ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012"

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Innhold INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER HOVEDTREKK I TRONDHEIM KOMMUNES ØKONOMI SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TRONDHEIM KOMMUNES ØKONOMI OG DE ØVRIGE ASSS-KOMMUNENE (EKSKL. OSLO) REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON NÆRMERE OM BEREGNET UTGIFTSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV I TRONDHEIM KOMMUNE UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK PRODUKSJON OG EFFEKTIVITET TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLE BARNEHAGE BARNEVERN KULTUR OG IDRETT KOMMUNEHELSE PLEIE- OG OMSORG SOSIALE TJENESTER BYGGESAK EIENDOMSFORVALTNING FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

3 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans-Ole Rolfsen, leder... Øyvind Hognestad Karlsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Irene Jørgensen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 23. september

4 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Trondheim kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt I 2012 var Trondheims brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 999 mill. kroner, noe som utgjorde 8,6 prosent av driftsinntektene. Dette var litt lavere enn i 2011, da brutto driftsresultat var på 9,1 prosent. Nedgangen i brutto driftsresultat gjenspeiler at Trondheim hadde sterkere vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene fra 2011 til I 2012 hadde Trondheim renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 579 mill.. kroner. Dette utgjorde 5,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel enn i 2011 da renteinntektene utgjorde 3,8 prosent av driftsinntektene. I 2012 sto finansielle gevinster for 135 mill. kroner og utbytte for 30 mill. kroner av disse inntektene. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2011 til I 2012 var renteutgiftene på 575 mill. kroner, noe som utgjorde 4,9 prosent av driftsinntektene. Av dette utgjorde finansielle tap 25 mill. kroner. I 2011 var renteutgiftene på 643 mill. kroner, noe som utgjorde 5,9 prosent av driftsinntektene. Trondheim hadde netto avdrag på 352 mill. kroner i Dette utgjorde 3,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang i forhold driftsinntektene fra 2011 til Trondheim hadde økning i netto driftsresultat fra 2011 til I 2012 hadde Trondheim et netto driftsresultat på 651 mill. kroner, noe som tilsvarte 5,6 prosent av driftsinntektene. I 2011 var netto driftsresultat på 383 mill. kroner eller 3,5 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes høyere renteinntekter, lavere renteutgifter og lavere netto avdrag. Lavere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning.

5 I 2012 hadde Trondheim netto investeringsutgifter på 1104 mill. kroner, noe som utgjorde 9,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2011 da netto investeringsutgifter var på 11,2 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2012 hadde Trondheim et underskudd før lån på 101 mill. kroner eller 0,9 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2011, men om lag det samme som i Nedgangen i underskudd før lån fra 2011 til 2012 kom som følge av lavere netto investeringsutgifter, høyere renteinntekter og lavere renteutgifter, mens lavere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst Drift 1. Driftsinntekter ,2 7,3 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,3 7,9 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,2 40,7 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,9-10,5 Herav fin tap Nto avdrag ,1-6,0 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,8 21,0 9. Tilskudd, refusjon, salg ,5 156,2 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Trondheim. I 2012 ga premieavviket isolert sett Trondheim et økt finansieringsbehov på 150 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 170 mill. kroner i 2011 og på 120 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Trondheim kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Trondheim kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Trondheim enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Trondheim har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 5

6 Figur 2 viser at Trondheim hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Trondheims brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Trondheims brutto driftsresultat 1,6 prosentenheter eller om lag 190 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Figur 2 Avvik mellom Trondheim kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Trondheim hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Trondheims renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var renteinntektene i Trondheim 2,1 prosentenheter eller om lag 240 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Trondheims renteutgifter gikk imidlertid ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2012 var renteutgiftene i Trondheim 1,3 prosentenheter eller om lag 150 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde litt lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, og netto avdrag gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var netto avdrag i Trondheim 0,3 prosentenheter eller om lag 40 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Trondheim hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Trondheims netto driftsresultat gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2011 var Trondheims netto driftsresultat 2,8 prosentenheter eller om lag 320 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat, høyere renteinntekter og lavere netto avdrag, mens høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. 6

7 Trondheim hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012 og 2011, men Trondheims investeringsutgifter gikk litt ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2012 var Trondheims netto investeringsutgifter 0,3 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Trondheims underskudd før lån gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2012 var Trondheims underskudd før lån 2,1 prosentenheter eller om lag 250 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde høyere renteinntekter, høyere brutto driftsresultat, mens høyere renteutgifter og høyere netto investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Når Trondheims underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2011 til 2012, skyldtes dette at Trondheims renteinntekter gikk opp og at renteutgiftene og netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at brutto driftsresultat gikk ned i Trondheim mens det var uendret i de øvrige ASSSkommunene. Premieavviket ga Trondheim et finansieringsbehov i 2012 som var om lag 8 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 var Trondheims finansieringsbehov om lag 120 mill. kroner høyere, mens det i 2010 var om lag det samme som i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Trondheim kommunes regnskaper i perioden 2010 til Utviklingen i Trondheim sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Trondheim som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Trondheim i 2012 er Stavne arbeid og kompetanse KF, Trondheim parkering KF, Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS (22,56 prosent), Trondheimsfjorden interkommunale havn IKS (91 prosent) 1 og Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (88,6 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Trondheim kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Trondheim fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Trondheim innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Trondheim sammenliknes med seg selv, er Trondheim utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSSkommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Trondheim med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2010 til 2012 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 410 kommuner Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2012 Når vi fordeler Trondheim kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Trondheim 67,1 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,9 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,9 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning Trondheim kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSSkommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I Trondheim utgjorde skatter i alt 40,1 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,5 prosent, mens skattene utgjorde 33,5 prosent i resten av landet. For Trondheim utgjorde eiendomsskatten 3,8 prosent av driftsinntektene og 9,6 prosent av skatteinntektene, mens for de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,5 prosent av driftsinntektene og 3,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,9 og 8,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Trondheim kommune hadde noe høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 27,0 prosent av inntektene i Trondheim kommune, 26,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,4 prosent i andre kommuner. Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene hadde en større del av inntektene fra skatt enn fra rammetilskudd, mens det var motsatt for kommunene i resten av landet. 9

10 Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Trondheim i 2011 og 2012 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= 100 Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til I 2012 hadde Trondheim noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet, mens Trondheim i 2011 hadde den sterkeste veksten. I 2012 økte de frie inntektene i Trondheim med 8,3 prosent, mens veksten var på 8,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 8,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2010 til 2012 under ett hadde Trondheim en vekst på 37,6 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 36,1 prosent og kommunene i resten av landet 30,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Trondheim, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Trondheim forskjellig fra de andre kommunene. 10

11 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,3 8,5 8,4 Skatt i alt ,0 6,6 7,3 Inntekt/formue ,4 6,9 7,4 Eiendom ,3-1,3 8,0 Andre ,0 0,0 1,9 Rammetilskudd ,8 11,7 9,4 Vi ser at Trondheim hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 8,4 prosent fra 2011 til 2012, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 6,9 prosent. Trondheim hadde en økning på 4,3 prosent i inntekter fra eiendomsskatt, slik at samlet nominell økning i skatteinntekter ble på 8,0 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en nedgang i inntekter fra eiendomsskatt på 1,3 prosent, slik at økningen i skatter i alt for disse utgjorde 6,6 prosent. Trondheim hadde en vekst i rammetilskuddet på 8,8 prosent, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og litt høyere enn kommunene i resten av landet. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Trondheim påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Trondheim. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Trondheims nominelle vekst i frie inntekter på 27,0 prosent i 2011 blir redusert til 22,3 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 20,5 prosent. 11

12 I 2012 hadde Trondheim en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 4,8 prosent, noe som tilsvarte 3,0 prosent per innbygger. Når vi ser perioden under ett hadde Trondheim en økning i frie inntekter på 28,1 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 24,1 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2011 og 2012 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i lønnsutgifter inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2012 økte utgiftene til lønn sterkere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Trondheim økte utgiftene til lønn med 6,2 prosent i Utgiftene til lønn økte med 5,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,5 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,2 5,0 5,5 Sosiale utgifter ,6 9,0 6,5 Lønn inkl sos utg ,5 5,8 5,7 I 2012 var veksten i de sosiale utgiftene i Trondheim mer enn dobbelt så høy som veksten i utgiftene til lønn. Også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet økte de sosiale utgiftene mer enn utgiftene til lønn. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var også høyere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,3 prosent i 2011 og 4,1 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Trondheim har hatt en årsverksvekst på om lag 2 prosent i 2012 og om lag 3½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 prosent i 2012 og 1½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent både i 2011 og i

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010=100 Når vi ser på veksten i 2011 og 2012 under ett hadde Trondheim en samlet årsverksvekst på om lag 5½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på om lag 2½ prosent og kommunene i resten av landet hadde en årsverksvekst på om lag 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Trondheim hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2012 var brutto driftsresultat i Trondheim 8,6 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,0 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,5 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at Trondheims brutto driftsresultat gikk noe ned fra 2011 til De øvrige ASSSkommunene hadde samme brutto driftsresultat i 2012 som i 2011, mens det for kommunene i resten av landet var en økning i brutto driftsresultat. Når Trondheim hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2011 til 2012 mens de var stabilt for de øvrige ASSS-kommunene, må dette ses i sammenheng med at Trondheim hadde sterkere vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene mens de øvrige ASSS-kommunene hadde like sterk vekst på begge sider. Trondheim hadde en økning i driftsutgiftene på 7,9 prosent, og tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene var 7,0 prosent. Trondheims driftsinntekter økte med 7,3 prosent, mens økningen i de øvrige ASSS-kommunene utgjorde 7,0 prosent Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Trondheim sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Trondheim hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i 2012, etter å ha ligget høyere de to foregående årene. Videre ser vi at netto finansutgifter gikk ned for alle kommunegruppene fra 2011 til I 2012 hadde Trondheim netto finansutgifter tilsvarende 3,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 5,6 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,1 prosent av driftsinntektene i 2012 og 4,2 prosent i 2011, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent i 2012 og 4,1 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figuren viser at Trondheims nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2011 til 2012, skyldtes reduksjon av finansielle tap, økning i finansielle gevinster, reduserte avdragsutgifter, økte renteinntekter og økte utbytteinntekter. For de øvrige ASSS-kommunene var det økte finansielle gevinster og lavere finansielle tap som ga nedgang i netto finansutgifter. For disse trakk reduserte utbytteinntekter i motsatt retning. I 2012 utgjorde de finansielle gevinstene 1,2 prosent av driftsinntektene i Trondheim, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på 0,4 prosent av inntektene. I 2012 utgjorde Trondheims inntekter fra utbytte 0,3 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 1,0 prosent og kommunene i resten av landet hvor utbytte utgjorde 0,9 prosent av driftsinntektene Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 16

17 Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 10 viser at Trondheim hadde netto driftsresultat i 2012 tilsvarende 5,6 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 2,8 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,7 prosent. Trondheim hadde en klar økning i netto driftsresultat fra 2011 til 2012, mens de øvrige ASSSkommunene kommunene ikke hadde noen endring. Trondheims økning i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes reduserte netto finansutgifter. Redusert brutto driftsresultat trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 17

18 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,8 3,5 5,6 1,5 2,8 2,8 2,6 1,9 2,7 Bruk/avsetn bundne fonds ,2-0,5-0,7 0,1 0,0-0,3-0,2-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,3 0,0 0,0 0,0 0,0-0,1-0,3-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,7-1,0-1,3-1,3-1,2-1,3-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,6-1,5-1,8-1,8-1,6-1,2-1,6-1,5-1,5 Handlingsrom ,0 0,5 1,7-1,4 0,0 0,0-0,5-0,9-0,1 Vi ser at Trondheim hadde et positivt handlingsrom på 1,7 prosent av driftsinntektene i 2012, en økning fra 2011 på 1,2 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto driftsresultat. Økt investeringsmoms, økt netto avsetning til bundne fond og økt avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 11 viser at Trondheim hadde handlingsrom tilsvarende 1,7 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde handlingsrom på 0,0 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,1 prosent. Det var i første rekke et høyere netto driftsresultat som ga Trondheim større handlingsrom enn kommunene for øvrig i Trondheim hadde positivt handlingsrom de tre siste årene, mens handlingsrommet for de øvrige ASSS-kommunene lå på null de to siste årene og var negativt i Kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom alle de tre siste årene Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2010 til

20 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Vi ser at investeringsutgiftene i Trondheim i 2012 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2012 tilsvarte investeringsutgiftene i Trondheim 15,5 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 12,4 og 12,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2011 til 2012 hadde Trondheim økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,7 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang på 2,1 prosent, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet gikk ned med 0,3 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage 6 Bolig Trondheim 2010 Trondheim 2011 Trondheim 2012 Øvrige ASSS 2012 Andre komm 2012 Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole 20

21 Vi ser at Trondheim hadde høye investeringer innenfor bolig sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Trondheim var i 2012 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor kultur og idrett og grunnskole. I 2012 hadde Trondheim beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor kultur og idrett og grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig, VAR og helse og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Vi ser at finansieringsbehovet i Trondheim gikk ned fra 2011 til 2012 etter også ha gått opp fra 2010 til Trondheim hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012 og 2010, og noe høyere i I 2012 hadde Trondheim et finansieringsbehov på 5,2 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,6 og 8,4 prosent. 21

22 I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Trondheim i 2012 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Trondheim hadde høyere netto driftsresultat og høyere investeringsinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene, mens høyere investeringsutgifter og større negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,8-9,3-5,2-12,1-8,6-7,6-9,1-8,1-8,4 Nto driftsres ,8 3,5 5,6 1,5 2,8 2,8 2,6 1,9 2,7 Investutgift ,8-13,8-15,5-15,6-14,5-12,4-13,2-12,4-12,1 Investinntekt ,3 2,5 6,0 3,2 3,6 3,2 2,2 2,5 2,5 Premieavvik ,2-1,6-1,3-1,2-0,5-1,2-0,6-0,2-1,5 Nedgangen i finansieringsbehovet i Trondheim fra 2011 til 2012 skyldtes økt netto driftsresultat, økte investeringsinntekter og mindre negativt premieavvik, mens høyere investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Finansieringsbehovet gikk også ned i de øvrige ASSS-kommunene, mens det gikk opp i kommunene i resten av landet. Når Trondheim hadde noe større nedgang i finansieringsbehovet fra 2011 til 2012 enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Trondheim fikk større økning i netto driftsresultat, økning i investeringsinntekter mens de andre ASSS-kommunene hadde en reduksjon og at det negative premieavviket gikk ned for Trondheim og opp for de øvrige. I motsatt retning trakk endringen i investeringsutgifter, der Trondheim hadde økning mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -1,1-4,3-0,9-7,5-4,7-3,0-5,3-4,7-3,8 Bto driftsres 9,2 9,1 8,6 5,0 7,0 7,0 6,0 6,1 6,5 Nto renteinnt -0,8-2,1 0,0-0,1-0,7-0,8-0,3-1,0-0,6 Nto inv.innt -9,4-11,2-9,5-12,4-10,9-9,2-11,0-9,8-9,7 Vi ser at Trondheim hadde et underskudd før lån tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 3,0 prosent og 3,8 prosent. 22

23 (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2010 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt I 2012 hadde Trondheim netto bruk av lån på 6,7 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 7,9 og 7,4 prosent. Alle kommunegruppene hadde nedgang i netto bruk av lån både i 2011 og Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Trondheim Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -5,8-9,3-5,2-12,1-8,6-7,6-9,1-8,1-8,4 Nto lån 11,3 8,0 6,7 11,7 9,1 7,9 9,5 8,2 7,4 Nto anskaff 5,4-1,3 1,5-0,4 0,5 0,3 0,4 0,2-1,0 Vi ser at Trondheim hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene i 2012 og netto bruk av midler tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene i I 2012 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,3 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 23

24 (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Trondheim hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , men hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene nedgang fra 2011 til I 2012 hadde Trondheim netto fordringer som tilsvarte -37 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSSkommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -56 prosent og - 51 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 24

25 Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,6 86,2 91,3 62,2 64,4 58,6 56,9 56,5 52,3 Gjeld ,6 122,8 128,2 113,6 118,4 114,7 105,9 107,6 106,1 Netto fordr ,0-36,6-36,9-51,4-54,0-56,1-49,1-51,1-53,8 I 2012 hadde Trondheim netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2011 til 2012 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 320 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag mill. kroner og økte fordringer på om lag mill. kroner. Trondheim hadde både høyere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene i 2012 på +19 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +32 prosentenheter skyldtes at Trondheim hadde høyere fordringer og -14 prosentenhet skyldtes at Trondheim hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 25

26 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1. Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2012, mens tallene for 2011 og 2010 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. På grunn av samhandlingsreformen har vi slått sammen sektornøklene for pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og samhandling 6 til én sektornøkkel for helse- og omsorgstjenester. 6 Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. 26

27 Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2012 er basert på data i Grønt hefte for 2013 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Trondheim har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Trondheims utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Trondheims utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er lik 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,875 Grunn skole 0,856 Helse og oms 1,039 Sos tjenest 0,947 Barne vern 1,081 Barne hage 0,865 Admin 0,910 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Trondheim hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 91,0 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Trondheim i 2012 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 9,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var en nedgang fra 2011 da utgiftsbehovet var på 91,7 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Trondheim høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor barnehager og lavest utgiftsbehov innenfor helse og omsorg, administrasjon og grunnskole. Fra 2011 til 2012 var det barnehager, sosialtjeneste og barnevern som hadde sterkest nedgang i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Det var innenfor barnehager at Trondheim hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 8,1 prosent over landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 11,8 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Trondheim hadde sammenheng med at Trondheim har stor andel innbyggere med høyere andel og stor andel innbyggere på 1 år uten kontantstøtte. 27

28 Det var innenfor helse og omsorg at Trondheim hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 14,4 prosent under landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 14,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst lav andel innbyggere 67 år og over, korte avstander og høyt innbyggertall samt lav andel psykisk utviklingshemmede 16 år og over, som gjør at utgiftsbehovet per innbygger er beregnet lavt. Innenfor grunnskole hadde Trondheim i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 12,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 12,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig den lave andelen innbyggere 6-15 år samt korte reiseavstander og det at Trondheim har mange innbyggere som trekker ned utgiftsbehovet Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Trondheim kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2013 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2019 forventes det at befolkningsveksten i Trondheim vil være litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens Trondheim hadde om lag samme vekst som de øvrige 7 SSB har ikke publisert ny framskrivning i I beregningene har vi lagt til grunn samme økning i innbyggertall innenfor de ulike alderstrinnene fra et år til et annet som i framskrivningen fra juni I tillegg har vi erstattet SSBs framskrivning for med faktisk innbyggertall dette året. 28

29 ASSS-kommunene i perioden 2007 til Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene fra 2007 til 2013, og forventes også å få lavere vekst enn Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene frem mot Trondheim forventes å få en befolkningsvekst på 8 ½ prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 9 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Trondheim tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2007 til 2013 økte folketallet i Trondheim med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 21 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 700 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 13 ½ prosent fra 2013 til Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 310 per år. Fra 2007 til 2013 økte aldersgruppen 0-5 år med Fra 2013 til 2019 forventes antall barn 6-15 år å øke med 6 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 190 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 128. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 29

30 Figur 20 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 31 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 720 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 16 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 180 personer eller om lag 30 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer 90 år og over med 229 personer. Frem mot 2019 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå ned med 5 ½ prosent. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 300 personer eller om lag 50 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer år ned med 46 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2019 påvirker utgiftsbehovet i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 30

31 Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2013, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2019 tilsier forventet befolkningsutvikling i Trondheim at brutto driftsutgifter må øke med om lag 9 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 10 prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 7 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2013-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. 31

32 Figur 22 Trondheim Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Trondheim de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 130 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 45 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 40 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år, om lag 26 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år og om lag 20 mill. kroner til aldersgruppen år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2014 på de ulike sektorene. Tabell 9 Trondheim. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,4 Helse og omsorg ,9 Sosialtjenesten ,3 Barnevern ,9 Barnehager ,3 Sum ,3 Samlet sett er demografikostnadene i 2014 for disse sektorene anslått til om lag 110 mill. kroner. Av dette står helse og omsorg for om lag 73 mill. kroner, barnehager for om lag 19 mill. kroner og grunnskole for om lag 9 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Trondheim sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den 32

33 enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Trondheim avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Trondheim og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Trondheim og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Trondheim og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 33

34 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Trondheim kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Vi ser at i 2012 var Trondheims disponible inntekt om lag 20 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Trondheim hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 3 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Trondheim et disponibelt inntektsgrunnlag i 2012 som var tilnærmet 0,0 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Trondheim netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Trondheim netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Trondheim og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Trondheim er 20 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være 20 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2012 var Trondheims netto driftsresultat om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 270 mill. kroner. Motsatt var Trondheims netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og administrasjon om lag 570 kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på hver sektor på om lag 100 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Trondheim opp med om lag 240 kroner per innbygger fra 2011 til Netto driftsresultat gikk opp med om lag 910 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. 139 Premie avvik Nto drift res

35 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Trondheim netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 580 kroner lavere per innbygger enn dette. Trondheim hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 100 mill. kroner. Figur 24 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Trondheim høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosialtjeneste. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosialtjeneste i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 370 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 65 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Trondheim lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 570 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 100 mill. kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til helse og omsorg i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 510 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 90 mill. kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 340 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 60 mill. kroner. 35

36 Fra 2011 til 2012 gikk Trondheims netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 750 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor barnehager og helse og omsorg med en økning på henholdsvis om lag 330 og 310 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor grunnskole med en nedgang på om lag 50 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,9 18, ,9-4,0-3,4 2, Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage -18,4 Admin Samlet sett lå Trondheim netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 1,9 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 18,4 prosent under beregnet utgiftsbehov, mens netto driftsutgifter til barnevern lå 18,2 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Trondheim ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl barnehager) 89 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 11 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Trondheim fremgår av figur

37 Figur 26 Trondheim. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre Barne hage 2010 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Trondheims netto driftsutgifter var om lag 570 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 100 mill. kroner eller om lag 11,3 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Trondheim en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2011 til 2012 på om lag 85 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR med om lag 110 kroner per innbygger og bolig med 90 kroner per innbygger. Det var størst økning innenfor fysisk planlegging mm med om lag 60 kroner per innbygger. I 2012 hadde Trondheim beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor næring. Trondheims netto driftsutgifter til næring var om lag 280 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 50 mill. kroner. Trondheim hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2012 innenfor samferdsel. Trondheims netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 410 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 70 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Trondheim i 2012 hadde disponible inntekter som var om lag 20 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag 20 kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Trondheim har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Trondheim bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Trondheim må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik 37

38 mellom Trondheim og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2012 anvendte Trondheim en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 270 mill. kroner. Motsatt anvendte Trondheim en mindre andel av sine disponible inntekter til sektorene utenfor inntektssystemet og administrasjon. Forskjellen utgjorde om lag 570 kroner per innbygger eller i alt om lag 100 mill. kroner per sektor. Figur 27 Trondheim kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole -516 Helse og oms 369 Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre sektorer -509 Renter / avdrag 139 Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Trondheim hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2011 til 2012 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Trondheim en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen mellom figur 19 og figur 22 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 20 viser at Trondheims netto driftsutgifter til helse og omsorg i 2012 var om lag 510 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 22 fremgår at den delen av Trondheims inntekter som gikk til helse og omsorg i 2012, var om lag 520 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Trondheim hadde litt høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. 38

39 4.5. Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Trondheims produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Trondheims produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Trondheims produksjon innenfor disse tjenestene i 2012 var på 102,5 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor barnehager med 110,6 prosent av ASSS-snittet og lavest innenfor sosialtjeneste med 92,6 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,057 1,046 0,990 1,005 0,936 0,890 0,862 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2012 var effektiviteten i Trondheim 0,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg og barnehager at Trondheim hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2012, mens det var innenfor sosialtjeneste og barnevern at Trondheim hadde minst effektiv produksjon. Trondheims produksjon innenfor pleie og omsorg var 0,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 5,7 prosent over ASSS-snittet. Trondheims produksjon innenfor sosialtjeneste var 7,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,4 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosialtjeneste lå 13,8 prosent under ASSS-snittet. Trondheims produksjon innenfor grunnskole var 2,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 6,4 prosent under ASSS-snittet. Tabell x viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Produksjonen i Trondheim økte med 1,6 prosent fra 2011 til Produksjonen økte mest innenfor barnevern med 6,1 prosent, mens produksjonen gikk ned med 1,5 prosent innenfor grunnskole. 39

40 Tabell 10 Trondheim. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole -1,5 0,6-2,1 0,8-2,3 Pleie/oms 3,1 1,6 1,5 5,0-1,8 Komhelse -0,4 1,4-1,8 1,6-2,0 Sosialtjen -0,1-0,4 0,3 21,0-17,5 Barnevern 6,1-0,9 7,0 10,0-3,5 Barnehager 2,3 1,1 1,2 4,5-2,1 Sum 1,6 1,1 0,5 4,1-2,4 Samtidig økte beregnet utgiftsbehov med 1,1 prosent. Det vil si at produksjonen i Trondheim økte 0,5 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,6 prosent, og gikk mest ned innenfor barnevern med 0,9 prosent. Innenfor barnevern økte produksjonen 7,0 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor grunnskole gikk produksjonen ned med 2,1 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Trondheim økte med 1,6 prosent gikk brutto driftsutgifter 8 opp med 4,1 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2011 til 2012 på 2,4 prosent. Innenfor sosialtjeneste sank effektiviteten mest med 17,5 prosent, mens effektiviteten gikk minst ned innenfor pleie og omsorg med 1,8 prosent. 8 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3,0 prosent). 40

41 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i all hovedsak i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2012 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg ut fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Tabell med valgte styringsindikatorer for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figurene i kommunerapportene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver av indikatorene og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for nær sagt alle tjenesteområdene (dersom data finnes). Dette er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at KS har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA-tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kapittel 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle KOSTRA-tallene rene KOSTRA tall, dvs. slik de fremkommer gjennom KOSTRA-rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes med andre kommuner, men kun brukes for kommunen selv for å se på utviklingen over tid. Sykefravær er i ASSS-rapportene for 2013 hentet fra KS PAI-register, hvor de ansatte er plassert etter KOSTRA-funksjon. Bruk av PAI-tall gjør det mulig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. 41

42 Det har vist seg å være vanskelig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. Kommunene benytter ulike metoder når de beregner sykefraværet. Ulikhetene gjelder hvilke ansatte som er med i statistikken, hvilken beregningsmåte som brukes, hvilke typer fravær som er med samt hvilken periode sykefraværet dekker. KS bruker en ensartet beregningsmåte for alle kommuner som omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær. Fraværsdatabasen til KS er bygget opp slik at den inneholder en person per stilling, dvs. at den som fungerer som vikar for en som er syk, ikke skal være med. Beregningsmetoden regner i størst mulig grad tapte arbeidsdager i forhold til mulige arbeidsdager. KS statistikk gir dermed et godt bilde på tapt ressursinnsats som følge av sykefravær. I og med at data samles inn på ensartet måte, den inkluderer alt fravær og statistikken utarbeides på samme måte for alle kommuner, kan den brukes til å sammenligne sykefravær kommuner i mellom. Ensartethet og sammenlignbarhet forutsetter at kommunene innrapporterer data i tråd med veiledningen. I og med at beregningsmåten for sykefravær kan avvike fra hvordan kommunene gjør sine beregninger, kan det være avvik mellom tallene i ASSS-rapporten og kommunens egne tall. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke slike resultat da undersøkelsene er for ulike til å kunne brukes til sammenligning mellom kommunene. Flere kommuner har heller ikke gjennomført slike undersøkelser. 42

43 5.1. Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for ressursbruksindikatoren, 222 inngår heller ikke i tjenesteprofilen Forklaring til noen av indikatorene for skole Produksjonsindeks: Effektivitet: Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av grunnskoletjenester (output) sett i forhold til behov. Når vi ser på produksjonen av grunnskoletjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, får vi effektivitet (value for money). Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. Det er også tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Her er spesialundervisning holdt utenfor. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære 43

44 grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet i denne rapporten baserer seg de seks kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og/eller Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. og 9. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. To indekser er tatt med i denne rapporten, Trivsel med lærer og Faglig veiledning Tjenesteprofil skole for Trondheim Tabell 11 Styringsindikatorer Trondheim kommune, 2012 Kommune Gj.sn. Laveste Høyeste Indikator 2012 nettverk verdi verdi Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til 1,021 1,000 0,894 1,064 ASSS-snitt (202, 213, 214, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,4 15,2 14,1 15,9 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning 6,9 7,4 6,5 8, Medarbeidertilfredshet 4,7 4,6 5,0 Sykefravær 8,8 8,1 6,7 9,7 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå

45 Indikator Kommune Gj.sn. Laveste Høyeste 2012 nettverk verdi verdi Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen, snitt engelsk matematikk og norsk 3,5 3,5 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 3,9 4,0 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,2 3,3 3,1 3,5 Figur 29 Tjenesteprofil skole, Trondheim kommune, ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = , Res.bruk Net.utg. per Gr.st Andel spes. ifh. til behov elev u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 Trondheim Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS NP8 snitt andel 3-5 NP snitt andel 3-5 Eksamen snitt Trivsel med lærer Faglig veiledning Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Trondheim har lavere netto driftsutgifter til grunnskole per elev enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Men kommunen har også lavere utgiftsbehov, så etter korrigering for dette ligger ressursbruken litt i overkant av snitt ASSS. Elevene i Trondheim oppnår generelt læringsresultater nær gjennomsnittet, men karakterene på eksamen har gått noe ned siden I Trondheim får en mindre andel av elevene spesialundervisning, og de elevene som får spesialundervisning får tildelt færre timer hver i forhold til gjennomsnittet for nettverket. Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og 45

46 resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,15 1,10 1,113 1,05 1,00 0,95 0,938 0,940 0,979 0,964 0,971 0,972 0,90 0,85 0, ASSS-snitt 0,75 0,70 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2012 var Trondheims produksjon innenfor grunnskole 2,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Trondheim lå høyest andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 11,3 prosent over ASSS-snittet. Trondheim lå lavest på nasjonale prøver 5. trinn med 6,2 prosent under ASSSsnittet og nasjonale prøver 8. trinn med 6,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Trondheim har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim ned med 1,5 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,0 prosent. I Trondheim økte antall innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 5,1 prosent, mens det var en nedgang i elever og eksamen på 4,9 prosent. Endringen i elever og eksamen er beregnet lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i score på eksamen. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til 2012 Trondheim ASSS Elever og nasj 5.tr -1,6 0,2 Elever og nasj 8.tr -2,6 1,6 Elever og eksamen -4,9-0,6 Elever og grskpoeng -1,0 1,3 Elever og lærmiljø 0,6 0,9 SFO 3,3 4,5 Sum -1,5 1,0 Effektivitet: Trondheims produksjon innenfor grunnskole var 2,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4 prosent høyere. Dette gir en effektivitet innenfor grunnskole på 6,4 prosent under ASSS-snittet. 46

47 Driftsutgifter: Regnskapstallene fra Kostra viser at Trondheim har netto driftsutgifter til grunnskole per elev som ligger 2269 kr under gjennomsnittet i nettverket. Driftsutgiftene har økt noe mer i Trondheim de siste årene enn i de andre kommunene. Forskjellen, som tidligere var betydelig, har blitt mindre. Trondheim har en økning i driftsutgiftene også når vi korrigerer for prisutviklingen. Kommunen bruker 43 millioner kroner mindre til grunnskole enn tilfellet ville vært med gjennomsnittlige kostnader per elev. Forskjellen i 2010 var 82 millioner. Trondheim har lavere utgiftsbehov til grunnskole enn de andre ASSS-kommunene. Mens regnskapstallene fra Kostra viser at kommunen bruker mindre enn gjennomsnittet på grunnskole, er ressursbruksindikatoren på 1,02. Det betyr at når vi korrigerer for utgiftsbehov, bruker kommunen to prosent mer til grunnskole enn gjennomsnittet av ASSSkommuner. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gjennomsnittlig gruppestørrelse for alle trinn samlet ligger nær snitt ASSS, det er lite endring fra tidligere. Trondheim har 52 grunnskoler med i snitt 367 elever per skole. Gjennomsnittet er 324 elever per skole. Spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning er lavere i Trondheim enn snitt ASSS, men andelen er økende. Går vi lenger tilbake, ser vi at det har vært en jevn økning fra 2006 (3,7 prosent) til 2012 (6,9 prosent). Andelen elever med spesialundervisning på trinn er lav, 4,4 prosent På trinn har andelen gått opp fra 8,4 prosent i 2010 til 9,8 prosent i Elever som får spesialundervisning får i snitt 122 timer hver, 7 timer mindre enn snitt ASSS. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Samla resultater både for nasjonale prøver og for eksamen ligger nær gjennomsnittet for ASSS-kommunene, men det er variasjon mellom trinn og prøver. På 5. trinn lesing har det vært nedgang i andel elever på mestringsnivå 2 og 3. fra 2011 til Også i engelsk har det vært en nedgang siste året. For regning har det vært en liten økning. På 8. trinn har det vært nedgang i andel elever på de øverste mestringsnivåene for både lesing, regning og engelsk, størst nedgang for regning. Når vi ser på endringen i resultater fra 8. trinn 2011 til 9. trinn 2012, er forbedringen mindre enn gjennomsnittet. Særlig for regning er forbedringen fra 8. til 9. trinn liten. Prøvene på 9. trinn er de samme som gis på 8.trinn samme år. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Elevenes karakterer på eksamen ligger fortsatt i overkant av gjennomsnittet i ASSS, men de har gått ned i forhold til Mest markert har nedgangen vært i norsk. I 2010 gjorde elevene i Trondheim det best i nettverket (sammen med Bærum). I 2012 ligger elevene i Trondheim under gjennomsnittet. 47

48 Læringsmiljø, elevundersøkelsen Trondheim ligger under gjennomsnittet for ASSS-kommunene både når det gjelder elevenes vurdering av sin trivsel med lærerne og den faglige veiledningen de får. På 7. trinn har det vært en forbedring fra 2011når det gjelder trivsel med lærer På 10. trinn har det vært en nedgang fra 2011 når det gjelder trivsel med lærer. Bruk av assistenter: Trondheim har noe lavere andel assistenter i skolen enn gjennomsnittet av ASSSkommunene, og andelen er redusert fra I 2012 hadde Trondheim 12,1 assistentårsverk i skolen per 100 lærerårsverk. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene var 13,6. Sykefravær: Trondheim har 8,8 prosent sykefravær i skolen. Gjennomsnittet for nettverket er 8,1 prosent. Medarbeidertilfredshet: Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Trondheim de siste to årene. Andel innvandrere: Trondheim har 10,9 prosent innvandrere i aldersgruppa 0-16 år. Dette er nest lavest i nettverket, gjennomsnittet er 17 prosent. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Trondheim har de siste årene økt ressursbruken i grunnskolen og ligger nå i overkant av gjennomsnittet når vi korrigerer for utgiftsbehov. Sykefraværet i grunnskolen i Trondheim er høyt i forhold til de andre kommunene i nettverket. Sammenheng mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Trondheim har høye brutto driftsutgifter til grunnskole i forhold til de andre ASSS-kommunene, men samtidig lav produksjonsindeks. Det gir lav effektivitet i grunnskolesektoren. Aktuelle utviklingsområder: Når bevilgningene til grunnskolen har økt de siste årene er det en utfordring å følge opp skolene for å sikre at innsatsen gir resultater. Kommunens viktigste verktøy for dette er systemet med lederavtaler og oppfølging av disse. Elevene i ungdomsskolen har hatt litt svakere læringsresultater de siste par årene enn tidligere. Dette gjelder særlig eksamen, men Trondheim ligger fortsatt over snitt ASSS. Det er viktig med kontinuerlig innsats for å holde læringsresultatene oppe. Sykefraværet i grunnskolen er høyt i forhold til gjennomsnittet for nettverket. Betydelige beløp kunne blitt brukt på pedagogiske tiltak hvis kommunen lykkes med å redusere fraværet. 48

49 5.2. Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i tjenesteprofilen) Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har satt ned en arbeidsgruppe knyttet til hvordan kommunene kan rapportere direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Målet er å gjøre det på en måte som gir relevant styringsinformasjon og sammenlignbarhet mellom kommunene. Arbeidsgruppen vil presentere et forslag på samlingen og kommunene er bedt om å forberede seg til en drøfting for å få felles forståelse av hvordan rapportere og bruke disse dataene. Det inkluderer å stille med fagpersoner som kan bidra inn i en slik drøfting. Tall på brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2012 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, og Tromsø har tall for brukertilfredshet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø har data for medarbeidertilfredshet Tjenesteprofiler Trondheim Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Trondheim, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Basert på tall fra 2011 Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer 49 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,033 1,00 0,929 1,045 89,5 80, ,

50 Indikator Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala Sykefravær (Eksklusiv Oslo), hentet fra PAI, i % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ikke data 4,8 4,4 5 11, , , ,3 10,7 7,6 15,9 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala Ikke data 4,9 4,6 5,3 Figur 31 Tjenesteprofil, barnehage, Trondheim, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Dekningsgraden for 1-2 åringer er 11 % over snittet, kun Tromsø har en høyere andel. Kommunen har nettverkets høyeste andel med førskolelærere og fagutdannede, hhv 25 % og 22 % over snittet. Sykefraværet er 11,7 % og 11 % lavere enn snittet Vurderinger og tolkninger av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning 50

51 Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehager ,80 1,70 1,669 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,074 1,123 1, ASSS-snitt 1,00 0,90 0,910 0,80 0,70 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage I 2012 var Trondheims produksjon innenfor barnehager 10,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim lå høyest på andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 66,9 prosent over ASSS-snittet. Trondheim lå lavest på antall m 2 leke- og oppholdsareal med 9,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Trondheim har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 2,3 prosent, som var det samme som ASSS-snittet. I Trondheim økte antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 8,2 prosent, mens korrigerte oppholdstimer økte med 1,7 prosent. Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til 2012 Trondheim ASSS Korr oppholdstimer 1,7 1,5 Ledere m/førskoleutd 3,0 4,6 Assist m/ relevant utd 8,2 10,4 Leke/oppholdsareal 2,4 2,0 Sum 2,3 2,3 Dekningsgrader: Andelen 1-2 åringer i barnehage fortsetter å øke med ca. ett prosentpoeng i året i Trondheim. Dekningsgraden er i 2012 på 89,5 %, kun Tromsø er høyere med 92,4 %. Andelen 3-5 åringer i barnehage er 99,3 % og har vært på dette nivået de siste fire årene. 51

52 Andelen barn (1-5 år) fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i 2012, er 8 % over gjennomsnittet. 80 % av disse barna går i barnehage. Andelen fra 2010 til 2012 økte i alle kommunene. I Trondheim har andelen økt med 4 prosentpoeng fra 2010 til Prioritering og ressursbruk: Netto driftsutgifter er 9 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene og som for de fleste ASSS-kommunene har utgiftene økt det siste året (2012-priser). Ressursbruk, i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASS-snitt er 1,033. Det indikerer at Trondheims ressursbruk til barnehage er rett over gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi korrigerer for utgiftsbehovet (se forklaring på ressursbruksindikatoren tidligere i kapittelet). Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet: Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er omentrent som snittet for ASSS-kommunene. Utgiftene har økt med 2 kroner og ligger på 42 kroner i Snittet for nettverket har også økt med 2 kr. Trondheim har flere oppholdstimer per årsverk enn snittet, 3 % over. Voksentettheten er m.a.o. under snittet. Det er Drammen og Kristiansand som har flere oppholdstimer / lavere voksentetthet, enn Trondheim. En økning i voksentetthet vil gi økte utgifter, og muligheter for økt kvalitet i form av mer voksenkontakt for barna. Den andre faktoren som bidrar til kvalitet er personalets kompetanse. Trondheim har de siste fire årene toppet denne statistikken. I 2012 hadde kommunen fortsatt den største andelen med førskolelærerutdanning og annen ped.utd. eller fagutdanning. Andelen førskolelærere har økt fra 2011 til Dette gir høyere utgifter sammenlignet med kommuner med lav andel førskolelærere og annen ped.utd. eller fagutdanning og påvirker samtidig kvaliteten positivt. Private barnehager i Trondheim har 1 % lavere voksentetthet enn gjennomsnittet. På samme måte som i de kommunale barnehagene har oppholdstimer per årsverk sunket i de private, men kun med noen få oppholdstimer. Trondheims kommentarer: Andelen med førskolelærer og annen ped.utd. eller fagutdanning har fra 2011 til 2012 i Trondheim og den har økt mest i de private barnehagene. Høy dekningsgrad og høyeste andel førskolelærere og andre faglærte gir høyeste netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år. Det har over flere år vært en styrke at Trondheim har greid å opprettholde høyeste andel faglærte i barnehagene samtidig som barnehagedekninger har vært høy og økende. Samtidig har kommunen jobbet systematisk med kompetanseutvikling innenfor hovedtemaene læringsmiljø, tidlig innsats og mangfold. Barnebefolkningen øker fortsatt, men prognosene er nedjustert i forhold til tidligere plantall. Det er en utfordring for kommunen å dimensjonere barnehagekapasiteten i forhold til endringer i befolkningsprognosene, og spesielt siden de private barnehagene etter barnehageloven kan gi plass til barn uten barnehagerett framfor barn med rett til plass. Det er fortsatt et press på ressurser til spesialpedagogisk hjelp. Målt kvalitet: Andelen faglærte ansatte i Trondheim er høyest i ASSS nettverket. De har hatt en andel på mellom 42 og 43,5 % førskolelærere de siste fire årene. Når vi inkluderer annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning har andelen ligget fra 45,3 til 47,7 i Sykefraværet er 11 % under snittet og sykefraværet er på 11,7 % mot snittet som er 13 %. 52

53 Oppsummering Sterke sider: Høy andel ansatte med førskolelærer og annen relevant utdanning og en høy andel minoritetsspråklige barn ift innvandrerbarn 1-5 år har barnehageplass. Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Ut i fra det vi kan se er andelen barn, særlig 1-2 åringer barnehageplass langt høyere enn snittet. Nettodriftsutgifter/prioritering over snittet og ressursbruken (korrigert for sosiale utgifter) høyere enn gjennomsnittet for ASSS. Voksentettheten er under gjennomsnittet, og andelen fagpersonell er den høyeste i ASSS-nettverket. Sykefraværet er 11 % lavere enn gjennomsnittet i nettverket. Resultatbegrepet er vanskelig å definere for barnehagetjenesten. Det handler om barns utvikling og i siste instans hvordan barnets helhetlige selvfølelse og mestring på ulike områder er når barnet har avsluttet barnehagetiden. Her er det mange faktorer som påvirker resultatet og det interessante i denne sammenheng er kanskje hvilke positive bidrag barnehagen har stått for. Dette er vanskelig å utlede, men forskning viser at førskoletilbud med kvalifiserte voksne bidrar til å øke barns muligheter for å gjennomføre videregående utdanning. Den mest direkte kvalitetsindikatoren vi har for kvalitet i barnehagen er brukerundersøkelser. Her måles foreldres tilfredshet og opplevelse av barnets trivsel i barnehagen. Generelt er foreldre godt fornøyd. I år har vi ikke data for brukertilfredshet fra Trondheim. Mer indirekte kan vi argumentere for at voksentetthet, personalets utdanning og sykefravær kan påvirke kvaliteten og resultatet i form av å styrke barns sosiale, psykiske og fysiske utvikling. Her gir tjenesteprofilen positive indikasjoner ved høy andel fagpersoner og lavt sykefravær. Samtidig er ressursbruken høyere enn gjennomsnittet. Totalt sett er det en stor andel barn, også minoritetsspråklige barn som får tilbud og de får det av faglig godt kvalifisert personale. Voksentettheten kunne tilsi noe lavere utgifter, det samme vil det relativt lave sykefraværet. Men den høye andelen med godt kvalifisert personale og den høye dekningsgraden vil gi høyere utgifter samtidig som det gir mulighet for bedre kvalitet. Men det er ingen direkte og lineære sammenhenger her. Det avgjørende er hvilket tilbud barna får og hvordan de voksne møter barna i den enkelte barnehage. Aktuelle utviklingsområder: Jobbe videre med å øke nærværet, senke sykefraværet Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Nærmere om enkelte indikatorer Andel barn 0-5 år med tiltak Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra

54 Brukertilfredshet Denne blir presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Det er kun to kommuner som har gjennomført brukerundersøkelse siste to år Tjenesteprofiler Trondheim Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Trondheim, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator 1,189 1,000 0,791 1,189 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn med barneverntiltak 3,1 3,3 2,0 4,4 3,7 4,3 2,6 5,6 1,8 1,5 0,8 2,0 52,7 64,6 51,5 75,1 24,8 23,4 20,9 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder Sykefravær 9,4 11,0 4,7 14,8 Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 4,5 3,9 5,2 Brukertilfredshet (skala 1-6) 54

55 Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Trondheim, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn m/ tilt. u hj. ift ib år And. barn m/ til. -i fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn- i oppr. fam. (251) TRD Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Br. dr.utg. pr barn- u/ oppr. fam. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr. Brukertilfr. 0 Særlige trekk ved Trondheims tjenesteprofil: Høy ressursbruk, 19 % over snitt. Lav andel barn med barneverntiltak, 14 % under snitt. Høy andel barn med tiltak utenfor hjemmet, 17 % over snitt. Lav andel barn med tiltak i familien (av alle tiltak) 19 % lavere enn snitt og nest lavest i nettverket. Svært høye brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie, 71 % over snitt og høyest i nettverket. Lav andel barn med utarbeidet plan, 17 % under snitt. Lav andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder, 13 % under snitt i nettverket. Lavt sykefravær, 15 % under snitt i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 55

56 Figur 34Produksjonsindeks barnevern ,40 1,30 1,294 1,20 1,10 1,00 1,006 1,076 0,90 0,80 0,70 0,778 0,845 0, ASSS-snitt 0,60 0,50 Barn m/ undersøk Barn m/ tiltak i fam Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr Andel barn Barnevern m/tiltak og plan I 2012 var Trondheims produksjon innenfor barnevern 7,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim lå høyest på antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie med 29,4 prosent over ASSS-snittet. Trondheim lå lavest på antall barn med tiltak innenfor opprinnelig familie med 22,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Trondheim har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 6,1 prosent, mens ASSSsnittet gikk opp med 1,7 prosent. I Trondheim gikk antall barn med tiltak innenfor opprinnelig familie opp med 20,3 prosent. Antall barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk ned med 7,6 prosent. Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til 2012 Trondheim ASSS Undersøkelser 14,9 0,8 Tiltak i familie 20,3-1,0 Tiltak utenfor familie 1,7 2,5 Undersøk < 3 mndr 7,2 6,0 Barn m/tiltak m/plan -7,6 0,6 Sum 6,1 1,7 Trondheim har en ressursbruksindikator på 119 som betyr at kommunen bruker 19 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Barnevern må således sies å være høyt prioritert i Trondheim kommune. Dekningsgrader Trondheim kommune har lav andel barn med undersøkelser og lav andel barn med tiltak sett i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, men vi ser en svak økning i forhold til begge disse indikatorene. 56

57 Årsaken til de lave dekningsgradene er strategien Trondheim har hatt siden 2007 om å gi direkte hjelp og støtte på helsestasjonen etter forespørsel. Dette har medført at flere forebyggende tiltak er iverksatt uten barnevernvedtak. Kommunen oppgir at de i 2012 endret praksis på dette området, noe som har medført en økende andel barn med tiltak. Kommunen har også endret terskel i forhold til hvilke saker som skal undersøkes, noe som medførte at andelen barn med undersøkelser økte med nesten 15 % i KS er kjent med at tidlig innsats har vært et satsningsområde for Trondheim kommune. «Andel barn 0-5 år med tiltak» kan indikere i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn. Trondheim har nå nest høyeste andel i nettverket, og vi ser en tydelig økning de siste årene. Kommunen kommenterer: «Det er et resultat vi er stolte av! Dette har vært en strategisk styring over mange år som vi nå ser effekt av.» Kommunen har også hatt en tiltaksprofil som, over tid, har skilt seg fra de øvrige kommunene i ASSS, ved at de har en svært høy andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie. Trondheim har fremdeles en av nettverkets høyeste andel barn med tiltak utenfor hjemmet, men i 2012 ser vi likevel en endring. Økningen i andel barn med tiltak sammen med at andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie har stabilisert seg fører til en liten dreining i kommunens tiltaksprofil. Kommunen skriver i sin tilbakemelding at dette er en styrt utvikling, der de ønsker noe mer likhet med andre kommuner i nettverket. Det er også et mål for kommunen og ikke å øke andel plasserte barn. Kommunen ser også at antall omsorgsovertakelser flater ut, noe som kan være tegn på at tidlig innsats gir effekt. Produktivitet/enhetskostnad Kommunen har brutto driftsutgifter pr barn til administrasjon (f 244) som ligger 10 % høyere enn nettverket. Vi ser en økning siste år, dette gjelder for øvrig de fleste ASSS-kommunene. En årsak til dette vil være økt antall saksbehandlere som følge av regjeringens satsing på barnevern. Kommunen påpeker også at modellen Trondheim har valgt, med oppgavefordeling mellomforvaltning og tiltak er under endring, da det er transaksjonskostnader i den modellen som må reduseres. Trondheim kommune har svært høye enhetskostnader pr barn med tiltak i opprinnelig familie, 71 % høyere enn snittet i nettverket. Dette er en konsekvens av strategien Trondheim har hatt, hvor mange forebyggende «lette» tiltak gis utenfor barnevernet. Gruppen barn som mottar barneverntiltak vil typisk ha behov for mer komplekse og ressurskrevende tiltak. Trondheim kommune skriver i sin tilbakemelding til KS: «Som tidligere mener vi at vår strategi om tidlig innsats, forsterket helsestasjon, tverrfaglighet og samtidige tiltak utfordrer ressursinnsatsen i barnevernet. Dette er resultat av en styrt utvikling for å høyne kvaliteten på barneverninnsatsen som er ressurskrevende.» Som tidligere påpekt øker nå andelen barn med tiltak i hjemmet, noe som sannsynligvis vil gjøre at kostnad pr barn vil synke. Kommunen skriver også: «Vi har fortsatt noe å gjøre med kostnadskontroll, og det jobbes mye med det.» Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På begge disse indikatorene ligger Trondheim blant de laveste i nettverket, og begge indikatorer har en negativ utvikling fra Kommunen skriver: «Vi har i 2012 hatt et mål om at 80 % av meldingen skal undersøkes. En konsekvens av dette var at andelen med 57

58 fristbrudd gikk opp midlertidig». Kommunen skriver at de jobber for å bedre resultatene på begge disse indikatorene i 2013 gjennom styrking av antall stillinger gjennom Barnevernløftet. Tjenesten har et lavt sykefravær sammenlignet med det øvrige nettverket. Kommunen har ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse eller brukerundersøkelse siste to år. KS oppfordrer til å gjennomføre brukerundersøkelse for både barn og foresatte for å få et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. Oppsummering Barnevern er høyt prioritert i Trondheim. Kommunen har valgt en arbeidsdeling mellom hjelpetjenestene for barn som gjør at mye forebyggende tiltak gis utenfor barnevernet. Til tross for at kommunen har endret praksis i 2012 har Trondheim lave dekningsgrader sammenlignet med ASSS-nettverket. I tillegg har Trondheim fremdeles en «omvendt» profil sammenlignet med de fleste andre kommunene i ASSS-nettverket, med en høy andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie og betydelig under gjennomsnittet når det gjelder barn med tiltak i hjemmet. Den valgte strategien gir også høye utgifter pr barn med tiltak i hjemmet. KS vil trekke frem Trondheim kommunes fokus på tidlig innsats. Målrettet arbeid har gitt gode resultater som vi er trygge på at de klarer å videreføre også ved ny organisering. Kommunen får dårlige resultater på kvalitetsindikatorene. Dette skyldes opplegging av rutiner og kommunen arbeider med å forbedre disse resultatene i inneværende år Kultur og idrett Tjenesteområde kultur og idrett omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Endringer i indikatorer i tjenesteprofilen kultur og idrett for 2012: Etter innspill fra kommunene er det foretatt en opprydding/ oppsplitting av flere indikatorer. Nye og flere indikatorer gir forhåpentligvis et mer dekkende bilde på kommunenes aktiviteter innenfor kultur og idrett. Samtidig får dette betydning for årets rapport fordi det er første gang at disse nye indikatorene brukes og dermed ikke vil vise et fullstendig sammenligningsbilde fra år til år i den enkelte komune eller i ASSS sammenheng. Prioritering/behov Tidligere år har kultur og idrett vært slått sammen i to indikatorer «Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter» og «Netto driftutgifter «ren kultur» 58

59 per innbygger (f373/f377/f375/f385/f386)». Etter innspill fra kommuene, er indikatoren nå splittet opp i henholdsvis: Netto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/f381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/ f386) Netto driftsutgifter folkebiblitek per innbygger (f370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (f375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (f377) Indikatoren «Netto driftsutgifter musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn /unge per innbygger 6-20 år (f231/f383)» er nå : Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (f383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (f231) Produktivitet /enhetkostnader Indikatoren»Brutto driftutgifter kultursektoren per innbygger» er nå splittet i: Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrad Indikatoren «Andel barn i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikk og kulturskole», er tatt bort for Kvalitet «Brukertilfredshet i bibliotek» er tatt bort for Tjenesteprofiler Trondheim Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Trondheim, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter 59 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 4,1 4,5 3,2 5,9 Netto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F370/F373/F375/F377/F383/F385/F386) Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (F375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377)* Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (F383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (F231)

60 Indikator Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F370/F373/F375/F377/F383/F385/F386) Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere* Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi , Besøk folkebibliotek per innbygger (F370) 5,9 5,1 2,5 8,0 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole målt som andel av innbyggere 0-20 år (F383) 9,1 7,3 3,8 14,3 Kvalitet Sykefravær 5,7 7,5 4,9 11,1 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,5 5,0 * Uten Oslo i snitt, laveste og høyeste verdi. Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Trondheim, Nto. dr. utg. kultur og idrett % av kom totale nto. dr. utg. ASSS - Kultur og idrett Snitt nettverk = 100 Nto. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Nto. dr. utg. kultur per innb. Nto. dr. utg. bibl. per innb. (F370) Nto. dr. utg. museer per innb. (F375) Nto. dr. utg. kunstformidl. per innb. (F377) Nto. dr. utg. kultursk. per innb år (F383) Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Trondheim ligger under ASSS-snittet på flere av styringsindikatorene for kultur og idrett. Trondheim ligger lavest i nettverket på brutto driftsutgifter per innbygger til kultur. Trondheim ligger derimot over ASSS-snittet på henholdsvis netto driftsutgifter til kulturskole og aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 0-20 år, samt netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, Dekningsgraden i kommunens kulturskoler også godt over snittet i ASSS, det samme med besøksfrekvensen i biblioteket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen 142 Nto. dr. utg. akt. tilb. b/u per innb år (F231) Prioritering/ressursbruk Av de totale netto driftsutgiftene i Trondheim gikk 4,1 % til kultur og idrett i Dette er det samme som i Kommunen ligger litt under snittet i ASSS. 130 Brt. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Brt. dr.utg. kultur per innb. Trondheim Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Flerbrukshall, fotball-, svømmeog badeanl. per innb. Besøk bibl. per innb. 157 Elevpl. kultursk. ift. innb år 197 Sykefravær Medard. tilfr. 60

61 Fra 2011 til 2012 har kommunens nettoutgifter til idrett per innbygger økt med 7,7 % fra 547 kr til 589 kr. I 2010 var beløpet 412 kr. Tas det hensyn til pris- og lønnsveksten som har vært på 7,4 % fra 2010 til 2012 blir økningen fra 2010 til 2012 (dvs. målt i faste kroner) på hele 33,1 %. 9 I 2012 ligger Trondheim litt under snittet for ASSS-nettverket. Trondheim påpeker til tross for at kommunen bruker mindre enn gjennomsnittet i nettverket på drift idrett, så mener de at de får til mye positivt med de tilgjengelige ressursene: Opprusting av flere kommunale idrettsanlegg (Granåsen, Leangen, Dalgård, Lade), med flere anlegg og mer oppdaterte anlegg. God dialog med Idrettsrådet i kommunen her er en egen avtale undertegnet. God dialog med frivilligheten, innen både idrett og friluftsliv. Porteføljen av idrettsanlegg er robust; kommunen har anlegg for de fleste idretter og for idrettsutøvelse til alle årstider. I bymarkene som omgir byen og i nærområdene er det gode forutsetninger for allsidig friluftsliv gjennom hele året. Oppmerksomheten rundt nærfriluftsliv har økt. Netto driftsutgifter til kultur per innbygger er i kr noe som er en liten økning sammenlignet både med 2010 og Her ligger Trondheim litt under snittet for ASSS. Målt i faste kroner er det ingen endring fra 2010 til 2012 på denne indikatoren. Trondheim ligger i 2012 rett under snittet for ASSS på netto driftsutgifter til bibliotek per innbyggere (10 % under snitt). I 2012 bruker Trondheim 225 kr per innbygger, i 2011 brukte kommunen 217 kr og i kr. Netto driftsutgifter til museer var kr per innbygger. Dette er en økning fra 2011 hvor det ble brukt 46 kr (økning på 21,7 %). Kommunen ligger her 35 % under snittet i nettverket. Trondheim rapporterer her at stat og fylkeskommune er de aller største bidragsyterne til museumssektoren. Trondheims tilskudd ligger lavt blant annet fordi to museumsenheter fikk hele driftstilskuddet sitt fra staten før konsolideringen i I tillegg har kommunen fått Rockheim som også er et nasjonalt museum. Trondheim bruker nesten ikke penger på lokale museer. Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbyggere har vært stabile fra 2011 til 2012, men er under nivået i Trondheim ligger i 2012 noe over snittet for ASSS. Trondheim gir i sin tilbakemelding uttrykk for at de ligger noe lavere her enn det de burde. Når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 0-20 år så har Trondheim hatt en klar økning fra 2011 til Økningen har vært fra 867 kr i 2011 til 953 kr i 2012, dvs. en økning på 10 %. Fra 2010 til 2011 var det en ørliten nedgang i dette beløpet. Kommunen ligger dermed nå godt over snittet for ASSS. Trondheim ligger rett over snittet i ASSS 2012 når det gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 0-20 år. Nettoutgiftene til denne funksjonen (målt per innbygger 0-20 år), er 887 kr i 2012, litt mer enn i 2011(836 kr) og klart høyere enn i 2010 (898 kr). Kommunen oppgir at de har en bevisst prioritering av tiltak for barn og unge med kompetente voksne på tiltakene. Det fører nok til noe større kostnader enn en del av de andre kommuner, men forhåpentligvis også bedre kvalitet. I Trondheim har det vært en betydelig nedgang i ungdomsforbrytelser, og dette ses i sammenheng med prioriteringen av tiltak for barn og unge, uten at det mulig å påstå at det er en direkte årsakssammenheng. 9 Beregnet ved hjelp av den kommunale kostnadsdeflatoren (Kilde: TBU). 61

62 Produktivitet/enhetskostnad Fra 2011 til 2012 har brutto driftsutgifter per innbygger til idrett (f380/f381) i kommunen økt med 5,5 %. Sammenlignet med 2010 er det her snakk om en økning på 26,6 %. Kommunen bruker i kr per innbygger. I ASSS sammenheng ligger Trondheim 23 % under snittet i nettverket. Brutto driftsutgifter til kultur per innbygger fortsetter økningen fra 2011 til 2012, og er nå på kr. Her ligger Trondheim 28 % under snittet for alle ASSS-kommunene. Dekningsgrader Kommunen ligger under snittet for ASSS på anleggsdekning målt ut fra indikatoren «flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg». Dekningsgraden per innbygger i kommunen er på 82,1. I Trondheim er bibliotekbesøk i snitt per innbygger 5,9 i I både 2010 og 2011 var besøk per innbygger på 6,5. Kommunen ligger til tross for nedgangen likevel over snittet i ASSS sammenheng. Kommunen melder at det er viktig å se på bruken av tjenester i forhold til økonomisk innsats. Jo større bruk av folkebiblioteket, dess flere ansatte og større blir presset på de mediene (bøker, musikk og film) som finnes. Kommunen har høyere utlån enn andre kommuner i nettverket og presset størst på tilbud til barn og unge. I Trondheim utgjør elevplassene i kulturskoler 9,1 % av innbyggerne i alderen 0-20 år. Dette er godt over snittet for ASSS. I 2010 var andelen 8,8 % og i ,9 %. Driftsinntekter Tidligere år har vi sett på driftsinntekter for kultursektoren under ett. Etter ønske fra kommunene er nå indikatorene i større grad delt inn etter idrett og kultur det er derfor også naturlig å se på driftsinntekter for disse hver for seg. I forhold til driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) idrett per innbygger, har Trondheim hatt en nedgang fra 2011 til 2012 på 12,9 %, nedgangen fra 2010 er på hele 42,1 %. I 2011 var inntektene 65 kr, i 2012 er de 57 kr per innbygger. Snitt for ASSS er i kr. For driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) kultur per innbygger, har kommunen imidlertid hatt en liten økning fra 2011 til 2012, men langt mindre enn økningen fra 2010 til Inntektene per innbygger i 2012 var 207 kr, i 2011: 207 kr og i 2010: 190 kr. Snitt for ASSS i 2012 er 541 kr. Når det gjelder brukerbetaling så har sier Trondheim at de stort sett kjører gratisprinsippet på fritidsklubbene, mens andre tiltak kan koste noe, men økonomi skal ikke bli en begrensning faktor for bruk av fritidstiltakene Kvalitet Trondheim har et sykefravær på 5,7 %. Dette er under snittet for ASSS (snitt for ASSS er 7,5 %) (Kilde: KS PAI-register - Kommunenes Personaladministrative informasjonssystem). Trondheim har ikke tall for medarbeidertilfredshet i Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Trondheim ligger over snittet på henholdsvis netto driftsutgifter til kulturskole og aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 0-20 år, samt netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger. Dekningsgraden i kommunens kulturskoler også godt over snittet i ASSS, det samme med besøksfrekvensen i biblioteket. 62

63 Trondheim ligger lavest i nettverket på brutto driftsutgifter per innbygger til kultur og brutto driftsutgifter til idrett per innbygger. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet ASSS har få gode kvalitetsindikatorer på kulturområdet, og det er følgelig vanskelig å gi en dekkende vurdering av kvaliteten. Trondheim har ikke tall for medarbeidertilfredshet i Sykefraværet er lavere enn snittet for nettverket. Kommunen kommenterer at de er usikre på om det er noen direkte sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet/ tilbud på kulturområdet. Det avhenger blant annet av hvor god kommunen er til å initiere private initiativ og tilbud på området. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger På de aller fleste styringsindikatorene ligner Trondheims profil på det vi så i Av de totale netto driftsutgiftene i Trondheim gikk 4,1 % til kultur og idrett i Dette er det samme som i Kommunen har en økning i netto driftsutgifter til museer fra 2011 til 2012 på 21,7 %. Når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 0-20 år så har Trondheim hatt en klar økning fra 2011 til Økningen har vært fra 867 kr i 2011 til 953 kr i 2012, dvs. en økning på 10 %. Kommunen en nedgang i antall besøk bibliotek per innbygger. Årets profil viser også at det har vært en nedgang i driftsinntekter per innbygger til idrett på 12,9 %. Aktuelle utviklingsområder Indikatoren som omhandler musikk- og kulturskolen konstaterer at Trondheim kommune har et tilbud innenfor kulturskolen som mange innbyggere benytter seg av. Kommunen uttrykker at det hadde vært interessant å se på kostnad per elev eller per elevplass for å se på effektivitet. Er der stordriftsfordeler? Utnyttes mulighet for gruppeundervisning? Hvordan ser kostnadene til administrasjon versus kostnaden til produksjon/undervisning ut? ASSS nettverket jobber videre med å finne relevante indikatorer for kultur og idrett. Det er blant annet behov for å få mål og felles forståelse for kulturskoletimen. Dette vil gi bedre analyse- og vurderingsgrunnlag for kommunene Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Rapporten viser utvalgte styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten i hver kommune. I år som i fjor presenteres to tjenesteprofiler for hver kommune. Arbeidsgrupper innenfor hver av de tre deltjenestene arbeider med utvikling av nye og bedre styringsindikatorer. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten presenteres arbeidet i et eget utfordringsnotat og en egen rapport. I årets tjenesteprofil 2 er det flere nye indikatorer til utprøving. To av dem vedrører legetjenesten og en er hentet fra rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Input-indikatorene i profilen viser i år årsverksinnsats for alle deltjenestene. Nytt i årets tjenesteprofil 1 er at grunnlaget for indikatoren sykefravær er hentet fra personaladministrativt informasjonssystem, PAI-registeret. 63

64 Oversikt over indikatorer som inngår i diagrammene Tjenesteprofil 1 og Tjenesteprofil 2 for kommunehelsetjenesten finnes i et eget kapitel. Indikatorene som var til utprøving i 2012 ble gjennomgått på samlingen i fagnettverket i Oslo høsten 2012, og flere ble forkastet. En arbeidsgruppe med representanter fra kommunene ble nedsatt for å vurdere indikatorer som skulle prøves ut i 2013, og i møte 7. mars besluttet de hvilke. Disse indikatorene ble presentert i utfordringsnotatet og gjennomgått på vårsamlingen i Trondheim i mai Under hver kommune beskrives tjenesteprofilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Den særskilte rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenester foreligger i 2013 samtidig med rapporten for ASSS kommunehelse. Den inneholder et sett av styringsindikatorer for denne deltjenesten og presenterer en egen tjenesteprofil Tjenesteprofil helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Programkomitéen skal vurdere om rapporten skal offentliggjøres i Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikatoren Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Høsten 2013 er det beregnet nye ressursbruksindikatorer for pleie og omsorg og kommunehelse hver for seg, der kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp er holdt utenom. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Sju av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Indikatorer for legetjenesten Helsedirektoratet la ut aktivitetsdata for legevakt og fastleger i mars I samråd med legegruppen i ASSS Kommunehelse er noen indikatorer for legetjenesten valgt ut. Foreløpig har vi bare data for Følgende indikatorer er brukt: Konsultasjoner/enkeltkontakt pasient til stede/sykebesøk hos fastleger, 80 år og eldre pr innbyggere (Legekontakt pr. innb. 80 år +) Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, dvs. hvor mange legekontakter som hver kommune hadde i 2011 sammenlignet med antall pasienter på fastlisten. For konsultasjoner med videre betyr dette at følgende aktiviteter ikke er inne i datagrunnlaget for indikatoren: Enkeltkontakt brev/tlf, Sykebesøk, Tverrfaglig samarbeid, Administrativ kontakt og 64

65 Annet. I beregningen er antall beboere på sykehjem i 2011 i samme aldersgruppe trukket ut. Årsaken til dette er at beboere bruker egen sykehjemslege og ikke fastlege. Indikatoren legekontakt pr. pasient på fastliste er de samme tre kontaktene som er beskrevet over. Antallet pasienter på fastlisten er hentet fra KOSTRA Indikatoren måler derfor samlet pasientrettet aktivitet/kontakter sammenlignet med hvor mange pasienter som er på listene. Det er viktig å understreke at det ikke er korrigert for at pasienter på fastlisten ikke bruker egen fastlege/bruker legetjenesten på markedet. Aktiviteter/kontakter som utføres i regi av legevakten er heller ikke tatt inn i indiaktoren. Samlet kan indikatorene ha begrenset verdi. De viser små forskjeller mellom kommunene. Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år Indikatoren viser produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år. Det er viktig å understreke at det bare er aktiviteter som er rapportert i KOSTRA som telles med. Indikatoren viser derfor ikke andre aktiviteter som hver av kommunene har ut over dette, f.eks. åpen helsestasjon, kurs, lavterskeltilbud, oppfølging av enkeltfamilier med videre. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene har rapportert manuelt til KS om antall egne årsverk fordelt på fire aldersgrupper. Disse fire aldersgruppene er: helsestasjon 0-5 år skolehelse barnetrinn skolehelse ungdomstrinn skolehelse videregående trinn Ved beregningen av indikatoren «Målt produksjon 0-5 år» er det kun årsverk og aktiviteter knyttet til aldersgruppen 0 5 år som inngår. Det er årsverk totalt eksklusiv ledelse som legges til grunn. Tabellen nedenfor viser hvilken vekt hver aktivitet har i beregningen. Vekten er basert på tidsforbruk/bruk av personalressurser. Anslått vekt tar utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder og korrigeringer foretatt i samråd med faggruppen for denne tjenesten i ASSS. Sum vektet produksjon i hver kommune er deretter delt på totalt antall årsverk som er brukt til denne aldersgruppen, og indikatoren viser målt produksjon pr. årsverk. Aktiviteter Vekt Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll 21,0 Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt 31,0 Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 16,0 Sum 100,0 65

66 Indikatorer fra brukerundersøkelser Tilfredshet helsestasjon Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Tilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten: I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser En egen figur i rapporten viser veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon innenfor kommunehelsetjenestene. Den er brukt i KS sine kommentarer og vurderinger knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune Øvrige nøkkeltall og indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. Kommunene arbeider med å utvikle bedre styringsindikatorer for hver av de tre deltjenestene innen kommunehelsetjenesten. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store mangler i hvilke data som registreres i hvert fagsystem. Det blir utarbeidet egen rapport for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Arbeidsgruppen arbeider nå spesielt med å finne gode kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten. For ergo- og fysioterapitjenesten er det foreløpig konkludert med at de ulike fagsystemene teller brukere/mottakere på så ulik måte at det ikke er mulig å bruke manuell rapportering fra kommunene til nye relevante indikatorer. Arbeidet med å utvikle indikatorer for legetjenesten har startet i Legegruppen drøftet aktuelle indikatorer på vårsamlingen i Trondheim, og deres forslag til hvilke indikatorer som skal utprøves foreligger. 66

67 Tjenesteprofiler Trondheim Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 2012 Kommunehelse 1,133 1,000 0,908 1,178 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,6 3,8 3,2 4,6 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år 26,9 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 2,6 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,3 3,4 2,6 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,3 5,0 2,8 7,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,2 8,1 6,9 9,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (8 kommuner har aktuelle data) Ikke data 4,8 4,4 5,1 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal ,9 8,2 5,9 10,9 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen pr innbygger 0-5 år 88,5 110,9 85,0 198,4 Årsverk helsestasjonen pr innbyggere 0-20 år 26,9 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 2,6 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,3 3,4 2,6 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,2 8,1 6,9 9,3 Legekontakt pr. innb. 80 år og eldre (NY) 7,3 7,0 6,5 7,6 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste (NY) 2,7 2,8 2,5 3,2 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker e hjemkomst Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år (FRE ikke i snitt/lavest) Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (7 kommuner) Ikke data 5,1 5,0 5,3 Brukertilfredshet fysioterapi- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (6 kommuner) Ikke data 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene i diagrammene er forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 67

68 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær TRD Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv helsest Årsv helsest innb. 0-5 år innb 0-20 år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio TRD Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 1 Ressursbruksindikatoren for kommunehelse viser at Trondheim er 13 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Indikatoren netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger i kroner er 13 % over gjennomsnittet i Andel netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i % av kommunenes samlede netto driftsutgifter er 20 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og det er høyest i nettverket. Indikatoren årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år viser at Trondheim kommune er 19 % under ASSS-gjennomsnittet og blant kommunene som ligger lavest. 68

69 Årsverksinnsatsen av ergoterapeuter pr innbyggere i Trondheim er høyest blant ASSS-kommunene. Kommunen er 39 % over gjennomsnittet for nettverket. Årsverksinnsatsen av private fysioterapeuter pr innbygger er 13 % under gjennomsnittet. Indikatoren årsverk leger pr innbyggere 2012 viser at kommunen er 11 % lavere enn gjennomsnittet for nettverkskommunene. På indikatoren brutto driftsutgifter pr. innbygger er kommunen 13 % over snittet for nettverket og høyest av kommunene. Sykefraværet i Trondheim kommune er 9 % høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 2 Årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt pr innbyggere 0-5 år i 2012 er 20 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre i 2011 var 4 % over ASSS-snitt. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste i 2011 var 5 % under snitt. Trondheim kommune har ikke gjennomført brukerundersøkelser de tre siste årene Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter i fht behovskorrigert innbyggertall Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. 69

70 Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste ,0 3,5 3,366 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,887 0,962 0,896 1,605 0,937 1,067 1,029 1,105 1,103 0,944 0, ASSS-snitt 0,5 I 2012 var Trondheims produksjon innenfor kommunehelsetjeneste 10,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim lå høyest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs med 236,6 prosent over ASSS-snittet og årsverk ergoterapeut med 60,5 prosent over. Trondheim lå lavest på antall legetimer og fysioterapeuttimer per uke med henholdsvis 11,3 prosent og 10,4 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Trondheim har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim ned med 0,4 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Trondheim gikk antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs ned med 25,0 prosent, mens årsverk ergoterapeuter gikk opp med 7,1 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til 2012 Trondheim ASSS Legetimer -0,5 1,5 Kapasitet fastleger 1,8 1,4 Timer fysioterapeut 1,1 0,1 Årsverk ergoterapeut 7,1 4,1 Fødselsforbered kurs -25,0-6,9 Svangerskapskontroll -6,7-1,1 Hjemmebesøk nyfødt -6,1 3,9 Helseundersøk 8. uke 0,7-1,0 Helseundersøk 2-3 år -5,9-0,3 Helseundersøk 4 år -5,4 2,8 Helseundersøk 1. trinn -4,9-0,8 Sum -0,4 1,0 70

71 Indikatorene viser at Trondheim kommune har høyt nivå på ressursbruk i forhold til nettverket. I 2012 er nivået på indikatorene 13 % over ASSS-gjennomsnittet. Kommunen brukte 357,4 mill. kroner netto til kommunehelsetjenesten i Hvis kommunen skulle hatt samme gjennomsnittsnivå som alle kommunene, måtte dette blitt redusert med 46,4 mill. kroner. Kommunen sier i tilbakemeldingen at de trenger å se nærmere på hva som kan forklare det høye nivået på ressursbruken. Det er store variasjoner i årsverksinnsatsen mellom fagområdene i kommunehelsetjenesten. Årsverksinnsatsen totalt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Trondheim kommune er på et lavt nivå sammenlignet med ASSS-gjennomsnittet. Kommunen ligger høyt over ASSSgjennomsnittet for årsverk av ergoterapeuter. Indikatoren for årsverk av private fysioterapeuter ligger fortsatt lavt i forhold til snittet og årsverksressursen av leger er også godt under snitt. KS er av den oppfatning at dette bildet av årsverksinnsatsen ikke harmonerer med kommunens høye nivå på netto driftsutgifter pr. innbygger. Veksten i netto driftsutgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten (F232) isolert fra 2011 til 2012 var på 13,4 %. Det er høyere enn ASSS-snittet som var på 11,4 %. KS mener dette skyldes styrking av budsjettrammen til helsestasjonen for Kommunen gjør oppmerksom på at veksten i utgifter pr. innbygger på funksjon 232 er om lag på linje med de andre ASSSkommunene, når Oslo holdes utenfor. Trondheim kommune mener de har hatt effekt av styrkingen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. De fremhever at økningen av helsesøsterressurs i barneskolene har ført til at elevene og skolene har bedre tilgjengelighet til helsesøster. Videre opplyser kommunen at helsestasjons- og skolehelsetjenesten har startet arbeid med å utrede frisklivssentral for barn og unge. Andel gjennomførte hjemmebesøk til familier med nyfødte er redusert fra 88 % i 2011 til 83 % i Kommunen er likevel på ASSS-snittet. Trondheim kommune opplyser at denne reduksjonen kan skyldes at de har endret registreringspraksis i 2012 og tilføyer at de viderefører de nye rutinene i Målt produksjon på helsestasjonen 0 5 år i 2012 er noe under ASSS-gjennomsnittet. KS ser at Trondheim kommune er noe over ASSS-snitt når det gjelder årsverk brukt til denne aldersgruppen. Samtidig er nivået på gjennomførte kontroller og besøk som telles med, på eller under gjennomsnittet for kommunene. Dette forklarer nivået på indikatoren. Kommunen anfører at de kommer lavt ut fordi psykologstillingene er med i årsverksinnsatsen, mens psykologenes produksjon ikke telles med i beregningen av indikatoren. Nettoutgiftene til forebyggende arbeid (F233) er redusert med 25,1 % fra 2011 til KS ser fra rapporteringen på nivå 3 at dette skyldes nedgang i inntektene siden bruttoutgiftene øker betydelig samme år med 18,9 %. Trondheim fremhever at de har gjort bevisste prioriteringer i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen. Eksempelvis har de styrket forebyggende arbeid og fått flere yrkesgrupper inn i helsestasjonene. Kommunen sier at strategien er å få til en vridning av ressursinnsatsen slik at den i større grad er innrettet mot tidligere intervensjon og forebygging. De mener at de delvis har lyktes med det. Trondheim sier at satsingen på forebygging, mestring 71

72 og tidlig intervensjon er en viktig strategi og påpeker at det bør utvikles indikatorer på dette området. I tilbakemeldingen til KS klargjør kommunen at Samhandlingsreformen har hatt høy prioritet for fysio- og ergoterapitjenesten i 2012, og hevder at utfordringene særlig har vært knyttet til forebyggende arbeid (tidlig intervensjon) og utskrivningsklare pasienter. De presiserer at nettopp fysio- og ergoterapitjenestene har stor betydning for hvor fort kommunen kan ta i mot pasientene fra sykehuset. Trondheim mener kommunen har lyktes godt med mottak og oppfølging av utskrivningsklare pasienter og viser til at ergoterapitjenesten hadde svært få avvik. Kommunen viser også til at de har en økning i antall brukere som får hjelp i tidligere fase av sin funksjonssvikt. De hevder videre at individuelle mål om mer selvstendighet i dagliglivet for brukere oppnås. Trondheim opplyser også at de i 2012 startet arbeid med satsing på tverrfaglig innsats i forhold til barn og unges psykiske helse. Trondheim har et relativt høyt nivå på antall legekontakter for innbyggere 80 år og eldre i forhold til ASSS-snitt. Tilsvarende har kommunen et noe lavt nivå på antall legekontakter pr. pasient på fastlegelisten generelt. Kommunen sier det er vanskelig å si hva som er ønsket nivå for antall legekontakter pr. innbygger over 80 år, og det gjelder også for antall legekontakter pr. pasient på fastlegelisten. Trondheim har ikke vurdert betydningen av indikatorene ennå. Uavhengig av dette sier kommunen at de ønsker å øke legedekningen i sykehjem og helsehus. Når det gjelder nytteverdien av indikatorene, mener Trondheim at de må prøves ut over noe tid før det er mulig å si noe om verdien. De foreslår at indikatorene brukes til sammenligning mellom kommunene i noen år. Ved det vil kommunene få bedre innsikt i grunnlagstallene og lære mer om hva som påvirker indikatoren. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser de siste årene og anfører at ingen av deltjenestene har planer om brukerundersøkelse i Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Trondheim kommune er høyt over ASSS-gjennomsnitt på netto og brutto driftsutgifter pr. innbygger. Kommunen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2012 ved at årsverksressurs til helsesøster i skolehelsetjenesten er økt og ved at flere yrkesgrupper er ansatt ved helsestasjonene. Kommunen ønsker å vri innsatsen mot tidlig intervensjon og forebygging og har startet arbeidet med å utrede frisklivssentral for barn og unge. Trondheim sier de lykkes med mottak og oppfølging av utskrivningsklare pasienter. Kommunen gjennomfører ikke brukerundersøkelser. Årets profil i forhold til tidligere år Grunnlaget for indikatoren for sykefravær er for første gang hentet fra PAI-registeret. Det er derfor ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Indikatorene i tjenesteprofil 1 er mye lik fjorårets. I tjenesteprofil 2 er det mange nye indikatorer som presenteres for første gang i Det er ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. 72

73 Aktuelle utviklingsområder KS anbefaler at Trondheim ser grundig på hva som kan forklare at kommunen er på et så høyt nivå på indikatoren netto driftsutgifter pr. innbygger. Trondheim kommune bør bidra aktivt i arbeidet med å utvikle styringsindikatorer for legetjenesten gjennom ASSS-nettverket. Kommunen bør vurdere å ta i bruk verktøy for systematisk måling av brukertilfredshet Pleie- og omsorg Tjenesteområde pleie- og omsorgstjenester omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler For hver kommune vises tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenester, fordelt på to figurer (profiler). Grunnlaget for rapporten er innholdet i tjenesteprofilen og kommunenes tilbakemeldinger på utfordringsnotatet. Indikatorene i tjenesteprofilene er i hovedsak de samme som tidligere år Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i IPLOS-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold. 73

74 Tjenesteprofiler Trondheim Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Trondheim Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 0,968 1,000 0,889 1,109 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr. innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,83 1,82 1,61 1,97 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre 1,80 1,71 1,54 1,92 Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov 74,6 % 76,5 % 65,8 % 86,5 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 15,1 % 12,9 % 8,2 % 18,2 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 27,4 % 32,1 % 27,4 % 38,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 19,7 % 16,9 % 13,9 % 19,8 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 34,4 % 24,5 % 17,4 % 35,8 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr bruker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 4,8 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 78 % 73 % 67 % 78 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,35 0,46 0,35 0,64 Sykefravær 11,8 11,4 8,2 14,5 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,4 4,9 74

75 Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Trondheim ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet TRD Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Trondheim ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. Pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet TRD Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til helse- og omsorgstjenester på 91 % av gjennomsnitt ASSS. Lavere utgifter pr innbygger og pr bruker til hjemmetjenester, både for 0-66 og 67 år og eldre. God dekningsgrad på institusjon og boliger med heldøgns bemanning for innbyggere 80 år og eldre, og høy andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon 75

76 Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,20 2,00 1,905 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 1,028 0,784 0,624 0,984 1,231 0,367 0,650 1,008 0,850 1, ASSS 0,20 0,00 Tidsbegr opphold døgn Langtid Lege Fysio Andel opphold timer pertimer per ene rom døgn beboer beboer Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer Timer oms lønn dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2012 var Trondheims produksjon innenfor pleie og omsorg 0,8 prosent høyere enn ASSSsnittet. Trondheim lå høyest på oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon med 90,3 prosent over ASSS-snittet. Trondheim lå lavest på timer hjemmesykepleie med 63,3 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Trondheim har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Trondheim med 3,1 prosent, mens ASSSsnittet økte med 3,7 prosent. Da Kostra bare har 2012-tall for oppholdsdøgn i institusjon, er det i beregningene for endringstall brukt beboere i institusjon i stedet. I Trondheim økte fysioterapeuttimer med 14,1 prosent, mens timer støttekontakt gikk ned med 24,8 prosent. 76

77 Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til 2012 Trondheim ASSS Beboere i instit 11,0 4,1 Legetimer 8,6 5,6 Timer fysioterapeut 14,1 0,0 Enerom 3,1 1,5 Timer prakt bistand -6,7 5,2 Timer hjsykepleie 5,5 3,6 Timer omsorgslønn 8,4 1,6 Timer dagsenter -16,9-1,0 Timer støttekontakt -24,8 0,4 Sum 3,1 3,7 Tjenesteprofilen for Trondheim synes forholdsvis uendret fra tidligere år, og det vil si at forholdet mellom Trondheim og gjennomsnitt ASSS i hovedsak er det samme i 2012 som i Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. Dette innebærer at vi for denne indikatoren ikke kan sammenlikne nivå 2011 med Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 3 % lavere ressursinnsats til helse- og omsorgstjenester enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Trondheim har sendt KS kommentarer på utfordringsnotatet, og KS har benyttet disse ved utarbeidelse av rapporten. For hjemmetjenester 0-66 år har Trondheim en ressursbruk (netto driftsutgift pr innbygger) på 89 % av gjennomsnitt ASSS. Avstanden til ASSS gjennomsnitt er omtrent uendret fra forrige år. Netto driftsutgift pr bruker var på 91 % av gjennomsnitt ASSS, omtrent uendret fra For begge disse indikatorene hadde Trondheim en nedgang fra 2010 til 2011, men profilen viser altså ingen endring fra 2011 til Tjenesteprofilen viser at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere under 67 år i Trondheim er som gjennomsnitt ASSS. Tall for dekningsgrader for tjenester til innbyggere 0-66 år 10 viser at Trondheim tildeler hjemmetjenester til en noe lavere andel innbyggerne enn gjennomsnitt ASSS. Samtidig gir kommunen institusjonstjenester til en større andel innbyggere i samme aldersgruppe. Når kommunen gir flere brukere institusjonstjenester fremfor hjemmetjenester så kan dette lavere utgifter i hjemmetjenesten. Dette gjelder særlig dersom de som gis institusjonstjenester er brukere med omfattende bistandsbehov, eksempelvis brukere som får tjenester i barneboliger og på avlastningsplasser. For hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre viser tjenesteprofilen at Trondheim ligger på 77 % av gjennomsnitt ASSS på indikatoren netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa, altså vesentlig lavere ressursinnsats. Dette er en økning fra 2011 til Tall for dekningsgrader til innbyggere 0-66 år inngår ikke i tjenesteprofil. Se ASSS hovedrapport for data. 77

78 Kommunen ligger også lavt på netto driftsutgifter pr bruker, med 89 % av gjennomsnitt ASSS. Tjenesteprofilen viser at bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere over 67 år er 5 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Tall for tildelte timer 11 viser at Trondheim tildeler noe færre timer enn gjennomsnitt ASSS. Trondheim skriver i kommentarene til KS at kommunen i mange år har arbeidet med logistikk i hjemmetjenestene, og at de har en svært effektiv tjeneste. Dette forklarer i så fall lave driftsutgifter pr bruker, men ikke lave timesvedtak pr bruker. En effektiv organisering av tjenestene reduserer tid til reise, administrasjon, rapportering osv., og gir flere timer direkte til bruker uten økte kostnader. En mulig forklaring på lave utgifter pr bruker i Trondheim kan være en kombinasjon av effektiv logistikk og samtidig lavere tildeling pr bruker. Tall for dekningsgrader viser at Trondheim gir hjemmetjenester til færre innbyggere over 80 år enn gjennomsnitt ASSS; kommunen ligger 15 % lavere enn gjennomsnitt og lavest av ASSSkommunene. Sett i forhold til forrige avsnitt om effektiv organisering, så bidrar sannsynligvis også lav dekningsgrad av hjemmetjenester til lave enhetskostnader. Kommunen har imidlertid god dekningsgrad på botilbud til innbyggere 80 år og eldre, og ligger høyest av ASSS-kommunene på andel som bor i institusjon eller omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Kommunen ligger 17 % over gjennomsnitt ASSS på denne indikatoren. Når vi skiller mellom institusjon og boliger ser vi at det er institusjonstilbudet som trekker dekningsgraden opp. Kommunen har lav andel i aldersgruppen 80 år og eldre som bor i omsorgsbolig. Den gode institusjonsdekningen medvirker sannsynligvis også til at det er mulig å holde lavere utgifter i hjemmetjenestene. Det kan se ut til at brukere med avgrenset bistandsbehov får tjenester i egen bolig, og at det er enklere å få institusjonsplass i Trondheim enn i mange andre ASSSkommuner når bistandsbehovet øker. Trondheim har noe lavere andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov enn gjennomsnitt ASSS (97 %). Dette fremstår som en naturlig effekt av god kapasitet på institusjonstilbudet: Når kommunen har flere plasser til rådighet vil også brukere med middels eller lavere bistandsbehov få tildelt plass. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er 2 % lavere i Trondheim enn gjennomsnitt ASSS. Av institusjonsplassene er en høy andel avsatt til tidsbegrenset opphold, og dette gjelder særlig helsehusplasser, som er et satsingsområde for kommunen. Kvalitetsindikatorene viser at Trondheim har høyest andel medarbeidere med fagutdanning av ASSS-kommunene. Fra 2011 til 2012 har kommunen redusert andelen fra 79 til 78 %, mens gjennomsnitt ASSS i samme periode har økt fra 71 til 73 %. Forklaringen på nedgangen i Trondheim siste år antas å være at kommunen etter politisk vedtak har tilsatt en del assistenter som over tid har arbeidet for kommunen. Sykefraværet i pleie- og omsorgstjenestene i Trondheim var i 2012 noe høyere enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen hadde et sykefravær på 11,8 %. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene var 11,4 %. Sykefraværstallene er for første gang hentet fra PAI-registeret, og vi kan derfor ikke vurdere utvikling fra tidligere år. Trondheim ligger lavest av ASSS-kommunene på legedekning i sykehjem. I 2012 var gjennomsnitt ASSS 0,47 timer pr uke pr beboer, mens Trondheim har rapportert inn et nivå på legeårsverk som tilsier 0,37 timer pr uke. 11 Tall for tildelte timer inngår ikke i tjenesteprofil. Se ASSS hovedrapport for data 78

79 KS har bedt kommunen om kommentarer på forholdet mellom årets resultater/kvalitet sett i forhold til ressursinnsats og egne målsettinger. I tilbakemeldingen til KS skriver Trondheim at årets resultater i hovedsak er i tråd med egne målsettinger. Kommunen peker på at de mener får til mye for de ressursene som er tilgjengelig, og at det er et kontinuerlig utviklingsarbeid knyttet til kompetanse- og kvalitetsutvikling. Oppsummering Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er noe lavere i Trondheim som gjennomsnitt ASSS. For tjenester til yngre tjenestemottakere har kommunen en tildelingspraksis hvor noe færre innbyggere mottar hjemmetjenester, og hvor hver bruker mottar mindre. På denne måten er samlet ressursbruk til hjemmetjenester noe lavere i Trondheim enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen gir samtidig institusjonsplass til noen flere yngre innbyggere enn andre kommuner, og det samlede tjenestetilbudet synes å være likt med ASSS gjennomsnitt; både hva gjelder dekningsgrad og utgiftsnivå. Samlet ressursinnsats (netto driftsutgifter pr innbygger) til hjemmetjenester til innbyggere over 67 år er blant de aller laveste av ASSS-kommunene, og dette kommer til uttrykk både i dekningsgrader og i enhetskostnader (nettoutgift pr bruker). Trondheim tildeler hjemmetjenester til en lavere andel innbyggere enn ASSS gjennomsnitt både i aldersgruppa og i gruppen som er 80 år og eldre. For utgifter pr bruker ligger Trondheim også markert lavere enn gjennomsnitt ASSS. En restriktiv tildeling av hjemmetjenester kompenseres imidlertid av god institusjonskapasitet, og kommunen har høyest dekningsgrad av innbyggere over 80 som bor i institusjon eller omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Når Trondheim har en så vidt høy kapasitet på institusjonsplasser, og samtidig har lavere ressursinnsats enn ASSS gjennomsnitt, så vil KS anta at utformingen av hjemmetjenestene er avgjørende for å opprettholde kostnadskontroll. KS opplever Trondheim som en positiv bidragsyter med engasjerte deltakere på ASSS-samling. Kommunen har i 2012 bidratt vesentlig til prosjektnettverket for tjenester til psykisk utviklingshemmede, og dette har stor verdi for KS og for deltakerkommunene Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for 79

80 forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Korreksjon for utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Ressursbruksindikator for sosiale tjenester inkluderer følgende funksjoner: f242/f243/f273/f276/f281 Medarbeidertilfredshet: Tall for medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2011/12 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av sosiale tjenester (output) sett i forhold til behov. Produksjon innenfor sosialtjenesten måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i forhold til behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste ,30 1,20 1,10 1,066 1,200 1,068 1,00 0,90 0,872 0,926 0,80 0,70 0,60 0,640 0, ASSS-snitt 0,50 0,40 Mottak 25 år+ Mottak år Mottak > 6 mnd Soshj hvdinnt Deltak KVP KVP til jobb/ utdan Sum sostjen 80

81 I 2012 var Trondheims produksjon innenfor sosialtjeneste 7,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Trondheim lå høyest på antall mottakere av kvalifiseringsstønad med 20,0 prosent over ASSSsnittet. Trondheim lå lavest på sosialhjelpsmottakere år med 36,0 prosent under ASSSsnittet, noe som indikerer at Trondheim har mange mottakere i denne gruppen. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosialtjeneste i Trondheim har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim ned med 0,1 prosent, mens ASSSsnittet gikk ned med 0,6 prosent. I Trondheim gikk antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning opp med 51,8 prosent. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad gikk ned med 22,7 prosent. Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til 2012 Trondheim ASSS Mottakere 25 år + -4,5-5,2 Mottakere år 8,7 4,4 Mottakere 6 mnd + 4,4 2,7 Mottakere hvdinnt 4,2 5,2 Kvalifiseringsstønad -22,7-7,0 Antall jobb /utdann 51,8 22,3 Sum -0,1-0, Tjenesteprofiler Trondheim Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Trondheim, 2012 Indikator Prioritering/behov 81 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,153 1,000 0,861 1,153 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,2 3,5 2,7 4,6 Sosialhjelpsmott år per innb år 4,3 5,3 3,3 7,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 22,7 22,5 12,9 33,2 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år 3,8 3,6 1,4 6,2 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 6,0 6,1 4,4 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer 41 37,4 23,5 45,6 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 53 45,8 28,6 55,4 Andre indikatorer

82 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Sykefravær 11,1 11,0 5,9 16,5 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4,8 Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Trondheim, Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov: På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f275/f276/f281) ligger Trondheim klart over snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Trondheim ligger også over snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Beløpet er i 2012 kr 3 817, om lag det samme som i Kommunen ligger under snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Beløpet er noe lavere enn hva det var i Målt i faste kroner er nedgangen på 5,9 % (korrigert vha. den kommunale deflatoren for 2012 på 3,4 %, Kilde: TBU). Dekningsgrader: Trondheim ligger under ASSS-snittet på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. 3,2 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2012 mot 3,5 % i Kommunen ligger klart under ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 4,3 % i 2012 mot 4,9 % i 2011 Kommunen ligger også noe under ASSS snittet for andelen unge mottakere av alle mottakere, andelen er synkende og ligger i 2012 på 22,7 %. I 2011 var den på 23,5 %. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Trondheim er 3,8 i 2012, mot 5,0 året før. Dette er litt over snittet i ASSS. Produktivitet: ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. (f242/f243/ f273/f276/ f281) Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott år per innb år Sos.hj. mott år av alle mott. Trondheim ligger godt over ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Det har vært en økning i utgiftene på 5,2 % fra 2011 til Beløpet i 2012 er kr per mottaker. 174 Mott. KVP (f276) per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. (f281) Trondheim Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø.lengde (mnd) mott. m/sos.hj. h.innt. And. mott. m/stønad 6 mnd + Avgang KVP arb/utd 149 Sykefravær Medarb. unders. 82

83 Kvalitet: Trondheim ligger om lag på ASSS-snittet for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere er 6,0 måneder i 2012 mot 5,8 måneder i Kommunen ligger derimot klart over ASSS-snittet på andel sosialhjelpsmottakere som har støtte i 6 måneder eller mer. I Trondheim hadde 41 % av mottakerne i 2012 støtte i 6 måneder eller mer, dette er samme andel som i I 2012 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 53 %, en økning fra 2011 hvor andelen var 50 %. Trondheim ligger dermed klart over snittet for ASSS kommunene. Andre indikatorer: Kommunen ligger om lag på snittet i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Kommunen har ikke tall for medarbeidertilfredshet. Kommunens kommentarer Trondheim har gjennom flere år økt ressursbruken på sosialtjeneste. På noen år har Trondheim gått fra å være en 20 % kommune, dvs. en kommune som har ett utgiftsbehov som ligger 20 % over gjennomsnittet, til å bli en gjennomsnittlig kommune. For å opprettholde balanse mellom inntekter og utgifter tilsier dette betydelige kutt i utgiftsnivået i Trondheim. Det har ikke vært ett tilsvarende kutt i utgiftsnivå. Trondheim har satset stort på KVP. Det forventes at utgiftene til netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år igjen vil øke når satsingen på KVP tones noe ned. Trondheim har tidligere hatt høye tall når det gjelder ungdommer, og det er satset mye på og få ungdommer over på andre ordninger enn økonomisk sosialhjelp. Satsingen på KVP er tonet noe ned, mye fordi opprydningen av gamle sosialhjelpsmottakere er tatt gjennom en stor satsing i årene 2010 og Trondheim ligger godt over ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker og har alltid hatt mange flere med sosialhjelp som hovedinntekt enn snitt ASSS. Dette påvirker beløp pr mottaker. Vi er litt usikker på hvorfor vi har flere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Trondheim ligger om lag på ASSS-snittet for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde og den har ligget stabilt gjennom mange år i Trondheim. Kommunen ligger over ASSS-snittet på andel sosialhjelpsmottakere som har støtte i 6 måneder eller mer. Dette kan ha sammenheng med at mange har sosialhjelp som hovedinntekt. Selv om det er lav terskel på inntak i KVP i Trondheim har vi gode resultater. Trondheim har satset mye på KVP og er fornøyd med resultatene. Vi er svært fornøyd med resultatene vedrørende ungdommer, og at Trondheim har lykkes med en reduksjon i antall ungdommer. Vi tror satsingen på ungdommene er god samfunnsøkonomi. Vi er også fornøyd med resultatene på KVP. Trondheim bruker mye ressursser på sosialtjensten, og resultatene gir grunnlag for en vurdering av ressursbruken i Trondheim. 83

84 KS oppsummering Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 15 % høyere ressursinnsats til sosiale tjenester enn gjennomsnittet i ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Med dette ligger Trondheim høyest i ASSS-nettverket. Trondheim ligger over ASSS-snittet på andel KVP og KVP-mottakere som går til arbeid/utdanning, ett innsatsområde hvor kommunen er særdeles sterk og kan vise til svært gode resultater over lang tid. I 2012 forbedrer Trondheim resultatet for deltakerne med ytterligere noen prosentpoeng, mens andelen som får tilbudet har gått litt ned siden foregående år. Kommunen viser til at dette skyldes den store innsatsen de foregående årene og derfor et synkende behov i klientmassen. Kommunen ligger over snittet på brutto driftsutgifter (f281) per mottaker og andel langtidsmottakere. Kommunen har derimot en lavere andel sosialhjelpsmottakere blant de unge og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) er lavere enn ASSS-snittet. Trondheim kommune viste i fjorårets rapport til stor innsats for å få til en reduksjon i andel langtidsmottakere og stønadslengde for de som mottar sosialhjelp som hovedinntektskilde. Tallene for 2012 er imidlertid stabile for førstnevnte og tenderer til en liten til økning for sistnevnte. Kommunen viser i sin kommentar til at de er usikre på årsaken til utviklingen. Sykefraværet i Trondheim ligger på snittet i ASSS. Trondheim har ikke kommentert på forhold knyttet til dette og mangler tall på medarbeidertilfredshet. KS ser at kommunen har gode resultater på flere av indikatorene som indikerer kvalitet og resultat for bruker, med ett ressursbruk som ligger over snittet for ASSS kommunene. Trondheim kommune viser selv i sin kommentar til tallene at det kan være grunnlag for å se nærmere på ressursbruken fremover Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles. 84

85 Tjenesteprofil byggesak for Trondheim Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak Trondheim kommune, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 302) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) 5,3 9,0 4,2 29,5 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 16,9 15,7 10,0 20,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn/meld Årsv. pr 100 søkn/meld F302 (kostn. pr årsverk på kr i % i 2011) 1,19 1,48 1,05 2,23 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 6,4 8,2 3,2 17,4 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 5,0 4,7 4,4 5,2 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,1 3,6 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.302) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn.+meld. (f.302) Figur 44 Tjenesteprofil byggesak, Trondheim kommune, ASSS Byggesak ASSS= Nye søknader pr 1000 innb (m seksjonering) Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) Br. dr.utg. bygge-, dele- og Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: 80 seksjonering pr innb. (funksjon 302). TRD Årsv. pr 100 søknad og melding (funksj. 302) Br.utg. f302 pr. mottatt søkn Antall nye «byggesaker» - søknader om byggetiltak, dele- og seksjonering pr 1000 innbyggere var 8 % over snitt i ASSS-nettverket. Tilsyn i % av nye byggesaker var 41 % under snitt. Brutto driftsutgifter pr innbygger var 10 % under snitt. Årsverksinnsats pr 100 ny «byggesak» var 20 % under snitt. 144 Tot. geb.innt. byg.sak. mm pr. søkn. (f302) Tot. geb.innt. pr. innbygger (f302) Snitt ASSS 88 Selvkostgrad i % (man. Rapp.) Saksgeb. for oppf. av enebolig 200m Sykefravær Medarb. tilfr.het Gj. Saks beh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Brukertilfr.het

86 Brutto driftsutgift pr ny byggesak var 21 % under snitt. Totale gebyrinntekter pr ny byggesak var 7 % under snitt. Selvkostgraden var 3 % over snitt. Saksbehandlingstiden for ett-trinns byggesaker med 12-ukers frist var 4 % under snitt. Medarbeidertilfredsheten var 5 % over snitt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov Ved ellers like forhold bør brutto driftsutgifter konsern til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) ligge på samme nivå i forhold til gjennomsnitt i ASSS som summen av antall nye «byggesaker» og andel nye byggesaker som får tilsyn. I Trondheim er saksmengden stigende og høy, tilsynsandelen noe fallende og brutto driftsutgifter pr innbygger klart under snitt i ASSS-nettverket. Denne beskrivelsen er relevant selv om kommunen selv har økt tilsynsantallet betydelig, fra 87 i 2011 til 146 i De ti kommunene i ASSS-nettverket har i flere år hatt lav tilsynsandel. Dette har gitt rom for at enkeltkommuner med relativt moderat tilsynsvolum kunne ligge betydelig over gjennomsnitt. Nå er det samlede volumet stigende, og det blir mer krevende å komme over snitt. Saksantallet synker. En av forklaringene kan være at man i 2011 hadde relativt mange saker knyttet til baderom. Dekningsgrader I Trondheim økte antall søknader pr 1000 innbyggere fra 16,5 i 2011 til 16,9 i Dette er en annen utvikling enn de fleste andre kommuner i ASSS-nettverket, og kommer på tross av det ekstraordinære arbeidet i 2011 knyttet til baderom. I ASSS-nettverket har gjennomsnittet falt fra 18,2 i 2011 til 15,7 i Andel saker med tilsyn var uendret 5,3 % i 2011 og Siden tilsynsvolumet i ASSSnettverket har økt merkbart, er Trondheims nivå indeksert til 41 % under snitt i 2012, mens det med samme lokale tilsynsprosent var 4 % over snitt i Produktivitet/enhetskostnad I Trondheim har brutto driftsutgifter pr mottatt søknad gått ned fra gjennomsnittlig kr i 2011 til kr i I ASSS-nettverket har gjennomsnittet økt fra kr i 2011 til kr i Produktiviteten i Trondheim uttrykt som beregnet årsverk pr 100 søknader har økt fra 1,21 årsverk i 2011 til 1,19 årsverk i I gjennomsnitt har produktiviteten i ASSS-nettverket sunket fra 1,26 årsverk i 2011 til 1,48 årsverk i Det er mulig at endret regnskaps- og rapporteringspraksis har bidratt til deler av denne positive utviklingen, men den anses å være bedre i tråd med KOSTRA-veilederen, og da bør det være sammenliknbart. Kommunens byggesaksavdeling bruker ca. 7 % av sine ressurser til tilsyn. Trondheim kommune har hatt en dreining til større og mer kompliserte byggesaker. Kommunen ønsker å drøfte om det i større grad bør rapporteres på areal. 86

87 I vurdering av arbeidsinnsats og produktivitet pr sak er det en rekke forhold som må balanseres. Vi har sett at mange kommuner har hatt vansker med å oppfylle ambisjonene om tilsyn. Dette er en innsats som koster, eller som man «slipper». Sakene har rent faktisk ulik kompleksitet og dermed ulik arbeidsbelastning. Eksempelvis arbeid med fortetting, saker med mange boenheter, strandsonesaker og høyt konfliktnivå i enkeltsaker gir merkbart større arbeidsbelastning. I noen grad påvirkes også dette av medarbeidernes lønnsnivå, da dette er en beregnet faktor ut fra lønnskostnad. Vi ser at ulike kommuner har ulik tilnærming til variasjon i saksmengde og arbeidsbelastning. Dette kunne gi rom for endring i stillingsvolum for byggesak, eller gi rom for å bygge kapasitet, styrke kvalitet og ta inn etterslep. Kvalitet Selvkostgrad for byggesak i Trondheim var på 100 % i 2012 og 100 % i 2011 (manuelt rapportert). Snittet i ASSS-nettverket var 97 % i 2012 og 98 % i Gjennomsnittlig behandlingstid for søknad om tiltak, ett-trinns-søknad, var 44 kalenderdager i 2012 og 44 kalenderdager i For ASSS-nettverket var snittet 48 kalenderdager i 2011 og 46 kalenderdager i Medarbeidertilfredshet i kommunen i 2012 var 5,0 (skala 1-6) og 4,4 i I ASSS-nettverket var gjennomsnittet 4,7 i 2012 og 4,5 i Kommunen har ikke kartlagt brukertilfredshet i 2011 eller Andre indikatorer Kommunens totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger (f302) var kr 230 i 2012 og kr 261 i Gjennomsnittet i ASSS-nettverket var falt til kr 220 i 2012 fra kr 230 i Fordelt pr byggesak var kommunens gebyrinntekter (f302) kr i 2012 og kr i I ASSS-nettverket var gjennomsnittsgebyret steget til kr i 2012 mot kr i Inntektene fordelt pr innbygger påvirkes av variasjon i byggesaksantall, mens gebyrinntektene fordelt pr byggesak i større grad kan fange opp produktivitet og arbeidsbelastning. Sykefraværet i tjenesten i 2012 var 6,4 %. Gjennomsnitt i ASSS-nettverket var 8,2 %. Kommunens nærværsprosent kan forstås som en positiv indikator for arbeidsmiljøet. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Trondheim har sammenliknet med ASSS-nettverket i 2012 høyt saksvolum og lav tilsynsaktivitet. Kostnadsnivået er relativt lavt. Saksbehandlingstiden for enkle søknader er under gjennomsnitt. Medarbeidertilfredsheten er høy og sykefraværet er lavt. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Høyt saksvolum har gitt lavere nivå på gjennomsnittlige kostnader. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger For 2011 ble Trondheim beskrevet som en kommune med mange saker, mange tilsyn, kort saksbehandlingstid og lave kostnader. For 2012 er saksvolumet steget og tilsynsaktiviteten sunket. Ressursbruket er redusert i forhold til snitt i nettverket. 87

88 Aktuelle utviklingsområder Tilsynsaktiviteten må opp på et stabilt akseptabelt nivå. Det bør fremskaffes data for brukertilfredshet Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Nærmere om enkelte indikatorer Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Når en ser på energiforbruket i de ulike typene formålsbygg, er det viktig å se om dette er reelle forskjeller eller om kommunen kan ha regnskapsført noen av energikostnadene til feil bygningstype. Energiforbruk skulle første gang registreres for 2012, men publisering av disse forelå ikke før nettverket hadde samling i slutten av mai. Dette er derfor en indikator som det vil jobbes mer med i nettverket til neste år. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer er ikke tatt med i tjenesteprofilen, fordi den har for mange svakheter til å brukes som sammenligningsgrunnlag. Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet vil variere betydelig mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene innen eiendomsforvaltning: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil kunne ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som 88

89 kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk Tjenesteprofiler Trondheim Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Trondheim, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi ,5 9,0 11,0 8,0 3,5 4,0 4,6 3, Gjennomsnitt av investeringer foregående fem år Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sjukefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt)

90 Figur 45 Tjenesteprofil Trondheim, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Trondheims prioritering av eiendomsforvaltning ligger pst høyere enn snittet i nettverket, målt i utgifter per innbygger og som andel av sum netto driftsutgifter. Antall kvm bygg per innbygger er 13 pst lavere enn snittet Trondheim bruker mest driftsmidler per kvm bygg til forvaltning, drift og vedlikehold (korrigerte brutto driftsutgifter - FDV) i nettverket. Energikostnadene var 14 pst lavere enn gjennomsnitt i nettverket i Innrapportert tilstandsgrad på bygningsmassen, ser ut til å være noe bedre enn gjennomsnittet i ASSS. Tallene og sammenligningsgrunnlaget her er gjenstand for mye skjønn og usikkerhet og tilstand egner seg best for sammenligning med seg selv over tid Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen I kommunens Økonomiplan , ble det vedtatt opptrapping av vedlikeholds-budsjettet med 6,8 mill. kr i 2012 som foreslås økt til 18,7 mill. kr i I tillegg vedtok bystyret at merinntekter relatert til ny husleiemodell skal benyttes til økt verdibevarende vedlikehold av boliger. Rådmann har også etablert en arbeidsgruppe som skal se på kostnadsdrivende og besparende faktorer i investeringsprosjekter. Det løpende vedlikeholdet er fortsatt for lavt og kommunen har fortsatt et vedlikeholdsetterslep, men samtlige skoler er nå godkjent etter krav om miljørettet helsevern. Trondheim har jobbet langsiktig og målrettet med bevaring og utvikling av eiendomsmassen siste 10 år og har bred politisk forankring for verdibevarende vedlikehold. Forvaltningsutgifter til boliger utgjør en betydelig andel av forvaltningsutgiftene i Trondheim. Høy kompetanse og god planlegging for forvaltning av hele eiendomsmassen synes å være en god investering for sektoren samlet. Flere av de øvrige kommunene holder disse utgiftene utenom funksjon 121, som skal dekke forvaltningsutgifter i hht norsk standards beskrivelse. Dette er noe av grunnene til at kommunens utgifter per kvm til forvaltning er så vidt høy, i forhold til gjennomsnittet i nettverket. Når Trondheim kommunes utgifter til FDV er høyest i nettverket, gjenspeiler dette kommunens langsiktige satsing på verdibevarende drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse. Trondheim ble kåret til landets beste kommune for gode skolebygg i 2012, etter målrettet langsiktig arbeid for å heve standarden på bygningsmassen. 90

91 Kommunen har nådd sine mål om vedlikeholdsnivå, beskrevet i økonomiplan for De har delvis nådd målet om reduksjon av energiforbruk (resultat -7,3 pst mot mål på -10 pst). I tillegg jobbes med å innføre mer energivennlige energikilder: Fjernvarme- varmepumpeandelen er økt fra 44,3 % til 55,5 % i perioden Oljeforbruket er redusert fra 2,7 % til 0,6 %. Ett nytt biobrenselanlegg er satt i drift og ett er under bygging. Økt gjenvinning av avfall: Det jobbes kontinuerlig for gjenvinning av avfall i forbindelse med kommunale bygg og byggeprosjekt. Målsetting 2012: 70 % gjenvinning i nybygg og 80 % i rivingsprosjekt. Mål oppnådd: Gjennomsnittlig sorteringsgrad på byggeprosjekter i 2012 var 93,4 % og flere nybygg har over 90 % gjenvinning Alle større vedlikeholdsprosjekt har oppnådd en sorteringsgrad på over 80 % i Mål om å redusere sykefravær med 10 % i forhold til 2011-nivå ble ikke nådd. Sykefraværet var på 12,2 % som er samme nivå som i Sykefraværet blant renholdere økte med 8 %, mens sykefraværet for forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsansatte ble redusert med 16 prosent i forhold til Hovedutfordringen er langtidssykemeldte renholdere. Trondheim eiendom gjennomførte en kundeundersøkelse i 2012 som ikke har direkte sammenlignbar med 2010-undersøkelsen, men tendensen viste samme positive resultat. Kundeundersøkelser blir gjennomført hvert andre år. Trondheim kommune ser ut til å drive god forvaltning av sin bygningsmasse og gjør nødvendige grep for verdibevarende og kostnadseffektiv drift og vedlikehold av bygningsmassen. Vedtatte strategier med bred politisk forankring, samt systematisk oppfølging av godt planarbeid ser ut til å gi gode resultater som brukerne av bygningsmassen alt-i-alt er godt fornøyd med. Oppsummering Trondheim kommune har siden begynnelsen på 2000-tallet hatt en langsiktig strategi for forvaltning av bygningsmassen. Denne har en bred forankring uavhengig av politisk farge i kommunestyret. Kommunen har utarbeidet strategi for ivaretakelse av byggene og jobbet systematisk med oppgradering, vedlikehold og utbygging av bygningsmassen. Kommunen bruker mer til drift og vedlikehold enn de fleste i nettverket og dette ser ut til å ha gitt gode resultater i form av en bra ivaretatt bygningsmasse. I 2012 kunne kommunen melde at arbeidstilsynet hadde null merknader på kommunens skolebygg. Trondheims tjenesteprofil er ikke vesentlig endret i 2012 i forhold til 2011 og kommunen ser ut til å være godt i rute i forhold til kommunens egne målsettinger innen eiendomsområdet. Kommunen vil jobbe med å oppnå bedre resultater når det gjelder sykefraværet for renholdstilsatte. I tillegg er det oppmerksomhet rundt fortsatt energiøkonomisering og å jobbe for å opprettholde et godt nivå på verdibevarende vedlikehold og utvikling av den samlede bygningsmassen. 91

92 6. Figur- og tabelloversikt 6.1. Figurer Figur 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Trondheim kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= Figur 5 Trondheim. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og Figur 18 Utvikling i folketall i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Trondheim Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Trondheim kommune. Kr per innbygger Figur 24 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Trondheim. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Trondheim kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Tjenesteprofil skole, Trondheim kommune, Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil, barnehage, Trondheim,

93 Figur 32 Produksjonsindeks barnehager Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Trondheim, Figur 34Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Trondheim, Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Trondheim Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Trondheim Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Trondheim, Figur 44 Tjenesteprofil byggesak, Trondheim kommune, Figur 45 Tjenesteprofil Trondheim, Tabeller Tabell 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Trondheim. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer Tabell 10 Trondheim. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Tabell 11 Styringsindikatorer Trondheim kommune, Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Trondheim, Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Trondheim, Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Trondheim, Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Trondheim Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Trondheim, Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak Trondheim kommune, Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Trondheim,

94 94

95 95

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Fra: Tina Skarheim Dato: 10.09.2013 Til: Dokument nr.: 13-3811 Kopi til: ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Tid: 17.-18.september 2013 Sted: Tilstede: Fravær: Scandic Kristiansand

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer