1 Innledning Oppsummering... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning Oppsummering... 4"

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Oppsummering Økonomiske hovedtrekk Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 81

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo..Ingeborg Sætre-Jørpeland (leder)... Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Lasse Jalling Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Ellen Lange og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Therese Sivertsen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Ingunn Monsen, Martin Fjordholm, Greetje Refvem, Hanna Modalsli og Jan Aarak. I årets rapporter er det ikke utarbeidet et eget kapittel (i tjenestedelen) for byggesak da dette nettverket i 2017 og 2018 er noe endret med større vektlegging av praksisutvikling, produktivitet, digitalisering og gevinstrealisering. Oslo 22. september 2017 Foto forside: Max Ostrozhinskiy 3

4 2 Oppsummering Stavanger hadde et netto driftsresultat i 2016 på 5,6 prosent. Dette var en klar økning fra året før. Kommunens netto investeringsutgifter lå på omtrent samme nivå som i 2015 sett i forhold til inntektene. Stavanger kom ut med et lavere underskudd før lån i 2016 enn i Kommunens relativt høye driftsresultat bidro til at kommunens netto gjeld gikk ned i forhold til inntektene. Kommunens netto gjeld gikk ned fra 60 prosent av inntektene i 2015 til 52 prosent i Når vi sammenlikner resultatene i Stavanger i 2016 med de øvrige ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt, så hadde de øvrige ASSS-kommunene noe sterkere økning i netto driftsresultat enn Stavanger. Men Stavanger hadde likevel litt høyere resultat enn de øvrige ASSS-kommunene. Samtidig hadde Stavanger lavere vekst i netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde likevel høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2015 og Effekten av mindre økning i netto driftsresultat og lavere vekst i netto investeringsutgifter motvirker hverandre, slik at Stavanger hadde om lag samme nedgang i underskudd før lån som de øvrige ASSSkommunene. I 2016 hadde Stavanger litt lavere netto gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene målt forhold til driftsinntektene. Når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov etc. var inntektene i Stavanger om lag 3 ½ prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Når vi tar hensyn til inntektsnivået i Stavanger, hadde kommunen relativt sett høye netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet (kultur og idrett), et relativt høyt netto driftsresultat og relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg målt i kroner per innbygger. Motsatt hadde kommunen relativt lave utgifter til grunnskole og relativt lave netto renteutgifter og avdrag. Også målt i prosent hadde Stavanger relativt sett høye utgifter til pleie og omsorg. Når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet så var tjenesteproduksjonen i Stavanger i 2016 om lag 1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens effektiviteten var om lag 3 ½ prosent lavere enn ASSS-snittet. I 2016 økte Stavanger kommunes produksjon av tjenester noe mindre enn økningen i utgiftsbehov, samtidig som Stavanger hadde en nedgang i effektivitet på bortimot 2 prosent. I 2016 hadde Stavanger høyest produksjon innenfor barnevern og barnevern var også den tjenesten der Stavanger var mest effektiv. Innenfor barnevern var det også en klar økning i produksjon av tjenester fra 2015 til 2016, og det var også en sterk økning i effektiviteten innenfor barnevern. Pleie og omsorg er den tjenesten der Stavanger var minst effektiv. Det betyr at selv om kommunens brutto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg var om lag 8 prosent høyere enn ASSS-snittet, var produksjonen av tjenester om lag 3 ½ prosent lavere enn ASSS-snittet. 4

5 3 Økonomiske hovedtrekk 3.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 3 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 4.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Stavanger kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,5 4,0 5, ,1-3,8-1, ,9 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2016 var Stavangers brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 871 mill. kroner, noe som utgjorde 8,5 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2015 da brutto driftsresultat utgjorde 6,7 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Dette skyldes primært at kommunesektoren fikk en uforutsett sterk skattevekst i Det vises til tabell 2 i kap , hvor det fremgår hvordan inntektsveksten i 2016 var sammensatt i den enkelte kommune. I 2016 hadde Stavanger renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 407 mill. kroner. Dette utgjorde 4,0 prosent av driftsinntektene, en lavere andel enn i 2015 da renteinntektene utgjorde 4,4 prosent av driftsinntektene. I 2016 sto utbytte for 217 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 2 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene på 314mill. kroner, noe som utgjorde 3,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde renteutgiftene 3,6 prosent av driftsinntektene. Stavanger hadde netto avdragsutgifter på 393 mill. kroner i Dette utgjorde 3,8 prosent av driftsinntektene, samme andel som i Stavanger hadde økning i netto driftsresultat fra 2015 til I 2016 hadde Stavanger et netto driftsresultat på 571 mill. kroner, noe som tilsvarte 5,6 prosent av driftsinntektene. I 2015 var netto driftsresultat på 366 mill. kroner eller 3,8 prosent av driftsinntektene. Hovedforklaringen på økningen i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 er økt brutto driftsresultat, men også reduserte renteutgifter og bidro til dette. I motsatt retning trakk det at renteinntektene gikk ned. I 2016 hadde Stavanger netto investeringsutgifter på 1118 mill. kroner, noe som utgjorde 10,9 prosent av driftsinntektene. Det var en liten økning fra 2015, da netto investeringsutgifter utgjorde 10,8 prosent av driftsinntektene. 5

6 Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2016 hadde Stavanger et underskudd før lån på 154 mill. kroner eller 1,5 prosent av driftsinntektene. Dette var mindre enn i 2015, da Stavanger hadde underskudd før lån på 3,2 prosent av driftsinntektene. Reduksjonen i underskudd før lån kom som følge av høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter og høyere netto investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,5 6,1 2. Driftsutgifter (ekskl. avskriv) ,1 4,1 3. Bto driftsresultat (1-2) ,0 34,0 4. Renteinntekter ,8-5,1 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,3-8,9 Herav fin tap Nto avdrag ,9 6,7 7. Nto driftsresultat ( ) ,9 56,0 Investeringer 8. Bto investeringsutg ,0 11,1 9. Tilskudd, refusjon, salg ,1 21,8 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2016 ga premieavviket isolert sett Stavanger et redusert finansieringsbehov på 19 mill. kroner, mens premieavviket ga et redusert finansieringsbehov på 125 mill. kr i 2015 og et økt finansieringsbehov på 132 mill. kr i Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Stavanger kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Stavanger kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Stavanger sammenliknes med seg selv, er Stavanger utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Stavanger og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Stavanger enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Stavanger har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Stavanger hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Stavangers brutto driftsresultat ikke endret seg i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Stavangers brutto driftsresultat 0,8 prosentenheter eller om lag 85 mill. kr lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene 6

7 Figur 2 Avvik mellom Stavanger kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-0,8 1,8-0,5 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -0,1 0,3-1,6-1,2 Oversk før lån Figur 2 viser videre at Stavanger hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Stavangers renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2015 til I 2016 var renteinntektene i Stavanger 1,8 prosentenheter eller om lag 180 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Stavangers renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene i Stavanger 0,5 prosentenheter eller om lag 55 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere netto avdragsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men disse utgiftene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var netto avdragsutgifter i Stavanger 0,1 prosentenheter eller om lag 15 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, men Stavangers netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Stavangers netto driftsresultat 0,3 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2016 fordi kommunen hadde høyere renteinntekter, mens lavere brutto driftsresultat, høyere renteutgifter og høyere avdragsutgifter trakk i motsatt retning. Stavanger hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, men Stavangers netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Stavangers netto investeringsutgifter 1,6 prosentenheter eller om lag 170 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016 men underskuddet før lån ble noe redusert i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til Stavangers underskudd før lån i 2016 var 1,2 prosentenheter eller om lag 120 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene kan forklares med at Stavanger hadde høyere investeringsutgifter, lavere brutto driftsresultat og høyere renteutgifter, mens høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. 7

8 Når Stavangers underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2015 til 2016, skyldtes dette at Stavangers netto investeringsutgifter gikk ned og at brutto driftsresultat økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at Stavangers renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Stavanger et finansieringsbehov i 2016 som var om lag 25 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2015 var Stavangers finansieringsbehov om lag 95 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2014 var om lag 80 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 4 Regnskapsanalyse 4.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Stavanger kommunes regnskaper i perioden 2014 til Utviklingen i Stavanger sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Stavanger som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Stavanger i 2016 er Stavanger parkeringsselskap KF, Stavanger bolig KF, Stavanger byggdrift KF, Stavanger natur og idrettsservice KF, Stavanger utvikling KF, Sølvberget KF, Ivar IKS (41,35 pst) 1, Stavanger Konserthus IKS (89 pst), Opera Rogaland IKS (50 pst), Renovasjonen IKS (50 pst), Rogaland revisjon IKS (31,95 pst), Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (0,2 pst), Rogaland Brann og redning IKS (49,3 pst), Sørmarka flerbrukshall IKS (64,02 pst), Multihallen og Storhallen IKS (62,4 pst) og Stavangerregionen havn IKS (80,69 pst). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Stavanger kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Stavanger fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Stavanger innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Stavanger sammenliknes med seg selv, er Stavanger utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Stavanger med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Tromsø og Trondheim. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 4.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 4.2.1 Inntektssammensetning 2016 Når vi fordeler Stavanger kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Stavanger 70,2 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,4 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,6 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,0 27,3 28,1 2,6 3,3 4,3 18,0 25,4 33,0 52,4 44,0 34,6 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Stavanger kommune hadde høyere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Stavanger utgjorde skatter i alt 52,4 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 44,0 prosent, mens skattene utgjorde 34,6 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Stavanger sto for 3,1 prosent av inntektene og 5,8 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,4 og 9,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Stavanger kommune hadde en lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 18,0 prosent av inntektene i Stavanger kommune, 25,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 33,0 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Stavanger i 2015 og 2016 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Stavanger hadde om lag samme vekst som de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men klart svakere vekst i I 2015 økte de frie inntektene i Stavanger med 5,0 prosent, mens veksten var på 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2016 utgjorde 4,5 prosent i Stavanger, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 7,0 prosent og kommunene i resten av landet en vekst på 5,4 prosent. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2014 til 2016 under ett hadde Stavanger en vekst på 9,7 prosent, mens de øvrige ASSS- kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 12,4 prosent og 9,0 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Stavanger, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Stavanger forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,5 7,0 5,4 Skatt i alt ,1 11,2 8,6 Inntekt/formue ,6 11,4 8,8 Eiendom ,3 9,6 7,1 Andre ,4 5,8 Rammetilskudd ,9 0,3 2,2 Vi ser at Stavanger hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue på 2,6 prosent fra 2015 til Dette var betydelig lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde en nominell vekst på 11,4 prosent. Stavanger hadde en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 11,3 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 3,1 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 9,6 prosent og en økning i skatter i alt på 11,2 prosent. Stavanger hadde en vekst i rammetilskuddet på 8,9 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 0,3 prosent. Stavanger hadde lavest vekst i skatt på inntekt og formue av alle ASSS-kommunene i På landsbasis er det slik at en stor del av veksten i skatteinntektene fra 2015 til 2016 er engangsinntekter som skyldes tilpasning til endringer i skattereglene fra Samtidig ble skatteinntektene i mange kommuner 11

12 påvirket av nedgangen i oljetilknyttede næringer. Endringene i rammetilskudd fra 2015 til 2016 er også påvirket av endringene i skatteinntekter og hvordan disse virker på skatteutjevningen. Stavanger er blant de kommuner som får et trekk gjennom skatteutjevningsordningen. Dette trekket var lavere i 2016 enn i 2015, og bidro til å øke kommunens rammetilskudd. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 8,6 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 8,8 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 7,1 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Stavanger påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Stavanger. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Stavangers nominelle vekst i frie inntekter på 5,0 prosent i 2015 blir redusert til 2,6 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren 2. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten i 2015 redusert til 1,9 prosent. I 2016 hadde Stavanger en vekst på 1,8 prosent når man korrigerer for prisstigning og en vekst på 1,3 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Stavanger en vekst i frie inntekter på 4,4 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en vekst på 3,2 prosent per innbygger. 4.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2015 og 2016 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. 2 Kilde for deflatoren 2015 og 2016 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. 12

13 Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2016 økte utgifter til lønn noe mer i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene, men mindre enn i kommunene i resten av landet. I Stavanger økte utgiftene til lønn med 4,5 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,3 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,5 4,3 5,3 Sosiale utgifter ,6 5,5 3,2 Lønn inkl. sos utg ,8 4,6 4,9 I 2016 hadde Stavanger lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens det var motsatt i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde i likhet med Stavanger, svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,3 prosent i For 2016 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent 3 Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Stavanger har hatt en årsverksvekst på om lag 2 prosent i 2016 og en reduksjon på om lag 1 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2 prosent i 2016 og 1½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 pst i 2016 og ½ prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2015 og 2016 under ett har Stavanger hatt en samlet årsverksvekst på om lag 1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet har hatt en vekst på om lag 3½ prosent. I figur 6 fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under. Figur 7 viser at Stavangers lønnsutgifter ikke 3 Kilde for årslønnsveksten i 2015 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. Kilde for årslønnsveksten i 2016 er Kommuneproposisjonen 2017 (Revidert nasjonalbudsjett 2016). 13

14 endret seg vesentlig i perioden når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst. Figur 7 Stavanger. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Nominell Deflatert m. lønnsvekst Per innb Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Stavanger hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2016 var brutto driftsresultat i Stavanger 8,5 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 9,3 prosent og i kommunene i resten av landet på 7,9 prosent. Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,7 8,5 7,5 9,3 6,9 7, ,5 4,8 5, Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet I likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, økte Stavangers brutto driftsresultat fra 2015 til Økningen i Stavangers brutto driftsresultat fra 2015 til 2016 må ses i sammenheng med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Stavangers driftsinntekter økte med 6,1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 7,3 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,1 prosent i Stavanger og 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 14

15 4.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Stavanger sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,9-2,9-3,7-3,6-4,0-3,9-4,0-4,1-4,5 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Stavanger hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015 og 2016 og noe høyere i Stavangers netto finansutgifter endret seg ikke i forhold til driftsinntektene fra 2015 til 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon. I 2016 hadde Stavanger netto finansutgifter tilsvarende 2,9 prosent av driftsinntektene. Dette var samme andel som i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,0 prosent av driftsinntektene i 2016 og 4,5 prosent i 2015, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,1 prosent i 2016 og 4,0 pst i Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at endringene i de ulike elementene fra 2015 til 2016 utlikner hverandre, slik at Stavangers samlede netto finansutgifter ikke endret seg. Reduksjonen i inntekter fra renter, utbytte og finansielle gevinster var samlet like stor som reduksjonen i renteutgifter og finansielle tap. I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av lavere finansielle tap og lavere renteutgifter, mens lavere finansielle gevinster, lavere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet var det en svak økning i netto finansutgifter fra 2015 til Dette skyldes lavere inntekter fra renter og utbytte og høyere avdragsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Stavanger hadde ingen finansielle gevinster i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,4 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. Stavanger hadde finansielle tap på 0,1 prosent av driftsinntektene i Også de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle tap på 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2016 utgjorde Stavangers inntekter fra utbytte 2,1 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 0,7 prosent og 0,5 prosent av driftsinntektene. 4.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra 16

17 avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,8 5,6 3,1 5,3 2,8 3, ,3 1, ,1 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Stavanger hadde netto driftsresultat i 2016 tilsvarende 5,6 prosent av driftsinntektene. Det var noe høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde netto driftsresultat på 5,3 prosent. For kommunene i resten av landet var netto driftsresultat på 3,8 prosent. Stavanger hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet en økning av netto driftsresultat fra 2015 til Bedringen i netto driftsresultat skyldes i hovedsak at inntektsveksten ble høyere enn utgiftsveksten (noe som ga økt brutto driftsresultat). For Stavangers del var dette et resultat av høyere brutto driftsresultat, ettersom netto finansutgifter ikke endret seg fra 2015 til I de øvrige ASSS-kommunene bidro også reduksjon i netto finansutgifter til bedringen i netto driftsresultat fra 2015 til Økningen i netto driftsresultat i kommunene i resten av landet skyldes økt brutto driftsresultat, mens en svak økning i netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 4. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 5. 4 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 5 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men 17

18 I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Fra og med regnskapsåret 2014 er moms-refusjonen på investeringer ført i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke lenger nødvendig å korrigere for dette. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,1 3,8 5,6 1,3 3,1 5,3 1,2 2,8 3,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,1-0,1-0,3 0,0-0,1-0,1-0,3-0,4-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,1-0,3-0,3 Avvik avdrag/avskr ,7-2,4-0,4-1,3-1,1-1,0-1,0-1,1-1,1 Handlingsrom ,7 1,3 4,9-0,1 1,8 4,1-0,2 1,1 2,1 Vi ser at Stavanger hadde et handlingsrom på 4,9 prosent av driftsinntektene i Fra 2015 til 2016 økte handlingsrommet i Stavanger med 3,6 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto driftsresultat og redusert avvik mellom avdrag og avskrivninger. Figur 12 Handlingsrom. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,9 4, ,3 1,8-0,1-0,2 1,1 2, ,7 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figuren over viser at Stavanger hadde et handlingsrom tilsvarende 4,9 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 4,1 prosent. For kommunene i resten av landet utgjorde handlingsrommet 2,1 prosent av driftsinntektene. Handlingsrommet økte mer for Stavanger enn for de øvrige ASSS-kommunene, noe som kan tilskrives at avviket mellom avdrag og avskrivninger ble redusert mer i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at netto driftsresultat økte mindre i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også kommunene i slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 6 En korreksjon i KOSTRA av Stavangers avskrivninger i 2015 gjør at handlingsrommet i 2015 utgjør 1,3 prosent i denne rapporten, mens det ble beregnet til 1,6 prosent i fjorårets rapport. 18

19 resten av landet fikk økt handlingsrom fra 2015 til 2016, noe som i hovedsak skyldes økt netto driftsresultat. 4.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2014 til Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,7 15,3 14,6 15,3 15,3 13,6 13,1 14,3 15, Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Stavanger økte fra 2015 til 2016, mens det gikk ned i de øvrige ASSSkommunene. I 2016 tilsvarte investeringsutgiftene i Stavanger 15,3 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet utgjorde investeringsutgiftene henholdsvis 13,6 og 15,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2015 til 2016 hadde Stavanger økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,7 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon på 1,7 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 19

20 Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Stavanger 2014 Stavanger 2015 Stavanger 2016 Øvrige ASSS 2016 Andre komm 2016 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2016 gikk om lag 28 prosent av investeringsutgiftene i Stavanger til VAR, om lag 15 prosent til helse og omsorg og om lag 12 prosent til kultur og idrett. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Stavanger en relativt høy andel investeringer i VAR. I 2016 hadde Stavanger beløpsmessig størst økning innenfor VAR og helse og omsorg, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel og bolig. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor bolig og grunnskole at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor helse og omsorg, VAR og bolig. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under. 20

21 Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,7-5,2-5,1-4,1-6,1-6, ,6-9,6-8,9-12 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet ble redusert fra 2015 til 2016 både i Stavanger og de øvrige ASSSkommunene, mens det økte i kommunene i resten av landet. I 2016 utgjorde Stavangers finansieringsbehov 5,2 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 4,1 og 6,6 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2016, skyldtes dette at Stavanger hadde lavere investeringsutgifter. Alle de andre forklaringsfaktorene trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,6-5,7-5,2-9,6-5,1-4,1-8,9-6,1-6,6 Nto driftsres ,1 3,8 5,6 1,3 3,1 5,3 1,2 2,8 3,8 Investutgift ,7-14,6-15,3-15,3-15,3-13,6-13,1-14,3-15,1 Investinntekt ,7 3,8 4,4 5,0 6,7 4,3 4,1 4,4 4,7 Premieavvik ,4 1,3 0,2-0,6 0,3-0,1-1,2 0,9 0,0 Nedgangen i finansieringsbehov i Stavanger fra 2015 til 2016 skyldtes økt netto driftsresultat, mens alle de øvrige faktorene trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2015 til Økt netto driftsresultat og reduserte investeringsutgifter bidro til dette, mens reduserte investeringsinntekter og redusert premieavvik trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2015 til 2016 på grunn av økte investeringsutgifter og redusert positivt premieavvik, mens økt netto driftsresultat og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 21

22 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -3,7-3,2-1,5-5,7-1,9-0,3-4,5-3,7-3,3 Bto driftsres 3,5 6,7 8,5 4,8 7,5 9,3 5,2 6,9 7,9 Nto renteinnt 0,9 0,9 0,9-0,2-0,9-0,3-0,7-0,7-0,7 Nto inv.innt -8,1-10,8-10,9-10,3-8,5-9,3-9,0-9,9-10,4 Vi ser at Stavanger hadde et underskudd før lån tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde et underskudd før lån på 0,3 pst av driftsinntektene i 2016, mens kommunene i resten av landet hadde et underskudd før lån på 3,3 prosent. I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån 7 har vært i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2014 til Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,3 7,2 7,1 6,6 6,3 8,2 9,2 9, Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet I 2016 hadde Stavanger netto bruk av lån på 6,6 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var litt høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde netto bruk av lån på 6,3 prosent. Bruk av lån i kommunene i resten av landet utgjorde 9,4 prosent og var dermed høyere enn ASSS-kommunene. Netto bruk av lån gikk ned i Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til 2016, mens det gikk opp i kommunene i resten av landet. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 7 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Stavanger Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -9,6-5,7-5,2-9,6-5,1-4,1-8,9-6,1-6,6 Nto bruk av lån 7,3 7,2 6,6 12,5 7,1 6,3 8,2 9,2 9,4 Nto anskaff -2,3 1,5 1,4 2,8 2,0 2,3-0,7 3,1 2,8 Vi ser at Stavanger hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,4 prosent av driftsinntektene i 2016 og 1,5 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,3 prosent av driftsinntektene i 2016, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,8 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 8. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Stavanger hadde høyere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, samtidig som netto fordringer økte både i Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene fra til I 2016 hadde Stavanger netto fordringer som tilsvarte -52 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -55 prosent og -59 prosent av driftsinntektene. 8 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 9 I fjorårets rapport ble netto fordringer i Stavanger i 2015 beregnet til 40,8 prosent av driftsinntektene. Tallene for enkelte balanseposter er senere korrigert i KOSTRA. Etter korreksjonene utgjør netto fordringer 59,8 prosent i 2015 som figur 16 viser. 23

24 Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,6-54,7-58,9-59,8-59,3-58,1-58,8-58,6-58,6 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,8 70,1 76,2 64,8 63,0 64,1 53,9 56,2 57,1 Gjeld ,8 129,9 127,8 124,1 121,1 118,8 112,6 114,9 115,7 Netto fordr ,9-59,8-51,6-59,3-58,1-54,7-58,8-58,6-58,6 I 2016 hadde Stavanger netto fordringer på mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 7800 mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2015 til 2016 hadde Stavanger en økning i netto fordringer på om lag 480 mill. kroner. Økningen er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 1040 mill. kroner og økt gjeld på om lag 560 mill. kroner. Stavanger hadde både høyere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på +3 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +12 prosentenheter skyldtes at Stavanger hadde høyere fordringer og -9 prosentenhet skyldtes at Stavanger hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 24

25 5 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 5.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2016 er basert på data i Grønt hefte for 2017 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Kommunaldepartementet har foretatt store endringer i kostnadsnøklene i Grønt hefte for I denne rapporten har vi brukt de nye kostnadsnøklene i beregningene av ressursbruk etc. for samtlige år, det vil si årene Dette for å få sammenliknbare tall over tid. Men dette betyr at tallen for 2014 og 2015 vil avvike fra tallene i tidligere rapporter. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I Grønt hefte for 2017 er det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte. 25

26 5.2 Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Stavanger har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Stavangers utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Stavangers utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil veksten i folketallet isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,968 Grunn skole 0,824 0,868 Pleie Helse og oms tjenest Komm medfin 1,065 Sos tjenest 0,969 Barne vern 1,098 Barne hage 0,895 0,933 Admin Sum ny nøkkel Gj.sn Vi ser av figur 17 at Stavanger i 2016 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,933. Det betyr at Stavanger hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 6,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 7,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2015 til 2016 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosialtjeneste, barnevern, pleie og omsorg og grunnskole. Det var nedgang innenfor barnehager. Det var innenfor pleie og omsorg og kommunehelse at Stavanger hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg lå 17,6 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 18,4 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes i hovedsak at Stavanger har relativt få eldre og relativt få psykisk utviklingshemmede. Det var innenfor barnehager og sosialtjeneste at Stavanger hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager lå 9,8 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 10,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager i Stavanger skyldes i hovedsak at Stavanger har relativt mange innbyggere 2-5 år og relativt mange innbyggere med høy utdanning. Innenfor grunnskole hadde Stavanger et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 3,2 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 3,8 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor grunnskole i Stavanger skyldes i hovedsak at Stavanger har relativt korte reiseavstander og er uten smådriftsulemper. 26

27 Tabell 9 viser forskjeller i beregnet utgiftsbehov i kroner per innbygger for Stavanger avhengig av om man bruker ny eller gammel kostnadsnøkkel. I 2016 er beregnet utgiftsbehov i Stavanger om lag 210 kroner lavere per innbygger etter ny nøkkel enn etter den gamle. Det er innenfor sosialtjeneste og kommunehelse at den nye kostnadsnøkkelen reduserer utgiftsbehovet i Stavanger. Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Stavanger. Kroner per innbygger Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosialtjeneste Barnevern Barnehager Administrasjon Sum Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Stavanger kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 19 viser veksten i samlet befolkning i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2017 = 100. Figur 19 Utvikling i folketall i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Stavanger forventes å få en befolkningsvekst på 2 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,4 prosent. For Stavanger vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer 27

28 frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 560 personer. Fra 2011 til 2017 økte folketallet i Stavanger med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Stavanger forventes å bli svakere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og svakere enn veksten i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent frem mot 2023, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2011 til 2017 hadde Stavanger lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og om lag samme vekst som kommunene i resten av landet. I figur 20 ser vi på befolkningsutviklingen i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 21 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,2 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 540 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med ½ prosent fra 2017 til Dette tilsvarer en årlig økning på 0,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 55 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 10 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år ned med 309 personer. Fra 2017 til 2023 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå ned med 2 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,4 prosent. Dette vil gi en nedgang i antall innbyggere 6 15 år på om lag 410 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 70 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med 509 personer. I figur 21 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 28

29 Figur 21 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 26 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,9 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 470 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere år med personer. Frem mot 2023 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 10 prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 1,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 360 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 60 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer år ned med 220 personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 8 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,3 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 75 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 15 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere 90 år og over med 28 personer. I figur 22 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Stavanger. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 29

30 Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Stavanger går frem av figur 21. Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Stavanger. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0,99 0,98 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2023 tilsier forventet befolkningsutvikling i Stavanger at brutto driftsutgifter må øke med om lag 2 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 9 ½ prosent. Innenfor barnehager er det forventet en nedgang på om lag ½ prosent og det er forventet en nedgang på 2 ½ prosent innenfor grunnskole. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2017-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 23 Stavanger Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Stavanger de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 31 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 38 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 3 mill. kroner til øvrige sektorer, om lag -2 mill. kroner til barnehager og om lag -9 mill. kroner til grunnskole. 30

31 Tabell 10 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 10 Stavanger. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer 2018 Pst Grunnskole ,5 Pleie/oms ,0 Helsetjeneste ,8 Sosialtjeneste ,2 Barnevern ,3 Barnehager ,2 Sum ,1 Samlet sett kan demografikostnadene i 2018 for disse sektorene anslås til om lag 7 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 25 mill. kroner, grunnskole om lag 10 mill. kroner, mens barnehager viser nedgang på om lag 30 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 5.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Stavanger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Stavanger avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Stavanger og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at den nye kostnadsnøkkelen først fra 2017, slik at kommunenes tilskudd i årene er basert på den gamle nøkkelen. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Stavanger og beregnet utgiftsbehov for Stavanger korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. 31

32 Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 24 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Stavanger og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Stavanger kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Avvik Nto gml/ny drift res Vi ser at i 2016 var Stavangers disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Stavanger hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 260 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Stavanger et disponibelt inntektsgrunnlag i 2016 som var 3,5 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Stavangers netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Stavangers netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Stavanger og landsgjennomsnittet. Stavangers netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet var i 2016 om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 160 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 140 mill. kroner. 32

33 I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Stavanger opp med om lag 320 kroner per innbygger fra 2015 til Netto driftsresultat gikk opp med om lag 530 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet gikk opp med om lag 160 kroner. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag 220 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter i tjenestesektorene i inntektssystemet gikk ned med om lag 150 kroner i forhold til beregnet utgiftsbehov Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Stavanger netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 930 kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov på om lag 120 mill. kroner. Figur 25 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS -877 Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Stavanger høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg og barnehager. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 220 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Stavanger lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole og administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 880 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 120 mill. kroner. I Stavanger utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 400 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 55 mill. kroner. Fra 2015 til 2016 gikk Stavangers netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 20 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. 33

34 Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg med om lag 300 kroner per innbygger. Det var størst økning innenfor barnehager og administrasjon med 130 kroner per innbygger hver, og innenfor grunnskole med 110 kroner. I figur 25 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 26 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 26 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 Sum IS -7,5 Grunn skole 12,1 Pleie og oms 3,4 Helse tjeneste Komm medfin -0,3 Sosial tjeneste -2,3 Barne vern 4,6 Barne hage -6,7 Admin Samlet sett lå Stavangers netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 2,0 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg lå 12,1 prosent over beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til barnehager lå 4,6 prosent over. Motsatt lå netto driftsutgifter til grunnskole 7,5 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til administrasjon lå 6,7 prosent under Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Stavanger ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Stavanger fremgår av figur

35 Figur 27 Stavanger. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre -32 VAR 376 Fysisk plan Kultur idrett 101 Kirker -402 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 2 Inter komm 220 Ikke komm ansv For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Stavangers netto driftsutgifter var om lag kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 160 mill. kroner eller 40,4 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Stavanger en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2015 til 2016 på om lag 160 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor ikke-kommunale ansvarsområder med om lag 210 kroner per innbygger og innenfor VAR med om lag 180 kroner. Det var størst nedgang innenfor bolig med om lag 160 kroner per innbygger og innenfor fysisk planlegging etc. med om lag 130 kroner. I 2016 hadde Stavanger beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur og idrett og fysisk planlegging etc. Stavangers netto driftsutgifter til kultur og idrett var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 150 mill. kroner. Stavanger hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2016 innenfor samferdsel og bolig. Stavangers netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 400 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 55 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Stavanger i 2016 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Stavanger har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Stavanger bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Stavanger må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Stavanger og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 35

36 Figur 28 viser at i 2016 anvendte Stavanger en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, pleie og omsorg og netto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 140 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Stavanger en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter i grunnskole og til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen i netto driftsutgifter til grunnskole utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 180 mill. kroner i alt. Figur 28 Stavanger kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Stavanger hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2015 til 2016 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Stavanger en nedgang i andelen som gikk til netto driftsutgifter til pleie og omsorg og til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen mellom figur 25 og figur 28 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 25 viser at Stavangers netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2016 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 28 fremgår at den delen av Stavangers inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2016, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Stavanger hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 5.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Stavangers produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse 36

37 sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Stavangers produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Stavangers produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2016 var 0,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor kommunehelse med 5,6 prosent under ASSS-snittet og innenfor pleie og omsorg med 3,1 prosent under. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 19,6 prosent over ASSS-snittet og innenfor sosialtjeneste med 1,6 prosent over. Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,20 1,15 1,10 1,110 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 1,021 0,895 0,964 1,032 0,984 0,964 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,75 0,70 0,65 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2016 var effektiviteten i Stavanger 3,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,9 prosent høyere. Det var innenfor pleie og omsorg og kommunehelse at Stavanger hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2016, mens Stavanger hadde mest effektiv produksjon innenfor barnevern og sosialtjeneste. Stavangers effektivitet innenfor pleie og omsorg var 10,5 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 3,1 prosent lavere enn ASSSsnittet, mens brutto driftsutgifter var 8,3 prosent høyere. Stavangers effektivitet innenfor barnevern var 11,0 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 19,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,8 prosent høyere. Stavangers produksjon innenfor grunnskole var 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 2,1 prosent over ASSS-snittet. 37

38 Stavangers produksjon innenfor barnehager var 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 1,6 prosent under ASSS-snittet. I figur 29 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Stavanger hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Stavanger 4,4 prosent under ASSS-gjennomsnittet. Tabell 11 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Produksjonen i Stavanger gikk opp med 0,6 prosent fra 2015 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 8,8 prosent og innenfor grunnskole med 3,2 prosent. Produksjonen gikk ned innenfor pleie og omsorg med 1,6 prosent og innenfor barnehager med 0,3 prosent. Tabell 11 Stavanger. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 3,2 1,1 2,1 4,4-1,2 Pleie og omsorg -1,6 1,8-3,4 0,1-1,7 Helsetjeneste 1,0 1,0 0,0 4,8-3,8 Barnevern 8,8 1,2 7,5-2,0 10,8 Barnehager -0,3-1,5 1,2 5,1-5,4 I alt 0,6 0,9-0,3 2,4-1,8 Fra 2015 til 2016 økte beregnet utgiftsbehov i Stavanger med 0,9 prosent. Det vil si at produksjonen i Stavanger økte 0,3 prosent mindre enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,8 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 1,5 prosent innenfor barnehager. Innenfor pleie og omsorg gikk produksjonen ned med 3,4 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor barnevern gikk produksjonen opp med 7,5 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Stavanger gikk opp med 0,6 prosent gikk brutto driftsutgifter 10 reelt sett opp med 2,4 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2015 til 2016 på 1,8 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor barnehager med 5,4 prosent og innenfor kommunehelse med 3,8 prosent. Effektiviteten gikk opp med 10,8 prosent innenfor barnevern. 10 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Stavanger for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,9 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 38

39 6 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 7.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 39

40 6.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Stavangers score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,95 0,990 1,000 0,989 1,006 1,023 0,945 0,995 0,90 0,85 Stavanger ASSS-snitt 0,80 0,75 0,70 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 11 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 40

41 I 2016 var Stavangers produksjon innenfor grunnskole 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Stavanger scoret lavest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 5,5 prosent under ASSSsnittet. Stavanger scoret høyest på indikatoren læringsmiljø som lå 2,3 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Stavanger har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 3,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. I Stavanger gikk indikatorene elever og nasjonale prøver 8. trinn mest opp med 7,6 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i nasjonale prøver 8. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og nasjonale prøver 5. trinn, elever og eksamen, elever og grunnskolepoeng og elever og læringsmiljø. Indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO gikk ned med 2,1 prosent. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til 2016 Stavanger ASSS Elever og nasj 5.tr 0,3 1,6 Elever og nasj 8.tr 7,6 6,6 Elever og eksamen 4,5 5,7 Elever og grskpoeng 3,2 2,7 Elever og lærmiljø 2,3 1,3 SFO -2,1 2,3 Sum 3,2 3, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I 41

42 "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning gjelder elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter av engelsk, matematikk, norsk hoved- og sidemål på skriftlige eksamener for elevene på 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. Vurdering for læring inneholder åtte spørsmål knyttet til hvordan eleven opplever bl.a. tilbakemeldinger og støtte i sitt læringsarbeid Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Stavanger Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,983 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,2 15,1 13,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning 9,5 7,5 6,2 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 7,0 8,1 7,0 9,4 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,0 77,8 72,9 84,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,0 75,2 66,0 85,5 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,0 83,5 79,4 90,8 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,6 3,6 3,5 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,7 3,6 3,6 3,8 42

43 Figur 31 Tjenesteprofil Stavanger ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Stavanger Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Andelen elever som får spesialundervisning er den høyeste i ASSS-nettverket. Stavanger har det laveste sykefraværet av ASSS-kommunene, 26 % lavere enn gjennomsnittet. Resultatene på nasjonale prøver 5. trinn er 3 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Struktur-, prosess og resultatkvalitet Stavanger har netto driftsutgifter per elev som er likt gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Driftsutgiftene er vesentlig lavere i 2016 enn i 2015 når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Stavanger 2 prosent lavere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftsnivået påvirkes i stor grad av følgende faktorer: gruppestørrelse, skolestørrelse og bruk av spesialundervisning. Gruppestørrelsen trinn er på samme nivå som gjennomsnittet i ASSSnettverket. Skolene har i gjennomsnitt 360 elever. Det er noe flere elever per skole enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket, som er 342 elever per skole. Større grupper og skoler gir i seg selv lavere utgifter. Andelen elever med spesialundervisning er på 9,5 prosent, og høyeste andel i nettverket. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 7,5 prosent. Det er 27 prosent over gjennomsnittet. Andelen er noe større i 2016 enn i Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 26 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er med andre ord mange som får, og de som får spesialundervisning, får langt færre timer enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Av de totale lærertimene bruker Stavanger 16,8 prosent til spesialundervisning. Det er under gjennomsnittet for ASSS-kommunene på 17,5. En høy andel elever med spesialundervisning gir høyere utgifter enn en lav andel elever med spesialundervisning. Sykefraværet er på 7 prosent. Det er det laveste i ASSS-nettverket, som har et gjennomsnittlig sykefravær på 8,1 prosent. Det er en liten reduksjon i sykefraværet fra 2015 til Stavanger har en befolkning (16 år og oppover) hvor flere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene har høyere utdanning. Andelen barn som bor i familier med lav inntekt er lavere enn gjennomsnittet, 9,3 prosent, mot gjennomsnittet for ASSS-nettverket som er 12 prosent. EUs skala som er 60 prosent av medianinntekt, er brukt som definisjon på lav inntekt. I Stavanger utgjør innvandrere 20,8 prosent av befolkning 0-16 år. Noe som er tilnærmet likt gjennomsnittet for ASSS på 20,3 prosent. Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner, noe som gir Stavanger en fordel. Kommunen har en høyere andel elever på de øverste mestringsnivåene på nasjonale prøver 43

44 på 5. trinn. På 8. og 9. trinn er det rett i overkant av gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Resultatene på eksamen er som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Når resultatene skal drøftes er det viktig også å se på forskningen knyttet til skolenes bidrag til elevenes resultater. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte et forskningsprosjekt med rapport i desember 2015, som viser i hvor stor grad skolene bidrar til elevenes læring når det er justert for foreldrenes utdanningsnivå. Denne forskningen viser at skolene bidrar i ulik grad til læring utover det som er forventet med utgangspunkt i elevenes bakgrunn. Det viser viktigheten av kommunens arbeid med å styrke skolenes læringsmiljø og deres forventninger til elevene, uansett hvilket utgangspunkt elevene har. Se mer på: og Læringsmiljøet målt ved indeksen «Vurdering for læring» viser at elevene gir en skår over gjennomsnittet for ASSS-nettverket, 3,7 i skår. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 3,6. Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev er som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev 3,5 prosent lavere enn i Stavanger bruker 17,2 prosent av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskole. Det er noe mindre enn gjennomsnittet (uten Oslo) på 18,3 prosent. I Stavanger er 11,9 prosent av befolkningen i aldersgruppen 6 til 16 år. Det er samme andel 6 til 15- åringer som gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Kostnader til skolelokaler er rett i underkant av gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftene har økt noe fra Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen samlet for alle trinn er tilnærmet som gjennomsnittet for ASSS, 15,2 elever, og det er lite endring det siste året. For 1. til 4. trinn er gruppestørrelsen mindre i 2016 enn i 2015, og det er 14,4 elever i en gjennomsnittlig gruppe på 1. til 4. trinn. Skolestørrelse er over gjennomsnittet med 360 elever per kommunal grunnskole. Spesialundervisning: Andelen elever med spesialundervisning er 9,5 prosent av alle elevene i Stavanger. Gjennomsnittet for ASSS på 7,5 prosent. Det har vært en liten økning i andelen som får spesialundervisning fra 2015 til Det er spesielt for trinn at det er en økning. Elever som får spesialundervisning får i gjennomsnitt 94 timer, og det er en betydelig nedgang fra Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 126 timer. Det er samtidig viktig å være klar over at det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder andel elever med spesialundervisning. Sykefravær: Sykefraværet er på 7 prosent, og 14 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket som var 8,1. Lavt sykefravær bidrar til å redusere utgiftene. Lavt sykefravær kan bidra til god kontinuitet i undervisningen. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Stavanger har langt færre elever som presterer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver på 5. trinn, enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Det er en klar nedgang i andelen elever som presterer på de øverste mestringsnivåene på prøvene i lesing og regning på 5. trinn. Når det gjelder 8. trinn er bildet noe mer blandet. I engelsk er det klart færre på de laveste mestringsnivåene 1 og 2, flere på de høyeste mestringsnivåene. I lesing og regning er det mer likt gjennomsnittet for ASSS-kommunene. På 8. trinn er det en økt andel på de øverste mestringsnivå på lesing, en nedgang i regning, og engelsk er tilnærmet på samme nivå som i Eksamensresultatene (engelsk, matematikk og norsk skriftlig samlet) i Stavanger er som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Resultatene i Stavanger kan sees i sammenheng med en befolkning med en høyere utdanning enn hos de andre ASSS-kommunene. Det er viktig å bruke 44

45 skolebidragsindikatorene for å undersøke nærmere i hvor stor grad skolene bidrar utover det elevenes bakgrunn tilsier. På den annen side jobbes det systematisk og lærende for kontinuerlig å styrke kvaliteten. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Elevene i Stavanger gir en skår på 3,7 på «Vurdering for læring» i Elevundersøkelsen, noe som er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er ingen endring fra 2015 til For alle kommunene skårer elevene på 10. trinn «Vurdering for læring» lavere enn elevene på 7. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Stavanger har 17,4 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet på 14,3. Assistentbruken har økt noe fra 2015 til

46 6.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 12 : Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Antall ansatte med barnehagelærerutdanning i fht ant barnehagebarn Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehage ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,996 0,922 1,130 0,995 Stavanger ASSS Korr opphold timer Barnehagelærer utdanning Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2016 var Stavangers produksjon innenfor barnehager 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Stavanger scoret lavest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning som lå 7,8 prosent under ASSSsnittet. Stavanger scoret høyest på indikatoren m 2 leke- og oppholdsareal som lå 13,0 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Stavanger har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger ned med 0,3 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,1 prosent. I Stavanger gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning mest ned med 3,6 prosent, mens indikatoren antall m 2 leke- og oppholdsareal gikk opp med 2,7 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 46

47 Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til 2016 Stavanger ASSS Korr opphold timer -0,1 0,1 Antall m/bhg utdann -3,6-1,8 Leke/ oppholds areal 2,7 0,9 Sum barnehage -0,3-0, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land) *100 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer) *1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Antall barn per ansatt Tabellen viser antall barn per ansatt. Antall barn per ansatt tar utgangspunkt i årsverk i grunnbemanningen (pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter). Det betyr at kun medarbeidere som jobber direkte med barna er inkluder. Barn vektes ut fra alder og oppholdstid. Barn under tre år teller dobbelt i denne utregningen. Det er fordi det i snitt er flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. Det vil si at tallet som er oppgitt her er antall barn per voksen som om alle barna var store. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Nevner er: «Årsverk i grunnbemanningen». Vi bruker denne indikatoren for å få frem forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Indikatoren er endret fra tidligere rapporter hvor «Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager» ble benyttet som indikator på bemanningstetthet. Indikatoren inneholdt ansatte som ikke jobbet direkte med barna, samtidig som det var en annen vekting av treåringene. Den nye indikatoren er den samme som benyttes av Utdanningsdirektoratet på deres hjemmesider og statistikk. 47

48 Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2015 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator STA Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,057 1,000 0,918 1,079 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 82,0 82,7 77,1 91,9 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 95,9 97,0 94,6 99,2 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Antall barn per ansatt kommunale barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Antall barn per ansatt private barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Utfyllende indikatorer 75,0 77,5 69,0 88,0 48,1 48,2 44,7 54,1 5,8 6,2 5,8 6,5 5,9 6,2 5,9 6,4 Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 31,7 36,4 30,4 42,6 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller godkjent utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 33,3 38,1 31,5 43,9 6,8 11,4 6,1 17,0 Sykefravær (Kilde: PAI) 11,0 12,8 10,3 15,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,4 5,3 5,1 5,6 48

49 Figur 33 Tjenesteprofil Stavanger 140 ASSS - Barnehage 2016 per Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Netto driftsutgifter er 6 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket Stavanger har en bemanningstetthet som er 5 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene Sykefraværet er 14 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Antall barn per ansatt kom BH Antall barn per ansatt priv BH STA Snitt Høyest ASSS Lavest ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) 54 And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) I Stavanger er netto driftsutgifter 6 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Stavanger har en økning i utgiftene som er større enn økningen i gjennomsnittet for nettverket fra 2015 til Når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, viser ressursbruksindikatoren det samme. Utgiftsnivået påvirkes særlig av dekningsgraden for 1-2 åringer, bemanningstetthet og andelen ansatte med barnehagelærerutdanning. I tillegg har sykefraværet betydning. Stavanger har færrest barn per ansatt, dvs. høy bemanningstetthet, noe som gir høyere utgifter. Bemanningstettheten har økt fra 2015 til 2016, noe som kan gi økte utgifter. Lav andel med barnehagelærerutdanning og et sykefravær langt lavere enn gjennomsnittet kan trekke utgiftene ned. På barnehageområdet er det mange av de samme faktorene som påvirker både utgifter og kvalitet. Det er vanskelig å måle kvalitet i barnehagene direkte, derfor bruker vi ofte følgende som indikatorer: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Høy bemanningstetthet og lavt sykefraværet er positivt for kvaliteten i Stavanger. Lav andel med barnehagelærerutdanning kan utfordre kvaliteten i barnehagene. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer i barnehage i Stavanger er høyere i 2016 enn i Fra 79,2 prosent til 82 prosent i Det er kun 1 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. For 3-5-åringer er andelen tilnærmet lik fra 2015 til Den er 95,9 prosent, og gjennomsnittet for nettverket er 97 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 75 prosent. Det er 3 prosent under gjennomsnittet i ASSS-nettverket på 77,5 prosent. Andelen i Stavanger har økt med 4,2 prosent fra 2015 til Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Stavanger har enhetskostnader, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager på 48,1 kroner. Det er en økning fra 2015 til 2016 og enhetskostnadene er nå på samme nivå som i Gjennomsnittet for ASSS-nettverket økte med 3,4 prosent. Enhetskostnadene for gjennomsnittet av ASSS-kommunene er 48,2 kroner. 49

50 Bemanningstettheten i Stavanger har vært høy de siste årene, og er en forklaring på høye kostnader. Stavanger har den høyeste bemanningstettheten av alle ASSS-kommunene, m.a.o. færre barn per voksen enn de andre kommunene. Det siste året har andelen 1-2 åringer med barnehageplass økt, noe som kan gi økte kostnader. Lavt sykefravær forbindes med lavere utgifter. Stavanger har de siste årene hatt lavere sykefravær enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket og det har sunket det siste året. Det er på 11 prosent, ned fra 11,9 i 2015, og 14 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen med barnehagelærerutdanning er fortsatt lav med 31,7 prosent, 13 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket Kvaliteten påvirkes positivt av høy bemanningstetthet og det lave sykefraværet. En lav andel ansatte med barnehagelærerutdanning kan være en utfordring for kvaliteten. Private barnehager i Stavanger har bemanningstetthet langt over gjennomsnittet i ASSS. Bemanningstettheten er rett under de kommunale barnehagene, og den har kun sunket marginalt fra 2015 til Utfyllende indikatorer Andelen menn i barnehagene har sunket fra 7,1 prosent i 2015, til 6,8 prosent i Det er den nest laveste andelen av ASSS-kommunene. Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 11,4 prosent. Sandnes har den laveste andelen med 6,1 prosent, mens Tromsø har den høyeste andelen med 17 prosent. 50

51 6.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 13 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 34 Produksjonsindeks barnevern 2016 I 2016 var Stavangers produksjon innenfor barnevern 19,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 46,2 prosent over ASSS-snittet. Stavanger scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan som lå 3,8 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Stavanger har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 8,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 5,4 prosent. I Stavanger gikk indikatorene barn omfattet av barnevernsundersøkelse mest opp med 20,7 prosent og indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder gikk opp med 20,7 prosent. Indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk ned med 9,0 prosent. 13 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 51

52 Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til 2016 Stavanger ASSS Undersøkelser 21,4 7,8 Tiltak barn ikke plassert -9,0-1,9 Tiltak barn plassert 6,4 5,1 Behandl under 3 mndr 20,7 10,8 Tiltak barn med plan 1,3 2,4 Sum barnevern 8,8 5, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (0-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. PAI-tallene omfatter både legemeldt og egenmeldt fravær (KOSTRA-tallene gjelder legemeldt fravær). Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 52

53 Figur 35 Tjenesteprofil Stavanger ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) STA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Stavanger 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,048 1,000 0,785 1,239 Nto. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 3,9 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,3 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 2,0 1,6 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 54,6 62,5 43,3 75,8 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 21,8 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gj.ført i løpet av 3 måneder Sykefravær 7,4 11,3 7,4 14,7 53

54 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen En ressursbruksindikator på 105 indikerer at barnevern er høyt prioritert i Stavanger. Det kan se ut som kommunen driver et kjernebarnevern med en høyere andel barn som er plassert utenfor hjemmet, men her er en usikkerhet rundt føring av både enslige mindreårige og ungdom med ettervernstiltak. Stavanger har lave enhetskostnader og fremstår som kostnadseffektive. Tjenesten leverer gode resultater på kvalitetsindikatorene og har et stabilt og, sett i forhold til nettverket, et lavt sykefravær. Prioritering og behov Stavanger har en ressursbruksindikator på 105, som betyr at kommunen bruker 5 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at barnevern er høyt prioritert i Stavanger. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa ligger rett under snittet for ASSSkommunene. Dekningsgrad Kommunen fikk i 2016 en kraftig vekst i antall meldinger. Samtidig ble en høyere andel av meldingene undersøkt, noe som gav en økning i andel barn med undersøkelse på over 20 %. På tross av dette har Stavanger kommune en lavere andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år og ligger 8 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. På tross av økt antall undersøkelser hadde kommunen en lavere andel barn med tiltak i Dette skyldes at en høyere andel av undersøkelsene blir avsluttet (henlagt) uten tiltak. En stor andel av alle henlagte undersøkelser (34,5 %) blir henlagt fordi foreldre og/eller barn ikke ønsket å motta hjelp. Stavanger har en høy andel barn som er plassert i forhold til innbyggere i målgruppen, og ligger 28 % over ASSS-snitt. Det er flere årsaker til at kommunen ligger høyt på denne indikatoren. Manuelt innsamlede data viser at 32 % av de plasserte barna er enslige mindreårige flyktninger som kommunen har vedtatt å bosette. I tillegg ligger det en usikkerhet rundt føring av ungdom med ettervernstiltak. Kostraveilederen er ikke entydig og vi vet det er praksisforskjeller på dette området, men Stavanger fører konsekvent denne gruppen på funksjon 252. Dersom man ser på andel barn under 18 år som er plassert ligger Stavanger under gjennomsnittet i nettverket. Den høye andelen barn som er plassert bidrar til at Stavanger har en tjenesteprofil som indikerer et «kjernebarnevern», hvor 45 % av barna som får tiltak er plassert. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». På denne indikatoren ligger Stavanger rett under snitt og dette er samme nivå som tidligere. Produktivitet og enhetskostnader Stavanger kommune har over tid hatt lave enhetskostnader på alle tre barnevernfunksjoner. Kommunen ligger 18 % under snitt pr barn med undersøkelse eller tiltak til drift av barneverntjenesten (f 244 administrasjon). Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) ligger betydelig under gjennomsnittet for ASSSkommunene, 32 % under snitt. Enhetskostnaden økte med 21 % fra 2015, denne økningen er knyttet til lavere dekningsgrader/færre barn som får hjelpetiltak. Kommunen har lave utgifter da de kjøper svært lite tjenester eksternt og driver endringsarbeid overfor familier av egne familieveiledere. Som tidligere nevnt er også utgifter til ettervern (hybel og annen oppfølging) konsekvent ført på funksjon 252, noe som også kan ha ført til at kommunen har lavere utgifter enn nettverket på denne funksjonen. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) viser en reduksjon fra 2015 til Kommunen ligger 12 % under snittet for nettverket. En høy andel ungdom som får ettervern, kan være en av årsakene til at Stavanger har lavere enhetskostnader pr barn som er plassert enn de øvrige kommunene i nettverket. I tillegg indikerer kartlegginger nettverket har gjort at Stavanger benytter institusjoner i mindre grad enn 54

55 øvrige ASSS-kommuner. Dette vil bidra til lavere utgifter. Utgifter knyttet til enslige mindreårige utgjør 16 % av de totale netto driftsutgifter. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På indikatoren andel barn med plan har kommunen en negativ utvikling sammenlignet med året før og har et resultat 5 % under ASSS- snitt. Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder ligger på kommunen ligger på ASSS-snitt, dette er samme nivå som tidligere. Stavanger har det laveste sykefraværet i nettverket med 7,4 %. 55

56 6.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester er tatt med i Ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 14 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,921 Lege timer per uke 0,981 Reserve kap fastlege 0,907 Fysio timer per uke 0,945 1,064 Årsv ergo Svanger terapeut skaps ktr 0,992 Hjem besøk nyfødte 1,018 0,949 0,944 Helseund Helseund opptil 4 1. skole år trinn Sum helse Stavanger ASSS I 2016 var Stavangers produksjon innenfor kommunehelse 5,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Stavanger hadde lavest score på indikatoren timer per uke av fysioterapeuter som lå 9,3 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren timer per uke av leger som lå 7,9 prosent under. Stavanger hadde høyest score på indikatoren nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 6,4 prosent over ASSSsnittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Stavanger har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 1,0 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,2 prosent. 14 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 56

57 I Stavanger gikk indikatoren årsverk av ergoterapeuter mest opp med 3,5 prosent og indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk opp med 2,5 prosent. Indikatoren nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll gikk mest ned med 4,0 prosent. Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til 2016 Stavanger ASSS Legetimer per uke 0,9 0,4 Reservekap fastlege -1,0-0,4 Fysiotimer per uke 1,4 2,1 Årsv ergoterapeut 3,5 2,5 Svangerskaps ktr -4,0 2,9 Hjembesøk nyfødte 0,8 7,5 Helseund opptil 4 år 1,2-0,3 Helseund 1. skole trinn 2,5-9,7 Sum helse 1,0 1, Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Det er foretatt en del endringer i kostnadsnøklene for kommunene som er gjort gjeldende fra og med I ASSS-rapporten for 2017 er de nye kostnadsnøklene tatt i bruk for både 2014, 2015 og Dette vil gjøre at ressursbruksindikatorene for 2014 og 2015 i årets rapport vil avvike fra tidligere rapporter. I årets rapport vil ressursbruksindikatorene for både 2014, 2015 og 2016 være sammenlignbare. Den viktigste endringen innenfor kommunehelse er at kriteriet dødelighet er skiftet ut med innbyggere 67 år og over. Prioritering /behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Disse indikatorer benyttes for å vise hvor mye kommunene bruker i kroner til kommunehelsetjenesten, og hvor stor andel av de samlede driftsutgifter til kommunen som benyttes til disse tjenestene. Dekningsgrad Indikatorene skal kunne vise hvor stor andel av målgruppen(-e) som mottar tjenestene. For kommunehelsetjenestene gjøres det ved å vise andel av årsverk både totalt og for de enkelte faggruppene. Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk helsesøstre totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 57

58 Produktivitet/enhetskostnad I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr utført tjeneste og kan derfor ikke måles. Indikatoren Brutto driftsutgifter pr. innbygger er ingen indikator for produktivitet. Brutto driftsutgifter pr innbygger Kvalitet Kvalitet vises både ved måling basert på objektive indikatorer og resultat fra brukerundersøkelser og sykefravær. Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal Brukerundersøkelser- Tall på brukertilfredshet benyttes dersom det er minst 5 kommuner som har levert tall basert på undersøkelsene i 2015 eller Målt produksjon på helsestasjonen Målt produksjonen på helsestasjonen måles ved hjelp av aktivitetene: Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll vekt 21 % Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt vekt 31 % Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder vekt 16 % Antall gjennomførte besøk/konsultasjoner multipliseres med aktuell vekt, resultatet for alle summeres og divideres med antall årsverk i alt (eks ledelse) som faktisk bruker tiden på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år. Denne årsverksinnsatsen er hentet fra manuell innrapportering til KS. 58

59 6.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, 2016 Indikator Kommune 2016 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,064 1,000 0,838 1,116 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,3 4,2 3,7 4,8 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 27,3 32,3 27,3 42,8 Årsv helsesøster totalt pr innb år, KOSTRA 14,5 18,6 14,5 21,6 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,1 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,1 3,8 2,8 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,1 4,8 3,2 6,9 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,8 8,3 7,2 10,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,7 8,4 6,5 10,8 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp. 3,86 4,47 3,02 5,85 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,47 1,76 1,15 2,85 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,1 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,1 3,8 2,8 4,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,8 8,3 7,2 10,1 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,8 2,7 2,4 3,1 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,23 0,24 0,20 0,33 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 1,2 2,8 0,3 6,9 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 59

60 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Nto dr.utg. pr. innb Kommunehelse Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr. Årsv ergoter pr innb 0-20 år innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær STA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS* Høyeste komm. ASSS Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb Ledig listekap % ant innb 112 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år 101 Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio STA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren ligger på 1,064, og det betyr at Stavanger bruker 6 % mer enn snittet i ASSS nettverket til kommunehelsetjenester, når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse er 5 % høyere enn snittet og har steget med 3 % fra fjoråret i forhold til de andre ASSS Kommunene. Dette skyldes at veksten i nettoutgifter for Stavanger er høy i 2016 og ligger på 8,1 %, mens gjennomsnittet for ASSS-kommunene var 6,0 %. Andelen av de totale netto driftsutgifter har steget med 7 %, noe som gjør at kommunen nå ligger 3 % over snittet av ASSS kommunene, mot 4 % lavere i fjor. Vi ser at Stavanger har en spesielt stor vekst på delområde diagnose, behandling og rehabilitering (f.241), og dette området utgjør ca. 65 % av kommunehelsetjenesten totalt. Videre har det vært en prioritert økning av helsesøsterstillinger innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veksten på delområde diagnose, behandling og rehabilitering er på 9,4 % og gjennomsnittet for ASSS-kommunene er på 4,8 %. Store deler av denne økningen skyldes en kostnadsvekst ved Stavanger legevakt (F 241). Dekningsgrader Generelt viser økningen i årsverk for de fleste ASSS kommunene den samme positive tendens. Stavanger har i 2016 økt antall stillinger for helsesøster i skolehelsetjenesten med 3,5 60

61 stillinger; en stilling i Helsestasjon for ungdom og 2,5 stillinger til barne- og ungdomsskolen. På tross av dette viser KOSTRA-tallene at Stavanger har lavest ressursinnsats av ASSS kommunene på dette området. Stavanger har hatt en liten økning i ressursinnsatsen for kommunalt ansatte fysioterapeuter og ligger her fortsatt høyere enn snittet for ASSS kommunene. Den samlede ressursinnsatsen for private og kommunale fysioterapiårsverk er imidlertid 5 % lavere enn ASSS gjennomsnittet. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Sykefraværsprosenten har økt fra 7,9 i 2015 til 9,7 %, og ligger 17 % over snitt ASSS som er på 8,4 %. Det er flere indikatorer i KOSTRA som viser andeler av barn som har mottatt besøk og konsultasjoner fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I tjenesteprofil 2 vises dette i de to indikatorene nyfødte med hjembesøk og målt produksjon på helsestasjonen. Sistnevnte er en kombinasjon av fem avklarte aktiviteter og er omtalt i avsnittet beskrivelse av indikatorer ovenfor. Andelen nyfødte som får hjembesøk i Stavanger har økt for hvert år, og med en dekningsgrad på 83 % er målet på 85 % nesten nådd. I beregningen av «målt produksjon» teller dekningsgrad av hjembesøk 31 %. Når andelen barn som mottar hjembesøk er høy, så får det stor betydning for denne indikatoren. Resultatene for helsestasjon- og skolehelsetjenesten er i tråd med kommunens egne målsettinger. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i Stavanger kommune i 2016 innenfor områdene kommunehelse. Imidlertid har kommunen brukerundersøkelse fra 2014 for helsestasjonen. 61

62 6.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 15 : Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer helsetjenester i hjemmet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,887 Tidsbegr opphold døgn 1,082 Langtid opphold døgn 1,130 Lege timer per beboer 1,178 Fysio timer per beboer 1,005 Andel ene rom 0,930 Timer prakt bistand 1,117 Timer helse tjenester hjemmet 0,479 0,304 Timer Timer oms lønn dag sent 0,878 0,969 Timer Sum pl / støtt oms kontakt Stavanger ASSS I 2016 var Stavangers produksjon innenfor pleie og omsorg 3,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Stavanger hadde lavest score på indikatoren timer dagsenter som lå 69,6 prosent under ASSS-snittet og 15 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 62

63 på indikatoren timer omsorgslønn som lå 52,1 prosent under. Stavanger hadde høyest score på indikatoren fysioterapeuttimer per uke som lå 17,8 prosent over ASSS-snittet, indikatoren legetimer per uke som lå 13,0 prosent over og på indikatoren helsetjenester i hjemmet som lå 11,7 prosent over ASSSsnittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Stavanger har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger ned med 1,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,1 prosent. Indikatorene timer praktisk bistand gikk mest ned med 6,2 prosent og indikatoren timer dagsenter gikk ned med 2,9 prosent. Indikatoren fysioterapeuttimer per uke gikk mest opp med 7,2 prosent og indikatoren tidsbegrenset oppholdsdøgn på institusjon gikk opp med 3,8 prosent. Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til 2016 Stavanger ASSS Tidsbegr oppholdsdøgn 3,8 4,9 Langtid oppholdsdøgn -1,3-1,3 Lege timer 0,0 2,9 Fysiotimer 7,2 1,5 Enerom 0,0-1,4 Timer prakt bistand -6,2 3,2 Timer helsetj hjemmet 1,4 1,3 Timer oms lønn 0,3 3,2 Timer dag sent -2,9-0,4 Timer støttekontakt 17,1 0,9 Sum pleie og omsorg -1,6 1, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store 63

64 utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Det forutsettes da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre» «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at ASSS-kommunene i 2016 i snitt brukte % av alle timer i hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Fem av indikatorene gjelder for brukergruppen utviklingshemmede: Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer Andel årsverk med fagutdanning tjenester til utviklingshemmede (TTU) Disse tallene finnes ikke i KOSTRA, og ASSS-kommunene har derfor rapportert tall til KS, som har sammenstilt dataene og beregnet nøkkeltallene. For disse tallene leverer Oslo tall bare for Stovner bydel (forkortet til STO i de figurene hvor dette er aktuelt). Det gjøres oppmerksom på at dette er en manuell innsamling, og at ASSS-kommunene og KS fortsatt arbeider med å sikre at det er sammenlignbare tall som rapporteres inn. Tallene for TTU bør derfor bukes med forsiktighet, særlig ved sammenligninger mellom kommunene. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem) som inneholder både egenmeldt og legemeldt fravær (i KOSTRA finnes tall for legemeldt fravær). Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tallene for 2016 gjelder fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal

65 6.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Indikator Prioritering/behov 65 STA 2015 STA 2016 Snitt ASSS 2016 Lavest ASSS 2016 Høyest ASSS 2016 Ressursbruksindikator 1,111 1,084 1,000 0,853 1,243 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år+ Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre (TTU) Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) (TTU) Dekningsgrader ,62 1,62 1,82 1,60 2,01 1,62 1,64 1,72 1,59 1,94 68,7 % 69,1 % 84,7 % 69,1 % 96,0 % 0,44 % 0,32 % 0,39 % 0,28 % 0,52 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 18,2 % 17,1 % 12,6 % 7,2 % 17,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (TTU) Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+ 28,1 % 27,3 % 29,1 % 27,1 % 31,7 % 17,8 % 17,4 % 16,4 % 12,6 % 20,4 % 53 % 48 % 55 % 36 % 73 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,1 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 72 % 75 % 74 % 63 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,64 0,64 0,62 0,40 0,87 Sykefravær 10,7 % 11,1 % 11,6 % 8,9 % 13,9 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 78 % 67 % 77 % 63 % 89 % Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Stavanger har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester som er 8 % høyere enn ASSS-gjennomsnitt, et bilde som er omtrent som foregående år. Stavanger bruker mindre penger enn gjennomsnitt ASSS på hjemmetjenester til brukere i alderen 0-66 år fordelt på innbyggere i samme aldersgruppe. For netto driftsutgifter hjemmetjenester 67 år og eldre ligger Stavanger blant de høyeste av ASSS-kommunene. Tjenestemottakerne har i gjennomsnitt lavere bistandsbehov enn snitt ASSS for begge aldersgrupper. Utgifter pr. bruker følger samme profil som netto utgift pr. innbygger i målgruppen, lavere for aldersgruppen 0-66 år, høyere for 67 år og eldre.

66 Stavanger kommune har en politisk prioritering av pleie- og omsorgstjenester. Kommunen har god dekningsgrad i sykehjem for de eldste, og vil satse ytterligere på rehabilitering og opptrening i institusjon. De senere årene har det også vært fokusert på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring, noe som trolig kommer til uttrykk i økte utgifter til hjemmetjenester for innbyggere over 67 år. Kommunen har også åpnet et nytt bofellesskap for personer med særlig høyt ressursbehov, noe som kan være med å forklare økte utgifter til hjemmetjeneste per mottaker 0-66 år. Kommunen har altså fortsatt høy dekningsgrad i sykehjem, noe som gjør at andelen med omfattende bistandsbehov blant hjemmetjenestemottakere er lavere enn i andre kommuner. Dette kan ifølge kommunen selv ha å gjøre med at terskelen for tildeling er lavere grunnet høy dekningsgrad. Flere av indikatorene kan være med å understøtte omstillingen kommunen har vært i gjennom knyttet til både hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring i eget hjem, samt vridning fra institusjon til hjemmetjenester: 1) Bistandsbehovet per mottaker av hjemmetjenester 67 + går opp, og dermed også utgiftene per mottaker. Samtidig går andelen av innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester ned. Dette kan sammen indikere at de «lette» brukerne forsvinner, og at ressursbruken på de gjenværende brukerne øker. 2) Andelen brukere med omfattende bistandsbehov i institusjon er økende forhåpentligvis som følge av at flere brukere får hjelp hjemme, og at kun de med de største behovene vil få tilbud om hjelp i institusjon. Innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. Nto dr.utg. bistandsbehov hj.tj. pr.innb. hjemmetj. mott år 0-66 år And utv.h. i bef. (16+) Ressursbr. til utv.h pr utv.h (fratr. refusjon) Andel beboere inst år And utv.h. 18+ i bolig m tilkn.pers. hele døg Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Utgift bolig m tilkn.pers. hele døg. pr beboer Årsverk med fagutd. STA Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-66 år er rapportert til 89 % av snitt ASSS, noe som er blant de laveste i nettverket. Blant innbyggere under 67 år som mottar hjemme- eller institusjonstjenester ligger Stavanger omtrent som snittet i ASSS (1,7 % av innbyggerne mot snitt 1,8 %). Dersom man ser på kun andelen som står oppført som mottakere av hjemmetjenester er forholdet 1,5 % i Stavanger mot snitt ASSS på 1,8 %. Andelen yngre beboere i institusjon er høyest i ASSS, og Stavanger ligger her hele 41 % høyere enn snittet. Kommunen har god sykehjemsdekning og det gir seg blant annet utslag i at flere yngre brukere mottar tjenester i institusjon. Tallene for 2016 viser som sagt - at kommunen fortsatt har høy dekningsgrad i sykehjem, noe som gjør at andelen med omfattende bistandsbehov er lavere enn i andre kommuner. Dette kan ha med at terskelen for tildeling er lavere grunnet høy dekningsgrad. Det er derimot usikkert om grunnen til at 66

67 Stavangers høye andel av beboere i institusjon mellom 0 og 66 år kan tilskrives høy dekningsgrad eller om kommunen har relativt sett flere plasser i barnebolig som føres på funksjon 253 enn de andre kommunene. Stavanger har økt sin ressursbruk til hjemmetjenester for denne gruppen, men har også i 2016 i snitt tildelt færre timer pr. bruker pr. uke enn gjennomsnittet i ASSS. Stavanger tildeler i gjennomsnitt om lag 2,5 timer mindre pr uke pr. bruker i aldersgruppene 0-49 år og år. Dette kan bidra til å forklare at Stavanger samlet sett har lavere utgifter til hjemmetjenester pr. bruker i alderen 0-66 år. Stavanger har noe lavere andel utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet enn ASSS-snittet, samtidig er utgiften til bolig pr. beboer 15 % over ASSS-snittet i 2016, dette er en nedgang på 5,9 % fra Den totale ressursbruken til denne brukergruppen (utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere) viser at Stavanger kommune i 2016 brukte omtrent som gjennomsnitt ASSS. Innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO 92 Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov 93 Andel 80+ som mottar hj.tj. 124 Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem STA Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd Sykefravær På de to indikatorene «Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr innbygger 67+» og «Netto driftsutgifter hjemmetjeneste per innbygger 0-66 år» ligger Stavanger i 2016 godt over snittet i ASSS. Samtidig er gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i Stavanger er 95 % av gjennomsnitt ASSS. Stavanger har en noe høyere ressursbruk til hjemmetjenester enn gjennomsnittet, og det kan synes som om dette blir brukt til mer tjenester pr bruker, idet Stavanger ligger 25 % høyere enn gjennomsnitt på utgift pr bruker og er med det blant ASSS-kommunene med de høyeste utgiftene. Dette understøttes av grunnlagstall som viser tildelte timer pr hjemmetjenestemottaker (se figur i Hovedrapport). Hver mottaker av hjemmetjenester i aldersgruppa år i 2015 fikk nesten 1 time mer tjeneste pr uke enn gjennomsnitt ASSS. For tjenestemottakere i alderen år og 90 år og eldre, ligger derimot Stavanger omtrent på snitt for ASSS. Andelen blant innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester har gått ned fra 2014 til 2016; i 2014 fikk om lag 30 % av kommunens innbyggere over 80 år hjemmetjenester, mens det tilsvarende tallet for 2016 er 27,3 %, i 2015 var andelen 28,1 % For innbyggere 80 år og eldre viser profilen at Stavanger gir hjemmetjenester til 6 % færre enn gjennomsnitt ASSS, men at det er 6 % flere som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Ser vi på samlet dekningsgrad for innbyggere 80 år og eldre så var det i 2016 omtrent like mange som mottok hjemmetjenester eller bodde i institusjon i Stavanger som gjennomsnitt ASSS. Tallene bekrefter at 67

68 Stavanger fortsatt har høy dekningsgrad i sykehjem for aldersgruppen over 80 år, og dette er i tråd med politiske føringer. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er som gjennomsnittet i ASSS. Andel institusjonsbeboere på langtidsplass som har omfattende bistandsbehov langt lavere enn ASSS-snitt, 18 % lavere. En forklaring på at institusjonsbeboerne i Stavanger i snitt har mindre bistandsbehov enn i de andre kommunene er sannsynligvis at Stavanger har bedre kapasitet på plasser, og at de som tildeles plass også er mindre pleietrengende. Kvalitet Kommunen ligger noe over snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning innen hele pleie- og omsorgstjenesten, men har langt lavere andel årsverk med fagutdanning innen tjenester til utviklingshemmede. Stavanger har en høyere tilgang på lege i institusjon enn gjennomsnitt ASSS, og lå i % høyere enn gjennomsnittet. Sykefraværet er også i 2016 lavere i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS. PAI-registeret viser at kommunen i 2016 hadde et fravær på 11,1 % i PLO, mot gjennomsnittlig 11,6 % i ASSS. Stavanger har hatt en svak økning i sykefraværet siste år. 68

69 6.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold (tidligere 281 Økonomisk sosialhjelp) Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 16 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,3 1,2 1,1 1,0 1,196 1,051 1,214 0,980 1,016 0,9 0,8 0,7 0,6 0,548 Stavanger ASSS 0,5 0,4 0,3 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2016 var Stavangers produksjon innenfor sosiale tjenester 1,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger hadde høyest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 21,4 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 19,6 prosent over ASSSsnittet. Stavanger hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år (dvs år) som lå 45,2 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Stavanger hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18 til 24 år. 16 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 69

70 6.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 17 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det fra og med rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281. I stedet benyttes «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker» som indikator for å vise produktivitet. Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. 17 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 70

71 Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. 18 Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator STA 2015 STA 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 1,054 1,088 1,000 0,780 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,8 4,4 3,9 2,7 4,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,3 7,3 5,6 3,3 7,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,4 3,8 3,5 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 3,9 4,3 3,4 2,0 5,4 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 5,3 5,2 4,4 3,6 5,2 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 7,3 7,3 6,3 4,6 7,6 18,4 17,6 20,7 12,2 24,9 55,0 45,8 66,2 45,8 100,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2016) 7,7 8,5 10,6 7,5 14,7 18 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 71

72 Figur 43 Tjenesteprofil Stavanger Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester - per Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år 75 Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år 47 Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år 70 Sos.hj. mott. per innb år 58 Sos.hj. mott per innb år 72 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Stavanger Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 73 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Det er få endringer sammenlignet med foregående år, også i 2016 ligger Stavanger tett opp til eller litt over snittet for ASSS-kommunene på de fleste av styringsindikatorene. Kommunens ressursbruk er høyere enn snittet for ASSS. Stavanger har en høy andel unge mottakere, og de lengste stønadslengdene blant ASSS kommunene for mottakere under 25 år. Stavanger har en høy andel mottakere på KVP og skårer i 2016 lavere på avgang etter endt program sammenlignet med tidligere år. Stavanger er den ASSS-kommunen som over tid har hatt stabilt lavt sykefravær. Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) viser at Stavanger bruker 9 % mer på sosiale tjenester enn gjennomsnittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Stavanger ligger nå over snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Utgift per innbygger øker, det samme gjør netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år og netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer. Dekningsgrad Andelen mottakere som får økonomisk sosialhjelp i Stavanger øker. Kommunen ligger nå like del over ASSS-snittet på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp, og godt over snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen øker og er foreløpig nest høyest i nettverket. I 2016 var 7,4 % av de unge sosialhjelpsmottakere, mot 6,3 % i Blant innbyggerne i aldersgruppen år er 3,8 % sosialhjelpsmottakere, kommunen ligger omtrent på ASSS-snittet for mottakere i denne aldersgruppen. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år øker i Stavanger (3,9 i 2015 og 4,3 i 2016) og med det resultatet ligger kommunen 26 % over ASSS-snittet. Kommunen driver tett oppfølging av NAV-kontorenes arbeid med å rekruttere og kvalifisere programdeltakere. Stavangers arbeid med KVP kjennetegnes av en høy grad av kombinasjon av statlige og kommunale tiltak. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker ligger i 2016 like over snittet for ASSS-nettverket, og enhetskostnadene har økt med kr pr mottaker siden forrige rapporteringsår. En økende andel i befolkningen med behov for mottak av sosialhjelp, og behov for mottak av stønad over lengre tid enn tidligere forklarer at enhetskostnaden går opp i Stavanger. Økt behov for stønad i befolkningen oppstår som følge av den store økning i arbeidsledige gjennom de siste par år. 72

73 Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengder er langt over snittet i ASSS og de er stabilt høye. Unge mottakere i Stavanger mottar i gjennomsnitt stønad i mer enn en hel måned lenger enn snittet i ASSS, og nærmere to måneder lenger enn unge mottakere i den kommunen som har den gjennomsnittlig korteste stønadslengden. Gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er 7,3 mnd, det er 16 % over ASSS-snittet. Andelen mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre er nedadgående og blant de laveste andeler i nettverket. Stavangers målrettede innsats i form av helseavklaring rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp bidrar til nedgangen. Andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP har holdt seg stabilt helt fra 2012 og frem til 2015 hvor andelen med overgang til arbeid/skole/utdanning var på 55 %. I rapporteringsåret 2016 går andelen imidlertid ned og ender på 45,8 %. Endringen i resultatene fra KVP oppstår som følge av et strammere arbeidsmarked i regionen, og fører kommunen et godt stykke ned under snittet for nettverket. Det er verdt å merke seg at Stavanger er en av de ASSS kommunene med flest deltakere i program. I 2016 ender sykefraværet på 8,5 %, blant det laveste i nettverket (basert på PAI og de KOSTRAfunksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Sykefraværet i Stavanger ligger hele 20 % under snittet for ASSS. 73

74 6.7 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter (Alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten.) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV uten avskrivninger. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom 74

75 Indikator byggekostnadsindeksen for boligblokker) KOSTRA-tall for renhold Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Tilstandsvurdering formålsbygg investeringer i noen grad kan være ujevne fra år til år, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år. Kronebeløpene er korrigert etter byggekostnadsindeksen for boligblokker. Kilde: KOSTRA. Rapporteringen har vær av ujevn kvalitet og først fra 2016 er de delvis sammenlignbare. Disse tallene må i særlig grad forstås som indikasjoner, da rapporteringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp ulikheter i organisering, overheadkostnader, leiekontrakter mv. Kilde: KS/PAI. Nettverket arbeider med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende teknisk standard. Dette er angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1. Den enkelte kommunes egen vurdering av dette presenteres i kommunerapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Stavanger Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 Stavanger Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 9,4 9,2 7,2 10,5 4,0 4,0 3,1 4, Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 Gjennomsnittlig årlig investering fra ( i kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefravær PAI - Eiendom 7,9 8,9 4,7 11,7 75

76 Figur 44 Tjenesteprofil Stavanger Oppsummering/særlige trekk ved kommune - Stavanger har gjennomsnittlige tall på prioritering av eiendomsforvaltning og areal pr innbygger. - Kommunen tilgodeser eiendomsforvaltningen med ressurser 37 % høyere enn nettverkssnitt. - Innsats til drift og vedlikehold er 39 % og 58 % høyere enn nettverkssnittet. Nøkkelindikatorene tegner et bilde av at Stavanger prioriterer eiendomstjenesten relativt gjennomsnittlig, men at økonomien gir rom for en tydelig innsats for å drifte og vedlikeholde formålsbyggene. Det er relevant å bemerke at nettverkssnittet ikke er normativt mtp hva som er nødvendig for en god realkapitalforvaltning. Investeringstakten ligger også betydelig over snittet. Eiendomsforvaltningens andel av kommunens netto driftsutgifter indikerer hvor høyt dette feltet blir prioritert. I nettverket har andelen økt fra 9,0 % i 2014 til 9,2 % i Men variasjonen i nettverket er betydelig i 2016; fra 7,2 % til 10,5 %. I Stavanger har tallene gått opp fra 8,5 % i 2014 til 9,4 % i Kommunen prioriterer nå eiendomsforvaltning høyere enn gjennomsnitt i nettverket. Samlet areal formålsbygg fordelt pr innbygger indikerer kommunens dekningsgrad. I nettverket viser gjennomsnittstallene en liten reduksjon i treårsperioden, fra 4,1 m2/innbygger i 2014 til 4,0 m2/innbygger i Variasjonen i 2016 mellom lavest (3,1 m2/innbygger) og høyest (4,4 m2/innbygger) representerer en betydelig ulikhet og store ressurser. Endringer i innbyggertall kan, også for denne indikatoren, forklare mindre desimalendringer i en treårsperiode. Stavanger har uendret dekningsgrad i perioden; 4,0 m2/innbygger i Kommunen har en dekningsgrad som er lik gjennomsnitt i nettverket. Produktivitet indikeres med kostnader fordelt pr arealenhet (m2). Sum brutto utgifter pr m2 viser de reelle kostander med eiendomsforvaltningen. Vi har i tillegg valgt å vise kostnadene eksklusiv avskrivninger og med fokus på eide bygg for å holde oppmerksomhet på de forhold eiendomstjenesten selv har hovedansvar for. Disse to indikatorene vil ofte, men ikke alltid, følge hverandre som tendens. I nettverket er kostnadene i gjennomsnitt økt fra kr 758 i 2014 til 844 i Stavanger har en betydelig økning fra kr 679 i 2014 til i Kommunen ligger nå over gjennomsnitt i nettverket når det gjelder ressurser brukt til eiendomsforvaltning. Deler av dette kan tilskrives tiltakspakke for sysselsetting. Forvaltningsutgiftene kan splittes opp i forvaltning (administrasjon/forsikring/ledelse mv), drift (renhold, energi mv) og vedlikehold; FDV. Det er naturlig nok driftsdelen som trekker størst andel av disse 76

77 midlene. Men kommunen vil også søke å sikre ressurser til faglig ledelse av eiendomsforvaltningen og ha ressurser til planlagt og dynamisk vedlikehold av byggene. I noen grad kan nybygg og større oppgraderinger (investering) dempe behovet for vedlikeholdsinnsats. Men fagmiljøet peker klart på at jevnt vedlikehold med et visst omfang er nødvendig for å ta vare på verdiene i realkapitalen. I nettverket har gjennomsnittlig ressursbruk pr m2 til forvaltning (F) ligget omkring kroner i treårsperioden. Ressursbruk til drift (D) har økt fra kr 574 til kr 643 pr m2 i treårsperioden. Ressursbruken til vedlikehold (V) har økt fra kr 110 til kr 126 pr m2 i treårsperioden. Innbefattet i driftsutgiftene ligger energikostnadene. Energiforbruket i kwh har variert mellom 160, 147 og 161 i treårsperioden. Stavanger kommune har en ressursbruk for forvaltning, drift og vedlikehold som ligger betydelig over gjennomsnitt i nettverket. Det er verdifullt at innsatsen til vedlikehold er stigende i treårsperioden, fra kr 114 pr m2 til kr 199 pr m2. Kommunens investering i formålsbygg har stor betydning for kapasitet for kommunale tjenester i møte med innbyggernes behov. Men det betyr også mye for faktisk verdi i kommunens realkapital. Investeringer kan bidra indirekte til kommunens vedlikeholdsbehov. Siden investeringsnivået naturlig nok varierer fra år til år i den enkelte kommune, beregner vi også et gjennomsnitt for de siste fem år/ Kronebeløpene indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen for boligblokker (SSB). For perioden t.o.m er gjennomsnitt i nettverket kr Verdiene varierer fra kr (Tromsø) til kr (Sandnes). Stavanger kommune investerte for kr pr innbygger i gjennomsnitt pr år i perioden , og det er over snitt i nettverket. Sykefravær kan være en indikator for kvaliteter ved arbeidsmiljøet. Det vil også i seg selv påvirke arbeidsbelastning og ressursbruk i tjenesten. Årsakene til sykefravær kan ligge både i og utenfor arbeidsplass. Det er naturlig for eiendomstjenesten å ha fokus på nærvær både med tanke på medarbeidere og på økonomi. Stavanger kommune har et sykefravær som ligger 11 % under nettverkssnitt. Realkapitalforvaltning: ASSS-kommunene forvalter formidable samfunnsverdier gjennom sine formålsbygg. En enkel beregning av samlet areal multiplisert med kr pr m2 gir en verdi på omkring 200 milliarder. Disse eiendommene må naturligvis følges opp både med tanke på den tjenesten de skal romme, teknisk drift og vedlikehold og oppfølging som markedsverdi/realkapital. Det er naturlig å ha en forvaltningsstrategi der man unngår å tære på kapitalen år for år, men i stedet øker verdien gjennom forsvarlig drift og vedlikehold. ASSS-nettverket arbeider med å etablere en indikator som viser standarden på den enkelte kommunes formålsbygg, og på endring fra år til år. I påvente av en felles indikator som gjør det mulig å se kommunene på tvers, har vi valgt å utfordre hver kommune til å beskrive tilstanden for sine formålsbygg. Dette gjøres ved at de i tekst beskriver sin status. Det er viktig å bemerke at vurderingsgrunnlaget er såpass varierende at disse vurderingene ennå ikke kan sammenliknes. Men de må forstås som et arbeid for å styrke fokus på dette og senere nå fram til en indikator som er så dekkende at den kan indikere den enkelte kommunes utvikling og kaste lys over innbyrdes likheter og ulikheter. I hovedsak har vi i år stilt spørsmålet: Hvor stor andel av kommunens formålsbygg kategoriseres i tilstandsgrad 0 og 1? Kommunens egenvurdering av teknisk tilstandsgrad formålsbygg våren 2017 Ikke tilgjengelig p.t. 77

78 78

79 7 Vedlegg 7.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Benchmark Kommunal medfinansiering (gjelder for 2014) Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime kom. barnehager 79

80 8 Figur- og tabelloversikt 8.1 Figurer Figur 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Stavanger kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Figur 5 Stavanger. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Figur 7 Stavanger. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 12 Handlingsrom. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og Figur 19 Utvikling i folketall i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 21 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Stavanger. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 23 Stavanger Demografikostnader 1000 kr Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Stavanger kommune. Kr per innbygger Figur 25 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 26 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 27 Stavanger. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 28 Stavanger kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil Stavanger Figur 32 Produksjonsindeks barnehage Figur 33 Tjenesteprofil Stavanger Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil Stavanger Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste

81 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 40 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere under 67 år Figur 41 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere 67 år og eldre Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 43 Tjenesteprofil Stavanger Figur 44 Tjenesteprofil Stavanger Tabeller Tabell 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Stavanger. Kroner per innbygger Tabell 10 Stavanger. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer Tabell 11 Stavanger. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Stavanger

82 82

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter...5 1. Regnskapsanalyse...9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Oslo. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Oslo. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Foto forside: Max Ostrozhinskiy

Foto forside: Max Ostrozhinskiy Foto forside: Max Ostrozhinskiy 2 Innhold 1 Innledning... 5 2 Økonomiske hovedtrekk... 6 3 Regnskapsanalyse...1 3.1 Formål og datagrunnlag... 1 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 11 3.3 Utgifter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Kommunerapport ASSS-NETTVERKET Rapporteringsåret Drammen

Kommunerapport ASSS-NETTVERKET Rapporteringsåret Drammen Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Drammen 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2018

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2018 Dato: 4.3.2019 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2018 Kart kommuner med svar Svar fra 249 kommuner (inkludert Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 1. Innledning KS har samlet inn finansielle hovedtall for 2018 fra kommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer