1 Innledning Oppsummering... 4

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Oppsummering Økonomiske hovedtrekk Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Bergen kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 78

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo..Ingeborg Sætre-Jørpeland (leder)... Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Lasse Jalling Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Ellen Lange og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Therese Sivertsen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Ingunn Monsen, Martin Fjordholm, Greetje Refvem, Hanna Modalsli og Jan Aarak. I årets rapporter er det ikke utarbeidet et eget kapittel (i tjenestedelen) for byggesak da dette nettverket i 2017 og 2018 er noe endret med større vektlegging av praksisutvikling, produktivitet, digitalisering og gevinstrealisering. Oslo 22. september 2017 Foto forside: Max Ostrozhinskiy 3

4 2 Oppsummering Bergen hadde et netto driftsresultat i 2016 på 5,3 prosent. Dette var en klar økning fra året før. Samtidig gikk kommunens netto investeringsutgifter ned fra 2015 til Dette førte til at Bergen kom ut med et overskudd før lån i Dermed var det også en nedgang i kommunens netto gjeld. Kommunens netto gjeld gikk ned fra 55 prosent av inntektene i 2015 til 50 prosent i Når vi sammenlikner resultatene i Bergen i 2016 med de øvrige ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt, så hadde de øvrige ASSS-kommunene om lag samme økning i netto driftsresultat som Bergen. Bergen hadde også om lag samme resultat som de øvrige ASSS-kommunene. Samtidig hadde Bergen klart lavere vekst i netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene. Sett i forhold til inntektene hadde Bergen dermed lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, etter å ha ligget høyere i både 2014 og Når Bergen hadde svakere utviklingen i netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, medførte dette at Bergen hadde en kraftig nedgang i underskudd før lån sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene. I 2016 hadde Bergen en netto gjeld som var om lag 6 prosentenheter lavere enn de øvrige ASSS-kommunene målt forhold til driftsinntektene, mens i 2015 hadde Bergen en netto gjeld som var om lag 5 prosentenheter høyere enn ASSS-snittet. Når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov etc. var inntektene i Bergen om lag 1 ½ prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Når vi tar hensyn til inntektsnivået i Bergen, hadde kommunen relativt sett et høyt netto driftsresultat og relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg målt i kroner per innbygger. Motsatt hadde kommunen relativt lave netto renteutgifter og avdrag. Målt i prosent hadde Bergen relativt sett lavest utgifter til kommunehelse. Når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet så var tjenesteproduksjonen i Bergen i 2016 om lag 2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens effektiviteten var bortimot 1 prosent høyere enn ASSS-snittet. I 2016 økte Bergen kommunes produksjon av tjenester noe mer enn økningen i utgiftsbehov, samtidig som Bergen hadde en økning i effektivitet på om lag ½ prosent. I 2016 hadde Bergen høyest produksjon innenfor barnevern, men barnevern var også den tjenesten som var minst effektiv. Fra 2015 til 2016 var det sterkest økning i produksjon av tjenester innenfor grunnskole, og det var også grunnskole som hadde den største økningen i effektivitet. Kommunehelse er den tjenesten der Bergen var mest effektiv. Det betyr at mens kommunens brutto driftsutgifter innenfor kommunehelse var om lag 7 ½ prosent lavere enn ASSS-snittet, så var produksjonen av tjenester bare om lag 2 ½ prosent lavere enn ASSS-snittet. 4

5 3 Økonomiske hovedtrekk 3.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 3 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 4.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Bergen kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,7 5, ,6-2,0-3,0-7,4 0, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2016 var Bergens brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 1804 mill. kroner, noe som utgjorde 8,7 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2015 da brutto driftsresultat utgjorde 6,3 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Dette skyldes primært at kommunesektoren fikk en uforutsett sterk skattevekst i Det vises til tabell 2 i kap , hvor det fremgår hvordan inntektsveksten i 2016 var sammensatt i den enkelte kommune. I 2016 hadde Bergen renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 327 mill. kroner. Dette utgjorde 1,6 prosent av driftsinntektene, en liten reduksjon fra 2015 da renteinntektene utgjorde 1,7 prosent av driftsinntektene. I 2016 sto utbytte for 215 mill. kroner av renteinntektene, mens finansielle gevinster utgjorde 4 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene på 411 mill. kroner, noe som utgjorde 2,0 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde renteutgiftene 2,4 prosent av driftsinntektene. Bergen hadde netto avdragsutgifter på 616 mill. kroner i Dette utgjorde 3,0 prosent av driftsinntektene, en økning fra 2,5 pst i Bergen hadde økning i netto driftsresultat fra 2015 til I 2016 utgjorde netto driftsresultat 1105 mill. kroner, noe som tilsvarte 5,3 prosent av driftsinntektene. I 2015 var netto driftsresultat på 600 mill. kroner eller 3,1 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 skyldtes økt brutto driftsresultat og reduserte renteutgifter, mens reduserte renteinntekter og økte netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I 2016 hadde Bergen netto investeringsutgifter på 1543 mill. kroner, noe som utgjorde 7,4 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2015, da netto investeringsutgifter utgjorde 9,8 prosent av driftsinntektene. 5

6 Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2016 hadde Bergen et overskudd før lån på 178 mill. kroner eller 0,9 prosent av driftsinntektene. I 2015 hadde Bergen underskudd før lån på 4,2 prosent av driftsinntektene. Endringen fra 2015 til 2016 kom som følge av reduserte investeringsutgifter, økt brutto driftsresultat og reduserte renteutgifter, mens reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /16 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,6 6,6 2. Driftsutgifter (ekskl. avskri) ,1 3,9 3. Bto driftsresultat (1-2) ,1 46,7 4. Renteinntekter ,3 0,7 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,3-12,1 Herav fin tap Nto avdrag ,3 26,4 7. Nto driftsresultat ( ) ,6 84,2 Investeringer 8. Bto investeringsutg ,4-19,1 9. Tilskudd, refusjon, salg ,0-15,8 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2016 ga premieavviket isolert sett Bergen et redusert finansieringsbehov på 66 mill. kroner, mens premieavviket ga redusert finansieringsbehov på 194 mill. kr i 2015 og økt finansieringsbehov på 44 mill. kr i Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 3.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. For å unngå at Bergen sammenliknes med seg selv, er Bergen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Bergen og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bergen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bergen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Bergen hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men figuren viser også at Bergens brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Bergens brutto driftsresultat 0,7 prosentenheter eller om lag 140 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Bergen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,7-1,1 0,8 1,0 0,0 2,7 1, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Bergen hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Bergens renteinntekter gikk imidlertid opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteinntektene i Bergen 1,1 prosentenheter eller om lag 230 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , men Bergens renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene i Bergen 0,8 prosentenheter eller om lag 170 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bergen hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2015 var netto avdrag i Bergen 1,0 prosentenheter eller om lag 200 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bergen hadde like høyt netto driftsresultat som de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og nær like høyt også i Bergens netto driftsresultat gikk litt i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til Bergen hadde samme netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2016 fordi lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter ble oppveid av lavere renteutgifter og lavere netto avdragsutgifter. Bergen hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Bergens netto investeringsutgifter gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2015 var Bergens netto investeringsutgifter 2,7 prosentenheter eller om lag 560 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde klart høyere overskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i Bergens overskudd før lån i 2016 var 1,8 prosentenheter eller om lag 370 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. De øvrige ASSS-kommunene hadde samlet et underskudd før lån på 0,9 prosent av driftsinntektene i

8 Bergen hadde høyere overskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2016 fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter og lavere renteutgifter. I motsatt retning trakk lavere renteinntekter og lavere brutto driftsresultat. Når Bergens overskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2015 til 2016, skyldtes dette at Bergens netto investeringsutgifter gikk ned, at renteinntektene gikk opp og at brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at Bergens renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Bergen et finansieringsbehov i 2016 som var om lag 95 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2015 var Bergens finansieringsbehov om lag 140 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2014 var om lag 100 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 4 Regnskapsanalyse 4.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Bergen kommunes regnskaper i perioden 2014 til Utviklingen i Bergen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bergen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bergen i 2016 er Grieghallen IKS (50 prosent) 1, Driftsassistansen i Hordaland IKS (61,5 prosent), Bergen vann KF og Bergen og omland havnevesen. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bergen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bergen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bergen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bergen sammenliknes med seg selv, er Bergen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Bergen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 4.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2016 Når vi fordeler Bergen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Bergen 70,7 prosent i Dette var noe høyere enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,1 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,6 prosent. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 Figur 3 Inntektssammensetning ,0 27,4 28,1 2,3 3,5 4,3 25,0 24,3 33,0 45,7 44,8 34,6 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Bergen kommune hadde høyere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Bergen utgjorde skatter i alt 45,7 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 44,8 prosent, mens skattene utgjorde 34,6 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Bergen sto for 3,7 prosent av inntektene og 8,1 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,6 prosent av driftsinntektene og 5,8 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,4 og 9,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Bergen kommune hadde noe høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men en klart lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 25,0 prosent av inntektene i Bergen kommune, 24,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 33,0 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bergen i 2015 og 2016 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Bergen hadde sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015 og svakere vekst i I 2015 økte de frie inntektene i Bergen med 8,0 prosent, mens veksten var på 4,1 prosent i de øvrige ASSSkommunene og 3,4 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2016 utgjorde 5,9 pst for Bergen, 6,9 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 5,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2014 til 2016 under ett hadde Bergen en vekst på 14,4 prosent, det vil si sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hvor veksten utgjorde henholdsvis 11,3 prosent og 9,0 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bergen, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bergen forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,9 6,9 5,4 Skatt i alt ,8 10,4 8,6 Inntekt/formue ,2 10,3 8,8 Eiendom ,0 12,7 7,1 Andre ,4 5,8 Rammetilskudd ,1 1,0 2,2 Vi ser at Bergen hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 9,2 prosent fra 2015 til 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 10,3 prosent. Bergen hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 4,0 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 8,8 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 12,7 prosent og en økning i skatter i alt på 10,4 prosent. Bergen hadde en vekst i rammetilskuddet på 1,1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 1,0. På landsbasis er det slik at en stor del av veksten i skatteinntektene fra 2015 til 2016 er engangsinntekter som skyldes tilpasning til endringer i skattereglene fra Samtidig ble skatteinntektene i mange kommuner påvirket av nedgangen i oljetilknyttede næringer. Endringene i 11

12 rammetilskudd fra 2015 til 2016 er også påvirket av endringene i skatteinntekter og hvordan disse virker på skatteutjevningen. Bergen er blant de kommuner som får et trekk gjennom skatteutjevningsordningen. Dette trekket var høyere i 2016 enn i 2015, og bidro til den svake veksten i kommunens rammetilskudd. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 8,6 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 8,8 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 7,1 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bergen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Bergen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Bergens nominelle vekst i frie inntekter på 8,0 prosent i 2015 blir redusert til 5,5 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren 2. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten på 4,2 prosent. I 2016 hadde Bergen en vekst på 3,3 prosent når man korrigerer for prisstigning og en vekst på 2,6 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Bergen en vekst i frie inntekter på 8,9 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en vekst på 6,9 prosent per innbygger. 4.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2015 og 2016 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2016 økte utgiftene til lønn svakere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2 Kilde for deflatoren 2015 og 2016 er TBU-rapport juni 2017, vedlegg 4. 12

13 Bergen økte utgiftene til lønn med 3,4 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,3 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,4 4,7 5,3 Sosiale utgifter ,8 5,1 3,2 Lønn inkl. sos utg ,7 4,7 4,9 I 2016 hadde Bergen sterkere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde derimot svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var svakere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,3 prosent i For 2016 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent 3. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Bergen har hatt en årsverksvekst i 2016 på om lag 1 prosent og om lag 2½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2½ prosent i 2016 og 1 pst i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 pst i 2016 og ½ prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2015 og 2016 under ett hadde Bergen en samlet årsverksvekst på om lag 3½ prosent. Også de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en årsverksvekst på om lag 3½ prosent. I figur 6 fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende 3 Kilde for årslønnsveksten i 2015 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. Kilde for årslønnsveksten i 2016 er Kommuneproposisjonen 2017 (Revidert nasjonalbudsjett 2016). 4 Bergen kommune opplyste i 2016 at en del av forklaringen på årsverksveksten i 2015 er endret periodisering dette året, noe som førte til at regnskapet for 2015 omfatter en ekstra måned med utgifter og inntekter for enkelte lønnsrelaterte poster. 13

14 veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under. Figur 7 viser at lønnsutgiftene i Bergen økte med om lag 1½ pst fra 2014 til 2016 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst. Figur 7 Bergen. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Nominell Deflatert m. lønnsvekst Per innb Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Bergen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i alle år i perioden I 2016 var brutto driftsresultat i Bergen 8,7 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 9,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 7,9 prosent. Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,3 8,7 7,8 9,4 5,4 5,2 6,9 7, , Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Bergens brutto driftsresultat økte fra 2015 til 2016, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Økningen i brutto driftsresultat var imidlertid sterkere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Økningen i Bergens brutto driftsresultat fra 2015 til 2016 må ses i sammenheng med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Bergen hadde en økning i driftsinntektene på 6,6 prosent, mens de øvrige 14

15 ASSS-kommunene hadde en økning på 7,3 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 3,9 prosent i Bergen og 5,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 4.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bergen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,1-3,2-3,4-4,0-4,1-3,9-4,0-4,1-4,6 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Bergen hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene hadde Bergen økning i netto finansutgifter fra 2015 til I 2016 hadde Bergen netto finansutgifter tilsvarende 3,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 3,2 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,1 prosent av driftsinntektene i 2016 og 4,6 prosent i 2015, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,1 prosent i 2016 og 4,0 pst i Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Bergens økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2015 til 2016, skyldtes økte netto avdragsutgifter og reduserte renteinntekter, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av reduserte finansielle tap og reduserte renteutgifter, mens reduserte renteinntekter og finansielle gevinster trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet var det en svak økning i netto finansutgifter fra 2015 til Dette skyldes lavere inntekter fra renter og utbytte og høyere avdragsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Figuren viser videre at Bergen ikke hadde finansielle gevinster i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,5 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. Bergen hadde ingen finansielle tap i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2016 utgjorde Bergens inntekter fra utbytte 1,0 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 0,9 prosent og 0,5 prosent av driftsinntektene. 4.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 16

17 Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,3 5,3 3,8 3,1 3,2 2,8 1,4 1,2 0,2 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Bergen hadde netto driftsresultat i 2016 tilsvarende 5,3 prosent av driftsinntektene, og at dette var like høyt som i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde et lavere netto driftsresultat på 3,8 prosent. Bergen hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet en økning av netto driftsresultat fra 2015 til Bedringen i netto driftsresultat hadde i hovedsak sammenheng med at inntektsveksten ble høyere enn utgiftsveksten (noe som ga økt brutto driftsresultat). For Bergen trakk imidlertid noe økte netto finansutgifter i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene bidro også reduksjon i netto finansutgifter til bedringen i netto driftsresultat fra 2015 til Økningen i netto driftsresultat i kommunene i resten av landet skyldes økt brutto driftsresultat, mens en svak økning i netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 5. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 6. 5 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 6 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Fra og med regnskapsåret 2014 er moms-refusjonen på investeringer ført i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke lenger nødvendig å korrigere for dette. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,2 3,1 5,3 1,4 3,2 5,3 1,2 2,8 3,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,2-0,3-0,4 0,1-0,1-0,1-0,3-0,4-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,1-0,3-0,3 Avvik avdrag/avskr ,5-1,3-0,9-1,3-1,3-1,0-1,0-1,1-1,1 Handlingsrom ,6 1,5 4,0 0,1 1,9 4,3-0,2 1,1 2,1 Vi ser at Bergen hadde et handlingsrom på 4,0 prosent av driftsinntektene i Fra 2015 til 2016 økte handlingsrommet i Bergen med 2,5 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto driftsresultat og redusert avvik mellom avdrag og avskrivninger. Figur 12 Handlingsrom. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 4, ,5 0,1 1,9-0,2 1,1 2, ,6 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren over viser at Bergen hadde et handlingsrom tilsvarende 4,0 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 4,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,1 prosent. Når Bergen hadde noe mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016 skyldes det at Bergen hadde høyere netto avsetning til bundne fond enn de øvrige ASSS-kommunene. I likhet med Bergen fikk også de øvrige ASSS-kommunene økt sitt handlingsrom betydelig fra 2015 til Også kommunene i resten av landet fikk økt handlingsrom fra 2015 til 2016, noe som i hovedsak skyldes økt netto driftsresultat. 4.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2014 til

19 Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,3 12,7 9,6 16,0 15,5 15,2 15,1 14,3 13, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Bergen i 2015 og 2016 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2016 tilsvarte investeringsutgiftene i Bergen 9,6 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner utgjorde investeringsutgiftene henholdsvis 15,2 og 15,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2015 til 2016 hadde Bergen nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 3,1 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon på0,8 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Bergen 2014 Bergen 2015 Bergen 2016 Øvrige ASSS 2016 Andre komm 2016 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2016 gikk om lag 41 prosent av investeringsutgiftene i Bergen til grunnskole og om lag 19 prosent til VAR. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Bergen en relativt høy andel investeringer i grunnskole og en relativt lav andel investeringer i bolig. 19

20 I 2016 hadde Bergen beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR og samferdsel, mens det var beløpsmessig størst økning innenfor barnehager. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor helse og omsorg og grunnskole at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor helse og omsorg, VAR og bolig. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under. Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt , ,8-5,0-5,0-6,1-6, ,0-9,2-8,9 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Bergen gikk klart ned både i 2015 og 2016, og at Bergen hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i I 2016 utgjorde Bergens finansieringsbehov 1,8 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 5,0 prosent og 6,6 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2016 var lavere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Bergen hadde lavere investeringsutgifter og positivt premieavvik i motsetning til de øvrige ASSSkommunene. I motsatt retning trakk det at Bergen hadde lavere investeringsinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene. 20

21 Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,0-5,8-1,8-9,2-5,0-5,0-8,9-6,1-6,6 Nto driftsres ,2 3,1 5,3 1,4 3,2 5,3 1,2 2,8 3,8 Investutgift ,3-12,7-9,6-15,5-16,0-15,2-13,1-14,3-15,1 Investinntekt ,3 2,8 2,2 5,8 7,6 5,0 4,1 4,4 4,7 Premieavvik ,2 1,0 0,3-0,8 0,3-0,1-1,2 0,9 0,0 Reduksjonen av finansieringsbehov i Bergen fra 2015 til 2016 skyldtes reduserte investeringsutgifter og økt netto driftsresultat, mens reduserte investeringsinntekter og redusert premieavvik trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene var det ingen endring i finansieringsbehovet fra 2015 til Det skyldtes at faktorene som bidro til å øke finansieringsbehovet (investeringsinntektene og premieavviket) ble oppveid av økt netto driftsresultat og reduserte investeringsutgifter. I kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2015 til 2016 på grunn av økte investeringsutgifter og redusert positivt premieavvik, mens økt netto driftsresultat og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -8,4-4,3 0,9-4,5-1,3-0,9-4,5-3,7-3,3 Bto driftsres 2,3 6,3 8,7 5,4 7,8 9,4 5,2 6,9 7,9 Nto renteinnt 0,3-0,7-0,4-0,2-0,7-0,1-0,7-0,7-0,7 Nto inv.innt -11,0-9,9-7,4-9,7-8,4-10,2-9,0-9,9-10,4 Vi ser at Bergen hadde et overskudd før lån tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde samlet underskudd før lån på 0,9 pst av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 3,3 prosent. I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån 7 har vært i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2014 til Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,0 8,9 4,5 12,4 6,5 7,0 8,2 9,2 9, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet I 2016 hadde Bergen netto bruk av lån på 4,5 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 7,0 prosent og 9,4 prosent. Netto bruk av lån gikk ned i Bergen mens det økte noe i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet fra 2015 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Bergen Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -11,0-5,8-1,8-9,2-5,0-5,0-8,9-6,1-6,6 Nto bruk av lån 10,0 8,9 4,5 12,4 6,5 7,0 8,2 9,2 9,4 Nto anskaff -1,0 3,1 2,7 3,2 1,6 2,0-0,7 3,1 2,8 Vi ser at Bergen hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,7 prosent av driftsinntektene i 2016 og netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene i I 2016 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,0 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,8 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 8. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer 8 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Bergen hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Bergen en økning i netto fordringer fra 2015 til I 2016 hadde Bergen netto fordringer som tilsvarte -50 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSSkommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -56 prosent og -59 prosent. Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,2-54,7-55,7-55,3-60,6-59,5-58,8-58,6-58,6 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,7 48,4 50,6 66,7 69,0 70,5 53,9 56,2 57,1 Gjeld ,0 103,1 100,8 127,3 128,5 126,2 112,6 114,9 115,7 Netto fordr ,3-54,7-50,2-60,6-59,5-55,7-58,8-58,6-58,6 I 2015 hadde Bergen netto fordringer på mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2015 til 2016 økte netto fordringer i Bergen med om lag 240 mill. kroner. Økningen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 1080 mill. kroner og økt gjeld på om lag 840 mill. kroner. Bergen hadde både lavere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Bergen og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på +5 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +25 prosentenheter skyldtes at Bergen hadde lavere gjeld og -20 prosentenheter skyldtes at Bergen hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 23

24 5 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 5.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2016 er basert på data i Grønt hefte for 2017 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Kommunaldepartementet har foretatt store endringer i kostnadsnøklene i Grønt hefte for I denne rapporten har vi brukt de nye kostnadsnøklene i beregningene av ressursbruk etc. for samtlige år, det vil si årene Dette for å få sammenliknbare tall over tid. Men dette betyr at tallene for 2014 og 2015 vil avvike fra tallene i tidligere rapporter. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I Grønt hefte for 2017 er det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte. 24

25 5.2 Beregnet utgiftsbehov i Bergen kommune Figur 18 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Bergen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Bergens utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Bergens utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil veksten i folketallet isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,901 0,949 0,898 1,001 0,951 1,020 0,889 0, Gj.sn 0,70 0,65 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum ny nøkkel Vi ser av figur 18 at Bergen i 2016 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,944. Det betyr at Bergen hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 5,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Også i 2015 var utgiftsbehovet 5,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2015 til 2016 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosialtjeneste og barnehager. Det var nedgang i utgiftsbehov per innbygger innenfor barnevern og grunnskole. Det var innenfor administrasjon, kommunehelse og grunnskole at Bergen hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor administrasjon lå 11,1 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 11,2 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor administrasjon skyldes i hovedsak at Bergen ikke har smådriftsulemper. Det var innenfor barnehager at Bergen hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager lå 2,0 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 1,7 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager i Bergen skyldes i hovedsak at Bergen har relativt mange innbyggere med høy utdanning og relativt mange innbyggere 1 år uten kontantstøtte. Innenfor grunnskole hadde Bergen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 9,9 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 9,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor grunnskole i Bergen skyldes i hovedsak at Bergen har relativt få innbyggere 6-15 år. 25

26 Innenfor pleie og omsorg hadde Bergen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 5,1 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2015 var utgiftsbehovet 5,1 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg i Bergen skyldes i hovedsak at Bergen har relativt få eldre og er uten smådriftsulemper. Tabell 9 viser forskjeller i beregnet utgiftsbehov i kroner per innbygger for Bergen avhengig av om man bruker ny eller gammel kostnadsnøkkel. I 2016 er beregnet utgiftsbehov i Bergen om lag 460 kroner lavere per innbygger etter ny nøkkel enn etter den gamle. Den nye kostnadsnøkkelen reduserer særlig utgiftsbehovet i Bergen innenfor sosialtjeneste. Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Bergen. Kroner per innbygger Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosialtjeneste Barnevern Barnehager Administrasjon Sum Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bergen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 19 viser veksten i samlet befolkning i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2017 = 100. Figur 19 Utvikling i folketall i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Bergen Øvrige ASSS Resten av landet

27 Bergen forventes å få en befolkningsvekst på 4 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,8 prosent. For Bergen vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2011 til 2017 økte folketallet i Bergen med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Bergen forventes å bli svakere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og også litt svakere enn i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent frem mot 2023, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2011 til 2017 hadde Bergen lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 20 ser vi på befolkningsutviklingen i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 14 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,3 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 900 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 6 prosent fra 2017 til Dette tilsvarer en årlig økning på 0,9 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 190 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år ned med 238 personer. Fra 2017 til 2023 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå opp med ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,0 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag 80 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 15 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med 396 personer. I figur 21 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 27

28 Figur 21 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 18 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,8 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 420 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 70 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere 90 år og over med 288 personer. Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 16 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,5 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 680 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere år med personer. Frem mot 2023 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 9 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 1,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 890 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 150 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer år ned med 138 personer. I figur 22 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Bergen. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 28

29 Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Bergen går frem av figur 21. Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Bergen. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2023 tilsier forventet befolkningsutvikling i Bergen at brutto driftsutgifter må øke med om lag 5 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 10 prosent og innenfor barnehager er det forventet en økning på om lag 5 ½ prosent. I figur 23 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2017-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 23 Bergen Demografikostnader kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Bergen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 138 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 94 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 24 mill. kroner til barnehager, om lag 18 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 2 mill. kroner til grunnskole. 29

30 Tabell 10 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 10 Bergen. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer 2018 Pst Grunnskole ,4 Pleie/oms ,6 Helsetjeneste ,0 Sosialtjeneste ,7 Barnevern 969 0,1 Barnehager ,3 Sum ,9 Samlet sett kan demografikostnadene i 2018 for disse sektorene anslås til om lag 129 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 89 mill. kroner og grunnskole om lag 15 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 5.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bergen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bergen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bergen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at den nye kostnadsnøkkelen først fra 2017, slik at kommunenes tilskudd i årene er basert på den gamle nøkkelen. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bergen og beregnet utgiftsbehov for Bergen korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov. 30

31 5.4.2 Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 24 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Bergen og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bergen kommune. Kr per innbygger Disp innt 428 Sum ISsekt ekskl adm -322 Admin Sum Nto rente andre sekt avdrag 130 Premie avvik -455 Avvik gml/ny 741 Nto drift res Vi ser at i 2016 var Bergens disponible inntekt om lag 810 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Bergen hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 220 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Bergen et disponibelt inntektsgrunnlag i 2016 som var 1,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 24 viser videre hvordan Bergens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Bergens netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Bergen og landsgjennomsnittet. Bergens netto renteutgifter og avdrag var i 2016 om lag 810 kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 220 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag 740 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 210 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Bergen ned med om lag 610 kroner per innbygger fra 2015 til Netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 660 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til 31

32 administrasjon gikk ned med om lag 450 kroner. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med om lag 810 kroner per innbygger Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Bergen netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 110 kroner høyere per innbygger enn dette. Bergen hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov på om lag 30 mill. kroner. Figur 25 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS -254 Grunn skole Pleie og oms -424 Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage -322 Admin Beløpsmessig hadde Bergen høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 610 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 170 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Bergen lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse og administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til kommunehelse i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 420 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 120 mill. kroner. I Bergen utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 250 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 70 mill. kroner. I Bergen utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 150 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 45 mill. kroner. 32

33 Fra 2015 til 2016 gikk Bergens netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor administrasjon med om lag 450 kroner per innbygger, sosialtjeneste med 190 kroner og barnehager med 180 kroner per innbygger. I figur 25 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 26 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 26 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,2-2,4 3,9 5,3 8,6 1,9-9, Sum IS Grunn skole Pleie og oms -18,6 Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Bergens netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 0,2 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til barnevern lå 8,6 prosent over beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til sosialtjeneste lå 5,3 prosent over. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunehelse 18,6 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til administrasjon lå 9,0 prosent under Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Bergen ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Bergen fremgår av figur

34 Figur 27 Bergen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre 67 VAR -176 Fysisk plan 273 Kultur idrett 3 Kirker -605 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 10 Inter komm -27 Ikke komm ansv For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Bergens netto driftsutgifter var om lag 520 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 140 mill. kroner eller 17,6 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bergen en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2015 til 2016 på om lag 230 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel med om lag 190 kroner per innbygger og innenfor fysisk planlegging etc. med om lag 110 kroner. Det var størst økning innenfor VAR med om lag 130 kroner per innbygger. I 2016 hadde Bergen beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor samferdsel, bolig og fysisk planlegging etc. Bergens netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 610 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 170 mill. kroner. Bergen hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2016 innenfor kultur og idrett og næring. Bergens netto driftsutgifter til kultur og idrett var om lag 270 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 75 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Bergen i 2016 hadde disponible inntekter som var om lag 810 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag 810 kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Bergen har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Bergen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bergen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bergen og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 28 viser at i 2016 anvendte Bergen en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat og til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i 34

35 netto driftsresultat utgjorde om lag 760 kroner per innbygger eller om lag 210 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Bergen en mindre andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag, netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet og til netto driftsutgifter innenfor kommunehelse. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag utgjorde om lag 790 kroner per innbygger eller om lag 220 mill. kroner i alt. Figur 28 Bergen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Bergen hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2015 til 2016 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Bergen en nedgang i andelen som gikk til netto driftsutgifter innenfor administrasjon og til sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen mellom figur 25 og figur 28 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 25 viser at Bergens netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2016 var om lag 610 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 28 fremgår at den delen av Bergens inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2016, var om lag 720 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 5.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Bergens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse 35

36 sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bergens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Bergens produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2016 var 1,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 10,8 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste med 3,9 prosent under ASSS-snittet og innenfor kommunehelse med 2,4 prosent under. Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,985 1,031 1,054 0,964 0,958 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,009 1,008 Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2016 var effektiviteten i Bergen 0,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,1 prosent høyere. Det var innenfor kommunehelse og pleie og omsorg at Bergen hadde mest effektiv produksjon av tjenester i Bergen hadde minst effektiv produksjon innenfor barnevern og sosialtjeneste. Bergens effektivitet innenfor kommunehelse var 5,4 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor kommunehelse var 2,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,5 prosent lavere. Bergens effektivitet innenfor barnevern var 4,2 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 10,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 15,7 prosent høyere. Bergens produksjon innenfor grunnskole var 1,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 1,5 prosent under ASSS-snittet. Bergens effektivitet innenfor pleie og omsorg var 3,1 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 3,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,7 prosent høyere. 36

37 Bergens produksjon innenfor barnehager var 3,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,7 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 0,8 prosent over ASSS-snittet. I figur 29 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bergen hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bergen 0,1 prosent under ASSS-gjennomsnittet. Tabell 11 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Produksjonen i Bergen gikk opp med 0,6 prosent fra 2015 til Produksjonen gikk mest opp innenfor grunnskole med 2,5 prosent og innenfor kommunehelse med 1,9 prosent. Produksjonen gikk ned innenfor barnehager med 0,7 prosent. Tabell 11 Bergen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 2,5 0,3 2,2-0,5 3,0 Pleie og omsorg 0,0 1,1-1,1 1,2-1,2 Helsetjeneste 1,9 0,9 0,9 1,0 0,8 Barnevern 0,7-0,9 1,7-1,8 2,6 Barnehager -0,7-0,5-0,1-1,2 0,5 I alt 0,6 0,4 0,2 0,1 0,5 Fra 2015 til 2016 økte beregnet utgiftsbehov i Bergen med 0,4 prosent. Det vil si at produksjonen i Bergen økte 0,2 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,1 prosent og innenfor kommunehelse med 0,9 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,9 prosent innenfor barnevern og med 0,5 prosent innenfor barnehager. Innenfor grunnskole gikk produksjonen opp med 2,2 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor pleie og omsorg gikk produksjonen ned med 1,1 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Bergen gikk opp med 0,6 prosent gikk brutto driftsutgifter 9 reelt sett opp med 0,1 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2015 til 2016 på 0,5 prosent. Innenfor grunnskole gikk effektiviteten opp med 3,0 prosent og effektiviteten gikk opp med 2,6 prosent innenfor barnevern. Effektiviteten gikk ned med 1,2 prosent innenfor pleie og omsorg. 9 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Bergen for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,9 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 6 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 7.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 38

39 6.1 Grunnskole Tjenesteområde grunnskole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 10 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Bergens score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 0,78 0,76 0,990 0,987 0,989 1,008 0,982 1,003 0,990 Bergen ASSS-snitt Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 10 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 39

40 I 2016 var Bergens produksjon innenfor grunnskole 1,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bergen scoret lavest på indikatoren læringsmiljø som lå 1,8 prosent under ASSS-snittet. Bergen scoret høyest på indikatoren grunnskolepoeng som lå 0,8 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Bergen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 2,5 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. I Bergen gikk indikatorene elever og nasjonale prøver 8. trinn og elever og eksamen mest opp med henholdsvis 5,7 og 4,1 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i nasjonale prøver 8. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og nasjonale prøver 5. trinn, elever og eksamen, elever og grunnskolepoeng og elever og læringsmiljø. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til 2016 Bergen ASSS Elever og nasj 5.tr 1,1 1,6 Elever og nasj 8.tr 5,7 6,6 Elever og eksamen 4,1 5,7 Elever og grskpoeng 0,6 2,7 Elever og lærmiljø -0,2 1,3 SFO 0,8 2,3 Sum 2,5 3, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I 40

41 "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning gjelder elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter av engelsk, matematikk, norsk hoved- og sidemål på skriftlige eksamener for elevene på 10. trinn.. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bergen Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,037 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,2 15,1 13,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning 6,3 7,5 6,2 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 9,4 8,1 7,0 9,4 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,9 77,8 72,9 84,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,0 75,2 66,0 85,5 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,2 83,5 79,4 90,8 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,6 3,6 3,5 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,6 3,8 41

42 Figur 31 Tjenesteprofil Bergen ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Bergen Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen I Bergen får 6,3 prosent av elevene spesialundervisning, 16 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Sykefraværet er det høyeste av ASSS-kommunene, 16 prosent over gjennomsnittet. På indeksen «Vurdering for læring» gir elevene i Bergen en lavere skår enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Struktur-, prosess og resultatkvalitet Bergen har netto driftsutgifter per elev på samme nivå som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Driftsutgiftene er vesentlig lavere i 2016 enn i 2015 når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Bergen 3 prosent høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftsnivået påvirkes i stor grad av følgende faktorer: gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Gruppestørrelsen trinn er på omtrent samme nivå som gjennomsnittet i ASSS-nettverket som er 15,1 elever. Skolene har i gjennomsnitt 341 elever. Det er tilnærmet like mange elever per skole som gjennomsnittet i ASSS-nettverket, 342 elever per skole. Større grupper og skoler gir i seg selv lavere utgifter. Andelen elever med spesialundervisning er på 6,3 prosent, 16 prosent under gjennomsnittet for ASSSkommunene som er 7,5 prosent. Andelen er noe mindre i 2016 enn i Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 5 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er med andre ord færre som får, men de som får spesialundervisning, får flere timer enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Dette er en profil på spesialundervisningen som er i tråd med de faglige anbefalingene. Av de totale lærertimene bruker Bergen 15,4 prosent til spesialundervisning. Det er under gjennomsnittet for ASSSkommunene på 17,5. En lav andel elever med spesialundervisning gir lavere utgifter enn en høy andel elever med spesialundervisning. Sykefraværet er på 9,4 prosent. Dette er 16 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket på 8,1. Det er en liten økning i sykefraværet fra 2015 til Høyt sykefravær bidrar til å øke utgiftene. Bergen ligger på gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder andelen av befolkning (16 år og oppover) som har høyere utdanning. Andelen barn som bor i familier med lav inntekt er noe lavere enn gjennomsnittet, 10,9 prosent, mot gjennomsnittet for ASSS-nettverket som er 12 prosent. EUs skala som er 60 prosent av medianinntekt, er brukt som definisjon på lav inntekt. I Bergen utgjør innvandrere 16,3 42

43 prosent av befolkning 0-16 år. Noe som er godt under gjennomsnittet for ASSS på 20,3 prosent. Det er kun Trondheim og Tromsø som har en lavere andel. Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner. Kommunen har en andel elever på de øverste mestringsnivåene på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn som er tilnærmet lik gjennomsnittet for ASSS-kommunene. På 9. trinn er det rett i overkant av gjennomsnittet for ASSSkommunene. Resultatene på eksamen er som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Når resultatene skal drøftes er det viktig også å se på forskningen knyttet til skolenes bidrag til elevenes resultater. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte et forskningsprosjekt med rapport i desember 2015, som viser i hvor stor grad skolene bidrar til elevenes læring når det er justert for foreldrenes utdanningsnivå. Denne forskningen viser at skolene bidrar i ulik grad til læring utover det som er forventet med utgangspunkt i elevenes bakgrunn. Det viser viktigheten av kommunens arbeid med å styrke skolenes læringsmiljø og deres forventninger til elevene, uansett hvilket utgangspunkt elevene har. Se mer på: og Læringsmiljøet målt ved indeksen «Vurdering for læring» viser at elevene gir en skår på 3,6 som er gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev er som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev 1,6 prosent lavere enn i Bergen bruker 16,8 prosent av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskole. Det er noe mindre enn gjennomsnittet (uten Oslo) på 18,3 prosent. I Bergen er 11,1 prosent av befolkningen i aldersgruppen 6 til 15 år. Det er tilnærmet samme andel 6 til 15- åringer som gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Kostnader til skolelokaler er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftene har økt fra Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen samlet for alle trinn er tilnærmet som gjennomsnittet for ASSS, 15,2 elever, og det er ingen endring det siste året. For 1. til 4. trinn er gruppestørrelsen noe lavere i 2016 enn i Det er gjennomsnitt 14,5 elever i gruppa på 1. til 4. trinn i Bergen. Skolestørrelse er tilnærmet likt gjennomsnittet med 341 elever per kommunal grunnskole. Spesialundervisning: Andelen elever med spesialundervisning er 6,3 prosent av alle elevene i Bergen. Gjennomsnittet for ASSS er på 7,5 prosent. Det har vært en liten nedgang i andelen som får spesialundervisning fra 2015 til Elever som får spesialundervisning får i gjennomsnitt 132,8 timer, og det er en økning fra Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 126 timer. Det er samtidig viktig å være klar over at det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder andel elever med spesialundervisning. Sykefravær: Sykefraværet er på 9,4 prosent, og 16 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket som var 8,1. Sykefraværet har økt noe siden Høyt sykefravær bidrar til å øke utgiftene. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Bergen har færre elever som presterer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver på 5. trinn, enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Kommunen løfter altså flere over det laveste mestringsnivået, og har en større andel i det midtre sjiktet, nivå 2, enn gjennomsnittet. På det øverste nivået er det en noe lavere andel. Det er en liten økning i andelen elever som presterer på de øverste mestringsnivåene på prøvene i engelsk og regning på 5. trinn. 43

44 Når det gjelder 8. trinn er det store forskjeller mellom de ulike prøvene. I engelsk er resultatene tilnærmet likt med gjennomsnittet av ASSS-kommunene. I regning er det flere på de to laveste mestringsnivåene enn for gjennomsnittet for ASSS-kommunene. På 8. trinn er det en økt andel på de øverste mestringsnivå i engelsk og lesing. I regning er det en mindre nedgang. Eksamensresultatene (engelsk, matematikk og norsk skriftlig samlet) i Bergen er som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er viktig å bruke skolebidragsindikatorene for å undersøke nærmere i hvor stor grad skolene bidrar utover det elevenes bakgrunn tilsier. På den annen side jobbes det systematisk og lærende for å kontinuerlig styrke kvaliteten. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Elevene i Bergen gir en skår på 3,6 på «Vurdering for læring» i Elevundersøkelsen, noe som er det samme som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er ingen endring fra 2015 til For alle kommunene skårer elevene på 10. trinn «Vurdering for læring» lavere enn elevene på 7. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Bergen har 11,6 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er under gjennomsnittet på 14,3. Assistentbruken har en mindre økning fra 2015 til

45 6.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Antall ansatte med barnehagelærerutdanning i fht ant barnehagebarn Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehager ,20 1,15 1,124 1,10 1,05 1,027 1,037 1,00 0,978 0,95 Bergen 0,90 ASSS 0,85 0,80 0,75 Korr opphold timer Barnehagelærer utdanning Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2016 var Bergens produksjon innenfor barnehager 3,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen scoret høyest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning som lå 12,4 prosent over ASSS-snittet. Bergen scoret lavest på indikatoren m 2 leke- og oppholdsareal som lå 2,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Bergen har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen ned med 0,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,1 prosent. Indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning gikk mest ned med 1,3 prosent og indikatoren korrigerte oppholdstimer gikk ned med 0,7 prosent. Indikatoren m 2 leke- og oppholdsareal gikk opp med 0,5 prosent. 11 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 45

46 Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2015 til 2016 Bergen ASSS Korr opphold timer -0,7 0,1 Antall m/bhageutdann -1,3-1,8 Leke/ oppholds areal 0,5 0,9 Sum barnehage -0,7-0, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land) *100 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer) *1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Antall barn per ansatt Tabellen viser antall barn per ansatt. Antall barn per ansatt tar utgangspunkt i årsverk i grunnbemanningen (pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter). Det betyr at kun medarbeidere som jobber direkte med barna er inkluder. Barn vektes ut fra alder og oppholdstid. Barn under tre år teller dobbelt i denne utregningen. Det er fordi det i snitt er flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. Det vil si at tallet som er oppgitt her er antall barn per voksen som om alle barna var store. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Nevner er: «Årsverk i grunnbemanningen». Vi bruker denne indikatoren for å få frem forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Indikatoren er endret fra tidligere rapporter hvor «Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager» ble benyttet som indikator på bemanningstetthet. Indikatoren inneholdt ansatte som ikke jobbet direkte med barna, samtidig som det var en annen vekting av treåringene. Den nye indikatoren er den samme som benyttes av Utdanningsdirektoratet på deres hjemmesider og statistikk. 46

47 Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2015 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator BER Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,029 1,000 0,918 1,079 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 85,8 82,7 77,1 91,9 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 97,6 97,0 94,6 99,2 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Antall barn per ansatt kommunale barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Antall barn per ansatt private barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Utfyllende indikatorer 76,0 77,5 69,0 88,0 47,0 48,2 44,7 54,1 6,3 6,2 5,8 6,5 6,4 6,2 5,9 6,4 Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 42,6 36,4 30,4 42,6 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller godkjent utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 43,9 38,1 31,5 43,9 11,7 11,4 6,1 17,0 Sykefravær (Kilde: PAI) 12,6 12,8 10,3 15,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,2 5,3 5,1 5,6 47

48 Figur 33 Tjenesteprofil Bergen 140 ASSS - Barnehage 2016 per Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Antall barn per ansatt kom BH Antall barn per ansatt priv BH BER Snitt Høyest ASSS Lavest ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) 54 And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Enhetskostnadene (brutto driftsutgifter per korr. oppholdstimer) er 2 prosent lavere enn gjennomsnittet. Andelen 1-2 åringer med barnehageplass er 4 prosent over gjennomsnittet for nettverket Bergen har den høyeste andelen ansatte med barnehagelærerutdanning, 15 prosent over gjennomsnittet for ASSS. I Bergen er netto driftsutgifter 3 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Bergen har en langt mindre økning i utgiftene enn økningen i gjennomsnittet for nettverket fra 2015 til Når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, viser ressursbruksindikatoren det samme. Utgiftsnivået påvirkes særlig av dekningsgraden for 1-2 åringer, bemanningstetthet og andelen ansatte med barnehagelærerutdanning. I tillegg kan sykefraværet ha betydning. I Bergen vil høy dekningsgrad for 1-2 åringer og høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning bidra til høyere utgifter. Sykefraværet er tilnærmet gjennomsnittet og påvirker ikke utgiftene i særlig grad. Bemanningstettheten er noe lavere enn gjennomsnittet, noe som i seg selv gir lavere utgifter. På barnehageområdet er det mange av de samme faktorene som påvirker både utgifter og kvalitet. Det er vanskelig å måle kvalitet i barnehagene direkte, derfor bruker vi ofte følgende som indikatorer: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Den høyeste andelen med barnehagelærerutdanning i ASSS-nettverket styrker kvaliteten. Generelt er sykefraværet høyt på barnehageområdet, så selv om Bergen har et sykefravær rett under gjennomsnittet, kan 12,6 prosent være en utfordring for kvaliteten. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 12,8 prosent. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer med barnehageplass i Bergen er høyere i 2016 enn i Fra 84,6 prosent til 85,8 prosent i Det er 4 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. For 3-5-åringer er andelen tilnærmet lik fra 2015 til Den er 97,6 prosent, og gjennomsnittet for nettverket er 97 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 76 prosent. Det er 2 prosent under gjennomsnittet i ASSS-nettverket, på 77,5 prosent. Andelen i Bergen er den samme i 2016 som i Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Bergen har enhetskostnader, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager på 47 kroner. Det er en nedgang på 50 øre fra 2015 til 2016, i motsetning til gjennomsnittet for ASSS-nettverket som økte med1,6 kroner i samme periode. Gjennomsnittlige enhetskostnader for ASSS-kommunene er 48,2 kroner. 48

49 Bemanningstettheten i Bergen er noe lavere enn gjennomsnittet, og dette kan knyttets til at kommunen har noe lavere enhetskostnader enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. I tillegg har sykefraværet sunket, og er nå like i underkant av gjennomsnittet for nettverket. Det bidrar også til noe lavere enhetskostnader. På den annen side har andelen 1-2 åringer med barnehageplass økt, noe som kan gi økte kostander. Andelen med barnehagelærerutdanning er den høyeste i ASSS-nettverket, 42,6 prosent, 17 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Kvaliteten påvirkes positivt av en høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning og et relativt lavt sykefravær. Lav bemanningstetthet, flere barn per ansatt enn gjennomsnittet, kan være en utfordring for kvaliteten. De private barnehagene i Bergen har, sammen med Tromsø, den laveste bemanningstettheten i ASSSnettverket, og har hatt det de siste tre årene. Det er flere barn per ansatt i grunnbemanningen i de private barnehagene enn i de kommunale barnehagene. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehagene er 11,7 prosent, og det er på tilnærmet likt som i Det er rett over gjennomsnittet for ASSS-nettverket, som er 11,5, prosent. 49

50 6.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 12 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 34 Produksjonsindeks barnevern ,25 1,20 1,186 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 1,026 1,117 0,976 1,081 1,108 Bergen ASSS 0,85 0,80 0,75 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2016 var Bergens produksjon innenfor barnevern 10,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 18,6 prosent over ASSSsnittet. Bergen scoret lavest på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 2,4 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Bergen har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 0,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 5,4 prosent. I Bergen gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 7,7 prosent og indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk opp med 2,4 prosent. Indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk mest ned med 5,3 prosent og indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk ned med 2,8 prosent 12 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 50

51 Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til 2016 Bergen ASSS Undersøkelser 2,4 7,8 Tiltak barn ikke plassert -5,3-1,9 Tiltak barn plassert 0,8 5,1 Behandl under 3 mndr 7,7 10,8 Tiltak barn med plan -2,8 2,4 Sum barnevern 0,7 5, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (0-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. PAI-tallene omfatter både legemeldt og egenmeldt fravær (KOSTRA-tallene gjelder legemeldt fravær). Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 51

52 Figur 35 Tjenesteprofil Bergen ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) BER Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Bergen 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,166 1,000 0,785 1,239 Nto. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 4,1 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,5 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 1,7 1,6 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 62,2 62,5 43,3 75,8 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 21,7 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gj.ført i løpet av 3 måneder Sykefravær 10,8 11,3 7,4 14,7 52

53 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Bergen kommune bruker mer på barneverntjenester enn snittet for ASSS-kommunene og kan sies å være høyt prioritet. Kommunen har fokus på forebygging og en relativt lav terskel for tiltak, dette gir en høyere andel barn med tiltak enn snittet i nettverket. Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er stabil hvor 62 % av barna som får tjenester får disse i hjemmet. Kommunen har likevel en høy andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggere 0-17 år og dette er kostnadsdrivende. Bergen kommune har svært høye enhetskostnader pr barn som ikke er plassert (f 251) blant annet fordi kommune ikke har en god nok utnyttelsesgrad av egne tiltak samtidig som det er behov for å supplere med tiltak som må kjøpes eksternt. Prioritering og behov Bergen kommune har et omfattende og kostbart barnevern, noe som viser seg i profilen med en ressursbruksindikator på 117. Dette betyr at kommunen bruker 17 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Barnevernet i Bergen kan således sies å være høyt prioritert. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa ligger 14 % over snittet i nettverket, dette er samme nivå som i Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse er på om lag samme nivå som i 2015, 4,1 % av barn 0-17 år. Dette er rett under snittet for ASSS-kommunene. 41 % av undersøkelsene ender med at barnet får et barneverntiltak. Andel barn som får tiltak har blitt svakt redusert i den siste treårsperioden, men Bergen har fremdeles en høyere andel barn med tiltak fra barnevernet enn snittet for ASSS-kommunene. Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er stabil med 62 % av barna som får tiltak ikke er plassert. Andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggere i målgruppen er høyt, 10 % over ASSS-snitt. En høy andel plasserte barn kan ha sammenheng med tjenestens fokus på endringstiltak som kan bidra til å avdekke mer omfattende problemer som har gitt en økning i andel plasserte barn. 17 % av barna som er plassert er enslige mindreårige flyktninger som kommunen har vedtatt å bosette. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». Bergen kommune ligger på ASSS-snittet på denne indikatoren. Produktivitet og enhetskostnader Bergen kommunes enhetskostnader til drift av barneverntjenesten (f 244), har økt med 9 % fra 2015, men kommunen har fremdeles lavere enhetskostnader på denne funksjonen enn snittet i nettverket. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert er blant de høyeste i nettverket, 19 % over snitt. Samlet sett hadde kommunen lavere driftsutgifter til tiltak for barn som ikke er plassert i 2016 enn i 2015, men lavere dekningsgrader gir enhetskostnad på samme nivå som tidligere. De høye driftsutgiftene skyldes i stor grad av at kommunen har bygget opp en omfattende tiltakstjeneste, et eksempel på dette er familieveiledningssentrene som står for nær halvparten av driftsutgiftene på funksjon 251. Kombinert med en for lav utnyttelsesgrad av egne tiltak og kjøp av eksterne tjenester gir dette høye enhetskostnader pr barn som får tiltak i hjemmet. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 8 % over ASSS-snitt og dette er samme nivå som i Kommunen har prosjekter for å øke kvalitet i tjenesten, men som også skal bidra til å få ned antall barn i institusjon og akuttplasseringer. På sikt vil dette kunne redusere kostnadene på denne funksjonen. 53

54 Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Bergen har en høy og stabil andel barn med utarbeidet plan, 10 % over snitt og høyest i nettverket. Dette er et meget godt resultat. Utarbeidelse, men ikke minst oppfølging, evaluering og revidering av tiltaksplaner, når man har en høy gjennomstrømming av saker er krevende. Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder økte i 2016 og ligger nå på 88 %. Dette er på snittet i nettverket. Bergen har et sykefravær på 10,8 % i barneverntjenesten. Dette er 5 % under snittet i nettverket. 54

55 6.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester er tatt med i Ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 13 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,882 Lege timer per uke 1,000 0,986 Reserve kap fastlege Fysio timer per uke 0,931 Årsv ergo terapeut 1,113 Svanger skaps ktr 1,156 Hjem besøk nyfødte 1,057 Helseund opptil 4 år 0,991 0,976 Helseund 1. skole trinn Sum helse Bergen ASSS I 2016 var Bergens produksjon innenfor kommunehelse 2,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bergen hadde lavest score på indikatoren timer per uke av leger som lå 11,8 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 6,9 prosent under. Bergen hadde høyest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 15,6 prosent over ASSSsnittet og indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll lå 11,3 prosent over. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Bergen har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 1,9 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,2 prosent. 13 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 55

56 I Bergen gikk indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll mest opp med 13,4 prosent, indikatoren årsverk ergoterapeuter gikk opp med 8,0 prosent og indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk opp med 6,0 prosent. Indikatoren timer per uke av leger gikk ned med 1,5 prosent. Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til 2016 Bergen ASSS Legetimer per uke -1,5 0,4 Reservekap fastlege 1,0-0,4 Fysiotimer per uke 1,5 2,1 Årsv ergoterapeut 8,0 2,5 Svangerskaps ktr 13,4 2,9 Hjembesøk nyfødte 1,9 7,5 Helseund opptil 4 år 1,4-0,3 Helseund 1. skole trinn 6,0-9,7 Sum helse 1,9 1, Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Det er foretatt en del endringer i kostnadsnøklene for kommunene som er gjort gjeldende fra og med I ASSS-rapporten for 2017 er de nye kostnadsnøklene tatt i bruk for både 2014, 2015 og Dette vil gjøre at ressursbruksindikatorene for 2014 og 2015 i årets rapport vil avvike fra tidligere rapporter. I årets rapport vil ressursbruksindikatorene for både 2014, 2015 og 2016 være sammenlignbare. Den viktigste endringen innenfor kommunehelse er at kriteriet dødelighet er skiftet ut med innbyggere 67 år og over. Prioritering /behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Disse indikatorer benyttes for å vise hvor mye kommunene bruker i kroner til kommunehelsetjenesten, og hvor stor andel av de samlede driftsutgifter til kommunen som benyttes til disse tjenestene. Dekningsgrad Indikatorene skal kunne vise hvor stor andel av målgruppen(-e) som mottar tjenestene. For kommunehelsetjenestene gjøres det ved å vise andel av årsverk både totalt og for de enkelte faggruppene. Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk helsesøstre totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 56

57 Produktivitet/enhetskostnad I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr utført tjeneste og kan derfor ikke måles. Indikatoren Brutto driftsutgifter pr. innbygger er ingen indikator for produktivitet. Brutto driftsutgifter pr innbygger Kvalitet Kvalitet vises både ved måling basert på objektive indikatorer og resultat fra brukerundersøkelser og sykefravær. Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal Brukerundersøkelser - Tall på brukertilfredshet benyttes dersom det er minst 5 kommuner som har levert tall basert på undersøkelsene i 2015 eller Målt produksjon på helsestasjonen Målt produksjonen på helsestasjonen måles ved hjelp av aktivitetene: Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll vekt 21 % Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt vekt 31 % Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder vekt 16 % Antall gjennomførte besøk/konsultasjoner multipliseres med aktuell vekt, resultatet for alle summeres og divideres med antall årsverk i alt (eks ledelse) som faktisk bruker tiden på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år. Denne årsverksinnsatsen er hentet fra manuell innrapportering til KS. 57

58 6.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2016 Indikator Kommune 2016 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,838 1,000 0,838 1,116 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,7 4,2 3,7 4,8 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 31,4 32,3 27,3 42,8 Årsv helsesøster totalt pr innb år, KOSTRA 20,6 18,6 14,5 21,6 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,1 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,5 3,8 2,8 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,0 4,8 3,2 6,9 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,3 8,3 7,2 10,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,7 8,4 6,5 10,8 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp. 4,47 4,47 3,02 5,85 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,65 1,76 1,15 2,85 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,1 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,5 3,8 2,8 4,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,3 8,3 7,2 10,1 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,6 2,7 2,4 3,1 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,25 0,24 0,20 0,33 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 2,8 2,8 0,3 6,9 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 58

59 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Nto dr.utg. pr. innb Kommunehelse Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr. Årsv ergoter pr innb 0-20 år innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær BER Snitt ASSS Laveste komm. ASSS* Høyeste komm. ASSS Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb Ledig listekap % ant innb 112 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio BER Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren ligger på 0,838, og det betyr at Bergen bruker 16 % mindre enn snittet i ASSS nettverket til kommunehelsetjenester, når man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse er 14 % lavere enn snittet og har blitt 1 % lavere enn fjoråret i forhold til de andre ASSS Kommunene. Dette skyldes at veksten i nettoutgifter for Bergen på 3,7 % er lavere enn for snittet av ASSS-kommunene som var på 6,0 %. Bruttoutgifter pr. innbygger er om lag som snittet, og denne indikatoren nyanserer bildet fra de tre indikatorene for netto driftsutgifter som er omtalt i avsnittet ovenfor. Bergen kommune har også i 2016 hatt betydelige inntekter knyttet til drift av spesialisthelsefunksjoner ved Bergen legevakt iht. avtale med Helse Bergen HF. Kommunen opplyser at disse inntektene i kombinasjon med effektiv drift av de samme funksjonene, bidrar til at forskjellen mellom netto og brutto driftsutgifter er stor. I tillegg fikk kommunen i 2016 betydelige merinntekter på F233 gjennom vertskommunetilskuddet for et midlertidig asylmottak. 59

60 Dekningsgrader Generelt viser økningen i årsverk for de fleste ASSS kommunene den samme positive tendens. Bergen har økt årsverksinnsatsen innen forebygging og helsestasjon- og skolehelsetjenesten, og ligger over snitt ASSS årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Bergen opplyser at de også har økt sine kommunale fysioterapiressurser i 2016, men det ser ikke ut til å ha slått ut på statistikken. Kommunen ligger under snittet for ASSS kommunene både for kommunalt tilsatte fysioterapeuter og ergoterapeuter. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Sykefraværsprosenten har økt noe fra 8,4 % i 2015 til 8,7 %, og ligger 5 % over snitt ASSS som er på 8,4 % Bergen kommune har i flere år hatt som mål å styrke det forebyggende helsearbeidet rettet mot barn og unge. I 2016 ble budsjettet styrket med 14,3 mill., hvorav 10 mill. allokert til flere stillinger i skolehelsetjenesten i grunnskolen (F232). Kommunens strategi er å arbeide mer helhetlig og tverrfaglig. De resterende 4,3 mill. ble derfor fordelt til øvrige deler av de kommunale tjenestene rettet mot samme målgruppe, f.eks. psykologstillinger for familieveiledning og fysioterapeutstillinger for habilitering. Resultater av denne styrkingen fanges ikke opp av noen av resultatindikatorene som brukes i ASSS Kommunehelse. Indikatorene som viser årsverk per innbygger bekrefter imidlertid at det har skjedd en skjedd en økning fra 2015 til Planen Bergens barn Byens fremtid ble vedtatt i slutten av 2016, og for tiden arbeides det med implementeringen. Planen omfatter barnevernstjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og psykisk helsehjelp til barn og unge. Planen forutsetter at den samlede innsatsen til barn og unge skal bli mer helhetlig, bedre koordinert, og ikke minst at tidlig innsats skal prioriteres høyere for å forebygge senere og tyngre hjelpetiltak. De viktigste satsingsområdene i Bergen kommune innenfor rehabilitering og mestring de siste to-tre årene, har vært oppbygging av hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi- og responssentertjenester. Hovedmålsettingen med hverdagsrehabilitering er at hjemmeboende skal gjenvinne tapt funksjon slik at de kan være selvstendige lengst mulig i hverdagen. Velferdsteknologi er velegnet til å understøtte eller erstatte tapt funksjon slik at den enkelte likevel kan være helt eller delvis selvhjulpen i eget hjem. Hverdagsrehabilitering er nå en tjeneste i full drift i Bergen med 22,5 årsverk. I tillegg er det 4-5 personer som jobber heltid med implementering av velferdsteknologi. Resultater av denne satsingen forventes først og fremst å vise seg på indikatorer innenfor ASSS Pleie og omsorg, og da i form av reduserte dekningsgrader for heldøgns omsorg og hjemmetjenester. Handlingsplan for den øvrige virksomheten innenfor habilitering/rehabilitering skal legges frem til politisk behandling i løpet av Et annet viktig satsingsområde for Bergen kommune har vært oppretting og videre styrking av Senter for migrasjonshelse (føres på F233). Senter for migrasjonshelse består av lege, helsesøstre, psykologer, fysioterapeuter og annet helsepersonell. I 2016 ble budsjettet styrket med 5,3 mill. finansiert av det ekstraordinære vertskommunetilskuddet for midlertidig asylmottak. Satsingen videreføres i 2017 med kommunale midler fra andre kilder. 60

61 6.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 14 : Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer helsetjenester i hjemmet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,891 Tidsbegr opphold døgn 1,067 Langtid opphold døgn 1,215 Lege timer per beboer 0,929 Fysio timer per beboer 0,989 Andel ene rom 1,067 Timer prakt bi stand 1,100 Timer helse tjenester hjemmet 0,505 0,939 Timer Timer oms lønn dag sent 1,372 1,037 Timer Sum pl / støtt oms kontakt Bergen ASSS I 2016 var Bergens produksjon innenfor pleie og omsorg 3,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen hadde høyest score på indikatoren timer støttekontakt som lå 37,2 prosent over ASSS-snittet og på 14 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 61

62 indikatoren legetimer per uke som lå 21,5 prosent over. Bergen hadde lavest score på indikatoren timer omsorgslønn som lå 49,5 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren langtids oppholdsdøgn i institusjon som lå 10,9 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Bergen har endret seg fra 2015 til Samlet sett var det uendret produksjon i Bergen, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,1 prosent. I Bergen gikk Indikatoren tidsbegrenset oppholdsdøgn i institusjon mest opp med 5,8 prosent og indikatorene timer dagsenter og timer støttekontakt gikk opp med henholdsvis 4,3 og 4,1 prosent. Indikatoren fysioterapeuttimer per uke gikk mest ned med 5,3 prosent og indikatoren timer helsetjenester i hjemmet gikk ned med 3,9 prosent. Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til 2016 Bergen ASSS Tidsbegr oppholddøgn 5,8 4,9 Langtid oppholddøgn -1,9-1,3 Lege timer 0,6 2,9 Fysiotimer -5,3 1,5 Enerom -1,7-1,4 Timer prakt bistand 2,9 3,2 Timer helsetj hjemmet -3,9 1,3 Timer omslønn 0,0 3,2 Timer dagsent 4,3-0,4 Timer støttekontakt 4,1 0,9 Sum pleie og omsorg 0,0 1, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store 62

63 utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Det forutsettes da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre» «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at ASSS-kommunene i 2016 i snitt brukte % av alle timer i hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Fem av indikatorene gjelder for brukergruppen utviklingshemmede: Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer Andel årsverk med fagutdanning tjenester til utviklingshemmede (TTU) Disse tallene finnes ikke i KOSTRA, og ASSS-kommunene har derfor rapportert tall til KS, som har sammenstilt dataene og beregnet nøkkeltallene. For disse tallene leverer Oslo tall bare for Stovner bydel (forkortet til STO i de figurene hvor dette er aktuelt). Det gjøres oppmerksom på at dette er en manuell innsamling, og at ASSS-kommunene og KS fortsatt arbeider med å sikre at det er sammenlignbare tall som rapporteres inn. Tallene for TTU bør derfor bukes med forsiktighet, særlig ved sammenligninger mellom kommunene. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem) som inneholder både egenmeldt og legemeldt fravær (i KOSTRA finnes tall for legemeldt fravær). Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tallene for 2016 gjelder fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal

64 6.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Indikator Prioritering/behov BER 2015 BER 2016 Snitt ASSS 2016 Lavest ASSS 2016 Høyest ASSS 2016 Ressursbruksindikator 1,007 1,004 1,000 0,853 1,243 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år+ Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre (TTU) Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) (TTU) Dekningsgrader ,80 1,85 1,82 1,60 2,01 1,61 1,66 1,72 1,59 1,94 80,6 % 83,2 % 84,7 % 69,1 % 96,0 % 0,44 % 0,49 % 0,39 % 0,28 % 0,52 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 12,4 % 10,6 % 12,6 % 7,2 % 17,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (TTU) Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+ 30,1 % 29,7 % 29,1 % 27,1 % 31,7 % 16,7 % 16,7 % 16,4 % 12,6 % 20,4 % 57 % 52 % 55 % 36 % 73 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,1 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 72 % 73 % 74 % 63 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,68 0,69 0,62 0,40 0,87 Sykefravær 11,7 % 11,6 % 11,6 % 8,9 % 13,9 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 78 % 78 % 77 % 63 % 89 % Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Bergen har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester som ASSSgjennomsnitt. Bergen ligger på snitt ASSS på flere av indikatorene. Unntaket er f.eks. de valgte indikatorer for tjenester til utviklingshemmede, hvor indikatorene varierer rundt snittet i større grad. Kommunen ligger høyere enn snitt ASSS på utgifter pr hjemmetjenestemottaker pr. innbygger under 67 år. Tjenesteprofilen viser videre at institusjonsplassene i Bergen har blant de laveste driftskostnadene i nettverket blant ASSS-kommunene. 64

65 Innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Bergen innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. Nto dr.utg. bistandsbehov hj.tj. pr.innb. hjemmetj. mott år 0-66 år And utv.h. i bef. (16+) Ressursbr. til utv.h pr utv.h (fratr. refusjon) Andel beboere inst år And utv.h. 18+ i bolig m tilkn.pers. hele døg Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Utgift bolig m tilkn.pers. hele døg. pr beboer Årsverk med fagutd. BER Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser at Bergen i 2016 hadde netto driftsutgifter som snittet for hjemmetjenester til denne aldersgruppa. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-66 år er også omtrent som snittet blant ASSS-kommunene. Et særtrekk ved tjenesteprofilen er at Bergen har høyere utgifter til hjemmetjenester pr tjenestemottaker enn gjennomsnitt ASSS. På indikatoren «netto driftsutgifter hjemmetjeneste pr mottaker 0-66 år» ligger Bergen 13 % over gjennomsnittet. Dette ser en også i tildelingstallene pr. bruker: I 2016 ble det i gjennomsnitt tildelt 4 timer mer enn gjennomsnitt for nettverket pr uke for hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-49 år (19,6 versus 15,7 timer). For tjenestemottakere år tildelte Bergen i underkant av 1 time mer pr uke pr bruker (12,7 versus 11,8 timer) (Se figurer som viser timefordeling i ASSS Hovedrapport). Tall for dekningsgrader viser at Bergen ligger noe lavere enn gjennomsnitt ASSS: 1,5 % av innbyggere 0-66 år mottar hjemmetjenester eller institusjonstjenester, mot 1,8 % i gjennomsnitt ASSS. Andelen yngre beboere i institusjon har gått ned fra 12,4 % i 2015 til 10,6 % i Dette er noe lavere enn snittet i ASSS på 12,6 %. Bergen har en noe lavere andel utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet enn ASSS-snittet. Utgiften pr. bolig pr. beboer er derimot i 2016 omtrent likt som ASSS-snittet. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Bergen kommune i 2016 brukte noe i overkant av gjennomsnitt ASSS (4 % over). 65

66 Innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Tjenesteprofil Bergen innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO 92 Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov 93 Andel 80+ som mottar hj.tj. 124 Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem BER Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd Sykefravær For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at Bergen for de fleste indikatorene også i år ligger nær gjennomsnitt ASSS. Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbyggere 67 år og eldre viser at Bergen i 2016 hadde en ressursbruk til hjemmetjenester som var 7 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. På indikatoren netto driftsutgift pr hjemmetjenestemottaker ligger Bergen omtrent på ASSS-snittet. Ser vi på tjenester til innbyggere 80 år og eldre så tildeler Bergen hjemmetjenester til samme andel innbyggere som ASSS-snittet. Andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg er også omtrent som snitt ASSS. Ser vi nærmere på denne, ser vi at Bergen ligger noe høyere enn ASSS-snitt på andel 80 år og eldre som bor i institusjon, og lavere på andel som bor i boliger med heldøgns omsorg. Tjenesteprofilen viser at hjemmetjenestemottakerne over 67 år har et registrert bistandsbehov på 96 % av gjennomsnitt ASSS, altså noe lavere. Denne ulikheten synes i liten grad å påvirke utgift pr bruker, der vi ser at Bergen ligger omtrent på snitt ASSS. Kommunen tildeler noe mer hjemmetjeneste pr. uke pr. bruker enn snittet i ASSS for brukere i alderen år (6,2 versus 5,8 timer). For de andre aldersgruppene (80-89 og 90+) tildeler Bergen omtrent det samme som snittet i ASSS. I kommuner med god institusjonsdekning er det ikke urimelig at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere er noe lavere - de sykeste får plass i institusjon fremfor hjemmebasert omsorg. Samtidig viser indikatoren «Andel institusjonsbeboere på langtidsplass som har omfattende bistandsbehov» at Bergen ligger på 98 % av gjennomsnitt. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er på 90 % av gjennomsnitt ASSS. Bergen drifter plassene blant de rimeligste ASSS-kommunene. Kvalitet Kommunen ligger omtrent på ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både innen hele pleie- og omsorgstjenesten, men også innen tjenester til utviklingshemmede. Bergen har i flere år hatt legetilgang i sykehjem som er bedre enn ASSS gjennomsnitt, så også i KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Tjenesteprofilen viser at sykefraværet i Bergen er omtrent på gjennomsnitt for ASSS. PAI-registeret viser at Bergen i 2016 hadde et fravær på 11,6 % i PLO, mot 12,1 % i

67 6.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold (tidligere 281 Økonomisk sosialhjelp) Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 15 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 1,093 0,761 0,892 0,980 0,949 0,961 Bergen ASSS Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2016 var Bergens produksjon innenfor sosiale tjenester 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bergen hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere år som lå 23,9 prosent under ASSSsnittet. Lav score på denne indikatoren viser at Bergen hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere år. Bergen hadde også lav score på indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer som lå 10,8 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Bergen hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp i 6 15 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 67

68 måneder eller mer. Bergen hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 9,3 prosent over ASSS-snittet Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 16 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det fra og med rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281. I stedet benyttes «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker» som indikator for å vise produktivitet. Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVP- 16 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 68

69 program - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. 17 Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator BER 2015 BER 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 1,085 1,082 1,000 0,780 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,7 3,8 3,9 2,7 4,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 5,1 5,2 5,6 3,3 7,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,4 3,4 3,5 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 3,4 3,3 3,4 2,0 5,4 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,9 5,1 4,4 3,6 5,2 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 7,8 7,6 6,3 4,6 7, ,1 20,7 12,2 24,9 56,1 60,8 66,2 45,8 100,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2016) 10,7 12,1 10,6 7,5 14,7 17 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 69

70 Figur 43 Tjenesteprofil Bergen Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester - per Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år 75 Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år 47 Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år 70 Sos.hj. mott. per innb år 58 Sos.hj. mott per innb år 72 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Bergen Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 73 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. 59 Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Kommunen kjennetegnes av et stabilt antall brukere og forholdvis, stabile stønadslengder samt en lav andel ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp. Kommunen scorer høyets i ASSS nettverket på gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, men går vi bak tallene og ser på de utdypende indikatorene ser vi at antallet mottakere er lavt og består av en relativt høy andel personer med supplerende sosialhjelp som hovedinntekt som følge av lave trygdeytelser. Utbetaling av sosialhjelp øker, men betydelig mindre enn i mange av de sammenlignbare ASSS kommunene. Sykefraværet stiger fra forrige rapporteringsår og ligger nå over ASSS-snittet. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ser vi at Bergen bruker 8 % mer på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Bergen kommune har de siste årene økt ressursbruken på rus området med bl.a. nye MO sentre samt styrket bo-oppfølgingstjeneste. Kommunen bruker 32 % mer på netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer enn gjennomsnittet for ASSS. Dette i tillegg til at kommunen drifter 8 NAV kontor forklarer at Bergen ligger høyt på ressursbruksindikatoren. Bergen ligger like under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år og bruker 12 % mindre enn ASSS snittet på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, nivået er forholdsvis stabilt, men har økt litt til kr pr innbygger år i 2016, mot kr pr innbygger år i Dekningsgrad Bergen har stabile dekningsgrader som ligger på eller like under snittet for ASSS kommunene. Kommunen kjennetegnes ikke av den samme økningen i mottakere som vi ser i flere av de andre ASSS kommunene. I 2016 mottar 3,8 % av innbyggerne i alderen år økonomisk sosialhjelp. Andelen sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe er 5,2 %. Andelen mottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe er 3,3 %. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er også stabilt og ligger i 2016 på 3,4 (samme resultat som i 2015). Bergen ligger et godt stykke under snittet for ASSS, og viser til at det er lange ventelister til KVP som følge av at kapasiteten ikke har vært god nok. Kommunen arbeider i 2017 med å få ned ventelister og etablere nye tiltak. 70

71 Produktivitet og enhetskostnader Produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker ligger like under snittet i nettverket, og er på kr pr mottaker, dvs. at enhetskostnaden i Bergen har økt med kun kr 160 pr mottaker siden forrige rapporteringsår. En høy andel mottakere med trygd og andre inntekter som hovedinntekt, og en lav andel med sosialhjelp som hovedinntekt, i kombinasjon med en ytterst marginal økning i antallet brukere over tid forklarer hvorfor enhetskostnadene til sosialhjelp pr mottaker ikke øker i særlig grad. Kvalitet Stønadslengdene er blant de lengste i nettverket, og skyldes at andelen mottakere av stønad i kommunen er lav. I tillegg har en relativt høy andel av langtidsmottakerne i Bergen lave trygdeytelser eller deltidsarbeid med sosialhjelp som hovedinntekt. Dette er gode resultater som kommer av at det arbeides med treffsikre tiltak under relativt god bemanning. Bergen jobber med å få ned stønadslengdene i alle aldersgrupper og etablerer i den forbindelse nye aktivitetstiltak. Lave statlige trygdeytelser medfører imidlertid at Bergen vil fortsette å score høyt på stønadslengder. I 2016 er den gjennomsnittlige stønadslengden for mottakere i aldersgruppen år 5,1 mnd. Stønadslengden for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde har gått litt ned og er i 2016 på 7,6 mnd. Andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP øker og i rapporteringsåret 2016 er resultatet 60,1 %. Kommunen oppgir at en grundig arbeidsevnevurdering i forkant, er en bidragende årsak til at en så pass stor andel blir selvhjulpne etter fullført program, i tillegg til differensierte individuelle tiltak i programmet. Etter flere års stabile tall, ser vi i 2016 en økning i sykefraværet i Bergen, fraværet ligger på 12,1 %, og dermed over snittet for ASSS kommunene (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). 71

72 6.7 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter (Alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten.) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV uten avskrivninger. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). 72

73 Indikator Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) KOSTRA-tall for renhold Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Tilstandsvurdering formålsbygg Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad kan være ujevne fra år til år, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år. Kronebeløpene er korrigert etter byggekostnadsindeksen for boligblokker. Kilde: KOSTRA. Rapporteringen har vær av ujevn kvalitet og først fra 2016 er de delvis sammenlignbare. Disse tallene må i særlig grad forstås som indikasjoner, da rapporteringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp ulikheter i organisering, overheadkostnader, leiekontrakter mv. Kilde: KS/PAI. Nettverket arbeider med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende teknisk standard. Dette er angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1. Den enkelte kommunes egen vurdering av dette presenteres i kommunerapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Bergen Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 10,5 9,2 7,2 10,5 3,1 4,0 3,1 4, Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 Gjennomsnittlig årlig investering fra ( i kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefravær PAI - Eiendom 10,1 8,9 4,7 11,7 73

74 Figur 44 Tjenesteprofil Bergen Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Bergen prioriterer eiendomsforvaltning høyest i nettverket, 15 % over snitt. Arealet pr innbygger er 22 % under snitt i nettverket. Ressursbruk til forvaltning, drift og vedlikehold ligger markert over gjennomsnitt i nettverket. Bergen kommune har en tydelig prioritering av ressurser til eiendomsforvaltning, men dette gjøres uten å øke areal. Dermed sikrer man viktige ressurser til drift av formålsbyggene. Eiendomsforvaltningens andel av kommunens netto driftsutgifter indikerer hvor høyt dette feltet blir prioritert. I nettverket har andelen økt fra 9,0 % i 2014 til 9,2 % i Men variasjonen i nettverket er betydelig i 2016; fra 7,2 % til 10,5 %. I Bergen har tallene gått opp fra 9,7 % i 2014 til 10,5 % i Kommunen prioriterer eiendomsforvaltning høyere enn gjennomsnitt i nettverket. Samlet areal formålsbygg fordelt pr innbygger indikerer kommunens dekningsgrad. I nettverket viser gjennomsnittstallene en liten reduksjon i treårsperioden, fra 4,1 m2/innbygger i 2014 til 4,0 m2/innbygger i Variasjonen i 2016 mellom lavest (3,1 m2/innbygger) og høyest (4,4 m2/innbygger) representerer en betydelig ulikhet og store ressurser. Endringer i innbyggertall kan, også for denne indikatoren, forklare mindre desimalendringer i en treårsperiode. Bergen har redusert dekningsgraden i perioden, fra 3,2 til 3,1 m2/innbygger i Kommunen har en dekningsgrad som er betydelig lavere enn gjennomsnitt i nettverket. Produktivitet indikeres med kostnader fordelt pr arealenhet (m2). Sum brutto utgifter pr m2 viser de reelle kostander med eiendomsforvaltningen. Vi har i tillegg valgt å vise kostnadene eksklusiv avskrivninger og med fokus på eide bygg for å holde oppmerksomhet på de forhold eiendomstjenesten selv har hovedansvar for. Disse to indikatorene vil ofte, men ikke alltid, følge hverandre som tendens. I nettverket er kostnadene i gjennomsnitt økt fra kr 758 i 2014 til 844 i Bergen har en økning fra kr 909 i 2014 til i Kommunen ligger over gjennomsnitt i nettverket når det gjelder ressurser brukt til eiendomsforvaltning. Forvaltningsutgiftene kan splittes opp i forvaltning (administrasjon/forsikring/ledelse mv), drift (renhold, energi mv) og vedlikehold; FDV. Det er naturlig nok driftsdelen som trekker størst andel av disse midlene. Men kommunen vil også søke å sikre ressurser til faglig ledelse av eiendomsforvaltningen og ha ressurser til planlagt og dynamisk vedlikehold av byggene. I noen grad kan nybygg og større 74

75 oppgraderinger (investering) dempe behovet for vedlikeholdsinnsats. Men fagmiljøet peker klart på at jevnt vedlikehold med et visst omfang er nødvendig for å ta vare på verdiene i realkapitalen. I nettverket har gjennomsnittlig ressursbruk pr m2 til forvaltning (F) ligget omkring kroner i treårsperioden. Ressursbruk til drift (D) har økt fra kr 574 til kr 643 pr m2 i treårsperioden. Ressursbruken til vedlikehold (V) har økt fra kr 110 til kr 126 pr m2 i treårsperioden. Innbefattet i driftsutgiftene ligger energikostnadene. Energiforbruket i kwh har variert mellom 160, 147 og 161 i treårsperioden. Bergen kommune har en ressursbruk for forvaltning, drift og vedlikehold som ligger betydelig over gjennomsnitt i nettverket. Det er verdifullt at innsatsen til vedlikehold er stigende i treårsperioden, fra kr 106 pr m2 til kr 151 pr m2. Kommunens investering i formålsbygg har stor betydning for kapasitet for kommunale tjenester i møte med innbyggernes behov. Men det betyr også mye for faktisk verdi i kommunens realkapital. Investeringer kan bidra indirekte til kommunens vedlikeholdsbehov. Siden investeringsnivået naturlig nok varierer fra år til år i den enkelte kommune, beregner vi også et gjennomsnitt for de siste fem år/ Kronebeløpene indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen for boligblokker (SSB). For perioden t.o.m er gjennomsnitt i nettverket kr Verdiene varierer fra kr (Tromsø) til kr (Sandnes). Bergen kommune investerte for kr pr innbygger i gjennomsnitt pr år i perioden , og det er over snitt i nettverket. Sykefravær kan være en indikator for kvaliteter ved arbeidsmiljøet. Det vil også i seg selv påvirke arbeidsbelastning og ressursbruk i tjenesten. Årsakene til sykefravær kan ligge både i og utenfor arbeidsplass. Det er naturlig for eiendomstjenesten å ha fokus på nærvær både med tanke på medarbeidere og på økonomi. Bergen kommune har et sykefravær som ligger 13 % over nettverkssnitt. Realkapitalforvaltning: ASSS-kommunene forvalter formidable samfunnsverdier gjennom sine formålsbygg. En enkel beregning av samlet areal multiplisert med kr pr m2 gir en verdi på omkring 200 milliarder. Disse eiendommene må naturligvis følges opp både med tanke på den tjenesten de skal romme, teknisk drift og vedlikehold og oppfølging som markedsverdi/realkapital. Det er naturlig å ha en forvaltningsstrategi der man unngår å tære på kapitalen år for år, men i stedet øker verdien gjennom forsvarlig drift og vedlikehold. ASSS-nettverket arbeider med å etablere en indikator som viser standarden på den enkelte kommunes formålsbygg, og på endring fra år til år. I påvente av en felles indikator som gjør det mulig å se kommunene på tvers, har vi valgt å utfordre hver kommune til å beskrive tilstanden for sine formålsbygg. Dette gjøres ved at de i tekst beskriver sin status. Det er viktig å bemerke at vurderingsgrunnlaget er såpass varierende at disse vurderingene ennå ikke kan sammenliknes. Men de må forstås som et arbeid for å styrke fokus på dette og senere nå fram til en indikator som er så dekkende at den kan indikere den enkelte kommunes utvikling og kaste lys over innbyrdes likheter og ulikheter. I hovedsak har vi i år stilt spørsmålet: Hvor stor andel av kommunens formålsbygg kategoriseres i tilstandsgrad 0 og 1? Kommunens egenvurdering av teknisk tilstandsgrad formålsbygg våren 2017 Ikke tilgjengelig p.t. 75

76 7 Vedlegg 7.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Benchmark Kommunal medfinansiering (gjelder for 2014) Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime kom. barnehager 76

77 8 Figur- og tabelloversikt 8.1 Figurer Figur 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Bergen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Figur 5 Bergen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Figur 7 Bergen. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 12 Handlingsrom. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og Figur 19 Utvikling i folketall i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 21 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Bergen. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 23 Bergen Demografikostnader kr Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bergen kommune. Kr per innbygger Figur 25 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 26 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 27 Bergen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 28 Bergen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil Bergen Figur 32 Produksjonsindeks barnehager Figur 33 Tjenesteprofil Bergen Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil Bergen Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste

78 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 40 Tjenesteprofil Bergen innbyggere under 67 år Figur 41 Tjenesteprofil Bergen innbyggere 67 år og eldre Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 43 Tjenesteprofil Bergen Figur 44 Tjenesteprofil Bergen Tabeller Tabell 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Bergen. Kroner per innbygger Tabell 10 Bergen. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer Tabell 11 Bergen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2015 til Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Bergen

79 79