1 Innledning Oppsummering... 4

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Oppsummering Økonomiske hovedtrekk Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 82

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo..Ingeborg Sætre-Jørpeland (leder)... Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Lasse Jalling Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Ellen Lange og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Therese Sivertsen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Ingunn Monsen, Martin Fjordholm, Greetje Refvem, Hanna Modalsli og Jan Aarak. I årets rapporter er det ikke utarbeidet et eget kapittel (i tjenestedelen) for byggesak da dette nettverket i 2017 og 2018 er noe endret med større vektlegging av praksisutvikling, produktivitet, digitalisering og gevinstrealisering. Oslo 22. september 2017 Foto forside: Max Ostrozhinskiy 3

4 2 Oppsummering Kristiansand hadde et netto driftsresultat i 2016 på 4,9 prosent. Dette var en klar økning fra året før. Samtidig gikk kommunens netto investeringsutgifter opp fra 2015 til Økningen i netto driftsresultat og økningen i netto investeringsutgifter virker i motsatt retning slik at Kristiansands underskudd før lån var om lag det samme i 2016 som i 2015 sett i forhold til driftsinntektene. Kommunens netto gjeld gikk ned fra 82 prosent av inntektene i 2015 til 74 prosent i Når vi sammenlikner resultatene i Kristiansand i 2016 med de øvrige ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt, så hadde de øvrige ASSS-kommunene litt svakere økning i netto driftsresultat enn Kristiansand. Kristiansand hadde likevel noe lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene. Samtidig hadde Kristiansand i 2016 høyere vekst i netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSSkommunene. Likevel var nivået på netto investeringsutgifter i Kristiansand lavere enn i de øvrige ASSSkommunene, selv om forskjellen ikke var like stor i 2016 som i de to foregående årene. Når Kristiansand hadde høyere vekst i netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, førte dette til mindre forskjell mellom Kristiansands overskudd før lån og de øvrige ASSS-kommunenes underskudd. I 2016 hadde Kristiansand en netto gjeld som var om lag 21 prosentenheter høyere enn de øvrige ASSSkommunene målt forhold til driftsinntektene. Dette var mindre forskjell enn i 2015 da Kristiansand hadde en netto gjeld som var om lag 26 prosentenheter høyere enn ASSS-snittet. Når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov etc. var inntektene i Kristiansand om lag 2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Når vi tar hensyn til inntektsnivået i Kristiansand, hadde kommunen relativt høyt netto driftsresultat og relativt høye netto renteutgifter og avdrag. Motsatt hadde kommunen relativt lave netto driftsutgifter i pleie og omsorg. Målt i prosent hadde Kristiansand relativt sett lavest utgifter til barnevern. Når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet så var tjenesteproduksjonen i Kristiansand i 2016 om lag 1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens effektiviteten var om lag 9 prosent høyere enn ASSS-snittet. I 2016 økte Kristiansand kommunes produksjon av tjenester mer enn økningen i utgiftsbehov, samtidig som Kristiansand hadde en økning i effektivitet på om lag 1 prosent. I 2016 hadde Kristiansand høyest produksjon innenfor pleie og omsorg og barnevern, og det var også innenfor disse tjenestene at kommunen var mest effektiv. Eksempelvis var Kristiansands produksjon innenfor pleie og omsorg om lag 5 ½ prosent høyere enn ASSS-snittet, mens kommunens brutto driftsutgifter var om lag 16 ½ prosent lavere enn ASSS-snittet. Det var innenfor sosialtjeneste at Kristiansand hadde lavest tjenesteproduksjon i 2016 og dette var også den tjenesten der Kristiansand var minst effektiv. Det var innenfor barnevern at Kristiansand hadde størst økning i effektivitet fra 2015 til 2016, mens det var størst nedgang innenfor kommunehelse. 4

5 3 Økonomiske hovedtrekk 3.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 3 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 4.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Kristiansand kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,0 2,5-3,4 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res -7,7 Nto investutg Oversk før lån -4,2 4,9 1, I 2016 var Kristiansands brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 702 mill. kroner, noe som utgjorde 10,0 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2015 da brutto driftsresultat utgjorde 8,7 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Dette skyldes primært at kommunesektoren fikk en uforutsett sterk skattevekst i Det vises til tabell 2 i kap , hvor det fremgår hvordan inntektsveksten i 2016 var sammensatt i den enkelte kommune. I 2016 hadde Kristiansand renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 173 mill. kroner. Dette utgjorde 2,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel enn i 2015 da renteinntektene utgjorde 2,0 prosent av driftsinntektene. I 2016 sto utbytte for 81 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 39 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene på 235 mill. kroner, noe som utgjorde 3,4 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde renteutgiftene 3,9 prosent av driftsinntektene. Kristiansand hadde netto avdragsutgifter på 293 mill. kroner i Dette utgjorde 4,2 prosent av driftsinntektene, en reduksjon fra 4,5 pst i Kristiansand hadde økning i netto driftsresultat fra 2015 til I 2016 hadde Kristiansand et netto driftsresultat på 347 mill. kroner, noe som tilsvarte 4,9 prosent av driftsinntektene. I 2015 var netto driftsresultat på 152 mill. kroner eller 2,4 prosent av driftsinntektene. Hovedforklaringen på økningen i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 er økt brutto driftsresultat, men også økte renteutgifter, reduserte renteutgifter og reduserte netto avdragsutgifter bidro til dette. I 2016 hadde Kristiansand netto investeringsutgifter på 542 mill. kroner, noe som utgjorde 7,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel av driftsinntektene enn i 2015, da netto investeringsutgifter utgjorde 5,5 prosent av driftsinntektene. 5

6 Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2016 hadde Kristiansand et overskudd før lån på 98 mill. kroner eller 1,4 prosent av driftsinntektene. Også i 2015 hadde Kristiansand et overskudd før lån på 1,4 prosent av driftsinntektene. Forklaringen på at overskudd før lån ikke endret seg, var at økt brutto driftsresultat, økte renteinntekter og reduserte renteutgifter samlet sett utgjorde like mye som økningen i netto investeringsutgifter fra 2015 til Tabell 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,4 9,1 2. Driftsutgifter (ekskl. avskriv) ,9 7,5 3. Bto driftsresultat (1-2) ,3 26,0 4. Renteinntekter ,4 31,1 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,9-5,2 Herav fin tap Nto avdrag ,8 1,6 7. Nto driftsresultat ( ) ,5 127,5 Investeringer 8. Bto investeringsutg ,4-9,0 9. Tilskudd, refusjon, salg ,0-55,0 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2016 ga premieavviket isolert sett Kristiansand et økt finansieringsbehov på 12 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 32 mill. kr i 2015 og 12 mill. kr i Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Kristiansand sammenliknes med seg selv, er Kristiansand utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Kristiansand og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Kristiansand enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Kristiansand har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Kristiansand hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Kristiansands brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Kristiansands brutto driftsresultat 0,9 prosentenheter eller om lag 60 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Kristiansand kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,9 0,0-0,8-0,5-0,4 1,9 2,0 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Kristiansand hadde renteinntekter mv på samme nivå som de øvrige ASSSkommunene i 2016, etter å ha hatt lavere renteinntekter mv de to foregående årene. Kristiansand hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Kristiansands renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene i Kristiansand 0,8 prosentenheter eller om lag 55 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere netto avdragsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men disse utgiftene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var netto avdragsutgifter i Kristiansand 0,5 prosentenheter eller om lag 35 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, men Kristiansands netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Kristiansands netto driftsresultat 0,4 prosentenheter eller om lag 25 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2016 fordi kommunen hadde høyere renteutgifter og høyere netto avdragsutgifter, mens høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Kristiansand hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, men Kristiansands netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Kristiansands netto investeringsutgifter 1,9 prosentenheter eller om lag 135 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde overskudd før lån både i 2015 og 2016 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde underskudd før lån. Forskjellen i Kristiansands favør ble imidlertid redusert fra 2015 til Kristiansands overskudd før lån i 2016 var 2,0 prosentenheter eller om lag 140 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene kan forklares med at Kristiansand hadde lavere investeringsutgifter og høyere brutto driftsresultat, mens høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Når Kristiansands overskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2015 til 2016, skyldtes dette at Kristiansands netto investeringsutgifter gikk opp, at brutto driftsresultat gikk ned og at 7

8 renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at Kristiansands renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Kristiansand et finansieringsbehov i 2016 som var om lag 10 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2015 var Kristiansands finansieringsbehov om lag 65 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2014 var om lag 30 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 4 Regnskapsanalyse 4.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Kristiansand kommunes regnskaper i perioden 2014 til Utviklingen i Kristiansand sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Kristiansand som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Kristiansand i 2016 er Kristiansand havn KF, Kristiansand parkeringsselskap KF, Kristiansand boligselskap KF, Tronstadvann interk vann IKS 1 (85 prosent), Interkomm arkiv i Vest-Agder IKS (12,64 prosent), Kilden teater og konserthus IKS (60 prosent), Agder Kommunerevisjon IKS (40 prosent), Agder og Telemark kontrollutvalg IKS (8,1 prosent), Agder naturmuseum botanisk hage IKS (50 prosent), Vest-Agder museet IKS (20 prosent), Kristiansandsregionen brann og redning IKS (65,1 prosent), Etablerersenter Vest-Agder IKS (40 prosent), Konsesjonskraft IKS (0,07 prosent) og Knutepunkt Sørlandet (100 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Kristiansand kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Kristiansand fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Kristiansand innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Kristiansand sammenliknes med seg selv, er Kristiansand utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Kristiansand med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 4.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 4.2.1 Inntektssammensetning 2016 Når vi fordeler Kristiansand kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Kristiansand 66,0 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, og litt høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,8 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,6 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,1 27,0 28,1 3,9 3,2 4,3 24,1 28,8 33,0 37,2 45,7 34,6 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Kristiansand kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men en høyere andel enn kommunene i resten av landet. I Kristiansand utgjorde skatter i alt 37,2 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 45,7 prosent, mens skattene utgjorde 34,6 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Kristiansand sto for 3,9 prosent av inntektene og 10,6 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSSkommunene utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,1 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,4 og 9,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Kristiansand kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 28,8 prosent av inntektene i Kristiansand kommune, 24,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 33,0 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Kristiansand i 2015 og 2016 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Kristiansand hadde noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2015 og 2016, men forskjellen var mindre i I 2015 økte de frie inntektene i Kristiansand med 3,6 prosent, mens veksten var på 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2016 utgjorde 6,5 prosent i Kristiansand, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 6,7 prosent og kommunene i resten av landet en vekst på 5,4 prosent. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2014 til 2016 under ett hadde Kristiansand en vekst på 10,3 prosent, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 12,3 prosent og 9,0 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Kristiansand, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Kristiansand forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,5 6,7 5,4 Skatt i alt ,0 10,2 8,6 Inntekt/formue ,8 10,2 8,8 Eiendom ,7 11,1 7,1 Andre ,6 0,6 5,8 Rammetilskudd ,8 0,6 2,2 Vi ser at Kristiansand hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 7,8 prosent fra 2015 til 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 10,2 prosent. Kristiansand hadde en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 0,7 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 7,0 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 11,1 prosent og en økning i skatter i alt på 10,2 prosent. Kristiansand hadde en vekst i rammetilskuddet på 5,8 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 0,6 prosent. 2 Kristiansands inntekter fra andre skattearter gikk ned fra kr i 2015 til kr i 2016, dvs. en nedgang på 12,6 prosent. 11

12 På landsbasis er det slik at en stor del av veksten i skatteinntektene fra 2015 til 2016 er engangsinntekter som skyldes tilpasning til endringer i skattereglene fra Samtidig ble skatteinntektene i mange kommuner påvirket av nedgangen i oljetilknyttede næringer. Endringene i rammetilskudd fra 2015 til 2016 er også påvirket av endringene i skatteinntekter og hvordan disse virker på skatteutjevningen. Kristiansand er blant de kommuner som får et tillegg gjennom skatteutjevningsordningen. Dette tillegget var høyere i 2016 enn i 2015, og bidro til å øke kommunens rammetilskudd. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 8,6 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 8,8 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 7,1 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Kristiansand påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Kristiansand. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Kristiansands nominelle vekst i frie inntekter på 3,6 prosent i 2015 blir redusert til 1,2 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren 3. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en reduksjon på 0,2 prosent fra 2014 til I 2016 hadde Kristiansand en vekst på 3,8 prosent når man korrigerer for prisstigning og en vekst på 2,7 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Kristiansand en vekst i frie inntekter på 5,0 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en vekst på 2,5 prosent per innbygger. 4.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2015 og 2016 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. 3 Kilde for deflatoren 2015 og 2016 er TBU-rapport juni 2017, vedlegg 4. 12

13 Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2016 økte utgifter til lønn sterkere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Kristiansand økte utgiftene til lønn med 7,3 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,3 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,3 4,1 5,3 Sosiale utgifter ,7 4,9 3,2 Lønn inkl. sos utg ,2 4,2 4,9 I 2016 hadde Kristiansand lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens det var motsatt i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde i likhet med Kristiansand, svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,3 prosent i For 2016 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Kristiansand har hatt en årsverksvekst i 2016 på om lag 5 prosent og om lag 2½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1½ prosent både i 2015 og Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 pst i 2016 og ½ prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2015 og 2016 under ett har Kristiansand hatt en samlet årsverksvekst på om lag 7½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet har hatt en vekst på henholdsvis 3 prosent og 3½ prosent. I figur 6 fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende 4 Kilde for årslønnsveksten i 2015 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. Kilde for årslønnsveksten i 2016 er Kommuneproposisjonen 2017 (Revidert nasjonalbudsjett 2016). 13

14 veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under. Figur 7 viser at Kristiansands lønnsutgifter økte med om lag 5 prosent fra 2014 til 2016 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst. Figur 7 Kristiansand. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Nominell Deflatert m. lønnsvekst Per innb Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Kristiansand hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2016 var brutto driftsresultat i Kristiansand 10,0 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 9,1 prosent og i kommunene i resten av landet på 7,9 prosent. Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,3 8,7 10,0 4,4 7,3 9,1 5,2 6,9 7, Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Kristiansands brutto driftsresultat økte fra 2015 til 2016, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Økningen i Kristiansands brutto driftsresultat fra 2015 til 2016 må ses i sammenheng med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Kristiansands driftsinntekter økte med 9,1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 7,0 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 7,5 prosent i Kristiansand og 4,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 14

15 4.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Kristiansand sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,3-3,8-4,1-3,9-4,0-4,1-5,1-6,0-6,3 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Kristiansand hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Kristiansand reduksjon i netto finansutgifter fra 2015 til 2016, og reduksjonen var sterkere i Kristiansand. I 2016 hadde Kristiansand netto finansutgifter tilsvarende 5,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en reduksjon fra 6,3 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,8 prosent av driftsinntektene i 2016 og 4,1 prosent i 2015, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,1 prosent i 2016 og 4,0 pst i Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Kristiansands reduksjon i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2015 til 2016, skyldes at renteutgiftene og avdragsutgiftene gikk ned og at utbytteinntekter og finansielle gevinster gikk opp. I motsatt retning trakk det at renteinntektene gikk ned. I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av lavere finansielle tap og lavere renteutgifter, mens lavere finansielle gevinster, lavere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet var det en svak økning i netto finansutgifter fra 2015 til Dette skyldes lavere inntekter fra renter og utbytte og høyere avdragsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Figuren viser videre at Kristiansand hadde finansielle gevinster på 0,6 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,4 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. Kristiansand hadde finansielle tap på 0,2 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle tap på 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2016 utgjorde Kristiansands inntekter fra utbytte 1,2 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 0,9 prosent og 0,5 prosent av driftsinntektene. 4.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra 16

17 avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,9 5, ,4 3,2 2,8 3, ,3 1,1 1, Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Kristiansand hadde netto driftsresultat i 2016 tilsvarende 4,9 prosent av driftsinntektene. Det var noe lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde netto driftsresultat på 5,3 prosent. For kommunene i resten av landet var netto driftsresultat på 3,8 prosent. Kristiansand hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet en økning av netto driftsresultat fra 2015 til Bedringen i netto driftsresultat skyldes i hovedsak at inntektsveksten ble høyere enn utgiftsveksten (noe som ga økt brutto driftsresultat). For Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene bidro også reduksjon i netto finansutgifter til bedringen i netto driftsresultat fra 2015 til Økningen i netto driftsresultat i kommunene i resten av landet skyldes økt brutto driftsresultat, mens en svak økning i netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 5. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 6. 5 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 6 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Fra og med regnskapsåret 2014 er moms-refusjonen på investeringer ført i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke lenger nødvendig å korrigere for dette. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,3 2,4 4,9 1,1 3,2 5,3 1,2 2,8 3,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,1 0,1-0,5 0,0-0,1-0,1-0,3-0,4-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,1-0,3-0,3 Avvik avdrag/avskr ,1-1,2-1,4-1,4-1,3-0,9-1,0-1,1-1,1 Handlingsrom ,1 1,3 3,0-0,3 1,8 4,3-0,2 1,1 2,1 Vi ser at Kristiansand hadde et handlingsrom på 3,0 prosent av driftsinntektene i Fra 2015 til 2016 økte handlingsrommet i Kristiansand med 1,7 prosentenheter. Dette kan i sin helhet forklares med økt netto driftsresultat, da alle de øvrige faktorene trakk i motsatt retning. Figur 12 Handlingsrom. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,3 3,0 1,8 2,1 1,3 1,1 0,1-0,3-0,2 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figuren over viser at Kristiansand hadde et handlingsrom tilsvarende 3,0 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 4,3 prosent. For kommunene i resten av landet utgjorde handlingsrommet 2,1 prosent av driftsinntektene. Handlingsrommet økte mer for de øvrige ASSS-kommunene enn for Kristiansand, noe som i kan tilskrives at de øvrige ASSSkommunene fikk et positivt bidrag fra avviket mellom avdrag og avskrivninger i tillegg til økt netto driftsresultat. Også kommunene i resten av landet fikk økt handlingsrom fra 2015 til 2016, noe som i hovedsak skyldes økt netto driftsresultat. 18

19 4.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2014 til Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,9 12,9 15,4 15,1 14,1 13,1 14,3 15, , Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Kristiansand gikk ned fra 2015 til 2016 og at Kristiansand hadde lavere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2016 tilsvarte investeringsutgiftene i Kristiansand 10,8 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner utgjorde investeringsutgiftene henholdsvis 14,1 og 15,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2015 til 2016 hadde Kristiansand nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 2,1 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon på 1,3 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 19

20 Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage 6 Bolig Kristiansand 2014 Kristiansand 2015 Kristiansand 2016 Øvrige ASSS 2016 Andre komm 2016 Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2016 gikk om lag 32 prosent av investeringsutgiftene i Kristiansand til VAR, om lag 15 prosent til samferdsel og om lag 13 prosent til henholdsvis bolig og grunnskole. Sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene hadde Kristiansand en relativt høy andel investeringer i VAR. I 2016 hadde Kristiansand beløpsmessig størst nedgang innenfor bolig, mens det var beløpsmessig størst økning innenfor samferdsel. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor bolig, helse og omsorg og grunnskole at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor helse og omsorg, VAR og bolig. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under. 20

21 Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,0-3,0-3,6-4,3-5,3-6,1-6, ,0 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet -8,9 Vi ser at finansieringsbehovet i Kristiansand ble redusert fra 2015 til 2016, og at Kristiansand hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2016 utgjorde Kristiansands finansieringsbehov 3,0 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 4,3 og 6,6 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2016, skyldtes dette at Kristiansand hadde lavere investeringsutgifter. Alle de andre forklaringsfaktorene trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,0-3,6-3,0-10,0-5,3-4,3-8,9-6,1-6,6 Nto driftsres ,3 2,4 4,9 1,1 3,2 5,3 1,2 2,8 3,8 Investutgift ,9-12,9-10,8-15,1-15,4-14,1-13,1-14,3-15,1 Investinntekt ,8 7,5 3,1 4,7 6,3 4,4 4,1 4,4 4,7 Premieavvik ,2-0,5-0,2-0,7 0,5 0,0-1,2 0,9 0,0 Nedgangen i finansieringsbehov i Kristiansand fra 2015 til 2016 skyldtes økt netto driftsresultat, reduserte investeringsutgifter og redusert negativt premieavvik, mens reduserte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2015 til Økt netto driftsresultat og reduserte investeringsutgifter bidro til dette, mens reduserte investeringsinntekter og redusert premieavvik trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2015 til 2016 på grunn av økte investeringsutgifter og redusert positivt premieavvik, mens økt netto driftsresultat og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 21

22 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -0,4 1,4 1,4-5,9-2,4-0,6-4,5-3,7-3,3 Bto driftsres 7,3 8,7 10,0 4,4 7,3 9,1 5,2 6,9 7,9 Nto renteinnt -1,6-1,8-0,9 0,0-0,6-0,1-0,7-0,7-0,7 Nto inv.innt -6,1-5,5-7,7-10,4-9,1-9,6-9,0-9,9-10,4 Vi ser at Kristiansand hadde et overskudd før lån tilsvarende 1,4 prosent av driftsinntektene både i 2015 og De øvrige ASSS-kommunene hadde et underskudd før lån på 0,6 pst av driftsinntektene i 2016, mens kommunene i resten av landet hadde et underskudd før lån på 3,3 prosent. I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån 7 har vært i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2014 til Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,3 5,1 7,3 7,3 6,3 8,2 9,2 9, Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet I 2016 hadde Kristiansand netto bruk av lån på 7,3 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde netto bruk av lån på 6,3 prosent. Bruk av lån i kommunene i resten av landet utgjorde 9,4 prosent og var dermed høyere enn ASSS-kommunene. Netto bruk av lån gikk opp fra 2015 til 2016 i Kristiansand og kommunene utenom ASSS, mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 7 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Kristiansand Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -5,0-3,6-3,0-10,0-5,3-4,3-8,9-6,1-6,6 Nto bruk av lån 7,3 5,1 7,3 12,2 7,3 6,3 8,2 9,2 9,4 Nto anskaff 2,4 1,5 4,3 2,2 2,0 2,0-0,7 3,1 2,8 Vi ser at Kristiansand hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 4,3 prosent av driftsinntektene i 2016 og 1,5 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,0 prosent av driftsinntektene i 2016, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,8 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 8. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Kristiansand hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden Kristiansand hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene, økning i netto fordringer fra 2015 til I 2016 hadde Kristiansand netto fordringer som tilsvarte -74 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSSkommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -53 prosent og -59 prosent av driftsinntektene. Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,9-56,2-52,6-58,8-58,6-58,6-73,6-81,9-85,7 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 8 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 23

24 Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,4 62,2 61,8 65,1 64,0 65,9 53,9 56,2 57,1 Gjeld ,1 144,1 135,3 122,0 120,2 118,5 112,6 114,9 115,7 Netto fordr ,7-81,9-73,6-56,9-56,2-52,6-58,8-58,6-58,6 I 2016 hadde Kristiansand netto fordringer på mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 4300 mill. kroner og gjeld på om lag 9500 mill. kroner. Fra 2015 til 2016 hadde Kristiansand en økning i netto fordringer målt i beløp på om lag 100 mill. kroner. Økningen er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 330 mill. kroner og økt gjeld på om lag 230 mill. kroner. Kristiansand hadde både lavere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på -21 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -17 prosentenheter skyldtes at Kristiansand hadde høyere gjeld og -4 prosentenhet skyldtes at Kristiansand hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 24

25 5 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 5.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2016 er basert på data i Grønt hefte for 2017 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Kommunaldepartementet har foretatt store endringer i kostnadsnøklene i Grønt hefte for I denne rapporten har vi brukt de nye kostnadsnøklene i beregningene av ressursbruk etc. for samtlige år, det vil si årene Dette for å få sammenliknbare tall over tid. Men dette betyr at tallen for 2014 og 2015 vil avvike fra tallene i tidligere rapporter. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I Grønt hefte for 2017 er det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte. 25

26 5.2 Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune Figur 187 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Kristiansand har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Kristiansands utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Kristiansands utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil veksten i folketallet isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,997 Grunn skole 0,925 Pleie og oms 0,903 Helse tjenest Komm medfin 1,185 Sos tjenest 1,062 1,064 Barne vern Barne hage 0,900 Admin 0,982 Sum ny nøkkel Gj.sn Vi ser av figur 18 at Kristiansand i 2016 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,982. Det betyr at Kristiansand hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 1,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 2,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2015 til 2016 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosialtjeneste og barnehager. Det var innenfor administrasjon og kommunehelse at Kristiansand hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor administrasjon lå 10,0 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 10,1 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor administrasjon skyldes i hovedsak at Kristiansand ikke har smådriftsulemper. Det var innenfor sosialtjeneste at Kristiansand hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosialtjeneste lå 18,5 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 16,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosialtjeneste i Kristiansand skyldes i hovedsak at Kristiansand har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd og relativt stor opphopning av arbeidsløse, skilte og separerte og innbyggere med lav inntekt. Innenfor grunnskole hadde Kristiansand et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 0,3 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2015 var utgiftsbehovet 0,3 prosent under landsgjennomsnittet. På den ene side trekker det at Kristiansand har relativt mange innbyggere 6-15 år 26

27 utgiftsbehovet opp, men på den annen side trekkes utgiftsbehovet ned av at Kristiansand har relativt kort reiseavstander og er uten smådriftsulemper. Innenfor pleie og omsorg hadde Kristiansand et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 7,5 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 7,8 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg i Kristiansand skyldes i hovedsak at Kristiansand har relativt få eldre og at Kristiansand har relativt kort reiseavstander og er uten smådriftsulemper. Innenfor barnehager hadde Kristiansand et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 6,4 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 5,7 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager i Kristiansand skyldes i hovedsak at Kristiansand har relativt mange innbyggere 2-5 år. Tabell 9 viser forskjeller i beregnet utgiftsbehov i kroner per innbygger for Kristiansand avhengig av om man bruker ny eller gammel kostnadsnøkkel. I 2016 er beregnet utgiftsbehov i Kristiansand om lag 35 kroner høyere per innbygger etter ny nøkkel enn etter den gamle. Det er særlig innenfor barnehager at den nye kostnadsnøkkelen øker utgiftsbehovet i Kristiansand, mens den nye kostnadsnøkkelen innenfor sosialtjeneste gir Kristiansand redusert utgiftsbehov sammenliknet med den gamle nøkkelen. Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Kristiansand. Kroner per innbygger Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosialtjeneste Barnevern Barnehager Administrasjon Sum Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Kristiansand kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2017 =

28 Figur 19 Utvikling i folketall i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Kristiansand forventes å få en befolkningsvekst på 7 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,2 prosent. For Kristiansand vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2011 til 2017 økte folketallet i Kristiansand med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Kristiansand forventes å bli om lag den samme som veksten i de øvrige ASSSkommunene, men høyere enn veksten i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 prosent frem mot 2023, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. Også i perioden 2011 til 2017 hadde Kristiansand om lag samme vekst som de øvrige ASSS-kommunene og høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 20 ser vi på befolkningsutviklingen i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år

29 Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,7 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 340 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 7 ½ prosent fra 2017 til Dette tilsvarer en årlig økning på 1,3 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 510 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 85 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år opp med 175 personer. Fra 2017 til 2023 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå opp med 6 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 1,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag 730 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 120 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med 580 personer. I figur 21 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 21 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 19 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,0 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 270 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere år med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 18 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,9 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 120 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 20 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere 90 år og over med 73 personer. Frem mot 2023 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 11 prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 1,7 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 310 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 50 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer år opp med 41 personer. I figur 22 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Kristiansand. 29

30 Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Kristiansand går frem av figur 21. Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Kristiansand. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,13 1,12 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2023 tilsier forventet befolkningsutvikling i Kristiansand at brutto driftsutgifter må øke med om lag 8 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 12 prosent. Innenfor grunnskole er det forventet en økning på om lag 6 ½ prosent og det er forventet en økning på 6 ½ prosent innenfor barnehager. I figur 23 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2017-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 30

31 Figur 23 Kristiansand Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 71 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 35 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 16 mill. kroner til grunnskole, om lag 10 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 10 mill. kroner til barnehager. Tabell 10 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 10 Kristiansand. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer 2018 Pst Grunnskole ,7 Pleie/oms ,0 Helsetjeneste ,6 Sosialtjeneste ,1 Barnevern ,9 Barnehager ,0 Sum ,2 Samlet sett kan demografikostnadene i 2018 for disse sektorene anslås til om lag 61 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 35 mill. kroner, grunnskole om lag 25 mill. kroner, mens barnehager viser nedgang på om lag 9 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 5.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Kristiansand sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv 31

32 verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Kristiansand avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at den nye kostnadsnøkkelen først fra 2017, slik at kommunenes tilskudd i årene er basert på den gamle nøkkelen. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Kristiansand og beregnet utgiftsbehov for Kristiansand korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 24 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Kristiansand og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 32

33 Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Kristiansand kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum Nto rente andre sekt avdrag Premie avvik Avvik gml/ny Nto drift res Vi ser at i 2016 var Kristiansands disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Kristiansand hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 95 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Kristiansand et disponibelt inntektsgrunnlag i 2016 som var 1,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 24 viser videre hvordan Kristiansands netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Kristiansands netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Kristiansand og landsgjennomsnittet. Kristiansands netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2016 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 190 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag 670 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 60 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Kristiansand ned med om lag 370 kroner per innbygger fra 2015 til Netto renteutgifter og avdrag gikk ned med om lag 980 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet gikk ned med om lag 450 kroner. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Kristiansand netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand kommunes netto 33

34 driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Kristiansand hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov på om lag 210 mill. kroner. Figur 25 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Kristiansand lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg og barnevern. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 120 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Kristiansand høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosialtjeneste. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosialtjeneste i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 180 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 15 mill. kroner. I Kristiansand utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 200 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 15 mill. kroner. I Kristiansand utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 290 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 25 mill. kroner. Fra 2015 til 2016 gikk Kristiansands netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 460 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg med om lag 180 kroner per innbygger og innenfor sosialtjeneste med om lag 160 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 34

35 Figur 26 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,1 Sum IS -1,6 Grunn skole -9,1 Pleie og oms -5,4 Helse tjeneste Komm medfin 4,7 Sosial tjeneste -17,1 Barne vern -3,4 Barne hage -7,1 Admin Samlet sett lå Kristiansands netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 5,1 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til barnevern lå 17,1 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til pleie og omsorg lå 9,1 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til sosialtjeneste 4,7 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Kristiansand ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Kristiansand fremgår av figur

36 Figur 27 Kristiansand. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre 315 VAR -44 Fysisk plan 182 Kultur idrett 46 Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 10 Inter komm -76 Ikke komm ansv For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Kristiansands netto driftsutgifter var om lag 130 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 10 mill. kroner eller 4,4 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2015 til 2016 på om lag 250 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor ikke-kommunale ansvarsområder med om lag 95 kroner per innbygger og innenfor fysisk planlegging etc. med om lag 70 kroner. Det var størst økning innenfor kirker med om lag 40 kroner per innbygger. Kristiansand hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2016 innenfor samferdsel og bolig. Kristiansands netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 190 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 15 mill. kroner. I 2016 hadde Kristiansand beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR og kultur og idrett. Kristiansands netto driftsutgifter til VAR var om lag 320 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 30 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Kristiansand i 2016 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Kristiansand har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Kristiansand bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Kristiansand må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 28 viser at i 2016 anvendte Kristiansand en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat og til netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto 36

37 driftsresultat utgjorde om lag 730 kroner per innbygger eller om lag 65 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Kristiansand en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg og barnevern. Forskjellen i netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 90 mill. kroner i alt. Figur 28 Kristiansand kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Kristiansand hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2015 til 2016 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Kristiansand en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen mellom figur 25 og figur 28 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 25 viser at Kristiansands netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2016 var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 28 fremgår at den delen av Kristiansands inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2016, var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Kristiansand hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 5.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Kristiansands produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Kristiansands produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 37

38 Figuren nedenfor viser at Kristiansands produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2016 var 1,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg med 5,4 prosent over ASSS-snittet og innenfor barnevern med 4,5 prosent over. Produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste med 12,1 prosent under ASSS-snittet. Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,964 1,268 1,060 0,880 1,129 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,029 Sum 1,089 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2016 var effektiviteten i Kristiansand 8,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,3 prosent lavere. Det var innenfor pleie og omsorg og barnevern at Kristiansand hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2016, mens Kristiansand hadde minst effektiv produksjon innenfor sosialtjeneste. Kristiansands effektivitet innenfor pleie og omsorg var 26,8 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 5,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 16,8 prosent lavere. Kristiansands effektivitet innenfor sosialtjeneste var 12,0 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor sosialtjeneste var 12,1 prosent lavere enn ASSSsnittet, mens brutto driftsutgifter var 0,2 prosent lavere. Kristiansands produksjon innenfor grunnskole var 1,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 3,6 prosent under ASSS-snittet. Kristiansands produksjon innenfor barnehager var 0,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 2,9 prosent over ASSS-snittet. 38

39 I figur 29 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Kristiansand hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Kristiansand 7,4 prosent over ASSS-gjennomsnittet. Tabell 11 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Produksjonen i Kristiansand gikk opp med 2,1 prosent fra 2015 til Produksjonen gikk mest opp innenfor grunnskole med 4,7 prosent og innenfor barnevern med 3,1 prosent. Produksjonen gikk ned innenfor kommunehelse med 1,0 prosent og innenfor barnehager med 0,9 prosent. Tabell 11 Kristiansand. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 4,7 0,9 3,9 2,5 2,2 Pleie og omsorg 2,0 1,7 0,3 0,9 1,0 Helsetjeneste -1,0 1,4-2,5 3,7-4,7 Barnevern 3,1 0,3 2,8-7,1 10,2 Barnehager -0,9 0,1-1,0 0,6-1,5 I alt 2,1 1,0 1,1 1,2 0,9 Fra 2015 til 2016 økte beregnet utgiftsbehov i Kristiansand med 1,0 prosent. Det vil si at produksjonen i Kristiansand økte 1,1 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,7 prosent og innenfor kommunehelse med 1,4 prosent. Innenfor grunnskole gikk produksjonen opp med 3,9 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor kommunehelse gikk produksjonen ned med 2,5 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Kristiansand gikk opp med 2,1 prosent gikk brutto driftsutgifter 9 reelt sett opp med 1,2 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2015 til 2016 på 0,9 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor barnevern med 10,2 prosent og innenfor grunnskole med 2,2 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor kommunehelse med 4,7 prosent og innenfor barnehager med 1,5 prosent. 9 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Kristiansand for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,9 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 39

40 6 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 7.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 40

41 6.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 10 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Kristiansands score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 1,009 0,987 0,994 1,025 1,014 0,981 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,750 Kristiansand ASSS-snitt 0,70 0,65 0,60 0,55 Nasj prøver Nasj prøver 5. trinn 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 10 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 41

42 I 2016 var Kristiansands produksjon innenfor grunnskole 1,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret lavest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 25,0 prosent under ASSS-snittet. Kristiansand scoret høyest på indikatoren grunnskolepoeng som lå 2,5 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Kristiansand har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 4,7 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. I Kristiansand gikk indikatorene elever og nasjonale prøver 8. trinn mest opp med 7,7 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i nasjonale prøver 8. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og nasjonale prøver 5. trinn, elever og eksamen, elever og grunnskolepoeng og elever og læringsmiljø. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til 2016 Kristiansand ASSS Elever og nasj 5.tr 4,3 1,6 Elever og nasj 8.tr 7,7 6,6 Elever og eksamen 6,1 5,7 Elever og grskpoeng 3,5 2,7 Elever og lærmiljø 1,5 1,3 SFO 1,4 2,3 Sum 4,7 3, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I 42

43 "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning gjelder elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter av engelsk, matematikk, norsk hoved- og sidemål på skriftlige eksamener for elevene på 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. Vurdering for læring inneholder åtte spørsmål knyttet til hvordan eleven opplever tilbakemeldinger og støtte i sitt læringsarbeid Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 1,045 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,0 15,1 13,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning 6,7 7,5 6,2 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 7,8 8,1 7,0 9,4 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,4 77,8 72,9 84,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,4 75,2 66,0 85,5 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,0 83,5 79,4 90,8 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,5 3,6 3,5 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,7 3,6 3,6 3,8 43

44 Figur 31 Tjenesteprofil Kristiansand ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Kristiansand Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Netto driftsutgifter er 2 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene Andelen elever som får spesialundervisning er 10 prosent lavere enn gjennomsnittet Sykefraværet 4 prosent lavere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket Struktur-, prosess og resultatkvalitet Kristiansand har netto driftsutgifter per elev som er 2 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Driftsutgiftene er lavere i 2016 enn i 2015 når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Kristiansand fortsatt høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftsnivået påvirkes hovedsakelig av følgende faktorer: gruppestørrelse, skolestørrelse og bruk av spesialundervisning. Gruppestørrelsen trinn er på samme nivå som gjennomsnittet i ASSSnettverket. Skolene har i gjennomsnitt 289 elever. Det er kun Tromsø som har færre elever per skole. Små grupper og skoler gir i seg selv høyere utgifter. Andelen elever med spesialundervisning er på 6,7 prosent, under gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 7,5 prosent. Andelen har økt noe fra 2015 til Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 9 prosent høyere enn gjennomsnittet. Det er med andre ord færre som får, men de som får spesialundervisning, får flere timer enn i andre kommuner. Dette er i tråd med faglige anbefalinger. Av de totale lærertimene bruker Kristiansand 17,4 prosent til spesialundervisning. Det er rett under gjennomsnittet for ASSS-kommunene på 17,5. En lav andel elever med spesialundervisning gir lavere utgifter enn en høy andel elever med spesialundervisning. Sykefraværet er på 7,8 prosent. 4 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket på 8,1. Det er en økning i sykefraværet fra 2015 til Kristiansand har en befolkning (16 år og oppover) hvor færre enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene høyere utdanning. Andelen barn som bor i familier med lav inntekt er høyere enn gjennomsnittet, 13,4 prosent, mot gjennomsnittet for ASSS-nettverket som er 12 prosent. EUs skala som er 60 prosent av medianinntekt, er brukt som definisjon på lav inntekt. I Kristiansand utgjør innvandrere 18,4 prosent av befolkning 0-16 år. Noe som er lavere enn gjennomsnittet på 20,3 prosent. Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner, noe som gir Kristiansand en utfordring. Kommunen ligger nær gjennomsnittet for ASSS-kommunene på andelen elever på de øverste mestringsnivåene på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn, og noe lavere 9. trinn. 2 44

45 prosent lavere på resultatene på eksamen. Når resultatene skal drøftes er det viktig også å se på forskningen knyttet til skolenes bidrag til elevenes resultater. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte et forskningsprosjekt med rapport i desember 2015, som viser i hvor stor grad skolene bidrar til elevenes læring når det er justert for foreldrenes utdanningsnivå. Denne forskningen viser at skolene bidrar i ulik grad til læring utover det som er forventet med utgangspunkt i elevenes bakgrunn. Det viser viktigheten av kommunens arbeid med å styrke skolenes læringsmiljø og deres forventninger til elevene, uansett hvilket utgangspunkt elevene har. Se mer på: og Læringsmiljøet målt ved indeksen «Vurdering for læring» viser at elevene gir en skår på 3,7 som er over gjennomsnittet for ASSS-nettverket, som er 3,6. Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev er 2 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev 2 prosent lavere enn i Kristiansand bruker 19,3 prosent av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskole. Det er noe mer på gjennomsnittet (uten Oslo), 18,3 prosent. Kommunene har et økende antall elever. I Kristiansand er 12,4 prosent av befolkningen i aldersgruppen 6 til 16 år. Det er en noe høyere andel enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Kostnader til skolelokaler er rett under gjennomsnittet for ASSS-kommunene og har økt det siste året. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen samlet for alle trinn er tilnærmet som gjennomsnittet for ASSS, og den har gått noe ned det siste året. Skolestørrelse er under gjennomsnittet med 289 elever per kommunal grunnskole. Spesialundervisning: Andelen elever med spesialundervisning er 6,7 prosent av alle elevene i Kristiansand. Gjennomsnittet for ASSS på 7,5 prosent. Det har vært en nedgang i andelen som får spesialundervisning fra 2015 til Utviklingen gjelder for alle trinn. Elever som får spesialundervisning, får i gjennomsnitt 138,3 timer, og det er en reduksjon fra Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 126,6 timer. Det samtidig viktig å være klar over at det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder andel elever med spesialundervisning. Sykefravær: Sykefraværet er på 7,8 prosent, og 4 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Det er ingen endring i sykefraværet fra 2015 til Gjennomsnittet for ASSS i 2016 var 8,1 prosent. Lavt sykefravær bidrar til kontinuitet i undervisningen. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Kristiansand har færre elever som presterer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver i lesing og engelsk på 5. trinn, enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. I regning på 5. trinn har Kristiansand flere på høyeste nivå enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er en klar økning i andelen elever som presterer på de øverste mestringsnivåene på alle de tre prøvene på 5. trinn. Av de kommunene det er mest naturlig å sammenligne seg med, Fredrikstad og Drammen, har Kristiansand bedre resultater på 5. trinn. Når det gjelder 8. trinn, har Kristiansand flere på de laveste mestringsnivåene 1 og 2, og en lavere andel på de to øverste mestringsnivåene 4 og 5, enn gjennomsnittet for nettverket. På 8. trinn er det en økt andel på mestringsnivå 3,4 og 5 på regning og engelsk, fra 2015 til Eksamensresultatene (engelsk, matematikk og norsk skriftlig samlet) i Kristiansand er 2 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Resultatene i Kristiansand kan til en viss grad forklares med en befolkning med en lavere utdanning enn hos de andre ASSS-kommunene. I tillegg har Kristiansand noe flere barn som lever i familier med lav inntekt, enn gjennomsnittet. Det er viktig å bruke skolebidragsindikatorene for å 45

46 undersøke nærmere i hvor stor grad skolene bidrar utover det elevenes bakgrunn tilsier. På den annen side jobbes det systematisk og lærende i kommunen for kontinuerlig å styrke kvaliteten. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Elevene i Kristiansand gir en skår på 3,7 på «Vurdering for læring» i Elevundersøkelsen, noe som er på samme nivå som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er ingen endring fra 2015 til For alle kommunene skårer elevene på 10. trinn «Vurdering for læring» lavere enn elevene på 7. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Kristiansand har 15,4 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet på 14,3. Assistentbruken i Kristiansand har vært tilnærmet lik de siste tre årene. 46

47 6.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Antall ansatte med barnehagelærerutdanning i fht ant barnehagebarn Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehage ,10 1,067 1,05 1,00 0,991 1,024 1,003 0,95 0,90 0,85 Kristiansand ASSS 0,80 0,75 Korr opphold timer Barnehagelærer utdanning Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2016 var Kristiansands produksjon innenfor barnehager 0,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret høyest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning som lå 6,7 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren antall m 2 leke- og oppholdsareal som lå 2,4 prosent over. Kristiansand scoret lavest på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 0,9 prosent under ASSSsnittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Kristiansand har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand ned med 0,9 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,1 prosent. 11 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 47

48 I Kristiansand gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning mest ned med 3,4 prosent, mens indikatoren antall m 2 leke- og oppholdsareal gikk opp med 0,3 prosent. Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til 2016 Kristiansand ASSS Korr opphold timer -0,6 0,1 Antall m/bhg utdann -3,4-1,8 Leke/ oppholds areal 0,3 0,9 Sum barnehage -0,9-0, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land) *100 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer) *1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Antall barn per ansatt Tabellen viser antall barn per ansatt. Antall barn per ansatt tar utgangspunkt i årsverk i grunnbemanningen (pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter). Det betyr at kun medarbeidere som jobber direkte med barna er inkluder. Barn vektes ut fra alder og oppholdstid. Barn under tre år teller dobbelt i denne utregningen. Det er fordi det i snitt er flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. Det vil si at tallet som er oppgitt her er antall barn per voksen som om alle barna var store. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Nevner er: «Årsverk i grunnbemanningen». Vi bruker denne indikatoren for å få frem forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. 48

49 Indikatoren er endret fra tidligere rapporter hvor «Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager» ble benyttet som indikator på bemanningstetthet. Indikatoren inneholdt ansatte som ikke jobbet direkte med barna, samtidig som det var en annen vekting av treåringene. Den nye indikatoren er den samme som benyttes av Utdanningsdirektoratet på deres hjemmesider og statistikk. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2015 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator KRI Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,975 1,000 0,918 1,079 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 79,5 82,7 77,1 91,9 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 98,1 97,0 94,6 99,2 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Antall barn per ansatt kommunale barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Antall barn per ansatt private barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Utfyllende indikatorer 74,0 77,5 69,0 88,0 46,6 48,2 44,7 54,1 6,3 6,2 5,8 6,5 6,3 6,2 5,9 6,4 Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 38,4 36,4 30,4 42,6 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller godkjent utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 40,2 38,1 31,5 43,9 9,6 11,4 6,1 17,0 Sykefravær (Kilde: PAI) 13,6 12,8 10,3 15,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,3 5,1 5,6 49

50 Figur 33 Tjenesteprofil Kristiansand 140 ASSS - Barnehage 2016 per Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Kristiansand har netto driftsutgifter 6 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket Andel 1-2 åringer med barnehageplass er 4 prosent lavere enn gjennomsnittet. Andel med barnehagelærerutdanning er 5 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Antall barn per ansatt kom BH Antall barn per ansatt priv BH KRI Snitt Høyest ASSS Lavest ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) 54 And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Kristiansand har 6 prosent lavere netto driftsutgiftene enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Netto driftsutgifter stiger i takt med gjennomsnittet for nettverket fra 2015 til Når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, viser ressursbruksindikatoren fortsatt lavere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftsnivået påvirkes særlig av dekningsgraden for 1-2 åringer, bemanningstetthet og andelen ansatte med barnehagelærerutdanning. I tillegg vil sykefraværet ha betydning. I Kristiansand vil den lave dekningsgraden for 1-2 åringer og flere barn per ansatt (lav bemanningstetthet) indikere lavere utgifter enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. En høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning, samt et høyt sykefravær er faktorer som øker utgiftene. På barnehageområde er det mange av de samme faktorene som påvirker både utgifter og kvalitet. Det er vanskelig å måle kvalitet i barnehagene direkte, derfor bruker vi ofte følgende som indikatorer: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Andelen barnehagelærere indikerer høy kvalitet i Kristiansand. En lav bemanningstetthet og høyt sykefravær kan utfordre kvaliteten i barnehagene. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer i barnehage i Kristiansand er noe høyere i 2016 enn i Fra 78 prosent til 79,5 prosent i Det er 6 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. For 3-5-åringer er andelen tilnærmet lik fra 2015 til Den er 98,1 prosent, og gjennomsnittet for nettverket er 97 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 74 prosent. Det er det 5 prosent under gjennomsnittet i ASSS-nettverket, på 77,5 prosent, og tilnærmet det samme som i Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Kristiansand har enhetskostnader, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager på 46,6 kroner. Det er ingen endring i enhetskostnadene fra 2015 til Gjennomsnittet for ASSS-nettverket økte. Enhetskostnadene for gjennomsnittet av ASSS-kommuner er 48,2 kroner. 50

51 Bemanningstettheten i Kristiansand har vært lav i de siste årene, og er en forklaring på at kommunen har lave kostnader. Det siste året har andelen 1-2 åringer med barnehageplass økt. Noe som kunne tilsi økte utgifter. Høye utgifter forbindes også med et høyt sykefravær. Det er på 13,6 prosent, tilnærmet likt 2015 på 13,5 prosent, og 6 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen med barnehagelærerutdanning er fortsatt høy med 38,4 prosent, 5 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Flere indikatorer tilsier altså høyere utgifter, mens bemanningstettheten på sin side trekker utgiftene ned. Kvaliteten påvirkes positivt av den høye andelen med barnehagelærerutdanning. Høyt sykefravær og lav bemanningstetthet kan være en utfordring for kvaliteten. Private barnehager i Kristiansand har bemanningstetthet under gjennomsnittet i ASSS. Bemanningstettheten er lavere enn i de kommunale barnehagene, og den har gått vesentlig ned fra 2015 til Utfyllende indikatorer Andelen menn i barnehagene har sunket fra 10,4 prosent i 2015, til 9,6 prosent i Det er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, som er på 11,4 prosent. Tromsø har den høyeste andel, 17 prosent. Sandnes har den laveste andelen med 6,1 prosent. 51

52 6.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 12 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 34 Produksjonsindeks barnevern 2016 I 2016 var Kristiansands produksjon innenfor barnevern 4,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 26,9 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand scoret lavest på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 1,3 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Kristiansand har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 3,1 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 5,4 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 52

53 I Kristiansand gikk indikatorene barn med tiltak som er plassert og ikke plassert av barnevernet mest opp med 5,2 prosent. Indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk ned med 0,8 prosent. Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til 2016 Kristiansand ASSS Undersøkelser -0,8 7,8 Tiltak barn ikke plassert 5,2-1,9 Tiltak barn plassert 5,2 5,1 Behandl under 3 mndr 3,5 10,8 Tiltak barn med plan 2,9 2,4 Sum barnevern 3,1 5,4 Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (0-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. PAI-tallene omfatter både legemeldt og egenmeldt fravær (KOSTRA-tallene gjelder legemeldt fravær). Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 53

54 Figur 35 Tjenesteprofil Kristiansand ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) KRI Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Kristiansand 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,890 1,000 0,785 1,239 Nto. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 4,2 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,7 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 1,5 1,6 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 67,9 62,5 43,3 75,8 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 24,4 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gj.ført i løpet av 3 måneder Sykefravær 11,4 11,3 7,4 14,7 54

55 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Barneverntjenesten i Kristiansand fremstår som lavt prioritert ut fra ressursbruksindikatoren. Kommunen har de siste årene hatt en økning i andel barn med undersøkelser og andel barn som får tiltak fra barnevernet. Kommunen har nå en høyere andel barn med tiltak enn nettverket og tiltaksprofilen er tydelig med over 2/3 av barna som får hjelpetiltak i hjemmet. Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder er blant de høyeste i nettverket og dette er et godt resultat når vi vet at antall undersøkelser har økt. Kommunen har lave enhetskostnader på alle funksjoner. Egenproduksjon av tiltak, aktiv bruk av samarbeidspartnere og nettverk gir svært lave enhetskostnader til barn som ikke er plassert (f 251). Prioritering og behov Kristiansand kommune har en ressursindikator på 89, noe som betyr at kommunen bruker 11 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen er også lavere enn snittet i nettverket, 11 % under snitt. Dette indikerer en lav prioritering av barneverntjenester. Lave netto driftsutgifter pr innbygger skyldes i hovedsak lave enhetskostnader til tiltak. Dekningsgrad Kommunen har i lang tid vært blant kommunene i nettverket med lavest andel barn med undersøkelse. De tre siste årene har vi sett en økning på denne indikatoren, og kommunen ligger nå på snittet blant ASSS-kommunene. Økningen i andel barn med undersøkelser er en styrt endring ut fra klare signaler fra fylkesmannen om at færre meldinger skal henlegges. Fra 2014 ble derfor en høyere andel meldinger undersøkt. Flere undersøkelser har ført til en liten økning i andel barn med tiltak og kommunen ligger nå 12 % høyere enn snittet i ASSS. Andel barn som er plassert i forhold til innbyggere er på samme nivå som tidligere og Kristiansand ligger rett under ASSS-snitt på denne indikatoren. I dette tallet er det verdt å merke seg at en større andel enn tidligere er enslige mindreårige flyktninger kommunen har vedtatt å bosette, i 2016 omlag 39 % mot 18 % i Kommunen har en stabil tiltaksprofil hvor over 2/3 av barna som får tiltak fra barneverntjenesten får disse i hjemmet. Arbeidet med spe- og småbarn har vært prioritert høyt i barneverntjenesten i Kristiansand etter at det ble etablert et spe- og småbarnsteam for flere år siden. Indikatoren «Andel barn 0-5 år med tiltak» skal gi en indikasjon om tjenesten klarer å komme «tidlig inn». Kristiansand er blant de med høyest andel i nettverket, 10 % over ASSS-snitt, til tross for en nedgang fra Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barneverntjenesten (f 244) ligger 9 % under ASSS-snitt, og dette er samme nivå som i Samlet sett øker utgiftene til drift av barneverntjenesten, men økning i antall barn med undersøkelse eller tiltak gir en uendret enhetskostnad. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) er 37 % under ASSS-snitt og blant de laveste i nettverket. Kommunen har bygget opp en egen tiltaksenhet. Denne enheten skal produsere tiltak til barn, ungdom og familier og skal benyttes fremfor å kjøpe eksterne tjenester. Kjøp av eksterne tjenester er redusert. Kommunen har for øvrig et tett samarbeid med andre hjelpeinstanser som benyttes spesielt rettet mot ungdom, dette bidrar også til lavere enhetskostnader på f 251. Kommunen har hatt fokus på ikke å bruke dyre kompenserende tiltak, men satser på nettverksarbeid. Kristiansand har lave netto driftsutgifter pr barn som er plassert, 16 % under ASSS-snitt. Dette er lavest i nettverket. Årsaken til de lave enhetskostnadene kan blant annet være bruk av familie og nettverk ved plasseringer og at en stor andel av fosterhjemmene er ikke er forsterket sammenlignet med øvrige ASSSkommuner. 55

56 Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Andel barn med utarbeidet plan ligger 4 % over ASSS-snitt, og dette er en stor økning fra Et internt kontrollsystem har bidratt til dette gode resultatet. Kommunen har hatt fokus på tidlig oppstart av undersøkelser, en strategi som har gitt gode resultater på indikatoren «Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder». Denne har vært stabilt høyt de siste tre år, og en ytterligere forbedring i 2015 gjør at kommunen nå ligger 8 % over ASSS-snitt. Dette er et godt resultat når vi vet at antall undersøkelser har økt, og tjenesten holder dermed kvaliteten på et høyt nivå samtidig som produktiviteten øker. Tjenesten har hatt et høyt sykefravær over flere år, men har arbeidet systematisk for å redusere dette. Tjenesten har hatt fokus på tilstedeværelse på jobb og iverksatt flere trivselstiltak, resultatet er en stor forbedring i siste treårsperiode; 11,4 % sykefravær i 2016 mot 15,7 % i

57 6.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester er tatt med i Ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 13 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste ,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 1,041 0,990 0,831 1,077 1,277 1,194 1,000 0,980 0,990 Kristiansand ASSS 0,7 0,6 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio timer per uke Årsv ergo terapeut Svanger skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund Helseund Sum helse opptil 4 år 1. skole trinn I 2016 var Kristiansands produksjon innenfor kommunehelse 1,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Kristiansand hadde lavest score på indikatoren timer per uke av fysioterapeuter som lå 16,9 prosent under ASSS-snittet. Kristiansand hadde høyest score på indikatoren nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 27,7 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 19,4 prosent over. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Kristiansand har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand ned med 1,0 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,2 prosent. 13 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 57

58 I Kristiansand gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder mest ned med 4,8 prosent og indikatoren nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll gikk ned med 4,6 prosent. Indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst gikk mest opp med 8,3 prosent og indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk opp med 4,8 prosent. Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til 2016 Kristiansand ASSS Legetimer per uke -1,4 0,4 Reservekap fastlege -1,9-0,4 Fysiotimer per uke -1,9 2,1 Årsv ergoterapeut 0,2 2,5 Svangerskaps ktr -4,6 2,9 Hjembesøk nyfødte 8,3 7,5 Helseund opptil 4 år -4,8-0,3 Helseund 1. skole trinn 4,8-9,7 Sum helse -1,0 1, Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Det er foretatt en del endringer i kostnadsnøklene for kommunene som er gjort gjeldende fra og med I ASSS-rapporten for 2017 er de nye kostnadsnøklene tatt i bruk for både 2014, 2015 og Dette vil gjøre at ressursbruksindikatorene for 2014 og 2015 i årets rapport vil avvike fra tidligere rapporter. I årets rapport vil ressursbruksindikatorene for både 2014, 2015 og 2016 være sammenlignbare. Den viktigste endringen innenfor kommunehelse er at kriteriet dødelighet er skiftet ut med innbyggere 67 år og over. Prioritering /behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Disse indikatorer benyttes for å vise hvor mye kommunene bruker i kroner til kommunehelsetjenesten, og hvor stor andel av de samlede driftsutgifter til kommunen som benyttes til disse tjenestene. Dekningsgrad Indikatorene skal kunne vise hvor stor andel av målgruppen(-e) som mottar tjenestene. For kommunehelsetjenestene gjøres det ved å vise andel av årsverk både totalt og for de enkelte faggruppene. Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk helsesøstre totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) Produktivitet/enhetskostnad 58

59 I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr utført tjeneste og kan derfor ikke måles. Indikatoren Brutto driftsutgifter pr. innbygger er ingen indikator for produktivitet. Brutto driftsutgifter pr innbygger Kvalitet Kvalitet vises både ved måling basert på objektive indikatorer og resultat fra brukerundersøkelser og sykefravær. Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal Brukerundersøkelser - Tall på brukertilfredshet benyttes dersom det er minst 5 kommuner som har levert tall basert på undersøkelsene i 2015 eller Målt produksjon på helsestasjonen Målt produksjonen på helsestasjonen måles ved hjelp av aktivitetene: Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll vekt 21 % Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt vekt 31 % Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder vekt 16 % Antall gjennomførte besøk/konsultasjoner multipliseres med aktuell vekt, resultatet for alle summeres og divideres med antall årsverk i alt (eks ledelse) som faktisk bruker tiden på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år. Denne årsverksinnsatsen er hentet fra manuell innrapportering til KS. 59

60 6.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2016 Indikator Kommune 2016 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,974 1,000 0,838 1,116 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,1 4,2 3,7 4,8 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 42,8 32,3 27,3 42,8 Årsv helsesøster totalt pr innb år, KOSTRA 19,4 18,6 14,5 21,6 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,4 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,8 2,8 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,6 4,8 3,2 6,9 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,9 8,3 7,2 10,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,5 8,4 6,5 10,8 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp. 5,85 4,47 3,02 5,85 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 2,85 1,76 1,15 2,85 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,4 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,8 2,8 4,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,9 8,3 7,2 10,1 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,8 2,7 2,4 3,1 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,25 0,24 0,20 0,33 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 2,1 2,8 0,3 6,9 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (5 kommuner) Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 60

61 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Nto dr.utg. pr. innb Kommunehelse Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr. Årsv ergoter pr innb 0-20 år innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS* Høyeste komm. ASSS Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb Ledig listekap % ant innb 112 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Prioritering og behov Kristiansand har en ressursbruksindikator på 0,974 noe som betyr at kommunen bruker 3 % mindre på kommunehelsetjenester enn gjennomsnittet for ASSS kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kristiansand har de siste årene, spesielt i 2015, hatt en jevn økning i på nettoutgiftene til kommunehelse. I 2016 er veksten på 5,6 %, og det er noe lavere enn gjennomsnittet for ASSS som var på 6,0 %. Kristiansand ligger som i fjor 3 % under snittet for ASSS for netto driftsutgifter pr innbygger. Det ser ut til at Kristiansand har økt sin innsats i forhold til det forebyggende arbeid pr. innbygger i Dekningsgrader Generelt viser økningen i årsverk for de fleste ASSS kommunene den samme positive tendens. For Kristiansand ser det ut til at det har skjedd en stor satsing på disse tjenestene med en stor økning i årsverk de to siste årene innen forebygging og helsestasjon- og skolehelsetjenesten, hvor de er høyest av ASSS kommunene. Det ser ut til at økningen har skjedd innen flere yrkesgrupper enn helsesøstre. Av KOSTRA-tallene ser det ut som økningen først og fremt har skjedd for andre yrkesgrupper enn helsesøstre. Imidlertid viser tallene fra den manuelle innrapporteringen til KS at det har vært en økning for helsesøsterressursen på alle nivåer og mest i skolehelsetjenesten på barnetrinnet. KS anbefaler at kommunen kontrollerer kilden til årsverkstallene i KOSTRA. 61

62 Kristiansand har også økt sine kommunale fysioterapiressurser i takt med gjennomsnittet for ASSS kommunene. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Sykefraværsprosenten har falt noe fra 7,0 i 2015 til 6,5 %, og ligger 22 % under snitt ASSS som er på 8,4 % KOSTRA-tall viser at Kristiansand har gjennomført hjemmebesøk til 100 % av familier med nyfødte. Kommunen korrigerer og sier at det riktige skal være 98 %. Videre formidler de at resultatene så langt hovedsakelig er i tråd med kommunens målsettinger, og de mener at ressursbruken er på et fornuftig nivå i forhold til resultatene som oppnås. Samtidig er de opptatt av stadig å bli bedre. Fokus er på økt innsats i forhold til forebygging og arbeid med barn og unge, men hvorvidt det vil gi helsegevinster på sikt er det vanskelig å si noe om nå. De har og har hatt en bevisst satsing på mer ressursbruk tidlig for å redusere behovet for fremtidige tjenester. 62

63 6.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 14 : Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer helsetjenester i hjemmet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. IPLOS tallene for Kristiansand for 2016 viser feil fordeling mellom timer praktisk bistand og timer helsetjenester i hjemmet. Vi har derfor fordelt sum timer praktisk bistand og timer helsetjenester i hjemmet i 2016 proporsjonalt med fordelingen i Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,8 1,6 1,646 1,4 1,313 1,2 1,0 0,8 0,6 0,593 0,834 1,130 0,743 1,037 1,145 1,144 0,702 1,054 Kristiansand ASSS 0,4 0,2 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer helse tjenester hjemmet Timer Timer oms lønn dag sent Timer Sum pl / støtt oms kontakt 14 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 63

64 I 2016 var Kristiansands produksjon innenfor pleie og omsorg 5,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand hadde høyest score på indikatoren timer helsetjenester i hjemmet som lå 64,6 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer støttekontakt som lå 31,3 prosent over. Kristiansand hadde lavest score på indikatoren tidsbegrenset oppholdsdøgn på institusjon som lå 40,7 prosent under ASSS-snittet, timer dagsenter som lå 29,8 prosent under og på indikatoren fysioterapeuttimer som lå 25,7 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Kristiansand har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 2,0 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,1 prosent. Indikatoren timer støttekontakt gikk mest opp med 9,2 prosent, mens sum timer praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet gikk opp med 6,8 prosent. Indikatoren timer dagsenter gikk mest ned med 32,0 prosent og indikatoren tidsbegrenset oppholdsdøgn på institusjon gikk ned med 8,6 prosent. Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til 2016 Kristiansand ASSS Tidsbegr oppholdsdøgn -8,6 4,9 Langtid oppholdsdøgn 0,4-1,3 Lege timer 2,8 2,9 Fysiotimer 2,1 1,5 Enerom 0,0-1,4 Timer prakt bistand 6,8 3,2 Timer helsetj hjemmet 6,8 1,3 Timer oms lønn 0,1 3,2 Timer dag sent -32,0-0,4 Timer støttekontakt 9,2 0,9 Sum pleie og omsorg 2,0 1, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. 64

65 Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Det forutsettes da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre» «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at ASSS-kommunene i 2016 i snitt brukte % av alle timer i hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Fem av indikatorene gjelder for brukergruppen utviklingshemmede: Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer Andel årsverk med fagutdanning tjenester til utviklingshemmede (TTU) Disse tallene finnes ikke i KOSTRA, og ASSS-kommunene har derfor rapportert tall til KS, som har sammenstilt dataene og beregnet nøkkeltallene. For disse tallene leverer Oslo tall bare for Stovner bydel (forkortet til STO i de figurene hvor dette er aktuelt). Det gjøres oppmerksom på at dette er en manuell innsamling, og at ASSS-kommunene og KS fortsatt arbeider med å sikre at det er sammenlignbare tall som rapporteres inn. Tallene for TTU bør derfor bukes med forsiktighet, særlig ved sammenligninger mellom kommunene. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem) som inneholder både egenmeldt og legemeldt fravær (i KOSTRA finnes tall for legemeldt fravær). Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tallene for 2016 gjelder fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal

66 6.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Indikator KRI 2015 Prioritering/behov KRI 2016 Snitt ASSS 2016 Lavest ASSS 2016 Høyest ASSS 2016 Ressursbruksindikator 0,881 0,878 1,000 0,853 1,243 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år+ Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre (TTU) Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) (TTU) Dekningsgrader ,89 1,89 1,82 1,60 2,01 1,72 1,74 1,72 1,59 1,94 73,8 % 82,4 % 84,7 % 69,1 % 96,0 % 0,45 % 0,46 % 0,39 % 0,28 % 0,52 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 15,6 % 15,0 % 12,6 % 7,2 % 17,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (TTU) Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+ 30,9 % 30,3 % 29,1 % 27,1 % 31,7 % 14,0 % 13,5 % 16,4 % 12,6 % 20,4 % 55 % 53 % 55 % 36 % 73 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet 5,3 5,1 5,1 5,3 Andel årsverk med fagutdanning % 74 % 63 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,63 0,64 0,62 0,40 0,87 Sykefravær 10,4 % 11,5 % 11,6 % 8,9 % 13,9 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 85 % 82 % 77 % 63 % 89 % Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Kristiansand har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 88 % av ASSS-gjennomsnitt. Dette er nest lavest av ASSS-kommunene. Kommunen mener dette hovedsakelig kan forklares med at det over flere år er utviklet en god forvaltningskultur og samhandling basert på tillit mellom forvaltningskontor og utfører for å sikre riktig nivå i utmåling av bl.a. hjemmetjenestevedtak. Videre har Kristiansand over flere år har hatt en effektiv drift av bl.a. bofellesskapene innenfor TTU-området (Tjenester til utviklingshemmede) som bidrar til kostnadseffektiv drift. 66

67 Tjenesteprofilene for Kristiansand viser en kommune som har lavere ressursinnsats til hjemmetjenester både for aldersgruppene 0-66 år og for de som er 67 år og eldre enn ASSS-snitt. Dette kommer i hovedsak til uttrykk i lavere utgifter pr mottaker. Kommunen ligger lavest blant ASSS-kommunene på nettoutgift hjemmetjeneste pr. mottaker i den yngste aldersgruppen. Kristiansand bruker minst av ASSSkommunene til brutto driftsutgifter pr. institusjonsplass. Når det gjelder tjenester til utviklingshemmede, ligger Kristiansand lavest blant ASSS-kommunene når det gjelder utgifter per beboer i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. I 2016 startet kommunen opp for fullt med hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten, men etter ett års drift er det ennå for tidlig å si noe om endrede hjelpebehov og økonomiske effekter av denne satsingen. Kommunene har igangsatt en egen offentlig phd-forskning på dette området, og som har som mål å beregne de ulike effektene av tiltaket på lengre sikt. Videre opplevde Kristiansand i 2016 en sterkere vekst i tildelte vedtakstimer på hjemmesykepleie enn de har hatt tidligere år. Det var spesielt tildelte vedtakstimer i omsorgsboligene hvor veksten var sterkest i Innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. Nto dr.utg. bistandsbehov hj.tj. pr.innb. hjemmetj. mott år 0-66 år And utv.h. i bef. (16+) Ressursbr. til utv.h pr utv.h (fratr. refusjon) Andel beboere inst år And utv.h. 18+ i bolig m tilkn.pers. hele døg Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Utgift bolig m tilkn.pers. hele døg. pr beboer Årsverk med fagutd. KRI Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Indikatoren «netto driftsutgifter hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år viser at Kristiansand i 2016 hadde en ressursinnsats til hjemmetjenester på 95 % av gjennomsnitt ASSS. IPLOS-registreringen viser at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestebrukerne under 67 år var 4 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, altså at tjenestemottakerne i snitt er noe mer hjelpetrengende i Kristiansand enn i andre ASSS-kommuner. Bistandsbehovet har blitt redusert de siste årene, men nivået har vært uendret fra 2015 til Netto utgifter pr mottaker av hjemmebaserte tjenester under 67 år var på 53 % av gjennomsnitt ASSS. Dette er lavest av ASSS-kommunene. Grunnlagstallene viser at Kristiansand tildeler færre timer pr uke pr bruker enn gjennomsnitt ASSS og ligger blant de laveste av ASSS-kommunene. For aldersgruppen 0 49 år ble det i 2016 tildelt om lag 6 timer færre pr. bruker pr. uke og i aldersgruppen år omlag 2 timer færre pr. uke. Blant innbyggere 0-66 år er det en klart høyere andel innbyggere som mottar hjemmetjenester og tjenester i institusjon i Kristiansand enn gjennomsnitt ASSS (2,8 % versus snitt 1,8 %). Forklaringen på dette er at andelen som mottar hjemmebaserte tjenester er høy; kommunen er en av de to med høyest andel i ASSS. Kristiansand har en høyere andel utviklingshemmede over 16 år målt som andel av befolkningen 16 år og eldre. Kommunen ligger litt under ASSS-snittet når det gjelder andel utviklingshemmede over 18 år 67

68 som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet. Utgiften pr. bolig er i % under ASSSsnittet og lavest blant kommunene. Kommunen har over flere år hatt fokus på en mer effektiv drift av bofellesskapene, og dette kan bidra til å forklare utgiftsnivået. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen (utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere) viser at Kristiansand kommune i 2016 brukte 79 % av snitt ASSS, og er blant kommunene med lavest utgifter her. Det har likevel vært en økning fra 2015, en endring fra kr til kr Kommunen opplyser at dette delvis forklares med at det for 2016 ble innmeldt riktig ressursbruk på avlastningshjemmene til utviklingshemmede. Innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO 92 Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov 93 Andel 80+ som mottar hj.tj. 124 Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem KRI Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd Sykefravær For tjenester til innbyggere over 67 år er det et særtrekk ved profilen at Kristiansand ligger rundt snittet eller lavere enn gjennomsnitt ASSS på de fleste av indikatorene. IPLOS-registreringen viser at hjemmetjenestemottakerne over 67 år i Kristiansand har et gjennomsnittlig bistandsbehov som er på nivå med gjennomsnitt ASSS (101 %). Indikatoren «Netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 67 år og eldre» viser at Kristiansand har en ressursbruk til hjemmetjenester for innbyggere 67 år og eldre på 89 % av snitt ASSS. Netto driftsutgift til hjemmetjenester pr bruker er på 79 % av gjennomsnitt ASSS. Kommunen tildeler noe færre timer i snitt i aldersgruppen år, mens den tildeler noe mer pr. bruker pr. uke for aldersgruppen 80 år og eldre enn snittet i ASSS. Dette er likt som tidligere år. For innbyggere 80 år og eldre viser profilen at Kristiansand ligger noe over gjennomsnittet for andel som mottar hjemmetjenester, og kommunen har lavere andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Ser vi på samlet dekningsgrad for innbyggere 80 år og eldre så var det i % som mottok hjemmetjenester eller bodde i institusjon i Kristiansand mot gjennomsnitt ASSS på 43,5 %. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass ligger på 88 % av gjennomsnitt ASSS, altså markert lavere. Dette er lavest blant ASSS-kommunene. Andelen institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov var lavere i Kristiansand enn snitt ASSS - indikatoren viser at nivået i 2016 var på 97 % av gjennomsnittet. Indikatoren «andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov» viser en økning fra 73,8 % til 82,4 % fra 2015 til Kommunen forklarer dette hovedsakelig med at det har vært stort fokus på opplæring for å få til bedre og riktigere registreringspraksis ute hos utførere og som 68

69 en nå ser effekter av. Opplæring i IPLOS er et langsiktig fokusområde, og som det arbeides kontinuerlig med for å sikre rutiner for god og riktig føringspraksis i sektoren. Kvalitet Kommunen ligger høyere enn ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både innen hele pleie- og omsorgstjenesten og også innenfor tjenester til utviklingshemmede. Andel årsverk med fagutdanning (TTU) viser en nedgang fra 84,7% til 81,7%. Dette skyldes at det i 2016 har vært en økning i ansettelser blant ufaglærte vikarer som har fremsatt krav om full ansettelse dersom de har stått mer enn 3 år som vikar. Kristiansand har en høyere andel legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem enn ASSS-kommunene. Indikatoren har vært stabil både i 2015 og i Kommunen har styrket tjenesten både i 2015 og Sykefraværet var lavere i Kristiansand enn gjennomsnitt ASSS, og PAI-registeret viser at kommunen i 2016 hadde et fravær på 11,5 % i PLO. Dette er en økning fra 2015 på 1,1 prosentpoeng. I Kristiansands egne sykefraværsmålinger, som viser sykefraværet for kalenderåret 2016, er fraværet på 9,2 %. Det har vært en svak økning totalt sett for sektoren, men er totalt sett lavere enn det som fremkommer i ASSStallene. Kommunen antar det skyldes at ASSS-tallene for 2016 er hentet fra 4. kvartal 2015 t.o.m 3. kvartal Pga. manglende datagrunnlag, er det ikke mulig å vurdere resultatet for brukertilfredshet for Kristiansand. På generelt grunnlag anbefaler KS kommunene å sammenligne resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 69

70 6.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold (tidligere 281 Økonomisk sosialhjelp) Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 15 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,2 1,1 1,0 0,9 0,883 0,983 0,947 1,108 0,879 0,8 0,7 0,6 0,5 0,717 Kristiansand ASSS 0,4 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2016 var Kristiansands produksjon innenfor sosiale tjenester 12,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Kristiansand hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år (dvs år) som lå 28,3 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Kristiansand hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18 til 24 år. Kristiansand hadde høyest score på indikatoren deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning som lå 10,8 prosent over ASSS-snittet. 15 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 70

71 6.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 16 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det fra og med rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281. I stedet benyttes «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker» som indikator for å vise produktivitet. Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. 16 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 71

72 Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. 17 Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator KRI 2015 KRI 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 0,961 0,933 1,000 0,780 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,1 3,9 3,9 2,7 4,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,9 6,4 5,6 3,3 7,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,5 3,4 3,5 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 3,7 3,8 3,4 2,0 5,4 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,0 3,8 4,4 3,6 5,2 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 5,4 5,2 6,3 4,6 7,6 22,6 22,7 20,7 12,2 24,9 50,0 71,0 66,2 45,8 100,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2016) 9,8 11,4 10,6 7,5 14,7 17 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 72

73 Figur 43 Tjenesteprofil Kristiansand Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester - per Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år 75 Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år 47 Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år 70 Sos.hj. mott. per innb år 58 Sos.hj. mott per innb år 72 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj Stø. lengde mott år Kristiansand Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 73 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Kristiansand ligger også i 2016 under eller like over snittet for ASSS-kommunene på de aller fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer, den sterke utgiftsveksten er stoppet og utviklingen er positiv. Ressursbruken går ned for tredje året på rad, andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år synker, og forventes synke ytterligere, gjennom ressursallokering overfor målgruppen unge opp til 30 år. Stønadslengder ligger under snittet for ASSS, og fortsetter å synke. Andelen på KVP stiger, og resultatet for den enkelte deltaker (overgang til arbeid eller utdanning) er blant det høyeste i ASSS. Sykefraværet går opp og ligger like over snittet for ASSS. Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) viser at Kristiansand har et utgiftsnivå under snittet for ASSS, i tillegg til at ressursbruken er redusert siden forrige rapporteringsår. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunens netto driftsutgifter til sosialtjenesten øker fra kr i 2015 til kr i 2016, mens netto driftsutgifter til sosialhjelp er redusert siden forrige rapporteringsår, og kommunen ligger nå 11 % under snittet. Netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer per innb år er synkende og ligger 19 % under snittet for ASSS kommunene. Dekningsgrader I 2016 mottar 3,9 % av innbyggerne i aldersgruppen år i Kristiansand sosialhjelp, mot 4,1 % året før. Blant innbyggerne i aldergruppen år er 3,4 % mottakere av sosialhjelp i 2016, mot 3,5 % foregående år. Andelen sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år er også redusert, en svært positiv utvikling hva andelen i 2014 var 7,3 %, 2015: 6,9 % og 2016: 6,4 %. Kommunen viser til at den positive utviklingen kan tilskrives et sett med tiltak både fra kommunal og statlig side. Kommunen planlegger i kommende år å utvide målgruppa for ungdomsavdelingen fra til år, noe som tilsier at om lag halvparten av de som mottar sosialhjelp vil være tilknyttet ungdomsavdelingen. Ved ressursallokering er oppfølging av ungdom prioritert i forhold til annen oppfølging, og man sikrer et mer differensiert tilbud til ungdommene, herunder samarbeid med andre sentrale instanser for å komme i posisjon (utdanning, barnevern, oppfølgingstjenesten, rus- og psykiatri). Kombinert med LOST 20A (aktivitetsplikten for unge under 30), mener kommunen at de skal klare å fortsette den positive utviklingen i

74 Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år fortsetter å øke nærmer seg nivået for 2012 hvor tilsvarende tall var 4,0 mot 3,8 i det er 12 % over snittet for ASSS. Kommunen viser til at NAV Kristiansand har prioritert å gi KVP til de som vil klare å dra nytte av programmet, og at man er tilbakeholdne med å tilby programmet uten en god kvalitetssikring i forkant, noe som viser seg å sikre økt overgang til arbeid og utdanning etter endt program. I siste halvdel av 2016 startet kommunen med å tilby KVP etter endt Introduksjonsprogram for brukere som trengte lengre kvalifiseringsløp. Resultater fra tiltaket forventes å fremkomme i rapporteringsårene 2017 og -18. Kommunen antar at tiltaket i noe begrenset grad også har bidratt til en nedgang i sosialhjelpsantallet i Produktivitet og enhetskostnader Produktivitetsindikatoren stønad (lån + bidrag) per mottaker med økonomisk sosialhjelp går ned og ligger nå under snittet for ASSS. Sosialhjelpsanalysen som Kristiansand kommune publiserte i 2015 viste at brorparten av brukerne i Kristiansand mottok sosialhjelp i 6 måneder eller mindre, men at jo lenger man mottar stønaden desto mer koster dette kommunen. De «dyreste» mottakerne mottar sosialhjelp i 10 måneder eller mer. Om lag 15 prosent av mottakerne henter ut 40 prosent av utbetalingene. Dette forklares blant annet med at langtidsmottak kvalifiserer til flere typer ytelser som korttidsmottakere enten ikke søker om, eller får avslag på (ekstra bidrag til barn, klær, briller, tannleger osv.). Kristiansands langtidsmottakere har i mindre grad enn i andre storbyer statlig trygd som hovedinntekt. Det koster kommunen dyrt. Blant langtidsmottakerne er 130 husholdninger såkalt «parkert» på sosialhjelp på grunn av at de har (store) utfordringer som diskvalifiserer dem for arbeidslinja kombinert med manglende rettigheter på statlige ytelser (eller manglende gjennomføringsevne til å sikre seg disse rettighetene). Kvalitet og andre indikatorer Stønadslengdene er også i 2016 blant de laveste i nettverket, de er redusert og i positiv utvikling siden forrige rapporteringsår. Stønadslengden for mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt er også redusert og ligger godt under snittet for ASSS kommunene. Andelen langtids mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde er stabilt, men resultatet er blant de høyrer prosentandeler i nettverket. Andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP er 71 %, en markant endring sammenlignet med rapporteringsåret 2014 hvor det var kun 20 % av deltakerne som oppnådde samme resultat. Kommunen ligger over snittet for ASSS-kommunene på denne indikatoren. Sykefraværet går opp fra 9,8 % i 2015 til 11,4 i 2016 (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Kristiansand ligger dermed 7 % over ASSS-snittet på indikatoren sykefravær. 74

75 6.7 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter (Alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten.) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV uten avskrivninger. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). 75

76 Indikator Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) KOSTRA-tall for renhold Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Tilstandsvurdering formålsbygg Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad kan være ujevne fra år til år, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år. Kronebeløpene er korrigert etter byggekostnadsindeksen for boligblokker. Kilde: KOSTRA. Rapporteringen har vær av ujevn kvalitet og først fra 2016 er de delvis sammenlignbare. Disse tallene må i særlig grad forstås som indikasjoner, da rapporteringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp ulikheter i organisering, overheadkostnader, leiekontrakter mv. Kilde: KS/PAI. Nettverket arbeider med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende teknisk standard. Dette er angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1. Den enkelte kommunes egen vurdering av dette presenteres i kommunerapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 8,9 9,2 7,2 10,5 4,4 4,0 3,1 4, Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 Gjennomsnittlig årlig investering fra ( i kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefravær PAI - Eiendom 6,9 8,9 4,7 11,7 76

77 Figur 44 Tjenesteprofil Kristiansand Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Kristiansand prioriterer eiendomsforvaltning 3 prosent under snitt i nettverket. Kommunen har 10 % mer areal pr innbygger enn snitt i nettverket. Det er et paradoks at Kristiansand prioriterer en lavere andel av sine ressurser til eiendomsforvaltning samtidig som man har høyest areal pr innbygger. En konsekvens kan da være at innsatsen til forvaltning, drift og vedlikehold blir for lav til hensiktsmessig og verdibevarende drift. Et lavt energiforbruk kan kompensere noe av denne ubalansen. Eiendomsforvaltningens andel av kommunens netto driftsutgifter indikerer hvor høyt dette feltet blir prioritert. I nettverket har andelen økt fra 9,0 % i 2014 til 9,2 % i Men variasjonen i nettverket er betydelig i 2016; fra 7,2 % til 10,5 %. I Kristiansand har tallene gått opp fra 8,8 % i 2014 til 8,9 % i Kommunen prioriterer eiendomsforvaltning litt lavere enn gjennomsnitt i nettverket. Samlet areal formålsbygg fordelt pr innbygger indikerer kommunens dekningsgrad. I nettverket viser gjennomsnittstallene en liten reduksjon i treårsperioden, fra 4,1 m2/innbygger i 2014 til 4,0 m2/innbygger i Variasjonen i 2016 mellom lavest (3,1 m2/innbygger) og høyest (4,4 m2/innbygger) representerer en betydelig ulikhet og store ressurser. Endringer i innbyggertall kan, også for denne indikatoren, forklare mindre desimalendringer i en treårsperiode. Kristiansand har redusert dekningsgraden i perioden, fra 4,6 til 4,4 m2/innbygger i Kommunen har en dekningsgrad som er høyere enn gjennomsnitt i nettverket. Produktivitet indikeres med kostnader fordelt pr arealenhet (m2). Sum brutto utgifter pr m2 viser de reelle kostander med eiendomsforvaltningen. Vi har i tillegg valgt å vise kostnadene eksklusiv avskrivninger og med fokus på eide bygg for å holde oppmerksomhet på de forhold eiendomstjenesten selv har hovedansvar for. Disse to indikatorene vil ofte, men ikke alltid, følge hverandre som tendens. I nettverket er kostnadene i gjennomsnitt økt fra kr 758 i 2014 til 844 i Kristiansand har en reduksjon fra kr 769 i 2014 til kr 700 i Kommunen ligger nå under gjennomsnitt i nettverket når det gjelder ressurser brukt til eiendomsforvaltning. Forvaltningsutgiftene kan splittes opp i forvaltning (administrasjon/forsikring/ledelse mv), drift (renhold, energi mv) og vedlikehold; FDV. Det er naturlig nok driftsdelen som trekker størst andel av disse midlene. Men kommunen vil også søke å sikre ressurser til faglig ledelse av eiendomsforvaltningen og ha ressurser til planlagt og dynamisk vedlikehold av byggene. I noen grad kan nybygg og større 77

78 oppgraderinger (investering) dempe behovet for vedlikeholdsinnsats. Men fagmiljøet peker klart på at jevnt vedlikehold med et visst omfang er nødvendig for å ta vare på verdiene i realkapitalen. I nettverket har gjennomsnittlig ressursbruk pr m2 til forvaltning (F) ligget omkring kroner i treårsperioden. Ressursbruk til drift (D) har økt fra kr 574 til kr 643 pr m2 i treårsperioden. Ressursbruken til vedlikehold (V) har økt fra kr 110 til kr 126 pr m2 i treårsperioden. Innbefattet i driftsutgiftene ligger energikostnadene. Energiforbruket i kwh har variert mellom 160, 147 og 161 i treårsperioden. Kristiansand kommune har en ressursbruk for forvaltning, drift og vedlikehold som ligger under gjennomsnitt i nettverket. Kommunen fikk i 2016 særlige sysselsettingsmidler, og disse ble brukt til vedlikehold av formålsbygg. Kommunens investering i formålsbygg har stor betydning for kapasitet for kommunale tjenester i møte med innbyggernes behov. Men det betyr også mye for faktisk verdi i kommunens realkapital. Investeringer kan bidra indirekte til kommunens vedlikeholdsbehov. Siden investeringsnivået naturlig nok varierer fra år til år i den enkelte kommune, beregner vi også et gjennomsnitt for de siste fem år/ Kronebeløpene indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen for boligblokker (SSB). For perioden t.o.m er gjennomsnitt i nettverket kr Verdiene varierer fra kr (Tromsø) til kr (Sandnes). Kristiansand kommune investerte for kr pr innbygger i gjennomsnitt pr år i perioden , og det er under snitt i nettverket. Sykefravær kan være en indikator for kvaliteter ved arbeidsmiljøet. Det vil også i seg selv påvirke arbeidsbelastning og ressursbruk i tjenesten. Årsakene til sykefravær kan ligge både i og utenfor arbeidsplass. Det er naturlig for eiendomstjenesten å ha fokus på nærvær både med tanke på medarbeidere og på økonomi. Kristiansand kommune har et sykefravær som ligger 22 % under nettverkssnitt. Realkapitalforvaltning: ASSS-kommunene forvalter formidable samfunnsverdier gjennom sine formålsbygg. En enkel beregning av samlet areal multiplisert med kr pr m2 gir en verdi på omkring 200 milliarder. Disse eiendommene må naturligvis følges opp både med tanke på den tjenesten de skal romme, teknisk drift og vedlikehold og oppfølging som markedsverdi/realkapital. Det er naturlig å ha en forvaltningsstrategi der man unngår å tære på kapitalen år for år, men i stedet øker verdien gjennom forsvarlig drift og vedlikehold. ASSS-nettverket arbeider med å etablere en indikator som viser standarden på den enkelte kommunes formålsbygg, og på endring fra år til år. I påvente av en felles indikator som gjør det mulig å se kommunene på tvers, har vi valgt å utfordre hver kommune til å beskrive tilstanden for sine formålsbygg. Dette gjøres ved at de i tekst beskriver sin status. Det er viktig å bemerke at vurderingsgrunnlaget er såpass varierende at disse vurderingene ennå ikke kan sammenliknes. Men de må forstås som et arbeid for å styrke fokus på dette og senere nå fram til en indikator som er så dekkende at den kan indikere den enkelte kommunes utvikling og kaste lys over innbyrdes likheter og ulikheter. I hovedsak har vi i år stilt spørsmålet: Hvor stor andel av kommunens formålsbygg kategoriseres i tilstandsgrad 0 og 1? 78

79 Kommunens egenvurdering av teknisk tilstandsgrad formålsbygg våren 2017 I Handlingsprogrammet presenteres det slik: Nr. 1 Driftsmål Status 2016 Mål Mål Tilstandsgrader kommunale formålsbygg Teknisk kvalitet på bygg kan måles i tilstandsgrader etter følgende kategorisering: TG 0: ingen symptomer/meget bra TG 1: svake symptomer / bra TG 2: middels kraftige /tvilsom TG 3: kraftige symptomer/uakseptabel Oppsummert er ca. 78 % av formålsbygg i Kristiansand kommune i TG 0/1. Vi mener at gitt en felles forståelse av hva som er grunnlaget for TG (skjemaet til Multiconsult og ASSS-Eiendom). Med en vekting av input vil dette være et godt nok parameter når vi skal sammenligne oss på tvers. Det er viktig å ta med Kristiansand Kommune sin vedlikeholds-strategi av Formålsbygg. Porteføljen deles i A-bygg og B-bygg. A-bygg får tildelt 30 års LCC til eget vedlikeholdsfond, snitt 138 kr/m2. B-bygg blir nedprioritert og på sikt avviklet i en eller annen form. A-bygg utgjør m2 av m2 eide formålsbygg og er 59 av 115 bygg. Når utgiftene til A -og B-bygg slås sammen i rapporten kommer ikke denne nyansen frem. 79

80 7 Vedlegg 7.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Benchmark Kommunal medfinansiering (gjelder for 2014) Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime kom. barnehager 80

81 8 Figur- og tabelloversikt 8.1 Figurer Figur 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Kristiansand kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Figur 5 Kristiansand. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Figur 7 Kristiansand. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 12 Handlingsrom. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og Figur 19 Utvikling i folketall i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 21 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Kristiansand. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 23 Kristiansand Demografikostnader 1000 kr Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Kristiansand kommune. Kr per innbygger Figur 25 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 26 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 27 Kristiansand. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 28 Kristiansand kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 32 Produksjonsindeks barnehage Figur 33 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste

82 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 40 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere under 67 år Figur 41 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere 67 år og eldre Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 43 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 44 Tjenesteprofil Kristiansand Tabeller Tabell 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Kristiansand. Kroner per innbygger Tabell 10 Kristiansand. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer Tabell 11 Kristiansand. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand

83 83