren for få fram forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer)*1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2014 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. 45

46 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator BER Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,045 1,000 0,911 1,056 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 84,6 81,7 76,1 92,3 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 97,4 96,7 94,0 99,4 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer 75,7 77,8 69,2 89,5 46,3 46,6 42,6 52, Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 43,3 37,2 31,7 43,3 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen godkjent pedagogisk utdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 55,2 46,3 39,9 55,2 11,6 11,5 6,7 16,9 Sykefravær (Kilde: PAI) 13,6 12,8 8,7 16,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,2 5,2 5,0 5,4 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil Bergen ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH BER Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen 1-2 åringer med barnehageplass er 3 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning er den høyeste i nettverket, 19 prosent over gjennomsnittet for ASSS. Sykefraværet er 6 prosent over gjennomsnittet i ASSS-nettverket Netto driftsutgifter er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Ressursbruksindikatoren, som korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon i ressursbruksindikatoren viser det samme. Det er ulike faktorer som påvirker utgiftsnivået. Høy dekningsgrad for 1-2 åringer, en høyere andel med barnehagelærerutdanning og et høyere sykefravær vil gi høyere utgifter. Bemanningstettheten er som gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Alt i alt har Bergen netto driftsutgifter som er 5 prosent høyere enn gjennomsnittet. Kvalitet i barnehagene påvirkes av mange av de samme faktorene som påvirker utgiftene. De indikatorene vi ofte bruker for å si noe om kvaliteten er: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Den høye andelen med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning påvirker kvaliteten positivt. Foreldrene er fornøyde og gir en skår på 5,2. Et høyt sykefravær blant medarbeidere kan utfordre kvaliteten i barnehagene. Dekningsgrader Av 1-2-åringer i Bergen, har 84,6 prosent barnehageplass. De siste tre årene har det vært en markant økning. Fra 2014 til 2015 økte andelen med 1,7 prosentpoeng. Bergen har en andel på 3 prosent over gjennomsnittet for nettverket. Dekningsgraden for 3-5-åringer i barnehage er nærmest uendret fra 2014, 97,4 prosent. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 96,7 prosent. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 46,3 kroner. Det er en tilnærmet likt som i 2014 (46,7). Det er en økning rett under økningen for gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Enhetskostnadene i Bergen er på nivå med gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Bergen har bemanningstetthet høyere enn gjennomsnittet. Den høyeste andelen med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning. Disse to forholdene skulle tilsi høyere enhetskostnader enn gjennomsnittet. Bemanningstettheten har sunket noe det siste året. De korrigerte oppholdstimene per årsverk i kommunale barnehager, har med andre ord, gått noe opp. Andelen med annen pedagogisk utdanning har økt. Bergen har den høyeste andel ansatte med barnehagelærerutdanning og med annen pedagogisk utdanning. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning er 43,3 prosent. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 37,2 prosent. Både Bergen og gjennomsnittet for nettverket har hatt en økning i andel barnehagelærerutdanning fra

48 til Når vi ser på andel barnehagelærere og annen pedagogisk utdanning er Bergen i en særstilling med 55,2 prosent mot gjennomsnittet på 46,3, og Bergen har en større økning enn gjennomsnittet. Bemanningstettheten i de private barnehagene i Bergen er vesentlig lavere enn de kommunale. De private barnehagene har den laveste gjennomsnittlige bemanningstettheten av de private barnehagene i ASSS-nettverket. Det siste året har likevel bemanningstettheten økt noe. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehagene er 11,6 prosent, og det er på nivå med Det er rett over gjennomsnittet for ASSS-nettverket, 11,5, som har hatt liten økning fra 2014 til

49 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 11 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 1,040 Under søkelser 1,113 Tiltak barn ikke plassert 1,203 Tiltak barn plassert 0,948 Behandl under 3 mndr 1,075 Tiltak barn med plan 1,116 Sum barnevern Bergen ASSS I 2015 var Bergens produksjon innenfor barnevern 11,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 20,3 prosent over ASSSsnittet. Bergen scoret lavest på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 5,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Bergen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen ned med 4,9 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 3,4 prosent. I Bergen gikk indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse mest ned med 8,2 prosent og indikatorene barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet og barn med tiltak plassert av barnevernet gikk begge ned 4,2 prosent. Indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder gikk opp med 2,3 prosent. 11 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 49

50 Figur 34 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til 2015 Bergen ASSS Undersøkelser -8,2 9,3 Tiltak barn ikke plassert -4,2 2,7 Tiltak barn plassert -4,2-2,9 Behandl under 3 mndr 2,3 17,0 Tiltak barn med plan -2,7 3,5 Sum barnevern -4,9 3, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Kun to av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år. Figur 35 Tjenesteprofil Bergen ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 45 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) BER Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 102 Brukertilfr. 0 50

51 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Bergen 2015 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,181 1,000 0,783 1,181 Net. Dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 4,0 4,1 2,6 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,6 4,3 2,5 5,6 Andel barn som er plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år 1,7 1,5 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 63,7 65,0 49,1 74,5 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 21,0 22,9 16,5 26,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 10,4 11,6 9,6 14,9 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Bergen kommune bruker mer på barneverntjenester enn snittet for ASSS-kommunene og kan sies å være høyt prioritet. Kommunen har fokus på forebygging og en relativt lav terskel for tiltak, dette gir en høyere andel barn med tiltak enn snittet i nettverket. Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er stabil hvor 63 % av barna som får tjenester får disse i hjemmet. Kommunen har likevel en høy andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggere 0-17 år og dette er kostnadsdrivende. Bergen kommune har svært høye enhetskostnader pr barn som ikke er plassert (f 251) blant annet fordi kommunen har en lav gjennomstrømming i eget tiltaksapparat og må supplere med tiltak som kjøpes eksternt. Prioritering og behov Bergen kommune har et omfattende og kostbart barnevern, noe som viser seg i profilen med en ressursbruksindikator på 118. Dette betyr at kommunen bruker 18 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Barnevernet i Bergen kan således sies å være høyt prioritert. 51

52 Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa ligger 17 % over snittet i nettverket, dette er samme nivå som i Dekningsgrad Etter flere år med økning i andel barn med undersøkelse reduseres denne i Bergen ligger nå på snitt med ASSS-nettverket. Antall nye meldinger til barnevernet gikk ned med 5,5 %, og antall undersøkelser gikk ned med 7 % i forhold til Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er stabil med 63 % av barna som får tiltak ikke er plassert. Andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggere i målgruppen er høyt, 13 % over ASSS-snitt. En høy andel plasserte barn kan ha sammenheng med tjenestens fokus på endringstiltak som kan bidra til å avdekke mer omfattende problemer. 14 % av barna som er plassert er enslige mindreårige flyktninger kommunen har valgt å bosette. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». Bergen kommune ligger 8 % under snitt og dette er en reduksjon fra året før. Produktivitet og enhetskostnader Bergen kommunes enhetskostnader til drift av barneverntjenesten (f 244), ligger 10 % under snittet i nettverket. Samlet sett har kommunen lavere driftsutgifter enn i 2015, men enhetskostnadene øker noe da kommunen har færre barn med undersøkelse eller tiltak. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert er blant de høyeste i nettverket, 31 % over snitt, til tross for en liten reduksjon fra Samlet sett har kommunen lavere driftsutgifter til tiltak for barn som ikke er plassert, lønnsutgifter er redusert og det er strammet inn på bruk av enkelte hjelpetiltak. De høye driftsutgiftene skyldes en kombinasjon av at kommunen har bygget opp en omfattende tiltakstjeneste, har en lav gjennomstrømming i egne tiltak, i tillegg til kjøp av eksterne tjenester. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 8 % over ASSS-snitt og dette er økning på 12 % fra Hovedårsaken til økningen er en høy andel institusjonsplasseringer med lang oppholdstid. I tillegg er refusjonsordningen for enslige mindreårige flyktninger endret noe som gir kommunene økte kostnader. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Bergen har en høy og stabil andel barn med utarbeidet plan, 8 % over snitt og høyest i nettverket. Dette er et meget godt resultat. Utarbeidelse, men ikke minst oppfølging, evaluering og revidering av tiltaksplaner, når man har en høy gjennomstrømming av saker er krevende. Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder økte i 2015 og ligger nå på 82 %. Dette er 5 % under snittet i nettverket. Bergen har et sykefravær på 10,4 % i barneverntjenesten. Dette er 10 % under snittet i nettverket. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å gjøre dette da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 52

53 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: - Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste - Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) - Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester, er også tatt med i ressursbruksindikatoren. Grunnlaget er konserntall 2015 som er hentet fra KOSTRA pr Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 12 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Bergen 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,915 Lege timer per uke 0,986 Reserve kap fastlege 1,007 Fysio timer per uke 0,896 Årsv ergo terapeut 1,002 Svanger skaps ktr 1,204 Hjem besøk nyfødte 1,036 Helseund opptil 4 år 0,840 Helseund 1. skole trinn 0,977 Sum helse Bergen ASSS I 2015 var Bergens produksjon innenfor kommunehelse 2,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bergen hadde lavest score på indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn som lå 16,0 prosent under ASSS-snittet og indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 10,4 prosent under. Bergen hadde høyest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker som lå 20,4 prosent over ASSS-snittet. 12 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 53

54 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Bergen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 0,4 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Bergen gikk indikatoren årsverk av ergoterapeuter mest opp med 4,6 prosent og indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll gikk opp med 4,1 prosent. Indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk mest ned med 11,7 prosent og indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder gikk ned med 2,8 prosent. Tabell 16 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Bergen Bergen ASSS Legetimer per uke 1,8 2,0 Reservekap fastlege -1,0-0,9 Fysiotimer per uke -0,5 0,8 Årsv ergoterapeut 4,6 8,3 Svangerskaps ktr 4,1 2,0 Hjembesøk nyfødte 3,1 0,6 Helseund opptil 4 år -2,8-3,6 Helseund 1. skole trinn -11,7 16,9 Sum helse 0,4 1,8 Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Se eget avsnitt om dette Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnittet for nettverket og laveste/høyeste verdi i nettverket. I figurene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-kommunene (rød linje) satt til 100 % for hver indikator. Kommunens nivå er beregnet i prosent av dette snittet. Programkomitéen for ASSS har vedtatt å ta inn en ny KOSTRA-indikator i Tjenesteprofil 1 fra og med 2016: Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Den finnes som søyle nr. 5 fra venstre. Ressursbruksindikatoren og indikatoren for sykefravær brukes av de fleste ASSS-nettverkene. Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. 54

55 Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom undersøkelser er med for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Fem av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser på helsestasjonen de seneste tre år og fire har målt tilfredshet med fysio- og ergoterapitjenestene. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på tall fra KUHR-basen, fastlegenes fakturering. Dette utkastet er ajourført i henhold til de siste ønskene legegruppen leverte i fjor. Det er data for 2015 som presenteres i rapporten Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Tabell 17 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2015 Endring i % Kommunehelse samlet (f. 232, 233, 241) 3 467, , ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 945,1 988,0 27,2 4,5 Forebyggende arbeid (f.233) 250,5 226,3 6,2-9,6 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2 272, ,3 66,6 6,6 Kommentar: Tabellen viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon.tredje kolonne viser hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. Fjerde kolonne viser endringen fra 2014 til 2015 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser vekst fra 2014 til Veksten er større enn pris- og lønnsveksten og isolert sett er realveksten på 79 mill. kroner totalt. Den største veksten har de siste to årene vært på diagnose, behandling og rehabilitering (f.241), og denne deltjenesten utgjør en stor andel; ca. 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 2,6 % fra Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. 55

56 Tabell 18 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2,5 3,8 4,3 14,3 11,1 1,9 3,3 3,4 5,3 8,5 5,8-3,2 1,8 2,8 19,7 8,8 3,6-0,8-2,0 17,5 13,0 6,1-3,2-3,6-53,6 5,9 50,5 21,2 37,4 10,2 16,7 33,3 11,5 5,0 6,3 10,7 14,5 8,5-0,2 0,5 5,1-1,5 6,2 5,5 Kommentar: Tabellen viser for hver kommune veksten i nettoutgiften fra 2014 til 2015 i % både for kommunehelsetjenesten samlet sett, og for hver funksjon. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene er vist i kolonnen lengst til høyre. For kommunehelsetjenesten som helhet er det Drammen som har hatt høyest vekst fra 2014 til 2015 med 14,3 %, men også Kristiansand har hatt høy vekst med 11,1 %. Sandnes har hatt lavest vekst og Fredrikstad nest lavest. Gjennomsnittet for alle kommunene har økt med 5,8 % fra 2014 til Til sammenligning var tallet 7,1 % fra 2013 til For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er Drammen den kommunen som har hatt høyest vekst fra 2014 til Drammen hadde også høy vekst på denne funksjonen fra 2013 til Fredrikstad, Bergen og Stavanger har reduksjon på denne funksjonen fra 2014 til Fire av kommunene har økning som er høyere enn ASSS-gjennomsnittet fra 2014 til 2015, og snittet er på 6,1 %. Fra 2013 til 2014 var gjennomsnittlig vekst på denne funksjonen 8,4 %. Funksjon (232) utgjør 27 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Ser vi på utviklingen i nettoutgiften til forebyggende arbeid, er det Kristiansand og Stavanger som har hatt høyest vekst fra 2014 til Oslo har en betydelig reduksjon fra 2014 til Forebyggende arbeid generelt (funksjon233) utgjør 6 % av utgiften til kommunehelsetjenesten samlet sett. Utviklingen i nettoutgiften til diagnose, behandling og rehabilitering viser at Drammen har hatt størst vekst fra 2014 til Oslo, Kristiansand, Bærum, og Tromsø har også hatt en vekst over ASSSgjennomsnittet. Trondheim har hatt «negativ vekst» på denne funksjonen (241) fra 2014 til Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Prisveksten i kommunesektoren fra 2014 til 2015 var på 2,6 %. 56

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 19 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Bergen kommune Indikator Bergen 2015 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,896 1,000 0,857 1,123 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,6 4,2 3,6 4,9 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 29,2 29,4 16,7 37,9 Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år, KOSTRA 19,2 17,5 9,5 21,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,9 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,5 3,6 2,5 4,1 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,0 4,8 3,1 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,5 8,3 7,0 9,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,4 8,2 5,6 11,1 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp 4,28 4,19 3,13 5,57 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,41 1,57 1,07 2,50 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,9 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,5 3,6 2,5 4,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,5 8,3 7,0 9,9 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,4 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,23 0,24 0,20 0,35 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 3,2 3,9 2,0 7,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (5 kommuner) Ikke data 5,2 5,1 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) 4,8 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 57

58 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær BER Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb Ledig listekap % ant innb Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio BER Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Bergen har hatt en vekst i utgiftene til kommunehelsetjenesten totalt på 3,4 % fra 2014 til Gjennomsnittet for ASSS-kommunene var en økning på 5,8 %. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en reduksjon på 2,0 %, mens snittet for ASSS-kommunene er økt med 6,1 %. På området diagnose, behandling og rehabilitering er veksten på 5,1 %, mens ASSS-snittet er 5,5 %. Bergen har økt sin ressursinnsats til kommunehelsetjenesten fra 2014 til 2015 i mindre grad enn de andre ASSS-kommunene. Som følge av blant annet dette, har Bergen fortsatt lavest nivå på ressursbruksindikatoren og på nettoutgifter pr. innbygger. Realnedgangen i utgiftene til helsestasjon og skolehelse har ikke ført til reduksjon i årsverksinnsatsen. De manuelt innrapporterte årsverk til helsestasjon og skolehelsetjenesten viser det motsatte, at innsatsen har økt betydelig. KOSTRA-indikatoren årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innb år viser også en økning på 2,2 årsverk fra 2014 til Kommunen har fortsatt høy andel på gjennomførte hjemmebesøk til familier med nyfødte og har også høy målt produksjon på helsestasjon 0-5 år. Kommunen opplyser at regnskapstallene som viser nominell reduksjon i netto driftsutgifter, gir et feilaktig bilde av virkeligheten. Forklaringen på tallene ligger i effekten av pensjonsavregning for kommunehelsefunksjonene. Som følge av avregningene, var netto bokførte pensjonsutgifter på F232 i 58

59 Bergen kommune 21,0 mill. i 2014 mot 10,5 mill. i Det er denne differansen i bokførte pensjonsutgifter som forklarer den nominelle nedgangen i netto driftsutgifter på F232 fra 2014 til Differansen utgjør et større beløp enn den reelle underliggende styrkingen av tjenesteområdet, jfr. årsverkstallene. En tilsvarende avregningsdifferanse mellom 2014 og 2015 har gjort seg gjeldende på F241, men for denne funksjonen utgjør størrelsen på avregningsbeløpene en vesentlig lavere andel av netto driftsutgifter, og effekten blir derfor mindre. For å komplettere bildet, opplyses det at netto driftsutgifter på F241 i 2015 inkluderte ca. kr 14,5 mill. i engangsutgifter til etablering av ny legevakt i Bergen sentrum, herunder utgifter til flytting, prosjektledelse, tomgangsleie under byggeperioden, kjøp av nytt inventar og utstyr, osv. Pga. manglende sammenligningsgrunnlag, er det ikke mulig å vurdere resultatet for brukertilfredshet i fysio- og ergoterapitjenesten i Bergen. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Generelt anbefaler KS kommunene å sammenlikne resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 59

60 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 13 : - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,4 1,3 1,238 1,314 1,2 1,148 1,1 1,0 0,9 0,875 1,066 1,006 0,985 1,062 0,891 1,042 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,517 Bergen ASSS 0,3 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2015 var Bergens produksjon innenfor pleie og omsorg 4,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen hadde høyest score på indikatoren timer støttekontakt som lå 31,4 prosent over ASSS-snittet, indikatoren legetimer per uke som lå 23,8 prosent over og på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 14,8 prosent over. Bergen hadde lavest score på indikatoren timer omsorgslønn som lå 48,3 prosent 13 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 60

61 under ASSS-snittet, indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon som lå 12,5 prosent under og på indikatoren timer dagsenter som lå 10,9 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Bergen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 1,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,7 prosent. I Bergen gikk indikatoren legetimer per uke mest opp med 11,8 prosent, indikatoren timer dagsenter gikk opp med 3,8 prosent og indikatoren timer praktisk bistand gikk opp med 3,4 prosent. Indikatoren timer omsorgslønn gikk mest ned med 6,3 prosent, indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon gikk ned med 4,5 prosent og indikatoren fysioterapeuttimer per uke gikk ned med 3,7 prosent. Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til 2015 Bergen ASSS Tidsbegr oppholddøgn -4,5-7,8 Langtid oppholddøgn 0,8 0,5 Lege timer 11,8 4,4 Fysiotimer -3,7 0,3 Enerom -0,3 0,9 Timer prakt bistand 3,4 1,6 Timer hjsykpleie 2,2 1,3 Timer omslønn -6,3 1,9 Timer dagsent 3,8 2,7 Timer støttekontakt 1,3 1,0 Sum pl / oms 1,6 0, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2013 sammenliknet med 2013-rapporten fordi institusjonslokaler (f261) er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. 61

62 Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre» - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2015 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: - «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 - «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 - «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAItallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansatte i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. - Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Tallene hentes i hovedsak gjennom manuell innhenting i kommunene. Dette fremkommer i tjenesteprofilen gjennom indikatorene: - Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre - Utgifter pr utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) - Andel utviklingshemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet - Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr beboer - Andel årsverk med fagutdanning (vgs., høyskole, universitet) Indikatorene er tatt inn i tjenesteprofilen for brukere under 67 år. Stovner bydel har deltatt for Oslo kommune i ASSS-arbeidet når det gjelder tjenester til utviklingshemmede. TTU-indikatorene for Oslo gjelder derfor kun Stovner. Kommunen arbeider med å hente inn data for alle bydelene. Årsverk Det er to indikatorer i tjenesteprofilen: Andel årsverk med fagutdanning som hentes fra KOSTRA og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) som er manuelt innhentet i kommunene. Andel årsverk med fagutdanning omhandler hele pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av overgangen til a-ordningen (ny innrapportering av sysselsettingsstatistikk) er ikke tallene for 2015 korrigert for lange fravær og er følgelig ikke direkte sammenliknbare med tallene for 2013 og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) dekker samme kategorier som i KOSTRA, men gjelder kun for ansatte som arbeider innen tjenester til utviklingshemmede brukere. 62

63 Brukertilfredshet Det er for 2015 ikke kommet inn tilstrekkelig antall resultat til at gjennomsnittsberegninger mv. blir gjennomført. Legetilgang i sykehjem Indikatoren viser legetilgang i institusjon, mens det i nevneren kun er tatt med beboere i sykehjem. Sykehjemsplassene utgjør 97,5 % av totalt antall plasser og et evt. avvik er derfor svært lite. KOSTRAbenevnelsen legetilgang i sykehjem brukes derfor. Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2015 Indikator BER 2015 Prioritering/behov Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS 2015 Ressursbruksindikator 0,998 1,000 0,878 1,188 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år* Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+* Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 1,80 1,82 1,62 1,98 1,61 1,70 1,59 1,94 80,6 % 83,0 % 68,7 % 94,5 % Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre 0,44 % 0,37 % 0,29 % 0,47 % Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Dekningsgrader Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 12,4 % 13,4 % 6,9 % 19,0 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Produktivitet/enhetskostnad 30,1 % 30,1 % 27,0 % 35,0 % 16,7 % 16,6 % 12,6 % 21,5 % 57 % 56 % 43 % 71 % Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år* Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+* Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet Andel årsverk med fagutdanning 72 % 72 % 64 % 80 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,68 0,59 0,39 0,81 Sykefravær 11,7 % 11,6 % 8,3 % 14,2 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 78 % 76 % 61 % 90 % *Fredrikstad er tatt ut av gjennomsnittsberegningene pga. usikkerhet om tallene. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Bergen har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på ASSSgjennomsnitt. Bergen ligger på snitt ASSS på mange av indikatorene. Unntaket er valgte indikatorer for 63

64 tjenester til utviklingshemmede, der alle indikatorene ligger høyere enn gjennomsnitt for ASSS. Kommunen ligger også høyere enn snitt ASSS på utgifter pr hjemmetjenestemottaker pr. innbygger over 67 år, og dette henger trolig sammen med at hver bruker i gjennomsnitt får flere timer tjeneste pr uke i Bergen enn snitt ASSS. Tjenesteprofilen viser videre at institusjonsplassene i Bergen har lavest driftskostnad i nettverket. Figur 40 Tjenesteprofil Bergen innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år And utv.h. Ressursbr. Andel And utv.h. Nto dr.utg. Utgift bolig i bef. (16+) til utv.h pr utv.h beboere 18+ i bolig hjemmetj. m tilkn.pers. (fratr. refusjon) inst år m tilkn.pers. pr.bruker 0-66 århele døg.pr hele døg. beboer Årsverk med fagutd. BER Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser at Bergen i 2015 brukte noe mindre ressurser på hjemmetjenester til denne aldersgruppa enn gjennomsnitt ASSS. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-66 år er rapportert til omtrent snitt ASSS. Et særtrekk ved tjenesteprofilen er at Bergen har høyere utgifter pr tjenestemottaker enn gjennomsnitt ASSS. På indikatoren «netto driftsutgifter hjemmetjeneste pr mottaker 0-66 år» ligger Bergen 9 % over gjennomsnittet. Dette ser en også i tildelingstallene pr. bruker: I 2015 ble det i gjennomsnitt tildelt 4 timer mer enn gjennomsnitt for nettverket pr uke for hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-49 år. For tjenestemottakere år tildelte Bergen om lag 1,5 timer mer pr uke pr bruker. Tall for dekningsgrader viser at Bergen ligger noe lavere enn gjennomsnitt ASSS: 1,4 % av innbyggere 0-66 år mottar hjemmetjenester, mot 1,7 % i gjennomsnitt ASSS. Dette bidrar til å forklare hvorfor indikatoren netto driftsutgifter hjemmetjeneste pr. innbygger 0-66 år er noe lavere enn snittet blant ASSS-kommunene. Andelen beboere i institusjon i alderen 0-66 år er 12,4 % i Bergen. Dette er noe lavere enn snittet i ASSS på 13,4 %. Bergen har en noe høyere andel utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet enn ASSS-snittet. Utgiften pr. bolig pr. beboer er i % over ASSS-snittet i Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Bergen kommune i 2015 brukte mer enn gjennomsnitt ASSS (13 %). 64

65 Figur 41 Tjenesteprofil Bergen innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem BER Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd. Sykefravær Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at Bergen for de fleste indikatorene også i år ligger nær gjennomsnittet for ASSS. Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbyggere 67 år og eldre viser at Bergen i 2015 hadde en ressursbruk til hjemmetjenester som var 5 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. På indikatoren netto driftsutgift pr hjemmetjenestemottaker ligger Bergen omtrent på ASSS-snittet. Tjenesteprofilen viser at hjemmetjenestemottakerne over 67 år har et registrert bistandsbehov på 95 % av gjennomsnitt ASSS, altså noe lavere. Kommunen tildeler noe mer hjemmetjeneste pr. uke pr. bruker enn snittet i ASSS. For brukere i alderen år tildeler Bergen ca. 0,5 timer mer pr. bruker pr. uke. Ser vi på tjenester til innbyggere 80 år og eldre så tildeler Bergen hjemmetjenester til samme andel innbyggere som ASSS-snittet. Andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg er også omtrent som snitt ASSS. Ser vi nærmere på denne, ser vi at Bergen ligger noe høyere enn ASSS-snitt på andel 80 år og eldre som bor i institusjon, og lavere på andel som bor i boliger med heldøgns omsorg. I kommuner med god institusjonsdekning er det ikke urimelig at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere er noe lavere - de sykeste får plass i institusjon fremfor hjemmebasert omsorg. Samtidig viser indikatoren «Andel institusjonsbeboere på langtidsplass som har omfattende bistandsbehov» at Bergen ligger på 97 % av gjennomsnitt. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er på 86 % av gjennomsnitt ASSS. Bergen drifter altså plassene rimeligst blant ASSS-kommunene. Kvalitet Kommunen ligger omtrent på ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både innen hele pleie- og omsorgstjenesten, men også innen tjenester til utviklingshemmede. Bergen har i flere år hatt legetilgang i institusjon som er bedre enn ASSS gjennomsnitt, så også i Nå ligger kommunen 15 % høyere enn snittet. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Tjenesteprofilen viser at sykefraværet i Bergen er omtrent på gjennomsnitt for ASSS. PAI-registeret viser at Bergen i 2015 hadde et fravær på 11,7 % i PLO, mot 12,1 % i

66 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 14 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,30 1,20 1,157 1,10 1,00 1,042 1,016 0,953 1,007 0,90 0,80 0,70 0,60 0,673 Bergen ASSS 0,50 0,40 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2015 var Bergens produksjon innenfor sosiale tjenester 0,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen hadde høyest score på indikatoren mottakere av sosialhjelp 25 år og over som lå 15,7 prosent over ASSS-snittet. Bergen hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere år som lå 33,7 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Bergen hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere år. 14 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 66

67 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 15 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det for rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281 noen kommuner har imidlertid gjort det også for Indikatoren som er valgt som mål på produktivitet er «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker». Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet. 15 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 67

68 Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Om årets rapport Det er i år valgt å ta med enkelte indikatorer som viser antall bosatte flyktninger per innbyggere og utgifter på funksjon 275 Introduksjonsordningen Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator BER Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 1,054 1,000 0,779 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,7 3,8 2,6 4,2 Sos.hjelpsmott år per innb år 5,1 5,5 3,1 6,9 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,4 3,4 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 3,4 3,1 0,4 5,3 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,9 4,5 3,8 5,3 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 7,8 6,3 4,3 7,8 20,0 21,4 12,8 30,0 56,1 54,5 19,0 75,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2015) 10,7 10,7 7,7 15,0 68

69 Figur 43 Tjenesteprofil Bergen Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år 74 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Bergen Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 68 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd 72 Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Bergen ligger også i 2015 litt under eller på snittet for ASSS-kommunene på de aller fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Kommunen kjennetegnes av et stabilt antall brukere og en forholdvis, stabile stønadslengder samt en lav andel ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp. Kommunen scorer høyets i ASSS nettverket på gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt men har som vi ser en forholdsvis lav andel mottakere i den samme målgruppen. Sykefraværet ligger på ASSS-snittet. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ser vi at Bergen bruker 5 % mer på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunen viser til at de har økt ressursbruken på rusområdet med bl.a. nye MO sentre samt styrket bo-oppfølgingstjenesten, og at dette, i tillegg til å drifte av 8 NAV kontor, medfører at Bergen ligger høyt på ressursbruksindikatoren Bergen ligger like under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år (4 337 kr per innbygger i 2015 mot kr per innbygger i 2014 og kr per innbygger 2013). Bergen bruker 10 % mindre enn ASSS snittet på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, nivået er stabilt, har økt litt til kr pr innbygger år i 2015, mot kr pr innbygger år i Bergen bruker 23 % mer på netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer enn gjennomsnittet for ASSS. Dekningsgrad I Bergen mottok 3,7 % av innbyggerne i alderen år økonomisk sosialhjelp i 2015, Dette tallet har holdt seg stabilt de siste årene. Kommunen ligger under ASSS-snittet (8 %) for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen har økt litt, men har vært forholdsvis stabil over tid og ligger i 2015 på 5,1 % (2014 på 4,8 %). Andelen mottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe er også stabil, 3,3 %, og ligger med det like under snittet for ASSS. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er stabilt og ligger i 2015 på 3,4 (samme resultat som i 2014). Bergen kjennetegnes av en relativt streng praksis på hvem som får delta i kvalifiseringsprogram, allikevel ligger Bergen 8 % over ASSS-snittet på antall deltakere. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker ligger 6 % under snittet i nettverket, og er på kr pr mottaker, dvs. at enhetskostnaden i Bergen har økt med kun kr 795 pr mottaker siden forrige rapporteringsår. En høy andel mottakere med trygd og andre inntekter som 69

70 hovedinntekt, og en lav andel med sosialhjelp som hovedinntekt, i kombinasjon med en ytterst marginal økning i antallet brukere bidrar til at enhetskostnadene til sosialhjelp pr mottaker ikke øker i særlig grad. Føringspraksis knyttet til etableringsstønad/ventestønad og antall bosatte flyktninger vil også kunne påvirke stønadsbeløp pr mottaker og sammenlignbarheten i nettverket. Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år har økt fra 4,3 til 4,9 måneder og kommunen ligger nå 9 % over snittet for ASSS. Gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er liksom foregående år nettverkets høyeste, og 7,8 mnd. Det er 23 % høyere enn snittet for ASSS. Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, er imidlertid lav, og ligger 6 % under snittet for ASSS. Andelen utgjør i 2015 kun 20 % av alle mottakere i kommunen. I 2015 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 56 %, en fin oppgang fra året før og tilbake på samme nivå som i Her ligger Bergen 3 % over ASSS-snittet. En grundig arbeidsevnevurdering i forkant, er en bidragende årsak til at en så pass stor andel blir selvhjulpne etter fullført program, i tillegg til differensierte individuelle tiltak i programmet. Bergen kommune er fortsatt blant de med laveste sykefravær, og ligger i 2015 like på snittet for ASSS kommunene. Fravær er stabilt og har vært det over flere år, i 2015 er det på 10,7 % mot 10,1 % i 2014 (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). 70

71 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for byggesaksbehandlingen Beskrivelse av indikatorer for byggesak Tabell 23 Indikatorsett byggesak Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 71

72 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 24 Indikatorene i tjenesteprofilen Bergen Bergen Snitt ASSS Laveste ASSS Høyeste ASSS Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere 11,3 13,6 9,2 20,2 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 6,0 13,4 1,9 48,0 Godkjente boligenheter pr innb. 4,5 6,2 3,1 9,7 Godkjent annet areal pr innb Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak 32,5 29,2 12,1 37,6 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet byggesak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist Gjennomsnittlig saksbehandlingstid etttrinnssøknader, 12-uker Sykefravær 4.kv kv (Kilde: PAIregisteret) 15,1 6,7 2,6 15,1 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling pr f.g.vedtak Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig Figur 44 Tjenesteprofil Bergen Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Bergen har hatt en fallende andel byggesøknader pr 1000 innbyggere i 2015 sammenliknet med årene før. Tall for 2015 gjør at kommunen nå ligger 17 prosent under nettverkssnitt. Kommunens tall for andel godkjente boligenheter og «annet areal» viser at kommunen ligger 27 og 20 prosent under nettverkssnittet. 72

73 Kommunens innsats for tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet ligger svært høyt. Bergen har en større andel mangelfulle byggesøknader 11 % over nettverkssnitt. Dette gir merarbeid både for søker og forvaltning. Andelen har vært stigende i Bergen de siste tre år. Kostnad pr byggesak ligger nå 40 % over nettverkssnitt. Kostnad pr byggesak har steget betydelig både i nettverket og i Bergen kommune Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering og behov Prioritering viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og ressursbruk. I ASSS-nettverket har vi valgt antall nye søknader pr 1000 innbyggere. Tallene vil indikere utviklingen i markedet og arbeidsbyrde for kommunens byggesaksbehandling. I ASSS-nettverket har tallene endret seg relativt sterkt for rapporteringsåret I 2014 var snittet 16,16 og det sank til 13,57 for Denne endringen et fall i volum med ca. 17 % - har sannsynligvis to årsaker; liberalisering i byggesakslovgivningen og et fall i marked/etterspørsel etter nye boliger/næringsareal. Det vil være krevende, nær umulig, for byggesakstjenesten å justere staben opp eller ned i forhold til så store variasjoner på ett år. Dermed vil dette være et varsel om at kostnadsnivået vil være høyere for Men samtidig vil det være naturlig å forvente høyere kvalitet på byggesaksarbeidet. Bergen kommune hadde, som resten av ASSS-nettverket, et synkende antall søknader i treårsperioden. For 2015 endte kommunen på 11,3 søknader pr 1000 innbyggere. Dette er litt under gjennomsnitt i nettverket. Dekningsgrad Dekningsgrad viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og kommunens tjenesteproduksjon. I ASSSnettverket har vi valgt indikatorer for godkjente boenheter, godkjent annet areal, tilsynsgrad/ lovlighetsoppfølging og andel mangelfulle søknader. I noen grad viser disse indikatorene kompleksitetsforhold i arbeidet. Etter lov og forskrift har kommunen ansvar for et forsvarlig tilsyn. Det er ikke fastsatt noen grense for hvor omfattende dette bør være, men kommunene har ofte hatt et mål om 5-10 %. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket er nå 13,43. I 2014 var snittet 8,06 %. Gjennomsnittstallene gjemmer relativt store variasjoner mellom kommunene. Vi presenterer også antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet, ofte omtalt som lovlighetsoppfølging. Indikatoren kan være særlig aktuell i forbindelse med liberaliseringen i byggelovgivningen fra Så lenge den ikke er fordelt på innbyggertall eller andre sammenlignbare størrelser, viser den p.t. uvektet innsats og arbeidsbelastning. Bergen kommune har hatt en relativt stabil andel tilsyn i treårsperioden. Volumet utviklet seg fra 6,66 % i 2013 til 5,98 % i Dette er under snitt i nettverket. Bergen har hatt en tydelig satsing på tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet. Reelle tall har falt fra 458 til 280 tilsyn i perioden fra 2013 til I nettverket har vi fokus på hvor mange boligenheter som er godkjent siste år, fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil være et viktig måltall i relasjon til kommunenes utfordringer og ambisjoner om å ha tilstrekkelig med boliger for forventet innbyggervekst. 73

74 Gjennomsnittet i ASSS-nettverket har sunket fra 6,53 til 6,17 i treårsperioden. Dermed ser vi at fallet i nye søknader ikke har slått ut i fall i godkjente boligenheter. Men dette vil nok merkes for Tallene i nettverket varierer i betydelig grad. Vi ser også på godkjent «annet areal» - f.eks. næringsareal fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil bl.a. gi en viss indikasjon om veksttakten i lokalt næringsliv. Vi ser at gjennomsnittlig areal har falt fra 932 m2 til 831 m2 i treårsperioden. Bergen kommune godkjente 4,5 boligenheter pr 1000 innbyggere i Dette er noe lavere enn nettverkssnittet. Kommunens egne tall har falt fra 5,83 til 4,50 i treårsperioden. Areal til andre formål falt også i treårsperioden, fra 1040 m2 til 666 m2 pr 1000 innbyggere. Fallet har vært større enn nettverkssnittet, og Bergen gikk fra å ligge over snitt til å ligge under snitt. Andel mangelfulle søknader i prosent av antall vedtak viser trekk ved arbeidsbyrde og fremdrift for søker og forvaltning. Kommunen tar ansvar for tilrettelegging av søknadsprosessene, i stigende grad gjennom digitale løsninger. Søker har ansvar for at søknaden oppfyller relevante krav til denne. Utviklingen i gjennomsnittet går svakt i positiv retning siste år. Det er 29,2 % mangelfulle søknader i 2015, mot 30,2 % i Men variasjonen mellom kommunene er stor. Med videre utvikling av digitale søkeprosesser og enklere lov og regelverk er det naturlig å forvente at andelen mangelfulle søknader bør synke i årene som kommer. I 2013 hadde Bergen en andel mangelfulle søknader på 21,5 %. Gjennom treårsperioden er situasjon blitt mer krevende og i 2015 var prosenten 32,5. Nettverkssnittet har også blitt svakere på dette området i treårsperioden, fra 25,0 % til 28,4 %. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitet viser trekk ved forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon. Hovedindikatoren her viser samlete driftsutgifter til byggesaksbehandlingen i funksjon 304, fordelt pr søknad. Dette er det tydeligste mål på kostnadsnivået i byggesaksbehandlingen. Denne indikatoren viser at det gjennomsnittlige kostnadsnivået i ASSS-nettverket steg fra 2014 til 2015, fra kr til kr Dette har sammenheng med fallet i antall søknader til behandling. Det er ikke å forvente at en kommune justerer fagstab opp eller ned helt umiddelbart ved endringer i saksmengden, men på sikt må man få til en passende justering av ressursinnsats og/eller arbeidsoppgaver. Mange av kommunene peker på fortsatt stigende kompleksitet og dermed arbeid i byggesakene. Samtidig er det naturlig å forvente stigende kvalitet med stigende ressursramme pr sak. ASSS-kommunene har ambisjoner og forventninger om synkende kostnadsnivå. Forenkling og digitalisering skal gi positiv produktivitetsutvikling. På denne bakgrunn er kostnadsnivået i 2015 utfordrende. Sammen med de fleste av kommunene i ASSS opplever Bergen at gjennomsnittskostnadene pr byggesak stiger. I 2015 koster hver sak i Bergen kr , dette er over snittet. Bergen oppnådde en kostnadsreduksjon fra 2013 til 2014, fra kr til kr , men denne utviklingen fortsatte ikke gjennom Kvalitet Bergen har hatt en positiv utvikling med saksbehandlingstid. Andelen saker som behandles innenfor tidsfrist er oppe i 98 % i Dette er en klar forbedring fra 93 % i 2013 og 94 % i Den gjennomsnittlige behandlingstid for ett-trinns-søknader steg fra 70 til 77 dager fra 2014 til

75 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Denne indikator erstatter energikostnader som var med tidligere. Vi mener denne oversikt gir et bedre grunnlag for sammenligning kommuner imellom. Her kan man også se om energitiltak har/oppnår et ønsket resultat. Følgende bør vurderes: Bør nettverket også vurdere en tabell for egenprodusert energi: gevinst i KW for installasjoner som varmepumpe, solenergi, annen gjenvinningseffekt som i f.eks. ventilasjon/avløp osv.? Fokus på å kartlegge effekt av det grønne skiftet. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. 75

76 Indikator forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal (Indikatoren «holdes tilbake» i 2016) Indikator for tilstandsvurdering bygg (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) KOSTRA-tall for renhold (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år, per kommune. Investeringer for det enkelte år, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker. På den måten mener vi å få et riktigere bilde av samlet gjennomsnittlig investeringer de siste fem årene. Fravær er en sentral indikator i ASSS-samarbeidet. Kilde: PAI. Usikkerhet ved valg av utvalgskriterier krever mer arbeid i nettverket før publisering. Til vurdering: Det kan/vil få store utslag på fraværsforskjellene der kommuner kjøper vedlikehold/renhold eksternt. Dette tas opp på ASSSnettverksmøte høsten Nettverket jobber med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering, og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende standard (angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1 i NS3454). Nettverket bør diskutere en overgang til å bruke NS 3424 for tilstandsanalyse, med Tilstandsgrader (TG), etterfulgt av en Konsekvensgrad (KG) og karakter 0 til 3. Renholdsdata er fortsatt så mangelfulle at kommunene må styrke kvaliteten på disse tallene før de tas inn her. Renholdsutgifter per kvm er en viktig indikator, ettersom renhold alene utgjør om lag 30 pst av de samlede driftsutgiftene for bygningsdrift. Til vurdering: Formålsbygg som idrett, kultur og institusjon: Det bør vurderes om disse skal være med på indikatoren. Kun kommuner som har samlet alt renhold i felles renholds-virksomhet har sammenlignbart og helhetlig tallgrunnlag Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Bergen Indikator BERGEN Snitt ASSS Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto budsjett Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter /m2) per innbygger, konsern Lavest ASSS Høyest ASSS 10,3 9,1 7,7 10,4 3,2 4,0 3,2 4,5 76

77 Indikator BERGEN Snitt ASSS Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 i kroner (NOK) Lavest ASSS Høyest ASSS ,3 909,0 2306,0 Sum brutto driftsutgifter eks avskr per m2 eiet bygg I kroner ,8 472,3 1014,8 Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv, egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 i NOK Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 i NOK Utgifter til vedlikeholds-aktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat i NOK Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter bygge-kostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Usikkerhet ved utvalgskriterier krever noe mer arbeid i nettverket før publisering, og dette vil sannsynligvis ikke være avklart før for rapporteringsåret ,2 110,0 220, ,5 45,0 132, ,3 368,0 779, ,3 47,0 165, ,0 2514,8 4964,7 Figur 45 Tjenesteprofil Bergen Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Bergen kommune har de senere år økt bevilgningene til eiendoms- forvaltning betydelig. Dette gjenspeiles også i flere av nøkkeltallene. Det har også vært en stor økning i bevilgningene til bygginvesteringer, men dette gjenspeiles foreløpig ikke tydelig i nøkkeltallene for investeringer. Dette har sammenheng med at det tar tid å planlegge nye investeringer, og effekten i regnskapet vil derfor først komme i årene fremover. BERGEN kommunes prioritering av eiendomsforvaltning ligger høyest i nettverket, målt som andel av kommunens samlede driftsutgifter. Kommunens areal av formålsbygg per innbygger er lavest av kommunene i nettverket i Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold per kvm var noe over snittet i nettverket. Energiforbruket er noe høyere enn snitt i nettverket. Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen For Bergen kommune har det vært sentralt at det har blitt foretatt en grundig tilstandskartlegging av hele bygningsmassen. Dette er en viktig forutsetning for å kunne gjøre de rette tiltakene på de ulike byggene. 77

78 Bergen kommune kommer til å ha mye fokus på ENØK-tiltak i årene fremover. Denne satsingen er forankret i Energihandlingsplanen til kommunen, og det forventes til dels store innsparinger knyttet til ENØK-satsingen. Bergen kommune har jobbet en del med kvaliteten på grunnlags- dataene de senere år, og mener at kvaliteten på de fleste område- ne er god. Det at Bergen ligger svært høyt på forvaltningskostnader skyldes nok til en viss grad at vi i regnskapet ikke skiller godt nok mellom forvaltingsutgifter på den ene siden og drifts- og vedlikeholdsutgifter på den andre siden. Dette gjelder blant annet lønns- kostnadene til våre byggforvaltere (ca. 20 stk.) der lønnskostnadene føres som forvaltningsutgift selv om de også arbeider med drifts- og vedlikeholdsprosjekter. Kommunen tar sikte på å fordele disse utgiftene på forvaltning, drift og vedlikehold i

79 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 79

80 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Bergen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Figur 5 Bergen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og Figur 18 Utvikling i folketall i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Bergen. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Bergen Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bergen kommune. Kr per innbygger Figur 24 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Bergen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Bergen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Bergen Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Bergen Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til Figur 35 Tjenesteprofil Bergen Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Bergen

81 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 40 Tjenesteprofil Bergen innbyggere under 67 år Figur 41 Tjenesteprofil Bergen innbyggere 67 år og eldre Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 43 Tjenesteprofil Bergen Figur 44 Tjenesteprofil Bergen Figur 45 Tjenesteprofil Bergen Tabeller Tabell 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Bergen. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer Tabell 10 Bergen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 16 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Bergen Tabell 17 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 18 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 19 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Bergen kommune Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorsett byggesak Tabell 24 Indikatorene i tjenesteprofilen Bergen Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Bergen

82 82

83 83

84 84