Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9"

Transkript

1 2010

2 2

3 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Inntektssammensetning Vekst i frie inntekter Driftsutgiftene Vekst i lønnsutgiftene i 2008 og Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Handlingsrom Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Beregnet utgiftsbehov Nærmere om beregnet utgiftsbehov Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Kort om datagrunnlag og analyseopplegg Sektorene innenfor inntektssystemet Sektorene utenfor inntektssystemet Alle anvendelser Tjenesteområder i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kultur Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjeneste Byggesak Eiendom Forsidebildet er hentet fra 3

4 4

5 0. Sammendrag/hovedpunkter 0.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Tromsø kommunes økonomi kan leses ut av figur 0.a og tabell 0. Figur 0.a Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,3 7,2 6,2 3,64,1 3,4 3, ,0-6,6-8,5-3,3-4,6-4,1-0,5-1,8-11,3-12,6-14,0-4,2-9,8-11, Bto dr.resrenteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto Oversk før investutg lån Vi ser av figur 0.a at brutto driftsresultat i Tromsø gikk opp fra 7,2 prosent av driftsinntektene i 2008 til 10,3 prosent i Også i 2008 gikk brutto driftsresultat opp i forhold til året før. I 2009 hadde Tromsø et brutto driftsresultat på om lag 400 mill kroner. Økningen i brutto driftsresultat fra 2008 til 2009 skyldes at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene. Renteinntekter inkludert utbytte gikk noe ned i forhold til driftsinntektene fra 2008 til I 2009 hadde Tromsø renteinntekter inkludert utbytte på om lag 130 mill kroner. Dette utgjorde 3,4 prosent av driftsinntektene, mens renteinntekter inkludert utbytte utgjorde 4,1 prosent av driftsinntektene i Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned i forhold til driftsinntektene fra 2008 til I 2009 var renteutgiftene på om lag 260 mill kroner, noe som utgjorde 6,6 prosent av driftsinntektene. I 2008 utgjorde renteutgiftene 8,5 prosent av driftsinntektene. Tromsø hadde netto avdrag på om lag 160 mill kroner i Dette utgjorde 4,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning i forhold til I 2008 utgjorde netto avdrag 3,3 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat gikk opp fra -0,5 prosent i 2008 til 3,1 prosent i Også i 2008 gikk netto driftsresultat opp i forhold til året før. I 2009 hadde Tromsø et netto driftsresultat på om lag 120 mill kroner, noe som tilsvarte 3,1 prosent av driftsinntektene. Tromsø hadde negativt netto driftsresultat i både 2007 og Økningen i netto driftsresultat i 2009 skyldtes både at driftsutgiftene økte mindre enn inntektene og at renteutgiftene gikk ned, mens nedgangen i renteinntektene trakk i motsatt retning. 5

6 Tromsøs netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til inntektene fra 2008 til I 2009 hadde Tromsø netto investeringsutgifter på om lag 440 mill kroner. Dette utgjorde 11,3 prosent av driftsinntektene i 2009, mens Tromsø netto investeringsutgifter var på 14,0 prosent i I 2009 hadde Tromsø et underskudd før lån på om lag -160 mill kroner eller -4,2 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto lånegjeld. Underskudd før lån gikk klart ned i forhold til inntektene fra 2008 til I 2008 hadde Tromsø et underskudd før lån på -11,2 prosent av driftinntektene, mens underskuddet før lån på -9,8 prosent i Nedgangen i underskudd før lån i forhold til inntektene i 2008 skyldtes både at driftutgiftene har økt mindre enn driftsinntektene, at netto investeringsutgifter har gått ned og at netto renteutgifter har gått ned. Tabell 0. Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,8 8,3 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,6 4,7 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,3-10,0 Herav fin gev Renteutgifter ,8-16,6 Herav fin tap Nto avdrag ,5 33,2 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,2-5,4 9. Tilskudd, refusjon, salg ,6 60,4 10. Overskudd før lån ( ) Figur 0.a og tabell 0 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I Tromsø ga premieavviket isolert sett et finansieringsbehov på om lag 26 mill kroner i 2007, 32 mill kroner i 2008 og 51 mill kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSSkommunene (ekskl Oslo) I kapittel 0.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 0.b viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Tromsø enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Tromsø har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 6

7 Figur 0.b viser at Tromsø hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2008 og Tromsø har også hatt en økning i brutto driftsresultat i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I 2009 var brutto driftsresultat i Tromsø 5,3 prosentenheter høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Det vil si at Tromsø hadde brutto driftsresultat som var om lag 210 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 0.b Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 8 6 5, ,5-0,3-1,1-0,8-1,4-2,5-3,1-2,9-0,2-0,8-1,4-0,9 0,2-0,5 1,7 0,6-0,1 2, ,9-5,0 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto Oversk før investutg lån Figur 0.b viser videre at Tromsø hadde lavere renteinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2007, 2008 og Fra 2008 til 2009 hadde Tromsø nedgang i renteinntektene sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene. I 2008 var renteinntektene i Tromsø 0,8 prosentenheter lavere enn i de andre ASSS-kommunene. I 2009 var forskjellen økt til 1,4 prosentenheter. Dermed var renteinntektene i mill kroner lavere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2007, 2008 og Fra 2008 til 2009 hadde Tromsø økning i renteutgiftene sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene. I 2008 var renteutgiftene i Tromsø 2,5 prosentenheter høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2009 var forskjellen økt til 2,9 prosentenheter. Dermed var renteutgifter mv i 2009 om lag 110 mill kroner høyere i Tromsø enn i de øvrige ASSSkommunene. Netto avdrag i Tromsø var noe høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2008 var netto avdrag i Tromsø 0,2 prosentenheter høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fra 2008 til 2009 hadde Tromsø en svakere utvikling i netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene, slik at forskjellen i netto avdrag ble økt til 0,8 prosentenheter i Dermed var netto avdrag i mill kroner høyere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde noe høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i Fra 2007 til 2009 har Tromsø hatt en kraftig økning i netto driftsresultat i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Økningen skyldes hovedsakelig at driftsutgiftene har økt mindre i forhold til inntektene i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2009 var netto driftsresultat i Tromsø 0,2 prosentenheter høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens Tromsøs netto driftsresultat var 5,9 prosentenheter lavere enn i de andre ASSS-kommunene i I

8 hadde Tromsø et netto driftsresultat som var 8 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Tromsø hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2008 og 2009, og noe høyere i Fra 2007 til 2009 har netto investeringsutgifter økt mindre i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2007 var netto investeringsutgifter i Tromsø 0,5 prosentenheter høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2009 hadde Tromsø netto investeringsutgifter som var 1,7 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dermed var netto investeringsutgifter i mill kroner lavere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i Fra 2007 til 2009 har underskudd før lån gått klart ned i Tromsø sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene. Dette skyldes hovedsakelig at Tromsø har hatt svakere vekst i driftsutgiftene i forhold til driftsinntektene og svakere vekst i netto investeringsutgifter enn de andre ASSSkommunene. I 2007 var underskuddet før lån i Tromsø 5,0 prosentenheter høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2006 var underskudd før lån 2,6 prosentenheter lavere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dermed var underskudd før lån i 2009 om lag 100 mill kroner lavere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Tromsø et finansieringsbehov i 2009 som isolert sett var om lag 14 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 0.b. I 2008 medførte premieavviket et finansieringsbehov i Tromsø som isolert sett var om lag 47 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens tilsvarende tall for 2007 var om lag 23 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 8

9 1. Regnskapsanalyse 1.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Tromsø kommunes regnskaper i perioden 2007 til Utviklingen i Tromsø sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Tromsø som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Tromsø i 2009 er Tromsø havn KF, Tromsø miljøpark KF, Tromsø parkering KF, Remiks Tromsø KF, Kulturhuset Tromsø KF, Aurora kino IKS (64,4 prosent) 1, Komrev Nord IKS (26,25 prosent) og K sekretariatet IKS (28,06 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Tromsø kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er analysen konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Tromsø fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Tromsø innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSSkommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Tromsø med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen og Trondheim. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes at både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA, med unntak av tallene for selskapsskatt som er hentet fra den beregningstekniske dokumentasjonen for Inntektssystemet for kommunene (Grønt hefte). Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2007 til 2009 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 419 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 1.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2009 Når vi fordeler Tromsø kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Tromsø 54,8 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSSkommunene som igjen hadde lavere andel enn i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 57,3 prosent, mens andelen i kommunene i resten av landet var på 59,5 prosent. Det er rammetilskuddet som trekker opp andelen frie inntekter i kommunene i resten av landet. Figur 1. Andel skatteinntekter og frie inntekter ,4 33,8 32,8 8,8 18,7 36,1 Tromsø 8,9 7,7 11,8 45,5 23,1 36,4 Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Tromsø kommune hadde klart lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene og litt lavere skatteandel enn kommunene i resten av landet. I Tromsø utgjorde skattene 36,1 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSSkommunene utgjorde skatten 45,5 prosent, mens skatten utgjorde 36,4 prosent i kommunene i resten av landet. Eiendomsskatten i Tromsø sto for 2,3 prosent av inntektene og 6,4 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS- kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,0 prosent av driftsinntektene og 4,3 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var henholdsvis 2,7 og 7,4 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Tromsø kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 18,7 prosent av inntektene i Tromsø kommune, 11,8 prosent i de andre ASSS-kommunene og 23,1 prosent i kommunene i resten av landet. 10

11 Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Tromsø i 2008 og 2009 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 2. Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2007= Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figur 2 viser at Tromsø hadde om lag samme vekst i frie inntekter som de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet i 2008, mens veksten i 2009 var lavere enn i kommunene i resten av landet og høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2009 økte de frie inntektene i Tromsø med 9,4 prosent, mens veksten var på 7,9 prosent i de øvrige ASSSkommunene og på 10,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2007 til 2009 under ett hadde Tromsø en vekst i frie inntekter på 15,9 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 14,9 prosent og kommunene i resten av landet 17,2 prosent. Tabell 1 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Tromsø, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i 2008 og Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Tromsø forskjellig fra de andre kommunene. 11

12 Tabell 1. Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /09 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,4 7,9 10,4 Skatt i alt ,9-1,4 3,2 Innt/formue ,9 4,5 7,1 Eiendom ,6-7,1 7,9 Selskap ,0-100,0-100,0 Andre ,6 8,4 Rammetilsk ,3 70,0 24,2 Vi ser at i 2009 hadde Tromsø en nominell økning i skatteinntektene på 1,9 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde nominell nedgang på -1,4 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på 3,2 prosent. Det var svak vekst i eiendomsskatt som gjorde at Tromsø hadde svakere skattevekst enn kommunene i resten av landet. Tromsø hadde sterkere vekst i skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene hadde nominell nedgang i eiendomsskatt. Når rammetilskuddet øker klart sterkere enn skatteinntektene i 2009, skyldes dette regjeringen i forbindelse med omleggingen av inntektssystemet har redusert skatteinntektenes andel av kommunenes inntektsgrunnlag. I fugur 2b ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Tromsø påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 2b Tromsø Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Korrigert for kommunale kostnadsdeflatoren blir den nominelle veksten på frie inntekter i 2008 på 6,0 prosent redusert til -0,4 prosent. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en økning i frie inntekter per innbygger på -2,2 prosent i I 2009 var det en vekst i frie inntekter korrigert for pristigning på 5,3 prosent, noe som tilsvarer 4,0 prosent per 12

13 innbygger. Når vi ser hele perioden under ett var det en økning i frie inntekter på 4,9 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 1,7 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i lønnsutgiftene i 2008 og 2009 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om lønnsutgiftene. Lønnsutgiftene utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i lønnsutgiftene kommene imellom. Veksten i lønnsutgifter eksklusiv sosiale utgifter gir en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom, mens veksten i lønnsutgifter inklusiv sosiale utgifter viser hvordan aktivitetsveksten slår ut i regnskapet. Det er først og fremst forskjeller i pensjonsutgiftene som gir avvik mellom lønnsvekst inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter. Tabell 2 viser utviklingen i lønnsutgifter og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2009 var lønnsutgiftsveksten i Tromsø klart svakere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Lønnsutgiftene i Tromsø økte med 4,6 prosent i I de øvrige ASSS-kommunene økte lønnsutgiftene med 8,7 prosent, mens lønnsutgiftene i resten av landet økte med 8,2 prosent. Tabell 2 Lønnsutgifter og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /09 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Lønnsutgifter ,6 8,7 8,2 Sosiale utgifter ,2 8,4 10,9 Lønn inkl sos utg ,1 8,6 8,7 I 2009 hadde Tromsø klart sterkere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgiftene. Dette gjorde at veksten i lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter ble sterkere enn for lønnsutgiftene. Tromsøs lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter økte dermed med 5,1 prosent. Også i kommunene i resten av landet økte sosiale utgifter mer enn lønnsveksten, noe som gjorde at lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter økte med 8,7 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene økte de sosiale utgiftene noe mindre enn lønnsutgiftene slik at veksten i lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter ble 8,6 prosent. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 6,7 prosent i 2008 og 4,6 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 3 anslå at Tromsø har hatt en årsverksvekst på om lag 5 prosent i 2008 og på om lag 0 i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 4 prosent i både 2008 og Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 prosent i 2008 og til 3 ½ prosent i

14 Figur 3 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2007= Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2008 og 2009 under ett hadde Tromsø svakere årsverksvekst enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Tromsø hadde en årsverksvekst i 2008 og 2009 under ett på 5 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 8 og 6 ½ prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene. Brutto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet fremgår av figur 4. Tromsø hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSSkommunene i 2008 og 2009 og lavere i I 2009 var brutto driftsresultat i Tromsø 10,3 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 5,0 og 5,8 prosent. Figur 4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,2 10,3 6,2 6,4 5,7 5,8 4,7 5,0 4,7 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet

15 Vi ser at Tromsø hadde klart sterkere økning i brutto driftsresultat i 2009 enn kommunene for øvrig. I tillegg hadde Tromsø økning i brutto driftsresultat i 2008, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde nedgang. Økningen i Tromsøs brutto driftsresultat i 2009 må ses i sammenheng med Tromsøs svake vekst i lønnsutgiftene. Endringene i brutto driftsresultat blir også påvirket av utviklingen i andre overføringer og utviklingen i kjøp av varer og tjenester Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Tromsø sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Figur 5 viser netto renteinntekter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dersom kommunene kommer ut med et positivt tall er kommunenes renteinntekter og utbytte større enn kommunenes renteutgifter og avdragsutbetalinger. Da har kommunene netto inntekter fra finanstransaksjoner. Dersom tallene i figuren er negative betyr det at kommunene har netto utgifter fra finanstransaksjoner. Vi ser at det har vært en generell nedgang i netto renteutgifter og avdrag fra 2008 til Figur 5. Netto renteinntekter og avdrag ,3-4,3-2,1-4,0-2, , ,2-7,9-7,7 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figur 5 viser at Tromsø hadde høyere netto renteutgifter og avdrag enn de øvrige kommunene i både 2007, 2008 og Tromsøs netto renteutgifter og avdrag har gått noe ned i forhold til driftsinntektene fra 2008 til 2009, men mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2009 hadde Tromsø netto renteutgifter og avdrag tilsvarende 7,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2008 da Tromsø hadde netto renteutgifter og avdrag på 7,7 prosent og lavere enn i 2007 da netto renter og avdrag var på 7,9 prosent. De øvrige ASSSkommunene hadde netto renteutgifter og avdrag som tilsvarte 2,1 prosent av driftsinntektene i 2009, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,8 prosent. Vi vil bruke tabell 3 til å se nærmere på hvordan avdrag og netto renteutgifter har endret seg i perioden 2007 til Tabellen viser utviklingen i renteinntekter, renteutgifter og netto avdrag hver for seg. Netto renteutgifter er også inkludert utbytte og finansielle gevinster og 15

16 tap. Svingninger i renteinntektene kan således skyldes svingninger i utbytte og finansielle gevinster/tap. Tabell 3 Renteinntekter, renteutgifter, avdrag og avskrivninger Prosent av driftsinntekt (Inntekt positivt tall / utgift negativt tall) Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Nto renter/avdrag -7,9-7,7-7,2-2,3-4,3-2,1-4,0-5,3-2,8 Nto renter -3,4-4,4-3,2 0,8-1,2 1,2-0,9-2,2 0,1 Renteinnt 3,6 4,1 3,4 4,7 4,9 4,8 3,5 3,3 3,3 Herav finansgev - - 0, , ,8 Renteutg -7,0-8,5-6,6-3,9-6,1-3,6-4,4-5,6-3,2 Herav finanstap - - 0, , ,1 Avdrag -4,6-3,3-4,1-3,2-3,1-3,3-3,1-3,1-3,0 Avskr -6,5-4,4-4,6-4,1-4,2-4,4-4,1-4,0-4,0 Tabellen viser at Tromsøs nedgang i netto renteutgifter og avdrag i forhold til inntektene i 2008 skyldtes reduserte renteutgifter, mens økte avdrag og reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. I de øvrige kommunene skyldtes nedgangen i netto renteutgifter og avdrag reduserte renteutgifter. Tabellen viser videre at det særlig var høye renteutgifter som gjorde at Tromsø hadde høyere netto renteutgifter og avdrag enn kommunene for øvrig.. Tabellen viser videre at Tromsø i 2009 hadde lavere finansielle gevinster enn kommunene for øvrig. Tromsø hadde netto finansielle gevinster tilsvarende 0,2 prosent av inntektene i 2009, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde henholdsvis 0,9 og 0,7 prosent. Tabell 3 inneholder også en linje for avskrivninger. Nivået på avskrivningene i Tromsø har ligget noe over kommunene for øvrig. I 2009 utgjorde avskrivningene i Tromsø 4,6 prosent av driftsinntektene, mens avskrivningene i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 4,4 og 4,0 prosent Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 1.3 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 6 viser utviklingen i netto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden Vi ser at det har vært en generell økning i netto driftsresultat fra 2008 til

17 Figur 6. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,1 4 3,1 3 2,9 3,0 2 1,7 1 0, ,5-0,6-2 -1,8-3 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet I 2009 hadde Tromsø et netto driftsresultat på 3,1 prosent av driftsinntektene. Dette var om lag det samme som i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. De øvrige ASSS-kommunene hadde samlet netto driftsresultat i 2009 på 2,9 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 3,0 prosent. Tromsøs økningen i netto driftsresultat i 2009 skyldtes både at driftsutgiftene økte mindre enn inntektene og at renteutgiftene gikk ned, mens nedgangen i renteinntektene trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Regjeringen har foreslått at momsrefusjonen av investeringsutgiftene etter hvert skal føres i investeringsregnskapet. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsepris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4. Handlingsrom. Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,8-0,5 3,1 4,1 0,4 2,9 1,7-0,6 3,0 Bruk/avsetn bundne fonds ,5 0,9-0,4-0,1 0,6-0,1-0,2-0,1-0,4 Dekn tidl års over/undersk ,1 0,0-0,4-0,4 0,0-0,2-0,2-0,2-0,4 Avvik avdrag/avskr ,9-1,1-0,5-0,9-1,1-1,0-1,0-1,0-1,0 Investeringsmoms ,5-1,3-1,4-1,9-1,9-1,9-1,8-1,7-1,6 Handlingsrom ,7-2,1 0,4 0,7-2,0-0,4-1,4-3,5-0,5 Vi ser at Tromsø hadde positivt handlingsrom i 2009, mens handlingsrommet var negativt i 2007 og I 2009 var handlingsrommet på 0,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2008 til 2009 gikk handlingsrommet i Tromsø opp med 2,5 prosentenheter. Dette skyldtes hovedsakelig økningen i netto driftsresultat, mens redusert netto bruk av bundne fonds trakk i motsatt retning.. Figur 7 viser handlingsrom i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. I 2009 hadde Tromsø høyere handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Tromsø hadde i 2009 et handlingsrom på 0,4 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde negative handlingsrom på henholdsvis -0,4 og 0,5 prosent. Når Tromsø hadde høyere handlingsrom enn kommunene for øvrig, skyldes dette at skyldes dette at Tromsø hadde mindre avvik mellom avdrag og avskrivninger og lavere investeringsmoms enn kommunene for øvrig. 18

19 Figur 7 Handlingsrom. Prosent av inntekt Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,4 0, ,1-2,0-0,4-0,5-1, ,7-3,5-5 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Det var en generell økning i handlingsrommet fra 2008 til Tromsø hadde om lag samme utvikling i handlingsrommet fra 2008 til 2009 som kommunene for øvrig. Tromsø hadde også en bedring i handlingsrommet fra 2007 til 2008, mens kommunene for øvrig hadde nedgang Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 8 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2007 til Figur 8 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,3 16,7 15,6 15, ,5 14,3 13, ,4 13, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Tromsø var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene i både 2007, 2008 og 2009, men høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2009 tilsvarte investeringsutgiftene i Tromsø 13,6 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS- 19

20 kommunene og i kommuner i resten av landet var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,8 og 13,3 prosent av driftsinntektene. Figur 8b viser hvordan investeringsutgiftene i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 8b. Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Tromsø 2007Tromsø 2008Tromsø 2009 Øvrige ASSS 2009 Andre komm 2009 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Pleie/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at det var særlig innenfor VAR og annet (brann- og ulykkesvern) at Tromsø hadde høye investeringer sammenliknet med de øvrige kommunene i Tromsø hadde lavest investeringer sammenliknet med de øvrige kommunene innenfor grunnskole. Tromsø hadde en investeringsøkning fra 2008 til 2009 på -2,1 prosentenheter i forhold til driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene var investeringsveksten på -1,0 prosentenheter, mens kommunene i resten av landet hadde en økning i investeringene på -0,3 prosentenheter i forhold til driftsinntektene. I Tromsø var det i 2009 beløpsmessig størst økning innenfor andre sektorer (brann- og ulykkesvern) og kultur. I de øvrige ASSSkommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole, mens kommunene i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor VAR. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. 20

21 Finansieringsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet går frem av figur 9. Det har vært en generell nedgang i finansieringsbehovet fra 2007 til Figur 9 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,2-9,6-9,5-9, , , ,2-15, ,5-20 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Finansieringsbehovet i Tromsø var i 2009 lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2007 hadde Tromsø høyere finansieringsbehov enn kommunene for øvrig. I 2008 hadde Tromsø et finansieringsbehov på 9,6 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene var på henholdsvis 11,1 og 8,2 prosent. Fra 2008 til 2009 gikk finansieringsbehovet mer ned i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Når finansieringsbehovet gikk mer ned i Tromsø fra 2008 til 2009 enn i de øvrige kommunene, skyldtes dette hovedsakelig at investeringsutgiftene gikk mer ned i forhold til driftsutgiftene i Tromsø enn i kommunene for øvrig. Tabell 5 Finansieringsbehov 1000 kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,2-15,5-9,6-9,5-16,5-11,1-9,4-12,8-8,2 Nto driftsres ,8-0,5 3,1 4,1 0,4 2,9 1,7-0,6 3,0 Investutgift ,3-15,6-13,6-16,3-16,7-15,8-13,4-13,5-13,3 Investinntekt ,6 1,6 2,3 4,2 2,1 2,8 3,0 2,6 2,5 Premieavvik ,8-0,9-1,3-1,5-2,2-0,9-0,8-1,3-0,4 Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 21

22 Tabell 5b Overskudd før lån Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -9,8-11,2-4,2-4,8-11,2-6,8-5,5-8,5-4,8 Bto driftsres 6,2 7,2 10,3 6,4 4,7 5,0 5,7 4,7 5,8 Nto renteinnt -3,4-4,4-3,2 0,8-1,2 1,2-0,9-2,2 0,1 Nto inv.innt -12,6-14,0-11,3-12,1-14,7-13,0-10,3-10,9-10,8 Vi ser at Tromsø hadde et underskudd før lån tilsvarende -4,2 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde underskudd før lån på -6,8 prosent og litt lavere enn i kommunene i resten av landet som hadde underskudd på -4,8 prosent. (3) I figur 10 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Tromsø, de øvrige ASSS-komunene og i andre kommuner i perioden 2007 til Figur 10. Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,5 12,5 8,5 11,2 9,1 8,6 8,68,7 9,0 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet I 2009 hadde Tromsø lavere netto bruk av lån enn kommunene for øvrig. I både 2007 og 2008 hadde Tromsø høyere bruk av lån enn resten av kommunene.. I 2009 utgjorde netto bruk av lån 8,5 prosent av driftsinntektene i Tromsø. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i restean av landet var netto låneopptak henholdsvis på 11,2 og 9,0 prosent. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 5c. 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 Tabell 5c Netto anskaffelse av midler Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Finansbehov -15,2-15,5-9,6-9,5-16,5-11,1-9,4-12,8-8,2 Nto lån 12,5 13,5 8,5 8,6 9,1 11,2 8,6 8,7 9,0 Nto anskaff -2,7-2,0-1,0-0,9-7,4 0,1-0,8-4,1 0,8 Vi ser at Tromsø i 2009 hadde en nedgang i midler. I 2009 tilsvarte netto bruk av midler 1,0 prosent av driftsinntektene i Tromsø. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en netto anskaffelse av midler på henholdsvis på 0,1 og 0,8 prosent. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto lånegjeld. Netto lånegjeld viser forskjellen mellom gjeld og fordringer 5. Kommuner med høyere netto lånegjeld enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og renteutgifter. Kommuner med høy netto lånegjeld kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med lav gjeld. Høy gjeld vil således isolert sett ha negativ effekt på dagens tjenestetilbud, mens lav gjeld har positiv effekt på tjenestetilbudet. Utviklingen i netto lånegjeld sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune har økende netto lånegjeld i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Økende gjeld muliggjør isolert sett høyere tjenestetilbud i dag på bekostning av fremtiden, mens redusert gjeld innebærer lavere tjenestetilbud i dag til fordel for fremtiden. Det generelle bildet som fremkommer av figur 11 er at lånegjelden har økt både i 2008 og Tromsø hadde klart høyere netto lånegjeld enn de øvrige kommunene i både 2007, 2008 og Tromsø hadde imidlertid noe nedgang i netto lånegjeld i forhold til inntektene fra 2008 til 2009, mens både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde økning. I 2009 hadde Tromsø en netto lånegjeld som tilsvarte 103 prosent av inntektene. I 2008 var netto lånegjeld på 110 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene økte lånegjelden fra 31 prosent i 2008 til 36 prosent i 2009 I kommunene i resten av landet økte netto lånegjeld fra 44 til 45 prosent. 5 Definisjonen for netto lånegjeld er endret i forhold til tidligere rapporter. I tidligere rapporter omfattet netto lånegjeld gjeld minus lån til videre utlån 23

24 Figur 11 Netto lånegjeld. Prosent av driftsinntekt ,0 109, , , ,0 35,9 38, , , Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 5d viser hvordan netto lånegjeld fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 5d Gjeld og fordringer Mill kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,6 41,0 31,4 78,5 70,6 67,7 62,8 57,4 55,9 Gjeld ,6 150,9 134,4 96,7 101,5 103,6 101,0 101,4 101,3 Netto gjeld ,0 109,9 103,0 18,2 30,8 35,9 38,2 44,0 45,3 I 2009 hadde Tromsø netto lånegjeld på om lag mill kroner. Netto gjelden utgjør forskjellen mellom gjeld på om lag mill kroner og fordringer på om lag mill kroner. Fra 2008 til 2009 var det en økning i netto gjeld på om lag 62 mill kroner. Økningen i netto gjeld er lik forskjellen mellom redusert gjeld på om lag 190 mill kroner og reduserte fordringer på om lag 250 mill kroner. Forskjellen mellom netto gjeld i Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene i 2009 på 67 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at 31 prosentenheter skyldes at Tromsø har høyere gjeld og 36 prosentenheter at Tromsø har lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto gjeld i Tromsø og kommunene i resten av landet i 2009 på 58 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at 33 prosentenhet skyldes at Tromsø har høyere gjeld enn kommunene i resten av landet og 24 prosentenheter at Tromsø har lavere fordringer enn kommunene i resten av landet. 24

25 2. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon. I dette kapitlet ser vi først på beregnet utgiftsbehov i Tromsø sammenliknet med landsgjennomsnittet. Her tar vi utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Deretter ser vi på kommunens ressursbruk (dvs netto driftutgifter), og sammenstiller ressursbruken innenfor ulike sektorer med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommunene kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. I praksis vil dette være grunnskole og helse- og sosialsektoren. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som de ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at de beregnede forskjellene i utgiftsbehov (kostnadsnøklene) også gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. Det var ventet at det ville komme forslag om endringer i kostnadsnøklene i kommuneproposisjonen for I stedet legges det nå opp til å bruke eksisterende kostnadsnøkkel frem til og med Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet (samt for de enkelte kriteriene). For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for den enkelte kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik summen av sektornøkler. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. For hver sektor har vi tatt utgangspunkt i et beregnet utgiftsbehov som vi har satt lik gjennomsnittlig netto driftsutgift per innbygger på landsbasis. Dette gir en noe annen vekting av sektornøklene enn det som brukes i inntektssystemet. 25

26 2.1.1 Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune Figur 12 viser samlet og sektorvis beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden Figuren viser både innenfor hvilke sektorer Tromsø har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger og utviklingen i utgiftsbehov per innbygger over tid. Størrelsen på utgiftsbehovet er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet.. Figur 12. Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø kommune (justert) fordelt på sektorer. 2007, 2008 og ,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0, ,5 0,4 I alt Grunn skole Pleie og omsorg Komm helse Sosial tjenesten Barne vern Admin Vi ser av figur 12 viser at beregnet utgiftsbehov per innbygger for Tromsø ligger klart under landsgjennomsnittet. Tromsøs kostnadsindeks for beregnet utgiftsbehov var på 85,8 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og er på 86,2 prosent i Sammenliknet med landsgjennomsnittet har Tromsø høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialhjelpstjenester og barnevern og lavest utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Fra 2008 til 2009 var det størst relativ økning i utgiftsbehov per innbygger innenfor pleie og omsorg og størst nedgang innenfor barnevern. Det er særlig det lave beregnede utgiftsbehovet per innbygger til pleie og omsorg som trekker ned den samlede kostnadsindeksen for Tromsø sammenliknet med landsgjennomsnittet. Beregnet utgiftsbehov per innbygger for pleie og omsorg var på 63,9 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og er 65,3 prosent i Det relativt lave utgiftsbehovet har først og fremst sammenheng med at Tromsø har en relativt lav andel innbyggere over 66 år og lav andel PUer over 16 år. Tromsøs kostnadsindeks for pleie og omsorg har vært økende de siste årene. Økningen i kostnadsindeksen for pleie og omsorg fra 2008 til 2009 skyldes at andel PUer over 16 år og andel innbyggere over 66 år har økt i forhold til landsgjennomsnittet. Tromsø har et noe høyere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet innenfor sosialhjelpstjenester. Beregnet utgiftsbehov per innbygger for sosialhjelp var på 102,1 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og på 101,7 prosent av landsgjennomsnittet i Beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole var lik landsgjennomsnittet på 100,0 prosent i 2008 og er på 99,4 prosent i Tromsøs kostnadsindeks for grunnskole har vært 26

27 synkende de siste årene. Nedgangen i kostnadsindeksen fra 2008 til 2009 skyldes at andel innbygger 6 15 år har gått ned i forhold til landsgjennomsnittet. Beregnet utgiftsbehov per innbygger for barnevern var på 102,3 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og er på 101,0 prosent i Beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnevern har de siste årene vært synkende sammenliknet med landsgjennomsnittet. Nedgangen i 2009 skyldes hovedsakelig at Tromsø hadde nedgang i andel skilte og separerte per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å undersøke innenfor hvilke sektorer Tromsø kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og fremskrivninger fra SSB fra juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake for Figur 13 viser veksten i samlet befolkning i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2009 = 100. Figur 13 Utvikling i folketall i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem til 2016 forventes det at Tromsø har noe lavere vekst enn de øvrige ASSSkommunene. Også fra 2004 til 2010 hadde Tromsø noe lavere vekst i folketallet enn de øvrige ASSS-kommunene. Resten av landet hadde klart svakere vekst enn Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene fra 2004 og til 2010, og forventes også å ha klart lavere vekst enn Tromsø og ASSS- kommunene frem til Tromsø forventes å ha en befolkningsvekst på 7 ½ prosent frem til 2016, de øvrige ASSS-kommunene forventes å ha en befolkningsvekst på 9 ½ prosent, mens veksten i kommunene i resten av landet er anslått til 4 ½ prosent. For Tromsø 27

28 tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller om lag 820 per år. Fra 2004 til 2010 økte folketallet i Tromsø med personer eller 901 per år. I figur 14 ser vi på befolkningsutviklingen i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og over 66 år. Figur 14 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og over 66 år Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år 6-15 år Over 66 år Vi ser at det frem mot 2016 kan forventes en særlig sterk vekst i aldersgruppen over 66 år. Antall personer over 66 år forventes å øke med 31 prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 300 per år. Fra 2004 til 2010 gikk antall personer over 66 år opp med 718 personer. Også antall barn 0 5 år ser ut til å øke noe frem til Antall barn 0 5 år forventes å øke med 5 prosent fra 2010 til Dette tilsvarer om lag 290 barn eller om lag 50 per år. Fra 2004 til 2010 ble det 278 flere barn i aldersgruppen 0 5 år i Tromsø. Antall barn i aldersgruppen 6 15 år har avtatt siden 2006 og forventes å fortsette å endre seg lite frem mot Fra 2010 til 2016 forventes antall barn 6 15 år å gå ned med om lag 18 barn eller om lag 3 per år. Fra 2004 til 2010 økte antall barn i aldersgruppen 6 15 år ned med 102. I figur 15 har vi splittet aldersgruppen over 66 år i gruppene år, år og over 89 år. Figur 15 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og over 89 år Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) 28

29 år år Over 89 år Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Gruppen år viser tiltagende vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 41 ½ prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 290 per år. Fra 2004 til 2010 gikk antall personer år opp med 511 personer. Gruppen over 89 år har vist sterk vekst fra 2004 til 2010 og det forventes fortsatt sterk vekst frem mot Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 26 prosent frem til Dette tilsvarer om lag 66 personer eller om lag 11 per år. Fra 2004 til 2010 økte antall personer over 89 år med 53 personer. Antall innbyggere i gruppen år økte klart fra 2004 til 2010, men forventes å endre seg lite fra 2010 til Antall personer i aldersgruppen forventes å gå opp med 1 ½ prosent frem til Dette tilsvarer om lag 22 personer eller om lag 4 per år. Fra 2004 til 2010 gikk antall personer år opp med 154 personer. I figur 18 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2016 påvirker utgiftsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har fulgt TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Det er videre forutsatt at utgiftene til barnehager følger aldersgruppen 0 5 år. I TBUs rapport fra april 2010 er det beregnet brutto driftsutgift per innbygger i de ulike aldersgruppene i Ved å bruke disse satsene per innbygger og videreføre disse på anslagene for befolkningsutviklingen fremover, kan vi beregne demografikostnadene for hver kommune. Demografikostnaden viser hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2010 og forutsatt at produktiviteten er konstant. 29

30 Figur 18. Demografikostnader i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2016 tilsier befolkningsutviklingen at brutto driftsutgifter i Tromsø må øke med om lag 6 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er lavere enn i de andre ASSS-kommunene som må ha en økning på 9 prosent, men mer enn resten av landet som må ha en økning på 4 ½ prosent. I figur 18b har vi anslått hva dette vil utgjøre i 2010-kroner, og hvordan demografikostnadene for deler seg på ulike aldersgrupper. Figur 18b Tromsø Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle 30

31 Vi ser at i følge disse beregningene vil Tromsø i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 28 mill kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Fra 2010 til 2016 innebærer dette en økning i driftsutgiftene på om lag 170 mill kroner, hvorav om lag 120 mill kroner kan henføres til aldersgruppen over 66 år og om lag 30 mill kroner til aldersgruppen 0 5 år. Forventet nedgang i aldersgruppen 6 15 år vil redusere demografikostnadene med til sammen om lag 3 mill kroner. TBU presiserer at beregningene for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen må betraktes mer som grove anslag enn som eksakte svar. Vi vil understreke at dette gjelder i enda større grad for de kommunevise beregningene som gjøres i dette kapitlet Ressursbruk Kort om datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Tromsø sammenliknet med landsgjennomsnittet. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Tromsø avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Tromsø og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler og anslått innslag av minoritetsspråklige. Vi har også trukket ut pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Resultatene av analysene vises i figurer som viser avviket mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Tromsø og landsgjennomsnittet målt i kroner per innbygger, der det er korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. I tabell 19 har vi i tillegg korrigert for forskjell i disponibel inntekt i Tromsø og landsgjennomsnittet etter at vi har tatt hensyn til alle forholdene nevnt foran. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Sektorene innenfor inntektssystemet Ressursbruk i forhold til landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc Her sammenlikner vi netto driftsutgifter per innbygger i Tromsø med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, private/statlige skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dersom Tromsø har høyere utgifter per innbygger enn landsgjennomsnittet innenfor en sektor, indikerer dette at Tromsø har bedre tjenestetilbud enn landsgjennomsnittet innenfor denne sektoren og vice versa. Vi ser av figur 17 at Tromsø kommunes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet i 2009 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette tilsvarer et merforbruk i forhold til beregnet utgiftsbehov på om lag 88 mill kroner noe som tilsvarer 5,9 prosent. Dette indikerer isolert sett at Tromsø hadde et bedre tjenestetilbud enn landsgjennomsnittet når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet under ett. 31

32 Figur 17. Tromsø. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Sektorene innenfor inntektssystemet. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosial tjeneste Barne vern Admin Det er innenfor pleie og omsorg og grunnskole at netto driftsutgifter var høyest i forhold til beregnet utgiftsbehov. Pleie og omsorg hadde i 2009 et merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 88 mill kroner eller 19,1 prosent. Beregnet utgiftsbehov for pleie og omsorg i Tromsø var på om lag kroner per innbygger. Grunnskole hadde i 2009 et merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 600 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 40 mill kroner eller 7,4 prosent. Beregnet utgiftsbehov for grunnskolen i Tromsø var på om lag kroner per innbygger. Det var administrasjon og kommunehelsetjenesten som i 2009 lå lavest i forhold til landsgjennomsnittet. Administrasjon hadde i 2009 et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 520 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 34 mill kroner eller 18,9 prosent. Beregnet utgiftsbehov for administrasjon i Tromsø var på om lag kroner per innbygger. Tromsøs netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet gikk klart ned i forhold til landsgjennomsnittet i både 2008 og Nedgangen i 2009 kom først og fremst innenfor administrasjon og pleie og omsorg Sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Tromsøs ressursbruk på sektorene utenfor inntektssystemet. På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 90 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 10 prosent av de samlede netto driftsutgiftene. Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Tromsø fremgår av figur 17B 32

33 Figur 17B. Tromsø. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Sektorene utenfor inntektssystemet. Kr per innbygger Sum Bhage VAR Fys. andre planl sekt Kultur Kirke Sam ferds Bolig NæringBrann og ulykke Inter komm Ikke komm ansv Vi ser av figur 17B at Tromsøs netto driftsutgifter på sektorene utenfor inntektssystemet i 2009 var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte om lag 80 mill kroner eller 46,7 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø en sterk nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2007 til 2008 og fra 2008 til I 2007 var Tromsøs netto driftsutgifter innenfor disse sektorene om lag 330 kroner per innbygger høyere enn landsgjennomsnittet. Nedgangen i 2009 skyldtes hovedsakelig reduserte netto driftsutgifter til VAR, fysisk planlegging, kultur og samferdselsformål. Tromsø hadde i 2009 høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet til næringsog boligformål. Tromsøs netto driftsutgifter til næringsformål var om lag 81 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte om lag 5 mill kroner. Tromsø hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR og samferdselsformål. Tromsøs netto driftsutgifter til VAR var om lag 590 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte om lag 39 mill kroner Alle anvendelser Ressursbruk sett i sammenheng med Tromsøs inntektsgrunnlag Forskjeller i inntektsgrunnlaget kommunene imellom vil nødvendigvis medføre at den samlede ressursanvendelsen må variere kommunene imellom. I dette kapittelet ønsker vi på den ene side å få frem hvordan forskjeller i inntektsgrunnlag øker/begrenser kommunenes muligheter til å gi et tjenestetilbud på samme nivå som landsgjennomsnittet, og på den annen side å frem forskjeller i prioriteringen kommunene imellom når vi tar utgangspunkt i den enkelte kommunes inntektsgrunnlag. For å få frem dette foretar vi her en mer helhetlig analyse av kommunenes økonomi enn i forrige kapittel. Det betyr at vi i tillegg til å se på netto driftsutgifter også ser på forskjeller netto avdrag og renteutgifter og netto driftsresultat. Den enkelte kommunes disponible inntekter vil per definisjon bli anvendt enten til netto driftsutgifter, netto avdrag og renteutgifter eller bli avsatt som netto driftsresultat. Som en følge av at vi har tatt ut 33

34 pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift utgår også premieavviket. Dette slår direkte ut i netto driftsresultat, slik i dette kapitlet er også netto driftsresultat korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kommuner som har høyere disponible inntekter enn landsgjennomsnittet kan i sum anvende mer ressurser enn landsgjennomsnittet, mens kommuner med lavere inntekter enn landsgjennomsnittet nødvendigvis vil ha lavere samlet ressursanvendelse enn landsgjennomsnittet. Resultatene for Tromsø fremgår av fig 18. Fig 18. Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Tromsø kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum Nto rente andre sekt avdrag Nto drift res Fig 18 viser at Tromsø har høyere disponibelt inntektsgrunnlag enn landsgjennomsnittet. I 2009 var forskjellen på om lag kroner per innbygger eller samlet sett om lag 150 mill kroner. Definert på denne måten hadde Tromsø et disponibelt inntektsgrunnlag i 2009 som var på 107,0 prosent av landsgjennomsnittet. Når Tromsø i 2009 hadde om lag kroner mer til anvendelse per innbygger enn landsgjennomsnittet, så kom dette til uttrykk gjennom høye netto renteutgifter og avdrag og høye netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet. Netto renteutgifter og avdrag var om lag kroner per innbygger høyere enn landsgjennomsnittet. Dette tilsvarte om lag 170 mill kroner. Netto driftsutgifter innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet var om lag kroner per innbygger høyere enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte om lag 120 mill kroner. I 2009 var det først og fremst i sektorene utenfor inntektssystemet at Tromsø hadde lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø nedgang i disponible inntekter fra 2008 til Samtidig har det vært nedgang i netto driftsutgifter innenfor sektorene utenfor inntektssystemet, administrasjon og netto driftsresultat, mens netto renteutgifter og avdrag har gått opp. Til slutt skal vi se på avvik mellom ressursbruken i Tromsø og landsgjennomsnittet, der landsgjennomsnittet er korrigert til inntektsnivået i Tromsø 6. Tallene er justert for forskjeller i 6 Det er en svakhet ved dette opplegget at vi ikke korrigerer for at de ulike anvendelsene kan ha forskjellige inntektselastisiteter, det vil si at noen anvendelser kan være mer følsomme for inntektsforskjeller enn andre. Hvis vi for eksempel får frem at en kommune med lave inntekter bruker en relativt stor andel av inntektene på grunnskole, og det samtidig er slik at kommuner med lave inntekter generelt bruker en stor andel av inntektene 34

35 utgiftsbehov. I dette opplegget vil summen av kolonnene for avvik bli lik null, det vil si at et hvert merforbruk må ha sitt motstykke i et tilsvarende mindreforbruk. Resultatene fremgår av tabell 19. Tabell 19 Tromsø kommune. Faktisk bruk (eksklusiv sosiale lønnsutgifter) og avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc og inntektsgrunnlag. Kroner per innbygger og 1000 kroner Faktisk bruk kr 1000 kr 1000 kr Pr innb Pr innb Pr innb Grunnskole Pleie og oms Kommhelse Sosialtjenesten Barnevern Administrasjon Andre sektorer Renter / avdrag Netto drift Avvik kr 1000 kr 1000 kr Pr innb Pr innb Pr innb Grunnskole Pleie og oms Kommhelse Sosialtjenesten Barnevern Administrasjon Andre sektorer Renter / avdrag Netto drift Sum avvik Tabell 19 viser at når vi også korrigerer for forskjeller i inntektsgrunnlag, det vil si at vi tar utgangspunkt i hva kommunen har råd til, så hadde Tromsø i 2009 høye netto renteutgifter og avdrag sammenliknet med om ressursbruken hadde vært sammensatt på samme måte som landsgjennomsnittet. Dette hadde sitt motstykke i relativt sett lave netto driftsutgifter på sektorene utenfor inntektssystemet og administrasjon. på grunnskole, vil vi ikke kunne skille mellom hvor mye av dette som skyldes at kommunen har lave inntekter og hvor mye som skyldes kommunens prioriteringer (sett i forhold til andre kommuner på samme inntektsnivå). 35

36 Vedlegg I dette vedlegget gjøres det kort rede for hvordan vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, sosiale lønnsutgifter og beregning av disponibel inntekt. Beregningene for Tromsø går frem av vedleggstabell 1. Vi tar utgangspunkt i data for netto driftsutgift per innbygger i Kostra. Disponibel inntekt settes lik summen av alle netto driftsutgifter, renter og avdrag og netto driftsutgift. Kolonnene for ukorrigert avvik viser forskjeller per innbygger mellom Tromsø og landsgjennomsnittet. Her er avskrivningene inkludert i beregningene av forskjeller i netto driftsutgifter. Forskjellene i avskrivninger nulles ut i en egen linje i tabellen på samme måte som ved beregning av netto driftsresultat. Utgiftene for administrasjon er eksklusiv premieavvik, slik at også premieavviket fremgår i en egen linje i tabellen. Vi ser at Tromsø i 2009 brukte om lag kroner mindre per innbygger på sektorene innenfor inntektssystemet enn landsgjennomsnittet, og at disponibel inntekt i Tromsø var om lag kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. I kolonnene for Etter fratrekk avskrivn har vi, som tabellhodet sier, trukket fra avskrivningene. Deretter har vi beregnet forskjellene mellom Tromsø og landsgjennomsnittet på nytt. Vi ser at nå er forskjellen mellom Tromsø og landsgjennomsnittet, når det gjelder netto driftsutgifter på sektorene innenfor inntektssystemet i 2009, økt til om lag kroner per innbygger. Disponibel inntekt er uberørt av at avskrivningene trekkes ut. I kolonnene for Etter korr utgiftsbehov, har vi korrigert for at Tromsø har lavere beregnet utgiftsbehov per innbygger enn landsgjennomsnittet. Vi ser at da blir forskjellen mellom netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet i 2009 snudd fra om lag kroner per innbygger til om lag +11 kroner per innbygger. Forskjellene i utgiftsbehovet har også betydning for disponibel inntekt. Det relativt lave utgiftsbehovet i Tromsø gjør at forskjellen mellom disponibel inntekt i Tromsø og landgjennomsnittet blir snudd fra om lag til om lag +830 kroner per innbygger. Beregningene av forskjellene i utgiftsbehov fremgår av vedleggstabell 2. Til slutt har vi trukket ut sosiale lønnsutgifter, det vil si arbeidsgiveravgift og pensjonsinnskudd. Dette er utgifter som kan variere mye mellom kommunene, slik at vi vil få et bedre sammenlikningsgrunnlag med hensyn til nivået på tjenestene når vi holder disse utgiftene utenom. Uttrekket er gjort proporsjonalt med forholdet mellom netto og brutto driftsutgifter innenfor hver sektor. Vi ser at dette i 2009 gir en netto økning i netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet i Tromsø sammenliknet med landsgjennomsnittet, slik at forskjellen mellom Tromsø og landsgjennomsnittet økes til om lag kroner per innbygger. Forskjellen i disponibel inntekt øker til om lag kroner per innbygger. Avviket i premieavviket er lagt til netto driftsresultat, slik at forskjellen i netto driftsresultat går opp fra om lag -120 kroner per innbygger til om lag -410 kroner. Beregningene av forskjellene i sosiale lønnskostnader fremgår av vedleggstabell 3. 36

37 Vedleggstabell 1 Korreksjon for forskjeller i utgiftsbehov og sosiale lønnsutgifter mm Ukorrigert avvik Etter fratrekk avskrivn Grunnskole Pleie og oms Kommhelse Sosialtjeneste Barnevern Administr Sum IS Andre sektorer Sum nto dr.utg Renter / avdrag Premieavvik Netto drift Avskrivning Disponibel innt Etter korr utgiftsbehov Etter fratrekk sosiale lønnsutg Grunnskole Pleie og oms Kommhelse Sosialtjeneste Barnevern Administr Sum IS Andre sektorer Sum nto dr.utg Renter / avdrag Premieavvik Netto drift Avskrivning Disponibel innt

38 Vedleggstabell 2 Beregning av forskjeller i utgiftsbehov Vekt Indeks Vekt Indeks Nto driftsutgifter per innb Grunnskole Gjsn dr.utgift per innb Innb år 0,850 1,034 1,025 0,849 1, Reisetid 0,047 1,208 1,206 0,049 1, Sone 0,031 1,129 1,125 0,031 1, Nabo 0,034 0,917 0,913 0,034 0, Basistillegg 0,038 0,174 0,169 0,038 0, Sum korr. IS grunnskole 1,000 1,008 1,000 1,000 0, Statlige/frittstående Minoritetsspåklige Sum korr. grunnskole Pleie og omsorg Gjsn dr.utgift per innb Innb år 0,004 1,051 1,051 0,004 1, Innb år 0,182 0,699 0,707 0,184 0, Innb år 0,350 0,575 0,590 0,354 0, Innb. o/90 år 0,133 0,563 0,539 0,134 0, Dødelighet 0,069 1,018 0,999 0,070 1, Ikke-gifte over 67 år 0,069 0,685 0,686 0,070 0, PU over 16 år 0,182 0,564 0,560 0,173 0, PU under 16 år 0,011 0,894 0,915 0,011 0, Sum korr. pleie og oms 1,000 0,638 0,639 1,000 0, Kommunehelse Gjsn dr.utgift per innb Innb 0-5 år 0,166 1,090 1,084 0,166 1, Innb 6-15 år 0,247 1,034 1,025 0,250 1, Innb år 0,463 1,051 1,051 0,459 1, Innb år 0,090 0,699 0,707 0,090 0, Innb år 0,031 0,575 0,590 0,031 0, Innb > 90 år 0,004 0,563 0,539 0,004 0, Sum korr. komhelse 1,000 1,005 1,003 1,000 1, Sosialtjenester Gjsn dr.utgift per innb Skilte og separerte 0,283 1,003 1,002 0,283 0, Arbeidsledige 0,136 0,961 1,001 0,136 1, Innvandrere 0,062 0,522 0,533 0,062 0, Urbanitetskriterium 0,519 1,099 1,098 0,519 1, Sum korr. sosialtjst 1,000 1,017 1,023 1,000 1, Barnevern Gjsn dr.utgift per innb Innb 0-5 år 0,142 1,090 1,084 0,142 1, Innb 6-15 år 0,211 1,034 1,025 0,214 1, Innb år 0,080 1,051 1,051 0,079 1, Skilte 0,566 1,003 1,002 0,565 0, Sum korr. barnevern 1,000 1,026 1,023 1,000 1, Administrasjon Gjsn dr.utgift per innb Innb. 0-5 år 0,075 1,090 1,084 0,075 1, Innb år 0,111 1,034 1,025 0,113 1, Innb år 0,581 1,051 1,051 0,578 1, Innb år 0,093 0,699 0,707 0,093 0, Innb år 0,031 0,575 0,590 0,031 0, Innb. o/90 år 0,005 0,563 0,539 0,005 0, Landbruk 0,030 0,339 0,328 0,030 0, Basistillegg 0,076 0,174 0,169 0,076 0, Sum korr. admin 1,000 0,915 0,914 1,000 0,

39 Vedleggstabell 3 Korreksjon av forskjeller i sosiale lønnsutgifter Korr pensjonsinnnsk Korr arbgivavg Sum korr sos lønnsutg Grunnskole Pleie og oms Kommhelse Sosialtjeneste Barnevern Administr Sum IS Andre sektorer Sum nto dr.utg Renter / avdrag Premieavvik Netto drift Avskrivning Disponibel innt

40 3. Tjenesteområder i ASSS-nettverkene Kapittelet om inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styringsindikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2009 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomiteen kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Indikatoren kan tolkes slik at en verdi som er høyere enn gjennomsnitt indikerer at kommunen bruker mer ressurser på tjenestene enn hva behovet skulle tilsi, gitt at gjennomsnitt ASSS er et riktig referansenivå (norm). Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finns) og det er ressursbruk, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Ressursbruk er beregnet for de tjenestene som er representert i kostnadsnøkkelen i det kommunale inntektssystemet, dvs. grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp og barnevern. For nærmere beskrivelse av beregning av ressursbruk for tjenesten henvises til kap. 3 i hovedrapport og kap. 2 i kommunerapport. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. P.g.a. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Sykefraværet er innhentet fra PAI-registeret og/eller v/manuell innrapportering fra den enkelte kommunen i nettverket der PAI ikke hadde korrekte data/kunne levere data. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er ikke medtatt ettersom undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og noen kommuner har ikke gjennomført slike undersøkelser. 40

41 3.1. Grunnskole Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til snittet i nettverket med fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår /høst Tjenesteprofiler Indikator Snitt ASSS Prioritering/behov: Resursbehovsindikator 1,0000 Dekningsgrader Andel elever med spesialundervisning 6,7 Produktivitet/enhetskostnad Netto driftsutgifter, konsern pr. elev eksl sosial utg Utfyllende indikatorer Gjennomsnittlig gruppestørrelse ,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse ,5 Årstimer pr. elev til spesialundervisning 134 Kvalitet Nasjonale prøver 5. trinn (prosentandel på mestringsnivå 2 og 3 78 summert, snitt alle fag) Nasjonale prøver 8. trinn (prosentandel på mestringsnivå 3, 4 og 5 75 summert, snitt alle fag) Snitt nasjonale prøver 8. trinn Eksamen (snitt norsk, matematikk og engelsk) 3,8 Læringsmiljø, Trivsel Læringsmiljø i 7. og 10. trinn i 08 Trivsel 4,2 Motivasjon 4,0 Faglig veiledning 3,3 Sykefravær 09 7, Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde skole inneholder følgende funksjoner: 202 Grunnskole 214 Spesialskoler o ASSS-nettverket er enig i at KS bør henvende seg til SSB med ønske om at utgiftene til grunnskolens spesialskoler ikke regnskapsføres på egen funksjon (214), men at det benyttes samme funksjon (202) som ordinære grunnskoler. Det er lite hensiktsmessig at utgifter til spesialundervisning i egne spesialgrupper føres på en funksjon og spesialskoler på en annen funksjon. 41

42 Merknader til tjenesteprofilene Data for sykefravær hentes fortrinnsvis fra PAI-registeret. Pga. feil/ mangler i rapporteringen i PAI har kommunene oppgitt egne tall som avviker fra datauttrekket. Det er disse tallene som er brukt i rapporten. I skolenettverket er det bare 4 kommuner som har meldt inn resultater på medarbeidertilfredshet. Medarbeidertilfredshet er derfor ikke med i denne rapporten Tjenesteprofiler Tromsø Tabell Tjenesteprofil for skole Indikator Tromsø 2009 Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Resursbehovsindikator 1,0385 1,0000 Dekningsgrader Andel elever med spesialundervisning 7,4 6,7 Produktivitet/enhetskostnad Netto driftsutgifter, konsern pr. elev eksl sosial utg Utfyllende indikatorer Gjennomsnittlig gruppestørrelse ,9 13,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse ,3 14,5 Årstimer pr. elev til spesialundervisning Kvalitet Nasjonale prøver 5. trinn (prosentandel på mestringsnivå 2 og 3 summert, snitt alle fag) Nasjonale prøver 8. trinn (prosentandel på mestringsnivå 3, 4 og summert, snitt alle fag)snitt nasjonale prøver 8.trinn Eksamen (snitt norsk, matematikk og engelsk) 3,8 3,8 Læringsmiljø, Trivsel Læringsmiljø i 7. og 10. trinn i 08 Trivsel 4,1 4,2 Motivasjon 3,9 4,0 Faglig veiledning 3,3 3,3 Sykefravær 09 10,3 7,8 Figur Tromsø Snitt nettverk Høyest kommune ASSS Lavest kommune ASSS Status tjeneste Grunnskole. Snitt nettverk = Ressursbruk Utg. pr. elev Gr.st Gr.st. 1-4 Andel spes.underv Årstimer spes. underv. NP 5tr NP 8tr Eksamen Trivsel Motivasjon Faglig Sykefavær veiledning 42

43 Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Nøkkeltall og vesentlige forhold Tromsø kommune ligger høyt på ressursbehovsindikatoren med 104% av snittet. Utgift pr elev ligger på 102% av snittet. Kommunen ligger på snitt for gjennomsnittlig gruppestørrelse. Andel elever som får spesialundervisning er 109% av snittet i nettverket og nest høyest. Årstimer per elev til spesialundervisning er 107% av nettverket. Tromsø kommune ligger nær snittet for nettverket både på og på elevundersøkelsen Tromsø kommune har et sykefravær på 10,3%, og dette er høyest i nettverket. Systematisk vurdering og fortolkning av tjenestene Tromsø ligger sammen med Kristiansand og Drammen høyt på ressursbehovsindikatoren. Dette betyr at kommunen har et høyere utgiftsnivå enn det kriteriene i inntektssystemet tilsier sammenlignet med de øvrige kommunene. Kommunens skolestruktur og lønnsnivået pr. årsverk kan påvirke utgiftsnivået i den enkelte kommune slik at en direkte sammenligning kan inneholde feilkilder. Kommunen sier i sin tilbakemelding at dette antas å ha delvis sammenheng med den desentraliserte skolestrukturen i kommunen. Kommunen har 13 skoler med mindre enn 100 elever. Kommunen anfører videre at de har startet en prosess med å endre skolestrukturen for å få kostnadene ned. Kommunen ligger på snitt i gjennomsnittlig gruppestørrelse for både trinn og 1.-4.trinn. Andel elever som mottar spesialundervisning er nest høyest i nettverket. Årstimer til spesialundervisning per elev er 7% over snittet i nettverket. Tromsø kommune skriver i sin tilbakemelding at de har hatt som målsetting å få en profil med få elever med spesialundervisning og høyt timetall pr elev. Kommunen mener de arbeider systematisk med forholdet mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring. KS ser at også Tromsø har et utviklingspotensial på å få antallet elever med spesialundervisning ned gjennom bedre tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning. Kommunens læringsresultater på nasjonale prøver ligger over snittet på 8. trinn og på snittet på 5.trinn. Resultatet for eksamen ligger på snittet for nettverket. Resultatene fra elevundersøkelsene ligger i Tromsø kommune like under snittet for nettverket. Tromsø kommune skriver i sin tilbakemelding at rådmannen i sin oppfølging av skolene bruker resultater både fra målt kvalitet og opplevd kvalitet i sin styringsdialog. Kommunen har i sine vurderinger pekt på sentrale kjennetegn for skoler med høyt læringsutbytte og dette har fremmet samarbeid mellom skolene. KS ser at det er rom for å bedre resultateffektiviteten. Dvs et noe høyere nivå på læringsutbyttet sammenlignet med egen ressursinnsats. Tett oppfølging og erfaringsdeling som kommunen skisserer i sitt tilbakemeldingsnotat vil kunne gi resultater. Tromsø kommune har et sykefravær på 10,3%, høyest i nettverket. Kommunen har rapportert PAI tall og har ikke egne tall for sykefravær. Tromsø bruker mer enn kriterier i inntektssystemet tilsier sammenlignet med andre, ligger høyt på spesialundervisning. Tromsø har bra resultater på nasjonale prøver. Det er grunn til å se nøye på utviklingen på ressursindikatoren dersom kommunen gjennomfører de strukturendringer som antydes i kommunens tilbakemelding. Tromsø kommune har høyets sykefravær og bør sette fokus på å komme nærmere snittet i nettverket. 43

44 3.2. Barnehage Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde Barnehage inneholder følgende funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Tjenesteprofiler Barnehage 2009 Indikator Laveste Høyeste Snittverdi i nettverk 2009 Prioritering/behov: Netto driftsutgifter, konsern eksklusive sosiale utgifter, per pr. innbygger 1-5 år, barnehager Kr 8 338,- Kr ,- Kr ,- Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) 70,8 % 87,8 % 77,4 % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) 92,8 % 99,2 % 96 % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter 60,2 % 76,1 % 66,1 % i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 Kr. 32,- Kr 38,- Kr 35,- ordinær drift), konsern eksklusive sosiale utgifter, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk timer basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager timer timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk timer basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager timer timer Kvalitet Andel ansatte med godkjent 27,3 % 42,2 % 33,7 % førskolelærerutdanning i basisvirksomhet Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller 30 % 46,9 % 37 % fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid Andel ansatte menn til basisvirksomhet i 6,9 % 13,5 % 10,3 % barnehagene Sykefravær 9,5 % 18,8 % 12 % Brukertilfredshet (Gj.snittlig skår på en skala fra 4,5 5,1 4,8 1-6, hvor 6 er mest fornøyd) Medarbeidertilfredshet (Gj.snittlig skår på en skala fra 1-6, hvor 6 er mest fornøyd) 4,7 5,1 4, Øvrige indikatorer Kommunene i nettverket har laget et eget skjema for innrapportering av kostnader knyttet til barn som får ekstra ressurser med hjemmel i Opplæringsloven 5-7. Resultatet fra denne innrapportering ble drøftet på samlingen 13. og 14. april med tanke på nytteverdi av en slik indikator. Konklusjonen fra samlingen ble at kommunene ønsket indikatoren, selv om ulik organisering byr på utfordringer knyttet til sammenligning mellom kommunene. Når det gjelder ressursbruk med hjemmel i barnehageloven jobbes det med å lage et innspill til KD og KOSTRA-arbeidsgruppen for å få en mer presis indikator. 44

45 Merknader til tjenesteprofilene Det er fortsatt utfordringer knyttet til å analysere styringsinformasjon knyttet til barnehagetjenesten. Noe som skyldes den enorme utbyggingen som har pågått de siste årene. Spesielt i forhold til nettodriftsutgifter har det vist seg at det kan være vanskelig å sammenligne tallene. Kommunene drøftet dette igjen på samlingen i april og opprettholdt sitt innspill om at denne indikatoren ønsker de foreløpig ikke å bruke. Tjenesteprofilen innholder likevel denne indikatoren, men den blir da ikke kommentert ytterligere. I forhold til korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime har vi også noen utfordringer på grunn av stor utbygging. Det er fordi en del større barnehager åpner sent på året. Og årets totale utgifter fordeles på antall barn per 15. desember. Det betyr at utgifter man har hatt størstedelen av året på et gitt antall barn da kan deles på et mye større antall barn som man kun har hatt utgifter til en kort periode. Hvis mange av kommunene i nettverket har åpnet store barnehager sent på året blir snittet kunstig lavt. Noe som også gjelder den enkelte kommune, dersom den har åpnet mange barnehageplasser sent på året. Vi bruker, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime som et mål på enhetskostnader/produktivitet, men tar da forbehold om at vi per dato ikke har oversikt over i hvor stor grad tallene preges av når barnehagene er åpnet i løpet av året. Framover har nettverket bestemt at de skal rapportere på om de har åpnet store barnehager på slutten av året eller ikke Tjenesteprofil for Tromsø barnehage 2009 Tabell Tjenesteprofil for barnehage Indikator Prioritering/behov: Netto driftsutgifter, konsern eksklusive sosiale utgifter, per pr. innbygger 1-5 år, barnehager Tromsø 2009 Snittverdi i nettverk Kr ,- Kr ,- Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) 87,8 % 77,4 % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) 97,9 % 96 % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern eksklusive sosiale utgifter, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager Kvalitet Medarbeidertilfredshet (Gj.snittlig skår på en skala fra 1-6, hvor 6 er mest fornøyd) 60,2 % 66,1 % Kr 36,- Kr 35, timer timer timer timer Sykefravær 18,8 % 12 % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet 33,9 % 33,7 % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som 38 % 37,1 % barne- og ungdomsarbeid Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 11,3 % 10,3 % Brukertilfredshet (Gj.snittlig skår på en skala fra 1-6, hvor 6 er mest fornøyd) Skår 4,5 4,8 4,9 45

46 Figur 2 Tjenesteprofil for barnehageområdet i Tromsø Dekningsgr. Dekningsgr. Nettoutg. pr Andel barn fra Korr.br.utg. pr Korr. opph. Korr. opph. Andel ansatteandel ansatte m Andel menn, Sykefravær Bruker- tilfr. Medarbeidertilfr. 1-2 år (Ko+Pr) 3-5 år (Ko+Pr) innb. 1-5 år språk og korr. opph. time timer pr årsverk timer pr årsverk godkj. f.skolelærer-, basisv. (Ko) (Ko) (Ko) (Ko+Pr) kulturelle (f 201) basisv. basisv. Førsk./lærerutd. ped.- eller (Ko+Pr) minoriteter i b.h. i % (1-5 år) i kom BH i kom BH i priv BH (Ko+Pr) fagutd. (Ko+Pr) Status tjeneste - barnehage. Snitt nettverk = 100. TROMSØ Snitt ASSS Høyest kommune ASSS Laveste kommune ASSS Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Dekningsgrad o Dekningsgrad 1-2 år ligger 13 % over snittet og er høyest sammen med Trondheim. Kommunen har hatt en høy utbyggingsfrekvens og ligger nær reell full dekning. Tromsø har også meget høy dekning for 3-5 åringene o Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ligger 9 % under snitt og har en dekning på 60,2 %. Produktivitet o Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer (f 201) i kommunale barnehager ligger rett over snittet. Både andelen med fagutdanning, ansiennitet og voksentetthet påvirker enhetskostnadene. Tromsø har en andel med førskoleutdanning som ligger rett over snittet, og korrigerte oppholdstimer (f 201) per årsverk i kommunale barnehager ligger omentrent på snittet, og har gått noe ned, Det betyr at voksentettheten er noe lavere enn snittet. Noe som i seg selv kan gi lavere utgifter. Tromsø oppgir selv at de har 10 distriktsbarnehager med utvidet åpningstid. Noe som i seg selv vil øke kostnadene, da barnehagene ikke alltid er fylt opp. For å redusere kostnadene er arealnormen for små barn redusert fra 5,33 kvm til 5 kvm. En effekt av dette er en lavere vekst i brutto driftsutgifter sammenlignet med tidligere år. Målt kvalitet o Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet ligger på snitt nettverk. Det samme gjelder andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid. o Andel menn er over snittet og ligger på 11,3 % o Sykefraværet er 56 % over snitt, og er høyeste av kommunene med 18,8 %. Et så høyt sykefravær påvirker også korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer. Noe som kan føre til at kommunen får høyere utgifter enn de ellers ville hatt. Tromsø arbeider kontinuerlig med forebyggende arbeid o Brukertilfredshet er rett under snittet, og laveste i nettverket. 46

47 Oppsummering Positivt: Andelen med førskolelærer og annen pedagogisk utdanning er høy. Andel menn er høyere enn snittet. Kvalitet og ressursinnsats: Tromsø har høy andel med fagutdanning. Sykefraværet er meget høyt, og høyest i nettverket. Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter er lav. Voksentettheten er under snittet. Den høye andel faglærte skulle tilsi høyere utgifter. Voksentettheten gir derimot lavere utgifter (korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern eksklusive sosiale utgifter, pr. korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager). Sykefraværet er så høyt at det kan tenkes å påvirke utgiftsnivået negativt. Det kan være at den høye andelen med faglærte, samt det høye sykefraværet veier tyngre enn lav voksentetthet og dermed gir høyere utgifter. Utfordring: Høyt sykefravær. Lav andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter Barnevern Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde Barnevern inneholder følgende funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Tjenesteprofilen - Resymé av nettverksarbeidet i 2010 Tilbakemelding fra nettverket er at profilen er vanskelig å bruke til styring av tjenesten. Samtidig er det vanskelig å finne fram til bedre/alternative indikatorer. Noen problemstillinger i denne forbindelse er iflg. nettverket - Hvor mange meldinger fører til tiltak? - Hvilke meldinger er det som henlegges? brukes ressursene på de riktige sakene? - I hvilken grad er andelen 0-5 år en indikator på tidlig intervensjon? - Det er store variasjoner på funksjon 251 brutto driftsutgifter per barn. - I hvilken grad påvirker refusjoner fra Bufetat (enslige mindreårige) bruttoutgiftene? - Gir det et bedre uttrykk for kommunale kostnader til barneverntjenesten å bruke nettoutgifter fremfor brutto? Nettverket er ikke enige om hvilken indikator som er best egnet. Det er et problem å klargjøre hav indikatorene egentlig måler, og det er et problem at noe data må hentes fra året før det siste rapporteringsåret. Nettverket mener for øvrig at følgende bør tillegges vekt ved valg av indikator: - Hva er det som best viser hvordan vi i ettervernperioden får ungdom ut? jf målet om selvhjulpenhet. - Viktig å fokusere på resultater framfor aktiviteter - Hvilke tall er det mulig å få ut? Se om fylkesmannrapporteringen kan utfylle KOSTRA. - Se mulige ettervernindikatorer i forhold til andre tjenesters indikatorer, eks: NAV 47

48 KS sin kommentar: Viktig ved valg av indikatorer er å ikke velge indikatorer som gjør oss avhengige av å bruke data som gjelder en annen tidsperiode enn sist rapporteringsår Tjenesteprofiler snittverdi for nettverket Indikator Laveste verdi i nettverket Høyeste verdi i nettverket Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Ressursbruk - netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov jf kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. 0,83 1,20 1,000 Andel barn 0-17 år av totalbefolkning 20,0 25,9 22,9 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 2,1 4,0 3,0 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 2,7 5,6 4,1 Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak 17,7 25,1 20,7 Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak 0-17 år 49,2 75,2 65,8 Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 0,9 1,7 1,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Sykefravær 6,2 19,6 11,3 Medarbeidertilfredshet Brukertilfredshet 3,5 3,5 3, Merknader til tjenesteprofilene Tjenesteprofilen inneholder en ny indikator ressursbruk. Indikatoren er beskrevet på side 6 i rapporten. Levekårsindikatoren er fjernet fra tjenesteprofilen i 2009, da den ikke publiseres lenger av SSB pga. metodiske svakheter. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er ikke medtatt ettersom undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og noen kommuner har ikke gjennomført slike undersøkelser. Det er bare Drammen som har data for 2008 i tjenesteprofilen. 48

49 Tjenesteprofil for Tromsø barnevern 2009 Tabell Tjenesteprofil 2009 for Barnevernet i Tromsø Indikator Tromsø 2009 Snittverdi i nettverket Høyeste Laveste Prioritering/behov: Behov Andel barn 0-17 år av totalbefolkning 23,7 22,9 25,9 20,0 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i fht innbyggere 0-17 år 4,0 3,0 4,0 2,1 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 5,6 4,1 5,6 2,7 Andel barn 0-5 år med barneverntiltak i % av barn 0-17 år med barneverntiltak 25,1 20,7 25,1 17,7 Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak 0-17 år 75,2 65,8 75,2 49,2 Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 1,4 1,4 1,7 0,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Sykefravær 15,5 11,3 19,6 6,4 Figur 3 Tjenesteprofil Tromsø TROMSØ Snitt ASSS Status tjeneste barnevern. Snitt nettverk = Høyest kommune ASSS Laveste kommune ASSS Res.bruk And. barn 0-17 år av tot.befolkn Nettoutg pr innb år And. barn unders. And. barn barnev. tilt. And. barn 0-5 år i tilt.av barn 0-17 år i tilt. Br.utg. pr. barn (244) And. barn tilt. ifam av alle i tilt Bru.utgift pr. barn i oppr familie (251) And. tiltak u/hj.av innb 0-17 år Br.utgift pr. Sykefravær M edarb barn u/ tilfr. oppr familie (252) Brukertilfr. 49

50 Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Sett i forhold til ASSS-snittet kan følgende kommenteres for Tromsø: Stor andel barn med undersøkelse eller tiltak, ligger høyest i nettverket hhv 32 % og 38 % over snitt. Høy andel av barna i tiltak er i aldergruppen 0-5 år, 21 % over snitt og høyest i nettverket. Lave utgifter til saksbehandling (funksjon 244), 26 % under snitt og lavest i nettverket. Høy andel av barna i tiltak har tiltak i opprinnelig familie, 14 % over snitt og høyest i nettverket Lave bruttoutgifter pr barn både til barn i opprinnelig familie (251) og utenfor opprinnelig familie (252), hhv 14 % og 19 % under snitt i nettverket. Høyt sykefravær 48 % over snittet. Kommunen ble utfordret på følgende knyttet til indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø har de siste årene hatt en stor andel barn med undersøkelse og tiltak. Tidligere har KS stilt spørsmål om terskelen til tjenesten er for lav, noe kommunen har vurdert og konkludert med at det ikke vil være forsvarlig å senke terskelen. Hvordan fungerer arbeidsfordelingen mellom barneverntjenesten i Tromsø og det øvrige hjelpeapparatet? Kommunen har hatt en stor økning i andel barn med tiltak i den yngste aldersgruppen. Har dette vært et satsingsområde, og i så fall på hvilken måte? Tromsø har svært lave utgifter til barn med tiltak utenfor opprinnelig familie, ligger 20 % under snitt og lavest i nettverket på denne indikatoren. Hva mener dere kan være forklaringen på at utgiftene er så vidt mye lavere? Et høyt sykefravær, og en økning siste år. Kommunens kommentar: Barneverntjenesten spesielt og Tromsø kommune har hatt fokus på tidlig intervensjon og at offentlige hjelpeapparatet samt privatpersoner når situasjonen tilsier det skal sende bekymringsmelding til barneverntjenesten. Det er i kommunen for øvrig et stort tverrfaglig fokus på arbeid med barn og unge. Terskelen til tjenesten vurderes kontinuerlig og har trolig vært for lav. Tromsø kommune har hovedtyngden av tjenester rettet inn mot barn i opprinnelig familie. Dette er på en side positivt, men antallet er for høyt og har flere forklaringer. Tromsø har en intern ventelisteproblematikk for barn med hjelpetiltak, utfordringer med å involverer annet hjelpeapparat samt en betydelig nedgang i saker i fylkesnemda i Høyt sykefravær og en stor grad av turnover er også faktorer som virker inn her. Årsakene til at utgiftene til tiltak i og utenfor opprinnelig familie omhandler at tiltakene ikke er kostnadskrevende og at det er få barn og unge i institusjoner. Oppsummering Sterke sider slik KS ser det kan være en høy andel barn med tiltak i aldergruppen 0-5 år og hovedtyngden av tjenesten er rettet mot barn i opprinnelig familie. Svake sider slik vi ser det kan være en svært høy andel barn i tiltak dette kan tyde på at det øvrige hjelpeapparatet i kommune er svakt/dårlig fungerende. Manglende kunnskap om brukertilfredshet. Høyt sykefravær 50

51 3.4. Kultur Kultur inneholder KOSTRA - funksjonene: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Tjenesteprofiler Indikator Prioritering/behov: Netto driftsutgifter for kultursektoren, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter for folkebibliotek, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter for idrett, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter for idrettsbygg og -anlegg, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger 6 20 år i kroner Netto driftsutgifter for kulturskole, konsern ekskl sosiale Laveste verdi Høyeste verdi Snittverdi i nettverk ut. per innbygger 6 20 år i kroner Netto driftsutgifter til kunstformidling, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Dekningsgrader Andel elever i kommunale musikk- og kulturskoler av alle 6-20 år 3,7 % 17,6 % 8,8 % Produktivitet/enhetskostnad Korrigera brutto driftsutgifter til kommunal kulturskole pr bruker Utfyllende indikatorer Kvalitet Besøk pr innbygger på bibliotek 2,5 8,7 5,8 Utlån pr innbygger på bibliotek 4,4 7,1 5,8 Sykefravær 3,0 % 7,0 % 5,5 % Medarbeidertilfredshet 4,5 4,9 4, Øvrige indikatorer Nettverket har lenge ønsket å finne gode styringsindikatorer på Idrett f.eks treningstimer pr innbygger (hall/fotball). Så langt har ikke dette arbeidet lykkes. Idrett skulle hatt hovedfokus på nettverkesamling i Tromsø som ble utsatt pga aske og streik vår

52 Tjenesteprofiler for Tromsø kultur 2009 Tabell Styringsindikatorer i Tjenesteprofil for kultur Indikator Prioritering/behov: Netto driftsutgifter for kultursektoren, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter for folkebibliotek, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Tromsø 2009 Snittverdi i nettverk Netto driftsutgifter for idrett, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter for idrettsbygg og -anlegg, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger 6 20 år i kroner Netto driftsutgifter for kulturskole, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger 6 20 år i kroner Indikator Tromsø 2009 Snittverdi i nettverk Netto driftsutgifter til kunstformidling, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Dekningsgrader Andel elever i kommunale musikk- og kulturskoler av alle 6-20 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal kulturskole pr bruker Utfyllende indikatorer 17,6 % 8,8 % Kvalitet Besøk pr innbygger på bibliotek 8,7 5,8 Utlån pr innbygger på bibliotek 6,2 5,8 Sykefravær 7,0 % 5,5 % Medarbeidertilfredshet 4,5 4, Figur 4 - Tjenesteprofil Kultur for Tromsø kommune Netto kultur pr. innb Netto bib. pr innb Status kultur 09 - KOSTRA pr Snitt nettverk = Netto Idrett pr. Netto Netto Netto Korr. bruttonetto kunstinnb. idrettsbygg- aktivitets kulturskole dr.utg til kom. formidl. pr. /anlegg pr. tilbud barn og 6-20år kulturskole pr innb. innb. unge 6-20år elev Besøk pr. innb. bibl Utlån per Andel innb. innbygger 6-20 år kulturskoler 128 Sykefr Medarbeidert.. TROMSØ Snitt kommuner Høyest ASSS Laveste ASSS 52

53 Kommentarer til tjenesteprofilen for Tromsø Tjenesteprofilen viser betydelige endringer for de fleste styringsindikatorene i forhold til snitt ASSS. Netto driftsutgifter pr innbygger ble redusert med 7,5 % fra Netto driftsutgifter både til bibliotek og kunstformidling økte med henholdsvis 7 % og 62 % i 09 i forhold til snitt ASSS. Selv med nedgang på 0,2 % økte dekningsgraden i kulturskolen med 9 % i forhold til fjorårets snitt i nettverket. Prioritering: Prioritering v/netto driftsutgifter pr innbygger ble redusert med 3 % i forhold til snitt ASSS. Det var 9 % under gjennomsnittet i nettverket i Tromsø viser til at nedgangen i netto driftsutgifter fra 08 til 09 ikke skyldes mindre aktivitet eller reduksjon i driftsbudsjett. De mener at tall er rett ført, og at 09-resultatet gir et bedre bilde av Tromsøs profil sammenlignet med ASSS-kommunene. Tromsø viser til tre forhold ved regnskapsføringen som påvirker tall og endringer fra 2008 til 09. o En hovedfeilkilde for Tromsø sine tall er at det kommunale foretaket Kulturhuset inngår i konserntallene. Her er det noen regnskapstekniske føringer som de ikke helt har klart å finne ut av, men som påvirker enkelte tjenester (377, 386, muligens også 385.) og summen av forbruket til kultur. (Kulturhusets underskudd, tilbakeføring av moms mv.) o En annen endring skyldes at husleieutgifter i 09 er ført på 386 kulturbygg. o En tredje teknisk føring gjelder prosjektmidler der de mottok statstilskudd i 2009, men pengene ble ikke brukt opp i 2009 og satt på bundet fond. I konserntallene som SSB/KOSTRA legger til grunn ble midlene som var avsatt på fond ikke regnskapsført som utgift, men statstilskuddet blir stående som inntekt. Dette slår særlig inn på 385 kulturaktiviteter. Det kan se ut som rapporteringen til KOSTRA med splitting på netto driftsutgifter til idrett (F380) og idrettsbygg- og anlegg (F381) nå er på plass. Tromsø lå nest lavest 45 % under snitt ASSS på idrettsbygg- og anlegg. Deres vurdering er at utgifter til idrett ikke gikk ned i 09 og at nedgang i tall skyldes ulike regnskapsmessige føringer, dels som følge av nye anlegg. Driftsutgiftene ut fra reelt forbruk økte i 09, og forventes å stige ytterligere i 2010 som følge av investeringer i ny ishockeyhall og 7 kunstgressbaner. Regnskapsmessig kom denne veksten ikke reelt til uttrykk i 2009, men forventes å skje i Likevel lå Tromsø fortsatt lavt ihht. ASSS-snitt. Netto driftsutgifter pr innbygger 6 20 år til aktivitetstilbud for barn og unge hadde en reduksjon i driften på 19 %. Det ga utslag i en reduksjon på 20 % i forhold til snitt ASSS. Tromsø viser til at nedgangen skyldes overføring av husleieutgifter på ca. 2,5 mill. til F386 Kulturbygg. De mener de ikke hadde noen vesentlig reduksjon i aktivitetsnivået, men de hadde et lavt nivå i forhold til snitt i ASSS. Netto driftsutgifter til kulturskole pr innbygger 6 20 år hadde en reduksjon på 10 %. Dette ga en reduksjon i forhold til snitt ASSS på 20 % frå 08, det var fortsatt høyest i ASSS. Tromsø mener reduksjonen skyldes en feil (finanskostnader) som skulle ha vært rettet opp i SSBs tall pr. 15. juni da de selv ikke er kjent med vesentlige endringer. Tromsø viser til at de fortsatt ligger høyt i forbruk pr. innbygger, i antall elever og forholdsvis lavt på kostnad pr. elev. Netto driftsutgifter til kunstformidling pr innbygger økte med 46 %. Tromsø har registrert en stor øking i forbruk på ca. 5,5 mill kr som de mener skyldes øking i tilskudd til Hålogland teater, Nordnorsk symfoniorkester samt andre kunstformidlingsaktører på 1,6 mill, underskudd på KF Kulturhuset på ca. 2,5 mill og at resten skyldes tekniske føringer vedr KF Kulturhuset. 53

54 Dekningsgrad/tilgjengelighet: Dekningsgraden på 17,6 % i aldersgruppen 6 20 år i kulturskolen hadde en liten nedgang. Det ga økning på 9 % i forhold til snitt ASSS og var også i 09 høyest i nettverket. Produktivitet: Produksjon v/korrigerte brutto driftsutgifter pr elev/bruker i kulturskolen ble redusert med 18 %. Det var 25 % under snitt i ASSS. Det tyder på at kommunen hadde et kulturskoletilbud som i større grad enn resten av ASSS ga tilbud til større grupper og i mindre grad ga individuelle tilbud. Differansen på korrigerte brutto og netto driftsutgifter pr elev/bruker i kulturskolen var rett under snitt i nettverket. Inntektene var på 34% av bruttoutgiftene, nest høyest i ASSS. Tromsø viser til at kultursektoren har en høy andel inntekter (ca. 40 % av bruttobudsjett i 09 om de holder byggutgifter mv. utenfor). Det gjelder særlig idrettshaller (utleie), kulturskolesentre (foreldrebetaling) og kultursentre (tilskudd fra stat o.a. til prosjekter.) Målt kvalitet: Bibliotektjenesten hadde en nedgang i besøk pr innbygger med 13% og var høyest i nettverket. Dette førte til en reduksjon på 24% sett i forhold til snitt ASSS. Utlån av alle medier pr innbygger økte med 1,6%, det var 4. høyest i nettverket. I forhold til snitt i ASSS var det en reduksjon på 2%. Tromsø hadde medarbeidertilfredshet i 08/09 på 4,4 som var lavest i nettverket. Sykefraværet har gått opp fra 6,3 % i 08 til 7 % i 09, 28 % over snitt i nettverket. Oppsummering Hvilke sterke og svake sider ser vi ved tjenesten i lys av vurderingen over o Tromsø har i flere år prioritert kulturskolen, de hadde høyeste netto driftsutgifter og høyest dekningsgrad i 09. Biblioteket hadde også høyest besøk pr. innbygger i 09. o Netto driftsutgifter til idrettsbygg- og anlegg lå nest lavest i 09, men kommunen mener at det kan være betydelige feilkilder i tallgrunnlaget! Er det en sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet o Nytt bibliotek i kulturhuset viser netto driftsutgifter rett over snitt, besøket var høyest og utlånet var godt over snitt i nettverket. Tromsø viser til stor usikkerhet om ressursbruken i 09. Medarbeidertilfredsheten var under snitt og sykefraværet var høyest i 09. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger o Det kan se ut som 2009 var et utfordrende år for flere av styringsindikatorene på kulturområdet. Kommunen viser til at regnskapsføringen av store investeringer i perioden til idrett/kulturbygg og -anlegg påvirker tallene i stor grad. Momskompensasjon, overføring av ubrukte tilskudd fra tidligere år, egne utfordringer i føring av konsernregnskapet og kvalitetssikring av KOSTRA-rapporteringen er forhold som indikatorene må korrigeres for. Styringsindikatorene må korrigeres for disse forholdene dersom de skal brukes strategisk som grunnlag for beslutninger om endring/utvikling i kulturtilbudet i kommunen. o Tromsø fikk som flere andre kommuner i ASSS en stor økning i netto driftsutgifter til kunstformidling pga sentrale avtaler med stat og fylkeskommune i 09. Aktuelle utviklingsområder o Kommunenes arbeid med kvalitetssikring av konsernregnskap og rapportering til KOSTRA, spesielt i forhold til effekt på driftsregnskapet av store investeringer som går over lang tid. 54

55 3.5. Kommunehelse Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde KOMMUNEHELSE inneholder funksjonene: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering Utvalgte styringsindikatorer Tabell Styringsindikatorer i Tjenesteprofil for kommunehelse 2009 Indikator Laveste verdi Høyeste verdi Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Ressursbruk 0,889 1,129 1,000 Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner 1174 kr 1546 kr 1325 kr (F ) Netto driftsutgifter i % av samlede netto 3,5 % 5,2 % 4,4 % driftsutgifter Produktivitet/enhetskostnad Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter 50 % 102 % 81 % hjemkomst Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-20 år (F232) 12,4 årsverk 18,1 årsverk 15,0 årsverk Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse + plo) 1,3 Årsverk 3,7 Årsverk 2,0 Årsverk Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere 5,5 11,1 8,5 årsverk (F ) årsverk årsverk Årsverk av kommunalt tilsette fysioterapeuter pr innbyggere (F ) 2,3 Årsverk 4,7 Årsverk 3,5 Årsverk Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger (F ) 1480 kr 2129 kr 1703 kr Kvalitet Andel åpne fastlegelister 4 % 57 % 30 % Medarbeidertilfredshet 3,6 4,6 3,8 Sykefravær helse 5,9 % 10,5 % 8,4 % Øvrige indikatorer Kommunene ønsker at det, i tillegg til tjenesteprofilen, blir utviklet undertjenesteprofiler for hver av tjenesteområdene helsestasjon, fysio/ergoterapi og legetjenestene. Disse profilene er tenkt til bruk i nettverksarbeidet. Brukertilfredshet er også ønskt som indikator, men er ikke tatt med da for få kommuner har gjennomført brukerundersøkelser Merknader til tjenesteprofilene Kommunehelse har gjort noen endringer i indikatorvalg i tjenesteprofilen fra 2008 til 2009: o Netto driftsutgifter per innbygger 0-20 år (F232) og reservekapasitet fastlege er tatt ut. o Nye indikatorer er andel åpne fastlegelister og medarbeidertilfredshet. o Årsverk helsesøstre per innbyggere 0-5 år er byttet ut med Årsverk helsesøstre per innbyggere 0-20 år. 55

56 o Indikator for brukertilfredshet er også ønsket om indikator, men denne er foreløpig ikke tatt med da det er for få kommuner som har tall på dette. Årsverk for ergoterapeuter er for 2009 manuelt rapportert fra kommunene, og kan derfor vanskelig nyttes til sammenligning med foregående år. Sykefraværstallene er også basert på manuell rapportering. Når det gjelder medarbeidertilfredshet, er det kun 5 kommuner som har data for dette (4 kommuner med undersøkelse i 2009, 1 kommune i 2008) Tjenesteprofiler Tromsø Tabell Tjenesteprofil for Kommunehelse Indikator Tromsø 2009 Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Ressursbruk 0,973 1,000 Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner kr (F ) Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,7 4,4 % Produktivitet/enhetskostnad Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter 102 % 81 % hjemkomst Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-20 år (F232) 18,1 årsverk 15,0 årsverk Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse + plo) 2,8 årsverk 2,0 årsverk Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere (F ) 8,3 årsverk 8,5 årsverk Årsverk av kommunalt tilsette fysioterapeuter pr innbyggere (F ) 3,6 årsverk 3,5 årsverk Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger (F ) kr Kvalitet Andel åpne fastlegelister % Medarbeidertilfredshet 4,3 4,2 Sykefravær helse 9,3 % 8,4 % Figur 5 Tjenesteprofil Tromsø kommune TRØ Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Ressursbruk Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % Brto dr.utg av sum nto pr innb dr.utg Andel nyfødt m hj.besøk e. 2 uker Årsv helses. Pr innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv fysiot. i alt pr innb Årsv komm. tils. fysiot. pr innb 15 Andel åpne fastlegelister Medarbeidertilfredshet Sykefravær helse samlet 56

57 Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Systematisk vurdering og fortolkning av tjenestene Tromsø kommune har en ressursbruk som ligger 3 % under snitt i ASSS. Netto driftsutgifter per innbygger ligger 2 % under snitt, og produksjon, målt i brutto driftsutgifter, er 3 % over snitt. Økning i netto driftsutgifter fra -08, skyldes i hovedsak at psykiatrimidlene ikke lenger er øremerket og dermed ikke lenger blir inntektsført på kommunehelsetjenestene. Tilsvarende gjelder også for mange av de andre kommunene i nettverket. I tillegg opplyser Tromsø å ha endret bokføringen av tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning. Fra 2009 blir disse ført på F241 og har medført en økning i brutto og netto utgifter på ca ,-. Tjenesten har ikke vært tilført midler til økt aktivitet utover lønns- og prisjusteringer. Kommunen ligger 3. høyest i nettverket når det gjelder inntekter på kommunehelsetjenestene, og forklarer dette med at de har hatt en økning i eksterne prosjektmidler. Dette er hovedårsaken til at Tromsø ligger over snitt på brutto utgifter, men under snitt på netto utgifter. Andel hjemmebesøk til nyfødte innen 2 uker viser en dekningsgrad på 102 %, noe som er klart høyest i nettverket. Dette skyldes at kommunen tilbyr hjemmebesøk også for studenter, asylanter og andre som midlertidige oppholder seg i kommunen uten å være folkeregistrert. Disse er tatt med i rapporteringen av antall hjemmebesøk, men antall fødsler som blir hentet ut fra KOSTRA inkluderer kun de som er bosatt i kommunen. Reelt antall fødsler i Tromsø i 2009 var 988, antall hjemmebesøk var 972. Riktig dekningsgrad blir dermed 98 %. Samarbeid med føde- og barselavdelingen har gitt bedre rutiner for meldinger om fødsler til kommunen, og hjemmebesøk har vært en prioritert oppgave. Samtidig ligger kommunen høyest i nettverket når det gjelder dekning av helsesøsterårsverk per innbyggere 0-20 år med 21 % over snitt. Dersom en ser på årsverk i alt for samme funksjon (F232), så ligger Tromsø likevel om lag på snitt. Dette innebærer at Tromsø ikke har flere årsverk totalt på helsestasjons- og skolehelsetjenesten enn andre kommuner, men at de har en annen sammensetning av bemanningen. Kommunen har prioritert helsesøstre når de har styrket bemanningen med psykiatrimidler. Tromsø ligger 2 % under snitt for nettverket, når det gjelder samlet antall årsverk fysioterapeuter per innbyggere, og har en nedgang på 1,2 årsverk fra Kommunen er 3 % over snitt når det gjelder kommunalt ansatte fysioterapeuter, men også her har kommunen en nedgang på 1,0 årsverk fra KS har stilt spørsmål ved hva som er kommunen sine målsettinger på området for forebygging, behandling og rehabilitering. Tromsø opplyser at de gir fysioterapitilbud som enkeltstående behandling i henholdsvis helsestasjon, barnehage, skole, institusjoner og i hjemmene etter en lokal prioriteringsnøkkel. Det er stort fokus på å gi tilbud innenfor de rammer som prioriteringsnøkkelen gir anvisning på. Kommunens overordnede målsetting er at personer som er i behov av pleie og omsorg, eller andre behandlingstiltak skal gis hjelp slik at de kan bo hjemme lengst mulig. Årsverk ergoterapeuter per innbygger ligger 8 % over snitt i nettverket. Andel åpne fastlegelister ligger 33 % over snitt i ASSS, og er på samme nivå som i Reservekapasitet på fastlege er 104 % og er uendret fra Kommunen opplyser at flere leger ber om å få redusere listen sin, og kommunen ser det som positivt da det bidrar til at nye leger raskere bygger opp sin pasientliste. Tromsø har som målsetting å gi innbyggerne en reell mulighet til å kunne velge fastlege, og søker nye hjemler i takt med befolkningsveksten og endringer i de eksisterende listelengdene. 57

58 Tromsø ligger 3 % over snitt i nettverket når det gjelder medarbeidertilfredshet. Brukerundersøkelser er ikke gjennomført i 2008/2009. Sykefraværet ligger 11 % over snitt i nettverket, men har en nedgang fra 9,8 % i 2008 til 9,3 % i Kommunen opplyser å ha stort fokus på sykefravær, og har som målsetting at dette skal være lavest mulig. Oppsummering Hvilke sterke og svake sider ser vi ved tjenesten i lys av vurderingen over o Ressursinnsatsen, målt i brutto og netto driftsutgifter, viser at kommunen har prioritert kommunehelse tilsvarende det ressursbruksindikatoren skulle tilsi. Kommunen ligger likevel høyt i forhold til ASSS-snitt, både når det gjelder dekningsgrad på helsesøstre, ergoterapeuter og fysioterapeuter. Er det en sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet o Tromsø har den høyeste dekningsgraden i nettverket når det gjelder årsverk helsesøstre, og har også den høyeste dekningsgraden når det gjelder andelen nyfødte med hjemmebesøk innen to uker. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger o Tjenesteprofilen for 2009 er tilnærmet lik profilen for 2008 for de sammenlignbare indikatorene, med unntak av årsverk ergoterapeuter per innbygger som viser en stor nedgang i forhold til snitt nettverk. Endringen skyldes at indikatoren er manuelt rapportert for 2009, og kan derfor uansett ikke sammenlignes Pleie og omsorg Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde pleie og omsorg inneholder følgende funksjoner 7 : 234 Aktivisering og støttetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 254 Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Merknader til tjenesteprofilene for pleie- og omsorg For pleie- og omsorgstjenester utarbeides to tjenesteprofiler en profil for innbyggere/brukere 0 66 år, og en profil for innbyggere/brukere 67 år og eldre. Begge profilene starter med indikator for ressursbruk, som er en ny indikator fra rapporten. Ressursbruksindikator viser ressursbruk samlet for pleie- og omsorgsfunksjonene samlet (jfr ovenfor), korrigert for utgiftsbehovet (slik dette er beregnet i inntektssystemet). En del utfyllende indikatorer (sykefravær, utdanningsnivå, brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet) er de samme i begge profiler, da en ikke har tilgang på data som skiller mellom tjenestemottakere eller medarbeidere (f.eks på alder eller tjenestetilhørighet). 7 Funksjonstitler er hentet fra KRD sin hovedveileder for Vær oppmerksom på at titler/innhold er justert til

59 Det er kun tre av kommunene som har sendt inn data for brukertilfredshet. KS oppfordrer derfor til varsomhet ved sammenlikning av egne resultater opp mot gjennomsnitt ASSS. Ingen av kommunene har levert data for medarbeidertilfredshet 2009, og denne indikatoren er derfor ikke tatt inn i tjenesteprofilene i årets rapport. Data for sykefravær hentes fra PAI-registeret. Pga feil/mangler har KS ikke mottatt tall for pleie- og omsorgstjenester, og denne indikatoren er derfor ikke tatt med i årets tjenesteprofiler Konserntall uten sosiale utgifter KS har gjort nye beregninger (ny korreksjonskoeffisient) for sosiale utgifter. Det skal nå bare foretas slik korreksjon på nettoutgifter, og indikatoren for brutto/korrigerte kroner blir dermed noe høyere enn tallene (som ble brukt i vårens utfordringsnotat) Tjenesteprofiler Tromsø Pleie- og omsorg 2009 Tabell 1 Tjenesteprofil Tromsø, pleie- og omsorgstjenester 2009 Indikator Tromsø Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Ressursbruksindikator 107,85 % 100 % Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr innbygger 0-66 år. Konsern, ekskl sosiale utg Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innbygger 67 år og eldre. Konsern, ekskl sosiale utg Dekningsgrader Andel beboere på institusjon som er i alder 0-66 år 9,2 % 11,0 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 20,2 % 24,4 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 38,3 % 33,1 % Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon 13,9 % 15,2 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutg.hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr bruker 0-66 år. Konsern, ekskl sosiale utg., Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr mottaker 67 år og eldre. Konsern, ekskl sosiale utg Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass i institusjon. Konsern, ekskl sosiale utg Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon. Konsern ekskl sosiale utg Utfyllende indikatorer Hjemmetjeneste 0-66 år, Gj.sn.bistandsbehov 2,0 1,8 Sykefravær (hele pleie- og omsorgstjenesten) Andel årsverk med fagutdanning (hele pleie- og omsorgstjenesten) 0,7 0,7 Brukertilfredshet (gj.sn.pleie- og omsorgstjenesten) 0,0 3,4 59

60 Indikator Tromsø Snittverdi i nettverk Medarbeidertilfredshet (gj.sn.pleie- og omsorgstjenesten) Kvalitet Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,35 0,38 Figur 6 Tjenesteprofil PLO Tromsø 2009, innbyggere 0-66 år ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = TROMSØ 141 Høyest kommune Gj.sn. ASSS Lavest kommune Ressursbruk PLO Nettoutg. hjemmetj. pr.innb.0-66 år Nettoutg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Andel beboere inst. under 67 Årsverk fagutd. Figur 7 Tjenesteprofil PLO Tromsø 2009, innbyggere 67 år og eldre ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = TROMSØ Høyest kommune 150 Gj.sn. ASSS Lavest kommune Brukertilfredshet Ressursbruk PLO Nettoutg. hjemmetj. pr innb.67+ Andel 80+ som mottar hjemmetj. Nettoutg. hjemmetj. pr.bruker 67+ Andel innb. 80+ som bor i institusjon Korr.bto dr.utg. pr. komm. Inst.plass Bto dr.utg. pr inst.plass Andel beboere tidsbegr. opph. Legetimer pr. uke pr. beboer inst. Årsverk fagutd. Brukertilfredshet 60

61 Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Nøkkeltall og vesentlige forhold Ressursbruksindikatoren viser at Tromsø har 8 % høyere ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester enn gjennomsnitt ASSS, når det er korrigert for ulikheter i behov. For yngre tjenestemottakere er Tromsø sin nettoutgift pr innbygger lavere enn gjennomsnitt, mens utgift pr tjenestemottaker er høyere enn snittet. For eldre tjenestemottakere ligger Tromsø høyt på hjemmetjenesteindikatorene, og noe lavere på institusjonsindikatorene. Systematisk vurdering og fortolkning av tjenestene Tromsø har gitt gode og nyttige kommentarer til KS på utfordringsnotatet, og dette er viktig støtte for KS i tolkning av tjenesteprofilene. Tromsø har gjort KS oppmerksom på feilføringer i 2009-regnskap, idet inntekter for ressurskrevende tjenester ikke ble godskrevet tjenestefunksjon, samt at utgifter ble ført feil på 254 i stedet for 234. Beløpenes størrelse og antall brukere av tjenester kan bidra til at disse feilene har påvirket nøkkeltallene for Tromsø. På ressursbruksindikatoren for pleie- og omsorgstjenester samlet har Tromsø en ressursbruk som er 8% høyere enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov (slik dette blir definert i kommunenes inntektssystem). Av ASSS-kommunene er det Tromsø som har den høyeste verdien på denne indikatoren. Tjenesteprofilene tyder på at det er ulikheter i ressursbruk til hjemmetjenester mellom innbyggere under og over 67 år. Praksis for registrering (telling) av yngre hjemmetjenestemottakere vanskeliggjør imidlertid tolkningen. For innbyggere 0-66 år har Tromsø en prioritering på 90 % av gjennomsnitt ASSS (kroner pr innbygger). Netto utgift pr hjemmetjenestemottaker under 67 år var 22 % høyere enn gjennomsnittet. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos registrerte tjenestemottakere i Tromsø var 10 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Tromsø har i sine kommentarer til utfordringsnotatet pekt på at Tromsø følger en annen praksis for registrering av brukere enn en del av de andre ASSS-komunene. Dette gjelder eksempelvis LAR-klienter, som ikke registreres som brukere i Tromsø. I og med at Tromsø registrerer færre tjenestemottakere så vil profilen vise høyere kostnader pr bruker enn andre kommuner. For innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at nettoutgift pr. innbygger er 24 % høyere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS. For innbyggere over 80 år har Tromsø 16 % høyere andel tjenestemottakere, og gjennomsnittlig utgift pr bruker ligger 19 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Tromsø har samtidig lav institusjonsdekning. Kommunen mener at de har dekningsgrad på snitt, men bekrefter at man yter tjenester til flere hjemmeboende - også personer med omfattende bistandsbehov, som følge av press på institusjonsplassene. Dette er for øvrig helt i tråd med kommunens ønske om at tjenestemottakere skal kunne bo i eget hjem fremfor på institusjon. Andel innbyggere over 80 år som bor i institusjon er i Tromsø 92 % av gjennomsnitt ASSS. Gjennomsnittlig utgiftsnivå på institusjonsplassene i Tromsø er så vidt lavere enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen har vesentlig lavere andel plasser for tidsbegrenset opphold, og opplyser at det er utfordrende å få tilstrekkelig sirkulasjon når man har liten kapasitet generelt og dessuten få korttidsplasser. Legedekning i institusjon er lavere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS. Andel årsverk med fagutdanning i pleie- og omsorgstjenester i Tromsø er like høy som gjennomsnitt ASSS. 61

62 3.7. Sosialtjeneste Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde SOSIALTJENESTEN inneholder følgende funksjoner: Funksjonene 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen (NB foreløpige tall) 281 Økonomisk sosialhjelp Resymé av nettverksarbeidet 2010 Tjenesteprofilen - og utprøving av nye indikatorer Tilbakemelding fra nettverket er at profilen er vanskelig å bruke til styring av tjenesten. Samtidig er det vanskelig å finne fram til bedre/alternative styringsindikatorer. I utfordringsnotat datert , ble det foreslått og utprøvd nye indikatorer til tjenesteprofilen. Under vårens samling i Sandnes ble det imidlertid besluttet å gå tilbake til tidligere års tjenesteprofil. Noen begrunnelser i denne forbindelse er iflg. Nettverket: Da det er av særlig interesse å følge med på trender og utvikling innenfor sosialtjenesten, er vi avhengige av å ha kontinuitet rundt styringsindikatorene i tjenesteprofilen (en indikator skiftes således kun ut dersom høyst nødvendig) Arbeidet med å finne gode tilleggsindikatorer (resultat og kvalitet) fortsetter, men disse vil bli samlet i særskilte temabaserte profiler - herunder for eksempel bolig, KVP, rus, flyktninger, og ungdom Det er satt ned arbeidsgrupper med fortløpende ansvar, og aktivitet på flere temaområder Indikatoren brukertilfredshet utgår fra tjenesteprofilen. Dette pga at nettverket er enige om at sammenlignbarhet er problematisk, da kartlegging foregår på til dels svært ulikt grunnlag i de 10 kommuner Utvalgte styringsindikatorer Tabell Styringsindikatorer i Tjenesteprofil for Sosialtjeneste 2009 Indikator Lavest verdi i nettverk Høyest verdi i nettverk Prioritering/behov: Snittverdi i nettverk Ressursbruk 0,796 1,150 1,000 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innb år (inkl funksjon 273) konsern, eks sosiale utgifter Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp pr innb år (funksjon 281) konsern, eks sosiale utgifter

63 Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til 0,03 0,05 0,04 innbyggere i alderen år Andel sosialhjelpsmottakere år pr 0,3 0,7 0,6 innbygger Andel mottakere år av alle mottakere 16,3 27,5 23,2 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter til øk sosialhjelp pr mottaker år, konsern, eks sosiale utgifter Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere 4,6 8,1 6,1 med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i ,7 måneder eller mer Sykefravær 4,2 13,7 10,0 Medarbeidertilfredshet (6 av 10 kommuner har data) 3,6 4,5 4, Øvrige indikatorer På fagsamlingene er det ønskelig å ta i bruk flere indikatorer som illustrerer utgiftsbildet i sosialtjenesten. Det kan være tall som knyttet opp til bolig, KVP, rus, ungdom, og flyktninger. Det er satt ned arbeidsgrupper som fortløpende jobber på flere av områdene. Nettverket avventer SSB s publisering på KVP i september og det arbeides med tall fra spesialbestillinger av sosialdata Under utvalgte styringsindikatorer, kap 3, finnes supplerende og utdypende indikatorer, tidsserier og nøkkeltall for nærmere analyse av tjenesten Merknader til tjenesteprofilene Det foreligger ikke korrigerte tall for Oslo før i uke 36, derfor er Oslo holdt utenfor snittet i indikator 2-8 i alle tjenesteprofiler. Oslo er ute av snittet på alle figurer/diagrammer bortsett fra sykefravær og medarbeidertilfredshet. Den nye indikatoren "Ressursbruk" er beregnet slik: Teller er "Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242, 243, 281, 273) pr. innbygger år" Nevner er kostnadsindeks for sosialtjeneste Det presiseres videre at det må utvises forsiktighet ved sammenligning og tolkning av utgifter til sosialtjenesten kommunene imellom, dette pga av usikkerhet både mht rapportering av antall mottakere på KVP og ulik føringspraksis på utgifter til KVP, og at antall klienter vil kunne påvirke de fleste indikatorene i tjenesteprofilen. Bosetting av flyktninger er ulik fra kommune til kommune, og vil dermed medføre ulikheter i utgiftsføring knyttet til funksjon 242 og 281. Dermed vil andelen flyktninger blant mottakere av sosialhjelp ha betydning for utgiftsbildet og belaste sosialtjenesten på forskjellig vis. Dette viser tall som Oslo og Kristiansand har funnet frem til - noe som gjør at vi må vise ytterligere forsiktig i forbindelse med tolkning av KOSTRA tallene. 63

64 Tjenesteprofil for Tromsø sosialtjenesten 2009 Tabell Tjenesteprofil for Sosialtjenesten Indikator Tromsø Lavest verdi i nettverk Prioritering/behov: Høyest verdi i nettverk Snittverdi i nettverk Ressursbruk 0,981 0,796 1,150 1,000 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innb år (inkl funksjon 273) konsern, eks sosiale utgifter Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp pr innb år (funksjon 281) konsern, eks sosiale utgifter Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Andel sosialhjelpsmottakere år pr innbygger Andel mottakere år av alle mottakere Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter til øk sosialhjelp pr mottaker år, konsern, eks sosiale utgifter Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde ,03 0,03 0,05 0,04 0,6 0,3 0,7 0, ,3 27,5 23, ,6 4,6 8,1 6,1 Andel sosialhjelpsmottakere med ,7 stønad i 6 måneder eller mer Sykefravær 13,5 4,2 13,7 10,0 Medarbeidertilfredshet (6 av 10 kommuner har data) 4,0 3,6 4,5 4,1 Figur 8 Tjenesteprofil Tromsø Status sosialtjenesten Snitt nettverk= Ressursbruk 71 Nettoutgift sos.tj. pr. innb år Nto.utg. til øk.sos.hjelp pr innb år Andel mottakere år av innb år Andel mottakere år pr innb Br.utg. til øk. sos.hjelp pr. mottaker St. lengde m s.hjelp som hovedinnt Andel mottakere stønad i 6 mnd Sykefravær Medarbeidertilfredshet TROMSØ Snitt kommuner Høyest kommune Laveste kommune 64

65 Nøkkeltall, vesentlige forhold, systematisk vurdering og fortolkning Ressursbruk gir et bilde av hvilke netto driftsutgifter Tromsø kommune faktisk har i forhold til beregnet utgiftsbehov. Tromsø ligger rett under snitt i ASSS. Det indikerer at kommunen bruker nok ressurser på tjenesten i forhold til hva behovet skulle tilsi. Kommunens samlede nettoutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år, ligger 29% under snittet til de øvrige ASSS-kommunene. Nettoutgifter til økonomisk sosialhjelp ligger 27% under snittet. Andel mottakere i forhold til innbyggere ligger 10% under snitt, respektive 9 % over snittet for nettverket. Bruttoutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker ligger 19% under snittet. Andelen langtidsmottakere er 27% og lavest i nettverket, 34% under snittet. Sykefraværet i Tromsø er høyt, hele 13,5%. som er 36% over snittet. Medarbeidertilfredsheten ligger på 4,0%. Ressursbruken i Tromsø er mye lavere enn snittet for de andre ASSS kommunene, og kommunen mener at dette kan ha sammenheng med at de har en klientgruppe som er annerledes sammensatt enn de andre kommunene. Det vises også til at et lavt antall flyktninger kan påvirke tallet, da flyktninger som ankommer Tromsø er der i kort tid før de flytter sørover. Kommunen oppgir videre at det lave resursbruk kan komme som en følge av at Tromsø har en kortere stønadslengde enn de andre i nettverket. Tromsø viser til at sykefraværet i sosialtjenesten er høyt, og at dette nok skyldes ekstraarbeid i forbindelse med sammenslåingen med Nav og at finanskrisen kom i samme tidsrom. Det skal nå ansettes flere nye stillinger noe som kommunen håper vil lette arbeidspresset og dermed medføre at sykefraværet går ned. Oppsummering og samlet vurdering Kommunen viser til at de har hatt for liten tid til analyse i egen kommune da utfordringsnotatet med 2009 tallene og vårsamlingen falt sent i år, like før ferieavvikling. Tromsø viser til enkelte forhold som kan ha påvirkning på tallene i tjenesteprofilen, men det at det ikke foreligger utfyllende opplysninger om kommunens prioriteringer, resultater, styrker og svakheter gjør det vanskelig å trekke konklusjoner. Tjenesteprofilen alene er ikke nok til å si om der er sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet i Tromsø kommune, eller å vurdere om resultatene kommer som følge av bevisst prioritering. Tromsø ligger lavt ifht prioriteringer, litt høyere på dekningsgrad/tilgjengelighet og lavest i nettverket på bruttoutgift pr. mottaker, dvs. høy produktivitet. Kommunen ligger lavest i nettverket på kvalitetsindikatorene som omhandler stønadslengde, men det er uklart hva dettekommer av. Kun 27% av mottakerne mottar stønad i 6 mnd eller mer i Tromsø kommune. Det vil være interessant å få vite mer om målgruppen som mottar sosialhjelp i Tromsø, og om kommunen har metoder som kan videreformidles som god praksis i nettverket 65

66 3.8. Byggesak Utvalgte styringsindikatorer Tabell Styringsindikatorer i Tjenesteprofil for Byggesak Indikator Prioritering/behov: Dekningsgrader Antall søknader om tiltak (jf. PBL ) + antall meldinger pr 1000 innbygger mottatt i 2000 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter til bygge-, delesak og seksjonering (f 302) konsern ekskl sosiale utg. pr innbygger Brutto driftsutgifter til bygge-, delesak og seksjonering (f 302) konsern ekskl sosiale utg. per søknad og melding mottatt i 2009 Utfyllende indikatorer Brutto driftsinntekter bygge-, delesak og seksjonering (f 302) pr innbygger Laveste verdi Høyeste verdi Snittverdi i nettverk 9,6 25,5 15, Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a Årsverk pr. 100 søknad og melding (f 302) 0,76 2,70 1,54 Totale gebyrinntekter bygge-, delesak og seksjonering (f 302) mm pr mottatt søknad og melding i 2009 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) i Kvalitet Sykefravær 3,0 % 9,5 % 6,2 % Medarbeidertilfredshet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? (5 kommuner) 4,1 4,7 4,4 Brukertilfredshet gjennomsnitt (bare 1 kommune har data) Ikke data Ikke data Ikke data Øvrige indikatorer Nettverket har lenge ønsket å finne gode styringsindikatorer på: Kvalitet og kompleksitet Forslag som har vært oppe (har ikke vært data i KOSTRA): Måle dispensasjoner i forhold til antall søknader Andel omgjorte/opphevede administrative vedtak av fylkesmannen av totalt antall saker sendt til fylkesmann Andel tilsynssaker i forhold til samlet antall saker per år. o Tilsynsbegrepet må være entydig definert. Kostnad/inntekter pr. vedtak Brutto driftsutgifter/inntekter per vedtak Antall produserte vedtak pr. forbruk kroner Produserte vedtak pr. årsverk Sakstid: Droppe enkle tiltak. Andel saker innen lovpålagt tid 66

67 KOSTRA har for rapporteringsåret 2009 fått en rekke nye styringsindikatorer på funksjon 302 Bygge-, delesak og seksjonering som ble vurdert ved evaluering av styringsindikatorene i ASSS-tjenesteprofilen på byggesak på nettverkesamlingen i Tromsø våren Dette arbeidet sluttføres på samlingen høsten Tjenesteprofiler for Tromsø byggesak 2009 Tabell Styringsindikatorer i Tjenesteprofil for byggesak Indikator Prioritering/behov: Dekningsgrader Antall søknader om tiltak (jf. PBL ) + antall meldinger pr 1000 innbygger mottatt i 2008 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter til bygge-, delesak og seksjonering (f 302) konsern ekskl sosiale utg. pr innbygger Brutto driftsutgifter til bygge-, delesak og seksjonering (f 302) konsern ekskl sosiale utg. pr søknad og melding mottatt i 2008 Utfyllende indikatorer Brutto driftsinntekter bygge-, delesak og seksjonering (f 302) pr innbygger Tromsø 2009 Snittverdi i nettverk 15,6 15, Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a Årsverk pr søknad og melding (f 302) 1,64 1,54 Totale gebyrinntekter bygge-, delesak og seksjonering (f 302) mm pr mottatt søknad og melding i Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) i Kvalitet Sykefravær 5,6 % 6,2 % Medarbeidertilfredshet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? 4,4 4,4 Brukertilfredshet - gjennomsnitt Ikke data Ikke data Figur 9 - Tjenesteprofil Byggesak for Tromsø kommune Søknader + meldinger pr 1000 innb Brutto utg. til byggesak pr innb (f 302) 135 Brutto driftsinntekter bygges. pr. innb.(f 302) Saksgebyr enebolig Årsverk pr. 100 søknad og melding ASSS - Status tjeneste - Byggesak. Snitt nettverk = Brutto Utg. til bygge saker per søknad og melding (f 302) Totale gebyrinntekter Bygges. mm pr søknad og melding (f 302) Sakstid byggesak TRØ Høyest ASSS 100 Sykefravær Medarbeidertilfredshet Brukertilfredshet Snitt ASSS Lavest ASSS Vurdering og tolkning av indikatorene i Tromsøs tjenesteprofil. Tjenesteprofilen viser med noen unntak små endringer i 09 for de fleste styringsindikatorene i forhold til snitt i ASSS. Brutto driftsinntekter pr innbygger økte med 22 % og totale gebyrinntekter målt pr søknad + melding økte med 33 % i forhold til snitt i ASSS nettverket. 67

68 Prioritering: Nettverket har ikke valgt styringsindikatorer som viser prioritering. Dekningsgrad/tilgjengelighet: Antall søknader om tiltak (jf. PBL-85 93) + antall meldinger pr 1000 innb. mottatt i 09 gikk ned med 13 %. Det ga en reduksjon på 12 % i forhold til snitt og var rett under gjennomsnitt i ASSS. Andel meldinger var uendret med 23 %. Tromsø opplyser at rapporteringsrutinene ikke er endret, og har sendt KS spesifisert oversikt over seksjoneringssaker. De har ikke spesifisert bygge- og delesakene eller om seksjoneringssakene var inkludert i KOSTRA-tallene. Produktivitet: Produksjon v/brutto driftsutgifter til bygge-, delesak og seksjonering målt pr innbygger gikk ned med 13,7 %. Det førte til en reduksjon på 12 % målt i forhold til snitt i 09 og var 3. lavest i ASSS. Produksjon v/brutto driftsutgifter til bygge-, delesak og seksjonering målt pr søknad + melding gikk ned med 2,1 % siste året. Det ga en økning på 6 % i forhold til snitt, og var 20 % under snitt. Vurderer man produksjonsindikatorene(brutto driftsutg.) opp mot indikatoren for dekningsgrad (søknad+ melding) hadde Tromsø behov/produksjon på gjennomsnittet til kostnader 20 % under snitt i nettverket. Tromsø viser til at det er lavere press fra færre saker som har ført til mer ressursbruk pr. sak. De har gjennomført nedbemanning som naturlig avgang, men ikke i samme grad som nedgang i antall saker. Utfyllende indikatorer: Brutto driftsinntekter bygge-, delesak og seksjonering (f 302) pr innbygger gikk opp med 17 % i 09. Det ga en økning på 22 % i forhold til snitt ASSS, og var 3. høyest i nettverket. Tromsø viser til at det er foretatt endringer i gebyrregulativet med økninger på en del områder. Saksgebyret for oppføring av enebolig økte med 10 %. Det ga en økning på 5 % i forhold til snitt ASSS og var 4. høyest i nettverket. Årsverk pr. 100 søknad og melding (f 302) økte med 8,6 % i forhold til fjoråret. Det ga en økning på 15 % i forhold til snitt ASSS og var 4. høyest i nettverket på 6 % over snitt. Totale gebyrinntekter bygge-, delesak og seksjonering (f 302) mm pr mottatt søknad og melding økte ned med 29 %. Det ga en økning på 33 % i forhold til snitt og var rett over snitt i ASSS. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på byggesaker (kalenderdager) i 09 var uendret på 50 dager. Målt kvalitet: Sykefravær økte fra 4,8 % i 08 til 5,6 % i 09, og det var 4. lavest i nettverket. Fraværet har vært lavt de 2 siste årene. Kommunen viser til at de ikke har registrert fravær relatert til jobb i I medarbeiderundersøkelsen hadde Tromsø score på 4,4. Det var på snitt i nettverket. Tromsø gjennomførte ikke brukerundersøkelser i 08 eller

69 Oppsummering: Hvilke sterke og svake sider ser vi ved tjenesten i lys av vurderingen over o Tromsø hadde nedgang i antall saker pr innbygger fra 08 til et nivå på snitt i nettverket til en kostnad pr sak ca 20 % under snitt. Saksbehandlingstiden var rett under snitt og har vært stabil siden 07. Er det en sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet o Tromsø hadde en liten reduksjon i ressursbruk pr sak målt i kr og en økning i beregnet årsverksinnsats pr. sak. Saksbehandlingstiden var uendret, litt under snitt. Sykefraværet økte, men var likevel noe under snitt. Tromsø hadde medarbeidertilfredshet på snitt i ASSS, men gjennomført ikke brukerundersøkelser i 08/09. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger o Saksmengden gikk litt ned, andel meldingssaker og saksbehandlingstid var uendret. Ressursbruk pr sak gikk ned og inntekter pr sak + melding økte betydelig. Det ga kommunen et større handlingsrom. Tromsø hadde alt i alt små endringer i 09 i forhold til snitt ASSS. Aktuelle utviklingsområder o Kommunen kan ha nytte av å avklare graden av tilsyn i saksbehandlingen av enkeltsaker. o Kommunenes arbeid med rapporteringspraksis til KOSTRA, spesielt må antall bygge-, dele- og seksjoneringssaker og lønn rapporteres i samsvar med KOSTRA-veileder Eiendom Innledning noen kommentarer til nøkkeltallene Kommunal eiendomsforvaltning er et nystartet nettverk i ASSS-kommunene. Nettverket tar utgangspunkt i utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA eiendomsforvaltning. Disse inneholder nøkkeltall knyttet til kommunale formålsbygg beskrevet i kap 1.2. En fordeling av kommunenes eiendomsmasse på kommunale formålsbygg ble gjort i KOSTRA første gang for regnskapsåret Det er derfor bare tidsserier på to år for denne rapporteringen. Nettverket startet felles gjennomgang av regnskapspraksis for utgifter til eiendomsforvaltning i 2009, og det må påregnes noe tid før tallene i nettverket er sammenlignbare. Erfaringsmessig er det ulik tolkningspraksis ved innføring av nye rapporteringer. Gjennom arbeidet i nettverket med forbedring av kvaliteten på nøkkeltallene og bruken av disse, vil kommunene etter hvert få et langt bedre grunnlag for sammenligning og dermed læring av hverandre. På nettverksamlingen ble det også drøftet praksis for hva som blir utgiftsført i driftsregnskapet og hva som utgiftsføres i investeringsregnskapet. Diskusjonen tyder på at det er store praksisforskjeller kommunene imellom, spesielt når det gjelder hvilket vedlikehold som betraktes som ordinært og periodisk vedlikehold og hva som betraktes som investeringer. Det samme gjelder praksis for drift og vedlikehold. Investeringsutgifter per innbygger vil variere mye fra ett år til et annet. Det samme gjelder andelen investeringsutgifter til formålsbygg av samlede investeringsutgifter. I rapporten er det 69

70 derfor beregnet et snitt av siste fire år. Det vil gi et noe jevnere bilde av langsiktige investeringer som går over flere år. Regjeringens ekstraordinære tiltakspakke på 4 mrd til vedlikehold og mindre investeringer i kommunesektoren 2009 er viktig å være klar over, når en betrakter vedlikeholdsutgiftene i Det er ikke foretatt en nøyaktig kartlegging av hva disse pengene er brukt til, men praktisk talt alt ble brukt etter intensjonen i Kun små midler er overført til I rapporten er det korrigert for forskjeller i sosiale utgifter. Grunnen til dette er at programkomiteen har gitt KS i oppdrag å fjerne ufrivillige kostnader som kommunene har til arbeidsgiveravgift og pensjonspremie. For de fleste tjenesteområder som ASSSkommunene har nettverk på, utgjør lønn rundt 80 pst av utgiftene. For eiendomsforvaltning utgjør lønnsutgiften fra 8 pst av korrigerte brutto driftsutgifter til 44 pst. Forskjellene er trolig ikke et resultat av så stor ulikhet i arbeidskraft, men at noen kommuner kjøper en større andel av arbeidskraften enn andre kommuner. Dette korrigeres ikke for. Sykefraværsindikatoren varierer mye i nettverket og variasjonen skyldes i stor grad andel egne ansatte renholdere, vaktmestere etc og hvor stor andel av dette som kjøpes fra andre (disse er ikke med i fraværsstatistikken; kun egne ansatte). Her skiller nettverket for eiendomsforvaltning seg fra de øvrige fagnettverkene i ASSS. Medarbeidertilfredshet på eiendomsforvaltning er innrapportert fra bare en kommune. Resultat for dette er derfor utelatt fra tjenesteprofilen. Kommunene hadde frist 1. juni for å svare på utfordringsnotatet, og per 1. august har seks av ti kommuner svart Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til snittet i nettverket med fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av kommunenes kommentarer til utfordringsnotatet. KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter er basert på tjenesteprofilen og den enkelte kommunes tilbakemeldinger. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene høsten 2009 og våren Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde Kommunal eiendomsforvaltning inneholder følgende funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Tjenesteprofiler Tjenesteprofilene for hver kommune viser indekserte verdier av utvalgte nøkkeltall for kommunal eiendomsforvaltning. Gjennomsnitt for kommunene er 100 og kommunens posisjon i forhold til snittet vises i pst av gjennomsnittet i nettverket. I tillegg vises hver 70

71 kommune i egen tabell med kommunens nøkkeltall i forhold til gjennomsnittet. Tabell 1 under viser utvalgte indikatorer, med verdi for gjennomsnitt og høyeste/laveste verdi i nettverket. Det er til dels store endringer i nøkkeltallene fra foreløpige KOSTRA-tall 15. mars (brukt på samling og i utfordringsnotatet) til reviderte tall per 15.juni (presentert her). Tabell 1 Utvalgte indikatorer i tjenesteprofilen for eiendomsforvaltning Indikator Høyest i nettverket Lavest i nettverket Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 4132 kr 2328 kr 3447 kr Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 13,7 pst 7,3 pst 10,34 pst Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,7 kvm 3,4 kvm 4 kvm Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 1249 kr 634 kr 986 kr Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter 122 kr 1 kr 50 kr Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 579 kr 197 kr 426,6 kr Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 296 kr 113 kr 182 kr Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 133 kr 93 kr 110 kr Utfyllende indikatorer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede brutto investeringsutgifter 64 pst 28 pst 43 pst Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 7684 kr 2088 kr 4454 kr Kvalitet Sykefravær 13 pst 2 pst 7 pst Medarbeidertilfredshet Kommentar til tjenesteprofiler og valgte indikatorer Nettverket vurderte å splitte utgifter til eiendomsforvaltning på eide og leide bygg og vise begge deler i tjenesteprofilen. Dette er i ettertid tatt ut av tjenesteprofilen fordi data på eide og leide bygg ikke er sammenlignbare. Årsakene til det er blant annet at utgifter til leide bygg ikke nødvendigvis inneholder energiutgifter, renholds- og vaktmesterutgifter m.m. mens kommunenes samlede utgifter til dette, fordeles kun på kommunens eide arealer. I utgangspunktet ønsket man å dele inn tjenesteprofilen i typer formålsbygg. Dette ville gitt svært mange indikatorer, som bidrar til å miste det store bildet. For læring og utvikling og for videre analyse av eiendomsforvaltningen er det imidlertid viktig å se hvor mye ressurser som brukes i de ulike bygningstyper. Korrigerte brutto driftsutgifter, investeringsutgifter og energiutgifter på respektive formålsbygg er derfor tatt med i egne grafer i kapittel 3, som viser de ti kommunene per indikator. Antall kvm per innbygger i målgruppen og per bruker, er også vist i egne grafer, selv om disse ikke er tatt med i tjenesteprofilen. 71

72 Kvaliteten på tallene er foreløpig ikke gode nok til å trekke konklusjoner eller gjøre analyser på hvorvidt kommunene driver effektiv eiendomsforvaltning, og kommentarene er derfor begrenset til å peke på vesentlige forskjeller kommunene imellom og i forhold til snittet Tjenesteprofil for Tromsø eiendom 2009 Tabell 11 Utvalgte indikatorer for kommunal eiendomsforvaltning, Tromsø og snitt Indikator Tromsø Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 4132 kr 3447 kr Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 13,7 pst 10,34 pst Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,1 kvm 4 kvm Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 1148 kr 986 kr Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter 1 kr 50 kr Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 513 kr 426,6 kr Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 162 kr 182 kr Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 133 kr 110 kr Utfyllende indikatorer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendoms-forvaltning i prosent av samlede brutto investeringsutg. 27,5 pst 43 pst Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innb kr 4454 kr Kvalitet Sykefravær 5 pst 7 pst Medarbeidertilfredshet Figur 10: Tjenesteprofil for Tromsø 2009 TRØ Høyest Netto dr.utg E.F per innbygger SNITT Lavest Netto dr.utg E.F av samlede nto dr.utg Kvm formålsbygg per innbygger Korr brto dr.utg e.f. per kvm 2 Eiendomsforvaltning 244 Korr 2brto dr.utg komm. forvaltn. per kvm Utgifter til drift per kvm Utgifter til vedlikehold per kvm Energikostn per kvm Invest.utg i pst av samlede inv.utg Invester.utg Sykefravær e.f. per innb. (Ko) Medar beider- tilfr. (Ko) 72

73 Tromsø kommune ser ut til å være den kommunen som prioriterer eiendomsforvaltning høyest i nettverket målt i andel netto driftsutgifter til kommunale formålsbygg i prosent av samlede netto driftsutgifter. Kommunen ligger også høyt på netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per innbygger. Dekningsgraden, målt ved kvadratmeter formålsbygg per innbygger er omtrent som snittet i nettverket. Enhetskostnadene per kvm bygg er samlet 16 pst høyere enn snittet i nettverket, med svært ulik fordeling mellom forvaltning, drift og vedlikehold, og det er spesielt grunn til å stille spørsmål ved om kommunen tar med alle forvaltningsutgifter på riktig KOSTRA-funksjon. Lang fyringssesong, kalde vintre og spredtbygdhet kan forklare noe av de relativt høye utgiftene. I tillegg melder Tromsø at de ikke har innrapportert antall kvm på leide bygg, noe som vil påvirke utgift per kvm. De høye energikostnadene per kvm i Tromsø, 21 pst over snittet, hører naturlig sammen med lang fyringssesong og kald vinter, men også at ikke leide bygg er innrapportert. Tromsøs investeringer i formålsbygg var lavest i nettverket i 2009, men ser en snitt av siste fire års investeringer ligger Tromsø noe høyere. Tromsø er eneste kommune i nettverket som har redusert investeringer i kommunale formålsbygg siste 5 år (i alle fall i snitt). Sykefraværet i eiendomsforvaltningen i Tromsø er lavt, men her er sammenligningsgrunnlaget svært ulikt i kommunene, som nevnt i innledningen. Kommunens egne kommentarer: Tiltakspakken til Tromsø, på 16 mill. kr, ble brukt til vedlikehold - og regnskapsført i driftsregnskapet. Høye energipriser og lengre fyringssesong er viktige årsaker til høye utgifter på energi. Tromsø har ikke innrapportert areal på leide bygg. Dette utgjør ca kvm bygg, i hovedsak administrasjonsbygg og noen få barnehager. Det foreligger noe usikkerhet knyttet til rapportering av kvadratmetere bygg, der man har institusjonsbygg med flere funksjoner og stiller spørsmål ved hvorvidt nettverket definerer for eksempel institusjonsbygg og kulturbygg på samme måte. I 2009 har Tromsø kun utgiftsført forsikring på kommunens bygg på funksjon 121 (forvaltning). Fra 2010 endrer de praksis og fordeler kostnader mellom forvaltning og drift. Kommunen mener selv at de kan bedre praksis når det gjelder skille mellom drift og vedlikehold. I praksis bruker de mye av budsjettmidlene til løpende drift og mindre til planlagt vedlikehold. Tromsø har over mange år hatt et høyt investeringsnivå. Investeringstakten ble styrt ned i 2009 pga høyere renter og avdragsbelastninger fra tidligere års høye låneopptak. For øvrig kjenner ikke kommunen seg igjen, når vi sier at eiendomsforvaltning prioriteres høyt i kommunen og tror at dette kan skyldes ulik organisering 73

74 74

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

Kommunerapport ASSS-NETTVERKET Rapporteringsåret Drammen

Kommunerapport ASSS-NETTVERKET Rapporteringsåret Drammen Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Drammen 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Oslo. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Oslo. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Foto forside: Max Ostrozhinskiy

Foto forside: Max Ostrozhinskiy Foto forside: Max Ostrozhinskiy 2 Innhold 1 Innledning... 5 2 Økonomiske hovedtrekk... 6 3 Regnskapsanalyse...1 3.1 Formål og datagrunnlag... 1 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 11 3.3 Utgifter

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer