1 Innledning Oppsummering... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning Oppsummering... 4"

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Oppsummering Økonomiske hovedtrekk Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Sandnes kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 82

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo..Ingeborg Sætre-Jørpeland (leder)... Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Lasse Jalling Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Ellen Lange og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Therese Sivertsen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Ingunn Monsen, Martin Fjordholm, Greetje Refvem, Hanna Modalsli og Jan Aarak. I årets rapporter er det ikke utarbeidet et eget kapittel (i tjenestedelen) for byggesak da dette nettverket i 2017 og 2018 er noe endret med større vektlegging av praksisutvikling, produktivitet, digitalisering og gevinstrealisering. Oslo 22. september 2017 Foto forside: Max Ostrozhinskiy 3

4 2 Oppsummering Sandnes hadde et netto driftsresultat i 2016 på 4,9 prosent. Dette var en klar økning fra året før. Samtidig økte kommunens netto investeringsutgifter fra et allerede relativt høyt nivå. De relativt høye investeringene gjorde at Sandnes kom ut med et underskudd før lån som tilsvarte om lag 9 ½ prosent av inntektene i Også i 2015 hadde Sandnes et relativt høyt underskudd før lån med om lag 7 ½ prosent. Dette betyr at selv med kommunens relativt høye driftsresultat bidro de relativt høye investeringsutgiftene til at kommunens netto gjeld økte i forhold til inntektene. Kommunens netto gjeld gikk opp fra 52 prosent av inntektene i 2015 til 60 prosent i Når vi sammenlikner resultatene i Sandnes i 2016 med de øvrige ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt, så hadde de øvrige ASSS-kommunene om lag samme endring i netto driftsresultat som Sandnes, men de øvrige ASSS-kommunene hadde noe høyere netto driftsresultat enn Sandnes. Det er likevel først og fremst økningen i og nivået på netto investeringsutgifter som skiller Sandnes fra de øvrige ASSS-kommunene i Sandnes har hatt høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSSkommunene i hele perioden 2014 til Samtidig har forskjellen økt. Dette betyr at de øvrige ASSSkommunene ikke hadde samme økning i underskudd før lån som Sandnes. Mens Sandnes hadde noe lavere netto gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, hadde Sandnes i 2016 en netto gjeld som var om lag 6 prosentenheter høyere enn de øvrige ASSS-kommunene målt i forhold til inntektene. Når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov etc. var inntektene i Sandnes om lag 7 ½ prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Når vi tar hensyn til inntektsnivået i Sandnes, hadde kommunen relativt sett lave netto renteutgifter og avdrag målt i kroner per innbygger. Motsatt hadde kommunen relativt høye utgifter til pleie og omsorg. Målt i prosent hadde Sandnes relativt sett lavest utgifter til barnevern. Når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet så var tjenesteproduksjonen i Sandnes i 2016 om lag 4 ½ prosent lavere enn ASSS-snittet, mens effektiviteten var litt høyere enn ASSS-snittet. I 2016 økte Sandnes kommunes produksjon av tjenester noe mer enn økningen i utgiftsbehov, samtidig som Sandnes hadde en økning i effektivitet på om lag 1 ½ prosent. I 2016 hadde Sandnes høyest produksjon innenfor barnevern og barnevern var også den tjenesten der Sandnes var mest effektiv. Fra 2015 til 2016 hadde Sandnes en klar økning i produksjon av tjenester innenfor kommunehelse og utgiftene økte om lag like mye. Pleie og omsorg er den tjenesten der Sandnes var minst effektiv. Det betyr at selv om kommunens brutto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg var litt høyere enn ASSS-snittet, var produksjonen av tjenester om lag 8 prosent lavere enn ASSS-snittet. 4

5 3 Økonomiske hovedtrekk 3.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 3 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 4.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Sandnes kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 8 4 7,4 3,5 4, ,7-4,3-9, ,6 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2016 var Sandnes brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 389 mill. kroner, noe som utgjorde 7,4 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2015 da brutto driftsresultat utgjorde 5,6 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Dette skyldes primært at kommunesektoren fikk en uforutsett sterk skattevekst i Det vises til tabell 2 i kap , hvor det fremgår hvordan inntektsveksten i 2016 var sammensatt i den enkelte kommune. I 2016 hadde Sandnes renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 183 mill. kroner. Dette utgjorde3,5 prosent av driftsinntektene, en lavere andel enn i 2015 da renteinntektene utgjorde 3,7 prosent av driftsinntektene. I 2016 sto utbytte for 115 mill. kroner av renteinntektene 1. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk litt ned fra 2015 til I 2016 utgjorde dette 88 mill. kroner, noe som utgjorde 1,7 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde renteutgiftene 1,9 prosent av driftsinntektene. Sandnes hadde netto avdragsutgifter på 225 mill. kroner i Dette utgjorde 4,3 prosent av driftsinntektene, en økning fra 4,1 prosent i Sandnes hadde økning i netto driftsresultat fra 2015 til I 2016 hadde Sandnes et netto driftsresultat på 259 mill. kroner, noe som tilsvarte 4,9 prosent av driftsinntektene. I 2015 var netto driftsresultat på 163 mill. kroner eller 3,3 prosent av driftsinntektene. Hovedforklaringen på økningen i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 er økt brutto driftsresultat, men også noe reduserte renteutgifter bidro til økningen. I motsatt retning trakk det at renteinntektene gikk ned og at netto avdragsutgifter gikk opp. 1 Finansielle gevinster utgjorde kroner i Sandnes i

6 I 2016 hadde Sandnes netto investeringsutgifter på 973 mill. kroner, noe som utgjorde 18,6 prosent av driftsinntektene. Det var en økning fra 2015, da netto investeringsutgifter utgjorde 14,9 prosent av driftsinntektene. Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2016 hadde Sandnes et underskudd før lån på 489 mill. kroner eller 9,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning av underskuddet i forhold til Økningen i underskudd før lån kom som følge av høyere netto investeringsutgifter, mens høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,3 5,5 2. Driftsutgifter (ekskl. avskriv) ,4 3,5 3. Bto driftsresultat (1-2) ,9 40,5 4. Renteinntekter ,5-0,6 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,1-5,5 Herav fin tap Nto avdrag ,7 10,1 7. Nto driftsresultat ( ) ,3 58,4 Investeringer 8. Bto investeringsutg ,7 2,6 9. Tilskudd, refusjon, salg ,9-27,8 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2016 ga premieavviket isolert sett Sandnes et redusert finansieringsbehov på 23 mill. kroner, mens premieavviket ga redusert finansieringsbehov på 51 mill. kr i 2015 og økt finansieringsbehov på 37 mill. kr i Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. For å unngå at Sandnes sammenliknes med seg selv, er Sandnes utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Sandnes og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Sandnes enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Sandnes har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 viser at Sandnes hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene både i 2015 og 2016, og at Sandnes brutto driftsresultat gikk litt opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Sandnes brutto driftsresultat 1,9 prosentenheter eller om lag 100 mill. kr lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene Figur 2 Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 4 2 1,2 1, ,9-0,6-0, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res -9,7 Nto -9,5 Oversk før investutg lån Figur 2 viser videre at Sandnes hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Sandnes renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteinntektene i Sandnes 1,2 prosentenheter eller om lag 60 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Sandnes renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene i Sandnes 1,0 prosentenheter eller om lag 50 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Sandnes hadde noe høyere netto avdragsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2015 og I 2016 var netto avdragsutgifter i Sandnes 0,6 prosentenheter eller om lag 35 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde noe lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Sandnes netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Sandnes netto driftsresultat 0,4 prosentenheter eller om lag 20 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Sandnes hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2016 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat og høyere netto avdragsutgifter, mens høyere renteinntekter og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Sandnes hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Sandnes netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Sandnes netto investeringsutgifter 9,7 prosentenheter eller om lag 510 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Sandnes hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og underskuddet før lån økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til Sandnes underskudd før lån i 2016 var 9,5 prosentenheter eller om lag 500 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter og lavere brutto driftsresultat, mens høyere renteinntekter og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Når Sandnes underskudd før lån økte i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2015 til 2016, skyldtes dette at Sandnes netto investeringsutgifter og renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSSkommunene. I motsatt retning trakk det at Sandnes renteinntekter og brutto driftsresultat økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Sandnes et finansieringsbehov i 2016 som var om lag 25 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2015 var Sandnes finansieringsbehov om lag 30 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2014 var om lag 5 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 4 Regnskapsanalyse 4.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Sandnes kommunes regnskaper i perioden 2014 til Utviklingen i Sandnes sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Sandnes som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Sandnes i 2016 er Sandnes parkering KF, Rogaland Brann og redning IKS (24,6 pst) 2, Renovasjonen IKS (50 pst), Sandnes havn KF, Sandnes kunst- og kulturhus KF, Opera Rogaland IKS (50 pst), Sørmarka flerbrukshall IKS (23,55 pst), Sandnes tomteselskap KF, Sandnes eiendomsselskap KF, Ivar IKS (21,59 pst), Sandnes havn KF, Rogaland revisjon IKS (15,9 pst), Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (13,6 pst), Multihallen og Storhallen IKS (32,5 pst) og Rogaland kontrollutvalgssekretariat. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Sandnes kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Sandnes fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Sandnes innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Sandnes sammenliknes med seg selv, er Sandnes utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Sandnes med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 4.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 2 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 4.2.1 Inntektssammensetning 2016 Når vi fordeler Sandnes kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Sandnes 72,0 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,3 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,6 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,6 27,4 28,1 2,4 3,3 4,3 28,6 24,2 33,0 43,4 45,1 34,6 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Sandnes kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere andel enn kommunene i resten av landet. I Sandnes utgjorde skatter i alt 43,4 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 45,1 prosent, mens skattene utgjorde 34,6 prosent i resten av landet. Sandnes har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 3,1 prosent av driftsinntektene og 6,8 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,4 og 9,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Sandnes kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 28,6 prosent av inntektene i Sandnes kommune, 24,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 33,0 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Sandnes i 2015 og 2016 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Sandnes hadde litt sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men svakere vekst i I 2015 økte de frie inntektene i Sandnes med 5,4 prosent, mens veksten var på 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2016 utgjorde 5,7 prosent i Sandnes, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 6,7 prosent og kommunene i resten av landet en vekst på 5,4 prosent. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2014 til 2016 under ett hadde Sandnes en vekst på 11,4 prosent, mens de øvrige ASSS- kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 12,1 prosent og 9,0 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Sandnes, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Sandnes forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,7 6,7 5,4 Skatt i alt ,4 10,4 8,6 Inntekt/formue ,4 10,4 8,8 Eiendom ,8 7,1 Andre ,4 5,8 Rammetilskudd ,8 0,6 2,2 Vi ser at Sandnes hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue på 4,4 prosent fra 2015 til Dette var betydelig lavere enn de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell vekst på 10,4 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 9,6 prosent og en økning i skatter i alt på 11,2 prosent. Sandnes hadde en vekst i rammetilskuddet på 7,8 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 0,6 prosent. På landsbasis er det slik at en stor del av veksten i skatteinntektene fra 2015 til 2016 er engangsinntekter som skyldes tilpasning til endringer i skattereglene fra Samtidig ble skatteinntektene i mange kommuner påvirket av nedgangen i oljetilknyttede næringer. Endringene i rammetilskudd fra 2015 til 2016 er også påvirket av endringene i skatteinntekter og hvordan disse virker på skatteutjevningen. Sandnes er blant de kommuner som får et trekk gjennom 11

12 skatteutjevningsordningen. Dette trekket var lavere i 2016 enn i 2015, og bidro til å øke kommunens rammetilskudd. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 8,6 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 8,8 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 7,1 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Sandnes påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Sandnes nominelle vekst i frie inntekter på 5,4 prosent i 2015 blir redusert til 2,9 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren 3. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten i 2015 redusert til 0,6 prosent. I 2016 hadde Sandnes en vekst på 3,0 prosent når man korrigerer for prisstigning og en vekst på 1,9 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Sandnes en vekst i frie inntekter på 6,1 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en vekst på 2,5 prosent per innbygger. 4.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2015 og 2016 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2016 økte utgifter til lønn noe mer i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene, men mindre enn i kommunene i resten av landet. I Sandnes økte utgiftene til lønn med 4,5 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,3 prosent i kommunene i resten av landet. 3 Kilde for deflatoren 2015 og 2016 er TBU-rapport juni 2017, vedlegg 4. 12

13 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,1 4,4 5,3 Sosiale utgifter ,8 5,2 3,2 Lønn inkl. sos utg ,8 4,5 4,9 I 2016 hadde Sandnes lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens det var motsatt i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde i likhet med Sandnes, svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,3 prosent i For 2016 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Sandnes har hatt en årsverksvekst på om lag 2 prosent i 2016 og om lag 3 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2 prosent i 2016 og 1½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 pst i 2016 og ½ prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2015 og 2016 under ett har Sandnes hatt en samlet årsverksvekst på om lag 5 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet har hatt en vekst på om lag 3½ prosent. I figur 6 fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under. Figur 7 viser at lønnsutgiftene i Sandnes gikk økte med om lag 1½ pst fra 2014 til 2016 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst. 4 Kilde for årslønnsveksten i 2015 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. Kilde for årslønnsveksten i 2016 er Kommuneproposisjonen 2017 (Revidert nasjonalbudsjett 2016). 13

14 Figur 7 Sandnes. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Nominell Deflatert m. lønnsvekst Per innb 4.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Sandnes hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015 og I 2016 var brutto driftsresultat i Sandnes 7,4 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 9,3 prosent og i kommunene i resten av landet på 7,9 prosent. Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 10 9,3 8 7,4 7,6 6,9 7, ,6 4,7 4,7 5, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet I likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, økte Sandnes sitt brutto driftsresultat fra 2015 til Økningen i Sandnes brutto driftsresultat fra 2015 til 2016 må ses i sammenheng med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Sandnes driftsinntekter økte med 5,5 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 7,3 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 3,5 prosent i Sandnes og 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 14

15 4.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Sandnes sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figurunder viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,5-2,3-2,5-3,7-4,0-4,4-3,9-4,0-4,1 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Sandnes hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene økte netto finansutgifter i Sandnes noe fra 2015 til I 2016 hadde Sandnes netto finansutgifter tilsvarende 2,5 prosent av driftsinntektene, en økning fra 2,3 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,0 prosent av driftsinntektene i 2016 og 4,4 prosent i 2015, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,1 prosent i 2016 og 4,0 pst i Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Sandnes økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2015 til 2016 skyldtes reduserte renteinntekter og økte avdragsutgifter. I motsatt retning trakk økte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter. I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av lavere finansielle tap og lavere renteutgifter, mens lavere finansielle gevinster, lavere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet var det en svak økning i netto finansutgifter fra 2015 til Dette skyldes lavere inntekter fra renter og utbytte og høyere avdragsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Sandnes hadde ingen finansielle gevinster i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,4 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. Sandnes hadde ingen finansielle tap i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2016 utgjorde Sandnes inntekter fra utbytte 2,2 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 0,8 prosent og 0,5 prosent av driftsinntektene. 4.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra 16

17 avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,9 5, ,2 3,3 3,1 2,8 3, ,9 1, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Sandnes hadde netto driftsresultat i 2016 tilsvarende 4,9 prosent av driftsinntektene. Det var noe lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde netto driftsresultat på 5,3 prosent. For kommunene i resten av landet var netto driftsresultat på 3,8 prosent. Sandnes hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet en klar økning av netto driftsresultat fra 2015 til Bedringen i netto driftsresultat skyldes i hovedsak at inntektsveksten ble høyere enn utgiftsveksten (noe som ga økt brutto driftsresultat). For Sandnes var dette et resultat av høyere brutto driftsresultat, ettersom netto finansutgifter økte fra 2015 til I de øvrige ASSS-kommunene bidro også reduksjon i netto finansutgifter til bedringen i netto driftsresultat fra 2015 til Økningen i netto driftsresultat i kommunene i resten av landet skyldes økt brutto driftsresultat, mens en svak økning i netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 5. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 6. 5 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 6 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men 17

18 I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Fra og med regnskapsåret 2014 er moms-refusjonen på investeringer ført i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke lenger nødvendig å korrigere for dette. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,2 3,3 4,9 0,9 3,1 5,3 1,2 2,8 3,8 - Bruk/avsetn bundne fonds ,2 0,3 0,1 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4 0,3 - Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0-0,1 0,0 0,0 0,0-0,1-0,3 0,3 - Avvik avdrag/avskr ,1 0,7 0,5-1,4-1,4-1,1-1,0-1,1 1,1 Handlingsrom ,0 4,3 5,5-0,5 1,6 4,1-0,2 1,1 2,1 Vi ser at Sandnes hadde et handlingsrom på 5,5 prosent av driftsinntektene i Fra 2015 til 2016 økte handlingsrommet i Sandnes med 1,2 prosentenheter. Økningen kan forklares med økt netto driftsresultat, da de øvrige faktorene trakk i retning av redusert handlingsrom. Figur 12 Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner , ,0 4,3 1,6 4,1 1,1 2, ,5-0,2 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figuren over viser at Sandnes hadde et handlingsrom tilsvarende 5,5 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 4,1 prosent. For kommunene i resten av landet utgjorde handlingsrommet 2,1 prosent av driftsinntektene. Handlingsrommet økte mindre for Sandnes enn for de øvrige ASSS-kommunene, noe som i hovedsak kan forklares med at netto slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 driftsresultat økte mindre i Sandnes. Også kommunene i resten av landet fikk økt handlingsrom fra 2015 til 2016, noe som i hovedsak skyldes økt netto driftsresultat. 4.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2014 til Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,2 28, , ,4 14,2 14,3 12,8 13,1 15, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Sandnes var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden Investeringsutgiftene gikk noe ned fra 2015 til 2016 både i Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene, mens de økte i kommunene i resten av landet. I 2016 tilsvarte investeringsutgiftene i Sandnes 28,4 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet utgjorde investeringsutgiftene henholdsvis 12,8 og 15,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2015 til 2016 hadde Sandnes reduksjon i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,8 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon på 1,4 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 19

20 Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Sandnes 2014 Sandnes 2015 Sandnes 2016 Øvrige ASSS 2016 Resten av landet 2016 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2016 gikk om lag 18 prosent av investeringsutgiftene i Sandnes til henholdsvis helse og omsorg og VAR og om lag 16 prosent til bolig. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Sandnes en relativt lav andel investeringer i grunnskole. I 2016 hadde Sandnes beløpsmessig størst nedgang innenfor næring, mens det var beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor grunnskole at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor helse og omsorg, VAR og bolig. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under. 20

21 Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,6-4,8-6,1-6,6-9,4-8,9-9,6-10,6-13,2 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet gikk opp fra 2015 til 2016 i Sandnes mens det gikk ned i de øvrige ASSSkommunene. I 2016 utgjorde Sandnes finansieringsbehov 13,2 prosent av driftsinntektene, noe som var betydelig høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet, hvor finansieringsbehovet utgjorde henholdsvis 3,6 prosent og 6,6 prosent av driftsinntektene. Sandnes kommune opplyser at det har vært en feilrapportering av investeringsinntekter i 2015 og 2016 fra Sandnes Havn KF. Investeringsinntektene skulle vært noe høyere enn det som fremgår av grunnlaget i KOSTRA. Dette medfører at finansieringsbehovet i figur 15 og tabell 5 er noe overvurdert for 2015 og Det fører også til at underskuddet før lån skulle vært noe mindre enn det som fremgår av tabell 6, og at netto bruk av lån skulle vært noe lavere enn det som fremgår av figur 16. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2016, skyldtes dette at Sandnes hadde høyere investeringsutgifter og lavere netto driftsresultat. I motsatt retning trekk det at Sandnes hadde høyere investeringsinntekter og positivt premieavvik. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,4-10,6-13,2-9,6-4,8-3,6-8,9-6,1-6,6 Nto driftsres ,2 3,3 4,9 0,9 3,1 5,3 1,2 2,8 3,8 Investutgift ,6-29,2-28,4-14,4-14,2-12,8-13,1-14,3-15,1 Investinntekt ,7 14,3 9,8 4,5 5,8 4,0 4,1 4,4 4,7 Premieavvik ,8 1,0 0,4-0,7 0,4-0,1-1,2 0,9 0,0 Økningen i finansieringsbehov i Sandnes fra 2015 til 2016 skyldtes reduserte investeringsinntekter og redusert positivt premieavvik, mens økt netto driftsresultat og reduserte investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2015 til Økt netto driftsresultat og reduserte investeringsutgifter bidro til dette, mens reduserte investeringsinntekter og redusert premieavvik trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2015 til 2016 på grunn av økte investeringsutgifter og redusert positivt premieavvik, mens økt netto driftsresultat og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. 21

22 Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -5,2-7,5-9,3-5,5-1,7 0,1-4,5-3,7-3,3 Bto driftsres 4,7 5,6 7,4 4,7 7,6 9,3 5,2 6,9 7,9 Nto renteinnt 1,9 1,8 1,8-0,2-0,9-0,3-0,7-0,7-0,7 Nto inv.innt -11,9-14,9-18,6-9,9-8,4-8,9-9,0-9,9-10,4 Vi ser at Sandnes hadde et underskudd før lån tilsvarende 9,3 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et lite overskudd før lån på 0,1 prosent. Kommunene i resten av landet hadde et underskudd før lån på 3,3 prosent. I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån 7 har vært i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2014 til Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,7 11,1 12,9 11,9 6,9 5,9 8,2 9,2 9, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet I 2016 hadde Sandnes netto bruk av lån på 12,9 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var klart høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde netto bruk av lån på 5,9 prosent. Netto bruk av lån økte i Sandnes og kommunene utenom ASSS, mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 7 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Sandnes Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -9,4-10,6-13,2-9,6-4,8-3,6-8,9-6,1-6,6 Nto bruk av lån 10,7 11,1 12,9 11,9 6,9 5,9 8,2 9,2 9,4 Nto anskaff 1,3 0,6-0,4 2,3 2,0 2,3-0,7 3,1 2,8 Vi ser at Sandnes hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,4 prosent av driftsinntektene i 2016 og netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,3 prosent av driftsinntektene i 2016, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,8 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 8. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Sandnes hadde lavere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og en nedgang fra 2015 til I de øvrige ASSS-kommunene økte netto fordringer fra 2015 til I 2016 hadde Sandnes netto fordringer som tilsvarte -60 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -54 prosent og -59 prosent av driftsinntektene. Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,9-52,3-54,0-59,8-60,1-58,7-58,8-58,6-58,6 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 8 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 23

24 Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Mill. kr Mill. kr Mill. kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,9 75,6 78,6 64,0 63,1 64,7 53,9 56,2 57,1 Gjeld ,8 127,9 138,3 124,1 121,8 118,7 112,6 114,9 115,7 Netto fordr ,9-52,3-59,8-60,1-58,7-54,0-58,8-58,6-58,6 I 2016 hadde Sandnes netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 4100 mill. kroner og gjeld på om lag 7200 mill. kroner. Fra 2015 til 2016 hadde Sandnes en økning i netto fordringer på om lag 530 mill. kroner. Økningen er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 360 mill. kroner og økt gjeld på om lag 890 mill. kroner. Sandnes hadde både høyere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på -6 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -20 prosentenheter skyldtes at Sandnes hadde høyere gjeld og +14 prosentenhet skyldtes at Sandnes hadde høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 24

25 5 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 5.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2016 er basert på data i Grønt hefte for 2017 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Kommunaldepartementet har foretatt store endringer i kostnadsnøklene i Grønt hefte for I denne rapporten har vi brukt de nye kostnadsnøklene i beregningene av ressursbruk etc. for samtlige år, det vil si årene Dette for å få sammenliknbare tall over tid. Men dette betyr at tallen for 2014 og 2015 vil avvike fra tallene i tidligere rapporter. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I Grønt hefte for 2017 er det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte. 25

26 5.2 Beregnet utgiftsbehov i Sandnes kommune Figur 18 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Sandnes har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Sandnes utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Sandnes utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil veksten i folketallet isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 1,093 Grunn skole 0,754 Pleie og oms 0,871 Helse tjenest Komm medfin 0,985 0,983 Sos tjenest Barne vern 1,213 Barne hage 0,904 Admin 0,957 Sum ny nøkkel Gj.sn Vi ser av figur 18 at Sandnes i 2016 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,957. Det betyr at Sandnes hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 4,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 5,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2015 til 2016 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosialtjeneste, barnevern, grunnskole og barnehager. Det var innenfor pleie og omsorg og kommunehelse at Sandnes hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg lå 24,6 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 24,4 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes i hovedsak at Sandnes har relativt få eldre og relativt få psykisk utviklingshemmede. Det var innenfor barnehager at Sandnes hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager lå 21,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 20,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager i Sandnes skyldes i hovedsak at Sandnes har relativt mange innbyggere 2-5 år. Innenfor grunnskole hadde Sandnes et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 9,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 7,8 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Sandnes skyldes i hovedsak at Sandnes har relativt mange innbyggere 6-15 år. 26

27 Tabell 9 viser forskjeller i beregnet utgiftsbehov i kroner per innbygger for Sandnes avhengig av om man bruker ny eller gammel kostnadsnøkkel. I 2016 er beregnet utgiftsbehov i Sandnes om lag 250 kroner lavere per innbygger etter ny nøkkel enn etter den gamle. Det er særlig innenfor sosialtjeneste og kommunehelse at den nye kostnadsnøkkelen reduserer utgiftsbehovet i Sandnes, mens den nye kostnadsnøkkelen innenfor pleie og omsorg gir Sandnes økt utgiftsbehov sammenliknet med den gamle nøkkelen. Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Sandnes. Kroner per innbygger Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosialtjeneste Barnevern Barnehager Administrasjon Sum Endringen i avvik fra 2015 til 2016 har sammenheng med at kriteriet opphopningsindeks for arbeidsledige, skilte og separerte samt personer med lav inntekt har lavere vekt i den nye kostnadsnøkkelen enn i den gamle. Sandnes hadde en kraftig økning i indeksen for dette kriteriet fra 2015 til 2016, noe som isolert sett også fører til at forskjellen mellom ny og gammel nøkkel øker. 5.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Sandnes kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 19 viser veksten i samlet befolkning i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2017 =

28 Figur 19 Utvikling i folketall i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Sandnes forventes å få en befolkningsvekst på 11 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,8 prosent. For Sandnes vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2011 til 2017 økte folketallet i Sandnes med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Sandnes forventes å bli klart høyere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 prosent frem mot 2023, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. Også perioden 2011 til 2017 hadde Sandnes en klart høyere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I figur 20 ser vi på befolkningsutviklingen i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 26 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 4,0 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag 28

29 2 050 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 340 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2017 til 2023 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå opp med 10 prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 1,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 170 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 10 prosent fra 2017 til Dette tilsvarer en årlig økning på 1,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 650 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 110 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år opp med 560 personer. I figur 21 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 21 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 30 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 4,5 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 280 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere år med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 21 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,2 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 85 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 15 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere 90 år og over med 58 personer. Frem mot 2023 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 16 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 2,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 300 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 50 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer år opp med 62 personer. I figur 22 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Sandnes. 29

30 Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Sandnes går frem av figur 21. Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Sandnes. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,18 1,16 1,14 1,12 1,10 1,08 1,06 1,04 Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 1,02 1, Frem til 2023 tilsier forventet befolkningsutvikling i Sandnes at brutto driftsutgifter må øke med om lag 12 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 17 prosent, innenfor grunnskole er det forventet en økning på om lag 10 prosent og det er forventet en økning på 9 ½ prosent innenfor barnehager. I figur 23 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2017-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 30

31 Figur 23 Sandnes Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Sandnes de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 86 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 36 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 23 mill. kroner til grunnskole, om lag 14 mill. kroner til barnehager og om lag 13 mill. kroner til øvrige sektorer. Tabell 10 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 10 Sandnes. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer 2018 Pst Grunnskole ,2 Pleie/oms ,2 Helsetjeneste ,2 Sosialtjeneste ,0 Barnevern ,8 Barnehager ,5 Sum ,8 Samlet sett kan demografikostnadene i 2018 for disse sektorene anslås til om lag 76 mill. kroner. Av dette utgjør grunnskole om lag 30 mill. kroner og pleie og omsorg om lag 28 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 5.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Sandnes sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. 31

32 I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Sandnes avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Sandnes og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at den nye kostnadsnøkkelen først fra 2017, slik at kommunenes tilskudd i årene er basert på den gamle nøkkelen. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Sandnes og beregnet utgiftsbehov for Sandnes korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 24 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Sandnes og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 32

33 Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Sandnes kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm -612 Admin Sum Nto rente andre sekt avdrag 123 Premie avvik -254 Avvik gml/ny 200 Nto drift res Vi ser at i 2016 var Sandnes disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Sandnes hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 320 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Sandnes et disponibelt inntektsgrunnlag i 2016 som var 7,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 24 viser videre hvordan Sandnes netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Sandnes netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Sandnes og landsgjennomsnittet. Sandnes netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2016 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 170 mill. kroner. Netto renteutgifter og avdrag var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 120 mill. kroner. Motsatt var både netto driftsresultat om lag 200 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 15 mill. kroner I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Sandnes ned med om lag kroner per innbygger fra 2015 til Netto driftsutgifter i tjenestesektorene i inntektssystemet gikk ned med om lag kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov, mens netto driftsresultat gikk opp med om lag 240 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Sandnes netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 33

34 Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Sandnes hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov på om lag 220 mill. kroner. Figur 25 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Sandnes lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole og administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 95 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Sandnes høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 650 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 50 mill. kroner. I Sandnes utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 440 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 35 mill. kroner. Fra 2015 til 2016 gikk Sandnes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor grunnskole med om lag 730 kroner per innbygger og innenfor barnehager som hadde en økning på om lag 300 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med om lag 140 kroner per innbygger. I figur 25 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 34

35 Figur 26 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent , ,3-9,8-14,0-12,0-4,6-17, Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste -26,8 Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Sandnes netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 6,3 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til barnevern lå 26,8 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til administrasjon lå 17,5 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til pleie og omsorg 5,3 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Sandnes ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Sandnes fremgår av figur

36 Figur 27 Sandnes. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan -68 Kultur idrett -105 Kirker -182 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm 10 4 Ikke komm ansv For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Sandnes netto driftsutgifter var om lag 190 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 15 mill. kroner eller 6,5 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2015 til 2016 på om lag 100 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor bolig med om lag 110 kroner per innbygger og innenfor brann/ulykke med om lag 100 kroner per innbygger. Sektorene VAR, ikke-kommunale ansvarsområder og fysisk planlegging etc. hadde alle en økning på om lag 50 kroner per innbygger. I 2016 hadde Sandnes beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR og næring. Sandnes netto driftsutgifter til VAR var om lag 380 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 30 mill. kroner. Sandnes hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2016 innenfor brann/ulykke og samferdsel. Sandnes netto driftsutgifter til brann/ulykke var om lag 220 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 15 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Sandnes i 2016 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Sandnes har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Sandnes bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Sandnes må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Sandnes og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 28 viser at i 2016 anvendte Sandnes en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter i pleie og omsorg, netto driftsresultat og til netto driftsutgifter i sektorene utenfor 36

37 inntektssystemet enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter i pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 140 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Sandnes en mindre andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag og til netto driftsutgifter i grunnskole, barnevern og administrasjon. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 100 mill. kroner i alt. Figur 28 Sandnes kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Sandnes hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2015 til 2016 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter i pleie og omsorg og til netto driftsresultat. Motsatt hadde Sandnes en nedgang i andelen som gikk til netto driftsutgifter i grunnskole og sosialtjeneste. Forskjellen mellom figur 25 og figur 28 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 25 viser at Sandnes netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2016 var om lag 650 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 28 fremgår at den delen av Sandnes inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2016, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Sandnes hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 5.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Sandnes produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse 37

38 sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Sandnes produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Sandnes produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2016 var 4,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor kommunehelse med 8,8 prosent under ASSS-snittet, innenfor pleie og omsorg og sosialtjeneste som lå 7,2 prosent under ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 5,8 prosent over ASSS-snittet og innenfor barnehager med 2,3 prosent over ASSS-snittet. Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,25 1,20 1,226 1,15 1,10 1,113 1,108 1,05 1,00 0,95 0,90 1,042 0,915 0,925 1,004 Prodindeks Bto drutg 0,85 ASSS 0,80 0,75 Effektivitet 0,70 0,65 0,60 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2016 var effektiviteten i Sandnes 0,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 4,1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,4 prosent lavere. Det var innenfor barnevern, kommunehelse og barnehager at Sandnes hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2016, mens Sandnes hadde minst effektiv produksjon innenfor pleie og omsorg. Sandnes effektivitet innenfor barnevern var 22,6 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 5,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 13,7 prosent lavere. Sandnes effektivitet innenfor pleie og omsorg var 8,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 7,2 prosent lavere enn ASSSsnittet, mens brutto driftsutgifter var 1,4 prosent høyere. Sandnes produksjon innenfor grunnskole var 3,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 4,2 prosent over ASSS-snittet. 38

39 Sandnes produksjon innenfor barnehager var 2,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 10,8 prosent over ASSS-snittet. I figur 29 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Sandnes hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Sandnes lik ASSS-gjennomsnittet. Tabell 11 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Produksjonen i Sandnes gikk opp med 1,8 prosent fra 2015 til Produksjonen gikk mest opp innenfor kommunehelse med 5,5 prosent og innenfor grunnskole med 3,3 prosent. Produksjonen gikk ned innenfor barnevern med 1,5 prosent og innenfor barnehager med 0,5 prosent. Tabell 11 Sandnes. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 3,3 2,6 0,8-1,3 4,6 Pleie og omsorg 1,6 1,1 0,5 1,6 0,1 Helsetjeneste 5,5 1,4 4,1 5,6-0,1 Barnevern -1,5 2,8-4,3 0,2-1,7 Barnehager -0,5 0,2-0,7-0,8 0,3 I alt 1,8 1,5 0,3 0,3 1,5 Fra 2015 til 2016 økte beregnet utgiftsbehov i Sandnes med 1,5 prosent. Det vil si at produksjonen i Sandnes økte 0,3 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 2,8 prosent og innenfor grunnskole med 2,6 prosent. Innenfor kommunehelse gikk produksjonen opp med 4,1 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor barnevern gikk produksjonen ned med 4,3 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Sandnes gikk opp med 1,8 prosent gikk brutto driftsutgifter 9 reelt sett opp med 0,3 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2015 til 2016 på 1,5 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor grunnskole med 4,6 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor barnevern med 1,7 prosent. 9 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Sandnes for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,9 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 39

40 6 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 7.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 40

41 6.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 10 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Sandnes score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,981 0,999 0,978 1,007 0,990 0,699 0,964 Sandnes ASSS-snitt Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 10 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 41

42 I 2016 var Sandnes produksjon innenfor grunnskole 3,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes scoret lavest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 30,1 prosent under ASSS-snittet. Sandnes scoret høyest på indikatoren grunnskolepoeng som lå 0,7 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Sandnes har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 3,3 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. I Sandnes gikk indikatorene elever og nasjonale prøver 8. trinn mest opp med 7,8 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i nasjonale prøver 8. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og nasjonale prøver 5. trinn, elever og eksamen, elever og grunnskolepoeng og elever og læringsmiljø. Indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO gikk mest ned med 7,2 prosent. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til 2016 Sandnes ASSS Elever og nasj 5.tr 1,0 1,6 Elever og nasj 8.tr 7,8 6,6 Elever og eksamen 5,3 5,7 Elever og grskpoeng 5,3 2,7 Elever og lærmiljø 2,2 1,3 SFO -7,2 2,3 Sum 3,3 3, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I 42

43 "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning gjelder elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. I denne indikatoren har både teller og nevner inkludert elever i både kommunale og private grunnskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter av engelsk, matematikk, norsk hoved- og sidemål på skriftlige eksamener for elevene på 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. Vurdering for læring inneholder åtte spørsmål knyttet til hvordan eleven opplever b.la. tilbakemeldinger og støtte i sitt læringsarbeid Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Sandnes Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,958 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,1 15,1 13,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning 6,2 7,5 6,2 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 7,4 8,1 7,0 9,4 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,0 77,8 72,9 84,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,4 75,2 66,0 85,5 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,3 83,5 79,4 90,8 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,5 3,6 3,5 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,7 3,6 3,6 3,8 43

44 Figur 31 Tjenesteprofil Sandnes ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Sandnes Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Andelen spesialundervisning er 17 prosent under gjennomsnittet, og den laveste andelen i ASSSnettverket Andel elever som presterer på de to øverste nivåene på nasjonale prøver 5. trinn er 4 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket Sykefraværet er 9 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene Struktur-, prosess og resultatkvalitet Sandnes har netto driftsutgifter per elev som er 1 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Driftsutgiftene er vesentlig lavere i 2016 enn i 2015 når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Sandnes 1 prosent høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftsnivået påvirkes i stor grad av følgende faktorer: gruppestørrelse, skolestørrelse og bruk av spesialundervisning. Gruppestørrelsen trinn er på samme nivå som gjennomsnittet i ASSSnettverket. Skolene har i gjennomsnitt 326 elever. Det er noe færre elever per skole enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket, som er 342 elever per skole. Større grupper og skoler gir i seg selv lavere utgifter. Andelen elever med spesialundervisning er på 6,2 prosent, laveste andel i nettverket. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 7,5 prosent. Andelen er tilnærmet lik i 2016 som i Antall årstimer per elev med spesialundervisning er på samme nivå som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er med andre ord færre som får, og de som får spesialundervisning, får like mange timer som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Av de totale lærertimene bruker Sandnes 14,8 prosent til spesialundervisning. Det er under gjennomsnittet for ASSS-kommunene på 17,5. En lav andel elever med spesialundervisning gir lavere utgifter enn en høy andel elever med spesialundervisning. Sykefraværet er på 7,4 prosent. 9 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket på 8,1. Det er en økning i sykefraværet fra 2015 til Lavt sykefravær bidrar til å redusere utgiftene. Sandnes har en befolkning (16 år og oppover) hvor færre enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene har høyere utdanning, noe som kan gi Sandnes utfordringer. Andelen barn som bor i familier med lav inntekt er lavere enn gjennomsnittet, 8,5 prosent, mot gjennomsnittet for ASSS-nettverket som er 12 prosent. EUs skala som er 60 prosent av medianinntekt, er brukt som definisjon på lav inntekt. I Sandnes utgjør innvandrere 20,5 prosent av befolkning 0-16 år. Noe som er tilnærmet likt gjennomsnittet for ASSS på 20,3 prosent. 44

45 Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner, noe som gir Sandnes en utfordring. Kommunen har en lavere andel elever på de øverste mestringsnivåene på nasjonale prøver på 5. trinn, og som gjennomsnittet på 8. og 9. trinn. Eksamensresultatene (engelsk, matematikk og norsk skriftlig samlet) er noe lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når resultatene skal drøftes, er det viktig å se på forskningen om skolenes bidrag til elevenes resultater. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte et forskningsprosjekt med rapport i desember 2015, som viser i hvor stor grad skolene bidrar til elevenes læring når det er justert for foreldrenes utdanningsnivå. Denne forskningen viser at skolene bidrar i ulik grad til læring utover det som er forventet med utgangspunkt i elevenes bakgrunn. Det viser viktigheten av kommunens arbeid med å styrke skolenes læringsmiljø og deres forventninger til elevene, uansett hvilket utgangspunkt elevene har. Se mer på: og Læringsmiljøet målt ved indeksen «Vurdering for læring» viser at elevene gir en skår over gjennomsnittet for ASSS-nettverket, 3,7 i skår. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 3,6. Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev er 1 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev lavere i 2016 enn i Sandnes bruker 21,2 prosent av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskole. Det er noe mer enn gjennomsnittet (uten Oslo) på 18,3 prosent. Kommunene har et økende antall elever. I Sandnes er 13,4 prosent av befolkningen i aldersgruppen 6 til 16 år. Det er høyere andel enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket som er 11,9 prosent. Kostnader til skolelokaler er de laveste av ASSS-kommunene, og er på nivå med nivået i Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen samlet for alle trinn er tilnærmet som gjennomsnittet for ASSS, og den har gått noe ned det siste året. Skolestørrelse er under gjennomsnittet med 326 elever per kommunal grunnskole. Spesialundervisning: Andelen elever med spesialundervisning er 6,2 prosent av alle elevene i Sandnes. Gjennomsnittet for ASSS er på 7,5 prosent. Det har vært en liten nedgang i andelen som får spesialundervisning fra 2015 til Det er spesielt for trinn at det er en nedgang. På trinn er det en økning. Elever som får spesialundervisning får i gjennomsnitt 126,2 timer, og det er en betydelig nedgang fra Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 126 timer. Det er samtidig viktig å være klar over at det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder andel elever med spesialundervisning. Sykefravær: Sykefraværet er på 7,4 prosent, og 9 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket som var 8,1. Sykefraværet har økt noe fra 2015 til Lavt sykefravær bidrar til kontinuitet i undervisningen. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Sandnes har flere elever som presterer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver på 5. trinn, enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Det er en klar nedgang i andelen elever som presterer på de øverste mestringsnivåene på alle de tre prøvene på 5. trinn. Når det gjelder 8. trinn har Sandnes for lesing og engelsk flere på de laveste mestringsnivåene 1 og 2, og en lavere andel på de to øverste mestringsnivåene 4 og 5, enn gjennomsnittet for nettverket. I regning er det derimot færre på de to laveste mestringsnivåene og flere på de to øverste, sammenlignet med gjennomsnittet for ASSSkommunene. På 8. trinn er det en økt andel på mestringsnivå 3, 4 og 5 på regning og engelsk fra 2015 til Eksamensresultatene (engelsk, matematikk og norsk skriftlig samlet) i Sandnes er 2 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Resultatene i Sandnes kan til en viss grad forklares med en befolkning med en lavere utdanning enn hos de andre ASSS-kommunene. Men Sandnes har færre barn 45

46 som lever i familier med lav inntekt, enn gjennomsnittet. Det er viktig å bruke skolebidragsindikatorene for å undersøke nærmere i hvor stor grad skolene bidrar utover det elevenes bakgrunn tilsier. På den annen side jobbes det systematisk og lærende for kontinuerlig å styrke kvaliteten. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Elevene i Sandnes gir en skår på 3,7 på «Vurdering for læring» i Elevundersøkelsen, noe som er på nivå med snittet for ASSS-kommunene. Det er ingen endring fra 2015 til For alle kommunene skårer elevene på 10. trinn «Vurdering for læring» lavere enn elevene på 7. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Sandnes har 15,8 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet på 14,3. Assistentbruken i Sandnes er uendret fra

47 6.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Antall ansatte med barnehagelærerutdanning i fht ant barnehagebarn Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehage ,10 1,05 1,037 1,039 1,023 1,00 0,95 0,929 0,90 0,85 Sandnes ASSS 0,80 0,75 0,70 Korr opphold timer Barnehagelærer utdanning Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2016 var Sandnes produksjon innenfor barnehager 2,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Sandnes scoret høyest på indikatoren antall m 2 leke- og oppholdsareal som lå 3,9 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 3,7 prosent over. Sandnes scoret lavest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning som lå 7,1 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Sandnes har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes ned med 0,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,1 prosent. I Sandnes gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning mest ned med 4,2 prosent, mens indikatoren antall m 2 leke- og oppholdsareal gikk opp med 2,4 prosent. 11 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 47

48 Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til 2016 Sandnes ASSS Korr opphold timer -0,2 0,1 Antall m/bhg utdann -4,2-1,8 Leke/ oppholds areal 2,4 0,9 Sum barnehage -0,5-0, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land) *100 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer) *1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Antall barn per ansatt Tabellen viser antall barn per ansatt. Antall barn per ansatt tar utgangspunkt i årsverk i grunnbemanningen (pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter). Det betyr at kun medarbeidere som jobber direkte med barna er inkluder. Barn vektes ut fra alder og oppholdstid. Barn under tre år teller dobbelt i denne utregningen. Det er fordi det i snitt er flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. Det vil si at tallet som er oppgitt her er antall barn per voksen som om alle barna var store. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Nevner er: «Årsverk i grunnbemanningen». Vi bruker denne indikatoren for å få frem forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Indikatoren er endret fra tidligere rapporter hvor «Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager» ble benyttet som indikator på bemanningstetthet. Indikatoren inneholdt ansatte som ikke jobbet direkte med barna, samtidig som det var en annen vekting av treåringene. Den nye indikatoren er den samme som benyttes av Utdanningsdirektoratet på deres hjemmesider og statistikk. 48

49 Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2015 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator SAN Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,964 1,000 0,918 1,079 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 78,6 82,7 77,1 91,9 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 95,0 97,0 94,6 99,2 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Antall barn per ansatt kommunale barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Antall barn per ansatt private barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Utfyllende indikatorer 74,0 77,5 69,0 88,0 44,7 48,2 44,7 54,1 6,5 6,2 5,8 6,5 6,3 6,2 5,9 6,4 Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 34,9 36,4 30,4 42,6 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller godkjent utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 35,9 38,1 31,5 43,9 6,1 11,4 6,1 17,0 Sykefravær (Kilde: PAI) 11,8 12,8 10,3 15,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,3 5,1 5,6 49

50 Figur 33 Tjenesteprofil Sandnes 140 ASSS - Barnehage 2016 per Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Antall barn per ansatt kom BH Antall barn per ansatt priv BH SAN Snitt Høyest ASSS Lavest ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) 54 And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Netto driftsutgifter er 9 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket Andelen 1-5 åringer i barnehage er 5 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene Sykefraværet er 8 prosent lavere enn gjennomsnittet Netto driftsutgifter er 9 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Sandnes har en liten økning i utgiftene, men økningen er lavere enn økningen i gjennomsnittet for nettverket fra 2015 til Når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, viser ressursbruksindikatoren enda lavere ressursbruk. Utgiftsnivået påvirkes særlig av dekningsgraden for 1-2 åringer, bemanningstetthet og andelen ansatte med barnehagelærerutdanning. I tillegg har sykefraværet betydning. I Sandnes vil den lave dekningsgraden for 1-2 åringer, lav bemanningstetthet og en lav andel ansatte med barnehagelærerutdanning indikere lavere utgifter enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. I tillegg har Sandnes et lavt sykefravær som kan gi lavere utgifter. På barnehageområdet er det mange av de samme faktorene som påvirker både utgifter og kvalitet. Det er vanskelig å måle kvalitet i barnehagene direkte, derfor bruker vi ofte følgende som indikatorer: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Det lave sykefraværet er positivt for kvaliteten i Sandnes. Lav bemanningstetthet og lav andel med barnehagelærerutdanning kan utfordre kvaliteten i barnehagene. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer i barnehage i Sandnes er noe høyere i 2016 enn i Fra 77,2 prosent til 78,6 prosent i Det er 5 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. For 3-5-åringer er andelen tilnærmet lik fra 2015 til Den er 95 prosent, og gjennomsnittet for nettverket er 97 prosent. Sandnes har, i likhet med de fleste ASSS-kommunene, hatt en nedgang i antall 1-5 åringer det siste året. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 74 prosent. Det er en klar økning fra 2015, men 5 prosent under gjennomsnittet i ASSS-nettverket. 50

51 Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Sandnes har enhetskostnader, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager på 44,7 kroner. Det er en økning på ca. 2 kroner, 5,1 prosent, fra 2015 til Gjennomsnittet for ASSS-nettverket økte med 3,4 prosent. Enhetskostnadene for gjennomsnittet av ASSS-kommunene er 48,2 kroner. Bemanningstettheten i Sandnes har vært lav de siste årene, og er en forklaring på lave kostnader. Etter en økning i bemanningstetthet fra 2014 til 2015, er den lavere igjen i I seg selv vil det gi lavere enhetskostnader. Det siste året har andelen 1-2 åringer med barnehageplass økt, noe som kan gi økte kostnader, det samme kan økning i andelen med barnehagelærerutdanning gi. Lavt sykefravær forbindes med lavere utgifter. Sandnes har de siste årene hatt lavere sykefravær enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Det er på 11,8 prosent, opp fra 10,9 i 2015, og 8 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen med barnehagelærerutdanning er fortsatt lav med 34,9 prosent, 4 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Kvaliteten påvirkes positivt av det lave sykefraværet. Lav bemanningstetthet og relativt lav andel med barnehagelærerutdanning kan være en utfordring for kvaliteten. Private barnehager i Sandnes har bemanningstetthet under gjennomsnittet i ASSS. Bemanningstettheten er lavere enn i de kommunale barnehagene, og den har gått ned fra 2015 til Det har blitt noe flere barn per ansatt det siste året. Utfyllende indikatorer Andelen menn i barnehagene har sunket fra 6,7 prosent i 2015 til 6,1 prosent i Det er den laveste andelen av ASSS-kommunene. Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 11,4 prosent, og Tromsø har den høyeste andelen på 17 prosent. 51

52 6.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 12 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 34 Produksjonsindeks barnevern 2016 I 2016 var Sandnes produksjon innenfor barnevern 5,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Sandnes scoret høyest på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 46,5 prosent over ASSS-snittet og indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 39,1 prosent over. Sandnes scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 22,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Sandnes har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes ned med 1,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 5,4 prosent. I Sandnes gikk indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan mest ned med 6,8 prosent og indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet gikk ned med 5,3 prosent. Indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder gikk mest opp med 5,4 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 52

53 Tabell 16 Endring i produksjon barnevern 2015 til 2016 Sandnes ASSS Undersøkelser 1,7 7,8 Tiltak barn ikke plassert 1,1-1,9 Tiltak barn plassert -5,3 5,1 Behandl under 3 mndr 5,4 10,8 Tiltak barn med plan -6,8 2,4 Sum barnevern -1,5 5, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (0-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. PAI-tallene omfatter både legemeldt og egenmeldt fravær (KOSTRA-tallene gjelder legemeldt fravær). Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 53

54 Figur 35 Tjenesteprofil Sandnes ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) SAN Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Sandnes 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,785 1,000 0,785 1,239 Nto. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 5,0 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 3,9 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 0,9 1,6 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 75,8 62,5 43,3 75,8 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 28,1 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gj.ført i løpet av 3 måneder Sykefravær 13,6 11,3 7,4 14,7 54

55 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Sandnes kommune har en høy andel barn med undersøkelser, men forøvrig lave dekningsgrader. Tjenesteprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er i ferd med å endres, da en stadig større andel barn får hjelp i hjemmet. Tjenesten har lave enhetskostnader på alle tre KOSTRA-funksjoner, samtidig som de scorer høyt på kvalitetsindikatorene. Tjenesten fremstår som kostnadseffektiv og resultateffektiv. KS ser at kommunens aktive bruk av tall, statistikk og internkontroll gir gode resultater. Prioritering og behov Sandnes har en ressursbruksindikator på 79, noe som betyr at kommunen bruker 21 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen ligger lavest i nettverket. Sandnes kommune har gode levekår, slik at det er forventet at kommunen skal bruke mindre ressurser på barnevern enn det øvrige nettverket. Samtidig er det i ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, herunder levekår, så slik sett bruker kommunen relativt lite ressurser på barnevern. Hovedårsaken til at kommunen har et lavt ressursbruk er lave utgifter til drift av barnevernet og produksjon av tiltak gjennom egen tiltaksavdeling. Dekningsgrad Kommunen har en høy andel barn med undersøkelser og er blant de som ligger høyest i nettverket på denne indikatoren, 18 % over snitt. Årsaken til den høye andelen barn med undersøkelser er først og fremst at kommunen får mange meldinger. I 2016 fikk Sandnes melding på 5,1 % av innbyggerne i alderen 0-17 år mot snitt for nettverket på 4,2 %. Kommunens sterke og vedvarende økning i meldinger og undersøkelser har imidlertid ikke ført økning i andel barn med barneverntiltak fra 2014 til Dette skyldes at stadig færre undersøkelser fører til tiltak, i 2016 var det 41,1 %. Sandnes kommunes tiltaksprofil er i endring hvor en stadig større andel av barna får hjelp i hjemmet. I 2016 fikk 75,8 % av barna får tiltak i hjemmet og 24,2 % er plassert. Dette gjør at kommunen ligger 21 % over snitt på indikatoren «Andel barn ikke plassert ifht alle barn i tiltak». Andel barn som er plassert ligger 40 % under snitt og blant de laveste i nettverket. Tjenesten har gjort en vurdering om antall barn som plasseres er for lavt og har sett på tall som viser i hvilken grad kommunen får medhold i saker som fremmes for fylkesnemnd eller retten. De vurderer at de har en riktig terskel for å fremme saker om plassering av barn. Mange av de øvrige kommunene i nettverket har bosatt enslige mindreårige flyktninger gjennom barnevernet og dette påvirker dette nøkkeltallet. Sandnes kommune har i mange år hatt et særlig fokus på barn 0-5 år og tidlig innsats. Andel barn med tiltak i denne aldersgruppen ligger 27 % over snitt og høyest i nettverket. Produktivitet og enhetskostnader Sandnes har over tid hatt lave enhetskostnader på alle tre barnevernfunksjoner. Kommunen ligger 23 % under snitt på drift av barneverntjenesten (f 244) pr barn med undersøkelse eller tiltak. Dette kan delvis forklares med høy dekningsgrad på undersøkelser, men kommunen påpeker at tjenesten også har en liten administrasjon sett opp mot andre sammenlignbare kommuner. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert ligger 20 % under snittet i nettverket, men dette er en økning på 18 % fra Økningen skyldes utvidelse av egen tiltaksseksjon. Kommunen har hatt lave utgifter til denne gruppen over lang tid. Kommunen kjøper ikke tjenester eksternt og har bygget opp en egen tiltaksseksjon som drifter utrednings- og hjelpetiltak. KS ser at dette har gitt stabile og lave utgifter, samtidig som kommunen har bedre styring med ressursene. Fokus på endringstiltak og kontinuerlig evaluering av tiltakene gir økt gjennomstrømming og bidrar til en god utnyttelse av ressursene. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert er også lave sett i forhold til resten av nettverket, og denne utgiften er på samme nivå som i

56 Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. 95 % av undersøkelsene blir avsluttet i løpet av tre måneder, noe som er et meget godt resultat. Kommunen har som tidligere nevnt et svært høyt antall undersøkelser, og det er blant annet etablert et «bufferteam» som blant annet bidrar med å håndtere dette. Kommunen har også startet med undersøkelsesmøter, der hele undersøkelsen kan sluttføres på en dag. Sammen med aktiv bruk av tall, statistikk og internkontroll kan dette forklare tjenestens gode resultater. Andel barn med plan hadde en negativ utvikling i 2016, og fra å ha beste resultater i nettverket ligger kommunen på snitt med nettverket. Dette kan ha sammenheng med et økende sykefravær. Sandnes har et sykefravær 20 % høyere enn ASSS-snitt. 56

57 6.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester er tatt med i Ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 13 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,917 Lege timer per uke 0,971 Reserve kap fastlege 0,861 0,853 Fysio timer per uke Årsv ergo terapeut 0,794 Svanger skaps ktr 1,089 Hjem besøk nyfødte 1,007 Helseund opptil 4 år 0,928 0,912 Helseund 1. skole trinn Sum helse Sandnes ASSS I 2016 var Sandnes produksjon innenfor kommunehelse 8,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes hadde lavest score på indikatoren nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 20,6 prosent under ASSS-snittet. Sandnes hadde høyest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 8,9 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Sandnes har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 5,5 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,2 prosent. 13 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 57

58 I Sandnes gikk indikatoren årsverk av ergoterapeuter mest opp med 14,2 prosent og indikatoren timer per uke av fysioterapeuter gikk opp med 12,1 prosent. Indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk mest ned med 16,9 prosent. Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til 2016 Sandnes ASSS Legetimer per uke 5,9 0,4 Reservekap fastlege -1,0-0,4 Fysiotimer per uke 12,1 2,1 Årsv ergoterapeut 14,2 2,5 Svangerskaps ktr 7,7 2,9 Hjembesøk nyfødte 0,8 7,5 Helseund opptil 4 år -3,4-0,3 Helseund 1. skole trinn -16,9-9,7 Sum helse 5,5 1, Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Det er foretatt en del endringer i kostnadsnøklene for kommunene som er gjort gjeldende fra og med I ASSS-rapporten for 2017 er de nye kostnadsnøklene tatt i bruk for både 2014, 2015 og Dette vil gjøre at ressursbruksindikatorene for 2014 og 2015 i årets rapport vil avvike fra tidligere rapporter. I årets rapport vil ressursbruksindikatorene for både 2014, 2015 og 2016 være sammenlignbare. Den viktigste endringen innenfor kommunehelse er at kriteriet dødelighet er skiftet ut med innbyggere 67 år og over. Prioritering /behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Disse indikatorer benyttes for å vise hvor mye kommunene bruker i kroner til kommunehelsetjenesten, og hvor stor andel av de samlede driftsutgifter til kommunen som benyttes til disse tjenestene. Dekningsgrad Indikatorene skal kunne vise hvor stor andel av målgruppen(-e) som mottar tjenestene. For kommunehelsetjenestene gjøres det ved å vise andel av årsverk både totalt og for de enkelte faggruppene. Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk helsesøstre totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 58

59 Produktivitet/enhetskostnad I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr utført tjeneste og kan derfor ikke måles. Indikatoren Brutto driftsutgifter pr. innbygger er ingen indikator for produktivitet. Brutto driftsutgifter pr innbygger Kvalitet Kvalitet vises både ved måling basert på objektive indikatorer og resultat fra brukerundersøkelser og sykefravær. Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal Brukerundersøkelser - Tall på brukertilfredshet benyttes dersom det er minst 5 kommuner som har levert tall basert på undersøkelsene i 2015 eller Målt produksjon på helsestasjonen Målt produksjonen på helsestasjonen måles ved hjelp av aktivitetene: Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll vekt 21 % Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt vekt 31 % Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder vekt 16 % Antall gjennomførte besøk/konsultasjoner multipliseres med aktuell vekt, resultatet for alle summeres og divideres med antall årsverk i alt (eks ledelse) som faktisk bruker tiden på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år. Denne årsverksinnsatsen er hentet fra manuell innrapportering til KS. 59

60 6.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, 2016 Indikator Kommune 2016 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,885 1,000 0,838 1,116 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,8 4,2 3,7 4,8 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 27,7 32,3 27,3 42,8 Årsv helsesøster totalt pr innb år, KOSTRA 17,5 18,6 14,5 21,6 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,9 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,8 3,8 2,8 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 3,2 4,8 3,2 6,9 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,4 8,3 7,2 10,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,5 8,4 6,5 10,8 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp. 3,02 4,47 3,02 5,85 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,49 1,76 1,15 2,85 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,9 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,8 3,8 2,8 4,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,4 8,3 7,2 10,1 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,5 2,7 2,4 3,1 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,27 0,24 0,20 0,33 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 0,0 2,8 0,3 6,9 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (5 kommuner) 5,2 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) 5,2 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 60

61 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Nto dr.utg. pr. innb Kommunehelse Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr. Årsv ergoter pr innb 0-20 år innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær SAN Snitt ASSS Laveste komm. ASSS* Høyeste komm. ASSS Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb Ledig listekap % ant innb Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio SAN Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren ligger på 0,885, og det betyr at Sandnes bruker 11 % mindre enn snittet i ASSS nettverket til kommunehelsetjenester, når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse er som i fjor 14 % lavere enn snittet og lavest. Andelen av nettodriftsutgifter som Sandnes har brukt på kommunehelse har falt med 1 % siden Veksten på 6,0 % ligger nøyaktig på ASSS snitt. Til sammenligning var veksten fra 2014 til 2015 på 1,9 %. Det ser ut til at Sandnes har prioritert diagnose, behandling og rehabilitering i Dekningsgrader. Generelt viser økningen i årsverk for de fleste ASSS kommunene den samme positive tendens. For Sandnes ser det imidlertid ut til satsingen har skjedd innen den kommunale fysioterapi- og ergoterapitjenesten samt for jordmødre, mens det har gått på bekostning av forebygging, helsestasjon og skolehelsetjenesten hvor det er reduksjoner i forhold til i fjor, og hvor de nå ligger blant de laveste av ASSS kommunene. 61

62 Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Sykefraværsprosenten ligger fortsatt lavt, men har gått noe opp fra 5,6 % i 2015 til 6,5 %. Nå ligger Sandnes 23 % under snitt ASSS, som er på 8,4 %. Det er lavest i nettverket. KS har ikke mottatt tilbakemelding på utfordringsnotatet fra Sandnes. 62

63 6.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 14 : Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer helsetjenester i hjemmet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,875 0,798 0,977 0,748 0,909 0,905 1,178 1,082 1,256 0,557 0,928 Sandnes ASSS 0,5 0,4 0,3 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer helse tjenester hjemmet Timer Timer oms lønn dag sent Timer Sum pl / støtt oms kontakt 14 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 63

64 I 2016 var Sandnes produksjon innenfor pleie og omsorg 7,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes hadde lavest score på indikatoren timer støttekontakt som lå 44,3 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren fysioterapeuttimer per uke som lå 25,2 prosent under. Sandnes hadde høyest score på indikatoren timer dagsenter som lå 25,6 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer helsetjenester i hjemmet som lå 17,8 prosent over. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Sandnes har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 1,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,1 prosent. I Sandnes gikk indikatoren fysioterapeuttimer per uke mest opp med 69,4 prosent og indikatoren timer omsorgslønn gikk opp med 19,2 prosent. Indikatoren timer helsetjenester i hjemmet gikk mest ned med 17,3 prosent. Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til 2016 Sandnes ASSS Tidsbegr oppholdsdøgn 4,4 4,9 Langtid oppholdsdøgn 10,1-1,3 Lege timer 6,2 2,9 Fysiotimer 69,4 1,5 Enerom 7,5-1,4 Timer prakt bistand 3,2 3,2 Timer helsetj hjemmet -17,3 1,3 Timer oms lønn 19,2 3,2 Timer dag sent -0,3-0,4 Timer støttekontakt 1,5 0,9 Sum pleie og omsorg 1,6 1, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor 64

65 andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Det forutsettes da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre» «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at ASSS-kommunene i 2016 i snitt brukte % av alle timer i hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Fem av indikatorene gjelder for brukergruppen utviklingshemmede: Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer Andel årsverk med fagutdanning tjenester til utviklingshemmede (TTU) Disse tallene finnes ikke i KOSTRA, og ASSS-kommunene har derfor rapportert tall til KS, som har sammenstilt dataene og beregnet nøkkeltallene. For disse tallene leverer Oslo tall bare for Stovner bydel (forkortet til STO i de figurene hvor dette er aktuelt). Det gjøres oppmerksom på at dette er en manuell innsamling, og at ASSS-kommunene og KS fortsatt arbeider med å sikre at det er sammenlignbare tall som rapporteres inn. Tallene for TTU bør derfor bukes med forsiktighet, særlig ved sammenligninger mellom kommunene. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem) som inneholder både egenmeldt og legemeldt fravær (i KOSTRA finnes tall for legemeldt fravær). Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tallene for 2016 gjelder fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal

66 6.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Indikator Prioritering/behov 66 SAN 2015 SAN 2016 Snitt ASSS 2016 Lavest ASSS 2016 Høyest ASSS 2016 Ressursbruksindikator 1,004 1,017 1,000 0,853 1,243 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år+ Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre (TTU) Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) (TTU) Dekningsgrader ,81 1,79 1,82 1,60 2,01 1,61 1,60 1,72 1,59 1,94 87,4 % 88,8 % 84,7 % 69,1 % 96,0 % 0,34 % 0,35 % 0,39 % 0,28 % 0,52 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 6,9 % 7,2 % 12,6 % 7,2 % 17,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (TTU) Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+ 28,5 % 27,1 % 29,1 % 27,1 % 31,7 % 15,1 % 15,1 % 16,4 % 12,6 % 20,4 % 62 % 69 % 55 % 36 % 73 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,1 5,1 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 74 % 77 % 74 % 63 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,56 0,56 0,62 0,40 0,87 Sykefravær 8,3 % 8,9 % 11,6 % 8,9 % 13,9 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 90 % 89 % 77 % 63 % 89 % Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Sandnes har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester som er omtrent likt ASSS-gjennomsnittet. Tjenesteprofilene for Sandnes viser for øvrig i hovedsak profiler rundt ASSS-snittet. Unntaket er tjenester til utviklingshemmede som viser større variasjon i forhold til snittet i ASSS. Kommunen har den laveste andelen yngre beboere på institusjon blant ASSS-kommunene. Kommunen har hatt en nedgang i netto driftsutgifter hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre. Dette kommer også frem i indikatoren netto driftsutgifter pr. mottaker i samme aldersgruppe.

67 Nedgangen har vært på 4-6 %, avhengig av hvilken indikator som brukes. Kommunen har hatt en liten nedgang i andelen innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester. Innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. Nto dr.utg. bistandsbehov hj.tj. pr.innb. hjemmetj. mott år 0-66 år 72 And utv.h. i bef. (16+) 77 Ressursbr. til utv.h pr utv.h (fratr. refusjon) 60 Andel beboere inst år And utv.h. 18+ i bolig m tilkn.pers. hele døg Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Utgift bolig m tilkn.pers. hele døg. pr beboer Årsverk med fagutd. SAN Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Ressursbruken til hjemmetjenester i 2016 var om lag likt gjennomsnitt ASSS (netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år). Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakerne omtrent på gjennomsnitt ASSS det er imidlertid noen flere i kategorien omfattende bistandsbehov i Sandnes enn snittet i ASSS. Det tildeles noen færre timer pr. bruker pr. uke enn ASSS-snittet for aldersgruppen 0-49 år; om lag 5 timer. For brukere år tildeles det om lag 0,5 time mer pr uke enn gjennomsnittet i ASSS. Sandnes har hatt en liten nedgang i gjennomsnittlig timetildeling fra Kommunen har den laveste andelen yngre beboere i institusjon blant ASSS-kommunene, med 7,2 %. Sandnes er i 2016 blant kommunene i ASSS med høyest andel utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet. Utgiften pr. beboer i disse boligene er 6 % under ASSSsnittet i Den totale ressursbruken til denne brukergruppen (utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere) viser at Sandes kommune i 2016 brukte om lag 11 % mer enn gjennomsnitt ASSS. Økningen fra 2015 til 2016 utgjorde om lag 10,5 % Kommunen sier de også får veldig lav refusjon per ressurskrevende bruker sammenlignet med de andre ASSS-kommunene, og har et inntrykk av at å være strengere i sin tolkning av ansikt-til-ansikt-tid med bruker fra rundskrivet om ordningen. Dette oppleves å slå svært dårlig ut for kostnadsnivået i Sandnes, både totalt og per bruker, og basert på sammenligning med kommuner på samme størrelse og samme kostnadsnivå burde Sandnes helst hatt kr millioner mer i refusjon, er deres refleksjon. 67

68 Innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO 92 Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov 93 Andel 80+ som mottar hj.tj. 124 Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem SAN Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd Sykefravær Tjenesteprofilen for denne aldersgruppen viser at Sandnes ligger omtrent på eller litt under gjennomsnittet for ASSS. For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at hjemmetjenestemottakerne i Sandnes har et bistandsbehov som er lavere enn gjennomsnitt ASSS. Dette er blant de laveste av ASSS-kommunene. Indikatoren «Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr innbygger 67 år og eldre» viser at Sandnes har en ressursbruk til hjemmetjenester for denne aldersgruppa som ligger 3 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Samtidig viser indikatoren «Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr bruker 67 år og eldre» at utgift pr tjenestemottaker er 12 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen har en lavere andel innbyggere over 67 år som mottar hjemmetjenester (fremkommer ikke i tjenesteprofilen). At netto driftsutgifter for hjemmetjenestebrukere over 67 år (både pr. bruker og pr. innbygger) ligger over gjennomsnittet for ASSS når bistandsbehovet og timetildelingen for de eldste er noe lavere enn snittet kan ifølge kommunen handle om flere ting. Sandnes mener tallene tilsier at det gis mye hjelp til de som først får tjenester, men at det er vanskelig å få tjenester i første omgang. I tillegg har kommunen flere omsorgsboliger med heldøgnsbemanning som har høye kostnader per beboer, og det skal fremdeles jobbes med å få omgjort noen flere av disse til institusjonsplasser i årene fremover. Det har vært en nedgang i netto driftsutgifter hjemmetjenester for aldersgruppen 67 år og eldre fra 2015 til Dette kan ifølge kommunen selv forklares med en omgjøring av omsorgsbolig med heldøgnsbemanning til institusjonsplasser. Kommunen har også opprettet tildelingskontor for hjemmetjenester i 2016, og ønsker å oppnå en lik tildeling for hjemmetjenester. Grunnlagstallene viser at hjemmetjenestemottakere i aldersgruppene år og 90 år og eldre får timer som gjennomsnitt ASSS. Sandnes yter i stor grad hjemmebasert omsorg, også til eldre med omfattende hjelpebehov. Tjenesteprofilen viser at for tjenester til innbyggere 80 år og eldre så ligger Sandnes litt lavere enn gjennomsnitt ASSS både på dekningsgrad hjemmetjenester og på institusjon/bolig med heldøgns bemanning. Andel av beboere på langtidsplass i institusjon som har omfattende bistandsbehov er 5 % høyere i Sandnes enn gjennomsnitt ASSS. Når kommunen har lav institusjonskapasitet, sett i forhold til øvrige ASSS-kommuner, kan pleiebehovet forventes å være større hos dem som får plass enn i kommuner med flere plasser tilgjengelig. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er 5 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS. Sandnes er den av ASSS-kommunene som har relativt sett færrest institusjonsplasser og dette må ses i sammenheng med 68

69 andelen som har omfattende bistandsbehov. Kommunen arbeider med å omgjøre omsorgsboliger med heldøgnsbemanning til sykehjemsplasser. Kvalitetsindikatorer Kommunen ligger høyere enn ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både innen hele pleie- og omsorgstjenesten og også innenfor tjenester til utviklingshemmede. Sandnes ligger 9 % under snittet på indikatoren legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, 0,56 timer er det samme for 2016 som det var i Sandnes har over flere år hatt lavere sykefravær enn de andre ASSS-kommunene. Fra 2014 til 2015 gikk fraværet i Sandnes opp fra 7,9 til 8,3 %, fra 2015 til 2016 gikk det videre opp til 8,9 %. Men til tross for en liten økning til 8,9 % i 2016, er kommunen fortsatt lavest i nettverket. Pga. manglende datagrunnlag, er det ikke mulig å vurdere resultatet for brukertilfredshet for Sandnes. På generelt grunnlag anbefaler KS kommunene å sammenligne resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 69

70 6.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold (tidligere 281 Økonomisk sosialhjelp) Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 15 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 1,150 0,499 0,943 0,904 0,714 0,928 Sandnes ASSS Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2016 var Sandnes produksjon innenfor sosiale tjenester 7,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år (dvs år) som lå 50,1 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Sandnes hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18 til 24 år. Sandnes hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 15,0 prosent over ASSS-snittet. 15 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 70

71 6.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 16 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det fra og med rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281. I stedet benyttes «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker» som indikator for å vise produktivitet. Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. 16 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 71

72 Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. 17 Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator SAN 2015 SAN 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 0,955 0,925 1,000 0,780 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,6 4,0 3,9 2,7 4,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,9 7,4 5,6 3,3 7,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,1 3,4 3,5 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 2,5 3,0 3,4 2,0 5,4 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 5,3 5,2 4,4 3,6 5,2 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 6,8 7,0 6,3 4,6 7,6 20,0 19,8 20,7 12,2 24,9 19,0 62,8 66,2 45,8 100,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2016) 11,6 7,5 10,6 7,5 14,7 17 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 72

73 Figur 43 Tjenesteprofil Sandnes Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester - per Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år 75 Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år 47 Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år 70 Sos.hj. mott. per innb år 58 Sos.hj. mott per innb år 72 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Sandnes Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 73 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Sandnes ligger forholdsvis lavt, og under snittet for ASSS-kommunene på mange av styringsindikatorene i tjenesteprofilen. Sandnes kommune har en utfordrende situasjon med landets høyeste ledighet de siste 3 årene. Det påvirker sterkt tilgang på jobber for personer med lav skolegang, liten arbeidserfaring og lite jobbmobilitet. Unge er særlig utsatt ved konjunkturnedgang. Kommunens netto driftsutgifter til sosialhjelp er økende, det samme er andelen sosialhjelpsmottakere. Sandnes kjennetegnes av en ung befolkning og ligger høyt på andel unge sosialhjelpsmottakere, kommunen har også nettverkets lengste gjennomsnittlige stønadslengde for unge mottakere. Kvalitetsindikatorene stønadslengder synes å være stabilisert sammenlignet med foregående år, og kvalifiseringsprogrammet viser positiv utvikling, hvor andel mottakere av KVP øker litt fra 2015 til 2016, og andelen som går til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP har steget kraftig fra foregående rapporteringsår. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Sandnes under snittet for ASSS. Kommunen bruker 7 % mindre på sosiale tjenester enn snittet for ASSS og har dessuten redusert ressursbruken siden forrige rapporteringsår. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Sandnes har lave netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år sammenlignet med snittet for ASSS, men utgiftene fortsetter å øke. Utgiftene per innbygger er i 2016 kr (i 2015 kr 3.620, i 2014 kr kr, og i 2013 kr pr innbygger). Kommunen ligger over ASSS-snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Beløpet øker også her, og er i 2016 kr (i 2015 kr 1 812, og i 2014 kr per innbygger). Sandnes viser til at en større andel av mottakerne nå har behov for økonomisk sosialhjelp som supplerende støtte i tillegg til annen inntekt. Dette på grunn av til dels høye boutgifter i regionen, kombinert med et arbeidsmarked preget av deltidsstillinger og vikariater. NAV Sandnes har høyt fokus på å jobbe systematisk med brukere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt, både for å avklare eventuelle helseutfordringer samt øke bruk av arbeidsrettede tiltak. Sandnes ligger lavt og under snittet for nettverkskommunene på netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer, og utgiften er redusert siden forrige rapporteringsår. 73

74 Dekningsgrader Sandenes har de siste rapporteringsårene beveget seg opp mot ASSS-snittet på dekningsgrader, dvs. at en økende andel innbyggere blir sosialhjelpsmottakere nå enn for ett par år siden i Sandnes. At andelen sosialhjelpsmottakere øker knyttes i hovedsak til økt arbeidsledighet. I 2016 er 7,4 % av alle innbyggere i aldersgruppen sosialhjelpsmottakere. Det er foreløpig nettverkets høyeste scor. Andel innbyggere år som mottar sosialhjelp er også stigende, en scor like på snittet for nettverket. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er stabilt lavt, men har økt fra 2,5 i 2015 til 3,0 i Sandnes har iverksatt en rekke tiltak for å redusere utviklingen av sosialhjelpsmottakere. NAV Sandnes har en politisk forankret ungdomsstrategi, et ungdomsteam siden 2010 og fikk egen ungdomsavdeling høsten Aktivitetsplikt er praktisert (Ung Kompetent Arbeidssøker, UKA) for ungdom under 25 år siden høsten 2014, og ordningen ble utvidet til å gjelde ungdom opp til 30 år med sosialhjelp som hovedinntekt i 2017 i tråd med lovendringen. Det er høyt fokus på bruk av arbeidsrettede tiltak for brukergruppen og arbeidstrening og lønnstilskudd er tiltakene som blir mest brukt. En opplever også at flere ungdom går tilbake til skole etter oppfølging hos NAV / UKA. Fra sommeren 2017 er det satt inn ytterligere ressurser til oppfølging av ungdom gjennom statlig ungdomssatsning, da med spesielt fokus på ungdom med nedsatt arbeidsevne. Målet her er økt bruk av Kvalifiseringsprogrammet for denne brukergruppen, samt ytterligere styrking av den arbeidsrettede oppfølgingen. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker ligger for Sandnes kommune like over snittet i nettverket, og enhetskostnaden har økt fra kr i 2015 til kr i Sandnes viser til at bosetting av et betydelig antall flyktninger i , og utgifter knyttet til etablering av flyktninger virker inn på enhetskostnadene. At Sandnes ikke har kommunal bostøtte påvirker også stønadsutbetalingen per mottaker. Kvalitet Stønadslengdene ser ut å stabilisere seg sammenlignet med foregående år. Fortsatt blant de lengre i nettverket, høyest for de unge mottakerne og litt over snittet for de med sosialhjelp som hovedinntekt. Andelen mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre har gått litt ned og ligger nå på 19,8 %, like under ASSS-snittet som er 20,7 %. Oppfølging av langtidsmottakere er et satsningsområde for Sandnes i , som har identifisert en større brukergruppe med hovedsakelig språklig utfordringer. Kommunen er nylig tildelt prosjektmidler fra Fylkesmannen for å jobbe spesielt med denne brukergruppen fremover. I 2015 gikk 19 % av deltakere til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP, det var den laveste andelen i nettverket og under ASSS-snittet med 65 %. Kommunen har i 2016 økt andelen til 62,8 %, en effekt som ifølge kommunen skyldes økt ressursbruk på tiltaket. Sandnes har KVP som et satsningsområde for 2017, også for ungdom under 25 år med nedsatt arbeidsevne. Resultatmålet er satt tilsvarende ASSS snittet. Kommunen har redusert sykefraværet fra 11,6 % i 2015 til 7,5 % i Det er hele 29 % under snittet for sykefravær og lavest i ASSS nettverket (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). 74

75 6.7 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter (Alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten.) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV uten avskrivninger. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). 75

76 Indikator Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) KOSTRA-tall for renhold Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Tilstandsvurdering formålsbygg Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad kan være ujevne fra år til år, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år. Kronebeløpene er korrigert etter byggekostnadsindeksen for boligblokker. Kilde: KOSTRA. Rapporteringen har vær av ujevn kvalitet og først fra 2016 er de delvis sammenlignbare. Disse tallene må i særlig grad forstås som indikasjoner, da rapporteringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp ulikheter i organisering, overheadkostnader, leiekontrakter mv. Kilde: KS/PAI. Nettverket arbeider med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende teknisk standard. Dette er angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1. Den enkelte kommunes egen vurdering av dette presenteres i kommunerapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 Sandnes Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 7,2 9,2 7,2 10,5 4,2 4,0 3,1 4, Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 Gjennomsnittlig årlig investering fra ( i kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefravær PAI - Eiendom 4,7 8,9 4,7 11,7 76

77 Figur 44 Tjenesteprofil Sandnes Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) Sandnes prioriterer eiendomsforvaltning 21 % lavere enn nettverkssnittet. Kommunen har 5 % mer areal pr innbygger enn snitt. Ressurser til forvaltning, drift og vedlikehold ligger 27 % lavere enn nettverkssnitt. Kommunen har den sterkeste investeringstakten i nettverket. Sandnes kommune har store forpliktelser gjennom et høyt areal formålsbygg pr innbygger. Men ressurser til forvaltning, drift og vedlikehold ligger svært lavt. Et høyt investeringsnivå gir et verdifullt bidrag til verdiutviklingen, men man må vurdere om driftsinnsatsen er tilstrekkelig til å følge opp dette. Eiendomsforvaltningens andel av kommunens netto driftsutgifter indikerer hvor høyt dette feltet blir prioritert. I nettverket har andelen økt fra 9,0 % i 2014 til 9,2 % i Men variasjonen i nettverket er betydelig i 2016; fra 7,2 % til 10,5 %. I Sandnes har tallene gått ned fra 8,4 % i 2014 til 7,2 % i Kommunen prioriterer eiendomsforvaltning betydelig lavere enn gjennomsnitt i nettverket. Samlet areal formålsbygg fordelt pr innbygger indikerer kommunens dekningsgrad. I nettverket viser gjennomsnittstallene en liten reduksjon i treårsperioden, fra 4,1 m2/innbygger i 2014 til 4,0 m2/innbygger i Variasjonen i 2016 mellom lavest (3,1 m2/innbygger) og høyest (4,4 m2/innbygger) representerer en betydelig ulikhet og store ressurser. Endringer i innbyggertall kan, også for denne indikatoren, forklare mindre desimalendringer i en treårsperiode. Sandnes har økt dekningsgraden i perioden, fra 3,8 til 4,2 m2/innbygger i Kommunen har nå en dekningsgrad som er høyere enn gjennomsnitt i nettverket. Deler av denne endringen er knyttet til en oppdatering av arealdata. Produktivitet indikeres med kostnader fordelt pr arealenhet (m2). Sum brutto utgifter pr m2 viser de reelle kostander med eiendomsforvaltningen. Vi har i tillegg valgt å vise kostnadene eksklusiv avskrivninger og med fokus på eide bygg for å holde oppmerksomhet på de forhold eiendomstjenesten selv har hovedansvar for. Disse to indikatorene vil ofte, men ikke alltid, følge hverandre som tendens. I nettverket er kostnadene i gjennomsnitt økt fra kr 758 i 2014 til 844 i Sandnes har en betydelig reduksjon fra kr 723 i 2014 til 615 i Kommunen ligger under gjennomsnitt i nettverket når det gjelder ressurser brukt til eiendomsforvaltning. Kommunen har etablert en ordning med internhusleie, og dette vil på sikt sannsynligvis sikre et sterkere økonomisk fundament for eiendomsforvaltningen. 77

78 Forvaltningsutgiftene kan splittes opp i forvaltning (administrasjon/forsikring/ledelse mv), drift (renhold, energi mv) og vedlikehold; FDV. Det er naturlig nok driftsdelen som trekker størst andel av disse midlene. Men kommunen vil også søke å sikre ressurser til faglig ledelse av eiendomsforvaltningen og ha ressurser til planlagt og dynamisk vedlikehold av byggene. I noen grad kan nybygg og større oppgraderinger (investering) dempe behovet for vedlikeholdsinnsats. Men fagmiljøet peker klart på at jevnt vedlikehold med et visst omfang er nødvendig for å ta vare på verdiene i realkapitalen. I nettverket har gjennomsnittlig ressursbruk pr m2 til forvaltning (F) ligget omkring kroner i treårsperioden. Ressursbruk til drift (D) har økt fra kr 574 til kr 643 pr m2 i treårsperioden. Ressursbruken til vedlikehold (V) har økt fra kr 110 til kr 126 pr m2 i treårsperioden. Innbefattet i driftsutgiftene ligger energikostnadene. Energiforbruket i kwh har variert mellom 160, 147 og 161 i treårsperioden. Sandnes kommune har en ressursbruk for forvaltning, drift og vedlikehold som ligger betydelig under gjennomsnitt i nettverket. Kommunen fikk tilført om lag 6 mill. kroner i 2016 gjennom tiltakspakke for sysselsetting. Kommunens investering i formålsbygg har stor betydning for kapasitet for kommunale tjenester i møte med innbyggernes behov. Men det betyr også mye for faktisk verdi i kommunens realkapital. Investeringer kan bidra indirekte til kommunens vedlikeholdsbehov. Siden investeringsnivået naturlig nok varierer fra år til år i den enkelte kommune, beregner vi også et gjennomsnitt for de siste fem år/ Kronebeløpene indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen for boligblokker (SSB). For perioden t.o.m er gjennomsnitt i nettverket kr Verdiene varierer fra kr (Tromsø) til kr (Sandnes). Sandnes kommune investerte for kr pr innbygger i gjennomsnitt pr år i perioden , og det er høyest i nettverket. Sykefravær kan være en indikator for kvaliteter ved arbeidsmiljøet. Det vil også i seg selv påvirke arbeidsbelastning og ressursbruk i tjenesten. Årsakene til sykefravær kan ligge både i og utenfor arbeidsplass. Det er naturlig for eiendomstjenesten å ha fokus på nærvær både med tanke på medarbeidere og på økonomi. Sandnes kommune har et sykefravær som ligger 47 % under nettverkssnitt. Dette er lavest i nettverket. Realkapitalforvaltning: ASSS-kommunene forvalter formidable samfunnsverdier gjennom sine formålsbygg. En enkel beregning av samlet areal multiplisert med kr pr m2 gir en verdi på omkring 200 milliarder. Disse eiendommene må naturligvis følges opp både med tanke på den tjenesten de skal romme, teknisk drift og vedlikehold og oppfølging som markedsverdi/realkapital. Det er naturlig å ha en forvaltningsstrategi der man unngår å tære på kapitalen år for år, men i stedet øker verdien gjennom forsvarlig drift og vedlikehold. ASSS-nettverket arbeider med å etablere en indikator som viser standarden på den enkelte kommunes formålsbygg, og på endring fra år til år. I påvente av en felles indikator som gjør det mulig å se kommunene på tvers, har vi valgt å utfordre hver kommune til å beskrive tilstanden for sine formålsbygg. Dette gjøres ved at de i tekst beskriver sin status. Det er viktig å bemerke at vurderingsgrunnlaget er såpass varierende at disse vurderingene ennå ikke kan sammenliknes. Men de må forstås som et arbeid for å styrke fokus på dette og senere nå fram til en indikator som er så dekkende at den kan indikere den enkelte kommunes utvikling og kaste lys over innbyrdes likheter og ulikheter. I hovedsak har vi i år stilt spørsmålet: Hvor stor andel av kommunens formålsbygg kategoriseres i tilstandsgrad 0 og 1? 78

79 Kommunens egenvurdering av teknisk tilstandsgrad formålsbygg våren 2017 Ikke tilgjengelig p.t. 79

80 7 Vedlegg 7.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Benchmark Kommunal medfinansiering (gjelder for 2014) Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime kom. barnehager 80

81 8 Figur- og tabelloversikt 8.1 Figurer Figur 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Figur 5 Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Figur 7 Sandnes. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 12 Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og Figur 19 Utvikling i folketall i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 21 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Sandnes. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 23 Sandnes Demografikostnader 1000 kr Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Sandnes kommune. Kr per innbygger Figur 25 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 26 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 27 Sandnes. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 28 Sandnes kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil Sandnes Figur 32 Produksjonsindeks barnehage Figur 33 Tjenesteprofil Sandnes Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil Sandnes Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste

82 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 40 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere under 67 år Figur 41 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere 67 år og eldre Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 43 Tjenesteprofil Sandnes Figur 44 Tjenesteprofil Sandnes Tabeller Tabell 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Sandnes. Kroner per innbygger Tabell 10 Sandnes. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer Tabell 11 Sandnes. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 16 Endring i produksjon barnevern 2015 til Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes

83 83

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter...5 1. Regnskapsanalyse...9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Oslo. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Oslo. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Foto forside: Max Ostrozhinskiy

Foto forside: Max Ostrozhinskiy Foto forside: Max Ostrozhinskiy 2 Innhold 1 Innledning... 5 2 Økonomiske hovedtrekk... 6 3 Regnskapsanalyse...1 3.1 Formål og datagrunnlag... 1 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 11 3.3 Utgifter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Kommunerapport ASSS-NETTVERKET Rapporteringsåret Drammen

Kommunerapport ASSS-NETTVERKET Rapporteringsåret Drammen Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Drammen 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2018

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2018 Dato: 4.3.2019 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2018 Kart kommuner med svar Svar fra 249 kommuner (inkludert Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 1. Innledning KS har samlet inn finansielle hovedtall for 2018 fra kommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer