Innhold. 1 Innledning... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 1 Innledning... 4"

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder... Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Jan Sørbø og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Nettverket for kultur og idrett har pause ut tjenesteområdet er derfor ikke med i årets rapport. Oslo 26. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Fredrikstad kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,8 2,4-3,6-4,1 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res -11,7 Nto investutg 1,5-6,1 Oversk før lån I 2013 var Fredrikstads brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 355 mill. kroner, noe som utgjorde 6,8 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2012 da brutto driftsresultat utgjorde 8,1 prosent. Reduksjonen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mer enn driftsinntektene. I 2013 hadde Fredrikstad renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 127 mill. kroner. Dette utgjorde 2,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en litt lavere andel enn i 2012 da renteinntektene utgjorde 2,6 prosent av driftsinntektene. I 2013 sto utbytte for 39 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 48 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk noe ned fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene på 189 mill. kroner, noe som utgjorde 3,6 prosent av driftsinntektene. I 2012 var renteutgiftene på 181 mill. kroner eller 3,7 prosent av driftsinntektene. Fredrikstad hadde netto avdrag på 213 mill. kroner i Dette utgjorde 4,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning i forhold driftsinntektene fra 2012 til Fredrikstad hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til I 2013 hadde Fredrikstad et netto driftsresultat på 80 mill. kroner, noe som tilsvarte 1,5 prosent av driftsinntektene. I 2012 var netto driftsresultat på 158 mill. kroner eller 3,2 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 skyldtes lavere brutto driftsresultat, lavere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter. Lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. I 2013 hadde Fredrikstad netto investeringsutgifter på 610 mill. kroner, noe som utgjorde 11,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2012 da netto investeringsutgifter var på 8,3 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2013 hadde Fredrikstad et underskudd før lån på 317 mill. kroner eller 6,1 prosent av driftsinntektene. Dette var klart høyere enn i Økning i underskudd før lån kom som følge av høyere netto 5

6 investeringsutgifter, lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,7 5,0 2. Driftsutgifter (ekskl. avskri) ,2 6,5 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,3-1,2 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,4 4,4 Herav fin tap Nto avdrag ,5 10,9 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,9 45,7 9. Tilskudd, refusjon, salg ,0 20,8 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Fredrikstad. I 2013 ga premieavviket isolert sett Fredrikstad et økt finansieringsbehov på 7 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 102 mill. kroner i 2012 og 4 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Fredrikstad og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Fredrikstad enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Fredrikstad har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Fredrikstad hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men Fredrikstads brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene både i 2012 og I 2013 var Fredrikstads brutto driftsresultat 0,3 prosentenheter eller om lag 17 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,3-1,4 0,1 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån -0,7-1,7-1,1-2, Figur 2 viser videre at Fredrikstad hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Fredrikstads renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2012 til I 2012 var renteinntektene i Fredrikstad 1,4 prosentenheter eller om lag 75 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde litt lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , men Fredrikstads renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene i Fredrikstad 0,1 prosentenheter eller om lag 6 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var netto avdrag i Fredrikstad 0,7 prosentenheter eller om lag 35 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Fredrikstads netto driftsresultat gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Fredrikstads netto driftsresultat 1,7 prosentenheter eller om lag 85 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat, lavere renteinntekter og høyere netto avdrag, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Fredrikstad hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, etter å ha hatt lavere utgifter de to foregående årene. Fredrikstads netto investeringsutgifter gikk betydelig opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Fredrikstads netto investeringsutgifter 1,1 prosentenheter eller om lag 60 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Fredrikstad hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013 etter å ha hatt lavere underskudd i 2011 og I 2013 var Fredrikstads underskudd før lån 2,1 prosentenheter eller om lag 110 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter og lavere renteinntekter, mens høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. 7

8 Når Fredrikstads underskudd før lån økte i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2012 til 2013, skyldtes dette at Fredrikstads netto investeringsutgifter gikk opp, brutto driftsresultat gikk ned, renteinntektene gikk ned og renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Fredrikstad et finansieringsbehov i 2013 som var om lag 10 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2012 var Fredrikstads finansieringsbehov om lag 40 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2011 var om lag 30 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Fredrikstad kommunes regnskaper i perioden 2011 til Utviklingen i Fredrikstad sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Fredrikstad som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Fredrikstad i 2013 er Fredrikstad vann, avløp og renovasjon KF (Frevar), Borg havn IKS (50 prosent) 1, Østfold kommunerevisjon IKS (35 prosent) og Driftsassistansen i Østfold IKS (14,61 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Fredrikstad kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Fredrikstad fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Fredrikstad innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Fredrikstad sammenliknes med seg selv, er Fredrikstad utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Fredrikstad med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2013 Når vi fordeler Fredrikstad kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Fredrikstad 69,8 prosent i Dette var litt høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,3 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,5 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,8 28,2 28,5 2,3 2,5 3,0 35,9 25,1 34,8 33,9 44,2 33,7 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Fredrikstad kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, og om lag samme andel skatt som resten av landet. I Fredrikstad utgjorde skatter i alt 33,9 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 44,2 prosent, mens skattene utgjorde 33,7 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Fredrikstad sto for 3,8 prosent av inntektene og 11,3 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,8 prosent av driftsinntektene og 4,1 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,0 og 8,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Fredrikstad kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, og også noe høyere enn i kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 35,9 prosent av inntektene i Fredrikstad kommune, 25,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,8 prosent i andre kommuner. I likhet med Fredrikstad hadde kommunene i resten av landet således mer inntekter fra rammetilskudd enn fra skatt Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Fredrikstad i 2012 og 2013 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet I 2012 hadde Fredrikstad noe sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Også i 2013 var veksten noe sterkere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. I 2012 økte de frie inntektene i Fredrikstad med 8,8 prosent, mens veksten var på 8,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i 2013 utgjorde 5,4 pst for Fredrikstad, 5,2 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2011 til 2013 under ett hadde Fredrikstad en vekst på 14,7 prosent, de øvrige ASSSkommunene 14,1 prosent og kommunene i resten av landet 13,8 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Fredrikstad, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Fredrikstad forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,4 5,2 5,0 Skatt i alt ,1 6,6 6,4 Inntekt/formue ,6 6,4 6,2 Eiendom ,9 9,7 10,2 Andre ,0 0,0-0,4 Rammetilskudd ,8 2,9 3,7 Vi ser at Fredrikstad hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 6,6 prosent fra 2012 til 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 6,4 prosent. Fredrikstad hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 1,9 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 6,1 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 9,7 prosent, og en økning i skatter i alt på 6,6 prosent. Fredrikstad hadde høyere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene. I Fredrikstad økte de frie inntektene med 5,4 prosent, mens økningen var på 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i frie inntekter på 5,0 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 6,2 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 10,2 prosent. 11

12 I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Fredrikstad påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Fredrikstads nominelle vekst i frie inntekter på 8,8 prosent i 2012 blir redusert til 5,1 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 3,5 prosent. I 2013 hadde Fredrikstad en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 1,8 prosent, noe som tilsvarte 0,6 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Fredrikstad en økning i frie inntekter på 6,9 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 4,1 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2011 og 2012 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2013 økte utgiftene til lønn sterkere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Fredrikstad økte utgiftene til lønn med 6,9 prosent i Utgiftene til lønn økte med 6,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,9 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,9 6,3 4,9 Sosiale utgifter ,3 8,7 9,5 Lønn inkl. sos utg ,4 6,8 5,8 12

13 I 2013 hadde Fredrikstad høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,1 prosent i 2012 og 3,7 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Fredrikstad har hatt en årsverksvekst i 2013 på om lag 3 prosent, og om lag 1 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2½ prosent i 2013 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 prosent i 2013 og 1½ prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= ,5 104,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100, Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Fredrikstad en samlet årsverksvekst på om lag 4 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3½ prosent og 2½ pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Fredrikstad hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2013 var brutto driftsresultat i Fredrikstad 6,8 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 6,5 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,3 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,5 8,1 6,8 7,2 7,2 6,5 6,5 6,1 6,3 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Fredrikstads brutto driftsresultat gikk klart ned fra 2012 til Brutto driftsresultat gikk ned også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet fra 2012 til 2013, men ikke så sterkt som i Fredrikstad. Når Fredrikstad hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2011 til 2012, må dette ses i sammenheng med at Fredrikstad hadde sterkere vekst i driftsutgiftene og svakere vekst i driftsinntektene enn de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde en økning i driftsinntektene på 5,0 prosent, mens de øvrige ASSSkommunene hadde en økning på 5,4 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 6,5 prosent i Fredrikstad og 6,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,3-3,9-3,8-3,8-4,3-4,2-4,9-5,3-5,9 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet

15 Figur 8 viser at Fredrikstad hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Fredrikstad hadde økning i netto finansutgifter fra 2012 til 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang. I 2013 hadde Fredrikstad netto finansutgifter tilsvarende 5,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 4,9 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,3 prosent av driftsinntektene i 2013 og 3,9 prosent i 2012, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent både i 2013 og Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Fredrikstads økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2012 til 2013, skyldtes nedgang i finansielle gevinster og økning i netto avdrag. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes nedgangen i netto finansutgifter hovedsakelig lavere renteutgifter, men også høyere utbytte og finansielle gevinster. I kommunene i resten av landet er reduserte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter hovedforklaringene på stabile netto finansutgifter. Figuren viser videre at Fredrikstad alle tre år hadde noe høyere finansielle gevinster enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Fredrikstad hadde finansielle gevinster i 2013 tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 0,8 og 0,5 prosent av inntektene. 15

16 Fredrikstad hadde i likhet med kommunene utenom ASSS ikke finansielle tap av betydning i 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde tap tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene. I 2013 utgjorde Fredrikstads inntekter fra utbytte 0,8 prosent av driftsinntektene, noe lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 1,2 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,8 prosent av driftsinntektene. I ASSS-kommunene utenom Fredrikstad økte utbytteinntektene noe fra 2012 til 2013, mens de gikk ned i kommunene i resten av landet. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 2,6 3,2 1,5 2,9 3,3 3,2 1,9 2,7 2, ,5 0,0 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Fredrikstad hadde netto driftsresultat i 2013 tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent. Fredrikstad hadde sterk nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde også nedgang, men svakere enn i Fredrikstad. Fredrikstads nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 skyldtes både redusert brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 16

17 Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele momsrefusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,6 3,2 1,5 2,9 3,3 3,2 1,9 2,7 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,3 0,1-0,2-0,1-0,4-0,1-0,2-0,3-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0-1,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,9-1,1-0,8-1,2-1,3-1,3-0,9-0,9-0,9 Investeringsmoms ,1-0,7-0,9-1,6-1,3-1,4-1,5-1,5-1,6 Handlingsrom ,9 0,5-0,4 0,0 0,3 0,4-0,9-0,1-0,3 Vi ser at Fredrikstad hadde et negativt handlingsrom på 0,4 prosent av driftsinntektene i Fra 2012 til 2013 gikk handlingsrommet i Fredrikstad ned med 0,9 prosentenheter. Dette kan forklares med nedgang i netto driftsresultat, høyere investeringsmoms og økt netto avsetning til bundne fond. I motsatt retning trakk redusert dekning av tidligere års underskudd og redusert avvik mellom avdrag og avskrivninger. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 Figur 11 Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 0,9 0,5 0,0-0,5 0,5-0,4 0,0 0,3 0,4-0,1-0, ,0-1,5 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet -0,9 Figur 11 viser at Fredrikstad hadde handlingsrom tilsvarende -0,4 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde handlingsrom på 0,4 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,3 prosent. Når Fredrikstad hadde lavere handlingsrom enn de øvrige ASSSkommunene skyldes det at Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat. Lavere investeringsmoms og lavere avvik mellom avdrag og avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Fredrikstad hadde positivt handlingsrom i 2011 og 2012, og begge årene større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde imidlertid reduksjon i handlingsrom fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2011 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,6 13,2 14,0 12,9 12,4 12,4 12,0 11,2 9,3 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Fredrikstad i 2013 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2013 tilsvarte investeringsutgiftene i Fredrikstad 12,9 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,0 og 12,4 prosent av driftsinntektene. 18

19 Fra 2012 til 2013 hadde Fredrikstad økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 3,6 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,6 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,4 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Fredrikstad 2011 Fredrikstad 2012 Fredrikstad 2013 Øvrige ASSS 2013 Andre komm 2013 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Fredrikstad hadde høye investeringer innenfor VAR sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene i Investeringene i Fredrikstad var i 2013 lavest sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene innenfor bolig og grunnskole. I 2013 hadde Fredrikstad beløpsmessig størst økning innenfor kultur og helse og omsorg, mens det var beløpsmessig nedgang innenfor grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og bolig, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,8-7,1-7,2-7,4-7,2-8,1-8,4-8,9-10,3 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Fredrikstad gikk betydelig opp fra 2012 til Fredrikstad hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene de to foregående årene, men i 2013 var finansieringsbehovet klart større for Fredrikstad enn for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2013 utgjorde Fredrikstads finansieringsbehov 10,3 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,4 og 7,2 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Fredrikstad i 2013 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat, høyere investeringsutgifter, lavere investeringsinntekter og større negativt premieavvik. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,8-7,1-10,3-8,9-7,2-7,4-8,1-8,4-7,2 Nto driftsres ,6 3,2 1,5 2,9 3,3 3,2 1,9 2,7 2,6 Investutgift ,2-9,3-12,9-14,6-13,2-14,0-12,4-12,0-12,4 Investinntekt ,0 1,0 1,2 3,5 3,9 3,5 2,6 2,5 2,5 Premieavvik ,1-2,1-0,1-0,7-1,2 0,0-0,2-1,5 0,1 Økningen i finansieringsbehovet i Fredrikstad fra 2011 til 2012 skyldtes økte investeringsutgifter og redusert netto driftsresultat, mens mindre negativt premieavvik og høyere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet svakt fra 2012 til 2013, mens det gikk ned i kommunene i resten av landet. Når Fredrikstad hadde sterkere økning i finansieringsbehovet fra 2012 til 2013 enn de øvrige ASSSkommunene, skyldtes dette at Fredrikstad hadde sterkere nedgang i netto driftsresultat og sterkere økning i investeringsutgiftene. Det trakk i motsatt retning at Fredrikstad hadde økning i investeringsinntektene mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 20

21 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -2,4-1,2-6,1-4,8-2,7-4,0-4,8-3,9-3,6 Bto driftsres 8,5 8,1 6,8 7,2 7,2 6,5 6,1 6,5 6,3 Nto renteinnt -1,6-1,1-1,2-0,9-0,6 0,1-1,0-0,8-0,1 Nto inv.innt -9,3-8,3-11,7-11,1-9,3-10,6-9,9-9,6-9,8 Vi ser at Fredrikstad hadde et underskudd før lån tilsvarende 6,1 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 4,0 prosent og 3,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2011 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,2 8,9 6,7 7,8 9,0 8,3 7,4 7, Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet I 2012 hadde Fredrikstad netto bruk av lån på 10,6 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 9,0 og 7,7 prosent. Netto bruk av lån økte for alle kommunegruppene fra 2012 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -6,8-7,1-10,3-8,9-7,2-7,4-8,1-8,4-7,2 Nto lån 9,2 6,7 10,6 8,9 7,8 9,0 8,3 7,4 7,7 Nto anskaff 2,5-0,4 0,3 0,1 0,6 1,7 0,2-0,9 0,6 Vi ser at Fredrikstad hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,3 prosent av driftsinntektene i 2012 og netto bruk av midler på 0,4 prosent av driftsinntektene i I 2013 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,7 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Fredrikstad hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en nedgang fra 2012 til Også de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang i netto fordringer fra 2012 til I 2013 hadde Fredrikstad netto fordringer som tilsvarte -71 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -53 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,7-51,6-52,9-51,3-54,0-54,1-69,0-69,2-71,3 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,9 49,8 45,4 66,0 65,7 65,7 56,5 51,9 53,6 Gjeld ,9 119,0 116,8 115,7 117,3 118,5 107,7 105,9 107,7 Netto fordr ,0-69,2-71,3-49,7-51,6-52,9-51,2-54,0-54,1 I 2013 hadde Fredrikstad netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 280 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 180 mill. kroner og reduserte fordringer på om lag 100 mill. kroner. Fredrikstad hadde litt lavere gjeld og klart lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på -18 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -20 prosentenheter skyldtes at Fredrikstad hadde lavere fordringer og +2 prosentenhet skyldtes at Fredrikstad hadde lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov - Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011 også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. - Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2013 er basert på data i Grønt hefte for 2014 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2013 og 2012, mens tallene for 2011 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Fredrikstad har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Fredrikstads utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Fredrikstads utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og ,50 1,40 1,373 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,961 1,013 0,910 1,042 1,043 0,894 0,880 0, Gj.sn 0,70 0,60 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Fredrikstad hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 98,0 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Fredrikstad i 2013 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 2,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var lavere enn i 2012 da utgiftsbehovet var på 98,4 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Fredrikstad lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor administrasjon, barnehager og kommunehelse og høyest utgiftsbehov innenfor sosiale tjenester. Fra 2012 til 2013 var det pleie og omsorg og grunnskole som hadde sterkest nedgang i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens sosiale tjenester hadde størst økning. Det var innenfor administrasjon at Fredrikstad hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 12,0 prosent under landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 11,9 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad har sammenheng med at Fredrikstad har mange innbyggere. Det var innenfor sosiale tjenester at Fredrikstad hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 37,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 35,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad har sammenheng med at Fredrikstad hadde stor opphopning av skilte/separerte, arbeidsledige og personer med lav inntekt pluss høyt innbyggertall og mange flyktninger uten integreringstilskudd. Innenfor grunnskole hadde Fredrikstad i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 3,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 3,1 prosent lavere enn 25

26 landsgjennomsnittet. Det lave utgiftsbehovet har sammenheng med at Fredrikstad er en folkerik kommune med små avstander. Innenfor pleie og omsorg hadde Fredrikstad i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 1,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 2,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet har sammenheng med at Fredrikstad har mange innbyggere år, høy dødelighet og mange ikke-gifte 67 år og over. Innenfor barnehager hadde Fredrikstad i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 10,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 11,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet har sammenheng med at Fredrikstad har få innbyggere 2-5 år, få innbyggere på 1 år uten kontantstøtte og få innbyggere med høy utdanning. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Fredrikstad kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2014 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2020 forventes det at befolkningsveksten i Fredrikstad vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2008 til 2014 hadde Fredrikstad lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene fra 2008 til 2014, og forventes også å få noe svakere vekst frem mot Fredrikstad forventes å få en befolkningsvekst på 7 prosent frem mot For de øvrige ASSSkommunene er veksten anslått til 8 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Fredrikstad tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag 880 per år. Fra 2008 til 2014 økte folketallet i Fredrikstad med personer eller med 936 per år. 26

27 I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 15 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 290 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 6 ½ prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en økning på om lag 330 barn eller om lag 55 per år. Fra 2008 til 2014 økte aldersgruppen 0-5 år med 201. Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år å øke med 3 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 310 barn eller om lag 50 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 75. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 27

28 Figur 20 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 19 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 250 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 8 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 50 personer eller om lag 8 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer 90 år og over med 97 personer. Frem mot 2020 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med om lag 6 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 170 personer eller om lag 30 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer år ned med 51 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I våre beregninger er det i tillegg tatt hensyn til at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) tas bort i Isolert sett ville en videreføring av KMF gitt en demografikostnad på landsbasis på om lag 95 mill. kroner. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2014, og forutsatt at produktiviteten er konstant. 28

29 Figur 21 Demografikostnader i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2020 tilsier forventet befolkningsutvikling i Fredrikstad at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 7 ½ prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 5 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2014-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. Figur 22 Fredrikstad Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Fredrikstad de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 41 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 21 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 7 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år, om lag 7 mill. kroner til aldersgruppen år og om lag 6 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år. 29

30 I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2015 på de ulike sektorene. Tabell 9 Fredrikstad. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,2 Pleie og omsorg ,6 Helsetjeneste ,9 Sosiale tjenester ,7 Barnevern 517 0,3 Barnehager ,3 Sum ,8 Samlet sett kan demografikostnadene i 2015 for disse sektorene anslås til om lag 33 mill. kroner. Demografikostnadene innenfor pleie og omsorg er på om lag 25 mill. kroner, mens både grunnskole og barnehager ligger på om lag 2 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Fredrikstad sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Fredrikstad og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov. 30

31 4.4.2 Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Fredrikstad og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 6. Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Fredrikstad kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2013 var Fredrikstads disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 230 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag i 2013 som var 5,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Fredrikstads netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Fredrikstads netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Fredrikstad og landsgjennomsnittet. Oslo kommune har i 2013 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene. Dette har isolert sett ført til en reduksjon i beregnet utgiftsbehov til administrasjon for landet under ett på over 300 kroner per 6 I denne rapporten er det foretatt en korreksjon i beregningsopplegget som i noen grad påvirker beregningene av disponibel inntekt. Korreksjonen er gjort for alle årene. Det som er nytt i denne rapporten er at vi nå også tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov når det gjelder utgiftene til «eiendom» når det gjelder eiendomsfunksjonene innenfor grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon. Denne korreksjonen gir isolert sett høyere disponibel inntekt til kommuner med lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og lavere disponibel inntekt til kommuner med høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. 31

32 innbygger fra 2012 til 2013, mens beregnet utgiftsbehov innenfor de andre sektorene (inkl. fylkeskommunale sektorer) er økt tilsvarende. Fredrikstads netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet var i 2013 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 100 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 80 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Fredrikstad opp med om lag 150 kroner per innbygger fra 2012 til Netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk opp med om lag 530 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Motsatt gikk netto driftsresultat ned med om lag 850 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Fredrikstad netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Fredrikstad hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 130 mill. kroner. Figur 24 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Fredrikstad lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 590 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 45 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Fredrikstad høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 520 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 40 mill. kroner. 32

33 I Fredrikstad utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 400 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 30 mill. kroner. Fra 2012 til 2013 gikk Fredrikstads netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 670 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 550 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnevern og barnehager med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag 95 kroner per innbygger I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0-10,0-12,0-14,0-16,0-18,0-20,0-22,0-5,2 Sum IS -6,0 Grunn skole 3,5 Pleie og oms -12,0 Helse tjeneste 1,2 Komm medfin -12,1 Sosial tjeneste -7,9 Barne vern -6,3 Barne hage -15,2 Admin Samlet sett lå Fredrikstads netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 5,2 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 15,2 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til pleie og omsorg 3,5 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Fredrikstad ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 88 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 12 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Bortsett fra for eiendom er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Når det gjelder eiendomsutgiftene til grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon, har vi brukt de respektive kostnadsnøklene for disse sektorene til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Det er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer, det vil si også for sektorene utenfor inntektssystemet. 33

34 Resultatene for Fredrikstad fremgår av figur 26. Figur 26 Fredrikstad. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre -272 VAR -171 Fysisk plan -455 Kultur idrett -71 Kirker -450 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke -6-1 Inter komm 203 Ikke komm ansv -255 Eien dom 14 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Fredrikstads netto driftsutgifter var om lag kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 100 mill. kroner eller om lag 25,8 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Fredrikstad en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2012 til 2013 på om lag 110 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor ikke-kommunale ansvarsområder med om lag 110 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR med om lag 90 kroner per innbygger. I 2013 hadde Fredrikstad beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur og idrett og samferdsel. Fredrikstads netto driftsutgifter til kultur og idrett var om lag 460 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 35 mill. kroner. Fredrikstad hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2013 innenfor ikkekommunale ansvarsområder og næring. Fredrikstads netto driftsutgifter til ikke-kommunale ansvarsområder var om lag 200 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 15 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Fredrikstad i 2013 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Fredrikstad har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Fredrikstad bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Fredrikstad må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Fredrikstad 34

35 og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2013 anvendte Fredrikstad en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg og til netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 110 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Fredrikstad en mindre andel av sine disponible inntekter på netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet og netto driftsresultat. Forskjellen i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 80 mill. kroner i alt. Figur 27 Fredrikstad kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms -112 Helse tjeneste 73 Komm medfin -303 Sosial tjenesten -38 Barne vern 9 Barne hage -246 Admin Andre Renter / sektorer avdrag -70 Premie avvik mm -830 Netto drifts resultat Vi ser at Fredrikstad hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2012 til 2013 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter i pleie og omsorg og netto renteutgifter og avdrag. Motsatt hadde Fredrikstad en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Fredrikstads netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2013 var om lag 520 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Fredrikstads inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2013, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Fredrikstad hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. 35

36 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Fredrikstads produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Fredrikstads produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Fredrikstads produksjon innenfor disse tjenestene i 2013 var på 101,6 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnehager og pleie og omsorg med henholdsvis 106,4 og 105,2 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor sosiale tjenester med 84,8 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,00 1,008 1,021 1,085 1,028 1,101 1,026 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,849 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,70 0,65 0,60 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2013 var effektiviteten i Fredrikstad 2,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor barnehager og kommunehelse at Fredrikstad hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2013, mens det var innenfor sosiale tjenester at Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon. Fredrikstads produksjon innenfor barnehager var 6,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 10,1 prosent over ASSS-nittet. Fredrikstads produksjon innenfor sosiale tjenester var 15,2 prosent lavere enn ASSSsnittet, mens brutto driftsutgifter var 0,1 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosiale tjenester lå 15,1 prosent under ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Fredrikstad hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Fredrikstad 1,9 prosent over ASSS-gjennomsnittet, Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole var 2,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 0,8 prosent over ASSS-snittet. 36

37 Fredrikstads produksjon innenfor pleie og omsorg var 5,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,0 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 2,1 prosent over ASSS-snittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Produksjonen i Fredrikstad var samlet sett uendret fra 2012 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 6,4 prosent, mens produksjonen gikk ned med 5,4 prosent innenfor sosiale tjenester. Tabell 10 Fredrikstad. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole -1,3-1,4 0,1-0,1-1,2 Pleie/oms 0,7 0,4 0,4 2,4-1,6 Helsetjen -0,4 0,9-1,3 5,3-5,7 Sosialtjen -5,4 3,2-8,6 10,3-15,7 Barnevern 6,4 0,8 5,5 1,7 4,7 Barnehager 0,6 1,2-0,6 1,5-0,9 Sum 0,0 0,2-0,2 2,2-2,1 Fra 2012 til 2013 økte beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad med 0,2 prosent. Det vil si at produksjonen i Fredrikstad økte 0,2 prosent mindre enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor sosiale tjenester med 3,2 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 1,4 prosent innenfor grunnskole. Innenfor sosiale tjenester gikk produksjonen ned 8,6 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor barnevern gikk produksjonen opp med 5,5 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Fredrikstad var uendret gikk brutto driftsutgifter 7 reelt sett opp med 2,2 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2012 til 2013 på 2,1 prosent. Innenfor sosiale tjenester gikk effektiviteten ned med 15,7 prosent, mens effektiviteten gikk opp med 4,7 prosent innenfor barnevern. 7 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Fredrikstad for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, har gått ut av Kostra fra og med Bare funksjon 202 inngår i tjenesteprofilen for kommunene, men funksjon 222 kommenteres i teksten. Funksjonene 213, 215 og 223 inngår i tallene for ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn - Korrigert eksamensresultat - Korrigerte grunnskolepoeng - Læringsmiljø - Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variabler som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,95 0,989 0,943 0,976 1,001 1,028 0,976 0,90 0,85 0,80 0,858 Fredrikstad ASSS-snitt 0,75 0,70 0,65 Nasj prøver Nasj prøver 5. trinn 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2013 var Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole 2,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad scoret lavest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 14,2 prosent under ASSSsnittet. Fredrikstad scoret høyest på indikatoren læringsmiljø som lå 2,8 prosent over ASSS-snittet. 39

40 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Fredrikstad har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad ned med 1,3 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Fredrikstad gikk indikatoren elever og eksamen mest ned med 6,4 prosent, mens innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO gikk mest opp med 8,1 prosent. Endringen i indikatoren elever og eksamen er lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i score på eksamen. Den samme metoden er brukt på indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn og grunnskolepoeng. Når det gjelder indikatoren læringsmiljø er det lagt inn en ny delindikator «vurdering for læring» i 2013, samtidig som andre delindikatorer som ble brukt i 2012 er tatt ut. Dette gjør at vi ikke kan måle endring i læringsmiljø fra 2012 til 2013 på noen god måte. Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i læringsmiljøet fra 2012 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til 2013 Fredrikstad ASSS Elever og nasj 5.tr 2,0 1,0 Elever og nasj 8.tr -1,4 1,4 Elever og eksamen -6,4-0,2 Elever og grskpoeng -2,2 1,0 Elever og lærmiljø -1,4 0,7 SFO 8,1 3,3 Produksjonsendring -1,3 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 40

41 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet baserer seg på de kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse de to siste årene. Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. 41

42 5.1.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Fredrikstad Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,985 1,000 0,879 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,4 15,1 14,1 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 7,0 7,5 6,5 9,0 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 5,0 4,8 4,6 5,0 Sykefravær 8,57 7,88 6,68 9,99 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,4 3,5 3,3 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,7 3,5 3,5 3,7 Figur 30 Tjenesteprofil Fredrikstad ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Fredrikstad Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Fredrikstad bruker noe mindre ressurser per elev enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Antall elever per lærer og antall elever per skoler er vanligvis utslagsgivende for utgiftene per elev, men Fredrikstad har mindre grupper og mindre skoler enn gjennomsnittet, og likevel lave kostnader. Andelen elever med spesialundervisning er lavere enn gjennomsnittet, men antall årstimer per elev med spesialundervisning er høyre enn gjennomsnittet. Sammen gjør dette at andel timer til spesialundervisning av antall lærertimer totalt er helt på gjennomsnittet med 17, 2 prosent. I tillegg til lave utgifter til grunnskoleundervisning (202), har kommunen også forholdsvis lave utgifter til skolebygg (222). Medarbeidertilfredsheten i skolen i Fredrikstad er høyest i nettverket (målt 2012). Sykefraværet i skolen er også forholdsvis høyt med 8,15 prosent mot gjennomsnitt 7,88 for ASSS-kommunene. 42

43 Elevene i Fredrikstad skårer under gjennomsnittet både på nasjonale prøver og på eksamen. Særlig er det bekymringsfullt at en større andel elever er på de laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver sett i forhold til de fleste andre kommunene i nettverket. Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev ligger 3 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev de samme som i Når vi tar utgangspunkt i driftsutgifter per elev i Fredrikstad sett i forhold til gjennomsnittet i ASSS, har kommunen et mindreforbruk til grunnskoleundervisning på vel 18 millioner kroner (forskjell per elev * antall elever). Men netto driftsutgifter til grunnskole i prosent av kommunens samlede driftsutgifter ligger helt på gjennomsnittet med 19 prosent. Kostnader til skolelokaler har økt de siste to årene, men ligger fortsatt 11 prosent under gjennomsnittet i ASSS. Fredrikstad har en ressursbruksindikator på 0,985. Det tilsier at kommunens ressursbruk til grunnskole ligger 1,5 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen ligger samlet litt under snitt ASSS, og den har gått ned på alle trinn siste året. Skolestørrelse ligger også litt under gjennomsnittet med 303 elever per kommunal grunnskole. Totalt har det vært en nedgang på 84 elever totalt i kommunen. Spesialundervisning: 7,0 prosent av elevene i Fredrikstad får spesialundervisning, dette er litt under gjennomsnittet på 7,5 prosent. Andelen har gått ned med 0,2 prosent siste året. På trinn har det vært en liten økning, mens andelen på trinn og på trinn har gått litt ned. Elever som får spesialundervisning får i snitt 139 timer hver, dette er en nedgang på 8 timer i forhold til Gjennomsnittet i ASSS er 124 timer. Medarbeidertilfredshet: Siste registrerte medarbeiderundersøkelse i skolen i Fredrikstad er gjennomført i Den viste en totalvurdering på 5,0 på omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Dette er høyest i nettverket. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Fredrikstad var 8,15 prosent i Dette er 0,27 prosentpoeng høyrere enn snitt ASSS. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Fredrikstad har svakere læringsresultater enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene. For nasjonale prøver er det samlet en framgang på 5. trinn og en tilbakegang på 8. trinn, men utviklingen varierer fra prøve til prøve. Både på 5. og 8. trinn er det en forbedring for lesing, mens det er tilbakegang for regning. Jevnt over har Fredrikstad forholdsvis mange elever på mestringsnivå 1 og 2 i forhold til de andre kommunene. Når det gjelder eksamen 10. trinn, er det noe svakere resultater i forhold til Læringsmiljø, elevundersøkelsen Fredrikstad ligger over gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet. Resultatene er særlig positive på 7. trinn. Som for alle ASSS-kommunene er elevene mer tilfredse på 7. enn på 10. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Fredrikstad har 14,3 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet og en økning fra tidligere. 43

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i ressursbruksindikatoren) Beskrivelse av indikatorer for barnehage Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201 og 211) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Medarbeidertilfredshet: Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Dataene kan være 2012 eller 2013-tall. Brukertilfredshet: Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt dersom fler enn fire av kommunene har data. Data er hentet fra KS brukerundersøkelse for barnehage, eller fra kommunenes egne undersøkelser hvor spørsmålet om «Alt i alt hvor fornøyd er du med barnehagen ditt barn går i?» Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning - Andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning - Antall m2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. 44

45 Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,45 1,401 1,35 1,25 1,15 1,05 1,036 1,132 0,987 1,064 Fredrikstad ASSS 0,95 0,85 0,75 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2013 var Fredrikstads produksjon innenfor barnehager 6,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Fredrikstad scoret høyest på indikatoren assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 40,1 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstad scoret lavest på indikatoren leke- og oppholdsareal som lå 1,3 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Fredrikstad har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 0,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Fredrikstad økte indikatoren antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest med 12,7 prosent, mens indikatoren korrigerte oppholdstimer gikk ned med 0,7 prosent. Tabell 13 Endringer i produksjon barnehager fra 2012 til 2013 Fredrikstad ASSS Korr oppholdstimer -0,7 0,2 Ledere m/førskoleutd 1,0 3,5 Assist m/ relevant utd 12,7 8,9 Leke/oppholdsareal 0,2 0,4 Produksjonsendring 0,6 1,0 45

46 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader Fredrikstad Snitt ASSS Lavest ASSS Høyeste ASSS ,943 1,00 0,930 1,089 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 77,3 80,1 74,1 91,6 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 96,0 96,5 93,1 99,5 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Bergen, Kristiansand, Sandnes og Tromsø) 68,0 77,0 68,0 86, ,0 4,8 4,4 5,0 Sykefravær PAI-registeret % 15,1 12,5 8,2 16,7 Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bergen, Sandnes og Tromsø) 40,9 35,6 26,4 43,6 42,4 39,9 31,6 46,8 9,8 11,1 7,5 16,1 5,3 5,1 4,9 5,5 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil Fredrikstad 140 ASSS - Barnehage Snitt ASSS= Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år De private barnehagene i Fredrikstad har en markant nedgang i voksentetthet fra 2012 til De har flere korr. oppholdstimer per årsverk enn i 2012 og ligger over snittet for private barnehager i ASSSnettverket. Ressursbruk N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Kor.br.utg. pr Korr. opph. t. Kor. opph. t. korr. opph. timekom BH pr årsv. Basisv. kom BH pr årsv. basisv. i priv BH FRE Snitt Laveste Høyeste And. ans. m/godkj. førsk./ lærerutd. (Ko+Pr) And. ans. m/f.sk.lærer-/ ped.-/fagutd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Oppsummering - Ressursbruksindikatoren er 6 % lavere enn snittet for ASSS kommunene - Andelen med godkjent barnehagelærerutdanning er 15 % høyere enn snittet - Medarbeidertilfredsheten er den høyest i nettverket, score 5,0. Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Medarb.tilfr. (Ko) Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Fredrikstad lavere ressursbruk enn snittet for ASSS-kommunene. Det som trekker i retning av å forklare dette er en lavere dekningsgrad på 1-2 åringer, samt at voksentettheten er på nivå med gjennomsnittet for nettverket. Ressursbruk og utgiftsnivå vil ofte øke med økt andel med godkjent utdanning og høyt sykefravær. Fredrikstad har både en høy andel ansatte med relevant utdanning og et høyt sykefravær. Samtidig kan følgende indikatorer si noe om kvaliteten på barnehagetjenesten i Fredrikstad: høy andel med godkjent utdanning, noe lavere voksentetthet, høyt sykefravær og høy brukertilfredshet. Totalt sett har kommunen en lav ressursbruk, men også lavere dekningsgrad. Indikatorer for kvalitet trekker i ulik retning. En noe lavere voksentetthet og et høyere sykefravær kan påvirke kvaliteten negativt. Høy andel med barnehagelærerutdanning og meget høy brukertilfredsheten borger for høy kvalitet. Dekningsgrader Andelen 1-2 åringer som går i barnehage øker stadig og er i ,3 %. 3-5 åringer med barnehageplass er relativ stabil. Andelen 3-5 åringer med plass er 96 %. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 68 %. Det er en økning på 4 % -poeng fra 2012 til Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene for 2013 er lavere enn snittet for ASSS kommunene. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 42 kroner. Det er 3 % under snittet for nettverket, og en reduksjon fra 2012 på 1 krone. Voksentettheten har økt. Det vil si korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager har sunket noe. Fredrikstad ligger rett over snittet for ASSS kommunene. Den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har økt. Det er, med andre ord, færre årstimer per årsverk i 2013 enn i 2012 og Men det er ikke snakk om store endringer her. Andel barnehagelærere er høy, 40,9 %. Den har steget det siste året. Det samme gjelder andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning. Andelen er 42,4 %. På begge indikatorene har Fredrikstad høyere andeler enn snittet for ASSS-kommunene. 47

48 Utfyllende indikatorer Sykefraværet er på 15,1 %. Det er 21 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Fredrikstad scorer høyest av kommunene i nettverket på medarbeidertilfredshet og har høy brukertilfredshet. Score på alt i alt brukertilfredshet er 5,3. 48

49 5.3 Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: - Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder - Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,30 1,233 I ,20 var Fredrikstads produksjon innenfor barnevern 1,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad scoret lavest på indikatoren undersøkelser med behandlingstid 1,103 på under tre måneder som lå 17,8 1,10 prosent under ASSS-snittet. Fredrikstad scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som ikke er 0,999 plassert av barnevernet som lå 23,3 prosent over ASSS-snittet. 0,986 1,00 0,920 Fredrikstad Tabellen 0,90 under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Fredrikstad har endret seg fra 2013 til 0, Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 6,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk ASSS opp med 0,80 4,8 prosent. Det er gjort en definisjonsendring når det gjelder indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelser. 0,70 Derfor har vi ikke endringstall for denne indikatoren. I Fredrikstad 0,60 gikk indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet mest opp med 8,6 prosent fra 2012 til Under 2013, mens Tiltak indikatoren barn Tiltak undersøkelser barn Behandl med behandlingstid Tiltak barn på under Sum tre måneder gikk ned med 2,9 prosent. søkelser ikke plassert plassert under 3 mndr med plan barnevern I 2013 var Fredrikstads produksjon innenfor barnevern 1,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad scoret lavest på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 17,8 prosent under ASSS-snittet. Fredrikstad scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 23,3 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Fredrikstad har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 6,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 4,8 prosent. Det er gjort en definisjonsendring når det gjelder indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelser. Derfor har vi ikke endringstall for denne indikatoren. I Fredrikstad gikk indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet mest opp med 8,6 prosent fra 2012 til 2013, mens indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder gikk ned med 2,9 prosent. 49

50 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til 2013 Fredrikstad ASSS Undersøkelser - - Tiltak ikke plassert 3,0-0,5 Tiltak plassert 8,6 7,9 Undersøk < 3 mndr -2,9 6,7 Barn m/tiltak m/plan 6,7-3,2 Produksjonsendring 6,4 4, Beskrivelse av indikatorer for barnevern Ressursbruksindikatoren: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år: Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert. Denne endringen vil slå ut som en liten økning i andel undersøkelser for kommunene. Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år: Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Hensikten med indikatoren er å se i hvilken grad kommunene lykkes med å komme «tidlig inn». Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252): Tidligere er brutto driftsutgifter benyttet i tjenesteprofilen. Nettverket og KS er enig om at nettoutgifter er bedre egnet til sammenligning mellom kommuner enn brutto utgifter på denne funksjonen. Årsaken er at bruttoutgiftene på funksjon 252 «forstyrres» av utgifter kommunene har til enslige mindreårige. Sykefravær PAI-registeret Hentet fra PAI-registeret. Det er ett %-tall for hele barnevernet, dvs alle funksjoner samlet. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. P.g.a. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). 50

51 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Fredrikstad Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,957 1,000 0,777 1,160 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år Produktivitet/enhetskostnad 3,6 3,5 2,1 4,3 4,8 4,3 2,4 5,5 1,5 1,6 0,9 2,2 69,6 61,9 48,8 69,6 21,7 23,6 21,7 26,4 Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 10,9 10,9 7,3 19,7 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet Figur 34 Tjenesteprofil ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plassert i % av alle i tiltak 92 And. Barn 0-5 år- m/ tiltak 72 Br. dr.utg. pr barn (244) 56 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) FRE Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 88 Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) 79 And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr Brukertilfr. 51

52 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Fredrikstad kommune har mange barn med barneverntiltak, med hovedvekten på barneverntiltak i hjemmet. Kommunen har lave enhetskostnader, delvis på grunn av høye dekningsgrader, spesielt på utgiftene knyttet til drift av barneverntjenesten (f 244) og tiltak til barn som ikke er plassert (f 251). KS ser at tjenesten klarer å gjennomføre mål de setter seg og ser klare forbedringer på indikatorene barn med tiltaksplan, barn med tiltak 0-5 år (tidlig intervensjon) og sykefravær. Prioritering og behov Fredrikstad har en ressursbruksindikator på 96 som betyr at kommunen bruker 4 % mindre på barnevernutgifter i forhold til ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr barn i målgruppen ligger på samme nivå som i 2012, og er nær ASSS-snittet. Dekningsgrad Andel barn som har barnevernundersøkelse er på samme nivå som i 2012, og ligger rett over ASSSsnittet. Kommunen har over tid hatt en høy andel barn med barneverntiltak sett i forhold til ASSSkommunene, dette kan forklares med høye levekårsutfordringer i kommunen. Andelen barn som er plassert utenfor hjemmet er lav, selv om de faktiske tallene viser en økning på denne indikatoren. Dette er imidlertid bare et resultat av endret rapportering av enslige mindreårige, andel barn i ordinært barnevern plassert utenfor hjemmet er stabilt. Fredrikstad har en tydelig profil hvor en stor andel barn mottar hjelp i hjemmet (ikke er plassert). Tidlig intervensjon er et av kommunens satsningsområde, og dette ser KS gir utslag i tidsseriene (se ASSS hovedrapport) Fredrikstad har en jevn økning siste treårsperioden på indikatoren «Andel barn 0-5 år med tiltak». Til tross for dette ligger kommunen lavest i nettverket på denne indikatoren, men kommunen oppgir i sitt tilsvar til KS at de forventer en ytterligere økning i Produktivitet og enhetskostnader Kommunen endret i 2013 sin føring av utgifter til Enslige mindreårige og har nå lik praksis som de øvrige ASSS-kommunene. Dette har ført til at brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser til saksbehandling (f 244) er redusert med mer enn 30 % og utgifter på funksjon 252 (når barnet er plassert av barnevernet) har økt. Utgifter til barneverntjenesten (administrasjon) ligger lavt, 16 % under ASSS-snitt. En høy andel barn med undersøkelser og tiltak kan delvis forklare dette. Kommunen selv oppgir at de har lavere husleieutgifter enn flere av de andre kommunene, samt at de ikke kjøper saksbehandlingstjenester eksternt, har god kompetanse blant egne saksbehandlere som reduserer behovet for å kjøpe tjenester fra sakkyndige. Når det gjelder utgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet ligger kommunen 5 % under ASSSsnitt. Fredrikstad kommune har egne miljøarbeidere i sin tiltaksavdeling, som er kostnadseffektivt i forhold til å kjøpe tilsvarende tjenester fra private. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Det første er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan, her ligger Fredrikstad 12 % over ASSS-snitt og er blant de som scorer høyest i nettverket. Den andre indikatoren er andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Her ligger kommunen 13 % under snittet i nettverket, og vi ser en negativ utvikling i siste treårsperiode. Kommunen har oppgitt til KS at årsaken er at tjenesten har hatt fokus på arbeid med tiltaksplaner etter å ha fått avvik fra Fylkesmannen på dette kombinert med at en rekke saker er mer komplekse og tidkrevende. Kommunen har tatt grep for å snu denne utviklingen. 52

53 Sykefravær har vært en utfordring for barneverntjenesten i Fredrikstad over tid, og selv om sykefraværet fremdeles er høyt, ser man at systematisk arbeid med nærvær har gitt resultater. Kommunen har ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse eller brukerundersøkelse siste to år. KS oppfordrer til å bruke disse da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 53

54 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Annet forebyggende helsearbeid Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Reservekapasitet fastlege - Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året - Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst - Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder - Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Fredrikstad 1,15 1,05 1,134 1,008 1,091 1,051 1,020 1,033 1,004 0,95 0,921 0,85 0,75 0,65 0,775 Fredrikstad ASSS 0,55 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio timer per uke Årsv ergo terapeut Svanger skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund opptil 4 år Helseund 1. skole trinn Sum helse I 2013 var Fredrikstads produksjon innenfor kommunehelse 0,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Fredrikstad hadde høyest score på indikatoren legetimer per uke som lå 13,4 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstad hadde lavest score på indikatoren årsverk ergoterapeuter som lå 22,5 prosent under ASSSsnittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Fredrikstad har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad ned med 0,4 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,6 prosent. I Fredrikstad gikk indikatoren timer fysioterapeut mest ned med 2,2 prosent, mens indikatoren nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll gikk mest opp med 3,2 prosent. Det mangler data for hjemmebesøk og helseundersøkelser for Fredrikstad i 2012, så der er endringstallene satt lik null. 54

55 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til 2013 Fredrikstad ASSS Legetimer 0,7 2,8 Kapasitet fastleger -0,9 0,1 Timer fysioterapeut -2,2 1,0 Årsverk ergoterapeut -0,3 2,6 Svangerskapskontroll 3,2 2,5 Hjemmebesøk nyfødt 0,0-1,3 Helseundsøk opptil 4 år 0,0-0,5 Helseundersøk 1. trinn 0,0 10,4 Produksjonsendring -0,4 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren har med utgifter på KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. Det er tall for 2013 som presenteres. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet Indikatoren for medarbeidertilfredshet er hentet fra enkeltspørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Det brukes forskjellige metoder/antall svaralternativer mv. i de ulike kommunene. KS anbefaler derfor at tallene for den enkelte kommune ikke sammenlignes med de andre kommunene, men kun internt i kommunen over tid. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Åtte av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er for andre gang hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Med sykefravær menes her totalt sykefravær og sykefravær innenfor arbeidsgiverperioden, altså både langtids og korttids sykefravær; sykemeldt fra lege og egenmeldt. Indikatorer for vekst i nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 for kommunehelsetjenesten 55

56 totalt og for hver funksjon. Disse oversiktene er brukt i KS sine kommentarer og utfordringer knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune. Prisveksten i kommunesektoren fra 2012 til 2013 var på 3,2 %. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2013 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 2959,1 3224, ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 822,2 870,2 27,0 5,8 Forebyggende arbeid (f.233) 240,6 268,0 8,3 11,4 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 1896,3 2085,4 64,7 10,0 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 i løpende priser. I tredje kolonne vises hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. I fjerde kolonne vises endringen fra 2012 til 2013 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser betydelig vekst fra 2012 til Veksten er langt større enn pris- og lønnsveksten og isolert er det en realvekst på 176 mill. kroner totalt. Den største veksten har vært på forbyggende arbeid (f.233), men denne deltjenesten utgjør bare ca. 8 % av kommunehelsetjenesten totalt. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 3,2 % Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 9,8 10,6 14,8 12,7 7,6 6,0 9,6 3,0-0,9 3,4 7,7 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,1 9,9 11,1 0,4 9,3 3,6 6,8 7,1-9,6-3,0 4,6 Forebyggende arbeid (f.233) 45,8 33,9 5,0 35,9-3,6 2,2 10,2 2,7 11,7 8,0 15,2 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 6,9 6,9 18,2 12,4 8,3 7,5 10,9 1,6 2,5 6,0 8,1 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften fra 2012 til 2013 i %. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 6,5 6,0-1,1-0,2 3,1 6,3 12,0 8,1 4,3 6,6 5,2 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,8 13,6-0,9 12,4 4,4 13,3 23,2 10,1 13,4 13,6 11,4 Forebyggende arbeid (f.233) 5,5 34,6-7,4-4,7 10,1-25,1 22,3 26,8-25,1 0,8 3,8 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 5,2-0,3 0,1-3,1 1,6 5,3 6,1 6,2 3,1 4,0 2,8 Kommentar: Figuren viser tilsvarende tall som i tabellen ovenfor, men dette gjelder forrige år, dvs. veksten fra 2011 til Indikatorer for legetjenesten og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten For legetjenesten er indikatorene basert på Helsedirektoratets publisering i mai 2014 og KOSTRA. Grunnlaget for indikatorene for helsestasjon og skolehelse er manuell rapportering og KOSTRA. Indikatorene som er presentert for begge deltjenestene er grundig forklart i eget dokument. 56

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, 2013 Indikator 57 Fredrikstad 2013 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest Ressursbruksindikator for kommunehelse ,941 1,000 0,879 1,181 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,7 3,9 3,5 4,4 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år -Tromsø ikke med og Trondheim er korrigert iflg avtale, se nedenfor * ASSS 32,6 32,1 17,2 54,2 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,5 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,3 3,6 2,3 4,7 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,1 4,9 2,9 7,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,2 8,2 7,1 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (Alle kommunene har aktuelle data) 5,0 4,7 4,4 5,0 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal ,0 7,5 4,7 10,0 Tjenesteprofil 2 Årsverk på helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man rapp. 3,58 3,56 3,06 4,16 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, manuelt rapp. 1,34 1,39 1,04 1,98 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,5 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,3 3,6 2,3 4,7 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,2 8,2 7,1 9,4 All legekontakt pr. innb. 80 år og eldre 14,9 15,0 13,1 16,8 All legekontakt pr. pasient på fastlegeliste 5,4 4,8 4,2 5,5 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (8 kommuner) 5,0 5,0 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (7 kommuner) Ikke data 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene under. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. * KOSTRA-tallene for årsverk er feil for Trondheim. Flere av helsesøstrene er registrert på enheter som har gal næringskode. Årsverkstallene er korrigert i regnearket og i tabellen ovenfor, og rettingen har påvirket ASSS-snitt.

58 Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. innb. 0-5 år Årsv skolehelse tot pr. innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Fredrikstad er 6 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger økte med 9,8 %. Tilsvarende vekst fra 2011 til 2012 var på 6,5 %. Som følge av denne høye veksten, ble kommunens andel av snitt ASSS redusert fra 9 % til 6 % under dette snittet. Dette har også bidratt til at andelen netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten ble redusert fra 6 % under snittet til 4 % lavere i Årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år var 2 % over ASSS-gjennomsnittet i I 2012 var Fredrikstad 24 % under snittet og lavest i nettverket. Indikatoren for ergoterapeuter var nest lavest med 19 % under snitt. Året før var kommunen 16 % lavere enn snittet. Årsaken til dette er først og fremst at de andre kommunene i gjennomsnitt har hatt en høyere vekst i antall årsverk. Indikatoren for de kommunale fysioterapeutene er fortsatt lavest i nettverket, og avstanden fra snittet har samtidig økt fra 25 % til 35 % under dette snittet. Årsaken til dette er først og fremst at Fredrikstad har redusert egne årsverk med over 10 %. 58

59 Årsverk leger er fortsatt høyere enn snittet med 12 % over ASSS, og det er nest høyest. Brutto driftsutgifter pr. innbygger er fortsatt nest lavest i nettverket, 11 % under ASSS-snitt i Sykefraværet er 7 % i perioden, og dette er samtidig 7 % lavere enn snittet. Tallene for sykefraværet i 2012 var mye høyere. Det skyldes sannsynligvis svak datakvalitet i PAI-registeret. Årsverk totalt (ekskl. ledelse) i helsestasjonen pr. innbygger 0 5 år er en ny indikator i Dette er årsverk som faktisk brukes på helsestasjonen til denne aldersgruppen, og kommunene har rapportert årsverkstallene direkte til KS. Fredrikstad er på snittet for nettverket. Det er 279 barn i denne aldersgruppen pr. årsverk. Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. innbygger 6 20 år er også ny i år. Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og disse tallene er også rapportert fra kommunene direkte til KS. I 2013 er Fredrikstad 4 % under ASSS-snitt. Det er 746 elever/ungdommer i denne aldersgruppen pr. årsverk. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre var på ASSS-snittet. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste var 13 % over ASSS-gjennomsnittet, og Fredrikstad er en av kommunene med høyest nivå. På hjemmebesøk til familier med nyfødte er kommunen 4 % lavere enn ASSS- gjennomsnittet. Kommunen har rapportert til SSB i Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. Fredrikstad er 3 % under gjennomsnittet for kommunene Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Ressursbruken i kommunehelsetjenesten i Fredrikstad kommune er fortsatt lav, men avstanden til snittet for ASSS-kommunene er betydelig redusert siste år. Kommunen ligger lavt i nettverket på indikatorene for netto og brutto driftsutgifter pr. innbygger. Tallene viser en reduksjon i årsverksressurs for ergo- og fysioterapitjenesten, men også at økningen i legeårsverk i 2012 er videreført i Kommunen brukte 136,0 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelse i Dette beløpet måtte økt med 8,2 mill. kroner hvis Fredrikstad skulle vært på gjennomsnittsnivå. Forskjellen til gjennomsnittet er betydelig redusert og var i fjorårets rapport på 12, 1 mill. kroner. Netto driftsutgifter pr. innbygger er 6 % under snittet, og det er en vesentlig bedring fra foregående år. Veksten i nettoutgiften siste år var på 9,8 %. Til sammenligning var snittet for kommunene på 7,7 %. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Isolert var veksten på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Fredrikstad på 10,1 %, og her var snittet for ASSS-kommunene 4,6 %. Fredrikstad har pekt på at denne realveksten har vært brukt til bl.a. - styrking av skolehelsetjenesten med 3,4 årsverk - økt legedekning til folkehelse og øyeblikkelig hjelp - styrking av lederfunksjon på området Læring og mestring 59

60 KS påpeker at kommunen ikke har KOSTRA-indikator for helseundersøkelsen på 1. trinn for årene 2011 og Det finnes heller ikke flere relevante indikatorer i KOSTRA for skolehelsetjenesten. Derfor er det vanskelig å dokumentere at økningen i årsverk har ført til bedre resultater. Kommunen har likevel pekt på at økningen har ført til - Flere helsesøsterdager - Færre tjenesteavvik - Gruppetiltak bl.a. for risikoutsatte barn Fysio- og ergoterapitjenesten Samlet har kommunen lavest årsverksinnsats til ergo- og fysioterapitjenesten sett under ett. Kommunen anfører at dette skyldes både politiske og administrative prioriteringer og mener at den lave ressursinnsatsen fører til: - For lang ventetid for brukere og innbyggere - Manglende gjenvinning av funksjonsevne og på følgende «press» på hjemmetjenester og korttidsplasser - Manglende tilbud til bl.a. oppfølging av overvektige barn, kronikere, oppfølging/besøk i skoler og barnehager samt tilstrekkelig oppfølging av individuelle planer for barn og unge - Stor økning i antall tjenesteavvik Kommunen mener at en høyere ressursinnsats kunne ført til bl.a.: - Satsning på forebygging og rehabilitering for personer tidlig i et sykdomsforløp og egenmestring - Hurtig intervensjon - Større innsats for helsefremming og forebygging for barn og unge - Alle aktiviteter knyttet til folkehelse, boligplan etc. KS bygger på at disse vurderingene fra kommunens side er relevante. Det mangler imidlertid dokumentasjon og indikatorer både for Fredrikstad og i nettverket som kan gi et bredere bilde av konsekvensene av den lave ressursinnsatsen. KS har sammen med faggruppen arbeidet med å få frem relevante kvalitets- og resultatindikatorer de seneste årene. Dette har ikke lyktes siden det er 6 ulike fagsystemer i de 10 kommunene. Fagsystemene rapporterer ikke resultater som ventetid, fristoverskridelser og i hvilken grad brukere når avklarte funksjonsmål. Sykefravær Sykefraværet i kommunehelsetjenesten er 7 %, og dette er betydelig lavere enn forrige år. Nivået er nå 7 % lavere enn snittet. Kommunen forklarer at tallene rapportert for 2012 var for høye og at de er usikre på rapporteringen via PAI. 60

61 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg følgende Kostra-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester 2,60 2,537 2,20 1,80 1,547 1,40 1,00 0,60 0,758 0,770 1,212 0,570 1,002 1,206 1,193 0,969 1,052 Fredrikstad ASSS 0,20 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer dag sent støtt kontakt Sum pl / oms I 2013 var Fredrikstads produksjon innenfor pleie og omsorg 5,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Fredrikstad hadde høyest score på indikatoren timer omsorgslønn som lå 153,7 prosent over ASSSsnittet. Fredrikstad hadde lavest score på indikatoren fysioterapeuttimer som lå 43,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Fredrikstad har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 0,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk 61

62 opp med 2,9 prosent. I Fredrikstad gikk indikatoren timer omsorgslønn mest opp med 8,2 prosent, mens indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold gikk mest ned med 10,3 prosent. Tabell 22 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til 2013 Fredrikstad ASSS Tidsbegr opphdøgn -10,3-4,2 Langtid opphdøgn 0,9-0,1 Legetimer 6,8 2,2 Timer fysioterapeut -4,9 9,1 Enerom -0,7 1,2 Timer prakt bistand 0,1 8,8 Timer hjsykepleie 2,4 2,3 Timer omsorgslønn 8,2 2,9 Timer dagsenter -0,7-0,1 Timer støttekontakt -2,2 2,4 Produksjonsendring 0,7 2, Beskrivelse av indikatorer pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Indikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger, korrigert for utgiftsbehov) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Grunnlaget for indikatoren er utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253 og 254. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Med utgangspunkt i vedtakstimer (IPLOS-registeret) beregnes andel timer til ulike aldersgrupper. Dette brukes for å fordele kostnader mellombrukere under og over 67 år, og danner grunnlag for indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år», «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre til innbyggere 67 år og eldre», «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere To indikatorer i tjenesteprofilene er basert på hjemmetjenestemottakeres bistandsbehov slik dette blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. Indikatorene som viser gjennomsnittlig bistandsbehov er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. Medarbeidertilfredshet Kommunene rapporterer medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at alle kommunene skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret, og viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt fravær. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. 62

63 5.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Fredrikstad Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,019 1,000 0,861 1,147 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,94 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre 1,87 1,72 1,55 1,93 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 92,0 % 82,4 % 69,1 % 95,4 % Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 18,6 % 13,0 % 7,1 % 18,6 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 33,4 % 31,4 % 28,0 % 38,0 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 13,5 % 16,8 % 13,5 % 20,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 32,3 % 23,6 % 15,7 % 32,3 % Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr mottaker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brukertilfredshet 5,1 5,1 4,8 5,4 Andel årsverk med fagutdanning 77 % 73 % 68 % 79 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,56 0,48 0,25 0,67 Sykefravær 13,4 11,5 8,8 14,0 Medarbeidertilfredshet 4,9 4,6 4,3 4,9 63

64 Figur 39 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere under 67 år 140 ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.mottaker 0-66 år Årsverk med fagutd. FRE Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Figur 40 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. Andel Andel 80+ hjemmetj. inst.beboere som mottar pr. innb. 67+ langtid m omf. hj.tj. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. mottaker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. FRE Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Fredrikstad bruker 2 % mer penger på pleie- og omsorgstjenester enn ASSS-gjennomsnitt. Merk at denne indikatoren ikke inkluderer funksjon 261. Kommunen ligger høyest av ASSS-kommunene på indikator som viser ressursbruk til hjemmetjenestemottakere under 67 år. Bistandsbehovet hos tjenestemottakerne er noe høyere enn snitt, mens tildeling pr bruker er høyest av alle ASSS-kommunene. For tjenestemottakerne over 67 år utmerker Fredrikstad seg med å ha god legedekning i institusjon. Blant innbyggere over 80 år er det vesentlig færre i Fredrikstad som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg, og andelen er lavest blant ASSS-kommunene. Kommunen tildeler imidlertid tjenester til fler hjemmeboende enn snitt, men utgift pr tjenestemottaker over 67 år er lavere enn gjennomsnitt ASSS. Fredrikstad har sendt en meget god tilbakemelding til KS på årets utfordringsnotat. Kommunen opplyser at de også i 2013 hadde økonomiske overskridelser på helse- og velferdsområdet, men at felles ledelse, organisatoriske grep, samordning og økonomistyring forventes å gi resultater. Kommunen forventer at disse grepene særlig skal ha effekt når de større demografiske utfordringene på omsorgsfeltet melder seg. 64

65 Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser at Fredrikstad er den av ASSS-kommunene som har høyest ressursbruk til hjemmetjenester til målgruppen: Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år viser at kommunen var 35 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Tall for dekningsgrader (inngår ikke i tjenesteprofilen) viser at Fredrikstad tildeler hjemmetjenester til omtrent samme andel innbyggere som ASSS-snitt. Som det fremgår av profilen ligger kommunen imidlertid høyt på utgift pr bruker: 33 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og høyest av de ti storkommunene. Dette er et bilde som har vært uendret de siste årene. Høye utgifter pr bruker har sin hovedforklaring i at kommunen tildeler mer tjenester til hver bruker, ikke at kommunen yter tjenester til fler innbyggere. Tall for tildeling (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Fredrikstad er den av ASSS-kommunene som tildeler flest timer hjemmetjeneste til brukere under 67 år, og hver bruker mottar i gjennomsnitt 5 timer mer pr uke enn gjennomsnitt for ASSS-kommunene. IPLOS-registreringen av tjenestemottakerne viser at gjennomsnittlig bistandsbehov var 6 % høyere enn ASSS-snitt. Ut fra at hjemmetjenestebrukerne i Fredrikstad har mer hjelpebehov enn brukere i andre kommuner, så er dette selvsagt en forklaring på hvorfor Fredrikstad har høyere utgifter og tildeler fler timer. Fredrikstad opplyser KS om at de arbeider med forholdet mellom tjenestebehov og ressursinnsats, og man ønsker å utarbeide standarder for tjenestevedtak og -tilbud. Likeverdig tjenestetilbud sikres også gjennom felles Tjenestetildelingskontor fra Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år er det et særtrekk ved profilen at Fredrikstad ligger lavest av ASSS-kommunene på andel av 80 år og eldre som bor i institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg - indikatoren viser at Fredrikstad ligger på 80 % av gjennomsnitt ASSS. Utgifter pr institusjonsplass er så vidt høyere i Fredrikstad enn gjennomsnitt ASSS. Det er ikke uventet at enhetskostnader på institusjon øker når det er lav tilgang på plasser - det vil ofte være slik at de som mottar tilbud om plass er gjennomsnittlig sykere enn i kommuner med bedre institusjonskapasitet. Profilen viser at andel institusjonsbeboere på langtidsplass med omfattende bistandsbehov er 12 % høyere i Fredrikstad enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen har siste år fortsatt å øke legetilgang i institusjon, og lå i % høyere enn ASSS-snitt. Økte legeårsverk er en bevisst satsing i Fredrikstad i fbm samhandlingsreformen, og nye årsverk er knyttet til døgnrehabilitering, avdeling for utskrivningsklare pasienter, øyeblikkelig hjelp og palliativ enhet. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen (En endring på ett minutt pr uke pr beboer vil redusere avstanden til gjennomsnitt ASSS med 4 %). Fredrikstad kompenserer for lav tilgang på institusjonsplasser ved å tildele hjemmetjenester til flere innbyggere; Andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester er 6 % høyere enn snitt ASSS. Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakerne er 9 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og dette har sin forklaring nettopp i at kommunen har færre institusjonsplasser enn gjennomsnitt ASSS. Tjenestemottakernes høye bistandsbehov synes imidlertid ikke å komme til uttrykk gjennom høyere utgifter pr bruker. I gjennomsnitt bruker Fredrikstad mindre utgifter pr bruker (97 %) enn gjennomsnitt ASSS, selv om kommunen har færre plasser med heldøgns omsorg og derved sykere hjemmeboende. Dette er omvendt av hva som er tilfellet for tjenestemottakere under 67 år, hvor kommunen har vesentlig høyere utgifter pr bruker. 65

66 Kvalitet Kvalitetsindikatorene viser at Fredrikstad har 5 % høyere andel medarbeidere med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS. Dette er en økning fra Tallene viser at Fredrikstad har økt andel fra 72 til 77 % siden 2011, mens snitt ASSS i samme periode har økt fra 71 til 73 %. Sykefraværet er høyere i Fredrikstad enn i de andre kommunene, og PAI-registeret viser at kommunen i 2013 hadde et fravær på 13,4 % i PLO. Snittet i ASSS var 11,5 %. Dette betyr også at Fredrikstad har hatt en økning på nær to prosentpoeng siden Indikatorer for bruker- og medarbeidertilfredshet kommenteres ikke, idet datagrunnlaget er for lite. KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 66

67 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall - Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Indikatorene antall sosialhjelpsmottakere år og 25 år og over er eksklusiv mottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, da disse mottakerne fanges opp i en egen indikator. Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 1,122 Soshj mottakere 25 år+ 0,581 Soshj mottakere <25 år 0,800 0,337 Soshj Mottak kval hvdinntekt 6 stønad mndr+ 0,876 0,848 Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp Fredrikstad ASSS I 2013 var Fredrikstads produksjon innenfor sosiale tjenester 15,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad hadde lavest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 66,3 prosent under ASSS-snittet. Fredrikstad hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 12,2 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosiale tjenester i Fredrikstad har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad ned med 5,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 1,9 prosent. 67

68 I Fredrikstad gikk indikatorene mottakere av sosialhjelp under 25 år og sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer mest ned med henholdsvis 19,5 og 19,1 prosent. Når disse indikatorene viser nedgang betyr det at antall sosialhjelpsmottakere under 25 år og antall som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt 6 måneder eller mer har gått opp. Indikatoren mottakere av sosialhjelp 25 år og over gikk mest opp med 5,3 prosent. Tabell 24 Endring i produksjon i sosiale tjenester fra 2012 til 2013 Fredrikstad ASSS Mottakere 25 år + 5,3 3,4 Mottakere år -19,5-6,5 Soshj hvdinnt i 6 mnd + -19,1-4,6 Kvalifiseringsstønad -1,4-6,3 Antall jobb /utdann -33,6-10,7 Produksjonsendring -5,4-1, Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år pr innbygger i samme målgruppe og som andel av alle mottakere. I tillegg ser en på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Vi ser på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser derfor på indikatorer som viser stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Videre bruker vi andel deltakere som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Videre brukes tall for medarbeidertilfredshet. Det er tall fra de siste tre årene som brukes og det er tatt utgangspunkt i 68

69 spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?». I statistikken er det tatt med tall for medarbeidertilfredshet fra 6 av kommunene. Resultatene er hentet fra det siste rapporteringsåret Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Fredrikstad Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,955 1,000 0,852 1,128 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 5,0 3,7 2,7 5,0 Sosialhjelpsmott år per innb år 8,0 5,7 3,8 8,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 22,6 22,8 13,1 29,7 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 1,4 2,9 1,0 4, ,6 6,1 4,2 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer 42,0 38,1 26,0 47,0 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 45,0 47,6 34,0 57,0 Sykefravær 14,0 11,3 8,4 14,4 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,6 4,3 4,8 Figur 42 Tjenesteprofil Fredrikstad Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS=100 Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb Sos.hj. mott av alle mott. Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Mott. med stønad i 6 mnd og mer Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders. Fredrikstad Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 69

70 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Levekårstallene for Fredrikstad er relativt stabile, noe som gjenspeiles i tjenesteprofilen. Utviklingen i levekår følger en positiv trend, men ligger stabilt lavere enn landsgjennomsnittet, blant annet for utdanningsvariabler. På de aller fleste av styringsindikatorene ligger Fredrikstad i 2013 på eller over snittet for ASSS kommunene. På tre av indikatorene ligger kommunen høyest i ASSS-nettverket. På samme måte som for de foregående årene, er utgiftene til sosialtjenesten per innbygger år blant de høyeste i nettverket, og det har vært en økning fra 2012 til Mens andel mottakere av sosialhjelp blant de yngste (18-24 år) gikk ned fra 2010 til 2011, har det skjedd en økning i årene 2011 til Mottakere av kvalifiseringsstønad pr innbyggere i alderen år har gått kraftig tilbake de siste årene og er nå under 40 % av nivået fra Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Fredrikstad blant de laveste i ASSS-nettverket, dvs. at Fredrikstad bruker 5 % mindre enn gjennomsnittet i ASSS på sosiale tjenester. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Fredrikstad ligger blant de høyeste i ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Utgiftene er på kr per innbygger i Dette er en økning på nesten 11,8 % fra Kommunen ligger høyest når det gjelder netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år (2.487 kr per innbygger år). Utgiftsøkningen fra 2012 til 2013 har vært på 16,2 %. Selv ved å justere for pris og lønnsvekst (vha. den beregnede kommunale deflatoren for 2013 på 3,6 %, Kilde: TBU), blir det her snakk om en vekst på 12,1 %. Kommunen bemerker at arbeidsledighetsnivå, sysselsettingsnettgang, frafall, utdanningsnivå og andel lavinntektshusholdninger forklarer hvorfor Fredrikstad ligger på eller over snittet for ASSS-kommunene. Dekningsgrad Fredrikstad ligger høyest i ASSS på indikatoren andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. I 2013 er andelen mottakere 5,0 %, mot 4,6 % i Kommunene viser til at det med en, i forhold til ASSS snittet, lav ressursinnsats og et høyt klienttall er vanskelig å få avklart mottakernes situasjon raskt nok. Kommunen ligger også høyest i ASSS for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Mens det var en nedgang i andelen unge mottakere fra 2010 til 2011 (fra 7,2 % til 6,5 %), har det igjen vært en økning i 2013 (fra 6,7 % i 2012 til 8,0 % i 2013). 22,6 % av sosialhjelpsmottakere i Fredrikstad er i alderen år. Andelen er økt fra 2012 til Kommunen ligger her like under snittet for ASSS-nettverket. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år i 2012 har gått kraftig ned fra Fredrikstad ligger med det nest lavest i nettverket og godt under ASSS snittet. I 2011 lå Fredrikstad omtrent på snittet i ASSS på denne indikatoren. Fredrikstad viser til at ressursinnsatsen har vært for lav, og at brukergruppen er tung og ressurskrevende. Produktivitet og enhetskostnader Fredrikstad ligger over snittet i ASSS på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Utgiftene gikk ned fra 2011 til 2012, men har nå økt med 4,7 % fra 2012 til Kvalitet Fredrikstad ligger over snittet på gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med økonomisk 70

71 sosialhjelp som hovedinntektskilde. Snittlengden er 6,6 måneder både i 2012 og % av sosialhjelpsmottakerne har hatt stønad i 6 måneder eller mer. Dette er over snittet i nettverket og en økning fra tidligere år. Fredrikstad viser til at man ikke har lykkes med målsetningene for 2013 og vil fremover ta i bruk erfaringer fra Oslo hvor man har svært gode resultater med en styrket innsats knyttet til helseavklaring på langtidsmottakere. I Fredrikstad er andelen av deltakerne på kvalifiseringsprogrammet som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 45 %, en liten nedgang fra I 2013 ligger kommunen noe under snittet for ASSS. Kommunen ligger nest høyest i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Medarbeidertilfredsheten er med 4,5 i snittskår omtrent som snittet for ASSS. 71

72 5.7 Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Funksjonene 304 og 305 er brukt i 2013 i anledning et prøveprosjekt for enkelte kommuner. Fra regnskapsåret 2014 vil de være obligatoriske for kommuner med over innbyggere. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Produksjonsindeks byggesak Det er ikke beregnet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Fagnettverket for ASSS byggesak har arbeidet siden Indikatorene er utviklet i samarbeidet og i tråd med rutiner og beslutninger i ASSS nettverket. Rapporteringen og grunnlagsdata er gradvis blitt mer presis, men fortsatt drøfter nettverket både praksis og en videre utvikling av indikatorene. Saksbegrepet: Fagnettverket har valgt å ta med delings- og seksjoneringssaker i tellingen av nye «byggesaker» siden SSB i KOSTRA også har med utgifter og inntekter fra delings- og seksjoneringssaker (+ utslipp) i funksjon 302. Fra 2013 til f304 for disse ti store kommunene. Men siden F304 ikke har med seksjoneringssaker, er seksjoneringssaker fra 2014 ikke med i beregningsgrunnlaget (kostnad/antall saker) for kostnad pr sak. Dette samles inn manuelt av KS fra den enkelte kommune for dette formålet siden SSB ikke gjør det. Dette kan gi enkelte ulikheter i forhold til beregninger fra SSB, der deling/seksjoneringssaker ikke er med. Pt brukes tall for antall søknader, ikke vedtak. Tjenesteprofil: Tjenesteprofilen viser de sentrale indikatorene som ASSS-nettverket for byggesak har valgt for å vise status og sammenlikning på områdene prioritering, dekningsgrad, produktivitet, kvalitet og annet. Tall for den enkelte kommune er indeksert slik at de presenteres i forhold til gjennomsnitt i nettverket som vil være 100. Faktiske tall for kommunen vises i tabellform. Ved manglende manuell rapportering for 2013 brukes 2012-tallene. Dersom 15/6-tallene fra SSB er mangelfulle, kan 15/3-tallene brukes. Kronebeløp er ikke korrigert for lønns og prisvekst. 72

73 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen - Fredrikstad FRE Snitt ASSS Laveste ASSS Høyeste ASSS Prioritering/behov Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 304) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2013) 8,0 8,8 0,2 24,9 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 14,4 14,9 9,3 22,3 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn Årsv. pr 100 søkn F304 (kostn. pr årsverk på kr i 2013) 1,27 1,58 0,85 2,90 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Sykefravær 11,3 8,2 5,4 11,6 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 5,0 4,7 4,3 5,1 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,0 3,5 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.304) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn. (f.304) Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Fredrikstad Oppsummering / særlige trekk ved kommunen Særlige kjennetegn ved kommunens tjenesteprofil: - Aktivitetsnivået målt som nye søknader pr 1000 innbyggere er 3 % under snitt i nettverket. - Brutto driftsutgifter pr innbygger ligger 30 % under snitt og lavest i nettverket. - Selvkostgraden ligger 5 % over indeksert snitt og høyest i nettverket. 73

74 Fredrikstad kommune har omtrent gjennomsnittlig sakstall for 2013, men sakstallet har sunket de senere årene. Kommunen har samtidig klart å holde kostnadsnivået relativt lavt pr sak. Prioritering og behov Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger samler konserntall til byggesak (f302) og fordeler pr innbygger pr 31/12. Indikatoren er beregnet av SSB i KOSTRA nivå 2 for F302. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Nøkkeltallet har sunket fra 2011 til I 2011 var beløpet 183 kr/innb, i kr/innb. For nettverket samlet steg snittet i samme periode fra 216 kr/innb i 2011 til 228 kr/innb i Fire av kommunene i ASSS-nettverket har fallende snitt-tall fra 2011 til Det vil være antall saker som generer arbeidsoppgaver og inntekter, så denne indikatoren må sees i sammenheng med saksvolum, tilsynsaktivitet og indikatorer for gebyrinntekter. Denne lave prioriteringen av ressurser til byggesak kan sees i sammenheng med et relativt gjennomsnittlig antall saker. Dermed fremstår kommunen med stram økonomistyring og effektiv drift. Det hefter en marginal usikkerhet ved tallene pga at husleie ikke er ført på byggesak. Avdelingen har hatt noen vakanser som har bidratt til det positive økonomiske bildet. Vi mangler entydige indikatorer på kvalitet, men vet bl.a. at kommunen har prioritert tilsyn høyere enn tidligere. Dekningsgrad Antall nye saker pr 1000 innbyggere har sunket fra 21,1 i 2011, via 19,3 i 2012 til 14,4 i Som indeks tilsvarer kommunens tall for % av nettverkssnittet. Det gjenstår å se om fallet i saksvolum fra 2012 til 2013 er en tilfeldig svingning, eller om dette er en tendens i byggemarkedet i Fredrikstad. I samme periode sank snittet i nettverket fra 17,3 i 2011, 15,7 i 2012, og 14,9 i Åtte av kommunene har fallende søknadstall i perioden, kun Sandnes og Tromsø har stigende utvikling. Mange av kommunene peker på at sakene gradvis blir mer komplekse. Det er økende innslag av fortetting, større bygg, dispensasjoner, privatrettslige tvister, klagesaksbehandling, formalkrav fra fylkesmannen mv. Denne indikatoren samler KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte nye delingssaker/seksjoneringer fordelt pr 1000 innbygger pr 31/12. Tilsynsandelen i kommunen er rapportert til 8,0 % i 2013, indeksert til 9 % under snitt. I 2012 var tilsynsprosenten 8,9 %. I nettverket har gjennomsnittlig tilsynsprosent utviklet seg fra 7,0 % i 2011, 9,0 % i 2012 og 7,7 % i Kommunen beskriver flere omfattende og tidkrevende tilsyn i Når antall nye saker faller i 2013 ville det være naturlig å forvente at kommunen kunne opprettholde tilsynsnivået. Vi har hatt fokus på hensiktsmessig tilsynspraksis i nettverket. Det har vært praksis å regne et nivå fra 5 10 % som nødvendig og forsvarlig. De senere år har ikke statlig nivå pekt på en fast prosent som minimumskrav, og det må forstås slik at den enkelte kommune selv må vurdere hva som er hensiktsmessig for at tilsynskrav/plikt oppfylles ref. PBL 25. I det videre samarbeidet i ASSSnettverket må dette drøftes grundig. Det er også naturlig å se dette i sammenheng med Regjeringens fokus på forenkling for innbyggerne. I den sammenheng kan man kanskje forvente noe dreining av kommunalt fokus fra selve vedtaket over mot tilsyn knyttet til gjennomføring/oppfølging av vedtak. Som grunnlag for beregning i 2013 har vi brukt data fra SSBs tabell linje G31.a «Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt.» Prosent er beregnet på grunnlag av summert antall omsøkte byggesaker (KOSTRA). Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr mottatt søknad i 2013 er kr I 2011 var utgiftene kr For nettverket steg gjennomsnittet fra kr i 2011 til kr i I denne indikatoren brukes KOSTRA nivå 3 konserntall til f302 (Brutto driftsutgifter bygge/delesaks/seksjonering) delt på KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/seksjoneringer. Indikatoren er beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på 74

75 funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i Om man i stedet beregner årsverksinnsatsen pr 100 søknader og setter årsverkskostnaden i 2013 til kr har kommunens arbeidsinnsats økt og produktivitet sunket fra 0,95 i 2011 til 1,27 i Kommunen har i hele tiden hatt en lavere årsverksinnsats enn snitt i nettverket. I nettverket sank produktiviteten tilsvarende fra 1,26 i 2011 til 1,58 i Vi ser at kommunene har relativt stabil arbeidsstyrke på byggesaksfeltet fra år til år. Det arbeides med effektivisering ved satsing på digitalisering, tilrettelegging av arbeidsflyt m.m.. Men det er en tendens til at sakene krever stadig større arbeidsinnsats. Det pekes ofte på økende kompleksitet som forklaring. Vi ser ofte konsekvenser av høyere arbeidsbelastning ved at tilsynsinnsatsen og oppfølging av ulovligheter kan bli lavere og saksbehandlingstid særlig på saker uten lovfestet behandlingstid blir lengre. Kommunen må balansere kravet om forsvarlig kvalitet på saksbehandlingen og god service til innbyggerne med kravet om effektivisering. Fredrikstad kommune har prioritert behandling av søknader foran ytterligere tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Dette kan være naturlig, men kommunen må også tilse at vedtak iverksettes som forutsatt. Kvalitet Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr i Dette er under snitt i nettverket. I nettverket er gjennomsnittet kr Selvkostgraden er rapportert til 100 %, noe over snitt i nettverket som var 96 %. Data om saksbehandlingsgebyr er hentet fra KOSTRA konserntall nivå 2, presentert av SSB. Kommunene i nettverket rapporterer manuelt inn sin beregning av selvkostgrad for bruk i denne rapporten. Indikatoren er presentert av KS. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknader 68 dager og høyest i nettverket. I nettverket er den relativt uforandret fra 48 dager i 2011, 55 dager i 2012 og 48 dager i Halvparten av kommunene har nedgang i behandlingstiden fra 2012 til Indikatoren er hentet fra Kostra konserntall nivå 2, beregnet av SSB. Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 11,3 % i I 2012 var det 3,2 %. I nettverket er gjennomsnittet 8,2 % i Sykefravær følges opp som enkeltsaker, men når tallet endrer seg som her er det naturlig også å vurdere årsaker på systemnivå. Tallene i denne indikatoren dekker perioden fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene dekker stillinger knyttet til funksjonene F302, F304 og F305. KS administrerer PAI-registeret og presenterer indikatoren. Medarbeidertilfredshet er registrert til 5,0 (skala 1-6). Dette er et svært positivt nivå. Gjennomsnitt i nettverket er 4,7 i 2013 og I 2011 var snitt i nettverket 4,5. I 2013 har vi tall fra 7 av 10 ASSSkommuner. Brukertilfredsheten er registrert i kun tre av kommunene. Det er for begrenset grunnlag til å presentere sammenlikning i nettverket. Tall for medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet hentes fra undersøkelser gjennomført via bedrekommune.no. Skala er 1-6. Kommuner som bruker andre liknende undersøkelser rapporterer manuelt. Ev. blir tall omregnet for sammenlikning med skala 1-6. Indikatoren er beregnet av KS. 75

76 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger utgjorde kr 222 i I 2011 var det kr 211 og i 2012 kr 241. For nettverket var tilsvarende gjennomsnittstall i 2013 kr 232, i 2012 kr 220 og i 2011 kr 230. Dette tallet vil i stor grad speile antall saker. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 2 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på folketall pr 31/12. Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Om vi fordeler gebyrinntektene pr byggesak er beløpet i kommunen kr i 2013, kr i 2012 og kr i Tilsvarende gjennomsnitt i nettverket er kr i 2013, kr i 2012 og kr i 2011, altså en klar stigning. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 3 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på antall saker (KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/ seksjoneringer.) Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

77 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand påbyggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det hersker noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøte i mai Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, om enn etter ulik metode og hyppighet, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Dette anses som et utviklingsområde i nettverket for å finne en god kvalitetsindikator. 77

78 5.8.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Fredrikstad Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,4 8,9 8,2 10,3 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,2 4,1 3,1 5,4 Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gjennomsnittlig årlig investeringer per innbygger i perioden (nominelle kr) Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Figur 44 Tjenesteprofil

79 Oppsummering / særlige trekk ved kommunen - Fredrikstad kommune har over tid hatt en anstrengt økonomi, som i sterk grad har preget kommunens manglende evne til å avsette tilstrekkelig midler til verdibevarende vedlikehold. Dagens nivå tilsier stort sett bare midler til akutte reparasjoner. - Kommunens høye utgifter til energi tar en stor del av samlede utgifter til bygningsdrift. - Viktige utviklingsområder i Fredrikstad ser ut til å være å få på plass en strategi og gode planer for verdibevarende vedlikehold og finne rom i budsjettet for nødvendig vedlikehold for på sikt å drive en mer bærekraftig forvaltning av realkapitalen. - Kommunen har nå igangsatt et arbeid med dette og gjennomgår nå en omorganisering av tjenesten. Det vil være av interesse å se på effekten av dette fremover. - Investeringsnivået i Fredrikstads formålsbygg er blant de laveste i nettverket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstad tok i sitt Handlingsprogram for sikte på å dekke inn underskuddet i driftsbudsjettet fra 2010 i 2012-budsjettet. Netto driftsresultat i 2012 ble 2,9 pst og i 2013 på 1,9 pst. I 2012 var det i følge budsjettet bare rom for å dekke økte driftsutgifter som følge av nytt sykehjem. Nye bygg i 2012, blant annet skole og sykehjem, gir ifølge handlingsprogrammet en netto arealøkning av formålsbygg på over kvm. Det ble også poengtert at kommunen forventer en fortsatt økning i vedlikeholdsetterslepet, som i 2010 var beregnet til 230 millioner kroner. Klimaendringene øker belastningen på kommunens veier og bygninger og manglende midler til vedlikehold reduserer standarden på realkapitalen ytterligere. I følge KOSTRA-tall hadde Fredrikstad et betydelig lavere energiforbruk og energikostnad per kvm egne bygg i 2013 enn foregående år, selv om de fortsatt ligger noe over gjennomsnittet i nettverket. Kommunen har jobbet med forbedring i innrapportert areal og med at energikostnadene blir kostnadsført på riktig sted, dvs. at de fordeles på riktig type bygg. Arbeidet med energimerking er også godt i gang. Kommunens utgifter til driftsaktiviterer per kvm lå 2 pst over snittet i nettverket i 2013 og utgiftene til vedlikehold er urovekkende lave i forhold til å drive et verdibevarende vedlikehold, bare 15 kr/kvm. Eiendomsavdelingen har igangsatt arbeid med tilstandsvurderinger og vil etter at dette arbeidet er utført kunne legge frem en langsiktig plan for forvaltning, utvikling og vedlikehold av bygningsmassen. Kommunen har tidligere varslet om et vedlikeholdsetterslep på 230 mill. kr. og om mange ad-hocutgifter. De har samtidig ingen indikasjoner på at deres renhold- og vaktmestertjenester er spesielt dyre. Fredrikstad har bare egne ansatte renholdere. Data knyttet til renhold ble første gang publisert i 2014 og ser ut til å være mangelfulle i flere av kommunene i ASSS. Dette vil det jobbes mer med i nettverket fremover. Kommunen hadde ikke i 2013 en vedtatt strategi for bygningsmassen som omfatter formålsbyggene. De jobber nå med strategi og omorganisering av eiendomsfunksjonen. Driftsavdelingen er skilt ut som en egen avdeling. En konsekvens av dette er at forvaltning av formålsbygg blir mer rendyrket og boligforvaltning skilles ut som egen virksomhet. 79

80 6 Figur- og tabelloversikt 6.1 Figurer Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og Figur 18 Utvikling i folketall i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Fredrikstad Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Fredrikstad kommune. Kr per innbygger Figur 24 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Fredrikstad. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Fredrikstad kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Fredrikstad Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune,

81 Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Figur 39 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Fredrikstad Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Fredrikstad. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer Tabell 10 Fredrikstad. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endringer i produksjon barnehager fra 2012 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, Tabell 22 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Endring i produksjon i sosiale tjenester fra 2012 til Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen - Fredrikstad Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen

82 82

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til:

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: ASSS PK 9-10 september 2015 Referat Tid: 9-10 september 2015 Sted: Quality Hotel Gardermoen Til stede: Bergen kommune

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ASSS PK 18.juni 2015 Referat

ASSS PK 18.juni 2015 Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 04.08.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-5821 Kopi til: ASSS PK 18.juni 2015 Referat Tid: 18.juni 2015 kl 09.00-15.00 Sted: Park Inn by Oslo Airport (Gardermoen) Til stede: Bergen

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Fra: Tina Skarheim Dato: 10.09.2013 Til: Dokument nr.: 13-3811 Kopi til: ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Tid: 17.-18.september 2013 Sted: Tilstede: Fravær: Scandic Kristiansand

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer