1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76"

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Bergen kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Astrid Nesland, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 24. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Bergen kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,3 3,1-2,79-2,4-11,0 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg 0,2-8,4 Oversk før lån I 2014 var Bergens brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 415 mill. kroner, noe som utgjorde 2,3 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2013 da brutto driftsresultat utgjorde 3,9 prosent. Nedgangen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mer enn driftsinntektene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 og tidligere år. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,1 pst lavere enn figur 1 viser. Det betyr at brutto driftsresultat gikk ned med 0,5 pst av driftsinntektene fra 2013 til 2014 når refundert investeringsmoms holdes utenfor begge årene. I 2014 hadde Bergen renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 554 mill. kroner. Dette utgjorde 3,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en litt høyere andel enn i 2013 da renteinntektene utgjorde 3,0 prosent av driftsinntektene. I 2014 sto utbytte for 354 mill. kroner av renteinntektene, mens finansielle gevinster utgjorde 0,3 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter var på 504 mill. kroner i Dette utgjorde 2,8 prosent av driftsinntektene, det vil si samme andel som i Bergen hadde netto avdrag på 427 mill. kroner i Dette utgjorde 2,4 prosent av driftsinntektene, noe høyere enn i 2013 da netto avdrag utgjorde 2,2 prosent av driftsinntektene. Bergen hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til I 2014 hadde Bergen et netto driftsresultat på 39 mill. kroner, noe som tilsvarte 0,2 prosent av driftsinntektene. I 2013 utgjorde netto driftsresultat 1,8 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes lavere brutto driftsresultat og høyere netto avdrag, mens noe høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. Dersom vi holder refundert investeringsmoms utenfor driftsinntektene i 2013, gir det et netto driftsresultat på 0,7 prosent og en reduksjon med 0,5 pst av driftsinntektene fra 2013 til

6 I 2014 hadde Bergen netto investeringsutgifter på 1991 mill. kroner, noe som utgjorde 11,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en noe høyere andel av driftsinntektene enn i Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2014 hadde Bergen et underskudd før lån på 1526 mill. kroner eller 8,4 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i økningen i underskudd før lån kom som følge av lavere brutto driftsresultat og høyere netto investeringsutgifter. Tabell 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /14 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,2 3,0 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,1 4,7 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,1 5,5 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,3 1,5 Herav fin tap Nto avdrag ,3 9,0 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,8 16,2 9. Tilskudd, refusjon, salg ,7 129,4 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Bergen. I 2014 ga premieavviket isolert sett Bergen et økt finansieringsbehov på 44 mill. kroner, mens premieavviket ga redusert finansieringsbehov på 122 mill. kr i 2013 og økt finansieringsbehov på 189 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Bergen og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bergen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bergen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Bergen hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Bergens brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de 6

7 øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Bergens brutto driftsresultat 3,1 prosentenheter eller om lag 560 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Bergen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,0 1, ,1-0,6 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -4,0 Oversk før lån -1,1-1, Figur 2 viser videre at Bergen hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, men også at Bergens renteinntekter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteinntektene i Bergen 0,6 prosentenheter eller om lag 100 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , men Bergens renteutgifter gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene i Bergen 1,0 prosentenheter eller om lag 190 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bergen hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var netto avdrag i Bergen 1,5 prosentenheter eller om lag 270 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Bergens netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Bergens netto driftsresultat 1,1 prosentenheter eller om lag 210 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter, mens lavere netto avdrag og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Bergen hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og Bergens netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Bergens netto investeringsutgifter 1,3 prosentenheter eller om lag 240 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden I 2014 var Bergens underskudd før lån 4,0 prosentenheter eller om lag 720 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Bergen hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat, lavere renteinntekter og høyere netto investeringsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Når Bergens underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2013 til 2014, skyldtes dette at Bergens netto driftsutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at brutto driftsresultat og renteinntekter gikk opp og at renteutgiftene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Bergen et finansieringsbehov i 2014 som var om lag 100 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 var Bergens finansieringsbehov om lag 160 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2012 var om lag 20 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Bergen kommunes regnskaper i perioden 2012 til Utviklingen i Bergen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bergen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bergen i 2014 er Bergen vann KF, Grieghallen IKS (50 prosent) 1, Driftsassistansen i Hordaland IKS (61,5 prosent) og Bergen og omland havnevesen. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bergen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bergen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bergen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bergen sammenliknes med seg selv, er Bergen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Bergen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2014 Når vi fordeler Bergen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Bergen 70,8 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,6 prosent, mens andelen i resten av landet var på 69,2 prosent. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 Figur 3 Inntektssammensetning ,9 27,6 27,5 2,3 2,8 3,3 27,8 26,3 35,7 43,0 43,3 33,4 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Bergen kommune hadde litt lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, og høyere andel skatt enn resten av landet. I Bergen utgjorde skatter i alt 43,0 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,3 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. For Bergen utgjorde eiendomsskatten 1,2 prosent av driftsinntektene og 2,7 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,3 prosent av driftsinntektene og 5,3 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,4 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Bergen kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 27,8 prosent av inntektene i Bergen kommune, 26,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,7 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bergen i 2013 og 2014 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Bergen hadde noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2014 og Sammenliknet med kommunene i resten av landet hadde Bergen litt svakere vekst i 2014 og litt sterkere vekst i I 10

11 2014 økte de frie inntektene i Bergen med 3,5 prosent, mens veksten var på 3,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,7 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2013 utgjorde 5,1 pst for Bergen, 5,3 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2012 til 2014 under ett hadde Bergen en vekst på 8,8 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 9,3 prosent og kommunene i resten av landet 8,9 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bergen, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bergen forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,5 3,9 3,7 Skatt i alt ,0 2,6 1,9 Inntekt/formue ,0 2,4 1,2 Eiendom ,6 6,2 8,9 Andre ,6 4,1 Rammetilskudd ,8 6,0 5,5 Vi ser at Bergen hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 2,0 prosent fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 2,4 prosent og kommunene i resten av landet en økning på 1,9 prosent. Bergen hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 4,6 prosent og en økning i skatter i alt på 2,0 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 6,2 prosent og en økning i skatter i alt på 2,6 prosent. For kommunene i resten av landet økte inntektene fra eiendomsskatt med 8,9 pst og skatter i alt med 1,9 pst. Bergen hadde en vekst i rammetilskuddet på 5,8 prosent, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn kommunene i resten av landet. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bergen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Bergen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb

12 Bergens nominelle vekst i frie inntekter på 5,1 prosent i 2013 blir redusert til 1,5 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det ingen vekst i frie inntekter. I 2014 hadde Bergen vekst på 0,5 prosent i frie inntekter når man korrigerer for prisstigning, og en nedgang på 0,8 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Bergen en økning i frie inntekter på 2,0 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 0,8 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2013 og 2014 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2014 økte utgiftene til lønn svakere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere enn i kommunene i resten av landet. I Bergen økte utgiftene til lønn med 3,7 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,3 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,7 4,0 3,3 Sosiale utgifter ,1 8,1 4,6 Lønn inkl. sos utg ,5 4,8 3,5 I 2014 hadde Bergen høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn i kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i For 2014 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,3 prosent 2. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Bergen har hatt en årsverksøkning på ½ prosent i 2014 og om lag 2 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til ½ prosent i 2014 og 2½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til null i 2014 og 1 prosent i Årslønnsveksten for 2013 er hentet fra TBUs rapport november Årslønnsveksten for 2014 er hentet fra Prop. 1S KMD for

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= ,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2013 og 2014 under ett hadde Bergen en samlet årsverksvekst på om lag 2½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3 prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Bergen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2014 var brutto driftsresultat i Bergen 2,3 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 5,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 5,2 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,7 3,9 2,3 8,1 7,4 6,5 6,3 5,4 5, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Bergens brutto driftsresultat gikk ned fra 2013 til 2014, i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Bergen i 2013 vært 1,1 prosent lavere enn figuren viser. 13

14 Nedgangen i brutto driftsresultat for Bergen fra 2013 til 2014 skyldes at Bergen hadde sterkere vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene. Både Bergen og de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i driftsinntektene på 3,0 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,7 prosent i Bergen og 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bergen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,1-2,1-3,6-3,9-3,8-3,8-4,1-4,0-3,9 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Bergen hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Bergen hadde ingen endring i netto finansutgifter fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en liten økning. I 2014 hadde Bergen netto finansutgifter tilsvarende 2,1 prosent av driftsinntektene, samme andel som i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,0 prosent av driftsinntektene i 2014 og 3,9 prosent i 2013, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,9 prosent i 2014 og 3,8 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 14

15 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Bergens hadde en svak økning i renteinntekter og en svak økning i netto avdragsutgifter som utlignet hverandre, slik at netto finansutgifter ikke endret seg fra 2013 til I de øvrige ASSSkommunene kan økningen i netto finansutgifter forklares med lavere finansielle gevinster, mens lavere renteutgifter, lavere finansielle tap og høyere utbytte trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er det reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdrag som forklarer økningen i netto finansutgifter. Figuren viser videre at Bergen ikke har hatt finansielle gevinster, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde finansielle gevinster på 0,6 prosent av driftsinntektene i Kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster tilsvarende 0,4 prosent av inntektene. Bergen hadde finansielle tap på under 0,1 prosent av driftsinntektene i 2014, mens de øvrige ASSSkommunene hadde tap tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2014 utgjorde Bergens inntekter fra utbytte 2,0 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 0,9 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,8 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra 15

16 avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,0 3, ,7 2,6 1,8 1,1 1,4 1,2 0,2 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Bergen hadde netto driftsresultat i 2014 tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 1,4 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,2 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Bergen i 2013 vært 1,1 prosent lavere enn figuren viser. Bergen hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet, nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til Bergens økning i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes i sin helhet lavere brutto driftsresultat, ettersom netto finansutgifter ikke endret seg Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 3. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 4. 3 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 4 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2012 og 2013 er derfor momsrefusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal moms-refusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i 2012 og Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,1 1,8 0,2 4,0 3,5 1,4 2,7 2,6 1,2 Bruk/avsetn bundne fonds ,5-0,2-0,2-0,3-0,1 0,1-0,3-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0-0,1-0,1 0,0 0,0-0,2-0,2-0,1 Avvik avdrag/avskr ,4-1,4-1,5-1,3-1,2-1,3-0,9-0,9-1,0 Investeringsmoms ,1-1,1 - -1,4-1,4 - -1,5-1,6 - Handlingsrom ,9-0,9-1,6 1,0 0,7 0,2-0,1-0,3-0,2 Nto drres u. inv.moms ,0 0,7 0,2 2,7 2,1 1,4 1,3 1,0 1,2 Vi ser at Bergen hadde et negativt handlingsrom på -1,6 prosent av driftsinntektene i Fra 2013 til 2014 ble handlingsrommet i Bergen redusert med 0,7 prosentenheter. Dette kan i hovedsak forklares med redusert netto driftsresultat etter at det er korrigert for inntektene fra investeringsmoms i 2013, jf. siste linje i tabell 4. Figur 11 Handlingsrom. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,5 1,0 1,0 0,7 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 0,2-0,1-0,2-0,3-0,9-1,6-1,9 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Bergen hadde negativt handlingsrom tilsvarende -1,6 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom på 0,2 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde et negativt handlingsrom på -0,2 prosent. Når Bergen hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det først og fremst at Bergen hadde lavere netto driftsresultat. Fra 2013 til 2014 ble handlingsrommet redusert både i Bergen og i de øvrige ASSS-kommunene. 17

18 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2012 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,7 15,4 13,8 13,3 13,2 11,8 12,1 12,4 10,3 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Bergen i 2014 var lavere enn i øvrige ASSS-kommunene men litt høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2014 tilsvarte investeringsutgiftene i Bergen 13,3 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,4 og 13,2 prosent av driftsinntektene. Fra 2013 til 2014 hadde Bergen økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,5 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,7 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 18

19 Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Bergen 2012 Bergen 2013 Bergen 2014 Øvrige ASSS 2014 Andre komm Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Bergen hadde høye investeringer innenfor VAR sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Bergen var i 2014 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor helse og omsorg. I 2014 hadde Bergen beløpsmessig størst økning innenfor næring og samferdsel, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR og grunnskole, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,1-8,2-6,9-7,4-7,2-8,4-9,1-9, ,0 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Bergen økte fra 2013 til 2014, og at Bergen hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i I 2014 utgjorde Bergens finansieringsbehov 11,0 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet utgjorde 9,1 prosent av driftsinntektene. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Bergen i 2014 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Bergen hadde høyere netto driftsresultat, lavere investeringsutgifter og mindre negativt premieavvik, mens lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,1-8,2-11,0-6,9-7,4-9,1-8,4-7,2-9,1 Nto driftsres ,1 1,8 0,2 4,0 3,5 1,4 2,7 2,6 1,2 Investutgift ,3-11,8-13,3-13,8-14,7-15,4-12,1-12,4-13,2 Investinntekt ,2 1,0 2,3 4,2 4,0 5,8 2,5 2,5 4,1 Premieavvik ,1 0,7-0,2-1,3-0,2-0,8-1,5 0,1-1,2 Økningen i finansieringsbehovet i Bergen fra 2013 til 2014 skyldtes redusert netto driftsresultat, økte investeringsutgifter og økt negativt premieavvik, mens økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Bergen hadde noe større økning i finansieringsbehovet fra 2013 til 2014 enn de øvrige ASSSkommunene. Dette skyldes at investeringsutgiftene økte mer, at investeringsinntektene økte mindre og at premieavviket økte mer i Bergen. I motsatt retning trakk det at nedgangen i netto driftsresultat var mindre i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 20

21 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -4,7-6,7-8,4-2,0-3,3-4,5-3,8-4,2-4,6 Bto driftsres 4,7 3,9 2,3 8,1 7,4 5,4 6,5 6,3 5,2 Nto renteinnt -1,3 0,2 0,3-0,4-0,1-0,2-0,6-0,6-0,7 Nto inv.innt -8,1-10,8-11,0-9,6-10,6-9,7-9,7-9,9-9,1 Vi ser at Bergen hadde et underskudd før lån tilsvarende 8,4 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 4,5 prosent og 4,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 5 har vært i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2012 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,8 10,1 10,0 8,0 8,8 12,4 7,4 7,9 8, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet I 2014 hadde Bergen netto bruk av lån på 10,0 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 12,4 og 8,2 prosent. Netto bruk av lån gikk litt ned i Bergen mens det økte i de øvrige ASSS-kommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 5 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Bergen Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -8,1-8,2-11,0-6,9-7,4-9,1-8,4-7,2-9,1 Nto lån 6,8 10,1 10,0 8,0 8,8 12,4 7,4 7,9 8,2 Nto anskaff -1,3 1,9-1,0 1,1 1,5 3,2-1,0 0,7-0,8 Vi ser at Bergen hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,0 prosent av driftsinntektene i 2014 og netto anskaffelse av midler på 1,9 prosent av driftsinntektene i I 2014 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,2 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 6. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Bergen hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden Bergen hadde imidlertid sterkere nedgang fra 2013 til 2014 enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2014 hadde Bergen netto fordringer som tilsvarte -55 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -61 prosent og -58 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,8-47,5-55,3-54,0-55,8-56,4-54,2-60,6-58,1 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 6 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,4 57,2 58,7 67,8 66,5 66,7 51,9 53,7 53,6 Gjeld ,2 104,6 114,0 123,6 122,8 127,2 105,8 107,9 111,8 Netto fordr ,8-47,5-55,3-55,8-56,4-60,6-54,0-54,2-58,1 I 2014 hadde Bergen netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2013 til 2014 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 1700 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 2200 mill. kroner og økte fordringer på om lag 500 mill. kroner. Bergen hadde lavere gjeld og lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Bergen og de øvrige ASSS-kommunene i 2014 på 5 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at 13 prosentenheter skyldtes at Bergen hadde lavere gjeld og -8 prosentenhet skyldtes at Bergen hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2014 er basert på data i Grønt hefte for 2015 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Bergen kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Bergen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Bergens utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Bergens utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og ,15 1,10 1,05 1,072 1,036 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,905 0,953 0,916 0,964 0,967 0,861 0, Gj.sn 0,70 0,65 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Bergen hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 94,8 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Bergen i 2014 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 5,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var litt høyere enn i 2013 da utgiftsbehovet var på 94,7 pst av landsgjennomsnittet. Fra 2013 til 2014 var det barnehager som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Det var innenfor administrasjon at Bergen hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 13,9 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 14,0 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Bergen har sammenheng med at Bergen har relativt mange innbyggere. Det var innenfor sosiale tjenester at Bergen hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 7,2 prosent over landsgjennomsnittet. Også i 2013 var utgiftsbehovet 7,2 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Bergen har sammenheng med at Bergen har mange innbyggere. Innenfor grunnskole hadde Bergen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 9,5 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2013 var utgiftsbehovet 9,5 prosent under landsgjennomsnittet. Det lave utgiftsbehovet per innbygger i Bergen har sammenheng med at Bergen har relativt få innbyggere 6 15 år. Innenfor pleie og omsorg hadde Bergen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 4,7 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 4,8 prosent under landsgjennomsnittet. 25

26 Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Bergen har sammenheng med at Bergen har relativt få innbyggere 67 år og over, og at Bergen har relativt mange innbyggere med relativt korte reiseavstander. Innenfor barnehager hadde Bergen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 3,6 prosent over landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 2,6 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Bergen har sammenheng med at Bergen har relativt mange innbyggere med høy utdanning og relativt mange barn på 1 år uten kontantstøtte. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bergen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2015 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Bergen Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2021 forventes det at befolkningsveksten i Bergen vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2009 til 2015 hadde Bergen noe lavere vekst enn de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Bergen og de øvrige ASSSkommunene fra 2009 til 2015, og forventes å få om lag samme vekst som Bergen frem mot Bergen forventes å få en befolkningsvekst på 6 prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 8 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Bergen tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2009 til 2015 økte folketallet i Bergen med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 26

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 14 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 820 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 6 prosent fra 2015 til Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 200 per år. Fra 2009 til 2015 gikk aldersgruppen 0-5 år opp med 745. Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 3 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 950 barn eller om lag 160 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 220. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 27

28 Antall personer i aldersgruppen år forventes å øke med 17 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 700 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 11 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 270 personer eller om lag 45 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer 90 år og over med 497 personer. Frem mot 2021 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med om lag 4 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 440 personer eller om lag 75 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer år ned med 100 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Bergen. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2015, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Bergen går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Bergen. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 28

29 Frem til 2021 tilsier forventet befolkningsutvikling i Bergen at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 9 prosent, mens det er forventet en økning på om lag 5 pst innenfor barnehager. Innenfor grunnskole er det en forventet en økning på om lag 3 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2015-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Bergen Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil Bergen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 135 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 78 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 20 mill. kroner til barnehager, om lag 20 mill. kroner til grunnskole og om lag 18 mill. kroner til øvrige sektorer. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Bergen. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,6 Pleie og omsorg ,2 Helsetjeneste ,9 Sosiale tjenester ,1 Barnevern ,3 Barnehager ,5 Sum ,7 Samlet sett kan demografikostnadene i 2016 for disse sektorene anslås til om lag 94 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 63 mill. kroner, grunnskole om lag 22 mill. kroner, mens det er anslått en nedgang innenfor barnehager på om lag 12 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 29

30 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bergen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bergen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bergen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det fra og med denne rapporten også korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede, og således har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bergen og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er fra og med denne rapporten gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorer, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt er lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2014 og tidligere år, har vi trukket mva-refusjonen fra netto driftsresultat for årene 2012 og I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Bergen og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. 30

31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bergen kommune. Kr per innbygger Disp innt 443 Sum IS-sekt ekskl adm -212 Admin -316 Sum andre sekt Nto rente avdrag 243 Premie avvik -772 Nto drift res Vi ser at i 2014 var Bergens disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Bergen hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 520 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Bergen et disponibelt inntektsgrunnlag i 2014 som var 3,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Bergens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Bergens netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Bergen og landsgjennomsnittet. Bergens netto renteutgifter og avdrag var i 2014 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 350 mill. kroner. Motsatt var netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet om lag 440 kroner høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 120 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Bergen ned med om lag 330 kroner per innbygger fra 2013 til Også netto driftsresultat gikk ned med om lag 330 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Bergen netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 230 kroner høyere per innbygger enn dette. Bergen hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 65 mill. kroner. 31

32 Figur 24 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Bergen høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 710 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 190 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Bergen lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelsetjenesten og grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til kommunehelsetjenesten i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 360 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 100 mill. kroner. I Bergen utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 350 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 95 mill. kroner. I Bergen utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 120 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 35 mill. kroner. Fra 2013 til 2014 gikk Bergens netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 40 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnehager med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag 340 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 220 kroner per innbygger I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 32

33 Figur 25 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0 0,7-3,3 4,6 2,1 10,2 13,3-1,5-6, ,0-16,9-25,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Bergens netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 0,7 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til barnevern lå 13,3 prosent over beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til sosiale tjenester lå 10,2 prosent over. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten 16,9 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Bergen ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Bergen fremgår av figur

34 Figur 26 Bergen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre -58 VAR -96 Fysisk plan 182 Kultur idrett 6 Kirker -313 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 9 Inter komm Ikke komm ansv Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Bergens netto driftsutgifter var om lag 320 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 85 mill. kroner eller 11,2 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bergen en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2013 til 2014 på om lag 55 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR med om lag 270 kroner per innbygger. I 2014 hadde Bergen beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor samferdsel. Bergens netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 310 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 85 mill. kroner. Bergen hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2014 innenfor næring og kultur og idrett. Bergens netto driftsutgifter til næring var om lag 220 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 60 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 23 viste vi at Bergen i 2014 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Bergen har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Bergen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bergen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bergen og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 27 viser at i 2014 anvendte Bergen en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 350 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte 34

35 Bergen en mindre andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag og til netto driftsresultat. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 320 mill. kroner i alt. Figur 27 Bergen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Bergen hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Motsatt hadde Bergen en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat og til netto driftsutgifter til barnehager. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Bergens netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2014 var om lag 710 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Bergens inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2014, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Bergens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bergens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 35

36 Figuren nedenfor viser at Bergens produksjon innenfor disse tjenestene i 2014 var 2,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 17,8 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor kommunehelsetjenesten med 0,6 prosent under ASSS-snittet og innenfor grunnskole med 0,4 prosent under ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 1,004 1,029 1,091 0,963 0,995 1,036 1,021 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,80 0,75 0,70 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2014 var effektiviteten i Bergen 2,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor kommunehelsetjenesten at Bergen hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2014, mens det var innenfor sosiale tjenester at Bergen hadde minst effektiv produksjon. Bergens produksjon innenfor kommunehelsetjenesten var 0,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 8,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor kommunehelsetjenesten lå 9,1 prosent over ASSS-snittet. Bergens produksjon innenfor sosiale tjenester var 2,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,1 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosiale tjenester lå 3,7 prosent under ASSS-snittet. Bergens produksjon innenfor pleie og omsorg var 3,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,5 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 2,9 prosent over ASSS-snittet. Bergens produksjon innenfor grunnskole var 0,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 0,4 prosent over ASSS-snittet. Bergens produksjon innenfor barnehager var 3,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 3,6 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bergen hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bergen 0,9 prosent over ASSS-gjennomsnittet, 36

37 Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Produksjonen i Bergen gikk opp med 2,6 prosent fra 2013 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 6,7 prosent og pleie og omsorg med 3,6 prosent. Tabell 10 Bergen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 1,4 0,6 0,8-0,1 1,5 Pleie/oms 3,6 1,9 1,7 2,0 1,6 Helsetjen 0,6 1,0-0,5 0,2 0,4 Barnevern 6,7 0,4 6,3 11,0-4,3 Barnehager 1,4 2,2-0,8-0,1 1,5 Sum 2,6 1,4 1,2 1,4 1,2 Fra 2013 til 2014 økte beregnet utgiftsbehov i Bergen med 1,4 prosent. Det vil si at produksjonen i Bergen økte 1,4 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnehager med 2,2 prosent og innenfor pleie og omsorg med 1,9 prosent. Innenfor barnevern gikk produksjonen opp med 6,3 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor barnehager og kommunehelsetjenesten gikk produksjonen ned med henholdsvis 0,8 og 0,5 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Bergen gikk opp med 2,6 prosent gikk brutto driftsutgifter 7 reelt sett opp med 1,4 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2013 til 2014 på 1,2 prosent. Innenfor pleie og omsorg gikk effektiviteten opp med 1,6 prosent og innenfor grunnskole og barnehager gikk effektiviteten opp med 1,5 prosent. Innenfor barnevern gikk effektiviteten ned med 4,3 prosent. 7 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Bergen for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Bergens score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,05 1,00 0,994 0,970 1,006 1,018 0,978 1,022 0,996 0,95 0,90 0,85 Bergen ASSS-snitt 0,80 0,75 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2014 var Bergens produksjon innenfor grunnskole 0,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bergen scoret lavest på indikatoren nasjonale prøver 8. trinn som lå 3,0 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren 39

40 læringsmiljø som lå 2,8 prosent under. Bergen scoret høyest på indikatoren andel innbyggere 6 9 år med plass i SFO som lå 2,2 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Bergen har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 1,4 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Bergen gikk indikatoren elever og grunnskolepoeng mest opp med 2,8 prosent, mens indikatoren elever og læringsmiljø gikk opp med 2,0 prosent. Endringen i indikatoren elever og grunnskolepoeng er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i grunnskolepoeng. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og læringsmiljø og på elever og eksamen. Når det gjelder indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn er det gjort en endring i skala i Dette gjør at vi ikke kan måle endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til 2014 Bergen ASSS Elever og nasj 5.tr 0,6 1,6 Elever og nasj 8.tr 0,6 1,6 Elever og eksamen 1,3 0,2 Elever og grskpoeng 2,8 2,8 Elever og lærmiljø 2,0 3,0 SFO 0,4 1,9 Sum 1,4 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt 40

41 norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. Fra 2014 innførte Utdanningsdirektoratet ny skala og målemetode for å kunne følge utvikling av resultater over tid. Dette innebærer at tallene før 2014 ikke er helt sammenlignbare. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 2014, blant alle elever i kommunale grunnskoler. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. ASSS-rapporten bruker indeksen "Vurdering for læring", og viser et snitt av resultatene på 7. og 10. trinn Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bergen Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,014 1,000 0,840 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,7 15,2 14,1 16,5 Andel elever som får spesialundervisning 6,9 7,5 6,5 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 9,3 8,1 6,8 9,6 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,3 78,9 74,3 85,6 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,6 74,5 68,5 86,0 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,5 83,4 79,3 91,2 Eksamen snitt engelsk, matematikk og norsk 3,6 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,5 3,6 3,5 3,8 41

42 Figur 30 Tjenesteprofil Bergen 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Bergen Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Bergen har en lavere andel elever med spesialundervisning enn gjennomsnittet for ASSS Årstimer til spesialundervisning per elev er lavere enn gjennomsnittet for nettverket Sykefraværet er langt høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning som gjennomsnittet i nettverket. Det har vært en liten nedgang i driftsutgiftene siste året også når vi korrigerer for prisutviklingen. Driftsutgifter til grunnskoleundervisning utgjør 16,9 prosent av kommunens samlede driftsutgifter, dette er litt under gjennomsnittet i nettverket. Utgiftsbehovet til skole i Bergen er som gjennomsnittet i nettverket. Det som i stor grad kan si noe om størrelsen på driftsutgifter per elev, generelt for skole, er skolestørrelse, gruppestørrelse, sykefravær og alderssammensetningen i personalet. Skolene i Bergen er i størrelse som gjennomsnittet, og gruppestørrelsen er rett i overkant av gjennomsnittet for nettverket. Noe som kan tilsi utgifter som gjennomsnittet. Sykefraværet er derimot høyt med 9,3 prosent, mens snittet er 8,1 prosent. Andelen lærere over 50 år er rett over gjennomsnittet med 32 prosent, mens gjennomsnittet er 31 prosent. Ressursbruksindikatoren er en annen indikator for å synliggjøre forholdet mellom kommunene. Den tar hensyn til ulikheter i utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er også alle KOSTRA-funksjonene (202, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Den viser at når utgiftsbehovet inkluderes og utgiftene korrigeres, har Bergen en ressursbruk som er rett over gjennomsnittet for ASSSkommunene. I Bergen har en lavere andel av elevene spesialundervisning enn gjennomsnittet i ASSS. De elevene som får spesialundervisning, får færre timer hver enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Ressursene til spesialundervisning er forholdsvis ulikt fordelt mellom aldersgrupper. Andel elever som får spesialundervisning, er dobbelt så høy på trinn som på trinn. Alle kommunene har høyere andel blant de eldste, og det kan være en utfordring også for Bergen. Andelen av befolkningen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Kommunen har en lavere andel innvandrerbefolkning 0-16 år enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det skulle gi et godt grunnlag for læringsresultater for elevene i Bergen. Samtidig har elevene i Bergen læringsresultater litt under gjennomsnittet i ASSS-kommunene på alle trinn. 42

43 Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev i Bergen ligger over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Driftsutgiftene har sunket det siste året, når vi justerer for prisutviklingen. Netto driftsutgifter til grunnskole (202) utgjør 16,9 prosent av kommunens samlede driftsutgifter. Dette er under gjennomsnittet i nettverket, og andelen har gått ned de to siste årene. Driftsutgifter per elev til skolelokaler er over gjennomsnittet for ASSS. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Bergen har gruppestørrelse litt over gjennomsnittet i nettverket når vi ser alle klassetrinn under ett. På er gruppestørrelsen rett under snittet. På trinn har gruppestørrelsen gått opp det siste året, og den er over gjennomsnittet. Gruppestørrelsen på trinn har gått litt opp. Skolestørrelsen er som gjennomsnittet med 331 elever per kommunal grunnskole. Totalt hadde grunnskolen i Bergen 34 færre elever i 2014 enn i Spesialundervisning: 6,9 prosent av elevene i Bergen får spesialundervisning, dette er litt under gjennomsnittet på 7,5 prosent. På trinn er andelen 4,4 prosent, litt ned fra Andelen elever med spesialundervisning øker med alderen. På 10. trinn har 9,3 prosent av elevene vedtak om spesialundervisning, men andelen har sunket med 0,7 prosent fra 2013 til Andelen med spesialundervisning har variert mellom 6 og 7,2 prosent fra 2008 og fram til De elevene som får spesialundervisning, får i snitt 112 timer hver, det er under gjennomsnittet for ASSS på 128 timer. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Bergen var 9, 3 prosent i 2014, tilnærmet det samme som i Snitt sykefravær i nettverket er 8,1 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Bergen har eksamensresultater rett over gjennomsnittet i På nasjonale prøver på 5. trinn er resultater som gjennomsnittet i ASSS-kommunene. På de andre trinnene på nasjonale prøve er resultatene lavere enn gjennomsnittet for nettverket. 5. trinn har hatt en forbedring på alle de nasjonale prøvene og ligger over gjennomsnittet på engelsk og norsk. 8. trinn har svakere resultater og ligger under gjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Resultatene på 9. trinn varierer en del fra år til år, og er i 2013 under snittet for ASSS-kommunene. Karakterene på eksamen har siden 2008 variert mellom 3,5 og 3,7 og ligger i ,1 over snittet for nettverket. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Bergen scorer under gjennomsnittet for ASSS-nettverket når det gjelder elevenes opplevelse av «vurdering for læring». Denne indikatoren er satt sammen av flere spørsmål hvor elevene svarer på om de opplever at lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Bruk av assistenter Grunnskolen i Bergen har 10,9 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er under gjennomsnittet på 13,7 prosent. 43

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og førskolelærere. Det er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer. I Rapporten blir det derfor brukt førskole og førskolelærer der KOSTRA-funksjonene siteres direkte i tabeller og figurer, men for øvrig brukes barnehage og barnehagelærer Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2013 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø har tall for brukertilfredshet Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer 8 i kommunale og private barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. 8 I produksjonsindeksen måler vi gjennomsnitt av korrigerte oppholdstimer 2013 og 2014 for å få bedre samsvar mellom antall oppholdstimer (som måles per 15.12) og sum utgifter (som måles gjennom året). 44

45 Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 1,155 1,014 1,031 0,980 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage Bergen ASSS I 2014 var Bergens produksjon innenfor barnehager 3,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen scoret høyest på indikatoren andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 15,5 prosent over ASSS-snittet. Bergen scoret lavest på indikatoren leke og oppholdsareal som lå 2,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Bergen har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 1,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Bergen gikk indikatorene korrigerte oppholdstimer og antall ansatte med barnehageutdanning eller annen pedagogisk utdanning opp med 1,5 prosent, mens antall m 2 leke- og oppholdsareal var uendret. Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til 2014 Bergen ASSS Korr oppholdstimer 1,5 0,5 Antall m/pedagogisk utd 1,5 3,9 Leke/oppholdsareal 0,0 0,8 Sum 1,4 1,0 45

46 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager Kroner (201,211 og 221) Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt (201,211 og 221) Dekningsgrader ,001 1,00 0,923 1,088 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 82,9 80,0 74,9 91,0 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 97,3 96,8 93,6 99,7 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 75,0 77,5 66,0 93,0 46, ,1 50, ,7 35,6 28,5 42,7 46,6 41,0 33,6 46,6 11,5 10,9 6,6 15,8 Sykefravær PAI-registeret % 13,8 12,4 8,3 16,5 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø) Ikke data 5,3 4,9 5,6 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil Bergen ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH BER Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering Andelen barn 1-2 år med barnehageplass er 4 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er 20 prosent over gjennomsnittet for ASSS. Sykefraværet er 12 prosent over gjennomsnittet i ASSS-nettverket Bergen har netto driftsutgifter som er litt høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Samtidig viser ressursbruksindikatoren, som korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon at ressursbruken er omtrent som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Høye utgifter kan ofte forklares med en eller flere av følgende faktorene; høy voksentetthet, høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning og høyt sykefravær. I tillegg kan høy dekningsgrad bidra til høyere utgifter enn lav dekningsgrad for barn 1-2 år i barnehage. Bergen har høy dekningsgrad, men voksentettheten er kun marginalt over gjennomsnittet. Andelen med barnehagelærerutdanning er langt høyere enn gjennomsnittet og sykefraværet er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Totalt sett kan dette medføre høyere utgifter. Når det er snakk om kvalitet i barnehagetjenesten har vi lite data som kan si noe direkte om det. Det er andel ansatte med godkjent utdanning, voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet som er kvalitetsindikatorene i ASSS-sammenheng. Det som er negativt for barnehagene i Bergen er at sykefraværet er 13,8 prosent, som er langt over gjennomsnittet. Den høye andel barnehagelærere, sammen med en gjennomsnittlig voksentetthet, gir positiv effekt for kvaliteten. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer er 82,9 prosent. Det er en økning fra 2013, og Bergen ligger 4 prosent over gjennomsnittet for nettverket. Dekningsgraden for ASSS-kommunene som helhet har endret seg lite de siste tre årene. Dekningsgraden for 3-5-åringer i barnehage er 97,3 prosent, og det er tilnærmet ingen endring de siste fire årene. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 75 prosent. Bergen har en lavere andel enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket, som er på 77,5 prosent. Men Bergen har hatt en økende andel de siste tre årene. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 47 kroner. Enhetskostnadene har økt med to kroner fra Det er den samme økningen som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bergen har enhetskostnader som er en krone høyere enn gjennomsnittet for ASSSnettverket. Gjennomsnittet for nettverket er 46 kroner i For nettverket som helhet har voksentettheten økt noe de siste tre årene. Det samme er tilfelle for Bergen. De korrigerte oppholdstimene per årsverk i kommunale barnehager, har med andre ord, gått ned. Bergen er i eksklusivt selskap med Trondheim når det gjelder andel ansatte med barnehagelærerutdanning. De er de eneste kommunene i nettverket med over 40 prosent barnehagelærere. Bergen har 42,7 prosent 47

48 ansatte med barnehagelærerutdanning, det er en liten nedgang fra Gjennomsnittet for ASSSkommunene er 35,6 prosent. Det er relativt stor forskjell på voksentettheten mellom de private barnehagene i Bergen og de kommunale. De private har en vesentlig lavere voksentetthet enn de kommunale. De private barnehagene har den laveste gjennomsnittlige voksentettheten av de private barnehagene i ASSSnettverket. Gjennomsnittlig voksentetthet har økt for de private barnehagene i ASSS kommunene fra 2013 til 2014, men den har gått ned i Bergen. Utfyllende indikatorer Det er ingen endring i andel menn i barnehage. Det er 11,5 prosent menn, og det er over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Brukertilfredsheten er rett under snitt nettverk, 4,9 i skår. 48

49 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,229 1,188 1,217 0,878 1,101 1,178 Bergen ASSS Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2014 var Bergens produksjon innenfor barnevern 17,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen scoret høyest på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 22,9 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 21,7 prosent over ASSS-snittet. Bergen scoret lavest på indikatoren andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 12,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Bergen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 6,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,4 prosent. I Bergen gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 29,7 prosent, mens indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk opp med 16,4 prosent. Indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet gikk ned med 1,0 prosent. 49

50 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til 2014 Bergen ASSS Undersøkelser 16,4 7,5 Tiltak ikke plassert 3,3 0,9 Tiltak plassert -1,0-3,6 Undersøk < 3 mndr 29,7 9,8 Barn m/tiltak m/plan 5,6 1,1 Sum 6,7 1, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser grunnlaget for denne indikatoren er endret. SSB skriver på sine sider: «Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert.» Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Ingen av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bergen Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,184 1,000 0,791 1,211 Net. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 4,3 3,8 2,2 4,7 4,8 4,3 2,4 5,5 1,7 1,5 0,9 2,2 63,7 63,8 51,5 71,2 22,7 23,9 21,2 26,7 50

51 Indikator Bergen Snitt ASSS Produktivitet/enhetskostnad Lavest ASSS Høyest ASSS Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 9,6 11,6 8,3 15,7 Figur 34 Tjenesteprofil Bergen ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plass. ifht alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 50 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) BER Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr. 0 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Bergen kommune bruker mer på barneverntjenester enn snittet for ASSS-kommunene og kan sies å være høyt prioritet. Kommunen har høye dekningsgrader både på undersøkelse og tiltak, dette er årsaken til at kommunen har av de laveste enhetskostnader pr barn til drift av barneverntjenesten (f 244) i nettverket. Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er stabil hvor 63 % av barna som får tjenester får disse i hjemmet. Kommunen har likevel en høy andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggere 0-17 år og dette kan ha flere årsaker. Bergen kommune har svært høye enhetskostnader pr barn som ikke er plassert (f 251) blant annet fordi kommune ikke har full utnyttelsesgrad av egne tiltak og må supplere med tiltak som kjøpes eksternt. Prioritering og behov Bergen kommune har et omfattende og kostbart barnevern, noe som viser seg i profilen med en ressursbruksindikator på 118. Dette betyr at kommunen bruker 18 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Barnevernet i Bergen kan således sies å være høyt prioritert. Kommunen har bygget opp et omfattende forebyggende tiltaksapparat med formål å komme tidlig inn og forebygge problemer hos barn og familier. Økt forebyggingsinnsats har ført til økte dekningsgrader og i noen tilfeller til avdekking av mer omfattende problemer som krever at barn blir plassert. Også det forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrkes. Dette tjenestetilbudet skal styrke sin innsats overfor risikoutsatte barn og unge slik at tjenestetilbudet utenfor barneverntjenesten 51

52 utnyttes fullt ut slik at det ikke bygges ut parallelle tiltakskjeder. Dette arbeidet kan etter hva KS erfarer lede til lavere ressursbruk i barnevernet. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa ligger også 18 % over snittet i nettverket og har økt med 14 % fra 2013, dette skyldes i hovedsak økte kostnader forbundet med barn som er plassert. Dekningsgrad Kommunen har hatt en jevn økning i andel barn med undersøkelse siste treårsperiode. I 2014 har Bergen 15 % høyere andel barn med undersøkelse enn nettverket. Flere undersøkelser har ikke ført til en tilsvarende økning i andel barn med tiltak. 58 % av undersøkelsene blir henlagt. Går vi bak tallene ser vi at hele 24 % av undersøkelsene som ble henlagt, ble henlagt fordi foreldre og/eller barnet ikke ønsket å motta tiltak barneverntjenesten tilbød og 6 % ble henlagt fordi familien flyttet fra kommunen. Dette er etter KS oppfatning en utfordring for kommunen. Undersøkelsesarbeid er ressurskrevende og det blir viktig å se på hvordan man kan løse denne oppgaven slik at ressursutnyttelsen blir best mulig. Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er stabil med 63 % av barna som får tiltak ikke er plassert. Andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggere i målgruppen er høyt, 13 % over ASSS-snitt, men stabilt. En høy andel plasserte barn kan ha flere årsaker. For det første kan fokus på endringstiltak kan ha bidratt til å avdekke mer omfattende problemer som har gitt en økning i andel plasserte barn. En annen forklaring kan være en relativt sett høy andel ungdom med ettervernstiltak. 10 % av barna som er plassert er enslige mindreårige flyktninger. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». Bergen kommune ligger rett under ASSS-snitt på denne indikatoren og vi ser en svak økning fra året før. Tidlig innsats er et satsingsområde for kommunen og målgruppen gis prioritet. Produktivitet og enhetskostnader Bergen kommune har lave enhetskostnader til drift av barneverntjenesten (f 244), 14 % under snitt. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert er blant de høyeste i nettverket, 29 % over snitt. Dette kan skyldes en kombinasjon av at kommunen har bygget opp en omfattende tiltakstjeneste, har en lav utnyttelsesgrad av egne tiltak og kjøp av eksterne tjenester. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 6 % over ASSS-snitt og dette er økning på 20 % fra Dette skyldes økt kommunal egenandel ved institusjonsplasseringer og økt kommunal egenbetaling for tiltak til enslige mindreårige flyktninger. Nettverket er i en prosess med å avdekke hva som kan være forskjeller mellom kommunene når det gjelder føring av utgifter knyttet til Enslige mindreårige flyktninger. Vi ser nå at ulike finansieringsmodeller, ulik kostraføring av utgifter og tilskudd, samt ulikheter i sammensetning av tjenestetilbudet for denne gruppen har innvirkning på kostnadsbildet. Kommunen ser at årets resultater gir store utfordringer på kostnadssiden og gjennomfører nå et program med kostnadskontroll hvor en arbeider med å justere tiltak i tråd med aktuell situasjon, god gjennomstrømming av saker og vurdering av kostnader opp mot effekt. I tillegg har man fokus på at alle refusjonsordninger blir prøvd. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Bergen har en høy og stabil andel barn med utarbeidet plan, 14 % over snitt og høyest i nettverket. Dette er et meget godt resultat. Utarbeidelse, men ikke minst oppfølging, evaluering og revidering av tiltaksplaner, når man har en høy gjennomstrømming av saker er krevende. 52

53 Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder er på samme nivå som tidligere, 10 % under snittet i nettverket. Sykefraværet er redusert med over 25 % fra 2012 til 2014 og har nå et av de laveste sykefraværstallene i nettverket. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å gjøre dette da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 53

54 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/habilitering Ressursbruksindikatoren har også med funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,915 Lege timer per uke 0,986 Reserve kap fastlege 1,019 Fysio timer per uke 0,930 Årsv ergo terapeut 1,021 Svanger skaps ktr 1,220 Hjem besøk nyfødte 1,033 Helseund opptil 4 år 1,103 Helseund 1. skole trinn 0,994 Sum helse Bergen ASSS I 2014 var Bergens produksjon innenfor kommunehelse 0,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bergen hadde lavest score på indikatoren timer per uke av leger som lå 8,5 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren timer per uke av fysioterapeuter som lå 7,0 prosent under ASSS-snittet. Bergen hadde høyest score på indikatoren andel nyfødte ned hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 22,0 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn som lå 10,3 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Bergen har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 0,6 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,3 prosent. I Bergen gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn mest opp med 25,8 prosent, mens indikatoren timer per uke av fysioterapeut gikk mest ned med 4,2 prosent. 54

55 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til 2014 Bergen ASSS Legetimer 2,0 1,9 Res kapasitet fastleger 0,0 0,3 Timer fysioterapeut -4,2-0,6 Årsverk ergoterapeut 7,8 3,0 Svangerskapskontroll -2,1 0,6 Hjemmebesøk nyfødt 1,2 0,5 Helseundsøk opptil 4 år 2,0 3,9 Helseundersøk 1. trinn 25,8 7,1 Sum 0,6 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Seks av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Veksten i nettoutgiften mellom 2013 og 2014 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon er presentert i tre tabeller i Hovedrapport ASSS-nettverket Disse tabellene finnes i kapitlet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» og er grunnlag for KS sine vurderinger i hver kommune. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på KUHR-basen; fastlegenes fakturering. 55

56 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2014 Indikator Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,873 1,000 0,873 1,170 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,6 4,0 3,6 4,5 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 27,0 28,8 17,6 41,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,9 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,6 3,6 2,5 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,0 4,9 3,0 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,5 8,2 6,9 9,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Medarbeidertilfredshet (6 kommuner har aktuelle data) 4,8 4,8 4,4 5,2 Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,7 7,9 5,3 11,2 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man rapp. 3,99 3,90 3,02 5,55 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man rapp. 1,28 1,46 0,99 2,13 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,9 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,6 3,6 2,5 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,5 8,2 6,9 9,7 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,4 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,23 0,25 0,20 0,36 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 3,3 4,6 2,2 9,8 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) Ikke data 5,1 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) Ikke data 5,1 4,7 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 56

57 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av Årsv helsest tot pr. Årsv ergoter pr. sum nto dr.utg innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Medarb.tilfredshet Sykefravær BER Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Kons legevakt/sykebesøk pr innb Ledig listekap % ant innb Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio BER Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Bergen er en kommune som synes å prioritere kommunehelsetjenester lavere enn ASSS-gjennomsnitt. Dette er basert på ressursbruksindikator, samt at kommunen ligger lavere enn gjennomsnittet på indikator for netto driftsutgifter. Utviklingen viser at kommunen har vært på samme nivå siden 2012/2013. Indikatorer for årsverk viser at kommunen gjennomgående har mindre bemanning tilgjengelig for målgruppene enn gjennomsnitt ASSS. Helsestasjonen 0-5 år og fysioterapitjenesten er de to deltjenestene som ser ut til å ha høyest bemanning; kommunen ligger på gjennomsnitt ASSS. Produksjonsindeksen viser at produksjonen i Bergen var noe lavere enn ASSS-snitt i Tjenesteprofilene viser at målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år var på snittet og at kommunen gjennomfører hjemmebesøk til en høyere andel av familier med nyfødte enn gjennomsnittlig. Årsverksinnsatsen i skolehelsetjenesten ser ut til å være lav. Sykefraværet i Bergen er om lag som gjennomsnitt ASSS. 57

58 5.4.4 Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Nettoutgiftene i kommunen er 11 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet, og dette er lavest av alle kommunene. I 2013 var kommunen også 11 % lavere enn snittet. Samtidig er nivået på bruttoutgiftene pr. innbygger om lag som gjennomsnittet. Bergen brukte 483,3 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelsetjenesten i Dersom kommunen skulle hatt samme ressursinnsats pr. innbygger som gjennomsnittet for ASSS, hadde utgiften vært ca. 52 millioner høyere. Veksten i nettoutgiften siste år var på 6,6 % i Bergen. Til sammenligning var snittet for kommunene på 7,1 %. Imidlertid har Bergen en reell vekst på helsestasjon og skolehelseområdet med 10,8 %. Her var gjennomsnittlig økning 8,4 %. Bergen har en lavere økning enn ASSS-snittet på området Diagnose, behandling og rehabilitering. Fysio- og ergoterapitjenesten og legetjenesten Bergen har i 2014 økt årsverksinnsatsen på leger og ergoterapeuter pr innbyggere med 0,2 på begge deltjenester. Kommunen var 4 % lavere enn snittet på årsverk ergoterapeuter, og 9 % under for legeårsverk. Økningen av legeårsverk gjelder nye fastlegehjemler som skal gjøre det lettere å bytte lege ved behov. Økningen i årsverk ergoterapeuter er et tiltak for å imøtekomme den økte etterspørselen på flere henvisninger av unge voksne med sykdom eller skade med behov for omfattende tverrfaglig oppfølging over tid, raskere utskriving av pasienter fra sykehusene og til brukerne av døgnrehabilitering i sykehjem. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Bergen hadde en vekst på helsestasjon og skolehelseområdet med 10,8 % eller nominelt 12,8 mill. kroner. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene var en økning på 7,1 %. Veksten i nettoutgift til helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2013 til 2014 tilsvarer 189 kr pr. innbygger 0 20 år. Snittet for ASSS-kommunene var en vekst på 145 kr. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten har vært en politisk prioritering som har resultert i årlige økninger. Årsverksinnsatsen viser en økning på 1 årsverk innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt i Vakanser i årsverk på tellingstidspunkt, årsverk helsesøstre omdisponert til legeårsverk, omdisponering av fysioterapeutressurs til andre funksjoner, helårseffekter av nyansatte året før og økt husleie anføres som begrunnelse for at økningen ikke er større. Midler til skolehelsetjenester er prioritert til flere psykologer og leger i tjenestene, mens 1,5 millioner kroner har gått med til finansiering av bortfall av tilskudd fra fylkeskommunen. Kommunen opplyser at styrkingen av tjenesteområdet fortsetter i takt med statens opptrapping i budsjettet for Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser for ergo-/fysioterapi eller helsestasjonstjenesten de siste tre årene, men dette ble gjort våren Det er ikke planlagt å gjennomføre nye brukerundersøkelser i helsestasjons- og skolehelsetjenesten eller i legetjenesten i Legetjenesten Årsverk av leger pr innbyggere har hatt en økning på 0,2 fra 2013 til Kommunen har vært på samme nivå de to siste årene i forhold til ASSS-gjennomsnittet og var 9 % lavere i 2014 og 11 % lavere enn snitt i

59 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Bergens indeks på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,848 1,064 1,184 1,078 0,994 1,046 1,135 0,882 1,313 1,034 0,80 0,70 0,60 0,564 Bergen ASSS 0,50 0,40 0,30 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2014 var Bergens produksjon innenfor pleie og omsorg 3,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen hadde høyest indeks på indikatoren timer støttekontakt som lå 31,3 prosent over ASSS-snittet. Bergen hadde lavest indeks på indikatoren timer omsorgslønn som lå 43,6 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Bergen har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 3,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,7 prosent. 59

60 I Bergen gikk indikatoren fysioterapitimer mest opp med 25,0 prosent og indikatoren legetimer gikk opp med 16,5 prosent. Indikatoren timer omsorgslønn gikk mest ned med 8,4 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til 2014 Bergen ASSS Tidsbegr opphdøgn -1,8-2,1 Langtid opphdøgn 4,9 1,5 Legetimer 16,5 14,4 Timer fysioterapeut 25,0 1,7 Enerom 0,3 1,5 Timer prakt bistand 5,6 7,5 Timer hjsykepleie -1,5 0,9 Timer omsorgslønn -8,4-2,9 Timer dagsenter -1,5-5,0 Timer støttekontakt 1,3-0,2 Sum 3,6 2, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2012 og 2013 sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f261) nå er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS har gjort en særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre», samt «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2014 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. 60

61 Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres gjennomsnittlig bistandsbehov fordelt på aldersgrupper. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær, «langtidsfravær», mens PAI-tallene viser både egenmeldt, «korttidsfravær» og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansette i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. Tallene for 2012 gjelder fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal 2013 Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær Indikatorene for brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær viser samlet verdi for hele pleie og omsorgstjenesten og presenteres både i tjenesteprofil for tjenestemottakere under og over 67 år. Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2014 Indikator Prioritering/behov BER Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,022 1,000 0,841 1,152 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,88 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ 1,58 1,71 1,58 1,92 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Dekningsgrader 78,0 % 82,4 % 68,3 % 94,4 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 11,6 % 13,3 % 9,4 % 19,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 30,6 % 30,8 % 27,9 % 36,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 16,8 % 16,9 % 13,2 % 21,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 17,5 % 23,2 % 16,1 % 33,7 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,2 4,9 4,7 5,2 Andel årsverk med fagutdanning* 72 % 74 % 70 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,62 0,57 0,40 0,85 61

62 Indikator BER Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Sykefravær 12,1 % 11,6 % 7,9 % 14,7 % *Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad tatt med i snitt, laveste eller høyeste verdi på denne indikatoren. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Bergen har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på ASSSgjennomsnitt når utgiftene ses i forhold til beregnet utgiftsbehov. Bergen ligger på snitt ASSS på mange av indikatorene. Kommunen ligger imidlertid høyere enn gjennomsnittet på utgifter pr hjemmetjenestemottaker under 67 år, og dette henger sammen med at hver bruker i gjennomsnitt får flere timer tjeneste pr uke i Bergen enn snitt ASSS. Tjenesteprofilen viser videre at institusjonsplassene i Bergen har en lavest driftskostnad og at kommunen ligger høyest på brukertilfredshet i nettverket. Figur 39 Tjenesteprofil Bergen innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 Årsverk med fagutd. BER Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser at Bergen i 2014 brukte noe mer ressurser på hjemmetjenester til denne aldersgruppa enn gjennomsnitt ASSS. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-66 år er 3 % over snitt ASSS. Bergen har høyere utgifter pr tjenestemottaker enn gjennomsnitt ASSS, 38 % over gjennomsnittet. Bergen tildelte i 2014 i gjennomsnitt 6,5 timer mer enn gjennomsnitt for nettverket pr bruker pr uke for hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-49 år. For tjenestemottakere år tildeler Bergen 3 timer mer pr uke pr bruker. Tall for dekningsgrader viser at Bergen (sammen med Oslo) ligger noe lavere enn gjennomsnitt ASSS på dekningsgrad: 1,3 % av innbyggere 0-66 år mottar hjemmetjenester, mot 1,8 % i gjennomsnitt ASSS. Andelen beboere i institusjon i alderen 0-66 år er 12,2 % i Bergen og kommunen ligger med dette 8 % under snittet i ASSS. Bergen kommune kommenterer at liten bruk av institusjonsplass til denne gruppen gir flere krevende brukere med høy tildeling av hjemmetjenester. Samtidig har kommunen lav dekningsgrad av hjemmetjenester, noe som indikerer at det er de tunge brukerne som prioriteres. Brukertilfredshet Sykefravær 62

63 Figur 40 Tjenesteprofil Bergen innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel Andel 80+ inst.beboere som mottar langtid hj.tj. m omf. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Andel inst. Beboere på tidsbegr. opphold Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem BER Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at Bergen for de fleste indikatorene også i år ligger nær gjennomsnitt ASSS. Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbyggere 67 år og eldre viser at Bergen i 2014 hadde en ressursbruk til hjemmetjenester som var 11 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. På indikatoren netto driftsutgift pr hjemmetjenestemottaker ligger Bergen 7 % over ASSS-snittet. Ser vi på tjenester til innbyggere 80 år og eldre så tildeler Bergen hjemmetjenester til omtrent samme andel innbyggere som ASSS-snittet. Andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg er også som snitt ASSS. Bergen ligger noe høyere enn ASSS-snitt på andel 80 år og eldre som bor i institusjon, og noe lavere på andel som bor i boliger med heldøgns omsorg. Tjenesteprofilen viser at hjemmetjenestemottakerne over 67 år har et registrert bistandsbehov på 93 % av gjennomsnitt ASSS, altså noe lavere. Denne ulikheten synes i liten grad å påvirke utgift pr bruker, der vi ser at Bergen ligger omtrent likt som snitt ASSS. I kommuner med god institusjonsdekning er det normalt at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere er noe lavere - de sykeste får plass i institusjon fremfor hjemmebasert omsorg. Andel institusjonsbeboere på langtidsplass som har omfattende bistandsbehov er 95 % av gjennomsnitt. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er på 86 % av gjennomsnitt ASSS. Bergen drifter altså plassene vesentlig rimeligere enn andre ASSS-kommuner. Bergen kommune kommenterer at de er fornøyd med at driften av institusjonsplassene er effektiv. Kvalitet Bergen har 3 % lavere andel årsverk med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS dette er en nedgang på 4 % -poeng fra Gjennomsnittet for ASSS har samtidig økt fra 73 til 75 %. Bergen har i flere år hatt legetilgang i institusjon som er bedre enn ASSS gjennomsnitt. I 2014 ligger kommunen 9 % høyere enn snittet. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Bergen kommune kommenterer at de er fornøyd med at satsingen på legetjenesten i sykehjem har gitt resultater. Bergen hadde i 2014 et fravær på 12,1 % i PLO, mot 11,6 % i ASSS. Fra 2013 til 2014 har det vært en liten nedgang i fraværet, noe Bergen kommune kommenterer at de er fornøyd med. Bergen ligger på topp i ASSS på brukertilfredshet. KS anbefaler her på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær 63

64 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Bergens skåre på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,30 1,20 1,193 1,10 1,00 1,024 0,985 0,953 1,022 0,90 0,80 0,70 0,60 0,701 Bergen ASSS 0,50 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2014 var Bergens produksjon innenfor sosiale tjenester 2,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen hadde høyest skåre på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 19,3 prosent over ASSSsnittet. Bergen hadde lavest skåre på indikatoren sosialhjelpsmottakere år som lå 29,9 prosent under ASSS-snittet. Lav skåre på denne indikatoren viser at Bergen hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere i denne aldersgruppen. 64

65 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser her derfor på indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (her målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Vedrørende kommunal livsoppholdsytelse/etableringstilskudd til flyktninger Nettverket har våren 2014 tatt opp spørsmål om forholdet mellom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18 og 19 og en kommunal livsoppholdsytelse til flyktninger og hvordan disse skal regnskapsmessig rapporteres i KOSTRA i samme skjema/funksjon. Ulik praksis mellom kommunene kan her ha medført redusert sammenlignbarhet mellom kommunene. Korreksjoner i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt flere korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Dette gjelder for eksempel korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand som også innvirker på ressursbruksindiatoren for 2012 og I tillegg er det foretatt enkelte justeringer i indikatorer som viser dekningsgrader - 65

66 dette gjelder særlig for Bergen. 9 Oslo-tallene er som tidligere år, korrigert for mottakere som mottar støtte i flere bydeler. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator BERGEN Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,103 1,000 0,819 1,157 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,7 3,8 2,6 4,6 Sos.hjelpsmott år per innb år 4,8 5,6 3,3 7,3 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,4 3,4 2,4 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet 3,4 2,9 0,7 5, Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,3 4,4 3,9 5,1 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 7,7 6,3 4,7 7,7 19,3 20,2 13,5 27,2 48,2 45,8 18,2 59,5 Sykefravær 10,1 10,8 8,9 13,8 9 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 66

67 Figur 42 Tjenesteprofil Bergen ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Bergen Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 115 Stø.lengde mott år 122 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Bergen ligger også i 2014 litt under eller på snittet for ASSS-kommunene på de aller fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Andel unge sosialhjelpsmottakere av alle unge innbyggere forholdsvis lavt og stabilt. Bergen har et høyt ressursbruk, en høy andel mottakere av kvalifiseringsstønad og en lang gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Sykefraværet er lavt i forhold til ASSS-snittet. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Bergen noe over snittet i ASSS. Noe av forklaringen ligger i at Bergen kommune drifter 8 NAV-kontorer og har økt ressursbruken på rus-området. Bergen bruker 10 % mer på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Bergen ligger på snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år (4 233 kr per innbygger 2013 og kr per innbygger i 2014). I Bergen er netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp kr pr innbygger år, tilsvarende 10 % under ASSS-snittet. Dekningsgrad Bergen ligger på snittet på andel innbyggere år som mottar sosialhjelp. 3,7 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i Dette tallet har holdt seg stabilt de siste årene. Kommunen ligger klart under ASSS-snittet (14 %) for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen har (etter en økning fra 2012 til 2013 da tallene var på hhv 4,6 % og 5,0 %) gått litt ned og ligger i 2014 på 4,8 %. Andelen mottakere av innbyggere i samme aldersgruppe er 3,4 %. Bergen ligger her like på ASSSsnittet. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Bergen 3,4 i 2014 (også 3,5 i 2013) Bergen kjennetegnes av en relativt streng praksis på hvem som får delta i kvalifiseringsprogram, og en stor del avslag på søknader til program. Allikevel ligger Bergen 15 % over ASSS-snittet på antall mottakere i program. Produktivitet og enhetskostnader Bergen ligger 5 % under nettverkssnittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Beløpet har økt fra kr i 2013, til kr i Kvalitet og andre indikatorer Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år ligger på ASSS-snittet og er 4,3 mnd. Gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er 67

68 nettverkets høyeste med 7,7 mnd (7,0 mnd i 2013 og 7,5 mnd i 2012). I Bergen er det sammenlignet med de andre ASSS-kommunene - få mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt (32,6 % av mottakerne), men blant disse er det mange som mottar stønad lenge. Ser man på andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre ligger Bergen like under snittet, og andelen utgjør kun 19,3 % av alle mottakere. Det viser at kommunens arbeid fungerer etter hensikten. I 2014 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 48,2 %, en nedgang fra året før hvor andelen var 56 %. Her ligger Bergen like over ASSS-snittet. Grundig arbeidsevnevurdering i forkant bidrar til at en stor andel blir selvhjulpen etter fullført program. I tillegg viser Bergen til stor treffsikkerhet på differensierte individuelle tiltak i program som noe av det som gjør at de selv med et forholdsvis høyt antall mottakere, ligger 5 % over snittet i ASSS. Bergen kommune driver et målrettet nærværsarbeid og er fortsatt blant de med laveste sykefravær, 7 % under snittet i nettverket med et fravær på 10,1 % (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). 68

69 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utviklet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Etter en prosess i byggesaksnettverket i 2014/15 godkjente Programkomiteen en revisjon av indikatorsettet på sitt møte 18/6/2015. Dette ligger til grunn i denne rapporten. Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 69

70 Det er dessverre betydelige mangler ved de publiserte data for Bærum kommune og enkelte mangler for Drammen og Fredrikstad kommuner Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere (med deling/seksjonering) Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 15,04 16,53 8,52 27,76 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 7,3 7,5 0,7 17,6 Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. 4,3 5,9 1,6 13,2 Godkj. ann. areal pr 1000 innb Ant.tils. m/ikke oms. byggev Ant. mangelfulle søkn. % av vedt. 26,0 29,6 21,2 40,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist (3 og 12 ukers frist) i prosent Gjennomsn. saksbeh.tid ett-trinnssøknader, 12-uker Sykefravær (PAI-registeret) 14,0 8,1 2,7 14,0 Andre indikatorer Tot.geb.innt. pr vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Figur 43 Tjenesteprofil Bergen ASSS Byggesak ASSS= Nye søkn. pr 1000 innb Tilsyn i % av nye bygges. Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. Godkj. ann. areal pr 1000 innb. Ant.tils. m/ikke oms. byggev. Ant.ma.fulle søk. % av vedt. 198 Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Andel vedtak innenfor frist Gjennomsn. saksbehandlingst. Sykefravær Tot.geb.innt. pr f.g.vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a. BER Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Byggesaksavdelingen i Bergen kommune har et stigende antall byggesaksvedtak, 6 % høyere enn egne tall for året før. Antall godkjente boliger pr 1000 innbyggere ligger noe under gjennomsnitt i nettverket, mens annet areal pr 1000 innbyggere ligger 34 % over nettverkssnittet. Kostnadsnivået pr byggesak 70

71 ligger over nettverkssnittet. Kommunen har en betydelig innsats omkring tilsyn, særlig omkring ikke omsøkt byggevirksomhet, og dette kan være ett av elementene som forklarer kostnadsnivået. Andel vedtak innenfor frist ligger nå likt med nettverkssnittet, mens ett-trinnssøknader med 12-ukers frist i gjennomsnitt tar 70 dager og er høyest i nettverket. Gebyrinntekter pr vedtak ligger høyest i nettverket samtidig som saksgebyret for enebolig ligger lavest i nettverket. Prioritering og behov I 2014 var det 15,04 søknader pr 1000 innbyggere i kommunen. Dette er litt under nettverkssnittet, som var 16,53 søknader pr 1000 innbyggere. I treårsperioden har kommunens tall vært 15,01 i 2012, 16,05 i 2013 og altså 15,04 i Nettverkssnittet har økt fra 13,51 i 2012, 15,07 i 2013 og 16,53 i Dekningsgrad Gjennom byggesaksarbeidet skal kommunen sørge for at søkers interesser ivaretas innen rammen av regelverk og andre samfunnsinteresser. Kommunen vil oftest bidra til at det klargjøres flere boliger og næringsareal. I byggesaksnettverket er det i gjennomsnitt i 2014 godkjent 5,9 boligenheter og 865 m2 areal til annet formål, alt beregnet pr 1000 innbyggere. For Bergen er de samme tallene henholdsvis 4,3 boligenheter og 1160 m2. I nettverket har andelen godkjente boliger pr 1000 innbyggere vært relativt stabil omkring 6 pr 1000 i treårsperioden For kommunen har antallet variert mellom 4,3 og 5,8 i perioden. Etter Plan og bygningslovens 25 skal kommunen føre tilsyn med at tiltak gjennomføres i tråd med gitte tillatelser og bestemmelser. Kommunen avgjør selv hva som er forsvarlig. I byggesaksnettverket har erfaring vist at dette ofte ligger i området 5 10 % av antall byggesaker. Bergen kommune har en tilsynsandel på 7,3 % i Nettverkssnittet er 7,5 %. For å fange opp mulige ulovligheter skal kommunen også kunne gjennomføre tilsyn ved ikke omsøkt byggevirksomhet. I Bergen er omfanget av slike tilsyn oppgitt til 353 tilfeller. I nettverket varierer oppgitt faktisk antall pr kommune fra 7 (Kristiansand) til 353 (Bergen). For å gjennomføre en forsvarlig byggesaksbehandling er det nødvendig at søknaden tilfredsstiller ulike krav. Jo bedre og mer komplett søknaden er, jo enklere kan ofte saksbehandlingen være. Kommunen må gi informasjon og etablere rutiner som bidrar til dette, og søker må oppfylle sin del av arbeidsdelingen. For å få et bilde av merarbeid for kommune og søker, har vi etablert en indikator som viser prosentandelen av søknader som er mangelfulle. I ASSS-nettverket er det i 2014 rapportert 29,6 % mangelfulle søknader, varierende fra 21,2 % (Stavanger) til 40,8 % (Tromsø). For Bergen er andelen 26,0 %. Produktivitet og enhetskostnader Byggesaksnettverket vil flytte fokuset over på «faktisk produksjon», uttrykt i antall vedtak. Tidligere er produktivitet beregnet på grunnlag av antall søknader mv. Når vi fordeler brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet sak (f304), koster hver sak i Bergen kr i 2014, mot kr i I byggesaksnettverket er gjennomsnittet sunket til kr i 2014 mot kr året før. Kommunens kostnader ligger over nettverkssnitt. Kvalitet I lov og regelverk har flere og flere sakstyper faste saksbehandlingsfrister. Vi har derfor valgt en indikator som viser hvor stor prosent av alle vedtak med frist som er avgjort innen denne går ut. I Bergen er prosenten for %, i Byggesaksnettverket også 94 %. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknad i kommunen var 70 kalenderdager i 2014, i 2013 var den 53 kalenderdager. Denne økningen gir grunn til en særlig vurdering av årsaker og relevante tiltak. I nettverket har den sunket fra 55 kalenderdager i 2012 til 45 kalenderdager i Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 14,0 % for Bergen og 8,1 % for nettverket i

72 Andre indikatorer Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr I nettverket er gjennomsnittet kr i 2014, varierende fra kr (Bergen) til (Bærum). Om vi fordeler totale gebyrinntekter (F304) på hvert vedtak, er gjennomsnittet i 2014 kr i Bergen og kr i byggesaksnettverket. 72

73 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand på byggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Det samme gjelder til dels vedlikehold, der det er krevende å skille på hva som er planlagt vedlikehold, og hva som ev. er investeringer/ oppgraderinger. Her er nok tolkningen i noen grad avhengig av hvor det finnes budsjettmidler. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det har vært noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Dette ser ut til å ha blitt langt bedre i 2014 enn tidligere år. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. I årets tjenesteprofil er sykefravær beregnet fra KS Personal Administrative Informasjonssystem fra 4.kvartal 2013 tom 3. kvartal Det er denne indikatoren som er tatt med i tjenesteprofilen. Unntak er Kristiansand og Trondheim der vi har tatt inn de to kommunenes manuelt innrapporterte tall for sykefravær, ettersom avviket fra PAIregisteret her var på over 5 pst-poeng. Tall for disse to kommunene er imidlertid lagt inn manuelt, og vil dermed ikke være i tråd med PAI. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet også i 2015, og ASSS mener nå å være nærmere å kunne anslå en andel av bygningsmassen med tilstandsgrad 0 og 1 for 73

74 å gi en indikasjon på kvalitet. En slik indikator vil basere seg på kommunenes tilstandsvurderinger, og det antas at dette kan være på plass innen rapportering for 2015 i Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 9,7 9,0 7,8 10,2 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 3,2 4,1 3,2 4,6 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter eks avskr per kvm eiet formålsbygg Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning, egne bygg, per kvadratmeter Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2014-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal , Figur 44 Tjenesteprofil Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Bergen kommune brukte en relativt stor andel av netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning i 2014, 9,7 pst, og 8 pst mer enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket, samtidig hadde kommunen lavest andel kvm eide formålsbygg per innbygger av kommunene i nettverket. Utgifter per kvm formålsbygg var høyest i Bergen i 2014, både når vi ser på samlede utgifter 74

75 til eiendomsforvaltning per kvm formålsbygg, også når vi måler FDV-utgifter (eks. avskrivninger) per kvm eide formålsbygg. Utgifter til forvaltning av eiendomsmassen var den enkeltfaktor som lå desidert høyest i 2014, med 89 pst over snittet i nettverket, utgifter til drift var 18 pst over snittet, mens vedlikeholdsutgiftene per kvm lå 3 pst lavere enn gjennomsnittet i ASSS. Energiutgiftene utgjør en del av utgiftene til drift og disse lå 5 pst under snittet, så det er trolig renhold og/eller vaktmesterutgifter som trekker opp i Bergen. Gjennomsnittlig investeringer per år i var 4 pst høyere enn snittet. Bergen hadde høyest sykefravær i 2014, med 13,2 pst, mens gjennomsnitt for ASSS var 10 pst Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Både samlede brutto og netto driftsutgifter per kvm formålsbygg økte betydelig i 2014 og lå hhv 17 og 8 pst over snittet i nettverket. For å vurdere nivå på den enkelte kommunes indikator i tjenesteprofilen, må en ha kunnskap om både bygningsmassens struktur, alder, oppgraderingsbehov og forfatning. Dette jobbes det nå aktivt med i Bergen, og kan forklare en del av den relativt høye økningen i utgifter til forvaltning (en økning på 42 pst per kvm fra 2013) av eiendommer. Deler av økningen forklares med endring i konteringspraksis, øvrige med styrket bemanning for planlegging og strategiarbeid, behovsvurdering og kartlegging. Samtidig viser regnskapstall for 2014 en realnedgang i brukte midler til vedlikehold i forhold til året før, mens utgifter til byggdrift og forvaltning har økt. Noen av de tilsatte årsverkene som i 2014 ble regnskapsført på funksjon 121, jobber/skal jobbe med prosjektering av vedlikeholdsarbeid, og vil i 2015 synliggjøres i vedlikeholdsutgiftene og ikke i forvaltningsutgifter. Det vil være i tråd med veiledningen/intensjonen i KOSTRA. Trondheim kommune endret konteringen til denne praksisen i 2014 I 2014 ble det utarbeidet tilstandsanalyser for skolebygg, helsebygg og idrettsbygg. Kommunen tilstandskartlegger nå resten av bygningsmassen, og alle bygg skal være kartlagt innen utgangen av Disse gir gode beslutningsgrunnlag for prioriteringer og langsiktige vedlikeholdsplaner. Bergen kommune har igangsatt en rekke tiltak for en mer langsiktig forvaltningsplan, samtidig som en del avvik må lukkes. Dette er hovedforklaring på at Bergen nå har høyest utgifter til FDV per kvm formålsbygg, av kommunene i ASSS-nettverket. Kommunen forventer en vridning fra drift til vedlikehold etter hvert som avvik blir lukket og de får arbeidet etter langsiktige vedlikeholdsplaner. Mye av vedlikeholdsetterslepet på bygningsmassen vil bli håndtert gjennom totalrehabilitering av bygg eller rivning og oppføring av nye bygg. Dette synliggjøres gjennom økte investeringsutgifter og ikke gjennom økt vedlikehold, som fortsatt ligger noe under snittet i nettverket, og langt under anbefalt nivå for verdibevarende vedlikehold. Kommunen har lav andel formålsbygg per innbygger, og kan se ut til at de har en relativt arealeffektiv modell. Dette gjelder både for kommunale barnehagebygg, skolebygg og institusjonsbygg per bruker. Energikostnader viser en betydelig reduksjon per kvm i 2014 i forhold til Det samme gjelder energiforbruk per kvm i forhold til foregående år 75

76 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 76

77 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Bergen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Figur 5 Bergen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og Figur 18 Utvikling i folketall i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Bergen. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Bergen Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bergen kommune. Kr per innbygger Figur 24 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Bergen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Bergen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Bergen Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Bergen Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Bergen Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune,

78 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Bergen innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Bergen innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Bergen Figur 43 Tjenesteprofil Bergen Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Bergen. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer Tabell 10 Bergen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen

79 79

80 80

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til:

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: ASSS PK 9-10 september 2015 Referat Tid: 9-10 september 2015 Sted: Quality Hotel Gardermoen Til stede: Bergen kommune

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

ASSS PK 18.juni 2015 Referat

ASSS PK 18.juni 2015 Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 04.08.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-5821 Kopi til: ASSS PK 18.juni 2015 Referat Tid: 18.juni 2015 kl 09.00-15.00 Sted: Park Inn by Oslo Airport (Gardermoen) Til stede: Bergen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer