1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80"

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 82

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo... Pål Hernæs (leder)... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Anne- Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 22. september

4 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 2 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 3.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Drammen kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 12 10, ,0 5, ,3-3,5-9,6-0, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2015 var Drammens brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 492 mill. kroner, noe som utgjorde 10,0 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2014 da brutto driftsresultat utgjorde 7,3 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 og 2015 ikke er direkte sammenliknbart med Dersom tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 2,1 pst lavere enn figur 1 viser. I 2015 hadde Drammen renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 149 mill. kroner. Dette utgjorde 3,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2014 da renteinntektene utgjorde 4,2 prosent av driftsinntektene. I 2015 sto utbytte for 64 mill. kroner av renteinntektene, mens Drammen ikke hadde finansielle gevinster. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter økte noe fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene på 210 mill. kroner, noe som utgjorde 4,3 prosent av driftsinntektene, mens renteutgiftene utgjorde 4,2 prosent av driftsinntektene i Drammen hadde netto avdragsutgifter på 171 mill. kroner i Dette utgjorde 3,5 prosent av driftsinntektene, den samme andelen som i Drammen hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2014 til I 2015 hadde Drammen et netto driftsresultat på 261 mill. kroner, noe som tilsvarte 5,3 prosent av driftsinntektene. I 2014 var netto driftsresultat på 175 mill. kroner eller 3,7 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldtes økt brutto driftsresultat, mens reduserte renteinntekter og økte renteutgifter trakk i motsatt retning. 4

5 I 2015 hadde Drammen netto investeringsutgifter på 475 mill. kroner, noe som utgjorde 9,6 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel av driftsinntektene enn i Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2015 hadde Drammen et underskudd før lån på 43 mill. kroner eller 0,9 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i Reduksjonen av underskudd før lån kom som følge av høyere brutto driftsresultat og lavere netto investeringsutgifter, mens lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /15 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,6 4,5 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,4 1,4 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,2-23,7 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,1 5,4 Herav fin tap Nto avdrag ,9 3,7 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,2-10,7 9. Tilskudd, refusjon, salg ,1-24,7 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2015 ga premieavviket isolert sett Drammen et økt finansieringsbehov på 22 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 9 mill. kr i 2014 og 3 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Drammen sammenliknes med seg selv, er Drammen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Drammen og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Drammen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Drammen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Drammen hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden Drammens brutto driftsresultat gikk litt ned i forhold til de 5

6 øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Drammens brutto driftsresultat 2,7 prosentenheter eller om lag 140 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Drammen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,7 0,0-0,5 0,1 2,3-0,9 1, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Drammen renteinntekter mv på samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og at Drammens renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til Drammen hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , men Drammens renteutgifter ble redusert i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene i Drammen 0,5 prosentenheter eller om lag 25 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde litt lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og netto avdrag gikk svakt ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var netto avdrag i Drammen 0,1 prosentenheter eller om lag 6 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Drammens netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Drammens netto driftsresultat 2,3 prosentenheter eller om lag 110 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat og lavere netto avdrag, mens høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Drammen hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Drammens netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Drammens netto investeringsutgifter 0,9 prosentenheter eller om lag 45 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og Drammens underskudd før lån gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Drammens underskudd før lån 1,3 prosentenheter eller om lag 60 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Drammen hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat, mens høyere renteutgifter og høyere netto investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Når Drammens underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2014 til 2015, skyldtes dette at Drammens renteinntekter gikk ned, at netto investeringsutgifter gikk opp og at brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at renteutgiftene gikk ned forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Drammen et finansieringsbehov i 2015 som var om lag 45 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2014 var Drammens finansieringsbehov om lag 25 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2013 var om lag 5 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Drammen kommunes regnskaper i perioden 2013 til Utviklingen i Drammen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Drammen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Drammen i 2015 er Drammen drift KF, Drammen eiendom KF, Drammen parkering KF, Drammen kjøkken KF, Drammensbadet KF, Glitrevannverket IKS 1 (49 prosent), Kommunenes opplæringskontor (25,1 prosent), Drammensregionens brannvesen IKS (40,8 prosent), Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (33,8 prosent), Buskerud kommunerevisjon IKS (20 prosent), Legevakta i Drammensregionen IKS (61 prosent) og Vestviken 110 IKS (12,5 prosent) og Drammensregionens interkommunale havnevesen. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Drammen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Drammen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Drammen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Drammen sammenliknes med seg selv, er Drammen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Drammen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 3.2.1 Inntektssammensetning 2015 Når vi fordeler Drammen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Drammen 64,3 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 70,2 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,6 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,3 27,1 27,8 3,4 2,7 3,6 25,5 33,3 34,5 31,0 44,7 34,1 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Drammen kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i I Drammen utgjorde skatter i alt 31,0 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 44,7 prosent, mens skattene utgjorde 34,1 prosent i resten av landet. Drammen har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 3,0 prosent av driftsinntektene og 6,7 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Drammen kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og noe lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 33,3 prosent av inntektene i Drammen kommune, 25,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,5 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Drammen i 2014 og 2015 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 9

10 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Drammen hadde noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet både i 2014 og I 2014 økte de frie inntektene i Drammen med 3,1 prosent, mens veksten var på 3,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,7 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2015 utgjorde 3,2 pst for Drammen, 5,2 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2013 til 2015 under ett hadde Drammen en vekst på 6,4 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 9,2 prosent og kommunene i resten av landet 7,2 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Drammen, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Drammen forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,2 5,2 3,4 Skatt i alt ,7 7,3 6,3 Inntekt/formue ,7 5,3 5,9 Eiendom ,9 10,6 Andre ,5 1,7 Rammetilskudd ,8 1,7 0,7 Vi ser at Drammen hadde en nominell nedgang 2 i skatt på inntekt og formue på 4,7 prosent fra 2014 til 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 5,3 prosent. De øvrige ASSSkommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 44,9 prosent 3 og en økning i skatter i alt på 7,3 prosent. Drammen hadde klart lavere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSSkommunene, og også noe lavere vekst enn kommunene i resten av landet. I Drammen økte de frie inntektene med 2,8 prosent, mens økningen var på 5,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 2 Det er relativt store avvik mellom SSBs tall (jf. tabell Økonomisk oversikt drift i Statistikkbanken) og Drammen kommunes egne regnskapstall for skatt og rammetilskudd i ASSS-kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med 680 mill. kr fra 2014 til Det meste av dette kan forklares med økning i Bergen og Stavanger, som økte med hhv 528 mill. kr og 120 mill. kr. 10

11 Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 6,3 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 5,9 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 10,6 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Drammen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Drammen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Drammens nominelle vekst i frie inntekter på 3,1 prosent i 2014 blir redusert til nullvekst når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en nedgang på 1,5 prosent. I 2015 hadde Drammen en vekst på 0,3 prosent når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 1,1 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Drammen en økning i frie inntekter på 0,3 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 2,6 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2014 og 2015 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2015 økte utgiftene til lønn svakere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Drammen økte utgiftene til lønn med 3,5 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,0 prosent i kommunene i resten av landet. 11

12 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,5 4,9 4,0 Sosiale utgifter ,3-0,1 1,7 Lønn inkl. sos utg ,8 3,8 3,6 I 2015 hadde Drammen lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,2 prosent i For 2015 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,2 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Drammen har hatt en årsverksvekst på mindre enn ½ prosent både i 2015 og For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1½ prosent i 2015 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 pst i 2015 og null i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= ,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2014 og 2015 under ett hadde Drammen en samlet årsverksvekst på om lag ½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 2½ prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Drammen hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2015 var brutto driftsresultat i Drammen 10,0 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,3 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,9 prosent. 4 Kilde for årslønnsveksten i 2014 er TBUs rapport november 2015, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2015 er Kommuneproposisjonen 2016 (Revidert nasjonalbudsjett 2015). 12

13 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,8 10, ,3 7,3 6,4 6,3 4,5 5,2 6, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Drammens brutto driftsresultat gikk opp fra 2014 til 2015, noe det også gjorde i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Drammen i 2013 vært 2,1 prosent lavere enn figuren viser. Økning i brutto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldes at Drammen hadde sterkere vekst i driftsinntektene enn i driftsutgiftene, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde en økning i driftsinntektene på 4,5 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,3 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 1,4 prosent i Drammen og 2,2 prosent i de øvrige ASSSkommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Drammen sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,4-3,6-3,6-3,8-3,9-4,0-4,2-4,6-4,7 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Drammen hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Drammen økning i netto finansutgifter fra 2014 til

14 I 2015 hadde Drammen netto finansutgifter tilsvarende 4,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 3,6 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,2 prosent av driftsinntektene i 2015 og 3,6 prosent i 2014, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,0 prosent i 2015 og 3,9 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Drammens økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015, i sin helhet skyldtes nedgang i utbytteinntekter. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter økte finansielle tap og lavere renteinntekter, mens reduserte renteutgifter og økte finansielle gevinster trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet gikk renteinntektene og utbytteinntektene ned, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. Figuren viser videre at Drammen ikke hadde finansielle gevinster, mens de de øvrige ASSS-kommunene hadde finansielle gevinster på 0,9 prosent av driftsinntektene i Kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på 0,3 prosent av driftsinntektene. Drammen hadde heller ingen finansielle tap i 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde tap tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. 14

15 I 2015 utgjorde Drammens inntekter fra utbytte 1,3 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 0,8 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,6 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt , ,2 3,7 3,0 3,0 2,6 2, ,9 1, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Drammen hadde netto driftsresultat i 2015 tilsvarende 5,3 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,0 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,8 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Drammen i 2013 vært 2,1 prosent lavere enn figuren viser. Drammen hadde klar økning i netto driftsresultat fra 2014 til 2015, i likhet med de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Økningen i Drammens netto driftsresultat fra 2014 til 2015 kan forklares med økt brutto driftsresultat Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må 15

16 sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 5. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 6. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2013 er derfor moms-refusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal momsrefusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette i 2014 og fremover. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,2 3,7 5,3 3,0 0,9 3,0 2,6 1,2 2,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,0-0,1 0,0-0,2 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,1-0,3 Avvik avdrag/avskr ,8-2,7-3,0-1,1-1,3-1,1-0,9-1,0-1,1 Investeringsmoms ,2 0,0 0,0-1,3 0,0 0,0-1,6 0,0 0,0 Handlingsrom ,8 0,9 2,2 0,4-0,3 1,8-0,3-0,2 1,1 Nto drres u. inv.moms ,1 3,7 5,3 1,7 0,9 3,0 1,0 1,2 2,8 Vi ser at Drammen hadde et handlingsrom på 2,2 prosent av driftsinntektene i Fra 2014 til 2015 økte handlingsrommet i Drammen med 1,3 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto driftsresultat og redusert netto avsetning av bundne fond. I motsatt retning trakk økt negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. 5 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 6 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 Figur 11 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,5 2,2 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 1,8 0,9 1,1 0,4-0,3-0,2-0,3-0,8 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Drammen hadde handlingsrom tilsvarende 2,2 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 1,8 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,1 prosent. Når Drammen hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSSkommunene skyldes det at Drammen hadde høyere netto driftsresultat, mens større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Drammen fikk i likhet med de øvrige kommunegruppene en klar økning i sitt handlingsrom fra 2014 til Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2013 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,0 14,8 15,0 13,8 12,7 15,3 13,1 12,4 14, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Drammen i 2015 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2015 tilsvarte investeringsutgiftene i Drammen 12,7 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,3 og 14,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2014 til 2015 hadde Drammen nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 2,1 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,3 prosentenheter, mens 17

18 investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 1,2 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Drammen 2013 Drammen 2014 Drammen 2015 Øvrige ASSS 2015 Andre komm 2015 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2015 gikk om lag 31 prosent av investeringsutgiftene i Drammen til VAR, om lag 16 prosent til annet (herunder interkommunalt samarbeid) og om lag 13 prosent til bolig. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Drammen relativt høye investeringer innenfor annet og VAR og relativt lave investeringer innenfor grunnskole. I 2015 hadde Drammen beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor bolig og VAR at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole og VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

19 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,1-4,8-5,2-7,4-7,2-6, ,9-9,6-9,8 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Drammen gikk ned fra 2014 til 2015, og at Drammen hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i I 2015 utgjorde Drammens finansieringsbehov 4,8 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 5,2 og 6,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2015, skyldtes dette at Drammen hadde høyere netto driftsresultat og lavere investeringsutgifter, mens lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. I motsatt retning trakk også at Drammen hadde negativt premieavvik mens premieavviket for de øvrige ASSS-kommunene var positivt. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,6-7,1-4,8-7,4-9,8-5,2-7,2-8,9-6,1 Nto driftsres ,2 3,7 5,3 3,0 0,9 3,0 2,6 1,2 2,8 Investutgift ,0-14,8-12,7-13,8-15,0-15,3-12,4-13,1-14,3 Investinntekt ,2 4,2 3,0 3,3 5,0 6,6 2,5 4,1 4,4 Premieavvik ,1-0,2-0,4 0,0-0,7 0,5 0,1-1,2 0,9 Nedgangen i finansieringsbehov i Drammen fra 2014 til 2015 skyldtes økt netto driftsresultat og reduserte investeringsutgifter, mens reduserte investeringsinntekter og økt negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet gikk finansieringsbehovet ned fra 2014 til Drammen hadde mindre reduksjon i finansieringsbehovet fra 2014 til 2015 enn de øvrige ASSSkommunene. Dette kan forklares med at Drammens investeringsinntekter gikk ned mens de økte i de øvrige ASSS-kommunene, at Drammens netto driftsresultat økte mindre enn for de øvrige ASSSkommunene, og at endringen i premieavvik var negativ for Drammen og positiv for de øvrige ASSSkommunene. I motsatt retning trakk det at investeringsutgiftene gikk ned i Drammen mens de økte i de øvrige ASSS-kommunene. 19

20 Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -6,2-3,4-0,9-4,0-5,6-2,1-4,1-4,5-3,7 Bto driftsres 8,8 7,3 10,0 6,4 4,5 7,3 6,3 5,2 6,9 Nto renteinnt -1,3-0,1-1,2 0,1-0,1-0,6-0,6-0,7-0,7 Nto inv.innt -13,7-10,6-9,6-10,5-10,0-8,7-9,9-9,0-9,8 Vi ser at Drammen hadde et underskudd før lån tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 2,1 prosent og 3,7 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 7 har vært i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2013 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,0 9,6 8,9 12,0 7,5 7,1 7,9 8,2 9, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet I 2015 hadde Drammen netto bruk av lån på 7,5 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 7,1 og 9,2 prosent. Netto bruk av lån gikk ned både for Drammen og de øvrige ASSSkommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 7 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 20

21 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -9,6-7,1-4,8-7,4-9,8-5,2-7,2-8,9-6,1 Nto lån 12,0 9,6 7,5 8,9 12,0 7,1 7,9 8,2 9,2 Nto anskaff 2,4 2,5 2,7 1,5 2,2 1,9 0,7-0,7 3,1 Vi ser at Drammen hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,7 prosent av driftsinntektene i 2015 og netto anskaffelse av midler på 2,5 prosent av driftsinntektene i I 2015 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,9 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 8. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Drammen hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , men i likhet med de øvrige kommunegruppene hadde Drammen en økning fra 2014 til I 2015 hadde Drammen netto fordringer som tilsvarte -79 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -54 prosent og -59 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,2-54,2-54,2-57,8-58,8-58, ,9-83,1-81,9 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 8 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 21

22 Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,6 63,1 65,5 64,5 64,9 63,1 53,7 53,9 56,2 Gjeld ,6 145,0 144,4 116,7 122,7 117,4 107,9 112,6 114,8 Netto fordr ,1-81,9-78,9-52,2-57,8-54,2-54,2-58,8-58,5 I 2015 hadde Drammen netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 3200 mill. kroner og gjeld på om lag 7100 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 hadde Drammen en nedgang 9 i netto fordringer på om lag 25 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 280 mill. kroner og økte fordringer på om lag 255 mill. kroner. Drammen hadde høyere gjeld og høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Drammen og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på -25 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -27 prosentenheter skyldtes at Drammen hadde høyere gjeld og +2 prosentenheter skyldtes at Drammen hadde høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 9 Netto fordringer gikk ned målt i beløp, men økte som andel av driftsinntektene. 22

23 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi til og med fjorårets rapport foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Fra og med denne rapporten bygger de sektorvise kostnadsindeksene på dokumentasjon fra Kommunaldepartementet. Dette kan medføre noen mindre avvik i de sektorvise indeksverdiene for årene 2013 og 2014 sammenliknet med tidligere rapporter. I begge beregningsmetodene er den veiede summen av de sektorvise indeksverdiene for hver kommune lik indeksverdien for den samlede kostnadsnøkkelen slik denne er beregnet i Grønt hefte. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2015 er basert på data i Grønt hefte for 2016 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 23

24 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Drammen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Drammens utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Drammens utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og ,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,948 Grunn skole 0,981 Pleie og oms 0,890 Helse tjenest Komm medfin 1,462 Sos tjenest 1,110 Barne vern 0,983 Barne hage 0,874 Admin 0,986 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Drammen i 2015 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,986. Det betyr at Drammen hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 1,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 2,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2014 til 2015 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosiale tjenester, barnevern og pleie og omsorg. Det var innenfor administrasjon og kommunehelse at Drammen hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor administrasjon lå 12,6 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 12,5 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor administrasjon skyldes at Drammen ikke har smådriftsulemper. Det var innenfor sosiale tjenester at Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 med 46,2 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 43,5 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Drammen har sammenheng med at Drammen har relativt stor opphopning av skilte og separerte, arbeidsløse og personer med lav inntekt og relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd. Innenfor grunnskole hadde Drammen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 5,2 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2014 var utgiftsbehovet 5,9 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Drammen har sammenheng med at Drammen har relativt korte reiseavstander, at Drammen ikke har smådriftsulemper og at Drammen har relativt få innbyggere 6-15 år. 24

25 Innenfor pleie og omsorg hadde Drammen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 1,9 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 3,1 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Drammen har sammenheng med at Drammen har relativt få psykisk utviklingshemmede, at Drammen har relativt korte reiseavstander og av at Drammen ikke har smådriftsulemper. Innenfor barnehager hadde Drammen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 1,7 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 2,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Drammen har sammenheng med at Drammen har relativt få innbyggere 2-5 år, at Drammen har relativt få innbyggere med høyere utdanning og av at Drammen har relativt få innbyggere 1 år uten kontantstøtte. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Drammen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2016 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Drammen forventes å få en befolkningsvekst på 9 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,5 prosent. For Drammen vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2010 til 2016 økte folketallet i Drammen med personer eller med 888 per år. Befolkningsveksten i Drammen forventes å bli høyere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 prosent frem mot 2022, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2010 til 2016 hadde 25

26 Drammen lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 13 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 220 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Også antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 13 prosent fra 2016 til Dette tilsvarer en årlig økning på 2,0 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 610 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 100 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år opp med 473 personer. Fra 2016 til 2022 forventes antall innbyggere 6 15 år å øke med 2 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,4 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag 400 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 65 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år ned med 5 personer. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 26

27 Figur 20 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 14 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,3 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 170 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere år med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 11 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,7 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 60 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 10 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere 90 år og over med 110 personer. Frem mot 2022 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 10 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 1,7 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 250 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 40 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer år ned med 84 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Drammen. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2016, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 27

28 Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Drammen går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Drammen. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,13 1,12 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2022 tilsier forventet befolkningsutvikling i Drammen at brutto driftsutgifter må øke med om lag 9 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor barnehager er det forventet en økning på om lag 12 ½ prosent, innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 11 prosent og det er forventet en økning på 6 prosent innenfor grunnskole. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2016-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Drammen Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Drammen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 58 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 26 mill. 28

29 kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 13 mill. kroner til barnehager, om lag 10 mill. kroner til grunnskole og om lag 8 mill. kroner til øvrige sektorer. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Drammen. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer 2017 Pst Grunnskole ,5 Pleie/oms ,8 Helsetjeneste ,4 Sosialtjeneste ,6 Barnevern ,1 Barnehager ,5 Sum ,5 Samlet sett kan demografikostnadene i 2017 for disse sektorene anslås til om lag 56 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 26 mill. kroner, barnehager om lag 16 mill. kroner og grunnskole om lag 5 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Drammen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Drammen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Drammen og beregnet utgiftsbehov for Drammen korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. 29

30 Det er fra og med fjorårets rapport gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorene, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2015, 2014 og tidligere år, har vi trukket mva-refusjonen fra netto driftsresultat for I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Drammen og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Drammen kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2015 var Drammens disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Drammen hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 340 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Drammen et disponibelt inntektsgrunnlag i 2015 som var 9,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Drammens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Drammens netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Drammen og landsgjennomsnittet. 30

31 Drammens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2015 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 360 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 110 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Drammen ned med om lag 780 kroner per innbygger fra 2014 til Netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 730 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 620 kroner. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag opp med om lag 600 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Drammen netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Drammen hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 360 mill. kroner. Figur 24 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste 81 0 Komm medfin Sosial tjeneste 131 Barne vern -758 Barne hage 33 Admin Beløpsmessig hadde Drammen lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 160 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Drammen høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til barnevern i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 130 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 9 mill. kroner. 31

32 I Drammen utgjorde utgiftsbehovet til pleie og omsorg om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 90 mill. kroner. I Drammen utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 760 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 50 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 gikk Drammens netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 460 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor sosiale tjenester med om lag 430 kroner per innbygger og pleie og omsorg med om lag 380 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor administrasjon med om lag 270 kroner per innbygger og innenfor kommunehelse med om lag 250 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,9 0,0 6,3 1, ,4 Sum IS -20,2 Grunn skole -8,6 Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin -25,6 Sosial tjeneste Barne vern -9,8 Barne hage Admin Samlet sett lå Drammens netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 14,4 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til sosiale tjenester lå 25,6 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til grunnskole lå 20,2 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til barnevern 6,3 prosent over beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til kommunehelse 3,9 prosent over Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Drammen ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i

33 Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Drammen fremgår av figur 26. Figur 26 Drammen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum VAR andre 187 Fysisk plan -110 Kultur idrett -25 Kirker -383 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke -103 Inter komm 46 Ikke komm ansv -13 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Drammens netto driftsutgifter var om lag kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 110 mill. kroner eller 59,1 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Drammen en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2014 til 2015 på om lag 620 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel med om lag 550 kroner per innbygger. Det var størst økning innenfor fellesutgifter med om lag 100 kroner per innbygger. I 2015 hadde Drammen beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor næring og VAR. Drammens netto driftsutgifter til næring var om lag 750 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 50 mill. kroner. Drammen hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2015 innenfor fysisk planlegging etc. og bolig. Drammens netto driftsutgifter til fysisk planlegging etc. var om lag 190 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 15 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Drammen i 2015 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Drammen har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 33

34 Hvis Drammen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Drammen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Drammen og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 27 viser at i 2015 anvendte Drammen en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat og til netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsresultat utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 120 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Drammen en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og til netto driftsutgifter til grunnskole. Forskjellen i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 95 mill. kroner i alt. Figur 27 Drammen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Drammen hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til 2015 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto renteutgifter og avdrag og til administrasjon. Motsatt hadde Drammen en nedgang i andelen som gikk til sektorene utenfor inntektssystemet og til sosiale tjenester. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Drammens netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2015 var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Drammens inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2015, var om lag 110 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Drammen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en 34

35 større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Drammens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Drammens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Drammens produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2015 var 0,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor sosiale tjenester med 8,4 prosent under ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 28,5 prosent over ASSS-snittet og innenfor kommunehelse med 24,0 prosent over ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,30 1,20 1,10 1,00 0,90 1,207 1,123 1,031 1,266 1,137 1,045 1,129 Prodindeks Bto drutg 0,80 ASSS 0,70 Effektivitet 0,60 0,50 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2015 var effektiviteten i Drammen 12,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,7 prosent lavere. Det var innenfor sosiale tjenester og grunnskole at Drammen hadde mest effektiv produksjon av tjenester i Drammens effektivitet innenfor sosiale tjenester var 26,6 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor sosiale tjenester var 8,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 27,7 prosent lavere. Drammens produksjon innenfor grunnskole var 2,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 19,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 20,7 prosent over ASSS-snittet. 35

36 Drammens produksjon innenfor pleie og omsorg var 4,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 15,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 12,3 prosent over ASSS-snittet. Drammens produksjon innenfor barnehager var 0,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 4,5 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Drammen hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Drammen 10,8 prosent over ASSS-gjennomsnittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Produksjonen i Drammen gikk opp med 1,0 prosent fra 2014 til Produksjonen gikk mest opp innenfor kommunehelse med 14,2 prosent og innenfor barnevern med 13,7 prosent. Produksjonen gikk mest ned innenfor pleie og omsorg med 3,5 prosent. Tabell 10 Drammen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 2,4 1,7 0,7 1,6 0,8 Pleie og omsorg -3,5 2,4-5,8-0,2-3,3 Helsetjeneste 14,2 0,9 13,2 5,5 8,7 Barnevern 13,7 3,2 10,5 2,5 11,2 Barnehager -0,5 0,4-0,9 0,1-0,6 I alt 1,0 1,8-0,8 0,9 0,1 Fra 2014 til 2015 økte beregnet utgiftsbehov i Drammen med 1,8 prosent. Det vil si at produksjonen i Drammen økte 0,8 prosent mindre enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 3,2 prosent og innenfor pleie og omsorg med 2,4 prosent. Innenfor kommunehelse gikk produksjonen opp med 13,2 prosent i forhold til utgiftsbehovet og innenfor barnevern gikk produksjonen opp med 10,5 prosent i forhold til behovet. Innenfor pleie og omsorg gikk produksjonen ned med 5,8 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Drammen gikk opp med 1,0 prosent gikk brutto driftsutgifter 10 reelt sett opp med 0,9 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2014 til 2015 på 0,1 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor barnevern med 11,2 prosent og innenfor kommunehelse med 8,7 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor pleie og omsorg med 3,3 prosent. 10 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Drammen for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,1 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 36

37 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 37

38 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Drammens score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,989 0,989 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn 0,960 Eksamen 1,031 1,041 Grunnsk poeng Lærings miljø 0,708 0,977 Plass i SFO Sum grunn skole Drammen ASSS-snitt 11 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 38

39 I 2015 var Drammens produksjon innenfor grunnskole 2,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen scoret lavest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 29,2 prosent under ASSSsnittet. Drammen scoret høyest på indikatoren læringsmiljø som lå 4,1 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren grunnskolepoeng som lå 3,1 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Drammen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 2,4 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,9 prosent. I Drammen gikk indikatorene elever og grunnskolepoeng og indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO mest opp med henholdsvis 3,9 og 3,8 prosent. Endringen i indikatoren elever og grunnskolepoeng er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i grunnskolepoeng. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og eksamen, elever og nasjonale prøver og elever og læringsmiljø. Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til 2015 Drammen ASSS Elever og nasj 5.tr 1,9 1,7 Elever og nasj 8.tr 2,6 1,9 Elever og eksamen 1,1 1,9 Elever og grskpoeng 3,9 2,2 Elever og lærmiljø 2,2 2,0 SFO 3,8 1,3 Sum 2,4 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 39

40 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Drammen Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,837 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 16,2 15,0 13,7 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 7,9 7,4 6,3 9,1 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 6,6 8,0 6,6 10,0 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,8 79,0 74,7 86,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,1 73,8 67,3 83,2 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,1 83,0 78,6 90,5 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,3 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,8 3,6 3,6 3,8 40

41 Figur 30 Tjenesteprofil Drammen 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Drammen Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Netto driftsutgiftene per elev er 4 prosent lavere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket Gruppestørrelsen er fortsatt den høyeste i nettverket Andelen elever med spesialundervisning er 7 prosent høyere enn gjennomsnittet for nettverket Struktur-, prosess- og resultatkvalitet Netto driftsutgifter per elev er 6 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fra 2014 til 2015 har driftsutgiftene økt noe når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Drammen den laveste ressursbruken av ASSS-kommunene. Det som i størst grad påvirker utgiftsnivået, er gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Gruppestørrelsen er 8 prosent høyere enn i ASSS-nettverket. Den er høyere enn for gjennomsnittet på alle trinn, og spesielt høy på trinn. Skolene er større enn gjennomsnittet. Gruppestørrelser og skolestørrelser trekker i retning lavere utgifter. Andelen elever med spesialundervisning er på 7,9 prosent, noe som er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 7,4 prosent. Andelen har økt det siste året, etter mange år med nedgang. Drammen har en særlig stor andel med spesialundervisning på trinn sammenlignet med gjennomsnittet. Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 3 prosent lavere enn ASSSgjennomsnittet. En høy andel spesialundervisning kan gi høyere gjennomsnittlige utgifter. Sykefraværet er på 6,6 prosent, og det laveste i nettverket. 18 prosent under gjennomsnittet for ASSSnettverket. Lavt sykefravær kan gi lavere utgifter. Andelen av befolkningen i Drammen som har videregående eller høyere utdanning, er lavere enn landssnittet. Andelen med barn som bor i husholdninger med lav inntekt, er høyere enn i landet som helhet. Kommunen har en høy og økende andel innvandrerbefolkning 0-16 år, 32, 3 prosent, mot snittet på 20,3 prosent. Det er kun Oslo som har en tilsvarende andel av ASSS-kommunene. I tillegg har Drammen en vekst i elevtallet, 2,4 prosent fra 2014 til Gjennomsnittet for ASSS er på 1,6 prosent. Kommunen har med andre ord noen særlige utfordringer som kanskje kunne tilsi høyere netto driftsutgifter. I tillegg har det implikasjoner for læringsresultatene. Drammen har læringsresultater som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det gjelder både nasjonale prøver og eksamen. De siste tre årene har elevene på 5. trinn hatt en klar framgang i både engelsk, lesing og regning. Andelen elever på de øverste mestringsnivåene stiger. På 8. trinn er det lite endring, mens på 9. trinn er det en 41

42 økt andel på de øverste mestringsnivåene. I eksamensresultatene sett over ett er det ingen endring, men på matematikkeksamen har resultatene blitt dårligere de siste tre årene. Læringsmiljøet målt ved elevens tilbakemelding på indeksen «Vurdering for læring» er 4 prosent over gjennomsnittet, og den høyeste skåren i ASSS-nettverket. Både elevene på 7. og 10. trinn som er mer fornøyd enn elevene i de andre kommunene. Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev ligger 4 prosent under gjennomsnittet for ASSSkommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev noe høyere enn i Kostnader til skolelokaler har gått ned fra 2013 til Ressursbruksindikatoren viser at Drammen bruker langt mindre ressurser enn gjennomsnittet, når vi har tatt hensyn til utgiftsbehov og korrigert for arbeidsgiveravgift og pensjon. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Drammen har de største gruppestørrelsene i nettverket når vi ser alle trinn under ett. Gruppestørrelsen varier i liten grad de siste tre årene, men har gått noe ned fra 2014 til Skolestørrelse ligger også litt over gjennomsnittet med 394 elever per kommunal grunnskole. Drammen har en økning i elevtallet. Spesialundervisning: 7,6 prosent av elevene i Drammen får spesialundervisning, dette er litt over gjennomsnittet på 7,4 prosent. Andelen har økt noe det siste året. Det har vært en nedgang i andelen på trinn og en økning på trinn, og på trinn. Økningen på trinn har pågått fra 2013 til Elever som får spesialundervisning får i snitt 125 timer hver, det er en time mindre enn i Gjennomsnittet i ASSS er 129 timer. De som får spesialundervisning, får noe færre timer enn i andre kommuner. Drammen bruker 20,4 prosent av antall lærertimer totalt, til spesialundervisning. Denne andelen har økt de tre siste årene. Det er over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kommunen bruker mye ressurser på spesialundervisning. Det ser ut som relativt mange får, men det er få timer per elev. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Drammen var 6,6 prosent i Det er en klar nedgang fra 2014, og lavere enn Dette er 18 prosent lavere enn snitt ASSS. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Drammen har læringsresultater som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det gjelder både nasjonale prøver og eksamen. De siste tre årene har elevene på 5. trinn hatt en klar framgang i både engelsk, lesing og regning. Andelen elever på de øverste mestringsnivåene stiger. På 8. trinn er det lite endring, mens på 9. trinn er det en økt andel på de øverste mestringsnivåene. I eksamensresultatene samlet sett er det ingen endring de tre siste årene. Innenfor norsk og engelsk er det ingen tydelig trend i utviklingen, for matematikkeksamen har derimot resultatene blitt dårligere de siste tre årene. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Drammen har elever som gir gode tilbakemeldinger på læringsmiljøet når det gjelder vurdering for læring. Det betyr at elevene mener lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Her får Drammen en skår 4 prosent over gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Det er høyeste i nettverket. Bruk av assistenter Grunnskolen i Drammen har 16,2 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet, som er 13,6, og en nedgang fra Den høye andelen assistenter skyldes til en viss grad at Drammen har en spesialskole som også har elever fra andre kommuner. Ca. 40 av assistentene er knyttet til elever fra andre kommuner. 42

43 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 12 : Korr. oppholdstimer i kommunale og private barnehager i fht behovskorrigert innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 0,78 0,76 1,012 0,970 0,971 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal 1,004 Sum barne hage Drammen ASSS I 2015 var Drammens produksjon innenfor barnehager 0,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen scoret høyest på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 1,2 prosent over ASSS-snittet. Drammen scoret lavest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning og indikatoren leke- og oppholdsareal som lå henholdsvis 3,0 og 2,9 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Drammen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen ned med 0,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Drammen gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest ned med 2,7 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 43

44 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til 2015 Drammen ASSS Korr opphold timer -0,1 0,3 Antall m/pedag utdann -2,7 15,3 Leke/ oppholds areal -0,8 0,6 Sum barne hage -0,5 2, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annen morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land)*100 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager = (Korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager) / (Årsverk i alt kommunale barnehager.) Teller = Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Nevner = Årsverk i alt i kommunale barnehager. Inkluderer alle stillingskategorier med unntak av "Andre personalressurser". Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Vi bruker denne indikatoren for få fram forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer)*1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2014 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. 44

45 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator DRA Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,911 1,000 0,911 1,056 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 76,5 81,7 76,1 92,3 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 96,7 96,7 94,0 99,4 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer 89,5 77,8 69,2 89,5 45,7 46,6 42,6 52, Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 39,2 37,2 31,7 43,3 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen godkjent pedagogisk utdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 42,9 46,3 39,9 55,2 10,4 11,5 6,7 16,9 Sykefravær (Kilde: PAI) 8,7 12,8 8,7 16,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,2 5,0 5,4 45

46 Figur 32 Tjenesteprofil Drammen ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH DRA Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Netto driftsutgifter er de laveste i nettverket, 10 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er fem prosent høyere enn gjennomsnittet. Sykefraværet er det laveste i nettverket. Drammen har lave utgifter på barnehageområdet. Netto driftsutgifter er 10 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, viser ressursbruksindikatoren det samme. Det har sammenheng med en vesentlig lavere bemanningstetthet enn gjennomsnittet for nettverket. I tillegg har Drammen en lavere andel 1-2- åringer i barnehage og det laveste sykefraværet i ASSS-nettverket. Disse faktorene bidrar til lavere utgifter enn gjennomsnittet. Det er kun den høye andelen med godkjent utdanning som kan bidra til økte utgifter. De indikatorene vi ofte bruker for å si noe om kvaliteten er: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Tre ting taler for høy kvalitet i Drammen. En høy andel med barnehagelærerutdanning, lavt sykefravær og fornøyde foreldre. Samtidig er det en lav andel med ansatte med annen pedagogisk utdanning. En lav bemanningstetthet kan imidlertid utfordre kvaliteten i barnehagene. Derfor er det et godt tegn at bemanningstettheten øker både i de kommunale og de private barnehagene fra 2014 til 2015, selv om økning i de private er halvparten av hva den er i de kommunale. Et annet positivt trekk for kvaliteten er at andelen med barnehagelærerutdanning har økt med hele 2,4 prosentpoeng fra 2014 til Dekningsgrader Det er en liten økning i andel 1-2-åringer i barnehage i Drammen. Den er på 76,5 prosent. Det er 6 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. For 3-5-åringer er det en liten nedgang i dekningsgraden. Den er som gjennomsnittet for nettverket, 96,7 prosent Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Drammen har en økning i enhetskostnadene fra 2014 til 2015 på 2 kroner, gjennomsnittet økte kun med 0,6 prosent. Økningen kan forklares med en nedgang i korrigerte oppholdstimer per årsverk (høyere bemanningstetthet), samt en økning i andel ansatte med barnehagelærerutdanning. Kommunen er likevel blant de kommunene med lavest enhetskostnader og utgifter generelt. Noe som henger sammen med Drammens bemanningstetthet, som er den laveste i nettverket, lav andel med annen pedagogisk utdanning og lavt sykefravær. Bemanningstettheten i de private barnehagene i Drammen høyere enn i de kommunale barnehagene. Korrigerte oppholdstimer per årsverk for private barnehager er rett under gjennomsnittet for private barnehager. 46

47 Utfyllende indikatorer Andelen menn i barnehagene har økt 1,4 prosentpoeng fra 2014 til Det er 10,4 prosent menn blant de ansatte. Noe som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Foreldrene er fornøyde og gir en skår på 5,1 ved sist undersøkelse 47

48 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 13 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,50 1,45 1,40 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 1,435 Under søkelser 1,189 Tiltak barn ikke plassert 1,318 Tiltak barn plassert 1,082 Behandl under 3 mndr 1,016 Tiltak barn med plan 1,285 Sum barnevern Drammen ASSS I 2015 var Drammens produksjon innenfor barnevern 28,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen scoret høyest på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 43,5 prosent over ASSSsnittet og på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 31,8 prosent over ASSSsnittet. Drammen scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan som lå 1,6 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Drammen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 13,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 3,4 prosent. I Drammen gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 44,9 prosent og indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk opp med 38,7 prosent. Indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet gikk ned med 3,0 prosent. 13 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 48

49 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til Drammen ASSS Undersøkelser 38,7 9,3 Tiltak barn ikke plassert 8,1 2,7 Tiltak barn plassert -3,0-2,9 Behandl under 3 mndr 44,9 17,0 Tiltak barn med plan 7,6 3,5 Sum barnevern 13,7 3, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Kun to av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år. Figur 34 Tjenesteprofil Drammen ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 45 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) DRA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 102 Brukertilfr. 0 49

50 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Drammen 2015 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,133 1,000 0,783 1,181 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 6,3 4,1 2,6 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 5,6 4,3 2,5 5,6 Andel barn som er plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år 2,1 1,5 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 63,1 65,0 49,1 74,5 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 19,8 22,9 16,5 26,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 10,5 11,6 9,6 14,9 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Drammen kommune har over tid hatt høye dekningsgrader- mange barn med undersøkelser og tiltak i barnevernet og dette må ses i forhold til levekårsutfordringene kommunen har. Drammen har en tiltaksprofil som har endret seg noe, færre barn blir plassert. I 2015 fikk 63 % av barna tiltak i hjemmet og 37 % var barna var plassert. Kommunen har lave enhetskostnader på alle KOSTRA-funksjoner. Enhetskostnad pr barn som ikke er plassert er halvert fra 2014, dette skyldes i hovedsak endret føringspraksis knyttet til enslige mindreårige flyktninger, men også at kommunen har bygget opp en tiltaksavdeling som produserer hjelpetiltak selv fremfor å kjøpe disse eksternt. Kommunen har lave enhetskostnader til drift av tjenesten (f 244) og de leverer gode resultater på kvalitetsindikatorene. Prioritering og behov Drammen kommune har en ressursbruksindikator på 113. Dette betyr at kommunen bruker 13 % mer på barneverntjenester enn snittet av ASSS-kommunene når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i aldersgruppen 0-17 år er også høy, 28 % over snittet i nettverket. Drammen har høyere forekomst av levekårsutfordringer enn flertallet av kommunene i nettverket, så det er ikke uventet at kommunen har høyere netto driftsutgifter pr innbygger enn resten av nettverket. Ressursbruksindikatoren skal imidlertid korrigere for ulikheter i levekår, og slik sett indikerer denne at barnevern er høyt prioritert i Drammen. Drammen 50

51 kommune peker på at korrigeringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp de demografiske utfordringene kommunen har. Dette gjelder spesielt den høye andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn. Dekningsgrad Kommunen har høye dekningsgrader, og ligger høyest i nettverket på andel barn med undersøkelser (55 % over snitt) og de med høyest andel barn med barneverntiltak (30 % over snitt). Barneverntjenesten har fått stadig flere meldinger de siste årene og kombinert med at en høyere andel av meldingene blir besluttet undersøkt, øker andel barn med undersøkelser. Færre av undersøkelsene fører til barneverntiltak, slik at andel barn med tiltak er 5,6 % av innbyggere 0-17 år. Dette er en liten økning fra Andel barn som er plassert utenfor hjemmet er redusert noe, men kommunen har fremdeles høyest andel i nettverket. Disse høye dekningsgradene, både barn med tiltak totalt og barn som er plassert må ses i lys av at Drammen kommune har levekårsutfordringene som nevnt ovenfor. Drammens tiltaksprofil er noe endret hvor en større andel av barna får tiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak i aldersgruppen 0-5 år er en indikator på i hvilken grad barnevernet kommer «tidlig inn». Kommunen har en stadig lavere andel barn med tiltak i denne aldergruppen, både når vi ser i forhold til alle barn med tiltak og innbyggere i aldersgruppen 0-5 år. Kommunen har i de siste årene hatt fokus på forebyggende tiltak i andre tjenester enn barneverntjenesten, dette kan ha bidratt til at barn i denne aldersgruppen fanges opp og får hjelp av f.eks. helsestasjon og barnehage. Kommunen vil likevel gå inn og gjøre en analyse av innkomne meldinger for aldersgruppen og vurdere om terskel for hjelpetiltak i barnevernet er på riktig nivå. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barnevernet (f 244) ligger 14 % under snitt i nettverket. Dette er en liten økning fra Hovedårsaken til det lave utgiftsnivået er de høye dekningsgradene. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert ble i 2015 halvert fra 2014 til 2015 og kommunen er nå blant kommunene med lavest enhetskostnader i nettverket, 37 % under snitt. Den store endringen skyldes flere forhold: Kommunen har bygget opp en egen tiltaksavdeling slik at de nå produserer nødvendige tiltak selv, og i liten grad kjøper tiltak fra eksterne. Harmonisert føringspraksis mellom ASSS-kommunene gjort at utgifter til enslige mindreårige som tidligere ble ført på denne KOSTRAfunksjonen nå føres på f252. I tillegg opplyser kommunen om en feilføring av tilskudd fra Fylkesmannen som ytterligere bidrar til å trekke enhetskostnaden ned. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 6 % under ASSS-snitt, og dette er en økning fra 2014 til Økningen skyldes ny føringspraksis som nevnt ovenfor. Nær 20 % av netto driftsutgifter på funksjon 252 kan relateres til arbeidet med enslige mindreårige. Enhetskostnad pr barn som er plassert sett bort fra enslige mindreårige er betydelig lavere enn ASSS-snitt. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. 94 % av undersøkelsene blir gjennomført i løpet av tre måneder, dette er beste resultat i nettverket. Tatt i betraktning at det har vært en stor økning i antall undersøkelser er dette et svært godt resultat. Resultatene kommer som en konsekvens av fokus fra ledelsen på undersøkelsesarbeidet og oppfølging av frister. Andel barn med utarbeidet plan ligger på snitt med nettverket, og etter noen år med negativ utvikling på denne indikatoren har kommunen tatt grep for å sikre bedre resultater. 91 % av barna med tiltak har utarbeidet plan i 2015 mot 85 % i

52 Drammen har et sykefravær under snitt og blant de laveste i nettverket. Selv om sykefraværet er lavt i forhold til nettverket, er sykefraværet så høyt at kommunen selv vurderer at de må ha fokus på det (10,5 % i 2015). Noe av sykefraværet er arbeidsrelatert og kommunen jobber aktivt med tiltak for å bedre arbeidsmiljøet for de ansatte. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å gjøre dette da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 52

53 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester, er også tatt med i ressursbruksindikatoren. Grunnlaget er konserntall 2015 som er hentet fra KOSTRA pr Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 14 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Drammen 4,5 4,0 4,170 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 1,055 0,976 1,385 1,001 0,692 1,228 0,995 1,240 Drammen ASSS 0,5 0,0 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio timer per uke Årsv ergo Svanger terapeut skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund opptil 4 år Helseund 1. skole trinn Sum helse I 2015 var Drammens produksjon innenfor kommunehelse 24,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen hadde høyest score på indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn som lå 317,0 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer per uke av fysioterapeuter som lå 38,5 prosent over ASSS-snittet. Drammen hadde lavest score på indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 38,8 prosent under ASSS-snittet. 14 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 53

54 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Drammen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 14,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Drammen gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn mest opp med 320,5 prosent og indikatoren årsverk av ergoterapeuter gikk opp med 50,6 prosent. Indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll gikk mest ned med 2,9 prosent. Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Drammen Drammen ASSS Legetimer per uke -0,3 2,0 Reservekap fastlege -1,0-0,9 Fysiotimer per uke 6,2 0,8 Årsv ergoterapeut 50,6 8,3 Svangerskaps ktr -2,9 2,0 Hjembesøk nyfødte 0,1 0,6 Helseund opptil 4 år 1,2-3,6 Helseund 1. skole trinn 320,5 16,9 Sum helse 14,2 1,8 Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Se eget avsnitt om dette Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnittet for nettverket og laveste/høyeste verdi i nettverket. I figurene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-kommunene (rød linje) satt til 100 % for hver indikator. Kommunens nivå er beregnet i prosent av dette snittet. Programkomitéen for ASSS har vedtatt å ta inn en ny KOSTRA-indikator i Tjenesteprofil 1 fra og med 2016: Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Den finnes som søyle nr. 5 fra venstre. Ressursbruksindikatoren og indikatoren for sykefravær brukes av de fleste ASSS-nettverkene. Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. 54

55 Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom undersøkelser er med for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Fem av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser på helsestasjonen de seneste tre år og fire har målt tilfredshet med fysio- og ergoterapitjenestene. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på tall fra KUHR-basen, fastlegenes fakturering. Dette utkastet er ajourført i henhold til de siste ønskene legegruppen leverte i fjor. Det er data for 2015 som presenteres i rapporten Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2015 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 3 467, , ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 945,1 988,0 27,2 4,5 Forebyggende arbeid (f.233) 250,5 226,3 6,2-9,6 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2 272, ,3 66,6 6,6 Kommentar: Tabellen viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon.tredje kolonne viser hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. Fjerde kolonne viser endringen fra 2014 til 2015 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser vekst fra 2014 til Veksten er større enn pris- og lønnsveksten og isolert sett er realveksten på 79 mill. kroner totalt. Den største veksten har de siste to årene vært på diagnose, behandling og rehabilitering (f.241), og denne deltjenesten utgjør en stor andel; ca. 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 2,6 % fra Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. 55

56 Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2,5 3,8 4,3 14,3 11,1 1,9 3,3 3,4 5,3 8,5 5,8-3,2 1,8 2,8 19,7 8,8 3,6-0,8-2,0 17,5 13,0 6,1-3,2-3,6-53,6 5,9 50,5 21,2 37,4 10,2 16,7 33,3 11,5 5,0 6,3 10,7 14,5 8,5-0,2 0,5 5,1-1,5 6,2 5,5 Kommentar: Tabellen viser for hver kommune veksten i nettoutgiften fra 2014 til 2015 i % både for kommunehelsetjenesten samlet sett, og for hver funksjon. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene er vist i kolonnen lengst til høyre. For kommunehelsetjenesten som helhet er det Drammen som har hatt høyest vekst fra 2014 til 2015 med 14,3 %, men også Kristiansand har hatt høy vekst med 11,1 %. Sandnes har hatt lavest vekst og Fredrikstad nest lavest. Gjennomsnittet for alle kommunene har økt med 5,8 % fra 2014 til Til sammenligning var tallet 7,1 % fra 2013 til For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er Drammen den kommunen som har hatt høyest vekst fra 2014 til Drammen hadde også høy vekst på denne funksjonen fra 2013 til Fredrikstad, Bergen og Stavanger har reduksjon på denne funksjonen fra 2014 til Fire av kommunene har økning som er høyere enn ASSS-gjennomsnittet fra 2014 til 2015, og snittet er på 6,1 %. Fra 2013 til 2014 var gjennomsnittlig vekst på denne funksjonen 8,4 %. Funksjon (232) utgjør 27 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Ser vi på utviklingen i nettoutgiften til forebyggende arbeid, er det Kristiansand og Stavanger som har hatt høyest vekst fra 2014 til Oslo har en betydelig reduksjon fra 2014 til Forebyggende arbeid generelt (funksjon233) utgjør 6 % av utgiften til kommunehelsetjenesten samlet sett. Utviklingen i nettoutgiften til diagnose, behandling og rehabilitering viser at Drammen har hatt størst vekst fra 2014 til Oslo, Kristiansand, Bærum, og Tromsø har også hatt en vekst over ASSSgjennomsnittet. Trondheim har hatt «negativ vekst» på denne funksjonen (241) fra 2014 til Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Prisveksten i kommunesektoren fra 2014 til 2015 var på 2,6 %. 56

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Drammen kommune Indikator Drammen 2015 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,080 1,000 0,857 1,123 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,9 4,2 3,6 4,9 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 16,7 29,4 16,7 37,9 Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år, KOSTRA 9,5 17,5 9,5 21,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,2 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,6 2,5 4,1 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 7,0 4,8 3,1 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,6 8,3 7,0 9,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,7 8,2 5,6 11,1 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp 4,36 4,19 3,13 5,57 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,53 1,57 1,07 2,50 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,2 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,6 2,5 4,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,6 8,3 7,0 9,9 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,7 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,35 0,24 0,20 0,35 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 2,7 3,9 2,0 7,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (5 kommuner) Ikke data 5,2 5,1 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 57

58 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær DRA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) 143 Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb 53 Ledig listekap % ant innb DRA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 113 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år 101 Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio Oppsummering/spesielle trekk ved kommunen Drammen har en vekst i kommunehelsetjenesten totalt på 14,3 % fra 2014 til Gjennomsnittet for ASSS-kommunene var 5,8 %. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er veksten på 19,7 %, og her er ASSS-snittet 6,1 %. Veksten på området diagnose, behandling og rehabilitering er på 14,5 % mens ASSSsnittet er på 5,5 %. Tallene viser at årsverksinnsatsen for ergo- og fysioterapitjenesten har økt med 1,2 årsverk pr innbyggere fra 2014 til Det finnes ikke indikatorer i KOSTRA som viser noe om aktivitet og resultater. Drammen forklarer at den økte innsatsen er brukt til oppstart av hverdagsrehabilitering som metode og hverdagsmestring som tankesett hos hjemmeboende. Ergo- og fysioterapeuter er med i hele prosessen sammen med hjemmetjenesten. Oppstart var seinsommeren 2015, det ble derfor gjennomført få forløp før utgangen av året. Når det gjelder resultater av satsingen, håper de å kunne se tendenser allerede i neste års tall. Det finnes verktøy for oppfølging av mestringseffekter hos brukerne, som også kan dokumentere konsekvenser for vedtakstimer. Ifølge den manuelle innrapporteringen direkte til KS, har årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten økt med ca. 6,5 årsverk totalt. KS betrakter denne tellingen som mest troverdig og 58

59 vektlegger derfor den. Imidlertid viser KOSTRA-tall for årsverk helsestasjon totalt pr innbyggere 0-20 år, en reduksjon på 0,9 årsverk fra 2014 til 2015 for Drammen. Kommunen har en stabil og høy andel gjennomførte konsultasjoner og besøk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Målt produksjon i helsestasjonstjenesten er imidlertid redusert fra 2 % over ASSSsnitt til 13 % under snittet. Årsaken til det er at den økte ressursinnsatsen ikke kan gi økt produksjon målt med de fem produksjonstallene som er med i beregningen. Dette fordi tallene for gjennomførte konsultasjoner og besøk på disse fem aktivitetene allerede er høye. Hvilke aktiviteter er den økte innsatsen er brukt til? Hvilke resultater kan eventuelt anføres? Drammens egen statistikk viser stor økning i antall konsultasjoner, spesielt i skolehelsetjenesten. Økt tilstedeværelse har gitt økt antall ekstrakonsultasjoner. Videre har de innført 2 nye aktiviteter som er førsteklassesamtale og veie/måle i 3. og 8. klasse. Dataprogrammet ble endret i 2015, og flere kontakter er blitt registrert pr elev enn tidligere. Av den grunn viser tallene noe større økning fra 2014 til 2015 enn det som er reelt. Pga. manglende sammenligningsgrunnlag, er det ikke mulig å vurdere resultatet for brukertilfredshet i fysio- og ergoterapitjenesten i Drammen. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Generelt anbefaler KS kommunene å sammenlikne resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 59

60 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 15 : - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,264 1,465 1,538 1,614 1,367 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,750 0,881 0,985 0,691 0,898 0,952 Drammen ASSS 0,6 0,5 0,4 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2015 var Drammens produksjon innenfor pleie og omsorg 4,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen hadde lavest score på indikatoren timer praktisk bistand som lå 30,9 prosent under ASSSsnittet og på indikatoren oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon som lå 25,0 prosent under. Drammen hadde høyest score på indikatoren timer omsorgslønn som lå 61,4 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 53,8 prosent over. 15 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 60

61 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Drammen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen ned med 3,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,7 prosent. I Drammen gikk indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon mest ned med 35,2 prosent og indikatoren legetimer per uke gikk ned med 12,5 prosent. Indikatoren timer hjemmesykepleie gikk mest opp med 8,6 prosent. Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til 2015 Drammen ASSS Tidsbegr oppholddøgn -35,2-7,8 Langtid oppholddøgn -1,4 0,5 Lege timer -12,5 4,4 Fysiotimer 0,0 0,3 Enerom -1,7 0,9 Timer prakt bistand -0,9 1,6 Timer hjsyk pleie 8,6 1,3 Timer oms lønn 0,0 1,9 Timer dag sent 0,4 2,7 Timer støttekontakt -4,9 1,0 Sum pl / oms -3,5 0, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2013 sammenliknet med 2013-rapporten fordi institusjonslokaler (f261) er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre» 61

62 - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2015 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: - «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 - «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 - «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAItallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansatte i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. - Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Tallene hentes i hovedsak gjennom manuell innhenting i kommunene. Dette fremkommer i tjenesteprofilen gjennom indikatorene: - Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre - Utgifter pr utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) - Andel utviklingshemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet - Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr beboer - Andel årsverk med fagutdanning (vgs., høyskole, universitet) Indikatorene er tatt inn i tjenesteprofilen for brukere under 67 år. Stovner bydel har deltatt for Oslo kommune i ASSS-arbeidet når det gjelder tjenester til utviklingshemmede. TTU-indikatorene for Oslo gjelder derfor kun Stovner. Kommunen arbeider med å hente inn data for alle bydelene. Årsverk Det er to indikatorer i tjenesteprofilen: Andel årsverk med fagutdanning som hentes fra KOSTRA og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) som er manuelt innhentet i kommunene. Andel årsverk med fagutdanning omhandler hele pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av overgangen til a-ordningen (ny innrapportering av sysselsettingsstatistikk) er ikke tallene for 2015 korrigert for lange fravær og er følgelig ikke direkte sammenliknbare med tallene for 2013 og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) dekker samme kategorier som i KOSTRA, men gjelder kun for ansatte som arbeider innen tjenester til utviklingshemmede brukere. Brukertilfredshet Det er for 2015 ikke kommet inn tilstrekkelig antall resultat til at gjennomsnittsberegninger mv. blir gjennomført. 62

63 Legetilgang i sykehjem Indikatoren viser legetilgang i institusjon, mens det i nevneren kun er tatt med beboere i sykehjem. Sykehjemsplassene utgjør 97,5 % av totalt antall plasser og et evt. avvik er derfor svært lite. KOSTRAbenevnelsen legetilgang i sykehjem brukes derfor. Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2015 Indikator DRA 2015 Prioritering/behov Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS 2015 Ressursbruksindikator 0,878 1,000 0,878 1,188 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år* Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+* Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 1,63 1,82 1,62 1,98 1,59 1,70 1,59 1,94 81,9 % 83,0 % 68,7 % 94,5 % Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre 0,36 % 0,37 % 0,29 % 0,47 % Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Dekningsgrader Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 12,3 % 13,4 % 6,9 % 19,0 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Produktivitet/enhetskostnad 32,5 % 30,1 % 27,0 % 35,0 % 13,3 % 16,6 % 12,6 % 21,5 % 43 % 56 % 43 % 71 % Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år* Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+* Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet 5, Andel årsverk med fagutdanning 76 % 72 % 64 % 80 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,81 0,59 0,39 0,81 Sykefravær 9,8 % 11,6 % 8,3 % 14,2 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 83 % 76 % 61 % 90 % *Fredrikstad er tatt ut av gjennomsnittsberegningene pga. usikkerhet om tallene. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Drammen bruker 12 % mindre på pleie- og omsorgstjenester enn ASSSgjennomsnitt og er lavest blant ASSS-kommunene. Kommunen har lavere utgifter enn ASSS-snitt innen hjemmetjeneste for innbyggere både over og under 67 år fordelt på innbyggere i samme aldersgrupper. Gjennomsnittlig bistandsbehov for hjemmetjenestebrukerne er lavest eller blant de laveste, for begge aldersgruppene. 63

64 Drammen har et sykefravær som er på 85 % av gjennomsnitt ASSS - altså høyere nærvær enn de andre kommunene. Kommunen ligger høyest blant ASSS-kommunene når det gjelder legetimer pr. uke i sykehjem. Figur 39 Tjenesteprofil Drammen innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år And utv.h. Ressursbr. Andel And utv.h. Nto dr.utg. Utgift bolig i bef. (16+) til utv.h pr utv.h beboere 18+ i bolig hjemmetj. m tilkn.pers. (fratr. refusjon) inst år m tilkn.pers. pr.bruker 0-66 århele døg.pr hele døg. beboer Årsverk med fagutd. DRA Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Innbyggere under 67 år Tjenesteprofilen viser at Drammen i 2015 brukte noe mindre ressurser på hjemmetjenester enn gjennomsnitt ASSS: Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år viser at kommunen lå på 95 % av ASSS-snitt. Som tidligere år viser tjenesteprofilen og indikatorer for dekningsgrad (inngår ikke i tjenesteprofilen) at Drammen tildeler tjenester til flere innbyggere enn gjennomsnitt ASSS. I 2015 var det 2,7 % av innbyggerne i Drammen under 67 år som mottok tjenester, mot gjennomsnitt ASSS på 1,8 %. Andelen yngre beboere på institusjon er også lavere enn gjennomsnittet i ASSS. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppa 0-66 år er på 89 % av gjennomsnitt ASSS, altså har tjenestemottakerne i Drammen lavere hjelpebehov enn snitt ASSS. Til sammen 87 % av brukerne har et lavt eller middels til stort bistandsbehov, mens 13 % av brukerne har et omfattende bistandsbehov. Indikatoren «Netto driftsutgift hjemmetjenester pr bruker 0-66 år» viser at Drammen har en vesentlig lavere utgift pr tjenestemottaker enn gjennomsnitt ASSS; Kommunens utgift pr bruker tilsvarer 57 % av snitt ASSS, og dette er blant de laveste av ASSS-kommunene. Grunnlagsdata som viser tildeling av tjenester (inngår ikke i tjenesteprofilen) viser at Drammen er den av ASSS-kommunene som gjennomsnittlig tildeler færrest timer hjemmetjeneste pr uke til brukere under 67 år; gjennomsnittlig 6 timer mindre for brukere under 50 år og 4 timer mindre for brukere mellom 50 og 67 år. Innhentede tall for tjenester til utviklingshemmede viser at Drammen har den laveste andelen blant ASSS-kommunene, av utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet. Utgiften pr. bolig er i % under ASSS-snittet. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Drammen kommune i 2015 brukte mindre enn snitt ASSS. 64

65 Figur 40 Tjenesteprofil Drammen innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem DRA Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd. Sykefravær Innbyggere 67 år og eldre Tjenesteprofilen viser at Drammen i hovedsak ligger under snitt ASSS på de fleste indikatorene. Hjemmetjenestemottakere over 67 år har et lavere bistandsnivå i Drammen enn gjennomsnitt ASSS: På indikatoren gjennomsnittlig bistandsbehov ligger Drammen på 93 % av snitt ASSS og er lavest. For innbyggere 80 år og eldre ligger Drammen markert under gjennomsnitt ASSS på andel som bor i institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg. Drammen har høyere dekningsgrad på hjemmetjenester til denne aldersgruppa, og lå i 2015 på 108 % av snitt ASSS. Drammen har en netto driftsutgift pr hjemmetjenestemottaker på 72 % av gjennomsnitt ASSS, noe som er lavest i nettverket. En av forklaringene kan være at Drammen tildeler færre timer enn andre kommuner; dette gjelder mottakere i alle tre målte aldersgrupper. Det synes altså som om Drammen kompenserer for en lavere ramme til hjemmetjenester ved å tildele noe færre timer pr bruker, og at dekningsgrad i mindre grad blir tatt ned for å redusere utgiftsnivået. Dette er samme bilde som har vært over tid. Gjennom å tildele tjenester til mange brukere så opprettholdes mestringsevne og mulighet til å bo lenger i egen bolig, og behovet for institusjonstjenester begrenses. Det skulle være å forvente at enhetskostnader på institusjon øker når det er lav tilgang på plasser - det vil ofte være slik at de som mottar tilbud om plass er sykere enn i kommuner med bedre kapasitet. Likevel ligger Drammen omtrent på snittet av ASSS kommunene. Brutto utgifter pr institusjonsplass ligger på 101 % av gjennomsnitt ASSS. Profilen viser at andel beboere på langtidsplass som har omfattende bistandsbehov ligger omtrent på gjennomsnitt ASSS. Kvalitet Kommunen ligger høyere enn ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både innen hele pleie- og omsorgstjenesten og også innenfor tjenester til utviklingshemmede. Tjenesteprofilen viser at Drammen i 2013 hadde best tilgang av lege i institusjon, hele 37 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet er vesentlig lavere i Drammen enn i de andre kommunene - profilen viser at Drammen hadde et fravær tilsvarende 85 % av gjennomsnitt ASSS. PAI-registeret viser at kommunen i 2015 hadde et fravær på 9,8 % i pleie- og omsorgstjenestene. Dette er en liten nedgang fra

66 Pga. manglende sammenligningsgrunnlag, er det ikke mulig å vurdere resultatet for brukertilfredshet for Drammen. På generelt grunnlag anbefaler KS kommunene å sammenlikne resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 66

67 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 16 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,921 Soshj mottakere 25 år+ 0,785 Soshj mottakere <25 år 1,250 Soshj hvdinntekt 6 mndr+ 0,461 Mottak kval stønad 0,732 Kval stønad til arb / utdann 0,916 Sum sosial hjelp Drammen ASSS I 2015 var Drammens produksjon innenfor sosiale tjenester 8,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen hadde lavest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 53,9 prosent under ASSS-snittet. Drammen hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer som lå 25,0 prosent over ASSS-snittet. Høy score på denne indikatoren viser at Drammen hadde relativt få sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer. 16 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 67

68 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 17 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det for rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281 noen kommuner har imidlertid gjort det også for Indikatoren som er valgt som mål på produktivitet er «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker». Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet. 17 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 68

69 Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Om årets rapport Det er i år valgt å ta med enkelte indikatorer som viser antall bosatte flyktninger per innbyggere og utgifter på funksjon 275 Introduksjonsordningen Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator DRA Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 0,779 1,000 0,779 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,2 3,8 2,6 4,2 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,2 5,5 3,1 6,9 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,8 3,4 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 2,2 3,1 0,4 5,3 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,6 4,5 3,8 5,3 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 6,8 6,3 4,3 7,8 20,8 21,4 12,8 30,0 42,9 54,5 19,0 75,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2015) 9,0 10,7 7,7 15,0 69

70 Figur 42 Tjenesteprofil Drammen Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år 74 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj Stø. lengde mott år 68 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd 72 Sykefravær Drammen Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen I 2015 ligger Drammen omtrent på snittet eller under snittet for ASSS-kommunene på de fleste av styringsindikatorene i tjenesteprofilen. Kommunen har høyere dekningsgrader, og noe lengre stønadslengder enn snittet for ASSS-kommunene. Drammen har de siste 4 årene redusert sine netto driftsutgifter og ligger i 2015 omtrent på ASSS-snittet. Drammen viser til at tett kontakt med næringslivet, et arbeidsmarked i positiv utvikling, et godt tverretatlig samarbeid og et godt boligsosialt arbeid kan være med på å forklare redusert utgiftsbehov på andre områder. Andelen mottakere av kvalifiseringsstønad er stigende, men fortsatt lav sammenlignet med de andre nettverkskommunene, og Drammen viser til at de som følge av dette er i gang med å utvikle et mer arbeidsrett og treffsikkert kvalifiseringsprogram. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger kommunen også i 2015 blant de med lavest ressursbruk i ASSS. Drammen bruker hele 22 % mindre på området sosiale tjenester enn gjennomsnittet for ASSS i I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Drammen har imidlertid et utgiftsbehov for sosiale tjenester som ligger 4 % over ASSS-snittet. Drammen ligger nå omtrent på snittet på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Det er en ganske markant reduksjon de siste år, kr i 2013, og kr i 2014 og i Drammen har netto driftsutgifter på tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år som ligger 14 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Utgiften er klart nedadgående, kun Oslo og Bergen bruker mer enn Drammen på utgifter til funksjon 243. Oppsummert bruker Drammen lite på økonomisk sosialhjelp sett i forhold til utgiftsbehovet. Kommunen viser til at en markant økning i utgifter til forebyggende arbeid, råd og veiledning (funksjon 242) har bidratt til nedgangen i nettoutgifter til økonomisk sosialhjelp. Dekningsgrad Drammen ligger 10 % over snittet i nettverket på indikatoren andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. I 2015 er andelen sosialhjelpsmottakere i Drammen 4,2 %. Det er en nedgang fra årene før, 4,5 % i 2014, og i 2013 var den samme andelen 4,9 %. Det er fortsatt en høy andel unge mottakere i Drammen. Kommunen ligger 11 % over ASSS snittet på andelen sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe. Andelen unge er imidlertid synkende. I 2015 er andelen 6,2 % (i ,3 %, og i ,1 %). Drammen ligger også 11 % over ASSS-snittet på andelen mottakere i aldersgruppen år av alle innbyggere i samme aldersgruppe. 70

71 Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år har gått litt opp siden forrige år i 2014 var andelen 1,8 i 2015 er den 2,2. Tilsvarende tall i 2012 var 7,1 %. Med det resultatet ligger kommunen 31 % under ASSS-snittet. Drammen har et potensial i forhold til bruk av KVP som virkemiddel, og viser til at de fremover vil ha fokus på mer arbeidsretting og bedring av treffsikkerheten. Produktivitet og enhetskostnader Drammen ligger 9 % under ASSS snittet på produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per mottaker med økonomisk sosialhjelp. I 2014 var beløpet kr, og i 2015 ser vi en økning til kr pr mottaker. Ulik føringspraksis på etableringsstønad/ventestønad til flyktninger kan komme til å påvirke denne indikatoren, det samme vil antall bosatte flyktninger. Kvalitet og andre indikatorer Tabellen viser at den gjennomsnittlige stønadslengden for mottakere i aldersgruppen år er 4,6 mnd og svakt synkende sammenlignet med forrige år (4,8). Gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er 6,8 mnd og går altså ned fra 6,9 mnd året før. Kommunen ligger like over ASSS-snittet på begge disse indikatorene. Det er en svak oppgang i andelen mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere (20,8 i 2015 mot 19,1 prosent i 2014) Drammen ligger i % under snittet for ASSS-kommunene. I Drammen var andelen deltakere på kvalifiseringsprogrammet som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 42,9 % (liten økning fra 2014 hvor andelen var 42,1 %). Drammen ligger dermed 29 % under snittet for ASSS-kommunene. Kommunen hadde beste skår på sykefravær i 2014 (8,9 %) og ligger stabilt med et sykefravær på 9 % i Det er 16 % under snittet i nettverket (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Dette er et sterkt resultat med tanke på at kommunen tilbake i 2012 hadde et sykefravær på hele 12,6 %. 71

72 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for byggesaksbehandlingen Beskrivelse av indikatorer for byggesak Tabell 24 Indikatorsett byggesak Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 72

73 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Drammen Drammen Snitt ASSS Laveste ASSS Høyeste ASSS Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere 11,4 13,6 9,2 20,2 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 1,9 13,4 1,9 48,0 Godkjente boligenheter pr innb. 3,7 6,2 3,1 9,7 Godkjent annet areal pr innb Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak 28,2 29,2 12,1 37,6 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet byggesak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist Gjennomsnittlig saksbehandlingstid etttrinnssøknader, 12-uker Sykefravær 4.kv kv (Kilde: PAIregisteret) 5,1 6,7 2,6 15,1 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling pr f.g.vedtak Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig Figur 43 Tjenesteprofil Drammen Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) Drammen har hatt et antall byggesaker pr 1000 innbyggere 16 prosent under snitt i nettverket. Andel godkjente boligenheter pr 1000 innbyggere ligger 40 prosent under snittet i ASSS, mens andelen godkjent annet areal pr 1000 innbyggere ligger 9 % over snitt. 73

74 Tilsynsgraden er lav. Kostnader pr ferdigbehandlet saker ligger 21 prosent over snitt i ASSS-nettverket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering og behov Prioritering viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og ressursbruk. I ASSS-nettverket har vi valgt antall nye søknader pr 1000 innbyggere. Tallene vil indikere utviklingen i markedet og arbeidsbyrde for kommunens byggesaksbehandling. I ASSS-nettverket har tallene endret seg relativt sterkt for rapporteringsåret I 2014 var snittet 16,16 og det sank til 13,57 for Denne endringen et fall i volum med ca. 17 % - har sannsynligvis to årsaker; liberalisering i byggesakslovgivningen og et fall i marked/etterspørsel etter nye boliger/næringsareal. Det vil være krevende, nær umulig, for byggesakstjenesten å justere staben opp eller ned i forhold til så store variasjoner på ett år. Dermed vil dette være et varsel om at kostnadsnivået vil være høyere for Men samtidig vil det være naturlig å forvente høyere kvalitet på byggesaksarbeidet. I Drammen fikk man til behandling 11,39 søknader pr 1000 innbyggere i Dette er like under nettverkssnittet. I treårsperioden har kommunen gått fra 9,35 til 11,39 søknader/1000 innbyggere med en særlig topp i Dekningsgrad Dekningsgrad viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og kommunens tjenesteproduksjon. I ASSSnettverket har vi valgt indikatorer for godkjente boenheter, godkjent annet areal, tilsynsgrad/ lovlighetsoppfølging og andel mangelfulle søknader. I noen grad viser disse indikatorene kompleksitetsforhold i arbeidet. Etter lov og forskrift har kommunen ansvar for et forsvarlig tilsyn. Det er ikke fastsatt noen grense for hvor omfattende dette bør være, men kommunene har ofte hatt et mål om 5-10 %. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket er nå 13,43. I 2014 var snittet 8,06 %. Gjennomsnittstallene gjemmer relativt store variasjoner mellom kommunene. Vi presenterer også antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet, ofte omtalt som lovlighetsoppfølging. Indikatoren kan være særlig aktuell i forbindelse med liberaliseringen i byggelovgivningen fra Så lenge den ikke er fordelt på innbyggertall eller andre sammenlignbare størrelser, viser den p.t. uvektet innsats og arbeidsbelastning. Kommunen har rapportert tilsyn i 1,91 % av byggesakene i Dette er lavt. Kommunen har gjennomført 73 tilsyn i tilknytning til lovlighetsoppfølging. I nettverket har vi fokus på hvor mange boligenheter som er godkjent siste år, fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil være et viktig måltall i relasjon til kommunenes utfordringer og ambisjoner om å ha tilstrekkelig med boliger for forventet innbyggervekst. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket har sunket fra 6,53 til 6,17 i treårsperioden. Dermed ser vi at fallet i nye søknader ikke har slått ut i fall i godkjente boligenheter. Men dette vil nok merkes for Tallene i nettverket varierer i betydelig grad. 74

75 Vi ser også på godkjent «annet areal» - f.eks. næringsareal fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil bl.a. gi en viss indikasjon om veksttakten i lokalt næringsliv. Vi ser at gjennomsnittlig areal har falt fra 932 m2 til 831 m2 i treårsperioden. Drammen kommune godkjente 3,73 bolig pr 1000 innbyggere i Dette er lavt i forhold til nettverkssnittet. Mens andelen godkjente boliger har svingt litt i treårsperioden er areal til annen virksomhet stigende til 907 m2/1000 innbyggere i For denne siste indikatoren ligger nå kommunen over nettverkssnitt. Andel mangelfulle søknader i prosent av antall vedtak viser trekk ved arbeidsbyrde og fremdrift for søker og forvaltning. Kommunen tar ansvar for tilrettelegging av søknadsprosessene, i stigende grad gjennom digitale løsninger. Søker har ansvar for at søknaden oppfyller relevante krav til denne. Utviklingen i gjennomsnittet går svakt i positiv retning siste år. Det er 29,2 % mangelfulle søknader i 2015, mot 30,2 % i Men variasjonen mellom kommunene er stor. Med videre utvikling av digitale søkeprosesser og enklere lov og regelverk er det naturlig å forvente at andelen mangelfulle søknader bør synke i årene som kommer. Drammen kommune har en andel mangelfulle søknader som nå ligger på snittet, med sine 28,2 % i De foregående årene lå kommunen under nettverkssnitt. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitet viser trekk ved forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon. Hovedindikatoren her viser samlete driftsutgifter til byggesaksbehandlingen i funksjon 304, fordelt pr søknad. Dette er det tydeligste mål på kostnadsnivået i byggesaksbehandlingen. Denne indikatoren viser at det gjennomsnittlige kostnadsnivået i ASSS-nettverket steg fra 2014 til 2015, fra kr til kr Dette har sammenheng med fallet i antall søknader til behandling. Det er ikke å forvente at en kommune justerer fagstab opp eller ned helt umiddelbart ved endringer i saksmengden, men på sikt må man få til en passende justering av ressursinnsats og/eller arbeidsoppgaver. Mange av kommunene peker på fortsatt stigende kompleksitet og dermed arbeid i byggesakene. Samtidig er det naturlig å forvente stigende kvalitet med stigende ressursramme pr sak. ASSS-kommunene har ambisjoner og forventninger om synkende kostnadsnivå. Forenkling og digitalisering skal gi positiv produktivitetsutvikling. På denne bakgrunn er kostnadsnivået i 2015 utfordrende. En gjennomsnittlig byggesak i Drammen kostet kr i Dette er over nettverkssnittet. Kommunen har hatt særlige utfordringer knyttet til en pågående korrupsjonssak, og dette har påvirket produktiviteten negativt. Kvalitet Andel vedtak innenfor fastsatt frist er 91 % i Dette er en nedgang fra 2014 da den var 96 %. Tallene for 2015 er under nettverkssnitt. Som gjennomsnittlig saksbehandlingstid for andre saker rapporteres 48 dager. Dette er under nettverkssnitt, men et uttrykk for en liten tilbakegang for kommunen. Kommunen har nå en særlig satsing på dette og det forventes positiv utvikling for

76 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Denne indikator erstatter energikostnader som var med tidligere. Vi mener denne oversikt gir et bedre grunnlag for sammenligning kommuner imellom. Her kan man også se om energitiltak har/oppnår et ønsket resultat. Følgende bør vurderes: Bør nettverket også vurdere en tabell for egenprodusert energi: gevinst i KW for installasjoner som varmepumpe, solenergi, annen gjenvinningseffekt som i f.eks. ventilasjon/avløp osv.? Fokus på å kartlegge effekt av det grønne skiftet. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. 76

77 Indikator forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal (Indikatoren «holdes tilbake» i 2016) Indikator for tilstandsvurdering bygg (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) KOSTRA-tall for renhold (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år, per kommune. Investeringer for det enkelte år, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker. På den måten mener vi å få et riktigere bilde av samlet gjennomsnittlig investeringer de siste fem årene. Fravær er en sentral indikator i ASSS-samarbeidet. Kilde: PAI. Usikkerhet ved valg av utvalgskriterier krever mer arbeid i nettverket før publisering. Til vurdering: Det kan/vil få store utslag på fraværsforskjellene der kommuner kjøper vedlikehold/renhold eksternt. Dette tas opp på ASSSnettverksmøte høsten Nettverket jobber med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering, og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende standard (angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1 i NS3454). Nettverket bør diskutere en overgang til å bruke NS 3424 for tilstandsanalyse, med Tilstandsgrader (TG), etterfulgt av en Konsekvensgrad (KG) og karakter 0 til 3. Renholdsdata er fortsatt så mangelfulle at kommunene må styrke kvaliteten på disse tallene før de tas inn her. Renholdsutgifter per kvm er en viktig indikator, ettersom renhold alene utgjør om lag 30 pst av de samlede driftsutgiftene for bygningsdrift. Til vurdering: Formålsbygg som idrett, kultur og institusjon: Det bør vurderes om disse skal være med på indikatoren. Kun kommuner som har samlet alt renhold i felles renholds-virksomhet har sammenlignbart og helhetlig tallgrunnlag Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Drammen Indikator Drammen Snitt ASSS Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto budsjett Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter /m2) per innbygger, konsern Lavest ASSS Høyest ASSS 8,5 9,1 7,7 10,4 4,1 4,0 3,2 4,5 77

78 Indikator Drammen Snitt ASSS Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 i kroner (NOK) Lavest ASSS Høyest ASSS ,3 909,0 2306,0 Sum brutto driftsutgifter eks avskr per m2 eiet bygg I kroner ,8 472,3 1014,8 Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv, egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 i NOK Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 i NOK Utgifter til vedlikeholds-aktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat i NOK Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter bygge-kostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Usikkerhet ved utvalgskriterier krever noe mer arbeid i nettverket før publisering, og dette vil sannsynligvis ikke være avklart før for rapporteringsåret ,2 110,0 220, ,5 45,0 132, ,3 368,0 779, ,3 47,0 165, ,0 2514,8 4964,7 Figur 44 Tjenesteprofil Drammen Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Nøkkeltall for Drammen kommune er dessverre ikke riktig for Det er avdekket feil i konserntallene. Mulig årsak kan være feil i f.m. konsolidering av de konserninterne transaksjonene. Dette vil i så fall gi utslag i for høye nøkkeltall for driftskostnader i Drammen kommune. Feilen ligger trolig på renhold, og må rettes før ytterligere kommentarer kan gis på indikatorene for FDV. Uten FDV-indikatorene ligger Drammen nær snittet i ASSS-nettverket. Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Feil i konserntall for Drammen gjør at vurdering er vanskelig og usikker. Drammen eiendom har en god beskrivelse av tilstand, mål og plan for eiendoms-forvaltningen i eget kapittel i kommunens økonomiplan. Kommunen har hatt høye investeringer senere år, men veksten avtar. 78

79 Kommunen har gjennomført en rekke energisparetiltak senere år og Drammen hadde i 2015 energiforbruket per kvm under snittet blant kommunene i nettverket. I tillegg må det vektlegges god utnyttelse av egenprodusert energi i Marienlyst-området, på oppvarming kunstgressbane, svømmehall, og gjenvinning fra kunstisbane. Drammen Eiendom har utstrakt kontakt med alle enheter om energivennlig drift og fjernstyrer driftstider m.m. fra egen driftssentral. Drammen har god tilstandsvurdering på sine bygg. 79

80 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 80

81 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Drammen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Figur 5 Drammen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og Figur 18 Utvikling i folketall i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Drammen. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Drammen Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Drammen kommune. Kr per innbygger Figur 24 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Drammen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Drammen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Drammen Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Drammen Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Drammen Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Drammen Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Drammen kommune,

82 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Drammen innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Drammen innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Drammen Figur 43 Tjenesteprofil Drammen Figur 44 Tjenesteprofil Drammen Tabeller Tabell 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Drammen. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer Tabell 10 Drammen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Drammen Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Drammen kommune Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Indikatorsett byggesak Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Drammen Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Drammen

83 83

84 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter...5 1. Regnskapsanalyse...9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2016 Foreløpige tall per 15. mars 2017 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer