Tromsø Kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tromsø Kommune 2009 2012"

Transkript

1 Tromsø Kommune

2 2

3 Innhold 1. INNLEDNING SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLETJENESTER BARNEHAGETJENESTER BARNEVERNSTJENESTER KULTURTJENESTER KOMMUNEHELSETJENESTER PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER SOSIALTJENESTER BYGGESAKSTJENESTER EIENDOMSFORVALTNING GOD PRAKSIS FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

4 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans Ole Rolfsen, leder... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Kari Haram Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarson Sandnes... Torunn S Nilsen Tromsø... Geir Andersen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Jan Aarak. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Laila T. Kleven, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen og Geir Halstensen. Oslo 17. september

5 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Tromsø kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,0 3,8-6,0-3,9 2,9-11,5 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -4,7 Oversk før lån I 2011 var Tromsøs brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 396 mill kroner, noe som utgjorde 9,0 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2010 som var på 10,4 prosent. Nedgang i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mer enn driftsinntektene. I 2011 hadde Tromsø renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 169 mill. kroner. Dette utgjorde 3,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel enn i 2010 da renteinntektene utgjorde 2,7 prosent av driftsinntektene. I 2011 sto utbytte for 48 mill kroner av renteinntektene. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk opp fra 2010 til I 2011 var renteutgiftene på 266 mill kroner, noe som utgjorde 6,0 prosent av driftsinntektene. I 2010 var renteutgiftene på 202 mill kroner eller 5,1 prosent av driftsinntektene. Tromsø hadde netto avdrag på 173 mill kroner i Dette utgjorde 3,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra Tromsø hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2010 til I 2011 hadde Tromsø et netto driftsresultat på 126 mill kroner, noe som tilsvarte 2,9 prosent av driftsinntektene. I 2010 var netto driftsresultat på 188 mill kroner eller 4,7 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2010 til 2011 skyldtes at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene, høyere renteutgifter og høyere avdrag, mens høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. 5

6 I 2011 hadde Tromsø netto investeringsutgifter på 505 mill kroner, noe som utgjorde 11,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2010 da netto investeringsutgifter var på 13,1 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2011 hadde Tromsø et underskudd før lån på 207 mill kroner eller 4,7 prosent av driftsinntektene. Dette var noe lavere enn i Nedgangen i underskudd før lån fra 2010 til 2011 kom i som følge av lavere netto investeringsutgifter og høyere renteinntekter, mens lavere brutto driftsresultat og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1. Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,2 10,5 2. Driftsutgifter (ekskl avskrivn) ,0 12,2 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,1 54,4 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,4 31,7 Herav fin tap Nto avdrag ,6 26,8 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,8-11,3 9. Tilskudd, refusjon, salg ,6-39,9 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Tromsø. I 2011 ga premieavviket isolert sett Tromsø et redusert finansieringsbehov på 51 mill kroner, mens premieavviket ga Tromsø økt finansieringsbehov på 65 mill kroner i 2010 og på 51 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS kommunene (ekskl Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Tromsø enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Tromsø har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 viser at Tromsø hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Tromsøs brutto driftsresultat gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var Tromsøs brutto driftsresultat 1,8 prosentenheter eller om lag 80 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Figur 2. Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,8 0,7-2,0-0,5-0,1-0,6 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -0,1 Oversk før lån Figur 2 viser videre at Tromsø hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2011 etter å ha hatt lavere i 2009 og Tromsøs renteinntekter gikk således opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var renteinntektene i Tromsø 0,7 prosentenheter eller om lag 30 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Tromsøs renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var renteutgiftene i Tromsø 2,0 prosentenheter eller om lag 90 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene i 2009 og 2011, og netto avdrag gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var netto avdrag i Tromsø 0,5 prosentenheter eller om lag 25 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Tromsø hadde litt lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2011 etter å ha hatt høyere i 2009 og Tromsøs netto driftsresultat gikk således ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var Tromsøs netto driftsresultat 0,1 prosentenheter eller om lag 3 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde litt lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2011 fordi kommunen hadde høyere renteutgifter og høyere netto avdrag, mens høyere brutto driftsresultat og høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. 7

8 Tromsø hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2011 og 2010 etter å ha hatt lavere i I 2011 var Tromsøs netto investeringsutgifter 0,6 prosentenheter eller om lag 25 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde litt høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2011 etter å ha hatt lavere i 2010 og Tromsøs underskudd før lån gikk således opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var Tromsøs underskudd før lån 0,1 prosentenheter eller om lag 4 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde litt høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2011 fordi kommunen hadde høyere renteutgifter og høyere netto investeringsutgifter, mens høyere brutto driftsresultat og høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. Når Tromsøs underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2010 til 2011, skyldtes dette at Tromsøs brutto driftsresultat gikk ned og at Tromsøs renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, mens det at Tromsøs renteinntekter gikk opp og at netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Tromsø et finansieringsbehov i 2011 som var om lag 85 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 og 2009 var Tromsøs finansieringsbehov henholdsvis om lag 20 og 15 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Tromsø kommunes regnskaper i perioden 2009 til Utviklingen i Tromsø sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Tromsø som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Tromsø i 2011 er Tromsø havn KF, Tromsø parkering KF, Komrev Nord IKS (26,55 prosent) 1, K sekretariatet IKS (28,06 prosent) og Aurora kino (64,4 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Tromsø kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Tromsø fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Tromsø innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Tromsø med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen og Trondheim. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2009 til 2011 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 412 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2011 Når vi fordeler Tromsø kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Tromsø 66,8 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 68,7 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,1 prosent. Andelen frie inntekter i 2011 er om lag 10 prosentpoeng høyere enn i 2010 over hele landet. Hovedforklaringen på dette er innlemming av øremerkede barnehagetilskudd i rammetilskuddet. Figur 3. Inntektssammensetning ,7 28,9 28,9 2,5 2,5 3,1 31,6 25,0 34,6 35,2 43,6 33,4 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Tromsø kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men hadde høyere skatteandel enn resten av landet. I Tromsø utgjorde skatter i alt 35,2 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,6 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Tromsø sto for 2,9 prosent av inntektene og 8,2 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSSkommunene utgjorde eiendomsskatten 2,0 prosent av driftsinntektene og 4,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,8 og 8,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Tromsø kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn i kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 31,6 10

11 prosent av inntektene i Tromsø kommune, 25,0 prosent i de andre ASSS-kommunene og 34,6 prosent i andre kommuner. Kommunene i resten av landet hadde således mer inntekter fra rammetilskudd enn fra skatt Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Tromsø i 2010 og 2011 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4. Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2009= Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til I 2010 hadde Tromsø sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Også i 2011 hadde Tromsø sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og klart sterkere vekst enn kommunene i resten av landet. I 2011 økte de frie inntektene i Tromsø med 27,1 prosent, mens veksten var på 25,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 20,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2009 til 2011 under ett hadde Tromsø en vekst i frie inntekter på 37,5 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 33,5 prosent og kommunene i resten av landet 27,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Tromsø, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i 2010 og Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Tromsø forskjellig fra de andre kommunene. 11

12 Tabell 2. Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /2011 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,1 25,6 20,4 Skatt i alt ,5-1,1-4,6 Inntekt/formue ,9-1,6-5,5 Eiendom ,4 11,8 5,5 Andre ,1 1,3 Rammetilskudd ,6 137,5 61,1 Vi ser at Tromsø hadde en nominell nedgang i skatt på inntekt og formue på 3,9 prosent fra 2010 til 2011, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell nedgang på 1,6 prosent. Tromsø hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 1,4 prosent, slik at den nominelle nedgangen i skatter i alt ble på 3,5 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 11,8 prosent, slik at nedgangen i skatter i alt ble redusert til 1,1 prosent. Tromsø hadde også svakere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene. Når Tromsø likevel kom ut med sterkere prosentvis vekst i sum frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Tromsø hadde høyere andel rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene og at det var klart sterkere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn i skatteinntektene. I Tromsø økte de frie inntektene med 27,1 prosent, mens økningen var på 25,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i frie inntekter på 20,4 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue gikk ned med 5,5 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 5,5 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Tromsø påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Tromsø Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb

13 Tromsøs nominelle vekst i frie inntekter på 8,2 prosent i 2010 blir redusert til 4,6 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 3,1 prosent. I 2011 hadde Tromsø en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 22,4 prosent, noe som tilsvarte 21,1 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Tromsø en økning i frie inntekter på 28,0 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 24,9 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2010 og 2011 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i lønnsutgifter inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2011 økte utgiftene til lønn klart mer i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Tromsø økte utgiftene til lønn med 8,7 prosent i I de øvrige ASSS-kommunene økte utgiftene til lønn med 5,9 prosent, mens utgiftene til lønn økte med 6,0 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Lønnsutgifter og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /2011 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,7 5,9 6,0 Sosiale utgifter ,1 6,5 7,5 Lønn inkl sos utg ,6 6,0 6,3 I 2011 hadde Tromsø lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det motsatte var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Men også veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var klart høyere i Tromsø enn i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i 2010 og 4,3 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Tromsø har hatt en årsverksvekst i 2011 på om lag 4 prosent, mens det var en nedgang på 2 ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 ½ prosent i 2011 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent både i 2010 og i

14 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2009 = ,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100,0 99,5 99,0 98,5 98,0 97, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2010 og 2011 under ett hadde Tromsø en samlet årsverksvekst på om lag 1 ½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde om lag 2 ½ prosent og kommunene i resten av landet hadde en vekst på om lag 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Brutto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene fremgår av figur 7. Tromsø hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige kommunene alle år i perioden I 2011 var brutto driftsresultat i Tromsø 9,0 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,2 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,1 prosent. 14

15 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,4 10,3 9,0 5,0 5,3 5,8 6,0 6,1 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet 7, Vi ser at Tromsøs brutto driftsresultat gikk ned fra 2010 til 2011, mens de øvrige ASSSkommunene hadde økning. Når Tromsø hadde svakere utvikling i brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til 2011, må dette først og fremst ses i sammenheng med at Tromsø hadde klart sterkere vekst i driftsutgiftene enn de øvrige ASSS-kommunene. Mens Tromsø hadde en økning i driftsutgiftene på 12,2 prosent, hadde de øvrige ASSS-kommunene en økning på 4,5 prosent. Det at Tromsø også hadde sterkere vekst i driftsinntektene enn de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Mens Tromsø hadde en økning i driftsinntektene på 10,5 prosent, hadde de øvrige ASSS-kommunene en økning på 6,6 prosent Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Tromsø sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter i prosent av driftsinntektene. Vi ser at det har vært en generell økning i netto finansutgifter fra 2009 til

16 Figur 8. Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt ,2-5,7-6,1-2,1-2,8-3,4-3,5-4,3-4,2 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Tromsø hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I både Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene gikk netto finansutgifter opp fra 2010 til Tromsø hadde en svakere økning i netto finansutgifter fra 2010 til 2011 enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 hadde Tromsø netto finansutgifter tilsvarende 6,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 5,7 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,3 prosent av driftsinntektene i 2011 og 3,4 prosent i 2010, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,2 prosent i 2011 og 3,5 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 16

17 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at økningen i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene i Tromsø fra 2010 til 2011 hovedsakelig skyldtes høyere renteutgifter og høyere netto avdrag i 2011 enn i 2010, mens høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen lavere finansielle gevinster, høyere finansielle tap, høyere renteutgifter og lavere utbytte, mens høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet skyldtes økningen særlig lavere finansielle gevinster og høyere renteutgifter. Figuren viser videre at Tromsø i likhet med kommunene for øvrig, hadde lave finansielle gevinster i Tromsø hadde ubetydelige finansielle gevinster i 2011, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet lå på 0,2 prosent av inntektene. I 2010 var Tromsøs finansielle gevinster på så godt som 0,0 prosent og i 2009 var gevinstene på 0,2 prosent av driftsinntektene. Dette var mindre enn i de øvrige kommunene. I 2011 tilsvarte Tromsøs finansielle tap så godt som 0,0 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene tilsvarte tapene 0,4 prosent av driftsinntektene, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 0,3 prosent. Heller ikke i 2010 eller 2009 hadde Tromsø nevneverdige finansielle tap. I 2011 utgjorde Tromsøs inntekter fra utbytte 1,1 prosent av driftsinntektene. Dette var litt mindre enn i kommunene forøvrig. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet utgjorde utbytte på 1,2 prosent av inntektene. Tromsøs utbytte i 2010 og 2009 var på 1,2 prosent av driftsinntektene begge år. Dette var mindre enn de øvrige ASSS-kommunene. 17

18 3.6. Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 1.3 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden Figur 10. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 3,1 4,7 2,9 2,9 2,9 3,0 2,6 1,9 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet 1, Figur 10 viser at Tromsø hadde netto driftsresultat i 2011 tilsvarende 2,9 prosent av driftsinntektene. Også de øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 2,9 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,9 prosent. Tromsø hadde klar nedgang i netto driftsresultat fra 2010 til 2011, mens de øvrige ASSSkommunene hadde økning. Netto driftsresultat gikk ned i kommunene i resten av landet. Tromsøs nedgang i netto driftsresultat fra 2010 til 2011 skyldtes at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene pluss økte netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 18

19 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året, noe som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4. Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,1 4,7 2,9 2,9 1,9 2,9 3,0 2,6 1,9 Bruk/avsetn bundne fonds ,4-0,5-0,2-0,1 0,1-0,1-0,4-0,2-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,4-0,6 0,0-0,2-0,2 0,0-0,4-0,3-0,2 Avvik avdrag/avskr ,5-1,4-0,9-1,0-1,1-1,1-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,4-1,6-1,4-1,9-1,8-1,6-1,6-1,6-1,5 Handlingsrom ,4 0,5 0,4-0,4-1,1 0,1-0,5-0,5-0,9 Vi ser at Tromsø hadde et positivt handlingsrom på 0,4 prosent av driftsinntektene i Fra 2010 til 2011 gikk handlingsrommet i Tromsø ned med 0,2 prosentenheter. Dette kan forklares med nedgangen i netto driftsresultat, mens særlig lavere inndekning av tidligere års underskudd og mindre avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 19

20 Figur 11 Handlingsrom. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,75 0,50 0,25 0,00-0,25-0,50-0,75-1,00-1,25-1,50 0,5 0,4 0,4-0,4-1,1 0,1-0,5-0,5-0,9 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Tromsø hadde handlingsrom tilsvarende 0,4 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde handlingsrom på 0,1 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,9 prosent. Det relativt høye handlingsrommet i Tromsø sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene skyldtes at Tromsø hadde mindre avvik mellom avdrag og avskrivninger og lavere investeringsmoms enn de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde positivt handlingsrom alle årene i perioden Tromsø hadde alle disse årene også større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommune. Tromsø hadde imidlertid en liten nedgang i handlingsrom fra 2010 til 2011, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning. I kommunene i resten av landet gikk handlingsrommet ned fra 2010 til Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2009 til

21 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,6 16,8 13,5 15,8 15,0 14,4 13,2 13,3 12,4 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Tromsø i 2011 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2011 tilsvarte investeringsutgiftene i Tromsø 13,5 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,4 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2010 til 2011 hadde Tromsø nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 3,3 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang på 0,6 prosent, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet gikk ned med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer 4. Figur 13. Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet 14 Næring 12 Admin Tromsø 2009 Tromsø 2010 Tromsø 2011 Øvrige ASSS 2011 Andre komm 2011 Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Pleie/omsorg VAR Grunnskole 4 Her følger sektorinndelingen SSBs gruppering, 21

22 Vi ser at Tromsø hadde høye investeringer innenfor samferdsel sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Tromsø var i 2011 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor bolig. I Tromsø var det i 2011 beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor pleie og omsorg, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig og kultur. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,6-10,0-7,5-11,1-11,1-8,8-8,1-8,1-9,0 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Tromsø gikk ned fra 2010 til 2011, etter å ha gått opp fra 2009 til Tromsø har hatt lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i 22

23 perioden I 2011 hadde Tromsø et finansieringsbehov på 7,5 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 8,8 og 8,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Tromsø i 2011 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Tromsø hadde høyere positivt premieavvik og lavere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, mens lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,6-10,0-7,5-11,1-11,1-8,8-8,1-9,0-8,1 Nto driftsres ,1 4,7 2,9 2,9 1,9 2,9 3,0 2,6 1,9 Investutgift ,6-16,8-13,5-15,8-15,0-14,4-13,3-13,2-12,4 Investinntekt ,3 3,7 2,0 2,8 3,2 3,5 2,5 2,3 2,5 Premieavvik ,3-1,6 1,2-0,9-1,2-0,8-0,4-0,6-0,2 Nedgangen i finansieringsbehovet i Tromsø fra 2010 til 2011 skyldtes reduserte investeringsutgifter og økt positivt premieavvik, mens lavere netto driftsresultat og lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Finansieringsbehovet gikk også ned i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Når Tromsø hadde noe større nedgang i finansieringsbehovet fra 2010 til 2011 enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Tromsø hadde nedgang i investeringsutgifter og positiv økning i premieavviket sett i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, mens sterkere nedgang i netto driftsresultat sterkere og sterkere nedgang i investeringsinntektene trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -4,2-5,0-4,7-6,8-6,6-4,6-4,8-5,3-4,8 Bto driftsres 10,3 10,4 9,0 5,0 5,3 7,2 5,8 6,0 6,1 Nto renteinnt -3,2-2,3-2,2 1,2-0,1-0,9 0,1-0,3-1,0 Nto inv.innt -11,3-13,1-11,5-13,0-11,8-10,9-10,7-11,0-9,9 Vi ser at Tromsø hadde et underskudd før lån tilsvarende 4,7 prosent av driftsinntektene i Dette var et litt høyere underskudd enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde underskudd før lån på 4,6 prosent og lit lavere enn i kommunene i resten av landet som hadde underskudd på 4,8 prosent. 23

24 (3) I figur 15 ser vi hvor stor netto bruk av lån 5 det har vært i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i perioden 2009 til Figur 15. Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,5 11,7 11,2 11,6 7,3 9,5 8,9 8,3 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet 9, I 2011 hadde Tromsø netto bruk av lån på 7,3 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 9,1 og 8,3 prosent. Tromsø og de øvrige kommunene hadde nedgang i bruk av lån fra 2010 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten fra et år til et annet. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -9,6-10,0-7,5-11,1-11,1-8,8-8,1-9,0-8,1 Nto lån 8,5 11,7 7,3 11,2 11,6 9,1 8,9 9,5 8,3 Nto anskaff -1,0 1,7-0,2 0,1 0,5 0,3 0,8 0,5 0,2 Vi ser at Tromsø i 2011 hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene, mens Tromsø hadde netto anskaffelse av midler på 1,7 prosent i I 2011 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,3 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet anskaffet midler tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene. 5 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 24

25 (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 6. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Tromsø hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene i både 2009, 2010 og 2011, men hadde samtidig økning fra 2010 til 2011 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang. I 2011 hadde Tromsø netto fordringer som tilsvarte -93 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet for øvrig hadde netto fordringer på henholdsvis -48 prosent og -51 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,4-100,5-103,0-36,0-44,6-48,2-45,3-49,1-51,3 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,4 33,3 32,2 67,7 67,0 66,8 56,1 56,9 56,4 Gjeld ,4 133,8 125,5 103,7 111,6 115,0 101,4 106,1 107,7 Netto fordr ,0-100,5-93,4-36,0-44,6-48,2-45,3-49,1-51,3 6 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 25

26 I 2010 hadde Tromsø netto fordringer på om lag mill kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill kroner og gjeld på om lag mill kroner. Fra 2010 til 2011 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 100 mill kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 190 mill kroner og økte fordringer på om lag 90 mill kroner. Tromsø hadde høyere gjeld og lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene i 2010 på -45 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -35 prosentenheter skyldtes at Tromsø hadde lavere fordringer og -10 prosentenheter skyldtes at Tromsø hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSSkommunene. 26

27 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2011 ble det lagt frem endringer i kostnadsnøklene som skal gjelde fra og med For noen kommuner og sektorer gir de nye kostnadsnøklene betydelige endringer i beregnet utgiftsbehov sammenliknet med den gamle kostnadsnøkkelen. For å få sammenliknbare tall over tid har vi valgt å bruke den nye kostnadsnøkkelen både for 2009, 2010 og Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hvere kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2011 er basert på data i Grønt hefte for 2012 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser både innenfor hvilke 27

28 sektorer Tromsø har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger og utviklingen i utgiftsbehov per innbygger over tid sammenliknet med landsgjennomsnittet. Størrelsen på utgiftsbehovet er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17. Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø kommune fordelt på sektorer. 2009, 2010 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,966 Grunn skole 0,734 Pleie og oms 0,957 Kom helse 0,889 Sos tjenest 1,062 Barne vern 1,162 Barne hage 0,881 0,913 Admin Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Tromsø hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 91,3 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Tromsø i 2011 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 8,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var lavere enn i 2010 da utgiftsbehovet var på 91,9 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor barnehager og lavest utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Fra 2010 til 2011 var det barnehager og sosialtjenesten som hadde størst nedgang i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens det var grunnskole som hadde størst økning. Det var innenfor barnehager at Tromsø hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2011 med 16,2 prosent over landsgjennomsnittet. I 2010 var utgiftsbehovet 19,5 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Tromsø har sammenheng med at Tromsø hadde en relativt høy andel innbyggere 1 2 år uten kontantstøtte og en relativt høy andel innbyggere 3 5 år. Det var innenfor pleie og omsorg at Tromsø hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2011 med 26,6 prosent under landsgjennomsnittet. I 2010 var utgiftsbehovet 26,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst lav andel innbyggere 67 år og over, lav andel psykisk utviklingshemmede 16 år og over og lav andel enslige 67 år og over som gjør at utgiftsbehovet i Tromsø er beregnet lavt. 7 Dette tallet kan avvike noe fra samlet kostnadsindeks i Grønt hefte for Det skyldes at vi har holdt kostnadsnøkkelen i forbindelse med samhandlingsreformen utenom. 28

29 Innenfor grunnskole hadde Tromsø i 2011 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 3,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2010 var utgiftsbehovet 3,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Tromsø kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2012 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem til 2018 forventes det at befolkningsveksten i Tromsø vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2006 til 2012 hadde Tromsø svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet har hatt svakere vekst enn Tromsø fra 2006 til 2012, men forventes å få noe sterkere vekst enn Tromsø frem mot Tromsø forventes å få en befolkningsvekst på 5 ½ prosent frem mot 2018, for de øvrige ASSSkommunene er veksten anslått til 10 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Tromsø tilsvarer dette en økning i innbyggertallet med om lag personer eller med om lag 650 per år. Fra 2006 til 2012 økte folketallet i Tromsø med personer eller med 920 per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. 29

30 Figur 19 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år 6-15 år 67 år + Det forventes enda sterkere vekst i antall personer 67 år og over i løpet av de neste 6 årene enn det som var tilfelle de siste 6 årene. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 31 prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 330 per år. Fra 2006 til 2012 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Det forventes en stabilisering av antall barn 0 5 år. Antall barn 0 5 år forventes å øke med 3 prosent fra 2012 til Dette tilsvarer en økning på om lag 170 barn eller om lag 30 per år. Fra 2006 til 2012 økte aldersgruppen 0 5 år med 401. Frem mot 2018 forventes det også en stabilisering av antall barn 6 15 år etter at denne aldersgruppen har gått noe ned de siste 6 årene. Fra 2012 til 2018 forventes antall barn 6 15 år å øke med 1 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 120 barn eller om lag 20 per år. Fra 2006 til 2012 gikk antall barn i aldersgruppen 6 15 år ned med 472. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år år 90 år + 30

31 Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 41 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 320 per år. Fra 2006 til 2012 økte antall personer år med 915 personer. Det forventes fortsatt sterk vekst i aldersgruppen 90 år og over. Antall personer i aldersgruppen forventes å gå opp med 22 prosent frem mot Dette tilsvarer om lag 65 personer eller om lag 10 per år. Fra 2006 til 2012 økte antall personer 90 år og over med 57 personer. Antall innbyggere i gruppen år forventes å ligge forholdsvis stabilt. Antall personer i aldersgruppen forventes å gå opp med 2 prosent frem mot Dette tilsvarer om lag 30 personer eller om lag 5 per år. Fra 2006 til 2012 gikk antall personer år opp med 174 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2018 påvirker utgiftsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Vi har imidlertid fordelt brutto driftsutgift per innbygger i de ulike aldersgruppene i 2012 etter en litt annen metode enn det TBU har basert seg på så langt. Vi har delt befolkningen i 10 aldersgrupper og beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet øker som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2012 og forutsatt at produktiviteten er konstant. Beregningene inkluderer demografikostnader som følger av at kommunene fra 2012 har fått økt økonomisk ansvar i forbindelse med samhandlingsreformen. 31

32 Figur 21. Demografikostnader i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2018 tilsier forventet befolkningsutvikling i Tromsø at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 9 ½ prosent, mens kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 6 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2011-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 10 aldersgrupper, jfr vedlegg. Figur 22 Tromsø Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Tromsø de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 30 mill kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 25 mill kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 2 mill kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 2 mill kroner til aldersgruppen 6 15 år. 32

33 4.3. Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Tromsø sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Tromsø avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager (2011) og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Tromsø og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Tromsø og landsgjennomsnittet målt i kroner per innbygger, der landsgjennomsnittet er korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. På samme måte som når disponible inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Tromsø og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 33

34 Figur 23. Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Tromsø kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm -324 Admin 758 Sum andre sekt Nto rente avdrag Vi ser at i 2011 var Tromsøs disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Tromsø hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på i alt om lag 220 mill kroner. Definert på denne måten hadde Tromsø et disponibelt inntektsgrunnlag i 2011 som var 6,9 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Tromsø netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Tromsø netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Tromsø og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Tromsø er kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Tromsøs netto renteutgifter og avdrag var i 2011 om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på i alt om lag 100 mill kroner. Motsatt var netto driftsutgifter til administrasjon om lag 320 kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på i alt om lag 20 mill kroner. Netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk opp med om lag kroner per innbygger fra 2010 til 2011 i forhold til beregnet utgiftsbehov. Motsatt gikk netto driftsresultat ned med om lag 960 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Tromsø netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. -62 Premie avvik 271 Nto drift res

35 Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 760 kroner høyere per innbygger enn dette. Tromsø hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på i alt om lag 50 mill kroner. Figur 24. Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS 69 Grunn skole 410 Pleie og oms -113 Komm helse 290 Sosial tjeneste 168 Barne vern 266 Barne hage -324 Admin Beløpsmessig hadde Tromsø høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 410 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 30 mill kroner. Beløpsmessig hadde Tromsø lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 320 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 20 mill kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 70 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 5 mill kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til barnehager i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 270 kroner per innbygger, noe som tilsvarte i alt om lag 20 mill kroner. Fra 2010 til 2011 gikk Tromsø netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Det at barnehagene er med i beregningene for første gang i 2011 bidro isolert sett til en økning i driftsutgiftene på om lag 270 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor sosialtjenesten med om lag 270 kroner per innbygger, mens det var ingen sektorer som hadde nedgang. 35

36 I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25. Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 15,0 13,4 11,3 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0 2,3 0,8 4,4-6,3 3, ,0-11,4-20,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Tromsø netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 2,3 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten og barnevern lå henholdsvis om lag 13 og 11 prosent over beregnet utgiftsbehov, mens administrasjon lå om lag 11 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Tromsø ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl barnehager) 89 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 11 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette er dokumentert i vedlegg. Resultatene for Tromsø fremgår av figur 26 36

37 Figur 26. Tromsø. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Sum andre Barne hage 2009/10 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 760 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på i alt om lag 50 mill kroner eller om lag 16 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2010 til 2011 på om lag 500 kroner per innbygger. Det at barnehagene er tatt ut av denne grupperingen fra 2011, har isolert sett bidratt til at Tromsøs netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet dette året har gått opp med om lag 280 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Det var beløpsmessig størst økning innenfor kultur / idrett med om lag 260 kroner per innbygger, mens det var størst nedgang innenfor fellestjenester med om lag 150 kroner per innbygger. I 2011 hadde Tromsø beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor eiendom. Tromsøs netto driftsutgifter til eiendom var om lag 630 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på i alt om lag 45 mill kroner. Tromsø hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2011 innenfor samferdsel. Tromsøs netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 380 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på i alt om lag 25 mill kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Tromsø i 2011 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Tromsø har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 37

38 Hvis Tromsø bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Tromsø må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Tromsø og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2011 anvendte Tromsø en større andel av sine disponible inntekter på netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 90 mill kroner. Motsatt anvendte Tromsø en mindre andel av sine disponible inntekter til grunnskole, administrasjon og pleie og omsorg. Fror grunnskole utgjorde forskjellen utgjorde om lag 590 kroner per innbygger eller i alt om lag 40 mill kroner. Figur 27 Tromsø kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole -505 Pleie og oms -246 Komm helse Sosial tjenesten Barne vern -173 Barne hage Admin 423 Andre sektorer Renter / avdrag -23 Premie avvik 163 Netto drifts resultat Vi ser at Tromsø hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2010 til 2011 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Motsatt hadde Tromsø en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Tromsøs netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2011 var om lag 410 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Tromsøs inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2011, var om lag 510 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Tromsø hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. 38

39 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2011 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomiteen kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det er store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finns). Det er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kap. 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle tallene rene KOSTRA tall, dvs slik de fremkommer gjennom KOSTRA rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Sykefraværet er innhentet fra PAI-registeret for 2011, men ASSS-programkomiteen har valgt å gjennomføre en kvalitetssikringsrunde i år. PAI-tallene brukes i neste års rapport. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke resultat da undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og flere kommuner ikke har gjennomført slike undersøkelser. 39

40 5.1. Grunnskoletjenester Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for indikatoren Ressursbruk. (Funksjon 222 Skolelokaler er ikke tatt med fordi det er noe ulik praksis ved registrering, tallene er ikke helt sammenliknbare.) Kommentarer til noen av indikatorene i tjenesteprofilen for skole Ressursbruk: Som mål for ressursbruk har vi tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostrafunksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. For å få sammenliknbare tall har vi ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. For grunnskole er det i tillegg korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Ved beregning av ressursbruksindikatorene har KS brukt SSBs definisjon av hvilke formålskapitler som inngår i de forskjellige sektorene. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget for indikatoren fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. Ressursbruksindikatoren har litt andre tall for 2009 og 2010 enn i tjenesterapporten Endringene skyldes at kostnadsnøkkelen er justert, alle årene er nå beregna på grunnlag av ny nøkkel. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I hovedrapportens kapittel om grunnskoletjenester er det tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med spesialundervisning. 40

41 Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med følgende spørsmål: Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Medarbeidertilfredshet er med i profilen hvis fem eller flere kommuner har sendt inn resultater for undersøkelser i 2010 og/eller Resultater på nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre, snitt lesing, regning (resultater i engelsk blei ikke publisert etter prøvene 2011). På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem, snitt lesing, regning og engelsk. På 8. trinn er det fem mestringsnivåer. Tall for eksamen viser samlet gjennomsnittskarakter for norsk skriftlig hovedmål, matematikk skriftlig og engelsk skriftlig på 10. trinn. Resultater fra elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Trivsel med lærer viser gjennomsnittlig svar på 7. og 10. trinn for tre spørsmål i elevundersøkelsen. Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Er lærerne hyggelige mot deg? Faglig veiledning viser gjennomsnittlig svar på 7. og 10. trinn for to spørsmål i elevundersøkelsen. Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du skal gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Øvrige nøkkeltall og indikatorer I tillegg til indikatorene i tjenesteprofilen presenteres en del tall i hovedrapporten, utvalgte indikatorer og nøkkeltall. Dette gjelder også nasjonale prøver 9. trinn, lærertetthet og bruk av assistenter som blei foreslått tatt inn i tjenesteprofilen. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Utvalget at indikatorer er basert på prioriteringer gjort i fagnettverket for skole høsten 2011 og våren

42 Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 9: Styringsindikatorer skole, Tromsø kommune 2011 Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 214, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Tromsø Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,3 15,2 14,3 15,7 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) 8,3 7,3 5,8 8,3 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,5 4,6 4,3 4,8 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,6 3,6 3,4 3,8 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 3,9 3,9 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,2 3,3 3,2 3,5 Figur 28: Tjenesteprofil Tromsø kommune, skole, 2011 Trekk ved kommunens tjenesteprofil: Generelt ligger Tromsø nær gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder netto driftsutgifter per elev og litt over snittet for resultater. Tromsø har lavere utgiftsbehov til grunnskole enn de andre kommunene. Når vi korrigerer for dette, blir ressursbruken blir derfor forholdsvis høy. Tromsø har minst gruppestørrelse i grunnskolen. I Tromsø har en større andel elever med spesialundervisning enn de andre kommunene i nettverket. De elevene som får spesialundervisning får flere timer hver enn snitt ASSS. 42

43 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø har gitt en fyldig tilbakemelding på utfordringsnotatet. Ressursbruk og netto driftsutgifter: Netto driftsutgifter til grunnskole per elev ligger for 2011 litt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene, men driftsutgiftene har økt noe mer i Tromsø enn ellers de siste tre årene. Tromsø har en økning også når vi korrigerer for prisutviklingen. Netto driftsutgifter per elev i Tromsø ligger i følge tall i Kostra 783 kr under snitt ASSS. Når disse tallene korrigeres for kostnader til pensjon og arbeidsgiveravgift, bruker derimot Tromsø kr mer enn gjennomsnittet. Når vi korrigerer for utgiftsbehov mer generelt og beregner "Ressursbruk i forhold til behov", ser vi at Tromsø har utgifter som ligger 6 prosent over snitt ASSS. "Ressursbruk i forhold til behov" tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. For grunnskole er det i tillegg korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Tromsø har laveste gruppestørrelse av ASSS-kommunene. Gruppestørrelsen for trinn og trinn har gått ned fra Kommunen sier i sin tilbakemelding på utfordringsnotatet at lav gruppestørrelse har sammenheng med en desentralisert skolestruktur, 11 av kommunens 39 skoler har mindre enn 100 elever. Tromsø har 39 grunnskoler med i snitt 211 elever per skole. Antall elever totalt har gått litt ned hvert år de siste fem årene. Hvis man bare regner med de fulldelte skolene, er elevtallet på barneskolene lavt, mens ungdomsskolene ligger på nivå med resten av nettverket. I følge kommunens prognoser er utviklingen nå i ferd med å snu, slik at kommunen står foran en periode med stigende elevtall. Spesialundervisning: 8,3 prosent av elevene i Tromsø får spesialundervisning, dette er høyeste andel av ASSSkommunene (sammen med Drammen). Det har vært en betydelig økning på alle klassetrinn fra Andelen er 8,3 prosent på trinn, 5,1 prosent på trinn og 12,3 prosent på trinn. Elever som får spesialundervisning får i snitt 142 timer hver, dette er en nedgang på 9 timer i forhold til Kommunen sier i tilbakemeldingen på utfordringsnotatet at de er oppmerksomme på de høye tallene for spesialundervisning, og at de har satt i verk flere tiltak. De ønsker å sette inn tiltak så tidlig som mulig. Kommunen nevner forhold som bidrar til økt bruk av spesialundervisning: - økende antall barn med behov knyttet til medisinske diagnoser - økende faglig press på ungdomsskolen - ønsket om å sikre elevene rett til særskilt inntak til videregående opplæring - vedtak om spesialundervisning "henger ved" elevene lenger enn nødvendig Medarbeidertilfredshet: Tromsø har gjennomførte medarbeiderundersøkelse i grunnskolen i både 2010 og

44 Medarbeiderne i både barneskolen og ungdomsskolen uttrykker større grad av tilfredshet i 2011 enn i 2010, men fortsatt ligger Tromsø litt under snittet av de seks som har gjennomfør undersøkelser de siste to årene. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Tromsø skårer litt over gjennomsnittet for nasjonale prøver og helt på snittet for eksamen. På nasjonale prøver har det på 5. trinn regning vært en forbedring siden 2010, mens det har gått litt tilbake for engelsk på 8. trinn. Elevene i Tromsø gjør det spesielt godt på nasjonale prøver 9. trinn. De fleste kommunene har dårligere resultater på eksamen i matematikk i 2011 i forhold til 2010, i Tromsø er det derimot en forbedring. Kommunen mener dette kan sammenheng med ekstra satsing på realfagene. Når vi ser på endringen i resultater fra 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011, er forbedringen i Tromsø helt på gjennomsnittet. Prøvene på 9. trinn er de samme som gis på 8.trinn samme år. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Tromsø ligger litt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet, særlig for "Faglig veiledning". For "Trivsel med lærer" er det en positiv utvikling på 10. trinn fra Vurdering er ett av tre fokusområder i kvalitetsplanen for tromsøskolen vedtatt i God vurderingspraksis er en viktig del av "Faglig veiledning". Bruk av assistenter: Tromsø har over tid hatt lavere andel assistenter i skolen enn gjennomsnittet av ASSSkommunene. I motsetning til gjennomsnittet, har Tromsø også redusert bruken assistenter fra i 2010 og har nå laveste andel av alle. 44

45 Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Tromsø har en ressurskrevende skolestruktur med mange små skoler. Dette trenger ikke være negativt, men kan være uttrykk for prioriteringer og et ønske om at barna ikke skal ha lang vei til skolen. Tromsø bruker en lav andel assistenter i undervisningen, lavest av alle kommunene. Omfanget av spesialundervisning i Tromsø er høyest av ASSS-kommunene. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Når vi tar hensyn til utgiftsbehovet, har Tromsø forholdsvis høye driftsutgifter til grunnskolen, 6 prosent over gjennomsnittet. Læringsresultatene målt ved nasjonale prøver er litt over gjennomsnittet for kommunene i nettverket. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger: Tromsø har i motsetning til de andre kommunene bedre karakterer på eksamen i matematikk i 2011 enn i Kommunen er også den eneste som har redusert assistentbruken. Aktuelle utviklingsområder: Tromsø bruker 21 prosent av alle lærertimer til spesialundervisning, noe som anslagsvis koster 120 millioner kroner. Dette er ikke midler som kan spares, men deler av dem kan sannsynligvis brukes bedre innenfor rammen av den ordinære undervisningen. Kommunen kan med fordel arbeide videre med å redusere såkalte administrative drivere, for eksempel: - modellen for ressurstildeling til skolene bør ikke stimulere til ekstra enkeltvedtak - atferdsproblemer bør fortrinnsvis løses utenfor systemet for spesialundervisning - ønsket om å sikre elevene rettigheter ved inntak til videregående opplæring bør ikke inngå i begrunnelsen for vedtak Generelt bør flest mulig av elevene få nødvendig tilpasset opplæring innenfor rammen av den ordinære undervisningen. Det bør bare være strengt faglige vurderinger som avgjør tildeling av spesialundervisning. Kommunen bør være bevisst på at utgiftsbehovet i Tromsø er lavere enn for gjennomsnittet av ASSS-kommuner, og vurdere hvordan denne fordelen kan bidra til ekstra høy kvalitet på undervisningen. 45

46 5.2. Barnehagetjenester Innledning Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene våren og høsten Nettverket hadde ikke samling våren 2012 på grunn av streik Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket utviklet i fjor et skjema for å rapportere inn på andel barn som fikk og kostnader til direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Dette har noen av kommunene fylt ut, men flere har opplevd skjemaet som uklart eller har ikke klart å fylle ut av andre grunner. Skjemaet er derfor ikke lagt inn i rapporten i år. Det er kun en figur med andel barn som får vedtak om hjelp i hht Opplæringslovens 5-7. Tall for brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene som har gjennomført disse undersøkelsene i 2010 eller 2011 og levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Trondheim og Tromsø har tall for brukertilfredshet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Bergen, Sandnes og Tromsø har data for medarbeidertilfredshet. Det er viktig å huske på at det er et snitt basert kun på de kommunene som har data på disse to indikatorene Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 10 Styringsindikatorer barnehage, Tromsø, 2011 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger 1-5 år, barnehager (kroner) Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) (%) 89 79,3 73,4 89,0 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) (%) 98,6 96,3 92,8 99,6 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år (%) Produktivitet/enhetskostnad Ressursbruk Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale 39 39,9 37,0 44,4 46

47 barnehager (kroner) Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager (timer) Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager (timer) Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 4,4 4,7 4,4 5,0 Sykefravær Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet (%) Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid (%) Ikke data Ikke data Ikke data Ikke data 34,4 33,7 25,4 41,6 38,4 38,0 29,7 45,5 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene (%) 14,5 10,7 6,5 15,1 Kvalitet Brukertilfredshet (skala 1-6) 4,8 5,1 4,8 5,3 Figur 29 Tjenesteprofil, barnehage, Tromsø, 2011 Dekningsgraden for 1-2 åringer er den høyeste i nettverket Tromsø har lavere korr. brutto driftsutgifter per oppholdstime enn snittet Andelen mannlige ansatte i barnehagene er langt over snittet Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Dekningsgrader Tromsø har hatt høy dekningsgraden over mange år. Fra 2010 til 2011 har den økt med 2 % for 1-2 åringer. Den er nå 89 % og den høyeste i nettverket. For 3-5 åringene er dekningsgraden på samme nivå som foregående år og er på 98,6 %. Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage er 5 % over snittet. Det er 5 % flere barn fra denne gruppen enn i Tromsøs kommentarer: Høy dekningsgrad skyldes at kommunen har satset på å bygge flere basebarnehager, noe som har gjort det mulig å endre alders-sammensettingen etter behov. 47

48 Kommunen har derfor økt antall småbarnsplasser de siste årene. Dette kan ha sammenheng med at kommunen har hatt en økning i antall private barnehager de siste årene. Det er nå flere private barnehager enn kommunale. De kommunale barnehagene tilbyr i hovedsak kun plass til rettighetsbarn, mens private barnehager også tar inn en andel av 1-åringer uten rett til barnehageplass. Dermed vil en økning i antall private barnehager kunne medføre en økning i dekningsgraden for 1-2 åringer. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet: De korrigerte brutto driftsutgiftene per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager, er 1 krone under snittet. Tromsø har økt utgiftene med 3 kroner fra 2010 til Snittet for nettverket har økt med 2 kroner. Ressursbruken i kommunen ser vi er høyere enn nettverket. I denne indikatoren er det korrigert for behov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Voksentettheten i barnehagene er 1 % høyere enn snittet. Oppholdstimer per årsverk har variert noe fra år til år og gikk opp fra 2010 til 2011 Andelen med fagutdanning og førskoleutdanning er over snittet for ASSS nettverket. Private barnehager i Tromsø har en lavere voksentetthet enn snittet for private barnehager i nettverket. Antall oppholdstimer per årsverk økte fra 2010 til Tromsøs kommentarer: De lavere korrigerte brutto driftsutgifter per oppholdstime i kommunale barnehager skyldes i hovedsak at kommunen har lavere sosiale kostnader enn de øvrige kommunene i nettverket. Dersom det ble korrigert for dette ville Tromsø kommune ligge omtrent på snittet. Det fremgår av utfordringsnotatet at korrigerte brutto driftsutgifter per oppholdstimer har gått opp, samtidig som voksentettheten har gått ned. Kommunens brutto driftsutgifter har økt litt mer enn snittet i nettverket, og dette kan skyldes at det er gjort noen endringer i fordelingen av budsjettene til kommunale barnehager. I tillegg har kommunen i 2011 opprettet en «Åpen barnehage» som er et gratis tilbud knyttet til konseptet Familiens hus. Reduksjonen i voksentettheten kan skyldes at kommunen nå har flere base-barnehager, hvor det er litt lavere bemanning per barn enn det er i avdelingsbarnehager. Voksentettheten kan variere litt fra år til år på grunn av at kommunen har mange distriktbarnehager. Her vil antall barn kunne variere, mens bemanningen holdes stabilt. Likevel ser vi at det ikke er store endringer i tjenesteprofilen fra 2010 til Kommunen ligger fortsatt omtrent på snittet både når det gjelder brutto driftsutgifter og kvalitet målt i voksentetthet og andel førskolelærere og fagutdannede. Det kan derfor se ut til å være en sammenheng mellom ressursinnsatsen og resultat/kvalitet. Målt kvalitet: Andelen førskolelærere og fagutdannede er rett over snittet. Med henholdsvis 34,4 % og 38,4 %. Tromsø har hatt en stabil andel fagutdannede de siste årene. Andelen menn er14,5 %. Det er nest høyeste i nettverket og 35 % over snittet. Tromsøs kommentarer: Barnehagene i Tromsø kommune har de siste årene hatt fokus på rekruttering av mannlige ansatte, og har blant annet en demo-barnehage for likestilling og menn i barnehagen. I tillegg har Universitetet i Tromsø en veldig høy andel av mannlige førskolelærerstudenter og dette gir et godt grunnlag for rekruttering til barnehagene i kommunen. Det er spesielt de private barnehagene som har hatt størst økning i andelen mannlige ansatte. 48

49 Oppsummering Sterke sider: Høy andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter. En høy dekningsgrad, særlig for 1-2 åringer over flere år. Den høye andelen menn i barnehagene. Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: De korrigerte utgiftene er fortsatt lavere, 3 %, enn snittet. Andelen med førskolelærerutdanning og andelen med relevant fagutdanning er 2 % høyere enn snittet. Voksentettheten er 1 % høyere enn snittet. Begge deler er faktorer som kan gi høyere utgifter. Samtidig viser ressursbruksindikatoren at Tromsø bruker 5 % mer enn snittet for nettverket. Det indikerer at når vi korrigerer for utgiftsbehovet, pensjon og arbeidsgiveravgift bruker Tromsø mer ressurser enn snittet for nettverket. En høy andel faglærte bidrar til høy kvalitet. Brukertilfredsheten er 5 % lavere enn snittet for nettverket, og er på nivå med resultatene fra forrige brukerundersøkelse. Medarbeidertilfredsheten har sunket fra sist undersøkelse, og er 7 % under ASSS-snittet. I vurderingen av sammenhengen mellom ressursinnsats og kvalitet er det mange faktorer som spiller inn. Med det datagrunnlaget vi har kan det se ut som om Tromsø bruker mye ressurser uten at det gjenspeiler seg i så stor grad i kvaliteten. Aktuelle utviklingsområder: Undersøke forholdet mellom ressursinnsatsen og kvalitet Barnevernstjenester Innledning Tjenesteområde barnevern omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som sist er prioritert av fagnettverket på samlingen våren Øvrige nøkkeltall og indikatorer KS har foretatt en sjekk av tallene korrigert for pensjon og arbeidsgiveravgift og funnet at tallene i all vesentlighet er svært lite påvirket av forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Størst endring i tallene får Oslo som har en korreksjonsfaktor på 4,6%, dvs utgiftstallene blir 4,6% lavere etter en korrigering. Kommunene kan sjekke egne tall i excelrapporten. Da kun 1 kommune har gjennomført brukerundersøkelse de to siste årene er det ikke grunnlag for å ha med data for denne indikatoren i tabellen over. Tall på medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2010/11 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. 49

50 KS mener at det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og om nivået på ressursbruk og praksis spesielt, dvs vurdere om andel som får tjenester er formålstjenlige siden barneverntjenesten ikke har noen behovs- eller resultatindikatorer. Med resultat menes her for eksempel om tjenesten lykkes med forebygging og tiltak innenfor og utenfor opprinnelig familie. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes som hovedregel Korrigerte brutto driftsutgifter. Med dette menes driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For barneverntjenesten er det gjennomgående brukt bruttoutgifter pr. barn som indikator for å sammenligne produktiviteten mellom kommunene. Det er imidlertid vanskelig å vurdere produktivitet målt ved brutto driftsutgifter pr barn da det ikke finnes noen behovsindikatorer Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 11 Styringsindikatorer barneverntjeneste, Tromsø, 2011 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator 1,124 1,000 0,817 1,133 Netto driftsutgifter Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 4,4 3,4 2,4 5,1 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 5,6 4,3 2,9 6,0 Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 1,3 1,5 0,9 1,8 Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak 76,7 65,0 48,5 76,7 Andel barn med tiltak 0-5 år 27,8 22,3 18,5 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Medarbeidertilfredshet 4,2 4,3 3,9 4,6 Brukertilfredshet 3,8 3,8 3,8 50

51 Figur 30 Tjenesteprofil barneverntjeneste, Tromsø, 2011 ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/unders. ift innb år And. barn med b.v.tiltak i fht innb år And. barn m/tilt. u And. barn m/til. i hj. ift barn 0-17 år fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år m tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn i Br. dr.utg. pr barn And. barn m tiltak oppr. fam. (251) u/oppr. fam. (252) per med utarb. plan, % Undersøkelser gjført iløpet av 3 mnd Medarb.tilfr. 0 Brukertilfr. TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Særlige trekk ved Tromsøs tjenesteprofil: Ressursbruksindikator 12 % over ASSS-snitt Hhv 29 % og 30 % høyere enn snitt på andel barn med undersøkelse og tiltak Lav andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie, 11 % under snitt. Høy andel barn med tiltak i opprinnelig familie, 18 % over snitt og høyest i nettverket. 40 % under snitt og blant de laveste i nettverket på brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie. (f 251) Lave brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f 252), 15 % under snitt og lavest i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø har en ressursbruksindikator på 112 som betyr at kommunen bruker 12 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette er høyest i nettverket og indikerer at kommunen prioriterer barnevern høyt. Dekningsgrader Tromsø kommune har i de siste tre årene hatt høy dekningsgrad både på andel barn med undersøkelse og andel barn med tiltak. De fleste kommuner i ASSS hadde en økning i andel undersøkelser, men økningen i Tromsø har vært mye større økning enn i nettverket for øvrig. Årsaken til denne veksten er ikke kommentert, men Tromsø sier at denne økningen har skjedd på tross av at de har hatt fokus på terskel inn i tjenesten og «hva er barnevern». Videre skriver de: «2011 var for barnverntjenesten i Tromsø kommune et rekordår med en økning på hele 19 % på nye meldinger samt en økning på 27 % nye undersøkelser. I tillegg til at meldingene er mer alvorlig enn tidligere er terskelen for hva som er barnevern også nå lavere enn tidligere år. Dette gjør at tjenesten arbeider med barn som andre enheter i kommunen og Nav i utgangspunktet kan yte tiltak.» KS mener det er svært viktig å ha avklart ansvarsforhold med det øvrige hjelpeapparatet i kommunen. Tromsø kommune har for øvrig en tydelig profil, hvor over ¾ av alle som får tiltak fra barneverntjenesten får dette i opprinnelig familie. Kommunen hadde likevel en økning i andel 51

52 barn med tiltak utenfor opprinnelig familie, da sett i forhold til innbyggere 0-17 år. Tromsø kommenterer: «Til tross for en betydelig økning av barn under omsorg i siste halvdel i 2011 har Tromsø en lav andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie, 11 % under snitt. Økning i antall barn under omsorg er også i 2012 vedvarende og denne andelen vil stige i fremtiden.» Kommunen utmerker seg med en svært høy andel barn i aldersgruppen 0-5 år med tiltak. Ressursbruk Kommunen har over tid hatt lavere brutto driftsutgifter pr barn enn nettverket for øvrig. På funksjon 244 (administrasjon) har utgiftene økt jevnt de siste årene knyttet til etablering av nye stillinger i tjenesten. For 2011 ligger Tromsø nær snitt på denne funksjonen, men kommunen kommenterer at de hadde betydelige engangskostnader knyttet til flytting av tjenesten til nye lokaler. Brutto driftsutgifter til barn i tiltak er lavest i nettverket på begge funksjoner. Lave utgifter til barn i opprinnelig familie (funksjon 251) skyldes delvis høye dekningsgrader, men også at det iverksettes «billige» tiltak. Kommunen opplyser om at det arbeides bevisst med å endre tiltak fra å være kompenserende til å bli endringsrettet. Kommunen har ikke kommentert ytterligere hvilke konsekvenser dette vil få for tjenesten. KS antar at dette vil endre utgiftsnivået på denne funksjonen fremover. Andre kommuner som har gjort tilsvarende omstillinger i tjenesten har erfart at utgiftene vil stige noe, mens gjennomstrømming/omløpshastighet vil øke. Utgifter til barn med tiltak utenfor hjemmet er 14 % under snitt i nettverket. Kommunen skriver: «Til tross at store deler av merforbruket til tjenesten var relatert til barn under omsorg, er Tromsø 14 % under snitt og lavest i nettverket. Det har vært flere utilsiktede flyttinger fra fosterhjem og en undrer seg nå over om Tromsø kommune bruker for lite på tiltak på barn utenfor hjemmet?» KS vil oppfordre kommunen til å analysere dise tallene nærmere før man konkluderer da utgiftsbildet er sammensatt av tiltak i institusjon, ettervern, tilbud til enslige mindreårige i tillegg til fosterhjemsutgiftene. Kvalitet Tromsø ligger på snitt på den valgte kvalitetsindikatoren «undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder» og over snitt på «andel barn med utarbeidet plan». Kommunen har ikke kommentert disse tallene, men etter KS oppfatning er dette gode resultater. Kommunen ligger også nær snitt på medarbeidertilfredshet. Tromsø har ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse eller brukerundersøkelse siste to år. KS oppfordrer til å gjennomføre brukerundersøkelse for både barn og foresatte for å få bredere forståelse av kvaliteten i tjenesten. Oppsummering Kommunen har høye dekningsgrader og lave enhetskostnader. Hovedvekten av tiltakene gis i opprinnelig familie, og kommunen har høyeste andel barn 0-5 år med tiltak i nettverket. En sterk side ved tjenesten er høy andel barn med utarbeidet plan, og en høy andel undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder. KS oppfatter at kommunen har en utfordring i samspillet med det øvrige hjelpeapparatet i kommunen. Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet er vanskelig å si noe om, og kommunen har ikke selv kommentert noe konkret på dette punktet. 52

53 5.4. Kulturtjenester Innledning Tjenesteområdet kultur og idrett omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Tjenesteprofiler Nye indikatorer i tjenesteprofilen for 2011: Netto driftsutgifter til kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere. Indikatoren er bygd opp basert på en vekting (bruk og kvalitet) av anleggene 8 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskoler / innbyggere 6-20 år Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskoler Brukertilfredshet i bibliotek, men per er det for få kommuner som har data for at denne kan tas med Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 12 Styringsindikatorer kultur og idrett, Tromsø, 2011 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Netto driftsutgifter kultursektoren per innbygger (kr) Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter «Ren kultur» per innbygger (F373, F377, F375, F385 og F386) (kr) 5,2 4,5 3,3 5, Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370) (kr) Netto driftsutgifter idrett, idrettsbygg og -anlegg per innbygger (F380/F381) (kr) Netto driftsutgifter musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn/unge per innb år (F231/F383) (kr) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377) (kr)* Se eget notat fra en egen arbeidsgruppe som sier mer om grunnlaget. 9 Per er det kun Tromsø som har data på denne indikatoren. 53

54 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter kultursektoren per innbygger (kr) Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innb. 83,6 69,2 41,9 96,8 Besøk folkebibliotek per innbygger (F370) 8,5 5,4 2,4 8,5 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole per innbyggere 6-20 år (F383) (%) Andel barn i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikk- og kulturskoler (%) 19,1 10,3 4,8 19,1 11,5 4,1 1,0 11,5 Kvalitet Sykefravær - ikke tall per Medarbeidertilfredshet 4,8 4,7 4,4 4,9 Brukertilfredshet i bibliotek 5,1 *Uten Oslo i gjennomsnitt, laveste/høyeste. Figur 31 Tjenesteprofil kultur og idrett, Tromsø, 2011 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Tromsø ligger nært eller over snittet for ASSS på de aller fleste av styringsindikatorene for kultur og idrett. Kommunen ligger på topp i nettverket på dekningsgrad og ventelister i musikk- og kulturskolen, besøksfrekvens i biblioteket og brutto driftsutgifter per innbygger til kultursektoren Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/ressursbruk Tromsø ligger 12 % over snittet for ASSS på netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger, fra 2010 til 2011 har utgiftene per innbygger økt med 22 %. Kommunen opplyser at økningen i netto utgifter hovedsakelig skyldes at Tromsø i 2011 måtte føre avsetning på tap på fordring på F373 Kino med 11 mill. kr. For øvrig er det en økning på idrett som samsvarer med satsing på flere anlegg. Tromsø hadde imidlertid litt lavere pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift enn 54

55 gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dersom vi korrigerer for dette, tilsvarer netto driftsutgiftene i Tromsø kr kroner per innbygger (= kr x 1,029). Korreksjonen vil gi en liten økning i forhold til snitt i ASSS, og Tromsø vil da ligge 16 % over snittet i ASSS. I 2011 utgjorde netto driftsutgifter til kultursektoren 5,2 % av kommunens totale netto driftsutgifter. Dette er nest høyest i ASSS, hvor snittet er 4,5 %. I 2010 var andelen 5,5 %, og i 2009 var den 5,1 %. Netto utgiftene til «Ren kultur» (F373 Kino, F375 Museer, F377 Kunstformidling, F385 Andre kulturaktiviteter og F386 Kommunale kulturbygg) per innbygger ligger for Tromsøs vedkommende 23 % over snittet for ASSS Sammenlignet med 2010 har det vært en økning i utgiftene på 33 %. Kommunen har tidligere påpekt at omgjøring av Kulturhuset til kommunalt foretak, påvirket en sterk utgiftsøkning fra 2009 til 2010 (jf. ASSS kultur 2011). Økningen fra 2010 til 2011 er i stor grad påvirket av avsetning til tap på fordring husleie fra Aurora Kino IKS på over 11 millioner kr i I 2011 ligger Tromsøs netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger (F370) 8 % under snittet for ASSS, fra 2010 har utgiftene økt med 2 %. Tromsø ligger i 2011 på snittet for ASSS på netto driftsutgifter til idrett, idrettsbygg og -anlegg per innbygger (F380/F381). Fra 2010 til 2011 har utgiftene økt med 21 %. Kommunen påpekte også i 2010 at satsningen på nye idrettsanlegg medfører økte utgifter. Dette er også kommentert under anleggsdekning. Kommunen har 16 % høyere netto driftsutgifter til musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 6-20 år (F231/F383) enn snittet for ASSS i Kommunen ligger her nest høyest i nettverket. Økningen fra 2010 har her vært på 17,5 %. Når det gjelder kommunens netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger (F377) ligger Tromsø i % over snittet for nettverket, dette er en økning på 5 % fra I 2010 påpekte kommunen at utarbeidelse av egen kunstplan i 2011 ville påvirke utgiftsutviklingen her. Produktivitet/enhetskostnad På brutto driftsutgifter per innbygger til kultursektoren i 2011 ligger Tromsø høyest i nettverket, 36 % over snittet. Fra 2010 til 2011 har brutto utgiftene til kultursektoren økt med 17 %. Kommunens inntekter fra brukerbetaling og eksterne inntekter per innbygger (målt som differanse mellom brutto og netto driftsutgifter) for hele kultursektoren er også i 2011 de høyeste i ASSS. Med kr i inntekt per innbygger er dette litt høyere enn i Inntektene er høye både på kultur- og på idrettssektoren, og bidrar til større aktivitet. Kommunen opplyser at det arbeides bevisst med å skaffe prosjektinntekter, jf. Intro kulturnæringsfondet som er eksternt finansiert. Det påpekes også at bruttoutgifter/inntekter er sammensatt, og at dette må analyseres nærmere for å kunne sammenliknes med andre kommuner. Dekningsgrader Anleggsdekningen (flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere) i Tromsø er med 83,6 den tredje høyeste i ASSS, 21 % over snittet. Kommunen sier at den har satset på idrettsanlegg slik som kunstgressbaner og ishockeyhall. Tromsø har antakeligvis en stor andel private idrettsanlegg, noe som kan forklare at kommunen har høyt skår på anleggskapasitet, men ligger nært snitt på nettoutgiftene. Det er dessuten slik at Tromsø har en stor andel 55

56 grusbaner, som bidrar til poeng, men som anses i dag som mindre egnede fotballbaner, disse brukes også muligens lite. Med et snitt besøk i biblioteket per innbygger på 8,5, ligger Tromsø høyest i ASSS på denne indikatoren. Det høye besøkstallet har holdt seg stabilt i årene I Tromsø utgjør elevplasser i kommunens musikk- og kulturskoler 19,1 % målt som andel av innbyggere 6-20 år. Dette er høyest i ASSS hvor snittet er 10,3 %. Det har vært en liten nedgang i dekningen fra 2009 til 2011 (-5 %). I 2011 er andel barn i grunnskolealder som står på venteliste i kommunens musikk- og kulturskoler 11,5 %. Dette er høyest i ASSS (snitt 4,1 %), og det er noe høyere enn i 2010 da andelen var 8 %. Tromsø melder at det i 2012 vil bli foretatt en opprydding i ventelistene til kommunens musikk- og kulturskoler. Tromsø sier videre at lange ventelister kombinert med høy dekningsgrad viser at kulturskoletilbudet i kommunen er variert. Tilbudet når bredt og det er godt kjent i befolkningen. Kulturskole «er for alle». Kommunen ser imidlertid en utfordring i at det fortsatt kan være store geografiske forskjeller etter hvor elever og søkere bor. Kvalitet Snitt resultat for medarbeidertilfredshet innen kultur i Tromsø var i 2011 på 4,8 (skala 1-6). I tillegg er Tromsø den eneste kommunen i ASSS med resultat på brukertilfredshet bibliotek. Denne var på 5,1 (skala 1-6). Begge resultatene må betraktes som gode. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten På alle prioriteringsindikatorene med ett unntak ligger Tromsø på eller like under snittet for ASSS i Høyest over snittet er Tromsø på netto driftsutgifter per innbygger til kunstformidling. Tromsø ligger i 2011 høyest i ASSS på produksjonsindikatoren brutto driftsutgifter per innbygger til kultur. Tromsø hadde også i 2011 de høyeste inntektene per innbygger i kultursektoren. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet ASSS har få gode kvalitetsindikatorer på kulturområdet, og det er følgelig vanskelig å gi en dekkende vurdering av kvaliteten. For Tromsøs vedkommende viser imidlertid brukerundersøkelse i bibliotek og medarbeiderundersøkelse innen kultur høy grad av tilfredshet. Kommunen satser på idrett og kultur- og musikkskole, og det gir resultat i form av høy anleggsdekning og høy dekningsgrad i kommunens kultur- og musikkskoletilbud. Men også besøk i biblioteket er høyt i Tromsø sammenlignet med de øvrige ASSS-kommunene. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Sammenligner vi resultatene for 2011 med 2010 og ser på Tromsøs avstand fra ASSS-snittet, har avstanden blitt større og Tromsø ligger nå enda høyere på flere av indikatorene. Dette må sies å være i tråd med hva kommunen sier er dens målsetninger. Aktuelle utviklingsområder Revidering av kulturskoleskjemaet i GSI vil kunne bidra til bedre rapporteringen av elever og elever på venteliste i kommunens musikk- og kulturskoletilbud. 56

57 5.5. Kommunehelsetjenester Tjenesteområde kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og re-/habilitering Styringsindikatorer for Kommunehelse Rapporten viser utvalgte styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten i hver kommune. Arbeidsgrupper innenfor deltjenestene ASSS helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt ASSS fysio- og ergoterapitjenester har arbeidet med forbedring av indikatorene, og i årets rapport presenteres for første gang to sett av styringsindikatorer i diagrammene tjenesteprofil 1 og tjenesteprofil 2. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingen våren Noen av dem er under utvikling og presenteres for første gang i denne rapporten for De skal evalueres i forbindelse med samlingen høsten Det er utarbeidet et eget Utfordringsnotat for ASSS helsestasjons- og skolehelsetjenester. Etter samlingen i Tromsø ble dette noe omarbeidet. Den tilhørende tjenesterapporten har derfor egen framdriftsplan og vil foreligge i første halvdel av september Den inneholder et sett av egne styringsindikatorer for denne deltjenesten og presenterer en egen tjenesteprofil Tjenesteprofil helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er nedsatt faggrupper som skal arbeide med forbedring av styringsindikatorene for alle de tre tjenesteområdene som inngår i kommunehelse. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har kommet langt, jfr. egen tjenesterapport. Fysio- og ergoterapitjenesten har noen indikatorer under utprøving i hovedrapporten denne gang. Diagrammene tjenesteprofil 1 og 2 for kommunehelsetjenesten er nye/endret som følge av arbeidet med å finne bedre styringsindikatorer. Dette er i tråd med avklaringer i fagnettverk og programkomite. Ressursbruksindikatoren: Netto driftsutgifter er brukt som mål for ressursbruk. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Se egen arkfane «ressursbruk» i ASSS excel-rapport. Tid pr. mottaker for ergoterapi, timer (ny i 2012): Kommunene har innrapportert antall årsverk ergoterapeuter manuelt. De har også gjort opptelling av antall «unike mottakere» av ergoterapitjenester i 2011 og meldt inn manuelt. Ni av kommunene har rapportert antall mottakere. Oslo kommune sine tall både for årsverk og mottakere omfatter her 6 av bydelene, og kommunen er med disse tallene tatt med i beregningen av gjennomsnittet. Totalt er det nå tall fra ni av ASSS-kommunene som er grunnlag for ASSS-snittet. Indikatoren tid pr. mottaker av ergoterapi er beregnet med 1688 timer i et årsverk og normert nettotid på 68 %. Årsverk av ergoterapeuter er omregnet til timer og dividert med antall mottakere. Tid pr mottaker for fysioterapi, timer (ny i 2012): Antall årsverk kommunale fysioterapeuter er hentet fra KOSTRA for alle kommunene unntatt for Oslo som selv manuelt har meldt inn årsverk fordelt på bydeler til KS. Opplysninger om antall «unike mottakere» av fysioterapitjenester i 2011 er innrapportert manuelt fra kommunene. Oslo kommune sine tall både for årsverk og mottakere omfatter kun 6 av bydelene, men kommunen er med disse tallene tatt med i beregningen av gjennomsnittet. Fredrikstad sine tall for mottakere gjelder, ifølge kommunen, bare befolkningen over 18 år. De mangler altså antall i aldersgruppen 0-18 år, men de er, med de tallene som foreligger, tatt med i beregningene fullt ut. Totalt er det ni av ASSS-kommunene 57

58 som danner grunnlaget for gjennomsnittet. Indikatoren tid pr. mottaker av fysioterapi er beregnet med 1620 timer i et årsverk og normert nettotid på 68 %. Årsverk av fysioterapeuter er omregnet til timer og dividert med antall mottakere. Indikatorer fra brukerundersøkelser Følgende tre avklarte spørsmål fra helsestasjons- og skolehelsetjeneste er tatt inn: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Følgende tre avklarte spørsmål fra fysio- og ergoterapitjenesten er med: I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Øvrige nøkkeltall og indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. Kommunene arbeider med å utvikle tjenesteprofiler for hver av de tre deltjenestene helsestasjons- og skolehelse-, fysio-/ergoterapi- og legetjenesten. Helsestasjonstjenesten har kommet lengst. Det vises til eget utfordringsnotat og tjenesterapport i Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 13 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2011 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 0,962 1,000 0,890 1,166 Prioritering/behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,0 3,9 3,4 4,8 Dekningsgrader Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innb år 28,8 35,6 25,1 77,2 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,5 1,8 1,4 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,3 3,4 2,3 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,6 5,2 2,9 8,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,4 7,9 6,8 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (5 kommuner har aktuelle data) 4,7 4,8 4,5 5,0 Sykefraværet legges ikke fram i denne rapporten ifølge vedtak i programkomiteen i juni

59 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Tilleggsprofilen tjenesteprofil 2 Netto driftsutgifter F 232 pr. innbygger 0 20 år Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,5 1,8 1,4 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,3 3,4 2,3 4,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,4 7,9 6,8 9,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Tid pr. mottaker for ergoterapi, timer 29,2 14,0 3,7 29,2 Tid pr mottaker for fysioterapi, timer 33,0 20,5 9,1 33,6 Brukerundersøkelser helsestasjon- og skolehelsetjenesten Ta opp vanskelige tema? (8 kommuner har data) 5,0 4,9 4,7 5,2 Lydhøre for dine behov/ønsker? (8 kommuner har data) 5,5 5,2 4,8 5,5 Info som er forståelig og tilstrekkelig? (8 kommuner har data) 5,3 5,1 4,8 5,3 Brukerundersøkelser fysio- og ergoterapitjenesten Fått det bedre med det du trengte hjelp til? (8 kommuner) 4,2 4,9 4,2 5,5 Fikk være med å lage målsetting for hjelpen du får? (8 komm.) 4,5 4,8 4,5 5,5 Omfanget av tjenesten tilpasset ditt behov? (7 kommuner) 4,6 5,0 4,6 5,6 Styringsindikatorene i tabellen ovenfor har samme rekkefølge som søylene i diagrammene under. Hvis ledetekstene i diagrammene er vanskelig å forstå, kan teksten i tabellen være forklarende. Figur 32 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2011 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i alt pr innb Årsv. Leger pr inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær 0 TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 59

60 Figur 33 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2011 ASSS Kommunehelse. Profil Snitt ASSS= Nto dr.utg 0-20 år foreb 137 Årv ergo innb Årsv fysio innb. 86 Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Andel nyfødte m/hjemmeb 53 Timer pr mott ergo Timer pr mott fysio Helsestasj. Ta opp vansk tema Helsest; lydhøre behov/ønsker Helsest; info Fysio/Ergo; fått forståelig tilstrekk det bedre Fysio/Ergo; fikk være med lage målsetting Fysio/Ergo; omfanget tilpasset ditt behov TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofiler: På indikatoren for ressursbruk i kommunehelsetjenesten ligger Tromsø 4 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene i Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner pr. innbygger ligger nært snittet. Andel netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i % av kommunens samlede netto driftsutgifter er 4,0 i tallene for Tromsø kommune ligger litt over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbyggere 0-20 år er 28,8 i Det er en økning på 0,9 i forhold til Tromsø kommune ligger 19 % under snitt for ASSS. Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere er manuelt rapportert og for 2011 oppgitt til å være 1,49. På denne indikatoren ligger Tromsø kommune nå 16 % under ASSSgjennomsnittet. Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere er i 2011 på 4,3. På denne indikatoren ligger Tromsø kommune 27 % over gjennomsnittet. Årsverk av private fysioterapeuter pr innbyggere er 4,6 i Tromsø ligger for denne indikatoren 12 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Årsverk av leger pr innbyggere er 9,4. Tromsø kommune ligger 18 % over gjennomsnittet for nettverkskommunene og i 2011 høyest. Indikatoren brutto driftsutgifter pr innbygger ligger på ASSS-gjennomsnittet. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (f232) pr innbygger 0 20 år viser at Tromsø kommune ligger nøyaktig på ASSS-gjennomsnittet. 60

61 I Tromsø kommune har 80 % av familiene med nyfødte i 2011 fått hjemmebesøk innen 14 dager. Indikatoren viser at Tromsø ligger omtrent på gjennomsnittet. På indikatoren timer pr. mottaker av ergoterapitjenester ligger kommunen her skyhøyt over gjennomsnittet. Indikatoren presenteres for første gang og må kvalitetssikres. Gjennomsnittet er beregnet på grunnlag av data fra 9 av kommunene. En kommune har ikke levert tall. Oslo sine tall omfatter årsverk og mottakere avgrenset til 6 bydeler. Se forklaring på beregningen for Tromsø nedenfor. Indikatoren timer pr. mottaker av fysioterapitjenester er også ny denne gang og viser her at Tromsø kommune ligger 55 % over ASSS-snitt. Også denne indikatoren presenteres for første gang og må kvalitetssikres. Gjennomsnittet er beregnet på grunnlag av data fra 9 av kommunene. En kommune har ikke levert data, og Oslo sine tall omfatter årsverk og mottakere i 6 av bydelene. Se forklaring på beregningen for Tromsø kommune nedenfor. De tre indikatorene fra brukerundersøkelser i helsestasjons- og skolehelsetjeneste viser at kommunens skår er over snitt for alle tre, hhv 2 %, 7 % og 3 %. Tromsø ligger høyest på to av indikatorene av de åtte kommunene som har data. De tre indikatorene lengst til høyre i diagrammet tjenesteprofil 2 gjelder brukerundersøkelser for fysio- og ergoterapitjenesten. Kommunen ligger godt under gjennomsnittet på alle tre og lavest blant kommunene på alle tre Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Ressursbruksindikatoren ligger 4 % under ASSS-snittet, netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten er 2 % under og brutto driftsutgifter ligger 1 % over snittet. Indikatoren netto driftsutgifter til forebygging (F 232) pr innbygger 0 20 år ligger akkurat på gjennomsnittet. Både netto og brutto driftskostnader ligger omtrent på snittet, og dette er tilnærmet uendret i forhold til i fjor. Tromsø kommune ligger på ASSS-snitt på netto driftsutgifter (F232) pr innbygger 0 20 år. Indikatorene for årsverk av helsesøstre pr innbyggere, 0-20 år og 0-5 år, viser at kommunen ligger høyest i nettverket. Kommunen forklarer dette med at de har en del årsverk som er knyttet til statlige finansierte prosjekter, og som dermed gir økte årsverk uten økte netto utgifter. Kommunen opplyser at kommunehelsetjenesten har fått tilført midler i 2011 til styrking av skolehelsetjenesten. I tillegg fremhever de at det satses på tverrfaglig samarbeid, og at det ble bevilget midler til å åpne et nytt Familiens hus med åpen barnehage. De tilføyer at eiendomskostnadene for helsebygg samtidig er redusert på grunn av korrigering av tidligere feilføringer. Andelen netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten av kommunens samlede netto driftsutgifter er redusert for alle kommunene. Det tyder på at andre tjenesteområder øker mer enn kommunehelse. Tromsø kommune antar at en del av årsaken til deres nedgang i andel kan være korrigeringen av feilførte eiendomskostnader som nevnt ovenfor. Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbyggere 0-20 år er 28,8 i Det er en økning på 0,9 fra 2010 til Tromsø kommune ligger 19 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kostra-tallene pr. 15. juni viser et helt annet bilde enn de foreløpige tallene pr. 15. mars gjorde. I 2011 fikk 80 % av familiene med nyfødte hjemmebesøk innen 14 dager etter hjemkomst. Tromsø kommune opplyser at de fikk midler tilsvarende 1 helsesøsterstilling til bruk i skolehelsetjenesten i 2011, og at de i tillegg økte helsesøsterressursen med 0,3 stilling på 61

62 Forsterket helsestasjon. Men de tilføyer at denne økningen ikke fikk noen betydning for hjembesøk til nyfødte innen 14 dager. Kommunen konstaterer at tallene for hjembesøk på 80 % ligger omtrent på ASSS-gjennomsnittet i 2011, men sier de tilstreber å nå målet på ca. 85 %. Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere er manuelt rapportert og for 2011 oppgitt til å være 1,49. På denne indikatoren ligger Tromsø kommune nå 16 % under ASSS-gjennomsnittet. Tallene for årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere i utfordrings-notatet viste seg å være feil, og de er justert etter ASSS-samlingen i Tromsø i mai Kommunen opplyser at det nå er kun årsverk det finnes korresponderende brukere til som blir tatt med; her 10,3 årsverk. De viser også til at manuelt innmeldt antall årsverk for 2010 var feil slik at forklaringen på reduksjonen som fremkommer fra 2010 til 2011, er at det i 2010 var tatt med for mange årsverk. Indikatoren for årsverk av kommunale fysioterapeuter pr innbyggere viser en nedgang fra 2010 til 2011 med 0,2. På indikatoren ligger Tromsø kommune likevel høyt over ASSSgjennomsnittet. Årsverk av private fysioterapeuter pr innbyggere er det samme i 2011 som i På indikatoren ligger kommunen 12 % under snittet. Tromsø kommune hevder at Kostratallet for årsverk fysioterapeuter pr innbyggere feil. KS har kontrollert regne-arket og ser at resultatet for Tromsø etter opprettingen er nøyaktig samme tall som før. Grunnlaget for tallet kommer direkte fra Kostra, så Tromsø kommune bør nå kontrollere opplysningene som er innsendt til SSB i forhold til det de oppfatter som feil. Årsverk av leger pr innbyggere er økt med 0,1 årsverk fra 2010 til På indikatoren ligger kommunen 18 % over ASSS-gjennomsnittet og høyest. Tromsø kommune opplyser at de har som mål å ha en reservekapasitet på 6-7 %. De sier tallene fra 2011 viser at de ligger under den målsettingen, og tilføyer at grunnen til at de ligger over ASSS gjennomsnittet på indikatoren er at de har tilsatt leger i en lavterskel helsetjeneste for rusbrukere. Indikatoren timer pr. mottaker av ergoterapitjenester presenteres i år for første gang. Tromsø kommune har manuelt rapportert at antall mottakere av tjenesten i 2011 var 405. Dette tallet er brukt i beregningen sammen med total netto timeressurs. Antall årsverk ergoterapeuter er rapportert manuelt til å være 10,3 eller 1,49 hvis vi regner om til årsverk pr innbyggere. Årsverk er omregnet til timer ut fra 1688 timer pr årsverk og normert nettotid på 68 %. ASSSgjennomsnittet gjelder 9 kommuner. Tallene er justert i tråd med nye data fra Tromsø etter samlingen i mai Indikatoren skal evalueres. Også indikatoren timer pr. mottaker av fysioterapitjenester presenteres for første gang og må kvalitetssikres. Tromsø kommune har manuelt rapportert at antall mottakere av tjenesten i 2011 var 995, og det tallet er brukt i beregningen sammen med total netto timeressurs. Antall årsverk kommunale fysioterapeuter er hentet fra Kostra. Årsverk er her omregnet til timer ut fra 1620 timer pr årsverk og normert nettotid på 68 %. Gjennomsnittet er beregnet på grunnlag av 9 kommuner. Tallene for antall brukere er justert i tråd med nye data fra Tromsø etter samlingen i mai Indikatoren skal evalueres. Men Tromsø kommune mener at Kostra-tallet for antall årsverk fysioterapi ikke kan være rett, jfr avsnittet ovenfor. Tromsø kommune sier de søker å gjennomføre brukerundersøkelser for helsestasjonstjenesten hvert annet år. Men opplyser at det er gjennomført to brukerundersøkelser på helsestasjonene i forbindelse med at de over to år har satset på opplæring og kompetanseheving for å bli sertifisert som ammekyndig helsestasjon. De mener den neste brukerundersøkelsen fra bedrekommune.no kan bli utsatt til Kommunen opplyser at brukerundersøkelser for fysio- og ergoterapi-tjenester har vært gjennomført årlig, men at de for fremtiden blir gjennomført annet hvert år. 62

63 Årsverk fysioterapeuter pr innbyggere er litt mindre i 2011 enn i Kommunen forklarer dette med at de hadde en turnuskandidat mindre enn året før og at administrativ stilling ble satt vakant inntil ny enhetsleder var på plass. Brukerundersøkelsen innen fysio- og ergoterapi gir laveste skår på I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? Kommunen sier at de trenger å gjøre dybdeintervju med informantene for å finne gode tiltak i den sammenhengen, men mener at noe av forklaringen kan være at de ikke har klart å erstatte kvaliteten og arbeidskapasiteten til terapeuter med lang erfaring og mye kompetanse, som har sluttet. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Indikatorene for ressursbruk viser at Tromsø kommune ligger nært ASSS-snittet på alle. Tromsø ligger på gjennomsnittet på indikatoren for hjemmebesøk til familier med nyfødte. Brukerundersøkelsen for helsestasjonstjenesten viser høy skår. Kommunen kommer høyt ut på indikatorene for tid pr bruker av fysio- og ergoterapitjenestene. Tromsø kommune sier at de vet for lite om resultater fra skolehelsetjenesten. De viser til manuell registrering av årsverk helsesøstre i skolehelsetjenesten som er gjort innenfor helsestasjonsnettverket, og der går det fram at Tromsø ligger under ASSS-gjennomsnittet i bruk av ressurser til barne- og ungdomsskolen. De mener indikatorer bør videreutvikles. Når det gjelder de nye indikatorene for tid pr. bruker peker kommunen på at tallene ikke sier noe om tiltakene har vært gitt individuelt eller i gruppe. De mener at en av forklaringene på at Tromsø ligger høyt mht tid per mottaker, kan være at de driver en del gruppebasert behandling. De hevder også at det er en svakhet at tallene ikke sier noe om brukerne krever stor eller liten ressursinnsats. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Med utgangpunkt i de nye indikatorene for timer pr. mottaker, gir Tromsø mye fysio- og ergoterapitjenester pr bruker, men brukerundersøkelsen gir ikke tilbakemelding om tilfredse brukere. Tallene pr. 15. juni forteller at årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten ikke lenger må betraktes som høyt i forhold til ASSS-gjennomsnittet. Likevel oppnår kommunen høy skår på de gjennomførte brukerundersøkelsene. Tromsø kommune opplyser at de satser på tverrfaglig samarbeid for barn og unge. De sier helsestasjonstjenesten har et tilbud som får gode tilbakemeldinger fra brukere, og at skolehelsetjenesten ble vedtatt styrket over 4 år med oppstart i Kommunen formidler at de har som målsetting å gi gode fysio- og ergoterapitilbud, og at dette gjelder forebygging og behandling til barn og unge, hjemmerehabilitering til voksne samt rehabilitering i institusjon. Her opplyser de også at de satser på å øke samarbeidet mellom de fastlønnede og privatpraktiserende fysioterapeutene. Kommunen tilføyer at de i løpet av året har arbeidet med plan for fysioterapi- og ergoterapitjenesten som trolig ferdigstilles i løpet av

64 Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Indikatorene i tjenesteprofilen for 2011 er mye lik tilsvarende indikatorer fra Det er bare indikatoren for årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbyggere 0-20 år som i profilen for 2011 har krøpet godt under ASSS-gjennomsnittet. Ellers er det flere nye indikatorer i tjenesteprofilene for Aktuelle utviklingsområder Kontrollere at innmeldte tall for årsverk av fysioterapeuter til SSB er korrekte. Utvikle gode kvalitets- og resultatindikatorer for skolehelsetjenesten. Sikre kvalitet på tjenestene, kvantitet er ikke ensbetydende med kvalitet. Vurdere de nye styringsindikatorene for fysio- og ergoterapitjenestene Pleie- og omsorgstjenester Innledning Tjenesteområdet pleie og omsorg omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: Funksjon Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Funksjon 253 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede Funksjon 254 Bistand, pleie og omsorg, hjelp til hjemmeboende Funksjon Institusjonslokaler Styringsindikatorer for pleie- og omsorgstjenesten Styringsindikatorene er valgt etter dialog med ASSS Programkomité og pleie- og omsorgsnettverket. For hver kommune presenteres tabell med datagrunnlaget/verdiene for indikatorene som inngår i tjenesteprofilen. Deretter følger to tjenesteprofiler; en for innbyggere 0-66 år, og en for innbyggere 67 år og eldre. Dersom ikke annet er oppgitt gjelder tallene for Datagrunnlaget er hentet fra Kostra og gjennom særbestilling til SSB, tallene er publisert/hentet 4.juli Det er brukt konserntall. Nedenfor gis særskilt forklaring på noen av indikatorene som inngår i tjenesteprofilene Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov. Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i Iplos-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold. KS vil gjøre oppmerksom på følgende svakheter i årets datagrunnlag: 64

65 Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold. Denne indikatoren synes å være feil for 6 av 10 ASSS-kommunene, og feilene er så omfattende at de påvirker gjennomsnitt ASSS. Pga svikt i kommunenes fagprogram/rapportering har brukere av tidsbegrenset opphold ikke blitt registrert «inn og ut», og tallene for tidsbegrenset opphold fremstår derved som betydelig høyere enn hva som er reelt; slik at kommunene får «overbelegg» på plasser. KS har vært i tvil om det er riktig å la indikatoren stå eller om den bør tas ut, og har hatt dialog med nettverkets kontaktpersoner om dette. KS har besluttet at indikatoren tas ut av tjenesteprofilen, men at tallene blir stående i tabellene. Andel beboere på korttidsplasser er en viktig indikator tilstrekkelig tilgang og riktig differensiering av plasser er avgjørende for kommuner som ønsker å styrke hjemmetjenesten, og plasser for tidsbegrenset opphold vil få enda større betydning med samhandlingsreformen og utvidelse av kommunenes oppgaver. Kostnader pr institusjonsplass: Enkelte kommuner opplevde i 2011 økte utbetalinger til helseforetakene som betaling for utskrivningsklare pasienter. Disse utgiftene føres på Kostra-funksjon 253 Institusjonsplasser. For kommuner som har høye utbetalinger vil denne utgiften påvirke enhetskostnad institusjonsplass. Sandnes har gjort KS særskilt oppmerksom på dette. Hjemmetjenester - utgifter pr innbygger og utgifter pr bruker. Som tidligere år har KS benyttet timeregistrering fra Iplos som grunnlag for å aldersfordele kostnader for hjemme-tjenester.0-66 år og 67 år og eldre. Denne metoden er sårbar for ulikheter i kommunenes registrering, samt i de svakheter som finnes i Iplos. KS viser til fjorårets ASSS-rapport med mer utfyllende informasjon om datakvalitet Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 14 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Tromsø 2011 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 1,030 1,000 0,905 1,114 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,95 1,83 1,62 1,95 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre 1,78 1,70 1,49 1,88 Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov 87,7 % 78,4 % 68,8 % 87,7 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 10,3 % 12,6 % 7,0 % 17,5 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 36,8 % 32,8 % 28,8 % 36,8 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 19,8 % 16,4 % 13,6 % 19,8 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 16,3 % 21,1 % 9,9 % 31,9 % 65

66 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr bruker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,1 4,8 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 70 % 71 % 62 % 79 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,50 0,46 0,35 0,59 Medarbeidertilfredshet 4,4 4,6 4,4 4,8 Figur 34 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Tromsø, 2011 ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nettoutg. hjemmetj. pr. innb år Nettoutg. hjemmetj. pr. bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 år Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet TRØ Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS 66

67 Figur 35 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Tromsø, 2011 ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nettoutg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nettoutg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet TRØ Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 103 % av gjennomsnitt ASSS. Høyere enhetskostnad til hjemmetjenestebrukere under 67 år, og lav andel institusjonsbeboere under 67 år. Høyere ressursinnsats til hjemmetjeneste 67 år og eldre, og høy dekningsgrad for tjenester til innbyggere 80 år og eldre KS sine kommentarer Tjenesteprofilen for Tromsø viser små endringer fra tidligere år, sett i forhold til ASSS gjennomsnitt. Dette innebærer at i den grad kommunen har hatt endring i indikatorene, så har endringen i gjennomsnitt ASSS vært omtrent den samme. Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 3 % høyere ressursinnsats til pleie- og omsorgstjenester enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette er uendret fra For innbyggere under 67 år viser profilen at Tromsø har ressursbruk til hjemmetjenester (kr pr innb) på 88 % av gjennomsnitt ASSS. Samtidig har kommunen en utgift pr bruker som ligger 8 % høyere. Utgift pr bruker viser nedgang fra 2010 til 2011, og kommunen har opplyst til KS at dette har sammenheng med endret praksis for registrering, tildeling av tjenester og effektiviseringstiltak i den utøvende delen av tjenesten. Kommunen bekrefter imidlertid at de fortsatt har en annen registreringspraksis enn øvrige ASSSkommuner, og at dette er viktig forklaring på at Tromsø kommer ut med høyere utgifter pr bruker enn andre ASSS-kommuner. 67

68 Når kommunen har lav utgift pr innbygger kombinert med høy utgift pr bruker så er dette en indikasjon på lave dekningsgrader altså at det er høyere terskel for å tildele tjenester, og at de som mottar tjenester derved vil være mer hjelpetrengende. Kostra-tallene (inngår ikke i tjenesteprofil) bekrefter at Tromsø har lav dekningsgrad på hjemmetjeneste til yngre, og av profilbildet fremgår at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakerne er 6 % høyere enn snitt ASSS. Derved er det innbyrdes god sammenheng mellom indikatorene. Tromsø legger vekt på at tilbud og organisering av tjenester skal tilrettelegge for at også tjenestemottakere med omfattende og komplekse hjelpebehov skal få anledning til å bo hjemme fremfor i institusjon. Kommunen har derfor lav andel institusjonsbeboere under 67 år, noe som selvsagt er medvirkende forklaring på høyere bistandsbehov og påfølgende høyere enhetsutgifter i hjemmetjenesten. Fra 2010 til 2011 ser vi imidlertid en økning av institusjonsbeboere under 67 år, og kommunen opplyser at dette er beboere i barneboliger, avlastningsplasser og institusjonsplasser for yngre personer med demens. Profilbildet for innbyggere 67 år og eldre viser at Tromsø som i 2010 fortsatt ligger over gjennomsnitt ASSS for flere av indikatorene, men det er en gjennomgående tendens at kommunen nærmer seg gjennomsnittet. For hjemmetjenester har Tromsø en ressursinnsats (kr pr innb) på 108 % av gjennomsnitt ASSS, og utgift pr bruker på 103 %. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere 67 år og eldre er 5 % høyere i Tromsø enn snitt ASSS. Dette er en faktor som isolert sett legitimerer høyere enhetskostnader. For innbyggere 80 år og eldre har Tromsø en dekningsgrad i hjemmetjeneste som er 12 % over gjennomsnitt ASSS. Kommunen har god kapasitet på boliger med heldøgns omsorg, og ligger høyest av ASSS-kommunene på indikatoren som viser andel 80 + som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Tjenesteprofilen viser kostnad pr institusjonsplass på 102 % av gjennomsnitt ASSS. Tromsø peker på at noen av ASSS-kommunene har mange institusjonsplasser, også aldershjemsplasser med lave kostnader, og at dette er med på å trekke gjennomsnittet ned. For Tromsø og andre «hjemmetjenestekommuner» vil institusjonsplassene være dyrere, samt at innslag av f.eks barneboliger trekker enhetskostnader for institusjonsplasser kraftig opp når kommunen samlet sett har få plasser. Tromsø har heller ikke i 2011 kommet helt i mål med utvikling/tilgang på ulike typer boliger og plasser som er forutsetning for å lykkes som hjemmetjenestekommune. Ser vi på utvikling i profilbildet er det imidlertid klart at kommunen er på rett vei. Tromsø har som mål å være en hjemmetjenestebasert kommune, og dette forutsetter mange trinn i omsorgstrappa dagsenter, omsorgsboliger av ulike typer, og avlastnings- og korttidsplasser i institusjon. I 2010/2011 er det bygget ut flere korttidsplasser, men det er vanskelig å få god nok sirkulasjon på plassene. I kommentarene til utfordringsnotatet skriver kommunen at årets aktivitet og resultat stort sett er som forventet. Kvalitetsindikatorene viser at Tromsø har god legedekning i sykehjem, 110 % av gjennomsnitt ASSS. Brukertilfredshet og årsverk med fagutdanning er omtrent likt som gjennomsnitt ASSS, mens medarbeidertilfredsheten er noe lavere. 68

69 Oppsummering Tjenesteprofil i hovedsak uendret fra 2010 til 2011, men Tromsø nærmer seg gjennomsnitt ASSS på flere indikatorer Sterke sider: Synes å ha tilpasset driften til noe lavere økonomisk ramme enn tidligere, med tydelig vridning i retning av høyere terskler og strengere tildelingspraksis for hjemmetjenester Svake sider/aktuelle utviklingsområder: Sikre tilstrekkelig kapasitet og differensiering på tjenester som behøves for å lykkes med hjemmetjenesteprofil, særlig avlastnings- og boligtilbud 5.7. Sosialtjenester Innledning Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Styringsindikatorer sosialtjenesten Nettverket har besluttet ikke å inkludere resulter fra brukerundersøkelse i tabellen da undersøkelsene som gjennomføres inneholder så ulike data at det ikke er egnet indikatorgrunnlag for sammenligning i nettverket. Tall på medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2010/11 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. KS mener at det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og om nivået på ressursbruk og praksis spesielt, dvs vurdere om andel som får tjenester er formålstjenlige siden tjenesteområdet sosiale tjenester ikke har noen behovs- eller resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Kvalitet Nettverket prøver ut en ny kvalitetsindikator (struktur/prosess/resultat kvalitet) i årets rapport; «Etter KVP, andel deltakere som gikk til arbeid, skole eller utdanning». Indikatoren er ment å fortelle noe om kvaliteten på tjenesten (struktur, prosess og resultat). Det må imidlertid tas høyde for at output vil være avhengig av input, med andre ord; tjenestens valg av strategier, terskler, og forhold knyttet til deltakeres ressurser vil (og skal!) ha betydning for det endelige resultatet. Dekningsgrad I tjenesteprofilen er «andel mottakere år av alle mottakere» lagt inn som ny indikator. 69

70 Øvrige nøkkeltall og indikatorer Noen viktige faktorer som påvirker behovet for sosiale tjenester er: Andel innvandrerbefolkning Andel skilte/separerte Andel arbeidsledige år Nettverkskommunene viser til at tjenesteprofilen slik den er i dag i liten grad gjør rede for hvor mye disse faktorene påvirker forskjeller i tall og resultater kommunene imellom. Det blir derfor viktig at den enkelte kommune gjennom nettverksarbeidet søker å gjøre rede for flest mulig av disse faktorer i egne analyser. Nettverket er stadig i dialog om hvilke indikatorer som illustrerer utgifts bildet i kommunen på den mest hensiktsmessige og riktige måte. Dette gjelder særlig tall knyttet til kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Tjenesteprofilen har på nåværende tidspunkt ingen indikatorer som dekker informasjon om forhold og tjenester knyttet til rus, psykiatri og bolig. Tema rus ble satt ordentlig på dagsorden sist vårsamling og nettverket arbeider nå kontinuerlig med å finne god praksis, hva det er hensiktsmessig å sammenligne seg på, dvs god nok styringsinformasjon i ASSS sammenheng Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 15 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Tromsø, 2011 Indikator Prioritering/behov TRØ Gj. sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 1,162 1,000 0,834 1,162 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f281/f273/f276) pr innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) pr innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere pr innb år 2,9 3,6 2,9 4,4 Sos.hjelpsmott år pr innb år 5,0 5,6 3,6 8,1 Sos.hjelpsmott år av alle mottakere 26,5 22,6 12,3 31,2 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innb år 2,5 4,5 2,5 7,5 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) pr mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) 4,4 6,1 4,4 7,5 Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer Sykefravær - ikke tall per Medarbeidertilfredshet 4,8 4,5 4,1 4,8 70

71 Figur 36 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Tromsø, 2011 Tromsø har en ressursbruksindikator på 116, og bruker dermed 16 % mer på Sosiale tjenester enn gjennomsnittet for ASSS. Kommunen ligger dermed høyeste på ressursbruk i ASSS nettverket. Tromsø ligger lavest, 31 % under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Dette til tross for en økning i utgiftene fra 2010 til Kommunen ligger lavest i ASSS og 31 % under snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Beløpet er om lag det samme i 2011 som det var i Tromsø ligger lavest i ASSS på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp, 21 % under snittet. 2,9 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2011 mot 3,4 % i Kommunen ligger 10 % under ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 5 % i 2011, ned fra 6 % i Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Tromsø 2,5 % i Dette er lavest og hele 44 % under snittet i ASSS. Tromsø ligger lavt, 13 % under ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Tromsø ligger lavest og 27 % under ASSS-snittet for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen er det samme i 2011 som det var i 2010, 4,4 mnd. Kommunen ligger i % under ASSS-snittet på andel sosialhjelpsmottakere som har støtte i 6 mnd eller mer. I 2011 hadde 25 % av mottakerne støtte i 6 mnd eller mer, mot 28 % i I Tromsø går 48 % av deltakerne til arbeid og utdanning etter endt kvalifiseringsprogram. Resultatet er om lag på ASSS snittet Tromsø har den høyeste scoren medarbeidertilfredshet i nettverket. 71

72 Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Tromsøs kommentarer Tromsø ligger fortsatt godt under ASSS snittet på de fleste styringsindikatorene. En av svakhetene ved tallmaterialet er at dette er ikke er eksplisitte tall for kommunale tjenester i NAV. Flyktningetjenesten og Rus og Psykiatri er frittstående enheter i Tromsø kommune og påvirker noen av variablene. NAV Tromsø arbeider med å få på plass et bedre tall- og rapporteringssystem. Noen av årsakene til at kommunen ligger langt under gjennomsnittet på netto utgifter til sosialtjenesten og økonomisk sosialhjelp er at NAV Tromsø har hovedfokus på å få flere brukere i arbeid og aktivitet og færre på passive ytelser. Om helsesituasjonen umuliggjør arbeid og aktivitet, skal brukerne raskest mulig ha rett stønad. Løpende oppmerksomhet på det felles oppdraget og kompetanse- og organisasjonsutvikling gir resultater både på kort og lang sikt. Det er forskyvninger i brukergruppen. Færre går på langvarig flat sosialhjelp, og vi ser gode effekter av KVP (kvalifiseringsprogrammet)og ungdomssatsingen. Saksbehandlingstiden for økonomisk sosialhjelp har gått ned. Relasjonen til og samarbeid med andre kommunale enheter er positiv. Forholdet mellom de som går på flat sosialhjelp over tid og de som mottar supplerende økonomisk sosialhjelper er under forskyvning jfr. også ovenfor. Tendensen er at supplerende økonomisk sosialhjelp øker og antall på flat sosialhjelp går ned. Fortsatt er en for stor del av mottakerne av økonomisk sosialhjelp under 25 år. Arbeidsmarkedet etterspør en kompetanse som ungdomsgruppen i liten grad besitter. Det stilles imidlertid strenge krav til ungdom med tanke på arbeid og aktivitet, og de plikter å ta imot og følge opp de tilbud som tilbys. Man tar sikte på først og fremst å fremme aktivitet som utløser rettigheter for eksempel i form av arbeidsinntekt eller individstønad før økonomisk sosialstønad blir vurdert. Det legges også stor vekt på at sosialhjelpsperioden skal være av så kortvarig karakter som mulig. Det noteres at antallet mottakere går ned, gruppen samlet sett får mindre utbetalinger i kortere tid og mange kommer raskere i arbeid eller tilbake til skole. Tromsø har en betydelig utfordring som følge av at mange faller ut av videregående skole. NAV Tromsø utvikler løpende arbeidsmetodikk og samarbeidsformer i ungdomsarbeidet for å redusere antall unge brukere av sosialstønad. Dette krever stort fokus på arbeid og aktivitet, og det er et tett samarbeid med blant annet fylkeskommunen for å forhindre frafall i videregående skoler. Det er etablert et tverretatlig og tverrfaglig team ( Nytt Gir ) som skal styrke samhandlingen rundt krevende og komplekse saker. Planleggingsarbeidet rundt dette kom i gang i 2011, mens teamet er operativt fra NAV Tromsø har sekretariatsfunksjonen. Når det gjelder utbetalingen av økonomisk stønad til hoveddelen av ungdomsgruppen brukes en egen ungdomssats hvor ungdommene får utbetalt livsopphold i henhold til veiledende korttidssats gitt av departementet. I tillegg ytes det noe stønad til transport og telefonutgifter for de i denne gruppen som er aktive arbeidssøkere. Det er forskjell på hva kommunene legger inn som inntekt ved søknad om økonomisk sosialhjelp. I Tromsø legges all inntekt, foruten grunn- og hjelpestønad, til grunn ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Dette fører til at utbetalingene er relativ lave. 72

73 Gjennomsnittlig utbetaling pr. bruker viser også nedgang. En tydelig tendens i 2011 var økende utbetalinger til husleierestanser og dekning av strømregninger. Tromsø er en relativt dyr by å bo i. Det arbeides med å forbedre samarbeidet med strømleverandøren og Boligkontoret for å forebygge at store restanser påløper for den enkelte. Etter vår mening gjenspeiler resultatene kommunens bevisste hovedfokus på å få flere brukere i arbeid og aktivitet og færre på passive ytelser. Det utvikles arbeidsmetodikk og samarbeidsformer i ungdomsarbeidet som gir resultater. Vi mener også å se gode resultater av tett veiledning på vedtaksutforming og begrunnelse. Det arbeides med å få styrket gjeldsrådgivningen. KS oppsummering Tromsø ligger i 2011 under ASSS-snittet på de aller fleste av styringsindikatorene. I tillegg ligger kommunen lavest i ASSS på flere av indikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært en liten økning i utgiftene og en reduksjon i andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp. Tromsø ligger godt under snitt på de fleste indikatorer i profilen sammenlignet med nettverkskommunene Tromsø viderefører gode resultater og fremhever at tett veiledning på vedtaksformulering og begrunnelser i vedtak er medvirkende årsaker til at tendensen i tallene har vært gjentagende de siste årene Det synes som om det er en sammenhengen mellom ressursinnsats, resultat og kvalitet i Tromsø. Kommunen har et høyt ressursbruk, men kan også vise til svært gode resultater på de ulike styringsindikatorene i tjenesteprofilen. Kommunen kan også vise til at resultatene av arbeidet er i tråd med de villede og styrende målsettinger i kommunen. Det kan se ut som om Tromsø, tross for at det vises til at byen er dyr å bo i, klarer å finne virkningsfulle samarbeidsløsninger og tiltak som sikrer fortsatt nedgang i gjennomsnittlig stønadsutbetaling. Tromsø har nettverkets høyeste scor på medarbeidertilfredshet (4,8). 73

74 5.8. Byggesakstjenester Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet FYSISK PLANLEGGING / KULTURMINNE / NATUR / NÆRMILJØ som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som sist er prioritert av fagnettverket på vår/høstsamlingene Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 16 Styringsindikatorer Byggesak, Tromsø kommune 2011 Indikator Prioritering/behov Brutto driftsutgifter, konsern bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302). Dekningsgrader Antall nye søknader om tiltak pr 1000 innb (m deling og seksjonering) Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,9 18, Tilsyn i % av nye byggesaker (2010-tall) 8,7 5,1 0 16,2 Produktivitet/enhetskostnad Bruttoutgift, konsern 302 pr. mottatt ny søknad om tiltak Årsverk pr 100 søknad og melding funksj. 302 (beregna med grunnlag i kostnad pr årsverk på kr i 2011) 1,03 1,22 0,95 1,77 Kvalitet Saksgebyr for oppføring av enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (manuelt rapp.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker (kalenderdager) m 12 ukers frist Medarbeidertilfredshet (9 kommuner, skala 1-6) 4,5 4,5 4,2 5,0 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter konsern pr. innbygger (funksjon 302) Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. søknad om tiltak (funksjon 302)

75 Figur 37 Tjenesteprofil Byggesak, Tromsø kommune 2011 NB! Styringsindikatorene i tjenesteprofilen vises i % av gjennomsnitt ASSS som er 100%! Fredrikstad, Drammen og Stavanger teller ikke med i snitt på saksbehandlingstid. Stavanger teller ikke med i snitt på andel tilsyn med nye byggesaker. Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Antall nye «byggesaker» - søknader om byggetiltak, dele- og seksjonering pr 1000 innbyggere var 4. høyest i ASSS-nettverket. Andel tilsyn med samlerapport i % av alle nye saker var nest høyest i nettverket. Brutto driftsutgifter- og totale gebyrinntekter pr innbygger var lavest i nettverket. Ressursbruk målt i årsverk pr søknad + melding var 4. lavest og brutto driftsutgifter pr søknad + melding var 3. lavest i nettverket. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns byggesaker var nest lavest i ASSS. Selvkostgraden var på 100 %, og det var over snitt i ASSS siste år. Medarbeidertilfredsheten var rett over snitt i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov Ved ellers like forhold bør brutto driftsutgifter, konsern til byggetiltak, dele- og seksjoneringssaker pr. innbygger (funksjon 302) være på samme nivå i forhold til gjennom-snitt i ASSS som nivået på antall nye søknader og andel utførte tilsyn med nye byggesaker. I Tromsø var antall nye «byggesaker» sist år 2 pst under snitt målt pr innbygger, andel tilsyn var 69 pst over snitt og brutto driftsutgifter målt pr innbygger var 24 pst under snitt og lavest i nettverket. Den situasjonen at 3 av kommunene i ASSS i svært liten grad gjennomfører lovpålagt tilsyn med byggesaker fører til at de totale kostnadene til byggesak på funksjon 302 i disse kommunene er kunstig lave. Dette påvirker gjennomsnittet for brutto driftsutgifter i nettverket slik at snittet vises med ett for lavt nivå. Kostnadsnivået til Tromsø og andre kommuner som oppfyller lovens krav til tilsyn med byggesaker presenteres tilsvarende på et for høyt nivå i forhold til gjennomsnittet. Målt i forhold 75

76 til snitt ASSS, gikk bruttoutgiftene pr innbygger ned med 15 pst og målt i kr så ble utgiftene pr innbygger redusert med 8,4 pst. Dekningsgrader Presset på «nye byggesaker» - søknader om byggetiltak, dele- og seksjoneringssaker pr 1000 innbyggere i Tromsø har i flere år vært høyt for så å ha stabilisert seg rundt gjennomsnittet i ASSS i perioden Kostnadene burde da normalt også ha vært rundt snittet, da innsatsen på tilsyn er over gjennomsnitt. I Tromsø var derimot brutto driftsutgifter pr inn-bygger lavest målt pr. innbygger i Brutto driftsutgifter målt pr ny sak var 3. lavest i Målt i forhold til snitt i ASSS, økte antall nye saker pr innbygger med 1 pst i 2011 men hadde en faktisk økning i antall nye saker pr innbygger på 22 pst. Andel nye byggesaker med lovpålagt tilsyn var 69 pst over snitt og 3. høyest i ASSS. Dette er en ny styringsindikator i 2011, og derfor er det større usikkerhet om datakvaliteten. Produktivitet/enhetskostnad Beregna årsverksinnsats pr 100 søknad om byggetiltak, dele- og seksjonering funksjon 302 (beregna med grunnlag i kostnad pr årsverk på kr i 2011) var 15 pst under snitt og 3. lavest i ASSS sist år. Årsverksinnsatsen pr ny sak var om lag uendra med en reduksjon på 1,6 pst selv om antall at nye saker målt pr innbygger økte med 22 pst og utgiftene pr ny sak gikk ned med 25 pst. I forhold til snitt i ASSS var reduksjonen i beregna årsverksinnsats pr ny sak på 15 pst. Dette kan tyde på at Tromsø har rydda i regnskapspraksis, siden årsverks-innsatsen ser ut til å være uendra samtidig som samla brutto driftsutgifter er kraftig redusert. I Tromsø var bruttoutgift, konsern f302 pr. mottatt søknad om byggetiltak, dele- og seksjonering 26 pst under snitt og 3. lavest i ASSS siste år. Kommunen har de to siste årene hatt lave kostnader målt pr ny «byggesak». Målt i forhold til snitt i ASSS, gikk utgiftene pr ny sak ned med 14 pst og målt i kr så ble utgiftene pr sak redusert med 25 pst i Kvalitet Selvkostgrad i Trondheim var på 100 % (manuelt rapportert), det var over snitt. Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a var 22 pst under snitt og nest lavest i nettverket, det var en reduksjon på 9 pst i forhold til snitt selv om gebyret økte med 2,8 pst i kroner. Reduksjonen i forhold til snitt tyder på at flere kommuner har økt sine gebyrer mer. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker i Tromsø var sist år på 26 kalenderdager, det var 46 pst under snitt i ASSS og nest hurtigst. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid gikk ned fra 28 kalenderdager i Målt i forhold til snitt i ASSS, gikk saksbehandlingstida ned med 8 pst i Tromsø hadde i 2011 medarbeidertilfredshet på 4,5, det var på snitt i nettverket og en liten nedgang fra 4,7 i (9 kommuner, skala 1-6). Kommunen har ikke kartlagt brukertilfredshet med byggesakstjenesten de 2 siste år. Andre indikatorer Tromsø sine totale gebyrinntekter konsern pr. innbygger (funksjon 302) var sist år 17 pst under snitt og lavest i nettverket. Brutto driftsutgifter målt pr innbygger var 24 pst under snitt og lavest i ASSS. Kommunen opplyser at selvkostgraden likevel var på 100 pst i Målt i forhold til 76

77 snitt i ASSS, gikk gebyrinntektene ned med med 33 pst og i kroner gikk gebyrinntektene pr innbygger ned med 7,7 pst. Kommunens totale gebyrinntekter byggesak mm pr. søknad og melding (funksjon 302) var 18 pst under snitt og 3. lavest i ASSS. I forhold til snitt i ASSS gikk de totale gebyrinntektene pr «ny sak» ned med 31 pst, men de gikk ned med 26 pst målt i kr. ASSS har ikke sykefravær for 2011, da det først kommer registerdata fra PAI for Oppsummering - Byggesak i Tromsø: Figur 38 Kommuner med mange saker, mange tilsyn, kort saksbehandling og lave kostnader Etter en samla vurdering av de valgte styringsindikatorene mener KS at Tromsø som Stavanger og Trondheim har mange nye byggesaker, kommunen oppfyller lovens krav til saksbehandling og tilsyn med byggesaker, har kort saksbehandlingstid og lave totale kostnader både målt pr «sak» og pr innbygger selv om Tromsø var på snittet i nettverket i 2011 når det gjelder antall nye «byggesaker» målt pr innbygger. Sterke og svake sider ved tjenesten Tromsø har nærmet seg nivået fra 08 på nye søknader og meldinger pr innbygger og selv om antall nye saker målt pr innbygger økte med 22 pst i 2011 var Tromsø fortsatt rett under snitt i nettverket. Tjenesten har siden 08 hatt en kraftig reduksjon i saksbehandlingstid fra 50 dager til 26 dager i Styringsindikatorene indikerer at kommunen har økt effektiviteten betydelig med økt produksjonen og mindre ressurs- og tidsbruk. Tromsø har i lang tid utført lovpålagt tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Kommunen har full selvkost på byggesaker og satte av gebyrinntekter på fond i Medarbeidertilfredsheten gikk litt ned og var på snitt i ASSS. Større byggesaker gjennomføres ofte i områder med nye reguleringsplaner. Tromsø har også mange eldre reguleringsplaner som gir mange dispensasjonssaker. 77

78 Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Tromsø har nok blitt mer «effektive» da de siste år har behandlet flere nye byggesaker enn tidligere med mindre samla ressursbruk pr sak, om lag samme årsverksinnsats pr sak og litt mindre tidsbruk pr sak. Det at årsversinnsatsen ser ut til å være om lag lik, indikerar at kommunen har rydda i regskaps- og rapporteringspraksis. Medarbeidertilfredsheten gikk litt ned, men var på snitt i nettverket og kommunen har fortsatt ikke gjennomført brukerundersøkelser de to siste årene. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Antall nye «byggesaker» pr innbygger i Tromsø gikk opp med 1 pst i forhold til snitt i nettverket, men kommunen hadde en faktisk økning i antall nye saker pr innbygger på 22 pst. Utgiftene pr ny sak gikk ned med 14 pst i forhold til snitt, og målt i kroner ble utgiftene pr sak redusert med 25 pst. I forhold til snitt i ASSS gikk beregna årsverksinnsats pr ny sak ned med 15 pst, men den reelle beregna årsverksinnsatsen pr ny sak gikk bare ned med 1,6 pst i Saksbehandlingstida ned med 8 pst i forhold til snitt og faktisk reduksjon var 2 kalenderdager. Medarbeidertilfredsheten var på 4,5, det var på snitt i nettverket og en liten nedgang fra 4,7. Gebyrinntektene pr innbygger gikk ned med med 3 pst i forhold til snitt, men målt i kroner økte gebyrinntektene pr innbygger med 2,5 pst. De totale gebyrinntektene pr «ny sak» gikk ned med 12 pst, selv om de økte med 14 pst målt i kroner. Aktuelle utviklingsområder Tromsø bør jobbe videre med egne rutiner slik at regnskaps- og rapporteringspraksis fullt ut blir i samsvar med KOSTRA-veileder. Kommunen ser ut til å ha rettet opp flere forhold, men det er viktig at forslagene fra KOSTRA-prosjektarbeidet blir gjennomført. En utfordring for kommunen vil være å gjennomføre sammenlignbare brukerundersøkelser slik at tjenesten kan få flere styringsindikatorer som beskriver resultat/- kvalitet. Tromsø kommune bør vurdere kostnadene ved gamle reguleringsplaner opp mot en event ny områderegulering. Oslo kan vise til gode eksempel på dette området. 78

79 5.9. Eiendomsforvaltning Innledning Tjenesteområde eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler (190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter ) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår/høst Reviderte KOSTRA-tall per 15. juni 2012 benyttes i denne rapporten. Disse avviker noe fra foreløpige tall 15 mars 2012, som var utgangspunkt for utfordringsnotatet. Enkelte av kommentarene fra utfordringsnotatet, og svar på disse fra kommunene, vil derfor ikke lenger være gyldig når denne rapporten skrives Styringsindikatorer Eiendomsforvaltning Utdypende indikatorer Nettverket har, for å sikre en mer enhetlig rapporteringspraksis innen eiendomsforvaltning, jobbet med indikatorer på mer detaljert nivå enn det som fremgår av tjenesteprofilen. Dette gjelder spesielt indikatoren Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Denne består av utgifter til Forvaltning, Drift og Vedlikehold, som i KOSTRA også måles per kvadratmeter bygningstype de er knyttet til. Sammenlignbarheten for indikatorene forvaltning, drift og vedlikehold per kvm hver for seg er noe bedre enn tidligere år, men fortsatt ikke gode nok til at det er formålstjenlig å fremstille de i tjenesterapporten og sumindikatoren er derfor den som vises i tjenesteprofilen. I tillegg er det beregnet korrigerte brutto driftsutgifter eks avskrivninger per kvm, for bl.a. å sammenligne med utarbeidede normtall fra Statsbygg, Multiconsult og Forsvarsbygg. Forvaltningsutgifter, F121, inkluderer utgifter til forvaltning av alle typer bygg, også boliger som kommunen eier og/eller administrerer. Utgiften fordeles imidlertid per kvm formålsbygg, så denne størrelsen er ikke nødvendigvis sammenlignbar. Nettverket har også sett på delindikatorene kvm skolelokaler per elev kvm barnehagelokaler per barn i kommunal barnehage kvm institusjonslokaler per beboer i institusjon kvm administrasjonslokaler per innbygger (her finnes ikke tall på brukere av byggene) 79

80 Nettverket har sett nærmere på utgifter og arealer innen skole og barnehager på høstsamlingen 2011 og har i løpet av våren samlet inn tilstandsvurdering av de fleste skole- og barnehagebygg som kommunen eier. På vårsamlingen ble det således diskutert muligheten for å sammenligne kvaliteten på skole- og barnehagebygg på bakgrunn av tilstandsvurderinger på ulike bygningskomponenter i disse bygningstypene. Samlet innrapportert bygningsmasse som sammenlignes i kommunene er på nær 5,8 millioner kvadratmeter. Det er ikke foretatt vekting av tilstandsgrader i forhold til kvadratmetere eller bygningskomponenter og det er derfor konkludert med at innrapporterte tall per i dag ikke er egnet for sammenligning når det gjelder samlet tilstand på bygningsmassen. KS har hentet elevtilfredshet fra skoleporten for de ti kommunene og plukket ut spørsmål som er relevante for bygg og utearealer ved skolene. Resultatene fra elevundersøkelsene ble presentert for nettverket på samling vår 2012 og vil bli presenteres for storbynettverk for eiendomssjefene i oktober. Kostnader på leide og eide bygg er vurdert og konklusjonen er at tallene for dette ikke er sammenlignbare ettersom kostnader for leide bygg beregnes på bakgrunn av utgifter ført på art 190: For leide bygg, er det ulikt hva man betaler for, og kun kostnader som føres på art 190 Leie av lokaler og grunn blir tatt med i dette regnskapet. Det betyr at hvis renhold, strøm, vaktmestertjenester el.l. ikke er en del av leie til utleier, så fordeles disse kostnadene på kvm eide bygg. Det igjen, betyr at kostnader til eide bygg kan bli kunstig høye. Disse er ikke direkte sammenlignbare, ettersom leide bygg ofte er av en annen karakter enn eide og det er ulikt hva som inngår i leien (for mange leide bygg kommer drift og vedlikehold utenom, mens for andre er dette inkludert i leien). Funksjon121 tolkes svært ulikt av kommunene i nettverket og Kommunal og regionaldepartementet (KRD) er bedt om å komme med en presisering på dette. Det vil trolig skje tidlig høsten Nettverket har sendt inn forslag med anbefaling til presisering. Forslaget har fått støtte fra et flertall av medlemmene i programkomiteen. 80

81 Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 17 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning, Tromsø 2011 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede net Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratme Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samle Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, kon Utdypende indikatorer Figur 39 Tjenesteprofil eiendomsforvaltning 2011 Tromsø Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS ,5 9,5 11,5 7,4 4,3 4,1 4,8 3, Gjennomsnitt av investeringer foregående fem år Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvad Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter,

82 Tromsø prioriterer midler til eiendomsforvaltning høyest i nettverket og bruker 21 pst mer enn snittet på andel av samlede netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning. Kvadratmetere bygg per innbygger var 5 pst høyere enn snittet i ASSS-nettverket. Brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per kvm lå 5 pst over snitt og 9 pst høyere enn snittet om vi korrigerer for avskrivninger. Energikostnader fordelt per kvm formålsbygg var 24 pst over snitt i nettverket i Investeringsutgiftene i Tromsø var 4 pst over snittet i 2011 og 14 pst lavere enn snittet i nettverket om vi ser på gjennomsnittlig investeringer siste fem år Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø brukte en vesentlig lavere andel av nettoutgiftene sine i 2011 på eiendomsforvaltning enn året før, fra 14,5 pst til 11,5 pst av netto driftsutgifter. Kommunen melder at dette i hovedsak henger sammen med lavere energikostnader i 2011 enn i samt at noen andre tjenesteområder fikk styrket sine budsjett i Kommunens nivå for denne indikatoren var 21 pst høyere enn snittet i nettverket i Antall kvm per innbygger økte betydelig fra 2009/2010 til 2011 og det er kommunens eget eide areal som øker i kvm per innbygger. Dette til tross for at ikke Tromsø har investert vesentlig mer enn snittet i ASSS de siste årene. I følge kommunen har de korrigert areal-tallene for formålsbygg i 2011 slik at disse nå skal være mer korrekte enn i At antall kvm bygg per innbygger er høye skyldes i hovedsak demografiske forhold. Tromsø har et stort distrikt, og enkelte distrikter har ikke høyt nok folke- og barnetall til å kunne utnytte bebygde arealer fullt ut. Samlede utgifter til FDV er redusert noe fra 2010 til 2011 og reduksjonen er relativt sett størst på vedlikehold, selv om også drift har en svak reduksjon, mens forvaltningsutgiftene er økt, om lag tilsvarende lønns- og prisvekst fra 2010 til Tromsøs utgifter til leide bygg per kvm er svært lav, hvilket kan skyldes at ikke alle utgifter til de leide byggene fordeles på disse kvadratmeterne. Samtidig var Tromsøs utgifter per kvm til vedlikehold 23 pst høyere enn gjennomsnittet. Drift- og vedlikeholdskostnadene eks avskrivninger per kvm til skolebygg var i 2011 på 672 kr per kvm. Normtall nevnt fra Statsbygg for denne type bygg, er satt til 655 kr/kvm. For kvm skolebygg, utgjør differansen mellom faktiske drift- og vedlikeholdskostnader og normtall ca 5,2 mill kr., altså en utgift til skolebygg per år, som overstiger normtallene. Energiutgiftene gikk betydelig ned i 2011, og er på nivå med utgiftene i I følge kommunen er ikke vedlikeholdet for 2011 redusert i forhold til Det er en bevisst endret føringspraksis som har medført endring i kostnadsbildet mellom forvaltning, drift og vedlikehold. Dette i tråd med retningslinjer i NS 3454, og KOSTRAveilederen. Fortsatt gjenstår en del arbeid for å få til klarere skille mellom forvalting, drift og vedlikehold. I kommunen jobbes nå med å få til et tydeligere faglig skille mellom bygningsforvaltning og bygningsdrift. Denne interne organisasjonsendringen har som hensikt å styrke et strategisk eierskap gjennom langsiktige planer for systematisk verdibevarende vedlikehold og utvikling. I 2011 ble det tatt i bruk et bedre styrings- og forvaltningsverktøy for bygningsmassen. Når alt av grunnlagsdata er på plass vil dette kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag for riktige prioriteringer. Kommunen ser at det vil være utfordringer framover med å skaffe midler til nødvendige tiltak som følge av nye lover og forskrifter. Eksempelvis energimerking av bygg, redusere radonverdier, inneklima, universell utforming osv. Kommunen har en løpende bevilgning på 5 mill kr per år på investeringsbudsjettet til kort og langsiktige energieffektiviseringstiltak. Det er blant annet gjennomført en rekke 82

83 energieffektive tiltak som installasjon av sentral driftskontroll for styring av lys, varme og ventilasjon, utskiftning til lavenergiarmaturer samt montering av bevegelsesmeldere. Men for 2011 er det en økning i kwh fra 2010 som delvis skyldes nye bygg som ishall, barnehage og skole. Ved nærmere analyse av tallene viser det seg at nesten alle byggene hadde en nedgang i antall kwh fra 2010 til 2011, utenom 5 bygg som hadde en økning. Disse byggene sjekkes nå for å finne årsaken til økning i kwh. Strømprisene er høyere i nord, og dette gir seg utslag i høy pris per kwh samt høye driftskostnader, som igjen gjør sammenligningen med andre kommuner litt vanskeligere. Når det gjelder investeringsutgifter, er det enkelt å skille mellom nybygg og oppgradering / rehabilitering av gamle bygg. Men å skille mellom oppgradering og rehabilitering/vedlikehold av gamle bygg kan være noe mer krevende. Det vil kreve noe arbeid å få belyst disse tallene og det er således vanskelig å si hvor stor andel av samlede investeringer i bygg, som i realiteten skyldes manglende planmessig vedlikehold av byggene. I tilfeller der vedlikeholdsbehovet er så stort at det blir umulig å ta det over driftsbudsjettet uten at det går ut over resten av bygningsmassen, bevilges det midler over investeringsbudsjettet. Da kan det være vanskelig å skille mellom drift og investering. Kostnadene belastes der midlene er bevilget. Dette praktiseres nok noe ulikt fra kommune til kommune og kan være årsak til avvik i sammenligningsgrunnlaget mellom kommunene. Oppsummering Bedre beslutningsgrunnlag og dokumentasjon av behov for verdibevarende vedlikehold er prioritert oppgave i Tromsø Kommunen jobber godt med energieffektiviseringstiltak og har bevilget årlige midler til investering i energieffektiviseringstiltak. Høye kraftpriser i Nord og lengre vinter er viktige forklaringer på at Tromsøs energiutgifter ligger høyest i nettverket. Fortsatt kvalitetssikring av innrapporterte data til KOSTRA er prioritert oppgave I Tromsø jobbes nå med å få til et tydeligere faglig skille mellom bygningsforvaltning og bygningsdrift. Denne interne organisasjonsendringen har som hensikt å styrke et strategisk eierskap gjennom langsiktige planer for systematisk verdibevarende vedlikehold og utvikling 83

84 5.10. God praksis i Tromsø Barnehagetjenester i Tromsø kommune Kommunen har hatt fokus på tverrfaglig samarbeid knyttet til barn og unge. I 2011 har det pågått tverrfaglig kompetanseheving og utprøving Kvello-modellen i utvalgte kommunale barnehager. Prosjektet vil involvere flere barnehager fra Kvellomodellen er en modell for tverrfaglig samarbeid med sikte på tidlig innsats i barnehagene. Den har som mål å tidligst mulig se de barna som trenger hjelp, og forebygge og iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt i barnets liv, i nært samarbeid med foreldre og med særlig vekt på samarbeid med andre hjelpeinstanser. Forankret i organisasjonen Kommunehelse i Tromsø kommune Familiens Hus med Åpen barnehage og helsestasjonstjenester Familiens Hus er en samordning av kommunens tjenester som kan gi foreldre og barn et helhetlig, lett tilgjengelig og støttende tilbud i sitt nærmiljø. Familiens Hus har som mål å fremme trivsel og god helse hos barn og deres familie og være et lavterskeltilbud som kan gi tidlig hjelp med kvalifisert og tilgjengelig personell. Helsesøster, PPT, kommunepsykolog og andre tjenester er jevnlig til stede i Åpen Barnehage. Ved å tilby et møtested for barn og foreldre i Åpen Barnehage legger Familiens Hus til rette for at familiene får styrket sitt sosiale nettverk. Et viktig fokus er å utvikle kommunikasjons- og arbeidsmåter der barn og foreldre er delaktige. Det legges til rette for at foreldrene blir tatt med i utviklingen av struktur og innhold i Åpen Barnehage og hvilke andre tilbud som skal tilbys i Familiens Hus temamøter, grupper etc. Det arrangeres jevnlige foreldre(bruker)-møter i Åpen Barnehage. Familiens hus formidler relevant informasjon om for eksempel barnehageopptak, foreldreveiledning, losing til hjelpeinstanser etc. I tillegg bygges det opp en «Foreldreveiledningsbank» der formålet er å sikre bedre koordinering av foreldreveilednings-tilbudet for familier i hele kommunen. Foreldreveiledningstilbudet i Familiens Hus består av flere forskjellige program. En hovedmålsetting er tidlig og tverrfaglig innsats på tre nivåer; universelt, selektivt og indikert nivå. På det universelle nivået er aktivitetene rettet til alle barn og unge med familier. På det selektive nivået tilbys aktiviteter og tilbud rettet mot barn og familier som har ønske og behov for mer individuell veiledning/tiltak. På indikert nivå gis det tilbud og tjenester for familier og barn som sliter med tyngre og mer sammensatte problemer. Familier med barn med medfødt funksjonsnedsettelser eller utviklingsforstyrrelser er eksempler på barn som trenger slik tett oppfølging. I Familiens Hus inngår helsestasjon for barn. Helsesøster er til stede som fagperson i den Åpne barnehagen. Foreldre kan ta kontakt i forhold til spørsmål som gjelder barnas helse, utvikling eller spørsmål om foreldreveiledningstilbudet. Dersom foreldre ønsker det kan helsesøster utføre observasjoner i Åpen barnehage. Følgende fagpersoner er jevnlig til stede i Åpen barnehage og tilgjengelig for foreldre: Kommunepsykolog med kompetanse om barn og foreldres psykiske helse. Pedagogisk psykologisk rådgiver PPT arrangerer temamøter etter behov og ved forespørsel for foreldre om for eksempel adopsjon eller annen tematikk. Barneverntjenesten med 84

85 foreldreveilednings-kompetanse tilbyr foreldreveiledning etter forespørsel. Koordinator snakker med foreldre om foreldreveiledningstilbud, tverrfaglig forum og andre tilbud i Familiens Hus. For barn og deres familier med individuelle behov selektivt nivå Familiegruppa er et tilbud for familier der foreldrene har utfordringer i forhold til psykiske helse eller har hatt et vanskelig forhold til rus. Tilbudet er for både foreldre og barn i alderen 0-12 år. Familiegruppa er et møtested der sosialt samvær, lek, aktiviteter og samtaler er viktige aktiviteter. Gruppa ledes av fagpersoner med erfaring med å arbeide med foreldre og barn i grupper, Familiegruppen møtes 3 timer annen hver uke. For barn og deres familier med behov for samordnet hjelp indikert nivå Noen familier vil ha behov for tiltak på flere nivå. Det kan være snakk om universelle tjenester (helsestasjon og Åpen Barnehage) samt mer målrettede tiltak foreldreveiledning eller familiegruppe. Noen familier med barn med særlige behov vil kunne ha bruk for at Familiens Hus legger til rette for bedre samordning og koordinering av ulike tilbud og tjenester. Organisering Familiens hus er faglig og administrativt forankret i enheten Forebyggende helsetjenester. Ansatte i Familiens Hus/Åpen Barnehage er direkte underlagt enhetsleder for forebyggende helsetjenester. Koordinator har det daglige personal og driftsansvaret i Familiens Hus med Åpen Barnehage. Samarbeidsutvalg for Familiens Hus er opprettet for å ivareta tverrfaglig eierskap og deltakelse fra flere enheter. Samarbeidsutvalget består av enhetsledere for Forebyggende helsetjenester, Barneverntjenesten, PPT, Barnehager Nordøya, rådgiver forebyggende barnevern i Forebyggende helsetjenester, førskolelærer i Åpen Barnehage og koordinator for Familiens Hus. Tverrfaglig forum Ansatte i Familiens Hus og andre profesjonelle deltakere i Familiens Hus møter problemstillinger og utfordringer knyttet til møte med familier som besøker den åpne barnehagen eller anvender andre tilbud i Familiens Hus. Forumet gir veiledning og støtte til familier som har behov/ønsker det. 85

86 6. Figur- og tabelloversikt 6.1. Figurer Figur 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2. Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3. Inntektssammensetning Figur 4. Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2009= Figur 5 Tromsø Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2009 = Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8. Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13. Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15. Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17. Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø kommune fordelt på sektorer. 2009, 2010 og Figur 18 Utvikling i folketall i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Figur 19 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Figur 20 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Figur 21. Demografikostnader i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Tromsø Demografikostnader 1000 kr Figur 23. Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Tromsø kommune. Kr per innbygger Figur 24. Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25. Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26. Tromsø. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Figur 27 Tromsø kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28: Tjenesteprofil Tromsø kommune, skole, Figur 29 Tjenesteprofil, barnehage, Tromsø, Figur 30 Tjenesteprofil barneverntjeneste, Tromsø, Figur 31 Tjenesteprofil kultur og idrett, Tromsø, Figur 32 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Figur 33 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Figur 34 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Tromsø, Figur 35 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Tromsø,

87 Figur 36 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Tromsø, Figur 37 Tjenesteprofil Byggesak, Tromsø kommune Figur 38 Kommuner med mange saker, mange tilsyn, kort saksbehandling og lave kostnader Figur 39 Tjenesteprofil eiendomsforvaltning Tabeller Tabell 1. Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2. Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Lønnsutgifter og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4. Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9: Styringsindikatorer skole, Tromsø kommune Tabell 10 Styringsindikatorer barnehage, Tromsø, Tabell 11 Styringsindikatorer barneverntjeneste, Tromsø, Tabell 12 Styringsindikatorer kultur og idrett, Tromsø, Tabell 13 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Tabell 14 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Tromsø Tabell 15 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Tromsø, Tabell 16 Styringsindikatorer Byggesak, Tromsø kommune Tabell 17 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning, Tromsø

88 88

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016

Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016 Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016 Hovedpunkter Viktigheten av økonomiske handlingsregler TBUs metode og anbefaling Langsiktig

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

2. Økonomiske rammebetingelser

2. Økonomiske rammebetingelser 2. 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved

Detaljer