Innhold. 1 Innledning... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 1 Innledning... 4"

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder... Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Jan Sørbø og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Nettverket for kultur og idrett har pause ut tjenesteområdet er derfor ikke med i årets rapport. Oslo 26. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Kristiansand kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,4 3,2 1, ,4-4,5-11,7-5, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2013 var Kristiansands brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 441 mill. kroner, noe som utgjorde 7,4 prosent av driftsinntektene. Dette var samme andel av driftsinntektene som i 2012, og gjenspeiler at driftsinntektene økte like mye som driftsutgiftene fra 2012 til I 2013 hadde Kristiansand renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 187 mill. kroner. Dette utgjorde 3,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel enn i 2012 da renteinntektene utgjorde 2,9 prosent av driftsinntektene. I 2013 sto utbytte for 54 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 42 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter økte noe fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene på 260 mill. kroner, noe som utgjorde 4,4 prosent av driftsinntektene. I 2012 var renteutgiftene på 252 mill. kroner eller 4,3 prosent av driftsinntektene. Kristiansand hadde netto avdrag på 267 mill. kroner i Dette utgjorde 4,5 prosent av driftsinntektene, en økning fra 4,2 prosent i Kristiansand hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til I 2013 hadde Kristiansand et netto driftsresultat på 101 mill. kroner, noe som tilsvarte 1,7 prosent av driftsinntektene. I 2012 var netto driftsresultat på 103 mill. kroner eller 1,8 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 skyldtes høyere netto avdrag og høyere renteutgifter, mens høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. I 2013 hadde Kristiansand netto investeringsutgifter på 697 mill. kroner, noe som utgjorde 11,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2012 da netto investeringsutgifter var på 12,2 prosent av driftsinntektene. Over-/underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2013 hadde Kristiansand et underskudd før lån på 329 mill. kroner eller 5,5 prosent av driftsinntektene. Underskuddet før lån var noe større i 2012 da det utgjorde 6,2 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i underskudd før lån kom som følge av lavere netto investeringsutgifter og høyere renteinntekter. 5

6 Tabell 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,0 2,6 2. Driftsutgifter (ekskl. avskri) ,1 2,6 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,7 12,5 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,1 3,5 Herav fin tap Nto avdrag ,3 10,4 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,8-1,0 9. Tilskudd, refusjon, salg ,1 0,1 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Kristiansand. I 2013 ga premieavviket isolert sett Kristiansand et økt finansieringsbehov på 17 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 36 mill. kroner i 2012 og 35 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Kristiansand og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Kristiansand enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Kristiansand har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Kristiansand hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene i 2013 og litt høyere også de to foregående årene. Kristiansands brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Kristiansands brutto driftsresultat 1,0 prosentenhet eller om lag 60 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Kristiansand kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 2 1, ,6-0,7-1,2-1,5-1,1-1, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Kristiansand hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Kristiansands renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2012 til I 2013 var renteinntektene i Kristiansand 0,6 prosentenheter eller om lag 40 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Kristiansands renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene i Kristiansand 0,7 prosentenheter eller om lag 40 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde også høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var netto avdrag i Kristiansand 1,2 prosentenheter eller om lag 70 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Kristiansands netto driftsresultat gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Kristiansands netto driftsresultat 1,5 prosentenheter eller om lag 90 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde høyere netto avdrag, høyere renteutgifter og lavere renteinntekter, mens høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Kristiansand hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Kristiansands netto investeringsutgifter gikk imidlertid ned forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2012 til I 2013 var Kristiansands netto investeringsutgifter 1,1 prosentenheter eller om lag 70 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Kristiansands underskudd før lån gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Kristiansands underskudd før lån 1,5 prosentenheter eller om lag 90 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Kristiansand hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter, høyere renteutgifter og lavere renteinntekter, mens høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Når Kristiansands underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2012 til 2013, skyldtes dette at Kristiansands netto investeringsutgifter gikk ned og at brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Kristiansand et finansieringsbehov i 2013 som var om lag 20 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2012 var Kristiansands finansieringsbehov om lag 40 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2011 var om lag 2 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Kristiansand kommunes regnskaper i perioden 2011 til Utviklingen i Kristiansand sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Kristiansand som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Kristiansand i 2013 er Kristiansand havn KF, Kristiansand parkeringsselskap KF, Kristiansand boligselskap KF, Knutepunkt Sørlandet, Tronstadvann interk vann IKS (85 prosent)1, Interkomm arkiv i Vest-Agder IKS (12,64 prosent), Kilden teater og konserthus IKS (60 prosent), Kristiansand revisjonsdistrikt IKS (73,3 prosent), Agder naturmuseum botanisk hage IKS (50 prosent), Vest-Agder museet IKS (20 prosent), Kristiansandsregionen brann og redning IKS (65,1 prosent) og Etablerersenter Vest-Agder IKS (40 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Kristiansand kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Kristiansand fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Kristiansand innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Kristiansand sammenliknes med seg selv, er Kristiansand utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Kristiansand med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2013 Når vi fordeler Kristiansand kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Kristiansand 67,8 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i 9

10 kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,5 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,5 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,5 28,1 28,5 2,7 2,4 3,0 29,6 25,6 34,8 38,2 43,9 33,7 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Kristiansand kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I Kristiansand utgjorde skatter i alt 38,2 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,9 prosent, mens skattene utgjorde 33,7 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten utgjorde 4,5 prosent av samlede driftsinntekter og 11,8 prosent av skatteinntektene i Kristiansand. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,8 prosent av driftsinntektene og 4,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,0 og 8,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Kristiansand kommune hadde høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 29,6 prosent av inntektene i Kristiansand kommune, 25,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,8 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Kristiansand i 2012 og 2013 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 og 2012 hadde Kristiansand en vekst i frie inntekter som var noe svakere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2013 økte de frie inntektene i Kristiansand med 5,0 prosent, mens veksten var på 5,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2012 utgjorde 7,1 pst for Kristiansand, 8,6 pst for de øvrige ASSSkommunene og 8,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2011 til 2013 under ett hadde Kristiansand en vekst på 12,5 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 14,3 prosent og kommunene i resten av landet 13,8 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Kristiansand, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Kristiansand forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,0 5,3 5,0 Skatt i alt ,6 6,6 6,4 Inntekt/formue ,9 6,5 6,2 Eiendom ,3 9,8 10,2 Andre ,0 0,0-0,4 Rammetilskudd ,4 3,0 3,7 Vi ser at Kristiansand hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 5,9 prosent fra 2012 til 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 6,5 prosent. Kristiansand hadde videre en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 3,3 prosent, og samlet økning i skatteinntekter utgjorde 5,6 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 9,8 prosent og en økning i skatter i alt på 6,6 prosent. Kristiansand hadde 4,4 prosent vekst i rammetilskuddet, det vil si høyere enn de øvrige ASSS-kommunene hvor veksten var på 3,0 prosent. I Kristiansand økte de frie inntektene med 5,0 prosent, noe som var lavere enn de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde også en nominell vekst i frie inntekter på 5,0 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 6,2 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 10,2 prosent. 11

12 I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Kristiansand påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Kristiansand. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Kristiansands nominelle vekst i frie inntekter på 7,1 prosent i 2012 blir redusert til 3,5 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 2,2 prosent. I 2013 hadde Kristiansand en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 1,4 prosent, noe som ga nullvekst pr innbygger, ettersom innbyggertallet også økte med 1,4 prosent fra 2012 til Når vi ser hele perioden under ett hadde Kristiansand en økning i frie inntekter på 4,9 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 2,2 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2012 og 2013 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2013 økte utgiftene til lønn mindre i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Kristiansand økte utgiftene til lønn med 4,4 prosent i Utgiftene til lønn økte med 6,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,9 prosent i kommunene i resten av landet. 12

13 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,4 6,6 4,9 Sosiale utgifter ,4 9,1 9,5 Lønn inkl. sos utg ,6 7,1 5,8 I 2013 hadde Kristiansand høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet, men veksten i sosiale utgifter var svakere i Kristiansand enn i de øvrige kommunegruppene. Samlede utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var dermed lavere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,1 prosent i 2012 og 3,7 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Kristiansand har hatt en årsverksvekst på om lag ½ prosent både i 2013 og For de øvrige ASSSkommunene kan årsverksveksten anslås til 3 prosent i 2013 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 prosent i 2013 og 1½ prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= ,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100, Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Kristiansand en samlet årsverksvekst på om lag 1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 4 prosent og 2½ pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Kristiansand hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2013 var brutto driftsresultat i Kristiansand 7,4 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 6,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,3 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,5 7,4 7,4 7,3 7,2 6,4 6,5 6,1 6,3 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Kristiansands brutto driftsresultat holdt seg stabilt fra 2012 til 2013, mens brutto driftsresultat gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Nedgangen var sterkere i ASSS-kommunene (utenom Kristiansand) enn i resten av landet. Når Kristiansand hadde samme brutto driftsresultat fra 2012 til 2013, gjenspeiler dette at driftsinntektene økte like mye som driftsutgiftene, begge med 2,6 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i driftsinntektene på 5,6 prosent og en økning i driftsutgiftene på 6,5 prosent. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Kristiansand sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,2-3,8-3,8-3,8-4,3-4,2-5,4-5,6-5,7 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Kristiansand hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Kristiansand hadde en økning fra 2012 til 2013 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang i netto finansutgifter. I kommunene i resten av landet var det ingen endring fra 2012 til

15 I 2013 hadde Kristiansand netto finansutgifter tilsvarende 5,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 5,6 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,2 prosent av driftsinntektene i 2013 og 3,8 prosent i 2012, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent både i 2013 og Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Kristiansands økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2012 til 2013, skyldes høyere netto avdrag, lavere renteinntekter og høyere finansielle tap, mens høyere utbytte og høyere finansielle gevinster trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes nedgangen i netto finansutgifter lavere renteutgifter, høyere utbytte og høyere finansielle gevinster. I kommunene i resten av landet er reduserte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter hovedforklaringene på stabile netto finansutgifter. Figuren viser videre at Kristiansand i 2013 hadde finansielle gevinster som var noe lavere enn de øvrige ASSS-kommunene men høyere enn kommunene i resten av landet. Kristiansand hadde finansielle gevinster i 2013 tilsvarende 0,7 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 0,8 prosent og 0,5 prosent av inntektene. I 2013 utgjorde Kristiansands inntekter fra utbytte 0,9 prosent av driftsinntektene, noe lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 1,1 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,8 prosent av driftsinntektene. 15

16 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,5 3,4 3,2 3,0 3,0 2,5 2,1 2,0 1,8 1,7 1,5 1,0 1,9 2,7 2, ,5 0,0 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Kristiansand hadde netto driftsresultat i 2013 tilsvarende 1,7 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige kommunegruppene også i Kristiansand hadde en nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 i likhet med de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet., Nedgangen i netto driftsresultat for Kristiansand fra 2012 til 2013 skyldtes økning i netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 1. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 2. 1 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 2 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men 16

17 Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele momsrefusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,1 1,8 1,7 3,0 3,4 3,2 1,9 2,7 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,4-0,2 0,2-0,1-0,4-0,2-0,2-0,3-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0-0,1 0,0-0,2-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,0-1,0-0,8-1,1-1,3-1,3-0,9-0,9-0,9 Investeringsmoms ,9-1,4-1,1-1,5-1,3-1,4-1,5-1,5-1,6 Handlingsrom ,3-0,8 0,0 0,2 0,4 0,4-0,9-0,1-0,3 Vi ser at Kristiansand hadde et handlingsrom på 0,0 prosent av driftsinntektene i Fra 2012 til 2013 gikk handlingsrommet i Kristiansand opp med 0,8 prosentenheter. Dette kan forklares med lavere investeringsmoms, høyere netto bruk av bundne fonds og redusert avvik mellom avdrag og avskrivninger, mens lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Figur 11 Handlingsrom. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,5 0,2 0,4 0,4 0,0-0,5 0,0-0,1-0, ,0-0,8-0, ,5-1,3 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Kristiansand hadde handlingsrom tilsvarende 0,0 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom på 0,4 prosent, mens kommunene i resten av slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 landet hadde et negativt handlingsrom på 0,3 prosent. Når Kristiansand hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat. Fra 2012 til 2013 hadde Kristiansand en økning av handlingsrommet, mens det ikke var noen endring for de øvrige ASSS-kommunene og betydelig nedgang for kommunene i resten av landet. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2011 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter , ,6 15,0 13,2 12,7 13,9 12,4 12,0 12, Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Kristiansand i 2013 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2013 tilsvarte investeringsutgiftene i Kristiansand 15,0 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 13,9 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2012 til 2013 hadde Kristiansand nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,6 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,2 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,4 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 18

19 Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Kristiansand 2011 Kristiansand 2012 Kristiansand 2013 Øvrige ASSS 2013 Andre komm 2013 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Kristiansand hadde høye investeringer innenfor administrasjon sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Kristiansand var i 2013 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor grunnskole. I 2013 hadde Kristiansand beløpsmessig størst økning innenfor administrasjon, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor kultur. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og bolig, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,3-11,0-7,7-6,8-7,3-8,1-8,4-7, ,3 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Kristiansand gikk noe ned fra 2012 til Kristiansand hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden I 2013 utgjorde Kristiansands finansieringsbehov 10,3 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på 7,2 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Kristiansand i 2013 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat, høyere investeringsutgifter og større negativt premieavvik. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,3-11,0-10,3-7,7-6,8-7,3-8,1-8,4-7,2 Nto driftsres ,1 1,8 1,7 3,0 3,4 3,2 1,9 2,7 2,6 Investutgift ,2-15,6-15,0-13,2-12,7-13,9-12,4-12,0-12,4 Investinntekt ,5 3,4 3,3 3,2 3,7 3,3 2,6 2,5 2,5 Premieavvik ,6-0,6-0,3-0,7-1,3 0,0-0,2-1,5 0,1 Nedgangen i finansieringsbehovet i Kristiansand fra 2012 til 2013 skyldtes lavere investeringsutgifter og lavere negativt premieavvik, mens lavere netto driftsresultat og lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet noe fra 2012 til 2013, mens det gikk ned i kommunene i resten av landet. Når Kristiansand hadde nedgang i finansieringsbehovet fra 2012 til 2013 mens de øvrige ASSSkommunene hadde økning, skyldtes dette at Kristiansand hadde nedgang i investeringsutgiftene mens resten av ASSS-kommunene hadde økning og at Kristiansand hadde mindre nedgang i investeringsinntektene og i netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene. Endringene i premieavviket fra 2012 til 2013 trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 20

21 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -14,9-6,2-5,5-3,6-2,3-4,0-4,8-3,9-3,6 Bto driftsres 7,5 7,4 7,4 7,3 7,2 6,4 6,1 6,5 6,3 Nto renteinnt -1,7-1,5-1,2-0,9-0,5 0,1-1,0-0,8-0,1 Nto inv.innt -20,8-12,2-11,7-10,0-9,0-10,6-9,9-9,6-9,8 Vi ser at Kristiansand hadde et underskudd før lån tilsvarende 5,5 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på henholdsvis 4,0 prosent og 3,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 3 har vært i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2011 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,410,6 10 9,0 8,1 8,3 7,5 7,4 7, Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Kristiansand netto bruk av lån på 10,6 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 9,0 og 7,7 prosent. Netto bruk av lån gikk opp i Kristiansand i likhet med de øvrige kommunegruppene fra 2012 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Kristiansand Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -19,3-11,0-10,3-7,7-6,8-7,3-8,1-8,4-7,2 Nto lån 17,6 10,4 10,6 8,1 7,5 9,0 8,3 7,4 7,7 Nto anskaff -1,7-0,6 0,2 0,4 0,6 1,7 0,2-0,9 0,6 3 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Vi ser at Kristiansand hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene i 2013 og netto bruk tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene i I 2013 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,7 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 4. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Kristiansand hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en nedgang fra 2012 til Også de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang i netto fordringer fra 2012 til I 2013 hadde Kristiansand netto fordringer som tilsvarte -88 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -51 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,2-49,9-51,1-51,3-54,0-54, ,7-84,8-88,3 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,0 62,7 61,6 64,9 64,7 64,5 56,5 51,9 53,6 Gjeld ,7 147,5 149,9 113,0 114,7 115,6 107,7 105,9 107,7 Netto fordr ,7-84,8-88,3-48,2-49,9-51,1-51,2-54,0-54,1 4 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 I 2013 hadde Kristiansand netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2012 til 2013 var det en økning i netto fordringer på om lag 330 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 360 mill. kroner og økte fordringer på om lag 30 mill. kroner. Kristiansand hadde høyere gjeld og lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på -37 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -34 prosentenheter skyldtes at Kristiansand hadde høyere gjeld og -3 prosentenheter skyldtes at Kristiansand hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSSkommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2013 er basert på data i Grønt hefte for 2014 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2013 og 2012, mens tallene for 2011 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Kristiansand har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Kristiansands utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Kristiansands utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på 24

25 utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,974 Grunn skole 0,928 0,919 Pleie og oms Helse tjenest 0,963 Komm medfin 1,181 Sos tjenest 1,040 Barne vern 1,064 Barne hage 0,873 Admin 0,974 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Kristiansand hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 97,4 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Kristiansand i 2013 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 2,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var en mindre økning fra 2012 da utgiftsbehovet var på 97,2 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosiale tjenester og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon, helsetjenester og pleie og omsorg. Fra 2012 til 2013 var det sosiale tjenester som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens pleie og omsorg hadde størst nedgang. Det var innenfor sosiale tjenester at Kristiansand hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 18,1 prosent over landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 15,2 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Kristiansand hadde sammenheng med at Kristiansand har mange flyktninger uten integreringstilskudd, at Kristiansand har mange innbyggere og stor opphopning av skilte/separerte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt. Det var innenfor administrasjon at Kristiansand hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 12,7 prosent under landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 12,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst det at Kristiansand har et høyt innbyggertall som gjør at utgiftsbehovet per innbygger beregnes lavt. Innenfor pleie og omsorg hadde Kristiansand i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 7,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 6,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er lav andel innbyggere 90 år og over og lav andel ikke-gifte 67 år og over som trekker utgiftsbehovet mest ned. Innenfor grunnskole hadde Kristiansand i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 2,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 2,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig det at Kristiansand har et høyt innbyggtall og korte reiseavstander som trekker utgiftsbehovet ned, mens en høyere andel innbyggere 6-15 år enn landsgjennomsnittet isolert sett trekker utgiftsbehovet opp. 25

26 Innenfor barnehager hadde Kristiansand i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 6,4 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 4,7 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Høy andel innbyggere 2-5 år trekker utgiftsbehovet opp. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Kristiansand kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2014 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2020 forventes det at befolkningsveksten i Kristiansand vil være noe høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I perioden 2008 til 2014 hadde Kristiansand noe lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene fra 2008 til 2014, og forventes også å få svakere vekst enn ASSS-kommunene frem mot Kristiansand forventes å få en befolkningsvekst på 9 prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 8 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Kristiansand tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2008 til 2014 økte folketallet i Kristiansand med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 26

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 16 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 300 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år å øke med 13 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 230 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år ned med 235. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 5 ½ prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en økning på om lag 370 barn eller om lag 60 per år. Fra 2008 til 2014 økte aldersgruppen 0-5 år med 838. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 27

28 Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 22 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 270 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer år med 919 personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 15 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 90 personer eller om lag 15 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer 90 år og over med 112 personer. Frem mot 2020 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med 2 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 60 personer eller om lag 10 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer år opp med 35 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I våre beregninger er det i tillegg tatt hensyn til at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) tas bort i Isolert sett ville en videreføring av KMF gitt en demografikostnad på landsbasis på om lag 95 mill. kroner. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2014, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2020 tilsier forventet befolkningsutvikling i Kristiansand at brutto driftsutgifter må øke med om lag 10 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mer enn i de 28

29 øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 7 ½ prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 5 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2014-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. Figur 22 Kristiansand Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 71 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 32 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 6-15 år, om lag 22 mill. kroner til aldersgruppen 67 år og over, om lag 10 mill. kroner til aldersgruppen år og om lag 7 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2015 på de ulike sektorene. Tabell 9 Kristiansand. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,2 Pleie og omsorg ,1 Helsetjeneste ,6 Sosiale tjenester ,3 Barnevern ,6 Barnehager ,5 Sum ,1 Samlet sett kan demografikostnadene i 2015 for disse sektorene anslås til om lag 90 mill. kroner. Av dette står grunnskole for om lag 41 mill. kroner og pleie og omsorg for om lag 35 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 29

30 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Kristiansand sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Kristiansand avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Kristiansand og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Kristiansand og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 5 5 I denne rapporten er det foretatt en korreksjon i beregningsopplegget som i noen grad påvirker beregningene av disponibel inntekt. Korreksjonen er gjort for alle årene. Det som er nytt i denne rapporten er at vi nå også tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov når det gjelder utgiftene til «eiendom» når det gjelder eiendomsfunksjonene innenfor grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon. Denne korreksjonen gir isolert sett høyere disponibel inntekt til kommuner med lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og lavere disponibel inntekt til kommuner med høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. 30

31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Kristiansand kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2013 var Kristiansands disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Kristiansand hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 90 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Kristiansand et disponibelt inntektsgrunnlag i 2013 som var 2,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Kristiansands netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Kristiansands netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Kristiansand og landsgjennomsnittet. Oslo kommune har i 2013 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene. Dette har isolert sett ført til en reduksjon i beregnet utgiftsbehov til administrasjon for landet under ett på over 300 kroner per innbygger fra 2012 til 2013, mens beregnet utgiftsbehov innenfor de andre sektorene (inkl. fylkeskommunale sektorer) er økt tilsvarende. Dette betyr at når disponibel inntekt i Kristiansand er kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Kristiansands netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2013 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 190 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 120 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Kristiansand ned med om lag 330 kroner per innbygger fra 2012 til Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk ned med om 31

32 lag 620 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter til administrasjon opp med om lag 540 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Kristiansand netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Kristiansand hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 210 mill. kroner. Figur 24 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Kristiansand lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 140 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Kristiansand høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Kristiansand utgjorde om lag kroner er innbygger i Kristiansand hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 90 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 8 mill. kroner. I Kristiansand utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 260 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 20 mill. kroner. Fra 2012 til 2013 gikk Kristiansands netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 370 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor administrasjon med en økning i forhold til utgiftsbehovet på 6 Se avsnitt foran om Oslo kommune. 32

33 om lag 540 kroner per innbygger 7. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnehager med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag 120 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 5,0 0,0 0,9 5,5-5,0-10,0-15,0-20,0-8,0-12,5-10,2-1,3-8,7-3,6-10, ,0-30,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Kristiansands netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 8,0 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg og kommunehelse lå henholdsvis 12,5 og 10,2 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten 5,5 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Kristiansand ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 88 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 12 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Bortsett fra for eiendom er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Når det gjelder eiendomsutgiftene til grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon, har vi brukt de respektive kostnadsnøklene for disse sektorene til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Det er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer, det vil si også for sektorene utenfor inntektssystemet. Resultatene for Kristiansand fremgår av figur Se avsnittet om Oslo kommune i kap

34 Figur 26 Kristiansand. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre 397 VAR 96 Fysisk plan 282 Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm 0 6 Ikke komm ansv -125 Eien dom -12 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Kristiansands netto driftsutgifter var om lag 760 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 65 mill. kroner eller om lag 14,4 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2012 til 2013 på om lag 620 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel med om lag 740 kroner per innbygger. Motsatt var det størst økning innenfor fellesutgifter med om lag 140 kroner per innbygger. I 2013 hadde Kristiansand beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR. Kristiansands netto driftsutgifter til VAR var om lag 400 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 35 mill. kroner. Kristiansand hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2013 innenfor samferdsel. Kristiansands netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 310 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 25 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Kristiansand i 2013 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Kristiansand har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Kristiansand bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Kristiansand må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 34

35 Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2013 anvendte Kristiansand en større andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag og til netto driftsutgifter utenfor inntektssystemet enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 130 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Kristiansand en mindre andel av sine disponible inntekter til pleie og omsorg og netto driftsresultat. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 120 mill. kroner i alt. Figur 27 Kristiansand kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre Renter / sektorer avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Kristiansand hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2012 til 2013 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til administrasjon 8. Motsatt hadde Kristiansand en nedgang i andelen som gikk til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Kristiansands netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2013 var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Kristiansands inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2013, var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Kristiansand hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. 8 Se avsnittet om Oslo kommune i kap

36 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Kristiansands produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Kristiansands produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Kristiansands produksjon innenfor disse tjenestene i 2013 var på 101,2 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor barnehager med 107,0 prosent av ASSS-snittet og barnevern med 106,5 prosent. Produksjonen var lavest innenfor sosiale tjenester med 79,4 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,917 1,217 1,099 0,777 1,024 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,092 Sum 1,063 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2013 var effektiviteten i Kristiansand 6,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg Kristiansand hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2013, mens det var innenfor sosiale tjenester at Kristiansand hadde minst effektiv produksjon. Kristiansands produksjon innenfor pleie og omsorg var 4,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 14,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 21,7 prosent over ASSS-nittet. Kristiansands produksjon innenfor sosiale tjenester var 20,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,1 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosiale tjenester lå 22,3 prosent under ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Kristiansand hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Kristiansand 5,2 prosent over ASSS-gjennomsnittet, Kristiansands produksjon innenfor grunnskole var 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 8,3 prosent under ASSS-snittet. Kristiansands produksjon innenfor barnehager var 7,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 9,2 prosent over ASSS-snittet. 36

37 Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Produksjonen i Kristiansand økte med 3,7 prosent fra 2012 til Produksjonen økte mest innenfor pleie og omsorg med 11,0 prosent, mens produksjonen gikk ned med 4,1 prosent innenfor sosiale tjenester. Tabell 10 Kristiansand. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole -0,7-0,2-0,5 1,2-1,8 Pleie/oms 11,0 0,8 10,2 8,6 2,3 Helsetjen 3,4 1,4 2,0 6,5-3,1 Sosialtjen -4,1 3,0-7,1 6,8-10,9 Barnevern 0,8 1,8-1,0 5,2-4,4 Barnehager 0,9 2,3-1,4 0,9-0,1 Sum 3,7 1,0 2,7 4,5-0,8 Fra 2012 til 2013 økte beregnet utgiftsbehov i Kristiansand med 1,0 prosent. Det vil si at produksjonen i Kristiansand økte 2,7 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor sosiale tjenester med 3,0 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 0,2 prosent innenfor grunnskole. Innenfor pleie og omsorg økte produksjonen 10,2 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor sosiale tjenester gikk produksjonen ned med 7,1 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Kristiansand økte med 3,7 prosent gikk brutto driftsutgifter 9 reelt sett opp med 4,5 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2012 til 2013 på 0,8 prosent. Innenfor sosiale tjenester sank effektiviteten med 10,9 prosent, mens effektiviteten gikk opp med 2,3 prosent innenfor pleie og omsorg. 9 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Kristiansand for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, har gått ut av Kostra fra og med Bare funksjon 202 inngår i tjenesteprofilen for kommunene, men funksjon 222 kommenteres i teksten. Funksjonene 213, 215 og 223 inngår i tallene for ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn - Korrigert eksamensresultat - Korrigerte grunnskolepoeng - Læringsmiljø - Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Kristiansands score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variabler som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,05 0,95 0,990 0,971 0,954 0,995 0,997 0,961 0,85 0,75 0,751 Kristiansand ASSS-snitt 0,65 0,55 Nasj prøver Nasj prøver 5. trinn 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2013 var Kristiansands produksjon innenfor grunnskole 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret lavest på indikatoren andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 24,9 prosent under ASSS-snittet. Kristiansand scoret høyest på indikatoren læringsmiljø som lå 0,3 prosent under ASSS-snittet. 39

40 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Kristiansand har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand ned med 0,7 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren elever og eksamen ned med 5,9 prosent, mens det var en økning i indikatoren elever og nasjonale prøver 5. trinn på 3,2 prosent. Endringen i indikatoren elever og eksamen er lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i resultat til eksamen. Den samme metoden er brukt på indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn og grunnskolepoeng. Når det gjelder indikatoren læringsmiljø er det lagt inn en ny delindikator «vurdering for læring» i 2013, samtidig som andre delindikatorer som ble brukt i 2012 er tatt ut. Dette gjør at vi ikke kan måle endring i læringsmiljø fra 2012 til 2013 på noen god måte. Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i læringsmiljøet fra 2012 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til 2013 Kristiansand ASSS Elever og nasj 5.tr 3,2 1,0 Elever og nasj 8.tr 0,9 1,4 Elever og eksamen -5,9-0,2 Elever og grskpoeng -0,2 1,0 Elever og lærmiljø -0,2 0,7 SFO -3,6 3,3 Produksjonsendring -0,7 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 40

41 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet baserer seg på de kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse de to siste årene. Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. 41

42 5.1.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 1,057 1,000 0,879 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,7 15,1 14,1 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 7,1 7,5 6,5 9,0 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,8 4,8 4,6 5,0 Sykefravær 8,13 7,88 6,68 9,99 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,3 3,5 3,3 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,5 3,5 3,5 3,7 Figur 30 Tjenesteprofil Kristiansand ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Kristiansand Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Kristiansand har høyere netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene, sjøl om beregnet utgiftsbehov er noe lavere enn snittet. Når vi justerer for prisutviklingen er utgiftene uendret de siste tre årene. Høye utgifter har gjerne sammenheng med små grupper, men i Kristiansand er ikke dette tilfelle. Gruppestørrelsen sett under ett for alle trinn er høyere i Kristiansand enn snitt ASSS. Skolene i Kristiansand er mindre enn gjennomsnittet, men høye utgifter ved små skoler har oftest sammenheng med at det er vanskelig å fylle opp gruppene, altså få elever per lærer. Datagrunnlaget for denne rapporten sier ikke noe om andre årsaker til høye utgifter, men det kan være nyttig for kommunen å undersøke dette nærmere. Andel elever med spesialundervisning ligger litt under gjennomsnittet i nettverket. I Kristiansand er det imidlertid stor forskjell på klassetrinnene. Andelen elever med spesialundervisning er over dobbelt så høy for de eldste som for de yngste elevene. 42

43 Læringsresultatene er noe svakere i Kristiansand enn snitt ASSS, men for nasjonale prøver har det vært framgang siste året. Sykefraværet i Kristiansandsskolen ligger over gjennomsnittet i nettverket. Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev ligger kr over gjennomsnittet for ASSSkommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev nær de samme som i Når vi tar utgangspunkt i driftsutgifter per elev i Kristiansand sett i forhold til snitt ASSS, har kommunen et merforbruk til grunnskoleundervisning på 35 millioner kroner (forskjell per elev * antall elever). Kostnader til skolelokaler ligger litt under gjennomsnittet. Kristiansand har en ressursbruksindikator på 1,057. Det tilsier at kommunens ressursbruk til grunnskole ligger 5,7 prosent over gjennomsnittet i nettverket når tar utgangspunkt i utgiftsbehovet. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Kristiansand har gruppestørrelse litt over snitt ASSS når vi ser på alle trinn under ett. På og på trinn har gruppestørrelsen økt siste året. På trinn har den den gått litt ned. Kristiansand har forholdsvis små skoler med 266 elever per kommunal grunnskole. Gjennomsnittet er 325 elever per skole. Totalt var det 35 færre elever i grunnskolen i 2013 enn i Spesialundervisning: 7,1 prosent av elevene i Kristiansand får spesialundervisning, dette er litt under gjennomsnittet på 7,5 prosent. Andelen er den samme som i Andel elever med spesialundervisning øker med alderen. På trinn er andelen 4 prosent, mens den på trinn er over dobbelt så høy med 10 prosent. I gjennomsnitt får elever med spesialundervisning 128 timer hver, dette er nær snitt ASSS på 124 timer. Medarbeidertilfredshet: Det er gjennomført medarbeiderundersøkelse i barneskolen i Den viste en totalvurdering på 4,8 på en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Dette er helt på gjennomsnittet i nettverket. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Kristiansand var 8,13 prosent i Det er en økning på 0,43 prosentpoeng i forhold til Snitt sykefravær i nettverket er 7,88 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Kristiansand har noe svakere læringsresultater enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene, men for nasjonale prøver er det en forbedring siste året. Særlig på 5.trinn er det en forbedring både for lesing, regning og engelsk. På 8. trinn er det forbedring for lesing og regning. På 9. trinn er det forbedring for begge prøvene, lesing og regning. Elevenes karakterer på eksamen har derimot gått ned både for norsk og matematikk i forhold til tidligere. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Kristiansand ligger litt under gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet både for 7. og 10. trinn. Som for alle ASSS-kommunene, er elevene mer tilfredse på 7. enn på 10. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Kristiansand har 16,7 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet på 13,7, og en økning fra tidligere. 43

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i ressursbruksindikatoren) Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,00 1,80 1,804 1,60 1,40 Kristiansand 1,20 1,00 1,009 1,114 1,026 1,070 ASSS 0,80 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/ oppholds Sum barne hage areal I 2013 var Kristiansands produksjon innenfor barnehager 7,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret høyest på indikatoren andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 80,4 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand scoret lavest på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 0,9 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Kristiansand har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 0,9 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Kristiansand økte indikatoren antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest med 5,8 prosent, mens det ikke var noen økning i indikatoren antall korrigerte oppholdstimer. 44

45 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til 2013 Kristiansand ASSS Korr oppholdstimer 0,0 0,2 Ledere m/førskoleutd 1,8 3,5 Assist m/ relevant utd 5,8 8,9 Leke/oppholdsareal 0,9 0,4 Produksjonsendring 0,9 1, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201 og 211) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Medarbeidertilfredshet: Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Dataene kan være 2012 eller 2013 tall. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt dersom fler enn fire av kommunene har data. Data er hentet fra KS brukerundersøkelse for barnehage, eller fra kommunenes egne undersøkelser hvor spørsmålet om «Alt i alt hvor fornøyd er du med barnehagen ditt barn går i?» Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal

46 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt Dekningsgrader Kristiansand Sitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,971 1,00 0,930 1,089 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 76,6 80,1 74,1 91,6 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 97,1 96,5 93,1 99,5 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Bergen, Kristiansand, Sandnes og Tromsø) 72,0 77,0 68,0 86,0 42,8 43,4 39,5 47, ,7 4,8 4,4 5,0 Sykefravær PAI-registeret % 13,8 12,5 8,2 16,7 Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bergen, Sandnes og Tromsø) 39,0 35,6 26,4 43,6 40,8 39,9 31,6 46,8 8,6 11,1 7,5 16,1 Ikke data 5,1 4,9 5,5 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil 140 ASSS - Barnehage Snitt ASSS= Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Ressursbruk N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Kor.br.utg. pr Korr. opph. t. Kor. opph. t. korr. opph. timekom BH pr årsv. Basisv. kom BH pr årsv. basisv. i priv BH KRI Snitt Laveste Høyeste And. ans. m/godkj. førsk./ lærerutd. (Ko+Pr) And. ans. m/f.sk.lærer-/ ped.-/fagutd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Medarb.tilfr. (Ko) Oppsummering / særlige trekk ved kommune - Dekningsgraden for 1-2-åringer er 4 % under gjennomsnittet. - Korr. oppholdtimer per årsverk er de høyeste i ASSS-nettverket. Det betyr at Kristiansand har den laveste voksentettheten av ASSS-kommunene. - Andel med godkjent barnehagelærerutdanning er 10 % over snittet. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Kristiansand lavere ressursbruk enn snittet for ASSS-kommunene. Det som trekker i retning av å forklare dette er en lavere dekningsgrad på 1-2 åringer, samt at voksentettheten er lavere enn gjennomsnittet for nettverket. Den noe høyere andelen med barnehagelærerutdanning bidrar derimot til å øke ressursbruken. Sykefraværet er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket og kan gi høyere utgiftsnivå sammenlignet med gjennomsnittet for nettverket. Andel med godkjent utdanning, voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet kan si noe om kvaliteten i barnehagen. Indikatorer for kvalitet gir et blandet bilde. En høy andel barnehagelærere kan gi positiv effekt. Lav voksentetthet og høyt sykefravær kan trekke i motsatt retning. Brukertilfredsheten vet vi ingenting om. Dekningsgrader Dekningsgrad for 1-2-åringer er 76,6 %. Snittet for nettverket er på 80,1 %. Andelen av 3-5-åringer i barnehage er 97,1 %. Andelen har gått noe ned fra 2012 til Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 72 %. Det er en reduksjon på 3 prosentpoeng fra 2012 til Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene for 2013 er omtrent som snittet for ASSS kommunene. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 42,8 kroner. Det er en økning fra 2012 på 1 krone. Voksentettheten har gått en anelse opp. Det vil si, korr. oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, har sunket noe. Den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har økt. Det er færre årstimer per årsverk i 2013 enn i 2012 og Men det er ikke snakk om store endringer her. Kommunen har en høyere andel med barnehagelærerutdanning enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Andel faglærte i barnehagene i Kristiansand har sunket noe og er omtrent på snittet for ASSS-kommunene. Men kommunen har en andel barnehagelærere 10 % over gjennomsnittet for ASSS. De private barnehagene i Kristiansand har en høyere voksentetthet enn de kommunale. De private har korr. oppholdstimer per årsverk er 2 % over gjennomsnittet for private barnehager i ASSS-kommunene. Gjennomsnittlig voksentetthet for de private barnehagene har økt noe fra 2012 til 2013, men det gjelder ikke de private barnehagene i Kristiansand. 47

48 Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 8,6 %. Noe som er tilnærmet uendret fra Medarbeidertilfredshet er omtrent som snitt nettverk. 4,7 i score. Gjennomsnittet for ASSS er 4,8. 48

49 5.3 Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: - Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder - Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,30 1,20 1,10 1,097 1,219 1,107 1,065 1,00 0,90 0,80 0,912 0,828 Kristiansand ASSS 0,70 0,60 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2013 var Kristiansands produksjon innenfor barnevern 6,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret høyest på indikatoren barn med tiltak plassert av barnevernet som lå 21,9 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan som lå 17,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Kristiansand har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 0,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 4,8 prosent. Det er gjort en definisjonsendring når det gjelder indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelser. Derfor har vi ikke endringstall for denne indikatoren I Kristiansand gikk indikatoren antall barn med tiltak plassert av barnevernet mest opp med 5,1 prosent fra 2012 til 2013, mens indikatoren antall barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk mest ned med 16,7 prosent. 49

50 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til 2013 Kristiansand ASSS Undersøkelser - - Tiltak ikke plassert -4,3-0,5 Tiltak plassert 5,1 7,9 Undersøk < 3 mndr 2,8 6,7 Barn m/tiltak m/plan -16,7-3,2 Produksjonsendring 0,8 4, Beskrivelse av indikatorer for barnevern Ressursbruksindikatoren: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år: Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert. Denne endringen vil slå ut som en liten økning i andel undersøkelser for kommunene. Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år: Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Hensikten med indikatoren er å se i hvilken grad kommunene lykkes med å komme «tidlig inn». Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252): Tidligere er brutto driftsutgifter benyttet i tjenesteprofilen. Nettverket og KS er enig om at nettoutgifter er bedre egnet til sammenligning mellom kommuner enn brutto utgifter på denne funksjonen. Årsaken er at bruttoutgiftene på funksjon 252 «forstyrres» av utgifter kommunene har til enslige mindreårige. Sykefravær PAI-registeret Hentet fra PAI-registeret. Det er ett %-tall for hele barnevernet, dvs alle funksjoner samlet. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). 50

51 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Kristiansa nd Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,949 1,000 0,777 1,160 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 3,0 3,5 2,1 4,3 4,5 4,3 2,4 5,5 1,8 1,6 0,9 2,2 60,6 61,9 48,8 69,6 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 25,6 23,6 21,7 26,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 12,2 10,9 7,3 19,7 Medarbeidertilfredshet 4,4 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet Figur 34 Tjenesteprofil ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn 0-5 år- m/ tiltak 72 Br. dr.utg. pr barn (244) 56 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) KRI Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 88 Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) 79 And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 63 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 67 Medarb.- tilfr Brukertilfr. 51

52 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Kristiansand har i lengre tid hatt få undersøkelser sammenlignet med nettverket, men hatt en praksis med omfattende meldingsgjennomgang. Denne praksisen vil endres etter tilsyn fra Fylkesmannen. Kommunens tiltaksprofil har i de siste årene endret seg hvor en større andel barn blir plassert utenfor hjemmet. Kommunen vil gjennomgå praksisen for å styrke innsatsen mot å gi hjelp i hjemmet og planlegger blant annet å bygge opp en tiltaksavdeling. Tjenesten har utfordringer med et høyt sykefravær. Prioritering og behov Kristiansand har en ressursbruksindikator på 89 som betyr at kommunen bruker 11 % mindre på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dekningsgrad Kristiansand har i lang tid vært blant kommunene i nettverket med lavest andel barn med undersøkelse. En svak økning siste treårsperiode har ikke endret på dette, og for 2013 ligger kommunen 14 % under snittet på denne indikatoren. Den lave andelen skyldes kommunens metode for meldingsgjennomgang. Tilsyn fra Fylkesmannen i slutten av 2013 konkluderer med at meldingsgjennomgangen er for omfattende, samt at flere meldinger må konkluderes med undersøkelse. Dette vil sannsynligvis bety at vi vil se en økning på denne indikatoren fremover. Andel barn med barneverntiltak er stabilt, for % over ASSS-snitt. Vi ser en svak endring i tiltaksprofilen hvor andel barn som er plassert har økt. Fordelingen barn som er plassert/ikke plassert er nå 40/60. Kommunen skriver i sitt svar til KS at det er nødvendig å gjennomgå denne praksisen, og mener det er rom for betydelige omprioriteringer for å styrke innsatsen rettet mot å gi hjelp i hjemmet. Barneverntjenesten skal nå bygge opp en egen tiltaksavdeling, samt at det skal etableres tre «Familiens hus» i kommunen. Arbeidet med spe- og småbarn er prioritert høyt i barneverntjenesten i Kristiansand etter at det ble etablert et spe- og småbarnsteam for fire år siden. Tidsserien på indikatoren «Andel barn 0-5 år med tiltak» (jf. ASSS hovedrapport) viser en vekst i siste treårsperiode for barn i denne aldersgruppen som får tiltak fra barneverntjenesten, noe som viser at satsingen har gitt resultater. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til administrasjon (f 244) har holdt seg på samme nivå som i 2012,og kommunen ligger 5 % over ASSS-snitt. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) er i underkant av ,-, dette er 44 % under ASSS-snitt og lavest i nettverket. Kommunen er nå i gang med å omprioritere bruk av disse midlene ved blant annet å bygge opp en tiltaksavdeling. KS erfarer at de fleste andre kommunene i nettverket har bygget opp tiltaksavdelinger som selv produserer hjelpetiltak i hjemmet. Dette er for de fleste en kostnadseffektiv løsning hvor man samtidig har god kontroll på fremdrift og kvalitet i tiltaket for det enkelte barn. Dette ser derfor ut som et fornuftig grep. Utgifter pr barn som er plassert har hatt en jevn økning de siste tre årene, og fra 2012 til 2013 er det over 10 % økning. Dette er en utvikling som avviker fra det øvrige nettverket, som enten har stabile utgifter på dette området (f 252) eller en svak reduksjon av utgiftene. Samtidig er det viktig å understreke at utgiftene fremdeles ligger 7 % under ASSS-snitt. Kommunen skriver at årsaken til økte utgifter er forsterkning/frikjøp av fosterhjem. Tjenesten opplever et stort press på å forsterke fosterhjemmene med både godtgjøring og utgiftsdekning, både fra Bufetats føringer og fra stadig mer profesjonaliserte fosterhjem. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. 52

53 Kristiansand ligger 16 % under snitt på andel barn som har tiltaksplan, dette er en liten tilbakegang fra 2012 og blant de dårligste resultatene i nettverket. Kommunen skriver i sitt tilsvar til KS at det ikke har vært mulig å ha stort nok fokus på dette arbeidet, andre oppgaver har vært høyere prioritert blant annet overholdelse av frister. Og på indikatoren «Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder» leverer Kristiansand gode resultater og ligger blant de høyeste i nettverket. Kommunen sier at de må utvikle bedre internkontroll for å sikre at de har kontroll på at de gjør det de skal. Dette arbeidet vil ha fokus høsten 2014/vinteren Sykefraværet er lavere enn i 2012, men ligger fremdeles høyt, 12 % over snittet i nettverket. Kommunen har satt inn tiltak og følger nå opp enkeltansatte og arbeidsmiljø tettere enn tidligere. Medarbeidertilfredsheten ligger rett under snitt i forhold til de øvrige kommunene, men dette er et tall som er best egent for å sammenligne med seg selv over tid. 53

54 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Annet forebyggende helsearbeid Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Reservekapasitet fastlege - Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året - Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst - Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder - Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Kristiansand 1,50 1,40 1,373 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 1,107 0,989 0,857 0,931 1,191 0,985 0,907 1,002 Kristiansand ASSS 0,80 0,70 0,60 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio timer per uke Årsv ergo terapeut Svanger skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund opptil 4 år Helseund 1. skole trinn Sum helse I 2013 var Kristiansands produksjon innenfor helsetjeneste 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand hadde høyest score på indikatoren nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 37,3 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand hadde lavest score på indikatoren timer per uke av fysioterapeuter som lå 14,3 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Kristiansand har endret seg fra 2012 til Samlet sett økte produksjonen i Kristiansand med 3,4 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,6 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren årsverk av ergoterapeuter mest opp med 42,2 prosent, mens indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 år gikk mest ned med 2,0 prosent. 54

55 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til 2013 Kristiansand ASSS Legetimer 0,7 2,8 Kapasitet fastleger 0,0 0,1 Timer fysioterapeut -0,6 1,0 Årsverk ergoterapeut 42,2 2,6 Svangerskapskontroll 5,8 2,5 Hjemmebesøk nyfødt 4,4-1,3 Helseundsøk opptil 4 år -2,0-0,5 Helseundersøk 1. trinn 14,8 10,4 Produksjonsendring 3,4 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren har med utgifter på KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. Det er tall for 2013 som presenteres. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet Indikatoren for medarbeidertilfredshet er hentet fra enkeltspørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Det brukes forskjellige metoder/antall svaralternativer mv. i de ulike kommunene. KS anbefaler derfor at tallene for den enkelte kommune ikke sammenlignes med de andre kommunene, men kun internt i kommunen over tid. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Åtte av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er for andre gang hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Med sykefravær menes her totalt sykefravær og sykefravær innenfor arbeidsgiverperioden, altså både langtids og korttids sykefravær; sykemeldt fra lege og egenmeldt. 55

56 Indikatorer for vekst i nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Disse oversiktene er brukt i KS sine kommentarer og utfordringer knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune. Prisveksten i kommunesektoren fra 2012 til 2013 var på 3,2 %. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2013 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 2959,1 3224, ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 822,2 870,2 27,0 5,8 Forebyggende arbeid (f.233) 240,6 268,0 8,3 11,4 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 1896,3 2085,4 64,7 10,0 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 i løpende priser. I tredje kolonne vises hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. I fjerde kolonne vises endringen fra 2012 til 2013 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser betydelig vekst fra 2012 til Veksten er langt større enn pris- og lønnsveksten og isolert er det en realvekst på 176 mill. kroner totalt. Den største veksten har vært på forbyggende arbeid (f.233), men denne deltjenesten utgjør bare ca. 8 % av kommunehelsetjenesten totalt. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 3,2 % Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 9,8 10,6 14,8 12,7 7,6 6,0 9,6 3,0-0,9 3,4 7,7 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,1 9,9 11,1 0,4 9,3 3,6 6,8 7,1-9,6-3,0 4,6 Forebyggende arbeid (f.233) 45,8 33,9 5,0 35,9-3,6 2,2 10,2 2,7 11,7 8,0 15,2 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 6,9 6,9 18,2 12,4 8,3 7,5 10,9 1,6 2,5 6,0 8,1 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften fra 2012 til 2013 i %. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 6,5 6,0-1,1-0,2 3,1 6,3 12,0 8,1 4,3 6,6 5,2 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,8 13,6-0,9 12,4 4,4 13,3 23,2 10,1 13,4 13,6 11,4 Forebyggende arbeid (f.233) 5,5 34,6-7,4-4,7 10,1-25,1 22,3 26,8-25,1 0,8 3,8 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 5,2-0,3 0,1-3,1 1,6 5,3 6,1 6,2 3,1 4,0 2,8 Kommentar: Figuren viser tilsvarende tall som i tabellen ovenfor, men dette gjelder forrige år, dvs. veksten fra 2011 til Indikatorer for legetjenesten og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten For legetjenesten er indikatorene basert på Helsedirektoratets publisering i mai 2014 og KOSTRA. Grunnlaget for indikatorene for helsestasjon og skolehelse er manuell rapportering og KOSTRA. Indikatorene som er presentert for begge deltjenesten er grundig forklart i eget dokument. 56

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2013 Indikator Kommune 2013 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,960 1,000 0,879 1,181 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,7 3,9 3,5 4,4 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år -Tromsø ikke med og Trondheim er korrigert iflg avtale, se nedenfor * 54,2 32,1 17,2 54,2 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,8 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,0 3,6 2,3 4,7 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,9 4,9 2,9 7,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,9 8,2 7,1 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (Alle kommunene har aktuelle data) 4,4 4,7 4,4 5,0 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal ,9 7,5 4,7 10,0 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr innb. 0-5 år, man. rapp. 3,87 3,56 3,06 4,16 Årsverk skolehelse totalt pr innb år, man rapport. 1,98 1,39 1,04 1,98 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,8 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,0 3,6 2,3 4,7 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,9 8,2 7,1 9,4 All legekontakt pr. innb. 80 år og eldre 16,4 15,0 13,1 16,8 All legekontakt pr. pasient på fastliste 5,4 4,8 4,2 5,5 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (8 kommuner) Ikke data 5,0 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (7 kommuner) Ikke data 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. * KOSTRA-tallene for årsverk er feil for Trondheim. Flere av helsesøstrene er registrert på gal næringskode. Årsverkstallene er korrigert i regnearket og i tabellen ovenfor, og rettingen har påvirket ASSS-snitt. 57

58 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. innb. 0-5 år Årsv skolehelse tot pr. innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Kristiansand er 4 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger økte med 7,6 % siste år. Snittet for nettverket var en økning på 7,7 %. Kristiansand hadde høy vekst på helsestasjon og skolehelseområdet, hvor økningen var på 9,3 % nominelt. Snittet var her 4,6 %. Som følge av dette har andel nettoutgifter til kommunehelse av kommunens nettoutgifter totalt økt fra 2012 til 2013 med 2 % i forhold til ASSSgjennomsnittet. Årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år (KOSTRA) er 69 % over ASSSgjennomsnittet og det er høyest av kommunene. I 2012 var Kristiansand 59 % over dette snittet. Årsverksinnsats ergoterapeuter pr innbyggere er økt med 0,5 siste år og er 1,8 i Dette har ført til at kommunens andel i forhold til snittet er økt fra 30 % under til 4 % under samme snitt. Årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter er fortsatt lav og ligger for % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dette var tredje lavest i nettverket. Sykefraværet i kommunehelsetjenesten i Kristiansand var 4,9 % i 2013, og dette var nest lavest i nettverket etter Drammen. Fraværet var 6,7 % året før. Kommunen er nå 35 % lavere enn ASSS-snittet. 58

59 Årsverk totalt (ekskl. ledelse) i helsestasjonen pr. innbygger 0 5 år er en ny indikator i Dette er årsverk som faktisk brukes på helsestasjonen til denne aldersgruppen, og kommunene har rapportert årsverkstallene direkte til KS. I 2013 var Kristiansand 9 % over snittet. Det er 258 barn i denne aldersgruppen pr. årsverk. Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. innbygger 6 20 år er også ny i år. Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og tallene er også rapportert fra kommunene direkte til KS. Kristiansand er 42 % over snittet og det er høyest av alle kommunene. Det er 504 elever/ungdommer i denne aldersgruppen pr. årsverk i Kristiansand, og kommunen har færrest barn pr. årsverk i nettverket. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre var 9 % over gjennomsnittet for ASSSkommunene, og dette er blant de kommunene som er høyest. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste var 13 % over ASSS-gjennomsnitt, og dette er også blant de høyeste. 93 % av familiene med nyfødte hadde hjemmebesøk både i 2012 og Kristiansand er 9 % over gjennomsnittet. Målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. På denne indikatoren er Kristiansand kommune på gjennomsnittet for kommunene i nettverket med 99 %. Andelen var 96 % året før. Kristiansand kommune har ikke gjennomført brukerundersøkelser verken på helsestasjonen eller i fysioog ergoterapitjenesten de seneste årene Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Kommunen brukte 152,7 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelse i Dette beløpet måtte bli økt med 7,6 mill. kroner hvis Kristiansand skulle vært på gjennomsnittsnivå. Det vises til kommentarene på forrige side. Kommunen er fortsatt lavere enn snittet for årsverk ergoterapeuter og fysioterapeuter til tross for økning fra 2012 til I tilbakemeldingen på utfordringsnotatet i fjorårets rapport anførte Kristiansand at det i handlingsprogrammet var vedtatt at fysioterapi- og ergoterapitjenesten i løpet av årene skulle styrkes med 6 årsverk til ergoterapi og 4 til fysioterapi. Den faktiske veksten i antall årsverk var 4,7 årsverk og kommunen er etter dette i ferd med å realisere egne mål. Kristiansand er den kommunen i nettverket som har høyest prioritet på helsestasjons- og skolehelsetjenesten sett under ett, vurdert ut fra årsverk totalt. Nivået er henholdsvis 9 % over og 42 % over snittet. Helsestasjon og skolehelse På Helsestasjonen er andel gjennomførte kontroller/besøk og målt produksjon tilfredsstillende selv om årsverksinnsatsen av helsesøstre pr. barn 0-5 år er lavest i nettverket. Imidlertid var det bare 79 % av elevene som hadde fullført helseundersøkelsen ved skolestart. Dette var lavest andel i nettverket til tross for en bedring fra året før. KS spurte derfor om det var noen tilbud eller oppfølging av enkeltbarn som er lidende som følge av den lave årsverksinnsatsen av helsesøstre på helsestasjonen. Kristiansand kommune mener selv at ingen barn har blitt lidende som følge av lav årsverksinnsats av helsesøstre. Kommunen har valgt å slå 7/8 og 10 måneders kontrollen sammen til 9 måneders konsultasjon. I tillegg gjennomføres ikke måneders konsultasjon som standard konsultasjon. Kommunen opplyser at de har benyttet SWOT analyse for å belyse eventuelle trusler ved å slå sammen to kontroller til en, samt ikke gjennomføre måneder konsultasjon, og de viser til grundige faglige vurderinger og anbefalinger. 59

60 Videre fremhever Kristiansand at det vurderes nøye (sjekkpunkter) på 6 måneders konsultasjonen hvem som trenger oppfølging før 9 måneder. Foreldrenes ønske om tettere oppfølging tillegges stor vekt. Ved 15 måneders konsultasjon foretas tilsvarende sjekkpunkt med tanke på behovet for ekstra konsultasjon(er) før konsultasjonen ved 2 års alder. De påpeker også at behov for tettere oppfølging vurderes ved samtlige konsultasjoner 0-6 år, og dokumenteres i barnets journal. Fra 2014 har tjenesten fått tilført fler ressurser som er valgt brukt til å styrke helsestasjonstjenesten. KS mener dette er en bred og relevant tilbakemelding. Det er flere kommuner i nettverket som slår sammen konsultasjoner og bruker ressursene til mer målrettet individuell oppfølging. KS vil sammen med faggruppen for denne deltjenesten utvikle indikatorer og eventuelt felles praksis som kan fortelle hva som er en faglig forsvarlig tjeneste i forbindelse med sammenslåing av tidspunkt for ulike kontroller mv. KS ba også kommunen peke på hvilke tilbud som gis og resultater som skapes som følge av den høye årsverksinnsatsen til skolehelsetjenesten. Kommunen peker på at familiesentrene er inkludert i tallene siden disse sentrene er en del av skolehelsetjenesten. Sammen med helsesøstre i ungdomskolen drives det grupper med ulike tema. Skolehelsetjenesten har på grunn av den økte årsverksinnsatsen kunnet tilby mer forebyggende arbeid på skolene. Legetjenesten Kristiansand har høyt nivå på legekontakt pr. innbygger på fastlegelisten. KS ba derfor kommunen gi tilbakemelding på hvorfor kommunen har det høye nivået på legekontakt pr. innbygger. I tilbakemeldingen sier Kristiansand at det er vanskelig å peke på en enkeltfaktor som årsak til at kommunen har høyt antall legekontakter pr. innbygger på fastlegeliste. De har likevel tatt med følgende mulige årsaker: Antall konsultasjoner på legevakten har gått opp, men andelen konsultasjoner som ikke faller innenfor kategorien haster eller ø.hjelp har gått betydelig ned. Det kan bety at pasientene i større grad bruker fastlegen og ikke legevakten for sine «vanlige» plager. Kommunen har hatt relativ stabil fastlegedekning og har opprettholdt en viss overkapasitet slik at tilgjengeligheten til legene er relativt god. Telefontilgjengeligheten på legevakten har vært dårlig, mens de fleste legekontorene har bedret sin telefonservice i henhold til kravene i den nye fastlegeforskriften. Økt telefontilgjengelighet hos fastlegene gir flere telefonkontakter. Mange av legesentrene har etablert korte ø.hjelptimer for å unngå ventelister og sikre god tilgjengelighet til legetjenesten. Flere korte konsultasjoner gir plass til flere legekontakter. Kristiansand kommune har ikke helprivate legesentre. KS vil peke på at det skal utvikles flere og bedre indikatorer for legetjenesten slik at Kristiansand og de andre kommunene kan få bedre innsikt i dette. 60

61 Brukertilfredshet Kommunen gjennomfører ikke brukerundersøkelser. KS ba derfor kommunen om å redegjøre for om årsaken til manglende brukerundersøkelser var overordnede politiske beslutninger eller om det var tjenestenes egne prioriteringer/vurderinger. Vi ba også Kristiansand redegjøre for hvilke andre metoder kommunen benytter for å få inn brukernes vurderinger og erfaringer. Kristiansand kommune svarer at de ikke benytter andre metoder for å få inn brukerens vurderinger og erfaringer. De forklarer at årsaken til at de ikke har gjennomført undersøkelser, i hovedsak er omorganiseringsprosessen i helse- og sosialsektoren, som «har spist» all tilgjengelig tid. Kommunen håper imidlertid på å få gjennomført noen undersøkelser i Brukerundersøkelser står sentralt i ASSS-samarbeidet. KS anbefaler at det arbeides for å gi prioritet for å gjennomføre brukerundersøkelser i helsestasjon/skolehelse og ergo-/ fysioterapitjenesten. Sykefravær Kristiansand har nest lavest sykefravær i nettverket. I tilbakemeldingen på fjorårets utfordringsnotat anførte kommunen at de over lang tid hatt fokus på å redusere sykefraværet, men at de ikke hadde gjort noe spesielt for å få redusert det i KS ba Kristiansand utdype dette mer utførlig slik at det i årets rapport, eventuelt, kan brukes som eksempel på God praksis. Kristiansand fremhever at de har jobbet mye med å få ned sykefraværet i hele kommunen og spesielt i helse- og sosialsektoren, som helsestasjon- og skolehelsetjenesten har vært en del av frem til nyttår De har gjennomført et eget sykefraværsprosjekt med fokus på hva som fører til lavere sykefravær. I tillegg har kommunen utvidet antall dager ansatte kan bruke egenmelding til 50 kalenderdager pr år. Kommunen sier videre at lederne har hatt opplæring om oppfølging av ansatte som står i fare for å bli syke eller har blitt sykemeldte. Målet er å forhindre at ansatte går ut i sykemelding, og dersom ansatte blir sykemeldte, skal man tilrettelegge slik at fraværet blir kortest mulig. Videre peker de på en medarbeiderundersøkelse som ble gjennomført høsten 2013, der alle helsestasjoner og skolehelsetjenester i kommunen var med. Her var resultatet for trivsel over gjennomsnittet i landet, og kommunen hevder dette bygger opp under at høy trivsel gir lavt sykefravær. 61

62 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg følgende Kostra-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester 2,20 2,00 1,920 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,702 0,837 0,547 0,475 1,048 1,157 1,270 1,068 1,222 1,047 Kristiansand ASSS 0,40 0,20 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer dag sent støtt kontakt Sum pl / oms I 2013 var Kristiansands produksjon innenfor pleie og omsorg 4,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand hadde høyest score på indikatoren timer dagsenter som lå 92,0 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand hadde lavest score på indikatoren fysioterapeuttimer som lå 52,5 prosent under ASSSsnittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Kristiansand har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 11,0 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,9 prosent. 62

63 I Kristiansand gikk indikatoren timer praktisk bistand mest opp med 49,2 prosent, mens indikatoren legetimer gikk mest ned med 33,8 prosent. Tabell 22: Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til 2013 Kristiansand ASSS Tidsbegr opphdøgn -2,0-4,2 Langtid opphdøgn -0,7-0,1 Legetimer -33,8 2,2 Timer fysioterapeut -0,8 9,1 Enerom 1,0 1,2 Timer prakt bistand 49,2 8,8 Timer hjsykepleie 0,8 2,3 Timer omsorgslønn 3,2 2,9 Timer dagsenter 2,6-0,1 Timer støttekontakt -1,8 2,4 Produksjonsendring 11,0 2, Beskrivelse av indikatorer pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Indikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger, korrigert for utgiftsbehov) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Grunnlaget for indikatoren er utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253 og 254. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Med utgangspunkt i vedtakstimer (IPLOS-registeret) beregnes andel timer til ulike aldersgrupper. Dette brukes for å fordele kostnader mellombrukere under og over 67 år, og danner grunnlag for indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år», «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre til innbyggere 67 år og eldre», «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere To indikatorer i tjenesteprofilene er basert på hjemmetjenestemottakeres bistandsbehov slik dette blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. Indikatorene som viser gjennomsnittlig bistandsbehov er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. Medarbeidertilfredshet Kommunene rapporterer medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at alle kommunene skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret, og viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt fravær. Det er ett %-tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. 63

64 5.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,861 1,000 0,861 1,147 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov ,96 1,83 1,61 1,96 1,72 1,72 1,55 1,93 69,9 % 82,4 % 69,1 % 95,4 % Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 14,4 % 13,0 % 7,1 % 18,6 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr mottaker 67 år og eldre 30,6 % 31,4 % 28,0 % 38,0 % 14,8 % 16,8 % 13,5 % 20,2 % 21,4 % 23,6 % 15,7 % 32,3 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brukertilfredshet 5,1 4,8 5,4 Andel årsverk med fagutdanning 78 % 73 % 68 % 79 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,25 0,48 0,25 0,67 Sykefravær 11,4 11,5 8,8 14,0 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,6 4,3 4,9 64

65 Figur 39 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.mottaker 0-66 år Årsverk med fagutd. KRS Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Figur 40 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere over 67 år ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. Andel Andel 80+ hjemmetj. inst.beboere som mottar pr. innb. 67+ langtid m omf. hj.tj. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. mottaker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. KRS Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Kristiansand har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 86 % av ASSS-gjennomsnitt. Dette er lavest av ASSS-kommunene. Merk at indikatoren ikke inkluderer funksjon 261. Tjenesteprofilene for Kristiansand viser en kommune som har lavere ressursinnsats til hjemmetjenester både for aldersgruppene 0-66 år og for de som er 67 år og eldre. De lave rammene kommer i hovedsak til uttrykk i lavere utgifter pr bruker, og kommunen tildeler mindre hjemmetjenester enn snitt ASSS. Profilbildet for Kristiansand har vært uendret over flere år, og kommunen opplyser til KS at ressursbruken innenfor hjemmetjenestene gjenspeiler en ønsket tildelingspraksis, hvor målet er å gi brukerne en tilmålt «god nok» omsorgstjeneste. Kristiansand har gitt konkrete og gode tilbakemeldinger til KS på årets utfordringsnotat. Dette gir viktig støtte for KS sine tolkninger og vurderinger. Kommunen skriver blant annet at det er godt samsvar mellom ressursinnsats og resultater, og man mener at tjenesteprofilene illustrerer en status som samsvarer med kommunens mål. Kommunen opplever ikke press på institusjonsplassene, og har god sirkulasjon på lang- og korttidsplasser. Kommunen har vedtatt satsing på hjemmetjenester, med aktiv bruk av omsorgsboliger og rehabiliteringstjenester i hjemmet. 65

66 Innbyggere under 67 år Indikatoren «netto driftsutgifter hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år viser at Kristiansand i 2013 hadde en ressursinnsats til hjemmetjenester på 93 % av gjennomsnitt ASSS. IPLOS-registreringen viser at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestebrukerne under 67 år var 7 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, altså at tjenestemottakerne er mer hjelpetrengende i Kristiansand enn i andre ASSS-kommuner. Netto utgifter pr mottaker av hjemmebaserte tjenester under 67 år var på 71 % av gjennomsnitt ASSS. Tjenesteprofilen viser at mottakere av hjemmetjenester i Kristiansand har høyere bistandsbehov enn i andre kommuner, og dette burde isolert sett tilsi høyere enhetskostnader/mer tjenester pr bruker i Kristiansand enn snitt ASSS. Grunnlagstallene viser imidlertid at Kristiansand tildeler ca. to timer mindre tjenester pr uke pr bruker enn gjennomsnitt ASSS. Blant innbyggere 0-66 år er det noe høyere andel innbyggere som mottar hjemmetjenester i Kristiansand enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen skriver til KS at man for denne aldersgruppa prioriterer hjemmetjenester fremfor institusjon, og man har et godt utbygd bo- og omsorgstilbud for yngre brukere med psykiske lidelser, rus- adferds- eller psykisk helse-problematikk. I kommentarene til KS peker Kristiansand på at tallene for brukere, bistandsbehov og vedtakstimer fortsatt er beheftet med noe usikkerhet - dersom ASSS-kommunene har ulik registreringspraksis så påvirker dette både gjennomsnittet og sammenlikningsgrunnlaget mellom kommuner. Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år er det et særtrekk ved profilen at Kristiansand ligger lavere enn gjennomsnitt ASSS på de fleste av indikatorene. IPLOS-registreringen viser at hjemmetjenestemottakerne over 67 år i Kristiansand har et gjennomsnittlig bistandsbehov som er helt likt gjennomsnitt ASSS (100 %). Indikatoren «Netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 67 år og eldre» viser at Kristiansand har en ressursbruk til hjemmetjenester for innbyggere 67 år og eldre på 90 % av snitt ASSS. Netto driftsutgift til hjemmetjenester pr bruker er på 87 % av gjennomsnitt ASSS. Derved er bildet for hjemmetjenester til innbyggere over 67 omtrent det samme som for innbyggere under 67 år: Lavere ressursbruk til hjemmetjenester ser ut til å få størst betydning for utgift pr bruker (kommunen tildeler færre timer hjemmetjenester pr uke), mens dekningsgrad (andel innbyggere som mottar tjenester) ligger noe høyere enn snitt ASSS. For innbyggere 80 år og eldre viser profilen at Kristiansand har 2 % lavere andel som mottar hjemmetjenester enn snitt ASSS, og 12 % lavere andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Ser vi på samlet dekningsgrad for innbyggere 80 år og eldre så var det i ,2 % som mottok hjemmetjenester eller bodde i institusjon i Kristiansand mot gjennomsnitt ASSS på 45,9 %. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass ligger på 97 % av gjennomsnitt ASSS, altså noe lavere. Blant institusjonsbeboere på langtidsplass er andelen med omfattende bistandsbehov lavere i Kristiansand enn snitt ASSS - indikatoren viser at nivået i 2013 var på 85 % av gjennomsnittet. Kristiansand har gjort KS oppmerksom på at det kan være registreringsfeil i kommunene, og indikatoren kan derfor være for lav. I tjenesteprofilen fremkommer Kristiansand som den av ASSS-kommunene med lavest tilgang på lege i sykehjem (52 % av snitt ASSS). Kommunen har informert KS om at denne indikatoren er feil, og at det riktige nivået ligger nærmere ASSS gjennomsnitt. KS har gjort en manuell og forenklet beregning basert på de opplysninger som kommunen har sendt, og det synes som om den reelle dekningsgraden er 66

67 omtrent det dobbelte av hva KOSTRA har publisert, dvs. ganske likt gjennomsnitt ASSS. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen (En endring på ett minutt pr uke pr beboer vil redusere avstanden til gjennomsnitt ASSS med 4 %). Kvalitet Kvalitetsindikatorene viser at Kristiansand har 6 % høyere andel årsverk med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS. Fra 2011 til 2013 økte kommunen fra 77 til 78 %, mens snitt ASSS økte fra 71 til 73 %. Sykefraværet var så vidt lavere i Kristiansand enn gjennomsnitt ASSS, og PAI-registeret viser at kommunen i 2013 hadde et fravær på 11,4 % i PLO. Kommunen har hatt en reduksjon i sykefraværet siste år. Indikatorer for bruker- og medarbeidertilfredshet kommenteres ikke, idet datagrunnlaget er for lite. KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 67

68 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall - Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Indikatorene antall sosialhjelpsmottakere år og 25 år og over er eksklusiv mottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, da disse mottakerne fanges opp i en egen indikator. Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,932 0,854 0,731 0,861 0,794 0,60 0,50 0,40 0,478 Kristiansand ASSS 0,30 0,20 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2013 var Kristiansands produksjon innenfor sosiale tjenester 20,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Kristiansand hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år som lå 52,2 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Kristiansand hadde mange sosialhjelpsmottakere i denne aldersgruppen. Kristiansand hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 6,8 prosent under ASSS-snittet. 68

69 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosiale tjenester i Kristiansand har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand ned med 4,1 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 1,9 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning mest ned med 44,2 prosent, mens indikatoren mottakere av sosialhjelp 25 år og over gikk mest opp med 20,3 prosent. Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til 2013 Kristiansand ASSS Mottakere 25 år + 20,3 3,4 Mottakere år -2,2-6,5 Soshj hvdinnt i 6 mnd + -25,0-4,6 Kvalifiseringsstønad -35,8-6,3 Antall jobb /utdann -44,2-10,7 Produksjonsendring -4,1-1, Beskrivelse av indikatorer for sosialtjenesten Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år pr innbygger i samme målgruppe og som andel av alle mottakere. I tillegg ser en på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Vi ser på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser derfor på indikatorer som viser stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Videre bruker vi andel deltakere som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. 69

70 Sykefraværsstatistikk fra PAI (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Videre brukes tall for medarbeidertilfredshet. Det er tall fra de siste tre årene som brukes og det er tatt utgangspunkt i spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?». I statistikken er det tatt med tall for medarbeidertilfredshet fra 6 av kommunene. Resultatene er hentet fra det siste rapporteringsåret Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,925 1,000 0,852 1,128 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,9 3,7 2,7 5,0 Sosialhjelpsmott år per innb år 7,1 5,7 3,8 8,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 29,7 22,8 13,1 29,7 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 2,5 2,9 1,0 4, ,1 6,1 4,2 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer 32,0 38,1 26,0 47,0 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 45,0 47,6 34,0 57,0 Sykefravær 14,4 11,3 8,4 14,4 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,6 4,3 4,8 70

71 Figur 42 Tjenesteprofil Kristiansand ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb Sos.hj. mott av alle mott. Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Kristiansand Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Mott. med stønad i 6 mnd og mer Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Kristiansand ligger også i 2013 nært snittet for ASSS kommunene på de aller fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år er høyest i nettverket. Sykefraværet er høyest i nettverket i 2013 og har økt kraftig det siste året. Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) viser at Kristiansand har et utgiftsnivå under snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kristiansand ligger noe under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Per innbygger er utgiftene kr i 2013, i 2012 var det tilsvarende beløpet kr Kommunen ligger noe under snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Her har det skjedd en økning fra 2012 til 2013 fra kr i 2012 til kr i Målt i faste kroner (korrigert vha. den beregnede kommunale deflatoren for 2013 på 3,6 %, Kilde: TBU) er det her snakk om en økning på om lag 21 %. Dekningsgrad Kristiansand ligger noe over ASSS-snittet på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. 3,9 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2013 mot 3,4 % i Kristiansand oppgir at antall sosialhjelpsmottakere over 25 år er økende og at denne gruppen er årsaken til økningen i indikatoren. Dette er en av hovedutfordringene til kommunen. Målet å redusere andelen og en gjennomgang av alle sosialhjelpsmottakere viser at behovet for innsats er sammensatt. Sosialhjelpsmottakerens livssituasjon kjennetegnes sjeldent av en men en kombinasjon av faktorer knyttet til psykisk og fysisk helse, rus, manglende språk /utdanning. Kommunen viser også til at man har hatt for få og ikke gode nok tiltak som sikrer integrering til målgruppen over 25 år. Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders. Kommunen ligger også i 2013 høyt over ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 7,1 % i 2013 (mot 6,9 % i 2012). Kristiansand ligger også i 2013 høyest i ASSS på andelen mottakere år av alle mottakere. Andelen har imidlertid gått ned fra 2012; i 2013 er andelen 29,7 %, mens den i 2012 var på 33 %. Tallene indikerer at kommunen ikke i tilstrekkelig grad lykkes med målsetningen om å hindre ungdom fra å bli sosialhjelpsmottakere. Blant annet ser kommunen en overrepresentasjon av mottakere med ikke vestlig bakgrunn, hvor språk og grunnleggende kvalifikasjoner er en utfordring. Kristiansand viser til at dette er bekymringsfullt og at en rekke tiltak rettet mot arbeid, aktivitet og utdanning er iverksatt. Kommunen har også opprettet en egen oppfølgingstjeneste overfor ungdom med særlig fokus på forebygging. 71

72 Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Kristiansand 2,5 i Dette er klart under ASSS-snittet og en stor nedgang fra I 2011 og 2012 var antallet hhv. 4,7 og 4,0. Produktivitet og enhetskostnader Kristiansand ligger noe under ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Fra 2012 til 2013 har det vært en økning i utgiftene i Kristiansand med 8,7 % til kr Kvalitet Kristiansand ligger godt under ASSS-snittet for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere var 5,1 måneder i 2013, mot 5,0 måneder i Nivået er omtrent likt som i % av mottakerne av sosialstønad i 2013 hadde stønad i 6 mnd eller mer. Det har vært en økning de siste årene, men kommunen ligger fortsatt markant under ASSS-snittet (47 %). Kommunens langtidsmottakere har sammensatte utfordringer og kombinasjonen språk, manglende utdanning, psykiatri og rus er gjennomgående. Det vil bli prioritert å gjennomføre en grundig helseavklaring for denne målgruppen med mål om å redusere antallet mottakere. Kommunen viser til at dette kan bli vanskelig å gjennomføre uten å øke ressursbruken. I 2013 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 45 %, en nedgang fra 2012 hvor andelen var 49 %. Kommunen ligger under snittet for ASSS-kommunene. Kommunen ligger bekymringsfullt høyt og høyest i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Medarbeidertilfredsheten er dog 4,6 og dermed på snittet for ASSS kommunene som har registrert verdi på denne kvalitetsindikatoren. 72

73 5.7 Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Funksjonene 304 og 305 er brukt i 2013 i anledning et prøveprosjekt for enkelte kommuner. Fra regnskapsåret 2014 vil de være obligatoriske for kommuner med over innbyggere. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Produksjonsindeks byggesak Det er ikke beregnet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Fagnettverket for ASSS byggesak har arbeidet siden Indikatorene er utviklet i samarbeidet og i tråd med rutiner og beslutninger i ASSS nettverket. Rapporteringen og grunnlagsdata er gradvis blitt mer presis, men fortsatt drøfter nettverket både praksis og en videre utvikling av indikatorene. Saksbegrepet: Fagnettverket har valgt å ta med delings- og seksjoneringssaker i tellingen av nye «byggesaker» siden SSB i KOSTRA også har med utgifter og inntekter fra delings- og seksjoneringssaker (+ utslipp) i funksjon 302. Fra 2013 til f304 for disse ti store kommunene. Men siden F304 ikke har med seksjoneringssaker, er seksjoneringssaker fra 2013 ikke med i beregningsgrunnlaget (kostnad/antall saker) for kostnad pr sak. Dette samles inn manuelt av KS fra den enkelte kommune for dette formålet siden SSB ikke gjør det. Dette kan gi enkelte ulikheter i forhold til beregninger fra SSB, der deling/seksjoneringssaker ikke er med. Pt brukes tall for antall søknader, ikke vedtak. Tjenesteprofil: Tjenesteprofilen viser de sentrale indikatorene som ASSS-nettverket for byggesak har valgt for å vise status og sammenlikning på områdene prioritering, dekningsgrad, produktivitet, kvalitet og annet. Tall for den enkelte kommune er indeksert slik at de presenteres i forhold til gjennomsnitt i nettverket som vil være 100. Faktiske tall for kommunen vises i tabellform. Ved manglende manuell rapportering for 2013 brukes 2012-tallene. Dersom 15/6-tallene fra SSB er mangelfulle, kan 15/3-tallene brukes. Kronebeløp er ikke korrigert for lønns og prisvekst. 73

74 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand Prioritering/behov Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 304) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2013) 5,4 8,8 0,2 24,9 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 14,5 14,9 9,3 22,3 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn Årsv. pr 100 søkn F304 (kostn. pr årsverk på kr i 2013) 1,43 1,58 0,85 2,90 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 6,8 8,2 5,4 11,6 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,7 4,7 4,3 5,1 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,0 3,5 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.304) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn. (f.304) Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Kristiansand Oppsummering / særlige trekk ved kommunen Særlige kjennetegn ved kommunens tjenesteprofil: - Tilsynsgraden er 28 % lavere enn snitt i nettverket. - Årsverksinnsats og brutto driftsutgifter pr søknad ligger 13 og 14 % under snitt. - Saksbehandlingstid for ett-trinns-søknader ligger 6 % under snitt. - Sykefraværet ligger 17 % under snitt. 74

75 Kristiansand kommune har gjennomsnittlig antall nye byggesaker i 2013 og andelen har vært fallende de siste årene i kommunen og for fagnettverket samlet. Samtidig klarer kommunen å holde kostnadsnivået under gjennomsnitt. Prioritering og behov Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger samler konserntall til byggesak (f302) og fordeler pr innbygger pr 31/12. Indikatoren er beregnet av SSB i KOSTRA nivå 2 for F302. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Nøkkeltallet har sunket fra 2011 til I 2011 var beløpet 239 kr/innb, i kr/innb. Dette er positivt, men henger også sammen med synkende saksantall. Det kan se ut som om Kristiansand nesten har redusert kostnadene i takt med nedgangen i antall nye saker. For nettverket samlet steg snittet i samme periode fra 216 kr/innb i 2011 til 228 kr/innb i Fire av kommunene i ASSS-nettverket har fallende snitt-tall fra 2011 til Det vil være antall saker som generer arbeidsoppgaver og inntekter, så denne indikatoren må sees i sammenheng med saksvolum, tilsynsaktivitet og indikatorer for gebyrinntekter. Dekningsgrad Antall nye saker pr 1000 innbyggere har sunket fra 18,2 i 2011, via 17,6 i 2012 til 14,5 i Som indeks tilsvarer kommunens tall for % av nettverkssnittet. I samme periode sank snittet i nettverket fra 17,3 i 2011, 15,7 i 2012, og 14,9 i Åtte av kommunene har fallende søknadstall i perioden, kun Sandnes og Tromsø har stigende utvikling. Mange av kommunene peker på at sakene gradvis blir mer komplekse. Det er økende innslag av fortetting, større bygg, dispensasjoner, privatrettslige tvister, klagesaksbehandling, formalkrav fra fylkesmannen mv. Denne indikatoren samler KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte nye delingssaker/seksjoneringer fordelt pr 1000 innbygger pr 31/12. Tilsynsandelen i kommunen er rapportert til 5,45 % i 2013, indeksert til 38 % under snitt. I 2012 var tilsynsprosenten 4,9 %. Kommunen har en periode nedprioritert tilsynsaktivitet pga stort antall saker. Nå ville man vurdere kapasitetsøkning, men avventer varslede endringer i PBL. Fokus på ulovligheter vil imidlertid ha høyt fokus. I nettverket har gjennomsnittlig tilsynsprosent utviklet seg fra 7,0 % i 2011, 9,0 % i 2012 og 7,7 % i Nettverket har hatt fokus på hensiktsmessig tilsynspraksis. Det har vært praksis å regne et nivå fra 5 10 % som nødvendig og forsvarlig. De senere år har ikke statlig nivå pekt på en fast prosent som minimumskrav, og det må forstås slik at den enkelte kommune selv må vurdere hva som er hensiktsmessig for at tilsynskrav/plikt oppfylles ref. PBL 25. I det videre samarbeidet i ASSSnettverket må dette drøftes grundig. Det er også naturlig å se dette i sammenheng med Regjeringens fokus på forenkling for innbyggerne. I den sammenheng kan man kanskje forvente noe dreining av kommunalt fokus fra selve vedtaket over mot tilsyn knyttet til gjennomføring/oppfølging av vedtak. Som grunnlag for beregning i 2013 har vi brukt data fra SSBs tabell linje G31.a «Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt.» Prosent er beregnet på grunnlag av summert antall omsøkte byggesaker (KOSTRA). Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr mottatt søknad i 2013 er kr I 2011 var utgiftene kr For nettverket steg gjennomsnittet fra kr i 2011 til kr i I denne indikatoren brukes KOSTRA nivå 3 konserntall til f302 (Brutto driftsutgifter bygge/delesaks/seksjonering) delt på KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/seksjoneringer. Indikatoren er beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

76 Om man i stedet beregner årsverksinnsatsen pr 100 søknader og setter årsverkskostnaden i 2013 til kr har kommunens arbeidsinnsats økt og produktivitet sunket fra 1,17 i 2011 til 1,43 i I nettverket sank produktiviteten tilsvarende fra 1,26 i 2011 til 1,58 i Vi ser at kommunene har relativt stabil arbeidsstyrke på byggesaksfeltet fra år til år. Det arbeides med effektivisering ved satsing på digitalisering, tilrettelegging av arbeidsflyt m.m.. Men det er en tendens til at sakene krever stadig større arbeidsinnsats. Det pekes ofte på økende kompleksitet som forklaring. Vi ser ofte konsekvenser av høyere arbeidsbelastning ved at tilsynsinnsatsen og oppfølging av ulovligheter kan bli lavere og saksbehandlingstid særlig på saker uten lovfestet behandlingstid blir lengre. Kommunen må balansere kravet om forsvarlig kvalitet på saksbehandlingen og god service til innbyggerne med kravet om effektivisering. I Kristiansand har man hatt en særlig innsats med Flekkerøyplanen, der en lengre prosess endte med åpning fra departementet om godkjenning av sjøboder for kombinert bruk. Dette arbeidet pågår fortsatt. Kvalitet Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr i I nettverket er gjennomsnittet kr Selvkostgraden er rapportert til 101 %, noe over snitt i nettverket som var 96 %. Data om saksbehandlingsgebyr er hentet fra KOSTRA konserntall nivå 2, presentert av SSB. Kommunene i nettverket rapporterer manuelt inn sin beregning av selvkostgrad for bruk i denne rapporten. Indikatoren er presentert av KS. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknader er 43 dager i 2013, mens den i 2012 var 55 dager og i 2011 var 57 dager. Dette er en tydelig kvalitetsforbedring. Kommunen har satset på rask saksbehandling her ved bl.a. å behandle kurante saker særlig raskt. I tillegg har ny utbygging i nyregulerte boligområder der det var få eller ingen dispensasjoner gitt enklere og raskere saksbehandling. På den andre siden erfarer man at enkelte saker alene trekker snittet klart opp. I nettverket er den relativt uforandret fra 48 dager i 2011, 55 dager i 2012 og 46 dager i Halvparten av kommunene har nedgang i behandlingstiden fra 2012 til Indikatoren er hentet fra Kostra konserntall nivå 2, beregnet av SSB. Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 6,8 % i I 2012 var det 5,3 %. I nettverket er gjennomsnittet 8,2 % i Tallene i denne indikatoren dekker perioden fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene dekker stillinger knyttet til funksjonene F302, F304 og F305. KS administrerer PAI-registeret og presenterer indikatoren. Medarbeidertilfredshet er registrert til 4,7 (skala 1-6). Gjennomsnitt i nettverket er 4,7 i 2013 og I 2011 var snitt i nettverket 4,5. I 2013 har vi tall fra 7 av 10 ASSS-kommuner. Brukertilfredsheten er registrert i kun tre av kommunene. Det er for begrenset grunnlag til å presentere sammenlikning i nettverket. Kristiansand kommune har valgt å ikke gjennomføre brukerundersøkelse de nærmeste årene. Erfaringsmessig har man hatt svært lav svarprosent, og svarene har relatert seg til utfallet av byggesaken. Tall for medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet hentes fra undersøkelser gjennomført via Bedrekommune.no. Skala er 1-6. Kommuner som bruker andre liknende undersøkelser rapporterer manuelt. Ev. blir tall omregnet for sammenlikning med skala 1-6. Indikatoren er beregnet av KS. Andre indikatorer Totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger utgjorde kr 247 i I 2011 var det kr 279 og i 2012 kr 221. For nettverket var tilsvarende gjennomsnittstall i 2013 kr 232, i 2012 kr 220 og i 2011 kr 230. Dette tallet vil i stor grad speile antall saker. 76

77 Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 2 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på folketall pr 31/12. Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Om vi fordeler gebyrinntektene pr byggesak er beløpet i kommunen kr i 2013, kr i 2012 og kr i Tilsvarende gjennomsnitt i nettverket er kr i 2013, kr i 2012 og kr i 2011, altså en klar stigning. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 3 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på antall saker (KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/ seksjoneringer.) Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

78 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand påbyggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det hersker noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet i mai Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, om enn etter ulik metode og hyppighet, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Dette anses som et utviklingsområde i nettverket for å finne en god kvalitetsindikator. 78

79 5.8.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning, egne bygg, per m2 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gjennomsnittlige brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,5 8,9 8,2 10,3 5,4 4,1 3,1 5, Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Figur 44 Tjenesteprofil 79

80 Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Kristiansand har hatt store investeringer i formålsbygg de senere år. Dette har medført høy gjeldsgrad, men også en bra standard på store deler av bygningsmassen. For nye bygg, er det beregnet livssykluskostnader og det er avsatt midler til verdibevarende vedlikehold for disse. I tillegg hadde kommunen ytterligere økt satsing på vedlikehold i 2013, som har bedret tilstand totalt for formålsbyggene. Som kvalitetsindikatorer i kommunens eiendomsdrift, benyttes tilstandsgrader og brukertilfredshet. Mål for tilfredshet er nær oppnådd for kommunen sett under ett, men varierer mye fra sted til sted. Det jobbes med oppfølging av de ulike team, og renholdsfunksjonen er under vesentlig omstilling inneværende år. Årets tjenesteprofil skiller seg ikke vesentlig fra fjorårets profil, men energiutgiftene ble ytterligere redusert fra 2012 til 2013 i Kristiansand. Dette er trolig ikke reell reduksjon, ettersom det er innrapportert for mange kvm i Med kommunens høye investeringstakt de senere år, både for nybygg og omfattende rehabiliteringstiltak, vil kommunen fortsatt stå overfor utfordringer med å avsette tilstrekkelig midler til drift og vedlikehold for å opprettholde dagens standard på nyere bygg Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Det er innrapportert for mange kvadratmetere til KOSTRA i 2013, da det ikke er korrigert for blant annet kvm som er utleid til kommersiell virksomhet. Kommunen vil gå nøye gjennom dette og korrigerte tall vil fremkomme i neste års rapport. Dette vil selvsagt ha betydning for utgifter per kvm, som dermed viser lavere nivå enn virkelig i årets rapport og høyere antall kvm per innbygger enn virkeligheten tilsier. Kristiansand eiendom har en god beskrivelse av tilstand, mål og plan for eiendoms-forvaltningen i eget kapittel i kommunens økonomiplan, også for Kommunen har hatt høye investeringer senere år, men veksten ser ut til å flate ut. Investeringene har også bidratt til relativt god standard på bygningsmassen, da disse består av en kombinasjon av nybygg og oppgraderinger. I planen for 2013 var det foreslått en økning av ordinært vedlikeholdsbudsjett på 3,5 mill. utover lønnsog prisvekst og det var satt av 20 mill. kr til ekstraordinært vedlikehold i driftsbudsjettet. Totale bevilgninger til ekstraordinært vedlikehold av formålsbygg i 2013 var 6 mill. I tillegg ble det budsjettert inn vedlikeholdsmidler for nye kvadratmetere. Midler til vedlikehold av nye bygg blir satt av på disposisjonsfond for bruk til fremtidig planlagt vedlikehold. Kommunen har gjennomført en rekke energisparetiltak senere år og Kristiansand har nå de laveste energiutgifter per kvm av kommunene i nettverket. Innrapporterte tall på energiforbruk ble innført f.o.m. 2012, og viser at Kristiansand hadde lavest forbruk av kommunene i nettverket, både i 2012 og i 2013! Og begge indikatorene på energi viser en positiv utvikling. Kristiansand kommune startet sitt energiprogram i 2007og målet er utvidet fra 10 pst reduksjon til 27 pst ved utgangen av Kommunen har allerede oppnådd en reduksjon på 28,5 pst i gjennomsnitt i sine skoler, helsebygg og administrasjonsbygg. I disse tallene er også medregnet tiltak for sikring mot radon, som har bidratt i negativ retning i energisammenheng, med ca. 2,4 pst. Energiprogrammets trinn 2 tar for seg barnehager, idrettsbygg og grendehus, samt verkstedbygg. Her er målsettingen satt til 25 % ved utgangen av Resultatet allerede ved utgangen av 2012 er 25,6 %. Kristiansand Eiendom har utstrakt kontakt med alle enheter om energivennlig drift og fjernstyrer driftstider m.m. fra driftssentralen sin. I tillegg investerer kommunen i ny og bedre teknikk i byggene ut fra en tverrfaglig tilnærming. Besparelsene fordeles mellom rådmann (80 %) og enheter (20 %). Energiutgiftene vil bli noe høyere om vi korrigerer for at det er innrapportert for høyt antall kvm i

81 Tilstand i kommunal bygningsmasse i Kristiansand Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå som innbefatter både rehabilitering og nybygg, noe som har resultert i en høy kvalitet på mange bygg. Oppgraderinger og ekstraordinært vedlikehold ser ut til å ha bidratt til at kommunen allerede i 2013 nådde målet for 2014 om at hhv 16 og 67 av byggene skulle ha samlet tilstandsgrad (TG) 0 og 1. Dette utgjør 62 pst av byggene, mens 1 bygg hadde TG 3 og 49 bygg hadde TG 2. Ekstraordinære tiltak ser dermed ut til å ha gitt resultater. I tillegg er det kommet nye bygg, og eldre er avhendet/solgt. Kommunen har gjennomført brukerundersøkelser på området drift og vedlikehold også i 2013, der målet var at 80 pst av brukerne av formålsbyggene til enhver tid skulle være godt fornøyd med Kristiansand eiendoms leveranse. Resultatet var 86 pst, altså en vesentlig forbedring og godt over målet. Tilsvarende er det foretatt brukerundersøkelser for å undersøke brukernes tilfredshet med vaktmestertjenester, renholdstjenester og tjenester knyttet til sentrale driftsanlegg. Tjenester knyttet til sentrale driftsanlegg fikk bedre score enn målet, mens renhold- og vaktmestertjenester scoret noe lavere enn målsettingen. Det er store variasjoner i brukertilfredsheten mellom de enkelte renholdsteamene. Variasjonene er fra 100 % fornøyde brukere til ned mot 40 %. Hvert enkelt team har utarbeidet egne handlingsplaner for å nå sine mål for kundetilfredshet. Renhold er for tiden under store omstillinger og det er usikkert hvordan dette vil slå ut på brukertilfredsheten ved neste måling. 81

82 6 Figur- og tabelloversikt 6.1 Figurer Figur 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Kristiansand kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Figur 5 Kristiansand. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og Figur 18 Utvikling i folketall i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Kristiansand Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Kristiansand kommune. Kr per innbygger Figur 24 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Kristiansand. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Kristiansand kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Kristiansand Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune,

83 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Figur 39 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere over 67 år Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Kristiansand Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Kristiansand. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer Tabell 10 Kristiansand. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, Tabell 22: Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen

84 84

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til:

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: ASSS PK 9-10 september 2015 Referat Tid: 9-10 september 2015 Sted: Quality Hotel Gardermoen Til stede: Bergen kommune

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ASSS PK 18.juni 2015 Referat

ASSS PK 18.juni 2015 Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 04.08.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-5821 Kopi til: ASSS PK 18.juni 2015 Referat Tid: 18.juni 2015 kl 09.00-15.00 Sted: Park Inn by Oslo Airport (Gardermoen) Til stede: Bergen

Detaljer

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Fra: Tina Skarheim Dato: 10.09.2013 Til: Dokument nr.: 13-3811 Kopi til: ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Tid: 17.-18.september 2013 Sted: Tilstede: Fravær: Scandic Kristiansand

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer