1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79"

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Bærum kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 81

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo... Pål Hernæs (leder)... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Anne- Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 22. september

4 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 2 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 3.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Bærum kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,0 6,7-4,0 4,7 2,2 10, Bto dr.res Renteinnt -8,0 Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2015 var Bærums brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 914 mill. kroner, noe som utgjorde 10,0 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2014 da brutto driftsresultat utgjorde 6,4 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 og 2015 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 Dersom tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,2 pst lavere enn figur 1 viser. I 2015 hadde Bærum renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 606 mill. kroner. Dette utgjorde 6,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel enn i 2014 da renteinntektene utgjorde 3,7 prosent av driftsinntektene. I 2015 sto utbytte for 14 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 482 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter økte fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene på 728 mill. kroner, noe som utgjorde 8,0 prosent av driftsinntektene. I 2014 var renteutgiftene på 305 mill. kroner eller 3,5 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde netto avdrag på 364 mill. kroner i Dette utgjorde 4,0 prosent av driftsinntektene, en svak økning fra 3,9 pst i Bærum fikk økt netto driftsresultat fra 2014 til I 2015 hadde Bærum et netto driftsresultat på 427 mill. kroner, noe som tilsvarte 4,7 prosent av driftsinntektene. I 2014 utgjorde netto driftsresultat 2,6 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldtes økt brutto driftsresultat og økte renteinntekter, mens høyere renteutgifter og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. 4

5 I 2015 hadde Bærum netto investeringsinntekter på 201 mill. kroner, noe som utgjorde 2,2 prosent av driftsinntektene. Når Bærum hadde netto investeringsinntekter har det sammenheng med oppretting av Bærum kommunale pensjonskasse 1 i Underskudd eller overskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2015 hadde Bærum et overskudd før lån på 993 mill. kroner eller 10,9 prosent av driftsinntektene, mens kommunen hadde et underskudd før lån på 2,0 prosent i Endringen i underskudd/overskudd før lån var i hovedsak en følge av den ekstraordinære økningen i investeringsinntekter, men også økt brutto driftsresultat og økte renteinntekter bidro til dette. Økte renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /15 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,2 5,4 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,3 1,2 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,8 88,6 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,9 138,5 Herav fin tap Nto avdrag ,9 7,4 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,3 2,1 9. Tilskudd, refusjon, salg ,0 380,1 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2015 ga premieavviket isolert sett Bærum et økt finansieringsbehov på 31 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 81 mill. kr i 2014 og 91 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Bærum kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bærum kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. For å unngå at Bærum sammenliknes med seg selv, er Bærum utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. 1 Ifølge Bærum kommunes årsregnskap (note 20) bidrar kjøp av andeler i pensjonskassen til å øke både inntekts- og utgiftssiden i investeringsregnskapet med 877,6 mill. kroner. 5

6 Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Bærum og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bærum enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bærum har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Bærum hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden Bærums brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Bærums brutto driftsresultat 2,9 prosentenheter eller om lag 270 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Bærum kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,4 14, ,9 4,0-4,8 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån -0,5 1, Figur 2 viser videre at Bærum hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og at Bærums renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteinntektene i Bærum 4,0 prosentenheter eller om lag 370 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og Bærums renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene i Bærum 4,8 prosentenheter eller om lag 440 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde litt høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2015 var netto avdrag i Bærum 0,5 prosentenheter eller om lag 40 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og avviket i forhold til de øvrige ASSS-kommunene var det samme i 2015 som året før. I 2015 var Bærums netto driftsresultat 1,7 prosentenheter eller om lag 160 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat og høyere renteinntekter, mens høyere renteutgifter og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. Bærum hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men avviket var spesielt stort i I 2015 var Bærums netto investeringsutgifter 12,4 6

7 prosentenheter eller om lag 1100 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Det spesielle resultatet i 2015 har sammenheng med opprettingen av Bærum kommunale pensjonskasse i 2015, jf. kommentarene til figur 1. Bærum hadde høyere overskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og avviket var særlig stort i I 2015 var Bærums overskudd før lån 14,7 prosentenheter eller om lag 1300 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Avviket tilsvarer differansen mellom Bærums overskudd før lån på 10,9 pst og de øvrige ASSS-kommunenes underskudd før lån på 3,8 pst av driftsinntektene. Bærum hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2015 først og fremst fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter. I motsatt retning trakk det at Bærum hadde høyere renteutgifter. Når Bærums overskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2014 til 2015, skyldtes dette at Bærums netto investeringsutgifter gikk ned og at brutto driftsresultat og renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at renteutgiftene gikk opp forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Bærum et finansieringsbehov i 2015 som var om lag mill. 80 kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2014 var Bærums finansieringsbehov om lag 25 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2013 var om lag 105 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Bærum kommunes regnskaper i perioden 2013 til Utviklingen i Bærum sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bærum som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bærum i 2015 er Asker og Bærum vannverk IKS (50 prosent), Asker og Bærum brannvesen IKS (67 prosent) og Vestfjorden avløpsselskap (21,5 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bærum kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bærum fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bærum innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bærum sammenliknes med seg selv, er Bærum utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Bærum med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2015 Når vi fordeler Bærum kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Bærum 73,4 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,3 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,6 prosent. 8

9 Figur 3 Inntektssammensetning ,1 27,9 27,8 2,6 18,4 2,8 3,6 27,0 34,5 54,9 42,4 34,1 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Bærum kommune hadde i 2015 klart høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I Bærum utgjorde skatter i alt 54,9 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 42,4 prosent, mens skattene utgjorde 34,1 prosent i resten av landet. Bærum har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 3,2 prosent av driftsinntektene og 7,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Bærum kommune hadde en lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 18,4 prosent av inntektene i Bærum kommune, 27,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,5 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bærum i 2014 og 2015 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Bærum hadde sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i I 2015 hadde Bærum en vekst som var noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene, men likevel sterkere enn i kommunene i resten av landet. I 2014 økte de frie inntektene i Bærum med 5,2 prosent, mens veksten var på 3,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,7 pst i kommunene i resten av 9

10 landet. Veksten i 2015 utgjorde 4,8 pst for Bærum, 5,1 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2013 til 2015 under ett hadde Bærum en vekst på 10,2 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 8,9 prosent og kommunene i resten av landet 7,2 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bærum, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bærum forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,8 5,1 3,4 Skatt i alt ,6 6,7 6,3 Inntekt/formue ,6 4,5 5,9 Eiendom ,9 10,6 Andre ,5 1,7 Rammetilskudd ,3 2,7 0,7 Vi ser at Bærum hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 6,6 prosent fra 2014 til 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 4,5 prosent. De øvrige ASSSkommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 44,9 prosent 2, og en økning i skatter i alt på 6,7 prosent. Bærum hadde en svak nedgang i rammetilskuddet mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en økning på hhv 2,7 prosent og 0,7 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en økning i skatt på inntekt og formue med 5,9 prosent og en økning i inntekter fra eiendomsskatt med 10,6 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bærum påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Bærum. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb ASSS-kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med 680 mill. kr fra 2014 til Det meste av dette kan forklares med økning i Bergen og Stavanger, som utgjorde hhv 528 mill. kr og 120 mill. kr. 10

11 Bærums nominelle vekst i frie inntekter på 5,2 prosent i 2014 blir redusert til 2,0 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren 3. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten reduseres veksten til 0,1 prosent. I 2015 hadde Bærum en vekst i frie inntekter på 1,8 prosent når man korrigerer for prisstigning og ingen vekst per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Bærum en økning i frie inntekter på 3,9 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer nullvekst per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2014 og 2015 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2015 økte utgiftene til lønn svakere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Bærum økte utgiftene til lønn med 3,6 prosent i Utgiftene til lønn økte med 5,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,0 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,6 5,0 4,0 Sosiale utgifter ,2 1,4 1,7 Lønn inkl. sos utg ,5 4,2 3,6 I 2015 hadde Bærum nedgang i sosiale utgifter, mens det var en relativt svak økning i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,2 prosent i For 2015 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,2 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Bærum har hatt en årsverksvekst på om lag ½ prosent både i 2014 og For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1½ prosent i 2015 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 pst i 2015 og null i Kilde for deflatoren 2014 og 2015 er TBU-rapport høsten 2015, vedlegg 6. 4 Kilde for årslønnsveksten i 2014 er TBUs rapport november 2015, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2015 er Kommuneproposisjonen 2016 (Revidert nasjonalbudsjett 2015). 11

12 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= ,5 102,0 101,5 101,0 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2014 og 2015 under ett hadde Bærum en samlet årsverksvekst på om lag 1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 2½ prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Bærum hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2015 var brutto driftsresultat i Bærum 10,0 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 7,1 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,9 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,2 10, ,4 7,1 6,9 6,2 6,3 5,2 4, Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Bærums brutto driftsresultat i likhet med de øvrige kommunegruppene økte fra 2014 til Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Bærum i 2013 vært 1,2 prosent lavere enn figuren viser. 12

13 Når Bærum hadde en økning i brutto driftsresultat fra 2014 til 2015, må dette ses i sammenheng med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Bærum hadde en økning i driftsinntektene på 5,4 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,2 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 1,2 prosent i Bærum og 2,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bærum sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,2-3,7-3,5-3,5-3,8-4,1-3,9-4, ,3 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Bærum hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014 og 2015, og at netto finansutgifter økte sterkere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 hadde Bærum netto finansutgifter tilsvarende 5,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 3,7 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,1 prosent av driftsinntektene i 2015 og 3,5 prosent i 2014, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,0 prosent i 2015 og 3,9 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 13

14 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Bærums økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015, kan forklares med økte finansielle tap og reduserte renteinntekter. Økte finansielle gevinster og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter reduserte renteinntekter og redusert utbytte, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er endringene relativt små, men reduserte renteinntekter og reduserte utbytteinntekter bidro sterkest til økning i netto finansutgifter. Figuren viser videre at Bærum i hele perioden har hatt betydelig høyere finansielle gevinster enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Bærum hadde finansielle gevinster i 2015 tilsvarende 5,3 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 0,2 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde i 2015 finansielle tap som utgjorde 5,8 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde Bærums inntekter fra utbytte 0,1 prosent av driftsinntektene, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 0,9 prosent av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde utbytteinntekter på 0,6 prosent av driftsinntektene. 14

15 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,0 4, ,6 3,0 2,7 2,8 2,6 1,2 0, Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Bærum hadde netto driftsresultat i 2015 tilsvarende 4,7 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,0 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,8 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Bærum i 2013 vært 1,2 prosent lavere enn figuren viser. Bærum hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, klar økning i netto driftsresultat fra 2014 til Økningen i Bærums netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldtes økt brutto driftsresultat Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må 15

16 sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 5. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 6. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2013 er derfor moms-refusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal momsrefusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette i 2014 og fremover. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,0 2,6 4,7 2,7 0,9 3,0 2,6 1,2 2,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,6 0,1-0,1-0,1 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,1-0,3 Avvik avdrag/avskr ,8-1,0-0,8-1,3-1,4-1,3-0,9-1,0-1,1 Investeringsmoms , , ,6 - - Handlingsrom ,4 1,8 3,8-0,1-0,5 1,5-0,3-0,2 1,1 Nto drres u. inv.moms ,8 2,6 4,7 1,3 0,9 3,0 1,0 1,2 2,8 Vi ser at Bærum hadde et handlingsrom på 3,8 prosent av driftsinntektene i Fra 2014 til 2015 har handlingsrommet i Bærum økt med 2,0 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto driftsresultat. For øvrig var det små endringer i de faktorene som påvirker handlingsrommet i Bærum. 5 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 6 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 Figur 11 Handlingsrom. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 3,0 3,4 3,8 2,0 1,0 1,8 1,5 1, ,0-1,0-0,1-0,5-0,2-0,3 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Bærum hadde et handlingsrom tilsvarende 3,8 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 1,5 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,1 prosent. Når Bærum hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSSkommunene skyldes det i hovedsak at Bærum hadde høyere netto driftsresultat, men også mindre negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger bidro til dette. Bærum og de øvrige ASSS-kommunene økte sitt handlingsrom like mye fra 2014 til Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2013 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,5 11,1 10,0 15,7 15,4 14,5 13,1 12,4 14, Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Bærum i 2015 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2015 tilsvarte investeringsutgiftene i Bærum 11,1 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,7 og 14,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2014 til 2015 hadde Bærum en reduksjon i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,4 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,3 prosentenheter, mens 17

18 investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 1,2 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Bærum 2013 Bærum 2014 Bærum 2015 Øvrige ASSS 2015 Andre komm 2015 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2015 gikk om lag 20 prosent av investeringsutgiftene i Bærum til VAR, om lag 16 prosent til grunnskole og om lag 14 prosent til bolig. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Bærum relativt høye investeringer innenfor administrasjon og relativt lave investeringer innenfor VAR. I 2015 hadde Bærum beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor helse og omsorg. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor bolig, helse og omsorg og VAR at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole og VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

19 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt , ,5-6,7-6,1-6,9-7,2-8,2-8,9-10,0 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Bærum i 2015 hadde finansieringsinntekter som oversteg finansieringsutgiftene med et beløp tilsvarende 6,6 prosent av driftsinntektene. Investeringsinntektene var spesielt høye og utgjorde 13,3 prosent av driftsinntektene i Bærum i Den store økningen i investeringsinntekter fra 2014 til 2015 har sammenheng med oppretting av Bærum kommunale pensjonskasse 7 i Finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet var på henholdsvis 6,7 og 6,1 prosent i I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,5-6,9 6,6-8,2-10,0-6,7-7,2-8,9-6,1 Nto driftsres ,0 2,6 4,7 2,7 0,9 3,0 2,6 1,2 2,8 Investutgift ,0-11,5-11,1-14,5-15,4-15,7-12,4-13,1-14,3 Investinntekt ,6 2,9 13,3 3,4 5,2 5,5 2,5 4,1 4,4 Premieavvik ,1-0,9-0,3 0,2-0,6 0,6 0,1-1,2 0,9 Ser man bort fra den ekstraordinære økningen i investeringsinntekter, så bidro også økt netto driftsresultat, lavere investeringsutgifter og lavere negativt premieavvik, til å redusere finansieringsbehovet i Bærum fra 2014 til I de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet økte investeringsutgiftene, mens alle de andre faktorene bidro til å redusere finansieringsbehovet fra 2014 til Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 7 Ifølge Bærum kommunes årsregnskap (note 20) bidrar kjøp av andeler i pensjonskassen til å øke både inntekts- og utgiftssiden i investeringsregnskapet med 877,6 mill. kroner. 19

20 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån 2,7-2,0 10,9-5,1-5,9-3,8-4,1-4,5-3,7 Bto driftsres 9,2 6,4 10,0 6,2 4,4 7,1 6,3 5,2 6,9 Nto renteinnt 0,9 0,2-1,3-0,1-0,1-0,6-0,6-0,7-0,7 Nto inv.innt -7,4-8,5 2,2-11,1-10,2-10,2-9,9-9,0-9,8 Vi ser at Bærum hadde et overskudd før lån tilsvarende 10,9 prosent av driftsinntektene i 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på henholdsvis 3,8 prosent og 3,7 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 8 har vært i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2013 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,9 9,6 8,7 9,2 7,9 8,2 5,8 3,8 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet -4, I 2015 hadde Bærum netto bruk av lån på -4,5 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde netto bruk av lån på henholdsvis 8,7 og 9,2 prosent. For Bærum har det spesielle resultatet for 2015 sammenheng med kjøp av andeler i Bærum kommunale pensjonskasse som ble opprettet Netto bruk av lån gikk ned i de øvrige ASSSkommunene og noe opp i kommunene i resten av landet. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 8 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 20

21 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Bærum Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -2,5-6,9 6,6-8,2-10,0-6,7-7,2-8,9-6,1 Nto lån 5,8 3,8-4,5 9,6 12,9 8,7 7,9 8,2 9,2 Nto anskaff 3,3-3,0 2,1 1,4 2,9 1,9 0,7-0,7 3,1 Vi ser at Bærum hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende2,1 prosent av driftsinntektene i 2015 og netto bruk av midler på 3,0 prosent av driftsinntektene i I 2015 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,9 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 9. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Bærum hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en sterkere økning fra 2014 til I 2015 hadde Bærum netto fordringer som tilsvarte -22 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -60 prosent og -59 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,5-32,1-33,9-54,2-57,1-62,6-60,3-58,8-58,5 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 9 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 21

22 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,4 63,1 74,7 63,4 65,0 61,8 53,7 53,9 56,2 Gjeld ,5 97,1 96,1 120,5 127,6 122,1 107,9 112,6 114,8 Netto fordr ,1-33,9-21,5-57,1-62,6-60,3-54,2-58,8-58,5 I 2015 hadde Bærum netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 6800 mill. kroner og gjeld på om lag 8800 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 980 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 360 mill. kroner og økte fordringer på om lag 1340 mill. kroner. Bærum hadde både høyere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Bærum og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på +39 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +13 prosentenheter skyldtes at Bærum hadde høyere fordringer og +26 prosentenhet skyldtes at Bærum hadde lavere gjeld enn de øvrige ASSSkommunene. 22

23 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi til og med fjorårets rapport foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Fra og med denne rapporten bygger de sektorvise kostnadsindeksene på dokumentasjon fra Kommunaldepartementet. Dette kan medføre noen mindre avvik i de sektorvise indeksverdiene for årene 2013 og 2014 sammenliknet med tidligere rapporter. I begge beregningsmetodene er den veiede summen av de sektorvise indeksverdiene for hver kommune lik indeksverdien for den samlede kostnadsnøkkelen slik denne er beregnet i Grønt hefte. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2015 er basert på data i Grønt hefte for 2016 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 23

24 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Bærum kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Bærum har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Bærums utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Bærums utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,070 Grunn skole 0,937 Pleie og oms 0,894 Helse tjenest Komm medfin 0,956 Sos tjenest 0,999 Barne vern 1,183 Barne hage 0,867 Admin 1,010 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Bærum i 2015 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 1,010. Det betyr at Bærum hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 1,0 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 1,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Fra 2014 til 2015 var det nedgang i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor barnehager og sosiale tjenester, mens det var økning innenfor barnevern. Det var innenfor barnehager og grunnskole at Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager lå 18,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 18,6 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes at Bærum har relativt mange innbyggere med høyere utdanning, at Bærum har relativt mange innbyggere i aldersgruppen 2-5 år og at Bærum har relativt mange innbyggere 1 år uten kontantstøtte. Det var innenfor administrasjon at Bærum hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 med 13,3 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 13,2 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Bærum har sammenheng med at Bærum ikke har smådriftsulemper. Innenfor grunnskole hadde Bærum et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 7,0 prosent over landsgjennomsnittet. Også i 2014 var utgiftsbehovet 7,0 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Bærum har sammenheng med at Bærum har relativt mange innbyggere 6-15 år. 24

25 Innenfor pleie og omsorg hadde Bærum et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 6,3 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 6,1 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Bærum har sammenheng med at Bærum har relativt få psykisk utviklingshemmede, at Bærum har relativt korte reiseavstander, at Bærum ikke har smådriftsulemper og at Bærum har relativt lav dødelighet. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bærum kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2016 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Bærum forventes å få en befolkningsvekst på 4 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,7 prosent. For Bærum vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 930 personer. Fra 2010 til 2016 økte folketallet i Bærum med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Bærum forventes å bli lavere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent frem mot 2022, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2010 til 2016 hadde Bærum om lag samme vekst som de øvrige ASSS-kommunene og høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 25

26 Figur 19 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 11 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,8 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 310 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2016 til 2022 forventes antall innbyggere 6 15 år å øke med 2 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,4 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag 400 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 65 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå ned med ½ prosent fra 2016 til Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,1 prosent. Dette vil gi en nedgang i antall innbyggere 0 5 år på om lag 60 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 10 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år opp med 473 personer. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 26

27 Figur 20 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 17 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,7 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 320 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere år med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 4 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,7 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 60 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 10 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere 90 år og over med 490 personer. Frem mot 2022 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå ned med om lag 2 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,4 prosent. Dette vil gi en nedgang i antall innbyggere år på om lag 110 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 20 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer år ned med 321 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Bærum. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2016, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 27

28 Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Bærum går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Bærum. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 0,99 0, Frem til 2022 tilsier forventet befolkningsutvikling i Bærum at brutto driftsutgifter må øke med om lag 3 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 5 prosent, innenfor grunnskole er det forventet en økning på om lag 2 ½ prosent og det er forventet en nedgang på 1 prosent innenfor barnehager. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2016-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Bærum Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Bærum de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 34 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 22 mill. kroner årlig henføres 28

29 til pleie og omsorg, om lag 9 mill. kroner til grunnskole, om lag 6 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag -2 mill. kroner til barnehager. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Bærum. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer 2017 Pst Grunnskole ,8 Pleie/oms ,7 Helsetjeneste ,6 Sosialtjeneste ,7 Barnevern 785 0,3 Barnehager ,9 Sum ,4 Samlet sett kan demografikostnadene i 2017 for disse sektorene anslås til om lag 29 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 18 mill. kroner, grunnskole om lag 17 mill. kroner, mens det er anslått en nedgang innenfor barnehager på om lag 12 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bærum sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bærum avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bærum og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bærum og beregnet utgiftsbehov for Bærum korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. 29

30 Det er fra og med fjorårets rapport gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorene, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2015, 2014 og tidligere år, har vi trukket mva-refusjonen fra netto driftsresultat for I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Bærum og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bærum kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2015 var Bærums disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Bærum hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 260 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Bærum et disponibelt inntektsgrunnlag i 2015 som var 4,0 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Bærums netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Bærums netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Bærum og landsgjennomsnittet. 30

31 Bærums netto driftsresultat var i 2015 om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 160 mill. kroner. Motsatt var netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet om lag 600 kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 75 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Bærum opp med om lag 990 kroner per innbygger fra 2014 til Netto renteutgifter og avdrag gikk opp med om lag 970 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk opp med om lag 420 kroner per innbygger. Motsatt gikk netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet ned med om lag 610 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Bærum netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 230 kroner lavere per innbygger enn dette. Bærum hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 30 mill. kroner. Figur 24 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Bærum lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 160 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Bærum høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 150 mill. kroner. 31

32 I Bærum utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Bærum hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 140 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 15 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 gikk Bærums netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 580 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med om lag 180 kroner per innbygger og administrasjon med om lag 150 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor kommunehelsetjeneste med om lag 75 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 10,0 7,8 8,0 11,2 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-0,6-10,1 0,0-3,0-1, ,0-30,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste -23,6 Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Bærums netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 0,6 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til barnevern lå 23,6 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til grunnskole lå 10,1 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til administrasjon 11,2 prosent over beregnet utgiftsbehov, mens netto driftsutgifter i kommunehelse og pleie og omsorg lå henholdsvis 8,0 og 7,8 prosent over Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Bærum ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 32

33 Resultatene for Bærum fremgår av figur 26. Figur 26 Bærum. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre 296 VAR 144 Fysisk plan 17 Kultur idrett -53 Kirker 75 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 7 Inter komm Ikke komm ansv Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Bærums netto driftsutgifter var om lag 340 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 40 mill. kroner eller 12,0 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bærum en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2014 til 2015 på om lag 610 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor kultur og idrett med en nedgang på om lag 870 kroner per innbygger. Det var størst økning innenfor fellesutgifter med om lag 120 kroner per innbygger. I 2015 hadde Bærum beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR og næring. Bærums netto driftsutgifter til VAR var om lag 300 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 35 mill. kroner. Bærum hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2015 innenfor bolig. Bærums netto driftsutgifter til bolig var om lag 290 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 35 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Bærum i 2015 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Bærum har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Bærum bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bærum må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bærum og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 33

34 Figur 27 viser at i 2015 anvendte Bærum en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat og til netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsresultat utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 140 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Bærum en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til grunnskole. Forskjellen i netto driftsutgifter til grunnskole utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 220 mill. kroner i alt. Figur 27 Bærum kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Bærum hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til 2015 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto renteutgifter og avdrag. Motsatt hadde Bærum en nedgang i andelen som gikk til sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Bærums netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2015 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Bærums inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2015, var om lag 570 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Bærums produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse 34

35 sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Bærums produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2015 var 0,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor kommunehelse med 6,0 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor barnevern med 22,9 prosent under ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 1,110 0,954 0,976 1,114 0,940 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 0,993 Sum 1,010 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2015 var effektiviteten i Bærum 1,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,4 prosent lavere. Det var innenfor sosiale tjenester og grunnskole at Bærum hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2015, mens det var innenfor barnevern og pleie og omsorg at Bærum hadde minst effektiv produksjon. Bærums effektivitet innenfor sosiale tjenester var 11,4 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor sosiale tjenester var 3,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,5 prosent lavere. Bærums effektivitet innenfor barnevern var 6,0 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 22,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 17,9 prosent lavere. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 3,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 11,0 prosent over ASSS-snittet. Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg var 1,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,4 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 4,6 prosent under ASSS-snittet. 35

36 Bærums produksjon innenfor barnehager var 2,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 0,7 prosent under ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bærum hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bærum 0,8 prosent under ASSS-gjennomsnittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Produksjonen i Bærum gikk opp med 2,1 prosent fra 2014 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 7,5 prosent og innenfor barnehager med 4,6 prosent. Tabell 10 Bærum. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 1,5 1,6-0,1 4,4-2,8 Pleie og omsorg 0,8 1,5-0,7 1,6-0,8 Helsetjeneste 3,3 1,3 2,0 4,0-0,7 Barnevern 7,5 3,1 4,4 2,6 4,8 Barnehager 4,6-0,1 4,7 0,7 4,0 I alt 2,1 1,3 0,9 2,4-0,2 Fra 2014 til 2015 økte beregnet utgiftsbehov i Bærum med 1,3 prosent. Det vil si at produksjonen i Bærum økte 0,9 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 3,1 prosent. Utgiftsbehovet ned innenfor barnehager med 0,1 prosent. Innenfor barnehager gikk produksjonen opp med 4,7 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor pleie og omsorg gikk produksjonen ned med 0,7 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Bærum gikk opp med 2,1 prosent gikk brutto driftsutgifter 10 reelt sett opp med 2,4 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2014 til 2015 på 0,2 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor grunnskole med 2,8 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp innenfor barnevern med 4,8 prosent. 10 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Bærum for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,1 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 36

37 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 37

38 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Bærums score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,25 1,20 1,204 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 1,006 1,024 1,048 1,023 1,011 1,038 Bærum ASSS-snitt 0,90 0,85 0,80 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 11 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 38

39 I 2015 var Bærums produksjon innenfor grunnskole 3,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO 20,4 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren eksamen som lå 4,8 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Bærum har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 1,5 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,9 prosent. I Bærum gikk indikatorene elever og læringsmiljø og indikatoren elever og eksamen mest opp med henholdsvis 2,2 og 2,0 prosent. Endringen i indikatoren elever og læringsmiljø er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i læringsmiljø. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og eksamen, elever og nasjonale prøver og elever og grunnskolepoeng. Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til 2015 Bærum ASSS Elever og nasj 5.tr 1,3 1,7 Elever og nasj 8.tr 0,7 1,9 Elever og eksamen 2,0 1,9 Elever og grskpoeng 1,8 2,2 Elever og lærmiljø 2,2 2,0 SFO 0,6 1,3 Sum 1,5 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 39

40 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bærum Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,943 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,8 15,0 13,7 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 7,1 7,4 6,3 9,1 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 7,3 8,0 6,6 10,0 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,0 79,0 74,7 86,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå 3-5* 83,2 73,8 67,3 83,2 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,5 83,0 78,6 90,5 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,8 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,7 3,6 3,6 3,8 40

41 Figur 30 Tjenesteprofil Bærum 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Bærum Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Netto driftsutgifter per elev er 6 prosent lavere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket Gruppestørrelsen trinn er 5 prosent høyere enn gjennomsnittet Resultatene på nasjonale prøver og eksamen er de høyeste i nettverket Struktur-, prosess- og resultatkvalitet Netto driftsutgifter per elev er 6 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fra 2014 til 2015 har driftsutgiftene sunket noe når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Bærum lavere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det som i størst grad påvirker utgiftsnivået, er gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Gruppestørrelsen er 5 prosent høyere i Bærum enn i ASSSnettverket. Den er høyere enn for gjennomsnittet på alle trinn, og spesielt høy på trinn. Skolene er større enn gjennomsnittet. Gruppestørrelser og skolestørrelser trekker i retning lavere utgifter. Andelen elever med spesialundervisning er på 7,1 prosent, noe som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 7,4 prosent. Andelen har en svak økning de siste tre årene. Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 8 prosent lavere enn gjennomsnittet. De som får spesialundervisning, får altså mindre enn i andre kommuner. Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning har sunket de siste tre årene. Bærum bruker 16,7 prosent av antall lærertimer totalt, til spesialundervisning. Det er under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Spesialundervisningens profil kan gi lavere gjennomsnittlige utgifter. Sykefraværet er på 7,3 prosent, og det er 9 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Lavt sykefravær kan gi lavere utgifter. Andelen av befolkningen med videregående utdanning eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt, er lavere enn landet som helhet. Bærum har en andel innvandrerbefolkning 0-16 år som er langt lavere enn gjennomsnittet for ASSSnettverket. Sett i lys av forskning som viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner, har Bærum et fortrinn når det gjelder læringsresultater. Bærum har de sterkeste læringsresultatene i ASSS-nettverket på alle nasjonale prøver på alle trinn, og på eksamensresultater. Læringsmiljøet målt ved indeksen «Vurdering for læring» viser at elevene gir en skår noe over gjennomsnittet for ASSS-nettverket, 3,7 i score 41

42 Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev ligger 6 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev 1 294,- kroner lavere enn i Netto driftsutgifter til grunnskole i prosent av kommunens samlede driftsutgifter ligger omtrent på gjennomsnittet, 18,8 prosent. Kommunene har et økende antall elever. Av ASSS-kommunene har Bærum den høyeste andelen 6-15 åringer av hele befolkningen. Kostnader til skolelokaler har økt det siste året, men ligger fortsatt under gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen samlet for alle trinn ligger over snitt ASSS, men den har gått noe opp det siste året. Skolestørrelse er over gjennomsnittet med 357 elever per kommunal grunnskole. Totalt har det vært en økning på 296 elever i kommunen siden Spesialundervisning: 7,1 prosent av elevene i Bærum får spesialundervisning, dette er under gjennomsnittet for ASSS på 7,4 prosent. Andelen har gått noe opp de siste tre årene. På trinn har det vært en nedgang. Andelen elever med spesialundervisning trinn har en økning i samme periode. På trinn andelen vært stabil, men har en liten økning siste året. Elever som får spesialundervisning, får i snitt 119 timer hver. Det er en nedgang på 11 timer i forhold til Gjennomsnittet i ASSS er 129 timer, og det er en økning på 5 timer de siste tre årene. Det er stor forskjell mellom skolene når det gjelder andel elever med spesialundervisning. Av barneskolene har den skolen som har høyest andel elever spesialundervisning en andel på 11 %, mens skolen med lavest andel har 1,6 %. Av ungdomsskolene har den skolen som har høyest andel 14,9 % elever med spesialundervisning, mens den skolen som har lavest andel har 5,2 %. Sykefravær: Sykefraværet i skolene i Bærum var 7,3 prosent i 2015 Det er en nedgang fra Gjennomsnittet for ASSS i 2015 var 8 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Bærum har færrest på laveste mestringsnivå på alle nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. I tillegg har de flest på høyeste mestringsnivå på 5. trinn både i lesing og regning. På de andre prøvene er det kun Oslo som har en høyere andel elever på høyeste mestringsnivå. Oslo har noe fler elever på høyeste mestringsnivå på en del av de nasjonale prøvene, men der er det også langt flere på de laveste mestringsnivåene. Eksamensresultatene i Bærum er 9 prosent over gjennomsnittet for ASSSkommunene. Dette kan forklares både med bakgrunn i en godt utdannet befolkning og færre barn som lever i familier med lav inntekt enn gjennomsnittet for landet. Samtidig jobber kommunen bevisst med kvalitetsutvikling i skolen gjennom Responsen og Dialogen. Responsdokumentene viser en oversikt over elevenes læringsresultater og læringsmiljø knyttet til de tre satsingsområdene. Responsdokumentene følges opp av dialogsamtaler, er skolenes mål og fremgangsmåte for det videre arbeidet blir drøftet. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Bærum har en skår på Elevundersøkelsen, «Vurdering for læring» som er tilnærmet lik gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bruk av assistenter Grunnskolen i Bærum har 10 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er under gjennomsnittet på 13,6. Assistentbruken varierer fra år til år. 42

43 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 12 : Korr. oppholdstimer i kommunale og private barnehager i fht behovskorrigert innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,05 1,00 0,990 0,971 0,95 0,90 0,888 0,918 0,85 0,80 Bærum ASSS 0,75 0,70 0,65 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2015 var Bærums produksjon innenfor barnehager 2,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum scoret lavest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 12,2 prosent under ASSS-snittet. Bærum scoret høyest på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 1,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Bærum har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 4,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Bærum gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest opp med 23,8 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 43

44 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til 2015 Bærum ASSS Korr opphold timer 1,9 0,3 Antall m/pedag utdann 23,8 15,3 Leke/ oppholds areal 4,5 0,6 Sum barne hage 4,6 2, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annen morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land)*100 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (Korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager) / (Årsverk i alt kommunale barnehager). Teller = Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Nevner = Årsverk i alt i kommunale barnehager. Inkluderer alle stillingskategorier med unntak av "Andre personalressurser". Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Vi bruker denne indikatoren for få fram forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer)*1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2014 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. 44

45 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator BÆR Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,995 1,000 0,911 1,056 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 86,6 81,7 76,1 92,3 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 92,2 96,7 94,0 99,4 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer 81,2 77,8 69,2 89, ,6 42,6 52, Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 31,7 37,2 31,7 43,3 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen godkjent pedagogisk utdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 41,6 46,3 39,9 55,2 13,4 11,5 6,7 16,9 Sykefravær (Kilde: PAI) 10,2 12,8 8,7 16,0 Kvalitet Brukertilfredshet Ikke data 5,2 5,0 5,4 45

46 Figur 32 Tjenesteprofil Bærum ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH BÆR Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Netto driftsutgifter er 4 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Bærum har 6 prosent høyere dekningsgrad for 1-2 åringer enn gjennomsnittet. Sykefraværet er 20 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bærum har netto driftsutgifter over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Bærum ressursbruk tilnærmet snittet for ASSS-kommunene. Det er ulike faktorer som påvirker utgiftsnivået, enkelte faktorer vil øke, mens andre vil senke utgiftsnivået. Høyere dekningsgrad for 1-2 åringer, og en høyere bemanningstetthet enn gjennomsnittet for nettverket øker utgiftsnivået i Bærum. Kommunen har i tillegg vesentlig flere barn i andre kommuner, enn barn fra andre kommuner i egen kommune. Da tilskuddssatsen i Bærum var lavere enn nasjonal sats, økte dette netto driftsutgifter noe. En lavere andel med barnehagelærerutdanning gir lavere utgifter, det samme gjør det lave sykefraværet. Kvalitet i barnehagene påvirkes av noen av de samme faktorene som påvirker utgiftene. De indikatorene vi ofte bruker for å si noe om kvaliteten er: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. To ting borger for høy kvalitet i Bærum. Bemanningstettheten er den nest høyeste i ASSS, og sykefraværet under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Den lave andel medarbeidere med relevant utdanning kan være utfordrende for kvaliteten i barnehagene. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelse. En positiv utvikling for kvaliteten, er at andelen med barnehagelærerutdanning har økt med 3,2 prosentpoeng fra 2013 til Dette er et resultat av aktiv innsats fra kommunens side. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer i kommunen med barnehageplass er 86,6 prosent. Det er en økning på 5,3 prosentpoeng fra Av 3-5-åringer har 96,2 prosent barnehageplass. Dekningsgraden er uendret fra året før, og er rett under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene har økt med to kroner, noe som 1,5 kroner mer enn økningen i gjennomsnittet for ASSS-kommunene. De korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 49 kroner i De gjennomsnitte enhetskostnader for nettverket var på 46,6 kroner. Gjennomsnittet har økt med 0,6 kroner fra 2014 til Bemanningstettheten i Bærum er høy, og har vært det i mange år. Det siste året har den, i motsetning til tidligere år, ikke økt, men hatt en liten nedgang. Av de andre kommunene er det Stavanger og Tromsø som er på samme nivå. Høy bemanningstetthet i de kommunale barnehagene i Bærum henger sammen med mange små 46

47 barnehagebygg. Andelen med barnehagelærerutdanning og eller annen pedagogisk utdanning har tilsvarende vært lavere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Men andelen med barnehagelærerutdanning øker vesentlig fra 2014 til Andelen er nå på 31,7 prosent, mot 28,5 prosent året før. ASSS-nettverket som helhet har også en økning det siste året. I de kommunale barnehagene har bemanningstettheten gått noe ned. De korrigerte oppholdstimer pr årsverk gikk opp fra 2014 til De private barnehagene har, i likhet med de kommunale, en høyere bemanningstetthet sammenlignet med respektive gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage har økt fra 2014 til Det gjelder også for gjennomsnittet for nettverket. Andelen er på 14,1 prosent. Det er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, som er 12,2. 47

48 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 13 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,724 Under søkelser 0,687 Tiltak barn ikke plassert 0,706 Tiltak barn plassert 0,945 Behandl under 3 mndr 1,053 Tiltak barn med plan 0,771 Sum barnevern Bærum ASSS I 2015 var Bærums produksjon innenfor barnevern 22,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 31,3 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 29,4 prosent under ASSS-snittet. Bærum scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan som lå 5,3 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Bærum har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 7,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 3,4 prosent. 13 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 48

49 I Bærum gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 19,4 prosent og indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk opp med 17,7 prosent. Indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk ned med 2,0 prosent. Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til 2015 Bærum ASSS Undersøkelser 17,7 9,3 Tiltak barn ikke plassert 3,0 2,7 Tiltak barn plassert 2,8-2,9 Behandl under 3 mndr 19,4 17,0 Tiltak barn med plan -2,0 3,5 Sum barnevern 7,5 3, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Kun to av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år. Figur 34 Tjenesteprofil Bærum ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 45 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) BÆR Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 102 Brukertilfr. 49

50 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bærum 2015 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator 0,814 1,000 0,783 1,181 Net. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 2,6 4,1 2,6 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 2,5 4,3 2,5 5,6 Andel barn som er plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år 0,9 1,5 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 64,8 65,0 49,1 74,5 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 16,5 22,9 16,5 26,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 9,6 11,6 9,6 14,9 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Bærum kommune bruker mindre penger på barnevern enn hva behovet tilsier gjennom ressursbruksindikatoren. Kommunen har svært lave dekningsgrader, noe som kan tilskrives gode levekår i kommunen, men barneverntjenesten har en oppfatning av at de ikke klarer å nå alle som har behov for tjenester. Bærum kommune har høye enhetskostnader på alle tre barnevernfunksjoner. Kommunen har god saksbehandlerkapasitet og en tiltaksavdeling med bred kompetanse. Dette gir, på grunn av de lave dekningsgradene, høye enhetskostnader. Prioritering og behov Bærum har en ressursbruksindikator på 81, noe som betyr at kommunen bruker 19 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunen ligger blant de kommunene med laveste netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger i målgruppen. Bærum kommune har gode levekår og det er derfor forventet at kommunen skal bruke mindre ressurser på barnevern enn øvrige kommuner i nettverket. Samtidig er det i ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, herunder levekår, så slik sett bruker kommunen relativt lite ressurser på barnevern. Hovedårsaken til at kommunen har et lavt ressursbruk er få brukere av barneverntjenesten, altså lave dekningsgrader. 50

51 Dekningsgrad Bærum kommune ligger lavest i nettverket på alle dekningsgradindikatorene vi ser på. Andel barn med undersøkelse ligger 36 % under snitt, men dette er en økning fra Andel barn med barneverntiltak er også lavt, 42 % under snitt. Hovedforklaringen på lave dekningsgrader er kommunens gode levekår. Barneverntjenesten i Bærum mener selv at det er en svakhet ved tjenesten at de trolig ikke når alle barna som har behov for barneverntjenester i kommunen. Det er derfor iverksatt en rekke tiltak for å øke kunnskap om barnevern hos samarbeidspartnere, noe som kan være en forklaring på økt antall undersøkelser. KOSTRA-tallene viser imidlertid at en lav andel (sammenlignet med nettverket) av undersøkelsene fører til tiltak, og at sakene hovedsakelig blir henlagt fordi barneverntjenesten vurderer at det ikke er behov for barneverntiltak. KS mener dette kan indikere at terskel for tjenester er noe høyere i Bærum enn det øvrige nettverket. Kommunen har også laveste andel barn plassert av barnevernet i nettverket. Dette må på samme måte ses i sammenheng med gode levekår i befolkningen. Over 20 % av de barna som er plassert er enslige mindreårige flyktninger kommunen har valgt å bosette. Bærum har hatt satsing på tidlig innsats i flere år, og har godt samarbeid med blant annet barnehager om kompetanseheving innenfor «barn i risiko». Likevel er Bærum blant kommunene i nettverket med lavest andel barn 0-5 år av alle barn med barneverntiltak, og andelen barn er kraftig redusert fra året før. Denne utviklingen bør kommunen være oppmerksom på. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn med undersøkelse eller tiltak (f 244) har over tid vært høyest i nettverket. Kommunen har redusert kostnadene til administrasjon de siste årene, og enhetskostnadene har blitt lavere da kommunen har en høyere andel barn med undersøkelse. I tillegg er utgiftene redusert ved mindre bruk av overtid, vikarer og eksterne konsulenter. Kommunen har likevel høye enhetskostnader, 33 % over snitt i nettverket. En årsak til det høye kostnadsnivået er en god saksbehandlerkapasitet, kommunen har færre barn per årsverk enn snittet i nettverket. Enhetskostnader pr barn som ikke er plassert har også vært svært høye i Bærum. Kommunen er fremdeles blant de med høyeste enhetskostnader, men vi ser en stor reduksjon fra Årsaken til dette er en innstramming på det som kalles kompenserende tiltak (økonomisk bistand, fritidsaktiviteter osv.) og i stedet økt satsing på endringstiltak gjennom egen tiltaksavdeling. Enhetskostnadene er fremdeles høye sett i forhold til det øvrige nettverket. Dette skyldes sannsynligvis oppbyggingen av en tiltaksavdeling med bred og solid kompetanse, men som har en for lav utnyttelsesgrad da kommunen har så vidt få barn med barneverntiltak, samtidig som kommunen kjøper tiltakstjenester fra eksterne. Kommunen oppgir for øvrig til KS at det ikke er et mål at denne enhetskostnaden skal være så lav som mulig. Netto driftskostnader pr barn som er plassert (f 252) ligger 6 % over ASSS-snitt. Dette er en liten økning fra Manuelt innsamlede data viser at kommunen har vesentlig høyere enhetskostnader til barn som er plassert hvis vi holder utgifter til enslige mindreårige utenfor regnestykket. Dette skyldes at kommunen har en lavere andel barn i fosterhjem enn nettverket for øvrig. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Det første er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan. På denne indikatoren har Bærum gode resultater og ligger 6 % over snittet i nettverket. Systematisk arbeid og forbedrede rutiner skal være årsaken til et stadig bedre resultat på denne indikatoren. Den andre indikatoren på kvalitet er andel undersøkelser som blir gjennomført i løpet av tre måneder. Kommunen har et litt svakere resultat i 2015 enn året før og ligger 5 % under snitt. Kommunen har 51

52 iverksatt en rekke tiltak for å oppnå disse resultatene blant annet resultatavtaler og oppfølging av statistikk i ledelsen. Bærum kommune har et lavt sykefravær sammenlignet med nettverket, men dette kan være resultat av underrapportering på egenmeldt sykefravær. Samtidig har kommunen et system med god oppfølging, muligheter for videreutdanning og fast veiledningsordning som kan bidra til lavt sykefravær og økt kapasitet i tjenesten. Kommunen har gjennomført brukerundersøkelse, dette gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. Det er en kun en annen kommune i nettverket som har gjennomført undersøkelsen, og en sammenligning mot snitt har således liten verdi. KS anbefaler i stedet kommunen å se eget resultat opp mot tidligere målinger, samt å vurdere resultatene opp mot egne målsettinger. 52

53 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester, er også tatt med i ressursbruksindikatoren. Grunnlaget er konserntall 2015 som er hentet fra KOSTRA pr Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 14 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Bærum 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,964 Lege timer per uke 1,025 Reserve kap fastlege 1,193 Fysio timer per uke 0,962 0,988 Årsv ergo terapeut Svanger skaps ktr 1,262 Hjem besøk nyfødte 1,028 Helseund opptil 4 år 0,840 Helseund 1. skole trinn 1,060 Sum helse Bærum ASSS I 2015 var Bærums produksjon innenfor kommunehelse 6,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum hadde høyest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 26,2 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer per uke av fysioterapeuter som lå 19,3 prosent over ASSS-snittet. Bærum hadde lavest score på indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn som lå 16,0 prosent under ASSS-snittet. 14 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 53

54 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Bærum har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 3,3 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Bærum gikk indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker mest opp med 12,4 prosent og indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll gikk opp med 11,3 prosent. Indikatoren reservekapasitet fastlege gikk mest ned med 1,9 prosent og indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder gikk ned med 1,3 prosent. Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Bærum Bærum ASSS Legetimer per uke 3,8 2,0 Reservekap fastlege -1,9-0,9 Fysiotimer per uke 2,4 0,8 Årsv ergoterapeut 2,5 8,3 Svangerskaps ktr 11,3 2,0 Hjembesøk nyfødte 12,4 0,6 Helseund opptil 4 år -1,3-3,6 Helseund 1. skole trinn 7,0 16,9 Sum helse 3,3 1,8 Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Se eget avsnitt om dette Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnittet for nettverket og laveste/høyeste verdi i nettverket. I figurene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-kommunene (rød linje) satt til 100 % for hver indikator. Kommunens nivå er beregnet i prosent av dette snittet. Programkomitéen for ASSS har vedtatt å ta inn en ny KOSTRA-indikator i Tjenesteprofil 1 fra og med 2016: Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Den finnes som søyle nr. 5 fra venstre. Ressursbruksindikatoren og indikatoren for sykefravær brukes av de fleste ASSS-nettverkene. Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. 54

55 Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom undersøkelser er med for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Fem av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser på helsestasjonen de seneste tre år og fire har målt tilfredshet med fysio- og ergoterapitjenestene. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på tall fra KUHR-basen, fastlegenes fakturering. Dette utkastet er ajourført i henhold til de siste ønskene legegruppen leverte i fjor. Det er data for 2015 som presenteres i rapporten Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2015 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 3 467, , ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 945,1 988,0 27,2 4,5 Forebyggende arbeid (f.233) 250,5 226,3 6,2-9,6 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2 272, ,3 66,6 6,6 Kommentar: Tabellen viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon.tredje kolonne viser hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. Fjerde kolonne viser endringen fra 2014 til 2015 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser vekst fra 2014 til Veksten er større enn pris- og lønnsveksten og isolert sett er realveksten på 79 mill. kroner totalt. Den største veksten har de siste to årene vært på diagnose, behandling og rehabilitering (f.241), og denne deltjenesten utgjør en stor andel; ca. 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 2,6 % fra Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. 55

56 Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2,5 3,8 4,3 14,3 11,1 1,9 3,3 3,4 5,3 8,5 5,8-3,2 1,8 2,8 19,7 8,8 3,6-0,8-2,0 17,5 13,0 6,1-3,2-3,6-53,6 5,9 50,5 21,2 37,4 10,2 16,7 33,3 11,5 5,0 6,3 10,7 14,5 8,5-0,2 0,5 5,1-1,5 6,2 5,5 Kommentar: Tabellen viser for hver kommune veksten i nettoutgiften fra 2014 til 2015 i % både for kommunehelsetjenesten samlet sett, og for hver funksjon. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene er vist i kolonnen lengst til høyre. For kommunehelsetjenesten som helhet er det Drammen som har hatt høyest vekst fra 2014 til 2015 med 14,3 %, men også Kristiansand har hatt høy vekst med 11,1 %. Sandnes har hatt lavest vekst og Fredrikstad nest lavest. Gjennomsnittet for alle kommunene har økt med 5,8 % fra 2014 til Til sammenligning var tallet 7,1 % fra 2013 til For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er Drammen den kommunen som har hatt høyest vekst fra 2014 til Drammen hadde også høy vekst på denne funksjonen fra 2013 til Fredrikstad, Bergen og Stavanger har reduksjon på denne funksjonen fra 2014 til Fire av kommunene har økning som er høyere enn ASSS-gjennomsnittet fra 2014 til 2015, og snittet er på 6,1 %. Fra 2013 til 2014 var gjennomsnittlig vekst på denne funksjonen 8,4 %. Funksjon (232) utgjør 27 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Ser vi på utviklingen i nettoutgiften til forebyggende arbeid, er det Kristiansand og Stavanger som har hatt høyest vekst fra 2014 til Oslo har en betydelig reduksjon fra 2014 til Forebyggende arbeid generelt (funksjon233) utgjør 6 % av utgiften til kommunehelsetjenesten samlet sett. Utviklingen i nettoutgiften til diagnose, behandling og rehabilitering viser at Drammen har hatt størst vekst fra 2014 til Oslo, Kristiansand, Bærum, og Tromsø har også hatt en vekst over ASSSgjennomsnittet. Trondheim har hatt «negativ vekst» på denne funksjonen (241) fra 2014 til Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Prisveksten i kommunesektoren fra 2014 til 2015 var på 2,6 %. 56

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Bærum kommune Indikator Bærum 2015 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,123 1,000 0,857 1,123 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,5 4,2 3,6 4,9 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 32,8 29,4 16,7 37,9 Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år, KOSTRA 20,7 17,5 9,5 21,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,1 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,6 2,5 4,1 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,8 4,8 3,1 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,8 8,3 7,0 9,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,8 8,2 5,6 11,1 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp 3,50 4,19 3,13 5,57 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,80 1,57 1,07 2,50 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,1 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,6 2,5 4,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,8 8,3 7,0 9,9 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,1 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,26 0,24 0,20 0,35 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 7,4 3,9 2,0 7,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (5 kommuner) 5,3 5,2 5,1 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 57

58 Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær BÆR Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb Ledig listekap % ant innb BÆR Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio Oppsummering/spesielle trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren for Bærum viser et høyt nivå og er høyest i nettverket. Dette skyldes at Bærum fortsatt har høyest netto driftsutgifter pr. innbygger i ASSS-nettverket. Tallene viser at Bærum nærmer seg gjennomsnittet. I 2013 var kommunen 18,2 % over snitt, i % over og i 2015 er nivået 12 % over ASSS-snitt. Årsverksinnsatsen til helsestasjonstjenestene totalt pr innbyggere 0-20 år er betydelig redusert. Kommunen er nå 14 % over ASSS-snitt, mens nivået i 2014 var 44 % over og det høyeste i nettverket. Kommunen presiserer at det spesielt er på forebyggende arbeid de har nærmet seg gjennomsnittet, og at dette skyldes bevisste prioriteringer. Kommunen vil samle lavterskeltilbud innen forebyggende helse etter prinsippet om «en dør inn». Målet er et samordnet og effektivt tjenestetilbud. Fra den manuelle rapporteringen registrerer vi en økning på ca. 3 årsverk på helsestasjonen 0-5 år, men ingen økning i skolehelsetjenesten. Bærum er i 2015 henholdsvis 16 % lavere enn snittet på helsestasjonen og 14 % høyere i skolehelsetjenesten. Begge indikatorene i tjenesteprofil 2 er nærmere ASSS-snitt enn de var i På helsestasjonen var den målte produksjonen nest høyest i nettverket, og andel hjemmebesøk til nyfødte var høyest blant kommunene. I lys av alle de tilgjengelige indikatorene for helsestasjonen 0-5 år, har Bærum høy produksjon og lav årsverksinnsats. Kommunen påpeker at de prioriterer de indikatorene som inngår i produksjonsindeksen. De oppfyller ikke fagprogrammet i veilederen fullt ut, men mener de har en forsvarlig helsestasjonstjeneste. Første leveår er et prioritert område som de ønsker å styrke. 58

59 Kommunen har høy årsverksinnsats på skolehelsetjenesten totalt. På barnetrinnet har Bærum en innsats på gjennomsnittet for ASSS. Innsatsen på ungdomstrinnet er 20 % over snittet. I videregående skole ligger Bærum høyest i nettverket; 46 % over ASSS-snitt. Bærum sier dette skyldes at de får tilskudd fra fylkeskommunen for å ha god dekning på de videregående skolene. Det er forventninger om tilgjengelighet og resultater knyttet til dette. Bærum forteller at de har helsesøsterstilling ( %) på hver skole, og at helsesøster sannsynligvis er mer tilgjengelig enn i de andre kommunene. Om hvilke tiltak ressursene brukes til, sier kommunen at de i tillegg til samtaler med alle elever på 8. trinn har innført psykologisk førstehjelp som et undervisnings-opplegg på 5. og 8. trinn. Kommunen tilbyr skilsmissegrupper på 5. og 9. trinn med påfølgende mamma/pappa-kvelder og det tilbys grupper på skolen for elever med angst, stress/press. I samarbeid med spesialisthelsetjenesten (BUP) har alle elever i vg.1 undervisningsopplegg om psykisk helse (VIP). Bærum påpeker at Ungdata-undersøkelsen i 2014 viser at elever i ungdomsskole/videregående skole er fornøyd med hjelpen de får fra helsesøster, og KS mener at brukerundersøkelser er en viktig indikator som sier noe om opplevd kvalitet. Bærum har tradisjonelt hatt høyt nivå på fysioterapiårsverk per innbyggere. Det har vært en liten reduksjon i årsverk de senere årene. Tallene viser at Bærum var 21 % over ASSS-snittet i 2013, og er 15 % over snitt i Dette til tross for at gjennomsnittet i ASSS for fysioterapiårsverk har gått ned. Bærum har også vært over ASSS-gjennomsnittet på årsverk ergoterapeuter per innbyggere. Imidlertid viser 2015-tallene at kommunen nå er like under snittet. Tallene viser en liten økning fra 2014 til 2015, og kommunen klargjør at dette skyldes innføring av hverdagsrehabilitering. De øvrige ASSSkommunene har i snitt økt mer enn Bærum. Bærum har økt legedekningen. Kommunen ligger fortsatt under gjennomsnittet i ASSS, men nærmer seg dette snittet. Sykefraværet har økt fra 7,5 % i 2014 til 7,8 % i

60 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 15 : - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,5 1,4 1,387 1,3 1,2 1,200 1,233 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 1,064 0,870 0,949 1,013 1,007 0,935 0,678 1,014 Bærum ASSS 0,6 0,5 0,4 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2015 var Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg 1,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum hadde høyest score på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 38,7 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer dagsenter som lå 23,3 prosent over. Bærum hadde lavest score på indikatoren timer støttekontakt som lå 32,2 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren oppholdsdøgn langtidsopphold på institusjon som lå 13,0 prosent under. 15 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 60

61 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Bærum har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 0,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,7 prosent. I Bærum gikk indikatoren timer omsorgslønn mest opp med 9,1 prosent og indikatoren legetimer per uke gikk opp med 5,9 prosent. Indikatoren fysioterapeuttimer per uke gikk mest ned med 16,8 prosent og indikatoren timer støttekontakt gikk ned med 11,8 prosent. Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til 2015 Bærum ASSS Tidsbegr oppholddøgn 2,6-7,8 Langtid oppholddøgn 2,0 0,5 Lege timer 5,9 4,4 Fysiotimer -16,8 0,3 Enerom 1,9 0,9 Timer prakt bistand 0,0 1,6 Timer hjsyk pleie 1,8 1,3 Timer oms lønn 9,1 1,9 Timer dag sent -2,5 2,7 Timer støttekontakt -11,8 1,0 Sum pl / oms 0,8 0, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2013 sammenliknet med 2013-rapporten fordi institusjonslokaler (f261) er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre» 61

62 - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2015 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: - «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 - «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 - «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAItallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansatte i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. - Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Tallene hentes i hovedsak gjennom manuell innhenting i kommunene. Dette fremkommer i tjenesteprofilen gjennom indikatorene: - Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre - Utgifter pr utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) - Andel utviklingshemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet - Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr beboer - Andel årsverk med fagutdanning (vgs., høyskole, universitet) Indikatorene er tatt inn i tjenesteprofilen for brukere under 67 år. Stovner bydel har deltatt for Oslo kommune i ASSS-arbeidet når det gjelder tjenester til utviklingshemmede. TTU-indikatorene for Oslo gjelder derfor kun Stovner. Kommunen arbeider med å hente inn data for alle bydelene. Årsverk Det er to indikatorer i tjenesteprofilen: Andel årsverk med fagutdanning som hentes fra KOSTRA og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) som er manuelt innhentet i kommunene. Andel årsverk med fagutdanning omhandler hele pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av overgangen til a-ordningen (ny innrapportering av sysselsettingsstatistikk) er ikke tallene for 2015 korrigert for lange fravær og er følgelig ikke direkte sammenliknbare med tallene for 2013 og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) dekker samme kategorier som i KOSTRA, men gjelder kun for ansatte som arbeider innen tjenester til utviklingshemmede brukere. Brukertilfredshet Det er for 2015 ikke kommet inn tilstrekkelig antall resultat til at gjennomsnittsberegninger mv. blir gjennomført. 62

63 Legetilgang i sykehjem Indikatoren viser legetilgang i institusjon, mens det i nevneren kun er tatt med beboere i sykehjem. Sykehjemsplassene utgjør 97,5 % av totalt antall plasser og et evt. avvik er derfor svært lite. KOSTRAbenevnelsen legetilgang i sykehjem brukes derfor. Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2015 Indikator BÆR 2015 Prioritering/behov Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS 2015 Ressursbruksindikator 1,036 1,000 0,878 1,188 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år* Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+* Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 1,97 1,82 1,62 1,98 1,94 1,70 1,59 1,94 85,1 % 83,0 % 68,7 % 94,5 % Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre 0,31 % 0,37 % 0,29 % 0,47 % Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Dekningsgrader Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 11,3 % 13,4 % 6,9 % 19,0 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Produktivitet/enhetskostnad 27,5 % 30,1 % 27,0 % 35,0 % 17,9 % 16,6 % 12,6 % 21,5 % 71 % 56 % 43 % 71 % Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år* Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+* Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet Andel årsverk med fagutdanning 66 % 72 % 64 % 80 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,52 0,59 0,39 0,81 Sykefravær 11,7 % 11,6 % 8,3 % 14,2 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 61 % 76 % 61 % 90 % *Fredrikstad er tatt ut av gjennomsnittsberegningene pga. usikkerhet om tallene. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Bærum bruker om lag 4 % mer penger på pleie- og omsorgstjenester enn ASSS-gjennomsnittet når utgiftene blir sett i forhold til beregnet utgiftsbehov. Bærum har høyt innslag av boliger med heldøgns omsorg og samlokaliserte boliger - og lavere innslag av institusjonstjenester - noe som antas å være en forklaring på høyere utgiftsnivå. 63

64 Kommunen har høyest gjennomsnittlig bistandsbehov hos mottakere over 67 år av hjemmetjenester i forhold til de andre ASSS-kommunene og ligger også høyest for indikatoren netto driftsutgifter hjemmetjeneste for denne målgruppen fordelt pr. innbygger over 67 år. Bærum ligger høyest blant ASSS-kommunene på utgifter pr. utviklingshemmet. Figur 39 Tjenesteprofil Bærum innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år And utv.h. Ressursbr. Andel And utv.h. Nto dr.utg. Utgift bolig i bef. (16+) til utv.h pr utv.h beboere 18+ i bolig hjemmetj. m tilkn.pers. (fratr. refusjon) inst år m tilkn.pers. pr.bruker 0-66 århele døg.pr hele døg. beboer Årsverk med fagutd. BÆR Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Innbyggere under 67 år Tjenesteprofilen viser at indikatorene som gjelder tjenester til utviklingshemmede har større utslag i forhold til gjennomsnittet blant ASSS-kommunene. Bærum har en utgift pr tjenestemottaker som for 2015 er 49 % over gjennomsnittet blant ASSSkommunene. Tjenestemottakerne under 67 år har et gjennomsnittlig bistandsbehov som er 8 % høyere enn gjennomsnittet og blant de høyeste av ASSS-kommunene. KOSTRA-tall for dekningsgrader (inngår ikke i profilen) viser at Bærum tildeler tjenester til litt færre andel innbyggere enn gjennomsnitt ASSS, om lag 1,5 % mot ASSS-snitt på 1,8 %. Tjenestemottakerne har et høyere gjennomsnittlig bistandsbehov og de mellom 0 og 66 år mottar omtrent fem timer mer pr. uke enn gjennomsnitt ASSS. Det kan forklare at Bærum ligger høyere enn gjennomsnittet for netto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker under 67 år. Innhentede tall for tjenester til utviklingshemmede viser at Bærum har høyest andel blant kommunene i nettverket av utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet. Utgiften pr. bolig er imidlertid under gjennomsnittet. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Bærum ligger høyest i nettverket. 64

65 Figur 40 Tjenesteprofil Bærum innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem BÆR Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd. Sykefravær Innbyggere 67 år og eldre Tjenesteprofilen viser at Bærum ligger rundt eller over gjennomsnittet på de fleste av indikatorene. Kommunen ligger 24 % over gjennomsnitt (og er høyest i nettverket) på indikatoren som viser ressursinnsats til hjemmetjenester: Netto driftsutgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre. Fra 2014 til 2015 har ressursinnsatsen gått ned. IPLOS-registreringen viser at hjemmetjenestemottakerne har et registrert bistandsbehov som er 14 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Dette er høyest i nettverket. Netto utgift pr hjemmetjenestebruker over 67 år ligger 30 % høyere enn gjennomsnitt ASSS og er høyest i nettverket. Bærum har den laveste andelen i denne gruppen med lavt bistandsbehov, og desto flere med middels til stort og omfattende bistandsbehov. Gjennomsnittlig tildeling av timer pr. uke for brukere mellom år viser at Bærum i 2015 tildelte om lag 2,5 flere timer enn snitt ASSS. Indikatorene for dekningsgrad viser at Bærum ligger blant de laveste ASSS-kommunene når det gjelder andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester. Kommunen har noe høyere andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns bemanning (108 %). Når vi ser nærmere på dekningsgrader for innbyggere 80 år og eldre viser grunnlaget at andel som bor i institusjon er noe lavere enn gjennomsnittet, mens andel i bolig med heldøgns omsorg er høyere. Dette antas også å være en forklaring på at netto utgift pr hjemmetjenestemottaker er høyere i Bærum enn i andre kommuner. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er likt gjennomsnitt ASSS. Av beboere på langtidsplass er det om lag 3 % flere med omfattende bistandsbehov i Bærum sammenliknet med gjennomsnitt ASSS. Kvalitet Kommunen ligger lavere enn ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både innen hele pleie- og omsorgstjenesten og også innenfor tjenester til utviklingshemmede. Bærum ligger lavere enn ASSS gjennomsnitt når det gjelder legetilgang i sykehjem. Indikatoren har vært stabil i forhold til gjennomsnittet ASSS i 2014 og Bærum bruker i snitt 0,52 timer pr. uke pr. beboer. KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet i Bærum ligger omtrent på gjennomsnitt ASSS, og PAI-registeret viser at kommunen i 2015 hadde et fravær på 11,7 % i pleie- og omsorgstjenestene. Dette er en nedgang fra 12,4 % i

66 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 16 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,924 Soshj mottakere 25 år+ 1,011 Soshj mottakere <25 år 1,182 1,195 Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad 1,106 Kval stønad til arb / utdann 1,030 Sum sosial hjelp Bærum ASSS I 2015 var Bærums produksjon innenfor sosiale tjenester 3,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum hadde høyest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 19,5 prosent over ASSSsnittet og på indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer som lå 18,2 prosent over ASSS-snittet. Høy score på denne indikatoren viser at Bærum hadde relativt få sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer. 16 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 66

67 Bærum hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 7,6 prosent under ASSS-snittet Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 17 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det for rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281 noen kommuner har imidlertid gjort det også for Indikatoren som er valgt som mål på produktivitet er «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker». Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget 17 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 67

68 Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Om årets rapport Det er i år valgt å ta med enkelte indikatorer som viser antall bosatte flyktninger per innbyggere og utgifter på funksjon 275 Introduksjonsordningen Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator BÆR Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 1,011 1,000 0,779 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 2,6 3,8 2,6 4,2 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,1 5,5 3,1 6,9 Sos.hjelpsmott år per innb år 2,5 3,4 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 3,7 3,1 0,4 5,3 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,0 4,5 3,8 5,3 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 6,5 6,3 4,3 7,8 23,4 21,4 12,8 30,0 64,4 54,5 19,0 75,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2015) 8,8 10,7 7,7 15,0 68

69 Figur 42 Tjenesteprofil Bærum Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år 74 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Bærum Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 68 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd 72 Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen På de aller fleste av styringsindikatorene i tjenesteprofilen ligger Bærum lavest, under eller like over snittet for ASSS-kommunene. Driftsutgiftene er fortsatt blant de laveste i nettverket, men økende både når det gjelder netto driftsutgifter per mottaker til økonomisk sosialhjelp og netto driftsutgifter pr innbygger for hele sosialtjenesten. En svært liten andel av befolkningen i Bærum er sosialhjelpsmottakere og det er få unge i befolkningen som mottar sosialhjelp. Stønadslengden på dem som mottar hjelp er gjennomsnittlig blant de korteste i nettverket. Andelen med hovedinntekt og stønad i mer enn 6 måneder har imidlertid økt, en driver som bidrar til at enhetskostnaden utbetalt stønad pr mottaker stiger i Bærum. Andre forhold som vil påvirke behov og kostnadsutviklingen i Bærum er kommunens generelt høye bo- og levekostnader, en høy andel barnefamilier og mange store flyktningfamilier. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Bærum omtrent på snittet for nettverket. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Bærum ligger 11 % under snittet på indikatoren netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. I 2015 er beløpet 3.945, en økning fra 2014 hvor beløpet var kr pr innbygger (i 2013 var beløpet kr per innbygger). Kommunen ligger 17 % under snittet på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. I 2015 er beløpet kr, en økning fra året før hvor beløpet var kr pr innbygger. Utgiftene i den kommunen som bruker mest i 2015 er omtrent 1000 høyere pr innbygger (Oslo kr 2 423). Bærum har nettverkets laveste scor på indikatoren netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år, kommunen ligger her 33 % under ASSS snittet. Dekningsgrad Bærum har nettverkets laveste dekningsgrad, en svært liten andel av innbyggerne år mottar økonomisk sosialhjelp. I 2015 mottar kun 2,6 % av innbyggere år sosialhjelp, det er 30 % under snittet for ASSS kommunene. Kommunen ligger videre lavest og hele 44 % under ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Videre er det kun 2,5 % sosialhjelpsmottakere blant innbyggere i aldersgruppen år, hvilket sammenlignet med ASSS-kommunene er 26 % under snittet. 69

70 Andelen mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år synker litt, fra 4,0 i 2014 til 3,7 i 2015, men Bærum ligger allikevel hele 20 % over snittet på denne indikatoren sammenlignet med de andre kommunene. Produktivitet og enhetskostnader Bærum ligger 11 % over ASSS-snittet på indikatoren for stønad (bidrag+lån) pr sosialhjelpsmottaker, en økning sammenlignet med samme indikator i I Bærum er det ikke antallet klienter som forårsaker økningen, men at klienten mottar stønad som hovedinntekt og over en lengre periode enn tidligere. I Bærum vil også høye boutgifter og store barnefamilier (inkludert at kommunen ikke fører ventestønad til flyktninger på funksjon 281) påvirke størrelsen på utbetaling av stønad pr sosialhjelpsmottaker. Indikatoren vil liksom andre styringsdata i rapporten kunne påvirkes av ulik føringspraksis i kommunene. Her vil for eksempel de kommuner som fører utbetaling av ventestønad til flyktninger på særskilte kommunale reglement trolig få en høyere stønadsutbetaling per mottaker da de ikke får fordelt stønaden på rett antall deltakere. De kommuner som klientfører all ventestønad som økonomisk sosialhjelp vil trolig få en lavere utgift pr mottaker pga. av at stønad som gis i kun en kort periode i påvente av introduksjonsstønad (ca. 3 mnd), blir fordelt utover alle mottakere. En annen faktor som vil påvirke indikatoren er selvfølgelig antallet flyktninger som mottar ventestønad, dvs. volum vil kunne ha betydning. Kvalitet og andre indikatorer Bærum ligger 11 % under snittet på gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år, stønadslengden for unge er 4,0 måneder. Den gjennomsnittlige stønadslengden for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde er økende og ligger i 2015 på 6,5 mnd (2014; 6,1 mnd) og kommunen ligger nå 3 % over ASSS snittet. Andelen langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt øker fra 20,9 % i 2014 til 23,4 % i 2015, en negativ utvikling som bringer Bærum hele 10 % over ASSS-snittet. Denne utviklingen har en klar sammenheng med, og kan ses som en kostnadsdriver for, økningen i enhetskostnadene i Bærum. I Bærum er andelen deltakere som går til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 65 %. En over flere år svært positiv utvikling, og her ligger kommunen hele 18 % over ASSS-snittet. Et riktig flott resultat med tanke på at kommunen fortsatt er blant de ASSS kommunene som har høyest andel deltakere i program blant alle kommunene i ASSS-nettverket. Sykefraværet i Bærum er 8,8 % og hele 17 % under ASSS-snittet (basert på PAI og de KOSTRAfunksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Det er vesentlig lavere enn forrige år (10,6), nesten tilbake på samme lave nivå som i 2012 hvor sykefraværet lå på 8,2 %. 70

71 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for byggesaksbehandlingen Beskrivelse av indikatorer for byggesak Tabell 24 Indikatorsett byggesak Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 71

72 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Bærum Bærum Snitt ASSS Laveste ASSS Høyeste ASSS Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere 11,5 13,6 9,2 20,2 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 10,6 13,4 1,9 48,0 Godkjente boligenheter pr innb. 5,4 6,2 3,1 9,7 Godkjent annet areal pr innb Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak 20,5* 29,2 12,1 37,6 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet byggesak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist Gjennomsnittlig saksbehandlingstid etttrinnssøknader, 12-uker Sykefravær 4.kv kv (Kilde: PAIregisteret) 4,8 6,7 2,6 15,1 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling pr f.g.vedtak Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig Figur 43 Tjenesteprofil Bærum Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) Bærum kommune ligger femten prosent lavere enn nettverkssnitt på tall for antall nye byggesøknader pr 1000 innbyggere. For andel godkjente boenheter ligger kommunen 13 prosent under nettverkssnitt, men på godkjent annet areal pr innbygger er kommunen 66 prosent høyere enn nettverkssnittet. 72

73 Tilsynsandelen er relativt lav, og dette gjelder særlig tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet. Kostnad pr byggesak er stigende, 26 % over snitt Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering og behov Prioritering viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og ressursbruk. I ASSS-nettverket har vi valgt antall nye søknader pr 1000 innbyggere. Tallene vil indikere utviklingen i markedet og arbeidsbyrde for kommunens byggesaksbehandling. I ASSS-nettverket har tallene endret seg relativt sterkt for rapporteringsåret I 2014 var snittet 16,16 og det sank til 13,57 for Denne endringen et fall i volum med ca. 17 % - har sannsynligvis to årsaker; liberalisering i byggesakslovgivningen og et fall i marked/etterspørsel etter nye boliger/næringsareal. Det vil være krevende, nær umulig, for byggesakstjenesten å justere staben opp eller ned i forhold til så store variasjoner på ett år. Dermed vil dette være et varsel om at kostnadsnivået vil være høyere for Men samtidig vil det være naturlig å forvente høyere kvalitet på byggesaksarbeidet. Bærum kommune har 11,48 søknader pr 1000 innbyggere for Dette er litt under snitt, men i treårsperioden har Bærum et mindre fall i volum enn nettverket. Dekningsgrad Dekningsgrad viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og kommunens tjenesteproduksjon. I ASSSnettverket har vi valgt indikatorer for godkjente boenheter, godkjent annet areal, tilsynsgrad/lovlighetsoppfølging og andel mangelfulle søknader. I noen grad viser disse indikatorene kompleksitetsforhold i arbeidet. Etter lov og forskrift har kommunen ansvar for et forsvarlig tilsyn. Det er ikke fastsatt noen grense for hvor omfattende dette bør være, men kommunene har ofte hatt et mål om 5-10 %. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket er nå 13,43. I 2014 var snittet 8,06 %. Gjennomsnittstallene gjemmer relativt store variasjoner mellom kommunene. Vi presenterer også antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet, ofte omtalt som lovlighetsoppfølging. Indikatoren kan være særlig aktuell i forbindelse med liberaliseringen i byggelovgivningen fra Så lenge den ikke er fordelt på innbyggertall eller andre sammenlignbare størrelser, viser den p.t. uvektet innsats og arbeidsbelastning. Bærum har i løpet av de siste to rapporteringsår etablert et tilsynsnivå på over 10 %, 10,57 % for Volumet på tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet er på åtte saker i 2014 og tre saker i Kommunens egen vurdering må vise om dette er tilstrekkelig. I nettverket har vi fokus på hvor mange boligenheter som er godkjent siste år, fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil være et viktig måltall i relasjon til kommunenes utfordringer og ambisjoner om å ha tilstrekkelig med boliger for forventet innbyggervekst. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket har sunket fra 6,53 til 6,17 i treårsperioden. Dermed ser vi at fallet i nye søknader ikke har slått ut i fall i godkjente boligenheter. Men dette vil nok merkes for Tallene i nettverket varierer i betydelig grad. Vi ser også på godkjent «annet areal» - f.eks. næringsareal fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil bl.a. gi en viss indikasjon om veksttakten i lokalt næringsliv. 73

74 Vi ser at gjennomsnittlig areal har falt fra 932 m2 til 831 m2 i treårsperioden. Bærum har godkjent 5,35 boliger pr 1000 innbyggere siste år. Dette er noe lavere enn nettverkssnitt. Volum godkjent annet areal er på 1377 m2/1000 innbyggere i Dette er markert over nettverkssnitt. Bærum har en stigende tendens i perioden, mens nettverkssnittet faller. Andel mangelfulle søknader i prosent av antall vedtak viser trekk ved arbeidsbyrde og fremdrift for søker og forvaltning. Kommunen tar ansvar for tilrettelegging av søknadsprosessene, i stigende grad gjennom digitale løsninger. Søker har ansvar for at søknaden oppfyller relevante krav til denne. Utviklingen i gjennomsnittet går svakt i positiv retning siste år. Det er 29,2 % mangelfulle søknader i 2015, mot 30,2 % i Men variasjonen mellom kommunene er stor. Med videre utvikling av digitale søkeprosesser og enklere lov og regelverk er det naturlig å forvente at andelen mangelfulle søknader bør synke i årene som kommer. I Bærum har andelen mangelfulle søknader, ifølge rapporterte og publiserte tall, falt fra 29,5 % i 2013 til 20,5 % i *Kommunen opplyser imidlertid at tallene for 2015 har feil og ikke er riktig så gode. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitet viser trekk ved forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon. Hovedindikatoren her viser samlete driftsutgifter til byggesaksbehandlingen i funksjon 304, fordelt pr søknad. Dette er det tydeligste mål på kostnadsnivået i byggesaksbehandlingen. Denne indikatoren viser at det gjennomsnittlige kostnadsnivået i ASSS-nettverket steg fra 2014 til 2015, fra kr til kr Dette har sammenheng med fallet i antall søknader til behandling. Det er ikke å forvente at en kommune justerer fagstab opp eller ned helt umiddelbart ved endringer i saksmengden, men på sikt må man få til en passende justering av ressursinnsats og/eller arbeidsoppgaver. Mange av kommunene peker på fortsatt stigende kompleksitet og dermed arbeid i byggesakene. Samtidig er det naturlig å forvente stigende kvalitet med stigende ressursramme pr sak. ASSS-kommunene har ambisjoner og forventninger om synkende kostnadsnivå. Forenkling og digitalisering skal gi positiv produktivitetsutvikling. På denne bakgrunn er kostnadsnivået i 2015 utfordrende. Kostnadene pr sak i Bærum i 2015 er gjennomsnittlig kr Dette er over nettverkssnittet. Kostnadene steg markert fra 2013 til Bærum la i 2015 om til nytt saksbehandlingssystem. Dette har gitt mye merarbeid og det har skapt noe usikkerhet rundt enkelte rapporterte tjenestedata. Kvalitet Kommunen melder at 95 % av sakene med fastsatt frist ble behandlet innenfor denne i Dette er en noe høyere andel enn nettverkssnittet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for øvrig er nå nede i 33 dager, noe som er best i nettverket. 74

75 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Denne indikator erstatter energikostnader som var med tidligere. Vi mener denne oversikt gir et bedre grunnlag for sammenligning kommuner imellom. Her kan man også se om energitiltak har/oppnår et ønsket resultat. Følgende bør vurderes: Bør nettverket også vurdere en tabell for egenprodusert energi: gevinst i KW for installasjoner som varmepumpe, solenergi, annen gjenvinningseffekt som i f.eks. ventilasjon/avløp osv.? Fokus på å kartlegge effekt av det grønne skiftet. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. 75

76 Indikator per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal (Indikatoren «holdes tilbake» i 2016) Indikator for tilstandsvurdering bygg (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) KOSTRA-tall for renhold (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år, per kommune. Investeringer for det enkelte år, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker. På den måten mener vi å få et riktigere bilde av samlet gjennomsnittlig investeringer de siste fem årene. Fravær er en sentral indikator i ASSS-samarbeidet. Kilde: PAI. Usikkerhet ved valg av utvalgskriterier krever mer arbeid i nettverket før publisering. Til vurdering: Det kan/vil få store utslag på fraværsforskjellene der kommuner kjøper vedlikehold/renhold eksternt. Dette tas opp på ASSSnettverksmøte høsten Nettverket jobber med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering, og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende standard (angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1 i NS3454). Nettverket bør diskutere en overgang til å bruke NS 3424 for tilstandsanalyse, med Tilstandsgrader (TG), etterfulgt av en Konsekvensgrad (KG) og karakter 0 til 3. Renholdsdata er fortsatt så mangelfulle at kommunene må styrke kvaliteten på disse tallene før de tas inn her. Renholdsutgifter per kvm er en viktig indikator, ettersom renhold alene utgjør om lag 30 pst av de samlede driftsutgiftene for bygningsdrift. Til vurdering: Formålsbygg som idrett, kultur og institusjon: Det bør vurderes om disse skal være med på indikatoren. Kun kommuner som har samlet alt renhold i felles renholds-virksomhet har sammenlignbart og helhetlig tallgrunnlag Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Bærum Indikator Bærum Snitt ASSS Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto budsjett Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter /m2) per innbygger, konsern Lavest ASSS Høyest ASSS 9,6 9,1 7,7 10,4 4,4 4,0 3,2 4,5 76

77 Indikator Bærum Snitt ASSS Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 i kroner (NOK) Lavest ASSS Høyest ASSS ,3 909,0 2306,0 Sum brutto driftsutgifter eks avskr per m2 eiet bygg I kroner ,8 472,3 1014,8 Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv, egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 i NOK Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 i NOK Utgifter til vedlikeholds-aktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat i NOK Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter bygge-kostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Usikkerhet ved utvalgskriterier krever noe mer arbeid i nettverket før publisering, og dette vil sannsynligvis ikke være avklart før for rapporteringsåret ,2 110,0 220, ,5 45,0 132, ,3 368,0 779, ,3 47,0 165, ,0 2514,8 4964,7 Figur 44 Tjenesteprofil Bærum Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) Bærum kommunes prioritering av eiendomsforvaltning ligger nær nivå for snittet i nettverket, målt som andel av kommunens samlede driftsutgifter. Kommunens areal av formålsbygg per innbygger var litt høyere enn snittet. Utgiftene til eiendomsforvaltningen ligger 8 15 % under nettverkssnitt. Det er et positivt trekk at vedlikeholdsinnsatsen er økt til 100 kr/m2, men det er ikke tilstrekkelig til å unngå å tære på realkapitalen. Energiforbruket er på snittet i nettverket. Bærums tjenesteprofil ligger på snitt, og har gode tall for sammenligning Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Bærum kommune har styrket sin prioritering av formålsbygg i perioden 2013 til 2015, og andelen av netto driftsutgifter har steget fra 9,3 % til 9,6 %. Men så lenge arealet pr innbygger fortsatt ligger 9 % over snitt i nettverket utfordres driften. 77

78 Rehabiliteringsmidler i investeringsbudsjettet avhjelper vedlikeholds-etterslepet. Summen av vedlikeholds- og rehabiliteringsmidler gjør at Bærum ikke tærer mer på realkapitalen enn mange andre kommuner, men det er fortsatt en utfordring å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Bærum ligger lavt også på driftsutgifter per kvm. I motsetning til lave vedlikeholdsutgifter kan lave driftsutgifter være en positiv indikator den kan peke på effektiv drift og gode avtaler på blant annet renhold. For å spare penger har kommunen også en strategi om i størst mulig utstrekning å bruke egne elektrikere og rørleggere til «småjobber». Man benytter dessuten ofte minikonkurranser mellom kommunens rammeleverandører for oppdrag i intervallet mellom 100 og 500 kroner. Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold per kvm er noe under snittet i nettverket. Det vil være interessant å kunne følge denne gjennom en sammenlignbar tilstandskartlegging av eiendomsmassen. Vi ser av tjenesteprofilen at Bærum har en utfordring i forhold til å redusere arealet av formålsbygg per innbygger. Dette inngår i strategien, men det vil ta mange år før resultatene synes i KOSTRA-tallene. Høyt areal per innbygger er til dels et resultat av høy andel innbyggere i grunnskolealder, men vi kan ikke se bort fra at Bærums solide økonomi i tidligere tider har ført til at noen prosjekter har fått for romslige arealer. Løpende endringer i sosio-demografiske data kan føre til ikke-optimal utnyttelse av formålsbygg, for eksempel ved at skoler får en lav utnyttelsesgrad som følge av «forgubbing» i et geografisk område samtidig som det er behov for flere skoleplasser i andre deler av kommunen. Bærum kommune benytter for tiden én skole som er OPS og ytterligere en OPS-skole er under bygging. Kommunens erfaring så langt er at den samlede leien til OPS-skolen langt på vei er konkurransedyktig med det som ville ha vært kommunens kapital- og FDV-kostnader Bærum kommune har siden 2001 disponert 50 mill. kroner årlig i investeringsbudsjettet til verdibevarende tiltak. Bevilgningen økes fra I 2015 disponerer Bærum 85 mill. eller ca. 135 kroner per m² eid formålsbygg (korrigert for areal som ikke rapporteres som formålsbygg) til verdibevarende tiltak. Det blir spennende å se når Bærum får gjort sin tilstandsvurdering om denne satsingen har gitt god tilstandskvalitet på formålsbyggene. 78

79 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 79

80 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Bærum kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Figur 5 Bærum. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og Figur 18 Utvikling i folketall i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Bærum. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Bærum Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bærum kommune. Kr per innbygger Figur 24 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Bærum. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Bærum kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Bærum Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Bærum Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Bærum Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Bærum Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten Bærum kommune,

81 Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Bærum innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Bærum innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Bærum Figur 43 Tjenesteprofil Bærum Figur 44 Tjenesteprofil Bærum Tabeller Tabell 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Bærum. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer Tabell 10 Bærum. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Bærum Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Bærum kommune Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Indikatorsett byggesak Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Bærum Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Bærum

82 82

83 83

84 84

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.10.2015 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016

Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016 Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016 Hovedpunkter Viktigheten av økonomiske handlingsregler TBUs metode og anbefaling Langsiktig

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE Lars-Erik Borge 22.10.09 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE 1. Overordnet situasjonsforståelse Den høye inntektsveksten i kommunesektoren i årene 2004-2006 bidro til å styrke netto driftsresultat

Detaljer

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til:

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: ASSS PK 9-10 september 2015 Referat Tid: 9-10 september 2015 Sted: Quality Hotel Gardermoen Til stede: Bergen kommune

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

ASSS PK 18.juni 2015 Referat

ASSS PK 18.juni 2015 Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 04.08.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-5821 Kopi til: ASSS PK 18.juni 2015 Referat Tid: 18.juni 2015 kl 09.00-15.00 Sted: Park Inn by Oslo Airport (Gardermoen) Til stede: Bergen

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer