1 Innledning Oppsummering... 4

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Oppsummering Økonomiske hovedtrekk Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Oslo kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 86

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo..Ingeborg Sætre-Jørpeland (leder)... Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Lasse Jalling Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Ellen Lange og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Therese Sivertsen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Ingunn Monsen, Martin Fjordholm, Greetje Refvem, Hanna Modalsli og Jan Aarak. I årets rapporter er det ikke utarbeidet et eget kapittel (i tjenestedelen) for byggesak da dette nettverket i 2017 og 2018 er noe endret med større vektlegging av praksisutvikling, produktivitet, digitalisering og gevinstrealisering. Oslo 22. september 2017 Foto forside: Max Ostrozhinskiy 3

4 2 Oppsummering Oslo hadde et netto driftsresultat i 2016 på 3,6 prosent. Dette var om lag det samme som året før, mens kommunens netto investeringsutgifter gikk opp fra 2015 til Oslos underskudd før lån var om lag det samme i 2016 som i 2015 sett i forhold til driftsinntektene. Kommunens netto gjeld gikk opp fra 27 prosent av inntektene i 2015 til 30 prosent i Når vi sammenlikner resultatene i Oslo i 2016 med de øvrige ASSS-kommunene i gjennomsnitt, så hadde ikke Oslo den samme økningen i netto driftsresultat som de øvrige ASSS-kommunene. I 2016 hadde Oslo derfor lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene, etter å ha ligget over i både 2014 og Dette kan forklares med at Oslo har anvendt merinntekter i 2016 til ekstraordinær nedbetaling av gjeld på 1,1 mrd. kroner. Oslo er en kommune med befolkningsvekst. For å tilby tjenester til en voksende befolkning har kommunen over lenger tid hatt en høy investeringstakt. Oslo hadde høyere vekst i netto investeringsutgifter i 2016 enn de øvrige ASSS-kommunene, og høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden Dette har ført til at Oslos underskudd før lån har økt i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. På tross av høye investeringsutgifter hadde Oslo i 2016 en netto gjeld som var om lag 25 prosentenheter lavere enn de øvrige ASSS-kommunene målt i forhold til driftsinntektene. Dette var mindre forskjell enn i 2015 da Oslo hadde en netto gjeld som var om lag 31 prosentenheter lavere enn ASSS-snittet. Når vi holder Oslos fylkeskommunale oppgaver utenfor, og korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov arbeidsgiveravgift og pensjon, var inntektene i Oslo om lag 2 ½ prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Når vi tar hensyn til inntektsnivået i Oslo skiller Oslo seg mest fra øvrige kommuner gjennom relativt lave netto driftsutgifter til administrasjon. Når vi ser på de kommunale sektorene innenfor inntektssystemet så var tjenesteproduksjonen i Oslo i 2016 om lag 2 ½ prosent lavere enn ASSS-snittet, mens effektiviteten var om lag 3 prosent lavere enn ASSS-snittet. I 2016 økte Oslo kommunes produksjon av tjenester mer enn økningen i utgiftsbehov, samtidig som Oslo hadde en svak økning i effektivitet. I 2016 hadde Oslo høyest produksjon innenfor sosialtjeneste, og det var innenfor barnevern at kommunen hadde lavest produksjon. Samtidig var barnevern den tjenesten der Oslo var mest effektiv. Eksempelvis var Oslos produksjon innenfor barnevern om lag 11 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens kommunens brutto driftsutgifter var om lag 13 prosent lavere enn ASSS-snittet. Det var også innenfor barnevern at Oslo hadde størst økning i både produksjon og effektivitet fra 2015 til 2016, mens effektiviteten gikk ned innenfor barnehager. 4

5 3 Økonomiske hovedtrekk 3.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 3 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 4.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Oslo kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 10 8,3 5 3,0 3, ,6-5,2-3, ,0 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2016 var Oslos brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 4607 mill. kroner, noe som utgjorde 8,3 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2015 da brutto driftsresultat utgjorde 6,4 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Dette skyldes primært at kommunesektoren fikk en uforutsett sterk skattevekst i Det vises til tabell 2 i kap , hvor det fremgår hvordan inntektsveksten i 2016 var sammensatt i den enkelte kommune. I 2016 hadde Oslo renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 1655 mill. kroner. Dette utgjorde 3,0 prosent av driftsinntektene, noe som var lavere enn i 2015 da renteinntektene utgjorde 3,3 prosent av driftsinntektene. I 2016 sto utbytte for 1000 mill. kroner av renteinntektene. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene på 1456 mill. kroner, noe som utgjorde 2,6 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde renteutgiftene 3,0 prosent av driftsinntektene. Oslo hadde netto avdragsutgifter på 2846 mill. kroner i Dette utgjorde 5,2 prosent av driftsinntektene, en økning fra 3,2 prosent i Oslo hadde relativt svak økning i netto driftsresultat fra 2015 til I 2016 hadde Oslo et netto driftsresultat på 1960 mill. kroner, noe som tilsvarte 3,6 prosent av driftsinntektene. I 2015 var netto driftsresultat på 1755 mill. kroner eller 3,4 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 skyldtes økt brutto driftsresultat og reduserte renteutgifter, mens økte netto avdragsutgifter og reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. I 2016 hadde Oslo netto investeringsutgifter på 6622 mill. kroner, noe som utgjorde 12,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel av driftsinntektene enn i 2015, da netto investeringsutgifter utgjorde 10,0 prosent av driftsinntektene. 5

6 Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2016 hadde Oslo et underskudd før lån på 1816 mill. kroner eller 3,3 prosent av driftsinntektene. I 2015 var underskuddet før lån på 3,4 prosent av driftsinntektene. Reduksjonen kom som følge av økt brutto driftsresultat og reduserte renteutgifter. Tabell 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,3 6,3 2. Driftsutgifter (ekskl. avskriv) ,6 4,1 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,7-2,3 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,3-8,1 Herav fin tap Nto avdrag ,6 70,3 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,4-13,9 9. Tilskudd, refusjon, salg ,5-56,6 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2016 ga premieavviket isolert sett Oslo et økt finansieringsbehov på 21 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 223 mill. kr i 2015 og 95 mill. kr i Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 3.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Oslo kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Oslo kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. For å unngå at Oslo sammenliknes med seg selv, er Oslo utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Oslo og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Oslo enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Oslo har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Oslo hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men viser også at Oslos brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Oslos brutto driftsresultat 0,9 prosentenheter eller om lag 480 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Oslo kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 1 0, ,9 0,0-1,4-1,8-2,5-2, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Oslo hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og at Oslos renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Oslos renteinntekter 0,6 prosentenheter eller 320 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde renteutgifter mv på samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene i 2016, mens de var lavere i Det betyr at Oslos renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til Oslo hadde høyere netto avdragsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Oslos netto avdragsutgifter gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var netto avdragsutgifter i Oslo 1,4 prosentenheter eller om lag 800 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Oslo hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Oslos netto driftsresultat gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Oslos netto driftsresultat 1,8 prosentenheter eller om lag 970 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Oslo hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2016 fordi kommunen hadde høyere netto avdragsutgifter og lavere brutto driftsresultat, mens høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. Oslo hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Oslos netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Oslos netto investeringsutgifter 2,5 prosentenheter eller om lag 1390 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde høyere underskudd før lån alle år i perioden , og Oslos underskudd før lån økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til Oslos underskudd før lån i 2016 var 2,8 prosentenheter eller om lag 1560 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom Oslo og de øvrige ASSS-kommunene kan forklares med at Oslo hadde høyere investeringsutgifter og lavere brutto driftsresultat, mens høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. Når Oslos underskudd før lån økte i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2015 til 2016, skyldtes dette at Oslos netto investeringsutgifter og renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I 7

8 motsatt retning trakk det at Oslos renteinntekter og brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Oslo et finansieringsbehov i 2016 som var om lag 8 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2015 var Oslos finansieringsbehov om lag 460 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2014 var om lag 240 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 4 Regnskapsanalyse 4.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Oslo kommunes regnskaper i perioden 2014 til Utviklingen i Oslo sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Oslo som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Oslo i 2016 er Boligbygg Oslo KF, Undervisningsbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF, Kultur- og idrettsbygg Oslo KF, Oslo havn KF, VIGO IKS 1 (5,26 prosent), og Vestfjorden Avløpsselskap (70,5 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Oslo kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Oslo fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Oslo innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Oslo sammenliknes med seg selv, er Oslo utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Oslo med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 4.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2016 Når vi fordeler Oslo kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Oslo 73,1 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,5 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,6 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,5 27,3 28,1 4,4 17,3 3,2 4,3 24,5 33,0 55,9 45,0 34,6 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Oslo kommune hadde høyere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I Oslo utgjorde skatter i alt 55,9 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 45,0 prosent, mens skattene utgjorde 34,6 prosent i resten av landet. Oslo innførte eiendomsskatt i Dette året sto eiendomsskatten for 0,5 prosent av inntektene og 0,8 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,9 prosent av driftsinntektene og 6,4 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,4 og 9,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Oslo kommune hadde en klart lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 17,3 prosent av inntektene i Oslo kommune, 24,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 33,0 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Oslo i 2015 og 2016 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Både Oslo og de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 5,1 prosent i 2015, mens Oslo i 2016 hadde sterkere vekst enn de øvrige ASS-kommunene. I 2016 vokste de frie inntektene med 8,5 prosent i Oslo 10

11 og 6,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 3,4 prosent i 2015 og 5,4 prosent i 2016, det vil si svakere vekst enn ASSS-kommunene begge år. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2014 til 2016 under ett hadde Oslo en vekst på 14,0 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 12,1 prosent og 9,0 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Oslo, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Oslo forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,5 6,7 5,4 Skatt i alt ,8 10,0 8,6 Inntekt/formue ,9 10,0 8,8 Eiendom ,8 7,1 Andre ,4-6,4 5,8 Rammetilskudd ,9 1,0 2,2 Vi ser at Oslo hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 12,9 prosent fra 2015 til 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 10,0 prosent. Når eiendomsskatten inkluderes hadde Oslo en økning på 13,8 prosent i skatter i alt. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 9,8 prosent og en økning i skatter i alt på 10,0 prosent. Oslo hadde en nedgang i rammetilskuddet på 5,9 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 1,0 prosent. På landsbasis er det slik at en stor del av veksten i skatteinntektene fra 2015 til 2016 er engangsinntekter som skyldes tilpasning til endringer i skattereglene fra Samtidig ble skatteinntektene i mange kommuner påvirket av nedgangen i oljetilknyttede næringer. Endringene i rammetilskudd fra 2015 til 2016 er også påvirket av endringene i skatteinntekter og hvordan disse virker på skatteutjevningen. Oslo er blant de kommuner som får et trekk gjennom skatteutjevningsordningen. Dette trekket var høyere i 2016 enn i 2015, og bidro til å redusere kommunens rammetilskudd. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 8,6 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 8,8 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 7,1 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Oslo påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Oslos inntekter fra andre skattearter utgjorde kr i 2015 og kr i

12 Figur 5 Oslo. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Oslos nominelle vekst i frie inntekter på 5,1 prosent i 2015 blir redusert til 2,6 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren 3. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en reduksjon på 0,8 prosent fra 2014 til I 2016 hadde Oslo en vekst på 5,7 prosent når man korrigerer for prisstigning og en vekst på 4,0 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Oslo en vekst i frie inntekter på 8,5 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en vekst på 4,8 prosent per innbygger. 4.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2015 og 2016 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2016 økte utgifter til lønn sterkere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Oslo økte utgiftene til lønn med 7,3 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,3 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,5 4,4 5,3 Sosiale utgifter ,9 5,0 3,2 Lønn inkl. sos utg ,1 4,5 4,9 3 Kilde for deflatoren 2015 og 2016 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. 12

13 I 2016 hadde Oslo høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde derimot høyere vekst i lønnsutgifter enn i sosiale utgifter. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,3 prosent i For 2016 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Oslo har hatt en årsverksvekst i 2016 på om lag 1 prosent og en svak årsverksreduksjon i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2 prosent i 2016 og 1½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 pst i 2016 og ½ prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2015 og 2016 under ett har Oslo hatt en samlet årsverksvekst på om lag 1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet har hatt en vekst på 3½ prosent. I figur 6 fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under. Figur 7 viser at Oslos lønnsutgifter gikk ned med om lag 2½ pst fra 2014 til 2016 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst. 4 Kilde for årslønnsveksten i 2015 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. Kilde for årslønnsveksten i 2016 er Kommuneproposisjonen 2017 (Revidert nasjonalbudsjett 2016). 13

14 Figur 7 Oslo. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Nominell Deflatert m. lønnsvekst Per innb Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Oslo hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2016 var brutto driftsresultat i Oslo 10,0 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 9,1 prosent og i kommunene i resten av landet på 7,9 prosent. Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,9 6,4 8,3 4,7 7,4 9,2 5,2 6,9 7, Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Oslos brutto driftsresultat økte fra 2015 til 2016, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Økningen i brutto driftsresultat var sterkere i ASSSkommunene enn i kommunene i resten av landet. Økningen i Oslos brutto driftsresultat fra 2015 til 2016 må ses i sammenheng med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Oslos driftsinntekter økte med 6,3 prosent, mens de øvrige ASSSkommunene hadde en økning på 7,2 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,1 prosent i Oslo og 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 14

15 4.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Oslo sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,3-3,0-3,6-3,9-3,9-4,0-4,1-4,3-4,8 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Oslo hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016 etter å ha ligget lavere de to foregående årene. I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene økt Oslos netto finansutgifter fra 2015 til Dette kan forklares med at Oslo har anvendt merinntekter i 2016 til ekstraordinær nedbetaling av gjeld med 1,1 mrd. kroner. I 2016 hadde Oslo netto finansutgifter tilsvarende 4,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 3,0 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,9 prosent av driftsinntektene i 2016 og 4,3 prosent i 2015, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,1 prosent i 2016 og 4,0 pst i Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at det er økte netto avdragsutgifter som er hovedforklaringen på Oslos økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2015 til Reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av lavere finansielle tap og lavere renteutgifter, mens lavere finansielle gevinster, lavere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet var det en svak økning i netto finansutgifter fra 2015 til Dette skyldes lavere inntekter fra renter og utbytte og høyere avdragsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Oslo hadde ingen finansielle gevinster i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,4 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. Oslo hadde heller ikke finansielle tap i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle tap på 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2016 utgjorde Oslos inntekter fra utbytte 1,8 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 0,9 prosent og 0,5 prosent av driftsinntektene. 4.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 16

17 Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,3 4 3,38 3,55 3,2 2,8 3, ,6 1,1 1, Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Oslo hadde netto driftsresultat i 2016 tilsvarende 3,6 prosent av driftsinntektene. Det var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde netto driftsresultat på henholdsvis 5,3 prosent og 3,8 prosent. Oslo hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet en økning av netto driftsresultat fra 2015 til Bedringen i netto driftsresultat var imidlertid svakere i Oslo. Økningen i netto driftsresultat for Oslo skyldtes økt brutto driftsresultat, mens økte netto finansutgifter trakk i motsatt retning. For de øvrige ASSS-kommunene bidro både økt brutto driftsresultat og reduserte netto finansutgifter til at netto driftsresultat økte fra 2015 til Økningen i netto driftsresultat i kommunene i resten av landet skyldes økt brutto driftsresultat, mens en svak økning i netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 5. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 6. 5 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 6 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Fra og med regnskapsåret 2014 er moms-refusjonen på investeringer ført i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke lenger nødvendig å korrigere for dette. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,6 3,4 3,6 1,1 3,2 5,3 1,2 2,8 3,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,4-0,9-0,4 0,0-0,1-0,1-0,3-0,4-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,1-0,3-0,3 Avvik avdrag/avskr ,9-2,1 0,2-1,4-1,3-1,0-1,0-1,1-1,1 Handlingsrom ,6 0,3 3,3-0,3 1,8 4,2-0,2 1,1 2,1 Vi ser at Oslo hadde et handlingsrom på 3,3 prosent av driftsinntektene i Fra 2015 til 2016 økte handlingsrommet i Oslo med 3,0 prosentenheter. Dette kan forklares med avviket mellom avdrag og avskrivninger er redusert, redusert netto avsetning til bundne fonds og økt netto driftsresultat. Figur 12 Handlingsrom. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,3 4, ,3 1,8 1,1 2, ,3-0,2-0,6 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figuren over viser at Oslo hadde et handlingsrom tilsvarende 3,3 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 4,2 prosent. For kommunene i resten av landet utgjorde handlingsrommet 2,1 prosent av driftsinntektene. Handlingsrommet økte mer for Oslo enn for de øvrige ASSS-kommunene, noe som kan tilskrives avviket mellom avdrag og avskrivninger og reduksjonen i netto avsetning til bundne fond, som bidro sterkere i positiv retning for Oslo. Sterkere økning i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 i de øvrige ASSSkommunene trakk i motsatt retning. Også kommunene i resten av landet fikk økt handlingsrom fra 2015 til 2016, noe som i hovedsak skyldes økt netto driftsresultat. 18

19 4.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2014 til Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,7 18, ,0 15,0 15,2 13,8 13,1 14,3 15, Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Oslo gikk ned fra 2015 til 2016, men også at Oslo hadde høyere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2016 tilsvarte investeringsutgiftene i Oslo 16,0 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner utgjorde investeringsutgiftene henholdsvis 13,8 og 15,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2015 til 2016 hadde Oslo nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 3,7 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon på 1,4 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 19

20 Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Oslo 2014 Oslo 2015 Oslo 2016 Øvrige ASSS 2016 Resten av landet 2016 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2016 gikk om lag 20 prosent av investeringsutgiftene i Oslo til grunnskole, om lag 19 prosent til bolig og om lag 16 prosent til VAR. I 2016 hadde Oslo beløpsmessig størst nedgang innenfor grunnskole, næring og samferdsel, mens det var beløpsmessig størst økning innenfor kultur og idrett og VAR. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor helse og omsorg og grunnskole at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor helse og omsorg, VAR og bolig. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under. 20

21 Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,2-5,2-7,0-6,1-6,6-8,5-9,6-8,9-12,6 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Oslo økte fra 2015 til 2016, og at Oslo hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2016 utgjorde Oslos finansieringsbehov 8,5 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 4,2 og 6,6 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2016, skyldtes dette at Oslo hadde lavere investeringsutgifter. Alle de andre forklaringsfaktorene trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,6-7,0-8,5-9,6-5,2-4,2-8,9-6,1-6,6 Nto driftsres ,6 3,4 3,6 1,1 3,2 5,3 1,2 2,8 3,8 Investutgift ,5-19,7-16,0-15,0-15,2-13,8-13,1-14,3-15,1 Investinntekt ,4 9,7 4,0 4,9 6,4 4,3 4,1 4,4 4,7 Premieavvik ,2-0,4 0,0-0,7 0,5 0,0-1,2 0,9 0,0 Økningen i finansieringsbehov i Oslo fra 2015 til 2016 skyldtes økt reduserte investeringsinntekter, mens reduserte investeringsutgifter, redusert negativt premieavvik og økt netto driftsresultat trakk i motsatt retning. I øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2015 til Økt netto driftsresultat og reduserte investeringsutgifter bidro til dette, mens reduserte investeringsutgifter og redusert positivt premieavvik trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2015 til 2016 på grunn av økte investeringsutgifter og redusert positivt premieavvik, mens økt netto driftsresultat og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 21

22 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -9,4-3,4-3,3-5,5-2,1-0,5-4,5-3,7-3,3 Bto driftsres 3,9 6,4 8,3 4,7 7,4 9,2 5,2 6,9 7,9 Nto renteinnt 0,7 0,2 0,4-0,1-0,7-0,2-0,7-0,7-0,7 Nto inv.innt -14,0-10,0-12,0-10,0-8,8-9,5-9,0-9,9-10,4 Vi ser at Oslo hadde et underskudd før lån tilsvarende 3,3 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et underskudd før lån på 0,5 pst av driftsinntektene i Kommunene i resten av landet hadde et underskudd før lån tilsvarende som Oslo, dvs. på 3,3 prosent. I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån 7 har vært i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2014 til Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,8 11,8 7,1 6,4 8,2 9,2 9, , Oslo Øvrige ASSS Resten av landet I 2016 hadde Oslo netto bruk av lån på 8,8 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde netto bruk av lån på 6,4 prosent. Bruk av lån i kommunene i resten av landet utgjorde 9,4 prosent og var dermed høyere enn ASSS-kommunene. Netto bruk av lån gikk klart ned fra 2015 til 2016 i Oslo, men også de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang i netto bruk av lån. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 7 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Oslo Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -12,6-7,0-8,5-9,6-5,2-4,2-8,9-6,1-6,6 Nto bruk av lån 3,9 15,5 8,8 11,8 7,1 6,4 8,2 9,2 9,4 Nto anskaff -8,7 8,5 0,4 2,2 1,9 2,2-0,7 3,1 2,8 Vi ser at Oslo hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,4 prosent av driftsinntektene i 2016 og 8,5 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,2 prosent av driftsinntektene i 2016, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,8 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 8. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Oslo hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene alle år i perioden Fra 2015 til 2016 hadde Oslo nedgang i netto fordringer mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning. I 2016 hadde Oslo netto fordringer som tilsvarte -30 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -54 prosent og -59 prosent av driftsinntektene. Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,4-27,5-29,5-54,3-59,3-58,3-58,8-58,6-58,6 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 8 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 23

24 Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,8 74,0 70,8 64,8 63,9 65,6 53,9 56,2 57,1 Gjeld ,2 101,5 100,4 124,1 122,2 119,9 112,6 114,9 115,7 Netto fordr ,4-27,5-29,5-59,3-58,3-54,3-58,8-58,6-58,6 I 2016 hadde Oslo netto fordringer på mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2015 til 2016 hadde Oslo en reduksjon i netto fordringer på om lag 2000 mill. kroner. Økningen er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 700 mill. kroner og økt gjeld på om lag 2700 mill. kroner. Oslo hadde lavere gjeld og høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Oslo og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på +25 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +20 prosentenheter skyldtes at Oslo hadde lavere gjeld og +5 prosentenhet skyldtes at Oslo hadde høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 24

25 5 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 5.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2016 er basert på data i Grønt hefte for 2017 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Kommunaldepartementet har foretatt store endringer i kostnadsnøklene i Grønt hefte for I denne rapporten har vi brukt de nye kostnadsnøklene i beregningene av ressursbruk etc. for samtlige år, det vil si årene Dette for å få sammenliknbare tall over tid. Men dette betyr at tallen for 2014 og 2015 vil avvike fra tallene i tidligere rapporter. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I Grønt hefte for 2017 er det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte. 25

26 5.2 Beregnet utgiftsbehov i Oslo kommune Figur 18 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Oslo har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Oslos utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Oslos utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil veksten i folketallet isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og ,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,816 0,816 0,833 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin 1,511 Sos tjenest 1,165 Barne vern 1,115 Barne hage 0,886 Admin 0,920 Sum ny nøkkel Gj.sn Vi ser av figur 18 at Oslo i 2016 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,920. Det betyr at Oslo hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 8,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Også i 2015 var utgiftsbehovet 8,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2015 til 2016 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor grunnskole, barnevern og barnehager. Det var nedgang i utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialtjeneste og pleie og omsorg. Det var innenfor grunnskole, pleie og omsorg og kommunehelse at Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor grunnskole lå 8,4 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 9,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor grunnskole skyldes i hovedsak at Oslo har relativt få innbyggere 6-15 år. Det var innenfor sosialtjeneste og barnevern at Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosialtjeneste lå 51,1 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 57,2 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosialtjeneste i Oslo skyldes i hovedsak at Oslo har relativt stor opphopning av arbeidsløse, skilte og separerte og innbyggere med lav inntekt, at Oslo har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd og at Oslo har relativt mange aleneboende. Innenfor pleie og omsorg hadde Oslo et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 8,4 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 7,9 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg i Oslo skyldes i hovedsak at Oslo har relativt få eldre og relativt få psykisk utviklingshemmede. 26

27 Innenfor barnehager hadde Oslo et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 11,5 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 1,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager i Oslo skyldes i hovedsak at Oslo har relativt mange innbyggere med høy utdanning, relativt mange innbyggere 2-5 år og relativt mange innbyggere 1 år uten kontantstøtte. Tabell 9 viser forskjeller i beregnet utgiftsbehov i kroner per innbygger for Oslo avhengig av om man bruker ny eller gammel kostnadsnøkkel. I 2016 er beregnet utgiftsbehov i Oslo om lag 540 kroner lavere per innbygger etter ny nøkkel enn etter den gamle. Den nye kostnadsnøkkelen reduserer utgiftsbehovet i Oslo innenfor sosialtjeneste og kommunehelse, og øker utgiftsbehovet innenfor barnevern. Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Oslo. Kroner per innbygger Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosialtjeneste Barnevern Barnehager Administrasjon Sum Figur 19 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo som gjelder fylkeskommunale oppgaver basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for 2015 og 2016 fordelt på sektorer. Figur 19 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo fylkeskommune fordelt på sektorer og ,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 1,257 0,854 0,730 0,651 0,251 Videre gående Fylkesveger Lokale ruter Tannhelse Sum Gj.sn Vi ser av figur 17B at Oslo i 2016 hadde en kostnadsindeks på 0,730 når vi ser på fylkeskommunale oppgaver. Det betyr at Oslo hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 27,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 26,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2015 til 2016 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor tannhelse og videregående opplæring. Det var nedgang i utgiftsbehov per innbygger innenfor lokale ruter. 27

28 Det var innenfor fylkesveger og videregående opplæring at Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016, med et utgiftsbehov per innbygger på henholdsvis 74,9 og 34,9 prosent under landsgjennomsnittet. Det var innenfor lokale ruter at Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 med 25,7 prosent over landsgjennomsnittet. 5.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Oslo kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 20 viser veksten i samlet befolkning i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2017 = 100. Figur 20 Utvikling i folketall i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Oslo forventes å få en befolkningsvekst på 9 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,5 prosent. For Oslo vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2011 til 2017 økte folketallet i Oslo med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Oslo forventes å bli sterkere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 5 ½ prosent frem mot Også veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2011 til 2017 hadde Oslo høyere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene, som igjen hadde høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 21 ser vi på befolkningsutviklingen i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 28

29 Figur 21 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 8 ½ prosent fra 2017 til Dette tilsvarer en årlig økning på 1,4 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 730 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år opp med personer. Fra 2017 til 2023 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå opp med 4 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,7 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 480 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med personer. I figur 22 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 29

30 Figur 22 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 20 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,2 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere år med personer. Frem mot 2023 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 10 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 1,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 270 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer år ned med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å ned med ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,1 prosent. Dette vil gi en nedgang i antall innbyggere 90 år og over på om lag 15 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 3 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere 90 år og over med 295 personer. I figur 22 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2023 påvirker utgiftsbehovet i Oslo. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Oslo går frem av figur

31 Figur 23 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Oslo. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2023 tilsier forventet befolkningsutvikling i Oslo at brutto driftsutgifter må øke med om lag 7 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 10 prosent, innenfor barnehager er det forventet en økning på 6 ½ prosent og innenfor grunnskole er det forventet en økning på om lag 4 prosent. Hvordan dette slår ut for Oslos fylkeskommunale oppgaver går frem av figur 24. Figur 24 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Oslo fylkeskommunale oppgaver. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,13 1,12 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1, Videregående Lokale ruter Tannhelse Sum Frem til 2023 tilsier forventet befolkningsutvikling i Oslo at brutto driftsutgifter til Oslos fylkeskommunale oppgaver må øke med om lag 10 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor videregående opplæring er det forventet en økning på om lag 12 ½ prosent og innenfor lokale ruter og tannhelse er det forventet en økning på om lag 8 prosent. 31

32 I figur 25 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2017-kroner samlet sett for kommunale og fylkeskommunale oppgaver, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester, barnevern, lokale ruter og tannhelse. Figur 25 Oslo Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Videre gående Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Oslo de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 540 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 203 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 128 mill. kroner til øvrige sektorer, om lag 74 mill. kroner til barnehager, om lag 70 mill. kroner til videregående opplæring og om lag 63 mill. kroner til grunnskole. Tabell 10 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 10 Oslo. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer 2018 Pst Grunnskole ,1 Pleie/oms ,5 Helsetjeneste ,9 Sosialtjeneste ,0 Barnevern ,3 Barnehager ,4 Sum kommune ,3 Videregående ,6 Lokale ruter ,1 Tannhelse ,5 Sum fylkeskomm ,8 I alt ,4 Samlet sett kan demografikostnadene i 2018 for disse sektorene anslås til om lag 552 mill. kroner, hvorav kommunale oppgaver står for om lag 447 mill. kroner og fylkeskommunale oppgaver for om lag 106 mill. kroner. Beløpsmessig øker utgiftsbehovet mest innenfor grunnskole med om lag 182 mill. kroner og innenfor pleie og omsorg med om lag 180 mill. kroner. Innenfor barnehager går utgiftsbehovet ned med om lag 29 mill. kroner fra 2017 til

33 Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 5.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Oslo sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Oslo avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Oslo og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at den nye kostnadsnøkkelen først fra 2017, slik at kommunenes tilskudd i årene er basert på den gamle nøkkelen. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Oslo og beregnet utgiftsbehov for Oslo korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 26 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Oslo og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 33

34 Figur 26 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Oslo kommune. Kr per innbygger Disp innt 190 Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum Nto rente andre sekt avdrag 153 Premie avvik -543 Avvik gml/ny -653 Nto drift res Vi ser at i 2016 var Oslos disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Oslo hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag mill. kroner. Definert på denne måten hadde Oslo et disponibelt inntektsgrunnlag i 2016 som var 2,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 26 viser videre hvordan Oslos netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Oslos netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Oslo og landsgjennomsnittet. Oslos netto driftsutgifter til administrasjon var i 2016 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 950 mill. kroner. Motsatt var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet om lag 380 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 250 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Oslo opp med om lag 550 kroner per innbygger fra 2015 til Netto renter og avdrag gikk opp med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter til administrasjon gikk opp med om lag 310 kroner. Motsatt gikk netto driftsresultat ned med om lag 750 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 380 kroner. I figur 27 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter når det gjelder Oslos fylkeskommunale oppgaver og landet under ett, der vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc., på samme måte som for de kommunale oppgavene. 34

35 Figur 27 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Oslo fylkeskommune. Kr per innbygger og Disp innt Sum IS-sekt Sum andre sekt -281 Nto rente avdrag 14 Premie avvik -409 Nto drift res Vi ser at i 2016 var Oslos disponible inntekt til fylkeskommunale oppgaver om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Oslo hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag mill. kroner. Det var særlig for sektorene utenfor inntektssystemet at Oslo hadde lavere netto driftsutgifter per innbygger enn landsgjennomsnittet. Oslos netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet var i 2016 om lag 930 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 620 mill. kroner. Dette omfatter fylkeskommunal administrasjon som var om lag 430 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet og fylkeskommunal kultur og idrett som var om lag 330 kroner lavere Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Oslo netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Oslo hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov på om lag 820 mill. kroner. 35

36 Figur 28 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste 0 Komm medfin 376 Sosial tjeneste -493 Barne vern -148 Barne hage Admin I tillegg til administrasjon hadde Oslo beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern og barnehager. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til barnevern i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 490 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 330 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Oslo høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosialtjeneste og grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosialtjeneste i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 380 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 250 mill. kroner. I Oslo utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 180 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 120 mill. kroner. I Oslo utgjorde utgiftsbehovet til pleie og omsorg om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 150 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 100 mill. kroner. I Oslo utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 150 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 100 mill. kroner. Fra 2015 til 2016 gikk Oslos netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 70 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg med om lag 290 kroner per innbygger, mens det var en økning på om lag 310 kroner per innbygger innenfor administrasjon. I figur 28 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 29 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 36

37 Figur 29 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,7 Sum IS Grunn skole 1,8 1,1 Pleie og oms 5,9 Helse tjeneste Komm medfin 7,7 Sosial tjeneste -21,5 Barne vern -1,6 Barne hage -37,6 Admin Samlet sett lå Oslos netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 2,7 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 37,6 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til barnevern lå 21,5 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til sosialtjeneste 7,7 prosent over beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til kommunehelse lå 5,9 prosent over. I figur 30 ser vi på Oslos fylkeskommunale oppgaver og sammenlikner netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Oslos netto driftsutgifter til de fylkeskommunale sektorene innenfor inntektssystemet var om lag 420 kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Oslo hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 280 mill. kroner. 37

38 Figur 30 Oslo. Fylkeskommunale sektorer innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger og Sum IS fkomm Videre gående Fylkesveger Lokale ruter Tannhelse Beløpsmessig hadde Oslo lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor videregående opplæring og tannhelse. Innenfor videregående opplæring var netto driftsutgifter i Oslo om lag 210 kroner per innbygger lavere enn beregnet utgiftsbehov, noe som ga en mindreutgift på om lag 140 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Oslo høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor fylkesveger, der Oslo hadde en merutgift på om lag 85 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 55 mill. kroner. Fra 2015 til 2016 gikk Oslos netto driftsutgifter til de fylkeskommunale sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 170 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor videregående opplæring med om lag 110 kroner per innbygger Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Oslo ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Oslo fremgår av figur

39 Figur 31 Oslo. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker -751 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Oslos netto driftsutgifter var om lag 380 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 250 mill. kroner eller 12,9 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Oslo en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2015 til 2016 på om lag 90 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor samferdsel med om lag 190 kroner per innbygger og innenfor kultur og idrett med om lag 120 kroner. Det var størst nedgang innenfor næring med om lag 190 kroner per innbygger. I 2016 hadde Oslo beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor bolig og næring. Oslos netto driftsutgifter til bolig var om lag 610 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 400 mill. kroner. Oslo hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2016 innenfor samferdsel. Oslos netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 750 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 500 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 26 viste vi at Oslo i 2016 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Oslo har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Oslo bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Oslo må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Oslo og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 32 viser at i 2016 anvendte Oslo en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg, sosialtjeneste og sektorene utenfor inntektssystemet enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg utgjorde om lag

40 kroner per innbygger eller om lag 290 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Oslo en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til administrasjon, netto driftsresultat og til netto driftsutgifter i barnevern. Forskjellen i netto driftsutgifter til administrasjon utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 900 mill. kroner i alt. Figur 32 Oslo kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Oslo hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2015 til 2016 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto renteutgifter og avdrag. Motsatt hadde Oslo en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat og til netto driftsutgifter i pleie og omsorg. Forskjellen mellom figur 28 og figur 32 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 28 viser at Oslos netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2016 var om lag 150 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 32 fremgår at den delen av Oslos inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2016, var om lag 440 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Oslo hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 5.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Oslos produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Oslos produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 40

41 Figuren nedenfor viser at Oslos produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2016 var 2,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor barnevern med 10,8 prosent under ASSSsnittet. Produksjonen var høyest innenfor sosialtjeneste med 6,0 prosent over ASSS-snittet. Figur 33 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,100 1,050 1,000 0,950 0,900 0,850 0,800 0,750 0,991 0,947 0,971 1,006 1,026 0,955 0,969 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,700 0,650 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2016 var effektiviteten i Oslo 3,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 2,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,6 prosent høyere. Det var innenfor pleie og omsorg og barnehager at Oslo hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2016, mens Oslo hadde mest effektiv produksjon innenfor barnevern. Oslos effektivitet innenfor pleie og omsorg var 5,3 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 5,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,4 prosent lavere. Oslos effektivitet innenfor barnevern var 2,6 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 10,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 13,1 prosent lavere. Oslos produksjon innenfor grunnskole var 1,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,0 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 0,9 prosent under ASSS-snittet. Oslos produksjon innenfor barnehager var 4,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,4 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 4,5 prosent under ASSS-snittet. I figur 33 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Oslo hadde lavere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Oslo 1,3 prosent under ASSS-gjennomsnittet. 41

42 Tabell 11 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Produksjonen i Oslo gikk opp med 3,0 prosent fra 2015 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 6,7 prosent og innenfor grunnskole med 4,7 prosent. Tabell 11 Oslo. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 4,7 3,0 1,7 2,7 1,9 Pleie og omsorg 2,5 1,3 1,1 1,7 0,8 Helsetjeneste 3,0 1,8 1,3 1,5 1,5 Barnevern 6,7 2,5 4,2 4,2 2,5 Barnehager 1,1 0,4 0,7 5,2-4,2 I alt 3,0 1,6 1,3 2,8 0,2 Fra 2015 til 2016 økte beregnet utgiftsbehov i Oslo med 1,6 prosent. Det vil si at produksjonen i Oslo økte 1,3 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor grunnskole med 3,0 prosent og innenfor barnevern med 2,5 prosent innenfor barnehager. Innenfor barnevern gikk produksjonen opp med 4,2 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Oslo gikk opp med 3,0 prosent gikk brutto driftsutgifter 9 reelt sett opp med 2,8 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2015 til 2016 på 0,2 prosent. Innenfor barnevern gikk effektiviteten opp med 2,5 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 4,2 prosent innenfor barnehager. 9 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Oslo for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,9 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSSkommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 42

43 Vedlegg Splitting av Oslo på kommunale og fylkeskommunale oppgaver For å gjøre Oslo sammenliknbar med de andre kommunene i analysen over ressursbruk mv har vi splittet Oslo på kommunale og fylkeskommunale oppgaver. For tjenestefunksjonene fremgår dette direkte av KOSTRA. Når det gjelder administrasjon har vi tatt hensyn til at Oslo kommune har opplyst at det er ført noen utgifter på kommunedelen som skulle vært ført på fylkeskommunedelen. Vi har anslått at dette utgjør 40 mill. kroner i 2016, 37 mill. kroner i 2015 og 36 mill. kroner i Netto renteutgifter og avdrag er splittet proporsjonalt med avskrivningene. Premieavviket er splittet proporsjonalt med netto driftsutgifter. Netto driftsresultat og disponible inntekter splittes slik at netto driftsresultat utgjør samme andel av disponible inntekter i kommune- og fylkeskommunedelen. Splittingen fremgår av vedleggstabell 2.1 Vedleggstabell 2.1 Splitting av Oslo kommune på kommune og fylkeskommunedel. Hovedtall Hele kommunen Kommune Fkommune Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Netto dr.utgifter ekskl avskr Herav premieavvik Nto renteutg og avdrag Netto driftsresultat Det korrigeres for tilskuddet til statlige oppgaver innenfor barnevernet i selve analysen. 43

44 6 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 7.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 44

45 6.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 10 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Oslos score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 34 Produksjonsindeks grunnskole ,08 1,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 0,78 1,018 1,013 1,006 0,980 1,001 1,056 1,011 Oslo ASSS-snitt Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 10 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 45

46 I 2016 var Oslos produksjon innenfor grunnskole 1,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Oslo scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 5,6 prosent over ASSS-snittet. Oslo scoret lavest på indikatoren grunnskolepoeng som lå 2,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Oslo har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 4,7 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. I Oslo gikk indikatorene elever og nasjonale prøver 8. trinn og elever og eksamen mest opp med henholdsvis 7,0 og 6,8 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i nasjonale prøver 8. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og nasjonale prøver 5. trinn, elever og eksamen, elever og grunnskolepoeng og elever og læringsmiljø. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til 2016 Oslo ASSS Elever og nasj 5.tr 2,5 1,6 Elever og nasj 8.tr 7,0 6,6 Elever og eksamen 6,8 5,7 Elever og grskpoeng 3,2 2,7 Elever og lærmiljø 1,9 1,3 SFO 5,9 2,3 Sum 4,7 3, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt 46

47 norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning gjelder elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter av engelsk, matematikk, norsk hoved- og sidemål på skriftlige eksamener for elevene på 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. Vurdering for læring inneholder åtte spørsmål knyttet til hvordan eleven opplever tilbakemeldinger og støtte i sitt læringsarbeid Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Oslo Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,081 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 16,1 15,1 13,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning 7,9 7,5 6,2 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 7,7 8,1 7,0 9,4 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,5 77,8 72,9 84,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,3 75,2 66,0 85,5 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,1 83,5 79,4 90,8 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,7 3,6 3,5 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,6 3,8 47

48 Figur 35 Tjenesteprofil Oslo ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Oslo Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Oslo har netto driftsutgifter som er 8 prosent høyere enn gjennomsnittet av ASSS-nettverket Sykefraværet er 6 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene Andelen som har høyt mestringsnivå på nasjonale prøver er over gjennomsnittet på 5. og 8. trinn Struktur-, prosess og resultatkvalitet Oslo har netto driftsutgifter per elev som er 8 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Driftsutgiftene er noe lavere i 2016 enn i 2015 når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Oslo den høyeste ressursbruken av ASSS-kommunene. Utgiftsnivået påvirkes normalt hovedsakelig av gruppestørrelse, skolestørrelse og bruk av spesialundervisning. Gruppestørrelsen trinn er 7 prosent høyere i Oslo enn i ASSS-nettverket. På alle trinn i Oslo er gruppestørrelsen høyere enn for gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Skolene har i gjennomsnitt 435 elever. På tross av relativt høy gruppestørrelse, store skoler og gjennomsnittlig bruk av spesialundervisning, er kostnadene pr. elev høy i Oslo. Dette kan blant annet forklares med høy andel minoritetsspråklige elever, flere spesialskoler, høy assistentbruk og gratis sommerskole. Andelen elever i Oslo som har spesialundervisning er 7,9 prosent. Dette er over gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 7,5 prosent. Andelen har økt fra 2015 til Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 12 prosent lavere enn gjennomsnittet. Det er med andre ord mange som får, men de som får spesialundervisning, får færre timer enn gjennomsnittet i ASSS. Av de totale lærertimene bruker Oslo 17,2 prosent til spesialundervisning. Det er tilnærmet likt gjennomsnittet for ASSSkommunene som er på 17,5 prosent. En høy andel elever med spesialundervisning gir høyere utgifter enn en lav andel elever med spesialundervisning. Oslo har høy elevtallsvekst noen utviklingstrekk som kan gi kommunen særlige utfordringer. Det handler om at kommunen har en høy og økende andel innvandrerbefolkning 0-16 år, 34,1 prosent, mot snittet på 20,3 prosent. Oslo har den høyeste andelen elever som får særskilt norskopplæring med 21,2 prosent, og gjennomsnittet for ASSS er 9,1 prosent. Et relativt stort omfang av spesialskoler kan også bidra til et høyt kostnadsnivå. Andelen av befolkningen som har videregående eller høyere utdanning, er høyere enn landsnivået. Det er samtidig betydelige ulikheter i utdanningsnivået innad i kommunen og mellom grupper i befolkningen. Andel barn som bor i husholdninger med lav inntekt, er høyere enn landsnivået. Oslos 48

49 læringsresultater ligger godt over gjennomsnittet for nettverket både på 5. og 8. årstrinn, på 9. årstrinn er det som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. På eksamen ligger Oslo noe over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Læringsmiljøet målt ved indeksen «Vurdering for læring» viser at elevene gir en skår som gjennomsnittet for ASSS-nettverket, 3,6 i skår. Sykefraværet er på 7,7 prosent. 6 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket på 8,1 prosent. Det er en mindre nedgang i sykefraværet fra 2015 til Oslo har, sammen med Bærum, den befolkningen (16 år og oppover) med det høyeste utdanningsnivået i ASSS-nettverket. Andelen barn som bor i familier med lav inntekt er høy, 18,4 prosent, mot gjennomsnittet for ASSS-nettverket som er 12 prosent. EUs skala som er 60 prosent av medianinntekt, er brukt som definisjon på lav inntekt. I Oslo utgjør innvandrere 34,1 prosent av befolkning 0-16 år. Noe som er langt høyere enn gjennomsnittet på 20,3 prosent. Oslo har resultater over gjennomsnittet for ASSS-nettverket både på nasjonale prøver og eksamen. Når resultatene skal drøftes er det viktig også å se på forskningen knyttet til skolenes bidrag til elevenes resultater. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte et forskningsprosjekt med rapport i desember 2015, som viser i hvor stor grad skolene bidrar til elevenes læring når det er justert for foreldrenes utdanningsnivå. Denne forskningen viser at skolene bidrar i ulik grad til læring utover det som er forventet med utgangspunkt i elevenes bakgrunn. Det viser viktigheten av kommunens arbeid med å styrke skolenes læringsmiljø og deres forventninger til elevene, uansett hvilket utgangspunkt elevene har. Osloskolens bidrag til elevenes læring er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Se mer på : og Læringsmiljøet målt ved indeksen «Vurdering for læring» viser at elevene gir en skår som gjennomsnittet for ASSS-nettverket, 3,6 i skår. Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev er 7 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev noe lavere enn i Oslo bruker 13,6 prosent av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskole. Andelen 6-15 åringer av hele befolkningen er den laveste i ASSS-nettverket med 10 prosent. Kommunene har likevel et økende antall elever, og fra 1014 til 2016 var økningen på 5,8 prosent, og gjennomsnittet for ASSS-kommunene var 2,8 prosent. Kostnader til skolelokaler er de høyeste i ASSS-nettverket og har økt noe det siste året. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen samlet for alle trinn er 7 prosent over snitt for ASSS, og den har gått noe opp det siste året. Skolestørrelse er over gjennomsnittet med 435 elever per kommunal grunnskole. Det har vært en økning i gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn fra 2015 til Spesialundervisning: Andelen elever med spesialundervisning er 7,9 prosent av alle elevene i Oslo. Gjennomsnittet for ASSS på 7,5 prosent. Det har vært en økning i andelen som får spesialundervisning fra 2015 til Utviklingen gjelder for alle trinn, men er minst for trinn. Elever som får spesialundervisning, får i gjennomsnitt 111,7 timer, og det er en økning fra Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 126 timer. Det er samtidig viktig å være klar over at det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder andel elever med spesialundervisning. 49

50 Sykefravær: Sykefraværet er på 7,7 prosent. 6 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket på 8,1 prosent. Det er en mindre nedgang i sykefraværet fra 2015 til Lavt sykefravær bidrar til kontinuitet i undervisningen. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Oslo har færrest elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn, og kun Bærum har færre i lesing og regning. Det er en liten nedgang i andelen på de øverste mestringsnivåene for lesing og regning på 5. trinn, og en økning for engelsk. Av de andre kommunene er det kun Bærum som har resultater på 5. trinn som er på samme nivå. Når det gjelder 8. trinn har Oslo den samme profilen med få elever på mestringsnivåene 1 og 2, og en langt høyere andelen på de to øverste mestringsnivåene 4 og 5, enn de andre ASSS-kommunene utenom Bærum. På 8. trinn er det en økt andel på mestringsnivå 3,4 og 5 på alle prøvene, fra 2015 til Eksamensresultatene (engelsk, matematikk og norsk skriftlig samlet) i Oslo er 3 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, målt i karakterpoeng er dette 0,1 over snittet (3,7 i Oslo versus snitt 3,6). Resultatene i Bærum og Oslo kan til en viss grad forklares med en høyere andel av befolkningen med en vesentlig høyere utdanning enn hos de andre ASSS-kommunene. Samtidig har Oslo langt flere barn som lever i familier med lav inntekt, enn gjennomsnittet. Det er viktig å bruke skolebidragsindikatorene for å undersøke nærmere i hvor stor grad skolene bidrar utover det elevenes bakgrunn tilsier. Det jobbes systematisk og lærende i Oslo for kontinuerlig å styrke kvaliteten i skolen, b.la. gjennom særskilte satsinger og tildelinger av midler til skoler i områder med stort behov. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Elevene i Oslo gir en skår på 3,6 på «Vurdering for læring» i Elevundersøkelsen, noe som tilsvarer gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For alle kommunene skårer elevene på 10. trinn «Vurdering for læring» lavere enn elevene på 7. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Oslo har 15,6 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet på 14,3. Assistentbruken i Oslo har økt de siste tre årene. 50

51 6.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Antall ansatte med barnehagelærerutdanning i fht ant barnehagebarn Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 36 Produksjonsindeks barnehage ,05 1,00 0,964 1,006 0,960 0,95 0,909 0,90 0,85 0,80 Oslo ASSS 0,75 0,70 Korr opphold timer Barnehagelærer utdanning Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2016 var Oslos produksjon innenfor barnehager 4,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo scoret lavest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning som lå 9,1 prosent under ASSS-snittet. Oslo scoret høyest på indikatoren m 2 leke- og oppholdsareal som lå 0,6 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Oslo har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 1,1 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,1 prosent. I Oslo gikk alle indikatorene opp om lag like mye. 11 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 51

52 Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til 2016 Oslo ASSS Korr opphold timer 1,0 0,1 Antall m/bhg utdann 1,3-1,8 Leke/ oppholds areal 1,2 0,9 Sum barnehage 1,1-0, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land) *100 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer) *1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Antall barn per ansatt Tabellen viser antall barn per ansatt. Antall barn per ansatt tar utgangspunkt i årsverk i grunnbemanningen (pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter). Det betyr at kun medarbeidere som jobber direkte med barna er inkludert. Barn vektes ut fra alder og oppholdstid. Barn under tre år teller dobbelt i denne utregningen. Det er fordi det i snitt er flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. Det vil si at tallet som er oppgitt her er antall barn per voksen som om alle barna var store. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Nevner er: «Årsverk i grunnbemanningen». Vi bruker denne indikatoren for å få frem forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Indikatoren er endret fra tidligere rapporter hvor «Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager» ble benyttet som indikator på bemanningstetthet. Indikatoren inneholdt ansatte som ikke jobbet direkte med barna, samtidig som det var en annen vekting av treåringene. Den nye indikatoren er den samme som benyttes av Utdanningsdirektoratet på deres hjemmesider og statistikk. 52

53 Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2015 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator OSL Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,994 1,000 0,918 1,079 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 78,5 82,7 77,1 91,9 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 94,6 97,0 94,6 99,2 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Antall barn per ansatt kommunale barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Antall barn per ansatt private barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Utfyllende indikatorer 82,0 77,5 69,0 88,0 54,1 48,2 44,7 54,1 5,9 6,2 5,8 6,5 6,2 6,2 5,9 6,4 Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 33,0 36,4 30,4 42,6 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller godkjent utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 34,7 38,1 31,5 43,9 16,3 11,4 6,1 17,0 Sykefravær (Kilde: PAI) 12,6 12,8 10,3 15,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,4 5,3 5,1 5,6 53

54 Figur 37 Tjenesteprofil Oslo 140 ASSS - Barnehage 2016 per Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Oslo har enhetskostnader, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager på 54,1 kroner. Det er tilnærmet seks kroner høyere enn gjennomsnittet for ASSS- Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Antall barn per ansatt kom BH Antall barn per ansatt priv BH OSL Snitt Høyest ASSS Lavest ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) 54 And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage ift innvandrer barn 1-5 år er 6 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Enhetskostnadene i Oslo er de høyeste enhetskostnadene i nettverket, 12 prosent over gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Oslo har den nest høyeste andelen menn i barnehage av ASSS-kommunene. 43 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år er 4 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og utgiftene har økt noe fra 2015 til Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Oslo en ressursbruk omtrent som gjennomsnittet for ASSSkommunene. Utgiftsnivået påvirkes særlig av dekningsgrad for 1-2 åringer, bemanningstetthet og andel ansatte med barnehagelærerutdanning. I tillegg vil sykefraværet ha betydning. En lavere dekningsgrad for 1-2 åringer og en lavere andel barnehagelærere enn gjennomsnittet er faktorer som tilsier lavere utgifter. På den annen side vil en høyere bemanningstetthet, enn gjennomsnittet for nettverket, øke utgiftsnivået i Oslo. Sykefraværet er rett under gjennomsnittet for nettverket. På barnehageområde er det mange av de samme faktorene som påvirker både utgifter og kvalitet. Det er vanskelig å måle kvalitet i barnehagene direkte, derfor bruker vi ofte følgende som indikatorer: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. To forhold indikerer høy kvalitet i Oslo. Foreldrene er fornøyde, og bemanningstettheten er høyere enn gjennomsnittet. En lav andel medarbeidere med barnehagelærerutdanning kan utfordre kvaliteten i barnehagene. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer med barnehageplass har økt fra 2015 til ,5 prosent av barna i denne aldersgruppen har nå barnehageplass. For ASSS-kommunene i gjennomsnittet har andelen økt, men ikke like mye. Gjennomsnittlig dekningsgrad i nettverket er på 82,7 prosent for 1-2 åringer. 3-5-åringene har en mindre økning fra 94 til 94,6 prosent i Gjennomsnittet for ASSS-kommunene har også økt, fra 96,7 til 97 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 82 prosent. Det er det 6 prosent over gjennomsnittet i ASSS-nettverket, på 77,5 prosent, og en klar økning fra

55 nettverket. Fra 2015 til 2016 er det en økning på nærmere to kroner, noe som er i samme størrelsesorden som økningen for gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bemanningstettheten er høy og er på tilnærmet samme nivå som i Det er kun Bærum og Stavanger som har høyere bemanningstetthet enn Oslo. De høye enhetskostnadene kan delvis forklares med høy bemanningstetthet. Oslo har en lav andel med barnehagelærerutdanning og eller annen pedagogisk utdanning, kun Bærum og Stavanger har lavere. 33 prosent har barnehagelærerutdanning. Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 36,4 prosent. Lav andel barnehagelærere vil gi lavere enhetskostnader. Sykefravær er tilnærmet gjennomsnittet for nettverket, og utgjør dermed ingen forskjell i å forklare høyere enhetskostnader enn gjennomsnittet. Kvaliteten påvirkes positivt av høy voksentetthet. Foreldrene er godt fornøyd med barnehagene i Oslo. De gir en skår på 5,4 (1-6 skala) ved siste undersøkelse. En utfordring i Oslo er lav andel barnehagelærere sammenlignet med gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Private barnehager i Oslo har bemanningstetthet som gjennomsnittet i ASSS. Bemanningstettheten er vesentlig lavere enn i de kommunale barnehagene, og den har gått ned fra 2015 til Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er nest høyeste i ASSS-nettverket, 16,3 prosent. Det er på nivå med 2015, hvor den var 16,2 prosent. Tromsø er den eneste med en høyere andel, 17 prosent. Oslo og Tromsø hever snittet betraktelig, da flere av kommunene har en andel under 10 prosent. ASSS-kommunene har en gjennomsnittlig andel menn i barnehage på 11,4. 55

56 6.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 12 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 38 Produksjonsindeks barnevern 2016 I 2016 var Oslos produksjon innenfor barnevern 10,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 26,4 prosent under ASSS-snittet. Oslo scoret høyest på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 4,0 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Oslo har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 6,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 5,4 prosent. I Oslo gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 15,3 prosent og indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk opp med 11,7 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 56

57 Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til 2016 Oslo ASSS Undersøkelser 11,7 7,8 Tiltak barn ikke plassert 4,9-1,9 Tiltak barn plassert 2,0 5,1 Behandl under 3 mndr 15,3 10,8 Tiltak barn med plan 4,4 2,4 Sum barnevern 6,7 5, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (0-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. PAI-tallene omfatter både legemeldt og egenmeldt fravær (KOSTRA-tallene gjelder legemeldt fravær). Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 57

58 Figur 39 Tjenesteprofil Oslo ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) OSL Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Oslo 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,843 1,000 0,785 1,239 Nto. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 5,3 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,5 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 1,3 1,6 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 70,5 62,5 43,3 75,8 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 22,4 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gj.ført i løpet av 3 måneder Sykefravær 10,0 11,3 7,4 14,7 58

59 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Oslo kommune skiller seg fra de øvrige kommunene på barnevernområdet ved at kommunen har det helhetlige ansvaret for barnevernet, dette gir andre rammebetingelser enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunen hadde i 2016 en stor vekst i antall meldinger og dermed en økt andel barn med undersøkelser. Kommunen har en tydelig tiltaksprofil hvor hovedvekten av barna som får tiltak får disse i hjemmet. Dette kan også være forklaringen på at kommunen har et relativt lavt ressursbruk sammenlignet med nettverket. Kommunen har over tid hatt svært gode resultater på kvalitetsindikatorene. Innledning Oslos barnevern skiller seg på flere måter ut fra de øvrige ASSS-kommunene og dette er et viktig bakteppe når man skal vurdere kommunens tjenesteprofil. Profilen inneholder aggregerte data fra alle 15 bydelsbarnevern. Dette er egne enheter med betydelig grad av selvstendig ansvar og behovet for barneverntjenester varierer i stor grad mellom bydelene. Det er større avstand mellom ytterpunktene blant bydelene enn det er blant kommunene i ASSS-nettverket. En samlet analyse av 15 ulike barneverntjenester vil således bli svært generell. Oslo kommune har også det helhetlige ansvaret for barnevernet og kjøper ikke tjenester fra BUF-etat slik som de øvrige kommunene i nettverket. Videre har bydelene budsjetter til å betale alle utgifter knyttet til vedtakene de fatter. Dette gir helt andre forutsetninger enn hva øvrige kommuner i nettverket har til å velge hva slags tiltak som skal benyttes og mulighet til å iverksette omfattende og kostbare tiltak i hjemmet. Prioritering og behov Oslo har en ressursbruksindikator på 84, det betyr at kommunen bruker 16 % mindre på barneverntjenester når man har korrigert for beregnende forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at kommunen bruker relativt sett mindre ressurser på barnevern. En forklaring på dette kan være at kommunen har, som vist nedenfor, en lav andel barn som er plassert av barnevernet. Plasseringstiltak er vesentlig dyrere enn tiltak i hjemmet, så lav andel plasserte barn innebærer lavere utgifter. Oslo kommune har en opphopning av befolkning med levekårsutfordringer og høy andel barn med barnevernstiltak, det er derfor naturlig at kommunen ligger over snitt i nettverket på Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. Denne indikatoren ligger 7 % over ASSS-snitt. Alle ASSS-kommuner har hatt en økning i netto driftsutgifter pr innbygger, for Oslo er denne økningen på 4,7 % og kan i hovedsak knyttes til lønns- og prisvekst, samt utgifter til barn som er plassert utenfor hjemmet. Dekningsgrad Kommunen ligger 25 % over snitt på andel barn med undersøkelser. Kommunen har hatt en kraftig vekst i undersøkelser de siste årene. Dette skyldes at antall meldinger til barnevernet har økt samtidig som en høyere andel av meldingene undersøkes. Andel barn med undersøkelser har for øvrig vært økende de siste fem årene i likhet med det øvrige nettverket. Vi kan ikke peke på en konkret årsak til denne økningen, men konstaterer at dette er en utvikling som skjer over hele landet. Til tross for kraftig økning i økt antall undersøkelser er det kun en liten vekst i andel barn med barneverntiltak. Dette skyldes at en lav andel av undersøkelsene førte til tiltak, tall fra KOSTRA viser at kun 36,1 % av undersøkelsene avsluttes med at barnet får tiltak fra barnevernet, dette er blant de laveste i nettverket. Over 16 % av undersøkelsene blir henlagt fordi foreldrene og/eller barnet ikke ønsker tiltak og 5 % henlegges da familien flytter fra kommunen. Resten henlegges da barneverntjenesten mener det ikke er grunnlag for vedtak etter barnevernloven. Oslo kommune har en tydelig og stabil «tiltaksprofil» hvor hovedvekten av barna som får tiltak, får disse i hjemmet. Vi ser også at kommunen ligger blant de høyeste i nettverket på indikatoren «Andel barn som ikke er plassert av barnevernet» og under snittet i nettverket på andel barn som er plassert. Dette 59

60 henger sannsynligvis sammen med finansieringsordningen som gir barneverntjenestene stor valgfrihet og muligheter til å etablere omfattende tiltak for barna i hjemmet, fremfor å plassere de. Andel barn i alderen 0-5 år av alle barn med tiltak brukes som en indikator på i hvilken grad man kommer «tidlig inn». Oslo ligger på ASSS-snitt på denne indikatoren. Produktivitet og enhetskostnader Oslo kommune ligger 7 % over snittet i nettverket på brutto driftsutgifter pr barn knyttet til driften av barnevernet (saksbehandling og administrasjon, f 244). Enhetskostnader pr barn til tiltak (f 251) ligger 7 % under ASSS-snitt og kostnadene har vært på samme nivå de siste tre årene. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 10 % over snitt i nettverket, enhetskostnaden har hatt en økning fra 2015 med 5,3 %. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Begge disse indikatorene er knyttet til lovkrav. Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder ligger stabilt høyt, og kommunen er blant de med beste resultater i nettverket på denne indikatoren. De gode resultatene kan etter hva KS kan se forklares med at dette er et område hvor kommunen setter krav til bydelene og dette blir fulgt opp i tertial og årsstatistikk. Kommunen har også en høy andel barn med utarbeidet plan, 91 % av barna med tiltak har plan, dette er over snitt i nettverket. Oslo kommune har også et lavt sykefravær i barneverntjenestene sammenlignet med det øvrige nettverket, og sykefraværet er redusert de siste tre årene. 60

61 6.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester er tatt med i Ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 13 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjenesten. Figur 40 Produksjonsindeks helsetjeneste ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 1,079 Lege timer per uke 1,010 1,022 1,041 Reserve kap fastlege Fysio Årsv ergo timer per terapeut uke 0,967 Svanger skaps ktr 0,814 Hjem besøk nyfødte 0,966 Helseund opptil 4 år 1,074 Helseund 1. skole trinn 1,020 Sum helse Oslo ASSS I 2016 var Oslos produksjon innenfor kommunehelse 2,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Oslo hadde høyest score på indikatoren timer per uke av leger som lå 7,9 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren helseundersøkelser innen utgangen av 1. skoletrinn som lå 7,4 prosent over. Oslo hadde lavest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 18,6 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Oslo har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 3,0 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,2 prosent. 13 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 61

62 I Oslo gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn mest opp med 21,3 prosent og indikatoren hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst gikk opp med 20,3 prosent. Indikatoren reservekapasitet fastleger gikk mest ned med 1,0 prosent og indikatoren timer per uke av leger gikk ned med 0,3 prosent. Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til 2016 Oslo ASSS Legetimer per uke -0,3 0,4 Reservekap fastlege -1,0-0,4 Fysiotimer per uke 4,2 2,1 Årsv ergoterapeut 2,6 2,5 Svangerskaps ktr 2,5 2,9 Hjembesøk nyfødte 20,3 7,5 Helseund opptil 4 år 0,8-0,3 Helseund 1. skole trinn 21,3-9,7 Sum helse 3,0 1, Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Det er foretatt en del endringer i kostnadsnøklene for kommunene som er gjort gjeldende fra og med I ASSS-rapporten for 2017 er de nye kostnadsnøklene tatt i bruk for både 2014, 2015 og Dette vil gjøre at ressursbruksindikatorene for 2014 og 2015 i årets rapport vil avvike fra tidligere rapporter. I årets rapport vil ressursbruksindikatorene for både 2014, 2015 og 2016 være sammenlignbare. Den viktigste endringen innenfor kommunehelse er at kriteriet dødelighet er skiftet ut med innbyggere 67 år og over. Prioritering /behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Disse indikatorene benyttes for å vise hvor mye kommunene bruker i kroner til kommunehelsetjenesten, og hvor stor andel av de samlede driftsutgifter til kommunen som benyttes til disse tjenestene. Dekningsgrad Indikatorene skal kunne vise hvor stor andel av målgruppen(-e) som mottar tjenestene. For kommunehelsetjenestene gjøres det ved å vise andel av årsverk både totalt og for de enkelte faggruppene. Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk helsesøstre totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 62

63 Produktivitet/enhetskostnad I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr utført tjeneste og kan derfor ikke måles. Indikatoren Brutto driftsutgifter pr. innbygger er ingen indikator for produktivitet. Brutto driftsutgifter pr innbygger Kvalitet Kvalitet vises både ved måling basert på objektive indikatorer og resultat fra brukerundersøkelser og sykefravær. Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal Brukerundersøkelser- Tall på brukertilfredshet benyttes dersom det er minst 5 kommuner som har levert tall basert på undersøkelsene i 2015 eller Målt produksjon på helsestasjonen Målt produksjonen på helsestasjonen måles ved hjelp av aktivitetene: Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll vekt 21 % Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt vekt 31 % Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder vekt 16 % Antall gjennomførte besøk/konsultasjoner multipliseres med aktuell vekt, resultatet for alle summeres og divideres med antall årsverk i alt (eks ledelse) som faktisk bruker tiden på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år. Denne årsverksinnsatsen er hentet fra manuell innrapportering til KS. 63

64 6.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Oslo kommune, 2016 Indikator Kommune 2016 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,090 1,000 0,838 1,116 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,8 4,2 3,7 4,8 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 36,9 32,3 27,3 42,8 Årsv helsesøster totalt pr innb år, KOSTRA 18,6 18,6 14,5 21,6 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,2 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,8 2,8 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,8 4,8 3,2 6,9 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,6 8,3 7,2 10,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,2 8,4 6,5 10,8 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp. 5,02 4,47 3,02 5,85 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,56 1,76 1,15 2,85 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,2 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,8 2,8 4,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,6 8,3 7,2 10,1 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,7 2,7 2,4 3,1 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,21 0,24 0,20 0,33 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 3,8 2,8 0,3 6,9 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 64

65 Figur 41 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær OSL Snitt ASSS Laveste komm. ASSS* Høyeste komm. ASSS Figur 42 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb Ledig listekap % ant innb 112 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio OSL Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Prioritering og behov Oslo har en ressursbruksindikator på 1,090, og det betyr at kommunen bruker 9 % mer på kommunehelsetjenester enn gjennomsnittet for ASSS kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Oslo er den kommunen som har hatt størst vekst i netto utgifter blant ASSS-kommunene i Oslo har en økning på 9.8 %, og gjennomsnittet var på 6,0 %. Det kan se ut til at Oslo har prioritert forbyggende arbeid meget sterkt, hvis registreringen er riktig. Imidlertid ser vi at bruttoutgiftene til f233 pr. innbygger er redusert fra 2015 til Kommunen opplyser at det er inntektsført statstilskudd på f233 som skulle vært ført på andre funksjoner. Dette kan imidlertid ikke forklare den høye veksten som fremkommer for netto driftsutgifter. KS antar at det er feilregistreringer på f233 og ber kommunen kontrollere dette. Netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelse er 5 % høyere enn snittet og har siden 2015 steget med 3 % i forhold til de andre ASSS Kommunene, selv om de fleste andre ASSS kommunene også har hatt en sterk satsing på kommunehelse i

66 Dekningsgrader Generelt viser økningen i årsverk for de fleste ASSS kommunene den samme positive tendens. For Oslo ser det ut til at det har skjedd en stor satsing på disse tjenestene med en stor økning i årsverk de to siste årene innen forebygging og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, hvor de er blant de høyeste av ASSS kommunene. Oslo har også økt sine kommunale fysioterapiressurser i takt med gjennomsnittet for ASSS kommunene. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Sykefraværsprosenten har steget fra 8,4 % i 2015 til 9,2 %, og ligger i år 11 % over snitt ASSS som er på 8,4 %. Årets resultat for den faktiske andelen hjemmebesøk til familier med fødte innen to uker var på 68 %, og samsvarte godt med måltallet som var 70 %. På de fleste områdene finnes det imidlertid ikke dokumentasjon som viser om målene er nådd. Aktuelle indikatorer har vært diskutert, f.eks. om tilgjengelighet, vaksinasjonsdekning 16-åringer og samarbeid bydel og skole innenfor helsestasjons- og skolehelse-tjenesten kunne være aktuelt å måle. Alle indikatorer bør vurderes nøye bl.a. med hensyn til datakvalitet og relevans. 66

67 6.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 14 : Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer helsetjenester i hjemmet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 43 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,30 1,250 1,20 1,10 1,069 1,031 1,064 1,00 0,90 0,80 0,878 0,877 0,892 0,720 0,934 0,821 0,944 Oslo ASSS 0,70 0,60 0,50 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer helse tjenester hjemmet Timer Timer oms lønn dag sent Timer Sum pl / støtt oms kontakt I 2016 var Oslos produksjon innenfor pleie og omsorg 5,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo hadde lavest score på indikatoren timer helsetjenester i hjemmet som lå 28,0 prosent under ASSS-snittet og på 14 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 67

68 indikatoren timer støttekontakt som lå 17,9 prosent under. Oslo hadde høyest score på indikatoren fysioterapeuttimer per uke som lå 25,0 prosent over ASSS-snittet, indikatoren langtids oppholdsdøgn i institusjon som lå 6,9 prosent over og indikatoren timer dagsenter som lå 6,4 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Oslo har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 2,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,1 prosent. Indikatoren timer praktisk bistand gikk mest opp med 9,1 prosent, indikatoren timer omsorgslønn gikk opp med 6,6 prosent og indikatoren timer helsetjenester i hjemmet gikk opp med 5,6 prosent. Indikatoren langtids oppholdsdøgn i institusjon gikk mest ned med 2,5 prosent og indikatoren enerom i institusjon gikk ned med 2,3 prosent. Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til 2016 Oslo ASSS Tidsbegr oppholdsdøgn 0,5 4,9 Langtid oppholdsdøgn -2,5-1,3 Lege timer 1,1 2,9 Fysiotimer 1,6 1,5 Enerom -2,3-1,4 Timer prakt bistand 9,1 3,2 Timer helsetj i hjemmet 5,6 1,3 Timer oms lønn 6,6 3,2 Timer dag sent 3,9-0,4 Timer støttekontakt 0,9 0,9 Sum pleie og omsorg 2,5 1, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store 68

69 utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Det forutsettes da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre» «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at ASSS-kommunene i 2016 i snitt brukte % av alle timer i hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Fem av indikatorene gjelder for brukergruppen utviklingshemmede: Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer Andel årsverk med fagutdanning tjenester til utviklingshemmede (TTU) Disse tallene finnes ikke i KOSTRA, og ASSS-kommunene har derfor rapportert tall til KS, som har sammenstilt dataene og beregnet nøkkeltallene. For disse tallene leverer Oslo tall bare for Stovner bydel (forkortet til STO i de figurene hvor dette er aktuelt). Det gjøres oppmerksom på at dette er en manuell innsamling, og at ASSS-kommunene og KS fortsatt arbeider med å sikre at det er sammenlignbare tall som rapporteres inn. Tallene for TTU bør derfor bukes med forsiktighet, særlig ved sammenligninger mellom kommunene. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem) som inneholder både egenmeldt og legemeldt fravær (i KOSTRA finnes tall for legemeldt fravær). Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tallene for 2016 gjelder fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal

70 6.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester* Indikator OSL 2015 OSL 2016 Prioritering/behov Snitt ASSS 2016 Lavest ASSS 2016 Høyest ASSS 2016 Ressursbruksindikator 0,994 0,977 1,000 0,853 1,243 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år+ Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre (TTU) Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) (TTU) Dekningsgrader ,78 1,80 1,82 1,60 2,01 1,61 1,64 1,72 1,59 1,94 79,3 % 80,0 % 84,7 % 69,1 % 96,0 % 0,48 % 0,52 % 0,39 % 0,28 % 0,52 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 14,2 % 14,4 % 12,6 % 7,2 % 17,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (TTU) Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+ 29,5 % 28,1 % 29,1 % 27,1 % 31,7 % 17,9 % 17,0 % 16,4 % 12,6 % 20,4 % 60 % 49 % 55 % 36 % 73 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,1 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 68 % 70 % 74 % 63 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,48 0,50 0,62 0,40 0,87 Sykefravær 11,3 % 10,3 % 11,6 % 8,9 % 13,9 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 70 % 73 % 77 % 63 % 89 % *TTU-tallene er for Stovner bydel. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Oslo bruker 2 % mindre på pleie- og omsorgstjenester enn ASSSgjennomsnitt. Profilene viser at Oslo har lavere utgifter til hjemmetjenester pr innbygger enn gjennomsnitt ASSS for begge aldersgruppene. Utgift til hjemmetjeneste per innbygger under 67 år er 11 % lavere enn gjennomsnitt, mens utgift til hjemmetjenester pr innbygger over 67 år er 9 % lavere enn gjennomsnittet. 70

71 Bydelene har også bygget opp flere tilbud utenfor institusjon - f.eks. dagrehabilitering, innsatsteam, fysio- og ergoterapitjenester - noe som også bidrar til at behovet for korttidsplasser er noe redusert. Målet er at flere skal rehabiliteres slik at de kan bo i eget hjem, og derved utsette behovet for varig institusjonsopphold. Innbyggere under 67 år Figur 44 Tjenesteprofil Oslo innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. Nto dr.utg. bistandsbehov hj.tj. pr.innb. hjemmetj. mott år 0-66 år And utv.h. i bef. (16+) Ressursbr. til utv.h pr utv.h (fratr. refusjon) Andel beboere inst år And utv.h. 18+ i bolig m tilkn.pers. hele døg Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Utgift bolig m tilkn.pers. hele døg. pr beboer Årsverk med fagutd. OSL Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Tjenesteprofilen viser at Oslo bruker mindre ressurser på hjemmetjenester for innbyggere under 67 år enn de fleste andre ASSS-kommunene: Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år viser at kommunen lå på 89 % av ASSS-snitt. Netto driftsutgifter pr hjemmetjenestebruker ligger derimot godt over ASSS-gjennomsnittet, 20 % over. Det gjennomsnittlige bistandsbehovet for brukergruppen ligger omtrent på nivå med ASSS. Kommunen har en høyere andel av yngre beboere på institusjon enn de andre kommunene. Innhentede tall for tjenester til utviklingshemmede viser at Stovner bydel har høyest andel utviklingshemmede over 16 år sett i forhold til befolkningen i samme aldersgruppe blant ASSSkommunene. Bydelen har en lavere andel av utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet. Utgiftene til brukere 18 år og eldre i bolig (med fast tilknyttet personell hele døgnet) er 30 % over ASSS-snittet i Den totale ressursbruken til denne brukergruppen (utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere) viser at Stovner bydel i 2016 brukte 14 % mer enn snitt ASSS. 71

72 Innbyggere 67 år og eldre Figur 45 Tjenesteprofil Oslo innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO 92 Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov 93 Andel 80+ som mottar hj.tj. 124 Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem OSL Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd Sykefravær Tjenesteprofilen for innbyggere over 67 år viser at de fleste indikatorene for Oslo ligger lavere enn snittet i ASSS. Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakerne var på 95 % av gjennomsnitt ASSS, og utgift pr innbygger over 67 år for hjemmetjenester lå på 91 % av snittet. At gjennomsnittlig bistandsbehov er litt lavere enn ASSS-snittet, kan være noe av forklaringen på at kommunens utgifter pr bruker for denne aldersgruppen er lavere enn gjennomsnittet i ASSS. Grunnlagsdata som viser tildeling pr bruker (inngår ikke i tjenesteprofil, se figurer i ASSS Hovedrapport) viser at Oslo er den av ASSSkommunene som gjennomsnittlig tildeler færrest timer pr bruker for hjemmetjenestemottakere over 67 år, 4,2 timer mot snitt 5,8 i aldersgruppen år, 3,1 timer mot snitt 3,9 for aldersgruppen år og for 90 år og eldre er forholdet 3,5 timer versus 4,7 timer i ASSS-snitt. På indikatoren andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester ligger Oslo omtrent likt med gjennomsnitt ASSS. Dette er samme bildet som for de siste tre årene. For tjenester til innbyggere over 80 år har Oslo en dekningsgrad på institusjon og bolig med heldøgns omsorg som var 3 % over snitt ASSS. Det er institusjonsbruken som trekker indikatoren opp, mens bruk av boliger med heldøgns bemanning ligger under gjennomsnittet for denne aldersgruppen. Dekningsgraden for institusjon for denne gruppen har gått svakt ned de siste tre årene. (Se hovedrapportens kapittel om pleie- og omsorgstjenester for presentasjon av disse tallene.) Kommunen har som mål både å styrke og å utvikle tjenestene som er viktige for å kunne bo trygt hjemme. Reduksjon i andel innbyggere som bor i institusjon er i tråd med denne målsetningen. I 2016 var brutto driftsutgift pr institusjonsplass 3 % høyere i Oslo enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen har lavere andel institusjonsbeboere på langtidsplass med omfattende bistandsbehov. En forklaring er sannsynligvis at Oslo har bedre institusjonskapasitet, og at brukere som får plass i Oslo i større grad har middels og lite bistandsbehov enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen mener at endringen trolig kan forklares av flere forhold, både at bydelenes styrkede satsning på forebyggende tjenester medfører at behovet for tradisjonelle tjenester går noe ned, og at eldrebefolkningen er blitt friskere. Samtidig kan tallene indikere at personer med lavere bistandsbehov i noe større grad tilbys alternative tjenester til institusjon. Kvalitet Kommunen ligger også i 2016 noe lavere enn ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både hele pleie- og omsorgstjenesten og også innenfor tjenester til utviklingshemmede (tall for TTU gjelder kun Stovner bydel). 72

73 Kommunen har også mål om å øke andel årsverk faglærte i pleie- og omsorg. Fortsatt er andelen lavere enn kommunens målsetning og lavere enn gjennomsnittet i ASSS. Oslo har et bredt spekter av formalkompetansehevende tilbud for ansatte. Ca. 75 ufaglærte gjennomfører hvert år helsefagutdanning i kommunens regi. Andelen faglærte øker noe hvert år, men utviklingen skjer langsomt. Oslo har fortsatt lavere tilgang på lege i institusjon enn gjennomsnitt ASSS. Det er imidlertid en økning de siste to år og nå er det 0,50 legetimer per uke per beboer i sykehjem. Med dette ligger kommunen på 81 % av gjennomsnittet for ASSS i Sykefraværet i 2016 i pleie- og omsorgssektoren var 10,3 %, 1 prosentpoeng lavere enn i Kommunen ligger her godt under gjennomsnitt ASSS. 73

74 6.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold (tidligere 281 Økonomisk sosialhjelp) Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 15 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 46 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,6 1,5 1,469 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,871 1,006 1,140 0,962 1,060 Oslo ASSS 0,8 0,7 0,6 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2016 var Oslos produksjon innenfor sosiale tjenester 6,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Oslo hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere år som lå 46,9 prosent over ASSS-snittet. Høy score på denne indikatoren viser at Oslo hadde relativt få sosialhjelpsmottakere år. Oslo hadde også høy score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 14,0 prosent over ASSS-snittet. Oslo hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 12,9 prosent under ASSS-snittet. 15 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 74

75 6.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 16 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det fra og med rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281. I stedet benyttes «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker» som indikator for å vise produktivitet. Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. 16 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 75

76 Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. 17 Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator OSL 2015 OSL 2016 Snitt ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader Lavest ASSS Høyest ASSS 1,141 1,171 1,000 0,780 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,2 4,2 3,9 2,7 4,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 4,0 4,0 5,6 3,3 7,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 4,1 4,1 3,5 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 5,3 5,4 3,4 2,0 5,4 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 5,1 4,5 4,4 3,6 5,2 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 6,7 6,4 6,3 4,6 7,6 30,0 24,9 20,7 12,2 24,9 63,3 61,6 66,2 45,8 100,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2016) 9,4 8,9 10,6 7,5 14,7 17 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 76

77 Figur 47 Tjenesteprofil Oslo Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester - per Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år 75 Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år 47 Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år 70 Sos.hj. mott. per innb år 58 Sos.hj. mott per innb år 72 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Oslo Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 73 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. 59 Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Tallene for Oslo er jevnt over stabile. Oslo har scorer høyt på beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosiale tjenester i inntektssystemet, noe som også gjenspeiles i indikatorene i tjenesteprofilen hvor kommunen ligger godt over snittet for ASSS-kommunene på de fleste styringsindikatorene. Oslo har stabile dekningsgrader, og har over tid ligget lavt på andelen yngre sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i samme aldersgruppe. Kvalitetsindikatorene viser en positiv utvikling fra 2015 til Sosialhjelpsutviklingen i Oslo kjennetegnes spesielt av en befolkningsutvikling og sammensetningen, der innvandrere utgjør en økende andel av sosialhjelpsmottakerne. De har en høyere grad av arbeidsledighet, svakere tilknytning til arbeidslivet og lavere trygder/trygderettigheter. Økte boutgifter og endringer i den statlige bostøtten bidrar også til økning i sosialhjelpsutgiftene. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Oslo kommune som forventet høyest i ASSS nettverket. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Oslo har ikke uventet høyest (51 % over snittet i nettverket) netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Kommunen ligger 39 % over ASSS snittet på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. I 2014 var nivået kr 2.301, i 2015 kr 2.423, og i 2016 kr Oslo har netto driftsutgifter på tilbud personer med rusproblemer per innb år som ligger 88 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Dekningsgrad Selv om en høyere andel av Oslo kommunens innbyggere i alderen år er sosialhjelpsmottakere enn i de andre ASSS kommunene ligger kommunen blant de laveste i nettverket på andelen yngre sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i samme aldersgruppe (18-24 år). Oppfølging av unge, aktivisering og tiltak er prioritert område for sosialtjenesten i Oslo. Andelen mottakere av kvalifiseringsstønad er høyest i nettverket (59 % over snittet) og stabil. Produktivitet og enhetskostnader Kommunen hadde det høyeste nivå på utbetalt stønad (bidrag +lån) pr sosialhjelpsmottaker år sammenlignet med nettverkskommunene ved forrige rapporteringsår. Tallene for 2016 viser en liten økning på om lag 2 % sammenholdt med året før. 77

78 Kvalitet og andre indikatorer KOSTRA-tallene viser en nedgang i stønadslengder i Oslo, både for mottakere i aldersgruppen år, og for de som har stønad som hovedinntektskilde. Også andelen mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntekt viser en betydelig nedgang. Nærmere undersøkelser indikerer imidlertid at nedgangen i disse størrelsene er sterkt påvirket av innføringen av nytt fagsystem og tilhørende uttrekksrutiner for rapportering på økonomisk sosialhjelp til KOSTRA. De nye nivåene er riktigere enn de tidligere. Det ser ut til at andelen deltakere som går til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP har gått litt ned i forhold til forrige rapporteringsår. Resultatet er dog fortsatt blant de høyeste i nettverket, og stabilt med tanke på at kommunen også er den med høyest andel deltakere i program. Oslo har redusert sykefraværet fra foregående år og ligger godt under snittet for ASSS kommunene (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). 78

79 6.7 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter (Alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten.) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV uten avskrivninger. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). 79

80 Indikator Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) KOSTRA-tall for renhold Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Tilstandsvurdering formålsbygg Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad kan være ujevne fra år til år, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år. Kronebeløpene er korrigert etter byggekostnadsindeksen for boligblokker. Kilde: KOSTRA. Rapporteringen har vær av ujevn kvalitet og først fra 2016 er de delvis sammenlignbare. Disse tallene må i særlig grad forstås som indikasjoner, da rapporteringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp ulikheter i organisering, overheadkostnader, leiekontrakter mv. Kilde: KS/PAI. Nettverket arbeider med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende teknisk standard. Dette er angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1. Den enkelte kommunes egen vurdering av dette presenteres i kommunerapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Oslo Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 Oslo Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 8,2 9,2 7,2 10,5 3,8 4,0 3,1 4, Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 Gjennomsnittlig årlig investering fra ( i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefravær PAI - Eiendom 8,7 8,9 4,7 11,7 80

81 Figur 48 Tjenesteprofil Oslo Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) - Oslo prioriterer eiendomsforvaltning 10 % lavere enn nettverkssnittet. - Areal pr innbygger er noe lavere enn nettverkssnitt. - Ressursbruk til forvaltning og vedlikehold ligger over nettverkssnitt. Indikatorene gir et inntrykk av at Oslo kommunes ressursbruk til eiendomsforvaltning ligger på og over nettverkssnittet. Særlig er nivået på vedlikehold relativt høyt, 34 % høyere enn gjennomsnitt. Investeringsnivået er høyt. Eiendomsforvaltningens andel av kommunens netto driftsutgifter indikerer hvor høyt dette feltet blir prioritert. I nettverket har andelen økt fra 9,0 % i 2014 til 9,2 % i Men variasjonen i nettverket er betydelig i 2016; fra 7,2 % til 10,5 %. I Oslo har tallene gått opp fra 7,8 % i 2014 til 8,2 % i Kommunen prioriterer eiendomsforvaltning lavere enn gjennomsnitt i nettverket. Samlet areal formålsbygg fordelt pr innbygger indikerer kommunens dekningsgrad. I nettverket viser gjennomsnittstallene en liten reduksjon i treårsperioden, fra 4,1 m2/innbygger i 2014 til 4,0 m2/innbygger i Variasjonen i 2016 mellom lavest (3,1 m2/innbygger) og høyest (4,4 m2/innbygger) representerer en betydelig ulikhet og store ressurser. Endringer i innbyggertall kan, også for denne indikatoren, forklare mindre desimalendringer i en treårsperiode. Oslo har redusert dekningsgraden i perioden, fra 4,2 til 3,8 m2/innbygger i Kommunen har nå en dekningsgrad som er lavere enn gjennomsnitt i nettverket. Produktivitet indikeres med kostnader fordelt pr arealenhet (m2). Sum brutto utgifter pr m2 viser de reelle kostander med eiendomsforvaltningen. Vi har i tillegg valgt å vise kostnadene eksklusiv avskrivninger og med fokus på eide bygg for å holde oppmerksomhet på de forhold eiendomstjenesten selv har hovedansvar for. Disse to indikatorene vil ofte, men ikke alltid, følge hverandre som tendens. I nettverket er kostnadene i gjennomsnitt økt fra kr 758 i 2014 til 844 i Oslo har en økning fra kr 769 i 2014 til 867 i Kommunen ligger over gjennomsnitt i nettverket når det gjelder ressurser brukt til eiendomsforvaltning. Forvaltningsutgiftene kan splittes opp i forvaltning (administrasjon/forsikring/ledelse mv), drift (renhold, energi mv) og vedlikehold; FDV. Det er naturlig nok driftsdelen som trekker størst andel av disse midlene. Men kommunen vil også søke å sikre ressurser til faglig ledelse av eiendomsforvaltningen og ha ressurser til planlagt og dynamisk vedlikehold av byggene. I noen grad kan nybygg og større 81

82 oppgraderinger (investering) dempe behovet for vedlikeholdsinnsats. Men fagmiljøet peker klart på at jevnt vedlikehold med et visst omfang er nødvendig for å ta vare på verdiene i realkapitalen. I nettverket har gjennomsnittlig ressursbruk pr m2 til forvaltning (F) ligget omkring kroner i treårsperioden. Ressursbruk til drift (D) har økt fra kr 574 til kr 643 pr m2 i treårsperioden. Ressursbruken til vedlikehold (V) har økt fra kr 110 til kr 126 pr m2 i treårsperioden. Innbefattet i driftsutgiftene ligger energikostnadene. Energiforbruket i kwh har variert mellom 160, 147 og 161 i treårsperioden. Oslo kommune har en ressursbruk for forvaltning, drift og vedlikehold som ligger jevnt med og over gjennomsnitt i nettverket. Det er verdifullt at innsatsen til vedlikehold er relativt høy i treårsperioden. Kommunen bruker nøkkeldata for aktiv benchmarking internt og mot bransjenormer. Kommunens investering i formålsbygg har stor betydning for kapasitet for kommunale tjenester i møte med innbyggernes behov. Men det betyr også mye for faktisk verdi i kommunens realkapital. Investeringer kan bidra indirekte til kommunens vedlikeholdsbehov. Siden investeringsnivået naturlig nok varierer fra år til år i den enkelte kommune, beregner vi også et gjennomsnitt for de siste fem år/ Kronebeløpene indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen for boligblokker (SSB). For perioden t.o.m er gjennomsnitt i nettverket kr Verdiene varierer fra kr (Tromsø) til kr (Sandnes). Oslo kommune investerte for kr pr innbygger i gjennomsnitt pr år i perioden , og det er betydelig over snitt i nettverket. Dette gjenspeiler sterk befolkningsvekst. Sykefravær kan være en indikator for kvaliteter ved arbeidsmiljøet. Det vil også i seg selv påvirke arbeidsbelastning og ressursbruk i tjenesten. Årsakene til sykefravær kan ligge både i og utenfor arbeidsplass. Det er naturlig for eiendomstjenesten å ha fokus på nærvær både med tanke på medarbeidere og på økonomi. Oslo kommune har et sykefravær som ligger 2 % under nettverkssnitt. Realkapitalforvaltning: ASSS-kommunene forvalter formidable samfunnsverdier gjennom sine formålsbygg. En enkel beregning av samlet areal multiplisert med kr pr m2 gir en verdi på omkring 200 milliarder. Disse eiendommene må naturligvis følges opp både med tanke på den tjenesten de skal romme, teknisk drift og vedlikehold og oppfølging som markedsverdi/realkapital. Det er naturlig å ha en forvaltningsstrategi der man unngår å tære på kapitalen år for år, men i stedet øker verdien gjennom forsvarlig drift og vedlikehold. ASSS-nettverket arbeider med å etablere en indikator som viser standarden på den enkelte kommunes formålsbygg, og på endring fra år til år. I påvente av en felles indikator som gjør det mulig å se kommunene på tvers, har vi valgt å utfordre hver kommune til å beskrive tilstanden for sine formålsbygg. Dette gjøres ved at de i tekst beskriver sin status. Det er viktig å bemerke at vurderingsgrunnlaget er såpass varierende at disse vurderingene ennå ikke kan sammenliknes. Men de må forstås som et arbeid for å styrke fokus på dette og senere nå fram til en indikator som er så dekkende at den kan indikere den enkelte kommunes utvikling og kaste lys over innbyrdes likheter og ulikheter. I hovedsak har vi i år stilt spørsmålet: Hvor stor andel av kommunens formålsbygg kategoriseres i tilstandsgrad 0 og 1? 82

83 Kommunens egenvurdering av teknisk tilstandsgrad formålsbygg våren 2017 Aggregerte data Undervisningsbygg pr 3/5/2017 Oslo kommune har et tilstandsprosjekt hvor målet er å foreta tilstandsvurdering av alle formålsbyggene i Oslo etter felles NS standard. 83

84 7 Vedlegg 7.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Benchmark Kommunal medfinansiering (gjelder for 2014) Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime kom. barnehager 84

85 8 Figur- og tabelloversikt 8.1 Figurer Figur 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Oslo kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Figur 5 Oslo. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Figur 7 Oslo. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 12 Handlingsrom. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og Figur 19 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo fylkeskommune fordelt på sektorer og Figur 20 Utvikling i folketall i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 21 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 23 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Oslo. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 24 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Oslo fylkeskommunale oppgaver. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 25 Oslo Demografikostnader 1000 kr Figur 26 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Oslo kommune. Kr per innbygger Figur 27 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Oslo fylkeskommune. Kr per innbygger og Figur 28 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 29 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 30 Oslo. Fylkeskommunale sektorer innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger og Figur 31 Oslo. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger

86 Figur 32 Oslo kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 33 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 34 Produksjonsindeks grunnskole Figur 35 Tjenesteprofil Oslo Figur 36 Produksjonsindeks barnehage Figur 37 Tjenesteprofil Oslo Figur 38 Produksjonsindeks barnevern Figur 39 Tjenesteprofil Oslo Figur 40 Produksjonsindeks helsetjeneste Figur 41 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, Figur 42 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, Figur 43 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 44 Tjenesteprofil Oslo innbyggere under 67 år Figur 45 Tjenesteprofil Oslo innbyggere 67 år og eldre Figur 46 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 47 Tjenesteprofil Oslo Figur 48 Tjenesteprofil Oslo Tabeller Tabell 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Oslo. Kroner per innbygger Tabell 10 Oslo. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer Tabell 11 Oslo. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Oslo kommune, Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester* Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Oslo

87 87